blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         16th November 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
  32 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
  33 H.264 ble tatt inn i statens referansekatalog over standarder.  Stig
  34 Hornnes i FAD tipset meg om følgende som står i oppsumeringen til
  35 høringen om referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av
  36 en innsynsforespørsel fikk tak i
  37 <ahref="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven</a>
  38 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
  39 Linnestad).</p>
  40
  41 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
  42
  43 <p><blockquote>
  44 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
  45
  46 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
  47 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
  48 og FLAC.</p>
  49
  50 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
  51 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
  52 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
  53 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
  54 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
  55 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
  56 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
  57 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
  58 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
  59 enn USA.</p>
  60
  61 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
  62 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
  63 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
  64 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
  65 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
  66 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
  67 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
  68 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
  69 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
  70
  71 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
  72 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
  73 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
  74 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
  75 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
  76 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
  77 avvises.</p>
  78
  79 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
  80 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
  81 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
  82
  83 </blockquote></p>
  84
  85 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
  86 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
  87 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
  88 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
  89 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
  90 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
  91 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
  92
  93       </div>
  94       <div class="tags">
  95
  96
  97         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
  98
  99
 100       </div>
 101     </div>
 102     <div class="padding"></div>
 103
 104     <div class="entry">
 105       <div class="title">
 106         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
 107       </div>
 108       <div class="date">
 109         25th August 2014
 110       </div>
 111       <div class="body">
 112         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
 113 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
 114 commercially licensed video editors, without limiting the use to
 115 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
 116 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
 117 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
 118 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
 119 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
 120 am not sure.
 121 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
 122 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
 123 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
 124 program to produce anything else without a patent license from MPEG
 125 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
 126 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
 127 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
 128 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
 129 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
 130 licenses are.</p>
 131
 132 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
 133 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
 134 end user</a>
 135 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
 136 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
 137
 138 <p><blockquote>
 139 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
 140 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
 141
 142 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
 143 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
 144 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
 145 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
 146 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
 147 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
 148 video.  No license is granted or shall be implied for any other
 149 use. Additional information including that relating to promotional,
 150 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
 151 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
 152 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
 153 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
 154 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
 155 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
 156 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
 157 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
 158 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
 159 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
 160
 161 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
 162 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
 163
 164 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
 165 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
 166 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
 167 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
 168 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
 169 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
 170 or shall be implied for any other use. Additional information may be
 171 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
 172 </blockquote></p>
 173
 174 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
 175 personal or non-commercial purposes.</p>
 176
 177 <p>The Sorenson Media software have
 178 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
 179
 180 <p><blockquote>
 181
 182 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
 183 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
 184 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
 185 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
 186 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
 187 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
 188 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
 189 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
 190 shall be implied for any other use. Additional information including
 191 that relating to promotional, internal and commercial uses and
 192 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
 193 http://www.mpegla.com.</p>
 194
 195 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
 196 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
 197 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
 198 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
 199 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
 200 that an additional license and payment of royalties are necessary for
 201 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
 202 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
 203 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
 204 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
 205 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
 206 additional details.</p>
 207
 208 </blockquote></p>
 209
 210 <p>Some free software like
 211 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
 212 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
 213 not have any such terms included, so for those, there is no
 214 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
 215
 216       </div>
 217       <div class="tags">
 218
 219
 220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 221
 222
 223       </div>
 224     </div>
 225     <div class="padding"></div>
 226
 227     <div class="entry">
 228       <div class="title">
 229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 230       </div>
 231       <div class="date">
 232         26th November 2013
 233       </div>
 234       <div class="body">
 235         <p>Jeg
 236 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 237 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 238 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 239 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 240 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 241 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 242 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 243 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 244
 245 <ul>
 246
 247 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 248
 249 <li>2013-11-25
 250   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 251   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 252
 253 <li>2013-11-25
 254   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 255   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 256
 257 <li>2013-11-25
 258   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 259   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 260
 261 <li>2013-05-29
 262   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 263   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 264
 265 <li>2013-05-23
 266   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 267   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 268
 269 <li>2013-05-22
 270   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 271   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 272
 273 <li>2013-05-15
 274   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 275   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 276
 277 </ul>
 278
 279 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 280 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 281 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 282 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 283 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 284 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 285 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 286 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 287 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 288 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 289 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 290 med universitetet.</p>
 291
 292 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 293 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 294 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 295 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 296 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 297 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 298 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 299 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
 300 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
 301
 302 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
 303 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 304 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 305 personer som har signert.</p>
 306
 307       </div>
 308       <div class="tags">
 309
 310
 311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 312
 313
 314       </div>
 315     </div>
 316     <div class="padding"></div>
 317
 318     <div class="entry">
 319       <div class="title">
 320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
 321       </div>
 322       <div class="date">
 323          3rd June 2013
 324       </div>
 325       <div class="body">
 326         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
 327 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
 328 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
 329 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
 330 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
 331 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
 332 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
 333 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
 334 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
 335 personer har signert.  Prosjektet
 336 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
 337 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
 338 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
 339 prosjektet
 340 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
 341 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
 342
 343 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
 344 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
 345
 346 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
 347 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
 348
 349 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
 350 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
 351 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
 352 tjent med å selv
 353 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
 354 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
 355
 356 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
 357 fått med meg:</p>
 358
 359 <ul>
 360
 361 <li>2013-05-29
 362   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 363   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 364
 365 <li>2013-05-23
 366   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 367   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 368
 369
 370 <li>2013-05-22
 371   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 372   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 373
 374
 375 <li>2013-05-15
 376   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 377   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 378
 379 </ul>
 380
 381
 382
 383       </div>
 384       <div class="tags">
 385
 386
 387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 388
 389
 390       </div>
 391     </div>
 392     <div class="padding"></div>
 393
 394     <div class="entry">
 395       <div class="title">
 396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
 397       </div>
 398       <div class="date">
 399          9th April 2013
 400       </div>
 401       <div class="body">
 402         <p>For cirka en måned siden
 403 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
 404 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
 405 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
 406 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
 407 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
 408 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
 409
 410 <ul>
 411
 412 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 413
 414 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 415
 416 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
 417
 418 </ul>
 419
 420 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
 421 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
 422 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
 423 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
 424 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
 425 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
 426 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
 427
 428 <ul>
 429
 430 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 431
 432 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 433
 434 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
 435
 436 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
 437
 438 </ul>
 439
 440 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
 441 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
 442 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
 443 fra katalogen.</p>
 444
 445       </div>
 446       <div class="tags">
 447
 448
 449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 450
 451
 452       </div>
 453     </div>
 454     <div class="padding"></div>
 455
 456     <div class="entry">
 457       <div class="title">
 458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
 459       </div>
 460       <div class="date">
 461         18th March 2013
 462       </div>
 463       <div class="body">
 464         <p>I
 465 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
 466 høring</a> om
 467 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
 468 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
 469 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
 470 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
 471 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
 472 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
 473 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
 474 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
 475 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
 476 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
 477 dokument
 478 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
 479 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
 480 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
 481
 482 <p><blockquote>
 483 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
 484 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
 485 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
 486 </blockquote></p>
 487
 488 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
 489 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
 490 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
 491 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
 492 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
 493 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
 494 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
 495 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
 496 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
 497 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
 498 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
 499 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
 500 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
 501 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
 502 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
 503 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
 504 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
 505
 506 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
 507 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
 508 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
 509 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
 510 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
 511
 512 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
 513 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
 514 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
 515 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
 516 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
 517 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
 518 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
 519 tre PDFer tilsendt fra FAD,
 520 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
 521 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
 522 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
 523
 524       </div>
 525       <div class="tags">
 526
 527
 528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 529
 530
 531       </div>
 532     </div>
 533     <div class="padding"></div>
 534
 535     <div class="entry">
 536       <div class="title">
 537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
 538       </div>
 539       <div class="date">
 540         12th February 2013
 541       </div>
 542       <div class="body">
 543         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
 544 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
 545 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
 546 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
 547 electronic invoices without an agreement with one of these
 548 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
 549 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
 550 solution would be to just transfer the invoice information directly
 551 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
 552 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
 553 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
 554 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
 555 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
 556 content of the code could be anything, but I would go with
 557 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
 558 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
 559
 560 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
 561 information can be included using such extentions.  For example an
 562 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
 563 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
 564 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
 565 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
 566 fields:</p>
 567
 568 <p><pre>
 569 X-INVOICE-NUMBER:1
 570 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
 571 X-INVOICE-KID:123412341234
 572 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
 573 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
 574 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
 575 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
 576 </pre></p>
 577
 578 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
 579 answer regarding
 580 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
 581 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
 582 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
 583 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
 584
 585 <p>The complete vCard could look like this:</p>
 586
 587 <p><pre>
 588 BEGIN:VCARD
 589 VERSION:2.1
 590 ORG:SLX Debian Labs Foundation
 591 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
 592 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
 593 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
 594 REV:20130212T095000Z
 595 X-INVOICE-NUMBER:1
 596 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
 597 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
 598 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
 599 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
 600 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
 601 END:VCARD
 602 </pre></p>
 603
 604 <p>The resulting QR code created using
 605 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
 606 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
 607 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
 608 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
 609 system.</p>
 610
 611 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
 612
 613 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
 614 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
 615 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
 616 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
 617
 618 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
 619 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
 620
 621       </div>
 622       <div class="tags">
 623
 624
 625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 626
 627
 628       </div>
 629     </div>
 630     <div class="padding"></div>
 631
 632     <div class="entry">
 633       <div class="title">
 634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
 635       </div>
 636       <div class="date">
 637         26th October 2012
 638       </div>
 639       <div class="body">
 640         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
 641 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 642 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 643 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
 644 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
 645 is an member organisation for us in Norway interested in free
 646 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 647 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 648 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 649 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
 650 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 651 it every time.</p>
 652
 653 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 654 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
 655 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 656 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
 657 Takes Us Down</a>" (longer version also
 658 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
 659 from his own site</a>), where he report what he found when he
 660 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 661 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 662 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 663 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 664 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
 665
 666 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 667 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 668 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 669 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 670 article: First the unplanned outage:
 671
 672 <blockquote><pre>
 673 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 674 Severity:    Critical (Unplanned)
 675 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 676 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 677 Duration:    40 minutes
 678 Scope:       Exchange 2003
 679 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 680              a cluster failover.
