]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/intervju/intervju.rss
d6f5dd1c44dfd42ce645d8f115f3f311556b4ff0
[homepage.git] / blog / tags / intervju / intervju.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged intervju</title>
5 <description>Entries tagged intervju</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7
8
9 <item>
10 <title>Debian Edu interview: Roger Marsal</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Roger_Marsal.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Roger_Marsal.html</guid>
13 <pubDate>Sun, 30 Mar 2014 11:40:00 +0200</pubDate>
14 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;
15 keep gaining new users. Some weeks ago, a person showed up on IRC,
16 &lt;a href=&quot;irc://irc.debian.org/#debian-edu&quot;&gt;#debian-edu&lt;/a&gt;, with a
17 wish to contribute, and I managed to get a interview with this great
18 contributor Roger Marsal to learn more about his background.&lt;/p&gt;
19
20 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
21
22 &lt;p&gt;My name is Roger Marsal, I&#39;m 27 years old (1986 generation) and I
23 live in Barcelona, Spain. I&#39;ve got a strong business background and I
24 work as a patrimony manager and as a real estate agent. Additionally,
25 I&#39;ve co-founded a British based tech company that is nowadays on the
26 last development phase of a new social networking concept.&lt;/p&gt;
27
28 &lt;p&gt;I&#39;m a Linux enthusiast that started its journey with Ubuntu four years
29 ago and have recently switched to Debian seeking rock solid stability
30 and as a necessary step to gain expertise.&lt;/p&gt;
31
32 &lt;p&gt;In a nutshell, I spend my days working and learning as much as I
33 can to face both my job, entrepreneur project and feed my Linux
34 hunger.&lt;/p&gt;
35
36 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
37 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
38
39 &lt;p&gt;I discovered the &lt;a href=&quot;http://www.ltsp.org/&quot;&gt;LTSP&lt;/a&gt; advantages
40 with &quot;Ubuntu 12.04 alternate install&quot; and after a year of use I
41 started looking for an alternative. Even though I highly value and
42 respect the Ubuntu project, I thought it was necessary for me to
43 change to a more robust and stable alternative. As far as I was using
44 Debian on my personal laptop I thought it would be fine to install
45 Debian and configure an LTSP server myself. Surprised, I discovered
46 that the Debian project also supported a kind of Edubuntu equivalent,
47 and after having some pain I obtained a Debian Edu network up and
48 running. I just loved it.&lt;/p&gt;
49
50 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
51 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
52
53 &lt;p&gt;I found a main advantage in that, once you know &quot;the tips and
54 tricks&quot;, a new installation just works out of the box. It&#39;s the most
55 complete alternative I&#39;ve found to create an LTSP network. All the
56 other distributions seems to be made of plastic, Debian Edu seems to
57 be made of steel.&lt;/p&gt;
58
59 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
60 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
61
62 &lt;p&gt;I found two main disadvantages.&lt;/p&gt;
63
64 &lt;p&gt;I&#39;m not an expert but I&#39;ve got notions and I had to spent a considerable
65 amount of time trying to bring up a standard network topology. I&#39;m quite
66 stubborn and I just worked until I did but I&#39;m sure many people with few
67 resources (not big schools, but academies for example) would have switched
68 or dropped.&lt;/p&gt;
69
70 &lt;p&gt;It&#39;s amazing how such a complex system like Debian Edu has achieved
71 this out-of-the-box state. Even though tweaking without breaking gets
72 more difficult, as more factors have to be considered. This can
73 discourage many people too.&lt;/p&gt;
74
75 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
76
77 &lt;p&gt;I use Debian, Firefox, Okular, Inkscape, LibreOffice and
78 Virtualbox.&lt;/p&gt;
79
80
81 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
82 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
83
84 &lt;p&gt;I don&#39;t think there is a need for a particular strategy. The free
85 attribute in both &quot;freedom&quot; and &quot;no price&quot; meanings is what will
86 really bring free software to schools. In my experience I can think of
87 the &lt;a href=&quot;http://www.r-project.org/&quot;&gt;&quot;R&quot; statistical language&lt;/a&gt;; a
88 few years a ago was an extremely nerd tool for university people.
89 Today it&#39;s being increasingly used to teach statistics at many
90 different level of studies. I believe free and open software will
91 increasingly gain popularity, but I&#39;m sure schools will be one of the
92 first scenarios where this will happen.&lt;/p&gt;
93 </description>
94 </item>
95
96 <item>
97 <title>Debian Edu interview: Dominik George</title>
98 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Dominik_George.html</link>
99 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Dominik_George.html</guid>
100 <pubDate>Wed, 25 Dec 2013 13:40:00 +0100</pubDate>
101 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux
102 project&lt;/a&gt; consist of both newcomers and old timers, and this time I
103 was able to get an interview with a newcomer in the project who showed
104 up on the IRC channel a few weeks ago to let us know about his
105 successful installation of Debian Edu Wheezy in his School. Say hello
106 to &lt;a href=&quot;https://www.ohloh.net/accounts/Natureshadow&quot;&gt;Dominik
107 George&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
108
109 &lt;!-- http://www.dominik-george.de/images/foto.jpg --&gt;
110
111 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
112
113 &lt;p&gt;I am a 23 year-old student from Germany who has spent half of his
114 life with open source. In &quot;real life&quot;, I am, as already mentioned, a
115 student in the fields of Computer Science, Electrical Engineering,
116 Information Technologies and Anglistics. Due to my (only partially
117 voluntary) huge engagement in the open source world, these things are
118 a bit vacant right now however.&lt;/p&gt;
119
120 &lt;p&gt;I also have been working as a project teacher at a Gymasnium
121 (public school) for various years now. I took up that work some time
122 around 2005 when still attending that school myself and have continued
123 it until today. I also had been running the (kind of very advanced)
124 network of that school together with a team of very interested and
125 talented students in the age of 11 to 15 years, who took the chance to
126 learn a lot about open source and networking before I left the school
127 to help building another school&#39;s informational education concept from
128 scratch.&lt;/p&gt;
129
130 &lt;p&gt;That said, one might see me as a kind of &quot;glue&quot; between school kids
131 and the elderly of teachers as well as between the open source
132 ecosystem and the (even more complex) educational ecosystem.&lt;/p&gt;
133
134 &lt;p&gt;When I am not busy with open source or education, I like Geocaching
135 and cycling.&lt;/p&gt;
136
137 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
138 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
139
140 &lt;p&gt;I think that happened some time around 2009 when I first attended
141 &lt;a href=&quot;http://www.froscon.org&quot;&gt;FrOSCon&lt;/a&gt; and visited the project
142 booth. I think I wasn&#39;t too interested back then because I used to
143 have an attitude of disliking software that does too much stuff on its
144 own. Maybe I was too inexperienced to realise the upsides of an
145 &quot;out-of-the-box&quot; solution ;).&lt;/p&gt;
146
147 &lt;p&gt;The first time I actively talked to Skolelinux people was at
148 &lt;a href=&quot;http://www.openrheinruhr.de&quot;&gt;OpenRheinRuhr&lt;/a&gt; 2011 when the
149 BiscuIT project, a home-grewn software used by my school for various
150 really cool things from timetables and class contact lists to lunch
151 ordering, student ID card printing and project elections first got to
152 a stage where it could have been published. I asked the Skolelinux
153 guys running the booth if the project were interested in it and gave a
154 small demonstration, but there wasn&#39;t any real feedback and the guys
155 seemed rather uninterested.&lt;/p&gt;
156
157 &lt;p&gt;After I left the school where I developed the software, it got
158 mostly lost, but I am now reimplementing it for my new school. I have
159 reusability and compatibility in mind, and I hop there will be a new
160 basis for contributing it to the Skolelinux project ;)!&lt;/p&gt;
161
162 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
163 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
164
165 &lt;p&gt;The most important advantage seems to be that it &quot;just
166 works&quot;. After overcoming some minor (but still very annoying) glitches
167 in the installer, I got a fully functional, working school network,
168 without the month-long hassle I experienced when setting all that up
169 from scratch in earlier years. And above that, it rocked - I didn&#39;t
170 have any real hardware at hand, because the school was just founded
171 and has no money whatsoever, so I installed a combined server (main
172 server, terminal services and workstation) in a VM on my personal
173 notebook, bridging the LTSP network interface to the ethernet port,
174 and then PXE-booted the Windows notebooks that were lying around from
175 it. I could use 8 clients without any performance issues, by using a
176 tiny little VM on a tiny little notebook. I think that&#39;s enough to say
177 that it rocks!&lt;/p&gt;
178
179 &lt;p&gt;Secondly, there are marketing reasons. Life&#39;s bad, and so no
180 politician will ever permit a setup described as &quot;Debian, an universal
181 operating system, with some really cool educational tools&quot; while they
182 will be jsut fine with &quot;Skolelinux, a single-purpose solution for your
183 school network&quot;, even if both turn out to be the very same thing (yes,
184 this is unfair towards the Skolelinux project, and must not be taken
185 too seriously - you get the idea, anyway).&lt;/p&gt;
186
187 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
188 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
189
190 &lt;p&gt;I have not been involved with Skolelinux long enough to really
191 answer this question in a fair way. Thus, please allow me to put it in
192 other words: &quot;What do you expect from Skolelinux to keep liking it?&quot; I
193 can list a few points about that:&lt;/p&gt;
194
195 &lt;ul&gt;
196
197 &lt;li&gt;always strive to get all things integrated into Debian upstream
198 &lt;li&gt;be open to discussion about changes and the like, even with newcomers
199 &lt;li&gt;be helpful at being helpful ;)
200
201 &lt;/ul&gt;
202
203 &lt;p&gt;I&#39;m really sorry I cannot say much more about that :(!&lt;/p&gt;
204
205 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
206
207 &lt;p&gt;First of all, all software I use is free and open. I have abandoned
208 all non-free software (except for firmware on my darned phone) this
209 year.&lt;/p&gt;
210
211 &lt;p&gt;I run Debian GNU/Linux on all PC systems I use. On that, I mostly
212 run text tools. I use
213 &lt;a href=&quot;https://www.mirbsd.org/mksh.htm&quot;&gt;mksh&lt;/a&gt; as shell,
214 &lt;a href=&quot;https://www.mirbsd.org/jupp.htm&quot;&gt;jupp&lt;/a&gt; as very advanced
215 text editor (I even got the developer to help me write a script/macro
216 based full-featured student management software with the two),
217 &lt;a href=&quot;http://mcabber.com/&quot;&gt;mcabber&lt;/a&gt; for XMPP and
218 &lt;a href=&quot;http://www.irssi.org/&quot;&gt;irssi&lt;/a&gt; for IRC. For that overly
219 coloured world called the WWW, I use
220 &lt;a href=&quot;https://www.mozilla.org/en-US/firefox/new/&quot;&gt;Iceweasel
221 (Firefox)&lt;/a&gt;. Oh, and &lt;a href=&quot;http://www.mutt.org/&quot;&gt;mutt&lt;/a&gt; for
222 e-mail.&lt;/p&gt;
223
224 &lt;p&gt;However, while I am personally aware of the fact that text tools
225 are more efficient and powerful than anything else, I also use (or at
226 least operate) some tools that are suitable to bring open source to
227 kids. One of these things is &lt;a href=&quot;http://jappix.org/&quot;&gt;Jappix&lt;/a&gt;,
228 which I already introduced to some kids even before they got aware of
229 Facebook, making them see for themselves that they do not need
230 Facebook now ;).&lt;/p&gt;
231
232 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
233 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
234
235 &lt;p&gt;Well, that&#39;s a two-sided thing. One side is what I believe, and one
236 side is what I have experienced.&lt;/p&gt;
237
238 &lt;p&gt;I believe that the right strategy is showing them the benefits. But
239 that won&#39;t work out as long as the acceptance of free alternatives
240 grows globally. What I mean is that if all the kids are almost forced
241 to use Windows, Facebook, Skype, you name it at home, they will not
242 see why they would want to use alternatives at school. I have seen
243 students take seat in front of a fully-functional, modern Debian
244 desktop that could do anything their Windows at home could do, and
245 they jsut refused to use it because &quot;Linux sucks&quot;. It is something
246 that makes the council of our city spend around 600000 € to buy
247 software - not including hardware, mind you - for operating school
248 networks, and for installing a system that, as has been proved, does
249 not work. For those of you readers who are good at maths, have you
250 already found out how many lives could have been saved with that money
251 if we had instead used it to bring education to parts of the world
252 that need it? I have, and found it to be nothing less dramatic than
253 plain criminal.&lt;/p&gt;
254
255 &lt;p&gt;That said, the only feasible way appears to be the bottom up
256 method. We have to bring free software to kids and parents. I have
257 founded an association named
258 &lt;a href=&quot;https://www.teckids.org&quot;&gt;Teckids&lt;/a&gt; here in Germany that does
259 just that. We organise several events for kids and adolescents in the
260 area of free and open source software, for example the
261 &lt;a href=&quot;http://kids.froscon.org&quot;&gt;FrogLabs&lt;/a&gt;, which share staff with
262 Teckids and are the youth programme of
263 &lt;a href=&quot;http://www.froscon.org&quot;&gt;the Free and Open Source Software
264 Conference (FrOSCon)&lt;/a&gt;. We do a lot more than most other conferences
265 - this year, we first offered the FrogLabs as a holiday camp for kids
266 aged 10 to 16. It was a huge success, with approx. 30 kids taking part
267 and learning with and about free software through a whole weekend. All
268 of us had a lot of fun, and the results were really exciting.&lt;/p&gt;
269
270 &lt;p&gt;Apart from that, we are preparing a campaign that is supposed to bring
271 the message of free alternatives to stuff kids use every day to them and
272 their parents, e.g. the use of Jabber / Jappix instead of Facebook and
273 Skype. To make that possible, we are planning to get together a team of
274 clever kids who understand very well what their peers need and can bring
275 it across to them. So we will have a peer-driven network of adolescents
276 who teach each other and collect feedback from the community of minors.
