blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         26th October 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>De siste måneders eksponering av
  32 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
  33 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
  34 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
  35 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
  36 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
  37 påvirke dem.</p>
  38
  39 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
  40 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
  41 forsåvidt også
  42 <a href=">http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
  43 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
  44 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
  45 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
  46 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
  47 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
  48 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
  49 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
  50 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
  51 på stortingets nettsider kan snappes opp av Svensk, britisk og USAs
  52 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
  53 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
  54 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
  55 interessant å besøke.  Stortingets bruk av Google Analytics gjør det
  56 dermed enkelt for utenlands etteretning å spore representantenes
  57 aktivitet og interesse.  Hvis noen av representantene bruker Google
  58 Mail eller noen andre tjenestene som krever innlogging, så vil det
  59 være enda enklere å finne ut nøyaktig hvilke personer som bruker
  60 hvilke nettlesere og dermed knytte informasjonen opp til
  61 enkeltpersoner på Stortinget.</p>
  62
  63 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
  64 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
  65 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
  66 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
  67 over.</p>
  68
  69       </div>
  70       <div class="tags">
  71
  72
  73         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
  74
  75
  76       </div>
  77     </div>
  78     <div class="padding"></div>
  79
  80     <div class="entry">
  81       <div class="title">
  82         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
  83       </div>
  84       <div class="date">
  85          8th September 2013
  86       </div>
  87       <div class="body">
  88         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
  89 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
  90 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
  91 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
  92 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
  93 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
  94 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
  95 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
  96 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
  97 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
  98 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
  99 allerede har innført slik total lagring av borgernes
 100 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
 101 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
 102 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
 103 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
 104 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
 105 Se mer på
 106 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
 107 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
 108
 109 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
 110 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
 111 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
 112 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
 113 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
 114 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
 115 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
 116 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
 117 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
 118 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
 119 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
 120 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
 121
 122 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
 123 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
 124 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
 125 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
 126 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
 127 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
 128 basert på informasjon fra mine venner i
 129 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
 130 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
 131 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
 132
 133 <style type="text/css">
 134 .for    {background-color:#F5A9A9;}
 135 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
 136 .ukjent { }
 137 </style>
 138
 139 <table>
 140 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 141
 142 <tr class="for"><td>1.</td>
 143 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
 144 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 145
 146 <tr class="mot"><td>2.</td>
 147 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
 148 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
 149
 150 <tr class="mot"><td>3.</td>
 151 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
 152 <td>Stemte mot DLD</td>
 153
 154 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
 155 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
 156 <td>Ikke til stede</td></tr>
 157
 158 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
 159 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
 160 <td>Ikke til stede</td></tr>
 161
 162 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
 163 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
 164 <td>Ikke til stede</td></tr>
 165
 166 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
 167 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
 168 <td>Ikke til stede</td></tr>
 169
 170 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
 171 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
 172 <td>Ikke til stede</td></tr>
 173
 174 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
 175 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
 176 <td>Ikke til stede</td></tr>
 177
 178 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
 179 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
 180 <td>Ikke til stede</td></tr>
 181
 182 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
 183 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
 184 <td>Ikke til stede</td></tr>
 185
 186 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
 187 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
 188 <td>Ikke til stede</td></tr>
 189
 190 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
 191 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
 192 <td>Ikke til stede</td></tr>
 193
 194 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
 195 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
 196 <td>Ikke til stede</td></tr>
 197
 198 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
 199 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
 200 <td>Ikke til stede</td></tr>
 201
 202 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
 203 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
 204 <td>Ikke til stede</td></tr>
 205
 206 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
 207 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
 208 <td>Ikke til stede</td></tr>
 209
 210 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
 211 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
 212 <td>Ikke til stede</td></tr>
 213
 214 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
 215 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
 216 <td>Ikke til stede</td></tr>
 217
 218 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
 219 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
 220 <td>Ikke til stede</td></tr>
 221
 222 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
 223 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
 224 <td>Ikke til stede</td></tr>
 225
 226 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
 227 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
 228 <td>Ikke til stede</td></tr>
 229
 230 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
 231 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
 232 <td>Ikke til stede</td></tr>
 233
 234 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
 235 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
 236 <td>Ikke til stede</td></tr>
 237
 238 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
 239 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
 240 <td>Ikke til stede</td></tr>
 241
 242 </table>
 243
 244 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
 245
 246 <table>
 247
 248 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 249
 250 <tr class="for"><td>1.</td>
 251 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
 252 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 253
 254 <tr class="for"><td>2.</td>
 255 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
 256 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 257
 258 <tr class="for"><td> 3.</td>
 259 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
 260 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 261
 262 <tr class="for"><td> 4.</td>
 263 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
 264 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 265
 266 <tr class="for"><td> 5.</td>
 267 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
 268 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 269
 270 <tr class="for"><td> 6.</td>
 271 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
 272 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 273
 274 <tr class="for"><td> 7.</td>
 275 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
 276 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 277
 278 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
 279 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
 280 <td>Ikke til stede</td></tr>
 281
 282 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
 283 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
 284 <td>Ikke til stede</td></tr>
 285
 286 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
 287 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
 288 <td>Ikke til stede</td></tr>
 289
 290 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
 291 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
 292 <td>Ikke til stede</td></tr>
 293
 294 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
 295 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
 296 <td>Ikke til stede</td></tr>
 297
 298 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
 299 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
 300 <td>Ikke til stede</td></tr>
 301
 302 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
 303 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
 304 <td>Ikke til stede</td></tr>
 305
 306 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
 307 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
 308 <td>Ikke til stede</td></tr>
 309
 310 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
 311 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
 312 <td>Ikke til stede</td></tr>
 313
 314 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
 315 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
 316 <td>Ikke til stede</td></tr>
 317
 318 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
 319 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
 320 <td>Ikke til stede</td></tr>
 321
 322 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
 323 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
 324 <td>Ikke til stede</td></tr>
 325
 326 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
 327 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
 328 <td>Ikke til stede</td></tr>
 329
 330 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
 331 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
 332 <td>Ikke til stede</td></tr>
 333
 334 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
 335 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
 336 <td>Ikke til stede</td></tr>
 337
 338 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
 339 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
 340 <td>Ikke til stede</td></tr>
 341
 342 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
 343 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
 344 <td>Ikke til stede</td></tr>
 345
 346 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
 347 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
 348 <td>Ikke til stede</td></tr>
 349
 350 </table>
 351
 352 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
 353 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
 354 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
 355 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
 356 hatt så langt.</p>
 357
 358
 359       </div>
 360       <div class="tags">
 361
 362
 363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 364
 365
 366       </div>
 367     </div>
 368     <div class="padding"></div>
 369
 370     <div class="entry">
 371       <div class="title">
 372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
 373       </div>
 374       <div class="date">
 375          3rd June 2013
 376       </div>
 377       <div class="body">
 378         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
 379 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
 380 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
 381 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
 382 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
 383 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
 384 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
 385 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
 386 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
 387 personer har signert.  Prosjektet
 388 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
 389 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
 390 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
 391 prosjektet
 392 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
 393 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
 394
 395 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
 396 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
 397
 398 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
 399 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
 400
 401 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
 402 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
 403 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
 404 tjent med å selv
 405 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
 406 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
 407
 408 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
 409 fått med meg:</p>
 410
 411 <ul>
 412
 413 <li>2013-05-29
 414   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 415   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 416
 417 <li>2013-05-23
 418   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 419   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 420
 421
 422 <li>2013-05-22
 423   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 424   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 425
 426
 427 <li>2013-05-15
 428   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 429   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 430
 431 </ul>
 432
 433
 434
 435       </div>
 436       <div class="tags">
 437
 438
 439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 440
 441
 442       </div>
 443     </div>
 444     <div class="padding"></div>
 445
 446     <div class="entry">
 447       <div class="title">
 448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
 449       </div>
 450       <div class="date">
 451         24th May 2013
 452       </div>
 453       <div class="body">
 454         <p>En ting
 455 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
 456 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
 457 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
 458 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
 459 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
 460 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
 461 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
 462 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
 463 om et intervju.</p>
 464
 465 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 466
 467 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
 468 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
 469 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
 470 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
 471 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
 472 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
 473 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
 474 av store systemer.</p>
 475
 476 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 477
 478 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
 479 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
 480 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
 481 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
 482 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
 483 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
 484 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
 485 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
 486 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
 487 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
 488 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
 489 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
 490 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
 491 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
 492 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
 493 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
 494 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
 495 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
 496 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
 497 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
 498 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
 499 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
 500 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
 501 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
 502 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
 503 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
 504 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
 505 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
 506 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
 507 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
 508
 509 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
 510 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
 511 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
 512 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
 513 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
 514
 515 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
 516 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
 517 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
 518 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
 519 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
 520 dette.</p>
 521
 522 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 523
 524 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
 525 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
 526 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
 527 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
 528 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
 529 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
 530 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
 531 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
 532 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
 533 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
 534
 535 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 536
 537 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
 538 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
 539 like stor grad som for eksempel
 540 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
 541 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
 542 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
 543 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
 544 Skolelinux-prosjektet.</p>
 545
 546 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 547
 548 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
 549 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
 550 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
 551 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
 552 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
 553 scripts.</p>
 554
 555 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 556 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 557
 558 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
 559 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
 560 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
 561 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
 562 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
 563 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
 564 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
 565 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
 566 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
 567 betraktelig.</p>
 568
 569       </div>
 570       <div class="tags">
 571
 572
 573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 574
 575
 576       </div>
 577     </div>
 578     <div class="padding"></div>
 579
 580     <div class="entry">
 581       <div class="title">
 582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
 583       </div>
 584       <div class="date">
 585         10th May 2013
 586       </div>
 587       <div class="body">
 588         <p>I fjor sommer ble jeg
 589 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
 590 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
 591 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
 592 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
 593 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
 594 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
 595 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
 596 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
 597 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
 598 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
 599 der jeg fant notatet som
 600 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
 601 2013/1023</a>.</p>
 602
 603 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
 604 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
 605 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
 606 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
 607 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
 608
 609       </div>
 610       <div class="tags">
 611
 612
 613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 614
 615
 616       </div>
 617     </div>
 618     <div class="padding"></div>
 619
 620     <div class="entry">
 621       <div class="title">
 622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 623       </div>
 624       <div class="date">
 625          1st May 2013
 626       </div>
 627       <div class="body">
 628         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 629 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 630 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 631 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 632 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 633
 634 <blockquote>
 635
 636 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 637
 638 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 639
 640 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 641
 642 <p><em>Idéen</em>
 643
 644 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 645 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 646 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 647 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 648
 649 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 650 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 651 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 652 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 653 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
 654 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
 655 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
 656 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 657 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 658 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 659 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 660 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 661 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 662 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 663
 664 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 665 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 666 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 667
 668 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 669
 670 <ul>
 671 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 672 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 673 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 674 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 675 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 676 </ul>
 677
 678 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 679
 680 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 681 av tannlege.</p>
 682
 683 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 684 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 685
 686 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 687 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 688 kriterium.</p>
 689
 690 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 691 brukere</em></p>
 692
 693 <ul>
 694 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 695 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 696 </ul>
 697
 698 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 699
 700 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 701 samfunnsutfordringer</em></p>
 702
 703 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 704
 705 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 706
 707 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 708 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 709 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 710 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 711 hjemme eller jobb.</p>
 712
 713 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 714
 715 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 716
 717 <ul>
 718
 719 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 720 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 721 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 722
 723 <li>Kartdata,
 724 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 725 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 726
 727 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 728 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 729 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 730
 731 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 732 (data om statens satser for biltransport)</li>
 733
 734 <li>Kollektivtrafikkkart,
 735 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 736
 737 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 738 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 739
 740 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 741 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 742 </ul>
 743
 744 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 745
 746 <ul>
 747 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 748 </ul>
 749
 750 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 751 <ul>
 752 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 753 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 754 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 755 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 756 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 757 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 758 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 759 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 760 </ul>
 761
 762 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 763 <ul>
 764 <li>Arbeid og velferd</li>
 765 <li>Forbruker</li>
 766 <li>Økonomi</li>
 767 </ul>
 768
 769 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 770
 771 <p>Hele landet</p>
 772
 773 </blockquote>
 774
 775 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 776 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 777 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 778 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 779 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 780 hjemmebanen.</p>
 781
 782       </div>
 783       <div class="tags">
 784
 785
 786         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 787
 788
 789       </div>
 790     </div>
 791     <div class="padding"></div>
 792
 793     <div class="entry">
 794       <div class="title">
 795         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
 796       </div>
 797       <div class="date">
 798         22nd April 2013
 799       </div>
 800       <div class="body">
 801         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
 802 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
 803 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
 804 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
 805 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
 806 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
 807 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
 808 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
 809 følgende formulering fra finansministeren:</p>
 810
 811 <p><blockquote>
 812 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
 813 at transaksjonene er anonyme.»
 814 </blockquote></p>
 815
 816 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
 817 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
 818 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
 819 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
 820 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
 821 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
 822 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
 823 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
 824
 825 <p><blockquote>
 826 «At [bitcoin] i utgangspunktet
 827 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
 828 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
 829 </blockquote></p>
 830
 831 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
 832 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
 833 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
 834 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
 835 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
 836 adressen
 837 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
 838 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
 839 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
 840 lyset.</p>
 841
 842 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
 843 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
 844 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
 845 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
 846 planer om en slik minibank (fra
 847 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
 848 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
 849
 850 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 851 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
 852 adresse
 853 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 854
 855       </div>
 856       <div class="tags">
 857
 858
 859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 860
 861
 862       </div>
 863     </div>
 864     <div class="padding"></div>
 865
 866     <div class="entry">
 867       <div class="title">
 868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
 869       </div>
 870       <div class="date">
 871          9th April 2013
 872       </div>
 873       <div class="body">
 874         <p>For cirka en måned siden
 875 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
 876 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
 877 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
 878 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
 879 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
 880 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
 881
 882 <ul>
 883
 884 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 885
 886 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 887
 888 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
 889
 890 </ul>
 891
 892 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
 893 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
 894 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
 895 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
 896 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
 897 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
 898 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
 899
 900 <ul>
 901
 902 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 903
 904 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 905
 906 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
 907
 908 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
 909
 910 </ul>
 911
 912 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
 913 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
 914 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
 915 fra katalogen.</p>
 916
 917       </div>
 918       <div class="tags">
 919
 920
 921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 922
 923
 924       </div>
 925     </div>
 926     <div class="padding"></div>
 927
 928     <div class="entry">
 929       <div class="title">
 930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
 931       </div>
 932       <div class="date">
 933          7th April 2013
 934       </div>
 935       <div class="body">
 936         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
 937 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
 938 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
 939 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
 940 eksempel at
 941 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
 942 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
 943 jeg å lese
 944 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
 945 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
 946 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
 947
 948 <p><blockquote>
 949 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
 950 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
 951 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
 952 </blockquote></p>
 953
 954 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
 955 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
 956 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
 957 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
 958 dermed ikke ser øya. :)</p>
 959
 960 <p>I følge
 961 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
 962 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
 963 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
 964 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
 965 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
 966
 967 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
 968 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
 969 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
 970 Creative Commons-lisens.</p>
 971
 972       </div>
 973       <div class="tags">
 974
 975
 976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 977
 978
 979       </div>
 980     </div>
 981     <div class="padding"></div>
 982
 983     <div class="entry">
 984       <div class="title">
 985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
 986       </div>
 987       <div class="date">
 988         27th March 2013
 989       </div>
 990       <div class="body">
 991         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
 992 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
 993 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
 994 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
 995
 996 <p><blockquote>
 997
 998 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
 999
1000 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1001 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
1002
1003 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1004 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1005 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1006 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1007 samme år.</p>
1008
1009 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1010 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
1011 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1012 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
1013
1014 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
1015 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1016 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1017 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1018 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1019 liker..."</p>
1020
1021 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1022 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1023 tankekors.</p>
1024
1025 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1026 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1027 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
1028
1029 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1030 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1031 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1032 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1033 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1034 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1035 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1036 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1037 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1038 lovlig vis.</p>
1039
1040 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1041 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1042 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1043 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1044 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1045 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1046 til dette.</p>
1047
1048 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1049 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1050 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1051 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1052 individets frihet og integritet.</p>
1053
1054 <p>Du finner novellen her:
1055 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
1056
1057 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1058 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1059 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1060 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
1061
1062 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
1063
1064 <p>Thomas Gramstad
1065 <br>thomas@efn.no
1066 <br>4817 6875</p>
1067
1068 <hr>
1069
1070 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1071 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1072 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1073 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1074 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
1075
1076 </blockquote></p>
1077
1078 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1079 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1080 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1081 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1082 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1083 kommersiell bruk.</p>
1084
1085       </div>
1086       <div class="tags">
1087
1088
1089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1090
1091
1092       </div>
1093     </div>
1094     <div class="padding"></div>
1095
1096     <div class="entry">
1097       <div class="title">
1098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1099       </div>
1100       <div class="date">
1101         18th March 2013
1102       </div>
1103       <div class="body">
1104         <p>I
1105 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1106 høring</a> om
1107 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1108 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1109 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1110 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1111 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1112 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1113 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1114 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1115 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1116 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1117 dokument
1118 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1119 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1120 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1121
1122 <p><blockquote>
1123 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1124 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1125 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1126 </blockquote></p>
1127
1128 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1129 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1130 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1131 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1132 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1133 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1134 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1135 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1136 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1137 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1138 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1139 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1140 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1141 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1142 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1143 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1144 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1145
1146 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1147 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1148 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1149 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1150 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1151
1152 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1153 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1154 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1155 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1156 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1157 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1158 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1159 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1160 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1161 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1162 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1163
1164       </div>
1165       <div class="tags">
1166
1167
1168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1169
1170
1171       </div>
1172     </div>
1173     <div class="padding"></div>
1174
1175     <div class="entry">
1176       <div class="title">
1177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1178       </div>
1179       <div class="date">
1180         13th March 2013
1181       </div>
1182       <div class="body">
1183         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1184 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1185 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1186 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1187 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1188 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1189 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1190 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1191 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1192 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1193 med Erik</a>.</p>
1194
1195 <p><blockquote>
1196 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1197
1198 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1199 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1200 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1201 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1202 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1203 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1204 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1205 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1206 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1207
1208 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1209 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1210 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1211 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1212 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1213 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1214 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1215 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1216 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1217 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1218 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1219 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1220 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1221 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1222 avviklingen av deres innslag.</p>
1223
1224 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1225 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1226 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1227 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1228 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1229 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1230 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1231 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1232 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1233 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1234 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1235 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1236 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1237 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1238 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1239 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1240 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1241 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1242 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1243
1244 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1245 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1246 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1247 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1248
1249 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1250 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1251 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1252 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1253
1254 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1255 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1256 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1257 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1258 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1259 og
1260 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1261 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1262 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1263
1264 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1265 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1266 dagsaktuelt innhold.</p>
1267
1268 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1269 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1270 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1271 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1272 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1273 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1274 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1275
1276 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1277 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1278 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1279 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1280 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1281 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1282 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1283 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1284 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1285 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1286 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1287 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1288
1289 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1290 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1291 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1292 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1293
1294 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1295 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1296 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1297
1298 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1299 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1300 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1301 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1302 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1303 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1304 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1305
1306 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1307 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1308 utviklere er i kopifeltet).</p>
1309
1310 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1311 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1312 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1313 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1314 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1315 søknad/spons innen det.</p>
1316
1317 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1318 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1319 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1320
1321 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1322
1323 <p>Med vennlig hilsen
1324 <br>Styret i Frikanalen</p>
1325 </blockquote></p>
1326
1327 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1328 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1329 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1330 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1331 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1332 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1333 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1334 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1335
1336 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1337 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1338 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1339 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1340
1341       </div>
1342       <div class="tags">
1343
1344
1345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1346
1347
1348       </div>
1349     </div>
1350     <div class="padding"></div>
1351
1352     <div class="entry">
1353       <div class="title">
1354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
1355       </div>
1356       <div class="date">
1357         10th March 2013
1358       </div>
1359       <div class="body">
1360         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
1361 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1362 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
1363 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
1364 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
1365 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
1366 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
1367
1368 <ul>
1369
1370   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
1371     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
1372
1373   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
1374     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
1375     (2012-03-12)</li>
1376
1377 </ul>
1378
1379 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
1380 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
1381 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
1382 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
1383 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
1384 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
1385 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
1386 over mange år i Norge.  </p>
1387
1388       </div>
1389       <div class="tags">
1390
1391
1392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1393
1394
1395       </div>
1396     </div>
1397     <div class="padding"></div>
1398
1399     <div class="entry">
1400       <div class="title">
1401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
1402       </div>
1403       <div class="date">
1404         22nd February 2013
1405       </div>
1406       <div class="body">
1407         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
1408 samlet et nytt intervju med en av folkene i
1409 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
1410 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
1411 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
1412
1413 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1414
1415 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
1416 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
1417 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
1418 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
1419 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
1420 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
1421 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
1422 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
1423 har eg hatt i forbindelse med drifting av
1424 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
1425 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
1426 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
1427 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
1428
1429 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1430
1431 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
1432 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
1433 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
1434 interesse for prosjektet.</p>
1435
1436 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1437
1438 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
1439 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
1440 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
1441 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
1442 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
1443 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
1444 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
1445 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
1446
1447 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1448
1449 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
1450 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
1451 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
1452 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
1453 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
1454 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
1455 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
1456
1457 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1458
1459 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
1460 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
1461 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
1462
1463 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1464 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1465
1466 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
1467 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
1468 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
1469 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
1470 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
1471 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
1472 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
1473 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
1474 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
1475 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
1476 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
1477 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
1478 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
1479 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
1480 mot desse fagsystema.</p>
1481
1482 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
1483 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
1484 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
1485
1486       </div>
1487       <div class="tags">
1488
1489
1490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1491
1492
1493       </div>
1494     </div>
1495     <div class="padding"></div>
1496
1497     <div class="entry">
1498       <div class="title">
1499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1500       </div>
1501       <div class="date">
1502         11th February 2013
1503       </div>
1504       <div class="body">
1505         <p>For et halvt år siden
1506 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1507 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1508 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1509 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1510 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1511 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1512 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1513 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1514
1515 <p><table border="1">
1516 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1517 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1518 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1519 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1520 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1521 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1522 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1523 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1524 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1525 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1526 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1527 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1528 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1529 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1530 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1531 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1532 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1533 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1534 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1535 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1536 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1537 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1538 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1539 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1540 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1541 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1542 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1543 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1544 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1545 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1546 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1547 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1548 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1549 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1550 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1551 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1552 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1553 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1554 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1555 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1556 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1557 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1558 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1559 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1560 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1561 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1562 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1563 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1564 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1565 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1566 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1567 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1568 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1569 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1570 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1571 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1572 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1573 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1574 </table></p>
1575
1576 <p>Her er tilsvarende
1577 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1578 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1579
1580 <table border="1">
1581 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1582 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1583 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1584 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1585 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1586 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1587 </table></p>
1588
1589 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1590 lenken for oppdaterte tall.</p>
1591
1592       </div>
1593       <div class="tags">
1594
1595
1596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1597
1598
1599       </div>
1600     </div>
1601     <div class="padding"></div>
1602
1603     <div class="entry">
1604       <div class="title">
1605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
1606       </div>
1607       <div class="date">
1608          9th February 2013
1609       </div>
1610       <div class="body">
1611         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
1612 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
1613 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
1614 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
1615 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
1616
1617 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
1618 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
1619 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
1620 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
1621 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
1622 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
1623 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
1624 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
1625
1626 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1627 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1628 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1629 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1630 Personvern</a>.</p>
1631
1632       </div>
1633       <div class="tags">
1634
1635
1636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1637
1638
1639       </div>
1640     </div>
1641     <div class="padding"></div>
1642
1643     <div class="entry">
1644       <div class="title">
1645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
1646       </div>
1647       <div class="date">
1648          4th February 2013
1649       </div>
1650       <div class="body">
1651         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
1652 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
1653 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
1654 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
1655 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
1656 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
1657 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
1658 befolkningen.</p>
1659
1660 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
1661 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
1662 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
1663 og
1664 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
1665 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
1666 stoppe loven ble
1667 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
1668 2012-12-06</a> (se også
1669 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
1670 Ord</a>).</p>
1671
1672 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
1673 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
1674 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
1675 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
1676 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
1677 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
1678 tredje votering.</p>
1679
1680 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1681 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1682 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1683 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1684 Personvern</a>.</p>
1685
1686 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
1687 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
1688 voteringsdata for 2010-2011.</p>
1689
1690       </div>
1691       <div class="tags">
1692
1693
1694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1695
1696
1697       </div>
1698     </div>
1699     <div class="padding"></div>
1700
1701     <div class="entry">
1702       <div class="title">
1703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
1704       </div>
1705       <div class="date">
1706          1st January 2013
1707       </div>
1708       <div class="body">
1709         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
1710 siste måneden.</p>
1711
1712 <ul>
1713
1714 <li>2012-12-07
1715   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
1716   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
1717   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
1718   Norge de siste månedene.</li>
1719
1720 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
1721   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
1722   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
1723   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
1724   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
1725   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
1726   håper protestene brer om seg.
1727
1728   <ul>
1729
1730   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
1731     blottlegger helseopplysninger</a></li>
1732
1733   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
1734     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
1735
1736   <li>2012-12-07
1737     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
1738     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
1739     holdningen til de som lager BankID.</li>
1740
1741   <li>2012-12-08
1742     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
1743       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
1744
1745   </ul>
1746
1747 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
1748
1749 <li>2012-12-11
1750   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
1751
1752 <li>2012-12-21
1753   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
1754   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
1755   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
1756
1757 <li>2012-05-03
1758   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
1759   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
1760   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
1761   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
1762   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
1763
1764 <li>2012-12-14
1765   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
1766   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
1767
1768 <li>2012-12-18
1769   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
1770   krise av gangen, takk!</a>
1771
1772
1773 <li>2012-12-17
1774   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
1775   Et mangehodet monster</a></li>
1776
1777 <li>2011-01-12
1778   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
1779   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
1780   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
1781
1782
1783 <li>2012-12-19
1784   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
1785   er barnefamilier fattige?</a></li>
1786
1787 <li>2012-12-25
1788   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
1789   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
1790   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
1791
1792 <li>2009-05-04
1793   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
1794   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
1795   Olav Torvund.</li>
1796
1797 </ul>
1798
1799 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
1800
1801       </div>
1802       <div class="tags">
1803
1804
1805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1806
1807
1808       </div>
1809     </div>
1810     <div class="padding"></div>
1811
1812     <div class="entry">
1813       <div class="title">
1814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
1815       </div>
1816       <div class="date">
1817         19th December 2012
1818       </div>
1819       <div class="body">
1820         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
1821 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
1822 er referert på følgende:</p>
1823
1824 <blockquote>
1825 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
1826 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
1827 </blockquote>
1828
1829 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
1830 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
1831 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
1832 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
1833 til Piratpartiet</a>:</p>
1834
1835 <blockquote>
1836 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
1837
1838 <table border="1">
1839 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
1840 programvarepatenter</td></tr>
1841
1842 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
1843 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
1844 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
1845 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
1846 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
1847 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
1848 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
1849 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
1850 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
1851 </table>
1852 </blockquote>
1853
1854 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
1855 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
1856 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
1857 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
1858 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
1859 skriver han følgende:</p>
1860
1861 <blockquote>
1862 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1863 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1864 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
1865 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
1866 </blockquote>
1867
1868 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
1869 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
1870 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
1871 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
1872 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
1873 partiet stiller til valg.</p>
1874
1875 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
1876 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
1877 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
1878 med å
1879 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
1880 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
1881 korrekturlesing.</p>
1882
1883 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
1884 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
1885 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
1886 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
1887
1888 <blockquote>
1889 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1890 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1891 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
1892 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
1893 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
1894 imot enhver reform.
1895 </blockquote>
1896
1897 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
1898 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
1899 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
1900 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
1901 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
1902 misforståelse.</p>
1903
1904       </div>
1905       <div class="tags">
1906
1907
1908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1909
1910
1911       </div>
1912     </div>
1913     <div class="padding"></div>
1914
1915     <div class="entry">
1916       <div class="title">
1917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
1918       </div>
1919       <div class="date">
1920         11th December 2012
1921       </div>
1922       <div class="body">
1923         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1924 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
1925 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
1926 (av 429 kommuner).  Siden
1927 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
1928 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
1929 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1930 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1931 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1932 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1933 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1934 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1935 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
1936 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
1937 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1938 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1939 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1940
1941 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1942 brukere av FiksGataMi?  Se
1943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1944 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1945
1946 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
1947 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1948
1949       </div>
1950       <div class="tags">
1951
1952
1953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1954
1955
1956       </div>
1957     </div>
1958     <div class="padding"></div>
1959
1960     <div class="entry">
1961       <div class="title">
1962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
1963       </div>
1964       <div class="date">
1965         28th November 2012
1966       </div>
1967       <div class="body">
1968         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
1969 jeg har hatt glede av å lese.</p>
1970
1971 <p><ul>
1972
1973 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
1974 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
1975 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
1976 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
1977
1978 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
1979 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
1980 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
1981 "ekte navn" for å delta.</li>
1982
1983 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
1984 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
1985 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
1986 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
1987
1988 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
1989 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
1990 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
1991 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
1992
1993 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
1994 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
1995 har spart på sin overgang til Linux.</li>
1996
1997 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
1998 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
1999 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2000 kvalitet.</li>
2001
2002 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
2003 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
2004 selvforsynt koloni på Mars.</li>
2005
2006 </ul></p>
2007
2008       </div>
2009       <div class="tags">
2010
2011
2012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2013
2014
2015       </div>
2016     </div>
2017     <div class="padding"></div>
2018
2019     <div class="entry">
2020       <div class="title">
2021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
2022       </div>
2023       <div class="date">
2024         27th November 2012
2025       </div>
2026       <div class="body">
2027         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2028 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
2029 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
2030 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2031 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2032 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2033 artikkelen at</p>
2034
2035 <blockquote>
2036 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2037 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2038 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2039 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2040 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2041 </blockquote>
2042
2043 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2044 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
2045 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2046 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2047 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
2048 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2049 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2050 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2051 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2052 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2053 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2054 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
2055 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2056 (noe de kanskje angret på
2057 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
2058 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
2059 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2060 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2061 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
2062 mediehus nå for tiden.</p>
2063
2064 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2065 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2066 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2067 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
2068
2069 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2070 problemstillingen i sin bok
2071 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
2072 kildevern</a> som ble lansert i år og
2073 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
2074 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
2075 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
2076 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2077 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2078 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2079 mange år nå.</p>
2080
2081       </div>
2082       <div class="tags">
2083
2084
2085         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2086
2087
2088       </div>
2089     </div>
2090     <div class="padding"></div>
2091
2092     <div class="entry">
2093       <div class="title">
2094         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
2095       </div>
2096       <div class="date">
2097         21st November 2012
2098       </div>
2099       <div class="body">
2100         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2101 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
2102 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
2103 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
2104 beskjed om at min henvendelse har fått
2105 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
2106 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2107 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
2108
2109 <blockquote>
2110 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
2111 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
2112 <br>To: Petter Reinholdtsen
2113 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
2114
2115 <p>Hei Petter,</p>
2116
2117 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2118 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2119 reservere seg på denne måten.</p>
2120
2121 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2122 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2123 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2124 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2125 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2126 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
2127
2128 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2129 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2130 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2131 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2132 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2133 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
2134 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2135 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
2136
2137 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
2138 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2139 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2140 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
2141 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2142 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2143 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2144 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2145 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
2146
2147 <p>Mvh
2148 <br>Stig Hornnes
2149 <br>Rådgiver - FAD</p>
2150 </blockquote>
2151
2152 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2153 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
2154 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2155 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2156 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2157 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2158 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
2159 steg.</p>
2160
2161 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
2162 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2163 nøkkel-kryptering, eller
2164 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
2165 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
2166 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
2167 matematikk.org</a>:</p>
2168
2169 <blockquote>
2170 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2171 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2172 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2173 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2174 </blockquote>
2175
2176 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2177 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
2178 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2179 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2180 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
2181 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2182 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2183 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2184 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2185 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
2186
2187       </div>
2188       <div class="tags">
2189
2190
2191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2192
2193
2194       </div>
2195     </div>
2196     <div class="padding"></div>
2197
2198     <div class="entry">
2199       <div class="title">
2200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
2201       </div>
2202       <div class="date">
2203         16th November 2012
2204       </div>
2205       <div class="body">
2206         <p>Onsdag i denne uka annonserte
2207 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
2208 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2209 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2210 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
2211 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
2212 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2213 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
2214 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
2215
2216 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
2217 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
2218 banker som ikke krever BankID, se
2219 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
2220 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
2221 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
2222 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
2223 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
2224 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
2225 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
2226 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
2227 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
2228 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
2229
2230 <p>Når en i tillegg fra
2231 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
2232 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
2233 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
2234 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
2235 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
2236 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
2237 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
2238 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
2239
2240 <p><blockquote>
2241 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
2242 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2243 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
2244 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
2245
2246 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
2247 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
2248 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
2249 pressemelding[2].</p>
2250
2251 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
2252 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
2253
2254 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
2255 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
2256 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
2257 innlogging med BankID.</p>
2258
2259 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
2260 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
2261 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
2262 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
2263 informasjon om meg.</p>
2264
2265 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2266 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
2267 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
2268 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
2269 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
2270 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
2271
2272 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
2273
2274 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
2275 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
2276 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
2277 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
2278 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
2279
2280 <p>--
2281 <br>Vennlig hilsen
2282 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2283 </blockquote>
2284
2285 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
2286 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
2287
2288 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
2289 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
2290 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
2291 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
2292 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
2293
2294       </div>
2295       <div class="tags">
2296
2297
2298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2299
2300
2301       </div>
2302     </div>
2303     <div class="padding"></div>
2304
2305     <div class="entry">
2306       <div class="title">
2307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
2308       </div>
2309       <div class="date">
2310         11th November 2012
2311       </div>
2312       <div class="body">
2313         <p>Leste nettopp
2314 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
2315 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
2316 fingeravtrykksløsningen de lager:
2317
2318 <blockquote>
2319 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
2320 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
2321 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
2322 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
2323 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
2324 sveiper en innrullert finger over sensoren.