 681
 682 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 683              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 684 Technician:  [xxx]
 685 </pre></blockquote>
 686
 687 Next the planned outage:
 688
 689 <blockquote><pre>
 690 Subject:     H Building Switch Upgrades
 691 Severity:    Major (Planned)
 692 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 693 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 694 Duration:    10 hours
 695 Scope:       H2 Transport
 696 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 697              stations. We will replace these with newer Catalyst
 698              4510s.
 699 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 700              this work. Afterward, they will have gigabit
 701              connectivity.
 702 Technician:  [xxx]
 703 </pre></blockquote>
 704
 705 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
 706 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 707 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 708 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 709 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
 710 format listed above).  There are also other issues with the format
 711 that could be improved, read the article for the details.</p>
 712
 713 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 714 good idea that I would like to get it implemented here at the
 715 university too.  We do register
 716 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
 717 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
 718 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 719 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 720 for other sites to consider too?</p>
 721
 722       </div>
 723       <div class="tags">
 724
 725
 726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 727
 728
 729       </div>
 730     </div>
 731     <div class="padding"></div>
 732
 733     <div class="entry">
 734       <div class="title">
 735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
 736       </div>
 737       <div class="date">
 738          1st October 2012
 739       </div>
 740       <div class="body">
 741         <p>Som jeg
 742 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 743 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 744 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 745 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 746 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 747
 748 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 749 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 750 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 751 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 752 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 753 dag.</p>
 754
 755       </div>
 756       <div class="tags">
 757
 758
 759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 760
 761
 762       </div>
 763     </div>
 764     <div class="padding"></div>
 765
 766     <div class="entry">
 767       <div class="title">
 768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
 769       </div>
 770       <div class="date">
 771         23rd August 2012
 772       </div>
 773       <div class="body">
 774         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
 775 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
 776 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
 777 revisit the great site
 778 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
 779 to check out how different programs present the ODF file format.  I
 780 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
 781
 782       </div>
 783       <div class="tags">
 784
 785
 786         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 787
 788
 789       </div>
 790     </div>
 791     <div class="padding"></div>
 792
 793     <div class="entry">
 794       <div class="title">
 795         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 796       </div>
 797       <div class="date">
 798         25th July 2012
 799       </div>
 800       <div class="body">
 801         <p>DIFI har
 802 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 803 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 804 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 805 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 806 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 807 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 808 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 809 frie og åpne standarder.</p>
 810
 811 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 812 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 813 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 814 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 815 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 816 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 817 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 818 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 819
 820 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 821 kommentaren er oppdatert) i følge
 822 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 823 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 824 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 825 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 826 selv, men ser at
 827 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 828 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 829 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 830 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 831 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 832 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 833 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 834 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 835 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 836
 837       </div>
 838       <div class="tags">
 839
 840
 841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 842
 843
 844       </div>
 845     </div>
 846     <div class="padding"></div>
 847
 848     <div class="entry">
 849       <div class="title">
 850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 851       </div>
 852       <div class="date">
 853          5th July 2012
 854       </div>
 855       <div class="body">
 856         <p>I føljetongen om H.264
 857 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 858 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 859 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 860 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 861 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 862
 863 <p><blockquote>
 864 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 865 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 866 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 867 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 868 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 869
 870 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 871
 872 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 873 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 874
 875 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 876 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 877 the License is provided as a convenience and for informational
 878 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 879 provided by MPEG LA may be used.</p>
 880
 881 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 882 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 883 is very easy to search.</p>
 884
 885 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 886 assistance, please let me know.</p>
 887
 888 <p>Kind regards,</p>
 889
 890 <p>Sidney A. Wolf
 891 <br>Manager, Global Licensing
 892 <br>MPEG LA</p>
 893 </blockquote></p>
 894
 895 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 896 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 897 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 898 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 899 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 900
 901 <p><blockquote>
 902 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 903 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 904 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 905 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 906 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 907
 908 <p>Thank you for your reply.</p>
 909
 910 <p>[Sidney Wolf]
 911 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 912 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 913 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 914 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 915 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 916
 917 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 918 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 919 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 920 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 921 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 922 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 923 others to read?</p>
 924
 925 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 926 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 927 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 928
 929 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 930 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 931 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 932 Norwegian ones on that list.</p>
 933
 934 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 935 <br>&gt; please let me know.</p>
 936
 937 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 938
 939 <p>--
 940 <br>Happy hacking
 941 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 942 </blockquote></p>
 943
 944 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 945 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 946 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 947
 948 <p><blockquote>
 949 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 950 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 951 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 952 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 953 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 954
 955 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 956
 957 <p>Thank you for your reply.</p>
 958
 959 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 960 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 961 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 962 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 963 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 964 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 965 their further reference.</p>
 966
 967 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 968 standing on our website according to each program. Due to the large
 969 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 970 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 971 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 972
 973 <p>Kind regards,</p>
 974
 975 <p>Sidney A. Wolf
 976 <br>Manager, Global Licensing
 977 <br>MPEG LA</p>
 978 </blockquote></p>
 979
 980 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 981 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 982 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 983 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 984 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 985 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 986 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 987 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 988 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 989
 990 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 991 MPEG-LA.</p>
 992
 993 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 994 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 995 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 996 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 997 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 998
 999       </div>
1000       <div class="tags">
1001
1002
1003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1004
1005
1006       </div>
1007     </div>
1008     <div class="padding"></div>
1009
1010     <div class="entry">
1011       <div class="title">
1012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1013       </div>
1014       <div class="date">
1015         29th June 2012
1016       </div>
1017       <div class="body">
1018         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1019 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1020 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1021 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1022 for hele teksten.</p>
1023
1024 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1025
1026 <p><blockquote>
1027 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1028
1029 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1030 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1031 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1032 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1033 hele offentlig sektor i
1034 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1035 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1036 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1037 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1038 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1039 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1040
1041 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1042 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1043 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1044 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1045 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1046 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1047 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1048 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1049 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1050 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1051 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1052 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1053 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1054 best.</p>
1055
1056 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1057 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1058
1059 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1060 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1061 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1062 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1063 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1064 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1065 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1066 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1067 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1068 </blockquote></p>
1069
1070 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1071 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1072 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1073 høringsuttalelser til høringen.</p>
1074
1075 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1076 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1077 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1078 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1079
1080
1081       </div>
1082       <div class="tags">
1083
1084
1085         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1086
1087
1088       </div>
1089     </div>
1090     <div class="padding"></div>
1091
1092     <div class="entry">
1093       <div class="title">
1094         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1095       </div>
1096       <div class="date">
1097         29th June 2012
1098       </div>
1099       <div class="body">
1100         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1101 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1102 (DSS) på
1103 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1104 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1105 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1106
1107 <p><blockquote>
1108
1109 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1110 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1111 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1112 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1113 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1114
1115 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1116 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1117 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1118 vår avtale med Smartcom.</p>
1119
1120 <p>Vennlig hilsen</p>
1121
1122 <p>Mette Haga Nielsen
1123 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1124
1125 <p>Departementenes servicesenter</p>
1126
1127 <p>Informasjonsforvaltning
1128
1129 <p>Mobil 93 09 83 51
1130 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1131 </blockquote></p>
1132
1133 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1134 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1135 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1136 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1137 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1138
1139 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1140 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1141 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1142 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1143 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1144