277 We then take that feedback and our own experience to work closely with
278 open source projects, such as Skolelinux or Jappix, at improving their
279 software in a way that makes it more and more attractive for the target
280 group. At least I hope that we will have good cooperation with
281 Skolelinux in the future ;)!&lt;/p&gt;
282
283 &lt;p&gt;So in conclusion, what I believe is that, if it weren&#39;t for the world
284 being so bad, it should be very clear to the political decision makers
285 that the only way to go nowadays is free software for various reasons,
286 but I have learnt that the only way that seems to work is bottom up.&lt;/p&gt;
287
288 &lt;!--
289
290 &gt; * Who should be interviewed with this questions in the future?
291
292 That&#39;s probably the hardest question of them all, as I do not know the
293 community. However, I would be willing to do the following:
294
295 &lt;li&gt;Run an interview with a German headteacher who is very open to
296 free software, and also prefers it, but cannot really use it because
297 of the decision makers above;
298 &lt;li&gt;Run interviews with some kids, both with and without previous
299 knowledge about free software
300
301 If that is wanted, just let me know ;).
302
303 --&gt;
304 </description>
305 </item>
306
307 <item>
308 <title>Debian Edu interview: Klaus Knopper</title>
309 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Klaus_Knopper.html</link>
310 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Klaus_Knopper.html</guid>
311 <pubDate>Fri, 6 Dec 2013 09:50:00 +0100</pubDate>
312 <description>&lt;p&gt;It has been a while since I managed to publish the last interview,
313 but the &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
314 Skolelinux&lt;/a&gt; community is still going strong, and yesterday we even
315 had a new school administrator show up on
316 &lt;a href=&quot;irc://irc.debian.org/#debian-edu&quot;&gt;#debian-edu&lt;/a&gt; to share
317 his success story with installing Debian Edu at their school. This
318 time I have been able to get some helpful comments from the creator of
319 Knoppix, Klaus Knopper, who was involved in a Skolelinux project in
320 Germany a few years ago.&lt;/p&gt;
321
322 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
323
324 &lt;p&gt;I am Klaus Knopper. I have a master degree in electrical
325 engineering, and is currently professor in information management at
326 the university of applied sciences Kaiserslautern / Germany and
327 freelance Open Source software developer and consultant.&lt;/p&gt;
328
329 &lt;p&gt;All of this is pretty much of the work I spend my days with. Apart
330 from teaching, I&#39;m also conducting some more or less experimental
331 projects like the &lt;a href=&quot;http://www.knoppix.org&quot;&gt;Knoppix GNU/Linux live
332 system&lt;/a&gt; (Debian-based like Skolelinux),
333 &lt;a href=&quot;http://www.knopper.net/knoppix-adriane/index-en.html&quot;&gt;ADRIANE&lt;/a&gt;
334 (a blind-friendly talking desktop system) and
335 &lt;a href=&quot;http://www.knopper.net/linbo/index-en.html&quot;&gt;LINBO&lt;/a&gt;
336 (Linux-based network boot console, a fast remote install and repair
337 system supporting various operating systems).&lt;/p&gt;
338
339 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
340 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
341
342 &lt;p&gt;The credit for this have to go to Kurt Gramlich, who is the German
343 coordinator for Skolelinux. We were looking for an all-in-one open
344 source community-supported distribution for schools, and Kurt
345 introduced us to Skolelinux for this purpose.&lt;/p&gt;
346
347 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
348 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
349
350 &lt;ul&gt;
351 &lt;li&gt;Quick installation,&lt;/li&gt;
352 &lt;li&gt;works (almost) out of the box,&lt;/li&gt;
353 &lt;li&gt;contains many useful software packages for teaching and learning,&lt;/li&gt;
354 &lt;li&gt;is a purely community-based distro and not controlled by a
355 single company,&lt;/li&gt;
356 &lt;li&gt;has a large number of supporters and teachers who share their
357 experience and problem solutions.&lt;/li&gt;
358 &lt;/ul&gt;
359
360 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
361 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
362
363 &lt;ul&gt;
364 &lt;li&gt;Skolelinux is - as we had to learn - not easily upgradable to
365 the next version. Opposed to its genuine Debian base, upgrading to
366 a new version means a full new installation from scratch to get it
367 working again reliably.
368
369 &lt;li&gt;Skolelinux is based on Debian/stable, and therefore always a
370 little outdated in terms of program versions compared to Edubuntu or
371 similar educational Linux distros, which rather use Debian/testing
372 as their base.
373
374 &lt;li&gt;Skolelinux has some very self-opinionated and stubborn default
375 configuration which in my opinion adds unnecessary complexity and is
376 not always suitable for a schools needs, the preset network
377 configuration is actually a core definition feature of Skolelinux
378 and not easy to change, so schools sometimes have to change their
379 network configuration to make it &quot;Skolelinux-compatible&quot;.
380
381 &lt;li&gt;Some proposed extensions, which were made available as
382 contribution, like secure examination mode and lecture material
383 distribution and collection, were not accepted into the mainline
384 Skolelinux development and are now not easy to maintain in the
385 future because of Skolelinux somewhat undeterministic update
386 schemes.&lt;/li&gt;
387
388 &lt;li&gt;Skolelinux has only a very tiny number of base developers
389 compared to Debian.&lt;/li&gt;
390
391 &lt;/ul&gt;
392
393 &lt;p&gt;For these reasons and experience from our project, I would now
394 rather consider using plain Debian for schools next time, until
395 Skolelinux is more closely integrated into Debian and becomes
396 upgradeable without reinstallation.&lt;/p&gt;
397
398 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
399
400 &lt;p&gt;GNU/Linux with LXDE desktop, bash for interactive dialog and
401 programming, texlive for documentation and correspondence,
402 occasionally LibreOffice for document format conversion. Various
403 programming languages for teaching.&lt;/p&gt;
404
405 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
406 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
407
408 &lt;p&gt;Strong arguments are&lt;/p&gt;
409
410 &lt;ul&gt;
411
412 &lt;li&gt;Knowledge is free, and so should be methods and tools for
413 teaching and learning.&lt;/li&gt;
414
415 &lt;li&gt;Students can learn with and use the same software at school, at
416 home, and at their working place without running into license or
417 conversion problems.&lt;/li&gt;
418
419 &lt;li&gt;Closed source or proprietary software hides knowledge rather
420 than exposing it, and proprietary software vendors try to bind
421 customers to certain products. But teachers need to teach
422 science, not products.&lt;/li&gt;
423
424 &lt;li&gt;If you have everything you for daily work as open source, what
425 would you need proprietary software for?&lt;/li&gt;
426
427 &lt;/ul&gt;
428 </description>
429 </item>
430
431 <item>
432 <title>Debian Edu interview: Victor Nițu</title>
433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Victor_Ni_u.html</link>
434 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Victor_Ni_u.html</guid>
435 <pubDate>Mon, 17 Jun 2013 10:50:00 +0200</pubDate>
436 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and
437 Skolelinux&lt;/a&gt; distribution have users and contributors all around the
438 globe. And a while back, an enterprising young man showed up on
439 &lt;a href=&quot;irc://irc.debian.org/%23debian-edu&quot;&gt;our IRC channel
440 #debian-edu&lt;/a&gt; and started asking questions about how Debian Edu
441 worked. We answered as good as we could, and even convinced him to
442 help us with translations. And today I managed to get an interview
443 with him, to learn more about him.&lt;/p&gt;
444
445 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
446
447 &lt;p&gt;I&#39;m a 25 year old free software enthusiast, living in Romania,
448 which is also my country of origin. Back in 2009, at a New Year&#39;s Eve
449 party, I had a very nice &lt;strike&gt;beer&lt;/strike&gt; discussion with a
450 friend, when we realized we have no organised Debian community in our
451 country. A few days later, we put together the infrastructure for such
452 community and even gathered a nice Debian-ish crowd. Since then, I
453 began my quest as a free software hacker and activist and I am
454 constantly trying to cover as much ground as possible on that
455 field.&lt;/p&gt;
456
457 &lt;p&gt;A few years ago I founded a small web development company, which
458 provided me the flexible schedule I needed so much for my
459 activities. For the last 13 months, I have been the Technical Director
460 of &lt;a href=&quot;http://ceata.org/&quot;&gt;Fundația Ceata&lt;/a&gt;, which is a free
461 software activist organisation endorsed by the FSF and the FSFE, and
462 the only one we have in our country.&lt;/p&gt;
463
464 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
465 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
466
467 &lt;p&gt;The idea of participating in the Debian Edu project was a surprise
468 even to me, since I never used it before I began getting involved in
469 it. This year I had a great opportunity to deliver a talk on
470 educational software, and I knew immediately where to look. It was a
471 love at first sight, since I was previously involved with some of the
472 technologies the project incorporates, and I rapidly found a lot of
473 ways to contribute.&lt;/p&gt;
474
475 &lt;p&gt;My first contributions consisted in translating the installer and
476 configuration dialogs, then I found some bugs to squash (I still
477 haven&#39;t fixed them yet though), and I even got my eyes on some other
478 areas where I can prove myself helpful. Since the appetite for free
479 software in my country is pretty low, I&#39;ll be happy to be the first
480 one around here advocating for the project&#39;s adoption in educational
481 environments, and maybe even get my hands dirty in creating a flavour
482 for our own needs. I am not used to make very advanced plannings, so
483 from now on, time will tell what I&#39;ll be doing next, but I think I
484 have a pretty consistent starting point.&lt;/p&gt;
485
486 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
487 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
488
489 &lt;p&gt;Not a long time ago, I was in the position of configuring and
490 maintaining a LDAP server on some Debian derivative, and I must say it
491 took me a while. A long time ago, I was maintaining a bigger
492 Samba-powered infrastructure, and I must say I spent quite a lot of
493 time on it. I have similar stories about many of the services included
494 with Skolelinux, and the main advantage I see about it is the
495 out-of-the box availability of them, making it quite competitive when
496 it comes to managing a school&#39;s network, for example.&lt;/p&gt;
497
498 &lt;p&gt;Of course, there is more to say about Skolelinux than the
499 availability of the software included, its flexibility in various
500 scenarios is something I can&#39;t wait to experiment &quot;into the wild&quot; (I
501 only played with virtual machines so far). And I am sure there is a
502 lot more I haven&#39;t discovered yet about it, being so new within the
503 project.&lt;/p&gt;
504
505 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
506 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
507
508 &lt;p&gt;As usual, when it comes to Debian Blends, I see as the biggest
509 disadvantage the lack of a numerous team dedicated to the
510 project. Every day I see the same names in the changelogs, and I have
511 a constantly fear of the bus factor in this story. I&#39;d like to see
512 Debian Edu advertised more as an entry point into the Debian
513 ecosystem, especially amongst newcomers and students. IMHO there are a
514 lot low-hanging fruits in terms of bug squashing, and enough
515 opportunities to get the feeling of the Debian Project&#39;s dynamics. Not
516 to mention it&#39;s a very fun blend to work on!&lt;/p&gt;
517
518 &lt;p&gt;Derived from the previous statement, is the delay in catching up
519 with the main Debian release and documentation. This is common though
520 to all blends and derivatives, but it&#39;s an issue we can all work
521 on.&lt;/p&gt;
522
523 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
524
525 &lt;p&gt;I can hardly imagine myself spending a day without Vim, since my
526 daily routine covers writing code and hacking configuration files. I
527 am a fan of the Awesome window manager (but I also like the
528 Enlightenment project a lot!),
529 &lt;a href=&quot;http://www.claws-mail.org/‎&quot;&gt;Claws Mail&lt;/a&gt; due to its ease of
530 use and very configurable behaviour. Recently I fell in love with
531 &lt;a href=&quot;https://launchpad.net/redshift&quot;&gt;Redshift&lt;/a&gt;, which helps me
532 get through the night without headaches. Of course, there is much more
533 stuff in this bag, but I&#39;ll need a blog on my own for doing this!&lt;/p&gt;
534
535 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
536 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
537
538 &lt;p&gt;Well, on this field, I cannot do much more than experiment right
539 now. So, being far from having a recipe for success, I can only assume
540 that:&lt;/p&gt;
541
542 &lt;ul&gt;
543
544 &lt;li&gt;schools would like to get rid of proprietary software&lt;/li&gt;
545
546 &lt;li&gt;students will love the openness of the system, and will want to
547 experiment with it - maybe we need to harvest the native curiosity
548 of teenagers more?&lt;/li&gt;
549
550 &lt;li&gt;there is no &quot;right one&quot; when it comes to strategies, but it would
551 be useful to have some success stories published somewhere, so
552 other can get some inspiration from them (I know I&#39;d promote
553 them!)&lt;/li&gt;
554
555 &lt;li&gt;more active promotion - talks, conferences, even small school
556 lectures can do magical things if they encounter at least one
557 person interested. Who knows who that person might be? ;-)&lt;/li&gt;
558
559 &lt;/ul&gt;
560
561 &lt;p&gt;I also see some problems in getting Skolelinux into schools; for
562 example, in our country we have a great deal of corruption issues, so
563 it might be hard(er) to fight against proprietary solutions. Also,
564 people who relied on commercial software for all their lives, would be
565 very hard to convert against their will.&lt;/p&gt;
566 </description>
567 </item>
568
569 <item>
570 <title>Debian Edu interview: Jonathan Carter</title>
571 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jonathan_Carter.html</link>
572 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jonathan_Carter.html</guid>
573 <pubDate>Wed, 12 Jun 2013 09:50:00 +0200</pubDate>
574 <description>&lt;p&gt;There is a certain cross-over between the
575 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux
576 project&lt;/a&gt; and &lt;a href=&quot;http://www.edubuntu.org/&quot;&gt;the Edubuntu
577 project&lt;/a&gt;, and for example the LTSP packages in Debian are a joint
578 effort between the projects. One person with a foot in both camps is
579 Jonathan Carter, which I am now happy to present to you.&lt;/p&gt;
580
581 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
582
583 &lt;p&gt;I&#39;m a South-African free software geek who lives in Cape Town. My
584 days vary quite a bit since I&#39;m involved in too many things. As I&#39;m
585 getting older I&#39;m learning how to focus a bit more :)&lt;/p&gt;
586
587 &lt;p&gt;I&#39;m also an Edubuntu contributor and I love when there are
588 opportunities for the Edubuntu and Debian Edu projects to benefit from
589 each other.&lt;/p&gt;
590
591 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
592 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
593
594 &lt;p&gt;I&#39;ve been somewhat familiar with the project before, but I think my
595 first direct exposure to the project was when I met Petter
596 [Reinholdtsen] and Knut [Yrvin] at the Edubuntu summit in 2005 in
597 London. They provided great feedback that helped the bootstrapping of
598 Edubuntu. Back then Edubuntu (and even Ubuntu) was still very new and
599 it was great getting input from people who have been around longer. I
600 was also still very excitable and said yes to everything and to this
601 day I have a big todo list backlog that I&#39;m catching up with. I think
602 over the years the relationship between Edubuntu and Debian-Edu has
603 been gradually improving, although I think there&#39;s a lot that we could
604 still improve on in terms of working together on packages. I&#39;m sure
605 we&#39;ll get there one day.&lt;/p&gt;
606
607 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
608 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
609
610 &lt;p&gt;Debian itself already has so many advantages. I could go on about
611 it for pages, but in essence I love that it&#39;s a very honest project
612 that puts its users first with no hidden agendas and also produces
613 very high quality work.&lt;/p&gt;
614
615 &lt;p&gt;I think the advantage of Debian Edu is that it makes many common
616 set-up tasks simpler so that administrators can get up and running
617 with a lot less effort and frustration. At the same time I think it
618 helps to standardise installations in schools so that it&#39;s easier for
619 community members and commercial suppliers to support.&lt;/p&gt;
620
621 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
622 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
623