2325 </blockquote>
2326
2327 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
2328 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
2329 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
2330 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
2331 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
2332 som har testet, f.eks.
2333 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
2334 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
2335 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
2336 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
2337 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
2338 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
2339 Arabiske Emirater</a> av at
2340 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
2341 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
2342 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
2343 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
2344 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
2345 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
2346
2347 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2348 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2349 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
2350
2351       </div>
2352       <div class="tags">
2353
2354
2355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2356
2357
2358       </div>
2359     </div>
2360     <div class="padding"></div>
2361
2362     <div class="entry">
2363       <div class="title">
2364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2365       </div>
2366       <div class="date">
2367          5th November 2012
2368       </div>
2369       <div class="body">
2370         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2371
2372 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2373 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2374 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2375 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2376 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2377 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2378 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2379 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2380 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2381 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2382 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2383 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2384 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2385 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2386 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2387
2388 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2389 brukere av FiksGataMi?  Se
2390 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2391 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2392
2393 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2394 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2395
2396       </div>
2397       <div class="tags">
2398
2399
2400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2401
2402
2403       </div>
2404     </div>
2405     <div class="padding"></div>
2406
2407     <div class="entry">
2408       <div class="title">
2409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2410       </div>
2411       <div class="date">
2412          2nd November 2012
2413       </div>
2414       <div class="body">
2415         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2416 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2417 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2418 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2419 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2420 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2421 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2422 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2423 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2424 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2425 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2426 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2427 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2428 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2429 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2430 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2431 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2432 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2433 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2434 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2435 kanalens begrensede midler.</p>
2436
2437 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2438 til Frikanalen.  Mens det i
2439 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2440 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2441
2442 <blockquote>
2443
2444 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2445 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2446 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2447 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2448 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2449 i forbindelse med valg.
2450
2451 </blockquote>
2452
2453 <p>Så har kulturdepartementet
2454 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2455 all støtte for 2013</a>:</p>
2456
2457 <blockquote>
2458
2459 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2460 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2461
2462 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2463 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2464 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2465 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2466
2467 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2468 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2469 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2470 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2471
2472 </blockquote>
2473
2474 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2475 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2476 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2477 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2478
2479 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2480 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2481 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2482 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2483 annet om «åpne kanaler»:</p>
2484
2485 <blockquote>
2486
2487 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2488 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2489 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2490 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2491 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2492 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2493 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2494 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2495 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2496 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2497 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2498 </blockquote>
2499
2500 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2501 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2502 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2503 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2504 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2505 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2506
2507       </div>
2508       <div class="tags">
2509
2510
2511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2512
2513
2514       </div>
2515     </div>
2516     <div class="padding"></div>
2517
2518     <div class="entry">
2519       <div class="title">
2520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2521       </div>
2522       <div class="date">
2523         17th October 2012
2524       </div>
2525       <div class="body">
2526         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2527
2528 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2529 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
2530 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2531 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
2532 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
2533 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
2534 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
2535 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
2536 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
2537 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
2538 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
2539 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
2540 liste og kart er tilgjengelig fra
2541 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2542 wiki</a>.
2543
2544 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
2545 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2546
2547       </div>
2548       <div class="tags">
2549
2550
2551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2552
2553
2554       </div>
2555     </div>
2556     <div class="padding"></div>
2557
2558     <div class="entry">
2559       <div class="title">
2560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
2561       </div>
2562       <div class="date">
2563         17th October 2012
2564       </div>
2565       <div class="body">
2566         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
2567 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
2568 avsnitt nummer to i
2569 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
2570 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
2571 Avsnittet lyder slik:
2572
2573 <blockquote>
2574
2575 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
2576 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
2577 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
2578 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
2579 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
2580 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
2581 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
2582 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
2583 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
2584 skal håndteres og vil avgjøres.»
2585
2586 </blockquote>
2587
2588 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
2589 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
2590 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
2591 Norge).</p>
2592
2593 <blockquote>
2594 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
2595 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
2596 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
2597 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
2598 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
2599 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
2600 </blockquote>
2601
2602 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
2603 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
2604 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
2605 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
2606 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
2607 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
2608 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
2609 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
2610 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
2611 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
2612 sine kunder.</p>
2613
2614 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
2615 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
2616 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
2617 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
2618 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
2619 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
2620 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
2621 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
2622 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
2623 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
2624 dette.</p>
2625
2626       </div>
2627       <div class="tags">
2628
2629
2630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2631
2632
2633       </div>
2634     </div>
2635     <div class="padding"></div>
2636
2637     <div class="entry">
2638       <div class="title">
2639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
2640       </div>
2641       <div class="date">
2642         16th October 2012
2643       </div>
2644       <div class="body">
2645         <p>NRKs program
2646 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
2647 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
2648 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
2649 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
2650 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
2651 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
2652 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
2653
2654 <ul>
2655
2656 <li>
2657 2012-10-25
2658 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
2659
2660 <li>2012-10-18
2661 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
2662
2663 <li>2012-10-16
2664 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
2665 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
2666
2667 <li>2012-10-15
2668 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
2669 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
2670
2671 <li>2012-10-14
2672 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
2673
2674 <li>2012-10-12
2675 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
2676 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
2677
2678 <li>2012-10-12
2679 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
2680 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
2681
2682 <li>2012-10-12
2683 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
2684 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
2685
2686 <li>2012-10-12
2687 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
2688 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
2689 skepsis.no blogg</li>
2690
2691 <li>2012-10-12
2692 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
2693
2694 <li>2012-10-09
2695 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
2696 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
2697
2698 <li>2012-10-09
2699 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
2700 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
2701
2702 <li>2012-10-06
2703 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
2704 NRK-program</a> - rb.no</li>
2705
2706 <li>2012-10-05
2707 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
2708 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
2709
2710 <li>2012-10-05
2711 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
2712 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
2713
2714 <li>2012-10-04
2715 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
2716 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
2717
2718 <li>2012-10-04
2719 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
2720 harselas</a> - aftenposten.no</li>
2721
2722 <li>2012-10-03
2723 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
2724 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
2725
2726 <li>2012-10-01
2727 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
2728 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
2729
2730 <li>2012-09-29
2731 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
2732 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
2733
2734 <li>2012-09-27
2735 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
2736
2737 <li>2012-09-27
2738 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
2739 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
2740
2741 <li>2012-09-27
2742 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
2743 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
2744
2745 <li>2012-09-26
2746 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
2747 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
2748
2749 <li>2012-09-24
2750 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
2751 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
2752
2753 <li>2012-09-24
2754 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
2755 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
2756
2757 <li>2012-09-24
2758 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
2759 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
2760
2761 <li>2012-09-22
2762 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2763 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
2764
2765 <li>2012-09-22
2766 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
2767 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
2768
2769 <li>2012-09-21
2770 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
2771
2772 <li>2012-09-17
2773 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
2774 som ironi</a> - nrk.no</li>
2775
2776 <li>2012-09-11
2777 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
2778 på helse</a> - dagbladet.no</li>
2779
2780 <li>2012-09-06
2781 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
2782
2783 <li>2012-09-03
2784 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
2785 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
2786
2787 </ul>
2788
2789 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
2790 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
2791 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
2792
2793 <p>Jeg er en stor takk skylding til
2794 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
2795 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
2796 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
2797
2798 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
2799 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
2800 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
2801
2802 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
2803 etter 2012-10-16.</p>
2804
2805       </div>
2806       <div class="tags">
2807
2808
2809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2810
2811
2812       </div>
2813     </div>
2814     <div class="padding"></div>
2815
2816     <div class="entry">
2817       <div class="title">
2818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
2819       </div>
2820       <div class="date">
2821         15th October 2012
2822       </div>
2823       <div class="body">
2824         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
2825 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
2826 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
2827 til advokater</a>" forteller at</p>
2828
2829 <p><blockquote>
2830 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
2831 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
2832 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
2833 </blockquote></p>
2834
2835 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
2836 opplever dette?  I følge NRK måtte
2837 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
2838 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
2839 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
2840 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
2841 fortelle.</p>
2842
2843       </div>
2844       <div class="tags">
2845
2846
2847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2848
2849
2850       </div>
2851     </div>
2852     <div class="padding"></div>
2853
2854     <div class="entry">
2855       <div class="title">
2856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
2857       </div>
2858       <div class="date">
2859         14th October 2012
2860       </div>
2861       <div class="body">
2862         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
2863 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
2864 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
2865 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
2866 referert i blant annet
2867 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
2868 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
2869 valgkampstøtte.</p>
2870
2871 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
2872 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
2873 hos
2874 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
2875 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
2876 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
2877 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
2878 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
2879 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
2880 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
2881 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
2882 forslaget selv...</p>
2883
2884 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
2885 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
2886 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
2887 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
2888 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
2889 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
2890 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
2891 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
2892 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
2893 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
2894 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
2895 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
2896 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
2897 systemet.</p>
2898
2899 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
2900 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
2901 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
2902 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
2903 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
2904 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
2905 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
2906 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
2907 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
2908 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
2909 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
2910 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
2911 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
2912 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
2913 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
2914 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
2915 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
2916
2917 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
2918 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
2919 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
2920 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
2921 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
2922
2923 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
2924 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
2925
2926       </div>
2927       <div class="tags">
2928
2929
2930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2931
2932
2933       </div>
2934     </div>
2935     <div class="padding"></div>
2936
2937     <div class="entry">
2938       <div class="title">
2939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
2940       </div>
2941       <div class="date">
2942         14th October 2012
2943       </div>
2944       <div class="body">
2945         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
2946 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
2947 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
2948 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
2949 leserinnlegg på nett.</p>
2950
2951 <blockquote>
2952 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
2953 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
2954
2955 <p>Ærede redaktør</p>
2956
2957 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
2958 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
2959 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
2960 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
2961 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
2962 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
2963 billigere skolehverdag.</p>
2964
2965 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
2966 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
2967 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
2968 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
2969 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
2970 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
2971 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
2972 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
2973 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
2974
2975 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
2976 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
2977 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
2978 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
2979 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
2980 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
2981 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
2982 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
2983
2984 <p>Vennlig hilsen
2985 <br>Petter Reinholdtsen
2986 <br>Fri programvareutvikler</p>
2987
2988 <p>Referanser:</p>
2989
2990 <ul>
2991
2992 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
2993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
2994
2995 </ul>
2996
2997 </blockquote>
2998
2999 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3000 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
3001
3002       </div>
3003       <div class="tags">
3004
3005
3006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3007
3008
3009       </div>
3010     </div>
3011     <div class="padding"></div>
3012
3013     <div class="entry">
3014       <div class="title">
3015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
3016       </div>
3017       <div class="date">
3018         13th October 2012
3019       </div>
3020       <div class="body">
3021         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
3022 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
3023 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3024 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3025 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
3026 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
3027
3028 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3029 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
3030 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
3031 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
3032 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
3033 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
3034 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
3035 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
3036
3037 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3038 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
3039
3040 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3041 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
3042 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3043 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
3044 krav!</p>
3045
3046       </div>
3047       <div class="tags">
3048
3049
3050         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3051
3052
3053       </div>
3054     </div>
3055     <div class="padding"></div>
3056
3057     <div class="entry">
3058       <div class="title">
3059         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
3060       </div>
3061       <div class="date">
3062         11th October 2012
3063       </div>
3064       <div class="body">
3065         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3066 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3067 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3068 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
3069 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
3070 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3071 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3072 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
3073 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
3074 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
3075 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3076 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3077 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
3078
3079 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
3080 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3081 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3082 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3083 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
3084 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3085 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
3086
3087 <p><blockquote>
3088 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
3089 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3090 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3091 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
3092 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3093
3094 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3095 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
3096 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3097 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3098 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
3099 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3100 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3101 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3102 kontanter måtte godtas.</p>
3103
3104 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
3105 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3106 kontanter.  Se
3107 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
3108 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
3109
3110 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3111 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
3112 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3113 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3114
3115 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3116 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3117 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
3118 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
3119 jeg slipper å ta saken videre.</p>
3120
3121 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3122
3123 <p>--
3124 <br>Vennlig hilsen
3125 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3126 </blockquote></p>
3127
3128 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3129 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3130 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3131 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3132 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3133 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
3134 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
3135 raskt første dag etter ferien.</p>
3136
3137 <p><blockquote>
3138 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
3139 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3140 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3141 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3142 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3143 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3144 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3145 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3146
3147 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3148
3149 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3150 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3151 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3152 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3153 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3154 z-strimler og lignende.</p>
3155
3156 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3157
3158 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3159
3160 <p>Svenn Ole Wiik
3161 <br>rådmann</p>
3162 </blockquote></p>
3163
3164 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3165 raskt opp med en klargjøring.</p>
3166
3167 <p><blockquote>
3168 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
3169 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3170 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3171 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3172 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
3173 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3174 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3175 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3176 <br>  Ballangen?</p>
3177
3178 <p>[Svenn Ole Wiik]
3179 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3180
3181 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3182 ferie. :)</p>
3183
3184 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3185 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3186 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3187 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3188 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3189 <br>&gt; z-strimler og lignende.
3190 <br>&gt;
3191 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3192
3193 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3194 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3195 spurte om.</p>
3196
3197 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3198 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3199 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3200 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3201 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3202
3203 <p>--
3204 <br>Vennlig hilsen
3205 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3206 </blockquote></p>
3207
3208 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3209 etter at min originale frist var overskredet.</p>
3210
3211 <p><blockquote>
3212 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
3213 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3214 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3215 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3216 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
3217 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
3218 <br>  ballangen-helseetat.no
3219 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
3220 <br>        legevakten i Ballangen</p>
3221
3222 <p>Til Ballangen kommune.</p>
3223
3224 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
3225 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
3226
3227 <ol>
3228
3229 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
3230     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
3231     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
3232
3233 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
3234     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
3235     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
3236
3237 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
3238     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
3239     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
3240 </ol>
3241
3242 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
3243 purringen.</p>
3244
3245 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
3246 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3247 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3248 om.</p>
3249
3250 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3251 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3252 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3253 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3254 ulempe.</p>
3255
3256 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
3257
3258 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
3259 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
3260
3261 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3262
3263 <p>--
3264 <br>Vennlig hilsen
3265 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3266 </blockquote></p>
3267
3268 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
3269 spurt om.</p>
3270
3271 <p><blockquote>
3272 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
3273 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3274 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3275 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3276   hos legevakten i Ballangen</p>
3277
3278 <p>Hei!</p>
3279
3280 <p>Eposten er mottatt.</p>
3281
3282 <p>Mvh
3283 <br>Ballangen kommune
3284 <br>H. Pedersen</p>
3285 </blockquote></p>
3286
3287 <p><blockquote>
3288 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
3289 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
3290 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3291 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3292
3293 <p>Hei</p>
3294
3295 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
3296 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
3297
3298 <p>Med vennlig hilsen
3299 <br>Svenn Ole Wiik
3300 </blockquote></p>
3301
3302 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
3303 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
3304 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
3305 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
3306 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
3307 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
3308 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
3309
3310 <p><blockquote>
3311 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
3312 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3313 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3314 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3315 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3316 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3317 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3318 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3319         hos legevakten i Ballangen</p>
3320
3321 <p>Hei</p>
3322
3323 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
3324 Madeira.</p>
3325
3326 <p>Så til dine spørsmål:</p>
3327
3328 <ol>
3329
3330 <li>Saksreferansen er 11/71.
3331 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3332 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
3333 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
3334 imidlertid meget bra.
3335 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
3336 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
3337 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
3338 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
3339 forlanger å betale kontant).
3340
3341 </ol>
3342
3343 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3344
3345 <p>Svenn Ole Wiik
3346 <br>rådmann</p>
3347 </blockquote></p>
3348
3349 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3350 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
3351
3352 <p><blockquote>
3353 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
3354 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3355 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3356 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3357 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3358 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3359 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3360 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3361 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3362
3363 <p>[Svenn Ole Wiik]
3364 <br>&gt; Hei
3365 <br>&gt;
3366 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
3367 <br>&gt;
3368 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
3369 <br>&gt;
3370 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
3371 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3372 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
3373 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
3374 <br>&gt;    meget bra.
3375
3376 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
3377 opprinnelige henvendelse.</p>
3378
3379 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
3380 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
3381 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
3382 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
3383 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
3384
3385 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
3386 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
3387
3388 <p>--
3389 <br>Vennlig hilsen
3390 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3391 </blockquote></p>
3392
3393 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
3394 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
3395 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
3396 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
3397 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
3398 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
3399 sende til postmottaket i kommunen.</p>
3400
3401 <p><blockquote>
3402 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
3403 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3404 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3405 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3406
3407 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
3408 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
3409
3410 <blockquote>
3411   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3412   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3413   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3414   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3415   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3416   z-strimler og lignende.
3417 </blockquote>
3418
3419 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
3420 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
3421 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
3422
3423 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3424
3425 <p>--
3426 <br>Vennlig hilsen
3427 <br>Petter Reinholdtsen
3428 </blockquote></p>
3429
3430 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
3431 purring.</p>
3432
3433 <p><blockquote>
3434
3435 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
3436 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3437 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3438 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3439
3440 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
3441 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
3442 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
3443 dokumentene?</p>
3444
3445 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
3446
3447 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
3448 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
3449
3450 <p>--
3451 <br>Vennlig hilsen
3452 <br>Petter Reinholdtsen
3453 </blockquote></p>
3454
3455 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
3456 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
3457
3458 <p><blockquote>
3459 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
3460 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3461 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3462 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3463
3464 <p>Hei!</p>
3465
3466 <p>Til orientering:</p>
3467
3468 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3469
3470 <p>Mvh
3471 <br>Ballangen kommune
3472 <br>H. Pedersen</p>
3473 </blockquote></p>
3474
3475 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
3476 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
3477
3478 <p><blockquote>
3479 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
3480 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3481 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3482 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3483
3484 <p>[H. Pedersen]
3485 <br>&gt; Hei!
3486 <br>&gt;
3487 <br>&gt; Til orientering:
3488 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3489
3490 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
3491 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
3492
3493 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
3494 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
3495 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
3496 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
3497
3498 <p>--
3499 <br>Vennlig hilsen
3500 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3501 </blockquote></p>
3502
3503 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
3504 henvendelsen lot vente på seg.</p>
3505
3506 <p><blockquote>
3507 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
3508 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3509 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3510 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3511 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
3512         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
3513
3514 <p>Hei!</p>
3515
3516 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
3517
3518 <p>Mvh
3519 <br>H. Pedersen
3520 <br>Ballangen kommune</p>
3521 </blockquote></p>
3522
3523 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
3524 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
3525 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
3526 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
3527 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
3528
3529 <p><blockquote>
3530 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
3531 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3532 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3533 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3534 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
3535
3536 <p>Hei.</p>
3537
3538 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
3539
3540 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
3541 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
3542
3543 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3544 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
3545 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
3546 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
3547 videre nedprioritert.</p>
3548
3549 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3550 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
3551 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
3552 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
3553
3554 <p>Med vennlig hilsen</p>
3555
3556 <p>Lillian Sletteng
3557 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3558 </blockquote></p>
3559
3560 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
3561 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
3562
3563 <p><blockquote>
3564 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
3565 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3566 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3567 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3568 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3569 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
3570
3571 <p>[Lillian Sletteng]
3572 <br>&gt; Hei.
3573 <br>&gt;
3574 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
3575 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
3576 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
3577 <br>&gt;
3578 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3579 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
3580 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
3581 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
3582 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
3583 <br>&gt;
3584 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3585 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
3586 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
3587 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
3588
3589 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
3590 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
3591 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
3592
3593 <ul>
3594
3595 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
3596    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
3597    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
3598    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
3599    skriftlig form.</p>
3600
3601 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
3602    rutiner.</li>
3603
3604 </ul>
3605
3606 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
3607 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
3608 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
3609 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
3610 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
3611 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
3612 disse.</p>
3613
3614 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
3615
3616 <ul>
3617
3618 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
3619    betaling når den er utarbeidet.</p>
3620
3621 </ul>
3622
3623 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
3624 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
3625 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
3626 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
3627 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
3628 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
3629 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
3630
3631 <p>--
3632 <br>Vennlig hilsen
3633 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3634 </blockquote></p>
3635
3636 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
3637 spurt om.</p>
3638
3639 <p><blockquote>
3640 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
3641 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3642 <br>To: pere (at) hungry.com
3643 <br>Subject: sak 11/71</p>
3644
3645 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
3646 svar på din henvendelse</a></p>
3647
3648 <p>Med vennlig hilsen</p>
3649
3650 <p>Lillian Sletteng</p>
3651
3652 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3653 </blockquote></p>
3654
3655 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
3656 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
3657 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
3658 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
3659 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
3660 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
3661 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
3662
3663 <p><blockquote>
3664 <p>Hei</p>
3665
3666 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
3667
3668 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
3669 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
3670
3671 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
3672 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
3673 betaling.</p>
3674
3675 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
3676 godkjenne dagens rutiner.</p>
3677
3678 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
3679 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
3680
3681 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
3682 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
3683 vedlegg)</p>
3684
3685 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
3686 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
3687 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
3688
3689 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
3690
3691 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
3692
3693 <p>Med vennlig hilsen</p>
3694
3695 <p>Lillian Sletteng
3696 <br>lærling kontorfag</p>
3697 <hr>
3698 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
3699
3700 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
3701
3702 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
3703 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
3704 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
3705 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
3706 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
3707 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
3708 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
3709 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
3710 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
3711 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
3712 skal ikke slås sammen.</p>
3713
3714 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
3715 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
3716
3717 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
3718
3719 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
3720 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
3721 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
3722 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
3723 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
3724 enhver tid innehar hvilke nøkler.
3725
3726 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
3727
3728 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
3729 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
3730 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
3731 ivaretar de økonomiske.</p>
3732 </blockquote></p>
3733
3734 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
3735 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
3736 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
3737 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
3738 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
3739 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
3740 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
3741 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
3742 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
3743
3744 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
3745
3746 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
3747 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
3748 var fortsatt oppslått samme
3749 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
3750 som tidligere.</p>
3751
3752 <p><blockquote>
3753 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
3754 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3755 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3756 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3757
3758 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
3759 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
3760 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
3761
3762 <ul>
3763 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
3764 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
3765    legekontor"
3766 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
3767 </ul>
3768
3769 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
3770 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
3771 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
3772 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
3773 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
3774 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
3775
3776 <p>--
3777 <br>Vennlig hilsen
3778 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3779 </blockquote></p>
3780
3781 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
3782
3783 <p><blockquote>
3784 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
3785 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3786 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3787 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3788
3789 <p>Hei!</p>
3790
3791 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
3792 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
3793
3794 Mvh
3795 Ballangen kommune
3796 H: Pedersen
3797 </blockquote></p>
3798
3799 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
3800 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
3801 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
3802 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
3803 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
3804 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
3805 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
3806 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
3807
3808 <p><blockquote>
3809 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
3810 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3811 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3812 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3813 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3814 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3815 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3816 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3817 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3818 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3819
3820 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
3821 kommunens sak 11/71.</p>
3822
3823 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
3824 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
3825 alle innbyggere.</p>
3826
3827 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
3828 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
3829 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
3830 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
3831 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
3832 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
3833 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
3834 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
3835 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
3836
3837 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
3838 sier følgende:</p>
3839 <p><blockquote>
3840   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
3841
3842   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
3843   kommunen.</p>
3844
3845   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
3846   kontanter brukes.</p>
3847
3848   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
3849 </blockquote></p>
3850
3851 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
3852 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
3853 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
3854 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
3855 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
3856 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
3857
3858 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
3859 kommunen:</p>
3860
3861 <ul>
3862
3863 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
3864     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
3865
3866 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
3867     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
3868     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
3869     likhetsprinsippet?</li>
3870
3871 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
3872     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
3873     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
3874     ettermiddagen?</li>
3875
3876 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
3877 regi?</li>
3878
3879 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
3880     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
3881     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
3882     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
3883
3884 </ul>
3885
3886 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3887
3888 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
3889   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
3890   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
3891   til gi svar på mine spørsmål.</p>
3892
3893 <p>--
3894 <br>Vennlig hilsen
3895 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3896 </blockquote></p>
3897
3898 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
3899 følge opp med en ny epost.</p>
3900
3901 <p><blockquote>
3902 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
3903 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3904 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3905 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3906 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3907 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3908 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3909 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3910 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3911 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3912
3913 <p>[Petter Reinholdtsen]
3914 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3915
3916 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
3917 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
3918
3919 <p>--
3920 <br>Vennlig hilsen
3921 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3922 </blockquote></p>
3923
3924 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
3925 på mine spørsmål.</p>
3926
3927 <p><blockquote>
3928 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
3929 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3930 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3931 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3932         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3933
3934 <p>Hei</p>
3935
3936 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3937 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3938 kan.</p>
3939
3940 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3941 fra oss.</p>
3942
3943 <p>Med vennlig hilsen
3944 <br>Anne Lundberg</p>
3945 </blockquote></p>
3946
3947 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
3948 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
3949
3950 <p><blockquote>
3951 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
3952 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3953 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3954 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
3955 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3956 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3957 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3958 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3959 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3960 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3961         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3962
3963 <p>[Anne Lundberg]
3964 <br>&gt; Hei
3965 <br>&gt;
3966 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3967 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3968 <br>&gt; kan.
3969 <br>&gt;
3970 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3971 <br>&gt; fra oss.
3972 <br>&gt;
3973 <br>&gt; Med vennlig hilsen
3974 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
3975
3976 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
3977 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
3978
3979 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
3980 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
3981
3982 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
3983 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
3984
3985 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
3986 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
3987 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
3988 postjournal.</p>
3989
3990 <p>--
3991 <br>Vennlig hilsen
3992 <br<Petter Reinholdtsen</p>
3993 </blockquote></p>
3994
3995
3996 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
3997
3998 <p><blockquote>
3999 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
4000 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4001 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4002 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4003 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
4004 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4005 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4006 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4007 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
4008 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
4009 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4010         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4011
4012 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4013 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
4014 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
4015 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4016 opp.</p>
4017 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
4018
4019 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
4020
4021 <p>Anne-Rita Nicklasson
4022 <br>Ordfører</p>
4023 </blockquote></p>
4024
4025 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4026 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
4027
4028       </div>
4029       <div class="tags">
4030
4031
4032         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4033
4034
4035       </div>
4036     </div>
4037     <div class="padding"></div>
4038
4039     <div class="entry">
4040       <div class="title">
4041         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
4042       </div>
4043       <div class="date">
4044         10th October 2012
4045       </div>
4046       <div class="body">
4047         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
4048 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
4049 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
4050 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
4051 har endret seg siden da.</p>
4052
4053 <p>Alle kan delta.
4054 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
4055 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
4056
4057       </div>
4058       <div class="tags">
4059
4060
4061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4062
4063
4064       </div>
4065     </div>
4066     <div class="padding"></div>
4067
4068     <div class="entry">
4069       <div class="title">
4070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
4071       </div>
4072       <div class="date">
4073          8th October 2012
4074       </div>
4075       <div class="body">
4076         <p>Et av grunnlagene for
4077 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
4078 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4079 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4080 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
4081 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4082 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4083 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4084 Vesterålen om at
4085 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
4086 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4087 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4088 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4089 henvendelsen.</p>
4090
4091 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4092 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
4093 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4094 journal-ID):
4095
4096 <table>
4097 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
4098 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
4099 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
4100 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
4101 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
4102 </table>
4103
4104 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
4105 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4106 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4107 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4108 med.</p>
4109
4110       </div>
4111       <div class="tags">
4112
4113
4114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4115
4116
4117       </div>
4118     </div>
4119     <div class="padding"></div>
4120
4121     <div class="entry">
4122       <div class="title">
4123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
4124       </div>
4125       <div class="date">
4126          2nd October 2012
4127       </div>
4128       <div class="body">
4129         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4130 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
4131 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
4132 det vi sendte ut:</p>
4133
4134 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
4135
4136 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4137 synonymordliste</strong></p>
4138
4139 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4140 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4141 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
4142
4143 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4144 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4145 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4146 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4147 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4148 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4149 som kan bidra i prosjektet.</p>
4150
4151 <p><blockquote>
4152  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4153    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4154    Petter Reinholdtsen.
4155 </blockquote></p>
4156
4157 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4158 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4159 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4160 prøvestadiet og meget liten.</p>
4161
4162 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4163 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4164 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4165 BSD.</p>
4166
4167 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4168 fra prosjektsidene på
4169 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
4170 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
4171
4172 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4173 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4174 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4175 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4176 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4177 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
4178
4179 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4180 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4181 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4182 også svært velkomne.</p>
4183
4184 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
4185
4186 <p><blockquote>
4187 Axel Bojer, prosjektdeltager
4188 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4189 <br>Tlf: +47 954 32 417
4190 </blockquote></p>
4191
4192 <p><strong>Referanser</strong></p>
4193
4194 <ul>
4195
4196 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4197     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
4198 <li>Samiske korrekturverktøy:
4199     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
4200 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
4201     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
4202 <li>Last ned ordlistene:
4203     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
4204     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
4205 </ul>
4206
4207 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
4208
4209 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
4210
4211 <ul>
4212
4213 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
4214     release often enough to justify three digits.</li>
4215 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
4216     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
4217 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
4218     control where to install these.</li>
4219 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
4220     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
4221 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
4222     updated script.</li>
4223 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
4224 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
4225     allowing words like e-post.</li>
4226 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
4227     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
4228 </ul>
4229
4230       </div>
4231       <div class="tags">
4232
4233
4234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4235
4236
4237       </div>
4238     </div>
4239     <div class="padding"></div>
4240
4241     <div class="entry">
4242       <div class="title">
4243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
4244       </div>
4245       <div class="date">
4246          1st October 2012
4247       </div>
4248       <div class="body">
4249         <p>Som jeg
4250 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
4251 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4252 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4253 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4254 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
4255
4256 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
4257 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
4258 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
4259 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
4260 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4261 dag.</p>
4262
4263       </div>
4264       <div class="tags">
4265
4266
4267         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4268
4269
4270       </div>
4271     </div>
4272     <div class="padding"></div>
4273
4274     <div class="entry">
4275       <div class="title">
4276         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
4277       </div>
4278       <div class="date">
4279         24th September 2012
4280       </div>
4281       <div class="body">
4282         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
4283 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
4284 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
4285 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
4286 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
4287 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
4288 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
4289 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
4290 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
4291
4292 <ul>
4293
4294 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
4295 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
4296 2012-09-21</li>
4297
4298 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
4299 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
4300 2012-09-22, basert på
4301 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
4302
4303 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4304   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
4305   2012-09-22.</li>
4306
4307 </ul>
4308
4309 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
4310 vi vet hvor vi skal fly.</p>
4311
4312       </div>
4313       <div class="tags">
4314
4315
4316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4317
4318
4319       </div>
4320     </div>
4321     <div class="padding"></div>
4322
4323     <div class="entry">
4324       <div class="title">
4325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
4326       </div>
4327       <div class="date">
4328         20th September 2012
4329       </div>
4330       <div class="body">
4331         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
4332 Cabinet Office i England ved navn
4333 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
4334 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
4335 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
4336 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
4337 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
4338 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
4339 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
4340 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
4341 fra starten av rapporten:</p>
4342
4343 <blockquote>
4344 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
4345   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
4346   international development, medicine, and business to identify which
4347   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
4348   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
4349
4350 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4351   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
4352 </blockquote>
4353
4354 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
4355 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4356 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
4357 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4358 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
4359
4360       </div>
4361       <div class="tags">
4362
4363
4364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4365
4366
4367       </div>
4368     </div>
4369     <div class="padding"></div>
4370
4371     <div class="entry">
4372       <div class="title">
4373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
4374       </div>
4375       <div class="date">
4376         16th September 2012
4377       </div>
4378       <div class="body">
4379         <p>Veldig morsomt å se at
4380 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
4381 Akershus</a> bruker kart fra
4382 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
4383 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
4384 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
4385 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
4386 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
4387 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
4388 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
4389 det.</p>
4390
4391 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
4392 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
4393 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
4394 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
4395
4396       </div>
4397       <div class="tags">
4398
4399
4400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4401
4402
4403       </div>
4404     </div>
4405     <div class="padding"></div>
4406
4407     <div class="entry">
4408       <div class="title">
4409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
4410       </div>
4411       <div class="date">
4412         11th September 2012
4413       </div>
4414       <div class="body">
4415         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
4416 ute på høring, og
4417 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
4418 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
4419 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
4420 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
4421 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
4422 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
4423 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
4424 kan ha valg over Internet.</p>
4425
4426 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
4427 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
4428 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
4429 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
4430 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
4431 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
4432
4433 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
4434 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
4435 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
4436
4437 <blockquote>
4438 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
4439 stemmegivning</strong></p>
4440
4441 <p>Petter Reinholdtsen
4442 <br>Leder i foreningen NUUG
4443 <br>2006-09-30</p>
4444
4445 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
4446 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
4447 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
4448 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
4449 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
4450
4451 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
4452 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
4453 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
4454 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
4455 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
4456
4457 <ul>
4458
4459 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
4460 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
4461 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
4462 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
4463 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
4464 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
4465 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
4466 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
4467
4468 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
4469 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
4470 gang.</li>
4471
4472 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
4473 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
4474 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
4475 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
4476 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
4477 måte.</li>
4478
4479 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
4480 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
4481
4482 </ul>
4483
4484 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
4485 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
4486
4487 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
4488 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
4489 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
4490 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
4491 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
4492 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
4493 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
4494 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
4495 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
4496 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
4497 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
4498 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
4499 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
4500 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
4501 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
4502 kontrolleres på nytt.</p>
4503
4504 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
4505 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
4506 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
4507 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
4508 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
4509 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
4510 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
4511 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
4512 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
4513 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
4514 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
4515 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
4516 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
4517 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
4518 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
4519 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
4520 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
4521 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
4522 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
4523 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
4524 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
4525 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
4526
4527 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
4528
4529 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
4530 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
4531 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
4532 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
4533 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
4534 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
4535 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
4536 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
4537 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
4538 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
4539 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
4540 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
4541
4542 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
4543 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
4544 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
4545 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
4546 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
4547
4548 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
4549
4550 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
4551 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
4552 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
4553 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
4554 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
4555 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
4556 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
4557 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
4558 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
4559 USA.</p>
4560
4561 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
4562 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
4563 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
4564 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
4565 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
4566 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
4567 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
4568 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
4569 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
4570 problemene.</p>
4571
4572 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
4573
4574 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
4575 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
4576 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
4577 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
4578 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
4579 fri programvare.</p>
4580
4581 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
4582 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
4583 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
4584 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
4585 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
4586 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
4587 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
4588 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
4589 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
4590 et fri programvaresystem.</p>
4591
4592 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
4593 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
4594 bør vurderes nøye.</p>
4595
4596 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
4597 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
4598 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
4599 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
4600 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
4601 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
4602 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
4603 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
4604 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
4605 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
4606 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
4607 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
4608 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
4609 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
4610 trafikk som den første ikke tar høyde for.
