blog/tags/norsk/norsk.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
   5                 <description>Entries tagged norsk</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
  13                 <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
  15 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
  16 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
  17 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
  18 med etterforskningen rundt 22. juli.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort
  19 Kraby fortalte i følge artikkelen at&lt;/p&gt;
  20
  21 &lt;blockquote&gt;
  22 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
  23 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
  24 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
  25 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
  26 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
  27 &lt;/blockquote&gt;
  28
  29 &lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
  30 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
  31 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
  32 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
  33 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
  34 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
  35 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
  36 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
  37 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
  38 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
  39 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
  40 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
  41 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
  42 (noe de kanskje angret på
  43 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
  44 mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
  45 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
  46 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
  47 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
  48 mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;
  49
  50 &lt;p&gt;Konsekvensen er at må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
  51 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
  52 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
  53 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;
  54
  55 &lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
  56 problemstillingen i sin bok
  57 &lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
  58 kildevern&lt;/a&gt; som ble
  59 &lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;lansert
  60 i april i år&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra lanseringen inneholder flere
  61 detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besyndelig at så
  62 få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller flere
  63 kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og den
  64 raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av mange
  65 år nå.&lt;/p&gt;
  66 </description>
  67         </item>
  68
  69         <item>
  70                 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
  71                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
  72                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
  73                 <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
  74                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
  75 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
  76 om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
  77 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
  78 beskjed om at min henvendelse har fått
  79 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
  80 12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
  81 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;
  82
  83 &lt;blockquote&gt;
  84 &lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
  85 &lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
  86 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
  87 &lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;
  88
  89 &lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;
  90
  91 &lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
  92 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
  93 reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;
  94
  95 &lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
  96 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
  97 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
  98 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
  99 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
 100 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;
 101
 102 &lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
 103 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
 104 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
 105 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
 106 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
 107 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
 108 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
 109 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;
 110
 111 &lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
 112 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
 113 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
 114 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
 115 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
 116 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
 117 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
 118 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
 119 bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;
 120
 121 &lt;p&gt;Mvh
 122 &lt;br&gt;Stig Hornnes
 123 &lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;
 124 &lt;/blockquote&gt;
 125
 126 &lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
 127 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
 128 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
 129 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
 130 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
 131 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
 132 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
 133 steg.&lt;/p&gt;
 134
 135 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
 136 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
 137 nøkkel-kryptering, eller
 138 &lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
 139 kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
 140 &lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
 141 matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 142
 143 &lt;blockquote&gt;
 144 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
 145 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
 146 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
 147 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
 148 &lt;/blockquote&gt;
 149
 150 &lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
 151 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
 152 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
 153 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
 154 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
 155 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
 156 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
 157 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
 158 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
 159 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;
 160 </description>
 161         </item>
 162
 163         <item>
 164                 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
 165                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
 166                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
 167                 <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
 168                 <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
 169 &lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
 170 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
 171 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
 172 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
 173 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
 174 jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
 175 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
 176 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
 177
 178 &lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
 179 &lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
 180 banker som ikke krever BankID, se
 181 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
 182 liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
 183 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
 184 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
 185 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
 186 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
 187 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
 188 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
 189 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
 190 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;
 191
 192 &lt;p&gt;Når en i tillegg fra
 193 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
 194 i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
 195 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
 196 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
 197 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
 198 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
 199 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
 200 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;
 201
 202 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 203 &lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
 204 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 205 &lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
 206 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;
 207
 208 &lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
 209 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
 210 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
 211 pressemelding[2].&lt;/p&gt;
 212
 213 &lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
 214 &lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
 215
 216 &lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
 217 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
 218 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
 219 innlogging med BankID.&lt;/p&gt;
 220
 221 &lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
 222 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
 223 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
 224 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
 225 informasjon om meg.&lt;/p&gt;
 226
 227 &lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
 228 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
 229 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
 230 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
 231 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
 232 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;
 233
 234 &lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
 235
 236 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
 237 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
 238 det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
 239 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
 240 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;
 241
 242 &lt;p&gt;--
 243 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 244 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 245 &lt;/blockquote&gt;
 246
 247 &lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
 248 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;
 249
 250 &lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
 251 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
 252 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
 253 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
 254 på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
 255 </description>
 256         </item>
 257
 258         <item>
 259                 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
 260                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
 261                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
 262                 <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
 263                 <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
 264 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
 265 Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
 266 fingeravtrykksløsningen de lager:
 267
 268 &lt;blockquote&gt;
 269 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
 270 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
 271 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
 272 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
 273 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
 274 sveiper en innrullert finger over sensoren.
 275 &lt;/blockquote&gt;
 276
 277 &lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
 278 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
 279 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
 280 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
 281 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
 282 som har testet, f.eks.
 283 &lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
 284 Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
 285 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
 286 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
 287 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
 288 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
 289 Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
 290 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
 291 har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
 292 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
 293 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
 294 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
 295 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
 296
 297 &lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
 298 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
 299 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;
 300 </description>
 301         </item>
 302
 303         <item>
 304                 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
 305                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
 306                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
 307                 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 308                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 309
 310 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 311 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
 312 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
 313 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 314 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 315 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 316 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 317 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 318 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 319 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 320 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 321 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 322 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 323 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 324 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
 325
 326 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 327 brukere av FiksGataMi?  Se
 328 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
 329 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
 330
 331 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 332 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 333 </description>
 334         </item>
 335
 336         <item>
 337                 <title>Ode til Frikanalen...</title>
 338                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
 339                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
 340                 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 341                 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
 342 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
 343 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
 344 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
 345 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 346 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 347 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 348 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 349 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 350 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 351 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 352 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 353 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 354 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 355 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 356 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 357 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 358 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 359 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 360 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 361 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
 362
 363 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 364 til Frikanalen.  Mens det i
 365 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
 366 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
 367
 368 &lt;blockquote&gt;
 369
 370 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 371 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 372 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 373 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 374 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 375 i forbindelse med valg.
 376
 377 &lt;/blockquote&gt;
 378
 379 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
 380 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
 381 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 382
 383 &lt;blockquote&gt;
 384
 385 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
 386 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
 387
 388 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 389 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 390 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 391 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
 392
 393 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 394 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 395 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 396 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
 397
 398 &lt;/blockquote&gt;
 399
 400 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 401 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 402 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 403 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
 404
 405 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 406 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 407 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
 408 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 409 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
 410
 411 &lt;blockquote&gt;
 412
 413 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 414 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 415 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 416 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 417 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 418 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 419 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 420 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 421 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 422 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 423 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 424 &lt;/blockquote&gt;
 425
 426 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 427 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 428 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
 429 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 430 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 431 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
 432 </description>
 433         </item>
 434
 435         <item>
 436                 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
 437                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
 438                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
 439                 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
 440                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 441
 442 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 443 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 57 kommuner
 444 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
 445 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
 446 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
 447 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
 448 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
 449 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
 450 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
 451 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
 452 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
 453 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
 454 liste og kart er tilgjengelig fra
 455 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 456 wiki&lt;/a&gt;.
 457
 458 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
 459 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 460 </description>
 461         </item>
 462
 463         <item>
 464                 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</title>
 465                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</link>
 466                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</guid>
 467                 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
 468                 <description>&lt;p&gt;Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
 469 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
 470 avsnitt nummer to i
 471 «&lt;a href=&quot;https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO&quot;&gt;Vilkår
 472 for bruk&lt;/a&gt;» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
 473 Avsnittet lyder slik:
 474
 475 &lt;blockquote&gt;
 476
 477 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
 478 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
 479 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
 480 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
 481 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
 482 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
 483 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
 484 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
 485 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
 486 skal håndteres og vil avgjøres.»
 487
 488 &lt;/blockquote&gt;
 489
 490 &lt;p&gt;Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
 491 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
 492 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
 493 Norge).&lt;/p&gt;
 494
 495 &lt;blockquote&gt;
 496 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 497 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 498 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 499 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 500 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 501 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 502 &lt;/blockquote&gt;
 503
 504 &lt;p&gt;En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 505 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 506 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 507 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 508 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 509 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 510 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 511 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 512 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 513 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 514 sine kunder.&lt;/p&gt;
 515
 516 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-18: Både
 517 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;,
 518 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
 519 &lt;a href=&quot;http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679&quot;&gt;Teknofil&lt;/a&gt;
 520 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 521 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 522 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix&#39;
 523 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
 524 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
 525 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
 526 dette.&lt;/p&gt;
 527 </description>
 528         </item>
 529
 530         <item>
 531                 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</title>
 532                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</link>
 533                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</guid>
 534                 <pubDate>Tue, 16 Oct 2012 19:40:00 +0200</pubDate>
 535                 <description>&lt;p&gt;NRKs program
 536 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/&quot;&gt;Folkeopplysningen&lt;/a&gt;
 537 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 538 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 539 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 540 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 541 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 542 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.&lt;/p&gt;
 543
 544 &lt;ul&gt;
 545
 546 &lt;li&gt;
 547 2012-10-25
 548 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger&quot;&gt;Hvem bor i tomannsboliger?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no
 549
 550 &lt;li&gt;2012-10-18
 551 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme&quot;&gt;Postmodernisme?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 552
 553 &lt;li&gt;2012-10-16
 554 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8936&quot;&gt;Sukkerpiller
 555 og silkehansker&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
 556
 557 &lt;li&gt;2012-10-15
 558 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html&quot;&gt;«Vitenskapelig»
 559 mobbing&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
 560
 561 &lt;li&gt;2012-10-14
 562 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html&quot;&gt;Alternativt på alvor&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 563
 564 &lt;li&gt;2012-10-12
 565 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/&quot;&gt;Folkeopplysningen
 566 gjør ting de bør&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
 567
 568 &lt;li&gt;2012-10-12
 569 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme&quot;&gt;Resirkulert
 570 vitenskapsrelativisme&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 571
 572 &lt;li&gt;2012-10-12
 573 &lt;a href=&quot;http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/&quot;&gt;«Vitenskaplig»
 574 mobbing av alternativ medisin&lt;/a&gt; - verdidebatt.no&lt;/li&gt;
 575
 576 &lt;li&gt;2012-10-12
 577 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8178&quot;&gt;«One may throw sand in the
 578 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; -
 579 skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
 580
 581 &lt;li&gt;2012-10-12
 582 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet&quot;&gt;Kvakksalveriets apologet&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 583
 584 &lt;li&gt;2012-10-09
 585 &lt;a href=&quot;http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece&quot;&gt;- Vår bransje
 586 trenger å kvalitetssikres&lt;/a&gt; - nordlys.no&lt;/li&gt;
 587
 588 &lt;li&gt;2012-10-09
 589 &lt;a href=&quot;http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece&quot;&gt;Rett
 590 og slett et pinlig program&lt;/a&gt; - oa.no&lt;/li&gt;
 591
 592 &lt;li&gt;2012-10-06
 593 &lt;a href=&quot;http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece&quot;&gt;Raser mot
 594 NRK-program&lt;/a&gt; - rb.no&lt;/li&gt;
 595
 596 &lt;li&gt;2012-10-05
 597 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten&quot;&gt;Den
 598 nye entydigheten&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 599
 600 &lt;li&gt;2012-10-05
 601 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/&quot;&gt;Folkeopplysning
 602 eller heksejakt?&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
 603
 604 &lt;li&gt;2012-10-04
 605 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html&quot;&gt;NRK-programleder:
 606 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 607
 608 &lt;li&gt;2012-10-04
 609 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html&quot;&gt;Ondskapsfull
 610 harselas&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 611
 612 &lt;li&gt;2012-10-03
 613 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/&quot;&gt;Andreas
 614 Wahl gjør ting han ikke kan&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
 615
 616 &lt;li&gt;2012-10-01
 617 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317&quot;&gt;Unngå
 618 skyttergravskrig&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 619
 620 &lt;li&gt;2012-09-29
 621 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html&quot;&gt;Et
 622 skeptisk forsvar for det alternative&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 623
 624 &lt;li&gt;2012-09-27
 625 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo&quot;&gt;Ekte placebo&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
 626
 627 &lt;li&gt;2012-09-27
 628 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842&quot;&gt;Folkeopplysning
 629 med galt utgangspunkt&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 630
 631 &lt;li&gt;2012-09-27
 632 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
 633 Akupunkturforeningen pynter på sannheten&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
 634
 635 &lt;li&gt;2012-09-26
 636 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8168&quot;&gt;Avklaring om Skepsis og
 637 «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; - skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
 638
 639 &lt;li&gt;2012-09-24
 640 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8919&quot;&gt;Klager
 641 Folkeopplysningen inn for PFU&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
 642
 643 &lt;li&gt;2012-09-24
 644 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981&quot;&gt;Homeopati
 645 er kommet for å bli&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 646
 647 &lt;li&gt;2012-09-24
 648 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793&quot;&gt;Homeopater
 649 ble advart mot Folkeopplysningen&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 650
 651 &lt;li&gt;2012-09-22
 652 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
 653 Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
 654
 655 &lt;li&gt;2012-09-22
 656 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html&quot;&gt;Alternativbransjen:
 657 Om tolkning og tullball&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
 658
 659 &lt;li&gt;2012-09-21
 660 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html&quot;&gt;Mange liker å bli lurt?&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
 661
 662 &lt;li&gt;2012-09-17
 663 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854&quot;&gt;Folkeopplysning
 664 som ironi&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 665
 666 &lt;li&gt;2012-09-11
 667 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/&quot;&gt;Bortskjemt
 668 på helse&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
 669
 670 &lt;li&gt;2012-09-06
 671 &lt;a href=&quot;http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling&quot;&gt;Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling&lt;/a&gt; - fysio.no&lt;/li&gt;
 672
 673 &lt;li&gt;2012-09-03
 674 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843&quot;&gt;«Det
 675 blir verre før det blir bedre»&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 676
 677 &lt;/ul&gt;
 678
 679 &lt;p&gt;Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 680 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 681 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.&lt;/p&gt;
 682
 683 &lt;p&gt;Jeg er en stor takk skylding til
 684 &lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen&quot;&gt;Mylder&lt;/a&gt; og
 685 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
 686 for å ha hjulpet meg å følge debatten.&lt;/p&gt;
 687
 688 &lt;p&gt;Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 689 behandling.  Sjekk «&lt;a href=&quot;http://whatstheharm.net/&quot;&gt;What&#39;s the
 690 harm&lt;/a&gt;» for informasjon om hva som kan gå galt.&lt;/a&gt;
 691
 692 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
 693 etter 2012-10-16.&lt;/p&gt;
 694 </description>
 695         </item>
 696
 697         <item>
 698                 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</title>
 699                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</link>
 700                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</guid>
 701                 <pubDate>Mon, 15 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
 702                 <description>&lt;p&gt;Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 703 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater&quot;&gt;Kommuner
 704 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 705 til advokater&lt;/a&gt;&quot; forteller at&lt;/p&gt;
 706
 707 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 708 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 709 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 710 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 711 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 712
 713 &lt;p&gt;Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 714 opplever dette?  I følge NRK måtte
 715 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880&quot;&gt;Helse Nord
 716 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon&lt;/a&gt;.  Det har
 717 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 718 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 719 fortelle.&lt;/p&gt;
 720 </description>
 721         </item>
 722
 723         <item>
 724                 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</title>
 725                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</link>
 726                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</guid>
 727                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
 728                 <description>&lt;p&gt;Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 729 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 730 om at &quot;Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 731 datalagringsdirektivet&quot; som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 732 referert i blant annet
 733 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld&quot;&gt;Digi&lt;/a&gt;.
 734 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 735 valgkampstøtte.&lt;/p&gt;
 736
 737 &lt;p&gt;I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 738 i &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/2715&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; og
 739 hos
 740 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&amp;dnid=1&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt; (votering 6)
 741 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 742 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 743 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 744 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 745 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 746 tross av at hun til Digi uttalte &quot;Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 747 har i hvert fall signalisert støtte.&quot;  Hun kunne stilt opp og støttet
 748 forslaget selv...&lt;/p&gt;
 749
 750 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-10-15&lt;/strong&gt;: Via
 751 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
 752 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 753 forteller at &quot;selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 754 representant&quot;, og at dette gjelder &quot;i alle saker. Det er fordi 2/3
 755 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 756 huset&quot;, samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 757 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 758 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 759 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU&quot;&gt;stortingets
 760 ordbok&lt;/a&gt;.  Hun burde kanskje heller henvist til
 761 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet&quot;&gt;stortingets
 762 informasjon om voteringer&lt;/a&gt; som forteller mer i detalj om
 763 systemet.&lt;/p&gt;
 764
 765 &lt;p&gt;For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 766 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 767 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 768 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 769 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 770 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 771 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 772 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 773 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 774 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 775 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 776 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 777 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 778 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 779 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 780 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 781 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.&lt;/p&gt;
 782
 783 &lt;p&gt;Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 784 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 785 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 786 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 787 for at de nå kunne slippe å stemme.&lt;/p&gt;
 788
 789 &lt;p&gt;Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 790 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)&lt;/p&gt;
 791 </description>
 792         </item>
 793
 794         <item>
 795                 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</title>
 796                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</link>
 797                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</guid>
 798                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
 799                 <description>&lt;p&gt;Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 800 &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;, etter å ha vært nordpå
 801 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 802 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 803 leserinnlegg på nett.&lt;/p&gt;
 804
 805 &lt;blockquote&gt;
 806 &lt;p&gt;To: redaksjon (at) fremover.no
 807 &lt;br&gt;Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?&lt;/p&gt;
 808
 809 &lt;p&gt;Ærede redaktør&lt;/p&gt;
 810
 811 &lt;p&gt;I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 812 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 813 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 814 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 815 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 816 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 817 billigere skolehverdag.&lt;/p&gt;
 818
 819 &lt;p&gt;Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 820 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 821 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 822 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 823 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 824 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 825 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 826 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 827 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.&lt;/p&gt;
 828
 829 &lt;p&gt;I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 830 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 831 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 832 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 833 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 834 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 835 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 836 ønsker å bygge opp egen kompetanse.&lt;/p&gt;
 837
 838 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
 839 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
 840 &lt;br&gt;Fri programvareutvikler&lt;/p&gt;
 841
 842 &lt;p&gt;Referanser:&lt;/p&gt;
 843
 844 &lt;ul&gt;
 845
 846 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 847 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 848
 849 &lt;/ul&gt;
 850
 851 &lt;/blockquote&gt;
 852
 853 &lt;p&gt;Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 854 senere, men jeg har ikke sett det selv.&lt;/p&gt;
 855 </description>
 856         </item>
 857
 858         <item>
 859                 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</title>
 860                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</link>
 861                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</guid>
 862                 <pubDate>Sat, 13 Oct 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
 863                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;Den frie norske stavekontrollen&lt;/a&gt;
 864 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 865 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 866 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 867 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 868 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.&lt;/p&gt;
 869
 870 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 871 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 872 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 873 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 874 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 875 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 876 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 877 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.&lt;/p&gt;
 878
 879 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 880 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/dokumentasjon.html&quot;&gt;prosjektsidene&lt;/a&gt;
 881
 882 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 883 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no&quot;&gt;i18n-no&lt;/a&gt;.
 884 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 885 &lt;a href=&quot;http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi&quot;&gt;ordboka&lt;/a&gt; et
 886 krav!&lt;/p&gt;
 887 </description>
 888         </item>
 889
 890         <item>
 891                 <title>Kontant betaling, takk!</title>
 892                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</link>
 893                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</guid>
 894                 <pubDate>Thu, 11 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
 895                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 896 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 897 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 898 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 899 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 900 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 901 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 902 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;sentralbanklovens
 903 paragraf 14&lt;/a&gt; overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 904 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 905 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 906 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 907 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.&lt;/p&gt;
 908
 909 &lt;p&gt;Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 910 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 911 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 912 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 913 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 914 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 915 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.&lt;/p&gt;
 916
 917 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 918 &lt;p&gt;Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 919 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 920 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 921 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;
 922 &lt;br&gt;Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
 923
 924 &lt;p&gt;I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 925 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 926 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 927 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 928 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 929 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 930 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 931 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 932 kontanter måtte godtas.&lt;/p&gt;
 933
 934 &lt;p&gt;Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 935 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 936 kontanter.  Se
 937 &amp;lt;URL:&amp;nbsp;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&lt;/a&gt;&amp;nbsp;&amp;gt;
 938 for å se hva jeg baserer dette på.&lt;/p&gt;
 939
 940 &lt;p&gt;Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 941 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 942 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 943 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
 944
 945 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 946 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 947 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 948 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 949 jeg slipper å ta saken videre.&lt;/p&gt;
 950
 951 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
 952
 953 &lt;p&gt;--
 954 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 955 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 956 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 957
 958 &lt;p&gt;I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 959 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 960 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 961 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 962 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 963 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 964 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 965 raskt første dag etter ferien.&lt;/p&gt;
 966
 967 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 968 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 969 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 970 &lt;br&gt;To: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
 971 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 972 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 973 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 974 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 975 &lt;br&gt;Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
 976
 977 &lt;p&gt;Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
 978
 979 &lt;p&gt;Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 980 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 981 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 982 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 983 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 984 z-strimler og lignende.&lt;/p&gt;
 985
 986 &lt;p&gt;Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
 987
 988 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
 989
 990 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
 991 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
 992 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 993
 994 &lt;p&gt;I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 995 raskt opp med en klargjøring.&lt;/p&gt;
 996
 997 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 998 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 999 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1000 &lt;br&gt;To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1001 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1002 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no,
1003 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1004 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1005 &lt;br&gt;Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1006 &lt;br&gt;  Ballangen?&lt;/p&gt;
1007
1008 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
1009 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
1010
1011 &lt;p&gt;Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1012 ferie. :)&lt;/p&gt;
1013
1014 &lt;p&gt;&amp;gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1015 &lt;br&gt;&amp;gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1016 &lt;br&gt;&amp;gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1017 &lt;br&gt;&amp;gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1018 &lt;br&gt;&amp;gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1019 &lt;br&gt;&amp;gt; z-strimler og lignende.
1020 &lt;br&gt;&amp;gt;
1021 &lt;br&gt;&amp;gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
1022
1023 &lt;p&gt;Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1024 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1025 spurte om.&lt;/p&gt;
1026
1027 &lt;p&gt;Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1028 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1029 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1030 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1031 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
1032
1033 &lt;p&gt;--
1034 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1035 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1036 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1037
1038 &lt;p&gt;Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1039 etter at min originale frist var overskredet.&lt;/p&gt;
1040
1041 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1042 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
1043 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1044 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1045 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1046 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;, anne.lundberg (at)
1047 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1048 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no
1049 &lt;br&gt;Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1050 &lt;br&gt;        legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
1051
1052 &lt;p&gt;Til Ballangen kommune.&lt;/p&gt;
1053
1054 &lt;p&gt;Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1055 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:&lt;/p&gt;
1056
1057 &lt;ol&gt;
1058
1059 &lt;li&gt;Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1060     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1061     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.&lt;/p&gt;
1062
1063 &lt;li&gt;Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1064     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1065     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.&lt;/li&gt;
1066
1067 &lt;li&gt;Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1068     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1069     sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/li&gt;
1070 &lt;/ol&gt;
1071
1072 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1073 purringen.&lt;/p&gt;
1074
1075 &lt;p&gt;Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1076 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1077 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1078 om.&lt;/p&gt;
1079
1080 &lt;p&gt;Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1081 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1082 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1083 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1084 ulempe.&lt;/p&gt;
1085
1086 &lt;p&gt;Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.&lt;/p&gt;
1087
1088 &lt;p&gt;CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1089 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.&lt;/p&gt;
1090
1091 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
1092
1093 &lt;p&gt;--
1094 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1095 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1096 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1097
1098 &lt;p&gt;Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1099 spurt om.&lt;/p&gt;
1100
1101 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1102 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
1103 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1104 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1105 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1106   hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
1107
1108 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1109
1110 &lt;p&gt;Eposten er mottatt.&lt;/p&gt;
1111
1112 &lt;p&gt;Mvh
1113 &lt;br&gt;Ballangen kommune
1114 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
1115 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1116
1117 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1118 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
1119 &lt;br&gt;From: Svenn Ole Wiik &amp;lt;svennole2000 (at) yahoo.com&amp;gt;
1120 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1121 &lt;br&gt;Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1122
1123 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1124
1125 &lt;p&gt;Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
1126 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.&lt;/p&gt;
1127
1128 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1129 &lt;br&gt;Svenn Ole Wiik
1130 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1131
1132 &lt;p&gt;Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1133 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1134 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1135 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
1136 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
1137 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
1138 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1139
1140 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1141 &lt;p&gt;Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
1142 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1143 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1144 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1145 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1146 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1147 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1148 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1149         hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
1150
1151 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1152
1153 &lt;p&gt;Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
1154 Madeira.&lt;/p&gt;
1155
1156 &lt;p&gt;Så til dine spørsmål:&lt;/p&gt;
1157
1158 &lt;ol&gt;
1159
1160 &lt;li&gt;Saksreferansen er 11/71.