624 &lt;p&gt;I had to re-type this one a few times because I&#39;m trying to
625 separate &quot;disadvantages&quot; from &quot;areas that need improvement&quot; (which is
626 what I originally rambled on about)&lt;/p&gt;
627
628 &lt;p&gt;The biggest disadvantage I can think of is lack of manpower. The
629 project could do so much more if there were more good contributors. I
630 think some of the problems are external too. Free software and free
631 content in education is a no-brainer but it takes some time to catch
632 on. When you&#39;ve been working with the same proprietary eco-system for
633 years and have gotten used to it, it can be hard to adjust to some
634 concepts in the free software world. It would be nice if there were
635 more Debian Edu consultants across the world. I&#39;d love to be one
636 myself but I&#39;m already so over-committed that it&#39;s just not possible
637 currently.&lt;/p&gt;
638
639 &lt;p&gt;I think the best short-term solution to that large-scale problem is
640 for schools to be pro-active and share their experiences and grow
641 their skills in-house. I&#39;m often saddened to see how much money
642 educational institutions spend on 3rd party solutions that they don&#39;t
643 have access to after the service has ended and they could&#39;ve gotten so
644 much more value otherwise by being more self-sustainable and
645 autonomous.&lt;/p&gt;
646
647 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
648
649 &lt;p&gt;My main laptop dual-boots between Debian and Windows 7. I was
650 Windows free for years but started dual-booting again last year for
651 some games which help me focus and relax (Starcraft II in
652 particular). Gaming support on Linux is improving in leaps and bounds
653 so I suppose I&#39;ll soon be able to regain that disk space :)&lt;/p&gt;
654
655 &lt;p&gt;Besides that I rely on Icedove, Chromium, Terminator, Byobu, irssi,
656 git, Tomboy, KVM, VLC and LibreOffice. Recently I&#39;ve been torn on
657 which desktop environment I like and I&#39;m taking some refuge in Xfce
658 while I figure that out. I like tools that keep things simple. I enjoy
659 Python and shell scripting. I went to an Arduino workshop recently and
660 it was awesome seeing how easy and simple the IDE software was to get
661 up and running in Debian compared to the users running Windows and OS
662 X.&lt;/p&gt;
663
664 &lt;p&gt;I also use mc which some people frown upon slightly. I got used to
665 using Norton Commander in the early 90&#39;s and it stuck (I think the
666 people who sneer at it is just jealous that they don&#39;t know how to use
667 it :p)
668
669 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
670 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
671
672 &lt;p&gt;I think trying to force it is unproductive. I also think that in
673 many cases it&#39;s appropriate for schools to use non-free systems and I
674 don&#39;t think that there&#39;s any particular moral or ethical problem with
675 that.&lt;/p&gt;
676
677 &lt;p&gt;I do think though that free software can already solve so so many
678 problems in educational institutions and it&#39;s just a shame not taking
679 advantage of that.&lt;/p&gt;
680
681 &lt;p&gt;I also think that some curricula need serious review. For example,
682 some areas of the world rely heavily on very specific versions of MS
683 Office, teaching students to parrot menu items instead of learning the
684 general concepts. I think that&#39;s very unproductive because firstly, MS
685 Office&#39;s interface changes drastically every few years and on top of
686 that it also locks in a generation to a product that might not be the
687 best solution for them.&lt;/p&gt;
688
689 &lt;p&gt;To answer your question, I believe that the right strategy is to
690 educate and inform, giving someone the information they require to
691 make a decision that would work for them.&lt;/p&gt;
692 </description>
693 </item>
694
695 <item>
696 <title>Debian Edu interview: Cédric Boutillier</title>
697 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__C_dric_Boutillier.html</link>
698 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__C_dric_Boutillier.html</guid>
699 <pubDate>Tue, 4 Jun 2013 10:30:00 +0200</pubDate>
700 <description>&lt;p&gt;It has been a while since my last English
701 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
702 interview last November. But the developers and translators are still
703 pulling along to get the Wheezy based release out the door, and this
704 time I managed to get an interview from one of the French translators
705 in the project, Cédric Boutillier.&lt;/p&gt;
706
707 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
708
709 &lt;p&gt;I am 34 year old. I live near Paris, France. I am an assistant
710 professor in probability theory. I spend my daytime teaching
711 mathematics at the university and doing fundamental research in
712 probability in connexion with combinatorics and statistical physics.&lt;/p&gt;
713
714 &lt;p&gt;I have been involved in the Debian project for a couple of years
715 and became Debian Developer a few months ago. I am working on Ruby
716 packaging, publicity and translation.&lt;/p&gt;
717
718 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
719 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
720
721 &lt;p&gt;I came to the Debian Edu project after a call for translation of
722 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals&quot;&gt;the
723 Debian Edu manual&lt;/a&gt; for the release of Debian Edu Squeeze. Since
724 then, I have been working on updating the French translation of the
725 manual.
726
727 &lt;p&gt;I had the opportunity to make an installation of Debian Edu in a
728 virtual machine when I was preparing localised version of some screen
729 shots for the manual. I was amazed to see it worked out of the box and
730 how comprehensive the list of software installed by default was.&lt;/p&gt;
731
732 &lt;p&gt;What amazed me was the complete network infrastructure directly
733 ready to use, which can and the nice administration interface provided
734 by &lt;a href=&quot;https://oss.gonicus.de/labs/gosa/&quot;&gt;GOsa²&lt;/a&gt;. What pleased
735 me also was the fact that among the software installed by default,
736 there were many &quot;traditional&quot; educative software to learn languages,
737 to count, to program... but also software to develop creativity and
738 artistic skills with music (&lt;a href=&quot;http://ardour.org/&quot;&gt;Ardour&lt;/a&gt;,
739 &lt;a href=&quot;http://audacity.sourceforge.net/&quot;&gt;Audacity&lt;/a&gt;) and
740 movies/animation (I was especially thinking of
741 &lt;a href=&quot;http://linuxstopmotion.sourceforge.net/&quot;&gt;Stopmotion&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
742
743 &lt;p&gt;I am following the development of Debian Edu and am hanging out on
744 &lt;a href=&quot;irc://irc.debian.org/%23debian-edu&quot;&gt;#debian-edu&lt;/a&gt;.
745 Unfortunately, I don&#39;t much time to get more involved in this
746 beautiful project.&lt;/p&gt;
747
748 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
749 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
750
751 &lt;p&gt;For me, the main advantages of Skolelinux/Debian Edu are its
752 community of experts and its precise documentation, as well as the
753 fact that it provides a solution ready to use.&lt;/p&gt;
754
755 &lt;p&gt;I would add also the fact that it is based on the rock solid Debian
756 distribution, which ensures stability and provides a huge collection
757 of educational free software.&lt;/p&gt;
758
759 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
760 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
761
762 &lt;p&gt;Maybe the lack of manpower to do lobbying on the
763 project. Sometimes, people who need to take decisions concerning IT do
764 not have all the elements to evaluate properly free software
765 solutions. The fact that support by a company may be difficult to find
766 is probably a problem if the school does not have IT personnel.&lt;/p&gt;
767
768 &lt;p&gt;One can find support from a company by looking at
769 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;the
770 wiki dokumentation&lt;/a&gt;, where some countries already have a number of
771 companies providing support for Debian Edu, like Germany or
772 Norway. This list is easy to find readily from the manual. However,
773 for other countries, like France, the list is empty. I guess that
774 consultants proposing support for Debian would be able to provide some
775 support for Debian Edu as well.&lt;/p&gt;
776
777 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
778
779 &lt;p&gt;I am using the KDE Plasma Desktop. But the pieces of software I use
780 most runs in a terminal: Mutt and OfflineIMAP for emails, latex for
781 scientific documents, mpd for music. VIM is my editor of choice. I am
782 also using the mathematical software
783 &lt;a href=&quot;http://www.scilab.org/en/scilab/about‎&quot;&gt;Scilab&lt;/a&gt; and
784 &lt;a href=&quot;http://www.sagemath.org/index.html‎&quot;&gt;Sage&lt;/a&gt; (built from
785 source as not completely packaged for Debian, yet).
786
787 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Do you have any suggestions for teachers interested in
788 using the free software in Debian to teach mathematics and
789 statistics?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
790
791 &lt;p&gt;I do not have any &quot;nice&quot; recommendations for statistics. At our
792 university, we use both &lt;a href=&quot;http://www.r-project.org/‎&quot;&gt;R&lt;/a&gt; and
793 Scilab to teach statistics and probabilistic simulations. For
794 geometry, there are nice programs:&lt;/p&gt;
795
796 &lt;ul&gt;
797
798 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.drgeo.eu/&quot;&gt;drgeo&lt;/a&gt; and
799 &lt;a href=&quot;http://edu.kde.org/applications/all/kig‎&quot;&gt;kig&lt;/a&gt; to do
800 constructions in planar geometry
801
802 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.geom.uiuc.edu/software/download/kali.html&quot;&gt;kali&lt;/a&gt;
803 to discover symmetry groups (the so-called wallpapers and frieze
804 groups), although the interface looks a bit old.&lt;/li&gt;
805
806 &lt;/ul&gt;
807
808 &lt;p&gt;I like also
809 &lt;a href=&quot;http://edu.kde.org/applications/all/cantor&quot;&gt;cantor&lt;/a&gt;, which
810 provides a uniform interface to SciLab, Sage,
811 &lt;a href=&quot;http://directory.fsf.org/wiki/Octave‎&quot;&gt;Octave&lt;/a&gt;, etc...&lt;/p&gt;
812
813 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
814 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
815
816 &lt;p&gt;My suggestions would be to&lt;/p&gt;
817
818 &lt;ul&gt;
819
820 &lt;li&gt;advertise the reduction of costs when free software is used.&lt;/li&gt;
821
822 &lt;li&gt;communicate about the quality of free software projects, using
823 well known examples like Firefox, ThunderBird and
824 OpenOffice.org/LibreOffice.&lt;/li&gt;
825
826 &lt;li&gt;advertise the living and strong community around the project.&lt;/li&gt;
827
828 &lt;li&gt;show that it is not more difficult to use than any other
829 system.&lt;/li&gt;
830
831 &lt;/ul&gt;
832 </description>
833 </item>
834
835 <item>
836 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</title>
837 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</link>
838 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</guid>
839 <pubDate>Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200</pubDate>
840 <description>&lt;p&gt;En ting
841 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt; har
842 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
843 &lt;a href=&quot;http://linuxstopmotion.org/&quot;&gt;stillbildeanimasjonssystemet
844 Stopmotion&lt;/a&gt; resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
845 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
846 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt; testet hva en
847 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
848 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
849 om et intervju.&lt;/p&gt;
850
851 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
852
853 &lt;p&gt;Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
854 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
855 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
856 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
857 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
858 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
859 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
860 av store systemer.&lt;/p&gt;
861
862 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
863
864 &lt;p&gt;Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
865 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
866 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
867 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
868 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
869 &lt;a href=&quot;http://www.raspberrypi.org&quot;&gt;Raspberry PI&lt;/a&gt;. Altså en
870 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
871 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
872 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
873 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
874 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
875 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
876 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
877 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
878 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
879 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
880 &lt;a href=&quot;http://www.raspbian.org/&quot;&gt;Raspian&lt;/a&gt;. Dette er et
881 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
882 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
883 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
884 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
885 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
886 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
887 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
888 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
889 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
890 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
891 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
892 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
893 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
894
895 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
896 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
897 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
898 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
899 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.&lt;/p&gt;
900
901 &lt;p&gt;Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
902 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
903 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
904 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
905 &lt;a href=&quot;http://www.berryterminal.com/&quot;&gt;BerryTerminal&lt;/a&gt; for å få til
906 dette.&lt;/p&gt;
907
908 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
909
910 &lt;p&gt;Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
911 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
912 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
913 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
914 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
915 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
916 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
917 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
918 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
919 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.&lt;/p&gt;
920
921 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
922
923 &lt;p&gt;Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
924 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
925 like stor grad som for eksempel
926 &lt;a href=&quot;http://www.ubuntu.com&quot;&gt;Ubuntu&lt;/a&gt; sine sider. Deres side
927 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
928 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
929 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
930 Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
931
932 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
933
934 &lt;p&gt;Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
935 sentersystemet &lt;a href=&quot;http://xbmc.org/&quot;&gt;XBMC&lt;/a&gt;. Det enorme
936 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
937 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
938 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
939 scripts.&lt;/p&gt;
940
941 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
942 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
943
944 &lt;p&gt;Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
945 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
946 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
947 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
948 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
949 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
950 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
951 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
952 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
953 betraktelig.&lt;/p&gt;
954 </description>
955 </item>
956
957 <item>
958 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</title>
959 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</link>
960 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</guid>
961 <pubDate>Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100</pubDate>
962 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
963 samlet et nytt intervju med en av folkene i
964 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet.
