blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         11th September 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  32 ute på høring, og
  33 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  34 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  35 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  36 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  37 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  38 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  39 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  40 kan ha valg over Internet.</p>
  41
  42 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
  43 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
  44 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
  45 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  46 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  47 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  48
  49 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  50 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  51 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
  52
  53 <blockquote>
  54 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  55 stemmegivning</strong></p>
  56
  57 <p>Petter Reinholdtsen
  58 <br>Leder i foreningen NUUG
  59 <br>2006-09-30</p>
  60
  61 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  62 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  63 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  64 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  65 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
  66
  67 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  68 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  69 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
  70 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
  71 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
  72
  73 <ul>
  74
  75 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  76 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  77 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  78 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  79 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  80 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  81 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  82 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
  83
  84 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  85 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  86 gang.</li>
  87
  88 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  89 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  90 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  91 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  92 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  93 måte.</li>
  94
  95 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  96 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
  97
  98 </ul>
  99
 100 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 101 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 102
 103 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 104 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 105 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 106 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 107 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 108 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 109 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 110 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 111 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 112 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 113 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 114 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 115 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 116 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 117 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 118 kontrolleres på nytt.</p>
 119
 120 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 121 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 122 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 123 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 124 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 125 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 126 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 127 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 128 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 129 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 130 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 131 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 132 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 133 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 134 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 135 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 136 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 137 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 138 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 139 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 140 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 141 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 142
 143 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 144
 145 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 146 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 147 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 148 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 149 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 150 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 151 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 152 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 153 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 154 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 155 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 156 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 157
 158 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 159 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 160 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 161 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 162 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 163
 164 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 165
 166 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 167 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 168 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 169 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 170 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 171 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 172 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 173 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 174 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 175 USA.</p>
 176
 177 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 178 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 179 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 180 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 181 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 182 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 183 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 184 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 185 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 186 problemene.</p>
 187
 188 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 189
 190 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 191 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 192 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 193 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 194 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 195 fri programvare.</p>
 196
 197 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 198 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 199 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 200 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 201 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 202 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 203 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 204 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 205 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 206 et fri programvaresystem.</p>
 207
 208 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 209 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 210 bør vurderes nøye.</p>
 211
 212 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 213 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 214 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 215 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 216 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 217 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 218 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 219 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 220 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 221 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 222 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 223 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 224 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 225 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 226 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 227
 228 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 229 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 230 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 231 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 232 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 233 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 234
 235 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 236 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 237 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 238 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 239
 240 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 241 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 242 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 243 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 244 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 245 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 246 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 247 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 248 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 249 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 250 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 251 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 252 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 253 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 254
 255 <p><strong>Referanser</strong></p>
 256
 257 <ul>
 258
 259 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 260 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 261 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 262 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 263
 264 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 265 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 266
 267 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 268 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 269
 270 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 271 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 272
 273 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 274 elektroniske valgsystemer må være
 275 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 276