4611
4612 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
4613 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
4614 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
4615 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
4616 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
4617 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
4618
4619 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
4620 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
4621 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
4622 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
4623
4624 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
4625 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
4626 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
4627 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
4628 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
4629 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
4630 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
4631 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
4632 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
4633 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
4634 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
4635 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
4636 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
4637 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
4638
4639 <p><strong>Referanser</strong></p>
4640
4641 <ul>
4642
4643 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
4644 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
4645 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
4646 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
4647
4648 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
4649 fri programvare
4650 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
4651
4652 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
4653 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
4654
4655 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
4656 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
4657
4658 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
4659 elektroniske valgsystemer må være
4660 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
4661
4662 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
4663 elektronisk stemmegivingssystem
4664 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
4665
4666 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
4667 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
4668
4669 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
4670 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
4671 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
4672 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
4673
4674 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
4675 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
4676
4677 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
4678 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
4679 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
4680 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
4681
4682 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
4683 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
4684 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
4685
4686 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
4687 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
4688
4689 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
4690 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
4691
4692 </ul>
4693 </blockquote>
4694
4695 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
4696 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
4697 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
4698 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
4699 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
4700 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
4701
4702       </div>
4703       <div class="tags">
4704
4705
4706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4707
4708
4709       </div>
4710     </div>
4711     <div class="padding"></div>
4712
4713     <div class="entry">
4714       <div class="title">
4715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
4716       </div>
4717       <div class="date">
4718         24th August 2012
4719       </div>
4720       <div class="body">
4721         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
4722 Piratparti er
4723 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
4724 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
4725 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
4726 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
4727 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
4728 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
4729
4730 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
4731 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
4732 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
4733 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
4734 har laget og publisert
4735 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
4736 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
4737 i.</p>
4738
4739 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
4740 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
4741 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
4742 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
4743 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
4744 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
4745 haster med å få gjort.</p>
4746
4747 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
4748 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
4749 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
4750 andre til å signere er det
4751 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
4752 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
4753 bare å sette igang!</p>
4754
4755       </div>
4756       <div class="tags">
4757
4758
4759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4760
4761
4762       </div>
4763     </div>
4764     <div class="padding"></div>
4765
4766     <div class="entry">
4767       <div class="title">
4768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
4769       </div>
4770       <div class="date">
4771         16th August 2012
4772       </div>
4773       <div class="body">
4774         <p>I dag fyller
4775 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
4776 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
4777 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
4778
4779       </div>
4780       <div class="tags">
4781
4782
4783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4784
4785
4786       </div>
4787     </div>
4788     <div class="padding"></div>
4789
4790     <div class="entry">
4791       <div class="title">
4792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
4793       </div>
4794       <div class="date">
4795         15th August 2012
4796       </div>
4797       <div class="body">
4798         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
4799 et flott oppslag om bruken av
4800 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
4801 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
4802 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
4803 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
4804 vært vellykket.</p>
4805
4806 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
4807 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
4808 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
4809 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
4810
4811 <blockquote>
4812 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
4813   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
4814   Fedreheim."
4815 </blockquote>
4816
4817 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
4818 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
4819 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
4820
4821 <blockquote>
4822
4823 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
4824 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
4825 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
4826 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
4827 i nord."
4828
4829 </blockquote>
4830
4831 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
4832
4833 <blockquote>
4834 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
4835   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
4836   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
4837   grønn IT, miljøvennlig IT."
4838 </blockquote>
4839
4840 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
4841 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
4842 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
4843 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4844 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
4845 via
4846 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
4847
4848 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
4849 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
4850 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
4851 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
4852
4853       </div>
4854       <div class="tags">
4855
4856
4857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4858
4859
4860       </div>
4861     </div>
4862     <div class="padding"></div>
4863
4864     <div class="entry">
4865       <div class="title">
4866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
4867       </div>
4868       <div class="date">
4869         25th July 2012
4870       </div>
4871       <div class="body">
4872         <p>DIFI har
4873 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
4874 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
4875 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
4876 OOXML.  I den anledning minnes jeg
4877 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
4878 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
4879 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
4880 frie og åpne standarder.</p>
4881
4882 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
4883 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
4884 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
4885 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
4886 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
4887 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
4888 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
4889 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
4890
4891 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4892 kommentaren er oppdatert) i følge
4893 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
4894 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4895 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4896 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4897 selv, men ser at
4898 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
4899 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
4900 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
4901 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
4902 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4903 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
4904 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
4905 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
4906 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
4907
4908       </div>
4909       <div class="tags">
4910
4911
4912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4913
4914
4915       </div>
4916     </div>
4917     <div class="padding"></div>
4918
4919     <div class="entry">
4920       <div class="title">
4921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
4922       </div>
4923       <div class="date">
4924         19th July 2012
4925       </div>
4926       <div class="body">
4927         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
4928 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
4929 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
4930 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
4931
4932 <p><blockquote>
4933 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
4934 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
4935 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
4936 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
4937 medlemsforeningen
4938 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4939 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
4940 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4941 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
4942 epostlisten
4943 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
4944 (og debian-edu-announce) og
4945 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
4946 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
4947 planlegges
4948 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
4949 i august</a> og utover høsten.</p>
4950
4951 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
4952 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
4953
4954 <p>Jeg antar du har funnet
4955 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
4956 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
4957 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
4958 Skolelinux</a>.</p>
4959
4960 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
4961 å finne...</p>
4962 </blockquote></p>
4963 <p>Herved gjort. :)</p>
4964
4965       </div>
4966       <div class="tags">
4967
4968
4969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4970
4971
4972       </div>
4973     </div>
4974     <div class="padding"></div>
4975
4976     <div class="entry">
4977       <div class="title">
4978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
4979       </div>
4980       <div class="date">
4981         15th July 2012
4982       </div>
4983       <div class="body">
4984         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
4985 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
4986 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
4987 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
4988 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
4989 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
4990 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
4991 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
4992 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
4993 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
4994 oversettelse.</p>
4995
4996 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
4997 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
4998 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
4999 "fri bar"».</p>
5000
5001 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
5002
5003 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
5004 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
5005 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
5006 lille folder om temaet</a>.</p>
5007
5008       </div>
5009       <div class="tags">
5010
5011
5012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5013
5014
5015       </div>
5016     </div>
5017     <div class="padding"></div>
5018
5019     <div class="entry">
5020       <div class="title">
5021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
5022       </div>
5023       <div class="date">
5024         11th July 2012
5025       </div>
5026       <div class="body">
5027         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
5028 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
5029 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
5030 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
5031 representanter fikk en norsk utgave av boken
5032 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
5033 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
5034 prioritere utvikling i
5035 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
5036 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
5037 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
5038 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
5039 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
5040 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
5041 i debatten.</p>
5042
5043 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
5044 trykking med en av de mange
5045 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
5046 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
5047 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
5048 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
5049 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
5050 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
5051 Newth</a> og
5052 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
5053 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
5054 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
5055 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
5056 trykketjenester til prosjektet.</p>
5057
5058 <p>Jeg har satt opp
5059 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
5060 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
5061 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
5062 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
5063 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
5064 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
5065 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
5066 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
5067 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
5068 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
5069 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
5070 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
5071 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
5072 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
5073 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
5074 gjennomføre oversettelsen.</p>
5075
5076 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
5077 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
5078 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
5079 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
5080 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
5081 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
5082 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
5083 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
5084 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
5085 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
5086
5087 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
5088 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
5089 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
5090
5091       </div>
5092       <div class="tags">
5093
5094
5095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5096
5097
5098       </div>
5099     </div>
5100     <div class="padding"></div>
5101
5102     <div class="entry">
5103       <div class="title">
5104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5105       </div>
5106       <div class="date">
5107          5th July 2012
5108       </div>
5109       <div class="body">
5110         <p>I føljetongen om H.264
5111 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
5112 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
5113 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
5114 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
5115 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
5116
5117 <p><blockquote>
5118 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
5119 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5120 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5121 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5122 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5123
5124 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5125
5126 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
5127 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
5128
5129 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
5130 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5131 the License is provided as a convenience and for informational
5132 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5133 provided by MPEG LA may be used.</p>
5134
5135 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5136 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
5137 is very easy to search.</p>
5138
5139 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
5140 assistance, please let me know.</p>
5141
5142 <p>Kind regards,</p>
5143
5144 <p>Sidney A. Wolf
5145 <br>Manager, Global Licensing
5146 <br>MPEG LA</p>
5147 </blockquote></p>
5148
5149 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
5150 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
5151 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
5152 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
5153 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
5154
5155 <p><blockquote>
5156 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
5157 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5158 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5159 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5160 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5161
5162 <p>Thank you for your reply.</p>
5163
5164 <p>[Sidney Wolf]
5165 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
5166 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5167 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
5168 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5169 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
5170
5171 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
5172 Internet address of the licensing document was to ensure I could
5173 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
5174 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
5175 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
5176 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
5177 others to read?</p>
5178
5179 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5180 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
5181 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
5182
5183 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
5184 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
5185 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
5186 Norwegian ones on that list.</p>
5187
5188 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
5189 <br>&gt; please let me know.</p>
5190
5191 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
5192
5193 <p>--
5194 <br>Happy hacking
5195 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5196 </blockquote></p>
5197
5198 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5199 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
5200 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5201
5202 <p><blockquote>
5203 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
5204 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5205 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5206 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5207 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5208
5209 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5210
5211 <p>Thank you for your reply.</p>
5212
5213 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
5214 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
5215 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
5216 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
5217 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
5218 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
5219 their further reference.</p>
5220
5221 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
5222 standing on our website according to each program. Due to the large
5223 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
5224 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
5225 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
5226
5227 <p>Kind regards,</p>
5228
5229 <p>Sidney A. Wolf
5230 <br>Manager, Global Licensing
5231 <br>MPEG LA</p>
5232 </blockquote></p>
5233
5234 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
5235 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
5236 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
5237 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
5238 og lokalisere en kopi fra 2007 av
5239 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
5240 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
5241 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
5242 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
5243
5244 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
5245 MPEG-LA.</p>
5246
5247 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
5248 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
5249 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
5250 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
5251 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
5252
5253       </div>
5254       <div class="tags">
5255
5256
5257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5258
5259
5260       </div>
5261     </div>
5262     <div class="padding"></div>
5263
5264     <div class="entry">
5265       <div class="title">
5266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
5267       </div>
5268       <div class="date">
5269          5th July 2012
5270       </div>
5271       <div class="body">
5272         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
5273 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
5274 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
5275 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
5276 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
5277 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
5278 Postjournal</a>.
5279 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
5280 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
5281 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
5282
5283 <table border="1">
5284 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
5285 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5286 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5287 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5288 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5289 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5290 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5291 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
5292 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
5293 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5294 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5295 </table>
5296
5297 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
5298 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
5299 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
5300 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
5301 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
5302
5303 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
5304
5305 <p><blockquote>
5306 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5307 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
5308
5309 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5310 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
5311 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
5312 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5313
5314 <hr/>
5315
5316 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5317 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
5318
5319 <p>Hei</p>
5320
5321 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
5322 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
5323 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
5324 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
5325 </blockquote></p>
5326
5327 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
5328 <p><blockquote>
5329 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5330 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
5331
5332 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5333 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
5334 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
5335 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
5336 leveringfrekvens?</p>
5337
5338 <hr>
5339 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5340 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
5341
5342 <p>Hei!</p>
5343
5344 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
5345 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
5346 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
5347 leveringsfrekvens.</p>
5348 </blockquote></p>
5349
5350 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
5351 <p><blockquote>
5352 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5353 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
5354
5355 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5356 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5357 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
5358 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5359 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5360
5361 <hr/>
5362
5363 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5364 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
5365
5366 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
5367 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
5368 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
5369 gikk tapt.</p>
5370
5371 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
5372
5373 <hr/>
5374 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5375 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
5376
5377 <p>Hei!</p>
5378
5379 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
5380 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
5381 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
5382 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
5383 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
5384 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
5385 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
5386 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
5387 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
5388 plass de manglende journalene.</p>
5389
5390 </blockquote></p>
5391
5392
5393 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
5394 <p><blockquote>
5395 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5396 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
5397
5398 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5399 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5400 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
5401 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
5402 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5403
5404 <hr/>
5405
5406 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5407 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
5408
5409 <p>Hei,</p>
5410
5411 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
5412 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
5413 </blockquote></p>
5414
5415 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
5416 <p><blockquote>
5417 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
5418 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5419
5420
5421 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5422 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5423 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
5424 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
5425 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
5426 leveringfrekvens?</p>
5427
5428 <hr>
5429
5430 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
5431 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5432
5433 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
5434
5435 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
5436
5437 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
5438 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
5439 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
5440
5441 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
5442 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
5443 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
5444 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
5445 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
5446
5447 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
5448 </blockquote></p>
5449
5450 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
5451 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
5452 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
5453 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
5454
5455       </div>
5456       <div class="tags">
5457
5458
5459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5460
5461
5462       </div>
5463     </div>
5464     <div class="padding"></div>
5465
5466     <div class="entry">
5467       <div class="title">
5468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5469       </div>
5470       <div class="date">
5471          4th July 2012
5472       </div>
5473       <div class="body">
5474         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
5475 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
5476 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
5477
5478 <p><blockquote>
5479 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
5480 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
5481 <br>To: Petter Reinholdtsen
5482 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
5483    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
5484 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
5485
5486 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
5487 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
5488 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
5489
5490 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
5491 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
5492 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
5493 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
5494 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
5495 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
5496 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
5497 konsesjonen.</p>
5498
5499 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
5500 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
5501 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
5502 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
5503
5504 <p>Mvh</p>
5505
5506 <p>Arve Lindboe</p>
5507
5508 <p>rådgiver,
5509 <br>Medietilsynet</p>
5510 </blockquote></p>
5511
5512 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
5513 krypteringen av Frikanalen.</p>
5514
5515       </div>
5516       <div class="tags">
5517
5518
5519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5520
5521
5522       </div>
5523     </div>
5524     <div class="padding"></div>
5525
5526     <div class="entry">
5527       <div class="title">
5528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
5529       </div>
5530       <div class="date">
5531          3rd July 2012
5532       </div>
5533       <div class="body">
5534         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
5535 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
5536 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
5537 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
5538 forteller historien:</p>
5539
5540 <p><ul>
5541
5542 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
5543   sjokoladepåstander</a></li>
5544
5545 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
5546   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
5547
5548 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
5549   det helse i hver bit?</a></li>
5550
5551 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
5552   før du starter som Xocai distributør</a></li>
5553
5554 </ul></p>
5555
5556 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
5557 Streisand-effekten</p>
5558
5559       </div>
5560       <div class="tags">
5561
5562
5563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
5564
5565
5566       </div>
5567     </div>
5568     <div class="padding"></div>
5569
5570     <div class="entry">
5571       <div class="title">
5572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
5573       </div>
5574       <div class="date">
5575          2nd July 2012
5576       </div>
5577       <div class="body">
5578         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
5579 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
5580 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
5581 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
5582 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
5583 Bitfactorys
5584 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
5585 og Dinsides
5586 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
5587 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
5588 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
5589 2012:</p>
5590
5591 <table border="1">
5592 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
5593 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
5594 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
5595 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
5596 <table>
5597
5598 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
5599 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
5600 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
5601 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
5602 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
5603 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
5604 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
5605 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
5606
5607 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
5608 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
5609 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
5610 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
5611 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
5612 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
5613 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
5614 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
5615 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
5616 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
5617 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
5618
5619       </div>
5620       <div class="tags">
5621
5622
5623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5624
5625
5626       </div>
5627     </div>
5628     <div class="padding"></div>
5629
5630     <div class="entry">
5631       <div class="title">
5632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5633       </div>
5634       <div class="date">
5635          1st July 2012
5636       </div>
5637       <div class="body">
5638         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
5639 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
5640 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
5641 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
5642 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
5643 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
5644 til å lansere en
5645 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
5646 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
5647 som er basert på Silverlight.</p>
5648
5649 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
5650 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
5651 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
5652 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
5653 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
5654 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
5655 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
5656 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
5657 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
5658 langt.</p>
5659
5660 <p><blockquote>
5661
5662 <p>From: Petter Reinholdtsen
5663 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
5664 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
5665 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
5666 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
5667
5668 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
5669 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
5670 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
5671 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
5672 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
5673 gratis.</p>
5674
5675 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
5676
5677 <p><blockquote>
5678   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
5679   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
5680   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
5681   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
5682   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
5683   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
5684   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
5685   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
5686   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
5687   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
5688   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
5689   vil gjelde fram til midten av 2010.
5690 </blockquote></p>
5691
5692 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
5693 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
5694 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
5695 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
5696 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
5697
5698 <p>--
5699 <br>Vennlig hilsen
5700 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5701 </blockquote></p>
5702
5703 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
5704 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
5705
5706 <p><blockquote>
5707 <p>From: post (at) rikstv.no
5708 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5709 <br>To: Petter Reinholdtsen
5710 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
5711
5712 <p>Takk for din henvendelse</p>
5713
5714 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
5715 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
5716 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
5717 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
5718
5719 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
5720 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5721 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5722 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
5723
5724 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5725 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
5726
5727 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
5728
5729 <p>Ha en fin dag.</p>
5730
5731 <p>Med vennlig hilsen
5732 <br>Thomas Eikeland
5733 <br>RiksTV AS
5734 <br>Kundeservice
5735 <br>Telefonnummer: 09595
5736 <br>www.rikstv.no</p>
5737 </blockquote></p>
5738
5739 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
5740 fulgte opp med en ny epost:</p>
5741
5742 <p><blockquote>
5743 <p>From: Petter Reinholdtsen
5744 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5745 <br>To: post (at) rikstv.no
5746 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
5747
5748 <p>[Thomas Eikeland]
5749 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
5750
5751 <p>Takk for svaret.</p>
5752
5753 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
5754 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
5755 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
5756 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
5757 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
5758
5759 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
5760 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
5761
5762 <ul>
5763
5764 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
5765    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
5766    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
5767
5768 </ul>
5769
5770 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
5771 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5772 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5773 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
5774 <br>&gt;
5775 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5776 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
5777
5778 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
5779 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
5780 etter 2010.</p>
5781
5782 <p>--
5783 <br>Vennlig hilsen
5784 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5785 </blockquote></p>
5786
5787 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
5788
5789 <p><blockquote>
5790 <p>From: Arthur Garnes
5791 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
5792 <br>To: Petter Reinholdtsen
5793 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
5794
5795 <p>Hei,</p>
5796
5797 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
5798 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
5799
5800 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
5801 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
5802 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
5803 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
5804 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
5805 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
5806 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
5807 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
5808 kostnadene.</p>
5809
5810 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
5811 kontakt.</p>
5812
5813 <p>Med vennlig hilsen
5814 <br>Arthur Garnes
5815 <br>Product Manager</p>
5816
5817 <p>Mobil:     +47 98234224
5818 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
5819 <br>RiksTV AS
5820 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
5821 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
5822
5823 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
5824
5825 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
5826 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
5827 it contains is confidential and intended only for the right
5828 addressee.</p>
5829 </blockquote></p>
5830
5831 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
5832 opp.</p>
5833
5834       </div>
5835       <div class="tags">
5836
5837
5838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5839
5840
5841       </div>
5842     </div>
5843     <div class="padding"></div>
5844
5845     <div class="entry">
5846       <div class="title">
5847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
5848       </div>
5849       <div class="date">
5850         30th June 2012
5851       </div>
5852       <div class="body">
5853         <p>Tidligere leder av
5854 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
5855 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
5856 i media og
5857 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
5858 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
5859 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
5860 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
5861 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
5862 noen måneder etter at
5863 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
5864 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
5865
5866 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5867
5868 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
5869 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
5870 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
5871 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
5872 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
5873 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
5874
5875 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5876
5877 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
5878 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
5879 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
5880 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
5881 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
5882 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
5883 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
5884 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
5885 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
5886 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
5887 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
5888 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
5889 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
5890 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
5891 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
5892 Windows.</p>
5893
5894 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5895
5896 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
5897 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
5898 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
5899 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
5900 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
5901 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
5902 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
5903 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
5904 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
5905 forårsaket av "kreative" elever.</p>
5906
5907 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5908
5909 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
5910 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
5911 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
5912 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
5913
5914 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5915
5916 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
5917 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
5918 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
5919 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
5920 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
5921 flere år finansiert et prosjekt som heter
5922 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
5923 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
5924 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
5925
5926 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5927 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5928
5929 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
5930 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
5931 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
5932 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
5933 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
5934 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
5935 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
5936 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
5937
5938       </div>
5939       <div class="tags">
5940
5941
5942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5943
5944
5945       </div>
5946     </div>
5947     <div class="padding"></div>
5948
5949     <div class="entry">
5950       <div class="title">
5951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
5952       </div>
5953       <div class="date">
5954         29th June 2012
5955       </div>
5956       <div class="body">
5957         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
5958 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
5959 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
5960 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
5961 for hele teksten.</p>
5962
5963 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
5964
5965 <p><blockquote>
5966 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
5967
5968 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
5969 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
5970 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
5971 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
5972 hele offentlig sektor i
5973 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
5974 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
5975 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
5976 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
5977 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
5978 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
5979
5980 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
5981 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
5982 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
5983 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
5984 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
5985 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
5986 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
5987 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
5988 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
5989 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
5990 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
5991 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
5992 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
5993 best.</p>
5994
5995 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
5996 § 4 nr. 2 første ledd</p>
5997
5998 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
5999 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
6000 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
6001 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
6002 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
6003 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
6004 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
6005 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
6006 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
6007 </blockquote></p>
6008
6009 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
6010 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
6011 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
6012 høringsuttalelser til høringen.</p>
6013
6014 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
6015 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
6016 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
6017 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
6018
6019
6020       </div>
6021       <div class="tags">
6022
6023
6024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6025
6026
6027       </div>
6028     </div>
6029     <div class="padding"></div>
6030
6031     <div class="entry">
6032       <div class="title">
6033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
6034       </div>
6035       <div class="date">
6036         29th June 2012
6037       </div>
6038       <div class="body">
6039         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
6040 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
6041 (DSS) på
6042 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
6043 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
6044 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
6045
6046 <p><blockquote>
6047
6048 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
6049 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
6050 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
6051 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
6052 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
6053
6054 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
6055 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
6056 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
6057 vår avtale med Smartcom.</p>
6058
6059 <p>Vennlig hilsen</p>
6060
6061 <p>Mette Haga Nielsen
6062 <br>Fung. seksjonssjef</p>
6063
6064 <p>Departementenes servicesenter</p>
6065
6066 <p>Informasjonsforvaltning
6067
6068 <p>Mobil 93 09 83 51
6069 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
6070 </blockquote></p>
6071
6072 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
6073 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
6074 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
6075 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
6076 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
6077
6078 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
6079 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
6080 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
6081 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
6082 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
6083
6084       </div>
6085       <div class="tags">
6086
6087
6088         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6089
6090
6091       </div>
6092     </div>
6093     <div class="padding"></div>
6094
6095     <div class="entry">
6096       <div class="title">
6097         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6098       </div>
6099       <div class="date">
6100         28th June 2012
6101       </div>
6102       <div class="body">
6103         <p>Etter at NRK
6104 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
6105 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
6106 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
6107 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
6108 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
6109 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
6110 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
6111 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
6112 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
6113 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
6114 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
6115 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
6116 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
6117 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
6118 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
6119 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
6120 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
6121 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
6122 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
6123
6124 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
6125 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
6126 MPEG-LA.</p>
6127
6128 <p><blockquote>
6129 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
6130 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6131 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
6132 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6133
6134 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
6135 ask.</p>
6136
6137 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
6138 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
6139 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
6140 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
6141
6142 <p>The postal address is</p>
6143
6144 <p><blockquote>
6145   NRK
6146   <br>Postbox 8500, Majorstuen
6147   <br>0340 Oslo
6148   <br>Norway
6149 </blockquote></p>
6150
6151 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
6152
6153 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
6154 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
6155
6156 <p>--
6157 <br>Happy hacking
6158 <br>Petter Reinholdtsen
6159 </blockquote></p>
6160
6161 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
6162
6163 <p><blockquote>
6164 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
6165 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
6166 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
6167 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
6168 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6169
6170 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6171
6172 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
6173 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
6174
6175 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
6176 technology in your message below, as this technology is commonly used
6177 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
6178 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
6179 License.</p>
6180
6181 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
6182 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
6183 party offering such end products and video to End Users concludes the
6184 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
6185 associated with the end products/video they offer.</p>
6186
6187 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
6188 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
6189 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
6190 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
6191 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
6192 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
6193 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
6194
6195 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6196 License for your review.  You should receive the License document
6197 within the next few days.</p>
6198
6199 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
6200 can be found under the "Licensees" header within the respective
6201 portion of our website.  For example, you may find our list of
6202 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
6203 our website,
6204 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
6205
6206 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
6207 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
6208 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
6209 soon.</p>
6210
6211 <p>Best regards,</p>
6212
6213 <p>Ryan</p>
6214
6215 <p>Ryan M. Rodriguez
6216 <br>Licensing Associate
6217 <br>MPEG LA
6218 <br>5425 Wisconsin Avenue
6219 <br>Suite 801
6220 <br>Chevy Chase, MD 20815
6221 <br>U.S.A.