965 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
966 epostlistene og ellers i prosjektet.&lt;/p&gt;
967
968 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
969
970 &lt;p&gt;Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
971 &lt;a href=&quot;http://unoit.no/&quot;&gt;Uno IT&lt;/a&gt;. Uno IT er eit lite firma som
972 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
973 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
974 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
975 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
976 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
977 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
978 har eg hatt i forbindelse med drifting av
979 &lt;a href=&quot;http://www.bjorkly.no/&quot;&gt;Bjørkly skule&lt;/a&gt;, ein privat
980 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
981 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
982 driftet systemet sidan summaren 2006.&lt;/p&gt;
983
984 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
985
986 &lt;p&gt;Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
987 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
988 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
989 interesse for prosjektet.&lt;/p&gt;
990
991 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
992
993 &lt;p&gt;Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
994 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
995 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
996 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
997 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
998 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
999 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
1000 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.&lt;/p&gt;
1001
1002 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1003
1004 &lt;p&gt;Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
1005 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
1006 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
1007 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
1008 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
1009 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
1010 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.&lt;/p&gt;
1011
1012 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1013
1014 &lt;p&gt;Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
1015 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
1016 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.&lt;/p&gt;
1017
1018 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1019 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1020
1021 &lt;p&gt;Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
1022 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
1023 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
1024 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
1025 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
1026 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
1027 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
1028 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
1029 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
1030 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
1031 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
1032 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
1033 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
1034 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
1035 mot desse fagsystema.&lt;/p&gt;
1036
1037 &lt;p&gt;For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
1038 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
1039 men det er svært hjelpevillig og engasjert.&lt;/p&gt;
1040 </description>
1041 </item>
1042
1043 <item>
1044 <title>Debian Edu interview: Angela Fuß</title>
1045 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</link>
1046 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html</guid>
1047 <pubDate>Wed, 14 Nov 2012 21:30:00 +0100</pubDate>
1048 <description>&lt;p&gt;Here is another interview with one of the people in the &lt;a
1049 href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
1050 community. I am running short on people willing to be interviewed, so
1051 if you know about someone I should interview, Please send me an email.
1052 After asking for many months, I finally managed to lure another one of
1053 the people behind the German
1054 &quot;&lt;a href=&quot;http://wiki.it-zukunft-schule.de/&quot;&gt;IT-Zukunft Schule&lt;/a&gt;&quot;
1055 project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm
1056 welcome to Angela Fuß. :)&lt;/p&gt;
1057
1058 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1059
1060 &lt;p&gt;I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
1061 Denmark. I live in a patchwork family with &quot;my man&quot; Mike Gabriel, my
1062 two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
1063
1064 &lt;p&gt;At the moment - because of our little baby - I am spending most of
1065 the day by being a caring and organising mom for all the kids.
1066 Besides that I am really involved into and occupied with several inner
1067 growth processes: New born souls always bring the whole familiar
1068 system into movement and that needs time and focus ;-). We are also
1069 in the middle of buying a house and moving to it.&lt;/p&gt;
1070
1071 &lt;p&gt;In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
1072 nature conservation. I am doing public relation work there. Besides
1073 that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
1074 working in our own school project &quot;IT-Zukunft Schule&quot; in North
1075 Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
1076 relationship management and the communication processes in the
1077 project.&lt;/p&gt;
1078
1079 &lt;p&gt;Since 2001 I constantly have been training myself in communication
1080 and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
1081 and a yoga teacher.&lt;/p&gt;
1082
1083 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
1084 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1085
1086 &lt;p&gt;I fell in love with Mike ;-).&lt;/p&gt;
1087
1088 &lt;p&gt;Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
1089 Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly
1090 founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
1091 their IT environment. Often when Mike came home from working at the
1092 newly founded school I found myself listening to his complaints about
1093 several points where the communication with the schools head or the
1094 teachers did not work. So we were clear that he would not work for
1095 one more school if we did not set up a structure for communication
1096 between him, the schools head, the teachers, the students and the
1097 parents.&lt;/p&gt;
1098
1099 &lt;p&gt;Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
1100 started to get an overview of free software solutions suitable for
1101 schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
1102 Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
1103 networks of people and in being in communication we dived into
1104 Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
1105 Germany.&lt;/p&gt;
1106
1107 &lt;p&gt;For information about our school project you can read
1108 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html&quot;&gt;the
1109 interview with Mike Gabriel&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1110
1111 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
1112 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1113
1114 &lt;p&gt;First I have to say: I cannot answer this question technically. My
1115 answer comes rather from a social point of view.&lt;/p&gt;
1116
1117 &lt;p&gt;The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
1118 and strong international community of Debian Developers in the
1119 background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
1120 and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
1121 something does not work they will somehow fix it. All is well
1122 ;-). This is of course a user experience. What I also get as a big
1123 advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
1124 works with it can also contribute to it - that includes students,
1125 teachers, parents...&lt;/p&gt;
1126
1127 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
1128 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1129
1130 &lt;p&gt;I will answer this question relating to the internal structure of
1131 Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
1132
1133 &lt;p&gt;What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
1134 the group of developers for Debian Edu and the people who make the
1135 marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
1136 schools. There is a lack of communication between these two groups and
1137 I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
1138
1139 &lt;p&gt;Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
1140 do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
1141 democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
1142 and helpful. I am also missing some kind of contact between the
1143 Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
1144 level. I think it would be good if there was more sharing between the
1145 different countries using Skolelinux / Debian Edu.&lt;/p&gt;
1146
1147 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1148
1149 &lt;p&gt;On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
1150 on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
1151 LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
1152 my N900 running with Maemo.&lt;/p&gt;
1153
1154 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
1155 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1156
1157 &lt;p&gt;I am really convinced that in our school project &quot;IT-Zukunft
1158 Schule&quot; we have developed (and keep developing) a great way to get
1159 schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
1160 that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
1161 strategy has three crucial pillars:&lt;/p&gt;
1162
1163 &lt;ul&gt;
1164
1165 &lt;li&gt;We really take time to get what sort of stories, questions and
1166 concerns the schools head and the teachers have about using different
1167 kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.&lt;/li&gt;
1168
1169 &lt;li&gt;Our solution for schools is never just technical. In the centre
1170 are always the people who are going to use the software. From the very
1171 beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
1172 they are paying us not only for a technical solution for their school,
1173 they also pay us for leading all the communication processes
1174 needed. If they do not want that, we are not working with them because
1175 we cannot give a guarantee for the quality of our work then.&lt;/li&gt;
1176
1177 &lt;li&gt;Another focus lies in the training of teachers and students in
1178 co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
1179 contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
1180 offer to become more and more independent from us.&lt;/li&gt;
1181
1182 &lt;/ul&gt;
1183 </description>
1184 </item>
1185
1186 <item>
1187 <title>Debian Edu interview: Giorgio Pioda</title>
1188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</link>
1189 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html</guid>
1190 <pubDate>Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200</pubDate>
1191 <description>&lt;p&gt;After a long break in my row of interviews with people in the
1192 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
1193 community, I finally found time to wrap up another. This time it is
1194 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
1195 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
1196 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
1197 conduced in May, but I only found time to publish it now.&lt;/p&gt;
1198
1199 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1200
1201 &lt;p&gt;I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
1202 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of &quot;light&quot;
1203 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
1204 Management Service server and slowly I got more and more involved with
1205 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
1206 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
1207 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
1208 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
1209 training is anyway very important&lt;/p&gt;
1210
1211 &lt;p&gt;I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
1212 &lt;a href=&quot;http://www.spse.ch/&quot;&gt;SPSE school&lt;/a&gt; (secondary) is a very
1213 special sport school for young people who try to became sport pro (for
1214 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
1215 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
1216
1217 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1218 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1219
1220 &lt;p&gt;Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
1221 already several years ago. But since the system was still not
1222 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn&#39;t
1223 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
1224 next school year, since the squeeze release solved this security
1225 hole.&lt;/p&gt;
1226
1227 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1228 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1229
1230 &lt;p&gt;Many. First of all there is a strong and living community that is
1231 very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with
1232 the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well
1233 engineered platform and you don&#39;t have to start to build up your PDC
1234 and your clients from GNU/scratch; I&#39;ve already done this once and I
1235 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
1236 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
1237 head IT is sick another one could pick up the task without too much
1238 hassle.&lt;/p&gt;
1239
1240 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1241 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1242
1243 &lt;p&gt;The only real problem I see is that it is a little too less
1244 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
1245 there are many reasons that force for another choice. For example the
1246 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
1247 devices that have specific software packages for another specific
1248 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
1249 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
1250 and eduroaming, hoping not to use them ;-)&lt;/p&gt;
1251
1252 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1253
1254 &lt;p&gt;I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
1255 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
1256 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
1257 &lt;a href=&quot;http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html&quot;&gt;Perceus&lt;/a&gt;
1258 has the same...&lt;/p&gt;
1259
1260 &lt;p&gt;For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
1261 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
1262 something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
1263 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
1264
1265 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
1266 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1267
1268 &lt;P&gt;I think that the only real argument that school managers &quot;hear&quot; is
1269 cost reduction. They don&#39;t give too much weight on quality, stability,
1270 just because they are normally not open to change.&lt;/p&gt;
1271
1272 &lt;p&gt;Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
1273 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
1274 don&#39;t.&lt;/p&gt;
1275
1276 &lt;p&gt;We decided to move to Linux because students at our school have own
1277 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
1278 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
1279 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
1280 reduced to zero, since people installs almost only from official
1281 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
1282 Those who don&#39;t have such needs will hardly move to Linux.&lt;/p&gt;
1283 </description>
1284 </item>
1285
1286 <item>
1287 <title>Debian Edu interview: George Bredberg</title>
1288 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html</link>
1289 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html</guid>
1290 <pubDate>Mon, 9 Jul 2012 00:30:00 +0200</pubDate>
1291 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
1292 Skolelinux&lt;/a&gt; project have users all over the globe, but until
1293 recently we have not known about any users in Norway&#39;s neighbour
1294 country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March
1295 this year on the mailing list, asking interesting questions about how
1296 to adjust and scale the just released
1297 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
1298 Wheezy&lt;/a&gt; setup to his liking. He granted me an interview, and I am
1299 happy to share his answers with you here.&lt;/p&gt;
1300
1301 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1302
1303 &lt;p&gt;I&#39;m a 44 year old country guy that have been working 12 years at
1304 the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
1305 background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
1306 &quot;folkhighschool&quot; teacher, that is, for teaching grownups. In
1307 Norwegian I believe it&#39;s called &quot;Vuxenupplaring&quot;. I also have a master
1308 in &quot;Technology and social change&quot;. So I&#39;m not really a tech guy, I
1309 just like to study how humans and technology interact and that is my
1310 perspective when working with IT.&lt;/p&gt;
1311
1312 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1313 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1314
1315 I have followed the Skolelinux project for quite some time by
1316 now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
1317 time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
1318 a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
1319 K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
1320 seriously into Skolelinux instead.
1321
1322 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1323 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1324
1325 The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
1326 distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
1327 integration tools and so forth already configured, saving an
1328 administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
1329 based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
1330 well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
1331 when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
1332 showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
1333 mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
1334 same. In our VNC-based solution you had to &quot;beat around the bush&quot; by
1335 setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
1336 workstations, because they will be different from the ones used on the
1337 thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
1338 convenient since a school today often need to use a class room
1339 projector showing videos in full screen. That is easily done with a
1340 small integrated media computer running as a diskless workstation. You
1341 have only two installs to update and configure. One for the thin
1342 clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our
1343 old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
1344 nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
1345 comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
1346 such as Gimp), leaving us with a bit &quot;oldish&quot; applications. Debian is
1347 quicker to update.