 277 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 278 elektronisk stemmegivingssystem
 279 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 280
 281 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 282 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 283
 284 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 285 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 286 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 287 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 288
 289 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 290 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 291
 292 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 293 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 294 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 295 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 296
 297 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 298 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 299 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 300
 301 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 302
 303 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 304
 305 </ul>
 306 </blockquote>
 307
 308 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 309 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 310 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 311 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 312 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 313 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 314
 315       </div>
 316       <div class="tags">
 317
 318
 319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 320
 321
 322       </div>
 323     </div>
 324     <div class="padding"></div>
 325
 326     <div class="entry">
 327       <div class="title">
 328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
 329       </div>
 330       <div class="date">
 331         24th August 2012
 332       </div>
 333       <div class="body">
 334         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 335 Piratparti er
 336 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 337 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 338 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 339 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 340 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 341 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 342
 343 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 344 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 345 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 346 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 347 har laget og publisert
 348 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 349 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 350 i.</p>
 351
 352 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 353 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 354 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 355 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 356 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 357 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 358 haster med å få gjort.</p>
 359
 360 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 361 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 362 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 363 andre til å signere er det
 364 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 365 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 366 bare å sette igang!</p>
 367
 368       </div>
 369       <div class="tags">
 370
 371
 372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 373
 374
 375       </div>
 376     </div>
 377     <div class="padding"></div>
 378
 379     <div class="entry">
 380       <div class="title">
 381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
 382       </div>
 383       <div class="date">
 384         16th August 2012
 385       </div>
 386       <div class="body">
 387         <p>I dag fyller
 388 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 389 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 390 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 391
 392       </div>
 393       <div class="tags">
 394
 395
 396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 397
 398
 399       </div>
 400     </div>
 401     <div class="padding"></div>
 402
 403     <div class="entry">
 404       <div class="title">
 405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
 406       </div>
 407       <div class="date">
 408         15th August 2012
 409       </div>
 410       <div class="body">
 411         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 412 et flott oppslag om bruken av
 413 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 414 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 415 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 416 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 417 vært vellykket.</p>
 418
 419 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 420 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 421 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 422 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 423
 424 <blockquote>
 425 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 426   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 427   Fedreheim."
 428 </blockquote>
 429
 430 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 431 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 432 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 433
 434 <blockquote>
 435
 436 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 437 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 438 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 439 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 440 i nord."
 441
 442 </blockquote>
 443
 444 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 445
 446 <blockquote>
 447 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 448   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 449   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 450   grønn IT, miljøvennlig IT."
 451 </blockquote>
 452
 453 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 454 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 455 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 456 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 457 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 458 via
 459 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 460
 461 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 462 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 463 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 464 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 465
 466       </div>
 467       <div class="tags">
 468
 469
 470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 471
 472
 473       </div>
 474     </div>
 475     <div class="padding"></div>
 476
 477     <div class="entry">
 478       <div class="title">
 479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 480       </div>
 481       <div class="date">
 482         25th July 2012
 483       </div>
 484       <div class="body">
 485         <p>DIFI har
 486 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 487 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 488 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 489 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 490 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 491 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 492 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 493 frie og åpne standarder.</p>
 494
 495 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 496 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 497 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 498 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 499 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 500 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 501 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 502 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 503
 504 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 505 kommentaren er oppdatert) i følge
 506 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 507 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 508 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 509 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 510 selv, men ser at
 511 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 512 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 513 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 514 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 515 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 516 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 517 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 518 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 519 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 520
 521       </div>
 522       <div class="tags">
 523
 524
 525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 526
 527
 528       </div>
 529     </div>
 530     <div class="padding"></div>
 531
 532     <div class="entry">
 533       <div class="title">
 534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
 535       </div>
 536       <div class="date">
 537         19th July 2012
 538       </div>
 539       <div class="body">
 540         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
 541 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
 542 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
 543 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
 544
 545 <p><blockquote>
 546 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
 547 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
 548 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
 549 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
 550 medlemsforeningen
 551 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
 552 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
 553 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 554 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 555 epostlisten
 556 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
 557 (og debian-edu-announce) og
 558 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
 559 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 560 planlegges
 561 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
 562 i august</a> og utover høsten.</p>
 563
 564 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 565 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
 566
 567 <p>Jeg antar du har funnet
 568 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
 569 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
 570 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
 571 Skolelinux</a>.</p>
 572
 573 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 574 å finne...</p>
 575 </blockquote></p>
 576 <p>Herved gjort. :)</p>
 577
 578       </div>
 579       <div class="tags">
 580
 581
 582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 583
 584
 585       </div>
 586     </div>
 587     <div class="padding"></div>
 588
 589     <div class="entry">
 590       <div class="title">
 591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 592       </div>
 593       <div class="date">
 594         15th July 2012
 595       </div>
 596       <div class="body">
