blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nagios_module_to_check_if_the_Frikanalen_video_stream_is_working.html">Nagios module to check if the Frikanalen video stream is working</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          8th February 2015
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>When running a TV station with both broadcast and web stream
  32 distribution, it is useful to know that the stream is working.  As I
  33 am involved in the Norwegian open channel
  34 <ahref="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> as part of my
  35 activity in the <ahref="http://www.nuug.no/">NUUG member
  36 organisation</a>, I wrote a script to use mplayer to connect to a
  37 video stream, pick two images 35 seconds apart and compare them.  If
  38 the images are missing or identical, something is probably wrong with
  39 the stream and an alarm should be triggered.  The script is written as
  40 a Nagios plugin, allowing us to use Nagios to run the check regularly
  41 and sound the alarm when something is wrong.  It is able to detect
  42 both a hanging and a broken video stream.</p>
  43
  44 <p>I just uploaded the code for the script into the
  45 <a href="https://github.com/Frikanalen/frikanalen/blob/master/nagios-plugin/check_video_stream_images">Frikanalen
  46 git repository</a> on github.  If you run a TV station with web
  47 streaming, perhaps you can find it useful too.</p>
  48
  49 <p>Last year, the Frikanalen public TV station transformed into using
  50 only Linux based free software to administrate, schedule and
  51 distribute the TV content.  The
  52 <a href="https://github.com/Frikanalen">source code for the entire TV
  53 station</a> is available from the Github project page.  Everyone can
  54 use it to send their content on national TV, and we provide both a web
  55 GUI and <a href="http://beta.frikanalen.tv/api/">a web API</a> to
  56 <a href="http://beta.frikanalen.tv/login/?next=/members/video/">add</a>
  57 and <a href="http://beta.frikanalen.tv/members/plan/">schedule
  58 content</a>.  And thanks to last weeks developer gathering and
  59 following activity, we now have the schedule
  60 <a href="http://beta.frikanalen.tv/xmltv/2015/01/01">available as
  61 XMLTV</a> too.  Still a lot of work left to do, especially with the
  62 process to add videos and with the scheduling, so your contribution is
  63 most welcome.  Perhaps you want to set up your own TV station?</p>
  64
  65       </div>
  66       <div class="tags">
  67
  68
  69         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
  70
  71
  72       </div>
  73     </div>
  74     <div class="padding"></div>
  75
  76     <div class="entry">
  77       <div class="title">
  78         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer</a>
  79       </div>
  80       <div class="date">
  81         29th January 2015
  82       </div>
  83       <div class="body">
  84         <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
  85 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
  86 ikke med i postjournalen.  Dette er det mulig å finne ut basert på det
  87 som ligger i postjournalen.  For å forstå hva jeg mener, trengs det
  88 litt bakgrunnsinformasjon.  I henhold til
  89 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden</a>
  90 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
  91 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
  92 dokument-løpenummer.  Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
  93 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14.
  94 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme.  Så
  95 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
  96 stigende rekkefølge.  Gitt en instans med følgende dokument-ID i
  97 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
  98 journalen:
  99
 100 <ul>
 101 <li>2014/2-1</li>
 102 <li>2014/5-1</li>
 103 <li>2014/5-3</li>
 104 </ul>
 105
 106 <p>Her ser en at saksnummer 2 og 5 finnes i postjournalen, mens
 107 nummerene 1, 3 og 4 mangler.  En ser også at i sak 2014/5 mangler
 108 dokument 2.  Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
 109 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
 110 i <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal</a>
 111 (OEP).  For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
 112 å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
 113 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP.  I
 114 dette tilfellet betyr de at 2 av 4 saksnummer er ubrukte (50%).  For
 115 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
 116 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
 117 mangler komplett postjournal.  For sak 2014/5 her betyr det at 1 av 3
 118 dokumenter mangler (33%).</p>
 119
 120 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
 121 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
 122 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
 123 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
 124 nye saker innimellom gamle saker.  Tilsvarende kan skje med
 125 dokument-løpenummer.  Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
 126 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
 127 instansens interne datasystem.  Kanskje snakker vi om ulike ontologier
 128 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
 129 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
 130 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.</p>
 131
 132 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
 133 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
 134 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
 135 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
 136 instansens datasystem.  Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
 137 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere.  Jeg har
 138 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.</p>
 139
 140 <table border="1">
 141 <tr><th colspan="6">Saksnummer</th><th colspan="3">Dokumentnummer</th><th rowspan="3">Instans</th></tr>
 142 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th colspan="3">2014</th></tr>
 143 <tr><th>%</th><th>Upubl. saksnr.</th><th>Totalt</th>
 144 <th>%</th><th>Upubl. saksnr</th><th>Totalt</th>
 145 <th>%</th><th>Upubl. dok.nr.</th><th>Totalt</th>
 146 </tr>
 147
 148 <tr><td> 0.6</td><td>   8</td><td>  1282</td><td> 0.2</td><td>   2</td><td>   861</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 149 <tr><td> 0.9</td><td>  91</td><td>  9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 150 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet</td></tr>
 151 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket</td></tr>
 152 <tr><td> 1.8</td><td>  28</td><td>  1568</td><td> 1.0</td><td>  17</td><td>  1722</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9259</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 153 <tr><td> 1.8</td><td>  92</td><td>  5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td>  4169</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 154 <tr><td> 2.2</td><td>  32</td><td>  1470</td><td> 2.4</td><td>  36</td><td>  1471</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9757</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 155 <tr><td> 2.3</td><td>  34</td><td>  1478</td><td> 2.9</td><td>  41</td><td>  1425</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4522</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 156 <tr><td> 2.7</td><td>  49</td><td>  1795</td><td> 2.8</td><td>  34</td><td>  1199</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 157 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td>  4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td>  5119</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 158 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td>  6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td>  9870</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 159 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td>  7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td>  7032</td><td> 0.1</td><td>  14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 160 <tr><td> 3.6</td><td>  32</td><td>   891</td><td> 4.9</td><td>  37</td><td>   753</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3055</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 161 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 86951</td><td>Husbanken</td></tr>
 162 <tr><td> 3.9</td><td>  52</td><td>  1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td>  1247</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 163 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td>  6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td>  7159</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 164 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td>  2488</td><td> 2.7</td><td>  62</td><td>  2291</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9707</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 165 <tr><td> 4.8</td><td>  51</td><td>  1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td>  1046</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3616</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 166 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 167 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td>  4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td>  5168</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 168 <tr><td> 6.0</td><td>  80</td><td>  1336</td><td> 3.7</td><td>  48</td><td>  1314</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2691</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 169 <tr><td> 6.1</td><td>  91</td><td>  1486</td><td> 5.0</td><td>  83</td><td>  1651</td><td> 0.2</td><td>  17</td><td>  7473</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 170 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td>  3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td>  4693</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 171 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td>  2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td>  2033</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 172 <tr><td> 7.1</td><td>  35</td><td>   492</td><td> 4.5</td><td>  41</td><td>   909</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2960</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 173 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td>  6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td>  8259</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 174 <tr><td> 7.2</td><td>  87</td><td>  1204</td><td> 4.2</td><td>  50</td><td>  1199</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td>  7428</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 175 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td>  1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td>  2045</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td>  4987</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 176 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td>  1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td>  1452</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td>  8758</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 177 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 178 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 179 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td>  5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td>  5365</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 180 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td>  4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td>  5548</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 181 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td>  2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td>  1780</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 182 <tr><td> 8.6</td><td>  10</td><td>   116</td><td> 0.8</td><td>   1</td><td>   127</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 183 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td>  6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td>  7236</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 184 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 185 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td>  5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td>  5743</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 186 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td>  2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td>  3147</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 187 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 188 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td>  3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td>  3072</td><td> 0.1</td><td>   6</td><td>  7579</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 189 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td>  1650</td><td> 4.5</td><td>  65</td><td>  1445</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 190 <tr><td>10.9</td><td>  59</td><td>   542</td><td> 7.7</td><td>  44</td><td>   569</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 191 <tr><td>11.3</td><td>  46</td><td>   407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td>  2695</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 192 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td>  5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td>  4492</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 24598</td><td>Kystverket</td></tr>
 193 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td>  6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td>  6121</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 194 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td>  5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td>  4655</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 195 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td>  7835</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 196 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td>  4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td>  4294</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 197 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 198 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td>  1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td>   640</td><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  4184</td><td>Språkrådet</td></tr>
 199 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td>  1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td>  2318</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 200 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td>  2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td>  2185</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6307</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 201 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td>  2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td>  2432</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 202 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td>  9785</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 203 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td>   973</td><td> 7.7</td><td>  83</td><td>  1084</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4130</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 204 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td>  1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td>  1602</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 205 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td>  8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td>  8219</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 206 <tr><td>17.5</td><td>  61</td><td>   348</td><td>17.2</td><td>  67</td><td>   389</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 207 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 208 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td>  7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td>  6601</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 209 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td>  3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td>  3008</td><td> 0.1</td><td>   9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 210 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td>  4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td>  5508</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 211 <tr><td>21.6</td><td>  16</td><td>    74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td>  2698</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   155</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 212 <tr><td>22.1</td><td>  96</td><td>   435</td><td>17.6</td><td>  81</td><td>   459</td><td> 0.2</td><td>   3</td><td>  1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 213 <tr><td>22.3</td><td>  27</td><td>   121</td><td>10.6</td><td>  15</td><td>   141</td><td> 0.1</td><td>   1</td><td>   779</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 214 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td>  8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td>  9120</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 215 <tr><td>22.5</td><td>  52</td><td>   231</td><td>14.7</td><td>  32</td><td>   217</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   896</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 216 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td>  8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 217 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td>   507</td><td>15.2</td><td>  81</td><td>   532</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2069</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 218 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td>   829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td>   987</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 219 <tr><td>26.1</td><td>   6</td><td>    23</td><td> 9.7</td><td>   3</td><td>    31</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 220 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td>   702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td>   871</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 221 <tr><td>27.1</td><td>  90</td><td>   332</td><td>13.2</td><td>  41</td><td>   311</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2400</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 222 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td>  1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td>  2586</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 223 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td>  1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td>  1679</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5556</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 224 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td>  4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td>  4230</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9850</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 225 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td>  5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td>  4588</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 226 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td>  1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td>  1610</td><td> 0.3</td><td>  13</td><td>  3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 227 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td>  1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td>   757</td><td> 0.1</td><td>   7</td><td>  4797</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 228 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td>  8879</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 229 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td>  1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td>  1781</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 230 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td>  1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td>  2355</td><td> 1.8</td><td>  92</td><td>  5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 231 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td>  8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td>  8927</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 232 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td>  15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 233 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td>  5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td>  5428</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 234 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td>  7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td>  8272</td><td> 0.0</td><td>   5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 235 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td>  3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td>  2750</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg</td></tr>
 236 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td>  6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td>  6863</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 237 <tr><td>42.9</td><td>   6</td><td>    14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td>  2698</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    23</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 238 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td>  7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td>  7908</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 239 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td>  7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td>  8594</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 240 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 241 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td>  5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td>  5861</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 242 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td>  6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td>  3853</td><td> 0.1</td><td>  21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 243 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td>  8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td>  8734</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 244 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 245 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td>  8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td>  9253</td><td> 0.0</td><td>   5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 246 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td>   408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td>  1785</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   658</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 247 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td>  8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td>  8824</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 248 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 249 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td>  11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 250 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 251 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td>  14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 252 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 253 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 254 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 255 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td>   8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 256 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td>   9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 257 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 258 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 259 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td>  6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td>  7140</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet</td></tr>
 260 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td>  4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td>  4049</td><td> 0.1</td><td>   1</td><td>   967</td><td>Landinfo</td></tr>
 261 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 262 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 263 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td>   5</td><td>  2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 264 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2837</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 265 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 266
 267 </table>
 268
 269 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
 270 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
 271 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
 272 dukker opp i OEP der det er få og mange.  Jeg mistenker jo at årsaken
 273 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
 274 andelen upubliserte nummer er ganske lik.</p>
 275
 276       </div>
 277       <div class="tags">
 278
 279
 280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 281
 282
 283       </div>
 284     </div>
 285     <div class="padding"></div>
 286
 287     <div class="entry">
 288       <div class="title">
 289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten?  OEP-statistikk for 2013 og 2014.</a>
 290       </div>
 291       <div class="date">
 292         21st January 2015
 293       </div>
 294       <div class="body">
 295         <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
 296 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
 297 offentlig tilgjengelige eller ikke.  Det noteres så i postlisten om
 298 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke.  For moro skyld laget
 299 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
 300 til <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 301 Postjournal</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
 302 er undratt offentlighet i postlisten.  Jeg hentet ut for de siste to
 303 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014.  De minst
 304 hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne
 305 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
 306 siden året før.  Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
 307 begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig
 308 statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013.  Andre begynte i 2013 og
 309 har mangelfull statistikk bare for 2013.  Instanser som kun
 310 rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.</p>
 311
 312 <table border="1">
 313 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
 314 <tr><th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th>
 315 <th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th></tr>
 316
 317 <tr><td> 0,2</td><td>   8</td><td>  3589</td><td> 0,9</td><td>  36</td><td>  3886</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 318 <tr><td> 0,9</td><td>  60</td><td>  6146</td><td> 4,6</td><td> 386</td><td>  8274</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 319 <tr><td> 1,6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 320 <tr><td> 2,5</td><td>  42</td><td>  1648</td><td> 0,5</td><td>  11</td><td>  1844</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 321 <tr><td> 2,5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 322 <tr><td> 2,6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 323 <tr><td> 2,7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 324 <tr><td> 2,8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 325 <tr><td> 3,7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,8</td><td> 455</td><td>  9324</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 326 <tr><td> 3,7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 327 <tr><td> 4,4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 328 <tr><td> 4,8</td><td> 385</td><td>  7971</td><td> 9,7</td><td> 586</td><td>  6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 329 <tr><td> 4,9</td><td> 387</td><td>  7809</td><td> 3,1</td><td> 200</td><td>  6276</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 330 <tr><td> 6,4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,3</td><td> 204</td><td>  3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 331 <tr><td> 6,5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 332 <tr><td> 6,9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 333 <tr><td> 7,4</td><td> 306</td><td>  4082</td><td>13,9</td><td> 255</td><td>  1829</td><td>Språkrådet</td></tr>
 334 <tr><td> 7,5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 335 <tr><td> 7,9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 336 <tr><td> 8,0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 337 <tr><td> 8,4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet</td></tr>
 338 <tr><td> 8,8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 339 <tr><td> 9,8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 340 <tr><td>10,5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket</td></tr>
 341 <tr><td>10,8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 342 <tr><td>11,0</td><td>  22</td><td>   200</td><td>17,8</td><td>  68</td><td>   382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 343 <tr><td>11,2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg</td></tr>
 344 <tr><td>11,5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 345 <tr><td>11,7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 346 <tr><td>11,8</td><td>1077</td><td>  9097</td><td>20,2</td><td>1661</td><td>  8196</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 347 <tr><td>12,5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 348 <tr><td>12,6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 349 <tr><td>12,7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 350 <tr><td>12,7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 351 <tr><td>13,0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 352 <tr><td>13,0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 353 <tr><td>13,3</td><td> 288</td><td>  2164</td><td>16,2</td><td> 485</td><td>  2989</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 354 <tr><td>14,0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 355 <tr><td>14,6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 356 <tr><td>15,0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 357 <tr><td>16,1</td><td> 184</td><td>  1140</td><td>10,5</td><td>  95</td><td>   903</td><td>Landinfo</td></tr>
 358 <tr><td>17,1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 359 <tr><td>17,5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 360 <tr><td>18,0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,4</td><td> 980</td><td>  7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 361 <tr><td>18,3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 362 <tr><td>18,4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 363 <tr><td>19,1</td><td>1475</td><td>  7703</td><td>26,1</td><td>1566</td><td>  5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 364 <tr><td>20,2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 365 <tr><td>20,3</td><td>  66</td><td>   324</td><td>32,8</td><td>1411</td><td>  4291</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 366 <tr><td>20,8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 367 <tr><td>20,9</td><td> 128</td><td>   610</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 368 <tr><td>20,9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 369 <tr><td>21,1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 370 <tr><td>21,2</td><td> 563</td><td>  2653</td><td>28,8</td><td> 913</td><td>  3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 371 <tr><td>21,4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 372 <tr><td>21,6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 373 <tr><td>21,6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 374 <tr><td>22,0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,8</td><td>  67</td><td>   355</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 375 <tr><td>22,5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 376 <tr><td>22,6</td><td>1597</td><td>  7058</td><td>39,4</td><td>2358</td><td>  5984</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 377 <tr><td>22,6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 378 <tr><td>22,8</td><td>1687</td><td>  7395</td><td>35,1</td><td>2839</td><td>  8073</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 379 <tr><td>23,2</td><td>2019</td><td>  8695</td><td> 5,2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 380 <tr><td>23,7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 381 <tr><td>24,3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 382 <tr><td>24,3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,0</td><td>   1</td><td>     1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 383 <tr><td>24,4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 384 <tr><td>25,3</td><td> 723</td><td>  2854</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 385 <tr><td>25,7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 386 <tr><td>27,0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 387 <tr><td>27,2</td><td>1305</td><td>  4781</td><td>29,6</td><td>1582</td><td>  5343</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 388 <tr><td>27,4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 389 <tr><td>28,3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 390 <tr><td>28,7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 391 <tr><td>29,0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 392 <tr><td>29,0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 393 <tr><td>29,7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 394 <tr><td>30,2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 395 <tr><td>31,6</td><td> 196</td><td>   620</td><td>19,7</td><td>  69</td><td>   350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 396 <tr><td>31,8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket</td></tr>
 397 <tr><td>32,3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 398 <tr><td>32,3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,1</td><td>3178</td><td>  8786</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 399 <tr><td>32,4</td><td>1261</td><td>  3883</td><td>44,5</td><td>2477</td><td>  5566</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 400 <tr><td>32,8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 401 <tr><td>32,9</td><td>1301</td><td>  3949</td><td>40,6</td><td>1462</td><td>  3594</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 402 <tr><td>33,6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 403 <tr><td>34,2</td><td>2082</td><td>  6072</td><td>24,9</td><td>1253</td><td>  5021</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 404 <tr><td>35,9</td><td> 647</td><td>  1798</td><td>35,9</td><td>2777</td><td>  7714</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 405 <tr><td>36,6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 406 <tr><td>39,3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 407 <tr><td>39,8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 408 <tr><td>40,0</td><td>3023</td><td>  7553</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 409 <tr><td>40,2</td><td>1816</td><td>  4515</td><td>32,6</td><td>1386</td><td>  4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 410 <tr><td>40,5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 411 <tr><td>41,3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 412 <tr><td>42,6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 413 <tr><td>42,7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 414 <tr><td>43,9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,2</td><td> 152</td><td>   387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 415 <tr><td>44,1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 416 <tr><td>46,3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 417 <tr><td>46,7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 418 <tr><td>48,2</td><td>2690</td><td>  5579</td><td>36,1</td><td>1655</td><td>  4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 419 <tr><td>48,2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 420 <tr><td>49,4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 421 <tr><td>49,6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 422 <tr><td>50,0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 423 <tr><td>50,3</td><td>2528</td><td>  5019</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 424 <tr><td>56,0</td><td>4779</td><td>  8520</td><td>54,5</td><td>3234</td><td>  5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 425 <tr><td>60,1</td><td>2575</td><td>  4283</td><td>35,9</td><td> 476</td><td>  1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 426 <tr><td>68,1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 427 <tr><td>70,2</td><td>3401</td><td>  4840</td><td>73,3</td><td>2773</td><td>  3779</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 428 <tr><td>70,6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 429 <tr><td>75,3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 430 <tr><td>76,5</td><td>1160</td><td>  1516</td><td>78,7</td><td>1176</td><td>  1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 431 <tr><td>82,2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken</td></tr>
 432 <tr><td>87,0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 433 <tr><td>87,1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,2</td><td>1389</td><td>  1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 434 </table>
 435
 436 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
 437 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
 438 spredning i hemmeligholdet.  Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0
 439 prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent!  Mon
 440 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
 441 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.</p>
 442
 443 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
 444 er med
 445 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
 446 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører</a> som jeg
 447 publiserte for tre dager siden.</p>
 448
 449       </div>
 450       <div class="tags">
 451
 452
 453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 454
 455
 456       </div>
 457     </div>
 458     <div class="padding"></div>
 459
 460     <div class="entry">
 461       <div class="title">
 462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter</a>
 463       </div>
 464       <div class="date">
 465         18th January 2015
 466       </div>
 467       <div class="body">
 468         <p>For to dager siden la jeg ut
 469 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
 470 statistikk</a> for <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 471 Postjournal</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
 472 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
 473 journalføringsdato (liggetid).  Det var stor variasjon, men det er
 474 uklart for meg hva det kommer av.  Noe er åpenbart feilført, som
 475 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
 476 skrevet i år 7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
 477 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
 478 fra 2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
 479 gamle dokumenter.  Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
 480 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
 481 samt interne notater.</p>
 482
 483 <p>Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
 484 opp i tre ulike kategorier.  Her kan en både se hvem som er flinke til
 485 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
 486 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
 487 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
 488 Postjournal.  Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
 489 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
 490 sin.</p>
 491
 492 <table border="1">
 493 <tr><th colspan="3">Utgående</th><th colspan="3">Innkommende</th><th colspan="3">Annet</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
 494 <tr><th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 495 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 496 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 497 </tr>
 498 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 499 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1140</td><td> 0.2</td><td>   5</td><td>  2343</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 500 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td> 1.6</td><td>   3</td><td>   186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 501 <tr><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  1204</td><td> 0.5</td><td>   6</td><td>  1165</td><td> 3.2</td><td>  16</td><td>   485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 502 <tr><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td>   4</td><td>  1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 503 <tr><td> 0.0</td><td>   7</td><td>  9156</td><td> 0.2</td><td>  16</td><td>  7997</td><td> 1.4</td><td>   2</td><td>   136</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 504 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1141</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  3758</td><td> 0.8</td><td>   1</td><td>   120</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 505 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1709</td><td> 0.4</td><td>  14</td><td>  3072</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 506 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  1814</td><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2701</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 507 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  2491</td><td> 0.4</td><td>  25</td><td>  5010</td><td> 7.4</td><td>  15</td><td>   202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 508 <tr><td> 0.1</td><td>   5</td><td>  3773</td><td> 1.2</td><td>  85</td><td>  6749</td><td> 0.3</td><td>   7</td><td>  2278</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 509 <tr><td> 0.1</td><td>   8</td><td>  6799</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    12</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 510 <tr><td> 0.1</td><td>  10</td><td>  5143</td><td> 0.1</td><td>  14</td><td>  7507</td><td> 2.0</td><td>   4</td><td>   198</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 511 <tr><td> 0.1</td><td>  13</td><td>  7057</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td>   3</td><td>  1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 512 <tr><td> 0.1</td><td>  16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td>  20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td>  13</td><td>   475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 513 <tr><td> 0.1</td><td>  62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td>  96</td><td>  2721</td><td> 6.2</td><td>  40</td><td>   643</td><td>Justervesenet</td></tr>
 514 <tr><td> 0.3</td><td>   1</td><td>   255</td><td> 2.0</td><td>   5</td><td>   242</td><td> 6.1</td><td>   7</td><td>   113</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 515 <tr><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2605</td><td> 0.3</td><td>  12</td><td>  3464</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     3</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 516 <tr><td> 0.3</td><td>  10</td><td>  2873</td><td> 0.1</td><td>  15</td><td>  7770</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 517 <tr><td> 0.3</td><td>  11</td><td>  3415</td><td> 0.4</td><td>  29</td><td>  6875</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 518 <tr><td> 0.3</td><td>  24</td><td>  7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td>  13</td><td>  1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 519 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td>  63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td>  29</td><td>   772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 520 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td>  43</td><td>   726</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 521 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6161</td><td> 0.6</td><td>  73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td>  30</td><td>   502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 522 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6315</td><td> 0.4</td><td>  50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 523 <tr><td> 0.4</td><td>  30</td><td>  6147</td><td> 0.3</td><td>  44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td>  68</td><td>  3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 524 <tr><td> 0.4</td><td>  58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td>   2</td><td>   181</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 525 <tr><td> 0.5</td><td>  18</td><td>  3582</td><td> 0.6</td><td>  28</td><td>  4227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 526 <tr><td> 0.5</td><td>  32</td><td>  5617</td><td> 0.1</td><td>  22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td>  10</td><td>   677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 527 <tr><td> 0.5</td><td>  42</td><td>  8092</td><td> 0.5</td><td>  71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td>  20</td><td>   683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 528 <tr><td> 0.5</td><td>  51</td><td>  9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td>  8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 529 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td>  8720</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 530 <tr><td> 0.6</td><td>   8</td><td>  1196</td><td> 2.8</td><td>  63</td><td>  2218</td><td> 0.4</td><td>   4</td><td>   869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 531 <tr><td> 0.6</td><td>  21</td><td>  3346</td><td> 0.6</td><td>  52</td><td>  8466</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 532 <tr><td> 0.6</td><td>  46</td><td>  6829</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 533 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td>  91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td>  2737</td><td>Arkivverket</td></tr>