6222 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
6223 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
6224 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
6225
6226 </blockquote></p>
6227
6228 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
6229 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
6230 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
6231
6232 <p><blockquote>
6233
6234 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
6235 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6236 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6237 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
6238 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6239
6240 <p>[Ryan Rodriguez]
6241 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6242
6243 <p>Thank you for your quick reply.</p>
6244
6245 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6246 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
6247 <br>&gt; within the next few days.</p>
6248
6249 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
6250 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
6251 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
6252 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
6253 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
6254
6255 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
6256 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
6257 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
6258 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
6259 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
6260
6261 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
6262
6263 <p>--
6264 <br>Happy hacking
6265 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6266 </blockquote></p>
6267
6268 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
6269 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
6270 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
6271 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
6272 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
6273 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
6274 min epost tidsnok.</p>
6275
6276 <p><blockquote>
6277
6278 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
6279 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6280 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6281 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6282
6283 <p>Thank you for your message.</p>
6284
6285 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
6286 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
6287 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
6288 mpegla.com)</p>
6289
6290 <p>Best regards,</p>
6291
6292 <p>Ryan</p>
6293
6294 <p>Ryan M. Rodriguez
6295 <br>Licensing Associate
6296 <br>MPEG LA</p>
6297
6298 </blockquote></p>
6299
6300 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
6301 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
6302 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
6303
6304       </div>
6305       <div class="tags">
6306
6307
6308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6309
6310
6311       </div>
6312     </div>
6313     <div class="padding"></div>
6314
6315     <div class="entry">
6316       <div class="title">
6317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
6318       </div>
6319       <div class="date">
6320         27th June 2012
6321       </div>
6322       <div class="body">
6323         <p>Den norske
6324 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
6325 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
6326 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
6327 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
6328 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
6329 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
6330 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
6331 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
6332 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
6333 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
6334 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
6335 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
6336 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
6337 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
6338 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
6339 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
6340 forespørsel.</p>
6341
6342 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
6343 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
6344 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
6345 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
6346 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
6347 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
6348 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
6349 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
6350 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
6351 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
6352 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
6353 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
6354 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
6355 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
6356 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
6357 stor grad ikke skjer.</p>
6358
6359 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
6360 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
6361 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6362 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
6363 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
6364 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
6365 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
6366 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
6367 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
6368 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
6369 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
6370 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
6371 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
6372 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
6373 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
6374 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
6375 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
6376 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
6377 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
6378
6379 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
6380 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
6381 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
6382 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
6383 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
6384 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
6385 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
6386 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
6387
6388 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
6389 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
6390 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
6391 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
6392 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
6393 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
6394 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
6395 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
6396 trengs det programører. :)</p>
6397
6398 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
6399 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
6400 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
6401 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
6402 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
6403
6404       </div>
6405       <div class="tags">
6406
6407
6408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6409
6410
6411       </div>
6412     </div>
6413     <div class="padding"></div>
6414
6415     <div class="entry">
6416       <div class="title">
6417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
6418       </div>
6419       <div class="date">
6420         25th June 2012
6421       </div>
6422       <div class="body">
6423         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
6424 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
6425 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
6426 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
6427 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
6428
6429 <p><blockquote>
6430
6431 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
6432 avtaler</strong></p>
6433
6434 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
6435 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
6436 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
6437 H.264».</p>
6438
6439 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
6440 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
6441 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
6442 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
6443 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
6444 står følgende:</p>
6445
6446 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
6447 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
6448 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
6449 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
6450 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
6451 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
6452 til dato, partar eller liknande.»</p>
6453
6454 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
6455 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
6456
6457 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
6458 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
6459 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
6460 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
6461
6462 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
6463
6464 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
6465 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
6466 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
6467 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
6468 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
6469 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
6470 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
6471 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
6472 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
6473 om det nok skal mykje til).»</em></p>
6474
6475 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
6476 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
6477 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
6478 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
6479 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
6480 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
6481 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
6482 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
6483 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
6484
6485 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
6486 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
6487 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
6488 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
6489
6490 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
6491 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
6492 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
6493 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
6494 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
6495
6496 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
6497 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
6498 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
6499 for inneværende og forrige måned ligger ute på
6500 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
6501 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
6502
6503 <p>Med hilsen
6504 <br>Dokumentarkivet i NRK
6505 <br>v/ Elin Brandsrud
6506 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
6507 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
6508 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
6509
6510 </blockquote></p>
6511
6512 <p>Svaret kom
6513 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
6514 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
6515 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
6516 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
6517 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
6518 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
6519 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
6520 MPEG-LA eller ikke...</p>
6521
6522 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
6523 sendte meg til postjournalen for
6524 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
6525 og
6526 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
6527 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
6528 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
6529 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
6530 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
6531 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
6532 Sourcing Service, også omtalt på
6533 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
6534 Tenders</a> og
6535 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
6536 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
6537 forespørsel.</p>
6538
6539 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
6540 miljøet rundt
6541 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
6542 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
6543 MPEG-LA er
6544 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
6545 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
6546 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
6547 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
6548 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
6549
6550       </div>
6551       <div class="tags">
6552
6553
6554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6555
6556
6557       </div>
6558     </div>
6559     <div class="padding"></div>
6560
6561     <div class="entry">
6562       <div class="title">
6563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
6564       </div>
6565       <div class="date">
6566         23rd June 2012
6567       </div>
6568       <div class="body">
6569         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
6570 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
6571 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
6572 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
6573 De siste dagene har
6574 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
6575 (16. juni),
6576 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
6577 Utenriks</a> (11. juni),
6578 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
6579 Reise</a> (22. juni),
6580 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
6581 (22. juni) og
6582 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
6583 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
6584 en kopi av den Østeriske
6585 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
6586 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
6587 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
6588 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
6589 har hatt en sak i dag i tillegg til en
6590 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
6591 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
6592
6593 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
6594 Norges del er hus i en by beskyttet i
6595 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
6596 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
6597 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
6598 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
6599 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
6600 åndsverkloven.</p>
6601
6602 <p>Hallstatt står på
6603 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
6604 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
6605 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
6606 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
6607 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
6608 vil.</p>
6609
6610       </div>
6611       <div class="tags">
6612
6613
6614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6615
6616
6617       </div>
6618     </div>
6619     <div class="padding"></div>
6620
6621     <div class="entry">
6622       <div class="title">
6623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
6624       </div>
6625       <div class="date">
6626         21st June 2012
6627       </div>
6628       <div class="body">
6629         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
6630 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
6631 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
6632 fri og åpen standard</a> i henhold til
6633 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
6634 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
6635 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
6636 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
6637 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
6638 nødvendig, så har store aktører som
6639 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
6640 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
6641 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
6642 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
6643 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
6644 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
6645 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
6646 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
6647 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
6648
6649 <p><blockquote>
6650
6651 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
6652 <br>From: Petter Reinholdtsen
6653 <br>To: postmottak@dss.dep.no
6654 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
6655
6656 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
6657 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
6658 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
6659 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
6660
6661 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
6662 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
6663 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
6664 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
6665 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
6666 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
6667 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
6668
6669 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
6670 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
6671 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
6672
6673 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
6674 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
6675 &gt;:</p>
6676
6677 <p><blockquote>
6678
6679   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
6680   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
6681   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
6682   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
6683   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
6684   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
6685   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
6686   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
6687   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
6688   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
6689   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
6690
6691 </blockquote></p>
6692
6693 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
6694 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
6695
6696 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
6697 følgende klausul i følge &lt;URL:
6698 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
6699 &gt;:</p>
6700
6701 <p><blockquote>
6702
6703   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
6704   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
6705   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
6706   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
6707   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
6708   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
6709   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
6710   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
6711   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
6712   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
6713   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
6714 </blockquote></p>
6715
6716 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
6717 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
6718 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
6719 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
6720
6721 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
6722 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
6723 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
6724 </blockquote></p>
6725
6726 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
6727 her.</p>
6728
6729       </div>
6730       <div class="tags">
6731
6732
6733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6734
6735
6736       </div>
6737     </div>
6738     <div class="padding"></div>
6739
6740     <div class="entry">
6741       <div class="title">
6742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
6743       </div>
6744       <div class="date">
6745         19th June 2012
6746       </div>
6747       <div class="body">
6748         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
6749 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
6750 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
6751 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
6752 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
6753 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
6754 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
6755 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
6756 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
6757 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
6758 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
6759 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
6760 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
6761 artikkel om at selgerne av
6762 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
6763 Sorgenfri</a> i Trondheim også
6764 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
6765 utenlandske selgere</a>.</p>
6766
6767 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
6768 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
6769 referanser om temaet, fant jeg et
6770 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
6771 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
6772 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
6773 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
6774 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
6775 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
6776 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
6777 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
6778 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
6779 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
6780 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
6781 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
6782 Norge ekskluderes.</p>
6783
6784 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
6785 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
6786 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
6787 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
6788 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
6789
6790       </div>
6791       <div class="tags">
6792
6793
6794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6795
6796
6797       </div>
6798     </div>
6799     <div class="padding"></div>
6800
6801     <div class="entry">
6802       <div class="title">
6803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
6804       </div>
6805       <div class="date">
6806         15th June 2012
6807       </div>
6808       <div class="body">
6809         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
6810 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
6811 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
6812 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
6813 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
6814 lager en
6815 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
6816 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
6817 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
6818 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
6819 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
6820 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
6821 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
6822 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
6823
6824 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
6825 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
6826 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
6827 Doffin</a> følgende:</p>
6828
6829 <p><blockquote>
6830
6831 <p>Opphavsrett mv</p>
6832
6833 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
6834 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
6835 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
6836 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
6837 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
6838
6839 </blockquote></p>
6840
6841 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
6842 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
6843 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
6844 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
6845 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
6846 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
6847 informasjonen allerede er publisert.</p>
6848
6849       </div>
6850       <div class="tags">
6851
6852
6853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6854
6855
6856       </div>
6857     </div>
6858     <div class="padding"></div>
6859
6860     <div class="entry">
6861       <div class="title">
6862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
6863       </div>
6864       <div class="date">
6865         10th June 2012
6866       </div>
6867       <div class="body">
6868         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
6869 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
6870 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
6871 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
6872 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
6873 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
6874 etater.</p>
6875
6876 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
6877 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
6878 opp</a> ved hjelp av
6879 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
6880 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
6881 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
6882
6883 <p><table border="1">
6884 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
6885 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
6886 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
6887 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
6888 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
6889 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
6890 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
6891 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
6892 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
6893 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
6894 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
6895 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
6896 </table></p>
6897
6898 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
6899 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
6900 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
6901 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
6902 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
6903 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
6904 dag beregnet fra
6905 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
6906 Scraperwiki-database</a>:</p>
6907
6908 <p><table border="1">
6909
6910 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
6911 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6912 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6913 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6914 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6915 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6916 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6917 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6918 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
6919 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6920 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6921 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6922 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6923 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6924 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6925
6926 </table></p>
6927
6928 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
6929 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
6930 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
6931 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
6932
6933 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
6934 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
6935 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
6936 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
6937
6938       </div>
6939       <div class="tags">
6940
6941
6942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6943
6944
6945       </div>
6946     </div>
6947     <div class="padding"></div>
6948
6949     <div class="entry">
6950       <div class="title">
6951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
6952       </div>
6953       <div class="date">
6954          2nd June 2012
6955       </div>
6956       <div class="body">
6957         <p>Jeg oppdaget nylig en
6958 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
6959 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
6960 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
6961 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
6962 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
6963
6964 <p><blockquote>
6965
6966 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
6967 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
6968
6969 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
6970 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
6971 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
6972 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
6973 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
6974 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
6975 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
6976 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
6977 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
6978 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
6979 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
6980 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
6981 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
6982 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
6983 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
6984 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
6985 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
6986 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
6987 forvaltningslovens krav.</p>
6988
6989 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
6990 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
6991 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
6992 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
6993 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
6994
6995 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
6996
6997 </blockquote></p>
6998
6999 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
7000 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
7001
7002       </div>
7003       <div class="tags">
7004
7005
7006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7007
7008
7009       </div>
7010     </div>
7011     <div class="padding"></div>
7012
7013     <div class="entry">
7014       <div class="title">
7015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
7016       </div>
7017       <div class="date">
7018          1st June 2012
7019       </div>
7020       <div class="body">
7021         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
7022 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
7023 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
7024 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
7025 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
7026 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
7027 som PDF</a> fra DIFI).</p>
7028
7029 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
7030 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
7031 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
7032 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
7033 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
7034 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
7035 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
7036 det).</p>
7037
7038 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
7039 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
7040 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
7041 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
7042 informasjon på som åpne data.  Jeg har
7043 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
7044 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
7045
7046 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
7047 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
7048 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
7049 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
7050 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
7051 med får en kopi.</p>
7052
7053       </div>
7054       <div class="tags">
7055
7056
7057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7058
7059
7060       </div>
7061     </div>
7062     <div class="padding"></div>
7063
7064     <div class="entry">
7065       <div class="title">
7066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
7067       </div>
7068       <div class="date">
7069         31st May 2012
7070       </div>
7071       <div class="body">
7072         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
7073 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
7074 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
7075 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
7076 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
7077 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
7078 dag.</p>
7079
7080 <dl>
7081
7082 <dt>Dinside.no nettside</dt>
7083
7084 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
7085 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
7086 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
7087 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
7088 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
7089 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
7090 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
7091 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
7092 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
7093 området 10-35, og jeg har startet på
7094 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
7095 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
7096
7097 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
7098
7099 <dd>I fjor lanserte
7100 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
7101 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
7102 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
7103 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
7104 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
7105 kan hentes ut ved hjelp av et
7106 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
7107 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
7108 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
7109 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
7110
7111
7112
7113 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
7114
7115 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
7116 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
7117 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
7118 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
7119 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
7120 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
7121
7122 <dt>bensinpris.net</dt>
7123
7124 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
7125 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
7126 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
7127 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
7128 tiden.</dd>
7129
7130 </dl>
7131
7132 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
7133 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
7134 inn driftstoffpriser hver måned og
7135 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
7136 PDF-format</a>.</p>
7137
7138 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
7139 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
7140 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
7141 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
7142 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
7143 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
7144 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
7145 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
7146 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
7147 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
7148 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
7149 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
7150
7151 <table>
7152
7153 <tr>
7154 <th>Tjeneste</th>
7155 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
7156 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
7157 <th>Publisert API for inn-legging</th>
7158 <th>Publisert API for ut-henting</th>
7159 <th>Publisert alle priser</th>
7160 <th>Publisert database</th>
7161 <th>Lands-dekkende</th>
7162 </tr>
7163
7164 <tr>
7165 <td>Dinside</td>
7166 <td>(ja)</td>
7167 <td>nei</td>
7168 <td>nei</td>
7169 <td>nei</td>
7170 <td>ja</td>
7171 <td>(ja)</td>
7172 <td>ja</td>
7173 </tr>
7174
7175 <tr>
7176 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
7177 <td>nei</td>
7178 <td>ja</td>
7179 <td>(ja)</td>
7180 <td>(ja)</td>
7181 <td>nei</td>
7182 <td>nei</td>
7183 <td>ja</td>
7184 </tr>
7185
7186 <tr>
7187 <td>drivstoffpriser.no</td>
7188 <td>ja</td>
7189 <td>ja</td>
7190 <td>nei</td>
7191 <td>nei</td>
7192 <td>nei</td>
7193 <td>nei</td>
7194 <td>ja</td>
7195 </tr>
7196
7197 <tr>
7198 <td>bensinpris.net</td>
7199 <td>ja</td>
7200 <td>nei</td>
7201 <td>nei</td>
7202 <td>nei</td>
7203 <td>nei</td>
7204 <td>nei</td>
7205 <td>nei</td>
7206 </tr>
7207
7208 </table>
7209
7210 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
7211 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
7212 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
7213 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
7214 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
7215 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
7216 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
7217
7218 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
7219 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
7220 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
7221 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
7222
7223       </div>
7224       <div class="tags">
7225
7226
7227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7228
7229
7230       </div>
7231     </div>
7232     <div class="padding"></div>
7233
7234     <div class="entry">
7235       <div class="title">
7236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
7237       </div>
7238       <div class="date">
7239         30th May 2012
7240       </div>
7241       <div class="body">
7242         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
7243 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
7244 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
7245 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
7246 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
7247 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
7248 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
7249 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
7250 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
7251 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
7252 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
7253 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
7254 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
7255 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
7256 titt på
7257 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
7258 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
7259 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
7260 bensinprisene i Norge
7261 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
7262 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
7263 bensinstasjoner.</p>
7264
7265 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
7266 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
7267 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
7268 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
7269 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
7270 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
7271 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
7272 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
7273 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
7274
7275       </div>
7276       <div class="tags">
7277
7278
7279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7280
7281
7282       </div>
7283     </div>
7284     <div class="padding"></div>
7285
7286     <div class="entry">
7287       <div class="title">
7288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
7289       </div>
7290       <div class="date">
7291         28th May 2012
7292       </div>
7293       <div class="body">
7294         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
7295 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
7296 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
7297 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
7298 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
7299 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
7300 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
7301 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
7302 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
7303 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
7304 API-dokumentasjon.</p>
7305
7306 <p>Utrolig nok er det i følge
7307 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
7308 Næringsliv</a> og
7309 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
7310 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
7311 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
7312 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
7313 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
7314 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
7315 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
7316 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
7317 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
7318
7319 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
7320 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
7321 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
7322 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
7323 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
7324 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
7325 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
7326
7327 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
7328
7329 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
7330
7331 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
7332 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
7333 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
7334 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
7335 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
7336 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
7337 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
7338 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
7339 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
7340
7341 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
7342
7343 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
7344
7345 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
7346 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
7347 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
7348 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
7349 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
7350 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
7351
7352 <p><pre>
7353 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
7354 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
7355 &lt;STASJON&gt;
7356 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
7357 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
7358 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
7359 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
7360 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
7361 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
7362 &lt;/STASJON&gt;
7363 &lt;STASJON&gt;
7364 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
7365 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
7366 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
7367 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
7368 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
7369 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
7370 &lt;/STASJON&gt;
7371 [...]
7372 &lt;STASJON&gt;
7373 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
7374 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
7375 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
7376 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
7377 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
7378 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
7379 &lt;/STASJON&gt;
7380 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
7381 </pre></p>
7382
7383 <p><b>GetBanStatus</b></p>
7384
7385 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
7386
7387 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
7388 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
7389 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
7390 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
7391 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
7392 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
7393 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
7394 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
7395
7396 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
7397
7398 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
7399
7400 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
7401 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
7402 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
7403 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
7404 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
7405 det skal hentes ut informasjon.</p>
7406
7407 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
7408 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
7409 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
7410
7411 <p><table>
7412 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
7413 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
7414 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
7415 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
7416 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
7417 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
7418 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
7419 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
7420 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
7421 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
7422 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
7423 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
7424 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
7425 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
7426 </table></p>
7427
7428 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
7429 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
7430 disel.</p>
7431
7432 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
7433
7434 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
7435
7436 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
7437 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
7438 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
7439 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
7440
7441 <p><b>AllePriser</b></p>
7442
7443 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
7444
7445 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
7446 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
7447 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
7448 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
7449 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
7450
7451       </div>
7452       <div class="tags">
7453
7454
7455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7456
7457
7458       </div>
7459     </div>
7460     <div class="padding"></div>
7461
7462     <div class="entry">
7463       <div class="title">
7464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
7465       </div>
7466       <div class="date">
7467         21st May 2012
7468       </div>
7469       <div class="body">
7470         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
7471 standardkatalog v3.1 blitt
7472 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
7473 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
7474 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
7475 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
7476 er
7477 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
7478 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
7479 med sin blinde kone blant annet
7480 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
7481 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
7482
7483 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
7484 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
7485 grunnlag:</p>
7486
7487 <p><blockquote>
7488 <p>Bruk av fri programvare
7489
7490 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
7491 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
7492 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
7493 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
7494 universelt utformet."</p>
7495
7496 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
7497 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
7498 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
7499 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
7500 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
7501 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
7502
7503 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
7504 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
7505 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
7506 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
7507 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
7508 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
7509 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
7510 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
7511 programvareleverandør/produsent.</p>
7512
7513 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
7514 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
7515 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
7516
7517 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
7518 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
7519 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
7520 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
7521 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
7522 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
7523 hjelpemiddelprogramvare.</p>
7524
7525 </blockquote></p>
7526
7527 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
7528 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
7529 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
7530 fungerer fint også for blinde.</p>
7531
7532 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
7533 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
7534 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
7535 utmerket for blinde.</p>
7536
7537       </div>
7538       <div class="tags">
7539
7540
7541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7542
7543
7544       </div>
7545     </div>
7546     <div class="padding"></div>
7547
7548     <div class="entry">
7549       <div class="title">
7550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
7551       </div>
7552       <div class="date">
7553         20th May 2012
7554       </div>
7555       <div class="body">
7556         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
7557 musiker og mannen bak
7558 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
7559 i Rosegarden</a>
7560 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
7561 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
7562 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
7563 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
7564 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
7565 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
7566
7567 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7568
7569 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
7570 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
7571 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
7572 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
7573 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
7574 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
7575 musikkundervisning.</p>
7576
7577 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
7578 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
7579
7580 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
7581 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
7582 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
7583 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
7584 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
7585 dette operativsystemet.</p>
7586
7587 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7588
7589 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
7590 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
7591 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
7592 Skolelinuxprosjektet.</p>
7593
7594 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7595
7596 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
7597 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
7598 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
7599 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
7600 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
7601
7602 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7603
7604 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
7605 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
7606 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
7607
7608 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
7609 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
7610 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
7611 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
7612 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
7613 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
7614 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
7615 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
7616 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
7617 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
7618 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
7619 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
7620
7621 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
7622 fullført en ønsket oppgave.</p>
7623
7624 <p>Eksempel:</p>
7625
7626 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
7627 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
7628 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
7629 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
7630 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
7631 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
7632
7633 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
7634 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
7635 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
7636
7637 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
7638 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
7639 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
7640
7641 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
7642 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
7643 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
7644 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
7645 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
7646 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
7647 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
7648 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
7649
7650 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7651
7652 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
7653 k3b, openttd og libreoffice.
7654
7655 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7656 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7657
7658 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
7659 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
7660 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
7661 alternativer.
7662
7663       </div>
7664       <div class="tags">
7665
7666
7667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7668
7669
7670       </div>
7671     </div>
7672     <div class="padding"></div>
7673
7674     <div class="entry">
7675       <div class="title">
7676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
7677       </div>
7678       <div class="date">
7679         15th May 2012
7680       </div>
7681       <div class="body">
7682         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
7683 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
7684 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
7685 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
7686 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
7687 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
7688 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
7689 = uinteressant"</a>.</p>
7690
7691 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
7692 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
7693 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
7694 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
7695 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
7696
7697 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
7698 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
7699 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
7700 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
7701 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
7702 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
7703 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
7704 har i dag fokus på Linux.</p>
7705
7706       </div>
7707       <div class="tags">
7708
7709
7710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7711
7712
7713       </div>
7714     </div>
7715     <div class="padding"></div>
7716
7717     <div class="entry">
7718       <div class="title">
7719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
7720       </div>
7721       <div class="date">
7722         11th May 2012
7723       </div>
7724       <div class="body">
7725         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
7726 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
7727 jeg hadde noen kommentarer til
7728 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
7729 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
7730 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
7731 sitater i
7732 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
7733 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
7734
7735 <p><blockquote>
7736 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
7737
7738 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
7739 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
7740 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
7741 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
7742 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
7743
7744 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
7745 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
7746 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
7747 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
7748 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
7749 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
7750 tillatelse fra det offentlige.</p>
7751
7752 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
7753 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
7754 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
7755 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
7756 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
7757 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
7758 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
7759 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
7760 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
7761 </blockquote></p>
7762
7763       </div>
7764       <div class="tags">
7765
7766
7767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7768
7769
7770       </div>
7771     </div>
7772     <div class="padding"></div>
7773
7774     <div class="entry">
7775       <div class="title">
7776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
7777       </div>
7778       <div class="date">
7779         27th April 2012
7780       </div>
7781       <div class="body">
7782         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
7783 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
7784 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
7785 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
7786 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
7787 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
7788 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
7789 sider med innspill</a>.</p>
7790
7791       </div>
7792       <div class="tags">
7793
7794
7795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7796
7797
7798       </div>
7799     </div>
7800     <div class="padding"></div>
7801
7802     <div class="entry">
7803       <div class="title">
7804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
7805       </div>
7806       <div class="date">
7807         22nd April 2012
7808       </div>
7809       <div class="body">
7810         <p>I
7811 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
7812 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
7813 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
7814 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
7815 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
7816 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
7817
7818 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
7819 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
7820 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
7821 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
7822 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
7823 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
7824 git</a>.</p>
7825
7826 <p>På
7827 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
7828 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
7829 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
7830 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
7831 til å ta en sniktitt.</p>
7832
7833       </div>
7834       <div class="tags">
7835
7836
7837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7838
7839
7840       </div>
7841     </div>
7842     <div class="padding"></div>
7843
7844     <div class="entry">
7845       <div class="title">
7846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
7847       </div>
7848       <div class="date">
7849         15th April 2012
7850       </div>
7851       <div class="body">
7852         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
7853 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
7854 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
7855 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
7856 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
7857
7858 <p><blockquote>
7859
7860 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
7861 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
7862 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
7863 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
7864 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
7865 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
7866 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
7867
7868 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
7869 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
7870 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
7871 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
7872 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
7873 er:</p>
7874
7875 <ul>
7876 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
7877 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
7878 </ul>
7879
7880 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
7881 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
7882 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
7883 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
7884 dialog med informantene.</p>
7885
7886 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
7887 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
7888 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
7889 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
7890 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
7891 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
7892 OpenOffice.org.</p>
7893
7894 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
7895 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
7896 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
7897 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
7898 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
7899 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
7900 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
7901 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
7902 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
7903 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
7904 formater.</p>
7905
7906 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
7907 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
7908 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
7909 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
7910 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
7911 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
7912 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
7913 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
7914 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
7915 </blockquote></p>
7916
7917 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
7918 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
7919 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
7920 til DUO...</p>
7921
7922
7923       </div>
7924       <div class="tags">
7925
7926
7927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7928
7929
7930       </div>
7931     </div>
7932     <div class="padding"></div>
7933
7934     <div class="entry">
7935       <div class="title">
7936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
7937       </div>
7938       <div class="date">
7939         13th April 2012
7940       </div>
7941       <div class="body">
7942         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
7943 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
7944 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
7945 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
7946 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
7947
7948       </div>
7949       <div class="tags">
7950
7951
7952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7953
7954
7955       </div>
7956     </div>
7957     <div class="padding"></div>
7958
7959     <div class="entry">
7960       <div class="title">
7961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
7962       </div>
7963       <div class="date">
7964         30th March 2012
7965       </div>
7966       <div class="body">
7967         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
7968 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
7969 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7970 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
7971 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
7972 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
7973 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
7974 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
7975 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
7976 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
7977 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
7978 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
7979
7980 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
7981 FiksGataMi.</p>
7982
7983       </div>
7984       <div class="tags">
7985
7986
7987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7988
7989
7990       </div>
7991     </div>
7992     <div class="padding"></div>
7993
7994     <div class="entry">
7995       <div class="title">
7996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
7997       </div>
7998       <div class="date">
7999         30th March 2012
8000       </div>
8001       <div class="body">
8002         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
8003 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
8004 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
8005
8006 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
8007 landsgjennomsnittet</strong></p>
8008
8009 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
8010
8011 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
8012 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
8013 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
8014 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
8015 dårligere enn snittet i landet.</p>
8016
8017 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
8018 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
8019 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
8020 Nord-Odal:</p>
8021
8022 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
8023 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
8024 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
8025 pengene."</blockquote></p>
8026
8027 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
8028 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
8029 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
8030 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
8031 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
8032 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
8033 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
8034 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
8035
8036 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
8037
8038 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
8039 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
8040 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
8041 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
8042 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
8043 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
8044 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
8045 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
8046
8047 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
8048 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
8049 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
8050 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
8051 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
8052 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
8053 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
8054 Norge og verden.</p>
8055
8056 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
8057
8058 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
8059 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
8060
8061 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
8062
8063 <p>Knut Yrvin</p>
8064
8065 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
8066
8067 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
8068 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
8069
8070 <p><strong>Referanser</strong></p>
8071
8072 <p><ul>
8073
8074  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
8075  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
8076  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
8077  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
8078  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
8079  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
8080  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
8081
8082 </ul></p>
8083
8084       </div>
8085       <div class="tags">
8086
8087
8088         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8089
8090
8091       </div>
8092     </div>
8093     <div class="padding"></div>
8094
8095     <div class="entry">
8096       <div class="title">
8097         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
8098       </div>
8099       <div class="date">
8100         28th March 2012
8101       </div>
8102       <div class="body">
8103         <p>I serien med intervjuer av folk i
8104 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
8105 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
8106 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
8107
8108 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8109
8110 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
8111 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
8112 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
8113 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
8114
8115 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
8116 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
8117 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
8118 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
8119 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
8120 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
8121 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
8122 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
8123
8124 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
8125 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8126
8127 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
8128 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
8129 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
8130 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
8131 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
8132 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
8133 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
8134 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
8135 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
8136 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
8137 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
8138 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
8139 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
8140 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
8141 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
8142 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
8143 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
8144 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
8145 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
8146 logistikkproblemer.</p>
8147
8148 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8149
8150 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
8151 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
8152 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
8153 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
8154 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
8155 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
8156 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
8157 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
8158 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
8159 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
8160 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
8161 samarbeid med andre.
8162
8163 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
8164 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
8165 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
8166
8167 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8168
8169 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
8170 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
8171 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
8172 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
8173 dette for enhver pris.</p>
8174
8175 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
8176 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
8177 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
8178 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
8179 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
8180 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
8181 sliter med uansett OS.</p>
8182
8183 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
8184 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
8185 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
8186 skrivere og annen daglig drift.</p>
8187
8188 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
8189 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
8190 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
8191 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
8192 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
8193 mer som krydder å regne.</p>
8194
8195 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
8196 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
8197 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
8198 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
8199 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
8200 en jungel å bevege seg i.</p>
8201
8202 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
8203 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
8204 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
8205 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
8206 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
8207 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
8208 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
8209 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
8210 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
8211 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
8212
8213 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8214
8215 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
8216 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
8217 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
8218 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
8219 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
8220 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
8221 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
8222 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
8223 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
8224 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
8225 Bill G sine produkter.
8226
8227 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8228 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8229
8230 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
8231 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
8232 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
8233 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
8234 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
8235 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
8236 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
8237 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
8238 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
8239
8240       </div>
8241       <div class="tags">
8242
8243
8244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8245
8246
8247       </div>
8248     </div>
8249     <div class="padding"></div>
8250
8251     <div class="entry">
8252       <div class="title">
8253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
8254       </div>
8255       <div class="date">
8256         27th March 2012
8257       </div>
8258       <div class="body">
8259         <p>Næringsminister Trond Giske er av
8260 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
8261 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
8262
8263 <p><blockquote>
8264 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
8265 større hest”
8266 </blockquote></p>
8267
8268 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
8269 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
8270 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
8271 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
8272 men raskere hester.</p>
8273
8274 <p>I følge
8275 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
8276 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
8277 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
8278 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
8279 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
8280 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
8281 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
8282
8283 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
8284 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
8285 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
8286
8287       </div>
8288       <div class="tags">
8289
8290
8291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8292
8293
8294       </div>
8295     </div>
8296     <div class="padding"></div>
8297
8298     <div class="entry">
8299       <div class="title">
8300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
8301       </div>
8302       <div class="date">
8303         19th March 2012
8304       </div>
8305       <div class="body">
8306         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
8307 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
8308 Et eksempel er
8309 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
8310 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
8311 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
8312 for diskusjonen har vært undersøkelsen
8313 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
8314 2011</a>, som bruker informasjon fra
8315 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
8316 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
8317 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
8318 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
8319 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
8320 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
8321 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
8322
8323 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
8324 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
8325 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
8326 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
8327 bekreftet med offentlige kilder.</p>
8328
8329 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
8330 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
8331 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
8332 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
8333 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
8334 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
8335 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
8336 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
8337
8338 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
8339 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
8340 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
8341
8342 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
8343 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
8344 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
8345 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
8346
8347 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
8348 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
8349
8350       </div>
8351       <div class="tags">
8352
8353
8354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8355
8356
8357       </div>
8358     </div>
8359     <div class="padding"></div>
8360
8361     <div class="entry">
8362       <div class="title">
8363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
8364       </div>
8365       <div class="date">
8366         13th March 2012
8367       </div>
8368       <div class="body">
8369         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
8370 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
8371 er tilgjengelige allerede og
8372 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
8373 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
8374 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
8375 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
8376 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
8377 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
8378 likevel.</p>
8379
8380       </div>
8381       <div class="tags">
8382
8383
8384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8385
8386
8387       </div>
8388     </div>
8389     <div class="padding"></div>
8390
8391     <div class="entry">
8392       <div class="title">
8393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
8394       </div>
8395       <div class="date">
8396         12th March 2012
8397       </div>
8398       <div class="body">
8399         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
8400 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
8401 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
8402 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
8403 styremedlem i foreningen
8404 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8405 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
8406 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
8407 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
8408 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
8409 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
8410 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
8411 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
8412 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
8413 veien.</p>
8414
8415 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8416
8417 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
8418 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
8419 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
8420 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
8421 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
8422 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
8423 slutten.</p>
8424
8425 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8426
8427 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
8428 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
8429 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
8430 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
8431 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
8432 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
8433 admin-siden).</p>
8434
8435 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8436
8437 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
8438 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
8439 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
8440 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
8441 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
8442 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
8443
8444 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8445
8446 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
8447 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
8448 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
8449 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
8450 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
8451 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
8452 sette slike krav til leverandørene.</p>
8453
8454 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8455
8456 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
8457 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
8458 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
8459 alle programarkivene som finnes.</p>
8460
8461 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8462 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8463
8464 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
8465 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
8466 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
8467 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
8468 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
8469 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
8470 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
8471 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
8472 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
8473 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
8474 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
8475 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
8476 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
8477 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
8478 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
8479 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
8480 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
8481 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
8482
8483       </div>
8484       <div class="tags">
8485
8486
8487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8488
8489
8490       </div>
8491     </div>
8492     <div class="padding"></div>
8493
8494     <div class="entry">
8495       <div class="title">
8496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
8497       </div>
8498       <div class="date">
8499          5th March 2012
8500       </div>
8501       <div class="body">
8502         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
8503 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
8504 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
8505 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
8506 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
8507 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
8508 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
8509 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
8510 for folkene i Hamar kommune!</p>
8511
8512 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
8513 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
8514
8515 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
8516 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
8517
8518 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
8519 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
8520 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
8521 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
8522 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
8523
8524       </div>
8525       <div class="tags">
8526
8527
8528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8529
8530
8531       </div>
8532     </div>
8533     <div class="padding"></div>
8534
8535     <div class="entry">
8536       <div class="title">
8537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
8538       </div>
8539       <div class="date">
8540          2nd March 2012
8541       </div>
8542       <div class="body">
8543         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
8544 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
8545 overraske over at den så ut til å kjøre
8546 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
8547 Professional</a>.</p>
8548
8549 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
8550
8551 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
8552 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
8553 I følge Wikipedia og
8554 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
8555 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
8556 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
8557 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
8558
8559 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
8560 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
8561 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
8562
8563       </div>
8564       <div class="tags">
8565
8566
8567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8568
8569
8570       </div>
8571     </div>
8572     <div class="padding"></div>
8573
8574     <div class="entry">
8575       <div class="title">
8576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
8577       </div>
8578       <div class="date">
8579         27th February 2012
8580       </div>
8581       <div class="body">
8582         <p>I serien med intervjuer av folk i
8583 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
8584 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
8585 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
8586 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
8587
8588 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8589
8590 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
8591 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
8592 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
8593
8594 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8595
8596 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
8597 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
8598 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
8599 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
8600
8601 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
8602 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8603
8604 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
8605 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
8606
8607 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8608
8609 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
8610 løsninger.</p>
8611
8612 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8613 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8614
8615 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
8616 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
8617 under dette.</p>
8618
8619       </div>
8620       <div class="tags">
8621
8622
8623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8624
8625
8626       </div>
8627     </div>
8628     <div class="padding"></div>
8629
8630     <div class="entry">
8631       <div class="title">
8632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
8633       </div>
8634       <div class="date">
8635         21st February 2012
8636       </div>
8637       <div class="body">
8638         <p>I serien med intervjuer av folk i
8639 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8640 høre fra nyvalgt leder i foreningen
8641 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8642 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
8643
8644 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8645
8646 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
8647 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
8648 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
8649 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
8650 på like vilkår.  Nå er det
8651 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
8652 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
8653 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
8654
8655 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8656
8657 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
8658 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
8659 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
8660 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
8661 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
8662 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
8663 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
8664 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
8665 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
8666
8667 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
8668 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
8669 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
8670 en periode på 5-6 år.</p>
8671
8672 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
8673 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
8674 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
8675 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
8676 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
8677 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
8678 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
8679 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
8680 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
8681 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
8682
8683 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8684
8685 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
8686 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
8687 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
8688 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
8689
8690 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
8691 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
8692 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
8693 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
8694 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
8695 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
8696 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
8697 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
8698
8699 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
8700 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
8701 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
8702 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
8703 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
8704 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
8705 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
8706 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
8707 PC-er.</p>
8708
8709 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8710
8711 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
8712 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
8713 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
8714 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
8715 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
8716 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
8717 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
8718 Foundation.</p>
8719
8720 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
8721 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
8722 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
8723 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
8724 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
8725 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
8726 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
8727 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
8728
8729 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
8730 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
8731 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
8732 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
8733 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
8734 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
8735 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
8736 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
8737
8738 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
8739 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
8740 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
8741 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
8742 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
8743 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
8744 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
8745 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
8746 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
8747 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
8748
8749 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8750
8751 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
8752 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
8753 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
8754 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
8755 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
8756 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
8757
8758 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8759 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8760
8761 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
8762 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
8763 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
8764 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
8765 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
8766 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
8767 støttetjenester.</p>
8768
8769 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
8770 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
8771 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
8772 selges til kommuner.</p>
8773
8774       </div>
8775       <div class="tags">
8776
8777
8778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8779
8780
8781       </div>
8782     </div>
8783     <div class="padding"></div>
8784
8785     <div class="entry">
8786       <div class="title">
8787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
8788       </div>
8789       <div class="date">
8790         18th February 2012
8791       </div>
8792       <div class="body">
8793         <p>I serien med intervjuer av folk i
8794 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8795 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8796 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8797 Skolen</a>.</p>
8798
8799 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8800
8801 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8802 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8803 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
8804
8805 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8806
8807 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
8808 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8809 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8810 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8811 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8812 familien.</p>
8813
8814 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8815
8816 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8817 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8818 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8819 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8820 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
8821
8822 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8823
8824 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8825 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
8826 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8827 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
8828
8829 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8830
8831 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8832 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8833 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
8834 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8835 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8836 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8837 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8838 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
8839
8840 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8841 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8842
8843 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8844 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
8845 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8846 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8847 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
8848 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8849 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8850 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
8851 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8852 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
8853
8854       </div>
8855       <div class="tags">
8856
8857
8858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8859
8860
8861       </div>
8862     </div>
8863     <div class="padding"></div>
8864
8865     <div class="entry">
8866       <div class="title">
8867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
8868       </div>
8869       <div class="date">
8870          7th February 2012
8871       </div>
8872       <div class="body">
8873         <p>I serien med intervjuer av folk i
8874 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
8875 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
8876
8877 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8878
8879 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8880 mere.</p>
8881
8882 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8883
8884 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
8885 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
8886 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
8887 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
8888
8889 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8890 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
8891 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
8892 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8893 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8894 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
8895
8896 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8897
8898 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8899 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
8900 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8901 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8902 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
8903
8904 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8905
8906 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8907 versjoner.</p>
8908
8909 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8910 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
8911 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8912 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8913 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8914 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8915 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
8916
8917 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8918
8919 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8920 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
8921 en hel haug andre ved behov :-)</p>
8922
8923 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8924 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
8925 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
8926 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
8927 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8928 også.</p>
8929
8930 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8931 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8932
8933 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8934 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
8935 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8936 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8937 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8938 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8939 bruker.</p>
8940
8941 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8942 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8943 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8944 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8945 vil ha det.</p>
8946
8947       </div>
8948       <div class="tags">
8949
8950
8951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8952
8953
8954       </div>
8955     </div>
8956     <div class="padding"></div>
8957
8958     <div class="entry">
8959       <div class="title">
8960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
8961       </div>
8962       <div class="date">
8963         26th January 2012
8964       </div>
8965       <div class="body">
8966         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8967 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
8968 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
8969
8970 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
8971 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8972 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8973 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
8974 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8975 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
8976
8977 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
8978 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
8979 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
8980 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
8981
8982 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
8983 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
8984 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
8985 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
8986 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
8987 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
8988 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
8989 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
8990 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
8991 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
8992 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
8993 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
8994 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
8995 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
8996 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
8997 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8998 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
8999 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
9001 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
9002 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
9003 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
9004
9005       </div>
9006       <div class="tags">
9007
9008
9009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9010
9011
9012       </div>
9013     </div>
9014     <div class="padding"></div>
9015
9016     <div class="entry">
9017       <div class="title">
9018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
9019       </div>
9020       <div class="date">
9021         18th January 2012
9022       </div>
9023       <div class="body">
9024         <p>I serien med intervjuer av folk i
9025 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
9026 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
9027 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
9028 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
9029 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
9030
9031 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9032
9033 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
9034 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
9035 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
9036 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
9037 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
9038 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
9039 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
9040 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
9041 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
9042 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
9043
9044 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9045
9046 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
9047 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
9048 dette ble levert.</p>
9049
9050 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9051
9052 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
9053 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
9054 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
9055 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
9056 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
9057
9058 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
9059 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
9060 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
9061 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
9062 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
9063 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
9064 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
9065
9066 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
9067 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
9068 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
9069 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
9070 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
9071 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
9072 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
9073
9074 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
9075 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
9076 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
9077 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
9078 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
9079 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
9080 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
9081 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
9082 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
9083 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
9084 nå.</p>
9085
9086 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
9087 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
9088 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
9089 oss.</p>
9090
9091 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
9092 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
9093 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
9094 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
9095
9096 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9097
9098 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
9099 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
9100 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
9101 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
9102 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
9103 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
9104
9105 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
9106 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
9107 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
9108 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
9109 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
9110 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
9111 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
9112 på hvilket OS man bruker.</p>
9113
9114 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
9115 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
9116
9117 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9118
9119 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
9120 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
9121 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
9122 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
9123 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
9124
9125 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9126 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9127
9128 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
9129 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
9130 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
9131 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
9132 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
9133 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
9134 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
9135 hjemme.</p>
9136
9137       </div>
9138       <div class="tags">
9139
9140
9141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9142
9143
9144       </div>
9145     </div>
9146     <div class="padding"></div>
9147
9148     <div class="entry">
9149       <div class="title">
9150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
9151       </div>
9152       <div class="date">
9153         11th December 2011
9154       </div>
9155       <div class="body">
9156         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
9157 intervjuer av
9158 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
9159
9160 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
9161 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
9162 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
9163
9164 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9165
9166 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
9167 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
9168 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
9169 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
9170 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
9171
9172 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9173
9174 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
9175 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
9176 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
9177 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
9178 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
9179
9180 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9181
9182 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
9183 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
9184 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
9185 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
9186 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
9187 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
9188 og foreldre.</p>
9189
9190 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9191
9192 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
9193 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
9194 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
9195 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
9196
9197 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9198
9199 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
9200 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
9201 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
9202 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
9203 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
9204 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
9205 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
9206 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
9207 på
9208 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
9209
9210 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
9211 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
9212 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
9213 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
9214
9215 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9216 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9217
9218 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
9219 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
9220
9221 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
9222 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
9223 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
9224 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
9225 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
9226 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
9227 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
9228 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
9229 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
9230 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
9231 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
9232 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
9233 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
9234 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
9235
9236       </div>
9237       <div class="tags">
9238
9239
9240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9241
9242
9243       </div>
9244     </div>
9245     <div class="padding"></div>
9246
9247     <div class="entry">
9248       <div class="title">
9249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
9250       </div>
9251       <div class="date">
9252          9th November 2011
9253       </div>
9254       <div class="body">
9255         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
9256 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
9257 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
9258 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
9259 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
9260 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
9261 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
9262 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
9263 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
9264 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
9265
9266 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
9267 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
9268 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
9269 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
9270 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
9271
9272 <p>Besøk
9273 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
9274 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
9275 bidra.</p>
9276
9277 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
9278 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
9279 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
9280
9281 <ul>
9282
9283 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9284   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
9285   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
9286
9287 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
9288   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
9289
9290 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
9291   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
9292
9293 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
9294   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
9295   i foreningen Digitalt Personvern</li>
9296
9297 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
9298   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
9299
9300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
9301   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
9302   blogg</li>
9303
9304 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
9305   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
9306
9307 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
9308   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
9309
9310 </ul>
9311
9312       </div>
9313       <div class="tags">
9314
9315
9316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9317
9318
9319       </div>
9320     </div>
9321     <div class="padding"></div>
9322
9323     <div class="entry">
9324       <div class="title">
9325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
9326       </div>
9327       <div class="date">
9328          5th November 2011
9329       </div>
9330       <div class="body">
9331         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
9332 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
9333 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
9334 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
9335 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
9336
9337 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
9338 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
9339 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
9340 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
9341 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
9342 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
9343 episodene i en serie.</p>
9344
9345 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
9346 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
9347 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
9348 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
9349 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
9350 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
9351 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
9352 meningsløs.</p>
9353
9354       </div>
9355       <div class="tags">
9356
9357
9358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9359
9360
9361       </div>
9362     </div>
9363     <div class="padding"></div>
9364
9365     <div class="entry">
9366       <div class="title">
9367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
9368       </div>
9369       <div class="date">
9370         28th October 2011
9371       </div>
9372       <div class="body">
9373         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
9374 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
9375 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
9376 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
9377 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
9378 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
9379 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
9380 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
9381 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
9382 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
9383
9384 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
9385 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
9386 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
9387 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
9388 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
9389 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
9390 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
9391 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
9392 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
9393 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
9394 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
9395 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
9396
9397 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
9398 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
9399 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
9400
9401 <p><blockquote>
9402 <pre>
9403 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
9404 To: kontakt@min.kommune.no
9405
9406 Hei,
9407
9408 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
9409 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
9410 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
9411 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
9412 kommune-siden.