1145       </div>
1146       <div class="tags">
1147
1148
1149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1150
1151
1152       </div>
1153     </div>
1154     <div class="padding"></div>
1155
1156     <div class="entry">
1157       <div class="title">
1158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1159       </div>
1160       <div class="date">
1161         28th June 2012
1162       </div>
1163       <div class="body">
1164         <p>Etter at NRK
1165 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1166 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1167 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1168 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1169 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1170 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1171 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1172 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1173 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1174 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1175 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1176 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1177 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1178 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1179 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1180 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1181 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1182 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1183 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1184
1185 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1186 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1187 MPEG-LA.</p>
1188
1189 <p><blockquote>
1190 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1191 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1192 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1193 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1194
1195 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1196 ask.</p>
1197
1198 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1199 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1200 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1201 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1202
1203 <p>The postal address is</p>
1204
1205 <p><blockquote>
1206   NRK
1207   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1208   <br>0340 Oslo
1209   <br>Norway
1210 </blockquote></p>
1211
1212 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1213
1214 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1215 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1216
1217 <p>--
1218 <br>Happy hacking
1219 <br>Petter Reinholdtsen
1220 </blockquote></p>
1221
1222 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1223
1224 <p><blockquote>
1225 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1226 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1227 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1228 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1229 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1230
1231 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1232
1233 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1234 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1235
1236 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1237 technology in your message below, as this technology is commonly used
1238 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1239 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1240 License.</p>
1241
1242 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1243 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1244 party offering such end products and video to End Users concludes the
1245 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1246 associated with the end products/video they offer.</p>
1247
1248 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1249 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1250 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1251 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1252 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1253 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1254 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1255
1256 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1257 License for your review.  You should receive the License document
1258 within the next few days.</p>
1259
1260 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1261 can be found under the "Licensees" header within the respective
1262 portion of our website.  For example, you may find our list of
1263 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1264 our website,
1265 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1266
1267 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1268 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1269 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1270 soon.</p>
1271
1272 <p>Best regards,</p>
1273
1274 <p>Ryan</p>
1275
1276 <p>Ryan M. Rodriguez
1277 <br>Licensing Associate
1278 <br>MPEG LA
1279 <br>5425 Wisconsin Avenue
1280 <br>Suite 801
1281 <br>Chevy Chase, MD 20815
1282 <br>U.S.A.
1283 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1284 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1285 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1286
1287 </blockquote></p>
1288
1289 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1290 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1291 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1292
1293 <p><blockquote>
1294
1295 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1296 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1297 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1298 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1299 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1300
1301 <p>[Ryan Rodriguez]
1302 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1303
1304 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1305
1306 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1307 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1308 <br>&gt; within the next few days.</p>
1309
1310 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1311 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1312 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1313 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1314 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1315
1316 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1317 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1318 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1319 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1320 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1321
1322 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1323
1324 <p>--
1325 <br>Happy hacking
1326 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1327 </blockquote></p>
1328
1329 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1330 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1331 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1332 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1333 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1334 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1335 min epost tidsnok.</p>
1336
1337 <p><blockquote>
1338
1339 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1340 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1341 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1342 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1343
1344 <p>Thank you for your message.</p>
1345
1346 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1347 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1348 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1349 mpegla.com)</p>
1350
1351 <p>Best regards,</p>
1352
1353 <p>Ryan</p>
1354
1355 <p>Ryan M. Rodriguez
1356 <br>Licensing Associate
1357 <br>MPEG LA</p>
1358
1359 </blockquote></p>
1360
1361 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1362 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1363 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
1364
1365       </div>
1366       <div class="tags">
1367
1368
1369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1370
1371
1372       </div>
1373     </div>
1374     <div class="padding"></div>
1375
1376     <div class="entry">
1377       <div class="title">
1378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
1379       </div>
1380       <div class="date">
1381         25th June 2012
1382       </div>
1383       <div class="body">
1384         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1385 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
1386 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1387 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
1388 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
1389
1390 <p><blockquote>
1391
1392 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
1393 avtaler</strong></p>
1394
1395 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
1396 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1397 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1398 H.264».</p>
1399
1400 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1401 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1402 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1403 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1404 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1405 står følgende:</p>
1406
1407 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1408 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1409 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
1410 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1411 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1412 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1413 til dato, partar eller liknande.»</p>
1414
1415 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1416 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
1417
1418 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1419 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1420 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1421 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
1422
1423 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
1424
1425 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
1426 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1427 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
1428 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1429 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1430 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1431 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1432 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1433 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
1434 om det nok skal mykje til).»</em></p>
1435
1436 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1437 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1438 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1439 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1440 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
1441 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1442 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1443 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1444 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
1445
1446 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1447 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1448 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1449 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
1450
1451 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1452 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1453 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
1454 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1455 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
1456
1457 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1458 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1459 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1460 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1461 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1462 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
1463
1464 <p>Med hilsen
1465 <br>Dokumentarkivet i NRK
1466 <br>v/ Elin Brandsrud
1467 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
1468 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1469 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
1470
1471 </blockquote></p>
1472
1473 <p>Svaret kom
1474 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
1475 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1476 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1477 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
1478 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
1479 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
1480 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1481 MPEG-LA eller ikke...</p>
1482
1483 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
1484 sendte meg til postjournalen for
1485 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
1486 og
1487 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
1488 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1489 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
1490 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
1491 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
1492 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
1493 Sourcing Service, også omtalt på
1494 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
1495 Tenders</a> og
1496 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
1497 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1498 forespørsel.</p>
1499
1500 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1501 miljøet rundt
1502 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
1503 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
1504 MPEG-LA er
1505 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
1506 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1507 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
1508 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
1509 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
1510
1511       </div>
1512       <div class="tags">
1513
1514
1515         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1516
1517
1518       </div>
1519     </div>
1520     <div class="padding"></div>
1521
1522     <div class="entry">
1523       <div class="title">
1524         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
1525       </div>
1526       <div class="date">
1527         21st June 2012
1528       </div>
1529       <div class="body">
1530         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1531 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
1532 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
1533 fri og åpen standard</a> i henhold til
1534 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
1535 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1536 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1537 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1538 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1539 nødvendig, så har store aktører som
1540 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
1541 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
1542 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1543 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1544 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1545 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1546 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1547 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
1548 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
1549
1550 <p><blockquote>
1551
1552 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
1553 <br>From: Petter Reinholdtsen
1554 <br>To: postmottak@dss.dep.no
1555 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
1556
1557 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
1558 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
1559 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
1560 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
1561
1562 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
1563 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
1564 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
1565 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
1566 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
1567 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
1568 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
1569
1570 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
1571 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
1572 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
1573
1574 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
1575 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
1576 &gt;:</p>
1577
1578 <p><blockquote>
1579
1580   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
1581   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
1582   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
1583   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
1584   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
1585   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
1586   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
1587   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
1588   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