1348
1349 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1350 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1351
1352 &lt;p&gt;Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
1353 we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
1354 year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
1355 sound from working with them. It&#39;s a kernel/ALSA issue. So you have
1356 to be more careful properly testing the updates before you run them in
1357 a production environment. This has never happened with CentOS.&lt;/p&gt;
1358
1359 &lt;p&gt;I also would like to be able to set my own domain-settings at
1360 install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the
1361 distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
1362 That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
1363 Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
1364 to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
1365 support for single-sign on. That will make the transition to free
1366 software easier, because you can keep the applications you really
1367 need. No support will make it impossible if you work in a school where
1368 some applications can&#39;t be open source. As for us we really need to
1369 run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist
1370 education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
1371 by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our
1372 education gives the pupils the right of membership there, once they
1373 are done. This is important if you want to get a job.&lt;/p&gt;
1374
1375 &lt;p&gt;Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
1376 magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there
1377 market to Adobe. The only &quot;equivalent&quot; to InDesign in the opensource
1378 world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
1379 to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
1380 are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
1381 edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not
1382 there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.&lt;/p&gt;
1383
1384 &lt;p&gt;We used even a windows program for sound editing when it comes to
1385 the radio-journalist part. The year to come we are going to try
1386 Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
1387 Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
1388 tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
1389 program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
1390 studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
1391 want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those
1392 things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
1393 have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
1394 fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
1395 one channel to another, which is a thing that you do frequently
1396 because you often find yourself needing to rearrange parts of the
1397 sound file.&lt;/p&gt;
1398
1399 &lt;p&gt;So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
1400 will try. The problem is the students have certain expectations when
1401 they start an education towards a profession. So the programs has to
1402 look and feel professional. Good thing with radio, there are many
1403 programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
1404 as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
1405 program they learn, because once they start working they still have to
1406 learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
1407 the editing part without to much focus on a specific software.&lt;/p&gt;
1408
1409 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1410
1411 &lt;p&gt;Myself I&#39;m running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost
1412 only open source software, and preferably Linux based. When it comes
1413 to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
1414 )&lt;/p&gt;
1415
1416 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
1417 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1418
1419 &lt;p&gt;To get schools to use free software there has to be good open
1420 source software that are windows based, to ease the transition. But
1421 it&#39;s also very important that the multimedia support is working
1422 flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
1423 will create problems when it comes to both teachers and
1424 students. Economy are also important for schools, so using thin
1425 clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
1426 idea. It&#39;s also important that the open source software works even for
1427 the administration. It&#39;s hard to convince the teachers to stick with
1428 open source, if the principal has to run Windows. It also creates a
1429 problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
1430 will create a difference in &quot;status&quot; between classes, so a good
1431 support for running windows applications via the thin client (Linux)
1432 desktop is essential. At least at our school, where we have mixed
1433 level of educations, from high-school to journalist-school.&lt;/p&gt;
1434
1435 &lt;p&gt;Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
1436 useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
1437 article &lt;a href=&quot;https://lwn.net/Articles/481607/&quot;&gt;Radio station
1438 management with Airtime&lt;/a&gt;,
1439 &lt;a href=&quot;http://www.sourcefabric.org/en/airtime/&quot;&gt;Airtime&lt;/a&gt; which
1440 claim to be a Free open source radio automation software and
1441 &lt;a href=&quot;http://www.rivendellaudio.org/&quot;&gt;Rivendell&lt;/a&gt; which claim to
1442 be complete radio broadcast automation solution. All of them seem
1443 useful to the aspiring radio producer.&lt;/p&gt;
1444 </description>
1445 </item>
1446
1447 <item>
1448 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
1449 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
1450 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
1451 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
1452 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
1453 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
1454 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
1455 i media og
1456 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
1457 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1458 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1459 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
1460 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
1461 noen måneder etter at
1462 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
1463 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
1464
1465 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1466
1467 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
1468 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1469 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1470 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
1471 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1472 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
1473
1474 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1475
1476 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
1477 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
1478 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
1479 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1480 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1481 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
1482 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1483 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
1484 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
1485 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1486 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
1487 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1488 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1489 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1490 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1491 Windows.&lt;/p&gt;
1492
1493 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1494
1495 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1496 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1497 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1498 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1499 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1500 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1501 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
1502 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1503 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1504 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
1505
1506 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1507
1508 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1509 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1510 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1511 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
1512
1513 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1514
1515 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1516 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1517 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1518 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1519 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
1520 flere år finansiert et prosjekt som heter
1521 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;. Dette er et prosjekt der
1522 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
1523 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
1524
1525 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1526 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1527
1528 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
1529 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1530 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
1531 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
1532 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1533 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1534 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1535 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
1536 </description>
1537 </item>
1538
1539 <item>
1540 <title>Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</title>
1541 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</link>
1542 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</guid>
1543 <pubDate>Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200</pubDate>
1544 <description>&lt;p&gt;I&#39;ve been too busy at home, but finally I found time to wrap up
1545 another interview with the people behind
1546 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
1547 This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
1548 helpers from Spain. His effort was the reason we added support for
1549 several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
1550 Edu, and have all of these available in the recently published
1551 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
1552 Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;
1553
1554 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1555
1556 &lt;p&gt;I&#39;m a father, teacher and engineer who is working for the Education
1557 ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
1558 ICT in schools&lt;/p&gt;
1559
1560 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1561 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1562
1563 &lt;p&gt;At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
1564 project, had been working in parallel for some years, doing very
1565 similar things, using very similar tools and with similar targets, so
1566 I decided it was time to join forces as much as possible.&lt;/p&gt;
1567
1568 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1569 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1570
1571 &lt;p&gt;A community of highly skilled experts working together, with a
1572 really open schema of collaboration and work. I really love the
1573 concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
1574 been used everyday inside Debian Edu.&lt;/p&gt;
1575
1576 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1577 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1578
1579 &lt;p&gt;Sometimes the differences in the implementations, laws or
1580 economical and technical resources in the different countries don&#39;t
1581 allow us to agree in the same solution for all of us, and several
1582 approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
1583 lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
1584 technologies in school.&lt;/p&gt;
1585
1586 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1587
1588 &lt;p&gt;Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
1589 between Iceweasel, &lt;a href=&quot;http://www.geany.org/&quot;&gt;Geany&lt;/a&gt; and
1590 &lt;a href=&quot;http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator&quot;&gt;Terminator&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1591
1592 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
1593 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1594
1595 &lt;p&gt;I think there is not a single strategy because there are very
1596 different scenarios: schools with mixed proprietary and free
1597 environments, schools using only workstations, other schools using
1598 laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.&lt;/p&gt;
1599
1600 &lt;p&gt;Also the range of ages of the students is very broad and you can
1601 not use the same solutions for primary schools and secondary or even
1602 universities. So different strategies are needed.&lt;/p&gt;
1603
1604 &lt;p&gt;But, looking at these differences, and looking back to the things
1605 we&#39;ve done and implemented, and the places were we have spent most of
1606 our forces, I think we should focus as much as possible in free
1607 multi-platform environments, using only standards tools, and moving
1608 more and more to Internet or network solutions that could be deployed
1609 using wireless. I think we&#39;ll see more and more personal devices in
1610 the schools, devices the students and teachers will take home with
1611 them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
1612 working there.&lt;/p&gt;
1613 </description>
1614 </item>
1615
1616 <item>
1617 <title>Debian Edu interview: Mike Gabriel</title>
1618 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</link>
1619 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</guid>
1620 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 15:00:00 +0200</pubDate>
1621 <description>&lt;p&gt;Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
1622 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
1623 mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and
1624 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
1625 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
1626 Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;
1627
1628 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1629
1630 &lt;p&gt;My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
1631 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
1632 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
1633 by Angela).&lt;/p&gt;
1634
1635 &lt;p&gt;During the day I am part-time employed as a system administrator
1636 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
1637 touches free software topics wherever and whenever possible. During
1638 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
1639 becoming an osteopath.&lt;/p&gt;
1640
1641 &lt;p&gt;Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
1642 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
1643 introducing free software into schools. The project&#39;s name is
1644 &quot;IT-Zukunft Schule&quot; (IT future for schools). The project links IT
1645 skills with communication skills.&lt;/p&gt;
1646
1647 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1648 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1649
1650 &lt;p&gt;While preparing our own customised Linux distribution for
1651 &quot;IT-Zukunft Schule&quot; we were repeatedly asked if we really wanted to
1652 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
1653 people said. From this impulse we started evaluating other Linux
1654 distributions that target being used for school networks.&lt;/p&gt;
1655
1656 &lt;p&gt;At the end we short-listed two approaches and compared them: a
1657 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
1658 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
1659 went to several events and met people being responsible for marketing
1660 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
1661 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
1662 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
1663 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
1664 the developmental branch of the Debian Edu project itself.&lt;/p&gt;
1665
1666 &lt;p&gt;In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
1667 people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data
1668 protection experts, other IT professionals.&lt;/p&gt;
1669
1670 &lt;p&gt;We came to two conclusions:&lt;/p&gt;
1671
1672 &lt;p&gt;First, a technical conclusion: What schools need is available in
1673 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
1674 by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
1675 whereas most of each school&#39;s requirements could mapped by a standard
1676 IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and
1677 customisability, so that individual adaptations here and there are
1678 possible. In terms of re-distributing and rolling out such a
1679 standardised IT system for schools (a system that is still to some
1680 degree customisable) there is still a lot of work to do here
1681 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
1682 point.&lt;/p&gt;
1683
1684 &lt;p&gt;Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
1685 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
1686 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
1687 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
1688 of people into using IT and teaching with IT. &quot;IT-Zukunft Schule&quot;
1689 tries to provide an approach for this.&lt;/p&gt;
1690
1691 &lt;p&gt;Only some schools have some sort of a media concept which explains,
1692 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
1693 Northern Germany do not have an IT service provider, the school&#39;s IT
1694 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
1695 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
1696 spare time.&lt;/p&gt;
1697
1698 &lt;p&gt;We were surprised that only a very few admin teachers were
1699 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
1700 here around has its individual approach of providing IT equipment to
1701 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
1702 non-existent until 2010/2011.&lt;/p&gt;
1703
1704 &lt;p&gt;Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
1705 class as a learning medium completely. Several reasons for this
1706 avoidance do exist.&lt;/p&gt;
1707
1708 &lt;p&gt;We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
1709 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
1710 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
1711 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
1712 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
1713 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
1714 and probably a gain for all.&lt;/p&gt;
1715
1716 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1717 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1718
1719 &lt;p&gt;There is a list of advantages: international context, openness to
1720 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
1721 the different installation scenarios possible (from stand-alone
1722 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
1723 project communication, honest communication within the group of
1724 developers, etc.&lt;/p&gt;
1725
1726 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1727 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1728
1729 &lt;p&gt;Every coin has two sides:&lt;/p&gt;
1730
1731 &lt;p&gt;Technically: &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/311188&quot;&gt;BTS issue
1732 #311188&lt;/a&gt;, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
1733 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
1734 should become possible sometime in the near future, one could think
1735 about splitting the very complex package debian-edu-config into
1736 several portions (to make it easier for new developers to
1737 contribute).&lt;/p&gt;
1738
1739 &lt;p&gt;Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
1740 find out more about the network of people who do the marketing for
1741 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
1742 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
1743 there other groups like that in other countries? How can we bring
1744 these marketing people together (marketing group A with group B and
1745 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
1746 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
1747 there being rather disconnected from the development department of
1748 Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
1749
1750 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1751
1752 &lt;p&gt;For my daily business, I do not use commercial software at all.&lt;/p&gt;
1753
1754 &lt;p&gt;For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
1755 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
1756 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.&lt;/p&gt;
1757
1758 &lt;p&gt;I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
1759 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
1760 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
1761 is being integrated in Ubuntu&#39;s software center.&lt;/p&gt;
1762
1763 &lt;p&gt;For communications I have my own Kolab server running using Horde
1764 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
1765 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
1766 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
1767 whiteboard.&lt;/p&gt;
1768
1769 &lt;p&gt;My favourite terminal emulator is KDE&#39;s Yakuake.&lt;/p&gt;
1770
1771 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
1772 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1773
1774 &lt;p&gt;Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
1775 enrol people.&lt;/p&gt;
1776 </description>
1777 </item>
1778
1779 <item>
1780 <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
1781 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
1782 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
1783 <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
1784 <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
1785 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
1786 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
1787 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf
1788 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
1789 since then, helping to make sure the
1790 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
1791 Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
1792
1793 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1794
1795 &lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
1796 Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
1797 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
1798 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
1799 O- or A-level (&quot;Abitur&quot;). For quite as long, I&#39;ve been taking care of
1800 our computer network.&lt;/p&gt;
1801
1802 &lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
1803 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
1804 (4 months).&lt;/p&gt;
1805
1806 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1807 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1808
1809 &lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
1810 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
1811 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
1812 (&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
1813 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
1814 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
1815 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more
1816 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
1817 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
1818 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
1819 locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite
1820 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
1821 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
1822 one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
1823
1824 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1825 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1826
1827 &lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
1828 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
1829 the network layout, you can easily roll out an entire educational
1830 computer infrastructure, from just one installation media. As only
1831 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
1832 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
1833 labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your
1834 administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
1835
1836 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1837 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1838
1839 &lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
1840 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
1841 budget might buy new hardware with components that are not yet
1842 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
1843 office packages or desktop environments. These schools have the
1844 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
1845 capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles
1846 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
1847 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
1848 within the new setting of the version to come. During this process,
1849 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
1850 i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
1851
1852 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1853
1854 &lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
1855 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
1856 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
1857
1858 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
1859 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1860
1861 &lt;p&gt;&lt;ol&gt;
1862
1863 &lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
1864 people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
1865 difference between proprietary software products, and free software
1866 developing.&lt;/li&gt;
1867
1868 &lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
1869 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
1870 licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
1871 privilege is left to private schools which have consequently a large
1872 share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
1873
1874 &lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
1875 trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
1876 decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
1877
1878 &lt;li&gt;Don&#39;t limit ourself to free software run natively. Everybody uses
1879 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
1880 general concept should get expanded to free educational content to be
1881 shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
1882
1883 &lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
1884 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
1885 need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
1886
1887 &lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
1888
1889 &lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
1890 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
1891 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And
1892 keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
1893
1894 &lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
1895 </description>
1896 </item>
1897
1898 <item>
1899 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
1900 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
1901 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
1902 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
1903 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
1904 musiker og mannen bak
1905 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
1906 i Rosegarden&lt;/a&gt;
1907 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
1908 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
1909 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
1910 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
1911 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
1912 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
1913
1914 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1915
1916 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
1917 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
1918 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
1919 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
1920 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
1921 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
1922 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
1923
1924 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
1925 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
1926
1927 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
1928 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
1929 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
1930 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
1931 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
1932 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
1933
1934 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1935
1936 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
1937 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
1938 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
1939 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
1940
1941 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1942
1943 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
1944 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
1945 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
1946 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
1947 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
1948
1949 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1950
1951 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
1952 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
1953 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
1954
1955 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
1956 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
1957 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
1958 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
1959 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
1960 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
1961 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
1962 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
1963 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
1964 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
1965 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
1966 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
1967
1968 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
1969 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
1970
1971 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
1972
1973 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
1974 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
1975 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
1976 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
1977 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
1978 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
1979
1980 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
1981 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
1982 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
1983
1984 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
1985 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
1986 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
1987
1988 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
1989 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
1990 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
1991 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
1992 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
1993 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
1994 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
1995 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
1996
1997 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1998
1999 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
2000 k3b, openttd og libreoffice.