 597         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 598 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 599 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 600 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 601 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 602 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 603 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 604 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 605 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 606 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 607 oversettelse.</p>
 608
 609 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 610 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 611 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 612 "fri bar"».</p>
 613
 614 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 615
 616 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 617 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 618 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 619 lille folder om temaet</a>.</p>
 620
 621       </div>
 622       <div class="tags">
 623
 624
 625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 626
 627
 628       </div>
 629     </div>
 630     <div class="padding"></div>
 631
 632     <div class="entry">
 633       <div class="title">
 634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 635       </div>
 636       <div class="date">
 637         11th July 2012
 638       </div>
 639       <div class="body">
 640         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 641 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 642 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 643 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 644 representanter fikk en norsk utgave av boken
 645 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 646 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 647 prioritere utvikling i
 648 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 649 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 650 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 651 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 652 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 653 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 654 i debatten.</p>
 655
 656 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 657 trykking med en av de mange
 658 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 659 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 660 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 661 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 662 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 663 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 664 Newth</a> og
 665 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 666 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 667 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 668 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 669 trykketjenester til prosjektet.</p>
 670
 671 <p>Jeg har satt opp
 672 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 673 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 674 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 675 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 676 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 677 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 678 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 679 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 680 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 681 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 682 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 683 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 684 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 685 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 686 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 687 gjennomføre oversettelsen.</p>
 688
 689 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 690 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 691 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 692 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 693 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 694 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 695 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 696 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 697 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 698 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 699
 700 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 701 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 702 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 703
 704       </div>
 705       <div class="tags">
 706
 707
 708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 709
 710
 711       </div>
 712     </div>
 713     <div class="padding"></div>
 714
 715     <div class="entry">
 716       <div class="title">
 717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 718       </div>
 719       <div class="date">
 720          5th July 2012
 721       </div>
 722       <div class="body">
 723         <p>I føljetongen om H.264
 724 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 725 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 726 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 727 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 728 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 729
 730 <p><blockquote>
 731 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 732 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 733 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 734 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 735 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 736
 737 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 738
 739 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 740 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 741
 742 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 743 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 744 the License is provided as a convenience and for informational
 745 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 746 provided by MPEG LA may be used.</p>
 747
 748 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 749 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 750 is very easy to search.</p>
 751
 752 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 753 assistance, please let me know.</p>
 754
 755 <p>Kind regards,</p>
 756
 757 <p>Sidney A. Wolf
 758 <br>Manager, Global Licensing
 759 <br>MPEG LA</p>
 760 </blockquote></p>
 761
 762 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 763 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 764 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 765 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 766 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 767
 768 <p><blockquote>
 769 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 770 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 771 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 772 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 773 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 774
 775 <p>Thank you for your reply.</p>
 776
 777 <p>[Sidney Wolf]
 778 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 779 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 780 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 781 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 782 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 783
 784 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 785 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 786 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 787 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 788 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 789 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 790 others to read?</p>
 791
 792 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 793 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 794 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 795
 796 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 797 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 798 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 799 Norwegian ones on that list.</p>
 800
 801 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 802 <br>&gt; please let me know.</p>
 803
 804 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 805
 806 <p>--
 807 <br>Happy hacking
 808 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 809 </blockquote></p>
 810
 811 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 812 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 813 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 814
 815 <p><blockquote>
 816 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 817 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 818 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 819 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 820 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 821
 822 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 823
 824 <p>Thank you for your reply.</p>
 825
 826 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 827 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 828 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 829 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 830 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 831 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 832 their further reference.</p>
 833
 834 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 835 standing on our website according to each program. Due to the large
 836 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 837 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 838 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 839
 840 <p>Kind regards,</p>
 841
 842 <p>Sidney A. Wolf
 843 <br>Manager, Global Licensing
 844 <br>MPEG LA</p>
 845 </blockquote></p>
 846
 847 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 848 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 849 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 850 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 851 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 852 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 853 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 854 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 855 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 856
 857 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 858 MPEG-LA.</p>
 859
 860 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 861 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 862 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 863 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 864 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 865
 866       </div>
 867       <div class="tags">
 868
 869
 870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 871
 872
 873       </div>
 874     </div>
 875     <div class="padding"></div>
 876
 877     <div class="entry">
 878       <div class="title">
 879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 880       </div>
 881       <div class="date">
 882          5th July 2012
 883       </div>
 884       <div class="body">
 885         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 886 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 887 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 888 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 889 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 890 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 891 Postjournal</a>.