9413
9414 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
9415 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
9416 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
9417
9418 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
9419 andre kommuner og fiksgatami.
9420 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
9421 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
9422 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
9423
9424 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
9425 overskriften "Min side / Selvbetjening".
9426
9427 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
9428 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
9429
9430    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
9431    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
9432    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
9433    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
9434    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
9435    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
9436    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
9437    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
9438    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
9439   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
9440   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
9441   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
9442   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
9443   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
9444   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
9445   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
9446   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
9447   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
9448   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
9449   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
9450   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
9451   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
9452   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
9453   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
9454   25. Nissedal kommune,
9455       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
9456   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
9457   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
9458   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
9459   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
9460   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
9461   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
9462   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
9463   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
9464   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
9465   35. Ullensvang Herad,
9466       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
9467   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
9468   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
9469   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
9470   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
9471   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
9472 </pre>
9473 </blockquote></p>
9474
9475 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
9476 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
9477 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
9478 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
9479 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
9480 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
9481 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
9482 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
9483 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
9484 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
9485
9486       </div>
9487       <div class="tags">
9488
9489
9490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9491
9492
9493       </div>
9494     </div>
9495     <div class="padding"></div>
9496
9497     <div class="entry">
9498       <div class="title">
9499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
9500       </div>
9501       <div class="date">
9502         14th September 2011
9503       </div>
9504       <div class="body">
9505         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
9506 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
9507 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
9508 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
9509 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
9510 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
9511 valgsystemet.</p>
9512
9513       </div>
9514       <div class="tags">
9515
9516
9517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9518
9519
9520       </div>
9521     </div>
9522     <div class="padding"></div>
9523
9524     <div class="entry">
9525       <div class="title">
9526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
9527       </div>
9528       <div class="date">
9529         13th September 2011
9530       </div>
9531       <div class="body">
9532         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
9533 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
9534 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
9535 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
9536 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
9537 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
9538 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
9539 hemmelige valg.</p>
9540
9541 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
9542 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
9543 meg:</p>
9544
9545 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
9546 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
9547 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
9548 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
9549 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
9550 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
9551 stemmer.</p>
9552
9553 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
9554 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
9555 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
9556 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
9557 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
9558 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
9559 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
9560 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
9561 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
9562 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
9563 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
9564 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
9565 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
9566
9567 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
9568 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
9569 hindre dette.</p>
9570
9571 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
9572 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
9573 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
9574 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
9575
9576 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
9577 County, California hvordan
9578 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
9579 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
9580 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
9581 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
9582 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
9583 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
9584 programvare, og tilgjengelig fra
9585 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
9586
9587       </div>
9588       <div class="tags">
9589
9590
9591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9592
9593
9594       </div>
9595     </div>
9596     <div class="padding"></div>
9597
9598     <div class="entry">
9599       <div class="title">
9600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
9601       </div>
9602       <div class="date">
9603          9th September 2011
9604       </div>
9605       <div class="body">
9606         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
9607 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9608 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9609 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9610 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
9611 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
9612 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
9613 nettsted</a>.</p>
9614
9615 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
9616 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
9617 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
9618 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
9619 og
9620 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
9621
9622 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
9623 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
9624 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
9625
9626 <p><ul>
9627
9628 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
9629   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
9630
9631 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9632 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
9633
9634 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9635   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
9636
9637 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
9638
9639 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
9640   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
9641
9642 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
9643   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
9644   2006.</li>
9645
9646 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
9647   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
9648
9649 </ul></p>
9650
9651 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
9652 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
9653 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
9654 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
9655 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
9656
9657       </div>
9658       <div class="tags">
9659
9660
9661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9662
9663
9664       </div>
9665     </div>
9666     <div class="padding"></div>
9667
9668     <div class="entry">
9669       <div class="title">
9670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
9671       </div>
9672       <div class="date">
9673         23rd August 2011
9674       </div>
9675       <div class="body">
9676         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
9677 vi ble brått eier av et hus og skal
9678 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
9679 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
9680 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
9681 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
9682 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
9683 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
9684 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
9685
9686       </div>
9687       <div class="tags">
9688
9689
9690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9691
9692
9693       </div>
9694     </div>
9695     <div class="padding"></div>
9696
9697     <div class="entry">
9698       <div class="title">
9699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
9700       </div>
9701       <div class="date">
9702          7th August 2011
9703       </div>
9704       <div class="body">
9705         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
9706 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
9707 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
9708
9709 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
9710 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
9711 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
9712 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
9713 nettleser over Internet.  Slike valg
9714 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
9715 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
9716 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
9717 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
9718
9719 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
9720 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
9721 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
9722 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
9723 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
9724 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
9725 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
9726 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
9727 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
9728 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
9729 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
9730 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
9731 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
9732 kunde/husstand.</p>
9733
9734 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
9735 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
9736 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
9737 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
9738 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
9739 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
9740 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
9741 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
9742 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
9743 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
9744 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
9745 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
9746
9747 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
9748 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
9749 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
9750 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
9751 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
9752 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
9753 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
9754 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
9755 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
9756 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
9757 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
9758 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
9759 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
9760 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
9761 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
9762 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
9763
9764       </div>
9765       <div class="tags">
9766
9767
9768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9769
9770
9771       </div>
9772     </div>
9773     <div class="padding"></div>
9774
9775     <div class="entry">
9776       <div class="title">
9777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
9778       </div>
9779       <div class="date">
9780          6th August 2011
9781       </div>
9782       <div class="body">
9783         <p>Via
9784 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
9785 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
9786 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
9787 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
9788 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
9789 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
9790 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
9791 en befinner seg.</p>
9792
9793 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
9794 NUUG en
9795 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
9796 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
9797
9798       </div>
9799       <div class="tags">
9800
9801
9802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9803
9804
9805       </div>
9806     </div>
9807     <div class="padding"></div>
9808
9809     <div class="entry">
9810       <div class="title">
9811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
9812       </div>
9813       <div class="date">
9814          2nd August 2011
9815       </div>
9816       <div class="body">
9817         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
9818 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
9819 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
9820 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
9821 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
9822 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
9823 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
9824 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
9825 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
9826 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
9827
9828 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
9829 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
9830 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
9831 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
9832 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
9833
9834       </div>
9835       <div class="tags">
9836
9837
9838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9839
9840
9841       </div>
9842     </div>
9843     <div class="padding"></div>
9844
9845     <div class="entry">
9846       <div class="title">
9847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
9848       </div>
9849       <div class="date">
9850          1st August 2011
9851       </div>
9852       <div class="body">
9853         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
9854 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
9855 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
9856 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
9857 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
9858 registrerer at det i Danmark
9859 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
9860 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
9861 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
9862 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
9863 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
9864 innføres.</p>
9865
9866 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
9867 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
9868 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
9869 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
9870 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
9871 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
9872 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
9873 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
9874 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
9875 og bør aldri glemmes.</p>
9876
9877       </div>
9878       <div class="tags">
9879
9880
9881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9882
9883
9884       </div>
9885     </div>
9886     <div class="padding"></div>
9887
9888     <div class="entry">
9889       <div class="title">
9890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
9891       </div>
9892       <div class="date">
9893         27th July 2011
9894       </div>
9895       <div class="body">
9896         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
9897 personer er en tidligere styreleder i
9898 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
9899 fra starten av
9900 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9901
9902 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9903
9904 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
9905 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
9906 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
9907 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
9908 helhet.</p>
9909
9910 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9911
9912 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
9913 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
9914 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
9915
9916 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9917
9918 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
9919 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
9920 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
9921 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
9922 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
9923 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
9924
9925 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9926
9927 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
9928 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
9929 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
9930 utfordringer.</p>
9931
9932 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
9933 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
9934 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
9935 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
9936 løsningen.</p>
9937
9938 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
9939 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
9940 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
9941 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
9942 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
9943 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
9944 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
9945
9946 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
9947 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
9948 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
9949 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
9950 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
9951 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
9952 utfordring også for andre plattformer.</p>
9953
9954 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
9955 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
9956 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
9957 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
9958 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
9959 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
9960 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
9961 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
9962 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
9963 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
9964 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
9965 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
9966 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
9967 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
9968 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
9969 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
9970
9971 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9972
9973 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
9974 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
9975 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
9976 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
9977 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
9978 Kontact, Kopete, Amarok,
9979 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
9980 rsync, backuppc m.m.</p>
9981
9982 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9983 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9984
9985 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
9986
9987 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
9988 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
9989 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
9990 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
9991 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
9992 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
9993
9994 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
9995 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
9996 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
9997
9998 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
9999 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
10000 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
10001 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
10002 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
10003 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
10004 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
10005 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
10006 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
10007 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
10008 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
10009 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
10010 sidelinjen.</p>
10011
10012       </div>
10013       <div class="tags">
10014
10015
10016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10017
10018
10019       </div>
10020     </div>
10021     <div class="padding"></div>
10022
10023     <div class="entry">
10024       <div class="title">
10025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
10026       </div>
10027       <div class="date">
10028         23rd July 2011
10029       </div>
10030       <div class="body">
10031         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
10032 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
10033 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
10034 jeg kjenner har klart seg.</p>
10035
10036 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
10037 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
10038 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
10039 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
10040 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
10041 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
10042 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
10043 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
10044 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
10045 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
10046 kriminelt).</p>
10047
10048 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
10049 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
10050 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
10051 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
10052 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
10053 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
10054 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
10055 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
10056 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
10057 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
10058
10059       </div>
10060       <div class="tags">
10061
10062
10063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10064
10065
10066       </div>
10067     </div>
10068     <div class="padding"></div>
10069
10070     <div class="entry">
10071       <div class="title">
10072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
10073       </div>
10074       <div class="date">
10075         22nd July 2011
10076       </div>
10077       <div class="body">
10078         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
10079 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
10080 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
10081 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
10082 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
10083 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
10084 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
10085 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
10086 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
10087
10088       </div>
10089       <div class="tags">
10090
10091
10092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10093
10094
10095       </div>
10096     </div>
10097     <div class="padding"></div>
10098
10099     <div class="entry">
10100       <div class="title">
10101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
10102       </div>
10103       <div class="date">
10104         21st July 2011
10105       </div>
10106       <div class="body">
10107         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
10108 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
10109 siden
10110 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
10111 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
10112 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
10113 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
10114 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
10115
10116 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
10117 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
10118 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
10119 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
10120 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
10121 datasettene kan brukes.</p>
10122
10123 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
10124 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
10125 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
10126 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
10127 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
10128 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
10129 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
10130 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
10131 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
10132 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
10133 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
10134 men har ikke funnet tid til det.</p>
10135
10136 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10137 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10138 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10139 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10140 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
10141
10142       </div>
10143       <div class="tags">
10144
10145
10146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10147
10148
10149       </div>
10150     </div>
10151     <div class="padding"></div>
10152
10153     <div class="entry">
10154       <div class="title">
10155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
10156       </div>
10157       <div class="date">
10158         18th June 2011
10159       </div>
10160       <div class="body">
10161         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
10162 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
10163 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
10164 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
10165 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
10166 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
10167 eiendommen.</p>
10168
10169 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
10170 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
10171 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
10172 å gjøre et geometrisk søk.
10173
10174 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
10175 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
10176
10177 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
10178 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
10179
10180 <blockquote><pre>
10181 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
10182 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
10183 %
10184 </pre></blockquote>
10185
10186 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
10187 eiendom basert på koordinat:</p>
10188
10189 <blockquote><pre>
10190 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
10191 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
10192 %
10193 </pre></blockquote>
10194
10195 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
10196 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
10197 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
10198 en HTML-side med informasjon:</p>
10199
10200 <blockquote><pre>
10201 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
10202 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
10203 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
10204     &lt;head>
10205         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
10206 [...]
10207 </pre></blockquote>
10208
10209 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
10210 dokumentert og tilgjengelig på
10211 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
10212 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
10213 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
10214 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
10215
10216 <blockquote><pre>
10217 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
10218   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
10219 [...]
10220 %
10221 </pre></blockquote>
10222
10223 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
10224 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
10225 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
10226 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
10227 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
10228 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
10229 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
10230 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
10231 form.</p>
10232
10233 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
10234 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
10235 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
10236
10237 <blockquote><pre>
10238 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
10239 [...]
10240 %
10241 </pre></blockquote>
10242
10243 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
10244 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
10245 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
10246 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
10247
10248
10249       </div>
10250       <div class="tags">
10251
10252
10253         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10254
10255
10256       </div>
10257     </div>
10258     <div class="padding"></div>
10259
10260     <div class="entry">
10261       <div class="title">
10262         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
10263       </div>
10264       <div class="date">
10265         21st May 2011
10266       </div>
10267       <div class="body">
10268         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
10269 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
10270 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
10271 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
10272 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
10273 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
10274 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
10275 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
10276 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
10277 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
10278 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
10279 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
10280 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
10281 kortene.</p>
10282
10283 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
10284 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
10285 offentlige bør skrinlegges.</p>
10286
10287       </div>
10288       <div class="tags">
10289
10290
10291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10292
10293
10294       </div>
10295     </div>
10296     <div class="padding"></div>
10297
10298     <div class="entry">
10299       <div class="title">
10300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
10301       </div>
10302       <div class="date">
10303         20th May 2011
10304       </div>
10305       <div class="body">
10306         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
10307 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
10308 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
10309 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
10310 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
10311 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
10312 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
10313 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
10314 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
10315 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
10316 med FiksGataMi.</p>
10317
10318 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
10319 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
10320 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
10321 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
10322 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
10323 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
10324 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
10325 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
10326
10327 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
10328 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
10329 skrapeprosjektet
10330 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
10331 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
10332 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
10333 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
10334 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
10335 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
10336 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
10337 relevant informasjon er
10338 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
10339 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
10340 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
10341 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
10342 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
10343
10344 <p>Første
10345 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
10346 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
10347 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
10348 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
10349 forannevnte, eller den polske
10350 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
10351
10352 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10353 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10354 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10355 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10356 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
10357
10358       </div>
10359       <div class="tags">
10360
10361
10362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10363
10364
10365       </div>
10366     </div>
10367     <div class="padding"></div>
10368
10369     <div class="entry">
10370       <div class="title">
10371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
10372       </div>
10373       <div class="date">
10374          4th May 2011
10375       </div>
10376       <div class="body">
10377         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
10378 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
10379 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
10380 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
10381 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
10382 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
10383
10384 <p><blockquote>
10385 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
10386 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
10387 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
10388 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
10389 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
10390 ikke ble varslet.</p>
10391 </blockquote>
10392
10393 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
10394 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
10395 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
10396 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
10397 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
10398 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
10399 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
10400 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
10401 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
10402 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
10403 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
10404 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
10405 trenger den.</p>
10406
10407 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
10408 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
10409 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
10410 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
10411 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
10412 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
10413 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
10414 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
10415 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
10416 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
10417
10418 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
10419 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
10420 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
10421 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
10422 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
10423 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
10424 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
10425 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
10426
10427       </div>
10428       <div class="tags">
10429
10430
10431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10432
10433
10434       </div>
10435     </div>
10436     <div class="padding"></div>
10437
10438     <div class="entry">
10439       <div class="title">
10440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
10441       </div>
10442       <div class="date">
10443         15th April 2011
10444       </div>
10445       <div class="body">
10446         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
10447 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
10448 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
10449 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
10450 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
10451
10452 <ul>
10453
10454   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10455   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
10456   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
10457   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10458   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10459   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
10460   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10461   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10462   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10463   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10464   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10465   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10466   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
10467   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
10468   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10469   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10470   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10471   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
10472   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10473
10474 </ul>
10475
10476 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
10477 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
10478 tjenesten.</p>
10479
10480 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
10481 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
10482
10483       </div>
10484       <div class="tags">
10485
10486
10487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10488
10489
10490       </div>
10491     </div>
10492     <div class="padding"></div>
10493
10494     <div class="entry">
10495       <div class="title">
10496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
10497       </div>
10498       <div class="date">
10499         10th April 2011
10500       </div>
10501       <div class="body">
10502         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
10503 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
10504 bidragsyter i
10505 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10506
10507 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10508
10509 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
10510 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
10511 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
10512 jeg har noe å bidra med.</p>
10513
10514 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10515
10516 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
10517 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
10518 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
10519 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
10520 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
10521 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
10522 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
10523 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
10524
10525 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10526
10527 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
10528 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
10529 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
10530 maskinvare for god ytelse.</p>
10531
10532 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10533
10534 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
10535 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
10536 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
10537 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
10538 distribusjoner i tillegg?</p>
10539
10540 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10541
10542 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
10543 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
10544 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
10545 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
10546 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
10547 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
10548 og boost-bibliotekene for C++.</p>
10549
10550 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10551 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10552
10553 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
10554 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
10555 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
10556 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
10557 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
10558 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
10559 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
10560 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
10561 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
10562 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
10563 av.</p>
10564
10565       </div>
10566       <div class="tags">
10567
10568
10569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10570
10571
10572       </div>
10573     </div>
10574     <div class="padding"></div>
10575
10576     <div class="entry">
10577       <div class="title">
10578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
10579       </div>
10580       <div class="date">
10581          4th April 2011
10582       </div>
10583       <div class="body">
10584         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
10585 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
10586 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
10587 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
10588 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
10589 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
10590 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
10591
10592 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
10593 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
10594 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
10595 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
10596 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
10597
10598 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
10599 likegodt
10600 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
10601 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
10602
10603 <p><blockquote>
10604
10605 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
10606 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
10607 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
10608
10609 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
10610 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
10611 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
10612 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
10613 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
10614 lommen.</p>
10615
10616 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
10617 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
10618
10619 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
10620 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
10621 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
10622 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
10623
10624 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
10625 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
10626 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
10627 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
10628 noe galt.</p>
10629
10630 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
10631 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
10632 som følger etter og overvåker oss.</p>
10633
10634 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
10635 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
10636 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
10637 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
10638 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
10639 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
10640 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
10641 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
10642 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
10643
10644 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
10645 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
10646 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
10647 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
10648 i disse dager.</p>
10649 </blockquote></p>
10650
10651 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
10652 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
10653
10654 <p><ul>
10655
10656 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
10657   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
10658   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
10659   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
10660   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
10661   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
10662   uten offentlige debatt.</li>
10663
10664 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
10665   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
10666   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
10667   datalagringsarkiv.</li>
10668
10669 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
10670   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
10671   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
10672   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
10673   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
10674
10675 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
10676   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
10677   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
10678   datalagringsdirektivet.</li>
10679
10680 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
10681   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
10682   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
10683   personvernet.</li>
10684
10685 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
10686   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10687   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
10688   innføre datalagringdirektivet.</li>
10689
10690 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
10691   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
10692   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
10693   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
10694   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
10695   snakkes om konsekvensen.
10696
10697 </ul></p>
10698
10699       </div>
10700       <div class="tags">
10701
10702
10703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10704
10705
10706       </div>
10707     </div>
10708     <div class="padding"></div>
10709
10710     <div class="entry">
10711       <div class="title">
10712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
10713       </div>
10714       <div class="date">
10715         30th March 2011
10716       </div>
10717       <div class="body">
10718         <p>I 2005 fortalte
10719 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
10720 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
10721 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
10722 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
10723 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
10724 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
10725 2005 enn i dag.</p>
10726
10727 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
10728 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
10729 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
10730 samfunnet.</p>
10731
10732 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
10733 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
10734
10735 <ul>
10736
10737 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
10738    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
10739    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
10740
10741 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10742   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10743   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
10744   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
10745   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
10746
10747 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
10748   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
10749   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
10750
10751 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
10752   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
10753   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
10754   dag.</li>
10755
10756 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
10757   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
10758   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
10759   situasjon.</li>
10760
10761 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
10762   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
10763   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
10764   demokratiet.</li>
10765
10766 </ul>
10767
10768 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
10769 i dag.  Ta en titt på
10770 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
10771 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
10772
10773       </div>
10774       <div class="tags">
10775
10776
10777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10778
10779
10780       </div>
10781     </div>
10782     <div class="padding"></div>
10783
10784     <div class="entry">
10785       <div class="title">
10786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
10787       </div>
10788       <div class="date">
10789         28th March 2011
10790       </div>
10791       <div class="body">
10792         <p>Høyre har i dag annonsert at
10793 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
10794 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
10795 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
10796 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
10797 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
10798 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
10799 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
10800 mistenkt for noe kriminelt.</p>
10801
10802 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
10803 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
10804 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
10805 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
10806 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
10807 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
10808 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
10809
10810 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
10811 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
10812 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
10813 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
10814 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
10815 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
10816 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
10817
10818 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
10819 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
10820 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
10821 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
10822 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
10823 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
10824 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
10825
10826 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
10827 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
10828 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
10829 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
10830 offentlige rom.</p>
10831
10832 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
10833 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
10834 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
10835 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10836 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
10837 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10838
10839       </div>
10840       <div class="tags">
10841
10842
10843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10844
10845
10846       </div>
10847     </div>
10848     <div class="padding"></div>
10849
10850     <div class="entry">
10851       <div class="title">
10852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
10853       </div>
10854       <div class="date">
10855         28th March 2011
10856       </div>
10857       <div class="body">
10858         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
10859 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
10860 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
10861 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
10862 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
10863 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
10864 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
10865
10866 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10867
10868 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
10869 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
10870 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
10871
10872 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10873
10874 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
10875 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
10876 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
10877 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
10878 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
10879 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
10880 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
10881 klientsiden.</p>
10882
10883 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
10884 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
10885 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
10886 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
10887 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
10888 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
10889
10890 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
10891 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
10892
10893 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
10894 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
10895 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
10896 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
10897 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
10898 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
10899 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
10900 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
10901 fra ErgoGroup).</p>
10902
10903 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
10904 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
10905 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
10906 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
10907 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
10908 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
10909 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
10910 hvordan vi gjør ting :-)</p>
10911
10912 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10913
10914 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
10915 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
10916 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
10917 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
10918 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
10919 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
10920 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
10921 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
10922 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
10923
10924 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
10925 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
10926 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
10927 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
10928 det!</p>
10929
10930 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
10931 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
10932 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
10933 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
10934 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
10935 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
10936 interessert i en liten del av den.</p>
10937
10938 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
10939 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
10940 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
10941 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
10942 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
10943 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
10944
10945 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10946
10947 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
10948 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
10949 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
10950 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
10951 f.eks. AskiRaski.</p>
10952
10953 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
10954 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
10955 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
10956
10957 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10958
10959 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
10960 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
10961 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
10962 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
10963 sluttbrukerprogrammer.</p>
10964
10965 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
10966 osv.</p>
10967
10968 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
10969 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
10970 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
10971
10972 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10973 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10974
10975 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
10976 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
10977 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
10978 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
10979 skvettbillig.</p>
10980
10981 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
10982 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
10983 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
10984 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
10985 Microsoft-løsning.</p>
10986
10987 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
10988 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
10989 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
10990 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
10991 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
10992
10993 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
10994 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
10995 å gjøre det ;-)</p>
10996
10997       </div>
10998       <div class="tags">
10999
11000
11001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11002
11003
11004       </div>
11005     </div>
11006     <div class="padding"></div>
11007
11008     <div class="entry">
11009       <div class="title">
11010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
11011       </div>
11012       <div class="date">
11013         24th March 2011
11014       </div>
11015       <div class="body">
11016         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
11017 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
11018 Jeg la inn to kommentarer på
11019 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
11020 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
11021
11022 <blockquote>
11023
11024 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
11025 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
11026 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
11027 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
11028 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
11029
11030 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
11031 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
11032 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
11033 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
11034 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
11035 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
11036 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
11037 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
11038 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
11039 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
11040 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
11041
11042 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
11043 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
11044 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
11045 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
11046 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
11047 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
11048 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
11049 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
11050 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
11051 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
11052 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
11053 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
11054 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
11055
11056 </blockquote>
11057
11058 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
11059 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
11060 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
11061 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
11062 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
11063 gjenbruk av offentlige data.</p>
11064
11065       </div>
11066       <div class="tags">
11067
11068
11069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11070
11071
11072       </div>
11073     </div>
11074     <div class="padding"></div>
11075
11076     <div class="entry">
11077       <div class="title">
11078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
11079       </div>
11080       <div class="date">
11081          9th March 2011
11082       </div>
11083       <div class="body">
11084         <p>Etter mandagens lansering av
11085 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
11086 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
11087 saker er allerede løst, og responstiden til
11088 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
11089 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
11090 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
11091
11092 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
11093 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
11094 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
11095 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
11096 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
11097 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
11098 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
11099 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
11100 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
11101 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
11102
11103 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
11104 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
11105 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
11106 så vidt jeg kan se
11107 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
11108 til dem!</p>
11109
11110 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
11111 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
11112 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
11113 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
11114 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
11115 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
11116 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
11117 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
11118 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
11119 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
11120
11121       </div>
11122       <div class="tags">
11123
11124
11125         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11126
11127
11128       </div>
11129     </div>
11130     <div class="padding"></div>
11131
11132     <div class="entry">
11133       <div class="title">
11134         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
11135       </div>
11136       <div class="date">
11137          8th March 2011
11138       </div>
11139       <div class="body">
11140         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
11141 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
11142 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
11143 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
11144 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
11145 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
11146 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
11147 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
11148 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
11149 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
11150 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
11151
11152 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
11153 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
11154 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
11155 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
11156 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
11157 via FiksGatami så langt.</p>
11158
11159 <table>
11160 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
11161 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
11162 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
11163 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
11164 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
11165 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
11166 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
11167 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
11168 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
11169 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
11170 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
11171 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
11172 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
11173 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
11174 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
11175 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
11176 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
11177 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
11178 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
11179 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
11180 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
11181 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
11182 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
11183 </table>
11184
11185 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
11186 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
11187 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
11188 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
11189
11190 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
11191 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
11192 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
11193 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
11194
11195 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
11196 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
11197 ses kanskje der?</p>
11198
11199       </div>
11200       <div class="tags">
11201
11202
11203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11204
11205
11206       </div>
11207     </div>
11208     <div class="padding"></div>
11209
11210     <div class="entry">
11211       <div class="title">
11212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
11213       </div>
11214       <div class="date">
11215         27th February 2011
11216       </div>
11217       <div class="body">
11218         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
11219 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11220 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
11221 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
11222
11223 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11224
11225 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
11226 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
11227 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
11228 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
11229
11230 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
11231 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
11232 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
11233 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
11234
11235 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
11236 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
11237
11238 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11239
11240 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
11241 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
11242 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
11243 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
11244 etc.</p>
11245
11246 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11247
11248 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
11249 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
11250 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
11251 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
11252 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
11253 Skolelinux.</p>
11254
11255 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11256
11257 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
11258 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
11259 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
11260 Linux.</p>
11261
11262 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
11263 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
11264 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
11265 departement en jobb å gjøre.</p>
11266
11267 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11268
11269 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
11270 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
11271 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
11272 og Joomla som hjemmeside.<p>
11273
11274 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
11275 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
11276
11277 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11278 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11279
11280 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
11281 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
11282 er en god strategi å bruke.</p>
11283
11284       </div>
11285       <div class="tags">
11286
11287
11288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11289
11290
11291       </div>
11292     </div>
11293     <div class="padding"></div>
11294
11295     <div class="entry">
11296       <div class="title">
11297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
11298       </div>
11299       <div class="date">
11300         27th February 2011
11301       </div>
11302       <div class="body">
11303         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
11304 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
11305 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
11306 med at ideen om
11307 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
11308 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
11309 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
11310 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
11311 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
11312 kategoriarbeidet.</p>
11313
11314 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
11315 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
11316 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
11317 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
11318 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
11319 (at) nuug.no</a>.</p>
11320
11321 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
11322 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
11323 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
11324 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
11325 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
11326
11327 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
11328 med:</p>
11329
11330 <ul>
11331
11332   <li>Hull i veien</li>
11333   <li>Gater/Veier</li>
11334   <li>Fortau/gangstier</li>
11335   <li>Veinavn-skilt</li>
11336   <li>Sykkelvei</li>
11337   <li>Glatt vei</li>
11338   <li>Snøbrøyting</li>
11339   <li>Gatelys</li>
11340   <li>Dumpet skrot</li>
11341   <li>Forsøpling</li>
11342   <li>Parkering</li>
11343   <li>Grafitti/tagging</li>
11344   <li>Hundedritt</li>
11345   <li>Gaterydding</li>
11346   <li>Trafikkskilter</li>
11347   <li>Forlatte kjøretøy</li>
11348   <li>Trær</li>
11349   <li>Trafikklys</li>
11350   <li>Park/landskap</li>
11351   <li>Ulovlige oppslag</li>
11352   <li>Buss- og togstopp</li>
11353   <li>Offentlige toalett</li>
11354   <li>Vannforsyning</li>
11355   <li>Tett avløpsrist</li>
11356   <li>Oljesøl</li>
11357   <li>Annet</li>
11358
11359 </ul>
11360
11361 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
11362 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
11363 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
11364 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
11365 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
11366
11367
11368       </div>
11369       <div class="tags">
11370
11371
11372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11373
11374
11375       </div>
11376     </div>
11377     <div class="padding"></div>
11378
11379     <div class="entry">
11380       <div class="title">
11381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
11382       </div>
11383       <div class="date">
11384         22nd February 2011
11385       </div>
11386       <div class="body">
11387         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
11388 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
11389 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
11390 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
11391 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
11392 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
11393 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
11394 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
11395 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
11396 hvor kommunegrensa går.</p>
11397
11398 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
11399 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
11400 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
11401 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
11402 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
11403 stemmer.</p
11404
11405 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
11406 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
11407 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
11408 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
11409 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
11410 informasjon til riktig kommune.<p>
11411
11412 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
11413 og
11414 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
11415 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
11416 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
11417 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
11418 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
11419 fortsettelsen.</p>
11420
11421       </div>
11422       <div class="tags">
11423
11424
11425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11426
11427
11428       </div>
11429     </div>
11430     <div class="padding"></div>
11431
11432     <div class="entry">
11433       <div class="title">
11434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
11435       </div>
11436       <div class="date">
11437         16th February 2011
11438       </div>
11439       <div class="body">
11440         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11441 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
11442 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
11443 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
11444
11445 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11446
11447 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
11448 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
11449 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
11450 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
11451 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
11452 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
11453 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
11454 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
11455 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
11456 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
11457
11458 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11459
11460 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
11461 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
11462 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
11463 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
11464
11465 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11466
11467 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
11468 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
11469 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
11470 på.</p>
11471
11472 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
11473 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
11474 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
11475 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
11476 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
11477 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
11478 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
11479 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
11480 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
11481 samhandling på tvers av grenser.</p>
11482
11483 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
11484 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
11485 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
11486 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
11487 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
11488 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
11489 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
11490 som burde fokuseres mer på.</p>
11491
11492 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11493
11494 <p>De største ulempene er:</p>
11495
11496 <ul>
11497 <li>Mangel på kompetanse</li>
11498 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
11499   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
11500   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
11501 </ul>
11502
11503 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
11504 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
11505 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
11506 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
11507 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
11508 måte.</p>
11509
11510 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11511
11512 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
11513 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
11514 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
11515 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
11516
11517 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11518 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11519
11520 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
11521 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
11522 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
11523 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
11524
11525       </div>
11526       <div class="tags">
11527
11528
11529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11530
11531
11532       </div>
11533     </div>
11534     <div class="padding"></div>
11535
11536     <div class="entry">
11537       <div class="title">
11538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
11539       </div>
11540       <div class="date">
11541         13th February 2011
11542       </div>
11543       <div class="body">
11544         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
11545 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
11546 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
11547 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
11548 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
11549 testing.</p>
11550
11551 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
11552 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
11553 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
11554 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
11555 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
11556 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
11557 tittet også på
11558 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
11559 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
11560
11561 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
11562 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
11563 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
11564 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
11565 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
11566
11567 <table>
11568 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
11569 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
11570 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
11571 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
11572 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
11573 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
11574 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
11575 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
11576 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
11577 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
11578 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
11579 </table>
11580
11581 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
11582 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
11583 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
11584 eller via post.</p>
11585
11586 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
11587 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
11588 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
11589 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
11590 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
11591
11592       </div>
11593       <div class="tags">
11594
11595
11596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11597
11598
11599       </div>
11600     </div>
11601     <div class="padding"></div>
11602
11603     <div class="entry">
11604       <div class="title">
11605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
11606       </div>
11607       <div class="date">
11608          7th February 2011
11609       </div>
11610       <div class="body">
11611         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
11612 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
11613 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
11614 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
11615 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
11616 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
11617 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
11618 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
11619 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
11620 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
11621 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
11622 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
11623 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
11624 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
11625
11626 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
11627 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
11628 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
11629 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
11630 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
11631 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
11632 for Oslogrensa.</p>
11633
11634 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
11635 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
11636 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
11637 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
11638 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
11639 etc.</p>
11640
11641 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
11642 kartet tilgjengelig fra
11643 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
11644 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
11645 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
11646 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
11647 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
11648 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
11649 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
11650 gang.<p>
11651
11652 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
11653 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
11654 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
11655 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
11656 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
11657 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
11658 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
11659
11660 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
11661 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
11662 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
11663 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
11664 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
11665 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
11666 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
11667 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
11668
11669 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
11670 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
11671 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
11672 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
11673 Oslogrensa krysser vei.  De ble
11674 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
11675 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
11676 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
11677 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
11678 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
11679 bedre. :)</p>
11680
11681 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
11682 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
11683 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
11684 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
11685 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
11686 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
11687 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
11688 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
11689 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
11690 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
11691 informasjon.</p>
11692
11693       </div>
11694       <div class="tags">
11695
11696
11697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11698
11699
11700       </div>
11701     </div>
11702     <div class="padding"></div>
11703
11704     <div class="entry">
11705       <div class="title">
11706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
11707       </div>
11708       <div class="date">
11709         23rd January 2011
11710       </div>
11711       <div class="body">
11712         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
11713 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11714 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
11715 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
11716
11717 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11718
11719 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
11720 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
11721 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
11722 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
11723 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
11724 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
11725 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
11726 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
11727
11728 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11729
11730 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
11731 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
11732
11733 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
11734 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
11735 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
11736 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
11737
11738 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11739
11740 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
11741 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
11742 elevene skal jobbe.</p>
11743
11744 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11745
11746 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
11747 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
11748 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
11749 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
11750 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
11751 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
11752 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
11753 og det er synd.</p>
11754
11755 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11756
11757 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
11758 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
11759 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
11760 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
11761 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
11762 av maskinvaren.</p>
11763
11764 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11765 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11766
11767 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
11768 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
11769 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
11770 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
11771 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
11772
11773       </div>
11774       <div class="tags">
11775
11776
11777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11778
11779
11780       </div>
11781     </div>
11782     <div class="padding"></div>
11783
11784     <div class="entry">
11785       <div class="title">
11786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
11787       </div>
11788       <div class="date">
11789         19th January 2011
11790       </div>
11791       <div class="body">
11792         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
11793 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
11794 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
11795 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
11796 Florø.</p>
11797
11798 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11799
11800 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
11801 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
11802 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
11803 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
11804 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
11805 Universitetet i Oslo.</p>
11806
11807 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11808
11809 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
11810 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
11811 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
11812 Skulelinux for alvor.</p>
11813
11814 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
11815 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
11816 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
11817 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
11818 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
11819 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
11820 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
11821 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
11822 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
11823 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
11824 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
11825 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
11826 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
11827 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
11828 skulle få levert med Skulelinux.</p>
11829
11830 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
11831 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
11832 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
11833
11834 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11835
11836 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
11837
11838 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
11839 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
11840 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
11841 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
11842 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
11843 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
11844
11845 <ul>
11846
11847 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
11848 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
11849 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
11850 og det er lett å utvide med fleire.