 534 <tr><td> 0.7</td><td>  55</td><td>  7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td>  17</td><td>  6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 535 <tr><td> 0.7</td><td>  65</td><td>  8775</td><td> 0.3</td><td>  28</td><td>  9163</td><td> 8.8</td><td>   3</td><td>    34</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 536 <tr><td> 0.7</td><td>  76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td>  20</td><td>   586</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 537 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td>  5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 538 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 539 <tr><td> 0.8</td><td>   6</td><td>   737</td><td> 1.2</td><td>  10</td><td>   779</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 540 <tr><td> 0.8</td><td>  22</td><td>  2712</td><td> 0.3</td><td>  29</td><td>  7795</td><td> 0.7</td><td>   2</td><td>   270</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 541 <tr><td> 0.8</td><td>  26</td><td>  2991</td><td> 0.8</td><td>  40</td><td>  4980</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 542 <tr><td> 0.8</td><td>  36</td><td>  4024</td><td> 0.3</td><td>  27</td><td>  7660</td><td>50.0</td><td>   1</td><td>     2</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 543 <tr><td> 0.8</td><td>  75</td><td>  8834</td><td> 0.7</td><td>  77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td>  1127</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 544 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 545 <tr><td> 0.9</td><td>  45</td><td>  4578</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td>  9186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    60</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 546 <tr><td> 1.0</td><td>  56</td><td>  5121</td><td> 1.0</td><td>  54</td><td>  5316</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 547 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6736</td><td> 0.1</td><td>  29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 548 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6738</td><td> 0.2</td><td>  32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td>  40</td><td>   374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 549 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td>  54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td>  2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 550 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 551 <tr><td> 1.2</td><td>  37</td><td>  2870</td><td> 1.0</td><td>  63</td><td>  6227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 552 <tr><td> 1.2</td><td>  99</td><td>  7791</td><td> 0.4</td><td>  65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 553 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 554 <tr><td> 1.3</td><td>  12</td><td>   920</td><td> 0.8</td><td>  11</td><td>  1244</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 555 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 556 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td>  90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 557 <tr><td> 1.4</td><td>  25</td><td>  1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td>  2168</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 558 <tr><td> 1.5</td><td>  98</td><td>  6156</td><td> 0.0</td><td>  20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td>  40</td><td>   970</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 559 <tr><td> 1.6</td><td>  18</td><td>  1125</td><td> 3.2</td><td>  49</td><td>  1528</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 560 <tr><td> 1.6</td><td>  60</td><td>  3554</td><td> 1.4</td><td>  68</td><td>  4737</td><td> 7.9</td><td>  32</td><td>   404</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 561 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td>  8362</td><td> 0.4</td><td>  60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td>  16</td><td>   834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 562 <tr><td> 1.7</td><td>  91</td><td>  5179</td><td> 0.4</td><td>  43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td>  20</td><td>   972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 563 <tr><td> 1.8</td><td>  80</td><td>  4247</td><td> 0.9</td><td>  51</td><td>  5598</td><td> 3.4</td><td>  13</td><td>   378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 564 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 565 <tr><td> 2.1</td><td>   5</td><td>   230</td><td> 3.9</td><td>  11</td><td>   279</td><td> 5.4</td><td>   6</td><td>   111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 566 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td>  9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td>  8482</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 567 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td>  6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td>  6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td>  1710</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 568 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td>  7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 569 <tr><td> 2.3</td><td>  61</td><td>  2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td>  2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td>  2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 570 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td>  7039</td><td> 0.4</td><td>  61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 571 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td>  6438</td><td> 0.4</td><td>  57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td>  88</td><td>  4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 572 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td>  4630</td><td> 0.7</td><td>  66</td><td>  9346</td><td> 1.1</td><td>   6</td><td>   507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 573 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td>  9078</td><td> 0.5</td><td>  85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 574 <tr><td> 2.7</td><td>  53</td><td>  1924</td><td> 4.8</td><td>  98</td><td>  2025</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 575 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td>  99</td><td>  1287</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 576 <tr><td> 2.8</td><td>  57</td><td>  2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td>  3557</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 577 <tr><td> 2.9</td><td>  92</td><td>  3087</td><td> 0.7</td><td>  31</td><td>  4294</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 578 <tr><td> 3.0</td><td>  53</td><td>  1745</td><td> 4.0</td><td>  87</td><td>  2147</td><td> 4.7</td><td>   9</td><td>   190</td><td>Språkrådet</td></tr>
 579 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td>  5292</td><td> 1.3</td><td>  79</td><td>  6075</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 580 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td>  6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 581 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 582 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td>  3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td>  3536</td><td>21.3</td><td>  62</td><td>   290</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 583 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td>  6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 584 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td>  8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td>  7279</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 585 <tr><td> 3.8</td><td>  19</td><td>   499</td><td> 8.6</td><td>  67</td><td>   775</td><td> 5.3</td><td>  28</td><td>   524</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 586 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td>  4118</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 587 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td>  6776</td><td> 0.3</td><td>  38</td><td>  9907</td><td> 2.4</td><td>  17</td><td>   687</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 588 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken</td></tr>
 589 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td>  5190</td><td> 0.8</td><td>  60</td><td>  7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td>  5131</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 590 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td>  6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td>  7050</td><td> 1.5</td><td>   2</td><td>   132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 591 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td>  3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td>  3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td>  1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 592 <tr><td> 4.5</td><td>  27</td><td>   594</td><td> 5.9</td><td>  63</td><td>  1054</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 593 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td>  3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td>  7407</td><td> 8.3</td><td>  76</td><td>   905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 594 <tr><td> 4.6</td><td>  86</td><td>  1841</td><td> 0.8</td><td>  31</td><td>  3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td>   762</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 595 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td>  4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td>  5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td>  2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 596 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td>  9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td>  4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 597 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 598 <tr><td> 5.7</td><td>   7</td><td>   122</td><td> 2.6</td><td>   3</td><td>   115</td><td>58.6</td><td>  51</td><td>    87</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 599 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td>  59</td><td>   905</td><td>Kystverket</td></tr>
 600 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td>  5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td>  6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td>  2526</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 601 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td>  2161</td><td> 2.5</td><td>  61</td><td>  2407</td><td> 5.1</td><td>  14</td><td>   272</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 602 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td>  4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td>  7313</td><td>36.3</td><td>   8</td><td>    22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 603 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td>  4022</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 604 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td>  5474</td><td> 0.8</td><td>  94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td>  1556</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 605 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td>  9848</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 606 <tr><td> 9.5</td><td>  35</td><td>   365</td><td>17.2</td><td>  20</td><td>   116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td>   659</td><td>Landinfo</td></tr>
 607 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td>  8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td>   644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 608 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td>  1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 609 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 610 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg</td></tr>
 611 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td>  6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td>  8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td>  2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 612 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td>  9273</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 613 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td>  7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td>  1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 614 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td>  5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 615 </table>
 616
 617 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
 618 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
 619 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
 620 interne notater.  Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
 621 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
 622 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
 623 Eller finnes det andre forklaringer?</p>
 624
 625       </div>
 626       <div class="tags">
 627
 628
 629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 630
 631
 632       </div>
 633     </div>
 634     <div class="padding"></div>
 635
 636     <div class="entry">
 637       <div class="title">
 638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</a>
 639       </div>
 640       <div class="date">
 641         16th January 2015
 642       </div>
 643       <div class="body">
 644         <p>Den norske tjenesten <a href="https://www.oep.no/">Offentlig
 645 Elektronisk Postjournal</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
 646 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut.  Jeg
 647 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
 648 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
 649 oppdatert.</p>
 650
 651 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
 652 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
 653 journalføringsdato (liggetid).  Dvs. hvor stor andel dokumenter som
 654 blir journalført veldig sent.  Et eksempel på en slik journalføring er
 655 et <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
 656 år gammelt hemmeligstemplet dokument</a> ført i postjournalen til
 657 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.</p>
 658
 659 <table border="1">
 660 <tr> <th>Prosent</th> <th># > 180d liggetid</th> <th>Totalt</th> <th>Instans</th> </tr>
 661 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 662 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd</td></tr>
 663 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 664 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet</td></tr>
 665 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 666 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 667 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 668 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet</td></tr>
 669 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 670 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor</td></tr>
 671 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 672 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 673 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 674 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet</td></tr>
 675 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 676 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 677 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet</td></tr>
 678 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 679 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 680 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 681 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet</td></tr>
 682 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet</td></tr>
 683 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 684 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 685 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 686 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 687 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 688 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 689 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 690 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket</td></tr>
 691 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern</td></tr>
 692 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet</td></tr>
 693 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 694 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 695 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 696 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 697 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 698 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 699 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 700 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 701 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 702 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 703 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 704 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 705 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 706 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 707 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 708 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet</td></tr>
 709 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 710 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 711 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet</td></tr>
 712 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 713 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 714 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 715 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 716 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 717 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 718 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 719 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 720 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 721 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 722 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 723 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 724 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 725 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 726 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 727 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 728 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 729 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 730 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 731 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 732 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 733 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 734 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet</td></tr>
 735 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 736 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 737 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 738 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 739 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 740 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket</td></tr>
 741 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 742 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 743 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet</td></tr>
 744 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 745 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 746 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 747 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 748 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 749 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 750 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 751 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 752 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 753 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 754 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 755 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg</td></tr>
 756 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk</td></tr>
 757 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 758 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 759 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset</td></tr>
 760 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 761 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 762 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd</td></tr>
 763 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 764 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 765 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 766 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken</td></tr>
 767 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet</td></tr>
 768 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 769 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 770 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 771 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 772 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 773 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 774 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet</td></tr>
 775 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg</td></tr>
 776 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 777 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
 778 </table>
 779
 780 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
 781 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
 782 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt.  Jeg vet ikke
 783 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
 784 å journalføre gamle dokumenter.  Jeg er dog er overrasket over at
 785 andelen er så stor i enkelte virksomheter.  Kanskje noen burde se
 786 nærmere på om det kan bli bedre?</p>
 787
 788 <p>Oppdatering 2015-01-18: La ut
 789 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
 790 detaljert statistikk</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
 791 notater.</p>
 792
 793       </div>
 794       <div class="tags">
 795
 796
 797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 798
 799
 800       </div>
 801     </div>
 802     <div class="padding"></div>
 803
 804     <div class="entry">
 805       <div class="title">
 806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</a>
 807       </div>
 808       <div class="date">
 809          7th January 2015
 810       </div>
 811       <div class="body">
 812         <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
 813 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
 814 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
 815 og ba skolen og Microsoft om
 816 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
 817 i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
 818 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
 819 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye.  Nå har
 820 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
 821 presentere her.</p>
 822
 823 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
 824 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
 825
 826 <p><blockquote>
 827 <p>Oslo kommune
 828 <br>Utdanningsetaten
 829 <br>Ruseløkka skole</p>
 830
 831 <p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
 832
 833 <p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
 834
 835 <p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
 836 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
 837 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
 838 lese mer på;
 839 <a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
 840
 841 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
 842 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
 843 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
 844 at ditt barn blir filmet.</p>
 845
 846 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
 847 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
 848
 849 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
 850
 851 <p>Med vennlig hilsen</p>
 852
 853 <p>Merete Hansen
 854 <br>Rektor</p>
 855
 856 <p>Jon Hesle
 857 <br>undervisningsinspektør</p>
 858
 859 <hr>
 860 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
 861 fra ”Hour of Code”</strong></p>
 862
 863 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 864 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 865 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 866 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
 867
 868 <ol>
 869
 870 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 871 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 872 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
 873 5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
 874
 875 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
 876 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
 877 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
 878 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
 879 vederlag for slik bruk.</li>
 880
 881 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 882 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 883 løpet av elevens deltagelse.</li>
 884
 885 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 886 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
 887 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
 888 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
 889 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
 890 [epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
 891
 892 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 893 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 894 foresatt.</li>
 895
 896 </ol>
 897
 898 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 899 <br>Dato: ________________________</p>
 900
 901 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
 902
 903 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 904 år)</strong></p>
 905
 906 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 907 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 908 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
 909
 910 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 911 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
 912 </blockquote></p>
 913
 914
 915
 916 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
 917
 918
 919
 920 <p><blockquote>
 921 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
 922 <br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
 923
 924 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 925 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 926 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 927 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
 928
 929 <ol>
 930
 931 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 932 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 933 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
 934 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
 935
 936 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
 937 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
 938 koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
 939 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
 940 om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
 941 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
 942 undervisning av elever.</li>
 943
 944 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 945 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
 946 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
 947 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
 948 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
 949 bloggen].</li>
 950
 951 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 952 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 953 foresatt.</li>
 954
 955 </ol>
 956
 957 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 958 <br>Dato: ________________________</p>
 959
 960 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
 961
 962 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 963 år)</strong></p>
 964
 965 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 966 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 967 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
 968
 969 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 970 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
 971 </blockquote></p>
 972
 973 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
 974 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
 975 Heldigvis!</p>
 976
 977       </div>
 978       <div class="tags">
 979
 980
 981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 982
 983
 984       </div>
 985     </div>
 986     <div class="padding"></div>
 987
 988     <div class="entry">
 989       <div class="title">
 990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
 991       </div>
 992       <div class="date">
 993          3rd January 2015
 994       </div>
 995       <div class="body">
 996         <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
 997 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
 998
 999 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
1000
1001 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
1002 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
1003 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
1004 blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
1005 for liten oppmerksomhet.</p>
1006
1007 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
1008 overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
1009 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
1010 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
1011 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
1012 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
1013 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
1014 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
1015 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
1016 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
1017 etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
1018 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
1019 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
1020 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
1021 befolkningen.</p>
1022
1023 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
1024 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
1025 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
1026 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
1027 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
1028 de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
1029 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
1030 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
1031 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
1032 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>.  I
1033 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
1034 ledet både CIA og NSA,
1035 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
1036 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
1037 forteller
1038 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
1039 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
1040 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
1041
1042 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
1043 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
1044 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
1045 tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
1046 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
1047 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
1048 utstyr.</p>
1049
1050 <p>Vennlig hilsen
1051 <br>Petter Reinholdtsen
1052 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
1053
1054 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
1055 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
1056 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
1057 lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
1058
1059 <!--
1060
1061 Publisert som
1062 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
1063 Klassekampen 2014-12-31 side 39
1064
1065 -->
1066
1067       </div>
1068       <div class="tags">
1069
1070
1071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1072
1073
1074       </div>
1075     </div>
1076     <div class="padding"></div>
1077
1078     <div class="entry">
1079       <div class="title">
1080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html">Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</a>
1081       </div>
1082       <div class="date">
1083         30th December 2014
1084       </div>
1085       <div class="body">
1086         <p>I am very happy that we in the
1087 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group (NUUG)</a>,
1088 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
1089 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>, finally managed to
1090 upgrade the code base for the Norwegian version of
1091 <a href="http://fixmystreet.org/">FixMyStreet</a>.  This
1092 was the first major update since 2011. The refurbished
1093 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is already live, and
1094 seem to hold up the pressure.  The
1095 <a href="http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml">press
1096 release and announcement</a> went out this morning.</p>
1097
1098 <p>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
1099 report problems with public infrastructure to the responsible
1100 authorities.  Think of it as a shared mail client with map support,
1101 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
1102 reports in public.</p>
1103
1104       </div>
1105       <div class="tags">
1106
1107
1108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1109
1110
1111       </div>
1112     </div>
1113     <div class="padding"></div>
1114
1115     <div class="entry">
1116       <div class="title">
1117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
1118       </div>
1119       <div class="date">
1120         18th December 2014
1121       </div>
1122       <div class="body">
1123         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
1124 hemmelighetene sine?</p>
1125
1126 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
1127 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
1128 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
1129 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
1130 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
1131 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
1132 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
1133 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
1134 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
1135 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
1136 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
1137 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
1138 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
1139 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
1140 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
1141 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
1142 grunnleggende personverntrening.</p>
1143
1144 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
1145 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
1146 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
1147
1148 <p><blockquote>
1149 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
1150 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
1151 løpet av elevens deltagelse.»
1152 </blockquote></p>
1153
1154 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
1155 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
1156 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
1157 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
1158 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
1159 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
1160
1161 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
1162 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
1163 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
1164 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
1165 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
1166 flere signerer på den.</p>
1167
1168 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
1169 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
1170 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
1171 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
1172 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
1173 på livet som bidragsyter her.</p>
1174
1175       </div>
1176       <div class="tags">
1177
1178
1179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1180
1181
1182       </div>
1183     </div>
1184     <div class="padding"></div>
1185
1186     <div class="entry">
1187       <div class="title">
1188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic</a>
1189       </div>
1190       <div class="date">
1191         23rd October 2014
1192       </div>
1193       <div class="body">
1194         <p>I spent last weekend at <a href="http://www.makercon.no/">Makercon
1195 Nordic</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
1196 the surrounding countries.  I had volunteered on behalf of the
1197 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
1198 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
1199 a row.  There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
1200 regular video equipment for NUUG, with a
1201 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch</a>, a
1202 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
1203 live.</p>
1204
1205 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
1206 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
1207 <a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
1208 public</a> on the MakerConNordic account.  The videos have the license
1209 NUUG always use on our recordings, which is
1210 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
1211 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Many great
1212 talks available.  Check it out! :)</p>
1213
1214       </div>
1215       <div class="tags">
1216
1217
1218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1219
1220
1221       </div>
1222     </div>
1223     <div class="padding"></div>
1224
1225     <div class="entry">
1226       <div class="title">
1227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
1228       </div>
1229       <div class="date">
1230         16th March 2014
1231       </div>
1232       <div class="body">
1233         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
1234 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
1235 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1236 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
1237 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
1238 og
1239 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
1240 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
1241 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1242 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1243 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
1244 mySociety</a> har laget tjenesten
1245 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
1246 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1247 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
1248 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
1249 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
1250 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1251 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1252 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1253 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1254 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1255 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1256 oversettelsen.</p>
1257
1258 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1259 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
1260 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1261 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
1262 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
1263 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1264 sette opp tjenesten) på maskinen
1265 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
1266 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1267 Når tjenesten lanseres vil den hete
1268 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
1269 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
1270 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
1271
1272 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1273 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
1274 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1275 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
1276
1277       </div>
1278       <div class="tags">
1279
1280
1281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1282
1283
1284       </div>
1285     </div>
1286     <div class="padding"></div>
1287
1288     <div class="entry">
1289       <div class="title">
1290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
1291       </div>
1292       <div class="date">
1293         10th December 2013
1294       </div>
1295       <div class="body">
1296         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1297 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
1298 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
1299 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1300 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1301 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1302 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
1303
1304 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1305 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1306 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1307 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1308 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
1309 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1310 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
1311 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
1312 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1313 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
1314
1315 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
1316 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1317 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1318 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
1319 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
1320 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1321 (at) nuug.no</a> og stikk innom
1322 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
1323 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
1324 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1325 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1326 likevel.</p>
1327
1328       </div>
1329       <div class="tags">
1330
1331
1332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1333
1334
1335       </div>
1336     </div>
1337     <div class="padding"></div>
1338
1339     <div class="entry">
1340       <div class="title">
1341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
1342       </div>
1343       <div class="date">
1344         30th November 2013
1345       </div>
1346       <div class="body">
1347         <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
1348 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
1349 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
1350 experiment with interesting network technology, the
1351 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
1352 might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
1353 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
1354 wireless community network.  The work is inspired by
1355 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
1356 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
1357 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
1358 and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
1359 held a workshop to try to get people started on setting up their own
1360 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
1361 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1362 (at) nuug.no</a> and IRC channel
1363 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
1364 coordinate the work.  See also the NUUG blog post
1365 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
1366 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
1367
1368       </div>
1369       <div class="tags">
1370
1371
1372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1373
1374
1375       </div>
1376     </div>
1377     <div class="padding"></div>
1378
1379     <div class="entry">
1380       <div class="title">
1381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
1382       </div>
1383       <div class="date">
1384         22nd November 2013
1385       </div>
1386       <div class="body">
1387         <p>I fjor sommer lagde jeg en
1388 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
1389 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
1390 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
1391 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1392 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1393 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1394 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1395 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1396 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1397 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1398 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1399 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
1400 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1401 prioritert med det første. </p>
1402
1403 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1404 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1405 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1406 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1407 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
1408 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1409 "query in SQL":</p>
1410
1411 <p><pre>
1412 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1413        publishdate as pubDate from 'swdata'
1414    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
1415    order by seq desc limit 20
1416 </pre></p>
1417
1418 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1419 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
1420 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1421 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1422 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
1423 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1424 oftere enn en gang hver dag.</p>
1425
1426 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1427 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1428 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
1429 søkeordet
1430 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
1431 programvare</a>"
1432 og søkeordet
1433 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
1434 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
1435 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1436 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1437 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1438
1439       </div>
1440       <div class="tags">
1441
1442
1443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1444
1445
1446       </div>
1447     </div>
1448     <div class="padding"></div>
1449
1450     <div class="entry">
1451       <div class="title">
1452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
1453       </div>
1454       <div class="date">
1455         13th November 2013
1456       </div>
1457       <div class="body">
1458         <p>Today NUUG and Hackeriet announced
1459 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
1460 plans to join forces and create a wireless community network in
1461 Oslo</a>.  The workshop to help people get started will take place
1462 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
1463 people joining forces to make this happen.  We have
1464 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
1465 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
1466 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
1467 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
1468 15 days, please join us on the IRC channel
1469 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
1470 right away. :)</p>
1471
1472       </div>
1473       <div class="tags">
1474
1475
1476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1477
1478
1479       </div>
1480     </div>
1481     <div class="padding"></div>
1482
1483     <div class="entry">
1484       <div class="title">
1485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
1486       </div>
1487       <div class="date">
1488         10th November 2013
1489       </div>
1490       <div class="body">
1491         <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
1492 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
1493 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
1494 MR3040 as a mesh node using
1495 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
1496
1497 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
1498 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
1499 and downloaded
1500 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
1501 recommended firmware image</a>
1502 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
1503 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
1504 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
1505 logging in and setting the root password, ssh was available and I
1506 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
1507
1508 <p>I started off by reading the instructions from
1509 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
1510 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
1511 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
1512 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
1513 batman-adv on OpenWrt</a>.  A small snag was the fact that the
1514 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
1515 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
1516 dependency crc16 was not already loaded.  I
1517 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
1518 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
1519 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
1520 seem to work when booting from scratch.</p>
1521
1522 <p>The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
1523 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
1524 box on my local network and log into it for configuration updates.