1161 &lt;li&gt;Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1162 &lt;li&gt;Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1163 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1164 imidlertid meget bra.
1165 &lt;li&gt;For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1166 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1167 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1168 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1169 forlanger å betale kontant).
1170
1171 &lt;/ol&gt;
1172
1173 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
1174
1175 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
1176 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
1177 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1178
1179 &lt;p&gt;Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1180 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.&lt;/p&gt;
1181
1182 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1183 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
1184 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1185 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1186 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1187 &lt;br&gt;    Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1188 &lt;br&gt;    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1189 &lt;br&gt;    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1190 &lt;br&gt;    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1191 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1192
1193 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
1194 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
1195 &lt;br&gt;&amp;gt;
1196 &lt;br&gt;&amp;gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
1197 &lt;br&gt;&amp;gt;
1198 &lt;br&gt;&amp;gt; Så til dine spørsmål:
1199 &lt;br&gt;&amp;gt;
1200 &lt;br&gt;&amp;gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
1201 &lt;br&gt;&amp;gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1202 &lt;br&gt;&amp;gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1203 &lt;br&gt;&amp;gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1204 &lt;br&gt;&amp;gt;    meget bra.
1205
1206 &lt;p&gt;Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1207 opprinnelige henvendelse.&lt;/p&gt;
1208
1209 &lt;p&gt;&amp;gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1210 &lt;br&gt;&amp;gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1211 &lt;br&gt;&amp;gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1212 &lt;br&gt;&amp;gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1213 &lt;br&gt;&amp;gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).&lt;/p&gt;
1214
1215 &lt;p&gt;Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1216 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?&lt;/p&gt;
1217
1218 &lt;p&gt;--
1219 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1220 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1221 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1222
1223 &lt;p&gt;Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
1224 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1225 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
1226 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1227 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1228 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1229 sende til postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
1230
1231 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1232 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
1233 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1234 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1235 &lt;br&gt;Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1236
1237 &lt;p&gt;Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1238 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:&lt;/p&gt;
1239
1240 &lt;blockquote&gt;
1241   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1242   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1243   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1244   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1245   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1246   z-strimler og lignende.
1247 &lt;/blockquote&gt;
1248
1249 &lt;p&gt;Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1250 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1251 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?&lt;/p&gt;
1252
1253 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
1254
1255 &lt;p&gt;--
1256 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1257 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1258 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1259
1260 &lt;p&gt;Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1261 purring.&lt;/p&gt;
1262
1263 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1264
1265 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
1266 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1267 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1268 &lt;br&gt;Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1269
1270 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1271 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
1272 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1273 dokumentene?&lt;/p&gt;
1274
1275 &lt;p&gt;Her er kopi av eposten jeg sendte:&lt;/p&gt;
1276
1277 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
1278 &lt;br&gt;[... kopi av forrige epost... ]&lt;/p&gt;
1279
1280 &lt;p&gt;--
1281 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1282 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1283 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1284
1285 &lt;p&gt;Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1286 håndterer postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
1287
1288 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1289 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
1290 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1291 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1292 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1293
1294 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1295
1296 &lt;p&gt;Til orientering:&lt;/p&gt;
1297
1298 &lt;p&gt;Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
1299
1300 &lt;p&gt;Mvh
1301 &lt;br&gt;Ballangen kommune
1302 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
1303 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1304
1305 &lt;p&gt;Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1306 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.&lt;/p&gt;
1307
1308 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1309 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
1310 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1311 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1312 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1313
1314 &lt;p&gt;[H. Pedersen]
1315 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei!
1316 &lt;br&gt;&amp;gt;
1317 &lt;br&gt;&amp;gt; Til orientering:
1318 &lt;br&gt;&amp;gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
1319
1320 &lt;p&gt;Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1321 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.&lt;/p&gt;
1322
1323 &lt;p&gt;Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1324 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
1325 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
1326 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.&lt;/p&gt;
1327
1328 &lt;p&gt;--
1329 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1330 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1331 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1332
1333 &lt;p&gt;Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1334 henvendelsen lot vente på seg.&lt;/p&gt;
1335
1336 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1337 &lt;p&gt;Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1338 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1339 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1340 &lt;br&gt;Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1341 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1342         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten&lt;/p&gt;
1343
1344 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1345
1346 &lt;p&gt;Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.&lt;/p&gt;
1347
1348 &lt;p&gt;Mvh
1349 &lt;br&gt;H. Pedersen
1350 &lt;br&gt;Ballangen kommune&lt;/p&gt;
1351 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1352
1353 &lt;p&gt;Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1354 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1355 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1356 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1357 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:&lt;/p&gt;
1358
1359 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1360 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1361 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1362 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1363 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1364 &lt;br&gt;Subject: Svar: Sak 11/71-14
1365
1366 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
1367
1368 &lt;p&gt;Viser til ditt brev av 22.02.2012.&lt;/p&gt;
1369
1370 &lt;p&gt;Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1371 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.&lt;/p&gt;
1372
1373 &lt;p&gt;En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1374 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1375 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1376 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1377 videre nedprioritert.&lt;/p&gt;
1378
1379 &lt;p&gt;Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1380 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1381 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1382 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
1383
1384 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
1385
1386 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
1387 &lt;br&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
1388 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1389
1390 &lt;p&gt;Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1391 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.&lt;/p&gt;
1392
1393 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1394 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1395 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1396 &lt;br&gt;To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1397 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1398 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1399 &lt;br&gt;Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1400
1401 &lt;p&gt;[Lillian Sletteng]
1402 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei.
1403 &lt;br&gt;&amp;gt;
1404 &lt;br&gt;&amp;gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1405 &lt;br&gt;&amp;gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1406 &lt;br&gt;&amp;gt; oversende et svar på vegne av han.
1407 &lt;br&gt;&amp;gt;
1408 &lt;br&gt;&amp;gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1409 &lt;br&gt;&amp;gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1410 &lt;br&gt;&amp;gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1411 &lt;br&gt;&amp;gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1412 &lt;br&gt;&amp;gt; inn til videre nedprioritert.
1413 &lt;br&gt;&amp;gt;
1414 &lt;br&gt;&amp;gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1415 &lt;br&gt;&amp;gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1416 &lt;br&gt;&amp;gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1417 &lt;br&gt;&amp;gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
1418
1419 &lt;p&gt;Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1420 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1421 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:&lt;/p&gt;
1422
1423 &lt;ul&gt;
1424
1425 &lt;li&gt;Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1426    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1427    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1428    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1429    skriftlig form.&lt;/p&gt;
1430
1431 &lt;li&gt;Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1432    rutiner.&lt;/li&gt;
1433
1434 &lt;/ul&gt;
1435
1436 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1437 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1438 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1439 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1440 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1441 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1442 disse.&lt;/p&gt;
1443
1444 &lt;p&gt;Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:&lt;/p&gt;
1445
1446 &lt;ul&gt;
1447
1448 &lt;li&gt;Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1449    betaling når den er utarbeidet.&lt;/p&gt;
1450
1451 &lt;/ul&gt;
1452
1453 &lt;p&gt;Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1454 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1455 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1456 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1457 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1458 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1459 følge sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/p&gt;
1460
1461 &lt;p&gt;--
1462 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1463 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1464 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1465
1466 &lt;p&gt;Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1467 spurt om.&lt;/p&gt;
1468
1469 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1470 &lt;p&gt;Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1471 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1472 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com
1473 &lt;br&gt;Subject: sak 11/71&lt;/p&gt;
1474
1475 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf&quot;&gt;Vedlagt følger
1476 svar på din henvendelse&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1477
1478 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
1479
1480 &lt;p&gt;Lillian Sletteng&lt;/p&gt;
1481
1482 &lt;p&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
1483 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1484
1485 &lt;p&gt;Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1486 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket &quot;Unntatt
1487 offentlig ofl paragraf 13&quot;, som jo er en paragraf som krever at det
1488 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1489 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1490 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1491 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.&lt;/p&gt;
1492
1493 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1494 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1495
1496 &lt;p&gt;Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.&lt;/p&gt;
1497
1498 &lt;p&gt;Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1499 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.&lt;/p&gt;
1500
1501 &lt;p&gt;Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1502 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1503 betaling.&lt;/p&gt;
1504
1505 &lt;p&gt;Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1506 godkjenne dagens rutiner.&lt;/p&gt;
1507
1508 &lt;p&gt;Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1509 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
1510
1511 &lt;p&gt;Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1512 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1513 vedlegg)&lt;/p&gt;
1514
1515 &lt;p&gt;I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1516 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1517 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.&lt;/p&gt;
1518
1519 &lt;p&gt;Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.&lt;/p&gt;
1520
1521 &lt;p&gt;Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse&lt;/p&gt;
1522
1523 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
1524
1525 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
1526 &lt;br&gt;lærling kontorfag&lt;/p&gt;
1527 &lt;hr&gt;
1528 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ballangen Legekontor&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1529
1530 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rutine for kasse&lt;/strong&gt;
1531
1532 &lt;p&gt;Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1533 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1534 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1535 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1536 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1537 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1538 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1539 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1540 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1541 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1542 skal ikke slås sammen.&lt;/p&gt;
1543
1544 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1545 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1546
1547 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppbevaring av kontanter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1548
1549 &lt;p&gt;Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1550 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1551 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1552 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1553 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1554 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1555
1556 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ved mistanke om misligheter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1557
1558 &lt;p&gt;Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1559 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1560 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1561 ivaretar de økonomiske.&lt;/p&gt;
1562 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1563
1564 &lt;p&gt;Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1565 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1566 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1567 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1568 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1569 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1570 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1571 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1572 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.&lt;/p&gt;
1573
1574 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot; width=&quot;70%&quot;&gt;&lt;/p&gt;
1575
1576 &lt;p&gt;I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1577 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1578 var fortsatt oppslått samme
1579 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;plakat&lt;/a&gt;
1580 som tidligere.&lt;/p&gt;
1581
1582 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1583 &lt;p&gt;Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1584 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1585 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1586 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
1587
1588 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1589 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1590 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:&lt;/p&gt;
1591
1592 &lt;ul&gt;
1593 &lt;li&gt;Løpenummer 000710/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;
1594 &lt;li&gt;Løpenummer 005237/11 tittel &quot;Kontantomsetning - Ballangen
1595    legekontor&quot;
1596 &lt;li&gt;Løpenummer 005323/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;&lt;/li&gt;
1597 &lt;/ul&gt;
1598
1599 &lt;p&gt;Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1600 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1601 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1602 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1603 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1604 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.&lt;/p&gt;
1605
1606 &lt;p&gt;--
1607 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1608 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1609 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1610
1611 &lt;p&gt;Svaret kom denne gangen raskt.&lt;/p&gt;
1612
1613 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1614 &lt;p&gt;Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1615 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1616 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1617 &lt;br&gt;Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
1618
1619 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1620
1621 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf&quot;&gt;Vedlagt
1622 sendes bestilte dokumenter&lt;/a&gt; fra postjournalen.&lt;/p&gt;
1623
1624 Mvh
1625 Ballangen kommune
1626 H: Pedersen
1627 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1628
1629 &lt;p&gt;Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1630 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1631 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1632 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1633 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1634 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1635 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1636 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.&lt;/p&gt;
1637
1638 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1639 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1640 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1641 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1642 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
1643 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1644 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1645 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1646 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1647 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1648 &lt;br&gt;Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
1649
1650 &lt;p&gt;Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1651 kommunens sak 11/71.&lt;/p&gt;
1652
1653 &lt;p&gt;Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1654 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1655 alle innbyggere.&lt;/p&gt;
1656
1657 &lt;p&gt;I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1658 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen &quot;har ingen hjemmel for å
1659 nekte å ta imot kontant betaling&quot;, i strid med samme rådmanns svar
1660 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1661 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1662 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1663 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1664 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1665 med dokumenterte og vedtatte rutiner.&lt;/p&gt;
1666
1667 &lt;p&gt;Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1668 sier følgende:&lt;/p&gt;
1669 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1670   &lt;p&gt;&quot;Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.&lt;/p&gt;
1671
1672   &lt;p&gt;Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1673   kommunen.&lt;/p&gt;
1674
1675   &lt;p&gt;OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1676   kontanter brukes.&lt;/p&gt;
1677
1678   &lt;p&gt;Vennlig hilsen ekspedisjonen&quot;&lt;/p&gt;
1679 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1680
1681 &lt;p&gt;Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1682 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1683 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1684 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1685 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1686 &amp;lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &amp;gt;.&lt;/p&gt;
1687
1688 &lt;p&gt;På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1689 kommunen:&lt;/p&gt;
1690
1691 &lt;ul&gt;
1692
1693 &lt;li&gt;Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1694     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?&lt;/li&gt;
1695
1696 &lt;li&gt;Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1697     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1698     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1699     likhetsprinsippet?&lt;/li&gt;
1700
1701 &lt;li&gt;Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1702     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1703     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1704     ettermiddagen?&lt;/li&gt;
1705
1706 &lt;li&gt;Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1707 regi?&lt;/li&gt;
1708
1709 &lt;li&gt;Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1710     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1711     &quot;Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen&quot;.  Har kommunen avtale
1712     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?&lt;/li&gt;
1713
1714 &lt;/ul&gt;
1715
1716 &lt;p&gt;Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
1717
1718 &lt;p&gt;Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1719   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1720   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1721   til gi svar på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
1722
1723 &lt;p&gt;--
1724 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1725 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1726 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1727
1728 &lt;p&gt;I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1729 følge opp med en ny epost.&lt;/p&gt;
1730
1731 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1732 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1733 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1734 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1735 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
1736 &lt;br&gt;        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1737 &lt;br&gt;        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1738 &lt;br&gt;        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1739 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1740 &lt;br&gt;        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1741 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
1742
1743 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen]
1744 &lt;br&gt;&amp;gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
1745
1746 &lt;p&gt;Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1747 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;vedlagt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1748
1749 &lt;p&gt;--
1750 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1751 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1752 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1753
1754 &lt;p&gt;Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1755 på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
1756
1757 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1758 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1759 &lt;br&gt;From: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
1760 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1761 &lt;br&gt;Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1762         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
1763
1764 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1765
1766 &lt;p&gt;Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1767 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1768 kan.&lt;/p&gt;
1769
1770 &lt;p&gt;Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1771 fra oss.&lt;/p&gt;
1772
1773 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1774 &lt;br&gt;Anne Lundberg&lt;/p&gt;
1775 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1776
1777 &lt;p&gt;Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1778 det jeg lurte på, ikke noe annet.&lt;/p&gt;
1779
1780 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1781 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1782 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1783 &lt;br&gt;To: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
1784 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1785 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
1786 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1787 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1788 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1789 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1790 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1791         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
1792
1793 &lt;p&gt;[Anne Lundberg]
1794 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
1795 &lt;br&gt;&amp;gt;
1796 &lt;br&gt;&amp;gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1797 &lt;br&gt;&amp;gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1798 &lt;br&gt;&amp;gt; kan.
1799 &lt;br&gt;&amp;gt;
1800 &lt;br&gt;&amp;gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1801 &lt;br&gt;&amp;gt; fra oss.
1802 &lt;br&gt;&amp;gt;
1803 &lt;br&gt;&amp;gt; Med vennlig hilsen
1804 &lt;br&gt;&amp;gt; Anne Lundberg&lt;/p&gt;
1805
1806 &lt;p&gt;Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1807 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.&lt;/p&gt;
1808
1809 &lt;p&gt;Litt usikker på hvem &quot;oss&quot; er i kommentaren om at asken er &quot;avsluttet
1810 fra oss&quot;, men antar det menes legekontoret.&lt;/p&gt;
1811
1812 &lt;p&gt;Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1813 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.&lt;/p&gt;
1814
1815 &lt;p&gt;Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1816 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1817 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1818 postjournal.&lt;/p&gt;
1819
1820 &lt;p&gt;--
1821 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1822 &lt;br&lt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1823 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1824
1825
1826 &lt;p&gt;Dette førte til oppfølging fra ordføreren.&lt;/p&gt;
1827
1828 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1829 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1830 &lt;br&gt;From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1831 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1832 &lt;br&gt;Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1833 &lt;br&gt;  Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;,
1834 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1835 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1836 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1837 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ... &amp;gt;,
1838 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no
1839 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1840         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
1841
1842 &lt;p&gt;Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1843 oss om en åpenbar feil vi har gjort.&lt;/p&gt;
1844 &lt;p&gt;Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.&lt;/p&gt;
1845 &lt;p&gt;Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1846 opp.&lt;/p&gt;
1847 &lt;p&gt;Jeg ønsker samtlige en fin sommer!&lt;/p&gt;
1848
1849 &lt;p&gt;Vennlig hilsen fra Anne-Rita&lt;/p&gt;
1850
1851 &lt;p&gt;Anne-Rita Nicklasson
1852 &lt;br&gt;Ordfører&lt;/p&gt;
1853 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1854
1855 &lt;p&gt;Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1856 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.&lt;/p&gt;
1857 </description>
1858         </item>
1859
1860         <item>
1861                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
1862                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
1863                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
1864                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
1865                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1866 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
1867 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1868 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1869 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
1870
1871 &lt;p&gt;Alle kan delta.
1872 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
1873 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
1874 </description>
1875         </item>
1876
1877         <item>
1878                 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</title>
1879                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</link>
1880                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</guid>
1881                 <pubDate>Mon, 8 Oct 2012 20:20:00 +0200</pubDate>
1882                 <description>&lt;p&gt;Et av grunnlagene for
1883 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er at det offentlige
1884 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1885 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1886 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1887 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1888 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1889 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1890 Vesterålen om at
1891 &lt;a href=&quot;http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece&quot;&gt;Lødingen
1892 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1893 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1894 innbygger&lt;/a&gt;.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1895 henvendelsen.&lt;/p&gt;
1896
1897 &lt;p&gt;Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1898 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1899 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1900 journal-ID):
1901
1902 &lt;table&gt;
1903 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1904 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-25&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1905 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1906 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1907 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-09-24&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1908 &lt;/table&gt;
1909
1910 &lt;p&gt;Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1911 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1912 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1913 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1914 med.&lt;/p&gt;
1915 </description>
1916         </item>
1917
1918         <item>
1919                 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</title>
1920                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</link>
1921                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</guid>
1922                 <pubDate>Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200</pubDate>
1923                 <description>&lt;p&gt;I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1924 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1925 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1926 det vi sendte ut:&lt;/p&gt;
1927
1928 &lt;p&gt;Oslo, 2012-10-02&lt;/p&gt;
1929
1930 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1931 synonymordliste&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1932
1933 &lt;p&gt;Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1934 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1935 noe utviklerne er veldig glade for.&lt;/p&gt;
1936
1937 &lt;p&gt;Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1938 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1939 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1940 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1941 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1942 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1943 som kan bidra i prosjektet.&lt;/p&gt;
1944
1945 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1946  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1947    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1948    Petter Reinholdtsen.