1589   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
1590   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
1591
1592 </blockquote></p>
1593
1594 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
1595 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
1596
1597 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
1598 følgende klausul i følge &lt;URL:
1599 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
1600 &gt;:</p>
1601
1602 <p><blockquote>
1603
1604   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
1605   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
1606   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
1607   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
1608   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
1609   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
1610   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
1611   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
1612   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
1613   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
1614   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
1615 </blockquote></p>
1616
1617 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
1618 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
1619 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
1620 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
1621
1622 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
1623 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
1624 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
1625 </blockquote></p>
1626
1627 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
1628 her.</p>
1629
1630       </div>
1631       <div class="tags">
1632
1633
1634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1635
1636
1637       </div>
1638     </div>
1639     <div class="padding"></div>
1640
1641     <div class="entry">
1642       <div class="title">
1643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
1644       </div>
1645       <div class="date">
1646         26th May 2012
1647       </div>
1648       <div class="body">
1649         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1650 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1651 government.  I just sent him an email to let him know that his
1652 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1653 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
1654
1655 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
1656 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
1657 comment:</p>
1658
1659 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
1660 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
1661 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
1662 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
1663 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
1664 </blockquote></p>
1665
1666 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1667 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1668 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1669 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1670 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1671 existing document need to be converted from one of the MS Office
1672 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1673 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1674 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1675 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1676 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1677 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1678 of wasted effort.</p>
1679
1680 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1681 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1682 minutes converting to ODF. :)</p>
1683
1684 <p>See
1685 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
1686 and
1687 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
1688 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
1689 </blockquote></p>
1690
1691       </div>
1692       <div class="tags">
1693
1694
1695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1696
1697
1698       </div>
1699     </div>
1700     <div class="padding"></div>
1701
1702     <div class="entry">
1703       <div class="title">
1704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
1705       </div>
1706       <div class="date">
1707         21st May 2012
1708       </div>
1709       <div class="body">
1710         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1711 standardkatalog v3.1 blitt
1712 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
1713 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
1714 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
1715 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1716 er
1717 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
1718 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1719 med sin blinde kone blant annet
1720 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
1721 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
1722
1723 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
1724 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1725 grunnlag:</p>
1726
1727 <p><blockquote>
1728 <p>Bruk av fri programvare
1729
1730 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1731 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
1732 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1733 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1734 universelt utformet."</p>
1735
1736 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1737 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1738 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1739 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1740 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1741 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
1742
1743 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1744 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1745 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1746 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1747 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1748 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1749 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1750 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1751 programvareleverandør/produsent.</p>
1752
1753 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1754 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1755 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
1756
1757 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1758 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1759 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1760 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1761 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1762 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1763 hjelpemiddelprogramvare.</p>
1764
1765 </blockquote></p>
1766
1767 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1768 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1769 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1770 fungerer fint også for blinde.</p>
1771
1772 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1773 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
1774 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
1775 utmerket for blinde.</p>
1776
1777       </div>
1778       <div class="tags">
1779
1780
1781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1782
1783
1784       </div>
1785     </div>
1786     <div class="padding"></div>
1787
1788     <div class="entry">
1789       <div class="title">
1790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
1791       </div>
1792       <div class="date">
1793         27th April 2012
1794       </div>
1795       <div class="body">
1796         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1797 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
1798 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
1799 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1800 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1801 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1802 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
1803 sider med innspill</a>.</p>
1804
1805       </div>
1806       <div class="tags">
1807
1808
1809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1810
1811
1812       </div>
1813     </div>
1814     <div class="padding"></div>
1815
1816     <div class="entry">
1817       <div class="title">
1818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
1819       </div>
1820       <div class="date">
1821         26th April 2012
1822       </div>
1823       <div class="body">
1824         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
1825 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
1826 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
1827 that the video editor application included with
1828 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
1829 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
1830 based on the twitter message from mister Urke, stating:
1831
1832 <p><blockquote>
1833 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
1834 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
1835 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
1836 </blockquote></p>
1837
1838 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
1839
1840 <p><blockquote>
1841 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
1842 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
1843 </blockquote></p>
1844
1845 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
1846 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
1847 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
1848 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
1849 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
1850 video.  AMR is
1851 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
1852 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
1853 Wikipedia article require an license agreement with
1854 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
1855 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
1856 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
1857 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
1858
1859 <p>I know why I prefer
1860 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
1861 standards</a> also for video.</p>
1862
1863       </div>
1864       <div class="tags">
1865
1866
1867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1868
1869
1870       </div>
1871     </div>
1872     <div class="padding"></div>
1873
1874     <div class="entry">
1875       <div class="title">
1876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
1877       </div>
1878       <div class="date">
1879         19th April 2012
1880       </div>
1881       <div class="body">
1882         <p>Here in Norway, the
1883 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
1884 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
1885 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
1886 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
1887 government.  When the directory was created, the people behind it made
1888 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1889 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1890 to the government.  Free software and non-free software could compete
1891 on the same level.</p>
1892
1893 <p>But recently, some standards with RAND
1894 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
1895 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
1896 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1897 standard specifications with RAND terms often block free software from
1898 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1899 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1900 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1901 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1902 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1903 definition, users of free software do not need to register their use.
1904 So counting users or units is not possible for free software projects.
1905 And given that people will use the software without handing any money
1906 to the author, it is not really economically possible for a free
1907 software author to pay a small amount of money to license the rights
1908 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1909 in these situations is that free software are locked out from
1910 implementing standards with RAND terms.</p>
1911
1912 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1913 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1914 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1915 software developers are working in a global market, it does not really
1916 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1917 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1918 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1919 attention to these issues in the future.</p>
1920
1921 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1922 from Simon Phipps
1923 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
1924 Not So Reasonable?</a>).</p>
1925
1926 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
1927 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
1928 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
1929 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1930 can only urge Norwegian users to do the same for
1931 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
1932 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
1933 It proposes to require video conferencing standards including
1934 specifications with RAND terms.</p>
1935
1936       </div>
1937       <div class="tags">
1938
1939
1940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1941
1942
1943       </div>
1944     </div>
1945     <div class="padding"></div>
1946
1947     <div class="entry">
1948       <div class="title">
1949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
1950       </div>
1951       <div class="date">
1952         16th January 2011
1953       </div>
1954       <div class="body">
1955         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
1956 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
1957 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
1958 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
1959 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
1960 the Wikipedia article on
1961 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
1962 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
1963 different browsers there.  The format supported by most browsers is
1964 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
1965 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
1966 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
1967 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
1968 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
1969 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
1970 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
1971 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
1972 Safari can install plugins to get it.</p>
1973
1974 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
1975 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
1976 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
1977 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
1978 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
1979 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
1980 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
1981 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
1982 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
1983 from last week</a>.</p>
1984
1985 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
1986 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
1987 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
1988 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
1989 was without royalties and license terms, check out
1990 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
1991 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
1992
1993 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
1994 available from
1995 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
1996 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
1997 similar list for WebM nor H.264.</p>
1998
1999 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2000 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2001 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2002 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2003
2004       </div>
2005       <div class="tags">
2006
2007
2008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2009
2010
2011       </div>
2012     </div>
2013     <div class="padding"></div>
2014
2015     <div class="entry">
2016       <div class="title">
2017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
2018       </div>
2019       <div class="date">
2020         12th January 2011
2021       </div>
2022       <div class="body">
2023         <p>Today I discovered
2024 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
2025 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
2026 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
2027 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
2028 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
2029 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
2030 to use, I recommend having a look at the essay
2031 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2032 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