1525 The following files were changed and look like this after modifying
1526 them:</p>
1527
1528 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
1529
1530 <pre>
1531
1532 config interface 'loopback'
1533         option ifname 'lo'
1534         option proto 'static'
1535         option ipaddr '127.0.0.1'
1536         option netmask '255.0.0.0'
1537
1538 config globals 'globals'
1539         option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
1540
1541 config interface 'lan'
1542         option ifname 'eth0'
1543         option type 'bridge'
1544         option proto 'dhcp'
1545         option ipaddr '192.168.1.1'
1546         option netmask '255.255.255.0'
1547         option hostname 'tl-mr3040'
1548         option ip6assign '60'
1549
1550 config interface 'mesh'
1551         option ifname 'adhoc0'
1552         option mtu '1528'
1553         option proto 'batadv'
1554         option mesh 'bat0'
1555 </pre>
1556
1557 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
1558 <pre>
1559
1560 config wifi-device 'radio0'
1561         option type 'mac80211'
1562         option channel '11'
1563         option hwmode '11ng'
1564         option path 'platform/ar933x_wmac'
1565         option htmode 'HT20'
1566         list ht_capab 'SHORT-GI-20'
1567         list ht_capab 'SHORT-GI-40'
1568         list ht_capab 'RX-STBC1'
1569         list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
1570         option disabled '0'
1571
1572 config wifi-iface 'wmesh'
1573         option device 'radio0'
1574         option ifname 'adhoc0'
1575         option network 'mesh'
1576         option encryption 'none'
1577         option mode 'adhoc'
1578         option bssid '02:BA:00:00:00:01'
1579         option ssid 'meshfx@hackeriet'
1580 </pre>
1581 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
1582 <pre>
1583
1584 config 'mesh' 'bat0'
1585         option interfaces 'adhoc0'
1586         option 'aggregated_ogms'
1587         option 'ap_isolation'
1588         option 'bonding'
1589         option 'fragmentation'
1590         option 'gw_bandwidth'
1591         option 'gw_mode'
1592         option 'gw_sel_class'
1593         option 'log_level'
1594         option 'orig_interval'
1595         option 'vis_mode'
1596         option 'bridge_loop_avoidance'
1597         option 'distributed_arp_table'
1598         option 'network_coding'
1599         option 'hop_penalty'
1600
1601 # yet another batX instance
1602 # config 'mesh' 'bat5'
1603 #       option 'interfaces' 'second_mesh'
1604 </pre>
1605
1606 <p>The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
1607 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
1608 still wrapped up in plastic.</p>
1609
1610       </div>
1611       <div class="tags">
1612
1613
1614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1615
1616
1617       </div>
1618     </div>
1619     <div class="padding"></div>
1620
1621     <div class="entry">
1622       <div class="title">
1623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
1624       </div>
1625       <div class="date">
1626         21st October 2013
1627       </div>
1628       <div class="body">
1629         <p>The last few days I have been experimenting with
1630 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
1631 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
1632 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
1633 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
1634 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
1635 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
1636 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
1637
1638 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1639 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
1640 instead, I started playing with a
1641 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
1642 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
1643 node which function as a switch port, where everything connected to
1644 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1645 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1646 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1647 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
1648 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
1649 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
1650 phone and message each other for free.  The reason is that Android
1651 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1652 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
1653 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1654 every client on the local network.</p>
1655
1656 <p>To get this working, I've created a debian package
1657 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
1658 and a script
1659 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
1660 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
1661 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1662 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1663 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
1664 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1665 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
1666 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
1667 support.</p>
1668
1669 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
1670 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
1671
1672 <p><pre>
1673 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1674     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1675 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
1676 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
1677 %
1678 </pre></p>
1679
1680 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1681 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
1682 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1683 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1684 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
1685 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
1686
1687 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
1688 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
1689 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
1690
1691 <p><table>
1692
1693 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
1694 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
1695 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
1696 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
1697 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
1698 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
1699
1700 </table></p>
1701
1702 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1703 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
1704 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1705 play-node I use to develop the image building script.  And some times
1706 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
1707 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1708 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
1709
1710       </div>
1711       <div class="tags">
1712
1713
1714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1715
1716
1717       </div>
1718     </div>
1719     <div class="padding"></div>
1720
1721     <div class="entry">
1722       <div class="title">
1723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
1724       </div>
1725       <div class="date">
1726         19th October 2013
1727       </div>
1728       <div class="body">
1729         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
1730 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
1731 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
1732 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
1733 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
1734 you got a Spykee robot, you might want to check out
1735 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
1736 libspykee-perl github repository</a>.</p>
1737
1738       </div>
1739       <div class="tags">
1740
1741
1742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
1743
1744
1745       </div>
1746     </div>
1747     <div class="padding"></div>
1748
1749     <div class="entry">
1750       <div class="title">
1751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
1752       </div>
1753       <div class="date">
1754         11th October 2013
1755       </div>
1756       <div class="body">
1757         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
1758 networks that can be used to connect computers across small and large
1759 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
1760 can be used to create home made radio networks, and there are several
1761 successful examples like
1762 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
1763 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
1764 (see
1765 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
1766 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
1767 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
1768 can be seen from their
1769 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
1770 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
1771 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
1772 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
1773 and that is the main topic of this blog post.</p>
1774
1775 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
1776 to do it as part of my involvement with the <a
1777 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
1778 my recent involvement in
1779 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
1780 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
1781 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
1782 when possible, given that most communication between people are
1783 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
1784 communication patterns).  It also allow people to communicate without
1785 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
1786 private communication of citizens, which have become more and more
1787 important over the years.</p>
1788
1789 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
1790 working on community mesh networks, over at the hack space
1791 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
1792 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
1793 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
1794 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
1795 behind it have moved on to a batman-adv based system called
1796 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
1797 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
1798 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
1799 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
1800 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
1801 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
1802 speakers about this talk (from
1803 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
1804
1805 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
1806
1807 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
1808 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
1809 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
1810 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
1811 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
1812 completely different setup, and thus I have decided to focus on
1813 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
1814 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
1815 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
1816 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
1817 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
1818 that project (from
1819 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
1820
1821 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
1822
1823 <p>According to the wikipedia page on
1824 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
1825 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
1826 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
1827 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
1828 based community mesh networks.</p>
1829
1830 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
1831 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
1832 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
1833 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
1834 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
1835 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
1836 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
1837 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
1838 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
1839
1840 <p><table>
1841 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
1842 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
1843 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
1844 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
1845 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
1846 </table></p>
1847
1848 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
1849 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
1850 VillageTelco about
1851 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
1852 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
1853 for details.)  When these settings are activated and you have some
1854 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
1855 network and can communicate with any mesh node that is connected to
1856 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
1857
1858 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
1859 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
1860 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
1861 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
1862
1863 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
1864 us on IRC, either channel
1865 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
1866 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
1867 irc.freenode.net.</p>
1868
1869 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
1870 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
1871 and Innovation called
1872 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
1873 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
1874 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
1875 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
1876 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
1877 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
1878 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
1879 be interested in a cooperation?</p>
1880
1881 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
1882 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
1883 by the Serval project developers</a> that they no longer use
1884 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
1885 mesh system.</p>
1886
1887       </div>
1888       <div class="tags">
1889
1890
1891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1892
1893
1894       </div>
1895     </div>
1896     <div class="padding"></div>
1897
1898     <div class="entry">
1899       <div class="title">
1900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
1901       </div>
1902       <div class="date">
1903          9th July 2013
1904       </div>
1905       <div class="body">
1906         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
1907 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
1908 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
1909 member assosiation NUUG</a> and
1910 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
1911 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
1912 Bitraf</a>.</p>
1913
1914 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
1915 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
1916 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
1917 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
1918 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
1919
1920       </div>
1921       <div class="tags">
1922
1923
1924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1925
1926
1927       </div>
1928     </div>
1929     <div class="padding"></div>
1930
1931     <div class="entry">
1932       <div class="title">
1933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
1934       </div>
1935       <div class="date">
1936          1st May 2013
1937       </div>
1938       <div class="body">
1939         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1940 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1941 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
1942 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
1943 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
1944
1945 <blockquote>
1946
1947 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
1948
1949 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1950
1951 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
1952
1953 <p><em>Idéen</em>
1954
1955 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1956 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1957 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1958 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
1959
1960 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1961 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1962 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1963 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1964 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1965 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1966 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1967 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1968 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1969 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1970 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1971 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1972 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1973 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1974
1975 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1976 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1977 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1978
1979 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1980
1981 <ul>
1982 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1983 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1984 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1985 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1986 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1987 </ul>
1988
1989 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
1990
1991 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1992 av tannlege.</p>
1993
1994 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1995 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
1996
1997 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1998 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1999 kriterium.</p>
2000
2001 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2002 brukere</em></p>
2003
2004 <ul>
2005 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
2006 <li>Familier med en travel hverdag</li>
2007 </ul>
2008
2009 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
2010
2011 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2012 samfunnsutfordringer</em></p>
2013
2014 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
2015
2016 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
2017
2018 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2019 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2020 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2021 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2022 hjemme eller jobb.</p>
2023
2024 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
2025
2026 <p><em>Datasett brukt</em></p>
2027
2028 <ul>
2029
2030 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
2031 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2032 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
2033
2034 <li>Kartdata,
2035 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
2036 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
2037
2038 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
2039 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2040 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
2041
2042 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
2043 (data om statens satser for biltransport)</li>
2044
2045 <li>Kollektivtrafikkkart,
2046 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
2047
2048 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
2049 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
2050
2051 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
2052 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
2053 </ul>
2054
2055 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
2056
2057 <ul>
2058 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
2059 </ul>
2060
2061 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
2062 <ul>
2063 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
2064 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
2065 <li>Kartbilder, kartdata</li>
2066 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
2067 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
2068 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
2069 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
2070 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
2071 </ul>
2072
2073 <p><strong>Kategori: </strong></p>
2074 <ul>
2075 <li>Arbeid og velferd</li>
2076 <li>Forbruker</li>
2077 <li>Økonomi</li>
2078 </ul>
2079
2080 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
2081
2082 <p>Hele landet</p>
2083
2084 </blockquote>
2085
2086 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
2087 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
2088 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
2089 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
2090 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2091 hjemmebanen.</p>
2092
2093       </div>
2094       <div class="tags">
2095
2096
2097         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2098
2099
2100       </div>
2101     </div>
2102     <div class="padding"></div>
2103
2104     <div class="entry">
2105       <div class="title">
2106         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
2107       </div>
2108       <div class="date">
2109         13th March 2013
2110       </div>
2111       <div class="body">
2112         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2113 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
2114 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
2115 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2116 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2117 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
2118 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
2119 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2120 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2121 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
2122 med Erik</a>.</p>
2123
2124 <p><blockquote>
2125 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
2126
2127 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2128 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2129 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2130 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2131 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2132 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2133 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2134 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2135 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
2136
2137 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2138 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2139 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2140 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2141 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2142 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2143 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2144 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2145 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2146 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2147 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2148 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2149 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2150 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2151 avviklingen av deres innslag.</p>
2152
2153 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2154 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2155 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2156 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2157 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2158 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2159 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2160 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2161 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2162 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2163 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2164 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2165 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2166 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2167 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2168 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2169 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2170 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2171 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2172
2173 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2174 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2175 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2176 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2177
2178 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2179 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2180 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2181 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2182
2183 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2184 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2185 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2186 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2187 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2188 og
2189 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2190 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2191 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2192
2193 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2194 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2195 dagsaktuelt innhold.</p>
2196
2197 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2198 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2199 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2200 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2201 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2202 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2203 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2204
2205 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2206 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2207 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2208 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2209 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2210 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2211 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2212 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2213 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2214 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2215 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2216 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2217
2218 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2219 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2220 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2221 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2222
2223 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2224 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2225 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2226
2227 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2228 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2229 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2230 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2231 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2232 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2233 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2234
2235 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2236 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2237 utviklere er i kopifeltet).</p>
2238
2239 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2240 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2241 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2242 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2243 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2244 søknad/spons innen det.</p>
2245
2246 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2247 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2248 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2249
2250 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2251
2252 <p>Med vennlig hilsen
2253 <br>Styret i Frikanalen</p>
2254 </blockquote></p>
2255
2256 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2257 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2258 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2259 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2260 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2261 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2262 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2263 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2264
2265 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2266 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2267 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2268 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2269
2270       </div>
2271       <div class="tags">
2272
2273
2274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2275
2276
2277       </div>
2278     </div>
2279     <div class="padding"></div>
2280
2281     <div class="entry">
2282       <div class="title">
2283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
2284       </div>
2285       <div class="date">
2286          3rd March 2013
2287       </div>
2288       <div class="body">
2289         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
2290 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
2291 support using
2292 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
2293 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
2294 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
2295 few years now the Norwegian public access TV-channel
2296 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
2297 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
2298 using the GNU LGPL, and
2299 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
2300
2301 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
2302 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
2303 program schedule, and when the time come it is played on the air and
2304 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
2305 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
2306 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
2307
2308 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
2309 the three most important ones.  The first part is the database of
2310 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
2311 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
2312 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
2313 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
2314 second part is the video playout, taking the schedule information from
2315 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
2316 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
2317 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
2318 signal distribution is handled using
2319 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
2320 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
2321 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
2322 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
2323 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
2324 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
2325 them up a bit more first.</p>
2326
2327 <p>The development is coordinated on the
2328 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
2329 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
2330 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
2331 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
2332 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
2333 development.</p>
2334
2335       </div>
2336       <div class="tags">
2337
2338
2339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2340
2341
2342       </div>
2343     </div>
2344     <div class="padding"></div>
2345
2346     <div class="entry">
2347       <div class="title">
2348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
2349       </div>
2350       <div class="date">
2351         11th February 2013
2352       </div>
2353       <div class="body">
2354         <p>For et halvt år siden
2355 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2356 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2357 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2358 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2359 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2360 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2361 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2362 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2363
2364 <p><table border="1">
2365 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2366 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2367 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2368 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2369 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2370 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2371 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2372 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2373 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2374 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2375 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2376 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2377 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2378 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2379 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2380 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2381 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2382 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2383 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2384 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2385 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2386 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2387 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2388 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2389 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2390 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2391 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2392 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2393 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2394 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2395 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2396 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2397 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2398 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2399 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2400 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2401 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2402 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2403 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2404 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2405 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2406 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2407 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
2408 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
2409 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
2410 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
2411 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
2412 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
2413 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2414 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2415 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2416 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2417 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2418 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2419 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2420 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2421 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2422 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2423 </table></p>
2424
2425 <p>Her er tilsvarende
2426 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2427 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2428
2429 <table border="1">
2430 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2431 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2432 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2433 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2434 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2435 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2436 </table></p>
2437
2438 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2439 lenken for oppdaterte tall.</p>
2440
2441       </div>
2442       <div class="tags">
2443
2444
2445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2446
2447
2448       </div>
2449     </div>
2450     <div class="padding"></div>
2451
2452     <div class="entry">
2453       <div class="title">
2454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
2455       </div>
2456       <div class="date">
2457         18th December 2012
2458       </div>
2459       <div class="body">
2460         <p>A few days ago I came across
2461 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
2462 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
2463 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
2464 interesting, as I am involved with several organizations where
2465 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
2466 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
2467 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
2468 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
2469 text files that can be stored in a version control system, and there
2470
2471 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
2472 different implementations</a> able to read the format.  An example
2473 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
2474 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
2475
2476 <blockquote><pre>
2477 2004-05-27 Book Store
2478       Expenses:Books                 $20.00
2479       Liabilities:Visa
2480 </pre></blockquote>
2481
2482 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
2483 look for others using it.  I found blog posts from
2484 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
2485 Spang</a>,
2486 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
2487 Keen</a>,
2488 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
2489 Cantino</a> and
2490 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
2491 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
2492 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
2493 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
2494 recommendations fitting my need.</p>
2495
2496 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
2497 package is available in Debian Squeeze, while the
2498 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
2499 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
2500 seemed the best choice to get started.</p>
2501
2502 <p>To get some real data to test on, I wrote a
2503 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
2504 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
2505 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
2506 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
2507 am able to get a simple balance and accounting status for example
2508 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
2509 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
2510 for the organisations I am involved in.</p>
2511
2512       </div>
2513       <div class="tags">
2514
2515
2516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2517
2518
2519       </div>
2520     </div>
2521     <div class="padding"></div>
2522
2523     <div class="entry">
2524       <div class="title">
2525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2526       </div>
2527       <div class="date">
2528          5th November 2012
2529       </div>
2530       <div class="body">
2531         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2532
2533 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2534 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2535 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2536 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2537 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2538 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2539 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2540 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2541 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2542 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2543 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2544 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2545 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2546 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2547 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2548
2549 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2550 brukere av FiksGataMi?  Se
2551 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2552 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2553
2554 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2555 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2556
2557       </div>
2558       <div class="tags">
2559
2560
2561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2562
2563
2564       </div>
2565     </div>
2566     <div class="padding"></div>
2567
2568     <div class="entry">
2569       <div class="title">
2570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2571       </div>
2572       <div class="date">
2573          2nd November 2012
2574       </div>
2575       <div class="body">
2576         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2577 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2578 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2579 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2580 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2581 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2582 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2583 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2584 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2585 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2586 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2587 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2588 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2589 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2590 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2591 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2592 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2593 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2594 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2595 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2596 kanalens begrensede midler.</p>
2597
2598 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2599 til Frikanalen.  Mens det i
2600 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2601 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2602
2603 <blockquote>
2604
2605 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2606 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2607 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2608 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2609 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2610 i forbindelse med valg.
2611
2612 </blockquote>
2613
2614 <p>Så har kulturdepartementet
2615 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2616 all støtte for 2013</a>:</p>
2617
2618 <blockquote>
2619
2620 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2621 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2622
2623 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2624 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2625 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2626 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2627
2628 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2629 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2630 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2631 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2632
2633 </blockquote>
2634
2635 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2636 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2637 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2638 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2639
2640 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2641 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2642 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2643 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2644 annet om «åpne kanaler»:</p>
2645
2646 <blockquote>
2647
2648 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2649 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2650 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2651 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2652 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2653 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2654 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2655 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2656 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2657 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2658 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2659 </blockquote>
2660
2661 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2662 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2663 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2664 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2665 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2666 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2667
2668       </div>
2669       <div class="tags">
2670
2671
2672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2673
2674
2675       </div>
2676     </div>
2677     <div class="padding"></div>
2678
2679     <div class="entry">
2680       <div class="title">
2681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2682       </div>
2683       <div class="date">
2684         26th October 2012
2685       </div>
2686       <div class="body">
2687         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2688 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2689 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2690 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2691 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2692 is an member organisation for us in Norway interested in free
2693 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2694 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2695 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2696 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2697 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2698 it every time.</p>
2699
2700 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2701 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2702 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2703 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2704 Takes Us Down</a>" (longer version also
2705 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2706 from his own site</a>), where he report what he found when he
2707 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2708 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2709 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2710 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2711 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2712
2713 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2714 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2715 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2716 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2717 article: First the unplanned outage:
2718
2719 <blockquote><pre>
2720 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2721 Severity:    Critical (Unplanned)
2722 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2723 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2724 Duration:    40 minutes
2725 Scope:       Exchange 2003
2726 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2727              a cluster failover.
2728
2729 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2730              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2731 Technician:  [xxx]
2732 </pre></blockquote>
2733
2734 Next the planned outage:
2735
2736 <blockquote><pre>
2737 Subject:     H Building Switch Upgrades
2738 Severity:    Major (Planned)
2739 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2740 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2741 Duration:    10 hours
2742 Scope:       H2 Transport
2743 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2744              stations. We will replace these with newer Catalyst
2745              4510s.
2746 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2747              this work. Afterward, they will have gigabit
2748              connectivity.
2749 Technician:  [xxx]
2750 </pre></blockquote>
2751
2752 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2753 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2754 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2755 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2756 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2757 format listed above).  There are also other issues with the format
2758 that could be improved, read the article for the details.</p>
2759
2760 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2761 good idea that I would like to get it implemented here at the
2762 university too.  We do register
2763 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2764 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2765 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2766 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
2767 for other sites to consider too?</p>
2768
2769       </div>
2770       <div class="tags">
2771
2772
2773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2774
2775
2776       </div>
2777     </div>
2778     <div class="padding"></div>
2779
2780     <div class="entry">
2781       <div class="title">
2782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2783       </div>
2784       <div class="date">
2785         10th October 2012
2786       </div>
2787       <div class="body">
2788         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2789 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2790 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2791 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2792 har endret seg siden da.</p>
2793
2794 <p>Alle kan delta.
2795 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2796 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2797
2798       </div>
2799       <div class="tags">
2800
2801
2802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2803
2804
2805       </div>
2806     </div>
2807     <div class="padding"></div>
2808
2809     <div class="entry">
2810       <div class="title">
2811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2812       </div>
2813       <div class="date">
2814          1st October 2012
2815       </div>
2816       <div class="body">
2817         <p>Som jeg
2818 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2819 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2820 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2821 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2822 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2823
2824 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2825 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2826 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2827 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2828 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2829 dag.</p>
2830
2831       </div>
2832       <div class="tags">
2833
2834
2835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2836
2837
2838       </div>
2839     </div>
2840     <div class="padding"></div>
2841
2842     <div class="entry">
2843       <div class="title">
2844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2845       </div>
2846       <div class="date">
2847         11th September 2012
2848       </div>
2849       <div class="body">
2850         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2851 ute på høring, og
2852 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2853 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2854 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2855 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2856 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2857 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2858 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2859 kan ha valg over Internet.</p>
2860
2861 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2862 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2863 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2864 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2865 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2866 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2867
2868 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2869 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2870 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2871
2872 <blockquote>
2873 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2874 stemmegivning</strong></p>
2875
2876 <p>Petter Reinholdtsen
2877 <br>Leder i foreningen NUUG
2878 <br>2006-09-30</p>
2879
2880 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2881 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2882 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2883 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2884 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2885
2886 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2887 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2888 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2889 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2890 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2891
2892 <ul>
2893
2894 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2895 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2896 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2897 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2898 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2899 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2900 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2901 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2902
2903 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2904 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2905 gang.</li>
2906
2907 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2908 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2909 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2910 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2911 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2912 måte.</li>
2913
2914 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2915 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2916
2917 </ul>
2918
2919 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2920 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2921
2922 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2923 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2924 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2925 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2926 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2927 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2928 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2929 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2930 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2931 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2932 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2933 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2934 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2935 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2936 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2937 kontrolleres på nytt.</p>
2938
2939 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2940 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2941 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2942 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2943 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2944 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2945 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2946 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2947 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2948 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2949 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2950 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2951 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2952 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2953 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2954 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2955 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2956 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2957 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2958 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2959 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2960 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2961
2962 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2963
2964 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2965 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2966 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2967 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2968 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2969 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2970 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2971 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2972 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2973 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2974 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2975 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2976
2977 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2978 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2979 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2980 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2981 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2982
2983 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2984
2985 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2986 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2987 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2988 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2989 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2990 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2991 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2992 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2993 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2994 USA.</p>
2995
2996 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2997 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2998 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2999 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
3000 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
3001 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
3002 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
3003 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
3004 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
3005 problemene.</p>
3006
3007 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
3008
3009 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
3010 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
3011 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
3012 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
3013 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
3014 fri programvare.</p>
3015
3016 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
3017 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
3018 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
3019 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
3020 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
3021 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
3022 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
3023 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
3024 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
3025 et fri programvaresystem.</p>
3026
3027 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
3028 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
3029 bør vurderes nøye.</p>
3030
3031 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
3032 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
3033 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
3034 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
3035 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
3036 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
3037 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
3038 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
3039 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
3040 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
3041 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
3042 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
3043 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
3044 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
3045 trafikk som den første ikke tar høyde for.
3046
3047 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
3048 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
3049 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
3050 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
3051 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
3052 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
3053
3054 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3055 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3056 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3057 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
3058
3059 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3060 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3061 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3062 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3063 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3064 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3065 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3066 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3067 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3068 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3069 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3070 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3071 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3072 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
3073
3074 <p><strong>Referanser</strong></p>
3075
3076 <ul>
3077
3078 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3079 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3080 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
3081 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
3082
3083 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3084 fri programvare
3085 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
3086
3087 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
3088 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
3089
3090 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3091 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
3092
3093 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3094 elektroniske valgsystemer må være
3095 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
3096
3097 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3098 elektronisk stemmegivingssystem
3099 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
3100
3101 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3102 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
3103
3104 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3105 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3106 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3107 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
3108
3109 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
3110 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
3111
3112 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3113 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
3114 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
3115 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
3116
3117 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3118 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3119 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
3120
3121 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
3122 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
3123
3124 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
3125 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
3126
3127 </ul>
3128 </blockquote>
3129
3130 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3131 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3132 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3133 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3134 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3135 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3136
3137       </div>
3138       <div class="tags">
3139
3140
3141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3142
3143
3144       </div>
3145     </div>
3146     <div class="padding"></div>
3147
3148     <div class="entry">
3149       <div class="title">
3150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3151       </div>
3152       <div class="date">
3153         25th July 2012
3154       </div>
3155       <div class="body">
3156         <p>DIFI har
3157 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3158 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3159 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3160 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3161 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3162 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3163 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3164 frie og åpne standarder.</p>
3165
3166 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3167 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3168 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3169 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3170 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3171 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3172 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3173 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3174
3175 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3176 kommentaren er oppdatert) i følge
3177 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3178 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3179 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3180 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3181 selv, men ser at
3182 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3183 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3184 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3185 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3186 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3187 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3188 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3189 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3190 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3191
3192       </div>
3193       <div class="tags">
3194
3195
3196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3197
3198
3199       </div>
3200     </div>
3201     <div class="padding"></div>
3202
3203     <div class="entry">
3204       <div class="title">
3205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
3206       </div>
3207       <div class="date">
3208         21st July 2012
3209       </div>
3210       <div class="body">
3211         <p>I reported earlier that I am working on
3212 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
3213 norwegian version</a> of the book
3214 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
3215 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
3216 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
3217 PDF and EPUB version of this book are available from
3218 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
3219
3220 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
3221 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
3222 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
3223 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
3224 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
3225 bottom of the github project page.  There is still room for more
3226 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
3227 you got time and are willing to help make this book make it to
3228 print. :)</p>
3229
3230 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
3231 translations, if you want the book to be available in your
3232 language.</p>
3233
3234       </div>
3235       <div class="tags">
3236
3237
3238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3239
3240
3241       </div>
3242     </div>
3243     <div class="padding"></div>
3244
3245     <div class="entry">
3246       <div class="title">
3247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
3248       </div>
3249       <div class="date">
3250         16th July 2012
3251       </div>
3252       <div class="body">
3253         <p>I am currently working on a
3254 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
3255 to translate</a> the book
3256 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
3257 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
3258 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
3259 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
3260 this to work well the docbook source document need to be properly
3261 tagged.  The source files of this project is available from
3262 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
3263
3264 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
3265 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
3266 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
3267 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
3268 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
3269 well tagged English version (our source document), and make it a lot
3270 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
3271 to help, please get in touch with me or fork the github project and
3272 send pull requests with fixes. :)</p>
3273
3274       </div>
3275       <div class="tags">
3276
3277
3278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3279
3280
3281       </div>
3282     </div>
3283     <div class="padding"></div>
3284
3285     <div class="entry">
3286       <div class="title">
3287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
3288       </div>
3289       <div class="date">
3290         15th July 2012
3291       </div>
3292       <div class="body">
3293         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3294 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3295 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
3296 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3297 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3298 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3299 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3300 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3301 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
3302 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3303 oversettelse.</p>
3304
3305 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3306 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
3307 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3308 "fri bar"».</p>
3309
3310 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3311
3312 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3313 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3314 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3315 lille folder om temaet</a>.</p>
3316
3317       </div>
3318       <div class="tags">
3319
3320
3321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3322
3323
3324       </div>
3325     </div>
3326     <div class="padding"></div>
3327
3328     <div class="entry">
3329       <div class="title">
3330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3331       </div>
3332       <div class="date">
3333         11th July 2012
3334       </div>
3335       <div class="body">
3336         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3337 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3338 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3339 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3340 representanter fikk en norsk utgave av boken
3341 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3342 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3343 prioritere utvikling i
3344 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3345 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3346 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3347 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3348 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3349 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3350 i debatten.</p>
3351
3352 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3353 trykking med en av de mange
3354 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3355 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3356 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3357 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3358 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3359 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3360 Newth</a> og
3361 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3362 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3363 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3364 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3365 trykketjenester til prosjektet.</p>
3366
3367 <p>Jeg har satt opp
3368 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3369 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3370 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3371 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3372 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3373 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3374 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3375 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3376 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3377 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3378 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3379 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3380 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3381 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3382 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3383 gjennomføre oversettelsen.</p>
3384
3385 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3386 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3387 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3388 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3389 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3390 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3391 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3392 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3393 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3394 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3395
3396 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3397 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3398 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3399
3400       </div>
3401       <div class="tags">
3402
3403
3404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3405
3406
3407       </div>
3408     </div>
3409     <div class="padding"></div>
3410
3411     <div class="entry">
3412       <div class="title">
3413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3414       </div>
3415       <div class="date">
3416          5th July 2012
3417       </div>
3418       <div class="body">
3419         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3420 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3421 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3422 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3423 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3424 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3425 Postjournal</a>.
3426 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3427 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3428 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3429
3430 <table border="1">
3431 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3432 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3433 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3434 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3435 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3436 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3437 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3438 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3439 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3440 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3441 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3442 </table>
3443
3444 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3445 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3446 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3447 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3448 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3449
3450 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3451
3452 <p><blockquote>
3453 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3454 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3455
3456 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3457 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3458 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3459 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3460
3461 <hr/>
3462
3463 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3464 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3465
3466 <p>Hei</p>
3467
3468 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3469 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3470 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3471 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3472 </blockquote></p>
3473
3474 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3475 <p><blockquote>
3476 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3477 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3478
3479 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3480 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3481 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3482 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3483 leveringfrekvens?</p>
3484
3485 <hr>
3486 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3487 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3488
3489 <p>Hei!</p>
3490
3491 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3492 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3493 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3494 leveringsfrekvens.</p>
3495 </blockquote></p>
3496
3497 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3498 <p><blockquote>
3499 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3500 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3501
3502 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3503 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3504 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3505 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3506 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3507
3508 <hr/>
3509
3510 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3511 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3512
3513 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3514 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3515 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3516 gikk tapt.</p>
3517
3518 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3519
3520 <hr/>
3521 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3522 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3523
3524 <p>Hei!</p>
3525
3526 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3527 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3528 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3529 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3530 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3531 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3532 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3533 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3534 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3535 plass de manglende journalene.</p>
3536
3537 </blockquote></p>
3538
3539
3540 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3541 <p><blockquote>
3542 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3543 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3544
3545 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3546 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3547 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3548 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3549 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3550
3551 <hr/>
3552
3553 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3554 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3555
3556 <p>Hei,</p>
3557
3558 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3559 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3560 </blockquote></p>
3561
3562 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3563 <p><blockquote>
3564 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3565 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3566
3567
3568 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3569 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3570 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3571 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3572 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3573 leveringfrekvens?</p>
3574
3575 <hr>
3576
3577 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3578 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3579
3580 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3581
3582 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3583
3584 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3585 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3586 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3587
3588 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3589 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3590 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3591 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3592 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3593
3594 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3595 </blockquote></p>
3596
3597 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3598 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3599 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3600 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3601
3602       </div>
3603       <div class="tags">
3604
3605
3606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3607
3608
3609       </div>
3610     </div>
3611     <div class="padding"></div>
3612
3613     <div class="entry">
3614       <div class="title">
3615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3616       </div>
3617       <div class="date">
3618          4th July 2012
3619       </div>
3620       <div class="body">
3621         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3622 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3623 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3624
3625 <p><blockquote>
3626 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3627 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3628 <br>To: Petter Reinholdtsen
3629 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3630    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3631 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3632
3633 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3634 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3635 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3636
3637 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3638 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3639 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3640 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3641 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3642 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3643 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3644 konsesjonen.</p>
3645
3646 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3647 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3648 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3649 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3650
3651 <p>Mvh</p>
3652
3653 <p>Arve Lindboe</p>
3654
3655 <p>rådgiver,
3656 <br>Medietilsynet</p>
3657 </blockquote></p>
3658
3659 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3660 krypteringen av Frikanalen.</p>
3661
3662       </div>
3663       <div class="tags">
3664
3665
3666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3667
3668
3669       </div>
3670     </div>
3671     <div class="padding"></div>
3672
3673     <div class="entry">
3674       <div class="title">
3675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
3676       </div>
3677       <div class="date">
3678          3rd July 2012
3679       </div>
3680       <div class="body">
3681         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
3682 project (Norwegian version of
3683 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
3684 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
3685 a problem with the municipalities using
3686 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
3687 problem report to the government, the email From: address is set to
3688 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
3689 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
3690 sure the municipality send any replies to the person reporting the
3691 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
3692 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
3693 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
3694 send an automatic reply to report that the message has been received,
3695 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
3696 the From: header.</p>
3697
3698 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
3699 request-tracker instance instead of to the person reporting the
3700 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
3701 this would make it impossible for us to discover when there are
3702 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
3703 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
3704 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
3705 behaviour.</p>
3706
3707 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
3708 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
3709 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
3710 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
3711 differently.  Anyone know?  Please let us know at
3712 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
3713 (at) nuug.no</a>.</p>
3714
3715       </div>
3716       <div class="tags">
3717
3718
3719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3720
3721
3722       </div>
3723     </div>
3724     <div class="padding"></div>
3725
3726     <div class="entry">
3727       <div class="title">
3728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3729       </div>
3730       <div class="date">
3731          1st July 2012
3732       </div>
3733       <div class="body">
3734         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3735 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3736 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3737 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3738 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3739 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3740 til å lansere en
3741 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3742 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3743 som er basert på Silverlight.</p>
3744
3745 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3746 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3747 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3748 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3749 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3750 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3751 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3752 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3753 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3754 langt.</p>
3755
3756 <p><blockquote>
3757
3758 <p>From: Petter Reinholdtsen
3759 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3760 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3761 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3762 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3763
3764 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3765 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3766 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3767 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3768 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3769 gratis.</p>
3770
3771 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3772
3773 <p><blockquote>
3774   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3775   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3776   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3777   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3778   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3779   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3780   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3781   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3782   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3783   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3784   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3785   vil gjelde fram til midten av 2010.