11851
11852 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
11853 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
11854 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
11855 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
11856 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
11857 krav til kraftigare tenar heller.
11858
11859 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
11860 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
11861 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
11862 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
11863
11864 </ul>
11865
11866 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
11867 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
11868 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
11869 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
11870 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
11871
11872 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11873
11874 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
11875 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
11876 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
11877 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
11878 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
11879
11880 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11881
11882 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
11883 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
11884 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
11885 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
11886 som passar best til kvar del av jobben.</p>
11887
11888 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11889 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11890
11891 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
11892 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
11893 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
11894 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
11895 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
11896 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
11897 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
11898
11899 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
11900 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
11901 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
11902 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
11903 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
11904 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
11905 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
11906 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
11907 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
11908 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
11909 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
11910 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
11911 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
11912 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
11913 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
11914 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
11915 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
11916
11917       </div>
11918       <div class="tags">
11919
11920
11921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11922
11923
11924       </div>
11925     </div>
11926     <div class="padding"></div>
11927
11928     <div class="entry">
11929       <div class="title">
11930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
11931       </div>
11932       <div class="date">
11933         18th January 2011
11934       </div>
11935       <div class="body">
11936         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
11937 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
11938 med tittelen
11939 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
11940 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
11941 oppsummering:</p>
11942
11943 <blockquote>
11944 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
11945 to look at the security, both for the user and for the system owner to
11946 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
11947 the RFID standards and it is important to see how the old standards
11948 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
11949 RFID systems that are already in use, which is especially close to
11950 NFC. For example is
11951 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
11952 in many public transportation systems as ticket and in contactless
11953 access cards. Another example is
11954 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
11955 passports</a> which uses a standard which is included in
11956 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
11957 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
11958 </blockquote>
11959
11960 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
11961 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
11962 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
11963 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
11964 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
11965 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
11966
11967       </div>
11968       <div class="tags">
11969
11970
11971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11972
11973
11974       </div>
11975     </div>
11976     <div class="padding"></div>
11977
11978     <div class="entry">
11979       <div class="title">
11980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
11981       </div>
11982       <div class="date">
11983         16th January 2011
11984       </div>
11985       <div class="body">
11986         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
11987 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
11988 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
11989 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
11990
11991 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11992
11993 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
11994 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
11995 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
11996 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
11997 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
11998 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
11999 på skolen.</p>
12000
12001 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12002
12003 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
12004 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
12005 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
12006 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
12007 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
12008 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
12009
12010 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12011
12012 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
12013 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
12014 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
12015 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
12016 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
12017 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
12018 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
12019 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
12020 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
12021 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
12022 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
12023 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
12024
12025 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12026
12027 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
12028 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
12029 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
12030 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
12031 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
12032 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
12033 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
12034 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
12035 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
12036 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
12037 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
12038 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
12039
12040 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12041
12042 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
12043 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
12044 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
12045 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
12046 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
12047 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
12048 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
12049 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
12050 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
12051 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
12052 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
12053 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
12054
12055 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12056 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12057
12058 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
12059 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
12060 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
12061 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
12062 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
12063 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
12064 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
12065 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
12066 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
12067 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
12068 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
12069 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
12070 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
12071 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
12072 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
12073 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
12074
12075 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
12076 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
12077
12078       </div>
12079       <div class="tags">
12080
12081
12082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12083
12084
12085       </div>
12086     </div>
12087     <div class="padding"></div>
12088
12089     <div class="entry">
12090       <div class="title">
12091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
12092       </div>
12093       <div class="date">
12094         16th January 2011
12095       </div>
12096       <div class="body">
12097         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
12098 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
12099 følge med på hvor de beveger seg.
12100 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
12101 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
12102 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
12103 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
12104 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
12105 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
12106 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
12107 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
12108 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
12109 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
12110
12111 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
12112 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
12113 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
12114
12115 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
12116 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
12117 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
12118 at Ruter sitt
12119 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
12120 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
12121 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
12122 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
12123 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
12124 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
12125 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
12126 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
12127 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
12128 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
12129
12130 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
12131 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
12132 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
12133 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
12134 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
12135 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
12136 avstand.</p>
12137
12138 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
12139 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
12140 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
12141 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
12142 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
12143 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
12144 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
12145 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
12146
12147       </div>
12148       <div class="tags">
12149
12150
12151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12152
12153
12154       </div>
12155     </div>
12156     <div class="padding"></div>
12157
12158     <div class="entry">
12159       <div class="title">
12160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
12161       </div>
12162       <div class="date">
12163         12th January 2011
12164       </div>
12165       <div class="body">
12166         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
12167 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
12168 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
12169 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
12170 Han er styremedlem i
12171 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12172 FRISK</a>.</p>
12173
12174 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12175
12176 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
12177 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
12178 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
12179 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
12180 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
12181 Joomla-installasjoner.</p>
12182
12183 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12184
12185 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
12186 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
12187
12188 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
12189 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
12190 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
12191 ny jobb i Narvik kommune.</p>
12192
12193 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
12194 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
12195 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
12196 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
12197 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
12198 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
12199 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
12200 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
12201 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
12202 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
12203 Kubuntu.</p>
12204
12205 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12206
12207 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
12208 enn for andre systemer.</p>
12209
12210 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12211
12212 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
12213 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
12214 plasser.</p>
12215
12216 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
12217 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
12218
12219 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
12220 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
12221 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
12222 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
12223
12224 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12225
12226 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
12227 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
12228 servere.</p>
12229
12230       </div>
12231       <div class="tags">
12232
12233
12234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12235
12236
12237       </div>
12238     </div>
12239     <div class="padding"></div>
12240
12241     <div class="entry">
12242       <div class="title">
12243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
12244       </div>
12245       <div class="date">
12246         11th January 2011
12247       </div>
12248       <div class="body">
12249         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
12250 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
12251 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
12252 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
12253 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
12254 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
12255 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
12256 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
12257
12258 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
12259 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
12260 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
12261 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
12262 ansvarlig.</p>
12263
12264 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
12265 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
12266 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
12267
12268 <p><blockquote><pre>
12269 Fra: Petter Reinholdtsen
12270 Sendt: 11. januar 2011 10:42
12271 Til: info (at) stortinget.no
12272 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12273
12274 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
12275 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
12276 Stortinget?
12277
12278 Vennlig hilsen,
12279 --
12280 Petter Reinholdtsen
12281 </pre></blockquote></p>
12282
12283 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
12284
12285 <p><blockquote><pre>
12286 From: Postmottak Informasjonshjornet
12287 To: Petter Reinholdtsen
12288 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12289 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
12290
12291 Hei.
12292 Takk for henvendelsen.
12293
12294 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
12295 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
12296 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
12297 funksjon.
12298 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
12299
12300 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
12301 har vært behandlet i Stortinget.
12302
12303 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
12304 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
12305 utskrift.
12306
12307 Med vennlig hilsen
12308 Elin B. Relander Tømte
12309 Stortingets Informasjonsseksjon
12310 tlf 23313596
12311
12312 www.stortinget.no
12313 www.tinget.no
12314 </pre></blockquote></p>
12315
12316 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
12317 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
12318 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
12319 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
12320 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
12321 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
12322
12323       </div>
12324       <div class="tags">
12325
12326
12327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12328
12329
12330       </div>
12331     </div>
12332     <div class="padding"></div>
12333
12334     <div class="entry">
12335       <div class="title">
12336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
12337       </div>
12338       <div class="date">
12339          9th January 2011
12340       </div>
12341       <div class="body">
12342         <p>Inspirert av
12343 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
12344 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
12345 lyst til å gjøre det samme med folk i
12346 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
12347 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
12348 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
12349 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
12350 til Skolelinux-prosjektet.</p>
12351
12352 <p>Først ut er nyvalgt leder i
12353 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
12354 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
12355 alltid flere medlemmer, så
12356 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
12357 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
12358
12359 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12360
12361 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
12362 for tiden bor Trondheim. -->
12363 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
12364
12365 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
12366 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
12367 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
12368 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
12369 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
12370 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
12371 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
12372 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
12373 FRISK sin hjemmeside.</p>
12374
12375 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12376
12377 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
12378 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
12379 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
12380 2003.</p>
12381
12382 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
12383 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
12384 det selv.</p>
12385
12386 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
12387 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
12388 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
12389 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
12390 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
12391 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
12392 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
12393
12394 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12395
12396 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
12397 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
12398 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
12399 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
12400 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
12401
12402 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12403
12404 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
12405 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
12406
12407 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12408
12409 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
12410 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
12411 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
12412 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
12413
12414 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
12415 Thunderbird og Evolution til e-post,
12416
12417 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
12418
12419 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
12420 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
12421 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
12422 å bli hektet :)</p>
12423
12424       </div>
12425       <div class="tags">
12426
12427
12428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12429
12430
12431       </div>
12432     </div>
12433     <div class="padding"></div>
12434
12435     <div class="entry">
12436       <div class="title">
12437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
12438       </div>
12439       <div class="date">
12440          9th January 2011
12441       </div>
12442       <div class="body">
12443         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
12444 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
12445 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
12446 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
12447 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
12448 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
12449 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
12450
12451 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
12452 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
12453 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
12454 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
12455 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
12456 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
12457 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
12458 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
12459
12460 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
12461 mer.</p>
12462
12463 <ul>
12464
12465 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
12466   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
12467   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
12468   deg å gjøre det samme</li>
12469
12470 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
12471   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
12472   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
12473   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
12474   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
12475   av semantisk web</a> kl. 18:30.
12476
12477 <li>Stopp DLD har fått et
12478   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
12479   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
12480   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
12481   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
12482   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
12483
12484 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
12485   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
12486   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
12487   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
12488   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
12489   feil.</li>
12490
12491 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
12492   grunnloven i Tyskland, og
12493   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
12494   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
12495   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
12496   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
12497   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
12498   tyske grunnloven, men ikke den norske.
12499
12500 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
12501   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
12502   liste</a> er tilgjengelig fra
12503   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
12504   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
12505
12506 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
12507   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
12508   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
12509   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
12510   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
12511   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
12512   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
12513   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
12514   datatilsynets sider</a>.
12515
12516 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
12517   jeg at du tar en titt på
12518   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
12519   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
12520
12521 </ul>
12522
12523       </div>
12524       <div class="tags">
12525
12526
12527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12528
12529
12530       </div>
12531     </div>
12532     <div class="padding"></div>
12533
12534     <div class="entry">
12535       <div class="title">
12536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
12537       </div>
12538       <div class="date">
12539          5th January 2011
12540       </div>
12541       <div class="body">
12542         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
12543 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
12544 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
12545 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
12546 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
12547 kameraet tar opp. :)</p>
12548
12549 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
12550 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
12551 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
12552 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
12553 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
12554 se hva det er som sendes ut.</p>
12555
12556 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
12557
12558 <blockquote><pre>
12559 SupraLink
12560 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
12561
12562 default channel [ ]
12563   identity code [ ]
12564
12565 VTQ Videotronik
12566 06268 Querfurt
12567 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
12568 Made in Germany
12569
12570 AC 230V   [strekkode]
12571 max 10W   84230936
12572 </pre></blockquote>
12573
12574 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
12575 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
12576 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
12577 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
12578 kraftigere scanner. :)</p>
12579
12580       </div>
12581       <div class="tags">
12582
12583
12584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12585
12586
12587       </div>
12588     </div>
12589     <div class="padding"></div>
12590
12591     <div class="entry">
12592       <div class="title">
12593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
12594       </div>
12595       <div class="date">
12596          4th January 2011
12597       </div>
12598       <div class="body">
12599         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
12600 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
12601 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
12602 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
12603 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
12604 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
12605
12606 <blockquote>
12607 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12608 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12609
12610 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
12611 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
12612 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
12613 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
12614
12615 <ul>
12616
12617 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
12618 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
12619 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
12620 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
12621 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
12622 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
12623 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
12624 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
12625 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
12626 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
12627 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
12628 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
12629 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
12630 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
12631
12632 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
12633 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
12634 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
12635 som er mulig å fjernstyre.</li>
12636
12637 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
12638 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
12639 bærbare PCer til lærere osv.</li>
12640
12641 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
12642 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
12643 om.</li>
12644
12645 </ul>
12646
12647 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
12648 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
12649 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
12650 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
12651 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
12652 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
12653 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
12654
12655 <ul>
12656
12657 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
12658 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
12659 de horrible tingene begynner å skje. </li>
12660
12661 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
12662 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
12663 dette.</li>
12664
12665 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
12666 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
12667 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
12668 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
12669
12670 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
12671 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
12672 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
12673 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
12674
12675 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
12676
12677 </ul>
12678
12679 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
12680 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
12681 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
12682 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
12683 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
12684 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
12685
12686 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
12687 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
12688 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
12689 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
12690 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
12691 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
12692 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
12693 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
12694 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
12695 tilsidesette. </p>
12696
12697 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
12698 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
12699 systematisk motarbeidet. </p>
12700
12701 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
12702 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
12703 her. </p>
12704
12705 <ul>
12706
12707 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
12708 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
12709 mulig.</li>
12710
12711 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
12712 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
12713 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
12714 skolene.</li>
12715
12716 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
12717 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
12718 perioder.</li>
12719
12720 </ul>
12721
12722 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
12723 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
12724 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
12725 rutine her nå. </p>
12726
12727 <ul>
12728
12729 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
12730 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
12731 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
12732 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
12733 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
12734 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
12735 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
12736 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
12737
12738 </ul>
12739
12740 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
12741
12742 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
12743 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
12744 </blockquote>
12745
12746 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
12747
12748 <blockquote>
12749 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12750 <br>av captain_obvious</p>
12751
12752 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
12753 historien videre?</p>
12754
12755 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
12756 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
12757 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
12758 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
12759 </blockquote>
12760
12761 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
12762
12763 <blockquote>
12764 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12765 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12766
12767 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
12768 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
12769 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
12770 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
12771 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
12772 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
12773 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
12774 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
12775
12776 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
12777 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
12778 det vil bare rote til igjen. </p>
12779
12780 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
12781 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
12782 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
12783 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
12784 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
12785 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
12786 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
12787 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
12788 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
12789 utrolig hva som kommer fram. </p>
12790
12791 <ul>
12792
12793 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
12794 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
12795 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
12796 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
12797 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
12798 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
12799 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
12800 bare en bonus. </li>
12801
12802 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
12803 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
12804 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
12805 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
12806 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
12807 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
12808 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
12809 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
12810 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
12811 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
12812 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
12813 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
12814 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
12815 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
12816 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
12817 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
12818 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
12819 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
12820 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
12821 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
12822 beste læremester. </li>
12823
12824 </ul>
12825
12826 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
12827 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
12828 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
12829 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
12830 ettertid.</p>
12831
12832 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
12833 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
12834 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
12835 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
12836 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
12837 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
12838 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
12839 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
12840 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
12841 jeg da lære?"</p>
12842
12843 </blockquote>
12844
12845 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
12846 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
12847 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
12848
12849       </div>
12850       <div class="tags">
12851
12852
12853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12854
12855
12856       </div>
12857     </div>
12858     <div class="padding"></div>
12859
12860     <div class="entry">
12861       <div class="title">
12862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
12863       </div>
12864       <div class="date">
12865          2nd January 2011
12866       </div>
12867       <div class="body">
12868         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
12869 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
12870 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
12871 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
12872 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
12873 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
12874 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
12875 totalt
12876 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
12877 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
12878 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
12879 langt.</p>
12880
12881       </div>
12882       <div class="tags">
12883
12884
12885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12886
12887
12888       </div>
12889     </div>
12890     <div class="padding"></div>
12891
12892     <div class="entry">
12893       <div class="title">
12894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
12895       </div>
12896       <div class="date">
12897         24th December 2010
12898       </div>
12899       <div class="body">
12900         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
12901 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
12902 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
12903 i Norge som
12904 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
12905 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
12906 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
12907 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
12908 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
12909
12910 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
12911 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
12912 legg inn ved å følge instruksene fra
12913 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12914 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
12915 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12916
12917       </div>
12918       <div class="tags">
12919
12920
12921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12922
12923
12924       </div>
12925     </div>
12926     <div class="padding"></div>
12927
12928     <div class="entry">
12929       <div class="title">
12930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
12931       </div>
12932       <div class="date">
12933         11th December 2010
12934       </div>
12935       <div class="body">
12936         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
12937 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
12938 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
12939 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
12940 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
12941 med tittelen
12942 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
12943 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
12944 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
12945 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
12946 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
12947 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
12948 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
12949 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
12950 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
12951 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
12952 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
12953 kan.</p>
12954
12955       </div>
12956       <div class="tags">
12957
12958
12959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12960
12961
12962       </div>
12963     </div>
12964     <div class="padding"></div>
12965
12966     <div class="entry">
12967       <div class="title">
12968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
12969       </div>
12970       <div class="date">
12971          9th December 2010
12972       </div>
12973       <div class="body">
12974         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
12975 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
12976 følgende
12977 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
12978 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
12979 her.</p>
12980
12981 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
12982 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
12983 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
12984 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
12985 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
12986
12987 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
12988 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
12989 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
12990 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
12991 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
12992 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
12993
12994 <ul>
12995 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
12996 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
12997 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
12998 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
12999 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
13000 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
13001 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
13002 </ul>
13003
13004 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
13005 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
13006 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
13007 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
13008 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
13009 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
13010
13011 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
13012 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
13013
13014 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
13015 hvis du har spørsmål om <acronym
13016 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
13017 gjelde.</p>
13018
13019 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
13020 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
13021 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
13022 den!</p>
13023 </blockquote></p>
13024
13025 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
13026 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
13027 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
13028 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
13029 får snart se om det stemmer.</p>
13030
13031       </div>
13032       <div class="tags">
13033
13034
13035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13036
13037
13038       </div>
13039     </div>
13040     <div class="padding"></div>
13041
13042     <div class="entry">
13043       <div class="title">
13044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
13045       </div>
13046       <div class="date">
13047         23rd November 2010
13048       </div>
13049       <div class="body">
13050         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
13051 <a
13052 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
13053 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
13054 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
13055
13056 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
13057 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
13058 egne valg.</p>
13059
13060 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
13061 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
13062 med Computerworld Norge</A>:</p>
13063
13064 <p><blockquote>
13065 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
13066 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
13067 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
13068 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
13069 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
13070 dette.
13071 </blockquote></p>
13072
13073 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
13074 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
13075 virtuell
13076 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
13077 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
13078 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
13079
13080 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
13081 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
13082 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
13083 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
13084 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
13085 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
13086 lese alle de tre bøkene.</p>
13087
13088       </div>
13089       <div class="tags">
13090
13091
13092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13093
13094
13095       </div>
13096     </div>
13097     <div class="padding"></div>
13098
13099     <div class="entry">
13100       <div class="title">
13101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
13102       </div>
13103       <div class="date">
13104         18th November 2010
13105       </div>
13106       <div class="body">
13107         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
13108 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13109 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
13110 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
13111 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
13112 nå ikke lenger er gyldig (se
13113 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
13114 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
13115 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
13116 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
13117 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
13118 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
13119
13120 <p>Det er dukket opp kamera på
13121 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
13122 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
13123 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
13124 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
13125 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
13126 kamera finnes på websiden for kartet hos
13127 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
13128
13129       </div>
13130       <div class="tags">
13131
13132
13133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13134
13135
13136       </div>
13137     </div>
13138     <div class="padding"></div>
13139
13140     <div class="entry">
13141       <div class="title">
13142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
13143       </div>
13144       <div class="date">
13145         10th November 2010
13146       </div>
13147       <div class="body">
13148         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
13149 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
13150 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
13151 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
13152 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
13153 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
13154 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
13155
13156 Selve teksten finner en på bloggen til
13157 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
13158
13159 <p><blockquote>
13160 <p>Copying is not theft.
13161 <br>Stealing a thing leaves one less left
13162 <br>Copying it makes one thing more;
13163 <br>that's what copying's for.</p>
13164
13165 <p>Copying is not theft.
13166 <br>If I copy yours you have it too
13167 <br>One for me and one for you
13168 <br>That's what copies can do</p>
13169
13170 <p>If I steal your bicycle
13171 <br>you have to take the bus,
13172 <br>but if I just copy it
13173 <br>there's one for each of us!</p>
13174
13175 <p>Making more of a thing,
13176 <br>that is what we call "copying"
13177 <br>Sharing ideas with everyone
13178 <br>That's why copying
13179 <br>is
13180 <br>FUN!</p>
13181 </blockquote></p>
13182
13183 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
13184 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
13185
13186 <p><blockquote>
13187 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13188 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
13189 <br>Kopier den og det er ting til.
13190 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
13191
13192 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13193 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
13194 <br>En for meg og en for deg.
13195 <br>Det er det kopier gir oss</p>
13196
13197 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
13198 <br>så må du ta bussen,
13199 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
13200 <br>så får vi hver vår!</p>
13201
13202 <p>Lage mer av en ting,
13203 <br>det er det vi kaller "kopiering".
13204 <br>Deler ideer med enhver
13205 <br>Det er derfor kopiering
13206 <br>er
13207 <br>MORSOMT!</p>
13208 </blockquote></p>
13209
13210 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
13211 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
13212 (at) nuug.no.</p>
13213
13214       </div>
13215       <div class="tags">
13216
13217
13218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13219
13220
13221       </div>
13222     </div>
13223     <div class="padding"></div>
13224
13225     <div class="entry">
13226       <div class="title">
13227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
13228       </div>
13229       <div class="date">
13230          9th November 2010
13231       </div>
13232       <div class="body">
13233         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
13234 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
13235 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
13236 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
13237 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
13238 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
13239 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
13240 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
13241
13242 <p><blockquote>
13243 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
13244 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
13245 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
13246 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
13247
13248 <p>Hei.</p>
13249
13250 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
13251 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
13252 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
13253
13254 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
13255 søke på i &lt;URL:
13256 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
13257 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
13258 &lt;URL:
13259 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
13260
13261 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
13262 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
13263
13264 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
13265 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
13266 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
13267 gjøre egne søk.</p>
13268
13269 <p>Vennlig hilsen,
13270 <br>--
13271 <br>Petter Reinholdtsen
13272 </blockquote></p>
13273
13274 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
13275
13276 <p><blockquote>
13277 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
13278 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
13279 <br>To: Petter Reinholdtsen
13280 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
13281
13282 <p>Viser til e-post av 2. november.
13283
13284 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13285 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13286 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13287 personopplysninger.</p>
13288
13289 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
13290 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
13291
13292 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
13293 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
13294 finner her:
13295 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
13296
13297 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
13298 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
13299 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
13300 opp.</p>
13301
13302 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
13303 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
13304 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
13305 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
13306 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
13307 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
13308
13309 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
13310 overvåke med kamera, se lenke:
13311 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
13312
13313 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
13314 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
13315 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
13316 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
13317 kameraet anmeldes til politiet.</p>
13318
13319 <p>Med vennlig hilsen</p>
13320
13321 <p>Maria Bakke
13322 <br>Juridisk veiledningstjeneste
13323 <br>Datatilsynet</p>
13324 </blockquote></p>
13325
13326 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
13327 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
13328 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
13329 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
13330 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
13331 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
13332 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
13333 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
13334 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
13335 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
13336 konsekvenser.</p>
13337
13338 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
13339 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
13340 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
13341 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
13342 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
13343 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
13344 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
13345
13346       </div>
13347       <div class="tags">
13348
13349
13350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13351
13352
13353       </div>
13354     </div>
13355     <div class="padding"></div>
13356
13357     <div class="entry">
13358       <div class="title">
13359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
13360       </div>
13361       <div class="date">
13362          1st November 2010
13363       </div>
13364       <div class="body">
13365         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
13366 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
13367 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
13368 fribrukskart til sine tjenester:</p>
13369
13370 <p><ul>
13371
13372 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
13373 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
13374 XML feature extracts via
13375 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
13376 nedlastingssider</a>.</li>
13377
13378 <li>Geofabric tilbyr
13379 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
13380 XML</a>,
13381 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
13382 protobuf binærformat</a> og
13383 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
13384 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
13385
13386 <li>Frikart.no tilbyr
13387 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
13388 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
13389
13390 </ul></p>
13391
13392 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
13393 dermed være noe for enhver smak.</p>
13394
13395       </div>
13396       <div class="tags">
13397
13398
13399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13400
13401
13402       </div>
13403     </div>
13404     <div class="padding"></div>
13405
13406     <div class="entry">
13407       <div class="title">
13408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
13409       </div>
13410       <div class="date">
13411         30th October 2010
13412       </div>
13413       <div class="body">
13414         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
13415 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
13416 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
13417 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
13418 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
13419 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
13420
13421 <p><blockquote>
13422 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
13423 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
13424 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
13425 nødvendige forkunnskapen."</p>
13426
13427 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
13428 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
13429 er å forlede leseren.</p>
13430
13431 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
13432 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
13433
13434 <p>Anbefaler forresten å lese
13435 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
13436 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
13437 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
13438 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
13439 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
13440 opp under.</p>
13441 </blockquote></p>
13442
13443 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
13444 NRKBeta:</p>
13445
13446 <p><blockquote>
13447 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13448 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
13449 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13450 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13451 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
13452
13453 <p>Hei Petter.
13454 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
13455 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
13456 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13457 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13458
13459 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
13460 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13461 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13462
13463 <p>Med hilsen,
13464 <br>-anders</p>
13465
13466 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
13467 </blockquote></p>
13468
13469 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
13470 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
13471 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
13472 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
13473 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
13474
13475 <p><blockquote>
13476 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
13477 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13478 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
13479 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
13480 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13481 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13482 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
13483
13484 <p>[Anders Hofseth]
13485 <br>> Hei Petter.</p>
13486
13487 <p>Hei.</p>
13488
13489 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
13490 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
13491 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13492 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13493
13494 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
13495 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
13496
13497 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
13498 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
13499 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
13500
13501 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
13502 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
13503 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
13504 det.</p>
13505
13506 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
13507 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
13508 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
13509
13510 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
13511 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13512 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13513
13514 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
13515 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
13516 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
13517 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
13518 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
13519 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
13520 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
13521
13522 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
13523 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
13524 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
13525
13526 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
13527 titt på
13528 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
13529 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
13530
13531 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
13532 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
13533 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
13534 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
13535 langt på overtid.</p>
13536
13537 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
13538
13539 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
13540 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
13541 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
13542 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
13543 ryggraden på plass.</p>
13544
13545 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
13546
13547 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
13548 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
13549 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
13550 NRK1. :)</p>
13551
13552 <p>Vennlig hilsen,
13553 <br>--
13554 <br>Petter Reinholdtsen</p>
13555
13556       </div>
13557       <div class="tags">
13558
13559
13560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13561
13562
13563       </div>
13564     </div>
13565     <div class="padding"></div>
13566
13567     <div class="entry">
13568       <div class="title">
13569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
13570       </div>
13571       <div class="date">
13572         17th October 2010
13573       </div>
13574       <div class="body">
13575         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
13576 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
13577 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
13578 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
13579 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
13580 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
13581 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
13582 leveranser.</p>
13583
13584 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
13585 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
13586 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
13587 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
13588 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
13589 støtter.</p>
13590
13591 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
13592 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
13593 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
13594 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
13595 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
13596 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
13597 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
13598 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
13599 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
13600 fungere:</p>
13601
13602 <p><blockquote>
13603 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
13604 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
13605 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
13606 når en kobler seg til oppstart via ssh.