1949 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1950
1951 &lt;p&gt;Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1952 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1953 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1954 prøvestadiet og meget liten.&lt;/p&gt;
1955
1956 &lt;p&gt;Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1957 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1958 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1959 BSD.&lt;/p&gt;
1960
1961 &lt;p&gt;Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1962 fra prosjektsidene på
1963 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;no.speling.org&lt;/a&gt;. Ferdige pakker for
1964 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.&lt;/p&gt;
1965
1966 &lt;p&gt;Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1967 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1968 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1969 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1970 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1971 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
1972
1973 &lt;p&gt;Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1974 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1975 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1976 også svært velkomne.&lt;/p&gt;
1977
1978 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1979
1980 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1981 Axel Bojer, prosjektdeltager
1982 &lt;br&gt;E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1983 &lt;br&gt;Tlf: +47 954 32 417
1984 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1985
1986 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1987
1988 &lt;ul&gt;
1989
1990 &lt;li&gt;Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1991     &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;http://no.speling.org&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1992 &lt;li&gt;Samiske korrekturverktøy:
1993     &lt;a href=&quot;http://divvun.no/&quot;&gt;http://divvun.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1994 &lt;li&gt;Ordlistene fra Norsk ordbank:
1995     &lt;a href=&quot;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&quot;&gt;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1996 &lt;li&gt;Last ned ordlistene:
1997     &lt;a href=&quot;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&quot;&gt;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&lt;/a&gt;
1998     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))&lt;/li&gt;
1999 &lt;/ul&gt;
2000
2001 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Fra NEWS-fila i kildekodepakken&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2002
2003 &lt;p&gt;Release 2.1 (2012-09-30)&lt;/p&gt;
2004
2005 &lt;ul&gt;
2006
2007 &lt;li&gt;Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
2008     release often enough to justify three digits.&lt;/li&gt;
2009 &lt;li&gt;Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2010     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.&lt;/li&gt;
2011 &lt;li&gt;Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2012     control where to install these.&lt;/li&gt;
2013 &lt;li&gt;Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2014     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.&lt;/li&gt;
2015 &lt;li&gt;Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
2016     updated script.&lt;/li&gt;
2017 &lt;li&gt;Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.&lt;/li&gt;
2018 &lt;li&gt;Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2019     allowing words like e-post.&lt;/li&gt;
2020 &lt;li&gt;Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
2021     no.speling.org now that it is handled by the build system.&lt;/li&gt;
2022 &lt;/ul&gt;
2023 </description>
2024         </item>
2025
2026         <item>
2027                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
2028                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2029                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2030                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
2031                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
2032 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
2033 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2034 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2035 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2036 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
2037
2038 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
2039 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2040 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
2041 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2042 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2043 dag.&lt;/p&gt;
2044 </description>
2045         </item>
2046
2047         <item>
2048                 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
2049                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
2050                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
2051                 <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
2052                 <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2053 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2054 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2055 det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
2056 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;.  Men den
2057 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2058 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2059 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
2060 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;
2061
2062 &lt;ul&gt;
2063
2064 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
2065 drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
2066 2012-09-21&lt;/li&gt;
2067
2068 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
2069 skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2070 2012-09-22, basert på
2071 &lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
2072
2073 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
2074   Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2075   2012-09-22.&lt;/li&gt;
2076
2077 &lt;/ul&gt;
2078
2079 &lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2080 vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;
2081 </description>
2082         </item>
2083
2084         <item>
2085                 <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
2086                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
2087                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
2088                 <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
2089                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2090 Cabinet Office i England ved navn
2091 &lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
2092 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2093 Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2094 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2095 &lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
2096 science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2097 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2098 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
2099 fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
2100
2101 &lt;blockquote&gt;
2102 &lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2103   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
2104   international development, medicine, and business to identify which
2105   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
2106   the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
2107
2108 &lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2109   public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
2110 &lt;/blockquote&gt;
2111
2112 &lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
2113 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2114 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
2115 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2116 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
2117 </description>
2118         </item>
2119
2120         <item>
2121                 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
2122                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
2123                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
2124                 <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
2125                 <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
2126 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
2127 Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
2128 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
2129 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
2130 kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
2131 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
2132 på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
2133 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2134 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2135 det.&lt;/p&gt;
2136
2137 &lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2138 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2139 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2140 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
2141 </description>
2142         </item>
2143
2144         <item>
2145                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
2146                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
2147                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
2148                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
2149                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2150 ute på høring, og
2151 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
2152 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
2153 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2154 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2155 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
2156 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2157 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2158 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
2159
2160 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
2161 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
2162 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
2163 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2164 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2165 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
2166
2167 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2168 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2169 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
2170
2171 &lt;blockquote&gt;
2172 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2173 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2174
2175 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
2176 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
2177 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
2178
2179 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2180 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2181 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2182 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2183 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
2184
2185 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2186 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2187 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
2188 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
2189 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
2190
2191 &lt;ul&gt;
2192
2193 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2194 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2195 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2196 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2197 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2198 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2199 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2200 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
2201
2202 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2203 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2204 gang.&lt;/li&gt;
2205
2206 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2207 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2208 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2209 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2210 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2211 måte.&lt;/li&gt;
2212
2213 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2214 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
2215
2216 &lt;/ul&gt;
2217
2218 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2219 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
2220
2221 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2222 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2223 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2224 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2225 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2226 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2227 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2228 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2229 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2230 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2231 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2232 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2233 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2234 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2235 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2236 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
2237
2238 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2239 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2240 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2241 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2242 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2243 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2244 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2245 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2246 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2247 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2248 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2249 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2250 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2251 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2252 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2253 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2254 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2255 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2256 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2257 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2258 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2259 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2260
2261 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2262
2263 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2264 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2265 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2266 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2267 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2268 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2269 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2270 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2271 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2272 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2273 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2274 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
2275
2276 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2277 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2278 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2279 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2280 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
2281
2282 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2283
2284 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2285 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2286 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2287 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2288 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2289 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2290 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2291 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2292 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2293 USA.&lt;/p&gt;
2294
2295 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2296 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2297 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2298 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2299 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2300 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2301 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2302 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2303 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2304 problemene.&lt;/p&gt;
2305
2306 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2307
2308 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2309 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2310 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2311 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2312 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2313 fri programvare.&lt;/p&gt;
2314
2315 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2316 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2317 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2318 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2319 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2320 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2321 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2322 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2323 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2324 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
2325
2326 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2327 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2328 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
2329
2330 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2331 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
2332 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2333 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2334 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2335 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2336 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2337 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2338 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2339 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2340 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2341 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2342 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2343 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2344 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2345
2346 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2347 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2348 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2349 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2350 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2351 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
2352
2353 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2354 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2355 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2356 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
2357
2358 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2359 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2360 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2361 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2362 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2363 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2364 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2365 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2366 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2367 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2368 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2369 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2370 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2371 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
2372
2373 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2374
2375 &lt;ul&gt;
2376
2377 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
2378 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
2379 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2380 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
2381
2382 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2383 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
2384
2385 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2386 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
2387
2388 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2389 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
2390
2391 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2392 elektroniske valgsystemer må være
2393 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
2394
2395 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2396 elektronisk stemmegivingssystem
2397 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
2398
2399 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2400 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
2401
2402 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2403 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2404 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2405 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
2406
2407 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2408 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
2409
2410 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
2411 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2412 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2413 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
2414
2415 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2416 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2417 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
2418
2419 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
2420
2421 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
2422
2423 &lt;/ul&gt;
2424 &lt;/blockquote&gt;
2425
2426 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2427 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2428 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2429 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
2430 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
2431 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
2432 </description>
2433         </item>
2434
2435         <item>
2436                 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
2437                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
2438                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
2439                 <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
2440                 <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2441 Piratparti er
2442 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
2443 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
2444 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2445 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
2446 i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2447 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
2448
2449 &lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2450 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2451 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2452 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2453 har laget og publisert
2454 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
2455 kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2456 i.&lt;/p&gt;
2457
2458 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2459 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2460 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2461 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2462 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2463 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2464 haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
2465
2466 &lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2467 &lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
2468 individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2469 andre til å signere er det
2470 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
2471 egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2472 bare å sette igang!&lt;/p&gt;
2473 </description>
2474         </item>
2475
2476         <item>
2477                 <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
2478                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
2479                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
2480                 <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
2481                 <description>&lt;p&gt;I dag fyller
2482 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
2483 år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2484 si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
2485 </description>
2486         </item>
2487
2488         <item>
2489                 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
2490                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
2491                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
2492                 <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
2493                 <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
2494 et flott oppslag om bruken av
2495 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
2496 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2497 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2498 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2499 vært vellykket.&lt;/p&gt;
2500
2501 &lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
2502 skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
2503 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2504 2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
2505
2506 &lt;blockquote&gt;
2507 &quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2508   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2509   Fedreheim.&quot;
2510 &lt;/blockquote&gt;
2511
2512 &lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2513 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2514 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
2515
2516 &lt;blockquote&gt;
2517
2518 &quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2519 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2520 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2521 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2522 i nord.&quot;
2523
2524 &lt;/blockquote&gt;
2525
2526 &lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
2527
2528 &lt;blockquote&gt;
2529 &quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2530   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2531   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2532   grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
2533 &lt;/blockquote&gt;
2534
2535 &lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2536 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2537 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2538 Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
2539 Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2540 via
2541 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2542
2543 &lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2544 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2545 &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
2546 available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
2547 </description>
2548         </item>
2549
2550         <item>
2551                 <title>OOXML og standardisering</title>
2552                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
2553                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
2554                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
2555                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
2556 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
2557 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2558 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2559 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2560 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
2561 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
2562 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2563 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
2564
2565 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2566 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2567 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2568 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2569 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2570 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2571 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2572 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2573
2574 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2575 kommentaren er oppdatert) i følge
2576 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
2577 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2578 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2579 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2580 selv, men ser at
2581 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
2582 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
2583 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2584 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
2585 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2586 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2587 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2588 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2589 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
2590 </description>
2591         </item>
2592
2593         <item>
2594                 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
2595                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
2596                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
2597                 <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
2598                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2599 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2600 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2601 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
2602
2603 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2604 &lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
2605 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2606 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
2607 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2608 medlemsforeningen
2609 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
2610 Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2611 support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
2612 Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2613 epostlisten
2614 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
2615 (og debian-edu-announce) og
2616 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
2617 foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2618 planlegges
2619 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
2620 i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
2621
2622 &lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2623 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
2624
2625 &lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
2626 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
2627 min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
2628 følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
2629 Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2630
2631 &lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2632 å finne...&lt;/p&gt;
2633 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2634 &lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
2635 </description>
2636         </item>
2637
2638         <item>
2639                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
2640                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
2641                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
2642                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
2643                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2644 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
2645 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
2646 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2647 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2648 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
2649 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2650 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
2651 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
2652 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2653 oversettelse.&lt;/p&gt;
2654
2655 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2656 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
2657 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
2658 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
2659
2660 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
2661
2662 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2663 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2664 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
2665 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2666 </description>
2667         </item>
2668
2669         <item>
2670                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
2671                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
2672                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
2673                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
2674                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2675 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2676 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2677 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2678 representanter fikk en norsk utgave av boken
2679 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
2680 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2681 prioritere utvikling i
2682 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
2683 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2684 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2685 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2686 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2687 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2688 i debatten.&lt;/p&gt;
2689
2690 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2691 trykking med en av de mange
2692 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
2693 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2694 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2695 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2696 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2697 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
2698 Newth&lt;/a&gt; og
2699 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
2700 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2701 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2702 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
2703 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
2704
2705 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
2706 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
2707 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2708 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2709 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2710 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2711 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2712 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2713 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2714 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2715 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2716 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2717 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2718 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2719 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2720 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2721 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
2722
2723 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2724 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2725 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2726 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2727 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
2728 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2729 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2730 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2731 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2732 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
2733
2734 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2735 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2736 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
2737 </description>
2738         </item>
2739
2740         <item>
2741                 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
2742                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
2743                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
2744                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
2745                 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
2746 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
2747 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2748 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2749 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2750 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
2751
2752 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2753 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2754 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
2755 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2756 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
2757 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2758
2759 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
2760
2761 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2762 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
2763
2764 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
2765 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2766 the License is provided as a convenience and for informational
2767 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2768 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
2769
2770 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2771 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2772 is very easy to search.&lt;/p&gt;
2773
2774 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
2775 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
2776
2777 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
2778
2779 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
2780 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
2781 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
2782 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2783
2784 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2785 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2786 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2787 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2788 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
2789
2790 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2791 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2792 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2793 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
2794 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
2795 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2796
2797 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
2798
2799 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
2800 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2801 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2802 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
2803 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2804 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
2805
2806 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2807 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2808 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2809 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2810 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2811 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2812 others to read?&lt;/p&gt;
2813
2814 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2815 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2816 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
2817
2818 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2819 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2820 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2821 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
2822
2823 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2824 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
2825
2826 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
2827
2828 &lt;p&gt;--
2829 &lt;br&gt;Happy hacking
2830 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2831 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2832
2833 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2834 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2835 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2836
2837 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2838 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2839 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
2840 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2841 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
2842 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2843
2844 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
2845
2846 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
2847
2848 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
2849 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2850 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2851 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2852 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2853 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2854 their further reference.&lt;/p&gt;
2855
2856 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2857 standing on our website according to each program. Due to the large
2858 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2859 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2860 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
2861
2862 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
2863
2864 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
2865 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
2866 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
2867 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2868
2869 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2870 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2871 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2872 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
2873 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2874 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
2875 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
2876 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2877 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
2878
2879 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2880 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
2881
2882 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2883 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2884 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2885 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
2886 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
2887 </description>
2888         </item>
2889
2890         <item>
2891                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
2892                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
2893                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
2894                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
2895                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2896 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
2897 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
2898 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
2899 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
2900 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
2901 Postjournal&lt;/a&gt;.
2902 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
2903 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2904 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
2905
2906 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2907 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2908 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2909 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2910 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2911 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2912 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2913 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2914 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2915 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2916 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2917 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2918 &lt;/table&gt;
2919
2920 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2921 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2922 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2923 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2924 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
2925
2926 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2927
2928 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2929 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2930 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
2931
2932 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2933 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2934 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2935 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2936
2937 &lt;hr/&gt;
2938
2939 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2940 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
2941
2942 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
2943
2944 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2945 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2946 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2947 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
2948 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2949
2950 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2951 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2952 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2953 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
2954
2955 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2956 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2957 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2958 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2959 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2960
2961 &lt;hr&gt;
2962 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2963 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
2964
2965 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2966
2967 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2968 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2969 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2970 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
2971 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2972
2973 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2974 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2975 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2976 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
2977
2978 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2979 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2980 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2981 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2982 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2983
2984 &lt;hr/&gt;
2985
2986 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2987 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
2988
2989 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2990 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2991 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2992 gikk tapt.&lt;/p&gt;
2993
2994 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
2995
2996 &lt;hr/&gt;
2997 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2998 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
2999
3000 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3001
3002 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3003 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3004 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3005 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3006 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3007 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3008 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3009 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3010 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3011 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
3012
3013 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3014
3015
3016 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3017 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3018 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3019 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
3020
3021 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3022 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3023 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3024 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3025 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3026
3027 &lt;hr/&gt;
3028
3029 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3030 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
3031
3032 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
3033
3034 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3035 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
3036 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3037
3038 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3039 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3040 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3041 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
3042
3043
3044 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3045 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3046 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3047 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3048 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3049 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3050
3051 &lt;hr&gt;
3052
3053 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3054 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
3055
3056 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3057
3058 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
3059
3060 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3061 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3062 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
3063
3064 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3065 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3066 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3067 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3068 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
3069
3070 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
3071 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3072
3073 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3074 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3075 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3076 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
3077 </description>
3078         </item>
3079
3080         <item>
3081                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
3082                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
3083                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
3084                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
3085                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3086 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
3087 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3088
3089 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3090 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3091 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
3092 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3093 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
3094    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3095 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
3096
3097 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3098 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3099 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
3100
3101 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3102 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3103 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3104 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3105 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3106 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3107 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3108 konsesjonen.&lt;/p&gt;
3109
3110 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3111 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3112 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3113 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
3114
3115 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
3116
3117 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
3118
3119 &lt;p&gt;rådgiver,
3120 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
3121 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3122
3123 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3124 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
3125 </description>
3126         </item>
3127
3128         <item>
3129                 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
3130                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
3131                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
3132                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
3133                 <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3134 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3135 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3136 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3137 forteller historien:&lt;/p&gt;
3138
3139 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
3140
3141 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
3142   sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3143
3144 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
3145   – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3146
3147 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
3148   det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3149
3150 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
3151   før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3152
3153 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
3154
3155 &lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
3156 Streisand-effekten&lt;/p&gt;
3157 </description>
3158         </item>
3159
3160         <item>
3161                 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
3162                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
3163                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
3164                 <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
3165                 <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3166 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3167 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3168 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3169 &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
3170 Bitfactorys
3171 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
3172 og Dinsides
3173 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
3174 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3175 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3176 2012:&lt;/p&gt;
3177
3178 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3179 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
3180 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3181 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3182 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3183 &lt;table&gt;
3184
3185 &lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3186 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3187 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3188 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3189 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3190 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3191 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3192 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
3193
3194 &lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3195 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3196 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3197 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
3198 SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3199 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3200 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3201 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3202 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3203 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3204 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
3205 </description>
3206         </item>
3207
3208         <item>
3209                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
3210                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
3211                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
3212                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
3213                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
3214 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
3215 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3216 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3217 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3218 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3219 til å lansere en
3220 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
3221 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
3222 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
3223
3224 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3225 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3226 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3227 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3228 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3229 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3230 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3231 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3232 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3233 langt.&lt;/p&gt;
3234
3235 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3236
3237 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
3238 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3239 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3240 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
3241 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
3242
3243 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3244 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3245 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3246 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3247 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3248 gratis.&lt;/p&gt;
3249
3250 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
3251
3252 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3253   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3254   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3255   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3256   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3257   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3258   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3259   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3260   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3261   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3262   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3263   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3264   vil gjelde fram til midten av 2010.
3265 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3266
3267 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3268 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3269 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3270 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3271 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
3272
3273 &lt;p&gt;--
3274 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3275 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3276 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3277
3278 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3279 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
3280
3281 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3282 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
3283 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3284 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3285 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
3286
3287 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
3288
3289 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3290 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3291 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3292 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
3293
3294 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3295 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3296 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3297 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
3298
3299 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3300 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3301
3302 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
3303
3304 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
3305
3306 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3307 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
3308 &lt;br&gt;RiksTV AS
3309 &lt;br&gt;Kundeservice
3310 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
3311 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
3312 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3313
3314 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3315 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
3316
3317 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3318 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
3319 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3320 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
3321 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
3322
3323 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
3324 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
3325
3326 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
3327
3328 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3329 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3330 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
3331 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3332 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
3333
3334 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3335 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
3336
3337 &lt;ul&gt;
3338
3339 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3340    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3341    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
3342
3343 &lt;/ul&gt;
3344
3345 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3346 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3347 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3348 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3349 &lt;br&gt;&amp;gt;
3350 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3351 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
3352
3353 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3354 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3355 etter 2010.&lt;/p&gt;
3356
3357 &lt;p&gt;--
3358 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3359 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3360 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3361
3362 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
3363
3364 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3365 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
3366 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3367 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3368 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
3369
3370 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
3371
3372 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3373 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
3374
3375 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3376 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3377 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3378 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3379 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3380 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3381 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3382 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3383 kostnadene.&lt;/p&gt;
3384
3385 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3386 kontakt.&lt;/p&gt;
3387
3388 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3389 &lt;br&gt;Arthur Garnes
3390 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
3391
3392 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
3393 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3394 &lt;br&gt;RiksTV AS
3395 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3396 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
3397
3398 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
3399
3400 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3401 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3402 it contains is confidential and intended only for the right
3403 addressee.&lt;/p&gt;
3404 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3405
3406 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3407 opp.&lt;/p&gt;
3408 </description>
3409         </item>
3410
3411         <item>
3412                 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
3413                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
3414                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
3415                 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
3416                 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
3417 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
3418 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
3419 i media og
3420 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
3421 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3422 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3423 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
3424 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3425 noen måneder etter at
3426 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
3427 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
3428
3429 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3430
3431 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3432 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3433 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3434 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3435 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3436 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
3437
3438 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3439
3440 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
3441 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3442 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3443 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3444 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3445 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3446 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3447 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3448 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
3449 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3450 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3451 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3452 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3453 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3454 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3455 Windows.&lt;/p&gt;
3456
3457 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3458
3459 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3460 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3461 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3462 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3463 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3464 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3465 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3466 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3467 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3468 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
3469
3470 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3471
3472 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3473 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3474 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3475 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
3476
3477 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3478
3479 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3480 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3481 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3482 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3483 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3484 flere år finansiert et prosjekt som heter
3485 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
3486 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3487 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
3488
3489 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3490 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3491
3492 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3493 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3494 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3495 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3496 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3497 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3498 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3499 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
3500 </description>
3501         </item>
3502
3503         <item>
3504                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
3505                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3506                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3507                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3508                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3509 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
3510 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3511 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
3512 for hele teksten.&lt;/p&gt;
3513
3514 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
3515
3516 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3517 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
3518
3519 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3520 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3521 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3522 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3523 hele offentlig sektor i
3524 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
3525 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
3526 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3527 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3528 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3529 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
3530
3531 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3532 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3533 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3534 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3535 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
3536 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3537 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3538 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3539 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3540 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3541 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3542 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3543 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3544 best.&lt;/p&gt;
3545
3546 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3547 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
3548
3549 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3550 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3551 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3552 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3553 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3554 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3555 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3556 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3557 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
3558 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3559
3560 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3561 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3562 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3563 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
3564
3565 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3566 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
3567 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
3568 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
3569
3570 </description>
3571         </item>
3572
3573         <item>
3574                 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
3575                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
3576                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
3577                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
3578                 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
3579 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
3580 (DSS) på
3581 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
3582 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
3583 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3584
3585 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3586
3587 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3588 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
3589 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
3590 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
3591 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
3592
3593 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3594 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3595 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3596 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
3597
3598 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
3599
3600 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
3601 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
3602
3603 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
3604
3605 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
3606
3607 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
3608 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
3609 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3610
3611 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3612 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3613 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3614 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3615 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
3616
3617 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3618 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3619 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3620 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3621 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
3622 </description>
3623         </item>
3624
3625         <item>
3626                 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
3627                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
3628                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
3629                 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
3630                 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
3631 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
3632 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
3633 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
3634 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
3635 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3636 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3637 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3638 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3639 &quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3640 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3641 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3642 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3643 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3644 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3645 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3646 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3647 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3648 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3649 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
3650
3651 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3652 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3653 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3654
3655 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3656 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3657 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3658 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
3659 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3660
3661 &lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3662 ask.&lt;/p&gt;
3663
3664 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
3665 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
3666 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3667 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
3668
3669 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
3670
3671 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3672   NRK
3673   &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
3674   &lt;br&gt;0340 Oslo
3675   &lt;br&gt;Norway
3676 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3677
3678 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
3679
3680 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3681 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
3682
3683 &lt;p&gt;--
3684 &lt;br&gt;Happy hacking
3685 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
3686 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3687
3688 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
3689
3690 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3691 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3692 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3693 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
3694 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3695 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3696
3697 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3698
3699 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3700 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
3701
3702 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3703 technology in your message below, as this technology is commonly used
3704 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3705 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3706 License.&lt;/p&gt;
3707
3708 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
3709 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3710 party offering such end products and video to End Users concludes the
3711 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3712 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
3713
3714 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3715 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
3716 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3717 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3718 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3719 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3720 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
3721
3722 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3723 License for your review.  You should receive the License document
3724 within the next few days.&lt;/p&gt;
3725
3726 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3727 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
3728 portion of our website.  For example, you may find our list of
3729 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3730 our website,
3731 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3732
3733 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
3734 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3735 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3736 soon.&lt;/p&gt;
3737
3738 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
3739
3740 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
3741
3742 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
3743 &lt;br&gt;Licensing Associate
3744 &lt;br&gt;MPEG LA
3745 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
3746 &lt;br&gt;Suite 801
3747 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
3748 &lt;br&gt;U.S.A.