3786 </blockquote></p>
3787
3788 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3789 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3790 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3791 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3792 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3793
3794 <p>--
3795 <br>Vennlig hilsen
3796 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3797 </blockquote></p>
3798
3799 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3800 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3801
3802 <p><blockquote>
3803 <p>From: post (at) rikstv.no
3804 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3805 <br>To: Petter Reinholdtsen
3806 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3807
3808 <p>Takk for din henvendelse</p>
3809
3810 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3811 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3812 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3813 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3814
3815 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3816 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3817 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3818 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3819
3820 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3821 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3822
3823 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3824
3825 <p>Ha en fin dag.</p>
3826
3827 <p>Med vennlig hilsen
3828 <br>Thomas Eikeland
3829 <br>RiksTV AS
3830 <br>Kundeservice
3831 <br>Telefonnummer: 09595
3832 <br>www.rikstv.no</p>
3833 </blockquote></p>
3834
3835 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3836 fulgte opp med en ny epost:</p>
3837
3838 <p><blockquote>
3839 <p>From: Petter Reinholdtsen
3840 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3841 <br>To: post (at) rikstv.no
3842 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3843
3844 <p>[Thomas Eikeland]
3845 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3846
3847 <p>Takk for svaret.</p>
3848
3849 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3850 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3851 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3852 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3853 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3854
3855 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3856 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3857
3858 <ul>
3859
3860 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3861    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3862    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3863
3864 </ul>
3865
3866 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3867 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3868 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3869 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3870 <br>&gt;
3871 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3872 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3873
3874 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3875 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3876 etter 2010.</p>
3877
3878 <p>--
3879 <br>Vennlig hilsen
3880 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3881 </blockquote></p>
3882
3883 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3884
3885 <p><blockquote>
3886 <p>From: Arthur Garnes
3887 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3888 <br>To: Petter Reinholdtsen
3889 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3890
3891 <p>Hei,</p>
3892
3893 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3894 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3895
3896 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3897 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3898 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3899 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3900 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3901 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3902 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3903 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3904 kostnadene.</p>
3905
3906 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3907 kontakt.</p>
3908
3909 <p>Med vennlig hilsen
3910 <br>Arthur Garnes
3911 <br>Product Manager</p>
3912
3913 <p>Mobil:     +47 98234224
3914 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3915 <br>RiksTV AS
3916 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3917 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3918
3919 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3920
3921 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3922 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3923 it contains is confidential and intended only for the right
3924 addressee.</p>
3925 </blockquote></p>
3926
3927 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3928 opp.</p>
3929
3930       </div>
3931       <div class="tags">
3932
3933
3934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3935
3936
3937       </div>
3938     </div>
3939     <div class="padding"></div>
3940
3941     <div class="entry">
3942       <div class="title">
3943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3944       </div>
3945       <div class="date">
3946         29th June 2012
3947       </div>
3948       <div class="body">
3949         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3950 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3951 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3952 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3953 for hele teksten.</p>
3954
3955 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3956
3957 <p><blockquote>
3958 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3959
3960 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3961 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3962 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3963 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3964 hele offentlig sektor i
3965 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3966 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3967 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3968 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3969 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3970 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3971
3972 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3973 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3974 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3975 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3976 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3977 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3978 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3979 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3980 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3981 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3982 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3983 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3984 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3985 best.</p>
3986
3987 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3988 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3989
3990 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3991 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3992 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3993 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3994 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3995 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3996 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3997 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3998 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3999 </blockquote></p>
4000
4001 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4002 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4003 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4004 høringsuttalelser til høringen.</p>
4005
4006 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4007 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4008 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4009 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4010
4011
4012       </div>
4013       <div class="tags">
4014
4015
4016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4017
4018
4019       </div>
4020     </div>
4021     <div class="padding"></div>
4022
4023     <div class="entry">
4024       <div class="title">
4025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4026       </div>
4027       <div class="date">
4028         27th June 2012
4029       </div>
4030       <div class="body">
4031         <p>Den norske
4032 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4033 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4034 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4035 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4036 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4037 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4038 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4039 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4040 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4041 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4042 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4043 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4044 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4045 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4046 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4047 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4048 forespørsel.</p>
4049
4050 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4051 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4052 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4053 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4054 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4055 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4056 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4057 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4058 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4059 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4060 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4061 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4062 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4063 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4064 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4065 stor grad ikke skjer.</p>
4066
4067 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4068 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4069 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4070 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4071 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4072 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4073 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4074 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4075 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4076 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4077 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4078 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4079 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4080 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4081 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4082 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4083 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4084 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4085 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4086
4087 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4088 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4089 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4090 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4091 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4092 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4093 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4094 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4095
4096 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4097 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4098 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4099 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4100 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4101 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4102 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4103 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4104 trengs det programører. :)</p>
4105
4106 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4107 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4108 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4109 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4110 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4111
4112       </div>
4113       <div class="tags">
4114
4115
4116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4117
4118
4119       </div>
4120     </div>
4121     <div class="padding"></div>
4122
4123     <div class="entry">
4124       <div class="title">
4125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4126       </div>
4127       <div class="date">
4128         15th June 2012
4129       </div>
4130       <div class="body">
4131         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4132 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4133 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4134 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4135 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4136 lager en
4137 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4138 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4139 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4140 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4141 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4142 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4143 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4144 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4145
4146 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4147 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4148 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4149 Doffin</a> følgende:</p>
4150
4151 <p><blockquote>
4152
4153 <p>Opphavsrett mv</p>
4154
4155 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4156 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4157 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4158 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4159 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4160
4161 </blockquote></p>
4162
4163 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4164 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4165 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4166 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4167 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4168 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4169 informasjonen allerede er publisert.</p>
4170
4171       </div>
4172       <div class="tags">
4173
4174
4175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4176
4177
4178       </div>
4179     </div>
4180     <div class="padding"></div>
4181
4182     <div class="entry">
4183       <div class="title">
4184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4185       </div>
4186       <div class="date">
4187         10th June 2012
4188       </div>
4189       <div class="body">
4190         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4191 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4192 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4193 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4194 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4195 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4196 etater.</p>
4197
4198 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4199 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4200 opp</a> ved hjelp av
4201 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4202 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4203 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4204
4205 <p><table border="1">
4206 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4207 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4208 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4209 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4210 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4211 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4212 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4213 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4214 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4215 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4216 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4217 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4218 </table></p>
4219
4220 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4221 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4222 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4223 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4224 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4225 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4226 dag beregnet fra
4227 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4228 Scraperwiki-database</a>:</p>
4229
4230 <p><table border="1">
4231
4232 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4233 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4234 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4235 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4236 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4237 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4238 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4239 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4240 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4241 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4242 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4243 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4244 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4245 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4246 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4247
4248 </table></p>
4249
4250 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4251 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4252 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4253 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4254
4255 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4256 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4257 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4258 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4259
4260       </div>
4261       <div class="tags">
4262
4263
4264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4265
4266
4267       </div>
4268     </div>
4269     <div class="padding"></div>
4270
4271     <div class="entry">
4272       <div class="title">
4273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
4274       </div>
4275       <div class="date">
4276          6th June 2012
4277       </div>
4278       <div class="body">
4279         <p>A few days ago
4280 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
4281 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
4282 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
4283 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
4284 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
4285 code for HP, Dell and IBM
4286 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
4287 2009</a>, I got inspired and wrote
4288 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
4289 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
4290 support status and get a machine readable result back.</p>
4291
4292 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
4293 output:
4294
4295 <blockquote><pre>
4296 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
4297 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
4298 %
4299 </pre></blockquote>
4300
4301 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
4302 support for other vendors.  The python source is available on
4303 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
4304
4305       </div>
4306       <div class="tags">
4307
4308
4309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4310
4311
4312       </div>
4313     </div>
4314     <div class="padding"></div>
4315
4316     <div class="entry">
4317       <div class="title">
4318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
4319       </div>
4320       <div class="date">
4321          1st June 2012
4322       </div>
4323       <div class="body">
4324         <p>A few years ago I wrote
4325 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
4326 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
4327 I have learned from colleges here at the
4328 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
4329 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
4330 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
4331 readable information about the support status.  This perl code
4332 demonstrate how to do it:</p>
4333
4334 <p><pre>
4335 use strict;
4336 use warnings;
4337 use SOAP::Lite;
4338 use Data::Dumper;
4339 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
4340 my $App = 'test';
4341 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
4342 my ($deal, $latest, @dates);
4343 my $s = SOAP::Lite
4344     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
4345     -> on_action( sub { join '', @_ } )
4346     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
4347     ;
4348 my $a = $s->GetAssetInformation(
4349     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
4350     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
4351     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
4352 );
4353 print Dumper($a -> result) ;
4354 </pre></p>
4355
4356 <p>The output can look like this:</p>
4357
4358 <p><pre>
4359 $VAR1 = {
4360           'Asset' => {
4361                      'Entitlements' => {
4362                                        'EntitlementData' => [
4363                                                             {
4364                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4365                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
4366                                                               'Provider' => '',
4367                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4368                                                               'DaysLeft' => '0'
4369                                                             },
4370                                                             {
4371                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4372                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
4373                                                               'Provider' => '',
4374                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4375                                                               'DaysLeft' => '0'
4376                                                             },
4377                                                             {
4378                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4379                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
4380                                                               'Provider' => '',
4381                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4382                                                               'DaysLeft' => '0'
4383                                                             }
4384                                                           ]
4385                                      },
4386                      'AssetHeaderData' => {
4387                                           'SystemModel' => 'GX620',
4388                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
4389                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
4390                                           'Buid' => '2323',
4391                                           'Region' => 'Europe',
4392                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
4393                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
4394                                         }
4395                    }
4396         };
4397 </pre></p>
4398
4399 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
4400 service outside the
4401 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
4402 documentation</a>, and according to
4403 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
4404 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
4405 scraping HTML pages. :)</p>
4406
4407 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
4408 you know of one, drop me an email. :)</p>
4409
4410       </div>
4411       <div class="tags">
4412
4413
4414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4415
4416
4417       </div>
4418     </div>
4419     <div class="padding"></div>
4420
4421     <div class="entry">
4422       <div class="title">
4423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
4424       </div>
4425       <div class="date">
4426         26th May 2012
4427       </div>
4428       <div class="body">
4429         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4430 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4431 government.  I just sent him an email to let him know that his
4432 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
4433 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
4434
4435 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
4436 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
4437 comment:</p>
4438
4439 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
4440 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
4441 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
4442 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
4443 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
4444 </blockquote></p>
4445
4446 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
4447 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4448 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4449 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
4450 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4451 existing document need to be converted from one of the MS Office
4452 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4453 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4454 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
4455 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4456 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4457 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4458 of wasted effort.</p>
4459
4460 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4461 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4462 minutes converting to ODF. :)</p>
4463
4464 <p>See
4465 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
4466 and
4467 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
4468 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
4469 </blockquote></p>
4470
4471       </div>
4472       <div class="tags">
4473
4474
4475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4476
4477
4478       </div>
4479     </div>
4480     <div class="padding"></div>
4481
4482     <div class="entry">
4483       <div class="title">
4484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4485       </div>
4486       <div class="date">
4487         21st May 2012
4488       </div>
4489       <div class="body">
4490         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4491 standardkatalog v3.1 blitt
4492 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4493 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4494 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4495 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4496 er
4497 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4498 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4499 med sin blinde kone blant annet
4500 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4501 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4502
4503 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4504 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4505 grunnlag:</p>
4506
4507 <p><blockquote>
4508 <p>Bruk av fri programvare
4509
4510 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4511 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4512 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4513 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4514 universelt utformet."</p>
4515
4516 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4517 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4518 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4519 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4520 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4521 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4522
4523 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4524 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4525 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4526 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4527 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4528 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4529 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4530 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4531 programvareleverandør/produsent.</p>
4532
4533 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4534 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4535 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4536
4537 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4538 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4539 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4540 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4541 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4542 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4543 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4544
4545 </blockquote></p>
4546
4547 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4548 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4549 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4550 fungerer fint også for blinde.</p>
4551
4552 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4553 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4554 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4555 utmerket for blinde.</p>
4556
4557       </div>
4558       <div class="tags">
4559
4560
4561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4562
4563
4564       </div>
4565     </div>
4566     <div class="padding"></div>
4567
4568     <div class="entry">
4569       <div class="title">
4570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
4571       </div>
4572       <div class="date">
4573         15th May 2012
4574       </div>
4575       <div class="body">
4576         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4577 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
4578 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
4579 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4580 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
4581 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4582 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
4583 = uinteressant"</a>.</p>
4584
4585 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
4586 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4587 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4588 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4589 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
4590
4591 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4592 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4593 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4594 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
4595 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
4596 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4597 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
4598 har i dag fokus på Linux.</p>
4599
4600       </div>
4601       <div class="tags">
4602
4603
4604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4605
4606
4607       </div>
4608     </div>
4609     <div class="padding"></div>
4610
4611     <div class="entry">
4612       <div class="title">
4613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4614       </div>
4615       <div class="date">
4616         27th April 2012
4617       </div>
4618       <div class="body">
4619         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4620 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4621 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4622 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4623 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4624 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4625 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4626 sider med innspill</a>.</p>
4627
4628       </div>
4629       <div class="tags">
4630
4631
4632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4633
4634
4635       </div>
4636     </div>
4637     <div class="padding"></div>
4638
4639     <div class="entry">
4640       <div class="title">
4641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
4642       </div>
4643       <div class="date">
4644         22nd April 2012
4645       </div>
4646       <div class="body">
4647         <p>I
4648 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
4649 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4650 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
4651 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
4652 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
4653 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
4654
4655 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4656 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
4657 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
4658 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4659 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
4660 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
4661 git</a>.</p>
4662
4663 <p>På
4664 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
4665 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
4666 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4667 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
4668 til å ta en sniktitt.</p>
4669
4670       </div>
4671       <div class="tags">
4672
4673
4674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4675
4676
4677       </div>
4678     </div>
4679     <div class="padding"></div>
4680
4681     <div class="entry">
4682       <div class="title">
4683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4684       </div>
4685       <div class="date">
4686         19th April 2012
4687       </div>
4688       <div class="body">
4689         <p>Here in Norway, the
4690 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4691 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4692 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4693 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4694 government.  When the directory was created, the people behind it made
4695 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4696 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4697 to the government.  Free software and non-free software could compete
4698 on the same level.</p>
4699
4700 <p>But recently, some standards with RAND
4701 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4702 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4703 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4704 standard specifications with RAND terms often block free software from
4705 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4706 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4707 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4708 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4709 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4710 definition, users of free software do not need to register their use.
4711 So counting users or units is not possible for free software projects.
4712 And given that people will use the software without handing any money
4713 to the author, it is not really economically possible for a free
4714 software author to pay a small amount of money to license the rights
4715 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4716 in these situations is that free software are locked out from
4717 implementing standards with RAND terms.</p>
4718
4719 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4720 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4721 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4722 software developers are working in a global market, it does not really
4723 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4724 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4725 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4726 attention to these issues in the future.</p>
4727
4728 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4729 from Simon Phipps
4730 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4731 Not So Reasonable?</a>).</p>
4732
4733 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4734 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4735 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4736 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4737 can only urge Norwegian users to do the same for
4738 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4739 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4740 It proposes to require video conferencing standards including
4741 specifications with RAND terms.</p>
4742
4743       </div>
4744       <div class="tags">
4745
4746
4747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4748
4749
4750       </div>
4751     </div>
4752     <div class="padding"></div>
4753
4754     <div class="entry">
4755       <div class="title">
4756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
4757       </div>
4758       <div class="date">
4759         13th April 2012
4760       </div>
4761       <div class="body">
4762         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
4763 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
4764 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
4765 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
4766 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
4767
4768       </div>
4769       <div class="tags">
4770
4771
4772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4773
4774
4775       </div>
4776     </div>
4777     <div class="padding"></div>
4778
4779     <div class="entry">
4780       <div class="title">
4781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
4782       </div>
4783       <div class="date">
4784         13th March 2012
4785       </div>
4786       <div class="body">
4787         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4788 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
4789 er tilgjengelige allerede og
4790 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
4791 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4792 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4793 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4794 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4795 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4796 likevel.</p>
4797
4798       </div>
4799       <div class="tags">
4800
4801
4802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4803
4804
4805       </div>
4806     </div>
4807     <div class="padding"></div>
4808
4809     <div class="entry">
4810       <div class="title">
4811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
4812       </div>
4813       <div class="date">
4814          6th August 2011
4815       </div>
4816       <div class="body">
4817         <p>Via
4818 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
4819 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
4820 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
4821 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
4822 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4823 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
4824 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4825 en befinner seg.</p>
4826
4827 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4828 NUUG en
4829 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
4830 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
4831
4832       </div>
4833       <div class="tags">
4834
4835
4836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4837
4838
4839       </div>
4840     </div>
4841     <div class="padding"></div>
4842
4843     <div class="entry">
4844       <div class="title">
4845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
4846       </div>
4847       <div class="date">
4848         21st July 2011
4849       </div>
4850       <div class="body">
4851         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4852 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
4853 siden
4854 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
4855 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
4856 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
4857 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4858 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
4859
4860 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
4861 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
4862 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4863 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
4864 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4865 datasettene kan brukes.</p>
4866
4867 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
4868 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
4869 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
4870 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4871 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
4872 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4873 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
4874 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4875 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4876 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4877 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
4878 men har ikke funnet tid til det.</p>
4879
4880 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4881 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4882 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
4883 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4884 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
4885
4886       </div>
4887       <div class="tags">
4888
4889
4890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4891
4892
4893       </div>
4894     </div>
4895     <div class="padding"></div>
4896
4897     <div class="entry">
4898       <div class="title">
4899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
4900       </div>
4901       <div class="date">
4902         20th May 2011
4903       </div>
4904       <div class="body">
4905         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
4906 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
4907 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
4908 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
4909 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
4910 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
4911 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
4912 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
4913 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
4914 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
4915 med FiksGataMi.</p>
4916
4917 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
4918 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
4919 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
4920 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
4921 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
4922 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
4923 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
4924 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
4925
4926 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
4927 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
4928 skrapeprosjektet
4929 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
4930 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
4931 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
4932 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
4933 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
4934 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
4935 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
4936 relevant informasjon er
4937 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
4938 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
4939 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
4940 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
4941 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
4942
4943 <p>Første
4944 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
4945 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
4946 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
4947 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
4948 forannevnte, eller den polske
4949 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
4950
4951 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4952 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4953 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
4954 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4955 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
4956
4957       </div>
4958       <div class="tags">
4959
4960
4961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4962
4963
4964       </div>
4965     </div>
4966     <div class="padding"></div>
4967
4968     <div class="entry">
4969       <div class="title">
4970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4971       </div>
4972       <div class="date">
4973         16th January 2011
4974       </div>
4975       <div class="body">
4976         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4977 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
4978 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
4979 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4980 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4981 the Wikipedia article on
4982 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4983 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
4984 different browsers there.  The format supported by most browsers is
4985 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4986 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4987 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4988 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4989 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4990 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4991 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4992 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4993 Safari can install plugins to get it.</p>
4994
4995 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4996 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4997 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
4998 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
4999 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
5000 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
5001 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
5002 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
5003 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
5004 from last week</a>.</p>
5005
5006 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
5007 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
5008 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
5009 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
5010 was without royalties and license terms, check out
5011 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
5012 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
5013
5014 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
5015 available from
5016 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
5017 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
5018 similar list for WebM nor H.264.</p>
5019
5020 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
5021 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
5022 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
5023 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
5024
5025       </div>
5026       <div class="tags">
5027
5028
5029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5030
5031
5032       </div>
5033     </div>
5034     <div class="padding"></div>
5035
5036     <div class="entry">
5037       <div class="title">
5038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
5039       </div>
5040       <div class="date">
5041         11th January 2011
5042       </div>
5043       <div class="body">
5044         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
5045 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
5046 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
5047 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
5048 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
5049 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
5050 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
5051 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
5052
5053 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
5054 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
5055 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
5056 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
5057 ansvarlig.</p>
5058
5059 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
5060 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
5061 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
5062
5063 <p><blockquote><pre>
5064 Fra: Petter Reinholdtsen
5065 Sendt: 11. januar 2011 10:42
5066 Til: info (at) stortinget.no
5067 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5068
5069 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
5070 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
5071 Stortinget?
5072
5073 Vennlig hilsen,
5074 --
5075 Petter Reinholdtsen
5076 </pre></blockquote></p>
5077
5078 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
5079
5080 <p><blockquote><pre>
5081 From: Postmottak Informasjonshjornet
5082 To: Petter Reinholdtsen
5083 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5084 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
5085
5086 Hei.
5087 Takk for henvendelsen.
5088
5089 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
5090 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
5091 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
5092 funksjon.
5093 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
5094
5095 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
5096 har vært behandlet i Stortinget.
5097
5098 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
5099 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
5100 utskrift.
5101
5102 Med vennlig hilsen
5103 Elin B. Relander Tømte
5104 Stortingets Informasjonsseksjon
5105 tlf 23313596
5106
5107 www.stortinget.no
5108 www.tinget.no
5109 </pre></blockquote></p>
5110
5111 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
5112 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
5113 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
5114 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
5115 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
5116 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
5117
5118       </div>
5119       <div class="tags">
5120
5121
5122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5123
5124
5125       </div>
5126     </div>
5127     <div class="padding"></div>
5128
5129     <div class="entry">
5130       <div class="title">
5131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
5132       </div>
5133       <div class="date">
5134         29th November 2010
5135       </div>
5136       <div class="body">
5137         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
5138 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
5139 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
5140 really look forward to seeing all the good people working on the
5141 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
5142 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
5143
5144 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
5145 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
5146 will hold its
5147 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
5148 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
5149 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
5150 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
5151 vote this year.</p>
5152
5153       </div>
5154       <div class="tags">
5155
5156
5157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5158
5159
5160       </div>
5161     </div>
5162     <div class="padding"></div>
5163
5164     <div class="entry">
5165       <div class="title">
5166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
5167       </div>
5168       <div class="date">
5169         20th November 2010
5170       </div>
5171       <div class="body">
5172         <p>Answering
5173 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
5174 call from the Gnash project</a> for
5175 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
5176 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
5177 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
5178 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
5179 releases out more often.</p>
5180
5181 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
5182 I have considered setting up a <a
5183 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
5184 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
5185 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
5186 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
5187 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
5188 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
5189 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
5190 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
5191 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
5192 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
5193 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
5194 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
5195
5196       </div>
5197       <div class="tags">
5198
5199
5200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5201
5202
5203       </div>
5204     </div>
5205     <div class="padding"></div>
5206
5207     <div class="entry">
5208       <div class="title">
5209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
5210       </div>
5211       <div class="date">
5212         10th November 2010
5213       </div>
5214       <div class="body">
5215         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
5216 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
5217 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
5218 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
5219 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
5220 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
5221 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
5222
5223 Selve teksten finner en på bloggen til
5224 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
5225
5226 <p><blockquote>
5227 <p>Copying is not theft.
5228 <br>Stealing a thing leaves one less left
5229 <br>Copying it makes one thing more;
5230 <br>that's what copying's for.</p>
5231
5232 <p>Copying is not theft.
5233 <br>If I copy yours you have it too
5234 <br>One for me and one for you
5235 <br>That's what copies can do</p>
5236
5237 <p>If I steal your bicycle
5238 <br>you have to take the bus,
5239 <br>but if I just copy it
5240 <br>there's one for each of us!</p>
5241
5242 <p>Making more of a thing,
5243 <br>that is what we call "copying"
5244 <br>Sharing ideas with everyone
5245 <br>That's why copying
5246 <br>is
5247 <br>FUN!</p>
5248 </blockquote></p>
5249
5250 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
5251 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
5252
5253 <p><blockquote>
5254 <p>Kopiering er ikke tyveri.
5255 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
5256 <br>Kopier den og det er ting til.
5257 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
5258
5259 <p>Kopiering er ikke tyveri.
5260 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
5261 <br>En for meg og en for deg.
5262 <br>Det er det kopier gir oss</p>
5263
5264 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
5265 <br>så må du ta bussen,
5266 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
5267 <br>så får vi hver vår!</p>
5268
5269 <p>Lage mer av en ting,
5270 <br>det er det vi kaller "kopiering".
5271 <br>Deler ideer med enhver
5272 <br>Det er derfor kopiering
5273 <br>er
5274 <br>MORSOMT!</p>
5275 </blockquote></p>
5276
5277 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
5278 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
5279 (at) nuug.no.</p>
5280
5281       </div>
5282       <div class="tags">
5283
5284
5285         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5286
5287
5288       </div>
5289     </div>
5290     <div class="padding"></div>
5291
5292     <div class="entry">
5293       <div class="title">
5294         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
5295       </div>
5296       <div class="date">
5297          7th November 2010
5298       </div>
5299       <div class="body">
5300         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
5301 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
5302 supposed provide a school with all the services and user applications
5303 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
5304 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
5305 working using this DVD.</p>
5306
5307 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
5308 installing recommended packages by default.  We want the same set of
5309 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
5310 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
5311 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
5312 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
5313 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
5314
5315 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
5316 the default installation to save space on the DVD, believing that
5317 those needing these applications are few and can get them from the
5318 Debian archive.</p>
5319
5320 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
5321 were using most space.  A few large packages are well know;
5322 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
5323 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
5324 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
5325 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
5326 the documentation package, which is recommended by the binary package.
5327 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
5328 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
5329 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
5330 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
5331 free X driver should work.</p>
5332
5333 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
5334 desktop packages as well as the language specific packages making the
5335 DVD more useful again.</p>
5336
5337       </div>
5338       <div class="tags">
5339
5340
5341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5342
5343
5344       </div>
5345     </div>
5346     <div class="padding"></div>
5347
5348     <div class="entry">
5349       <div class="title">
5350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
5351       </div>
5352       <div class="date">
5353         19th October 2010
5354       </div>
5355       <div class="body">
5356         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
5357 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
5358 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
5359 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
5360 continued progress of the project, as more and more sites show up with
5361 AVM2 flash files.</p>
5362
5363 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
5364 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
5365 following text:</P>
5366
5367 <p><blockquote>
5368
5369   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
5370   only if 10 other people will do the same."</p>
5371
5372   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
5373
5374   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
5375
5376   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
5377   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
5378   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
5379   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
5380   days. The project web page is available from
5381   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
5382   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
5383   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
5384
5385   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
5386   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
5387   to get this to happen.</p>
5388
5389   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
5390   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
5391
5392 </blockquote></p>
5393
5394 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
5395 people will participate to make this happen.  The more money the
5396 project gets, the more features it can develop using these funds.
5397 :)</p>
5398
5399       </div>
5400       <div class="tags">
5401
5402
5403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5404
5405
5406       </div>
5407     </div>
5408     <div class="padding"></div>
5409
5410     <div class="entry">
5411       <div class="title">
5412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5413       </div>
5414       <div class="date">
5415         17th October 2010
5416       </div>
5417       <div class="body">
5418         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5419 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5420 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5421 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5422 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5423 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5424 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5425 leveranser.</p>
5426
5427 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5428 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5429 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5430 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5431 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5432 støtter.</p>
5433
5434 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5435 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5436 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5437 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5438 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5439 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5440 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5441 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5442 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5443 fungere:</p>
5444
5445 <p><blockquote>
5446 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5447 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5448 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5449 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5450 </blockquote></p>
5451
5452 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5453 VT100-spesifikasjonen.</p>
5454
5455 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5456 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5457
5458 <p><blockquote>
5459 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5460 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5461 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5462 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5463 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5464 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5465 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5466 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5467 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5468 Opera 9, etc.
5469 </blockquote></p>
5470
5471 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5472 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5473 nettlesere?</p>
5474
5475 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5476 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5477 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5478 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5479 i anbudsutlysninger?</p>
5480
5481 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5482 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5483 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5484 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5485 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5486
5487       </div>
5488       <div class="tags">
5489
5490
5491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5492
5493
5494       </div>
5495     </div>
5496     <div class="padding"></div>
5497
5498     <div class="entry">
5499       <div class="title">
5500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
5501       </div>
5502       <div class="date">
5503         14th October 2010
5504       </div>
5505       <div class="body">
5506         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
5507 stemmer i debatten.</p>
5508
5509 <p><ul>
5510
5511 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
5512   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
5513   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
5514   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
5515
5516 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
5517   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
5518   oppdagelsen fra EFN.</li>
5519
5520 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
5521   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
5522   Dagbladet</li>
5523
5524 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
5525   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
5526
5527 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
5528 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
5529
5530 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
5531   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
5532   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
5533   årene.</li>
5534
5535 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
5536   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
5537   Bjørn Remseth i EFN</li>
5538
5539 </ul></p>
5540
5541       </div>
5542       <div class="tags">
5543
5544
5545         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5546
5547
5548       </div>
5549     </div>
5550     <div class="padding"></div>
5551
5552     <div class="entry">
5553       <div class="title">
5554         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
5555       </div>
5556       <div class="date">
5557          9th October 2010
5558       </div>
5559       <div class="body">
5560         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
5561 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
5562 The firmware for the robot is available from the producer, and using
5563 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
5564 I've started on a perl library to control it, and made some demo
5565 programs using this perl library to allow one to control the
5566 robots.</p>
5567
5568 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
5569 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
5570 a few less important features too.</p>
5571
5572 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
5573 but I never got around to releasing the current source.  I decided
5574 today that it was time to do something about it, and uploaded the
5575 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
5576
5577 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
5578 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
5579 source or binary package:</p>
5580
5581 <p><ul>
5582 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
5583 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
5584 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
5585 </ul></p>
5586
5587 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
5588 please let me know.</p>
5589
5590       </div>
5591       <div class="tags">
5592
5593
5594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5595
5596
5597       </div>
5598     </div>
5599     <div class="padding"></div>
5600
5601     <div class="entry">
5602       <div class="title">
5603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
5604       </div>
5605       <div class="date">
5606          3rd October 2010
5607       </div>
5608       <div class="body">
5609         <p><ul>
5610
5611 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
5612 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
5613
5614 <li>Scanner looking under clothes
5615 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
5616 already been misused at Heathrow</a>.</li>
5617
5618 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
5619 Webcasting</a> - interesting alternative for
5620 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
5621 simple setup.