13607 </blockquote></p>
13608
13609 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
13610 VT100-spesifikasjonen.</p>
13611
13612 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
13613 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
13614
13615 <p><blockquote>
13616 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
13617 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
13618 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
13619 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
13620 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
13621 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
13622 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
13623 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
13624 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
13625 Opera 9, etc.
13626 </blockquote></p>
13627
13628 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
13629 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
13630 nettlesere?</p>
13631
13632 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
13633 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
13634 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
13635 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
13636 i anbudsutlysninger?</p>
13637
13638 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
13639 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
13640 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
13641 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
13642 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
13643
13644       </div>
13645       <div class="tags">
13646
13647
13648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13649
13650
13651       </div>
13652     </div>
13653     <div class="padding"></div>
13654
13655     <div class="entry">
13656       <div class="title">
13657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
13658       </div>
13659       <div class="date">
13660         14th October 2010
13661       </div>
13662       <div class="body">
13663         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
13664 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
13665 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
13666 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
13667 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
13668 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
13669 så langt.</p>
13670
13671 <p><blockquote>
13672 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
13673 <br>From: Petter Reinholdtsen
13674 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
13675 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13676
13677 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
13678 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
13679 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
13680 bruksvilkårene[2]:</p>
13681
13682 <p><blockquote>
13683   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
13684   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
13685   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
13686 </blockquote></p>
13687
13688 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
13689 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
13690 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
13691
13692 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
13693 bil?</p>
13694
13695 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
13696 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
13697 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
13698 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
13699 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
13700 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
13701 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
13702 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
13703
13704 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
13705 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
13706 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
13707
13708 <p>Vennlig hilsen,
13709 <br>--
13710 <br>Petter Reinholdtsen
13711 </blockquote></p>
13712
13713 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
13714
13715 <p><blockquote>
13716 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
13717 <br>From: Henok Tesfazghi
13718 <br>To: Petter Reinholdtsen
13719 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13720
13721 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
13722
13723 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13724 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13725 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13726 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
13727 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
13728 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
13729 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
13730 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
13731 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
13732
13733 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
13734 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
13735 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
13736 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
13737 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
13738
13739 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
13740 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
13741 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
13742 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
13743 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
13744 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
13745 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
13746
13747 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
13748 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
13749 se lenke:
13750 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
13751 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
13752
13753
13754 <p>Vennlig hilsen
13755 <br>Henok Tesfazghi
13756 <br>Rådgiver, Datatilsynet
13757 </blockquote></p>
13758
13759 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
13760 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
13761 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
13762
13763       </div>
13764       <div class="tags">
13765
13766
13767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13768
13769
13770       </div>
13771     </div>
13772     <div class="padding"></div>
13773
13774     <div class="entry">
13775       <div class="title">
13776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
13777       </div>
13778       <div class="date">
13779         14th October 2010
13780       </div>
13781       <div class="body">
13782         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
13783 stemmer i debatten.</p>
13784
13785 <p><ul>
13786
13787 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
13788   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
13789   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
13790   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
13791
13792 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
13793   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
13794   oppdagelsen fra EFN.</li>
13795
13796 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
13797   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
13798   Dagbladet</li>
13799
13800 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
13801   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
13802
13803 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
13804 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
13805
13806 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
13807   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
13808   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
13809   årene.</li>
13810
13811 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
13812   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
13813   Bjørn Remseth i EFN</li>
13814
13815 </ul></p>
13816
13817       </div>
13818       <div class="tags">
13819
13820
13821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13822
13823
13824       </div>
13825     </div>
13826     <div class="padding"></div>
13827
13828     <div class="entry">
13829       <div class="title">
13830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
13831       </div>
13832       <div class="date">
13833          1st October 2010
13834       </div>
13835       <div class="body">
13836         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
13837 talks</a> kringkastet på
13838 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
13839 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
13840 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
13841 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
13842 mine favoritter er
13843 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
13844 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
13845 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
13846 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
13847 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
13848 undertekster.  Registrer deg på
13849 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
13850 dag!</p>
13851
13852 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
13853 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
13854 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
13855 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
13856 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
13857 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
13858 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
13859 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
13860 ser i dag ut til å være
13861 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
13862 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
13863
13864       </div>
13865       <div class="tags">
13866
13867
13868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13869
13870
13871       </div>
13872     </div>
13873     <div class="padding"></div>
13874
13875     <div class="entry">
13876       <div class="title">
13877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
13878       </div>
13879       <div class="date">
13880         23rd September 2010
13881       </div>
13882       <div class="body">
13883         <p>Jeg er med i
13884 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
13885 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
13886 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
13887 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
13888 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
13889 lese.</p>
13890
13891 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
13892 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
13893 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
13894 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
13895 Bilkollektivet.
13896 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
13897 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
13898 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
13899 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
13900 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
13901 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
13902 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
13903 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
13904 2010-08-26:</p>
13905
13906 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
13907 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
13908 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
13909
13910 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
13911 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
13912 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
13913 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
13914 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
13915
13916       </div>
13917       <div class="tags">
13918
13919
13920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13921
13922
13923       </div>
13924     </div>
13925     <div class="padding"></div>
13926
13927     <div class="entry">
13928       <div class="title">
13929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
13930       </div>
13931       <div class="date">
13932         22nd September 2010
13933       </div>
13934       <div class="body">
13935         <p>For ca. et og et halvt år siden
13936 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
13937 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
13938 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
13939 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
13940 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
13941 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
13942 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
13943
13944 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
13945 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
13946 automatisk over i
13947 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
13948 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
13949 OSM-dumpen for Norge.</p>
13950
13951       </div>
13952       <div class="tags">
13953
13954
13955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13956
13957
13958       </div>
13959     </div>
13960     <div class="padding"></div>
13961
13962     <div class="entry">
13963       <div class="title">
13964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
13965       </div>
13966       <div class="date">
13967         15th September 2010
13968       </div>
13969       <div class="body">
13970         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
13971 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
13972 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
13973 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
13974 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
13975 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
13976 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
13977
13978 <p>Fant en grei kilde for dette i et
13979 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
13980 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
13981
13982 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
13983 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
13984 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
13985 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
13986 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
13987 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
13988 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
13989 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
13990
13991 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
13992 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
13993 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
13994 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
13995 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
13996 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
13997 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
13998 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
13999
14000       </div>
14001       <div class="tags">
14002
14003
14004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14005
14006
14007       </div>
14008     </div>
14009     <div class="padding"></div>
14010
14011     <div class="entry">
14012       <div class="title">
14013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
14014       </div>
14015       <div class="date">
14016          7th September 2010
14017       </div>
14018       <div class="body">
14019         <p>Jeg ble riktig fascinert av
14020 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
14021 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
14022 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
14023 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
14024 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
14025 som er tilgjengelig på
14026 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
14027 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
14028 kan kjøpe for penger får til.</p>
14029
14030 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
14031 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
14032 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
14033 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
14034 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
14035 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
14036 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
14037 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
14038 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
14039 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
14040
14041       </div>
14042       <div class="tags">
14043
14044
14045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14046
14047
14048       </div>
14049     </div>
14050     <div class="padding"></div>
14051
14052     <div class="entry">
14053       <div class="title">
14054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
14055       </div>
14056       <div class="date">
14057         31st August 2010
14058       </div>
14059       <div class="body">
14060         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
14061 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
14062 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
14063 behandling</a> i Stortinget.
14064 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
14065 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
14066
14067 <p>Håper det får flertall.</p>
14068
14069       </div>
14070       <div class="tags">
14071
14072
14073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14074
14075
14076       </div>
14077     </div>
14078     <div class="padding"></div>
14079
14080     <div class="entry">
14081       <div class="title">
14082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
14083       </div>
14084       <div class="date">
14085         28th August 2010
14086       </div>
14087       <div class="body">
14088         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
14089 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
14090 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
14091 nettopp over en
14092 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
14093 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
14094 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
14095 veldig sans for piloten omtalt i <a
14096 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
14097 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
14098 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
14099 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
14100 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
14101 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
14102 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
14103 tiltakene.</p>
14104
14105 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
14106 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
14107 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
14108 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
14109 problemet.</p>
14110
14111 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
14112 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
14113 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
14114 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
14115 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
14116 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
14117
14118       </div>
14119       <div class="tags">
14120
14121
14122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14123
14124
14125       </div>
14126     </div>
14127     <div class="padding"></div>
14128
14129     <div class="entry">
14130       <div class="title">
14131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
14132       </div>
14133       <div class="date">
14134         26th August 2010
14135       </div>
14136       <div class="body">
14137         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
14138 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
14139 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
14140 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
14141 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
14142 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
14143 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
14144 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
14145 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
14146 Løsningen leveres av
14147 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
14148 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
14149 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
14150 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
14151 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
14152 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
14153 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
14154 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
14155 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
14156
14157       </div>
14158       <div class="tags">
14159
14160
14161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14162
14163
14164       </div>
14165     </div>
14166     <div class="padding"></div>
14167
14168     <div class="entry">
14169       <div class="title">
14170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
14171       </div>
14172       <div class="date">
14173         23rd August 2010
14174       </div>
14175       <div class="body">
14176         <p>I Norge pågår en prosess for å
14177 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
14178 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
14179 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
14180 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
14181 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
14182 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
14183 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
14184 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
14185 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
14186 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
14187 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
14188 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
14189 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
14190
14191 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
14192 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
14193 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
14194 etter land.  En
14195 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
14196 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
14197 der valgkomisjonen har valgt
14198 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
14199 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
14200 valgsystemet.</p>
14201
14202 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
14203 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
14204 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
14205 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
14206
14207 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
14208 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
14209 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
14210 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
14211 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
14212 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
14213 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
14214
14215       </div>
14216       <div class="tags">
14217
14218
14219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14220
14221
14222       </div>
14223     </div>
14224     <div class="padding"></div>
14225
14226     <div class="entry">
14227       <div class="title">
14228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
14229       </div>
14230       <div class="date">
14231         21st August 2010
14232       </div>
14233       <div class="body">
14234         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
14235 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
14236 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
14237 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
14238 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
14239 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
14240 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
14241 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
14242 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
14243 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
14244 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
14245 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
14246 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
14247 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
14248 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
14249 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
14250 utgangspunkt i den.</p>
14251
14252 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
14253 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
14254 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
14255 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
14256 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
14257 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
14258 klienten om til en tjener.</p>
14259
14260 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
14261 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
14262 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
14263 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
14264 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
14265 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
14266 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
14267
14268 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
14269 samle notater og referanser på <a
14270 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
14271 der hvis du er nysgjerrig.</p>
14272
14273       </div>
14274       <div class="tags">
14275
14276
14277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14278
14279
14280       </div>
14281     </div>
14282     <div class="padding"></div>
14283
14284     <div class="entry">
14285       <div class="title">
14286         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
14287       </div>
14288       <div class="date">
14289         18th August 2010
14290       </div>
14291       <div class="body">
14292         <p>Jeg kjøpte nettopp to
14293 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
14294 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
14295 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
14296 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
14297 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
14298 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
14299 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
14300 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
14301
14302 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
14303 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
14304 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
14305 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
14306 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
14307 firmwaren. :)</p>
14308
14309 <ul>
14310 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
14311 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
14312 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
14313 </ul>
14314
14315       </div>
14316       <div class="tags">
14317
14318
14319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14320
14321
14322       </div>
14323     </div>
14324     <div class="padding"></div>
14325
14326     <div class="entry">
14327       <div class="title">
14328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
14329       </div>
14330       <div class="date">
14331         22nd July 2010
14332       </div>
14333       <div class="body">
14334         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
14335 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
14336 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
14337 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
14338 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
14339 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
14340 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
14341
14342 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
14343 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
14344 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
14345 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
14346 fornøyd.</p>
14347
14348 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
14349 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
14350 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
14351
14352 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
14353 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
14354 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
14355 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
14356 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
14357
14358       </div>
14359       <div class="tags">
14360
14361
14362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14363
14364
14365       </div>
14366     </div>
14367     <div class="padding"></div>
14368
14369     <div class="entry">
14370       <div class="title">
14371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
14372       </div>
14373       <div class="date">
14374          8th July 2010
14375       </div>
14376       <div class="body">
14377         <p>De siste dagene har Aftenposten
14378 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
14379 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
14380 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
14381 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
14382 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
14383 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
14384 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
14385 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
14386 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
14387 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
14388 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
14389 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
14390 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
14391 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
14392 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
14393 Office.</p>
14394
14395 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
14396 offentlig myndighet?</p>
14397
14398       </div>
14399       <div class="tags">
14400
14401
14402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14403
14404
14405       </div>
14406     </div>
14407     <div class="padding"></div>
14408
14409     <div class="entry">
14410       <div class="title">
14411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
14412       </div>
14413       <div class="date">
14414         16th June 2010
14415       </div>
14416       <div class="body">
14417         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
14418 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
14419 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
14420 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
14421 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
14422 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
14423 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
14424 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
14425 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
14426 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
14427 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
14428
14429 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
14430 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
14431
14432 <blockquote>
14433 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
14434
14435 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
14436 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
14437 hver enhet.</p>
14438
14439 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
14440 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
14441 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
14442
14443 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
14444 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
14445 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
14446 </blockquote>
14447
14448 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
14449 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
14450 håndheves strengt.</p>
14451
14452       </div>
14453       <div class="tags">
14454
14455
14456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14457
14458
14459       </div>
14460     </div>
14461     <div class="padding"></div>
14462
14463     <div class="entry">
14464       <div class="title">
14465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
14466       </div>
14467       <div class="date">
14468         12th June 2010
14469       </div>
14470       <div class="body">
14471         <p>Veldig glad for å oppdage via
14472 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
14473 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
14474 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
14475 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
14476 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
14477 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
14478 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
14479 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
14480 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
14481 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
14482 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
14483 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
14484 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
14485 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
14486 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
14487 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
14488 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
14489 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
14490 anstrenge oss for å beholde.</p>
14491
14492       </div>
14493       <div class="tags">
14494
14495
14496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14497
14498
14499       </div>
14500     </div>
14501     <div class="padding"></div>
14502
14503     <div class="entry">
14504       <div class="title">
14505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
14506       </div>
14507       <div class="date">
14508          9th June 2010
14509       </div>
14510       <div class="body">
14511         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
14512 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
14513 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
14514 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
14515 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
14516 blygsel:</p>
14517
14518 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
14519 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
14520 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
14521 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
14522 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
14523 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
14524
14525 <p>En <a
14526 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
14527 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
14528 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
14529 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
14530 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
14531 nettet sendte meg til
14532 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
14533 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
14534
14535 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
14536 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
14537 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
14538 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
14539 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
14540
14541 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
14542 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
14543 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
14544 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
14545 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
14546 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
14547 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
14548 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
14549 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
14550
14551 <blockquote>
14552 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
14553 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
14554 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
14555 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
14556 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
14557 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
14558 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
14559 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
14560
14561 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
14562 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
14563 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
14564 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
14565 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
14566 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
14567 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
14568 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
14569 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
14570 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
14571
14572 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
14573 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
14574 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
14575 administrasjon av brukarar.</p>
14576
14577 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
14578 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
14579 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
14580 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
14581 arbeid.</p>
14582 </blockquote>
14583
14584 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
14585 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
14586 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
14587 minner.</p>
14588
14589       </div>
14590       <div class="tags">
14591
14592
14593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14594
14595
14596       </div>
14597     </div>
14598     <div class="padding"></div>
14599
14600     <div class="entry">
14601       <div class="title">
14602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
14603       </div>
14604       <div class="date">
14605          2nd June 2010
14606       </div>
14607       <div class="body">
14608         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
14609 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
14610 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
14611 fikset på togproblemene i Norge.</p>
14612
14613 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
14614 effekt på området der?</p>
14615
14616       </div>
14617       <div class="tags">
14618
14619
14620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14621
14622
14623       </div>
14624     </div>
14625     <div class="padding"></div>
14626
14627     <div class="entry">
14628       <div class="title">
14629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
14630       </div>
14631       <div class="date">
14632         21st May 2010
14633       </div>
14634       <div class="body">
14635         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
14636 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
14637 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
14638 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
14639
14640 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
14641 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
14642 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
14643
14644 <pre>
14645 Flytoget Airport Express Train
14646
14647 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
14648 Kategori         : Voksen
14649 Pris             : Nok 170,00
14650 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
14651 Betaling         : Kontant
14652 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
14653 Utstedt:         : 08.05.10
14654 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
14655 Billetttype      : Enkeltbillett
14656
14657 102-1015-100508-48382-01-08
14658 </pre>
14659
14660 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14661 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
14662 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
14663 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
14664 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
14665 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
14666
14667 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
14668 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
14669 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
14670
14671 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
14672
14673 <pre>
14674 Romnummer 727
14675 Hurtigruten
14676 Midnatsol
14677 Reinholdtsen
14678 Petter
14679 Bookingno: SAX69   0742193
14680 Harstad-Bergen
14681 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
14682 Lugar fra Risøyhamn
14683 Kost: FRO=4
14684 </pre>
14685
14686 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14687 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
14688 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
14689
14690       </div>
14691       <div class="tags">
14692
14693
14694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14695
14696
14697       </div>
14698     </div>
14699     <div class="padding"></div>
14700
14701     <div class="entry">
14702       <div class="title">
14703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
14704       </div>
14705       <div class="date">
14706          6th March 2010
14707       </div>
14708       <div class="body">
14709         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
14710 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
14711 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
14712 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
14713 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
14714 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
14715 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
14716 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
14717
14718 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
14719
14720       </div>
14721       <div class="tags">
14722
14723
14724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14725
14726
14727       </div>
14728     </div>
14729     <div class="padding"></div>
14730
14731     <div class="entry">
14732       <div class="title">
14733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
14734       </div>
14735       <div class="date">
14736          3rd March 2010
14737       </div>
14738       <div class="body">
14739         <p>Den norske bokbransjen har
14740 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
14741 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
14742 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
14743 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
14744 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
14745 eller nei.
14746 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
14747 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
14748 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
14749 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
14750 gjerne gjøre for min del.</p>
14751
14752 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
14753 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
14754 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
14755 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
14756 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
14757 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
14758 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
14759
14760 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
14761 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
14762 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
14763 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
14764 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
14765 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
14766 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
14767 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
14768 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
14769 der</a> for å se hva de har.
14770
14771       </div>
14772       <div class="tags">
14773
14774
14775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14776
14777
14778       </div>
14779     </div>
14780     <div class="padding"></div>
14781
14782     <div class="entry">
14783       <div class="title">
14784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
14785       </div>
14786       <div class="date">
14787         29th January 2010
14788       </div>
14789       <div class="body">
14790         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
14791 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
14792 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
14793 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
14794
14795 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
14796 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
14797 til artikkelen og
14798 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
14799 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
14800
14801 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
14802 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
14803 platforme.</blockquote></p>
14804
14805 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
14806
14807       </div>
14808       <div class="tags">
14809
14810
14811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14812
14813
14814       </div>
14815     </div>
14816     <div class="padding"></div>
14817
14818     <div class="entry">
14819       <div class="title">
14820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
14821       </div>
14822       <div class="date">
14823         30th December 2009
14824       </div>
14825       <div class="body">
14826         <p>Via Slashdot fant jeg en
14827 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
14828 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
14829 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
14830 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
14831 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
14832
14833 <p>Oppdatering: Kom over
14834 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
14835 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
14836 på flyplassene.</p>
14837
14838       </div>
14839       <div class="tags">
14840
14841
14842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14843
14844
14845       </div>
14846     </div>
14847     <div class="padding"></div>
14848
14849     <div class="entry">
14850       <div class="title">
14851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
14852       </div>
14853       <div class="date">
14854         17th December 2009
14855       </div>
14856       <div class="body">
14857         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
14858 av en avgjørelse på årsmøtet i
14859 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
14860 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
14861 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
14862 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
14863 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
14864 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
14865 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
14866 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
14867 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
14868 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
14869 til å arrangere
14870 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
14871 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
14872 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
14873 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
14874 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
14875 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
14876 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
14877 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
14878 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
14879 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
14880 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
14881 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
14882 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
14883 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
14884 Resten er historie. :)</p>
14885
14886       </div>
14887       <div class="tags">
14888
14889
14890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14891
14892
14893       </div>
14894     </div>
14895     <div class="padding"></div>
14896
14897     <div class="entry">
14898       <div class="title">
14899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
14900       </div>
14901       <div class="date">
14902          8th December 2009
14903       </div>
14904       <div class="body">
14905         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
14906 TV.  Foredraget om
14907 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
14908 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
14909 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
14910 teksting av video skulle gjøres.</p>
14911
14912 <p>NUUG har vært involvert i
14913 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
14914 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
14915 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
14916
14917 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
14918 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
14919 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
14920 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
14921 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
14922
14923       </div>
14924       <div class="tags">
14925
14926
14927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14928
14929
14930       </div>
14931     </div>
14932     <div class="padding"></div>
14933
14934     <div class="entry">
14935       <div class="title">
14936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
14937       </div>
14938       <div class="date">
14939         12th November 2009
14940       </div>
14941       <div class="body">
14942         <p>Dagens
14943 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
14944 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
14945 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
14946 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
14947 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
14948 interesse.</p>
14949
14950 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
14951 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
14952 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
14953 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
14954 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
14955 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
14956 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
14957 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
14958 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
14959 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
14960
14961 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
14962 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
14963 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
14964 nok fortsette å bruke data fra
14965 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
14966 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
14967 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
14968
14969 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
14970 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
14971 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
14972 er ubrukelig til dette.</p>
14973
14974 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
14975 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
14976 nye i stedet</a>.</p>
14977
14978       </div>
14979       <div class="tags">
14980
14981
14982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14983
14984
14985       </div>
14986     </div>
14987     <div class="padding"></div>
14988
14989     <div class="entry">
14990       <div class="title">
14991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
14992       </div>
14993       <div class="date">
14994          6th November 2009
14995       </div>
14996       <div class="body">
14997         <p>Det er svært gledelig å se at
14998 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
14999 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
15000 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
15001 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
15002 behandlet, som har
15003 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
15004 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
15005 Polen.</p>
15006
15007 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
15008 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
15009 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
15010 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
15011 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
15012 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
15013 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
15014 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
15015 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
15016 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
15017 publiserer, ikke noen andre.</p>
15018
15019 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
15020 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
15021
15022       </div>
15023       <div class="tags">
15024
15025
15026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15027
15028
15029       </div>
15030     </div>
15031     <div class="padding"></div>
15032
15033     <div class="entry">
15034       <div class="title">
15035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
15036       </div>
15037       <div class="date">
15038          2nd November 2009
15039       </div>
15040       <div class="body">
15041         <p>Under helgens utviklersamling i
15042 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
15043 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
15044 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
15045 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
15046 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
15047 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
15048 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
15049 hjertelig velkommen til
15050 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
15051 inn</a>. Formålet lyder:</p>
15052
15053 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
15054 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
15055 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
15056 GNU.</blockquote>
15057
15058       </div>
15059       <div class="tags">
15060
15061
15062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15063
15064
15065       </div>
15066     </div>
15067     <div class="padding"></div>
15068
15069     <div class="entry">
15070       <div class="title">
15071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
15072       </div>
15073       <div class="date">
15074         30th October 2009
15075       </div>
15076       <div class="body">
15077         <p>Min hovedbankforbindelse,
15078 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
15079 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
15080 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
15081 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
15082 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
15083 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
15084 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
15085 BankID-avtalen.</p>
15086
15087 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
15088 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
15089 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
15090 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
15091 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
15092 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
15093 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
15094 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
15095 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
15096 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
15097 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
15098 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
15099 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
15100
15101 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
15102 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
15103 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
15104 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
15105 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
15106 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
15107 passord.</p>
15108
15109
15110 <p>I postbankens
15111 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
15112 for BankID</a> står følgende:</p>
15113
15114 <blockquote>
15115   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
15116
15117   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
15118   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
15119   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
15120   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
15121   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
15122   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
15123   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
15124 </blockquote>
15125
15126 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
15127 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
15128 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
15129 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
15130 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
15131 for å få BankID.</p>
15132
15133 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
15134 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
15135 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
15136 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
15137 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
15138 signere avtaler på vegne av meg.</p>
15139
15140 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
15141 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
15142 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
15143 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
15144 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
15145 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
15146 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
15147 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
15148 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
15149
15150 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
15151 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
15152 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
15153 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
15154 begrensing.</p>
15155
15156 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
15157 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
15158 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
15159 nettbankkontroll over egne midler. :(
15160
15161 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
15162 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
15163 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
15164 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
15165 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
15166 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
15167 til BankID-modellen.</p>
15168
15169       </div>
15170       <div class="tags">
15171
15172
15173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15174
15175
15176       </div>
15177     </div>
15178     <div class="padding"></div>
15179
15180     <div class="entry">
15181       <div class="title">
15182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
15183       </div>
15184       <div class="date">
15185         10th October 2009
15186       </div>
15187       <div class="body">
15188         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
15189 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
15190 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
15191 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
15192 resultatet fra den rettsaken.</p>
15193
15194 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
15195 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
15196 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
15197 sensur".  Jeg tok en titt på
15198 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
15199 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
15200 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
15201 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
15202 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
15203 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
15204 korrekt sitert.</p>
15205
15206 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
15207 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
15208 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
15209 musikkbransjenes egne tall?  De har
15210 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
15211 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
15212 bruk av musikk.</p>
15213
15214       </div>
15215       <div class="tags">
15216
15217
15218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15219
15220
15221       </div>
15222     </div>
15223     <div class="padding"></div>
15224
15225     <div class="entry">
15226       <div class="title">
15227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
15228       </div>
15229       <div class="date">
15230         23rd September 2009
15231       </div>
15232       <div class="body">
15233         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
15234 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
15235 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
15236 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
15237 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
15238 en
15239 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
15240 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
15241 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
15242 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
15243 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
15244 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
15245 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
15246 papirbøker.</p>
15247
15248 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
15249 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
15250 DRM må anses som et kjøp.</p>
15251
15252       </div>
15253       <div class="tags">
15254
15255
15256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15257
15258
15259       </div>
15260     </div>
15261     <div class="padding"></div>
15262
15263     <div class="entry">
15264       <div class="title">
15265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
15266       </div>
15267       <div class="date">
15268         23rd August 2009
15269       </div>
15270       <div class="body">
15271         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
15272 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
15273 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
15274 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
15275 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
15276
15277 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
15278 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
15279 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
15280 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
15281
15282 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
15283 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
15284 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
15285 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
15286 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
15287 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
15288 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
15289 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
15290
15291 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
15292 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
15293 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
15294 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
15295 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
15296 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
15297 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
15298 ikke har sjøkart i båten.</p>
15299
15300 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
15301 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
15302 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
15303 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
15304 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
15305 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
15306 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
15307
15308 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
15309 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
15310 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
15311 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
15312 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
15313
15314 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
15315 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
15316 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
15317
15318 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
15319 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
15320 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
15321 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
15322 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
15323 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
15324
15325       </div>
15326       <div class="tags">
15327
15328
15329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15330
15331
15332       </div>
15333     </div>
15334     <div class="padding"></div>
15335
15336     <div class="entry">
15337       <div class="title">
15338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
15339       </div>
15340       <div class="date">
15341          9th July 2009
15342       </div>
15343       <div class="body">
15344         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
15345 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
15346 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
15347 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
15348 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
15349 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
15350 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
15351 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
15352 UTKAST</a>".</p>
15353
15354 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
15355 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
15356 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
15357 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
15358 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
15359 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
15360 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
15361 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
15362 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
15363 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
15364
15365       </div>
15366       <div class="tags">
15367
15368
15369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15370
15371
15372       </div>
15373     </div>
15374     <div class="padding"></div>
15375
15376     <div class="entry">
15377       <div class="title">
15378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
15379       </div>
15380       <div class="date">
15381          6th July 2009
15382       </div>
15383       <div class="body">
15384         <p>Jeg ble glad da regjeringen
15385 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
15386 versjon 2 av
15387 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
15388 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
15389 faktisk var vedtatt etter
15390 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
15391 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
15392 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
15393 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
15394 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
15395 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
15396 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
15397 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
15398 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
15399 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
15400 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
15401 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
15402 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
15403 lyden.</p>
15404
15405 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
15406 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
15407 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
15408 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
15409 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
15410 mot dette i
15411 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
15412 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
15413
15414 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
15415 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
15416 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
15417 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
15418
15419       </div>
15420       <div class="tags">
15421
15422
15423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15424
15425
15426       </div>
15427     </div>
15428     <div class="padding"></div>
15429
15430     <div class="entry">
15431       <div class="title">
15432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
15433       </div>
15434       <div class="date">
15435         26th June 2009
15436       </div>
15437       <div class="body">
15438         <p>I
15439 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
15440 sin høringsuttalelse</a> til
15441 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
15442 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
15443 de av seg følgende FUD-perle:</p>
15444
15445 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
15446   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
15447   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
15448   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
15449   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
15450   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
15451   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
15452   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
15453   standarder."</blockquote></p>
15454
15455 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
15456 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
15457 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
15458 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
15459 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
15460 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
15461 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
15462
15463 under standardisering via IETF, med
15464 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
15465 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
15466 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
15467 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
15468 jeg ikke finner tegn til at <a
15469 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
15470 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
15471 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
15472 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
15473 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
15474 til FLAC.</p>
15475
15476 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
15477 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
15478 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
15479
15480       </div>
15481       <div class="tags">
15482
15483
15484         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15485
15486
15487       </div>
15488     </div>
15489     <div class="padding"></div>
15490
15491     <div class="entry">
15492       <div class="title">
15493         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
15494       </div>
15495       <div class="date">
15496         17th June 2009
15497       </div>
15498       <div class="body">
15499         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
15500 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
15501 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
15502 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
15503 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
15504 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
15505 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
15506 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
15507 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
15508 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
15509 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
15510 stemmene har vært oppbevart.</p>
15511
15512 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
15513 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
15514 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
15515 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
15516 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
15517 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
15518 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
15519 innført.</p>
15520
15521 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
15522 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
15523 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
15524 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
15525 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
15526 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
15527 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
15528
15529       </div>
15530       <div class="tags">
15531
15532
15533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15534
15535
15536       </div>
15537     </div>
15538     <div class="padding"></div>
15539
15540     <div class="entry">
15541       <div class="title">
15542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
15543       </div>
15544       <div class="date">
15545         19th May 2009
15546       </div>
15547       <div class="body">
15548         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
15549 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
15550 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
15551 uttalelsene som er kommet inn til
15552 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
15553 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
15554 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
15555 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
15556 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
15557 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
15558 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
15559 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
15560 bidrar positivt.</p>
15561
15562       </div>
15563       <div class="tags">
15564
15565
15566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15567
15568
15569       </div>
15570     </div>
15571     <div class="padding"></div>
15572
15573     <div class="entry">
15574       <div class="title">
15575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
15576       </div>
15577       <div class="date">
15578         17th May 2009
15579       </div>
15580       <div class="body">
15581         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
15582 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
15583 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
15584 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
15585 dager siden kom
15586 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
15587 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
15588 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
15589 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
15590 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
15591
15592 <blockquote>
15593 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
15594 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
15595 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
15596 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
15597 </blockquote>
15598
15599 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
15600 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
15601 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
15602 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
15603 Copyright Treaty Work?</a></p>
15604
15605 <p>Fant lenkene via <a
15606 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
15607 på Slashdot</a>.</p>
15608
15609       </div>
15610       <div class="tags">
15611
15612
15613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15614
15615
15616       </div>
15617     </div>
15618     <div class="padding"></div>
15619
15620     <div class="entry">
15621       <div class="title">
15622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
15623       </div>
15624       <div class="date">
15625         16th May 2009
15626       </div>
15627       <div class="body">
15628         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
15629 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
15630 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
15631 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
15632 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
15633 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
15634 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
15635 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
15636 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
15637 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
15638 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
15639 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
15640 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
15641 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
15642
15643 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
15644 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
15645 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
15646 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
15647 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
15648 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
15649 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
15650 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
15651 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
15652 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
15653 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
15654 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
15655 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
15656 er tilgjengelig i eksporten.</p>
15657
15658 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
15659 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
15660 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
15661 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
15662 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
15663
15664 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
15665 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
15666 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
15667 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
15668 ham.</p>
15669
15670 <p>Høres dette interessant ut, besøk
15671 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
15672 titt.</p>
15673
15674       </div>
15675       <div class="tags">
15676
15677
15678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15679
15680
15681       </div>
15682     </div>
15683     <div class="padding"></div>
15684
15685     <div class="entry">
15686       <div class="title">
15687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
15688       </div>
15689       <div class="date">
15690         16th May 2009
15691       </div>
15692       <div class="body">
15693         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
15694 og
15695 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
15696 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
15697 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
15698 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
15699 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
15700 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
15701 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
15702 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
15703 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
15704 Osloområdet.</p>
15705
15706       </div>
15707       <div class="tags">
15708
15709
15710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
15711
15712
15713       </div>
15714     </div>
15715     <div class="padding"></div>
15716
15717     <div class="entry">
15718       <div class="title">
15719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
15720       </div>
15721       <div class="date">
15722         10th May 2009
15723       </div>
15724       <div class="body">
15725         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
15726 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
15727 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
15728 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
15729 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
15730 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
15731 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
15732 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
15733 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
15734 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
15735 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
15736 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
15737 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
15738 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
15739 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
15740
15741 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
15742 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
15743 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
15744 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
15745 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
15746 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
15747 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
15748 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
15749 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
15750 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
15751 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
15752 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
15753 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
15754 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
15755 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
15756 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
15757 massemarkedet.</p>
15758
15759       </div>
15760       <div class="tags">
15761
15762
15763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15764
15765
15766       </div>
15767     </div>
15768     <div class="padding"></div>
15769
15770     <div class="entry">
15771       <div class="title">
15772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
15773       </div>
15774       <div class="date">
15775          9th May 2009
15776       </div>
15777       <div class="body">
15778         <ul>
15779
15780 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
15781 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
15782 offentligheten.</li>
15783
15784 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
15785 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
15786
15787 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15788 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
15789 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
15790
15791 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
15792 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15793 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
15794
15795 </ul>
15796
15797       </div>
15798       <div class="tags">
15799
15800
15801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15802
15803
15804       </div>
15805     </div>
15806     <div class="padding"></div>
15807
15808     <div class="entry">
15809       <div class="title">
15810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
15811       </div>
15812       <div class="date">
15813          7th May 2009
15814       </div>
15815       <div class="body">
15816         <p>Kom over
15817 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
15818 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
15819 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
15820 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
15821 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
15822 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
15823 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
15824
15825       </div>
15826       <div class="tags">
15827
15828
15829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15830
15831
15832       </div>
15833     </div>
15834     <div class="padding"></div>
15835
15836     <div class="entry">
15837       <div class="title">
15838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
15839       </div>
15840       <div class="date">
15841          2nd May 2009
15842       </div>
15843       <div class="body">
15844         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
15845 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