3749 &lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3750 &lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
3751 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
3752
3753 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3754
3755 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3756 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3757 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
3758
3759 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3760
3761 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3762 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3763 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3764 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
3765 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3766
3767 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
3768 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3769
3770 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
3771
3772 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3773 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
3774 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
3775
3776 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3777 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3778 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3779 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
3780 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
3781
3782 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3783 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
3784 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3785 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3786 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
3787
3788 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
3789
3790 &lt;p&gt;--
3791 &lt;br&gt;Happy hacking
3792 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3793 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3794
3795 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3796 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3797 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
3798 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3799 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3800 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3801 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
3802
3803 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3804
3805 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3806 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3807 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3808 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3809
3810 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
3811
3812 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3813 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3814 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3815 mpegla.com)&lt;/p&gt;
3816
3817 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
3818
3819 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
3820
3821 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
3822 &lt;br&gt;Licensing Associate
3823 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3824
3825 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3826
3827 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3828 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3829 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
3830 </description>
3831         </item>
3832
3833         <item>
3834                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
3835                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
3836                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
3837                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
3838                 <description>&lt;p&gt;Den norske
3839 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
3840 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3841 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3842 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3843 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3844 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3845 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3846 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3847 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3848 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3849 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3850 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3851 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3852 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3853 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3854 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3855 forespørsel.&lt;/p&gt;
3856
3857 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3858 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3859 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
3860 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
3861 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3862 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3863 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3864 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3865 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3866 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3867 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3868 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3869 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3870 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3871 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3872 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
3873
3874 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3875 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3876 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3877 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3878 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3879 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3880 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3881 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3882 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3883 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3884 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3885 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3886 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3887 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3888 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3889 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3890 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3891 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3892 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
3893
3894 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3895 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3896 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3897 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3898 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3899 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3900 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
3901 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
3902
3903 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3904 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3905 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3906 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3907 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3908 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3909 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3910 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3911 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
3912
3913 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3914 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3915 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
3916 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3917 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
3918 </description>
3919         </item>
3920
3921         <item>
3922                 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
3923                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
3924                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
3925                 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
3926                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3927 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
3928 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
3929 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3930 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
3931
3932 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3933
3934 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3935 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3936
3937 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3938 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3939 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3940 H.264».&lt;/p&gt;
3941
3942 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3943 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3944 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3945 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3946 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3947 står følgende:&lt;/p&gt;
3948
3949 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3950 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3951 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3952 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3953 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3954 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3955 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
3956
3957 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3958 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
3959
3960 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3961 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3962 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3963 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
3964
3965 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
3966
3967 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3968 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3969 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
3970 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3971 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3972 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3973 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3974 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3975 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
3976 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
3977
3978 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3979 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3980 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3981 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3982 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3983 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3984 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3985 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3986 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
3987
3988 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3989 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3990 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3991 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
3992
3993 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3994 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3995 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3996 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3997 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
3998
3999 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4000 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4001 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4002 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4003 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4004 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
4005
4006 &lt;p&gt;Med hilsen
4007 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
4008 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
4009 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
4010 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4011 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
4012
4013 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4014
4015 &lt;p&gt;Svaret kom
4016 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
4017 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4018 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4019 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4020 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4021 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4022 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4023 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
4024
4025 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
4026 sendte meg til postjournalen for
4027 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
4028 og
4029 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
4030 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4031 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
4032 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
4033 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
4034 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
4035 Sourcing Service, også omtalt på
4036 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
4037 Tenders&lt;/a&gt; og
4038 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
4039 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4040 forespørsel.&lt;/p&gt;
4041
4042 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4043 miljøet rundt
4044 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
4045 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
4046 MPEG-LA er
4047 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
4048 på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4049 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4050 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4051 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
4052 </description>
4053         </item>
4054
4055         <item>
4056                 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
4057                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
4058                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
4059                 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
4060                 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4061 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4062 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4063 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4064 De siste dagene har
4065 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
4066 (16. juni),
4067 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
4068 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
4069 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
4070 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
4071 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
4072 (22. juni) og
4073 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
4074 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4075 en kopi av den Østeriske
4076 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
4077 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4078 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4079 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
4080 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4081 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
4082 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
4083
4084 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4085 Norges del er hus i en by beskyttet i
4086 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
4087 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
4088 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4089 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4090 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4091 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
4092
4093 &lt;p&gt;Hallstatt står på
4094 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
4095 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4096 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4097 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4098 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4099 vil.&lt;/p&gt;
4100 </description>
4101         </item>
4102
4103         <item>
4104                 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
4105                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
4106                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
4107                 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
4108                 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4109 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4110 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4111 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
4112 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
4113 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4114 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4115 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4116 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4117 nødvendig, så har store aktører som
4118 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
4119 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
4120 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4121 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4122 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4123 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4124 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4125 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
4126 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
4127
4128 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4129
4130 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4131 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
4132 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
4133 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4134
4135 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4136 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4137 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4138 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
4139
4140 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4141 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4142 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
4143 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
4144 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4145 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4146 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
4147
4148 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4149 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4150 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
4151
4152 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
4153 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
4154 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
4155
4156 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4157
4158   &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4159   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4160   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4161   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4162   WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4163   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4164   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4165   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4166   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4167   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4168   &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4169
4170 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4171
4172 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
4173 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
4174
4175 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4176 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
4177 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
4178 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
4179
4180 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4181
4182   &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4183   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4184   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4185   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4186   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4187   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
4188   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4189   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4190   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4191   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4192   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
4193 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4194
4195 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4196 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4197 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4198 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
4199
4200 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4201 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4202 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
4203 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4204
4205 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4206 her.&lt;/p&gt;
4207 </description>
4208         </item>
4209
4210         <item>
4211                 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
4212                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
4213                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
4214                 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
4215                 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
4216 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
4217 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
4218 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
4219 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
4220 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4221 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4222 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
4223 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4224 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
4225 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
4226 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
4227 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4228 artikkel om at selgerne av
4229 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
4230 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
4231 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
4232 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4233
4234 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4235 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4236 referanser om temaet, fant jeg et
4237 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
4238 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
4239 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
4240 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
4241 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4242 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
4243 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4244 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4245 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4246 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4247 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4248 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4249 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
4250
4251 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4252 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4253 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4254 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4255 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
4256 </description>
4257         </item>
4258
4259         <item>
4260                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
4261                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
4262                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
4263                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
4264                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
4265 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4266 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4267 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
4268 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
4269 lager en
4270 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
4271 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
4272 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4273 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4274 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4275 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4276 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4277 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
4278
4279 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4280 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4281 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
4282 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
4283
4284 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4285
4286 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
4287
4288 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4289 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4290 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4291 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4292 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
4293
4294 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4295
4296 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4297 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4298 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4299 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4300 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4301 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4302 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
4303 </description>
4304         </item>
4305
4306         <item>
4307                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
4308                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
4309                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
4310                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
4311                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4312 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4313 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4314 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4315 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
4316 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4317 etater.&lt;/p&gt;
4318
4319 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4320 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
4321 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
4322 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
4323 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
4324 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
4325
4326 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
4327 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
4328 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4329 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4330 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4331 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4332 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4333 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4334 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4335 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4336 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4337 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4338 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4339 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
4340
4341 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4342 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4343 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4344 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4345 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
4346 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4347 dag beregnet fra
4348 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
4349 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
4350
4351 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
4352
4353 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
4354 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4355 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4356 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4357 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4358 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4359 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4360 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4361 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4362 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4363 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4364 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4365 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4366 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4367 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4368
4369 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
4370
4371 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4372 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4373 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4374 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
4375
4376 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4377 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4378 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4379 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
4380 </description>
4381         </item>
4382
4383         <item>
4384                 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
4385                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
4386                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
4387                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
4388                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
4389 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
4390 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4391 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4392 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4393 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
4394
4395 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4396
4397 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4398 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
4399
4400 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4401 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4402 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4403 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4404 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4405 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4406 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4407 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4408 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4409 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4410 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4411 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4412 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4413 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4414 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4415 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4416 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4417 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4418 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
4419
4420 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4421 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4422 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4423 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4424 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
4425
4426 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
4427
4428 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4429
4430 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4431 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
4432 </description>
4433         </item>
4434
4435         <item>
4436                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
4437                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
4438                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
4439                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
4440                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
4441 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
4442 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4443 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
4444 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
4445 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
4446 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
4447
4448 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4449 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4450 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4451 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4452 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
4453 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4454 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4455 det).&lt;/p&gt;
4456
4457 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4458 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
4459 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4460 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4461 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4462 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
4463 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
4464
4465 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4466 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4467 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4468 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4469 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4470 med får en kopi.&lt;/p&gt;
4471 </description>
4472         </item>
4473
4474         <item>
4475                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
4476                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
4477                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
4478                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
4479                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4480 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4481 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4482 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4483 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4484 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4485 dag.&lt;/p&gt;
4486
4487 &lt;dl&gt;
4488
4489 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
4490
4491 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4492 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
4493 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4494 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4495 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4496 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4497 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4498 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4499 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4500 området 10-35, og jeg har startet på
4501 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
4502 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
4503
4504 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
4505
4506 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
4507 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
4508 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
4509 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4510 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4511 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4512 kan hentes ut ved hjelp av et
4513 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
4514 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
4515 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4516 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
4517
4518
4519
4520 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
4521
4522 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
4523 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4524 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4525 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4526 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4527 prisutviklingen som går tilbake til 2009.&lt;/dd&gt;
4528
4529 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
4530
4531 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4532 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4533 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4534 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4535 tiden.&lt;/dd&gt;
4536
4537 &lt;/dl&gt;
4538
4539 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4540 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4541 inn driftstoffpriser hver måned og
4542 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
4543 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4544
4545 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4546 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4547 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4548 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4549 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4550 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4551 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4552 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4553 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4554 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4555 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4556 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
4557
4558 &lt;table&gt;
4559
4560 &lt;tr&gt;
4561 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
4562 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
4563 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
4564 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
4565 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
4566 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
4567 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
4568 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
4569 &lt;/tr&gt;
4570
4571 &lt;tr&gt;
4572 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
4573 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
4574 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4575 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4576 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4577 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4578 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
4579 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4580 &lt;/tr&gt;
4581
4582 &lt;tr&gt;
4583 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
4584 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4585 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4586 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
4587 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
4588 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4589 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4590 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4591 &lt;/tr&gt;
4592
4593 &lt;tr&gt;
4594 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
4595 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4596 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4597 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4598 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4599 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4600 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4601 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4602 &lt;/tr&gt;
4603
4604 &lt;tr&gt;
4605 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
4606 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
4607 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4608 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4609 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4610 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4611 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4612 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
4613 &lt;/tr&gt;
4614
4615 &lt;/table&gt;
4616
4617 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4618 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4619 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4620 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4621 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
4622 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4623 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
4624
4625 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4626 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4627 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4628 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
4629 </description>
4630         </item>
4631
4632         <item>
4633                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
4634                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
4635                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
4636                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
4637                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4638 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
4639 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4640 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4641 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4642 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4643 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4644 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4645 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
4646 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
4647 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
4648 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4649 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4650 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4651 titt på
4652 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
4653 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
4654 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4655 bensinprisene i Norge
4656 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
4657 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4658 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
4659
4660 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4661 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4662 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4663 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4664 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4665 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
4666 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4667 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4668 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
4669 </description>
4670         </item>
4671
4672         <item>
4673                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
4674                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
4675                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
4676                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
4677                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
4678 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
4679 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
4680 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4681 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4682 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4683 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
4684 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4685 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4686 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4687 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
4688
4689 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
4690 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
4691 Næringsliv&lt;/a&gt; og
4692 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
4693 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4694 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4695 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
4696 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4697 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
4698 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
4699 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4700 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
4701
4702 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4703 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4704 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
4705 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4706 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4707 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4708 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
4709
4710 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4711
4712 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4713
4714 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4715 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4716 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
4717 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
4718 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4719 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
4720 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
4721 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
4722 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
4723
4724 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4725
4726 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4727
4728 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
4729 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4730 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4731 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
4732 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4733 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
4734
4735 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
4736 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
4737 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
4738 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
4739 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
4740 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
4741 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
4742 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
4743 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
4744 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
4745 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
4746 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
4747 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
4748 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
4749 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
4750 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
4751 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
4752 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
4753 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
4754 [...]
4755 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
4756 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
4757 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
4758 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
4759 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
4760 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
4761 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
4762 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
4763 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
4764 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
4765
4766 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4767
4768 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4769
4770 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
4771 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4772 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4773 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4774 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
4775 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
4776 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
4777 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
4778
4779 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4780
4781 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4782
4783 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4784 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
4785 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
4786 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
4787 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4788 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
4789
4790 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4791 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4792 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
4793
4794 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
4795 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
4796 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4797 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4798 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4799 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4800 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4801 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4802 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4803 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4804 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4805 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4806 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4807 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4808 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4809 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
4810
4811 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4812 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
4813 disel.&lt;/p&gt;
4814
4815 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4816
4817 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4818
4819 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4820 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
4821 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
4822 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
4823
4824 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4825
4826 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4827
4828 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4829 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4830 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
4831 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
4832 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
4833 </description>
4834         </item>
4835
4836         <item>
4837                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
4838                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
4839                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
4840                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
4841                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4842 standardkatalog v3.1 blitt
4843 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
4844 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
4845 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
4846 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4847 er
4848 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
4849 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4850 med sin blinde kone blant annet
4851 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
4852 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
4853
4854 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
4855 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4856 grunnlag:&lt;/p&gt;
4857
4858 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4859 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
4860
4861 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4862 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
4863 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4864 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4865 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
4866
4867 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4868 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4869 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4870 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4871 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4872 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
4873
4874 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4875 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4876 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4877 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4878 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4879 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4880 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4881 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4882 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
4883
4884 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4885 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4886 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
4887
4888 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4889 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4890 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4891 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4892 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4893 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4894 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
4895
4896 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4897
4898 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4899 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4900 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4901 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
4902
4903 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4904 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
4905 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
4906 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
4907 </description>
4908         </item>
4909
4910         <item>
4911                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
4912                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
4913                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
4914                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
4915                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
4916 musiker og mannen bak
4917 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
4918 i Rosegarden&lt;/a&gt;
4919 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
4920 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4921 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
4922 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4923 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4924 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
4925
4926 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4927
4928 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
4929 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4930 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
4931 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
4932 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
4933 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4934 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
4935
4936 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4937 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
4938
4939 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4940 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4941 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4942 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
4943 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4944 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
4945
4946 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4947
4948 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4949 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4950 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4951 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
4952
4953 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4954
4955 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
4956 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
4957 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
4958 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
4959 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
4960
4961 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4962
4963 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
4964 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
4965 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
4966
4967 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
4968 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
4969 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
4970 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
4971 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
4972 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
4973 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
4974 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
4975 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
4976 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
4977 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
4978 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
4979
4980 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
4981 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
4982
4983 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
4984
4985 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
4986 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
4987 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
4988 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
4989 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
4990 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
4991
4992 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
4993 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
4994 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
4995
4996 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
4997 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
4998 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
4999
5000 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5001 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5002 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5003 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5004 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5005 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5006 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5007 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5008
5009 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5010
5011 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5012 k3b, openttd og libreoffice.
5013
5014 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5015 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5016
5017 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5018 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5019 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5020 alternativer.
5021 </description>
5022         </item>
5023
5024         <item>
5025                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
5026                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
5027                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
5028                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
5029                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5030 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
5031 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
5032 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5033 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5034 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5035 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
5036 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5037
5038 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
5039 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5040 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5041 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5042 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
5043
5044 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5045 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5046 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5047 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5048 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5049 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5050 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5051 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
5052 </description>
5053         </item>
5054
5055         <item>
5056                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
5057                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
5058                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
5059                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
5060                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
5061 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
5062 jeg hadde noen kommentarer til
5063 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
5064 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
5065 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5066 sitater i
5067 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
5068 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
5069
5070 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5071 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
5072
5073 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5074 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5075 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5076 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5077 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
5078
5079 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5080 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5081 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5082 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5083 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5084 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5085 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
5086
5087 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5088 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5089 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5090 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5091 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5092 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5093 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5094 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5095 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5096 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5097 </description>
5098         </item>
5099
5100         <item>
5101                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
5102                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
5103                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
5104                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
5105                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5106 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
5107 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
5108 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5109 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5110 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5111 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
5112 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5113 </description>
5114         </item>
5115
5116         <item>
5117                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
5118                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
5119                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
5120                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
5121                 <description>&lt;p&gt;I
5122 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
5123 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5124 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
5125 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5126 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
5127 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
5128
5129 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5130 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5131 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5132 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5133 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5134 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
5135 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5136
5137 &lt;p&gt;På
5138 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
5139 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
5140 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5141 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5142 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
5143 </description>
5144         </item>
5145
5146         <item>
5147                 <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
5148                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
5149                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
5150                 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
5151                 <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5152 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
5153 hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5154 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5155 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
5156
5157 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5158
5159 &lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5160 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5161 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5162 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5163 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5164 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5165 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
5166
5167 &lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5168 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5169 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5170 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5171 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5172 er:&lt;/p&gt;
5173
5174 &lt;ul&gt;
5175 &lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
5176 &lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
5177 &lt;/ul&gt;
5178
5179 &lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5180 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5181 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5182 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5183 dialog med informantene.&lt;/p&gt;
5184
5185 &lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5186 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5187 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5188 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5189 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5190 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5191 OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
5192
5193 &lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5194 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5195 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5196 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5197 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5198 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5199 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5200 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5201 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5202 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5203 formater.&lt;/p&gt;
5204
5205 &lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5206 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5207 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5208 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5209 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5210 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5211 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5212 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5213 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
5214 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5215
5216 &lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5217 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5218 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
5219 til DUO...&lt;/p&gt;
5220
5221 </description>
5222         </item>
5223
5224         <item>
5225                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
5226                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
5227                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
5228                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
5229                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
5230 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
5231 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
5232 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
5233 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
5234 </description>
5235         </item>
5236
5237         <item>
5238                 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
5239                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
5240                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
5241                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
5242                 <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5243 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
5244 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
5245 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5246 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5247 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5248 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5249 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5250 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5251 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5252 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5253 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
5254
5255 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5256 FiksGataMi.&lt;/p&gt;
5257 </description>
5258         </item>
5259
5260         <item>
5261                 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
5262                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
5263                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
5264                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
5265                 <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
5266 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5267 PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
5268
5269 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5270 landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5271
5272 &lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
5273
5274 &lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5275 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5276 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5277 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5278 dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
5279
5280 &lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5281 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5282 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5283 Nord-Odal:&lt;/p&gt;
5284
5285 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5286 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5287 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5288 pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5289
5290 &lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5291 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5292 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5293 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5294 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5295 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5296 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5297 PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
5298
5299 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5300
5301 &lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5302 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5303 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5304 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5305 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5306 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5307 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5308 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
5309
5310 &lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5311 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5312 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5313 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5314 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5315 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5316 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5317 Norge og verden.&lt;/p&gt;
5318
5319 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5320
5321 &lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5322 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
5323
5324 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5325
5326 &lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
5327
5328 &lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
5329
5330 &lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
5331 &lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
5332
5333 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5334
5335 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
5336
5337  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5338  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5339  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5340  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5341  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5342  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5343  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5344
5345 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
5346 </description>
5347         </item>
5348
5349         <item>
5350                 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
5351                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
5352                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
5353                 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
5354                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5355 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
5356 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5357 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
5358
5359 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5360
5361 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5362 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
5363 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5364 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
5365
5366 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5367 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5368 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5369 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5370 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5371 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
5372 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5373 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
5374
5375 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
5376 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5377
5378 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5379 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5380 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5381 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5382 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5383 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5384 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5385 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5386 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
5387 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5388 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5389 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5390 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5391 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5392 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5393 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5394 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5395 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5396 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5397 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
5398
5399 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5400
5401 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5402 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5403 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5404 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5405 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5406 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5407 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5408 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5409 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5410 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5411 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5412 samarbeid med andre.
5413
5414 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5415 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5416 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5417
5418 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5419
5420 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5421 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5422 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5423 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5424 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
5425
5426 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5427 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5428 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5429 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5430 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5431 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5432 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
5433
5434 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5435 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5436 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5437 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
5438
5439 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
5440 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
5441 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5442 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5443 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5444 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
5445
5446 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5447 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5448 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5449 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5450 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5451 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
5452
5453 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5454 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
5455 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5456 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5457 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
5458 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5459 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5460 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5461 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5462 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
5463
5464 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5465
5466 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5467 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5468 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5469 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5470 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5471 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5472 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5473 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5474 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
5475 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5476 Bill G sine produkter.