5622
5623 </ul></p>
5624
5625       </div>
5626       <div class="tags">
5627
5628
5629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5630
5631
5632       </div>
5633     </div>
5634     <div class="padding"></div>
5635
5636     <div class="entry">
5637       <div class="title">
5638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
5639       </div>
5640       <div class="date">
5641          1st October 2010
5642       </div>
5643       <div class="body">
5644         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
5645 talks</a> kringkastet på
5646 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
5647 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
5648 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
5649 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
5650 mine favoritter er
5651 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
5652 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
5653 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
5654 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
5655 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
5656 undertekster.  Registrer deg på
5657 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
5658 dag!</p>
5659
5660 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
5661 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
5662 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
5663 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
5664 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
5665 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
5666 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
5667 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
5668 ser i dag ut til å være
5669 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
5670 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
5671
5672       </div>
5673       <div class="tags">
5674
5675
5676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5677
5678
5679       </div>
5680     </div>
5681     <div class="padding"></div>
5682
5683     <div class="entry">
5684       <div class="title">
5685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
5686       </div>
5687       <div class="date">
5688         15th September 2010
5689       </div>
5690       <div class="body">
5691         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
5692 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
5693 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
5694 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
5695 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
5696 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
5697 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
5698
5699 <p>Fant en grei kilde for dette i et
5700 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
5701 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
5702
5703 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
5704 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
5705 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
5706 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
5707 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
5708 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
5709 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
5710 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
5711
5712 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
5713 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
5714 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
5715 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
5716 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
5717 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
5718 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
5719 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
5720
5721       </div>
5722       <div class="tags">
5723
5724
5725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5726
5727
5728       </div>
5729     </div>
5730     <div class="padding"></div>
5731
5732     <div class="entry">
5733       <div class="title">
5734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5735       </div>
5736       <div class="date">
5737          9th September 2010
5738       </div>
5739       <div class="body">
5740         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5741 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5742 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5743 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5744 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5745 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5746 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5747 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5748 without asking for permissions that is at risk.
5749
5750 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5751 written:</p>
5752
5753 <blockquote>
5754 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5755 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5756 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5757 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5758 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5759
5760 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5761 standard.</p>
5762 </blockquote>
5763
5764 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5765 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5766 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5767 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5768
5769 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5770 read
5771 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5772 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5773 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5774 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5775 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5776 the issue.  The solution is to support the
5777 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5778 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5779 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5780
5781       </div>
5782       <div class="tags">
5783
5784
5785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5786
5787
5788       </div>
5789     </div>
5790     <div class="padding"></div>
5791
5792     <div class="entry">
5793       <div class="title">
5794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
5795       </div>
5796       <div class="date">
5797          7th September 2010
5798       </div>
5799       <div class="body">
5800         <p>Jeg ble riktig fascinert av
5801 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
5802 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
5803 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
5804 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
5805 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
5806 som er tilgjengelig på
5807 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
5808 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
5809 kan kjøpe for penger får til.</p>
5810
5811 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
5812 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
5813 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
5814 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
5815 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
5816 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
5817 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
5818 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
5819 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
5820 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
5821
5822       </div>
5823       <div class="tags">
5824
5825
5826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5827
5828
5829       </div>
5830     </div>
5831     <div class="padding"></div>
5832
5833     <div class="entry">
5834       <div class="title">
5835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
5836       </div>
5837       <div class="date">
5838          1st September 2010
5839       </div>
5840       <div class="body">
5841         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
5842 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
5843 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
5844 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
5845 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
5846 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
5847 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
5848 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
5849 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
5850 compiling it into a perl program using the puic program from
5851 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
5852 drive around.</p>
5853
5854 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
5855 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
5856
5857 <p><pre>
5858 use Spykee;
5859 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
5860 my $host = (keys %robot)[0];
5861 my $spykee = Spykee->new();
5862 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
5863 $spykee->left();
5864 sleep 2;
5865 $spykee->right();
5866 sleep 2;
5867 $spykee->forward();
5868 sleep 2;
5869 $spykee->back();
5870 sleep 2;
5871 $spykee->stop();
5872 </pre></p>
5873
5874 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
5875 peek into the implementation at the other end to figure out how to
5876 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
5877 the commands the robot understand, but is still missing the camera
5878 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
5879 want to implement support for uploading new firmware and configuring
5880 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
5881 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
5882 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
5883 going. :).</p>
5884
5885 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
5886 where to make it available first.  I will add a link to
5887 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
5888 those that want to check back later to find it.</p>
5889
5890       </div>
5891       <div class="tags">
5892
5893
5894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5895
5896
5897       </div>
5898     </div>
5899     <div class="padding"></div>
5900
5901     <div class="entry">
5902       <div class="title">
5903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
5904       </div>
5905       <div class="date">
5906         31st August 2010
5907       </div>
5908       <div class="body">
5909         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
5910 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
5911 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
5912 behandling</a> i Stortinget.
5913 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
5914 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
5915
5916 <p>Håper det får flertall.</p>
5917
5918       </div>
5919       <div class="tags">
5920
5921
5922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5923
5924
5925       </div>
5926     </div>
5927     <div class="padding"></div>
5928
5929     <div class="entry">
5930       <div class="title">
5931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
5932       </div>
5933       <div class="date">
5934         30th August 2010
5935       </div>
5936       <div class="body">
5937         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
5938 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
5939 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
5940 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
5941 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
5942 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
5943 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
5944
5945 <pre>
5946 % ln foo bar
5947 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
5948 %
5949 </pre>
5950
5951 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
5952 system test code, but believe having working hard links is useful to
5953 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
5954 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
5955 nevertheless. :)</p>
5956
5957 <p>The latest version of the file system test code is available via
5958 git from
5959 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
5960
5961       </div>
5962       <div class="tags">
5963
5964
5965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5966
5967
5968       </div>
5969     </div>
5970     <div class="padding"></div>
5971
5972     <div class="entry">
5973       <div class="title">
5974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
5975       </div>
5976       <div class="date">
5977         28th August 2010
5978       </div>
5979       <div class="body">
5980         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
5981 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
5982 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
5983 nettopp over en
5984 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
5985 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
5986 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
5987 veldig sans for piloten omtalt i <a
5988 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
5989 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
5990 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
5991 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
5992 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
5993 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
5994 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
5995 tiltakene.</p>
5996
5997 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
5998 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
5999 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
6000 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
6001 problemet.</p>
6002
6003 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
6004 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
6005 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
6006 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
6007 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
6008 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
6009
6010       </div>
6011       <div class="tags">
6012
6013
6014         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6015
6016
6017       </div>
6018     </div>
6019     <div class="padding"></div>
6020
6021     <div class="entry">
6022       <div class="title">
6023         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
6024       </div>
6025       <div class="date">
6026         26th August 2010
6027       </div>
6028       <div class="body">
6029         <p>My file system sematics program
6030 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
6031 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
6032 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
6033 looking into alternatives for home directory access here at the
6034 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
6035 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
6036 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
6037 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
6038 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
6039 script:</p>
6040
6041 <pre>
6042 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
6043   mode_t retval = 0;
6044   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
6045   if (-1 != fd) {
6046     unlink(name);
6047     struct stat statbuf;
6048     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
6049       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
6050     }
6051     close(fd);
6052   }
6053   return retval;
6054 }
6055
6056 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
6057 int test_umask(void) {
6058   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
6059
6060   mode_t orig_umask = umask(000);
6061   mode_t newmode;
6062   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
6063     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
6064            newmode);
6065   }
6066   umask(007);
6067   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
6068     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
6069            newmode);
6070   }
6071
6072   umask (orig_umask);
6073   return 0;
6074 }
6075
6076 int main(int argc, char **argv) {
6077   [...]
6078   test_umask();
6079   return 0;
6080 }
6081 </pre>
6082
6083 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
6084
6085 <pre>
6086 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6087 info: testing symlink creation
6088 info: testing subdirectory creation
6089 info: testing fcntl locking
6090   Read-locking 1 byte from 1073741824
6091   Read-locking 510 byte from 1073741826
6092   Unlocking 1 byte from 1073741824
6093   Write-locking 1 byte from 1073741824
6094   Write-locking 510 byte from 1073741826
6095   Unlocking 2 byte from 1073741824
6096 info: testing umask effect on file creation
6097 </pre>
6098
6099 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
6100 result:</p>
6101
6102 <pre>
6103 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6104 info: testing symlink creation
6105 info: testing subdirectory creation
6106 info: testing fcntl locking
6107   Read-locking 1 byte from 1073741824
6108   Read-locking 510 byte from 1073741826
6109   Unlocking 1 byte from 1073741824
6110   Write-locking 1 byte from 1073741824
6111   Write-locking 510 byte from 1073741826
6112   Unlocking 2 byte from 1073741824
6113 info: testing umask effect on file creation
6114   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
6115   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
6116 </pre>
6117
6118 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
6119 Windows server, but not good enough to be used as a home
6120 directory.</p>
6121
6122 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
6123 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
6124
6125 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6126 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6127 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6128
6129       </div>
6130       <div class="tags">
6131
6132
6133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6134
6135
6136       </div>
6137     </div>
6138     <div class="padding"></div>
6139
6140     <div class="entry">
6141       <div class="title">
6142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
6143       </div>
6144       <div class="date">
6145         23rd August 2010
6146       </div>
6147       <div class="body">
6148         <p>I Norge pågår en prosess for å
6149 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
6150 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
6151 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
6152 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
6153 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
6154 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
6155 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
6156 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
6157 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
6158 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
6159 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
6160 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
6161 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
6162
6163 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
6164 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
6165 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
6166 etter land.  En
6167 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
6168 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
6169 der valgkomisjonen har valgt
6170 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
6171 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
6172 valgsystemet.</p>
6173
6174 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
6175 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
6176 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
6177 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
6178
6179 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
6180 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
6181 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
6182 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
6183 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
6184 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
6185 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
6186
6187       </div>
6188       <div class="tags">
6189
6190
6191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6192
6193
6194       </div>
6195     </div>
6196     <div class="padding"></div>
6197
6198     <div class="entry">
6199       <div class="title">
6200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
6201       </div>
6202       <div class="date">
6203         21st August 2010
6204       </div>
6205       <div class="body">
6206         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
6207 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
6208 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
6209 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
6210 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
6211 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
6212 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
6213 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
6214 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
6215 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
6216 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
6217 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
6218 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
6219 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
6220 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
6221 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
6222 utgangspunkt i den.</p>
6223
6224 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
6225 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
6226 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
6227 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
6228 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
6229 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
6230 klienten om til en tjener.</p>
6231
6232 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
6233 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
6234 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
6235 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
6236 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
6237 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
6238 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
6239
6240 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
6241 samle notater og referanser på <a
6242 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
6243 der hvis du er nysgjerrig.</p>
6244
6245       </div>
6246       <div class="tags">
6247
6248
6249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6250
6251
6252       </div>
6253     </div>
6254     <div class="padding"></div>
6255
6256     <div class="entry">
6257       <div class="title">
6258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
6259       </div>
6260       <div class="date">
6261         18th August 2010
6262       </div>
6263       <div class="body">
6264         <p>Jeg kjøpte nettopp to
6265 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
6266 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
6267 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
6268 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
6269 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
6270 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
6271 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
6272 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
6273
6274 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
6275 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
6276 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
6277 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
6278 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
6279 firmwaren. :)</p>
6280
6281 <ul>
6282 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
6283 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
6284 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
6285 </ul>
6286
6287       </div>
6288       <div class="tags">
6289
6290
6291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6292
6293
6294       </div>
6295     </div>
6296     <div class="padding"></div>
6297
6298     <div class="entry">
6299       <div class="title">
6300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
6301       </div>
6302       <div class="date">
6303         15th August 2010
6304       </div>
6305       <div class="body">
6306         <p>I found the notes from Rob Weir on
6307 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
6308 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
6309 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
6310 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
6311 long time.</p>
6312
6313       </div>
6314       <div class="tags">
6315
6316
6317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6318
6319
6320       </div>
6321     </div>
6322     <div class="padding"></div>
6323
6324     <div class="entry">
6325       <div class="title">
6326         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
6327       </div>
6328       <div class="date">
6329          9th August 2010
6330       </div>
6331       <div class="body">
6332         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
6333 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
6334 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
6335 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
6336 generated configuration.</p>
6337
6338 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
6339 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
6340 without any manual configuration.</p>
6341
6342 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
6343 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
6344 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
6345 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
6346 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
6347 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
6348 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
6349 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
6350 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
6351 ready and kdm asks for login information, I enter my university
6352 username and password, am told by kdm that a local home directory has
6353 been created and that I must log in again, and finally log in with the
6354 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
6355 this process did it ask for university specific settings, and all the
6356 required configuration was dynamically detected using information
6357 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
6358 use.</p>
6359
6360 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
6361 list of things that need to be configured on the client to get it
6362 working properly out of the box:</p>
6363
6364 <ul>
6365 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
6366 <li>Web proxy URL.</li>
6367 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
6368 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
6369 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
6370 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
6371 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
6372 </ul>
6373
6374 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
6375
6376 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
6377 machine, but needed to provide central storage and allowing system
6378 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
6379 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
6380 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
6381
6382 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
6383 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
6384 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
6385 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
6386 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
6387 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
6388 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
6389 proxy present on the new network when it moves around.</p>
6390
6391 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
6392 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
6393 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
6394 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
6395 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
6396 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
6397 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
6398 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
6399 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
6400 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
6401 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
6402 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
6403 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
6404 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
6405 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
6406 current DNS domain is used.</p>
6407
6408 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
6409 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
6410 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
6411 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
6412 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
6413 save these settings during installation, to make sure moving to a
6414 different network does not change the set of users being allowed to
6415 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
6416 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
6417 network, and will not change as the laptop move around.  For a
6418 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
6419 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
6420 should switch those to use sssd too?</p>
6421
6422 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
6423 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
6424 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
6425 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
6426 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
6427 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
6428 DNS and used to generate a SMB URL of the form
6429 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
6430 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
6431 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
6432 do for now. :)</p>
6433
6434 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
6435 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
6436 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
6437 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
6438 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
6439 yet.</p>
6440
6441 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6442 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6443
6444 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
6445 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
6446 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
6447 implement it for Debian Edu. :)</p>
6448
6449       </div>
6450       <div class="tags">
6451
6452
6453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6454
6455
6456       </div>
6457     </div>
6458     <div class="padding"></div>
6459
6460     <div class="entry">
6461       <div class="title">
6462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
6463       </div>
6464       <div class="date">
6465          8th August 2010
6466       </div>
6467       <div class="body">
6468         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
6469 Windows file servers as home directory servers for Debian
6470 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
6471 access would be through the SMB network file system protocol, and we
6472 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
6473 mount home directories without any problems.  But, after months of
6474 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
6475
6476 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
6477 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
6478 work because of Samba have some extensions and the fact that the
6479 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
6480 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
6481 and several programs will fail if the users home directory where they
6482 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
6483
6484 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
6485 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
6486 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
6487 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
6488 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
6489
6490 <pre>
6491 /*
6492  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
6493  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
6494  * directory.
6495  * License: GPL v2 or later
6496  *
6497  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
6498  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
6499 */
6500
6501 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
6502 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
6503 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
6504
6505 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
6506
6507 #include &lt;errno.h>
6508 #include &lt;fcntl.h>
6509 #include &lt;stdio.h>
6510 #include &lt;string.h>
6511 #include &lt;stdlib.h>
6512 #include &lt;sys/file.h>
6513 #include &lt;sys/stat.h>
6514 #include &lt;sys/types.h>
6515 #include &lt;unistd.h>
6516
6517 #ifdef TEST_SQLITE
6518 /*
6519  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
6520  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
6521  * below.
6522  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
6523  */
6524 #include &lt;sqlite3.h>
6525 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
6526   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
6527 int test_sqlite_open(void) {
6528   char *zErrMsg;
6529   char *name = "testsqlite.db";
6530   sqlite3 *db=NULL;
6531   unlink(name);
6532   int rc = sqlite3_open(name, &db);
6533   if( rc ){
6534     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
6535     sqlite3_close(db);
6536     return -1;
6537   }
6538
6539   /* create tables */
6540   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
6541   if( rc != SQLITE_OK ){
6542     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
6543     sqlite3_close(db);
6544     return -1;
6545   }
6546   printf("info: sqlite worked\n");
6547   sqlite3_close(db);
6548   return 0;
6549 }
6550 #endif /* TEST_SQLITE */
6551
6552 /*
6553  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
6554  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
6555  * done in the sqlite3 library.
6556  * See also
6557  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
6558  * POSIX specification
6559  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
6560  */
6561 int test_gcompris_locking(void) {
6562   struct flock fl;
6563   char *name = "testsqlite.db";
6564   unlink(name);
6565   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
6566   printf("info: testing fcntl locking\n");
6567
6568   fl.l_whence = SEEK_SET;
6569   fl.l_pid    = getpid();
6570   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
6571   fl.l_start  = 1073741824;
6572   fl.l_len    = 1;
6573   fl.l_type   = F_RDLCK;
6574   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6575
6576   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
6577   fl.l_start  = 1073741826;
6578   fl.l_len    = 510;
6579   fl.l_type   = F_RDLCK;
6580   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6581
6582   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
6583   fl.l_start  = 1073741824;
6584   fl.l_len    = 1;
6585   fl.l_type   = F_UNLCK;
6586   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6587
6588   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
6589   fl.l_start  = 1073741824;
6590   fl.l_len    = 1;
6591   fl.l_type   = F_WRLCK;
6592   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6593
6594   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
6595   fl.l_start  = 1073741826;
6596   fl.l_len    = 510;
6597   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6598
6599   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
6600   fl.l_start  = 1073741824;
6601   fl.l_len    = 2;
6602   fl.l_type   = F_UNLCK;
6603   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6604
6605   close(fd);
6606   return 0;
6607 }
6608
6609 /*
6610  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
6611  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
6612  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
6613  * slowing down file operations.
6614  */
6615 int test_subdirectory_creation(void) {
6616 #define LEVELS 5
6617   char *path = strdup("test");
6618   char *dirs[LEVELS];
6619   int level;
6620   printf("info: testing subdirectory creation\n");
6621   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
6622     char *newpath = NULL;
6623     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
6624       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
6625              path, strerror(errno));
6626       break;
6627     }
6628     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
6629     free(path);
6630     path = newpath;
6631   }
6632   return 0;
6633 }
6634
6635 /*
6636  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
6637  * KDE.
6638  */
6639 int test_symlinks(void) {
6640   printf("info: testing symlink creation\n");
6641   unlink("symlink");
6642   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
6643     printf("  error: Unable to create symlink\n");
6644   return 0;
6645 }
6646
6647 int main(int argc, char **argv) {
6648   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
6649   test_symlinks();
6650   test_subdirectory_creation();
6651 #ifdef TEST_SQLITE
6652   test_sqlite_open();
6653 #endif /* TEST_SQLITE */
6654   test_gcompris_locking();
6655   return 0;
6656 }
6657 </pre>
6658
6659 <p>When everything is working, it should print something like
6660 this:</p>
6661
6662 <pre>
6663 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6664 info: testing symlink creation
6665 info: testing subdirectory creation
6666 info: sqlite worked
6667 info: testing fcntl locking
6668   Read-locking 1 byte from 1073741824
6669   Read-locking 510 byte from 1073741826
6670   Unlocking 1 byte from 1073741824
6671   Write-locking 1 byte from 1073741824
6672   Write-locking 510 byte from 1073741826
6673   Unlocking 2 byte from 1073741824
6674 </pre>
6675
6676 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
6677 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
6678 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
6679 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
6680 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
6681 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
6682 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
6683 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
6684
6685 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
6686 it. :)</p>
6687
6688 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6689 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6690 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6691
6692       </div>
6693       <div class="tags">
6694
6695
6696         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6697
6698
6699       </div>
6700     </div>
6701     <div class="padding"></div>
6702
6703     <div class="entry">
6704       <div class="title">
6705         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
6706       </div>
6707       <div class="date">
6708          7th August 2010
6709       </div>
6710       <div class="body">
6711         <p>A few days ago, I
6712 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
6713 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
6714 while on the university network here at the University of Oslo, and
6715 noticed how much had to change to get it operational using the
6716 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
6717 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
6718 connect without any changes at all, and thus let the client configure
6719 itself during installation and first boot to use the infrastructure
6720 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
6721
6722 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
6723 workstation profile and get a working laptop connecting to the
6724 university LDAP server for user and group and our active directory
6725 servers for Kerberos authentication.  All this without any
6726 configuration at all during installation.  My users home directory got
6727 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
6728 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
6729 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
6730 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
6731 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
6732 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
6733 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
6734 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
6735 gave it a IP address.</p>
6736
6737 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
6738 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
6739 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
6740 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
6741 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
6742 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
6743 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
6744 uppercase version of $domain.</p>
6745
6746 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
6747 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
6748 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
6749 the cause.  These are not properly configured during installation, and
6750 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
6751 but SMB mounting still do not work. :(</p>
6752
6753 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
6754 roaming profile installation would be able to automatically detect and
6755 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
6756 authentication.  It should also work out of the box in a Active
6757 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
6758 with UID and GID values.</p>
6759
6760 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6761 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6762
6763       </div>
6764       <div class="tags">
6765
6766
6767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6768
6769
6770       </div>
6771     </div>
6772     <div class="padding"></div>
6773
6774     <div class="entry">
6775       <div class="title">
6776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
6777       </div>
6778       <div class="date">
6779          3rd August 2010
6780       </div>
6781       <div class="body">
6782         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
6783 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
6784 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
6785 hard it would be to integrate that profile into the university
6786 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
6787 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
6788 servers.</p>
6789
6790 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
6791 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
6792 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
6793 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
6794 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
6795 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
6796 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
6797 .uio.no.</p>
6798
6799 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
6800 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
6801 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
6802 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
6803 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
6804 university servers.</p>
6805
6806 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
6807 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
6808 allow them to be inserted also into environments where the default
6809 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
6810 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
6811 uses.</p>
6812
6813       </div>
6814       <div class="tags">
6815
6816
6817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6818
6819
6820       </div>
6821     </div>
6822     <div class="padding"></div>
6823
6824     <div class="entry">
6825       <div class="title">
6826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
6827       </div>
6828       <div class="date">
6829         27th July 2010
6830       </div>
6831       <div class="body">
6832         <p>I discovered this while doing
6833 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
6834 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
6835 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
6836 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
6837 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
6838
6839 <p>An example is from todays
6840 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
6841 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
6842 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
6843 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
6844 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
6845 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
6846 because its dependencies are unavailable.</p>
6847
6848 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
6849
6850 <blockquote><pre>
6851 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
6852  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
6853   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
6854 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
6855  dependency problems - leaving unconfigured
6856 </pre></blockquote>
6857
6858 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
6859 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
6860 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
6861 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
6862 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
6863 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
6864 the failure of one package causes the problem to become worse because
6865 of dependency loops.</p>
6866
6867 <p>Thanks to
6868 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
6869 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
6870 dependencies
6871 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
6872 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
6873
6874 <p>Todays testing also exposed a bug in
6875 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
6876 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
6877 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
6878 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
6879 it.</p>
6880
6881       </div>
6882       <div class="tags">
6883
6884
6885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6886
6887
6888       </div>
6889     </div>
6890     <div class="padding"></div>
6891
6892     <div class="entry">
6893       <div class="title">
6894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
6895       </div>
6896       <div class="date">
6897         27th July 2010
6898       </div>
6899       <div class="body">
6900         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
6901 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
6902 completed.</p>
6903
6904 <blockquote>
6905 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
6906 release is to test the user application selection. To have a look,
6907 install the standalone profile and let the developers know if the set
6908 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
6909 user application is missing, or if there are some applications that no
6910 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
6911 Also, if a useful application is missing the translation for your
6912 language of choice, please let us know too.</p>
6913
6914 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
6915 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
6916 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
6917
6918 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
6919 work left to be done before they are ready, so do not expect to
6920 much.</p>
6921
6922 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
6923
6924 <ul>
6925 <li>Everything from Debian Squeeze
6926 <ul>
6927   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
6928          combination with some new artwork
6929   <li>Web browser Iceweasel 3.5
6930   <li>OpenOffice.org 3.2
6931   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
6932   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
6933   <li>Image editor Gimp 2.6.10
6934   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
6935   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
6936   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
6937   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
6938 </ul></li>
6939 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
6940     Enabled for:
6941 <ul>
6942   <li>PAM
6943   <li>LDAP
6944   <li>IMAP
6945   <li>SMTP (sender verification)
6946 </ul>
6947 </li>
6948 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
6949 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
6950     fetched from LDAP.</li>
6951 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
6952 <li>General cleanup (not finished)</li>
6953 </ul>
6954 <p>The following features are not working as they should</p>
6955
6956 <ul>
6957 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
6958     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
6959     for testing.</li>
6960 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
6961     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
6962     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
6963 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
6964 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
6965 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
6966 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
6967     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
6968 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
6969     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
6970     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
6971 <li>Some packages lack translations. See
6972     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
6973     and help out with translations.</li>
6974 </ul>
6975
6976 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
6977
6978 <ul>
6979 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
6980 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
6981 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6982 </ul>
6983 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
6984
6985 <ul>
6986 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
6987 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
6988 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6989 </ul>
6990
6991 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
6992 get closer to the final release.</p>
6993
6994 <p>The MD5SUM of these images are</p>
6995
6996 <ul>
6997 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6998 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6999 </ul>
7000
7001 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
7002 <ul>
7003 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7004 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7005 </ul>
7006 <p>How to report bugs:
7007 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
7008
7009 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
7010 </blockquote>
7011
7012       </div>
7013       <div class="tags">
7014
7015
7016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7017
7018
7019       </div>
7020     </div>
7021     <div class="padding"></div>
7022
7023     <div class="entry">
7024       <div class="title">
7025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
7026       </div>
7027       <div class="date">
7028         25th July 2010
7029       </div>
7030       <div class="body">
7031         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
7032 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
7033 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
7034 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
7035 getting rid of password questions one at the time.</p>
7036
7037 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
7038 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
7039 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
7040 to gain access to the users home directory on the file server.  This
7041 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
7042 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
7043 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
7044
7045 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
7046 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
7047 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
7048 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
7049 up. :)</p>
7050
7051 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
7052 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
7053 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
7054
7055 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
7056 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
7057 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
7058 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
7059 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
7060 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
7061 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
7062 release another day.</p>
7063
7064 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
7065 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7066
7067       </div>
7068       <div class="tags">
7069
7070
7071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7072
7073
7074       </div>
7075     </div>
7076     <div class="padding"></div>
7077
7078     <div class="entry">
7079       <div class="title">
7080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
7081       </div>
7082       <div class="date">
7083         22nd July 2010
7084       </div>
7085       <div class="body">
7086         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
7087 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
7088 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
7089 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
7090 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
7091 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
7092 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
7093
7094 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
7095 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
7096 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
7097 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
7098 fornøyd.</p>
7099
7100 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
7101 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
7102 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
7103
7104 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
7105 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
7106 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
7107 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
7108 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
7109
7110       </div>
7111       <div class="tags">
7112
7113
7114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7115
7116
7117       </div>
7118     </div>
7119     <div class="padding"></div>
7120
7121     <div class="entry">
7122       <div class="title">
7123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
7124       </div>
7125       <div class="date">
7126         17th July 2010
7127       </div>
7128       <div class="body">
7129         <p>This is a
7130 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
7131 on my
7132 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
7133 work</a> on
7134 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
7135 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
7136
7137 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
7138 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
7139 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
7140 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
7141
7142 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
7143 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
7144 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
7145
7146 <p><strong>powerdns</strong></p>
7147
7148 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
7149 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
7150 the web.