 892 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 893 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 894 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 895
 896 <table border="1">
 897 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
 898 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 899 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 900 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 901 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 902 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 903 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 904 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
 905 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
 906 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 907 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 908 </table>
 909
 910 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 911 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 912 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 913 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 914 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
 915
 916 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
 917
 918 <p><blockquote>
 919 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 920 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
 921
 922 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 923 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 924 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 925 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 926
 927 <hr/>
 928
 929 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 930 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
 931
 932 <p>Hei</p>
 933
 934 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 935 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 936 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 937 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
 938 </blockquote></p>
 939
 940 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
 941 <p><blockquote>
 942 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 943 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
 944
 945 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 946 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 947 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 948 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 949 leveringfrekvens?</p>
 950
 951 <hr>
 952 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 953 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
 954
 955 <p>Hei!</p>
 956
 957 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 958 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 959 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 960 leveringsfrekvens.</p>
 961 </blockquote></p>
 962
 963 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
 964 <p><blockquote>
 965 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 966 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
 967
 968 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 969 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 970 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 971 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 972 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 973
 974 <hr/>
 975
 976 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 977 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
 978
 979 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 980 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 981 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 982 gikk tapt.</p>
 983
 984 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
 985
 986 <hr/>
 987 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 988 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
 989
 990 <p>Hei!</p>
 991
 992 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 993 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 994 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 995 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 996 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 997 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 998 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 999 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1000 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1001 plass de manglende journalene.</p>
1002
1003 </blockquote></p>
1004
1005
1006 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1007 <p><blockquote>
1008 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1009 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1010
1011 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1012 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1013 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1014 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1015 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1016
1017 <hr/>
1018
1019 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1020 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1021
1022 <p>Hei,</p>
1023
1024 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1025 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1026 </blockquote></p>
1027
1028 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1029 <p><blockquote>
1030 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1031 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1032
1033
1034 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1035 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1036 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1037 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1038 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1039 leveringfrekvens?</p>
1040
1041 <hr>
1042
1043 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1044 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1045
1046 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1047
1048 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1049
1050 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1051 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1052 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1053
1054 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1055 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1056 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1057 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1058 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1059
1060 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1061 </blockquote></p>
1062
1063 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1064 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1065 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1066 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1067
1068       </div>
1069       <div class="tags">
1070
1071
1072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1073
1074
1075       </div>
1076     </div>
1077     <div class="padding"></div>
1078
1079     <div class="entry">
1080       <div class="title">
1081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1082       </div>
1083       <div class="date">
1084          4th July 2012
1085       </div>
1086       <div class="body">
1087         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1088 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1089 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1090
1091 <p><blockquote>
1092 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1093 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1094 <br>To: Petter Reinholdtsen
1095 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1096    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1097 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1098