5477
5478 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5479 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5480
5481 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5482 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5483 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5484 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5485 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5486 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5487 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5488 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5489 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
5490 </description>
5491         </item>
5492
5493         <item>
5494                 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
5495                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
5496                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
5497                 <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
5498                 <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
5499 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
5500 Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
5501
5502 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5503 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5504 større hest”
5505 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5506
5507 &lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5508 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5509 sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
5510 wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
5511 men raskere hester.&lt;/p&gt;
5512
5513 &lt;p&gt;I følge
5514 &lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
5515 Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
5516 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5517 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
5518 &lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
5519 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5520 kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
5521
5522 &lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5523 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
5524 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
5525 </description>
5526         </item>
5527
5528         <item>
5529                 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
5530                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
5531                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
5532                 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
5533                 <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5534 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5535 Et eksempel er
5536 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
5537 i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5538 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
5539 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5540 &lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
5541 2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
5542 &lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
5543 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5544 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5545 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5546 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5547 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5548 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
5549
5550 &lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5551 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5552 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
5553 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5554 bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
5555
5556 &lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
5557 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5558 grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
5559 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
5560 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5561 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5562 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
5563 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
5564
5565 &lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5566 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5567 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
5568
5569 &lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5570 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
5571 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
5572 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
5573
5574 &lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5575 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
5576 </description>
5577         </item>
5578
5579         <item>
5580                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
5581                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
5582                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
5583                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
5584                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5585 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
5586 er tilgjengelige allerede og
5587 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
5588 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5589 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5590 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5591 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5592 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5593 likevel.&lt;/p&gt;
5594 </description>
5595         </item>
5596
5597         <item>
5598                 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
5599                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
5600                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
5601                 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
5602                 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
5603 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
5604 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
5605 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
5606 styremedlem i foreningen
5607 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
5608 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
5609 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5610 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
5611 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5612 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5613 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5614 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
5615 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5616 veien.&lt;/p&gt;
5617
5618 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5619
5620 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5621 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5622 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5623 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5624 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
5625 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5626 slutten.&lt;/p&gt;
5627
5628 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5629
5630 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
5631 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5632 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5633 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5634 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5635 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5636 admin-siden).&lt;/p&gt;
5637
5638 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5639
5640 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5641 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5642 Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5643 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5644 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5645 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
5646
5647 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5648
5649 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
5650 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5651 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5652 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5653 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5654 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
5655 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
5656
5657 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5658
5659 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
5660 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5661 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5662 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
5663
5664 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5665 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5666
5667 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5668 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
5669 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5670 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
5671 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5672 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5673 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5674 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5675 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5676 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5677 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5678 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5679 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5680 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5681 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5682 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
5683 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
5684 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
5685 </description>
5686         </item>
5687
5688         <item>
5689                 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
5690                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
5691                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
5692                 <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
5693                 <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5694 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
5695 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
5696 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
5697 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
5698 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5699 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5700 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
5701 for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
5702
5703 &lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
5704 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
5705
5706 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5707 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5708
5709 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5710 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5711 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
5712 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5713 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
5714 </description>
5715         </item>
5716
5717         <item>
5718                 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
5719                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
5720                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
5721                 <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
5722                 <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5723 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
5724 overraske over at den så ut til å kjøre
5725 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
5726 Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5727
5728 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5729
5730 &lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5731 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5732 I følge Wikipedia og
5733 &lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
5734 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
5735 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5736 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
5737
5738 &lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5739 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
5740 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5741 </description>
5742         </item>
5743
5744         <item>
5745                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
5746                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
5747                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
5748                 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
5749                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5750 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
5751 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5752 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5753 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
5754
5755 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5756
5757 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
5758 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5759 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
5760
5761 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5762
5763 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5764 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5765 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5766 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
5767
5768 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
5769 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5770
5771 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5772 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
5773
5774 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5775
5776 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5777 løsninger.&lt;/p&gt;
5778
5779 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5780 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5781
5782 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
5783 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5784 under dette.&lt;/p&gt;
5785 </description>
5786         </item>
5787
5788         <item>
5789                 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
5790                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
5791                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
5792                 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
5793                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5794 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
5795 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5796 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
5797 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
5798
5799 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5800
5801 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5802 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5803 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5804 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5805 på like vilkår.  Nå er det
5806 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
5807 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5808 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
5809
5810 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5811
5812 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
5813 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5814 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5815 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5816 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5817 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
5818 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
5819 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5820 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
5821
5822 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5823 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5824 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5825 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
5826
5827 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5828 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5829 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5830 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5831 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5832 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5833 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5834 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5835 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5836 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
5837
5838 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5839
5840 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
5841 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5842 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5843 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
5844
5845 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5846 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5847 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
5848 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5849 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5850 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
5851 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5852 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
5853
5854 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5855 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5856 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5857 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
5858 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
5859 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5860 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
5861 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5862 PC-er.&lt;/p&gt;
5863
5864 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5865
5866 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5867 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5868 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5869 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5870 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5871 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
5872 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5873 Foundation.&lt;/p&gt;
5874
5875 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5876 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5877 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5878 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5879 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5880 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5881 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5882 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
5883
5884 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5885 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5886 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5887 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5888 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5889 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5890 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
5891 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
5892
5893 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5894 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5895 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5896 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5897 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5898 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5899 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
5900 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
5901 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5902 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
5903
5904 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5905
5906 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5907 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5908 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
5909 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5910 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5911 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
5912
5913 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5914 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5915
5916 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5917 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5918 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
5919 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
5920 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
5921 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
5922 støttetjenester.&lt;/p&gt;
5923
5924 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
5925 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
5926 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
5927 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
5928 </description>
5929         </item>
5930
5931         <item>
5932                 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
5933                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
5934                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
5935                 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
5936                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5937 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
5938 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
5939 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
5940 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5941
5942 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5943
5944 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
5945 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
5946 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
5947
5948 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5949
5950 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
5951 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
5952 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
5953 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
5954 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
5955 familien.&lt;/p&gt;
5956
5957 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5958
5959 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
5960 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
5961 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
5962 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
5963 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
5964
5965 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5966
5967 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
5968 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
5969 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
5970 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
5971
5972 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5973
5974 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
5975 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
5976 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
5977 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
5978 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
5979 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
5980 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
5981 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
5982
5983 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5984 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5985
5986 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
5987 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
5988 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
5989 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
5990 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
5991 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
5992 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
5993 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
5994 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
5995 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
5996 </description>
5997         </item>
5998
5999         <item>
6000                 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
6001                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
6002                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
6003                 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
6004                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6005 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
6006 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
6007
6008 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6009
6010 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6011 mere.&lt;/p&gt;
6012
6013 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6014
6015 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6016 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6017 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6018 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
6019
6020 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6021 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6022 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6023 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6024 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6025 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
6026
6027 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6028
6029 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6030 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6031 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6032 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6033 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
6034
6035 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6036
6037 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6038 versjoner.&lt;/p&gt;
6039
6040 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6041 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6042 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6043 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6044 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6045 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6046 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
6047
6048 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6049
6050 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6051 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
6052 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
6053
6054 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6055 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6056 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6057 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
6058 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6059 også.&lt;/p&gt;
6060
6061 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6062 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6063
6064 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6065 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6066 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6067 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6068 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6069 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6070 bruker.&lt;/p&gt;
6071
6072 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6073 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6074 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6075 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6076 vil ha det.&lt;/p&gt;
6077 </description>
6078         </item>
6079
6080         <item>
6081                 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
6082                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
6083                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
6084                 <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
6085                 <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6086 neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
6087 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
6088
6089 &lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6090 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6091 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6092 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6093 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6094 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
6095
6096 &lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
6097 debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
6098 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
6099 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
6100
6101 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6102 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6103 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6104 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6105 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6106 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6107 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6108 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6109 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6110 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6111 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6112 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6113 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6114 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6115 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6116 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6117 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6118 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6119 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6120 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6121 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6122 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6123 </description>
6124         </item>
6125
6126         <item>
6127                 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
6128                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
6129                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
6130                 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
6131                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6132 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
6133 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6134 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6135 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6136 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
6137
6138 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6139
6140 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6141 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
6142 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6143 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
6144 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6145 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6146 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6147 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6148 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
6149 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
6150
6151 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6152
6153 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6154 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6155 dette ble levert.&lt;/p&gt;
6156
6157 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6158
6159 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6160 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6161 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6162 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6163 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
6164
6165 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6166 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6167 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6168 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6169 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6170 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6171 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
6172
6173 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6174 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
6175 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6176 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6177 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6178 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6179 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
6180
6181 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6182 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6183 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6184 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6185 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6186 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6187 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6188 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6189 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6190 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6191 nå.&lt;/p&gt;
6192
6193 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6194 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6195 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6196 oss.&lt;/p&gt;
6197
6198 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6199 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6200 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6201 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
6202
6203 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6204
6205 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6206 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6207 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6208 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6209 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6210 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
6211
6212 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6213 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6214 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6215 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6216 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6217 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6218 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6219 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
6220
6221 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6222 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
6223
6224 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6225
6226 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6227 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6228 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6229 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6230 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
6231
6232 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6233 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6234
6235 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6236 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6237 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
6238 programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
6239 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6240 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
6241 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6242 hjemme.&lt;/p&gt;
6243 </description>
6244         </item>
6245
6246         <item>
6247                 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
6248                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
6249                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
6250                 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
6251                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6252 intervjuer av
6253 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
6254
6255 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6256 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
6257 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
6258
6259 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6260
6261 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6262 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6263 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6264 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6265 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
6266
6267 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6268
6269 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6270 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6271 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6272 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6273 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
6274
6275 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6276
6277 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6278 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6279 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6280 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6281 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6282 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6283 og foreldre.&lt;/p&gt;
6284
6285 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6286
6287 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6288 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6289 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6290 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
6291
6292 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6293
6294 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6295 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6296 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6297 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6298 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6299 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6300 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6301 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6302 på
6303 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6304
6305 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6306 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6307 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6308 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
6309
6310 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6311 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6312
6313 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6314 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
6315
6316 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6317 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6318 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6319 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6320 &#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6321 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6322 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6323 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6324 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6325 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6326 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6327 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6328 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6329 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
6330 </description>
6331         </item>
6332
6333         <item>
6334                 <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
6335                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
6336                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
6337                 <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
6338                 <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6339 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6340 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6341 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6342 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6343 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6344 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6345 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6346 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6347 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
6348
6349 &lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6350 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6351 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6352 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6353 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
6354
6355 &lt;p&gt;Besøk
6356 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
6357 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6358 bidra.&lt;/p&gt;
6359
6360 &lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6361 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6362 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
6363
6364 &lt;ul&gt;
6365
6366 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
6367   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6368   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
6369
6370 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
6371   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
6372
6373 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
6374   Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
6375
6376 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
6377   om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6378   i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
6379
6380 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
6381   vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
6382
6383 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
6384   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
6385   blogg&lt;/li&gt;
6386
6387 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
6388   personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
6389
6390 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
6391   kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
6392
6393 &lt;/ul&gt;
6394 </description>
6395         </item>
6396
6397         <item>
6398                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
6399                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
6400                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
6401                 <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
6402                 <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6403 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6404 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6405 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
6406 jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
6407
6408 &lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6409 &lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
6410 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
6411 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
6412 innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
6413 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
6414 episodene i en serie.&lt;/p&gt;
6415
6416 &lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
6417 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
6418 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6419 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
6420 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6421 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
6422 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
6423 meningsløs.&lt;/p&gt;
6424 </description>
6425         </item>
6426
6427         <item>
6428                 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
6429                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
6430                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
6431                 <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
6432                 <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
6433 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
6434 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6435 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6436 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
6437 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
6438 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6439 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6440 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6441 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
6442
6443 &lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6444 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6445 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6446 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6447 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6448 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6449 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6450 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6451 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6452 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6453 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6454 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
6455
6456 &lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6457 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6458 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
6459
6460 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6461 &lt;pre&gt;
6462 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6463 To: kontakt@min.kommune.no
6464
6465 Hei,
6466
6467 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6468 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6469 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6470 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6471 kommune-siden.
6472
6473 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6474 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6475 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6476
6477 Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
6478 andre kommuner og fiksgatami.
6479 Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
6480 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6481 &lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
6482
6483 F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6484 overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
6485
6486 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6487 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6488
6489    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6490    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6491    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6492    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6493    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6494    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6495    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6496    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6497    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6498   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
6499   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6500   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6501   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6502   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6503   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6504   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6505   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6506   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6507   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6508   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6509   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6510   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6511   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6512   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6513   25. Nissedal kommune,
6514       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
6515   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6516   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6517   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6518   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6519   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6520   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6521   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6522   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6523   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6524   35. Ullensvang Herad,
6525       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
6526   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6527   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6528   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6529   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6530   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6531 &lt;/pre&gt;
6532 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6533
6534 &lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6535 inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
6536 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
6537 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6538 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6539 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6540 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
6541 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
6542 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6543 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
6544 </description>
6545         </item>
6546
6547         <item>
6548                 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
6549                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
6550                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
6551                 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
6552                 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6553 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
6554 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
6555 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6556 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
6557 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6558 valgsystemet.&lt;/p&gt;
6559 </description>
6560         </item>
6561
6562         <item>
6563                 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
6564                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
6565                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
6566                 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
6567                 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6568 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6569 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
6570 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
6571 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
6572 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6573 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6574 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
6575
6576 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6577 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6578 meg:&lt;/p&gt;
6579
6580 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6581 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6582 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6583 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6584 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6585 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6586 stemmer.&lt;/p&gt;
6587
6588 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6589 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6590 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6591 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6592 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6593 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6594 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6595 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6596 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6597 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6598 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6599 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6600 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
6601
6602 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6603 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6604 hindre dette.&lt;/p&gt;
6605
6606 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6607 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6608 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6609 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
6610
6611 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6612 County, California hvordan
6613 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
6614 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
6615 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6616 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6617 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6618 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
6619 programvare, og tilgjengelig fra
6620 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6621 </description>
6622         </item>
6623
6624         <item>
6625                 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
6626                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
6627                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
6628                 <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
6629                 <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6630 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6631 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6632 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6633 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
6634 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6635 &lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
6636 nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6637
6638 &lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6639 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
6640 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
6641 &lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
6642 og
6643 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6644
6645 &lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6646 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
6647 referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
6648
6649 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
6650
6651 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
6652   nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
6653
6654 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
6655 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
6656
6657 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
6658   piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
6659
6660 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
6661
6662 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
6663   govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
6664
6665 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
6666   one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
6667   2006.&lt;/li&gt;
6668
6669 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
6670   kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
6671
6672 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
6673
6674 &lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6675 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6676 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
6677 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6678 føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
6679 </description>
6680         </item>
6681
6682         <item>
6683                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
6684                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
6685                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
6686                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
6687                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
6688 vi ble brått eier av et hus og skal
6689 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
6690 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
6691 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
6692 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
6693 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
6694 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
6695 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
6696 </description>
6697         </item>
6698
6699         <item>
6700                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
6701                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
6702                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
6703                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
6704                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
6705 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
6706 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
6707
6708 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
6709 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
6710 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
6711 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
6712 nettleser over Internet.  Slike valg
6713 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
6714 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6715 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6716 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
6717
6718 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
6719 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
6720 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
6721 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6722 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6723 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
6724 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6725 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6726 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
6727 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6728 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
6729 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
6730 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
6731 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
6732
6733 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
6734 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
6735 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
6736 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
6737 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
6738 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
6739 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
6740 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
6741 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
6742 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
6743 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
6744 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
6745
6746 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
6747 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
6748 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
6749 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
6750 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
6751 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
6752 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
6753 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
6754 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
6755 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6756 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
6757 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6758 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6759 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6760 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6761 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
6762 </description>
6763         </item>
6764
6765         <item>
6766                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
6767                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
6768                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
6769                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
6770                 <description>&lt;p&gt;Via
6771 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
6772 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
6773 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
6774 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
6775 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6776 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
6777 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6778 en befinner seg.&lt;/p&gt;
6779
6780 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6781 NUUG en
6782 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
6783 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
6784 </description>
6785         </item>
6786
6787         <item>
6788                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
6789                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
6790                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
6791                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
6792                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
6793 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
6794 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
6795 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
6796 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
6797 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
6798 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
6799 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
6800 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
6801 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
6802
6803 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
6804 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
6805 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
6806 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
6807 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
6808 </description>
6809         </item>
6810
6811         <item>
6812                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
6813                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
6814                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
6815                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
6816                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
6817 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
6818 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
6819 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
6820 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
6821 registrerer at det i Danmark
6822 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
6823 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
6824 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
6825 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
6826 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
6827 innføres.&lt;/p&gt;
6828
6829 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
6830 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
6831 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
6832 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
6833 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
6834 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
6835 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
6836 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
6837 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
6838 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
6839 </description>
6840         </item>
6841
6842         <item>
6843                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
6844                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
6845                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
6846                 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
6847                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
6848 personer er en tidligere styreleder i
6849 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
6850 fra starten av
6851 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
6852
6853 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6854
6855 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
6856 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
6857 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
6858 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
6859 helhet.&lt;/p&gt;
6860
6861 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6862
6863 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
6864 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
6865 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
6866
6867 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6868
6869 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
6870 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
6871 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
6872 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
6873 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
6874 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
6875
6876 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6877
6878 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
6879 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
6880 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
6881 utfordringer.&lt;/p&gt;
6882
6883 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
6884 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
6885 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
6886 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
6887 løsningen.&lt;/p&gt;
6888
6889 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
6890 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
6891 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
6892 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
6893 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
6894 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
6895 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
6896
6897 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
6898 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
6899 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
6900 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
6901 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
6902 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
6903 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
6904
6905 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
6906 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
6907 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
6908 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
6909 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
6910 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
6911 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
6912 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
6913 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
6914 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
6915 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
6916 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
6917 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
6918 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
6919 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
6920 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
6921
6922 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6923
6924 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
6925 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
6926 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
6927 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
6928 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
6929 Kontact, Kopete, Amarok,
6930 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
6931 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
6932
6933 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6934 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6935
6936 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
6937
6938 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
6939 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
6940 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
6941 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
6942 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
6943 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
6944
6945 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
6946 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
6947 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
6948
6949 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
6950 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
6951 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
6952 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
6953 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
6954 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
6955 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
6956 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
6957 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
6958 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
6959 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
6960 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
6961 sidelinjen.&lt;/p&gt;
6962 </description>
6963         </item>
6964
6965         <item>
6966                 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
6967                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
6968                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
6969                 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
6970                 <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
6971 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
6972 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
6973 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
6974
6975 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
6976 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
6977 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
6978 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
6979 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
6980 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
6981 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
6982 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
6983 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
6984 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
6985 kriminelt).&lt;/p&gt;
6986
6987 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
6988 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
6989 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
6990 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
6991 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
6992 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
6993 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
6994 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
6995 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
6996 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
6997 </description>
6998         </item>
6999
7000         <item>
7001                 <title>Bombing og skyting</title>
7002                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
7003                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
7004                 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
7005                 <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7006 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7007 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7008 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7009 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7010 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7011 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7012 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7013 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
7014 </description>
7015         </item>
7016
7017         <item>
7018                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
7019                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
7020                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
7021                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
7022                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7023 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7024 siden
7025 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
7026 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
7027 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
7028 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7029 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
7030
7031 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7032 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7033 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7034 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7035 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7036 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
7037
7038 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
7039 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
7040 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7041 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7042 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7043 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7044 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7045 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7046 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7047 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7048 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7049 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
7050
7051 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7052 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7053 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
7054 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7055 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
7056 </description>
7057         </item>
7058
7059         <item>
7060                 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
7061                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
7062                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
7063                 <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
7064                 <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7065 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
7066 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7067 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7068 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7069 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7070 eiendommen.&lt;/p&gt;
7071
7072 &lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7073 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7074 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7075 å gjøre et geometrisk søk.
7076
7077 &lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7078 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
7079
7080 &lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7081 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
7082
7083 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7084 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
7085 {&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
7086 %
7087 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7088
7089 &lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7090 eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
7091
7092 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7093 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
7094 {&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
7095 %
7096 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7097
7098 &lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7099 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7100 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7101 en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
7102
7103 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7104 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
7105 &amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
7106 &amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
7107     &amp;lt;head&gt;
7108         &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
7109 [...]
7110 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7111
7112 &lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7113 dokumentert og tilgjengelig på
7114 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
7115 hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7116 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7117 får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
7118
7119 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7120 % echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
7121   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7122 [...]
7123 %
7124 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7125
7126 &lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7127 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7128 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7129 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7130 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7131 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7132 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7133 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7134 form.&lt;/p&gt;
7135
7136 &lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7137 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7138 ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
7139
7140 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7141 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
7142 [...]
7143 %
7144 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7145
7146 &lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7147 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7148 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7149 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
7150
7151 </description>
7152         </item>
7153
7154         <item>
7155                 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
7156                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
7157                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
7158                 <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
7159                 <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
7160 href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
7161 twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
7162 href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
7163 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
7164 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
7165 i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7166 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7167 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7168 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7169 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7170 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7171 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7172 kortene.&lt;/p&gt;
7173
7174 &lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7175 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7176 offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
7177 </description>
7178         </item>
7179
7180         <item>
7181                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
7182                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
7183                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
7184                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
7185                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7186 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
7187 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
7188 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7189 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7190 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7191 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7192 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7193 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7194 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7195 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
7196
7197 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7198 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7199 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7200 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7201 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7202 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7203 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7204 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
7205
7206 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7207 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7208 skrapeprosjektet
7209 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
7210 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7211 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7212 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7213 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7214 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7215 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7216 relevant informasjon er
7217 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
7218 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7219 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7220 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7221 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
7222
7223 &lt;p&gt;Første
7224 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
7225 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7226 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7227 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7228 forannevnte, eller den polske
7229 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7230
7231 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7232 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7233 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
7234 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7235 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
7236 </description>
7237         </item>
7238
7239         <item>
7240                 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
7241                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
7242                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
7243                 <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
7244                 <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7245 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
7246 bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7247 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7248 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
7249 oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
7250
7251 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7252 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
7253 &lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7254 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7255 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7256 av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7257 ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
7258 &lt;/blockquote&gt;
7259
7260 &lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7261 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7262 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7263 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7264 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7265 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7266 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7267 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7268 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7269 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7270 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7271 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7272 trenger den.&lt;/p&gt;
7273
7274 &lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7275 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7276 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7277 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7278 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7279 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7280 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7281 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7282 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7283 så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
7284
7285 &lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
7286 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7287 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7288 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7289 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7290 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7291 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7292 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
7293 </description>
7294         </item>
7295
7296         <item>
7297                 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
7298                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
7299                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
7300                 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
7301                 <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7302 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7303 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7304 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7305 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
7306
7307 &lt;ul&gt;
7308
7309   &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7310   &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7311   &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7312   &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7313   &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7314   &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7315   &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7316   &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7317   &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7318   &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7319   &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7320   &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7321   &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7322   &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7323   &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7324   &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7325   &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7326   &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7327   &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7328
7329 &lt;/ul&gt;
7330
7331 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7332 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7333 tjenesten.&lt;/p&gt;
7334
7335 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7336 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
7337 </description>
7338         </item>
7339
7340         <item>
7341                 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
7342                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
7343                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
7344                 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
7345                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7346 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
7347 bidragsyter i
7348 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
7349
7350 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7351
7352 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7353 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7354 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7355 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
7356
7357 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7358
7359 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7360 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7361 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7362 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7363 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7364 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7365 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7366 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
7367
7368 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7369
7370 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7371 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
7372 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7373 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
7374
7375 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7376
7377 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7378 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
7379 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7380 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7381 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
7382
7383 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7384
7385 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
7386 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7387 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7388 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
7389 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
7390 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7391 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
7392
7393 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7394 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7395
7396 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7397 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7398 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7399 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7400 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7401 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7402 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7403 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
7404 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7405 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7406 av.&lt;/p&gt;
7407 </description>
7408         </item>
7409
7410         <item>
7411                 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
7412                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
7413                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
7414                 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
7415                 <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
7416 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7417 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7418 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7419 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7420 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7421 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
7422
7423 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7424 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7425 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7426 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
7427 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7428
7429 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
7430 likegodt
7431 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
7432 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
7433
7434 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7435
7436 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7437 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7438 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
7439
7440 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7441 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7442 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7443 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7444 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7445 lommen.&lt;/p&gt;
7446
7447 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7448 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
7449
7450 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7451 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7452 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7453 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
7454
7455 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7456 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7457 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7458 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7459 noe galt.&lt;/p&gt;
7460
7461 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7462 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7463 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
7464
7465 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7466 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7467 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7468 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7469 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7470 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7471 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7472 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7473 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
7474
7475 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7476 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7477 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7478 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7479 i disse dager.&lt;/p&gt;
7480 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7481
7482 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
7483 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
7484
7485 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
7486
7487 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
7488   DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
7489   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7490   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7491   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7492   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7493   uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
7494
7495 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
7496   DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
7497   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7498   datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
7499
7500 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
7501   er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
7502   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7503   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7504   datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
7505
7506 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
7507   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
7508   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7509   datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
7510
7511 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
7512   personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7513   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7514   personvernet.&lt;/li&gt;
7515
7516 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
7517   mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7518   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7519   innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
7520
7521 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
7522   Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
7523   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7524   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7525   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7526   snakkes om konsekvensen.