7151
7152 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
7153 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
7154 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
7155 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
7156 based on the DNS names, as in tjener.intern and
7157 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
7158
7159 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
7160 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
7161 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
7162 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
7163 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
7164 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
7165 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
7166 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
7167 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
7168 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
7169 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
7170 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
7171 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
7172 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
7173 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
7174 ldapsearch commands could look like this:</p>
7175
7176 <blockquote><pre>
7177 ldapsearch -h ldap \
7178   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
7179   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
7180   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
7181   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
7182   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
7183   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
7184
7185 ldapsearch -h ldap \
7186   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
7187   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
7188   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
7189   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
7190   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
7191 </pre></blockquote>
7192
7193 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
7194 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
7195 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
7196 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7197 also exist.</p>
7198
7199 <blockquote><pre>
7200 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7201 objectclass: top
7202 objectclass: dnsdomain
7203 objectclass: domainrelatedobject
7204 dc: tjener
7205 arecord: 10.0.2.2
7206 associateddomain: tjener.intern
7207
7208 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7209 objectclass: top
7210 objectclass: dnsdomain2
7211 objectclass: domainrelatedobject
7212 dc: 2
7213 ptrrecord: tjener.intern
7214 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
7215 </pre></blockquote>
7216
7217 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
7218 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
7219 same base as in the tree mode for a object with filter
7220 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
7221 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
7222 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
7223 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
7224 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
7225 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
7226 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
7227 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
7228 instead.</p>
7229
7230 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
7231 like this:</p>
7232
7233 <blockquote><pre>
7234 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
7235   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
7236   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
7237   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
7238   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
7239   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
7240
7241 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
7242   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
7243 </pre></blockquote>
7244
7245 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
7246 search for SOA records, which behave similar to the forward and
7247 reverse lookups.</p>
7248
7249 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
7250 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
7251 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
7252 objectclass that provide the needed attributes.</p>
7253
7254 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
7255 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
7256 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
7257
7258 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
7259 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
7260 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
7261 of structural object classes make it impossible to combine these
7262 classes with the object classes used by DHCP.</p>
7263
7264 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
7265 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
7266 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
7267 this case some unused attributes would have to be included as well
7268 (zonename and relativedomainname).</p>
7269
7270 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
7271 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
7272 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
7273 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
7274 defined something like this (using the attributes defined for
7275 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
7276
7277 <blockquote><pre>
7278 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
7279     SUP top
7280     AUXILIARY
7281     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
7282           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
7283           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
7284           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
7285           A6Record $ DNAMERecord
7286     ))
7287 </pre></blockquote>
7288
7289 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
7290 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
7291 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
7292 developers asking for their view on this schema and if they are
7293 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
7294 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
7295
7296 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
7297
7298 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
7299 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
7300 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
7301 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
7302 what is needed without having to read the source code.</p>
7303
7304 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
7305 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
7306 stored.  These are the relevant entries from
7307 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
7308
7309 <blockquote><pre>
7310 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
7311 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
7312 </pre></blockquote>
7313
7314 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
7315 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
7316 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
7317 search result is this entry:</p>
7318
7319 <blockquote><pre>
7320 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7321 cn: dhcp
7322 objectClass: top
7323 objectClass: dhcpServer
7324 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7325 </pre></blockquote>
7326
7327 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
7328 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
7329 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
7330 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
7331 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
7332 The search result is this entry:</p>
7333
7334 <blockquote><pre>
7335 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7336 cn: DHCP Config
7337 objectClass: top
7338 objectClass: dhcpService
7339 objectClass: dhcpOptions
7340 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7341 dhcpStatements: ddns-update-style none
7342 dhcpStatements: authoritative
7343 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
7344 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
7345 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
7346 </pre></blockquote>
7347
7348 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
7349 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
7350 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
7351 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
7352 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
7353 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
7354 details here because it is not relevant for the focus of my
7355 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
7356 related computer objects.</p>
7357
7358 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
7359 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
7360 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
7361 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
7362 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
7363 like:</p>
7364
7365 <blockquote><pre>
7366 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7367 cn: hostname
7368 objectClass: top
7369 objectClass: dhcpHost
7370 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7371 dhcpStatements: fixed-address hostname
7372 </pre></blockquote>
7373
7374 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
7375 The object classes need to have fixed names, and the configuration
7376 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
7377 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
7378 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
7379 it possible to group all host entries in a subtree next to the
7380 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
7381 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
7382 structural object class.
7383
7384 <p><strong>Conclusion</strong></p>
7385
7386 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
7387 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
7388 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
7389 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
7390 in the configuration.</p>
7391
7392 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
7393 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
7394 I guess one could implement ones own schema, as long as the
7395 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
7396 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
7397 structure.</p>
7398
7399 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
7400 this might work for Debian Edu:</p>
7401
7402 <blockquote><pre>
7403 ou=services
7404   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
7405     cn=dhcp (dhcpServer)
7406     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
7407       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
7408         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
7409     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
7410       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
7411         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
7412     ou=machines - PowerDNS base points here
7413       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
7414 </pre></blockquote>
7415
7416 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
7417 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
7418 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
7419 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
7420
7421 <p>The combined object under the machines subtree would look something
7422 like this:</p>
7423
7424 <blockquote><pre>
7425 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7426 dc: hostname
7427 objectClass: top
7428 objectClass: dhcpHost
7429 objectclass: domainrelatedobject
7430 objectclass: dnsDomainAux
7431 associateddomain: hostname.intern
7432 arecord: 10.11.12.13
7433 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7434 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
7435 </pre></blockquote>
7436
7437 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
7438 machine, as long as the required attributes are available in a
7439 auxiliary object class.</p>
7440
7441       </div>
7442       <div class="tags">
7443
7444
7445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7446
7447
7448       </div>
7449     </div>
7450     <div class="padding"></div>
7451
7452     <div class="entry">
7453       <div class="title">
7454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
7455       </div>
7456       <div class="date">
7457         14th July 2010
7458       </div>
7459       <div class="body">
7460         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
7461 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
7462 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
7463 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
7464 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
7465
7466 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
7467 information finally found a solution that seem to work.</p>
7468
7469 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
7470 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
7471 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
7472 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
7473 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
7474 to a slave DNS server.</p>
7475
7476 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
7477 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
7478 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
7479 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
7480 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
7481 seem to work.</p>
7482
7483 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
7484 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
7485 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
7486 this:</p>
7487
7488 <blockquote><pre>
7489   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7490   cn: hostname
7491   objectClass: dhcphost
7492   objectclass: domainrelatedobject
7493   objectclass: dnsdomainaux
7494   associateddomain: hostname.intern
7495   arecord: 10.11.12.13
7496   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7497   dhcpstatements: fixed-address hostname
7498   ldapconfigsound: Y
7499 </pre></blockquote>
7500
7501 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
7502 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
7503 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
7504 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
7505
7506 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
7507 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
7508 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
7509 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
7510 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
7511 (which probably should be renamed to be more related to the new
7512 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
7513 might be a good place to put it.</p>
7514
7515 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7516 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7517
7518       </div>
7519       <div class="tags">
7520
7521
7522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7523
7524
7525       </div>
7526     </div>
7527     <div class="padding"></div>
7528
7529     <div class="entry">
7530       <div class="title">
7531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
7532       </div>
7533       <div class="date">
7534         11th July 2010
7535       </div>
7536       <div class="body">
7537         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
7538 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
7539 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
7540 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
7541
7542 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
7543 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
7544 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
7545 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
7546 LTSP clients.</p>
7547
7548 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
7549 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
7550 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
7551
7552 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
7553 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
7554 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
7555
7556 <blockquote><pre>
7557 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
7558 #
7559 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
7560 #
7561 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
7562 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
7563 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
7564 #
7565 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
7566 # existence of attribute names.
7567 #
7568 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
7569 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
7570 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
7571 #
7572 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
7573 # configuration settings.  Something like this should work:
7574 #
7575 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
7576 #     SUP top
7577 #     AUXILIARY
7578 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
7579
7580 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
7581 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
7582     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
7583     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
7584         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
7585         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
7586             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
7587             # Remove prefix and convert to upper case
7588             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
7589             # bass value on to clients
7590             eval "$attr=$value; export $attr"
7591         done
7592     done
7593 fi
7594 </pre></blockquote>
7595
7596 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
7597 the while block might end up in a subshell causing the variables set
7598 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
7599 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
7600 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
7601
7602 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7603 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7604
7605 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
7606 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
7607 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
7608 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
7609 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
7610 personal home page over at redhat.com.</p>
7611
7612       </div>
7613       <div class="tags">
7614
7615
7616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7617
7618
7619       </div>
7620     </div>
7621     <div class="padding"></div>
7622
7623     <div class="entry">
7624       <div class="title">
7625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
7626       </div>
7627       <div class="date">
7628          9th July 2010
7629       </div>
7630       <div class="body">
7631         <p>Since
7632 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
7633 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
7634 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
7635 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
7636 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
7637 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
7638 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
7639 LDAP with my test user yet.  It is
7640 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
7641 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
7642 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
7643 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
7644 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
7645
7646       </div>
7647       <div class="tags">
7648
7649
7650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7651
7652
7653       </div>
7654     </div>
7655     <div class="padding"></div>
7656
7657     <div class="entry">
7658       <div class="title">
7659         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
7660       </div>
7661       <div class="date">
7662          1st July 2010
7663       </div>
7664       <div class="body">
7665         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
7666 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
7667 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
7668 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
7669 This is possible by caching passwords and directory information (user
7670 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
7671 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
7672 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
7673 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
7674
7675 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7676
7677 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
7678 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
7679 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
7680 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
7681 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
7682 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
7683 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
7684 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
7685 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
7686 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
7687 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
7688 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
7689 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
7690 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
7691 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
7692
7693 <p>These packages need to be installed and configured</p>
7694
7695 <blockquote><pre>
7696 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
7697 </pre></blockquote>
7698
7699 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
7700 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
7701 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
7702 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
7703 certificate checking for a self signed certificate working, which make
7704 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
7705 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
7706 on how to get this working.</p>
7707
7708 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
7709 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
7710 is fixed, this configuration should be used instead of the one
7711 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
7712 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
7713 instructions I found in the
7714 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
7715 instructions by Flyn Computing.</p>
7716
7717 <blockquote><pre>
7718         debug-level             0
7719         reload-count            unlimited
7720         paranoia                no
7721
7722         enable-cache            passwd          yes
7723         positive-time-to-live   passwd          2592000
7724         negative-time-to-live   passwd          20
7725         suggested-size          passwd          211
7726         check-files             passwd          yes
7727         persistent              passwd          yes
7728         shared                  passwd          yes
7729         max-db-size             passwd          33554432
7730         auto-propagate          passwd          yes
7731
7732         enable-cache            group           yes
7733         positive-time-to-live   group           2592000
7734         negative-time-to-live   group           20
7735         suggested-size          group           211
7736         check-files             group           yes
7737         persistent              group           yes
7738         shared                  group           yes
7739         max-db-size             group           33554432
7740         auto-propagate          group           yes
7741
7742         enable-cache            hosts           no
7743         positive-time-to-live   hosts           2592000
7744         negative-time-to-live   hosts           20
7745         suggested-size          hosts           211
7746         check-files             hosts           yes
7747         persistent              hosts           yes
7748         shared                  hosts           yes
7749         max-db-size             hosts           33554432
7750
7751         enable-cache            services        yes
7752         positive-time-to-live   services        2592000
7753         negative-time-to-live   services        20
7754         suggested-size          services        211
7755         check-files             services        yes
7756         persistent              services        yes
7757         shared                  services        yes
7758         max-db-size             services        33554432
7759 </pre></blockquote>
7760
7761 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
7762 automatically like the one provided in
7763 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
7764 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
7765 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
7766 look like this:</p>
7767
7768 <blockquote><pre>
7769 passwd:         files ldap
7770 group:          files ldap
7771 shadow:         files ldap
7772 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
7773 networks:       files
7774 protocols:      files
7775 services:       files
7776 ethers:         files
7777 rpc:            files
7778 netgroup:       files ldap
7779 </pre></blockquote>
7780
7781 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
7782 shadow and netgroup.</p>
7783
7784 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
7785 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
7786 directory created and have the password as well as user and group
7787 attributes cached.
7788
7789 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
7790   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7791
7792 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
7793 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
7794 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
7795 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
7796 discovered sssd.</p>
7797
7798 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
7799
7800 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
7801 mentioned earlier that has shown up recently, is the
7802 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
7803 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
7804 to provide a Active Directory like directory service for Linux
7805 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
7806 information into one package, and remove the need for nscd and
7807 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
7808 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
7809 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
7810 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
7811 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
7812 version 1.2 is now in testing.
7813
7814 <p>These packages need to be installed and configured to get the
7815 roaming setup I want</p>
7816
7817 <blockquote><pre>
7818 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
7819 </pre></blockquote>
7820
7821 The complete setup of sssd is done by editing/creating
7822 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
7823
7824 <blockquote><pre>
7825 [sssd]
7826 config_file_version = 2
7827 reconnection_retries = 3
7828 sbus_timeout = 30
7829 services = nss, pam
7830 domains = INTERN
7831
7832 [nss]
7833 filter_groups = root
7834 filter_users = root
7835 reconnection_retries = 3
7836
7837 [pam]
7838 reconnection_retries = 3
7839
7840 [domain/INTERN]
7841 enumerate = false
7842 cache_credentials = true
7843
7844 id_provider = ldap
7845 auth_provider = ldap
7846 chpass_provider = ldap
7847
7848 ldap_uri = ldap://ldap
7849 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7850 ldap_tls_reqcert = never
7851 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
7852 </pre></blockquote>
7853
7854 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
7855 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
7856
7857 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
7858 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
7859 modify it manually.</p>
7860
7861 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7862 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7863
7864       </div>
7865       <div class="tags">
7866
7867
7868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7869
7870
7871       </div>
7872     </div>
7873     <div class="padding"></div>
7874
7875     <div class="entry">
7876       <div class="title">
7877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
7878       </div>
7879       <div class="date">
7880         28th June 2010
7881       </div>
7882       <div class="body">
7883         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
7884 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
7885 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
7886 Debian/Squeeze and Lenny is
7887 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
7888 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
7889 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
7890 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
7891 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
7892 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
7893
7894 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
7895 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
7896 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
7897 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
7898 released.</p>
7899
7900 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
7901 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
7902 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
7903 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
7904
7905 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
7906 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7907
7908 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
7909 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
7910 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
7911 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
7912 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
7913
7914       </div>
7915       <div class="tags">
7916
7917
7918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7919
7920
7921       </div>
7922     </div>
7923     <div class="padding"></div>
7924
7925     <div class="entry">
7926       <div class="title">
7927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
7928       </div>
7929       <div class="date">
7930         24th June 2010
7931       </div>
7932       <div class="body">
7933         <p>A while back, I
7934 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
7935 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
7936 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
7937 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
7938
7939 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
7940 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
7941 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
7942 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
7943
7944 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
7945 without also changing the assigned number for the object class, and I
7946 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
7947 Debian Edu.</p>
7948
7949 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
7950 the
7951 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
7952 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
7953 available today from IETF.</p>
7954
7955 <pre>
7956 --- dhcp.schema    (revision 65192)
7957 +++ dhcp.schema    (working copy)
7958 @@ -376,7 +376,7 @@
7959  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
7960         NAME 'dhcpHost'
7961         DESC 'This represents information about a particular client'
7962 -       SUP top
7963 +       SUP top AUXILIARY
7964         MUST cn
7965         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
7966         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
7967 </pre>
7968
7969 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
7970 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
7971 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
7972
7973 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7974 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7975
7976       </div>
7977       <div class="tags">
7978
7979
7980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7981
7982
7983       </div>
7984     </div>
7985     <div class="padding"></div>
7986
7987     <div class="entry">
7988       <div class="title">
7989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
7990       </div>
7991       <div class="date">
7992         16th June 2010
7993       </div>
7994       <div class="body">
7995         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
7996 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
7997 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
7998 of not getting any feedback at all when something fails (like a
7999 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
8000 this:
8001
8002 <blockquote><pre>
8003 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
8004 tasksel --new-install
8005 </pre></blockquote>
8006
8007 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
8008 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
8009 any output what so ever.
8010
8011 Recently I revisited this problem while working on the automatic
8012 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
8013 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
8014 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
8015 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
8016 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
8017 code like this:
8018
8019 <blockquote><pre>
8020 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
8021 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
8022 $cmd
8023 </pre></blockquote>
8024
8025 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
8026 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
8027 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
8028 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
8029 laptop task and all packages with priority standard , required and
8030 important, just like tasksel would have done it during
8031 installation.</p>
8032
8033 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
8034 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
8035 like this.</p>
8036
8037       </div>
8038       <div class="tags">
8039
8040
8041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8042
8043
8044       </div>
8045     </div>
8046     <div class="padding"></div>
8047
8048     <div class="entry">
8049       <div class="title">
8050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
8051       </div>
8052       <div class="date">
8053         12th June 2010
8054       </div>
8055       <div class="body">
8056         <p>Veldig glad for å oppdage via
8057 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
8058 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
8059 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
8060 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
8061 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
8062 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
8063 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
8064 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
8065 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
8066 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
8067 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
8068 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
8069 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
8070 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
8071 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
8072 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
8073 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
8074 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
8075 anstrenge oss for å beholde.</p>
8076
8077       </div>
8078       <div class="tags">
8079
8080
8081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8082
8083
8084       </div>
8085     </div>
8086     <div class="padding"></div>
8087
8088     <div class="entry">
8089       <div class="title">
8090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
8091       </div>
8092       <div class="date">
8093          9th June 2010
8094       </div>
8095       <div class="body">
8096         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
8097 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
8098 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
8099 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
8100 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
8101 blygsel:</p>
8102
8103 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
8104 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
8105 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
8106 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
8107 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
8108 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
8109
8110 <p>En <a
8111 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
8112 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
8113 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
8114 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
8115 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
8116 nettet sendte meg til
8117 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
8118 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
8119
8120 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
8121 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
8122 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
8123 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
8124 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
8125
8126 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
8127 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
8128 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
8129 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
8130 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
8131 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
8132 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
8133 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
8134 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
8135
8136 <blockquote>
8137 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
8138 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
8139 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
8140 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
8141 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
8142 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
8143 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
8144 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
8145
8146 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
8147 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
8148 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
8149 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
8150 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
8151 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
8152 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
8153 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
8154 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
8155 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
8156
8157 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
8158 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
8159 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
8160 administrasjon av brukarar.</p>
8161
8162 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
8163 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
8164 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
8165 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
8166 arbeid.</p>
8167 </blockquote>
8168
8169 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
8170 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
8171 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
8172 minner.</p>
8173
8174       </div>
8175       <div class="tags">
8176
8177
8178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8179
8180
8181       </div>
8182     </div>
8183     <div class="padding"></div>
8184
8185     <div class="entry">
8186       <div class="title">
8187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
8188       </div>
8189       <div class="date">
8190         21st May 2010
8191       </div>
8192       <div class="body">
8193         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
8194 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
8195 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
8196 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
8197
8198 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
8199 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
8200 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
8201
8202 <pre>
8203 Flytoget Airport Express Train
8204
8205 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
8206 Kategori         : Voksen
8207 Pris             : Nok 170,00
8208 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
8209 Betaling         : Kontant
8210 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
8211 Utstedt:         : 08.05.10
8212 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
8213 Billetttype      : Enkeltbillett
8214
8215 102-1015-100508-48382-01-08
8216 </pre>
8217
8218 <p>På selve magnetstripen er innholdet
8219 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
8220 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
8221 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
8222 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
8223 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
8224
8225 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
8226 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
8227 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
8228
8229 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
8230
8231 <pre>
8232 Romnummer 727
8233 Hurtigruten
8234 Midnatsol
8235 Reinholdtsen
8236 Petter
8237 Bookingno: SAX69   0742193
8238 Harstad-Bergen
8239 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
8240 Lugar fra Risøyhamn
8241 Kost: FRO=4
8242 </pre>
8243
8244 <p>På selve magnetstripen er innholdet
8245 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
8246 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
8247
8248       </div>
8249       <div class="tags">
8250
8251
8252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8253
8254
8255       </div>
8256     </div>
8257     <div class="padding"></div>
8258
8259     <div class="entry">
8260       <div class="title">
8261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
8262       </div>
8263       <div class="date">
8264         19th May 2010
8265       </div>
8266       <div class="body">
8267         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
8268 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
8269 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
8270 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
8271 into unstable.  The
8272 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
8273 package needed by libpam-mklocaluser, and the
8274 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
8275 passed NEW on Monday.  In addition, the
8276 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
8277 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
8278 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
8279
8280 <p>This collection of packages allow for two different setups for
8281 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
8282 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
8283 which should work out of the box if the configuration changes proposed
8284 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
8285 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
8286 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
8287 care of the caching of passwords and group information.</p>
8288
8289 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
8290 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
8291 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
8292 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
8293 find time to make sure the next release will include both the
8294 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
8295 and I am sure we will find a good solution.</p>
8296
8297 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
8298 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
8299 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
8300 cache the password for offline checking, as well as caching group
8301 memberhips and other relevant LDAP information.  The
8302 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
8303 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
8304 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
8305 with support requests and configuration, we do not want local laptops
8306 to have users in a path that is used for the same users home directory
8307 on the home directory servers.</p>
8308
8309 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
8310 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
8311 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
8312 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
8313 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
8314 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
8315
8316 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8317 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8318
8319       </div>
8320       <div class="tags">
8321
8322
8323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8324
8325
8326       </div>
8327     </div>
8328     <div class="padding"></div>
8329
8330     <div class="entry">
8331       <div class="title">
8332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
8333       </div>
8334       <div class="date">
8335         13th May 2010
8336       </div>
8337       <div class="body">
8338         <p>The last few days a new boot system called
8339 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
8340 has been
8341 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
8342
8343 to the free software world.  I have not yet had time to play around
8344 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
8345 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
8346 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
8347 based boot system.  Tollef is
8348 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
8349 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
8350 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
8351 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
8352 at the moment do not.</p>
8353
8354 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
8355 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
8356 some new kernel features enabled to function properly.  This means
8357 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
8358 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
8359 way forward.</p>
8360
8361 <p>In the mean time, based on the
8362 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
8363 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
8364 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
8365 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
8366 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
8367 new version of the sysvinit package implementing this change is
8368 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
8369 with parallel booting enabled by default.</p>
8370
8371       </div>
8372       <div class="tags">
8373
8374
8375         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8376
8377
8378       </div>
8379     </div>
8380     <div class="padding"></div>
8381
8382     <div class="entry">
8383       <div class="title">
8384         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
8385       </div>
8386       <div class="date">
8387          2nd May 2010
8388       </div>
8389       <div class="body">
8390         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
8391 create a new user with an expired password, and thus force the user to
8392 change the password on the first login attempt.</p>
8393
8394 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
8395 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
8396 and password aging information is available in /etc/shadow, but
8397 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
8398 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
8399
8400 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
8401 settings in /etc/shadow:</p>
8402
8403 <blockquote><pre>
8404 root@tjener:~# chage -l test
8405 Last password change                                    : May 02, 2010
8406 Password expires                                        : never
8407 Password inactive                                       : never
8408 Account expires                                         : never
8409 Minimum number of days between password change          : 0
8410 Maximum number of days between password change          : 99999
8411 Number of days of warning before password expires       : 7
8412 root@tjener:~#
8413 </pre></blockquote>
8414
8415 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
8416 account, is to change the date of the last password change to the
8417 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
8418 to the difference in days between that date and today.  To make it
8419 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
8420 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
8421
8422 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
8423 intended:</p>
8424
8425 <blockquote><pre>
8426 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
8427 root@tjener:~# chage -l test
8428 Last password change                                    : Jan 02, 1970
8429 Password expires                                        : never
8430 Password inactive                                       : never
8431 Account expires                                         : never
8432 Minimum number of days between password change          : 0
8433 Maximum number of days between password change          : 10950
8434 Number of days of warning before password expires       : 7
8435 root@tjener:~#
8436 </pre></blockquote>
8437
8438 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
8439 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
8440 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
8441
8442 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
8443 sure only the user itself have the account password?</p>
8444
8445 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
8446 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8447
8448 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
8449 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
8450 last password change to zero (0) will force the password to be changed
8451 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
8452 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
8453 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
8454 tested it on Lenny yet.</p>
8455
8456 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
8457 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
8458 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
8459 change.</p>
8460
8461       </div>
8462       <div class="tags">
8463
8464
8465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8466
8467
8468       </div>
8469     </div>
8470     <div class="padding"></div>
8471
8472     <div class="entry">
8473       <div class="title">
8474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
8475       </div>
8476       <div class="date">
8477         28th April 2010
8478       </div>
8479       <div class="body">
8480         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
8481 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
8482 handle stationary computers, and less suited for computers that come
8483 and go.</p>
8484
8485 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
8486 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
8487 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
8488 The setup would consist of the following:</p>
8489
8490 <ul>
8491
8492  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
8493    the laptop is requested and a local home directory is set up for
8494    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
8495    server.  This allow the user to work also when offline.  The
8496    central home directory can be available in a subdirectory on
8497    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
8498    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
8499    and unmounted when the machine is taken away (network down,
8500    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
8501    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
8502    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
8503    the fish protocol in KDE?</li>
8504
8505  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
8506    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
8507    to cache the password for offline checking when the machine unable
8508    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
8509    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
8510    or the Fedora developed
8511    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
8512    Security Services Daemon</a> packages.</li>
8513
8514  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
8515    using a shared directory in both the local and the central home
8516    directory, using unison.</li>
8517
8518  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
8519    their existence on the local network, and should then work out of
8520    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
8521    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
8522    implemented.</li>
8523
8524  <li>For users that should have local root access to their laptop,
8525    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
8526
8527  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
8528    cached on the client, but given that there are entries for the
8529    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
8530
8531 </ul>
8532
8533 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
8534 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
8535 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
8536 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
8537 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
8538 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
8539 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
8540 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
8541 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
8542
8543 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8544 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8545
8546       </div>
8547       <div class="tags">
8548
8549
8550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8551
8552
8553       </div>
8554     </div>
8555     <div class="padding"></div>
8556
8557     <div class="entry">
8558       <div class="title">
8559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
8560       </div>
8561       <div class="date">
8562         19th April 2010
8563       </div>
8564       <div class="body">
8565         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
8566 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
8567 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
8568 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
8569 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
8570 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
8571 restrictions on the web, for example from
8572 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
8573 epub-version from
8574 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
8575 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
8576 strongly recommend this book.</p>
8577
8578       </div>
8579       <div class="tags">
8580
8581
8582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8583
8584
8585       </div>
8586     </div>
8587     <div class="padding"></div>
8588
8589     <div class="entry">
8590       <div class="title">
8591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
8592       </div>
8593       <div class="date">
8594         14th April 2010
8595       </div>
8596       <div class="body">
8597         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
8598 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
8599 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
8600 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
8601 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
8602 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
8603 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
8604 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
8605 users and cryptographic keys instead.</p>
8606
8607 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
8608 Kerberos implementation for Debian where one can control the
8609 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
8610 school administration will have to maintain access control using flat
8611 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
8612
8613 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
8614 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
8615
8616 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
8617 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
8618 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
8619 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
8620 to work properly.</p>
8621
8622 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
8623 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
8624 configuration and integration.  A natural starting point would be
8625 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
8626 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
8627 time.</p>
8628
8629 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
8630 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
8631 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
8632 up in a few days.</p>
8633
8634       </div>
8635       <div class="tags">
8636
8637
8638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8639
8640
8641       </div>
8642     </div>
8643     <div class="padding"></div>
8644
8645     <div class="entry">
8646       <div class="title">
8647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
8648       </div>
8649       <div class="date">
8650          6th March 2010
8651       </div>
8652       <div class="body">
8653         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
8654 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
8655 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
8656 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
8657 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
8658 Today, this finally paid off.</p>
8659
8660 <p>The framework for this feature was today commited to the git
8661 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
8662 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
8663 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
8664
8665 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
8666 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
8667 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
8668 a generic way that work with all display managers using this
8669 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
8670 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
8671
8672       </div>
8673       <div class="tags">
8674
8675
8676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8677
8678
8679       </div>
8680     </div>
8681     <div class="padding"></div>
8682
8683     <div class="entry">
8684       <div class="title">
8685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
8686       </div>
8687       <div class="date">
8688          3rd March 2010
8689       </div>
8690       <div class="body">
8691         <p>Den norske bokbransjen har
8692 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
8693 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
8694 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
8695 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8696 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8697 eller nei.