1099 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1100 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1101 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1102
1103 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1104 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1105 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1106 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1107 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1108 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1109 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1110 konsesjonen.</p>
1111
1112 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1113 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1114 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1115 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1116
1117 <p>Mvh</p>
1118
1119 <p>Arve Lindboe</p>
1120
1121 <p>rådgiver,
1122 <br>Medietilsynet</p>
1123 </blockquote></p>
1124
1125 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1126 krypteringen av Frikanalen.</p>
1127
1128       </div>
1129       <div class="tags">
1130
1131
1132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1133
1134
1135       </div>
1136     </div>
1137     <div class="padding"></div>
1138
1139     <div class="entry">
1140       <div class="title">
1141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
1142       </div>
1143       <div class="date">
1144          3rd July 2012
1145       </div>
1146       <div class="body">
1147         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
1148 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
1149 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
1150 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
1151 forteller historien:</p>
1152
1153 <p><ul>
1154
1155 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
1156   sjokoladepåstander</a></li>
1157
1158 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
1159   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
1160
1161 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
1162   det helse i hver bit?</a></li>
1163
1164 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
1165   før du starter som Xocai distributør</a></li>
1166
1167 </ul></p>
1168
1169 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
1170 Streisand-effekten</p>
1171
1172       </div>
1173       <div class="tags">
1174
1175
1176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
1177
1178
1179       </div>
1180     </div>
1181     <div class="padding"></div>
1182
1183     <div class="entry">
1184       <div class="title">
1185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
1186       </div>
1187       <div class="date">
1188          2nd July 2012
1189       </div>
1190       <div class="body">
1191         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
1192 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
1193 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
1194 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
1195 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
1196 Bitfactorys
1197 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
1198 og Dinsides
1199 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
1200 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
1201 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
1202 2012:</p>
1203
1204 <p><table border="1">
1205 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
1206 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
1207 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
1208 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
1209 <table></p>
1210
1211 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
1212 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
1213 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
1214 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
1215 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
1216 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
1217 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
1218 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
1219
1220 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
1221 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
1222 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
1223 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
1224 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
1225 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
1226 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
1227 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
1228 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
1229 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
1230 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
1231
1232       </div>
1233       <div class="tags">
1234
1235
1236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
1237
1238
1239       </div>
1240     </div>
1241     <div class="padding"></div>
1242
1243     <div class="entry">
1244       <div class="title">
1245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1246       </div>
1247       <div class="date">
1248          1st July 2012
1249       </div>
1250       <div class="body">
1251         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1252 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1253 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1254 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1255 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1256 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1257 til å lansere en
1258 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1259 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1260 som er basert på Silverlight.</p>
1261
1262 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1263 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1264 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1265 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1266 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1267 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1268 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1269 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1270 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1271 langt.</p>
1272
1273 <p><blockquote>
1274
1275 <p>From: Petter Reinholdtsen
1276 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1277 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1278 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1279 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1280
1281 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1282 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1283 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1284 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1285 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1286 gratis.</p>
1287
1288 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1289
1290 <p><blockquote>
1291   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1292   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1293   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1294   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1295   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1296   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1297   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1298   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1299   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1300   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1301   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1302   vil gjelde fram til midten av 2010.