2033 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
2034 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
2035 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
2036 on the Google announcement is available from
2037 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
2038 A good read. :)</p>
2039
2040 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
2041 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
2042 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
2043 standards, which is only possible if the web browsers provide support
2044 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
2045 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
2046 browsers support H.264, and others support
2047 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
2048 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
2049 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
2050 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
2051 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
2052 H.264 to not reach all potential viewers.
2053 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
2054 updated summary</a> of the current browser support.</p>
2055
2056 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
2057 promoting H.264, and John Gruber
2058 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
2059 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
2060 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
2061 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
2062 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
2063
2064 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
2065 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
2066 argument was covered by Simon Phipps in
2067 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
2068 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
2069 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
2070 browser while still allowing plugins.</p>
2071
2072 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
2073 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
2074 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
2075 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
2076 of money has been invested in hardware based on the belief that they
2077 could use the same video format for both broadcasting and web
2078 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
2079
2080 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
2081 presented argument might be true enough, I believe Google would only
2082 present the argument if the change make sense from a business
2083 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
2084 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
2085 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
2086 Google Video would improve the negotiation position of Google.
2087 Another reason might be that Google want to save money by not having
2088 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
2089 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
2090 that the Chrome development team simply want to avoid the
2091 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
2092 I guess time will tell.</p>
2093
2094 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
2095 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
2096 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
2097
2098       </div>
2099       <div class="tags">
2100
2101
2102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2103
2104
2105       </div>
2106     </div>
2107     <div class="padding"></div>
2108
2109     <div class="entry">
2110       <div class="title">
2111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
2112       </div>
2113       <div class="date">
2114         30th December 2010
2115       </div>
2116       <div class="body">
2117         <p>After trying to
2118 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
2119 Ogg Theora</a> to
2120 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
2121 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
2122 to be done for more standards and started on a framework for doing
2123 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
2124 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
2125 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
2126 reasonable time frame, I will need help.</p>
2127
2128 <p>If you want to help out with this work, please visit
2129 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
2130 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
2131 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
2132 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
2133 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
2134 of the Norwegian Unix User Group).</p>
2135
2136 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
2137 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
2138
2139       </div>
2140       <div class="tags">
2141
2142
2143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2144
2145
2146       </div>
2147     </div>
2148     <div class="padding"></div>
2149
2150     <div class="entry">
2151       <div class="title">
2152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
2153       </div>
2154       <div class="date">
2155         27th December 2010
2156       </div>
2157       <div class="body">
2158         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
2159 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
2160 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
2161 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
2162 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
2163 about standards.  One end up discussing which definition is the best
2164 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
2165 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
2166
2167 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
2168 standards, here are a few that I know about.  This list is not
2169 complete, but can be a starting point for those that want to do a
2170 complete survey.  More definitions are available on the
2171 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
2172 page</a>.</p>
2173
2174 <p>First off is my favourite, the definition from the European
2175 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
2176 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
2177 framework by stacking the committee drafting the new version with
2178 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
2179 include the key properties needed to make sure everyone can use a
2180 specification on equal terms.</p>
2181
2182 <blockquote>
2183
2184 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
2185 and its attendant documents must have in order to be considered an
2186 open standard:</p>
2187
2188 <ul>
2189
2190 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2191 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2192 open decision-making procedure available to all interested parties
2193 (consensus or majority decision etc.).</li>
2194
2195 <li>The standard has been published and the standard specification
2196 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
2197 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
2198 nominal fee.</li>
2199
2200 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
2201 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
2202 free basis.</li>
2203
2204 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2205
2206 </ul>
2207 </blockquote>
2208
2209 <p>Another one originates from my friends over at
2210 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
2211 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
2212 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
2213 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
2214 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
2215 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
2216
2217 <blockquote>
2218
2219 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
2220
2221 <ol>
2222
2223 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
2224 tilgængelig.</li>
2225
2226 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
2227 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
2228
2229 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
2230 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
2231
2232 </ol>
2233
2234 </blockquote>
2235
2236 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
2237 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
2238
2239 <blockquote>
2240
2241 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
2242
2243 <ol>
2244
2245 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
2246 manner equally available to all parties;</li>
2247
2248 <li>without any components or extensions that have dependencies on
2249 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
2250 Standard themselves;</li>
2251
2252 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
2253 any party or in any business model;</li>
2254
2255 <li>managed and further developed independently of any single vendor
2256 in a process open to the equal participation of competitors and third
2257 parties;</li>
2258
2259 <li>available in multiple complete implementations by competing
2260 vendors, or as a complete implementation equally available to all
2261 parties.</li>
2262
2263 </ol>
2264
2265 </blockquote>
2266
2267 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
2268 its
2269 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
2270 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
2271
2272 <blockquote>
2273 <p>Creation and Management of an Open Standard
2274
2275 <ul>
2276
2277 <li>Its development and management process must be collaborative and
2278   democratic:
2279
2280          <ul>
2281
2282          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
2283             participate and can meet fair and reasonable criteria
2284             imposed by the organization under which it is developed
2285             and managed.</li>
2286
2287          <li>The processes must be documented and, through a known
2288             method, can be changed through input from all
2289             participants.</li>
2290
2291          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
2292             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
2293
2294          <li>Development and management should strive for consensus,
2295             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
2296
2297          <li>The standard specification must be open to extensive
2298             public review at least once in its life-cycle, with
2299             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
2300
2301          </ul>
2302
2303 </li>
2304
2305 </ul>
2306
2307 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
2308 <ul>
2309
2310 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
2311   and the industry must be capable of creating multiple, competing
2312   implementations to the interface described in the standard without
2313   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
2314   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
2315
2316 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
2317   a technical or economic barriers</li>
2318
2319 <li>Faithful implementations of the standard must
2320   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
2321   program to communicate and exchange information with other computer
2322   programs and mutually to use the information which has been
2323   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
2324   file formats, protocols, schemas, interface information or
2325   conventions, so as to permit the computer program to work with other
2326   computer programs and users in all the ways in which they are
2327   intended to function.</li>
2328
2329 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
2330   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
2331   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
2332
2333 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
2334   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
2335   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
2336   sell products based on the standard.  The only exceptions are
2337   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
2338   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
2339   patents, published patents, and patent applications. The license is
2340   only for the exact scope of the standard in question.
2341
2342       <ul>
2343
2344       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
2345         licensees' patent claims essential to practice that standard
2346         (also known as a reciprocity clause)</li>
2347
2348       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
2349         or any other licensee for infringement of patent claims
2350         essential to practice that standard (also known as a
2351         "defensive suspension" clause)</li>
2352
2353       <li> The same licensing terms are available to every potential
2354         licensor</li>
2355
2356       </ul>
2357 </li>
2358
2359 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
2360   implementations of that standard under open source licensing terms
2361   or restricted licensing terms</li>
2362
2363 </ul>
2364
2365 </blockquote>
2366
2367 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
2368 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
2369 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
2370 common, and it is not really controversial what properties a open
2371 standard should have, but the diversity of definitions have made it
2372 possible for those that want to avoid a level marked field and real
2373 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
2374 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
2375 Standards.</p>
2376
2377       </div>
2378       <div class="tags">
2379
2380
2381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2382
2383
2384       </div>
2385     </div>
2386     <div class="padding"></div>
2387
2388     <div class="entry">
2389       <div class="title">
2390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
2391       </div>
2392       <div class="date">
2393         25th December 2010
2394       </div>
2395       <div class="body">
2396         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
2397 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
2398
2399 <blockquote>
2400
2401 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
2402 as follows:</p>
2403
2404 <ol>
2405
2406 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
2407 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
2408 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
2409
2410 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2411 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2412 open decision-making procedure available to all interested
2413 parties.</li>
2414
2415 <li>The standard has been published and the standard specification
2416 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
2417 distribute, and use it freely.</li>
2418
2419 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
2420 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
2421
2422 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2423
2424 </ol>
2425
2426 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
2427 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
2428 products based on the standard.</p>
2429 </blockquote>
2430
2431 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
2432 and open standard according to this definition.  Here is a short
2433 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
2434 topic on the Xiph advocacy mailing list
2435 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
2436 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
2437 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
2438 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
2439
2440 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
2441
2442 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
2443 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
2444 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
2445 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
2446 making free and open protocols and standards available, it is not
2447 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
2448 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
2449 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
2450 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
2451 seen any accounting information documenting how money is handled nor
2452 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
2453 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
2454 it is possible for a single vendor to take control over the
2455 specification.  But it seem unlikely.</p>
2456
2457 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
2458
2459 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
2460 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
2461 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
2462 documentation indicating this.</p>
2463
2464 <p>According to
2465 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
2466 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
2467 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
2468 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
2469 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
2470 report is correct.</p>
2471
2472 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
2473
2474 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
2475 container format</a> and both the
2476 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
2477 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
2478 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
2479
2480 <blockquote>
2481
2482 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
2483 specifications, whether in private, public, or corporate
2484 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
2485 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
2486 specification compliance.