8698 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
8699 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8700 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8701 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8702 gjerne gjøre for min del.</p>
8703
8704 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8705 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
8706 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8707 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8708 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8709 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8710 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
8711
8712 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8713 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8714 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8715 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8716 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8717 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
8718 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
8719 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8720 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
8721 der</a> for å se hva de har.
8722
8723       </div>
8724       <div class="tags">
8725
8726
8727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8728
8729
8730       </div>
8731     </div>
8732     <div class="padding"></div>
8733
8734     <div class="entry">
8735       <div class="title">
8736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
8737       </div>
8738       <div class="date">
8739         11th February 2010
8740       </div>
8741       <div class="body">
8742         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
8743 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
8744 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
8745 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
8746 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
8747 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
8748 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
8749
8750 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
8751
8752 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
8753 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
8754 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
8755 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
8756
8757       </div>
8758       <div class="tags">
8759
8760
8761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8762
8763
8764       </div>
8765     </div>
8766     <div class="padding"></div>
8767
8768     <div class="entry">
8769       <div class="title">
8770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
8771       </div>
8772       <div class="date">
8773         29th January 2010
8774       </div>
8775       <div class="body">
8776         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
8777 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
8778 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
8779 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
8780
8781 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
8782 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
8783 til artikkelen og
8784 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
8785 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
8786
8787 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
8788 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
8789 platforme.</blockquote></p>
8790
8791 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
8792
8793       </div>
8794       <div class="tags">
8795
8796
8797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8798
8799
8800       </div>
8801     </div>
8802     <div class="padding"></div>
8803
8804     <div class="entry">
8805       <div class="title">
8806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
8807       </div>
8808       <div class="date">
8809         27th January 2010
8810       </div>
8811       <div class="body">
8812         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
8813 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
8814 days, is automatic configuration of the service monitoring system
8815 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
8816 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
8817 further.</p>
8818
8819 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
8820 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
8821 configured to be a server for the
8822 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
8823 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
8824 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
8825 work.  In short, the system provide a centralised collector of
8826 information about the computers on the network, and a client on each
8827 computer submitting information to this collector.  This allow for
8828 automatic information on which packages are installed on each machine,
8829 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
8830 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
8831 and Nagios configuration.</p>
8832
8833 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
8834 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
8835 client and graphs from the statistics collected from that machine show
8836 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
8837
8838 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
8839 automatically monitored for network presence (ping and any network
8840 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
8841 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
8842 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
8843 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
8844 the machine.</p>
8845
8846 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
8847 based on Lenny will be able to check the health of his installation
8848 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
8849 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
8850
8851 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
8852 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
8853 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
8854 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
8855 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
8856 everything is taken care of.</p>
8857
8858       </div>
8859       <div class="tags">
8860
8861
8862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
8863
8864
8865       </div>
8866     </div>
8867     <div class="padding"></div>
8868
8869     <div class="entry">
8870       <div class="title">
8871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
8872       </div>
8873       <div class="date">
8874         30th December 2009
8875       </div>
8876       <div class="body">
8877         <p>Via Slashdot fant jeg en
8878 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
8879 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
8880 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
8881 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
8882 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
8883
8884 <p>Oppdatering: Kom over
8885 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
8886 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
8887 på flyplassene.</p>
8888
8889       </div>
8890       <div class="tags">
8891
8892
8893         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8894
8895
8896       </div>
8897     </div>
8898     <div class="padding"></div>
8899
8900     <div class="entry">
8901       <div class="title">
8902         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
8903       </div>
8904       <div class="date">
8905         17th December 2009
8906       </div>
8907       <div class="body">
8908         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
8909 av en avgjørelse på årsmøtet i
8910 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
8911 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
8912 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
8913 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
8914 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
8915 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
8916 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
8917 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
8918 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
8919 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
8920 til å arrangere
8921 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
8922 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
8923 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
8924 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
8925 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
8926 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
8927 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
8928 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
8929 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
8930 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
8931 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
8932 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
8933 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
8934 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
8935 Resten er historie. :)</p>
8936
8937       </div>
8938       <div class="tags">
8939
8940
8941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8942
8943
8944       </div>
8945     </div>
8946     <div class="padding"></div>
8947
8948     <div class="entry">
8949       <div class="title">
8950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
8951       </div>
8952       <div class="date">
8953          8th December 2009
8954       </div>
8955       <div class="body">
8956         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
8957 TV.  Foredraget om
8958 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
8959 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
8960 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
8961 teksting av video skulle gjøres.</p>
8962
8963 <p>NUUG har vært involvert i
8964 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
8965 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
8966 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
8967
8968 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
8969 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
8970 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
8971 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
8972 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
8973
8974       </div>
8975       <div class="tags">
8976
8977
8978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8979
8980
8981       </div>
8982     </div>
8983     <div class="padding"></div>
8984
8985     <div class="entry">
8986       <div class="title">
8987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
8988       </div>
8989       <div class="date">
8990         12th November 2009
8991       </div>
8992       <div class="body">
8993         <p>Dagens
8994 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
8995 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
8996 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
8997 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
8998 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
8999 interesse.</p>
9000
9001 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
9002 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
9003 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
9004 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
9005 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
9006 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
9007 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
9008 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
9009 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
9010 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
9011
9012 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
9013 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
9014 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
9015 nok fortsette å bruke data fra
9016 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
9017 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
9018 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
9019
9020 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
9021 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
9022 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
9023 er ubrukelig til dette.</p>
9024
9025 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
9026 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
9027 nye i stedet</a>.</p>
9028
9029       </div>
9030       <div class="tags">
9031
9032
9033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9034
9035
9036       </div>
9037     </div>
9038     <div class="padding"></div>
9039
9040     <div class="entry">
9041       <div class="title">
9042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
9043       </div>
9044       <div class="date">
9045          6th November 2009
9046       </div>
9047       <div class="body">
9048         <p>Det er svært gledelig å se at
9049 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
9050 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
9051 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
9052 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
9053 behandlet, som har
9054 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
9055 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
9056 Polen.</p>
9057
9058 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
9059 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
9060 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
9061 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
9062 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
9063 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
9064 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
9065 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
9066 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
9067 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
9068 publiserer, ikke noen andre.</p>
9069
9070 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
9071 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
9072
9073       </div>
9074       <div class="tags">
9075
9076
9077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9078
9079
9080       </div>
9081     </div>
9082     <div class="padding"></div>
9083
9084     <div class="entry">
9085       <div class="title">
9086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
9087       </div>
9088       <div class="date">
9089         10th October 2009
9090       </div>
9091       <div class="body">
9092         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
9093 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
9094 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
9095 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
9096 resultatet fra den rettsaken.</p>
9097
9098 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
9099 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
9100 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
9101 sensur".  Jeg tok en titt på
9102 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
9103 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
9104 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
9105 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
9106 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
9107 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
9108 korrekt sitert.</p>
9109
9110 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
9111 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
9112 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
9113 musikkbransjenes egne tall?  De har
9114 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
9115 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
9116 bruk av musikk.</p>
9117
9118       </div>
9119       <div class="tags">
9120
9121
9122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9123
9124
9125       </div>
9126     </div>
9127     <div class="padding"></div>
9128
9129     <div class="entry">
9130       <div class="title">
9131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
9132       </div>
9133       <div class="date">
9134         23rd September 2009
9135       </div>
9136       <div class="body">
9137         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
9138 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
9139 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
9140 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
9141 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
9142 en
9143 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
9144 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
9145 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
9146 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
9147 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
9148 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
9149 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
9150 papirbøker.</p>
9151
9152 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
9153 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
9154 DRM må anses som et kjøp.</p>
9155
9156       </div>
9157       <div class="tags">
9158
9159
9160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9161
9162
9163       </div>
9164     </div>
9165     <div class="padding"></div>
9166
9167     <div class="entry">
9168       <div class="title">
9169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
9170       </div>
9171       <div class="date">
9172         23rd August 2009
9173       </div>
9174       <div class="body">
9175         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
9176 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
9177 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
9178 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
9179 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
9180
9181 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
9182 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
9183 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
9184 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
9185
9186 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
9187 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
9188 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
9189 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
9190 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
9191 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
9192 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
9193 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
9194
9195 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
9196 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
9197 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
9198 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
9199 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
9200 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
9201 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
9202 ikke har sjøkart i båten.</p>
9203
9204 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
9205 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
9206 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
9207 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
9208 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
9209 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
9210 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
9211
9212 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
9213 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
9214 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
9215 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
9216 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
9217
9218 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
9219 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
9220 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
9221
9222 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
9223 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
9224 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
9225 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
9226 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
9227 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
9228
9229       </div>
9230       <div class="tags">
9231
9232
9233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9234
9235
9236       </div>
9237     </div>
9238     <div class="padding"></div>
9239
9240     <div class="entry">
9241       <div class="title">
9242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
9243       </div>
9244       <div class="date">
9245         12th August 2009
9246       </div>
9247       <div class="body">
9248         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
9249 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
9250 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
9251 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
9252
9253 <table>
9254 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9255 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
9256 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
9257 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
9258 </table>
9259
9260 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
9261 got these numbers:</p>
9262
9263 <table>
9264 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9265 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
9266 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
9267 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
9268 </table>
9269
9270 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
9271
9272 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
9273 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
9274 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
9275 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
9276 search done from a machine here in Norway.</p>
9277
9278
9279 <table>
9280 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9281 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
9282 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
9283 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
9284 </table>
9285
9286 <p>And with 'site:no':
9287
9288 <table>
9289 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9290 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
9291 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
9292 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
9293 </table>
9294
9295 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
9296 numbers.</p>
9297
9298       </div>
9299       <div class="tags">
9300
9301
9302         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9303
9304
9305       </div>
9306     </div>
9307     <div class="padding"></div>
9308
9309     <div class="entry">
9310       <div class="title">
9311         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
9312       </div>
9313       <div class="date">
9314          8th August 2009
9315       </div>
9316       <div class="body">
9317         <p>According to <a
9318 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
9319 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
9320 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
9321 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
9322 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
9323 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
9324 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
9325 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
9326 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
9327 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
9328
9329 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
9330 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
9331 seminar this autumn.</p>
9332
9333       </div>
9334       <div class="tags">
9335
9336
9337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9338
9339
9340       </div>
9341     </div>
9342     <div class="padding"></div>
9343
9344     <div class="entry">
9345       <div class="title">
9346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
9347       </div>
9348       <div class="date">
9349         27th July 2009
9350       </div>
9351       <div class="body">
9352         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
9353 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
9354 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
9355 conclude work me and others have been doing for the last three days.
9356 It feels great to see this finally part of the default Debian
9357 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
9358 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
9359
9360 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
9361 fixing the more fundamental problem of handing the event based
9362 non-predictable kernel in the early boot.</p>
9363
9364       </div>
9365       <div class="tags">
9366
9367
9368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9369
9370
9371       </div>
9372     </div>
9373     <div class="padding"></div>
9374
9375     <div class="entry">
9376       <div class="title">
9377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
9378       </div>
9379       <div class="date">
9380         22nd July 2009
9381       </div>
9382       <div class="body">
9383         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
9384 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
9385 take over the package and become the new upstream.  The number of
9386 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
9387 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
9388 the package up to date.</p>
9389
9390 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
9391 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
9392 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
9393 and Fedora), based on the patches currently in use in these
9394 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
9395 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
9396 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
9397 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
9398 development there.  The project is registered and currently waiting
9399 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
9400 approved, we will import the old versions from svn and continue
9401 working on the future release.</p>
9402
9403 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
9404 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
9405
9406       </div>
9407       <div class="tags">
9408
9409
9410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9411
9412
9413       </div>
9414     </div>
9415     <div class="padding"></div>
9416
9417     <div class="entry">
9418       <div class="title">
9419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
9420       </div>
9421       <div class="date">
9422          9th July 2009
9423       </div>
9424       <div class="body">
9425         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
9426 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
9427 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
9428 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
9429 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
9430 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
9431 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
9432 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
9433 UTKAST</a>".</p>
9434
9435 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
9436 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
9437 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
9438 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
9439 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
9440 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
9441 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
9442 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
9443 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
9444 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
9445
9446       </div>
9447       <div class="tags">
9448
9449
9450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9451
9452
9453       </div>
9454     </div>
9455     <div class="padding"></div>
9456
9457     <div class="entry">
9458       <div class="title">
9459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
9460       </div>
9461       <div class="date">
9462          6th July 2009
9463       </div>
9464       <div class="body">
9465         <p>Jeg ble glad da regjeringen
9466 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
9467 versjon 2 av
9468 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
9469 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
9470 faktisk var vedtatt etter
9471 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
9472 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
9473 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
9474 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
9475 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
9476 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
9477 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
9478 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
9479 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
9480 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
9481 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
9482 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
9483 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
9484 lyden.</p>
9485
9486 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
9487 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
9488 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
9489 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
9490 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
9491 mot dette i
9492 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
9493 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
9494
9495 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
9496 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
9497 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
9498 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
9499
9500       </div>
9501       <div class="tags">
9502
9503
9504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9505
9506
9507       </div>
9508     </div>
9509     <div class="padding"></div>
9510
9511     <div class="entry">
9512       <div class="title">
9513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
9514       </div>
9515       <div class="date">
9516         17th June 2009
9517       </div>
9518       <div class="body">
9519         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
9520 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9521 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9522 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9523 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
9524 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
9525 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
9526 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9527 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9528 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9529 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9530 stemmene har vært oppbevart.</p>
9531
9532 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
9533 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
9534 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9535 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9536 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
9537 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9538 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9539 innført.</p>
9540
9541 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9542 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9543 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
9544 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9545 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9546 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9547 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
9548
9549       </div>
9550       <div class="tags">
9551
9552
9553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9554
9555
9556       </div>
9557     </div>
9558     <div class="padding"></div>
9559
9560     <div class="entry">
9561       <div class="title">
9562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
9563       </div>
9564       <div class="date">
9565         19th May 2009
9566       </div>
9567       <div class="body">
9568         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9569 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
9570 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9571 uttalelsene som er kommet inn til
9572 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
9573 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
9574 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9575 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
9576 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9577 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9578 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9579 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9580 bidrar positivt.</p>
9581
9582       </div>
9583       <div class="tags">
9584
9585
9586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9587
9588
9589       </div>
9590     </div>
9591     <div class="padding"></div>
9592
9593     <div class="entry">
9594       <div class="title">
9595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
9596       </div>
9597       <div class="date">
9598         17th May 2009
9599       </div>
9600       <div class="body">
9601         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9602 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9603 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9604 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
9605 dager siden kom
9606 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
9607 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9608 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9609 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9610 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
9611
9612 <blockquote>
9613 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
9614 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9615 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9616 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9617 </blockquote>
9618
9619 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
9620 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9621 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
9622 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
9623 Copyright Treaty Work?</a></p>
9624
9625 <p>Fant lenkene via <a
9626 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
9627 på Slashdot</a>.</p>
9628
9629       </div>
9630       <div class="tags">
9631
9632
9633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9634
9635
9636       </div>
9637     </div>
9638     <div class="padding"></div>
9639
9640     <div class="entry">
9641       <div class="title">
9642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
9643       </div>
9644       <div class="date">
9645         16th May 2009
9646       </div>
9647       <div class="body">
9648         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
9649 og
9650 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
9651 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9652 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
9653 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9654 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
9655 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9656 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
9657 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9658 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9659 Osloområdet.</p>
9660
9661       </div>
9662       <div class="tags">
9663
9664
9665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9666
9667
9668       </div>
9669     </div>
9670     <div class="padding"></div>
9671
9672     <div class="entry">
9673       <div class="title">
9674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
9675       </div>
9676       <div class="date">
9677         10th May 2009
9678       </div>
9679       <div class="body">
9680         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
9681 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
9682 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
9683 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9684 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9685 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9686 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9687 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
9688 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9689 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9690 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9691 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
9692 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
9693 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
9694 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
9695
9696 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
9697 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9698 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
9699 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9700 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9701 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
9702 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
9703 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9704 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
9705 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9706 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
9707 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
9708 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
9709 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
9710 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
9711 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9712 massemarkedet.</p>
9713
9714       </div>
9715       <div class="tags">
9716
9717
9718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9719
9720
9721       </div>
9722     </div>
9723     <div class="padding"></div>
9724
9725     <div class="entry">
9726       <div class="title">
9727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
9728       </div>
9729       <div class="date">
9730          9th May 2009
9731       </div>
9732       <div class="body">
9733         <ul>
9734
9735 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
9736 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9737 offentligheten.</li>
9738
9739 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
9740 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
9741
9742 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9743 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9744 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
9745
9746 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
9747 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9748 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
9749
9750 </ul>
9751
9752       </div>
9753       <div class="tags">
9754
9755
9756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9757
9758
9759       </div>
9760     </div>
9761     <div class="padding"></div>
9762
9763     <div class="entry">
9764       <div class="title">
9765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
9766       </div>
9767       <div class="date">
9768          7th May 2009
9769       </div>
9770       <div class="body">
9771         <p>Kom over
9772 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
9773 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
9774 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9775 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
9776 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
9777 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
9778 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
9779
9780       </div>
9781       <div class="tags">
9782
9783
9784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9785
9786
9787       </div>
9788     </div>
9789     <div class="padding"></div>
9790
9791     <div class="entry">
9792       <div class="title">
9793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
9794       </div>
9795       <div class="date">
9796          2nd May 2009
9797       </div>
9798       <div class="body">
9799         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
9800 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
9801 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
9802 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
9803 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
9804 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
9805 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
9806 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
9807 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
9808 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
9809 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
9810 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
9811 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
9812 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
9813 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
9814 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
9815 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
9816 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
9817 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
9818 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
9819
9820 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
9821 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
9822 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
9823 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
9824 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
9825 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
9826 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
9827 betydelige.</p>
9828
9829       </div>
9830       <div class="tags">
9831
9832
9833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9834
9835
9836       </div>
9837     </div>
9838     <div class="padding"></div>
9839
9840     <div class="entry">
9841       <div class="title">
9842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
9843       </div>
9844       <div class="date">
9845         28th April 2009
9846       </div>
9847       <div class="body">
9848         <p>Julien Blache
9849 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
9850 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
9851 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
9852 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
9853 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
9854 properties.</p>
9855
9856       </div>
9857       <div class="tags">
9858
9859
9860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9861
9862
9863       </div>
9864     </div>
9865     <div class="padding"></div>
9866
9867     <div class="entry">
9868       <div class="title">
9869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
9870       </div>
9871       <div class="date">
9872         26th April 2009
9873       </div>
9874       <div class="body">
9875         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
9876 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
9877 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
9878 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
9879 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
9880 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
9881 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
9882 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
9883 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
9884 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
9885 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
9886 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
9887 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
9888 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
9889 I dag er den 70 år.</p>
9890
9891 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
9892 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
9893 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
9894
9895       </div>
9896       <div class="tags">
9897
9898
9899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9900
9901
9902       </div>
9903     </div>
9904     <div class="padding"></div>
9905
9906     <div class="entry">
9907       <div class="title">
9908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
9909       </div>
9910       <div class="date">
9911         24th April 2009
9912       </div>
9913       <div class="body">
9914         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
9915 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
9916 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
9917 ting fra noen år tilbake.</p>
9918
9919 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
9920 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
9921 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
9922 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
9923 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
9924 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
9925 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
9926 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
9927 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
9928 Norge AS</a> og
9929 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
9930 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
9931
9932 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
9933 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
9934 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
9935 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
9936 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
9937 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
9938 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
9939
9940       </div>
9941       <div class="tags">
9942
9943
9944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9945
9946
9947       </div>
9948     </div>
9949     <div class="padding"></div>
9950
9951     <div class="entry">
9952       <div class="title">
9953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
9954       </div>
9955       <div class="date">
9956         23rd April 2009
9957       </div>
9958       <div class="body">
9959         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
9960 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
9961 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
9962 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
9963 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
9964 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
9965
9966 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
9967 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
9968 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
9969 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
9970 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
9971 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
9972 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
9973 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
9974 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
9975 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
9976 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
9977 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
9978 som kunde.</p>
9979
9980 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
9981 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
9982 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
9983 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
9984 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
9985 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
9986 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
9987
9988       </div>
9989       <div class="tags">
9990
9991
9992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9993
9994
9995       </div>
9996     </div>
9997     <div class="padding"></div>
9998
9999     <div class="entry">
10000       <div class="title">
10001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
10002       </div>
10003       <div class="date">
10004         23rd April 2009
10005       </div>
10006       <div class="body">
10007         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
10008 melder</a> at
10009 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
10010 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
10011 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
10012 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
10013 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
10014 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
10015 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
10016 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
10017 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
10018 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
10019 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
10020 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
10021 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
10022 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
10023
10024 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
10025 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
10026 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
10027 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
10028
10029 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
10030 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
10031 fortløpende.</p>
10032
10033
10034       </div>
10035       <div class="tags">
10036
10037
10038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10039
10040
10041       </div>
10042     </div>
10043     <div class="padding"></div>
10044
10045     <div class="entry">
10046       <div class="title">
10047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
10048       </div>
10049       <div class="date">
10050         17th April 2009
10051       </div>
10052       <div class="body">
10053         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
10054 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
10055 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
10056 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
10057 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
10058 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
10059 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
10060 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
10061 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
10062 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
10063 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
10064 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
10065 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
10066 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
10067 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
10068 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
10069
10070       </div>
10071       <div class="tags">
10072
10073
10074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10075
10076
10077       </div>
10078     </div>
10079     <div class="padding"></div>
10080
10081     <div class="entry">
10082       <div class="title">
10083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
10084       </div>
10085       <div class="date">
10086         12th April 2009
10087       </div>
10088       <div class="body">
10089         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
10090 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
10091 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
10092 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
10093 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
10094 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
10095 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
10096 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
10097 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
10098 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
10099 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
10100
10101 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
10102 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
10103 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
10104 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
10105 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
10106 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
10107 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
10108 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
10109
10110 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
10111 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
10112 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
10113 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
10114 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
10115 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
10116 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
10117 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
10118 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
10119 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
10120 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
10121 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
10122 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
10123 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
10124 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
10125 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
10126 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
10127 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
10128 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
10129 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
10130 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
10131 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
10132 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
10133 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
10134 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
10135 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
10136 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
10137 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
10138 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
10139 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
10140 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
10141 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
10142
10143       </div>
10144       <div class="tags">
10145
10146
10147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10148
10149
10150       </div>
10151     </div>
10152     <div class="padding"></div>
10153
10154     <div class="entry">
10155       <div class="title">
10156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
10157       </div>
10158       <div class="date">
10159         10th April 2009
10160       </div>
10161       <div class="body">
10162         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
10163 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
10164 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
10165 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
10166 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
10167 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
10168 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
10169 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
10170 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
10171
10172 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
10173 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
10174 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
10175 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
10176 rettet mot seg.</p>
10177
10178       </div>
10179       <div class="tags">
10180
10181
10182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10183
10184
10185       </div>
10186     </div>
10187     <div class="padding"></div>
10188
10189     <div class="entry">
10190       <div class="title">
10191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
10192       </div>
10193       <div class="date">
10194          5th April 2009
10195       </div>
10196       <div class="body">
10197         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
10198 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
10199 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
10200 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
10201 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
10202 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
10203 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
10204 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
10205
10206 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
10207 SAVEFILE=rms.ogg
10208 DISPLAY= vlc -q $URL \
10209   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
10210   --intf=dummy</pre></blockquote>
10211
10212 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
10213 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
10214 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
10215 sure no X interface is needed.</p>
10216
10217 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
10218 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
10219 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
10220 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
10221
10222 <blockquote><pre>#!/bin/sh
10223 set -e
10224 URL="$1"
10225 SAVEFILE="$2"
10226 DURATION="$3"
10227 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
10228   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
10229   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
10230 pid=$!