2001
2002 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2003 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2004
2005 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
2006 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
2007 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
2008 alternativer.
2009 </description>
2010 </item>
2011
2012 <item>
2013 <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner</title>
2014 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</link>
2015 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</guid>
2016 <pubDate>Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
2017 <description>&lt;p&gt;It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
2018 publish another interview with the people behind
2019 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
2020 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
2021 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
2022 details get right before release.
2023
2024 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2025
2026 &lt;p&gt;My name is Jürgen Leibner, I&#39;m 49 years old and living in
2027 Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as
2028 certified engineer in the department for plant design and layout of an
2029 international company for machinery and equipment. Since 2011 I&#39;m a
2030 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
2031 documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year
2032 I will manage the department of technical documentation at a
2033 manufacturer of automation and assembly line engineering.&lt;/p&gt;
2034
2035 &lt;p&gt;My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
2036 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
2037 home since 2006.&lt;/p&gt;
2038
2039 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2040 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2041
2042 &lt;p&gt;Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
2043 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
2044 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
2045 him to get them booting. That was seen by the school director and she
2046 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
2047 computers in use. I answered: &quot;Yes&quot;.&lt;/p&gt;
2048
2049 &lt;p&gt;Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
2050 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
2051 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
2052 network. I did my work at school without being payed in my spare time
2053 and with a lot of fun. About one year later the school was connected
2054 to Internet and a local area network was installed in the school
2055 building. That was the time to have a server and I knew it must be a
2056 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
2057 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
2058 costs for things like licence and software. So I searched for a
2059 school server system running under Linux and I found a couple of
2060 people nearby who founded &#39;skolelinux.de&#39;. It was the Skolelinux
2061 prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I
2062 managed the IT of that school until the municipal authority took over
2063 the IT management and centralised the services for all schools in
2064 Bielefeld in December of 2006.&lt;/p&gt;
2065
2066 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2067 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2068
2069 &lt;p&gt;When I&#39;m looking back to the beginning, there were other advantages
2070 for me as today.&lt;/p&gt;
2071
2072 &lt;p&gt;In the past there were advantages like:&lt;/p&gt;
2073
2074 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2075
2076 &lt;li&gt;I don&#39;t need to buy it so it generates no costs to the school as
2077 they had little money to spent for computers and software.&lt;/li&gt;
2078
2079 &lt;li&gt;It has a licence which grands all rights to use it without
2080 cost.&lt;/li&gt;
2081
2082 &lt;li&gt;It was more able to fit all requirements of a server system for
2083 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
2084 clients because of it&#39;s preconfigured overall concept of being a
2085 infrastructure solution and community for schools, not only a
2086 server&lt;/li&gt;
2087
2088 &lt;li&gt;I was able to configure the server to the needs of the
2089 school.&lt;/li&gt;
2090
2091 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2092
2093 &lt;p&gt;Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
2094 came up in this way:&lt;/p&gt;
2095
2096 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2097
2098 &lt;li&gt;Most schools here do have money to buy hardware and software
2099 now.&lt;/li&gt;
2100
2101 &lt;li&gt;They are today mostly managed from central IT departments which
2102 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
2103 because they are to close to Microsoft ideology.&lt;/li&gt;
2104
2105 &lt;li&gt;With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
2106 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
2107 interfaces used in the past.&lt;/li&gt;
2108
2109 &lt;li&gt;It is more modular than in the past and fits even better to the
2110 different needs.&lt;/li&gt;
2111
2112 &lt;li&gt;The documentation is usable and gets better every day.&lt;/li&gt;
2113
2114 &lt;li&gt;More people than ever before are using Debian Edu all over the
2115 world and so the community, which is an very important part I think,
2116 is sharing knowledge and minds.&lt;/li&gt;
2117
2118 &lt;li&gt;Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
2119 solved today by Debian Edu. &lt;/li&gt;
2120
2121 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2122
2123 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2124 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2125
2126 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2127
2128 &lt;li&gt;There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
2129 their product portfolio for serving schools with concepts or even
2130 whole municipality areas.&lt;/li&gt;
2131
2132 &lt;li&gt;Debian Edu has beside other free and open software projects not
2133 enough lobbyists which promote free and open software to
2134 politicians.&lt;/li&gt;
2135
2136 &lt;li&gt;Technically there are no disadvantages I&#39;m aware of.&lt;/li&gt;
2137
2138 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2139
2140 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2141
2142 &lt;p&gt;I use Debian stable on my home server and on my little desktop
2143 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
2144 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
2145 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
2146 need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt,
2147 screen, irssi and all the other famous and useful tools.&lt;/p&gt;
2148
2149 &lt;p&gt;My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
2150 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
2151 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
2152 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
2153 and the whole family. I probably forgot something.&lt;/p&gt;
2154
2155 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
2156 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2157
2158 &lt;p&gt;I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
2159 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
2160 countries and areas all over the world.&lt;/p&gt;
2161 </description>
2162 </item>
2163
2164 <item>
2165 <title>Debian Edu interview: Andreas Mundt</title>
2166 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</link>
2167 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</guid>
2168 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
2169 <description>&lt;p&gt;Behind &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and
2170 Skolelinux&lt;/a&gt; there are a lot of people doing the hard work of
2171 setting together all the pieces. This time I present to you Andreas
2172 Mundt, who have been part of the technical development team several
2173 years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
2174 up in the recently released
2175 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze&quot;&gt;Debian
2176 Edu Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;
2177
2178 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2179
2180 &lt;p&gt;My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After
2181 studying Physics I spent several years at university doing research in
2182 Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company.
2183 Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
2184 teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics,
2185 information technology and science/technology.&lt;/p&gt;
2186
2187 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2188 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2189
2190 &lt;p&gt;Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
2191 project because of my interest in education and Debian. Within the
2192 qualification/training period for the teaching, I started
2193 contributing.&lt;/p&gt;
2194
2195 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2196 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2197
2198 &lt;p&gt;The advantages of Debian Edu are the well known name, the
2199 out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
2200 Debian Project!&lt;/p&gt;
2201
2202 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2203 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2204
2205 &lt;p&gt;As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
2206 downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the
2207 setup, if you need or want that. Further more, it is not easily
2208 possible to upgrade the system to a new release. It takes much too
2209 long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
2210 because the number of developers working on the core of the code is
2211 rather small and often busy elsewhere.&lt;/p&gt;
2212
2213 &lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianLAN&quot;&gt;Debian LAN&lt;/a&gt;
2214 project might fill the use case of a more flexible system.&lt;/p&gt;
2215
2216 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2217
2218 &lt;p&gt;I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
2219 on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
2220 mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I
2221 have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.&lt;/p&gt;
2222
2223 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
2224 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2225
2226 &lt;p&gt;One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
2227 Especially in combination with ignorant government employees and
2228 politicians, this works out great for the &quot;market-leader&quot;. The school
2229 administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
2230 Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even
2231 free browsers do not work for the school administration. Publishers
2232 of school books provide software only for proprietary platforms.&lt;/p&gt;
2233
2234 &lt;p&gt;To change this, political work is very important. Parts of the
2235 political spectrum have become aware of the problem in the last years.
2236 However it takes quite some time and courageous politicians to &#39;free&#39;
2237 the system. There is currently some discussion about &quot;Open Data&quot; and
2238 &quot;Free/Open Standards&quot;. I am not sure if all the involved parties have
2239 a clue about the potential of these ideas, and probably only a
2240 fraction takes them seriously. However it might slowly make free
2241 software and the philosophy behind it more known and popular.&lt;/p&gt;
2242 </description>
2243 </item>
2244
2245 <item>
2246 <title>Debian Edu interview: Justin B. Rye</title>
2247 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</link>
2248 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</guid>
2249 <pubDate>Sun, 8 Apr 2012 10:50:00 +0200</pubDate>
2250 <description>&lt;p&gt;It take all kind of contributions to create a Linux distribution
2251 like &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;,
2252 and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
2253 contributor to the
2254 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze&quot;&gt;Debian
2255 Edu Squeeze release manual&lt;/a&gt;.
2256
2257 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2258
2259 &lt;p&gt;I&#39;m a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
2260 occasionally been employed as a sysadmin.&lt;/p&gt;
2261
2262 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2263 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2264
2265 &lt;p&gt;I&#39;m neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only
2266 reason my name&#39;s in the credits for the documentation is that I hang
2267 around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
2268 they&#39;d like a native English speaker to proofread... So I did a sweep
2269 through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
2270 &quot;localisation&quot;.&lt;/p&gt;
2271
2272 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2273 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2274
2275 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2276 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2277
2278 &lt;p&gt;These questions are too hard for me - I don&#39;t use it! In fact I
2279 had hardly any contact with I.T. until long after I&#39;d got out of the
2280 education system.&lt;/p&gt;
2281
2282 &lt;p&gt;I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
2283 as much of my free time as I want and no more, and lets me do
2284 everything I want a computer for without ever forcing me to spend
2285 money on the latest hardware.&lt;/p&gt;
2286
2287 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2288
2289 &lt;p&gt;I&#39;ve been using Debian since Rex; popularity-contest says the
2290 software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
2291 words, I use a distinctly retro sort of desktop).&lt;/p&gt;
2292
2293 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
2294 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2295
2296 &lt;p&gt;Well, I don&#39;t know. I suppose I&#39;d be inclined to try reasoning
2297 with the people who make the decisions, but obviously if that worked
2298 you would hardly need a strategy.&lt;/p&gt;
2299 </description>
2300 </item>
2301
2302 <item>
2303 <title>Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</title>
2304 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</link>
2305 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</guid>
2306 <pubDate>Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
2307 <description>&lt;p&gt;Germany is a core area for the
2308 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
2309 user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
2310 Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
2311
2312 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2313
2314 &lt;p&gt;I&#39;ve studied Mathematics at the university &#39;Ruhr-Universität&#39; in
2315 Bochum, Germany. Since 1981 I&#39;m working as a teacher at the school
2316 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/&quot;&gt;Westfalen-Kolleg
2317 Dortmund&lt;/a&gt;&quot;, a second chance school. Here, young adults is given
2318 the opportunity to get further education in order to do the school
2319 examination &#39;Abitur&#39;, which will allow to study at a university. This
2320 second chance is of value for those who want a better job perspective
2321 or failed to get a higher school examination being teens.&lt;/p&gt;
2322
2323 &lt;p&gt;Besides teaching I was involved in developing online courses for a
2324 blended learning project called &#39;abitur-online.nrw&#39; and in some other
2325 information technology related projects. For about ten years I&#39;ve been
2326 teacher and coordinator for the &#39;abitur-online&#39; project at my
2327 school. Being now in my early sixties, I&#39;ve decided to leave school at
2328 the end of April this year.&lt;/p&gt;
2329
2330 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2331 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2332
2333 &lt;p&gt;The first information about Skolelinux must have come to my
2334 attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
2335 Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997
2336 using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
2337 2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
2338 clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
2339 reach. At home I&#39;m using Debian since years and - subscribed to the
2340 Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
2341 two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
2342 known to me) system at school by a well known Debian based system:
2343 Skolelinux.&lt;/p&gt;
2344
2345 &lt;p&gt;Students and teachers appreciated the new system because of a
2346 better look and feel and an enhanced access to local media on thin
2347 clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
2348 was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
2349 and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
2350 the admin teachers.&lt;/p&gt;
2351
2352 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2353 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2354
2355 &lt;p&gt;It&#39;s open source, easy to set up, stable and flexible due to it&#39;s
2356 Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
2357 So it was a perfect choice.&lt;/p&gt;
2358
2359 &lt;p&gt;Being open source, there are no license problems and so it&#39;s
2360 possible to point teachers and students to programs like
2361 OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It&#39;s of
2362 high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
2363 a school and to choose where to get support for this.&lt;/p&gt;
2364
2365 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2366 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2367
2368 &lt;p&gt;Nothing yet.&lt;/p&gt;
2369
2370 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2371
2372 &lt;p&gt;At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
2373 Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
2374 Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
2375 LibreOffice.&lt;/p&gt;
2376
2377 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
2378 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2379
2380 &lt;p&gt;Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
2381 that doesn&#39;t seem to work quite well. Now I concentrate on those more
2382 interested and hope to get multiplicators that way.&lt;/p&gt;
2383 </description>
2384 </item>
2385
2386 <item>
2387 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
2388 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
2389 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
2390 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
2391 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
2392 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
2393 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
2394 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
2395
2396 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2397
2398 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
2399 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
2400 og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
2401 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
2402
2403 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
2404 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
2405 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
2406 det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
2407 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
2408 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
2409 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
2410 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
2411
2412 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
2413 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2414
2415 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
2416 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
2417 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
2418 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
2419 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
2420 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
2421 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
2422 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
2423 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
2424 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
2425 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
2426 vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
2427 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
2428 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
2429 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
2430 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
2431 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
2432 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
2433 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
2434 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
2435
2436 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2437
2438 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
2439 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
2440 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
2441 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
2442 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
2443 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
2444 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
2445 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
2446 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
2447 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
2448 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
2449 samarbeid med andre.