7527
7528 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
7529 </description>
7530         </item>
7531
7532         <item>
7533                 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
7534                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
7535                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
7536                 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
7537                 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
7538 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
7539 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7540 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7541 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7542 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7543 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
7544 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
7545
7546 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7547 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7548 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7549 samfunnet.&lt;/p&gt;
7550
7551 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7552 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
7553
7554 &lt;ul&gt;
7555
7556 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
7557    - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
7558    advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
7559
7560 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
7561   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7562   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7563   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7564   om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
7565
7566 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
7567   Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7568   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
7569
7570 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
7571   og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
7572   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7573   dag.&lt;/li&gt;
7574
7575 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
7576   svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
7577   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7578   situasjon.&lt;/li&gt;
7579
7580 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
7581   å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7582   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7583   demokratiet.&lt;/li&gt;
7584
7585 &lt;/ul&gt;
7586
7587 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7588 i dag.  Ta en titt på
7589 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
7590 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
7591 </description>
7592         </item>
7593
7594         <item>
7595                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
7596                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
7597                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
7598                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
7599                 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
7600 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
7601 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
7602 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7603 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7604 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7605 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7606 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7607 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
7608
7609 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7610 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7611 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7612 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
7613 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7614 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7615 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
7616
7617 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7618 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
7619 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7620 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7621 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
7622 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7623 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
7624
7625 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
7626 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
7627 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
7628 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7629 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7630 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
7631 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
7632
7633 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7634 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7635 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7636 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7637 offentlige rom.&lt;/p&gt;
7638
7639 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
7640 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7641 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
7642 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
7643 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7644 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
7645 </description>
7646         </item>
7647
7648         <item>
7649                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
7650                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
7651                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
7652                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
7653                 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7654 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7655 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7656 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
7657 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
7658 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7659 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
7660
7661 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7662
7663 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
7664 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
7665 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
7666
7667 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7668
7669 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7670 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
7671 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
7672 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
7673 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
7674 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
7675 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
7676 klientsiden.&lt;/p&gt;
7677
7678 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
7679 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
7680 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
7681 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
7682 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
7683 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
7684
7685 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
7686 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7687
7688 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
7689 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
7690 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
7691 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
7692 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
7693 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
7694 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
7695 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
7696 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
7697
7698 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
7699 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
7700 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
7701 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
7702 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
7703 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
7704 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
7705 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
7706
7707 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7708
7709 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
7710 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
7711 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
7712 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
7713 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
7714 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
7715 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
7716 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
7717 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
7718
7719 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
7720 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
7721 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
7722 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
7723 det!&lt;/p&gt;
7724
7725 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
7726 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
7727 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
7728 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
7729 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
7730 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
7731 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
7732
7733 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
7734 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
7735 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
7736 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
7737 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
7738 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
7739
7740 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7741
7742 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
7743 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
7744 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
7745 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
7746 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
7747
7748 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
7749 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
7750 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
7751
7752 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7753
7754 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
7755 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
7756 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
7757 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
7758 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
7759
7760 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
7761 osv.&lt;/p&gt;
7762
7763 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
7764 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
7765 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
7766
7767 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7768 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7769
7770 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
7771 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
7772 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
7773 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
7774 skvettbillig.&lt;/p&gt;
7775
7776 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
7777 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
7778 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
7779 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
7780 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
7781
7782 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
7783 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
7784 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
7785 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
7786 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
7787
7788 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
7789 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
7790 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
7791 </description>
7792         </item>
7793
7794         <item>
7795                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
7796                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
7797                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
7798                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
7799                 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
7800 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
7801 Jeg la inn to kommentarer på
7802 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
7803 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
7804
7805 &lt;blockquote&gt;
7806
7807 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
7808 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
7809 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
7810 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
7811 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
7812
7813 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
7814 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
7815 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
7816 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
7817 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
7818 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
7819 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
7820 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
7821 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
7822 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
7823 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
7824
7825 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
7826 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
7827 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
7828 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
7829 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
7830 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
7831 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
7832 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
7833 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
7834 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
7835 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
7836 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
7837 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
7838
7839 &lt;/blockquote&gt;
7840
7841 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
7842 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
7843 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
7844 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
7845 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
7846 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
7847 </description>
7848         </item>
7849
7850         <item>
7851                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
7852                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
7853                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
7854                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
7855                 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
7856 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
7857 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
7858 saker er allerede løst, og responstiden til
7859 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
7860 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
7861 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
7862
7863 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
7864 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
7865 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
7866 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
7867 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
7868 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
7869 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
7870 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
7871 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7872 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
7873
7874 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7875 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7876 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
7877 så vidt jeg kan se
7878 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
7879 til dem!&lt;/p&gt;
7880
7881 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7882 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7883 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
7884 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
7885 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7886 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
7887 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7888 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7889 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7890 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
7891 </description>
7892         </item>
7893
7894         <item>
7895                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
7896                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
7897                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
7898                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
7899                 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
7900 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
7901 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
7902 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7903 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7904 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7905 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7906 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7907 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7908 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
7909 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
7910
7911 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
7912 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7913 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7914 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7915 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7916 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
7917
7918 &lt;table&gt;
7919 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7920 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7921 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7922 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7923 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7924 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7925 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7926 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7927 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7928 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7929 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7930 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7931 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7932 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7933 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7934 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7935 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7936 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7937 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7938 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7939 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7940 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7941 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7942 &lt;/table&gt;
7943
7944 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
7945 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
7946 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
7947 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
7948
7949 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
7950 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
7951 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
7952 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
7953
7954 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
7955 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
7956 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
7957 </description>
7958         </item>
7959
7960         <item>
7961                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
7962                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
7963                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
7964                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
7965                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
7966 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7967 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
7968 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
7969
7970 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7971
7972 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
7973 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
7974 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
7975 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
7976
7977 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
7978 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
7979 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
7980 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
7981
7982 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
7983 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
7984
7985 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7986
7987 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
7988 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
7989 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
7990 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
7991 etc.&lt;/p&gt;
7992
7993 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7994
7995 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
7996 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
7997 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
7998 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
7999 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8000 Skolelinux.&lt;/p&gt;
8001
8002 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8003
8004 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8005 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8006 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8007 Linux.&lt;/p&gt;
8008
8009 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8010 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8011 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8012 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
8013
8014 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8015
8016 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8017 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8018 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8019 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
8020
8021 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8022 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
8023
8024 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8025 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8026
8027 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8028 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8029 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
8030 </description>
8031         </item>
8032
8033         <item>
8034                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
8035                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
8036                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
8037                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
8038                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
8039 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
8040 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
8041 med at ideen om
8042 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
8043 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
8044 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8045 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8046 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
8047 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
8048
8049 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8050 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8051 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
8052 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8053 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
8054 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8055
8056 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8057 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8058 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
8059 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8060 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
8061
8062 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8063 med:&lt;/p&gt;
8064
8065 &lt;ul&gt;
8066
8067   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
8068   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
8069   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
8070   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
8071   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
8072   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
8073   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
8074   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
8075   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
8076   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
8077   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
8078   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
8079   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
8080   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
8081   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
8082   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
8083   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
8084   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
8085   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
8086   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
8087   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
8088   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
8089   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
8090   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
8091   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
8092   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
8093
8094 &lt;/ul&gt;
8095
8096 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
8097 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
8098 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8099 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8100 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
8101
8102 </description>
8103         </item>
8104
8105         <item>
8106                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
8107                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
8108                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
8109                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
8110                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
8111 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
8112 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8113 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
8114 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8115 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8116 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8117 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8118 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8119 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
8120
8121 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8122 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
8123 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8124 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8125 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8126 stemmer.&lt;/p
8127
8128 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8129 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8130 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8131 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8132 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8133 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
8134
8135 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8136 og
8137 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
8138 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
8139 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
8140 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8141 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
8142 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
8143 </description>
8144         </item>
8145
8146         <item>
8147                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
8148                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
8149                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
8150                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8151                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8152 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
8153 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8154 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
8155
8156 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8157
8158 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
8159 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8160 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8161 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8162 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8163 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8164 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8165 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8166 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8167 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
8168
8169 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8170
8171 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
8172 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
8173 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8174 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
8175
8176 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8177
8178 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8179 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8180 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8181 på.&lt;/p&gt;
8182
8183 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8184 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8185 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8186 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8187 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8188 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8189 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8190 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8191 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8192 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
8193
8194 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8195 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8196 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8197 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8198 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8199 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8200 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8201 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
8202
8203 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8204
8205 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
8206
8207 &lt;ul&gt;
8208 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
8209 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8210   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8211   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
8212 &lt;/ul&gt;
8213
8214 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8215 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8216 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8217 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8218 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8219 måte.&lt;/p&gt;
8220
8221 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8222
8223 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
8224 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8225 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
8226 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
8227
8228 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8229 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8230
8231 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
8232 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8233 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8234 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
8235 </description>
8236         </item>
8237
8238         <item>
8239                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
8240                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
8241                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
8242                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
8243                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
8244 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8245 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
8246 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8247 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8248 testing.&lt;/p&gt;
8249
8250 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8251 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8252 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
8253 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
8254 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
8255 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
8256 tittet også på
8257 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
8258 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
8259
8260 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8261 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
8262 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8263 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
8264 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
8265
8266 &lt;table&gt;
8267 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
8268 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8269 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8270 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8271 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8272 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8273 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8274 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8275 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8276 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8277 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8278 &lt;/table&gt;
8279
8280 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8281 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8282 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8283 eller via post.&lt;/p&gt;
8284
8285 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8286 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
8287 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8288 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8289 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
8290 </description>
8291         </item>
8292
8293         <item>
8294                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
8295                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
8296                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
8297                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
8298                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
8299 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
8300 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8301 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
8302 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
8303 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8304 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
8305 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8306 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8307 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8308 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8309 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8310 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
8311 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
8312
8313 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
8314 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
8315 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
8316 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
8317 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
8318 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
8319 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
8320
8321 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
8322 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
8323 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
8324 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
8325 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8326 etc.&lt;/p&gt;
8327
8328 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8329 kartet tilgjengelig fra
8330 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
8331 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8332 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8333 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
8334 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8335 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8336 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8337 gang.&lt;p&gt;
8338
8339 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8340 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
8341 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8342 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8343 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
8344 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8345 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
8346
8347 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8348 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8349 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8350 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
8351 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8352 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8353 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
8354 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
8355
8356 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8357 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8358 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8359 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8360 Oslogrensa krysser vei.  De ble
8361 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
8362 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8363 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8364 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
8365 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8366 bedre. :)&lt;/p&gt;
8367
8368 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8369 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
8370 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8371 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8372 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8373 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
8374 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
8375 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8376 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8377 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8378 informasjon.&lt;/p&gt;
8379 </description>
8380         </item>
8381
8382         <item>
8383                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
8384                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
8385                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
8386                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8387                 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8388 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
8389 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8390 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
8391
8392 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8393
8394 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8395 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
8396 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
8397 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8398 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
8399 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8400 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8401 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
8402
8403 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8404
8405 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8406 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
8407
8408 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8409 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8410 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
8411 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
8412
8413 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8414
8415 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8416 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8417 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
8418
8419 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8420
8421 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8422 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8423 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8424 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
8425 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
8426 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8427 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8428 og det er synd.&lt;/p&gt;
8429
8430 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8431
8432 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8433 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8434 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
8435 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
8436 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8437 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
8438
8439 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8440 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8441
8442 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8443 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
8444 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8445 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8446 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
8447 </description>
8448         </item>
8449
8450         <item>
8451                 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
8452                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
8453                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
8454                 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8455                 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8456 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8457 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8458 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
8459 Florø.&lt;/p&gt;
8460
8461 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8462
8463 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
8464 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8465 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
8466 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
8467 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8468 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
8469
8470 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8471
8472 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
8473 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
8474 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8475 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
8476
8477 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8478 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
8479 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
8480 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8481 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
8482 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
8483 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
8484 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
8485 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
8486 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8487 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8488 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8489 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
8490 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8491 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
8492
8493 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8494 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
8495 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
8496
8497 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8498
8499 &lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
8500
8501 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8502 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8503 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
8504 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8505 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
8506 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
8507
8508 &lt;ul&gt;
8509
8510 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8511 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8512 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
8513 og det er lett å utvide med fleire.
8514
8515 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8516 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
8517 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
8518 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
8519 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8520 krav til kraftigare tenar heller.
8521
8522 &lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8523 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
8524 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8525 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8526
8527 &lt;/ul&gt;
8528
8529 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8530 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
8531 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8532 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8533 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
8534
8535 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8536
8537 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8538 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
8539 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
8540 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
8541 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
8542
8543 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8544
8545 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
8546 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
8547 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
8548 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
8549 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
8550
8551 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8552 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8553
8554 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
8555 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
8556 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
8557 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
8558 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
8559 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
8560 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
8561
8562 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
8563 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
8564 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
8565 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
8566 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
8567 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
8568 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
8569 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
8570 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
8571 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
8572 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
8573 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
8574 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
8575 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
8576 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
8577 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
8578 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
8579 </description>
8580         </item>
8581
8582         <item>
8583                 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
8584                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
8585                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
8586                 <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
8587                 <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
8588 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
8589 med tittelen
8590 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
8591 of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
8592 oppsummering:&lt;/p&gt;
8593
8594 &lt;blockquote&gt;
8595 &lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
8596 to look at the security, both for the user and for the system owner to
8597 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
8598 the RFID standards and it is important to see how the old standards
8599 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
8600 RFID systems that are already in use, which is especially close to
8601 NFC. For example is
8602 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
8603 in many public transportation systems as ticket and in contactless
8604 access cards. Another example is
8605 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
8606 passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
8607 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
8608 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
8609 &lt;/blockquote&gt;
8610
8611 &lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
8612 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
8613 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
8614 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
8615 &lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
8616 i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
8617 </description>
8618         </item>
8619
8620         <item>
8621                 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
8622                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
8623                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
8624                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8625                 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
8626 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
8627 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
8628 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
8629
8630 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8631
8632 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
8633 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
8634 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
8635 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
8636 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
8637 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
8638 på skolen.&lt;/p&gt;
8639
8640 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8641
8642 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
8643 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
8644 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
8645 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
8646 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
8647 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
8648
8649 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8650
8651 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
8652 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
8653 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
8654 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
8655 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
8656 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
8657 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
8658 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
8659 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
8660 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
8661 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
8662 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
8663
8664 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8665
8666 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
8667 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
8668 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
8669 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
8670 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
8671 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
8672 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
8673 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
8674 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
8675 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
8676 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
8677 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
8678
8679 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8680
8681 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
8682 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
8683 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
8684 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
8685 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
8686 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
8687 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
8688 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
8689 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
8690 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
8691 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
8692 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
8693
8694 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8695 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8696
8697 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
8698 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
8699 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
8700 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
8701 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
8702 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
8703 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
8704 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
8705 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
8706 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
8707 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
8708 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
8709 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
8710 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
8711 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
8712 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
8713
8714 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
8715 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
8716 </description>
8717         </item>
8718
8719         <item>
8720                 <title>Radiomerking med RFID</title>
8721                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
8722                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
8723                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
8724                 <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
8725 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
8726 følge med på hvor de beveger seg.
8727 &lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
8728 fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
8729 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
8730 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
8731 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
8732 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
8733 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
8734 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
8735 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
8736 rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
8737
8738 &lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
8739 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
8740 folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
8741
8742 &lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
8743 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
8744 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
8745 at Ruter sitt
8746 &lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
8747 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
8748 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
8749 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
8750 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
8751 &lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
8752 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
8753 er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
8754 Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
8755 &lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
8756
8757 &lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8758 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
8759 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8760 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8761 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8762 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8763 avstand.&lt;/p&gt;
8764
8765 &lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8766 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8767 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8768 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
8769 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8770 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8771 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
8772 mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
8773 </description>
8774         </item>
8775
8776         <item>
8777                 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
8778                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
8779                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
8780                 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8781                 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8782 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
8783 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8784 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8785 Han er styremedlem i
8786 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
8787 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8788
8789 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8790
8791 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8792 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
8793 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8794 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8795 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8796 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
8797
8798 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8799
8800 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
8801 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
8802
8803 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8804 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
8805 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8806 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
8807
8808 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
8809 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8810 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8811 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8812 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8813 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8814 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
8815 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
8816 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
8817 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
8818 Kubuntu.&lt;/p&gt;
8819
8820 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8821
8822 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8823 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
8824
8825 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8826
8827 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8828 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8829 plasser.&lt;/p&gt;
8830
8831 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
8832 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
8833
8834 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8835 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
8836 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8837 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
8838
8839 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8840
8841 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8842 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8843 servere.&lt;/p&gt;
8844 </description>
8845         </item>
8846
8847         <item>
8848                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
8849                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
8850                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
8851                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
8852                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
8853 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
8854 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
8855 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8856 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
8857 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8858 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
8859 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
8860
8861 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
8862 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
8863 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8864 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8865 ansvarlig.&lt;/p&gt;
8866
8867 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8868 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8869 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
8870
8871 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
8872 Fra: Petter Reinholdtsen
8873 Sendt: 11. januar 2011 10:42
8874 Til: info (at) stortinget.no
8875 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8876
8877 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8878 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8879 Stortinget?
8880
8881 Vennlig hilsen,
8882 --
8883 Petter Reinholdtsen
8884 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8885
8886 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
8887
8888 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
8889 From: Postmottak Informasjonshjornet
8890 To: Petter Reinholdtsen
8891 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8892 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
8893
8894 Hei.
8895 Takk for henvendelsen.
8896
8897 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8898 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8899 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
8900 funksjon.
8901 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
8902
8903 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8904 har vært behandlet i Stortinget.
8905
8906 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8907 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8908 utskrift.
8909
8910 Med vennlig hilsen
8911 Elin B. Relander Tømte
8912 Stortingets Informasjonsseksjon
8913 tlf 23313596
8914
8915 www.stortinget.no
8916 www.tinget.no
8917 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8918
8919 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8920 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8921 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
8922 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8923 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8924 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8925 </description>
8926         </item>
8927
8928         <item>
8929                 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
8930                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
8931                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
8932                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8933                 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
8934 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
8935 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8936 lyst til å gjøre det samme med folk i
8937 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
8938 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8939 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8940 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8941 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
8942
8943 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
8944 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
8945 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
8946 alltid flere medlemmer, så
8947 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
8948 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
8949
8950 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8951
8952 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
8953 for tiden bor Trondheim. --&gt;
8954 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
8955
8956 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8957 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
8958 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8959 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8960 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8961 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8962 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
8963 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8964 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
8965
8966 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8967
8968 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8969 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8970 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
8971 2003.&lt;/p&gt;
8972
8973 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8974 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8975 det selv.&lt;/p&gt;
8976
8977 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8978 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
8979 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8980 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8981 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8982 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8983 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
8984
8985 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8986
8987 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8988 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8989 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
8990 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8991 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
8992
8993 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8994
8995 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8996 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
8997
8998 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8999
9000 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9001 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9002 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9003 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9004
9005 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9006 Thunderbird og Evolution til e-post,
9007
9008 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9009
9010 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9011 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9012 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9013 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
9014 </description>
9015         </item>
9016
9017         <item>
9018                 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
9019                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
9020                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
9021                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
9022                 <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9023 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9024 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9025 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9026 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
9027 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9028 bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
9029
9030 &lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9031 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9032 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9033 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9034 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9035 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9036 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9037 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
9038
9039 &lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9040 mer.&lt;/p&gt;
9041
9042 &lt;ul&gt;
9043
9044 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
9045   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
9046   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
9047   deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
9048
9049 &lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9050   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
9051   2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
9052   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9053   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
9054   av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
9055
9056 &lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
9057   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
9058   fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
9059   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
9060   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9061   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
9062
9063 &lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9064   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
9065   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9066   &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
9067   uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
9068   feil.&lt;/li&gt;
9069
9070 &lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9071   grunnloven i Tyskland, og
9072   &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
9073   artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
9074   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9075   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9076   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9077   tyske grunnloven, men ikke den norske.
9078
9079 &lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9080   &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
9081   liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
9082   &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
9083   Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
9084
9085 &lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9086   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
9087   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9088   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9089   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9090   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9091   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
9092   href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
9093   datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
9094
9095 &lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9096   jeg at du tar en titt på
9097   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
9098   liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
9099
9100 &lt;/ul&gt;
9101 </description>
9102         </item>
9103
9104         <item>
9105                 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
9106                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
9107                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
9108                 <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
9109                 <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
9110 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
9111 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
9112 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
9113 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
9114 kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
9115
9116 &lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
9117 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
9118 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
9119 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
9120 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
9121 se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
9122
9123 &lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
9124
9125 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9126 SupraLink
9127 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
9128
9129 default channel [ ]
9130   identity code [ ]
9131
9132 VTQ Videotronik
9133 06268 Querfurt
9134 &lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
9135 Made in Germany
9136
9137 AC 230V   [strekkode]
9138 max 10W   84230936
9139 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
9140
9141 &lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
9142 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
9143 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
9144 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
9145 kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
9146 </description>
9147         </item>
9148
9149         <item>
9150                 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
9151                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
9152                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
9153                 <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
9154                 <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
9155 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
9156 hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
9157 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
9158 i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
9159 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
9160
9161 &lt;blockquote&gt;
9162 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
9163 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
9164
9165 &lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
9166 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
9167 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
9168 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
9169
9170 &lt;ul&gt;
9171
9172 &lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
9173 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
9174 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
9175 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
9176 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
9177 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
9178 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
9179 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
9180 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
9181 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
9182 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
9183 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
9184 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
9185 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
9186
9187 &lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
9188 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
9189 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
9190 som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
9191
9192 &lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
9193 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
9194 bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
9195
9196 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
9197 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
9198 om.&lt;/li&gt;
9199
9200 &lt;/ul&gt;
9201
9202 &lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
9203 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
9204 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
9205 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
9206 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
9207 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
9208 datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
9209
9210 &lt;ul&gt;
9211
9212 &lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
9213 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
9214 de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
9215
9216 &lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
9217 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
9218 dette.&lt;/li&gt;
9219
9220 &lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
9221 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
9222 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
9223 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
9224
9225 &lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
9226 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
9227 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
9228 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
9229
9230 &lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
9231
9232 &lt;/ul&gt;
9233
9234 &lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
9235 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
9236 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
9237 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
9238 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
9239 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
9240
9241 &lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
9242 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
9243 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
9244 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
9245 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
9246 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
9247 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
9248 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
9249 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
9250 tilsidesette. &lt;/p&gt;
9251
9252 &lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
9253 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
9254 systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
9255
9256 &lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
9257 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
9258 her. &lt;/p&gt;
9259
9260 &lt;ul&gt;
9261
9262 &lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
9263 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
9264 mulig.&lt;/li&gt;
9265
9266 &lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
9267 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
9268 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
9269 skolene.&lt;/li&gt;
9270
9271 &lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
9272 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
9273 perioder.&lt;/li&gt;
9274
9275 &lt;/ul&gt;
9276
9277 &lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
9278 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
9279 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
9280 rutine her nå. &lt;/p&gt;
9281
9282 &lt;ul&gt;
9283
9284 &lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
9285 &lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
9286 &lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
9287 &lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
9288 &lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
9289 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
9290 &lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
9291 &lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
9292
9293 &lt;/ul&gt;
9294
9295 &lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
9296
9297 &lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
9298 fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
9299 &lt;/blockquote&gt;
9300
9301 &lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
9302
9303 &lt;blockquote&gt;
9304 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
9305 &lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
9306
9307 &lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
9308 historien videre?&lt;/p&gt;
9309
9310 &lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
9311 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
9312 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
9313 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
9314 &lt;/blockquote&gt;
9315
9316 &lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
9317
9318 &lt;blockquote&gt;
9319 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
9320 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
9321
9322 &lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
9323 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
9324 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
9325 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
9326 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9327 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9328 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9329 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
9330
9331 &lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9332 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9333 det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
9334
9335 &lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9336 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9337 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9338 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9339 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9340 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9341 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9342 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9343 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9344 utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
9345
9346 &lt;ul&gt;
9347
9348 &lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9349 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9350 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
9351 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
9352 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
9353 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
9354 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
9355 bare en bonus. &lt;/li&gt;
9356
9357 &lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
9358 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
9359 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
9360 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
9361 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
9362 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
9363 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
9364 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
9365 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
9366 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
9367 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
9368 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
9369 ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
9370 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
9371 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
9372 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
9373 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
9374 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
9375 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
9376 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
9377 beste læremester. &lt;/li&gt;
9378
9379 &lt;/ul&gt;
9380
9381 &lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
9382 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
9383 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
9384 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
9385 ettertid.&lt;/p&gt;
9386
9387 &lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
9388 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
9389 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
9390 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
9391 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
9392 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
9393 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
9394 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
9395 &quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
9396 jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
9397
9398 &lt;/blockquote&gt;
9399
9400 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
9401 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
9402 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
9403 </description>
9404         </item>
9405
9406         <item>
9407                 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
9408                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
9409                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
9410                 <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
9411                 <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
9412 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
9413 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
9414 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
9415 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
9416 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
9417 over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
9418 totalt
9419 &lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
9420 følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
9421 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
9422 langt.&lt;/p&gt;
9423 </description>
9424         </item>
9425
9426         <item>
9427                 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
9428                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
9429                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
9430                 <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
9431                 <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
9432 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
9433 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
9434 i Norge som
9435 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
9436 laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
9437 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
9438 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
9439 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;
9440
9441 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
9442 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
9443 legg inn ved å følge instruksene fra
9444 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
9445 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
9446 kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
9447 </description>
9448         </item>
9449
9450         <item>
9451                 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
9452                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
9453                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
9454                 <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
9455                 <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
9456 blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
9457 &lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
9458 artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
9459 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
9460 med tittelen
9461 &quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
9462 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
9463 characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
9464 &lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
9465 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
9466 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
9467 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
9468 flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
9469 nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
9470 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
9471 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
9472 kan.&lt;/p&gt;
9473 </description>
9474         </item>
9475
9476         <item>
9477                 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
9478                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
9479                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
9480                 <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
9481                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
9482 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
9483 følgende
9484 &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
9485 oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
9486 her.&lt;/p&gt;
9487
9488 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
9489 innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
9490 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
9491 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
9492 tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9493
9494 &lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
9495 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
9496 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
9497 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
9498 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
9499 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
9500
9501 &lt;ul&gt;
9502 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
9503 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
9504 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
9505 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
9506 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
9507 &lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
9508 &lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
9509 &lt;/ul&gt;
9510
9511 &lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
9512 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
9513 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
9514 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
9515 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
9516 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
9517
9518 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
9519 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9520
9521 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
9522 hvis du har spørsmål om &lt;acronym
9523 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
9524 gjelde.&lt;/p&gt;
9525
9526 &lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
9527 href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
9528 Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9529 den!&lt;/p&gt;
9530 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9531
9532 &lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
9533 fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9534 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9535 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
9536 får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
9537 </description>
9538         </item>
9539
9540         <item>
9541                 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
9542                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
9543                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
9544                 <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
9545                 <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9546 &lt;a
9547 href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
9548 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
9549 er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
9550
9551 &lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9552 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9553 egne valg.&lt;/p&gt;
9554
9555 &lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9556 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
9557 med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
9558
9559 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9560 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9561 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9562 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9563 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9564 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9565 dette.