10231 sleep $DURATION
10232 kill $pid
10233 wait $pid</pre></blockquote>
10234
10235       </div>
10236       <div class="tags">
10237
10238
10239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10240
10241
10242       </div>
10243     </div>
10244     <div class="padding"></div>
10245
10246     <div class="entry">
10247       <div class="title">
10248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
10249       </div>
10250       <div class="date">
10251         30th March 2009
10252       </div>
10253       <div class="body">
10254         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
10255 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
10256 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
10257 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
10258 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
10259 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
10260 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
10261 application.</p>
10262
10263 <p>This approach make it possible to replace the client applications
10264 independently of the server applications.  One can even allow users to
10265 use several different applications as long as they handle the selected
10266 protocol and format.  In the normal case, only one client application
10267 is recommended and users only get help if they choose to use this
10268 application, but those that want to deviate from the easy path are not
10269 blocked from doing so.</p>
10270
10271 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
10272 users to replace their applications, and thus allow us to select the
10273 best server implementation at any moment, when scale and resouce
10274 requirements change.</p>
10275
10276 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
10277 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
10278 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
10279
10280       </div>
10281       <div class="tags">
10282
10283
10284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10285
10286
10287       </div>
10288     </div>
10289     <div class="padding"></div>
10290
10291     <div class="entry">
10292       <div class="title">
10293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
10294       </div>
10295       <div class="date">
10296         29th March 2009
10297       </div>
10298       <div class="body">
10299         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
10300 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
10301 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
10302 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
10303 30 people participated, and I believe it was a great environment to
10304 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
10305 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
10306 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
10307 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
10308 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
10309 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
10310 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
10311 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
10312 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
10313 now. :)</p>
10314
10315       </div>
10316       <div class="tags">
10317
10318
10319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10320
10321
10322       </div>
10323     </div>
10324     <div class="padding"></div>
10325
10326     <div class="entry">
10327       <div class="title">
10328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
10329       </div>
10330       <div class="date">
10331         29th March 2009
10332       </div>
10333       <div class="body">
10334         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
10335 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
10336 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
10337 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
10338 specification handle the content of a lot of system databases, but do
10339 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
10340
10341 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
10342 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
10343 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
10344 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
10345 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
10346 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
10347 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
10348 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
10349 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
10350 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
10351 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
10352 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
10353 specifications to cleam up this mess.</p>
10354
10355 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
10356 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
10357 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
10358 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
10359
10360 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
10361 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
10362
10363 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
10364 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
10365 new IETF work group?</p>
10366
10367       </div>
10368       <div class="tags">
10369
10370
10371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10372
10373
10374       </div>
10375     </div>
10376     <div class="padding"></div>
10377
10378     <div class="entry">
10379       <div class="title">
10380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
10381       </div>
10382       <div class="date">
10383         28th March 2009
10384       </div>
10385       <div class="body">
10386         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
10387 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
10388 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
10389 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
10390 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
10391 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
10392 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
10393 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
10394 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
10395 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
10396 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
10397 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
10398 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
10399 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
10400 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
10401 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
10402 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
10403 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
10404 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
10405 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
10406 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
10407 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
10408 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
10409 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
10410 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
10411 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
10412
10413 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
10414 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
10415 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
10416 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
10417 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
10418 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
10419 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
10420 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
10421 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
10422 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
10423 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
10424 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
10425 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
10426 unngå dette dumme.</p>
10427
10428 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
10429 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
10430 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
10431 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
10432 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
10433 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
10434 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
10435 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
10436
10437 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
10438 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
10439 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
10440 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
10441 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
10442 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
10443 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
10444 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
10445 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
10446 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
10447 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
10448 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
10449 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
10450 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
10451 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
10452 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
10453 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
10454 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
10455 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
10456 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
10457 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
10458 den måten.</p>
10459
10460 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
10461 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
10462 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
10463 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
10464 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
10465 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
10466 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
10467 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
10468 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
10469 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
10470 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
10471 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
10472 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
10473 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
10474
10475 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
10476 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
10477 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
10478 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
10479 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
10480 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
10481 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
10482 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
10483 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
10484
10485       </div>
10486       <div class="tags">
10487
10488
10489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10490
10491
10492       </div>
10493     </div>
10494     <div class="padding"></div>
10495
10496     <div class="entry">
10497       <div class="title">
10498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
10499       </div>
10500       <div class="date">
10501         19th March 2009
10502       </div>
10503       <div class="body">
10504         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
10505 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
10506 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
10507 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
10508 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
10509 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
10510 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
10511 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
10512 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
10513 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
10514 har nok kraft til å få hele akslingen til å
10515 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
10516 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
10517 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
10518 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
10519 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
10520 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
10521 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
10522 må strammes skikkelig til før første
10523 utskrift.</p>
10524
10525 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
10526 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
10527 limingen, som
10528 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
10529 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
10530 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
10531 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
10532 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
10533 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
10534 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
10535
10536       </div>
10537       <div class="tags">
10538
10539
10540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10541
10542
10543       </div>
10544     </div>
10545     <div class="padding"></div>
10546
10547     <div class="entry">
10548       <div class="title">
10549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
10550       </div>
10551       <div class="date">
10552         15th March 2009
10553       </div>
10554       <div class="body">
10555         <p>Jeg kom over bloggposten
10556 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
10557 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
10558 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
10559 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
10560 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
10561
10562       </div>
10563       <div class="tags">
10564
10565
10566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10567
10568
10569       </div>
10570     </div>
10571     <div class="padding"></div>
10572
10573     <div class="entry">
10574       <div class="title">
10575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
10576       </div>
10577       <div class="date">
10578         12th March 2009
10579       </div>
10580       <div class="body">
10581         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
10582 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
10583 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
10584 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
10585 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
10586 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
10587 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
10588 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
10589 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
10590 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
10591 delen jeg mangler på denne.</p>
10592
10593 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
10594 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
10595 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
10596 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
10597 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
10598 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
10599 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
10600 beskrevet på
10601 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
10602 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
10603 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
10604 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
10605 vha. et Google-søk
10606 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
10607 meg</A> om at en nedgradering
10608 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
10609 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
10610 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
10611 reprap-en kvikner til.</p>
10612
10613       </div>
10614       <div class="tags">
10615
10616
10617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10618
10619
10620       </div>
10621     </div>
10622     <div class="padding"></div>
10623
10624     <div class="entry">
10625       <div class="title">
10626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
10627       </div>
10628       <div class="date">
10629         11th March 2009
10630       </div>
10631       <div class="body">
10632         <p>I går
10633 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
10634 NUUGs videogruppe
10635 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
10636 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
10637 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10638 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10639 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10640 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
10641 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10642 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10643 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
10644
10645 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10646 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10647 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
10648 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10649 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10650 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
10651
10652 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10653 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
10654 religiøst sludder, fra
10655 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
10656 i jerusalem</a> via
10657 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
10658 vinklede nyheter</a> til
10659 <a
10660 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
10661 retorikk</a>, men også fine
10662 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
10663 om redningsselskapet</a> og
10664 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
10665 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10666 er
10667
10668 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
10669 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
10670 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
10671
10672       </div>
10673       <div class="tags">
10674
10675
10676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10677
10678
10679       </div>
10680     </div>
10681     <div class="padding"></div>
10682
10683     <div class="entry">
10684       <div class="title">
10685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
10686       </div>
10687       <div class="date">
10688          6th March 2009
10689       </div>
10690       <div class="body">
10691         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10692 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10693 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
10694 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
10695 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
10696 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
10697 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10698 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10699 i denne sammenhengen.</p>
10700
10701       </div>
10702       <div class="tags">
10703
10704
10705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10706
10707
10708       </div>
10709     </div>
10710     <div class="padding"></div>
10711
10712     <div class="entry">
10713       <div class="title">
10714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
10715       </div>
10716       <div class="date">
10717          5th March 2009
10718       </div>
10719       <div class="body">
10720         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10721 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10722 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
10723 å dømme blir det disse 9:</p>
10724
10725 <ul>
10726
10727 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
10728   Jon "maddog" Hall</li>
10729 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
10730 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10731   technology used" med Andy Allan </li>
10732 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
10733 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
10734 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
10735 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
10736   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
10737   JavaBin-miljøet</li>
10738 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
10739 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
10740   Trachtenberg</li>
10741
10742 </ul>
10743
10744 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
10745 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
10746 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
10747 stort.</p>
10748
10749       </div>
10750       <div class="tags">
10751
10752
10753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10754
10755
10756       </div>
10757     </div>
10758     <div class="padding"></div>
10759
10760     <div class="entry">
10761       <div class="title">
10762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
10763       </div>
10764       <div class="date">
10765         28th February 2009
10766       </div>
10767       <div class="body">
10768         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
10769 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
10770 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
10771 register, which until recently did not contain much useful besides the
10772 machine room location and contact information for the system owner for
10773 each machine.  To make it easier for us to track support contract
10774 status, I've recently spent time on extending the machine register to
10775 include information about when the support contract expire, and to tag
10776 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
10777 machines.  I extended a perl script already being used to import
10778 information about machines into the register, to also do some screen
10779 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
10780 are from these vendors), and automatically check the support status
10781 for the relevant machines.  This make the support status information
10782 easily available and I hope it will make it easier for the computer
10783 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
10784 The result of this work documented that 27% of the machines in the
10785 registry is without a support contract, and made it very easy to find
10786 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
10787 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
10788 last, to have test machines and a platform for less important
10789 services.  After all, the machines without a contract are working fine
10790 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
10791 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
10792 parts from other machines or move the service to another old
10793 machine.</p>
10794
10795 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
10796 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
10797 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
10798 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
10799 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
10800 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
10801 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
10802
10803 <pre>
10804 use LWP::Simple;
10805 use POSIX;
10806 use WWW::Mechanize;
10807 use Date::Parse;
10808 [...]
10809 sub get_support_info {
10810     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
10811     my $str;
10812
10813     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
10814         # fetch website from Dell support
10815         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
10816         my $webpage = get($url);
10817         return undef unless ($webpage);
10818
10819         my $daysleft = -1;
10820         my @lines = split(/\n/, $webpage);
10821         foreach my $line (@lines) {
10822             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
10823             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10824             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
10825
10826             my @f = split(/\;/, $line);
10827             @f = @f[13 .. $#f];
10828             my $lastend = "";
10829             while ($f[3] eq "DELL") {
10830                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
10831
10832                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10833                                             localtime(str2time($startstr)));
10834                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10835                                           localtime(str2time($endstr)));
10836                 $str .= "$type $start -> $end ";
10837                 @f = @f[14 .. $#f];
10838                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
10839             }
10840             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10841             tag_machine_unsupported($machine)
10842                 if ($lastend lt $today);
10843         }
10844     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
10845         my $mech = WWW::Mechanize->new();
10846         my $url =
10847             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
10848         $mech->get($url);
10849         my $fields = {
10850             'BODServiceID' => 'NA',
10851             'RegisteredPurchaseDate' => '',
10852             'country' => 'NO',
10853             'productNumber' => $productnumber,
10854             'serialNumber1' => $serial,
10855         };
10856         $mech->submit_form( form_number => 2,
10857                             fields      => $fields );
10858         # Next step is screen scraping
10859         my $content = $mech->content();
10860
10861         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10862         $content =~ s/\s+/ /gm;
10863         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10864         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10865
10866         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10867
10868         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
10869             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
10870                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
10871             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
10872             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10873                                         localtime(str2time($startstr)));
10874             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10875                                       localtime(str2time($stopstr)));
10876
10877             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
10878
10879             tag_machine_unsupported($machine)
10880                 if ($end lt $today);
10881         }
10882     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
10883         # This code ignore extended support contracts.
10884         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
10885         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
10886             my $content =
10887                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
10888             if ($content) {
10889                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10890                 $content =~ s/\s+/ /gm;
10891                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10892                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10893
10894                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
10895                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
10896
10897                 $str .= "($status) -> $end ";
10898
10899                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10900                 tag_machine_unsupported($machine)
10901                     if ($end lt $today);
10902             }
10903         }
10904     }
10905     return $str;
10906 }
10907 </pre>
10908
10909 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
10910 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
10911 from dmidecode.</p>
10912
10913 <pre>
10914 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
10915                        "447707-B21");
10916 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
10917 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
10918                        "1234567");
10919 </pre>
10920
10921 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
10922 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
10923
10924 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
10925 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
10926 not handle extended support contracts either, but has been updated to
10927 do so.</p>
10928
10929       </div>
10930       <div class="tags">
10931
10932
10933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10934
10935
10936       </div>
10937     </div>
10938     <div class="padding"></div>
10939
10940     <div class="entry">
10941       <div class="title">
10942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
10943       </div>
10944       <div class="date">
10945         20th February 2009
10946       </div>
10947       <div class="body">
10948         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
10949 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
10950 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
10951 removed.  Some times the location register is not updated when a
10952 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
10953 the "missing" computer.</p>
10954
10955 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
10956 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
10957 code blocks as defined in the
10958 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
10959 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
10960 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
10961 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
10962 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
10963 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
10964 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
10965 but this was the first time I found a tool to read these bar
10966 codes.</p>
10967
10968 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
10969 machines in our computing center.  If both racks and computers are
10970 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
10971 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
10972 If we do this regularly for the entire room, we will find all
10973 locations, and can detect movements and removals.</p>
10974
10975 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
10976 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
10977 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
10978 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
10979 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
10980 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
10981 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
10982 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
10983 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
10984 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
10985
10986 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
10987 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
10988 easier automatic tracking of computers.</p>
10989
10990       </div>
10991       <div class="tags">
10992
10993
10994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10995
10996
10997       </div>
10998     </div>
10999     <div class="padding"></div>
11000
11001     <div class="entry">
11002       <div class="title">
11003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
11004       </div>
11005       <div class="date">
11006         11th February 2009
11007       </div>
11008       <div class="body">
11009         <p>Jeg ble glad for å se under
11010 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
11011 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
11012 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
11013 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
11014 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
11015 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
11016 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
11017 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
11018 webserver og komprimert.</p>
11019
11020       </div>
11021       <div class="tags">
11022
11023
11024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11025
11026
11027       </div>
11028     </div>
11029     <div class="padding"></div>
11030
11031     <div class="entry">
11032       <div class="title">
11033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
11034       </div>
11035       <div class="date">
11036          3rd February 2009
11037       </div>
11038       <div class="body">
11039         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
11040 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
11041 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
11042 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
11043 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
11044 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
11045 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
11046 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
11047
11048 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
11049 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
11050 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
11051 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
11052 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
11053 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
11054
11055 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
11056 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
11057 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
11058
11059 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
11060 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
11061 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
11062 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
11063 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
11064
11065 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
11066 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
11067 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
11068 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
11069 arbeidet.</p>
11070
11071       </div>
11072       <div class="tags">
11073
11074
11075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11076
11077
11078       </div>
11079     </div>
11080     <div class="padding"></div>
11081
11082     <div class="entry">
11083       <div class="title">
11084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
11085       </div>
11086       <div class="date">
11087          1st February 2009
11088       </div>
11089       <div class="body">
11090         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
11091 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
11092 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
11093 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
11094 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
11095 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
11096 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
11097 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
11098
11099 <p>I dag kom jeg over
11100 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
11101 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
11102 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
11103 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
11104 forteller videre at noen jobber med å skrive
11105 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
11106 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
11107 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
11108 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
11109 forretningshemmeligheter framover.</p>
11110
11111       </div>
11112       <div class="tags">
11113
11114
11115         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11116
11117
11118       </div>
11119     </div>
11120     <div class="padding"></div>
11121
11122     <div class="entry">
11123       <div class="title">
11124         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
11125       </div>
11126       <div class="date">
11127         31st January 2009
11128       </div>
11129       <div class="body">
11130         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
11131 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
11132 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
11133 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
11134 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
11135 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
11136 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
11137
11138 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
11139 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
11140 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
11141 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
11142 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
11143 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
11144
11145 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
11146 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
11147 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
11148 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
11149 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
11150 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
11151 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
11152 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
11153
11154 <blockquote>
11155 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
11156
11157 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
11158 som følger:</p>
11159 <ul>
11160 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
11161 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
11162 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
11163 tid.</li>
11164 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
11165 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
11166 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
11167 å delta.</li>
11168 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
11169 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
11170 bruke den uten begresninger.</li>
11171 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
11172 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
11173 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
11174 </ul>
11175 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
11176 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
11177 produkter basert på standarden.</p>
11178 </blockquote>
11179
11180 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
11181
11182       </div>
11183       <div class="tags">
11184
11185
11186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11187
11188
11189       </div>
11190     </div>
11191     <div class="padding"></div>
11192
11193     <div class="entry">
11194       <div class="title">
11195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
11196       </div>
11197       <div class="date">
11198         24th January 2009
11199       </div>
11200       <div class="body">
11201         <p>Kom over
11202 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
11203 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
11204 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
11205 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
11206 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
11207 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
11208 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
11209 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
11210
11211 <p>Innlegget minner meg på
11212 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
11213 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
11214 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
11215 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
11216 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
11217 og
11218 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
11219 oppløsning.</p>
11220
11221       </div>
11222       <div class="tags">
11223
11224
11225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11226
11227
11228       </div>
11229     </div>
11230     <div class="padding"></div>
11231
11232     <div class="entry">
11233       <div class="title">
11234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
11235       </div>
11236       <div class="date">
11237         22nd January 2009
11238       </div>
11239       <div class="body">
11240         <p>I går publiserte
11241 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
11242 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
11243 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
11244 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
11245 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
11246 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
11247 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
11248
11249 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
11250 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
11251 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
11252 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
11253
11254       </div>
11255       <div class="tags">
11256
11257
11258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11259
11260
11261       </div>
11262     </div>
11263     <div class="padding"></div>
11264
11265     <div class="entry">
11266       <div class="title">
11267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
11268       </div>
11269       <div class="date">
11270         22nd January 2009
11271       </div>
11272       <div class="body">
11273         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
11274 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
11275 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
11276 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
11277 var involvert i
11278 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
11279 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
11280 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
11281 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
11282 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
11283 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
11284 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
11285 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
11286 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
11287 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
11288 opphavsrettsloven.</p>
11289
11290 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
11291 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
11292 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
11293 slike lesere.</p>
11294
11295 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
11296 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
11297 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
11298 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
11299 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
11300 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
11301 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
11302 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
11303 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
11304 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
11305 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
11306 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
11307 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
11308
11309 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
11310 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
11311 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
11312 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
11313 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
11314 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
11315 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
11316 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
11317 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
11318 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
11319 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
11320 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
11321 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
11322 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
11323 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
11324 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
11325 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
11326
11327 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
11328 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
11329 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
11330 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
11331 innholdet hvis de endres):</p>
11332
11333 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
11334 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
11335 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
11336 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
11337 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
11338 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
11339 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
11340 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
11341 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
11342 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
11343 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
11344 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
11345 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
11346 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
11347 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
11348 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
11349
11350 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
11351 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
11352 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
11353 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
11354 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
11355 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
11356 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
11357 strid med kriteriene for Free Software
11358 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
11359 av FSF</a>,
11360 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
11361 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
11362 publisert i
11363 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
11364 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
11365 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
11366 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
11367 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
11368 og endrer på betingelsene.</p>
11369
11370 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
11371 har siden jeg skrev denne teksten endret
11372 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
11373 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
11374 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
11375 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
11376 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
11377 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
11378 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
11379 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
11380 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
11381 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
11382 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
11383 database.</p>
11384
11385       </div>
11386       <div class="tags">
11387
11388
11389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11390
11391
11392       </div>
11393     </div>
11394     <div class="padding"></div>
11395
11396     <div class="entry">
11397       <div class="title">
11398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
11399       </div>
11400       <div class="date">
11401         17th January 2009
11402       </div>
11403       <div class="body">
11404         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
11405 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
11406 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
11407 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
11408 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
11409 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
11410 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
11411 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
11412 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
11413 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
11414 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
11415 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
11416 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
11417 finding the best options is a major challenge.</p>
11418
11419 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
11420 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
11421 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
11422 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
11423 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
11424 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
11425 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
11426 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
11427 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
11428 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
11429 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
11430 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
11431 to get a play button to pres to start the video.  Adding
11432 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
11433 test version of Opera, and that future implementations of the
11434 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
11435 playing when the download is done.</p>
11436
11437 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
11438 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
11439 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
11440 too.</p>
11441
11442 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
11443 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
11444 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
11445 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
11446
11447       </div>
11448       <div class="tags">
11449
11450
11451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11452
11453
11454       </div>
11455     </div>
11456     <div class="padding"></div>
11457
11458     <div class="entry">
11459       <div class="title">
11460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
11461       </div>
11462       <div class="date">
11463         15th January 2009
11464       </div>
11465       <div class="body">
11466         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
11467 med en norsk utgave av
11468 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
11469 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
11470 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
11471 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
11472 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
11473 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
11474 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
11475 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
11476 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
11477 til ny funksjonalitet.
11478 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
11479 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
11480 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
11481 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
11482 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
11483 med dem.  Dette blir bra.</p>
11484
11485       </div>
11486       <div class="tags">
11487
11488
11489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11490
11491
11492       </div>
11493     </div>
11494     <div class="padding"></div>
11495
11496     <div class="entry">
11497       <div class="title">
11498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
11499       </div>
11500       <div class="date">
11501          2nd January 2009
11502       </div>
11503       <div class="body">
11504         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11505 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11506 i dag.</p>
11507
11508 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
11509 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
11510 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
11511 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
11512 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
11513 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
11514 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
11515 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
11516 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
11517 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
11518 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
11519
11520 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
11521 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
11522 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
11523 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
11524 bidra med sin kompetanse. :)</p>
11525
11526 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
11527 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
11528 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
11529 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
11530 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
11531 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
11532 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
11533 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
11534 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
11535 når rammen begynner å ta form.</p>
11536
11537 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
11538 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
11539 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
11540 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
11541 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
11542 påstår det skulle skje i 2008.</p>
11543
11544       </div>
11545       <div class="tags">
11546
11547
11548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11549
11550
11551       </div>
11552     </div>
11553     <div class="padding"></div>
11554
11555     <div class="entry">
11556       <div class="title">
11557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
11558       </div>
11559       <div class="date">
11560         28th December 2008
11561       </div>
11562       <div class="body">
11563         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
11564 recording our montly presentation on video, and recently we have
11565 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
11566 directly with the video stream.  For this, we use the
11567 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
11568 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
11569 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
11570 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
11571 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
11572 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
11573 source, sink and mixer applications and
11574 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
11575 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
11576 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
11577 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
11578 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
11579 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
11580 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
11581 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
11582 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
11583
11584 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
11585 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
11586 larger stick as well.</p>
11587
11588       </div>
11589       <div class="tags">
11590
11591
11592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11593
11594
11595       </div>
11596     </div>
11597     <div class="padding"></div>
11598
11599     <div class="entry">
11600       <div class="title">
11601         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
11602       </div>
11603       <div class="date">
11604         17th December 2008
11605       </div>
11606       <div class="body">
11607         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
11608 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
11609 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
11610 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
11611 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
11612 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
11613 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
11614 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
11615 kildekoden er tilgjengelig fra
11616 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
11617 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
11618 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
11619 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
11620 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
11621 "egenutviklet" prosjekt.</p>
11622
11623 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
11624 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
11625 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
11626 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
11627 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
11628 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
11629 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
11630 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
11631 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
11632 <pre><blockquote>&lt;object
11633   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
11634   width="100%"
11635   height="100%"
11636 &gt;</blockquote></pre></p>
11637
11638 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
11639 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
11640 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
11641 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
11642 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
11643 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
11644 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
11645 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
11646 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
11647 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
11648 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
11649
11650 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
11651 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
11652 Eclipse-utvidelse i
11653 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
11654 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
11655 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
11656 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
11657 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
11658 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
11659 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
11660 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
11661 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
11662 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
11663 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
11664 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
11665 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
11666
11667 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
11668 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
11669 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
11670 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
11671 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
11672 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
11673 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
11674 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
11675 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
11676 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
11677 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
11678 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
11679 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
11680 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
11681 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
11682 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
11683 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
11684
11685       </div>
11686       <div class="tags">
11687
11688
11689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11690
11691
11692       </div>
11693     </div>
11694     <div class="padding"></div>
11695
11696     <div class="entry">
11697       <div class="title">
11698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
11699       </div>
11700       <div class="date">
11701         16th December 2008
11702       </div>
11703       <div class="body">
11704         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
11705 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
11706 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
11707 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
11708 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
11709 bedre denne gangen.</p>
11710
11711 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11712 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11713 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
11714 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
11715 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
11716 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
11717 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
11718 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
11719 jul.</p>
11720
11721       </div>
11722       <div class="tags">
11723
11724
11725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11726
11727
11728       </div>
11729     </div>
11730     <div class="padding"></div>
11731
11732     <div class="entry">
11733       <div class="title">
11734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
11735       </div>
11736       <div class="date">
11737          9th December 2008
11738       </div>
11739       <div class="body">
11740         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
11741 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
11742 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
11743 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
11744
11745 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
11746 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
11747 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
11748 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
11749 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
11750 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
11751 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
11752 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
11753 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
11754 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
11755 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
11756 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
11757
11758       </div>
11759       <div class="tags">
11760
11761
11762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11763
11764
11765       </div>
11766     </div>
11767     <div class="padding"></div>
11768
11769     <div class="entry">
11770       <div class="title">
11771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
11772       </div>
11773       <div class="date">
11774          2nd December 2008
11775       </div>
11776       <div class="body">
11777         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
11778 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
11779 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
11780 dager, hvis alt går bra.</p>
11781
11782 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
11783 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
11784 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
11785 bort første pakke.</p>
11786
11787       </div>
11788       <div class="tags">
11789
11790
11791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11792
11793
11794       </div>
11795     </div>
11796     <div class="padding"></div>
11797
11798     <div class="entry">
11799       <div class="title">
11800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
11801       </div>
11802       <div class="date">
11803         27th November 2008
11804       </div>
11805       <div class="body">
11806         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
11807 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
11808 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
11809 håpe det går bedre denne gangen.</p>
11810
11811 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
11812 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
11813 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
11814 2009</a> i april, så er det greit.</p>
11815
11816       </div>
11817       <div class="tags">
11818
11819
11820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11821
11822
11823       </div>
11824     </div>
11825     <div class="padding"></div>
11826
11827     <div class="entry">
11828       <div class="title">
11829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
11830       </div>
11831       <div class="date">
11832         26th November 2008
11833       </div>
11834       <div class="body">
11835         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
11836 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
11837 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
11838 minnet meg på prosjektet Aros.
11839 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
11840 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
11841 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
11842 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
11843 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
11844
11845       </div>
11846       <div class="tags">
11847
11848
11849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11850
11851
11852       </div>
11853     </div>
11854     <div class="padding"></div>
11855
11856     <div class="entry">
11857       <div class="title">
11858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
11859       </div>
11860       <div class="date">
11861         24th November 2008
11862       </div>
11863       <div class="body">
11864         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
11865 å få min replikator på plass, har jeg som del av
11866 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
11867 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
11868 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
11869 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
11870 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
11871 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
11872 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
11873 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
11874 hjemmelagede utgaven. :)</p>
11875
11876 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
11877 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
11878 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
11879 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
11880 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
11881 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
11882 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
11883 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
11884 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
11885
11886       </div>
11887       <div class="tags">
11888
11889
11890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11891
11892
11893       </div>
11894     </div>
11895     <div class="padding"></div>
11896
11897     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
11898     <div id="sidebar">
11899
11900
11901
11902 <h2>Archive</h2>
11903 <ul>
11904
11905 <li>2015
11906 <ul>
11907
11908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
11909
11910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (4)</a></li>
11911
11912 </ul></li>
11913
11914 <li>2014
11915 <ul>
11916
11917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
11918
11919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
11920
11921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
11922
11923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
11924
11925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
11926
11927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
11928
11929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
11930
11931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
11932
11933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
11934
11935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
11936
11937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
11938
11939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
11940
11941 </ul></li>
11942
11943 <li>2013
11944 <ul>
11945
11946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
11947
11948 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
11949
11950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
11951
11952 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
11953
11954 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
11955
11956 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
11957
11958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
11959
11960 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
11961
11962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
11963
11964 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
11965
11966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
11967
11968 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
11969
11970 </ul></li>
11971
11972 <li>2012
11973 <ul>
11974
11975 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
11976
11977 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
11978
11979 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
11980
11981 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
11982
11983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
11984
11985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
11986
11987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
11988
11989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
11990
11991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
11992
11993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
11994
11995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
11996
11997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
11998
11999 </ul></li>
12000
12001 <li>2011
12002 <ul>
12003
12004 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
12005
12006 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
12007
12008 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
12009
12010 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
12011
12012 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
12013
12014 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
12015
12016 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
12017
12018 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
12019
12020 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
12021
12022 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
12023
12024 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
12025
12026 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
12027
12028 </ul></li>
12029
12030 <li>2010
12031 <ul>
12032
12033 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
12034
12035 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
12036
12037 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
12038
12039 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
12040
12041 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
12042
12043 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
12044
12045 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
12046
12047 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
12048
12049 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
12050
12051 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
12052
12053 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
12054
12055 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
12056
12057 </ul></li>
12058
12059 <li>2009
12060 <ul>
12061
12062 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
12063
12064 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
12065
12066 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
12067
12068 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
12069
12070 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
12071
12072 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
12073
12074 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
12075
12076 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
12077
12078 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
12079
12080 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
12081
12082 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
12083
12084 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
12085
12086 </ul></li>
12087
12088 <li>2008
12089 <ul>
12090
12091 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
12092
12093 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
12094
12095 </ul></li>
12096
12097 </ul>
12098
12099
12100
12101 <h2>Tags</h2>
12102 <ul>
12103
12104  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
12105
12106  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
12107
12108  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
12109
12110  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
12111
12112  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
12113
12114  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
12115
12116  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
12117
12118  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
12119
12120  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
12121
12122  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
12123
12124  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
12125
12126  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
12127
12128  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
12129
12130  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
12131
12132  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (268)</a></li>
12133
12134  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (22)</a></li>
12135
12136  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
12137
12138  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
12139
12140  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
12141
12142  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (12)</a></li>
12143
12144  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
12145
12146  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
12147
12148  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
12149
12150  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
12151
12152  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
12153
12154  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
12155
12156  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
12157
12158  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
12159
12160  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
12161
12162  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (260)</a></li>
12163
12164  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (172)</a></li>
12165
12166  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (15)</a></li>
12167
12168  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
12169
12170  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (51)</a></li>
12171
12172  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (82)</a></li>
12173
12174  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
12175
12176  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
12177
12178  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
12179
12180  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
12181
12182  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
12183
12184  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
12185
12186  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
12187
12188  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
12189
12190  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
12191
12192  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
12193
12194  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
12195
12196  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
12197
12198  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
12199
12200  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
12201
12202  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (29)</a></li>
12203
12204  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
12205
12206  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
12207
12208  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
12209
12210  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (48)</a></li>
12211
12212  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
12213
12214  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (35)</a></li>
12215
12216 </ul>
12217
12218
12219     </div>
12220     <p style="text-align: right">
12221  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
12222 </p>
12223
12224   </body>
12225 </html>