2450
2451 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
2452 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
2453 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
2454
2455 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2456
2457 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
2458 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
2459 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
2460 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
2461 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
2462
2463 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
2464 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
2465 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
2466 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
2467 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
2468 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
2469 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
2470
2471 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
2472 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
2473 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
2474 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
2475
2476 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
2477 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
2478 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
2479 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
2480 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
2481 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
2482
2483 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
2484 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
2485 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
2486 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
2487 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
2488 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
2489
2490 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
2491 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
2492 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
2493 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
2494 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
2495 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
2496 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
2497 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
2498 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
2499 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
2500
2501 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2502
2503 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
2504 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
2505 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
2506 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
2507 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
2508 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
2509 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
2510 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
2511 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
2512 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
2513 Bill G sine produkter.
2514
2515 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2516 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2517
2518 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
2519 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
2520 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
2521 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
2522 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
2523 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
2524 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
2525 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
2526 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
2527 </description>
2528 </item>
2529
2530 <item>
2531 <title>Debian Edu interview: John Ingleby</title>
2532 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</link>
2533 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html</guid>
2534 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 21:15:00 +0100</pubDate>
2535 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;
2536 users are spread all across the globe. The second inteview after
2537 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;the
2538 Squeeze release&lt;/a&gt; was publised is with John Ingleby, a teacher and
2539 long time Linux user in United Kingdom.&lt;/p&gt;
2540
2541 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2542
2543 &lt;p&gt;I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
2544 Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
2545 author/trainer while my children attended the school, and I also
2546 contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
2547 encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
2548 years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
2549 weren&#39;t able to convert many of them into sustainable
2550 installations.&lt;/p&gt;
2551
2552 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2553 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2554
2555 &lt;p&gt;Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
2556 London which I attended. However at that time our school network had
2557 just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
2558 along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
2559 mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
2560 well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
2561 have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
2562 LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
2563 these things we decided to try it.&lt;/p&gt;
2564
2565 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2566 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2567
2568 &lt;p&gt;By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
2569 from that I have always believed in the same &quot;sustainable computing&quot;
2570 goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
2571 would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
2572 low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
2573 that a part-time person can teach and manage a network of about 25
2574 Linux computers, but it would take much more of my time if we had
2575 proprietary software everywhere.&lt;/p&gt;
2576
2577 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2578 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2579
2580 &lt;p&gt;As a newcomer I&#39;m just finding out who&#39;s who in the community and
2581 how you&#39;re organised, and what your procedures are for dealing with
2582 various things such as editing manual pages and so-on. The only
2583 English language mailing list seems to be for developers as well as
2584 users, so my inbox needs heavy pruning each day!&lt;/p&gt;
2585
2586 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2587
2588 &lt;p&gt;Besides the software already mentioned at school we use Samba,
2589 OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
2590 desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
2591 use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I&#39;m not sure if
2592 that counts...)&lt;/p&gt;
2593
2594 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
2595 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2596
2597 &lt;p&gt;That&#39;s a tough question! For very many years UK schools installed
2598 and taught only proprietary software, so that at the highest levels
2599 the notion of &quot;computer&quot; means simply &quot;proprietary office
2600 applications&quot;. However, schools today are experiencing budget
2601 constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
2602 XP. At the same time, we have students showing teachers how to use
2603 iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
2604 longer quite so automatic. What is more, our government at last
2605 realised that we need people with programming skills, so they&#39;re
2606 putting coding back in the curriculum! And it&#39;s encouraging that the
2607 first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.&lt;/p&gt;
2608
2609 &lt;p&gt;I don&#39;t really know what strategy is going to get UK schools to use
2610 free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
2611 Edu users in this country has to be part of it.&lt;/p&gt;
2612 </description>
2613 </item>
2614
2615 <item>
2616 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
2617 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
2618 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
2619 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
2620 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
2621 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
2622 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
2623 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
2624 styremedlem i foreningen
2625 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
2626 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
2627 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
2628 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
2629 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
2630 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
2631 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
2632 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
2633 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
2634 veien.&lt;/p&gt;
2635
2636 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2637
2638 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
2639 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
2640 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
2641 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
2642 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
2643 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
2644 slutten.&lt;/p&gt;
2645
2646 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2647
2648 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
2649 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
2650 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
2651 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
2652 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
2653 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
2654 admin-siden).&lt;/p&gt;
2655
2656 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2657
2658 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
2659 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
2660 Lengre levetid på PC&#39;er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
2661 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
2662 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
2663 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
2664
2665 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2666
2667 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
2668 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
2669 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
2670 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
2671 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
2672 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
2673 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
2674
2675 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2676
2677 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
2678 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
2679 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
2680 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
2681
2682 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2683 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2684
2685 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
2686 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
2687 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
2688 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
2689 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
2690 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
2691 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
2692 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
2693 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
2694 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
2695 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
2696 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
2697 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
2698 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
2699 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
2700 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
2701 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
2702 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
2703 </description>
2704 </item>
2705
2706 <item>
2707 <title>Debian Edu interview: Nigel Barker</title>
2708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html</link>
2709 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html</guid>
2710 <pubDate>Fri, 9 Mar 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
2711 <description>&lt;p&gt;Inspired by &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;the
2712 interview series&lt;/a&gt; conducted by Raphael, I started a Norwegian
2713 interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
2714 community. This was so popular that I believe it is time to move to a
2715 more international audience.&lt;/p&gt;
2716
2717 &lt;p&gt;While &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and
2718 Skolelinux&lt;/a&gt; originated in France and Norway, and have most users in
2719 Europe, there are users all around the globe. One of those far away
2720 from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
2721 and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
2722 work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions,
2723 and am happy to share the response with you. :)
2724
2725
2726 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2727
2728 &lt;p&gt;My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
2729 and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
2730 Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
2731 teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
2732 Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
2733 I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
2734 primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
2735 so that means I am the network manager, technician and webmaster,
2736 also, and I help people with their computer problems. I teach python
2737 to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
2738 appreciate the simplicity of Skolelinux.&lt;/p&gt;
2739
2740 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2741 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2742
2743 &lt;p&gt;In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
2744 server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
2745 samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
2746 Edubuntu when it came out, but it didn&#39;t really improve my setup. I
2747 did various desperate searches for things like &quot;school Linux server&quot;
2748 and ended up in a document called &quot;Drift&quot; something or other. Reading
2749 there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
2750 problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
2751 previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
2752 Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
2753 downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
2754 Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
2755 my school has run a Skolelinux network since Sarge.&lt;/p&gt;
2756
2757 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2758 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2759
2760 &lt;p&gt;For me the integrated setup. This is not just the server, or the
2761 workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
2762 ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
2763 designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
2764 doesn&#39;t necessarily know much about computers, in a small Norwegian
2765 school. That describes me perfectly if you replace Norway with
2766 Japan.&lt;/p&gt;
2767
2768 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2769 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2770
2771 &lt;p&gt;The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
2772 have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
2773 make the desktop beautiful. They create a good impression on people
2774 who don&#39;t need to understand how to use any of it, but who might be
2775 important to the school. School administrators or directors, for
2776 instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
2777 default theme settings. It was my dream a few years back that some
2778 kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
2779 Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A
2780 second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
2781 customise something, then suddenly the level of expertise required
2782 multiplies. For example, backup wasn&#39;t working properly in Lenny. It
2783 took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
2784 I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
2785 help.&lt;/p&gt;
2786
2787 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2788
2789 &lt;p&gt;Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
2790 studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
2791 (customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
2792 still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
2793 house, that&#39;s very useful for the family photos and music. At school
2794 the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
2795 have windows). So that means we only use free software all day every
2796 day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
2797 installed on every computer in school, irrespective of OS. We also
2798 have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
2799 and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.&lt;/p&gt;
2800
2801 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
2802 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2803
2804 &lt;p&gt;Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
2805 and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
2806 popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
2807 to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
2808 file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is
2809 also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
2810 Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is
2811 budget.The trick is to convince people that the quality is not
2812 compromised when you stop paying and use free software instead. That
2813 is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
2814 are not impressed when their USB drive doesn&#39;t work, or their browser
2815 doesn&#39;t play flash, for example.&lt;/p&gt;
2816 </description>
2817 </item>
2818
2819 <item>
2820 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
2821 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
2822 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
2823 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
2824 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
2825 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
2826 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
2827 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
2828 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
2829
2830 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2831
2832 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
2833 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
2834 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
2835
2836 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2837
2838 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
2839 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
2840 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
2841 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
2842
2843 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
2844 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2845
2846 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
2847 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
2848
2849 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2850
2851 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
2852 løsninger.&lt;/p&gt;
2853
2854 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2855 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2856
2857 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
2858 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
2859 under dette.&lt;/p&gt;
2860 </description>
2861 </item>
2862
2863 <item>
2864 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
2865 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
2866 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
2867 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
2868 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
2869 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
2870 høre fra nyvalgt leder i foreningen
2871 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
2872 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
2873
2874 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2875
2876 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
2877 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
2878 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
2879 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
2880 på like vilkår. Nå er det
2881 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
2882 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
2883 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
2884
2885 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2886
2887 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
2888 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
2889 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
2890 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
2891 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
2892 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
2893 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
2894 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
2895 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
2896
2897 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
2898 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
2899 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
2900 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
2901
2902 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
2903 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
2904 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
2905 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
2906 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
2907 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
2908 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
2909 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
2910 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
2911 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
2912
2913 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2914
2915 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
2916 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
2917 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
2918 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
2919
2920 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
2921 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
2922 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
2923 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
2924 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
2925 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
2926 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
2927 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
2928
2929 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
2930 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
2931 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
2932 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
2933 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
2934 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
2935 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
2936 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
2937 PC-er.&lt;/p&gt;
2938
2939 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2940
2941 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
2942 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
2943 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
2944 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
2945 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
2946 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
2947 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
2948 Foundation.&lt;/p&gt;
2949
2950 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
2951 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
2952 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
2953 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
2954 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
2955 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
2956 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
2957 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
2958
2959 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
2960 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
2961 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
2962 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
2963 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
2964 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
2965 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
2966 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
2967
2968 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
2969 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
2970 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
2971 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
2972 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
2973 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
2974 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
2975 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
2976 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
2977 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
2978
2979 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2980
2981 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
2982 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
2983 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
2984 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
2985 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
2986 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
2987
2988 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2989 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2990
2991 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
2992 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
2993 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
2994 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
2995 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
2996 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
2997 støttetjenester.&lt;/p&gt;
2998
2999 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
3000 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
3001 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
3002 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
3003 </description>
3004 </item>
3005
3006 <item>
3007 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
3008 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
3009 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
3010 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
3011 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3012 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
3013 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
3014 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
3015 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3016
3017 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3018
3019 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
3020 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
3021 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
3022
3023 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3024
3025 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
3026 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
3027 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
3028 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
3029 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
3030 familien.&lt;/p&gt;
3031
3032 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3033
3034 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
3035 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
3036 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
3037 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
3038 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
3039
3040 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3041
3042 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
3043 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
3044 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
3045 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
3046
3047 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3048
3049 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
3050 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
3051 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
3052 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
3053 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
3054 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
3055 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
3056 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
3057
3058 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3059 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3060
3061 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
3062 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
3063 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
3064 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
3065 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
3066 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
3067 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
3068 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
3069 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
3070 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
3071 </description>
3072 </item>
3073
3074 <item>
3075 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
3076 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
3077 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
3078 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
3079 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3080 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
3081 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
3082
3083 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3084
3085 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
3086 mere.&lt;/p&gt;
3087
3088 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3089
3090 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
3091 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
3092 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
3093 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
3094
3095 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
3096 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
3097 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
3098 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
3099 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
3100 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
3101
3102 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3103
3104 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
3105 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
3106 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
3107 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
3108 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
3109
3110 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3111
3112 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
3113 versjoner.&lt;/p&gt;
3114
3115 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
3116 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
3117 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
3118 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
3119 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
3120 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
3121 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
3122
3123 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3124
3125 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
3126 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole. Og
3127 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
3128
3129 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
3130 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
3131 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
3132 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
3133 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
3134 også.&lt;/p&gt;
3135
3136 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3137 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3138
3139 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
3140 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
3141 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
3142 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
3143 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
3144 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
3145 bruker.&lt;/p&gt;
3146
3147 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
3148 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
3149 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
3150 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
3151 vil ha det.&lt;/p&gt;
3152 </description>
3153 </item>
3154
3155 <item>
3156 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
3157 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
3158 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
3159 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
3160 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3161 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
3162 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
3163 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
3164 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
3165 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
3166
3167 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3168
3169 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
3170 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;. I dag er jeg
3171 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
3172 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
3173 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
3174 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
3175 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
3176 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
3177 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
3178 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
3179
3180 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3181
3182 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i
3183 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
3184 dette ble levert.&lt;/p&gt;
3185
3186 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3187
3188 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
3189 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
3190 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
3191 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
3192 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
3193
3194 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
3195 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
3196 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
3197 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
3198 2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
3199 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
3200 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
3201
3202 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
3203 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
3204 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
3205 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
3206 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
3207 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
3208 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
3209
3210 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
3211 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
3212 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
3213 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
3214 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
3215 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
3216 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
3217 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
3218 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
3219 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
3220 nå.&lt;/p&gt;
3221
3222 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
3223 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
3224 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
3225 oss.&lt;/p&gt;
3226
3227 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
3228 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
3229 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
3230 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
3231
3232 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3233
3234 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
3235 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
3236 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
3237 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
3238 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
3239 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
3240
3241 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
3242 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
3243 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
3244 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
3245 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
3246 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
3247 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
3248 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
3249
3250 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
3251 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
3252
3253 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3254
3255 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
3256 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
3257 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
3258 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
3259 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
3260
3261 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3262 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3263
3264 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
3265 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
3266 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
3267 programvare&quot;. For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
3268 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer. De fleste skiller nok
3269 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
3270 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
3271 hjemme.&lt;/p&gt;
3272 </description>
3273 </item>
3274
3275 <item>
3276 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
3277 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
3278 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
3279 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
3280 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
3281 intervjuer av
3282 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
3283
3284 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
3285 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
3286 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
3287
3288 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3289
3290 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
3291 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
3292 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
3293 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
3294 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
3295
3296 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3297
3298 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
3299 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
3300 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
3301 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
3302 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
3303
3304 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3305
3306 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
3307 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
3308 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
3309 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
3310 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
3311 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
3312 og foreldre.&lt;/p&gt;
3313
3314 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3315
3316 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
3317 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
3318 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
3319 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
3320
3321 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3322
3323 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
3324 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
3325 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
3326 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
3327 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
3328 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
3329 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
3330 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
3331
3332 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3333
3334 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
3335 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
3336 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
3337 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
3338
3339 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3340 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3341
3342 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
3343 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
3344
3345 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
3346 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
3347 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
3348 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
3349 &#39;brukervennlige&#39; systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
3350 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
3351 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
3352 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
3353 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
3354 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
3355 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
3356 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
3357 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
3358 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
3359 </description>
3360 </item>
3361
3362 <item>
3363 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
3364 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