2487
2488 </blockquote>
2489
2490 <p>The Ogg container format is specified in IETF
2491 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
2492 this is the term:<p>
2493
2494 <blockquote>
2495
2496 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
2497 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
2498 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
2499 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
2500 provided that the above copyright notice and this paragraph are
2501 included on all such copies and derivative works.  However, this
2502 document itself may not be modified in any way, such as by removing
2503 the copyright notice or references to the Internet Society or other
2504 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
2505 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
2506 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
2507 translate it into languages other than English.</p>
2508
2509 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
2510 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
2511 </blockquote>
2512
2513 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
2514 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
2515 missing permission to distribute modified versions of the text, and
2516 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
2517 requirement for the Digistan definition.</p>
2518
2519 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
2520
2521 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
2522 Theora format.
2523 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
2524 and
2525 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
2526 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
2527 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
2528 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
2529 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
2530 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
2531 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
2532 than any real problem with Ogg Theora.</p>
2533
2534 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
2535
2536 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
2537
2538 <p><strong>Conclusion</strong></p>
2539
2540 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
2541 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
2542 background report used by the Norwegian government, I believe it is
2543 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
2544 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
2545 this.</p>
2546
2547 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
2548 see if they are free and open standards.</p>
2549
2550       </div>
2551       <div class="tags">
2552
2553
2554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2555
2556
2557       </div>
2558     </div>
2559     <div class="padding"></div>
2560
2561     <div class="entry">
2562       <div class="title">
2563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
2564       </div>
2565       <div class="date">
2566         25th December 2010
2567       </div>
2568       <div class="body">
2569         <p>A few days ago
2570 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
2571 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
2572 2.0 of
2573 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
2574 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
2575 proprietary software industry to remove the focus on free software.
2576 Nothing very surprising there, given
2577 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
2578 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
2579 this work.  But I find this very sad.   The definition of
2580 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
2581 open standard from version 1</a> was very good, and something I
2582 believe should be used also in the future, alongside
2583 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
2584 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
2585 standard definition from its content.</p>
2586
2587 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
2588 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
2589 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
2590 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
2591 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
2592 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
2593 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
2594 background information about that story is available in
2595 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
2596 Linux Journal in 2002.</p>
2597
2598 <blockquote>
2599 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
2600 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
2601 General Manager of Microsoft Perú</p>
2602
2603 <p>Dear Sir:</p>
2604
2605 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
2606
2607 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
2608
2609 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
2610
2611 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
2612
2613 <p>
2614 <ul>
2615 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
2616 <li>Permanence of public data. </li>
2617 <li>Security of the State and citizens.</li>
2618 </ul>
2619 </p>
2620
2621 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
2622
2623 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
2624
2625 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
2626
2627 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
2628
2629 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
2630
2631
2632 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
2633 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
2634 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
2635 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
2636 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
2637 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
2638
2639 </p>
2640
2641 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
2642
2643 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
2644
2645 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
2646
2647 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
2648
2649 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
2650
2651 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
2652
2653 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
2654
2655 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
2656
2657 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
2658
2659 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
2660
2661 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
2662
2663 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
2664
2665 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
2666
2667 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
2668
2669 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
2670
2671 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
2672
2673 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
2674
2675 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
2676
2677 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
2678
2679 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
2680
2681 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
2682
2683 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
2684
2685 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
2686
2687 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
2688
2689 <p>On security:</p>
2690
2691 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
2692
2693 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
2694
2695 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
2696
2697 <p>In respect of the guarantee:</p>
2698
2699 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
2700
2701 <p>On Intellectual Property:</p>
2702
2703 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
2704
2705 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
2706
2707 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
2708
2709 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
2710
2711 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
2712
2713 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
2714
2715 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
2716
2717 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
2718
2719 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
2720
2721 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
2722
2723 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
2724
2725 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
2726
2727 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
2728
2729 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
2730
2731 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
2732
2733 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
2734
2735 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
2736
2737 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
2738
2739 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
2740
2741 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
2742
2743 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
2744
2745 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
2746
2747 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
2748
2749 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
2750
2751 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
2752
2753 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
2754
2755 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
2756
2757 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
2758
2759 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
2760
2761 <p>Cordially,<br>
2762 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
2763 Congressman of the Republic of Perú.</p>
2764 </blockquote>
2765
2766       </div>
2767       <div class="tags">
2768
2769
2770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2771
2772
2773       </div>
2774     </div>
2775     <div class="padding"></div>
2776
2777     <div class="entry">
2778       <div class="title">
2779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
2780       </div>
2781       <div class="date">
2782         25th December 2010
2783       </div>
2784       <div class="body">
2785         <p>Half a year ago I
2786 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
2787 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
2788 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
2789 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
2790
2791 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
2792 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
2793 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
2794 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
2795 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
2796 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
2797 got such a great test tool available.</p>
2798
2799       </div>
2800       <div class="tags">
2801
2802
2803         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2804
2805
2806       </div>
2807     </div>
2808     <div class="padding"></div>
2809
2810     <div class="entry">
2811       <div class="title">
2812         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
2813       </div>
2814       <div class="date">
2815         30th October 2010
2816       </div>
2817       <div class="body">
2818         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
2819 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
2820 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
2821 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
2822 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
2823 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
2824
2825 <p><blockquote>
2826 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
2827 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
2828 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
2829 nødvendige forkunnskapen."</p>
2830
2831 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
2832 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
2833 er å forlede leseren.</p>
2834
2835 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
2836 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
2837
2838 <p>Anbefaler forresten å lese
2839 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
2840 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
2841 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
2842 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
2843 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
2844 opp under.</p>
2845 </blockquote></p>
2846
2847 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
2848 NRKBeta:</p>
2849
2850 <p><blockquote>
2851 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
2852 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
2853 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
2854 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
2855 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
2856
2857 <p>Hei Petter.
2858 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
2859 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
2860 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
2861 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
2862
2863 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
2864 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
2865 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
2866
2867 <p>Med hilsen,
2868 <br>-anders</p>
2869
2870 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
2871 </blockquote></p>
2872
2873 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
2874 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
2875 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
2876 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
2877 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
2878
2879 <p><blockquote>
2880 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
2881 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
2882 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
2883 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
2884 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
2885 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
2886 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
2887
2888 <p>[Anders Hofseth]
2889 <br>> Hei Petter.</p>
2890
2891 <p>Hei.</p>
2892
2893 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
2894 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
2895 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
2896 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
2897
2898 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
2899 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
2900
2901 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
2902 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
2903 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
2904
2905 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
2906 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
2907 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
2908 det.</p>
2909
2910 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
2911 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
2912 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
2913
2914 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
2915 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
2916 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
2917
2918 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
2919 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
2920 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
2921 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
2922 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
2923 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
2924 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
2925
2926 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
2927 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
2928 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
2929
2930 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
2931 titt på
2932 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
2933 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
2934
2935 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
2936 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
2937 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
2938 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
2939 langt på overtid.</p>
2940
2941 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
2942
2943 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
2944 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
2945 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
2946 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
2947 ryggraden på plass.</p>
2948
2949 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
2950
2951 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
2952 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
2953 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
2954 NRK1. :)</p>
2955
2956 <p>Vennlig hilsen,
2957 <br>--
2958 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2959
2960       </div>
2961       <div class="tags">
2962
2963
2964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2965
2966
2967       </div>
2968     </div>
2969     <div class="padding"></div>
2970
2971     <div class="entry">
2972       <div class="title">
2973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
2974       </div>
2975       <div class="date">
2976         17th October 2010
2977       </div>
2978       <div class="body">
2979         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2980 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2981 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2982 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2983 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2984 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2985 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2986 leveranser.</p>
2987
2988 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2989 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2990 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2991 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2992 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2993 støtter.</p>
2994
2995 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2996 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2997 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2998 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2999 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3000 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3001 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3002 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3003 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3004 fungere:</p>
3005
3006 <p><blockquote>
3007 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3008 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3009 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3010 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3011 </blockquote></p>
3012
3013 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3014 VT100-spesifikasjonen.</p>
3015
3016 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3017 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3018
3019 <p><blockquote>
3020 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3021 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3022 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3023 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3024 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3025 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3026 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3027 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3028 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3029 Opera 9, etc.