9566 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9567
9568 &lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9569 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
9570 virtuell
9571 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
9572 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9573 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
9574
9575 &lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9576 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
9577 Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9578 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9579 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9580 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
9581 lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
9582 </description>
9583         </item>
9584
9585         <item>
9586                 <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
9587                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
9588                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
9589                 <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
9590                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9591 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
9592 startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
9593 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9594 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9595 nå ikke lenger er gyldig (se
9596 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
9597 melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9598 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9599 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9600 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9601 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;
9602
9603 &lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
9604 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
9605 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9606 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9607 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9608 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
9609 kamera finnes på websiden for kartet hos
9610 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9611 </description>
9612         </item>
9613
9614         <item>
9615                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
9616                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
9617                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
9618                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
9619                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9620 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
9621 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
9622 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
9623 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
9624 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
9625 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9626
9627 Selve teksten finner en på bloggen til
9628 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
9629
9630 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9631 &lt;p&gt;Copying is not theft.
9632 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
9633 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
9634 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
9635
9636 &lt;p&gt;Copying is not theft.
9637 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
9638 &lt;br&gt;One for me and one for you
9639 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
9640
9641 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
9642 &lt;br&gt;you have to take the bus,
9643 &lt;br&gt;but if I just copy it
9644 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
9645
9646 &lt;p&gt;Making more of a thing,
9647 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
9648 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
9649 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
9650 &lt;br&gt;is
9651 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
9652 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9653
9654 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9655 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
9656
9657 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9658 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
9659 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9660 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
9661 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
9662
9663 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
9664 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9665 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
9666 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
9667
9668 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
9669 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
9670 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
9671 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
9672
9673 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
9674 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
9675 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
9676 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
9677 &lt;br&gt;er
9678 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
9679 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9680
9681 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9682 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
9683 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
9684 </description>
9685         </item>
9686
9687         <item>
9688                 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
9689                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
9690                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
9691                 <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
9692                 <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9693 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9694 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9695 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9696 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9697 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
9698 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9699 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;
9700
9701 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9702 &lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
9703 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
9704 &lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
9705 &lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;
9706
9707 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
9708
9709 &lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9710 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
9711 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;
9712
9713 &lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9714 søke på i &amp;lt;URL:
9715 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
9716 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9717 &amp;lt;URL:
9718 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.
9719
9720 &lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9721 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;
9722
9723 &lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9724 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9725 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9726 gjøre egne søk.&lt;/p&gt;
9727
9728 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
9729 &lt;br&gt;--
9730 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
9731 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9732
9733 &lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;
9734
9735 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9736 &lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
9737 &lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
9738 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
9739 &lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9740
9741 &lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.
9742
9743 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9744 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9745 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9746 personopplysninger.&lt;/p&gt;
9747
9748 &lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9749 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;
9750
9751 &lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9752 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9753 finner her:
9754 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9755
9756 &lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9757 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9758 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9759 opp.&lt;/p&gt;
9760
9761 &lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9762 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9763 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9764 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9765 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
9766 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;
9767
9768 &lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9769 overvåke med kamera, se lenke:
9770 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9771
9772 &lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9773 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9774 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9775 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9776 kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;
9777
9778 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
9779
9780 &lt;p&gt;Maria Bakke
9781 &lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
9782 &lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
9783 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9784
9785 &lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9786 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9787 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9788 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9789 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9790 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9791 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
9792 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
9793 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9794 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9795 konsekvenser.&lt;/p&gt;
9796
9797 &lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9798 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9799 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9800 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9801 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
9802 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9803 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
9804 </description>
9805         </item>
9806
9807         <item>
9808                 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
9809                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
9810                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
9811                 <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
9812                 <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9813 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
9814 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9815 fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;
9816
9817 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
9818
9819 &lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9820 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9821 XML feature extracts via
9822 &lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
9823 nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
9824
9825 &lt;li&gt;Geofabric tilbyr
9826 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
9827 XML&lt;/a&gt;,
9828 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
9829 protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
9830 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
9831 Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;
9832
9833 &lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
9834 &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
9835 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;
9836
9837 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
9838
9839 &lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
9840 dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
9841 </description>
9842         </item>
9843
9844         <item>
9845                 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
9846                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
9847                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
9848                 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
9849                 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9850 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
9851 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
9852 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9853 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
9854 åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
9855
9856 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9857 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9858 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9859 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9860 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
9861
9862 &lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9863 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
9864 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
9865
9866 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9867 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
9868
9869 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
9870 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
9871 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9872 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9873 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9874 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9875 opp under.&lt;/p&gt;
9876 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9877
9878 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9879 NRKBeta:&lt;/p&gt;
9880
9881 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9882 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9883 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
9884 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9885 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
9886 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
9887
9888 &lt;p&gt;Hei Petter.
9889 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9890 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9891 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9892 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
9893
9894 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9895 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9896 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
9897
9898 &lt;p&gt;Med hilsen,
9899 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
9900
9901 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
9902 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9903
9904 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9905 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9906 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9907 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9908 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
9909
9910 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9911 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
9912 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9913 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
9914 &lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
9915 &lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9916 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
9917 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
9918
9919 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
9920 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
9921
9922 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
9923
9924 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9925 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9926 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9927 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
9928
9929 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
9930 vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;
9931
9932 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9933 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9934 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
9935
9936 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9937 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9938 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9939 det.&lt;/p&gt;
9940
9941 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9942 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9943 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
9944
9945 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9946 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9947 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
9948
9949 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9950 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9951 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
9952 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
9953 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9954 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9955 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
9956
9957 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9958 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
9959 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
9960
9961 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
9962 titt på
9963 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
9964 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
9965
9966 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9967 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9968 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9969 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9970 langt på overtid.&lt;/p&gt;
9971
9972 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
9973
9974 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9975 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9976 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9977 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9978 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
9979
9980 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
9981
9982 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9983 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
9984 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
9985 NRK1. :)&lt;/p&gt;
9986
9987 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
9988 &lt;br&gt;--
9989 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
9990 </description>
9991         </item>
9992
9993         <item>
9994                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
9995                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
9996                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
9997                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
9998                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9999 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
10000 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
10001 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
10002 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
10003 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
10004 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
10005 leveranser.&lt;/p&gt;
10006
10007 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
10008 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
10009 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
10010 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
10011 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
10012 støtter.&lt;/p&gt;
10013
10014 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
10015 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
10016 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
10017 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
10018 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
10019 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
10020 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
10021 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
10022 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
10023 fungere:&lt;/p&gt;
10024
10025 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10026 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
10027 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
10028 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
10029 når en kobler seg til oppstart via ssh.
10030 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10031
10032 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
10033 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
10034
10035 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
10036 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
10037
10038 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10039 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
10040 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
10041 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
10042 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
10043 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
10044 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
10045 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
10046 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
10047 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
10048 Opera 9, etc.
10049 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10050
10051 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
10052 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
10053 nettlesere?&lt;/p&gt;
10054
10055 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
10056 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
10057 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
10058 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
10059 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
10060
10061 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
10062 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
10063 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
10064 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
10065 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
10066 </description>
10067         </item>
10068
10069         <item>
10070                 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
10071                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
10072                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
10073                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
10074                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
10075 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
10076 (&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
10077 tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
10078 href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
10079 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
10080 så langt.&lt;/p&gt;
10081
10082 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10083 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
10084 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
10085 &lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
10086 &lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10087
10088 &lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
10089 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
10090 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
10091 bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;
10092
10093 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10094   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
10095   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
10096   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
10097 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10098
10099 &lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
10100 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
10101 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;
10102
10103 &lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
10104 bil?&lt;/p&gt;
10105
10106 &lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
10107 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
10108 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
10109 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
10110 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
10111 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
10112 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
10113 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;
10114
10115 &lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
10116 &lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
10117 &lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;
10118
10119 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
10120 &lt;br&gt;--
10121 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
10122 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10123
10124 &lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;
10125
10126 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10127 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
10128 &lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
10129 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
10130 &lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10131
10132 &lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;
10133
10134 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10135 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10136 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10137 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
10138 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
10139 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
10140 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
10141 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
10142 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;
10143
10144 &lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
10145 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
10146 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
10147 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
10148 opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;
10149
10150 &lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
10151 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
10152 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
10153 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
10154 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
10155 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
10156 lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10157
10158 &lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
10159 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
10160 se lenke:
10161 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
10162 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10163
10164
10165 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
10166 &lt;br&gt;Henok Tesfazghi
10167 &lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
10168 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10169
10170 &lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
10171 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
10172 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
10173 </description>
10174         </item>
10175
10176         <item>
10177                 <title>Links for 2010-10-14</title>
10178                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
10179                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
10180                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
10181                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
10182 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
10183
10184 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
10185
10186 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
10187   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
10188   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
10189   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
10190
10191 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
10192   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
10193   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
10194
10195 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
10196   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
10197   Dagbladet&lt;/li&gt;
10198
10199 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
10200   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
10201
10202 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
10203 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
10204
10205 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
10206   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
10207   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
10208   årene.&lt;/li&gt;
10209
10210 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
10211   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
10212   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
10213
10214 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
10215 </description>
10216         </item>
10217
10218         <item>
10219                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
10220                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
10221                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
10222                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
10223                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
10224 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
10225 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
10226 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
10227 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
10228 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
10229 mine favoritter er
10230 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
10231 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
10232 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
10233 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
10234 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
10235 undertekster.  Registrer deg på
10236 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
10237 dag!&lt;/p&gt;
10238
10239 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
10240 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
10241 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
10242 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
10243 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
10244 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
10245 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
10246 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
10247 ser i dag ut til å være
10248 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
10249 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
10250 </description>
10251         </item>
10252
10253         <item>
10254                 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
10255                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
10256                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
10257                 <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
10258                 <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
10259 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
10260 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
10261 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
10262 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
10263 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
10264 lese.&lt;/p&gt;
10265
10266 &lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
10267 over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
10268 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
10269 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
10270 Bilkollektivet.
10271 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
10272 til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
10273 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
10274 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
10275 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
10276 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
10277 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
10278 bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
10279 2010-08-26:&lt;/p&gt;
10280
10281 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
10282 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
10283 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10284
10285 &lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
10286 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
10287 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
10288 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
10289 eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
10290 </description>
10291         </item>
10292
10293         <item>
10294                 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
10295                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
10296                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
10297                 <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
10298                 <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
10299 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
10300 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
10301 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
10302 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
10303 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
10304 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
10305 sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;
10306
10307 &lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
10308 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
10309 automatisk over i
10310 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
10311 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
10312 OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
10313 </description>
10314         </item>
10315
10316         <item>
10317                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
10318                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
10319                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
10320                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
10321                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
10322 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
10323 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
10324 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
10325 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
10326 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
10327 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
10328
10329 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
10330 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
10331 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
10332
10333 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
10334 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
10335 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
10336 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
10337 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
10338 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
10339 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
10340 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10341
10342 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
10343 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
10344 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
10345 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
10346 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
10347 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
10348 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
10349 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
10350 </description>
10351         </item>
10352
10353         <item>
10354                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
10355                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
10356                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
10357                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
10358                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
10359 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
10360 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
10361 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
10362 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
10363 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
10364 som er tilgjengelig på
10365 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
10366 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
10367 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
10368
10369 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
10370 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
10371 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
10372 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
10373 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
10374 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
10375 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
10376 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
10377 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
10378 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
10379 </description>
10380         </item>
10381
10382         <item>
10383                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
10384                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
10385                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
10386                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
10387                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
10388 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
10389 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
10390 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
10391 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
10392 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
10393
10394 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
10395 </description>
10396         </item>
10397
10398         <item>
10399                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
10400                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
10401                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
10402                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
10403                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
10404 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
10405 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
10406 nettopp over en
10407 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
10408 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
10409 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
10410 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
10411 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
10412 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
10413 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
10414 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
10415 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
10416 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10417 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10418 tiltakene.&lt;/p&gt;
10419
10420 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10421 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10422 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10423 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10424 problemet.&lt;/p&gt;
10425
10426 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10427 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
10428 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10429 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
10430 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
10431 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
10432 </description>
10433         </item>
10434
10435         <item>
10436                 <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
10437                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
10438                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
10439                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
10440                 <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10441 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Ny IT-løsning
10442 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10443 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10444 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10445 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10446 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10447 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10448 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10449 Løsningen leveres av
10450 &lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
10451 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
10452 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10453 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
10454 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
10455 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10456 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
10457 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
10458 brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
10459 </description>
10460         </item>
10461
10462         <item>
10463                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
10464                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
10465                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
10466                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
10467                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
10468 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
10469 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
10470 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10471 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
10472 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
10473 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
10474 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10475 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10476 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
10477 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10478 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10479 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10480 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
10481
10482 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10483 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10484 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10485 etter land.  En
10486 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
10487 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
10488 der valgkomisjonen har valgt
10489 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
10490 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
10491 valgsystemet.&lt;/p&gt;
10492
10493 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10494 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10495 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10496 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
10497
10498 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10499 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
10500 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
10501 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10502 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10503 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10504 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
10505 </description>
10506         </item>
10507
10508         <item>
10509                 <title>Robot, reis deg...</title>
10510                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
10511                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
10512                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
10513                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10514 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10515 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
10516 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
10517 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10518 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10519 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
10520 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
10521 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10522 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10523 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10524 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
10525 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10526 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
10527 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10528 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10529 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
10530
10531 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10532 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
10533 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10534 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10535 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
10536 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10537 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
10538
10539 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10540 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10541 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
10542 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10543 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10544 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10545 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
10546
10547 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10548 samle notater og referanser på &lt;a
10549 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
10550 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
10551 </description>
10552         </item>
10553
10554         <item>
10555                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
10556                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
10557                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
10558                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
10559                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
10560 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
10561 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10562 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10563 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10564 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10565 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10566 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10567 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
10568
10569 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10570 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10571 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10572 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10573 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10574 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
10575
10576 &lt;ul&gt;
10577 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
10578 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
10579 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
10580 &lt;/ul&gt;
10581 </description>
10582         </item>
10583
10584         <item>
10585                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
10586                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
10587                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
10588                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
10589                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10590 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10591 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10592 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10593 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10594 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10595 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
10596
10597 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10598 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10599 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10600 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10601 fornøyd.&lt;/p&gt;
10602
10603 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10604 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10605 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
10606
10607 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10608 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10609 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10610 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10611 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
10612 </description>
10613         </item>
10614
10615         <item>
10616                 <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
10617                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
10618                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
10619                 <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
10620                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
10621 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
10622 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
10623 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10624 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10625 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
10626 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
10627 teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10628 språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
10629 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
10630 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10631 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
10632 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10633 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10634 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10635 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10636 Office.&lt;/p&gt;
10637
10638 &lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10639 offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
10640 </description>
10641         </item>
10642
10643         <item>
10644                 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
10645                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
10646                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
10647                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
10648                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
10649 melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10650 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10651 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
10652 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10653 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10654 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10655 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
10656 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10657 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
10658 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
10659
10660 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
10661 i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;
10662
10663 &lt;blockquote&gt;
10664 &lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;
10665
10666 &lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10667 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10668 hver enhet.&lt;/p&gt;
10669
10670 &lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10671 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10672 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;
10673
10674 &lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10675 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10676 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
10677 &lt;/blockquote&gt;
10678
10679 &lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10680 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10681 håndheves strengt.&lt;/p&gt;
10682 </description>
10683         </item>
10684
10685         <item>
10686                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
10687                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
10688                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
10689                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
10690                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
10691 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
10692 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10693 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10694 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
10695 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10696 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10697 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10698 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10699 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10700 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10701 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10702 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
10703 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10704 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10705 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10706 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10707 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10708 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
10709 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
10710 </description>
10711         </item>
10712
10713         <item>
10714                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
10715                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
10716                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
10717                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
10718                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
10719 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10720 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
10721 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
10722 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
10723 blygsel:&lt;/p&gt;
10724
10725 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10726 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10727 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10728 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10729 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10730 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10731
10732 &lt;p&gt;En &lt;a
10733 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
10734 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10735 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
10736 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10737 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
10738 nettet sendte meg til
10739 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
10740 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
10741
10742 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10743 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10744 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10745 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10746 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10747
10748 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10749 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10750 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10751 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10752 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10753 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10754 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10755 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10756 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10757
10758 &lt;blockquote&gt;
10759 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
10760 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10761 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10762 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10763 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10764 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10765 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
10766 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
10767
10768 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10769 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10770 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
10771 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10772 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10773 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10774 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10775 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10776 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10777 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
10778
10779 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10780 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10781 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10782 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
10783
10784 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10785 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10786 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10787 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10788 arbeid.&lt;/p&gt;
10789 &lt;/blockquote&gt;
10790
10791 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10792 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
10793 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
10794 minner.&lt;/p&gt;
10795 </description>
10796         </item>
10797
10798         <item>
10799                 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
10800                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
10801                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
10802                 <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
10803                 <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10804 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
10805 med sykkel&lt;/a&gt;...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10806 fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;
10807
10808 &lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10809 effekt på området der?&lt;/p&gt;
10810 </description>
10811         </item>
10812
10813         <item>
10814                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
10815                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
10816                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
10817                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
10818                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10819 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
10820 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10821 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
10822
10823 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10824 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10825 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
10826
10827 &lt;pre&gt;
10828 Flytoget Airport Express Train
10829
10830 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
10831 Kategori         : Voksen
10832 Pris             : Nok 170,00
10833 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
10834 Betaling         : Kontant
10835 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
10836 Utstedt:         : 08.05.10
10837 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
10838 Billetttype      : Enkeltbillett
10839
10840 102-1015-100508-48382-01-08
10841 &lt;/pre&gt;
10842
10843 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
10844 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
10845 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10846 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10847 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10848 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
10849
10850 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10851 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10852 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
10853
10854 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
10855
10856 &lt;pre&gt;
10857 Romnummer 727
10858 Hurtigruten
10859 Midnatsol
10860 Reinholdtsen
10861 Petter
10862 Bookingno: SAX69   0742193
10863 Harstad-Bergen
10864 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
10865 Lugar fra Risøyhamn
10866 Kost: FRO=4
10867 &lt;/pre&gt;
10868
10869 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
10870 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
10871 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
10872 </description>
10873         </item>
10874
10875         <item>
10876                 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
10877                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
10878                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
10879                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
10880                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
10881 melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10882 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10883 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10884 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10885 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10886 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10887 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
10888
10889 &lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
10890 </description>
10891         </item>
10892
10893         <item>
10894                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
10895                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
10896                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
10897                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
10898                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
10899 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
10900 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
10901 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
10902 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10903 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10904 eller nei.