3365 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
3366 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
3367 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
3368 personer er en tidligere styreleder i
3369 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
3370 fra starten av
3371 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
3372
3373 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3374
3375 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
3376 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
3377 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
3378 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
3379 helhet.&lt;/p&gt;
3380
3381 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3382
3383 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
3384 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
3385 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
3386
3387 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3388
3389 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
3390 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
3391 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
3392 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
3393 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
3394 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
3395
3396 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3397
3398 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
3399 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
3400 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
3401 utfordringer.&lt;/p&gt;
3402
3403 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
3404 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
3405 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
3406 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
3407 løsningen.&lt;/p&gt;
3408
3409 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
3410 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
3411 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
3412 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
3413 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
3414 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
3415 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
3416
3417 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
3418 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
3419 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
3420 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
3421 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
3422 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
3423 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
3424
3425 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
3426 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
3427 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
3428 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
3429 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
3430 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
3431 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
3432 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
3433 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
3434 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
3435 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
3436 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
3437 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
3438 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
3439 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
3440 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
3441
3442 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3443
3444 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
3445 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
3446 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
3447 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
3448 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
3449 Kontact, Kopete, Amarok,
3450 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
3451 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
3452
3453 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3454 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3455
3456 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
3457
3458 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
3459 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
3460 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
3461 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
3462 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
3463 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
3464
3465 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
3466 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
3467 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
3468
3469 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
3470 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
3471 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
3472 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
3473 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
3474 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
3475 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
3476 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
3477 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
3478 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
3479 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
3480 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
3481 sidelinjen.&lt;/p&gt;
3482 </description>
3483 </item>
3484
3485 <item>
3486 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
3487 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
3488 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
3489 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
3490 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
3491 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
3492 bidragsyter i
3493 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
3494
3495 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3496
3497 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
3498 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
3499 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
3500 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
3501
3502 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3503
3504 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
3505 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
3506 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
3507 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
3508 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
3509 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
3510 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
3511 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
3512
3513 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3514
3515 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
3516 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
3517 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
3518 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
3519
3520 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3521
3522 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
3523 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
3524 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
3525 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
3526 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
3527
3528 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3529
3530 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
3531 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
3532 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
3533 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
3534 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
3535 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
3536 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
3537
3538 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3539 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3540
3541 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
3542 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
3543 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
3544 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
3545 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
3546 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
3547 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
3548 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
3549 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
3550 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
3551 av.&lt;/p&gt;
3552 </description>
3553 </item>
3554
3555 <item>
3556 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
3557 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
3558 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
3559 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
3560 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
3561 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
3562 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
3563 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
3564 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
3565 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
3566 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
3567
3568 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3569
3570 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
3571 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
3572 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
3573
3574 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3575
3576 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
3577 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
3578 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
3579 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
3580 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
3581 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
3582 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
3583 klientsiden.&lt;/p&gt;
3584
3585 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
3586 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
3587 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
3588 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
3589 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
3590 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
3591
3592 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
3593 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3594
3595 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
3596 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
3597 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
3598 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
3599 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
3600 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
3601 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
3602 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
3603 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
3604
3605 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
3606 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
3607 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
3608 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
3609 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
3610 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
3611 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
3612 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
3613
3614 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3615
3616 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
3617 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
3618 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
3619 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
3620 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
3621 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
3622 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
3623 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
3624 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
3625
3626 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
3627 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
3628 som &quot;nye&quot; tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
3629 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
3630 det!&lt;/p&gt;
3631
3632 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
3633 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
3634 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
3635 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
3636 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
3637 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
3638 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
3639
3640 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
3641 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
3642 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
3643 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
3644 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
3645 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
3646
3647 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3648
3649 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
3650 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
3651 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
3652 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
3653 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
3654
3655 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
3656 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
3657 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
3658
3659 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3660
3661 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
3662 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
3663 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
3664 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
3665 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
3666
3667 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
3668 osv.&lt;/p&gt;
3669
3670 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
3671 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
3672 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
3673
3674 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3675 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3676
3677 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
3678 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
3679 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
3680 har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
3681 skvettbillig.&lt;/p&gt;
3682
3683 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
3684 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
3685 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
3686 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
3687 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
3688
3689 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
3690 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
3691 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
3692 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
3693 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
3694
3695 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
3696 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
3697 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
3698 </description>
3699 </item>
3700
3701 <item>
3702 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
3703 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
3704 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
3705 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
3706 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
3707 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
3708 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
3709 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
3710
3711 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3712
3713 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
3714 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
3715 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
3716 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
3717
3718 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
3719 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
3720 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
3721 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
3722
3723 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
3724 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
3725
3726 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3727
3728 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
3729 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
3730 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
3731 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
3732 etc.&lt;/p&gt;
3733
3734 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3735
3736 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
3737 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
3738 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
3739 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
3740 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
3741 Skolelinux.&lt;/p&gt;
3742
3743 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3744
3745 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
3746 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
3747 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
3748 Linux.&lt;/p&gt;
3749
3750 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
3751 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
3752 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
3753 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
3754
3755 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3756
3757 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
3758 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
3759 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
3760 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
3761
3762 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
3763 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
3764
3765 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3766 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3767
3768 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
3769 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
3770 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
3771 </description>
3772 </item>
3773
3774 <item>
3775 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
3776 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
3777 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
3778 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
3779 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
3780 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
3781 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
3782 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
3783
3784 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3785
3786 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
37876 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
3788 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
3789 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
3790 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
3791 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
3792 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
3793 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
3794 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
3795 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
3796
3797 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3798
3799 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
3800 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
3801 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
3802 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
3803
3804 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3805
3806 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
3807 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
3808 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
3809 på.&lt;/p&gt;
3810
3811 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
3812 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
3813 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
3814 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
3815 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
3816 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
3817 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
3818 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
3819 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
3820 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
3821
3822 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
3823 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
3824 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
3825 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
3826 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
3827 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
3828 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
3829 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
3830
3831 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3832
3833 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
3834
3835 &lt;ul&gt;
3836 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
3837 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
3838 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
3839 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
3840 &lt;/ul&gt;
3841
3842 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
3843 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
3844 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
3845 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
3846 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
3847 måte.&lt;/p&gt;
3848
3849 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3850
3851 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
3852 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
3853 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
3854 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
3855
3856 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3857 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3858
3859 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
3860 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
3861 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
3862 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
3863 </description>
3864 </item>
3865
3866 <item>
3867 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
3868 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
3869 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
3870 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
3871 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
3872 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
3873 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
3874 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
3875
3876 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3877
3878 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
3879 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
3880 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
3881 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
3882 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
3883 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
3884 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
3885 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
3886
3887 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3888
3889 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
3890 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
3891
3892 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
3893 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
3894 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
3895 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
3896
3897 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3898
3899 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
3900 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
3901 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
3902
3903 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3904
3905 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
3906 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
3907 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
3908 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
3909 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
3910 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
3911 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
3912 og det er synd.&lt;/p&gt;
3913
3914 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3915
3916 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
3917 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
3918 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
3919 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
3920 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
3921 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
3922
3923 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3924 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3925
3926 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
3927 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
3928 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
3929 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
3930 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
3931 </description>
3932 </item>
3933
3934 <item>
3935 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
3936 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
3937 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
3938 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
3939 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
3940 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
3941 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
3942 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
3943 Florø.&lt;/p&gt;
3944
3945 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3946
3947 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
3948 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
3949 skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
3950 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
3951 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
3952 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
3953
3954 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3955
3956 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
3957 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
3958 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
3959 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
3960
3961 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
3962 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
3963 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
3964 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
3965 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
3966 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
3967 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
3968 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
3969 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
3970 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
3971 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
3972 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
3973 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
3974 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
3975 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
3976
3977 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
3978 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
3979 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
3980
3981 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3982
3983 &lt;p&gt;Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
3984
3985 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
3986 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
3987 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
3988 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
3989 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
3990 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
3991
3992 &lt;ul&gt;
3993
3994 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
3995 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
3996 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
3997 og det er lett å utvide med fleire.
3998
3999 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
4000 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
4001 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
4002 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
4003 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
4004 krav til kraftigare tenar heller.
4005
4006 &lt;li&gt;Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
4007 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
4008 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
4009 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
4010
4011 &lt;/ul&gt;
4012
4013 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
4014 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
4015 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
4016 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
4017 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
4018
4019 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4020
4021 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
4022 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
4023 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
4024 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
4025 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
4026
4027 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4028
4029 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
4030 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
4031 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
4032 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
4033 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
4034
4035 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4036 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4037
4038 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
4039 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
4040 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
4041 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
4042 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
4043 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
4044 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
4045
4046 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
4047 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
4048 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
4049 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
4050 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
4051 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
4052 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
4053 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
4054 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
4055 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
4056 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
4057 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
4058 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
4059 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
4060 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
4061 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
4062 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
4063 </description>
4064 </item>
4065
4066 <item>
4067 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
4068 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
4069 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
4070 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
4071 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
4072 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
4073 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
4074 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
4075
4076 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4077
4078 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
4079 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
4080 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
4081 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
4082 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
4083 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
4084 på skolen.&lt;/p&gt;
4085
4086 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4087
4088 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
4089 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
4090 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
4091 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
4092 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
4093 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
4094
4095 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4096
4097 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
4098 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
4099 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
4100 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
4101 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
4102 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
4103 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
4104 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
4105 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
4106 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
4107 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
4108 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
4109
4110 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4111
4112 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
4113 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
4114 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
4115 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
4116 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
4117 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
4118 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
4119 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
4120 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
4121 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
4122 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
4123 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
4124
4125 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4126
4127 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
4128 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
4129 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
4130 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
4131 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
4132 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
4133 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
4134 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
4135 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
4136 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
4137 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
4138 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
4139
4140 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4141 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4142
4143 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
4144 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
4145 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
4146 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
4147 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
4148 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
4149 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
4150 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
4151 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
4152 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
4153 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
4154 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
4155 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
4156 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
4157 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
4158 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
4159
4160 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
4161 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
4162 </description>
4163 </item>
4164
4165 <item>
4166 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
4167 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
4168 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
4169 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
4170 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
4171 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;. Denne
4172 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
4173 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
4174 Han er styremedlem i
4175 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
4176 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4177
4178 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4179
4180 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
4181 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
4182 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
4183 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
4184 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
4185 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
4186
4187 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4188
4189 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
4190 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
4191
4192 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
4193 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
4194 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
4195 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
4196
4197 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
4198 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
4199 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
4200 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
4201 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
4202 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
4203 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
4204 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
4205 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
4206 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
4207 Kubuntu.&lt;/p&gt;
4208
4209 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4210
4211 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
4212 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
4213
4214 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4215
4216 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
4217 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
4218 plasser.&lt;/p&gt;
4219
4220 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
4221 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
4222
4223 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
4224 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
4225 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
4226 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
4227
4228 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4229
4230 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
4231 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
4232 servere.&lt;/p&gt;
4233 </description>
4234 </item>
4235
4236 <item>
4237 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
4238 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
4239 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
4240 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
4241 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
4242 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
4243 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
4244 lyst til å gjøre det samme med folk i
4245 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;. Håpet
4246 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
4247 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
4248 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
4249 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
4250
4251 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
4252 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
4253 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
4254 alltid flere medlemmer, så
4255 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
4256 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
4257
4258 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4259
4260 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
4261 for tiden bor Trondheim. --&gt;
4262 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
4263
4264 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
4265 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
4266 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
4267 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
4268 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
4269 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
4270 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
4271 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
4272 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
4273
4274 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4275
4276 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
4277 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
4278 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
4279 2003.&lt;/p&gt;
4280
4281 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
4282 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
4283 det selv.&lt;/p&gt;
4284
4285 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
4286 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
4287 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
4288 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
4289 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
4290 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
4291 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
4292
4293 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4294
4295 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
4296 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
4297 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
4298 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
4299 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
4300
4301 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4302
4303 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
4304 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
4305
4306 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4307
4308 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
4309 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
4310 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
4311 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
4312
4313 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
4314 Thunderbird og Evolution til e-post,
4315
4316 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
4317
4318 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
4319 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
4320 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
4321 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
4322 </description>
4323 </item>
4324
4325 </channel>
4326 </rss>