3030 </blockquote></p>
3031
3032 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3033 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3034 nettlesere?</p>
3035
3036 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3037 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3038 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3039 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3040 i anbudsutlysninger?</p>
3041
3042 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3043 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3044 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3045 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3046 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3047
3048       </div>
3049       <div class="tags">
3050
3051
3052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3053
3054
3055       </div>
3056     </div>
3057     <div class="padding"></div>
3058
3059     <div class="entry">
3060       <div class="title">
3061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3062       </div>
3063       <div class="date">
3064          9th September 2010
3065       </div>
3066       <div class="body">
3067         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3068 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3069 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3070 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3071 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3072 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3073 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3074 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3075 without asking for permissions that is at risk.
3076
3077 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3078 written:</p>
3079
3080 <blockquote>
3081 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3082 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3083 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3084 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3085 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3086
3087 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3088 standard.</p>
3089 </blockquote>
3090
3091 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3092 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3093 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3094 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3095
3096 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3097 read
3098 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3099 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3100 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3101 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3102 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3103 the issue.  The solution is to support the
3104 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3105 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3106 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3107
3108       </div>
3109       <div class="tags">
3110
3111
3112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3113
3114
3115       </div>
3116     </div>
3117     <div class="padding"></div>
3118
3119     <div class="entry">
3120       <div class="title">
3121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
3122       </div>
3123       <div class="date">
3124         13th June 2010
3125       </div>
3126       <div class="body">
3127         <p>For those of us caring about document exchange and
3128 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
3129 is a great service.  It is to ODF documents what
3130 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
3131 pages.</p>
3132
3133 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
3134 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
3135 and wondered if the University of Oslo where I work would be
3136 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
3137 request to the right people at work, and his request was answered with
3138 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
3139 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
3140 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
3141 contact with its progress, and thus from time to time check back to
3142 see how the project is doing.</p>
3143
3144 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
3145 machine room now is the host for several virtual machines running as
3146 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
3147 in 17 different document processing implementation on Linux and
3148 Windows.  This is great.</p>
3149
3150       </div>
3151       <div class="tags">
3152
3153
3154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3155
3156
3157       </div>
3158     </div>
3159     <div class="padding"></div>
3160
3161     <div class="entry">
3162       <div class="title">
3163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
3164       </div>
3165       <div class="date">
3166          6th June 2010
3167       </div>
3168       <div class="body">
3169         <p>Via the
3170 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
3171 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
3172 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
3173 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
3174 following the standards wars of today.</p>
3175
3176       </div>
3177       <div class="tags">
3178
3179
3180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3181
3182
3183       </div>
3184     </div>
3185     <div class="padding"></div>
3186
3187     <div class="entry">
3188       <div class="title">
3189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
3190       </div>
3191       <div class="date">
3192         29th January 2010
3193       </div>
3194       <div class="body">
3195         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
3196 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
3197 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
3198 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
3199
3200 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
3201 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
3202 til artikkelen og
3203 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
3204 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
3205
3206 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
3207 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
3208 platforme.</blockquote></p>
3209
3210 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
3211
3212       </div>
3213       <div class="tags">
3214
3215
3216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3217
3218
3219       </div>
3220     </div>
3221     <div class="padding"></div>
3222
3223     <div class="entry">
3224       <div class="title">
3225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
3226       </div>
3227       <div class="date">
3228         12th August 2009
3229       </div>
3230       <div class="body">
3231         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
3232 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
3233 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
3234 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
3235
3236 <table>
3237 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3238 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3239 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
3240 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
3241 </table>
3242
3243 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
3244 got these numbers:</p>
3245
3246 <table>
3247 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3248 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
3249 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
3250 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
3251 </table>
3252
3253 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
3254
3255 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
3256 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
3257 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
3258 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
3259 search done from a machine here in Norway.</p>
3260
3261
3262 <table>
3263 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3264 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3265 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
3266 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
3267 </table>
3268
3269 <p>And with 'site:no':
3270
3271 <table>
3272 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3273 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
3274 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
3275 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
3276 </table>
3277
3278 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
3279 numbers.</p>
3280
3281       </div>
3282       <div class="tags">
3283
3284
3285         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3286
3287
3288       </div>
3289     </div>
3290     <div class="padding"></div>
3291
3292     <div class="entry">
3293       <div class="title">
3294         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
3295       </div>
3296       <div class="date">
3297          8th August 2009
3298       </div>
3299       <div class="body">
3300         <p>According to <a
3301 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
3302 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
3303 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
3304 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
3305 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
3306 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
3307 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
3308 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
3309 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
3310 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
3311
3312 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
3313 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
3314 seminar this autumn.</p>
3315
3316       </div>
3317       <div class="tags">
3318
3319
3320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3321
3322
3323       </div>
3324     </div>
3325     <div class="padding"></div>
3326
3327     <div class="entry">
3328       <div class="title">
3329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
3330       </div>
3331       <div class="date">
3332          9th July 2009
3333       </div>
3334       <div class="body">
3335         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
3336 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
3337 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
3338 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
3339 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
3340 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
3341 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
3342 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
3343 UTKAST</a>".</p>
3344
3345 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
3346 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
3347 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
3348 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
3349 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
3350 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
3351 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
3352 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
3353 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
3354 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
3355
3356       </div>
3357       <div class="tags">
3358
3359
3360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3361
3362
3363       </div>
3364     </div>
3365     <div class="padding"></div>
3366
3367     <div class="entry">
3368       <div class="title">
3369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
3370       </div>
3371       <div class="date">
3372          6th July 2009
3373       </div>
3374       <div class="body">
3375         <p>Jeg ble glad da regjeringen
3376 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
3377 versjon 2 av
3378 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
3379 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
3380 faktisk var vedtatt etter
3381 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
3382 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
3383 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
3384 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
3385 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
3386 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
3387 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
3388 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
3389 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
3390 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
3391 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
3392 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
3393 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
3394 lyden.</p>
3395
3396 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
3397 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
3398 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
3399 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
3400 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
3401 mot dette i
3402 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
3403 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
3404
3405 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
3406 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
3407 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
3408 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
3409
3410       </div>
3411       <div class="tags">
3412
3413
3414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3415
3416
3417       </div>
3418     </div>
3419     <div class="padding"></div>
3420
3421     <div class="entry">
3422       <div class="title">
3423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
3424       </div>
3425       <div class="date">
3426         26th June 2009
3427       </div>
3428       <div class="body">
3429         <p>I
3430 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
3431 sin høringsuttalelse</a> til
3432 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
3433 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
3434 de av seg følgende FUD-perle:</p>
3435
3436 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
3437   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
3438   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
3439   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
3440   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
3441   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
3442   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
3443   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
3444   standarder."</blockquote></p>
3445
3446 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
3447 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
3448 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
3449 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
3450 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
3451 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
3452 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
3453
3454 under standardisering via IETF, med
3455 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
3456 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
3457 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
3458 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
3459 jeg ikke finner tegn til at <a
3460 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
3461 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
3462 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
3463 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
3464 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
3465 til FLAC.</p>
3466
3467 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
3468 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
3469 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
3470
3471       </div>
3472       <div class="tags">
3473
3474
3475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3476
3477
3478       </div>
3479     </div>
3480     <div class="padding"></div>
3481
3482     <div class="entry">
3483       <div class="title">
3484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
3485       </div>
3486       <div class="date">
3487         19th May 2009
3488       </div>
3489       <div class="body">
3490         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
3491 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
3492 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
3493 uttalelsene som er kommet inn til
3494 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
3495 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
3496 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
3497 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
3498 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
3499 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
3500 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
3501 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
3502 bidrar positivt.</p>
3503
3504       </div>
3505       <div class="tags">
3506
3507
3508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3509
3510
3511       </div>
3512     </div>
3513     <div class="padding"></div>
3514
3515     <div class="entry">
3516       <div class="title">
3517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
3518       </div>
3519       <div class="date">
3520         23rd April 2009
3521       </div>
3522       <div class="body">
3523         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
3524 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
3525 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
3526 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
3527 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
3528 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
3529
3530 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
3531 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
3532 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
3533 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
3534 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
3535 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
3536 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
3537 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
3538 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
3539 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
3540 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
3541 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
3542 som kunde.</p>
3543
3544 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
3545 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
3546 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
3547 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
3548 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
3549 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
3550 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
3551
3552       </div>
3553       <div class="tags">
3554
3555
3556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3557
3558
3559       </div>
3560     </div>
3561     <div class="padding"></div>
3562
3563     <div class="entry">
3564       <div class="title">
3565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
3566       </div>
3567       <div class="date">
3568         30th March 2009
3569       </div>
3570       <div class="body">
3571         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
3572 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
3573 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
3574 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
3575 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