10905 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
10906 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10907 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10908 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10909 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
10910
10911 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10912 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
10913 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10914 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10915 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10916 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10917 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
10918
10919 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10920 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10921 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10922 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10923 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10924 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
10925 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
10926 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10927 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
10928 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
10929 </description>
10930         </item>
10931
10932         <item>
10933                 <title>Danmark går for ODF?</title>
10934                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
10935                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
10936                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
10937                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10938 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
10939 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10940 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
10941
10942 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10943 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10944 til artikkelen og
10945 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
10946 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
10947
10948 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10949 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10950 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10951
10952 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
10953 </description>
10954         </item>
10955
10956         <item>
10957                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
10958                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
10959                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
10960                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
10961                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
10962 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
10963 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
10964 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10965 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10966 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
10967
10968 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
10969 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
10970 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10971 på flyplassene.&lt;/p&gt;
10972 </description>
10973         </item>
10974
10975         <item>
10976                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
10977                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
10978                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
10979                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
10980                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10981 av en avgjørelse på årsmøtet i
10982 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
10983 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10984 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
10985 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10986 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10987 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10988 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10989 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10990 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10991 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10992 til å arrangere
10993 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
10994 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
10995 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10996 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10997 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10998 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10999 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
11000 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
11001 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
11002 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
11003 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
11004 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
11005 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
11006 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
11007 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
11008 </description>
11009         </item>
11010
11011         <item>
11012                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
11013                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
11014                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
11015                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
11016                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
11017 TV.  Foredraget om
11018 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
11019 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
11020 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
11021 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
11022
11023 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
11024 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
11025 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
11026 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
11027
11028 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
11029 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
11030 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
11031 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
11032 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
11033 </description>
11034         </item>
11035
11036         <item>
11037                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
11038                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
11039                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
11040                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
11041                 <description>&lt;p&gt;Dagens
11042 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
11043 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
11044 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
11045 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
11046 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
11047 interesse.&lt;/p&gt;
11048
11049 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
11050 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
11051 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
11052 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
11053 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
11054 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
11055 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
11056 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
11057 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
11058 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
11059
11060 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
11061 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
11062 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
11063 nok fortsette å bruke data fra
11064 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
11065 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
11066 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
11067
11068 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
11069 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
11070 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
11071 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
11072
11073 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
11074 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
11075 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11076 </description>
11077         </item>
11078
11079         <item>
11080                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
11081                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
11082                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
11083                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
11084                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
11085 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
11086 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
11087 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
11088 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
11089 behandlet, som har
11090 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
11091 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
11092 Polen.&lt;/p&gt;
11093
11094 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
11095 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
11096 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
11097 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
11098 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
11099 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
11100 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
11101 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
11102 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
11103 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
11104 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
11105
11106 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
11107 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
11108 </description>
11109         </item>
11110
11111         <item>
11112                 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
11113                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
11114                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
11115                 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
11116                 <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
11117 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
11118 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
11119 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
11120 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
11121 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
11122 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
11123 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
11124 hjertelig velkommen til
11125 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
11126 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
11127
11128 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
11129 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
11130 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
11131 GNU.&lt;/blockquote&gt;
11132 </description>
11133         </item>
11134
11135         <item>
11136                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
11137                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
11138                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
11139                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
11140                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
11141 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
11142 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
11143 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
11144 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
11145 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
11146 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
11147 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
11148 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
11149
11150 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
11151 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
11152 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
11153 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
11154 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
11155 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
11156 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
11157 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
11158 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
11159 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
11160 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
11161 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
11162 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
11163
11164 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
11165 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
11166 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
11167 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
11168 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
11169 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
11170 passord.&lt;/p&gt;
11171
11172
11173 &lt;p&gt;I postbankens
11174 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
11175 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
11176
11177 &lt;blockquote&gt;
11178   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
11179
11180   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
11181   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
11182   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
11183   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
11184   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
11185   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
11186   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
11187 &lt;/blockquote&gt;
11188
11189 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
11190 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
11191 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
11192 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
11193 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
11194 for å få BankID.&lt;/p&gt;
11195
11196 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
11197 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
11198 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
11199 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
11200 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
11201 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
11202
11203 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
11204 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
11205 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
11206 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
11207 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
11208 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
11209 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
11210 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
11211 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
11212
11213 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
11214 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
11215 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
11216 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
11217 begrensing.&lt;/p&gt;
11218
11219 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
11220 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
11221 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
11222 nettbankkontroll over egne midler. :(
11223
11224 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
11225 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
11226 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
11227 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
11228 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
11229 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
11230 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
11231 </description>
11232         </item>
11233
11234         <item>
11235                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
11236                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
11237                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
11238                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
11239                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
11240 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
11241 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
11242 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
11243 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
11244
11245 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
11246 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
11247 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
11248 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
11249 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
11250 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
11251 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
11252 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
11253 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
11254 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
11255 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
11256
11257 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
11258 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
11259 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
11260 musikkbransjenes egne tall?  De har
11261 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
11262 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
11263 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
11264 </description>
11265         </item>
11266
11267         <item>
11268                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
11269                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
11270                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
11271                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11272                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11273 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
11274 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11275 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11276 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11277 en
11278 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
11279 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11280 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
11281 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
11282 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
11283 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11284 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
11285 papirbøker.&lt;/p&gt;
11286
11287 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11288 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11289 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
11290 </description>
11291         </item>
11292
11293         <item>
11294                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
11295                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
11296                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
11297                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11298                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11299 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11300 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11301 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11302 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
11303
11304 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11305 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11306 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11307 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
11308
11309 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
11310 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11311 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11312 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11313 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11314 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
11315 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11316 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
11317
11318 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11319 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11320 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11321 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11322 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
11323 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11324 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11325 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
11326
11327 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11328 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11329 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11330 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11331 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
11332 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11333 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
11334
11335 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11336 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11337 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
11338 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
11339 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
11340
11341 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
11342 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11343 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
11344
11345 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11346 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11347 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
11348 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
11349 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11350 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
11351 </description>
11352         </item>
11353
11354         <item>
11355                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
11356                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
11357                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
11358                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
11359                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
11360 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11361 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
11362 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
11363 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
11364 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
11365 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
11366 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
11367 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
11368
11369 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11370 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
11371 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11372 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11373 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
11374 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11375 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
11376 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11377 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11378 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
11379 </description>
11380         </item>
11381
11382         <item>
11383                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
11384                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
11385                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
11386                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
11387                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
11388 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
11389 versjon 2 av
11390 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
11391 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
11392 faktisk var vedtatt etter
11393 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
11394 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11395 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11396 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11397 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11398 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
11399 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11400 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11401 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11402 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
11403 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
11404 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11405 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11406 lyden.&lt;/p&gt;
11407
11408 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11409 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11410 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11411 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11412 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
11413 mot dette i
11414 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
11415 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
11416
11417 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
11418 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
11419 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
11420 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
11421 </description>
11422         </item>
11423
11424         <item>
11425                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
11426                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
11427                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
11428                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
11429                 <description>&lt;p&gt;I
11430 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
11431 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
11432 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
11433 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
11434 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
11435
11436 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11437   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11438   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
11439   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11440   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11441   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11442   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11443   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11444   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11445
11446 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11447 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11448 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11449 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
11450 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
11451 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
11452 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
11453
11454 under standardisering via IETF, med
11455 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
11456 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
11457 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11458 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11459 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
11460 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
11461 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
11462 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11463 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
11464 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
11465 til FLAC.&lt;/p&gt;
11466
11467 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11468 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11469 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
11470 </description>
11471         </item>
11472
11473         <item>
11474                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
11475                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
11476                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
11477                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
11478                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
11479 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11480 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11481 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11482 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
11483 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
11484 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
11485 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11486 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11487 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11488 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11489 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
11490
11491 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
11492 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
11493 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11494 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11495 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
11496 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11497 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11498 innført.&lt;/p&gt;
11499
11500 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11501 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11502 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
11503 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11504 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11505 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11506 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
11507 </description>
11508         </item>
11509
11510         <item>
11511                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
11512                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
11513                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
11514                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
11515                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11516 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
11517 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11518 uttalelsene som er kommet inn til
11519 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
11520 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
11521 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11522 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
11523 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11524 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11525 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11526 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11527 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
11528 </description>
11529         </item>
11530
11531         <item>
11532                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
11533                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
11534                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
11535                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
11536                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11537 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11538 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11539 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
11540 dager siden kom
11541 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
11542 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11543 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11544 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
11545 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
11546
11547 &lt;blockquote&gt;
11548 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
11549 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11550 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11551 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11552 &lt;/blockquote&gt;
11553
11554 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
11555 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
11556 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
11557 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
11558 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
11559
11560 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
11561 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
11562 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11563 </description>
11564         </item>
11565
11566         <item>
11567                 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
11568                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
11569                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
11570                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
11571                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11572 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
11573 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11574 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11575 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11576 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
11577 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
11578 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11579 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
11580 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11581 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
11582 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11583 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
11584 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
11585
11586 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11587 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11588 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11589 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11590 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11591 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11592 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
11593 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11594 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11595 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11596 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
11597 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11598 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11599 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
11600
11601 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11602 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11603 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
11604 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11605 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
11606
11607 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11608 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11609 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11610 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11611 ham.&lt;/p&gt;
11612
11613 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
11614 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
11615 titt.&lt;/p&gt;
11616 </description>
11617         </item>
11618
11619         <item>
11620                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
11621                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
11622                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
11623                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
11624                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
11625 og
11626 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
11627 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11628 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
11629 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11630 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
11631 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11632 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
11633 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11634 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11635 Osloområdet.&lt;/p&gt;
11636 </description>
11637         </item>
11638
11639         <item>
11640                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
11641                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
11642                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
11643                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
11644                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
11645 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
11646 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
11647 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11648 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11649 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11650 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11651 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
11652 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11653 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11654 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11655 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
11656 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
11657 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
11658 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
11659
11660 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
11661 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11662 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
11663 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11664 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11665 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
11666 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
11667 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11668 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
11669 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11670 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
11671 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
11672 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
11673 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
11674 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
11675 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11676 massemarkedet.&lt;/p&gt;
11677 </description>
11678         </item>
11679
11680         <item>
11681                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
11682                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
11683                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
11684                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
11685                 <description>&lt;ul&gt;
11686
11687 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
11688 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11689 offentligheten.&lt;/li&gt;
11690
11691 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
11692 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
11693
11694 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
11695 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11696 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
11697
11698 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
11699 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
11700 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
11701
11702 &lt;/ul&gt;
11703 </description>
11704         </item>
11705
11706         <item>
11707                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
11708                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
11709                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
11710                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
11711                 <description>&lt;p&gt;Kom over
11712 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
11713 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
11714 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11715 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
11716 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
11717 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
11718 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
11719 </description>
11720         </item>
11721
11722         <item>
11723                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
11724                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
11725                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
11726                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
11727                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
11728 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11729 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11730 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
11731 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11732 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11733 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11734 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11735 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11736 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
11737 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11738 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11739 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11740 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11741 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
11742 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11743 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
11744 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11745 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
11746 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
11747
11748 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11749 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11750 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11751 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
11752 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11753 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11754 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11755 betydelige.&lt;/p&gt;
11756 </description>
11757         </item>
11758
11759         <item>
11760                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
11761                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
11762                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
11763                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
11764                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11765 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
11766 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
11767 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11768 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11769 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11770 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11771 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11772 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11773 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11774 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11775 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11776 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11777 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11778 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
11779
11780 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
11781 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
11782 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
11783 </description>
11784         </item>
11785
11786         <item>
11787                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
11788                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
11789                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
11790                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
11791                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11792 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11793 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11794 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
11795
11796 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11797 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11798 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11799 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11800 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
11801 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11802 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11803 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11804 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
11805 Norge AS&lt;/a&gt; og
11806 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
11807 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
11808
11809 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
11810 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11811 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
11812 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11813 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11814 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
11815 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
11816 </description>
11817         </item>
11818
11819         <item>
11820                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
11821                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
11822                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
11823                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
11824                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11825 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11826 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11827 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11828 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11829 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
11830
11831 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11832 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11833 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11834 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11835 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11836 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11837 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11838 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11839 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11840 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11841 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11842 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11843 som kunde.&lt;/p&gt;
11844
11845 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11846 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11847 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11848 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11849 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11850 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11851 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
11852 </description>
11853         </item>
11854
11855         <item>
11856                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
11857                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
11858                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
11859                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
11860                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
11861 melder&lt;/a&gt; at
11862 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
11863 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
11864 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11865 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11866 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11867 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11868 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11869 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11870 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11871 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11872 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11873 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
11874 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
11875 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
11876
11877 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11878 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11879 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11880 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
11881
11882 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11883 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11884 fortløpende.&lt;/p&gt;
11885
11886 </description>
11887         </item>
11888
11889         <item>
11890                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
11891                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
11892                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
11893                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11894                 <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
11895 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
11896 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11897 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11898 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
11899 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11900 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
11901 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11902 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11903 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11904 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11905 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11906 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11907 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
11908 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
11909 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
11910 </description>
11911         </item>
11912
11913         <item>
11914                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
11915                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
11916                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
11917                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
11918                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11919 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
11920 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
11921 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
11922 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11923 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11924 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
11925 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11926 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
11927 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11928 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11929 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
11930 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11931 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
11932 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11933 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
11934 </description>
11935         </item>
11936
11937         <item>
11938                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
11939                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
11940                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
11941                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11942                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11943 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
11944 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11945 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11946 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
11947 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11948 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
11949 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11950 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11951 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
11952 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
11953
11954 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11955 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11956 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11957 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
11958 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
11959 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
11960 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11961 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
11962
11963 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
11964 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11965 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11966 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
11967 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
11968 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11969 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11970 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
11971 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
11972 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
11973 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
11974 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11975 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11976 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11977 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
11978 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
11979 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
11980 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
11981 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
11982 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11983 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
11984 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11985 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
11986 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11987 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11988 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
11989 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11990 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11991 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
11992 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
11993 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11994 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
11995 </description>
11996         </item>
11997
11998         <item>
11999                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
12000                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
12001                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
12002                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
12003                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
12004 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
12005 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
12006 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
12007 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
12008 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
12009 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
12010 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
12011 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
12012
12013 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
12014 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
12015 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
12016 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
12017 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
12018 </description>
12019         </item>
12020
12021         <item>
12022                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
12023                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
12024                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
12025                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
12026                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
12027 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
12028 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
12029 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
12030 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
12031 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
12032 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
12033 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
12034 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
12035 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
12036 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
12037 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
12038 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
12039 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
12040 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
12041 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
12042 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
12043 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
12044 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
12045 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
12046 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
12047 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
12048 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
12049 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
12050 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
12051 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
12052
12053 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
12054 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
12055 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
12056 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
12057 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
12058 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
12059 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
12060 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
12061 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
12062 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
12063 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
12064 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
12065 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
12066 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
12067
12068 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
12069 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
12070 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
12071 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
12072 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
12073 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
12074 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
12075 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
12076
12077 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12078 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12079 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12080 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12081 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
12082 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12083 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12084 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12085 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12086 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12087 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12088 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
12089 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12090 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12091 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12092 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12093 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
12094 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12095 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12096 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12097 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12098 den måten.&lt;/p&gt;
12099
12100 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12101 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
12102 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12103 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12104 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12105 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
12106 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12107 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
12108 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12109 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
12110 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
12111 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
12112 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
12113 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
12114
12115 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12116 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12117 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
12118 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12119 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12120 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12121 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12122 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12123 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
12124 </description>
12125         </item>
12126
12127         <item>
12128                 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
12129                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
12130                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
12131                 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
12132                 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12133 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12134 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12135 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12136 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
12137 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
12138 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12139 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
12140
12141 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12142 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
12143 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12144 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12145 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12146 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12147 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
12148 middelalderen.&lt;/p&gt;
12149
12150 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12151 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12152 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12153 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12154 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
12155 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12156 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12157 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
12158 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12159 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12160 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12161 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12162 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12163 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12164 dag.&lt;/p&gt;
12165
12166 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12167 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12168 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12169 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12170 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
12171 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12172 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12173 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
12174 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12175 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12176 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12177 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
12178 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12179 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
12180 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12181 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12182 og matematikk.&lt;/p&gt;
12183
12184 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12185 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12186 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12187 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12188 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12189 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12190 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12191 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12192 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12193 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12194 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12195 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12196 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12197 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
12198 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
12199 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
12200 </description>
12201         </item>
12202
12203         <item>
12204                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
12205                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
12206                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
12207                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
12208                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12209 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12210 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
12211 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12212 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
12213 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12214 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12215 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
12216 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
12217 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12218 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12219 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
12220 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
12221 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12222 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12223 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
12224 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
12225 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
12226 må strammes skikkelig til før første
12227 utskrift.&lt;/p&gt;
12228
12229 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
12230 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12231 limingen, som
12232 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
12233 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
12234 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12235 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12236 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
12237 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
12238 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
12239 </description>
12240         </item>
12241
12242         <item>
12243                 <title>Avisene i endring</title>
12244                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
12245                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
12246                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
12247                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
12248 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
12249 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
12250 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12251 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12252 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
12253 </description>
12254         </item>
12255
12256         <item>
12257                 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
12258                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
12259                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
12260                 <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
12261                 <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12262 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12263 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
12264
12265 &lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12266 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12267 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
12268 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12269 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
12270 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12271 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12272 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12273 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12274 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12275 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12276 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12277 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12278 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
12279
12280 &lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12281 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12282 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12283 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12284 publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
12285 </description>
12286         </item>
12287
12288         <item>
12289                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
12290                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
12291                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
12292                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
12293                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
12294 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
12295 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
12296 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
12297 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
12298 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12299 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
12300 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12301 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
12302 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
12303 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
12304
12305 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12306 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12307 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
12308 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
12309 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
12310 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12311 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12312 beskrevet på
12313 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
12314 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
12315 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
12316 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
12317 vha. et Google-søk
12318 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
12319 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
12320 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
12321 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12322 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12323 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
12324 </description>
12325         </item>
12326
12327         <item>
12328                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
12329                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
12330                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
12331                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
12332                 <description>&lt;p&gt;I går
12333 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
12334 NUUGs videogruppe
12335 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
12336 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
12337 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12338 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12339 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12340 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
12341 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12342 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12343 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
12344
12345 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12346 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12347 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
12348 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12349 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12350 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
12351
12352 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12353 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
12354 religiøst sludder, fra
12355 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
12356 i jerusalem&lt;/a&gt; via
12357 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
12358 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
12359 &lt;a
12360 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
12361 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
12362 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
12363 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
12364 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
12365 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12366 er
12367
12368 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
12369 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
12370 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
12371 </description>
12372         </item>
12373
12374         <item>
12375                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
12376                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
12377                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
12378                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
12379                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12380 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12381 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
12382 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
12383 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
12384 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
12385 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12386 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12387 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
12388 </description>
12389         </item>
12390
12391         <item>
12392                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
12393                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
12394                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
12395                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
12396                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12397 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
12398 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
12399 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
12400
12401 &lt;ul&gt;
12402
12403 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
12404   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
12405 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
12406 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12407   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
12408 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
12409 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
12410 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
12411 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
12412   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
12413   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
12414 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
12415 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12416   Trachtenberg&lt;/li&gt;
12417
12418 &lt;/ul&gt;
12419
12420 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12421 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12422 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
12423 stort.&lt;/p&gt;
12424 </description>
12425         </item>
12426
12427         <item>
12428                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
12429                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
12430                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
12431                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
12432                 <description>&lt;p&gt;I regi av
12433 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
12434 startet på
12435 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
12436 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
12437 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12438 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12439 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12440 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
12441 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12442 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12443 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
12444 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12445 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
12446 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12447 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
12448 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
12449 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
12450 </description>
12451         </item>
12452
12453         <item>
12454                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
12455                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
12456                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
12457                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
12458                 <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
12459 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
12460 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12461 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12462 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
12463 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
12464 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
12465 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12466 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
12467 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12468 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12469 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
12470 </description>
12471         </item>
12472
12473         <item>
12474                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
12475                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
12476                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
12477                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
12478                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
12479 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
12480 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12481 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12482 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12483 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12484 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
12485 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12486 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12487 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
12488 </description>
12489         </item>
12490
12491         <item>
12492                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
12493                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
12494                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
12495                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
12496                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12497 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12498 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12499 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12500 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12501 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12502 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12503 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
12504
12505 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12506 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12507 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12508 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12509 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12510 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
12511
12512 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12513 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12514 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
12515
12516 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12517 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12518 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12519 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12520 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
12521
12522 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12523 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12524 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12525 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12526 arbeidet.&lt;/p&gt;
12527 </description>
12528         </item>
12529
12530         <item>
12531                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
12532                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
12533                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
12534                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
12535                 <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12536 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
12537 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12538 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12539 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12540 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12541 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12542 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12543 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12544 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12545 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12546 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12547 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
12548 </description>
12549         </item>
12550
12551         <item>
12552                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
12553                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
12554                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
12555                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
12556                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12557 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12558 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12559 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12560 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12561 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12562 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12563 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
12564
12565 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
12566 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
12567 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
12568 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12569 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12570 forteller videre at noen jobber med å skrive
12571 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
12572 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
12573 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12574 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12575 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
12576 </description>
12577         </item>
12578
12579         <item>
12580                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
12581                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
12582                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
12583                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
12584                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12585 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
12586 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
12587 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
12588 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
12589 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
12590 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
12591
12592 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12593 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12594 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
12595 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12596 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12597 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
12598
12599 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12600 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
12601 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
12602 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
12603 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12604 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12605 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12606 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
12607
12608 &lt;blockquote&gt;
12609 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12610
12611 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12612 som følger:&lt;/p&gt;
12613 &lt;ul&gt;
12614 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12615 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12616 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12617 tid.&lt;/li&gt;
12618 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12619 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12620 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12621 å delta.&lt;/li&gt;
12622 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12623 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12624 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
12625 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12626 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
12627 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
12628 &lt;/ul&gt;
12629 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12630 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12631 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
12632 &lt;/blockquote&gt;
12633
12634 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
12635 </description>
12636         </item>
12637
12638         <item>
12639                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
12640                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
12641                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
12642                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
12643                 <description>&lt;p&gt;Kom over
12644 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
12645 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
12646 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12647 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12648 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
12649 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
12650 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12651 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
12652
12653 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
12654 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
12655 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
12656 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
12657 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12658 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
12659 og
12660 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
12661 oppløsning.&lt;/p&gt;
12662 </description>
12663         </item>
12664
12665         <item>
12666                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
12667                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
12668                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
12669                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
12670                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
12671 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
12672 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
12673 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
12674 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12675 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
12676 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12677 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
12678
12679 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12680 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12681 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12682 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
12683 </description>
12684         </item>
12685
12686         <item>
12687                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
12688                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
12689                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
12690                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
12691                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
12692 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12693 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12694 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
12695 var involvert i
12696 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
12697 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12698 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
12699 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12700 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
12701 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12702 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12703 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12704 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12705 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12706 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
12707
12708 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12709 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12710 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
12711 slike lesere.&lt;/p&gt;
12712
12713 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12714 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
12715 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12716 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12717 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12718 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
12719 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12720 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12721 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
12722 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12723 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12724 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
12725 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
12726
12727 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12728 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12729 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12730 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12731 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12732 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12733 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12734 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
12735 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12736 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12737 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12738 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
12739 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12740 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12741 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
12742 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12743 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12744
12745 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12746 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
12747 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
12748 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12749 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
12750
12751 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
12752 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12753 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12754 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12755 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12756 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12757 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12758 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12759 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12760 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12761 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12762 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12763 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12764 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12765 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12766 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
12767
12768 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
12769 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12770 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
12771 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12772 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12773 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12774 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
12775 strid med kriteriene for Free Software
12776 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
12777 av FSF&lt;/a&gt;,
12778 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
12779 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12780 publisert i
12781 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
12782 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12783 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
12784 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12785 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12786 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
12787 </description>
12788         </item>
12789
12790         <item>
12791                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
12792                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
12793                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
12794                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
12795                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12796 med en norsk utgave av
12797 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
12798 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
12799 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12800 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
12801 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12802 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12803 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12804 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12805 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12806 til ny funksjonalitet.
12807 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
12808 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12809 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
12810 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12811 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12812 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
12813 </description>
12814         </item>
12815
12816         <item>
12817                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
12818                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
12819                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
12820                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
12821                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
12822 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12823 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12824 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12825 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12826 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12827 er skammelig.&lt;/p&gt;
12828
12829 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12830 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
12831 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12832 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12833 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12834 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12835 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12836 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12837 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12838 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
12839 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12840 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12841 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12842 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
12843
12844 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12845 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
12846 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12847 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12848 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12849 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12850 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
12851 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12852 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
12853 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12854 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
12855 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12856 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
12857
12858 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12859 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
12860 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12861 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12862 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
12863 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12864 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12865 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12866 gangen.&lt;/p&gt;
12867
12868 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12869 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
12870 </description>
12871         </item>
12872
12873         <item>
12874                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
12875                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
12876                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
12877                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
12878                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
12879 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
12880 i dag.&lt;/p&gt;
12881
12882 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12883 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
12884 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
12885 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
12886 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12887 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
12888 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12889 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
12890 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12891 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
12892 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
12893
12894 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12895 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12896 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
12897 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12898 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
12899
12900 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12901 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12902 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
12903 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12904 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
12905 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12906 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12907 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
12908 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12909 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
12910
12911 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
12912 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12913 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
12914 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12915 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
12916 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
12917 </description>
12918         </item>
12919
12920         <item>
12921                 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
12922                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
12923                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
12924                 <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
12925                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12926 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
12927 og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12928 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12929 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12930 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12931 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
12932 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12933 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12934 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12935 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
12936 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
12937 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12938 Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
12939
12940 &lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12941 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
12942 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
12943 og
12944 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
12945 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12946 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12947 stavekontrollen.&lt;/p&gt;
12948 </description>
12949         </item>
12950
12951         <item>
12952                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
12953                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
12954                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
12955                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
12956                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
12957 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
12958 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
12959 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
12960 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
12961 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
12962 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
12963 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
12964 kildekoden er tilgjengelig fra
12965 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
12966 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
12967 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
12968 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
12969 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
12970 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
12971
12972 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
12973 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
12974 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
12975 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
12976 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
12977 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
12978 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
12979 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
12980 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
12981 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
12982   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
12983   width=&quot;100%&quot;
12984   height=&quot;100%&quot;
12985 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
12986
12987 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
12988 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
12989 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
12990 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
12991 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
12992 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
12993 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
12994 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
12995 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
12996 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
12997 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
12998
12999 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13000 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13001 Eclipse-utvidelse i
13002 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
13003 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13004 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
13005 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13006 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13007 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13008 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
13009 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13010 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13011 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
13012 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
13013 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13014 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
13015
13016 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13017 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13018 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13019 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
13020 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13021 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
13022 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13023 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13024 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13025 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13026 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
13027 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13028 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
13029 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13030 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
13031 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13032 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
13033 </description>
13034         </item>
13035
13036         <item>
13037                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
13038                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
13039                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
13040                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
13041                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13042 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
13043 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
13044 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13045 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13046 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
13047
13048 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
13049 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
13050 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
13051 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13052 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
13053 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13054 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
13055 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
13056 jul.&lt;/p&gt;
13057 </description>
13058         </item>
13059
13060         <item>
13061                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
13062                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
13063                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
13064                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
13065                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13066 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13067 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13068 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
13069
13070 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13071 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13072 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13073 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13074 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
13075 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
13076 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13077 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13078 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13079 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13080 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
13081 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
13082 </description>
13083         </item>
13084
13085         <item>
13086                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
13087                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
13088                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
13089                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
13090                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13091 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13092 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
13093 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
13094
13095 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
13096 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13097 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13098 bort første pakke.&lt;/p&gt;
13099 </description>
13100         </item>
13101
13102         <item>
13103                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
13104                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
13105                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
13106                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
13107                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13108 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
13109 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
13110 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
13111
13112 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13113 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
13114 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
13115 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
13116 </description>
13117         </item>
13118
13119         <item>
13120                 <title>Amigafolket holder ut</title>
13121                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
13122                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
13123                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
13124                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
13125 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
13126 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13127 minnet meg på prosjektet Aros.
13128 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
13129 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13130 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
13131 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13132 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
13133 </description>
13134         </item>
13135
13136         <item>
13137                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
13138                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
13139                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
13140                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
13141                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
13142 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13143 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
13144 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
13145 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
13146 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
13147 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13148 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
13149 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
13150 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13151 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
13152
13153 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13154 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
13155 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
13156 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13157 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
13158 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
13159 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13160 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13161 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
13162 </description>
13163         </item>
13164
13165         <item>
13166                 <title>Tester blog</title>
13167                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
13168                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
13169                 <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
13170                 <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
13171 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
13172 forsøk.&lt;/p&gt;
13173 </description>
13174         </item>
13175
13176         </channel>
13177 </rss>