15846 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
15847 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
15848 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
15849 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
15850 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
15851 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
15852 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
15853 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
15854 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
15855 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
15856 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
15857 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
15858 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
15859 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
15860 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
15861 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
15862 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
15863 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
15864
15865 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
15866 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
15867 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
15868 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
15869 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
15870 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
15871 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
15872 betydelige.</p>
15873
15874       </div>
15875       <div class="tags">
15876
15877
15878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15879
15880
15881       </div>
15882     </div>
15883     <div class="padding"></div>
15884
15885     <div class="entry">
15886       <div class="title">
15887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
15888       </div>
15889       <div class="date">
15890         26th April 2009
15891       </div>
15892       <div class="body">
15893         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
15894 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
15895 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
15896 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
15897 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
15898 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
15899 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
15900 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
15901 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
15902 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
15903 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
15904 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
15905 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
15906 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
15907 I dag er den 70 år.</p>
15908
15909 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
15910 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
15911 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
15912
15913       </div>
15914       <div class="tags">
15915
15916
15917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15918
15919
15920       </div>
15921     </div>
15922     <div class="padding"></div>
15923
15924     <div class="entry">
15925       <div class="title">
15926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
15927       </div>
15928       <div class="date">
15929         24th April 2009
15930       </div>
15931       <div class="body">
15932         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
15933 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
15934 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
15935 ting fra noen år tilbake.</p>
15936
15937 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
15938 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
15939 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
15940 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
15941 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
15942 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
15943 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
15944 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
15945 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
15946 Norge AS</a> og
15947 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
15948 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
15949
15950 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
15951 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
15952 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
15953 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
15954 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
15955 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
15956 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
15957
15958       </div>
15959       <div class="tags">
15960
15961
15962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15963
15964
15965       </div>
15966     </div>
15967     <div class="padding"></div>
15968
15969     <div class="entry">
15970       <div class="title">
15971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
15972       </div>
15973       <div class="date">
15974         23rd April 2009
15975       </div>
15976       <div class="body">
15977         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
15978 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
15979 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
15980 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
15981 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
15982 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
15983
15984 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
15985 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
15986 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
15987 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
15988 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
15989 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
15990 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
15991 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
15992 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
15993 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
15994 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
15995 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
15996 som kunde.</p>
15997
15998 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
15999 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
16000 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
16001 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
16002 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
16003 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
16004 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
16005
16006       </div>
16007       <div class="tags">
16008
16009
16010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16011
16012
16013       </div>
16014     </div>
16015     <div class="padding"></div>
16016
16017     <div class="entry">
16018       <div class="title">
16019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
16020       </div>
16021       <div class="date">
16022         23rd April 2009
16023       </div>
16024       <div class="body">
16025         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
16026 melder</a> at
16027 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
16028 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
16029 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
16030 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
16031 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
16032 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
16033 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
16034 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
16035 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
16036 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
16037 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
16038 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
16039 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
16040 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
16041
16042 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
16043 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
16044 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
16045 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
16046
16047 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
16048 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
16049 fortløpende.</p>
16050
16051
16052       </div>
16053       <div class="tags">
16054
16055
16056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16057
16058
16059       </div>
16060     </div>
16061     <div class="padding"></div>
16062
16063     <div class="entry">
16064       <div class="title">
16065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
16066       </div>
16067       <div class="date">
16068         21st April 2009
16069       </div>
16070       <div class="body">
16071         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
16072 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
16073 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
16074 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
16075 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
16076 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
16077 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
16078 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
16079 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
16080 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
16081 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
16082 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
16083 i Bush-regjeringen.  Les mer i
16084 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
16085 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
16086 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
16087
16088       </div>
16089       <div class="tags">
16090
16091
16092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16093
16094
16095       </div>
16096     </div>
16097     <div class="padding"></div>
16098
16099     <div class="entry">
16100       <div class="title">
16101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
16102       </div>
16103       <div class="date">
16104         17th April 2009
16105       </div>
16106       <div class="body">
16107         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
16108 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
16109 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
16110 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
16111 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
16112 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
16113 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
16114 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
16115 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
16116 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
16117 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
16118 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
16119 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
16120 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
16121 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
16122 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
16123
16124       </div>
16125       <div class="tags">
16126
16127
16128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16129
16130
16131       </div>
16132     </div>
16133     <div class="padding"></div>
16134
16135     <div class="entry">
16136       <div class="title">
16137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
16138       </div>
16139       <div class="date">
16140         12th April 2009
16141       </div>
16142       <div class="body">
16143         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
16144 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
16145 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
16146 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
16147 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
16148 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
16149 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
16150 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
16151 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
16152 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
16153 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
16154
16155 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
16156 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
16157 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
16158 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
16159 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
16160 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
16161 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
16162 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
16163
16164 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
16165 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
16166 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
16167 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
16168 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
16169 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
16170 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
16171 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
16172 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
16173 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
16174 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
16175 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
16176 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
16177 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
16178 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
16179 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
16180 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
16181 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
16182 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
16183 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
16184 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
16185 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
16186 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
16187 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
16188 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
16189 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
16190 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
16191 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
16192 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
16193 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
16194 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
16195 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
16196
16197       </div>
16198       <div class="tags">
16199
16200
16201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16202
16203
16204       </div>
16205     </div>
16206     <div class="padding"></div>
16207
16208     <div class="entry">
16209       <div class="title">
16210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
16211       </div>
16212       <div class="date">
16213         10th April 2009
16214       </div>
16215       <div class="body">
16216         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
16217 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
16218 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
16219 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
16220 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
16221 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
16222 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
16223 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
16224 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
16225
16226 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
16227 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
16228 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
16229 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
16230 rettet mot seg.</p>
16231
16232       </div>
16233       <div class="tags">
16234
16235
16236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16237
16238
16239       </div>
16240     </div>
16241     <div class="padding"></div>
16242
16243     <div class="entry">
16244       <div class="title">
16245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
16246       </div>
16247       <div class="date">
16248         28th March 2009
16249       </div>
16250       <div class="body">
16251         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
16252 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
16253 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
16254 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
16255 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
16256 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
16257 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
16258 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
16259 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
16260 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
16261 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
16262 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
16263 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
16264 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
16265 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
16266 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
16267 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
16268 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
16269 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
16270 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
16271 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
16272 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
16273 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
16274 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
16275 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
16276 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
16277
16278 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
16279 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
16280 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
16281 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
16282 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
16283 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
16284 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
16285 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
16286 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
16287 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
16288 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
16289 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
16290 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
16291 unngå dette dumme.</p>
16292
16293 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
16294 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
16295 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
16296 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
16297 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
16298 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
16299 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
16300 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
16301
16302 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
16303 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
16304 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
16305 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
16306 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
16307 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
16308 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
16309 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
16310 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
16311 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
16312 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
16313 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
16314 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
16315 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
16316 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
16317 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
16318 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
16319 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
16320 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
16321 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
16322 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
16323 den måten.</p>
16324
16325 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
16326 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
16327 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
16328 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
16329 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
16330 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
16331 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
16332 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
16333 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
16334 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
16335 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
16336 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
16337 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
16338 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
16339
16340 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
16341 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
16342 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
16343 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
16344 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
16345 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
16346 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
16347 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
16348 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
16349
16350       </div>
16351       <div class="tags">
16352
16353
16354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16355
16356
16357       </div>
16358     </div>
16359     <div class="padding"></div>
16360
16361     <div class="entry">
16362       <div class="title">
16363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
16364       </div>
16365       <div class="date">
16366         27th March 2009
16367       </div>
16368       <div class="body">
16369         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
16370 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
16371 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
16372 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
16373 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
16374 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
16375 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
16376 antagelsene som legges til grunn.</p>
16377
16378 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
16379 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
16380 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
16381 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
16382 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
16383 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
16384 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
16385 middelalderen.</p>
16386
16387 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
16388 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
16389 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
16390 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
16391 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
16392 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
16393 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
16394 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
16395 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
16396 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
16397 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
16398 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
16399 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
16400 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
16401 dag.</p>
16402
16403 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
16404 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
16405 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
16406 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
16407 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
16408 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
16409 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
16410 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
16411 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
16412 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
16413 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
16414 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
16415 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
16416 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
16417 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
16418 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
16419 og matematikk.</p>
16420
16421 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
16422 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
16423 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
16424 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
16425 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
16426 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
16427 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
16428 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
16429 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
16430 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
16431 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
16432 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
16433 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
16434 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
16435 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
16436 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
16437
16438       </div>
16439       <div class="tags">
16440
16441
16442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
16443
16444
16445       </div>
16446     </div>
16447     <div class="padding"></div>
16448
16449     <div class="entry">
16450       <div class="title">
16451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
16452       </div>
16453       <div class="date">
16454         19th March 2009
16455       </div>
16456       <div class="body">
16457         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
16458 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
16459 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
16460 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
16461 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
16462 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
16463 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
16464 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
16465 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
16466 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
16467 har nok kraft til å få hele akslingen til å
16468 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
16469 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
16470 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
16471 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
16472 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
16473 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
16474 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
16475 må strammes skikkelig til før første
16476 utskrift.</p>
16477
16478 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
16479 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
16480 limingen, som
16481 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
16482 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
16483 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
16484 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
16485 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
16486 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
16487 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
16488
16489       </div>
16490       <div class="tags">
16491
16492
16493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16494
16495
16496       </div>
16497     </div>
16498     <div class="padding"></div>
16499
16500     <div class="entry">
16501       <div class="title">
16502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
16503       </div>
16504       <div class="date">
16505         15th March 2009
16506       </div>
16507       <div class="body">
16508         <p>Jeg kom over bloggposten
16509 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
16510 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
16511 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
16512 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
16513 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
16514
16515       </div>
16516       <div class="tags">
16517
16518
16519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16520
16521
16522       </div>
16523     </div>
16524     <div class="padding"></div>
16525
16526     <div class="entry">
16527       <div class="title">
16528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
16529       </div>
16530       <div class="date">
16531         13th March 2009
16532       </div>
16533       <div class="body">
16534         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
16535 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
16536 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
16537
16538 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
16539 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
16540 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
16541 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
16542 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
16543 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
16544 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
16545 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
16546 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
16547 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
16548 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
16549 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
16550 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
16551 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
16552
16553 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
16554 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
16555 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
16556 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
16557 publisert offentlig på web.</p>
16558
16559       </div>
16560       <div class="tags">
16561
16562
16563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16564
16565
16566       </div>
16567     </div>
16568     <div class="padding"></div>
16569
16570     <div class="entry">
16571       <div class="title">
16572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
16573       </div>
16574       <div class="date">
16575         12th March 2009
16576       </div>
16577       <div class="body">
16578         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
16579 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
16580 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
16581 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
16582 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
16583 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
16584 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
16585 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
16586 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
16587 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
16588 delen jeg mangler på denne.</p>
16589
16590 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
16591 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
16592 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
16593 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
16594 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
16595 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
16596 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
16597 beskrevet på
16598 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
16599 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
16600 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
16601 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
16602 vha. et Google-søk
16603 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
16604 meg</A> om at en nedgradering
16605 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
16606 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
16607 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
16608 reprap-en kvikner til.</p>
16609
16610       </div>
16611       <div class="tags">
16612
16613
16614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16615
16616
16617       </div>
16618     </div>
16619     <div class="padding"></div>
16620
16621     <div class="entry">
16622       <div class="title">
16623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
16624       </div>
16625       <div class="date">
16626         11th March 2009
16627       </div>
16628       <div class="body">
16629         <p>I går
16630 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
16631 NUUGs videogruppe
16632 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
16633 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
16634 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
16635 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
16636 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
16637 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
16638 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
16639 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
16640 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
16641
16642 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
16643 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
16644 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
16645 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
16646 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
16647 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
16648
16649 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
16650 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
16651 religiøst sludder, fra
16652 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
16653 i jerusalem</a> via
16654 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
16655 vinklede nyheter</a> til
16656 <a
16657 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
16658 retorikk</a>, men også fine
16659 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
16660 om redningsselskapet</a> og
16661 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
16662 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
16663 er
16664
16665 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
16666 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
16667 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
16668
16669       </div>
16670       <div class="tags">
16671
16672
16673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16674
16675
16676       </div>
16677     </div>
16678     <div class="padding"></div>
16679
16680     <div class="entry">
16681       <div class="title">
16682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
16683       </div>
16684       <div class="date">
16685          6th March 2009
16686       </div>
16687       <div class="body">
16688         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
16689 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
16690 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
16691 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
16692 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
16693 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
16694 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
16695 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
16696 i denne sammenhengen.</p>
16697
16698       </div>
16699       <div class="tags">
16700
16701
16702         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16703
16704
16705       </div>
16706     </div>
16707     <div class="padding"></div>
16708
16709     <div class="entry">
16710       <div class="title">
16711         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
16712       </div>
16713       <div class="date">
16714          5th March 2009
16715       </div>
16716       <div class="body">
16717         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
16718 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16719 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
16720 å dømme blir det disse 9:</p>
16721
16722 <ul>
16723
16724 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
16725   Jon "maddog" Hall</li>
16726 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
16727 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
16728   technology used" med Andy Allan </li>
16729 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
16730 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
16731 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
16732 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
16733   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
16734   JavaBin-miljøet</li>
16735 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
16736 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
16737   Trachtenberg</li>
16738
16739 </ul>
16740
16741 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
16742 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
16743 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
16744 stort.</p>
16745
16746       </div>
16747       <div class="tags">
16748
16749
16750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16751
16752
16753       </div>
16754     </div>
16755     <div class="padding"></div>
16756
16757     <div class="entry">
16758       <div class="title">
16759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
16760       </div>
16761       <div class="date">
16762         15th February 2009
16763       </div>
16764       <div class="body">
16765         <p>I regi av
16766 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
16767 startet på
16768 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
16769 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
16770 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
16771 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
16772 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
16773 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
16774 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
16775 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
16776 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
16777 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
16778 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
16779 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
16780 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
16781 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
16782 automatisk over i spesialkartet.</p>
16783
16784       </div>
16785       <div class="tags">
16786
16787
16788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
16789
16790
16791       </div>
16792     </div>
16793     <div class="padding"></div>
16794
16795     <div class="entry">
16796       <div class="title">
16797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
16798       </div>
16799       <div class="date">
16800         15th February 2009
16801       </div>
16802       <div class="body">
16803         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
16804 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
16805 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
16806 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
16807 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
16808 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
16809 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
16810 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
16811 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
16812 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
16813 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
16814 <tt>insserv</tt>.</p>
16815
16816       </div>
16817       <div class="tags">
16818
16819
16820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16821
16822
16823       </div>
16824     </div>
16825     <div class="padding"></div>
16826
16827     <div class="entry">
16828       <div class="title">
16829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
16830       </div>
16831       <div class="date">
16832         11th February 2009
16833       </div>
16834       <div class="body">
16835         <p>Jeg ble glad for å se under
16836 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
16837 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
16838 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
16839 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
16840 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
16841 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
16842 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
16843 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
16844 webserver og komprimert.</p>
16845
16846       </div>
16847       <div class="tags">
16848
16849
16850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16851
16852
16853       </div>
16854     </div>
16855     <div class="padding"></div>
16856
16857     <div class="entry">
16858       <div class="title">
16859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
16860       </div>
16861       <div class="date">
16862          3rd February 2009
16863       </div>
16864       <div class="body">
16865         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
16866 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
16867 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
16868 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
16869 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
16870 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
16871 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
16872 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
16873
16874 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
16875 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
16876 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
16877 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
16878 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
16879 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
16880
16881 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
16882 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
16883 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
16884
16885 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
16886 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
16887 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
16888 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
16889 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
16890
16891 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
16892 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
16893 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
16894 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
16895 arbeidet.</p>
16896
16897       </div>
16898       <div class="tags">
16899
16900
16901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16902
16903
16904       </div>
16905     </div>
16906     <div class="padding"></div>
16907
16908     <div class="entry">
16909       <div class="title">
16910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
16911       </div>
16912       <div class="date">
16913          1st February 2009
16914       </div>
16915       <div class="body">
16916         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
16917 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
16918 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
16919 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
16920 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
16921 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
16922 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
16923 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
16924 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
16925 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
16926 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
16927 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
16928 nå får vi se om noen er enig.</p>
16929
16930       </div>
16931       <div class="tags">
16932
16933
16934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16935
16936
16937       </div>
16938     </div>
16939     <div class="padding"></div>
16940
16941     <div class="entry">
16942       <div class="title">
16943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
16944       </div>
16945       <div class="date">
16946          1st February 2009
16947       </div>
16948       <div class="body">
16949         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
16950 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
16951 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
16952 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
16953 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
16954 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
16955 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
16956 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
16957
16958 <p>I dag kom jeg over
16959 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
16960 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
16961 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
16962 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
16963 forteller videre at noen jobber med å skrive
16964 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
16965 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
16966 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
16967 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
16968 forretningshemmeligheter framover.</p>
16969
16970       </div>
16971       <div class="tags">
16972
16973
16974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16975
16976
16977       </div>
16978     </div>
16979     <div class="padding"></div>
16980
16981     <div class="entry">
16982       <div class="title">
16983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
16984       </div>
16985       <div class="date">
16986         31st January 2009
16987       </div>
16988       <div class="body">
16989         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
16990 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
16991 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
16992 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
16993 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
16994 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
16995 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
16996
16997 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
16998 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
16999 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
17000 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
17001 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
17002 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
17003
17004 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
17005 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
17006 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
17007 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
17008 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
17009 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
17010 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
17011 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
17012
17013 <blockquote>
17014 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
17015
17016 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
17017 som følger:</p>
17018 <ul>
17019 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
17020 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
17021 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
17022 tid.</li>
17023 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
17024 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
17025 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
17026 å delta.</li>
17027 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
17028 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
17029 bruke den uten begresninger.</li>
17030 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
17031 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
17032 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
17033 </ul>
17034 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
17035 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
17036 produkter basert på standarden.</p>
17037 </blockquote>
17038
17039 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
17040
17041       </div>
17042       <div class="tags">
17043
17044
17045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17046
17047
17048       </div>
17049     </div>
17050     <div class="padding"></div>
17051
17052     <div class="entry">
17053       <div class="title">
17054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
17055       </div>
17056       <div class="date">
17057         24th January 2009
17058       </div>
17059       <div class="body">
17060         <p>Kom over
17061 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
17062 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
17063 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
17064 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
17065 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
17066 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
17067 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
17068 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
17069
17070 <p>Innlegget minner meg på
17071 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
17072 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
17073 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
17074 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
17075 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
17076 og
17077 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
17078 oppløsning.</p>
17079
17080       </div>
17081       <div class="tags">
17082
17083
17084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17085
17086
17087       </div>
17088     </div>
17089     <div class="padding"></div>
17090
17091     <div class="entry">
17092       <div class="title">
17093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
17094       </div>
17095       <div class="date">
17096         22nd January 2009
17097       </div>
17098       <div class="body">
17099         <p>I går publiserte
17100 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
17101 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
17102 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
17103 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
17104 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
17105 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
17106 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
17107
17108 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
17109 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
17110 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
17111 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
17112
17113       </div>
17114       <div class="tags">
17115
17116
17117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17118
17119
17120       </div>
17121     </div>
17122     <div class="padding"></div>
17123
17124     <div class="entry">
17125       <div class="title">
17126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
17127       </div>
17128       <div class="date">
17129         22nd January 2009
17130       </div>
17131       <div class="body">
17132         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
17133 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
17134 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
17135 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
17136 var involvert i
17137 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
17138 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
17139 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
17140 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
17141 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
17142 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
17143 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
17144 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
17145 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
17146 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
17147 opphavsrettsloven.</p>
17148
17149 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
17150 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
17151 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
17152 slike lesere.</p>
17153
17154 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
17155 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
17156 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
17157 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
17158 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
17159 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
17160 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
17161 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
17162 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
17163 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
17164 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
17165 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
17166 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
17167
17168 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
17169 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
17170 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
17171 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
17172 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
17173 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
17174 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
17175 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
17176 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
17177 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
17178 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
17179 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
17180 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
17181 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
17182 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
17183 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
17184 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
17185
17186 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
17187 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
17188 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
17189 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
17190 innholdet hvis de endres):</p>
17191
17192 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
17193 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
17194 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
17195 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
17196 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
17197 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
17198 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
17199 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
17200 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
17201 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
17202 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
17203 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
17204 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
17205 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
17206 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
17207 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
17208
17209 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
17210 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
17211 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
17212 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
17213 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
17214 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
17215 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
17216 strid med kriteriene for Free Software
17217 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
17218 av FSF</a>,
17219 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
17220 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
17221 publisert i
17222 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
17223 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
17224 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
17225 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
17226 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
17227 og endrer på betingelsene.</p>
17228
17229       </div>
17230       <div class="tags">
17231
17232
17233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17234
17235
17236       </div>
17237     </div>
17238     <div class="padding"></div>
17239
17240     <div class="entry">
17241       <div class="title">
17242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
17243       </div>
17244       <div class="date">
17245         15th January 2009
17246       </div>
17247       <div class="body">
17248         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
17249 med en norsk utgave av
17250 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
17251 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
17252 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
17253 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
17254 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
17255 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
17256 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
17257 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
17258 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
17259 til ny funksjonalitet.
17260 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
17261 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
17262 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
17263 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
17264 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
17265 med dem.  Dette blir bra.</p>
17266
17267       </div>
17268       <div class="tags">
17269
17270
17271         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17272
17273
17274       </div>
17275     </div>
17276     <div class="padding"></div>
17277
17278     <div class="entry">
17279       <div class="title">
17280         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
17281       </div>
17282       <div class="date">
17283          8th January 2009
17284       </div>
17285       <div class="body">
17286         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
17287 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
17288 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
17289 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
17290 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
17291 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
17292 er skammelig.</p>
17293
17294 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
17295 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
17296 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
17297 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
17298 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
17299 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
17300 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
17301 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
17302 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
17303 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
17304 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
17305 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
17306 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
17307 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
17308
17309 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
17310 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
17311 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
17312 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
17313 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
17314 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
17315 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
17316 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
17317 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
17318 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
17319 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
17320 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
17321 motsatte er bevist.</p>
17322
17323 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
17324 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
17325 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
17326 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
17327 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
17328 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
17329 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
17330 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
17331 gangen.</p>
17332
17333 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
17334 kontanter for noen dager siden.</p>
17335
17336       </div>
17337       <div class="tags">
17338
17339
17340         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17341
17342
17343       </div>
17344     </div>
17345     <div class="padding"></div>
17346
17347     <div class="entry">
17348       <div class="title">
17349         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
17350       </div>
17351       <div class="date">
17352          2nd January 2009
17353       </div>
17354       <div class="body">
17355         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17356 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17357 i dag.</p>
17358
17359 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
17360 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
17361 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
17362 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
17363 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
17364 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
17365 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
17366 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
17367 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
17368 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
17369 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
17370
17371 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
17372 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
17373 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
17374 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
17375 bidra med sin kompetanse. :)</p>
17376
17377 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
17378 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
17379 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
17380 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
17381 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
17382 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
17383 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
17384 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
17385 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
17386 når rammen begynner å ta form.</p>
17387
17388 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
17389 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
17390 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
17391 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
17392 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
17393 påstår det skulle skje i 2008.</p>
17394
17395       </div>
17396       <div class="tags">
17397
17398
17399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17400
17401
17402       </div>
17403     </div>
17404     <div class="padding"></div>
17405
17406     <div class="entry">
17407       <div class="title">
17408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
17409       </div>
17410       <div class="date">
17411         26th December 2008
17412       </div>
17413       <div class="body">
17414         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
17415 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
17416 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
17417 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
17418 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
17419 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
17420 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
17421 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
17422 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
17423 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
17424 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
17425 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
17426 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
17427 Kleveland laget i sin tid.</p>
17428
17429 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
17430 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
17431 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
17432 og
17433 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
17434 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
17435 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
17436 stavekontrollen.</p>
17437
17438       </div>
17439       <div class="tags">
17440
17441
17442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
17443
17444
17445       </div>
17446     </div>
17447     <div class="padding"></div>
17448
17449     <div class="entry">
17450       <div class="title">
17451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
17452       </div>
17453       <div class="date">
17454         17th December 2008
17455       </div>
17456       <div class="body">
17457         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
17458 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
17459 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
17460 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
17461 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
17462 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
17463 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
17464 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
17465 kildekoden er tilgjengelig fra
17466 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
17467 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
17468 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
17469 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
17470 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
17471 "egenutviklet" prosjekt.</p>
17472
17473 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
17474 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
17475 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
17476 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
17477 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
17478 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
17479 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
17480 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
17481 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
17482 <pre><blockquote>&lt;object
17483   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
17484   width="100%"
17485   height="100%"
17486 &gt;</blockquote></pre></p>
17487
17488 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
17489 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
17490 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
17491 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
17492 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
17493 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
17494 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
17495 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
17496 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
17497 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
17498 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
17499
17500 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
17501 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
17502 Eclipse-utvidelse i
17503 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
17504 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
17505 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
17506 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
17507 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
17508 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
17509 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
17510 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
17511 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
17512 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
17513 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
17514 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
17515 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
17516
17517 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
17518 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
17519 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
17520 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
17521 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
17522 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
17523 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
17524 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
17525 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
17526 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
17527 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
17528 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
17529 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
17530 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
17531 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
17532 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
17533 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
17534
17535       </div>
17536       <div class="tags">
17537
17538
17539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17540
17541
17542       </div>
17543     </div>
17544     <div class="padding"></div>
17545
17546     <div class="entry">
17547       <div class="title">
17548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
17549       </div>
17550       <div class="date">
17551         16th December 2008
17552       </div>
17553       <div class="body">
17554         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
17555 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
17556 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
17557 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
17558 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
17559 bedre denne gangen.</p>
17560
17561 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17562 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17563 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
17564 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
17565 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
17566 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
17567 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
17568 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
17569 jul.</p>
17570
17571       </div>
17572       <div class="tags">
17573
17574
17575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17576
17577
17578       </div>
17579     </div>
17580     <div class="padding"></div>
17581
17582     <div class="entry">
17583       <div class="title">
17584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
17585       </div>
17586       <div class="date">
17587          9th December 2008
17588       </div>
17589       <div class="body">
17590         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
17591 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
17592 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
17593 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
17594
17595 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
17596 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
17597 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
17598 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
17599 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
17600 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
17601 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
17602 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
17603 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
17604 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
17605 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
17606 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
17607
17608       </div>
17609       <div class="tags">
17610
17611
17612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17613
17614
17615       </div>
17616     </div>
17617     <div class="padding"></div>
17618
17619     <div class="entry">
17620       <div class="title">
17621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
17622       </div>
17623       <div class="date">
17624          2nd December 2008
17625       </div>
17626       <div class="body">
17627         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
17628 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
17629 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
17630 dager, hvis alt går bra.</p>
17631
17632 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
17633 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
17634 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
17635 bort første pakke.</p>
17636
17637       </div>
17638       <div class="tags">
17639
17640
17641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17642
17643
17644       </div>
17645     </div>
17646     <div class="padding"></div>
17647
17648     <div class="entry">
17649       <div class="title">
17650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
17651       </div>
17652       <div class="date">
17653         27th November 2008
17654       </div>
17655       <div class="body">
17656         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
17657 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
17658 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
17659 håpe det går bedre denne gangen.</p>
17660
17661 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
17662 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
17663 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17664 2009</a> i april, så er det greit.</p>
17665
17666       </div>
17667       <div class="tags">
17668
17669
17670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17671
17672
17673       </div>
17674     </div>
17675     <div class="padding"></div>
17676
17677     <div class="entry">
17678       <div class="title">
17679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
17680       </div>
17681       <div class="date">
17682         26th November 2008
17683       </div>
17684       <div class="body">
17685         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
17686 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
17687 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
17688 minnet meg på prosjektet Aros.
17689 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
17690 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
17691 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
17692 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
17693 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
17694
17695       </div>
17696       <div class="tags">
17697
17698
17699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17700
17701
17702       </div>
17703     </div>
17704     <div class="padding"></div>
17705
17706     <div class="entry">
17707       <div class="title">
17708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
17709       </div>
17710       <div class="date">
17711         24th November 2008
17712       </div>
17713       <div class="body">
17714         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
17715 å få min replikator på plass, har jeg som del av
17716 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
17717 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
17718 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
17719 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
17720 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
17721 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
17722 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
17723 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
17724 hjemmelagede utgaven. :)</p>
17725
17726 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
17727 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
17728 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
17729 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
17730 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
17731 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
17732 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
17733 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
17734 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
17735
17736       </div>
17737       <div class="tags">
17738
17739
17740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17741
17742
17743       </div>
17744     </div>
17745     <div class="padding"></div>
17746
17747     <div class="entry">
17748       <div class="title">
17749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
17750       </div>
17751       <div class="date">
17752          4th November 2008
17753       </div>
17754       <div class="body">
17755         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
17756 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
17757 forsøk.</p>
17758
17759       </div>
17760       <div class="tags">
17761
17762
17763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
17764
17765
17766       </div>
17767     </div>
17768     <div class="padding"></div>
17769
17770     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
17771     <div id="sidebar">
17772
17773
17774
17775 <h2>Archive</h2>
17776 <ul>
17777
17778 <li>2013
17779 <ul>
17780
17781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
17782
17783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
17784
17785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
17786
17787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
17788
17789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
17790
17791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
17792
17793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
17794
17795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
17796
17797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
17798
17799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (6)</a></li>
17800
17801 </ul></li>
17802
17803 <li>2012
17804 <ul>
17805
17806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
17807
17808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
17809
17810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
17811
17812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
17813
17814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
17815
17816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
17817
17818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
17819
17820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
17821
17822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
17823
17824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
17825
17826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
17827
17828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
17829
17830 </ul></li>
17831
17832 <li>2011
17833 <ul>
17834
17835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
17836
17837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
17838
17839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
17840
17841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
17842
17843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
17844
17845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
17846
17847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
17848
17849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
17850
17851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
17852
17853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
17854
17855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
17856
17857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
17858
17859 </ul></li>
17860
17861 <li>2010
17862 <ul>
17863
17864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
17865
17866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
17867
17868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
17869
17870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
17871
17872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
17873
17874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
17875
17876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
17877
17878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
17879
17880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
17881
17882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
17883
17884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
17885
17886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
17887
17888 </ul></li>
17889
17890 <li>2009
17891 <ul>
17892
17893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
17894
17895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
17896
17897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
17898
17899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
17900
17901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
17902
17903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
17904
17905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
17906
17907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
17908
17909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
17910
17911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
17912
17913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
17914
17915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
17916
17917 </ul></li>
17918
17919 <li>2008
17920 <ul>
17921
17922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
17923
17924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
17925
17926 </ul></li>
17927
17928 </ul>
17929
17930
17931
17932 <h2>Tags</h2>
17933 <ul>
17934
17935  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
17936
17937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
17938
17939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
17940
17941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
17942
17943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
17944
17945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
17946
17947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
17948
17949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (87)</a></li>
17950
17951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (142)</a></li>
17952
17953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
17954
17955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
17956
17957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
17958
17959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (222)</a></li>
17960
17961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
17962
17963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
17964
17965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
17966
17967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (4)</a></li>
17968
17969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
17970
17971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (37)</a></li>
17972
17973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
17974
17975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
17976
17977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
17978
17979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
17980
17981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
17982
17983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (2)</a></li>
17984
17985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
17986
17987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (236)</a></li>
17988
17989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (156)</a></li>
17990
17991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
17992
17993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
17994
17995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (45)</a></li>
17996
17997  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (67)</a></li>
17998
17999  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
18000
18001  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
18002
18003  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
18004
18005  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (8)</a></li>
18006
18007  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
18008
18009  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
18010
18011  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
18012
18013  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (32)</a></li>
18014
18015  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
18016
18017  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
18018
18019  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
18020
18021  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
18022
18023  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
18024
18025  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (20)</a></li>
18026
18027  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
18028
18029  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
18030
18031  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (39)</a></li>
18032
18033  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
18034
18035  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (28)</a></li>
18036
18037 </ul>
18038
18039
18040     </div>
18041     <p style="text-align: right">
18042  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
18043 </p>
18044
18045   </body>
18046 </html>