3576 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
3577 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
3578 application.</p>
3579
3580 <p>This approach make it possible to replace the client applications
3581 independently of the server applications.  One can even allow users to
3582 use several different applications as long as they handle the selected
3583 protocol and format.  In the normal case, only one client application
3584 is recommended and users only get help if they choose to use this
3585 application, but those that want to deviate from the easy path are not
3586 blocked from doing so.</p>
3587
3588 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
3589 users to replace their applications, and thus allow us to select the
3590 best server implementation at any moment, when scale and resouce
3591 requirements change.</p>
3592
3593 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
3594 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
3595 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
3596
3597       </div>
3598       <div class="tags">
3599
3600
3601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3602
3603
3604       </div>
3605     </div>
3606     <div class="padding"></div>
3607
3608     <div class="entry">
3609       <div class="title">
3610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
3611       </div>
3612       <div class="date">
3613         28th March 2009
3614       </div>
3615       <div class="body">
3616         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
3617 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
3618 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
3619 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
3620 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
3621 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
3622 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
3623 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
3624 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
3625 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
3626 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
3627 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
3628 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
3629 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
3630 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
3631 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
3632 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
3633 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
3634 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
3635 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
3636 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
3637 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
3638 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
3639 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
3640 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
3641 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
3642
3643 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
3644 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
3645 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
3646 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
3647 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
3648 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
3649 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
3650 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
3651 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
3652 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
3653 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
3654 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
3655 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
3656 unngå dette dumme.</p>
3657
3658 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
3659 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
3660 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
3661 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
3662 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
3663 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
3664 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
3665 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
3666
3667 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
3668 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
3669 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
3670 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
3671 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
3672 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
3673 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
3674 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
3675 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
3676 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
3677 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
3678 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
3679 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
3680 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
3681 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
3682 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
3683 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
3684 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
3685 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
3686 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
3687 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
3688 den måten.</p>
3689
3690 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
3691 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
3692 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
3693 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
3694 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
3695 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
3696 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
3697 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
3698 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
3699 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
3700 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
3701 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
3702 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
3703 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
3704
3705 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
3706 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
3707 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
3708 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
3709 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
3710 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
3711 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
3712 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
3713 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
3714
3715       </div>
3716       <div class="tags">
3717
3718
3719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3720
3721
3722       </div>
3723     </div>
3724     <div class="padding"></div>
3725
3726     <div class="entry">
3727       <div class="title">
3728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
3729       </div>
3730       <div class="date">
3731         31st January 2009
3732       </div>
3733       <div class="body">
3734         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
3735 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
3736 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
3737 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
3738 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
3739 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
3740 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
3741
3742 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
3743 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
3744 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
3745 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
3746 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
3747 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
3748
3749 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
3750 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
3751 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
3752 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
3753 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
3754 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
3755 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
3756 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
3757
3758 <blockquote>
3759 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
3760
3761 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
3762 som følger:</p>
3763 <ul>
3764 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
3765 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
3766 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
3767 tid.</li>
3768 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
3769 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
3770 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
3771 å delta.</li>
3772 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
3773 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
3774 bruke den uten begresninger.</li>
3775 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
3776 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
3777 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
3778 </ul>
3779 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
3780 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
3781 produkter basert på standarden.</p>
3782 </blockquote>
3783
3784 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
3785
3786       </div>
3787       <div class="tags">
3788
3789
3790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3791
3792
3793       </div>
3794     </div>
3795     <div class="padding"></div>
3796
3797     <div class="entry">
3798       <div class="title">
3799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
3800       </div>
3801       <div class="date">
3802         22nd January 2009
3803       </div>
3804       <div class="body">
3805         <p>I går publiserte
3806 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
3807 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
3808 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
3809 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
3810 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
3811 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
3812 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
3813
3814 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
3815 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
3816 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
3817 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
3818
3819       </div>
3820       <div class="tags">
3821
3822
3823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3824
3825
3826       </div>
3827     </div>
3828     <div class="padding"></div>
3829
3830     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
3831     <div id="sidebar">
3832
3833
3834
3835 <h2>Archive</h2>
3836 <ul>
3837
3838 <li>2014
3839 <ul>
3840
3841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
3842
3843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
3844
3845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
3846
3847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
3848
3849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
3850
3851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
3852
3853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
3854
3855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
3856
3857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
3858
3859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
3860
3861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (2)</a></li>
3862
3863 </ul></li>
3864
3865 <li>2013
3866 <ul>
3867
3868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
3869
3870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
3871
3872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
3873
3874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
3875
3876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
3877
3878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
3879
3880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
3881
3882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
3883
3884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
3885
3886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
3887
3888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
3889
3890 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
3891
3892 </ul></li>
3893
3894 <li>2012
3895 <ul>
3896
3897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
3898
3899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
3900
3901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
3902
3903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
3904
3905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
3906
3907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
3908
3909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
3910
3911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
3912
3913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
3914
3915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
3916
3917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
3918
3919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
3920
3921 </ul></li>
3922
3923 <li>2011
3924 <ul>
3925
3926 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
3927
3928 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
3929
3930 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
3931
3932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
3933
3934 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
3935
3936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
3937
3938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
3939
3940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
3941
3942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
3943
3944 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
3945
3946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
3947
3948 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
3949
3950 </ul></li>
3951
3952 <li>2010
3953 <ul>
3954
3955 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
3956
3957 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
3958
3959 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
3960
3961 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
3962
3963 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
3964
3965 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
3966
3967 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
3968
3969 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
3970
3971 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
3972
3973 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
3974
3975 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
3976
3977 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
3978
3979 </ul></li>
3980
3981 <li>2009
3982 <ul>
3983
3984 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
3985
3986 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
3987
3988 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
3989
3990 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
3991
3992 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
3993
3994 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
3995
3996 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
3997
3998 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
3999
4000 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
4001
4002 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
4003
4004 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
4005
4006 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
4007
4008 </ul></li>
4009
4010 <li>2008
4011 <ul>
4012
4013 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
4014
4015 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
4016
4017 </ul></li>
4018
4019 </ul>
4020
4021
4022
4023 <h2>Tags</h2>
4024 <ul>
4025
4026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
4027
4028  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
4029
4030  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
4031
4032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
4033
4034  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
4035
4036  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (14)</a></li>
4037
4038  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
4039
4040  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
4041
4042  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (108)</a></li>
4043
4044  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
4045
4046  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
4047
4048  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
4049
4050  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
4051
4052  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
4053
4054  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (262)</a></li>
4055
4056  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
4057
4058  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
4059
4060  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (13)</a></li>
4061
4062  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
4063
4064  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
4065
4066  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
4067
4068  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
4069
4070  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
4071
4072  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
4073
4074  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
4075
4076  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
4077
4078  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
4079
4080  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
4081
4082  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
4083
4084  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (249)</a></li>
4085
4086  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (163)</a></li>
4087
4088  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
4089
4090  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
4091
4092  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (49)</a></li>
4093
4094  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (76)</a></li>
4095
4096  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
4097
4098  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
4099
4100  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
4101
4102  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
4103
4104  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
4105
4106  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
4107
4108  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
4109
4110  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
4111
4112  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
4113
4114  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
4115
4116  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
4117
4118  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
4119
4120  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
4121
4122  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
4123
4124  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (27)</a></li>
4125
4126  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
4127
4128  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
4129
4130  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (45)</a></li>
4131
4132  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
4133
4134  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
4135
4136 </ul>
4137
4138
4139     </div>
4140     <p style="text-align: right">
4141  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
4142 </p>
4143
4144   </body>
4145 </html>