1303 </blockquote></p>
1304
1305 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1306 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1307 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1308 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1309 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1310
1311 <p>--
1312 <br>Vennlig hilsen
1313 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1314 </blockquote></p>
1315
1316 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1317 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1318
1319 <p><blockquote>
1320 <p>From: post (at) rikstv.no
1321 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1322 <br>To: Petter Reinholdtsen
1323 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1324
1325 <p>Takk for din henvendelse</p>
1326
1327 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1328 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1329 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1330 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1331
1332 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1333 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1334 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1335 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1336
1337 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1338 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1339
1340 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1341
1342 <p>Ha en fin dag.</p>
1343
1344 <p>Med vennlig hilsen
1345 <br>Thomas Eikeland
1346 <br>RiksTV AS
1347 <br>Kundeservice
1348 <br>Telefonnummer: 09595
1349 <br>www.rikstv.no</p>
1350 </blockquote></p>
1351
1352 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1353 fulgte opp med en ny epost:</p>
1354
1355 <p><blockquote>
1356 <p>From: Petter Reinholdtsen
1357 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1358 <br>To: post (at) rikstv.no
1359 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1360
1361 <p>[Thomas Eikeland]
1362 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1363
1364 <p>Takk for svaret.</p>
1365
1366 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1367 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1368 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1369 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1370 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1371
1372 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1373 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1374
1375 <ul>
1376
1377 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1378    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1379    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1380
1381 </ul>
1382
1383 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1384 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1385 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1386 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1387 <br>&gt;
1388 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1389 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1390
1391 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1392 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1393 etter 2010.</p>
1394
1395 <p>--
1396 <br>Vennlig hilsen
1397 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1398 </blockquote></p>
1399
1400 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1401
1402 <p><blockquote>
1403 <p>From: Arthur Garnes
1404 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1405 <br>To: Petter Reinholdtsen
1406 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1407
1408 <p>Hei,</p>
1409
1410 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1411 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1412
1413 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1414 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1415 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1416 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1417 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1418 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1419 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1420 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1421 kostnadene.</p>
1422
1423 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1424 kontakt.</p>
1425
1426 <p>Med vennlig hilsen
1427 <br>Arthur Garnes
1428 <br>Product Manager</p>
1429
1430 <p>Mobil:     +47 98234224
1431 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1432 <br>RiksTV AS
1433 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1434 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1435
1436 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1437
1438 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1439 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1440 it contains is confidential and intended only for the right
1441 addressee.</p>
1442 </blockquote></p>
1443
1444 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1445 opp.</p>
1446
1447       </div>
1448       <div class="tags">
1449
1450
1451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1452
1453
1454       </div>
1455     </div>
1456     <div class="padding"></div>
1457
1458     <div class="entry">
1459       <div class="title">
1460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
1461       </div>
1462       <div class="date">
1463         30th June 2012
1464       </div>
1465       <div class="body">
1466         <p>Tidligere leder av
1467 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
1468 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
1469 i media og
1470 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
1471 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1472 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1473 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
1474 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1475 noen måneder etter at
1476 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1477 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
1478
1479 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1480
1481 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1482 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1483 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1484 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1485 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1486 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
1487
1488 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1489
1490 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
1491 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1492 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1493 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1494 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1495 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1496 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1497 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1498 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1499 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1500 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1501 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1502 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1503 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1504 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1505 Windows.</p>
1506
1507 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1508
1509 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1510 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1511 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1512 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1513 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1514 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1515 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1516 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1517 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1518 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1519
1520 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1521
1522 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1523 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1524 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1525 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1526
1527 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1528
1529 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1530 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1531 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1532 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1533 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1534 flere år finansiert et prosjekt som heter
1535 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1536 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1537 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1538
1539 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1540 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1541
1542 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1543 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1544 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1545 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1546 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1547 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1548 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1549 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1550
1551       </div>
1552       <div class="tags">
1553
1554
1555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1556
1557
1558       </div>
1559     </div>
1560     <div class="padding"></div>
1561
1562     <div class="entry">
1563       <div class="title">
1564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1565       </div>
1566       <div class="date">
1567         29th June 2012
1568       </div>
1569       <div class="body">
1570         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1571 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1572 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1573 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1574 for hele teksten.</p>
1575
1576 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1577
1578 <p><blockquote>
1579 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1580
1581 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1582 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1583 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1584 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1585 hele offentlig sektor i
1586 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1587 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1588 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1589 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1590 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1591 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1592
1593 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1594 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1595 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1596 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1597 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1598 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1599 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1600 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1601 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1602 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1603 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1604 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1605 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1606 best.</p>
1607
1608 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1609 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1610
1611 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1612 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1613 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1614 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1615 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1616 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1617 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1618 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1619 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1620 </blockquote></p>
1621
1622 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1623 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1624 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1625 høringsuttalelser til høringen.</p>
1626
1627 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1628 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1629 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1630 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1631
1632
1633       </div>
1634       <div class="tags">
1635
1636
1637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1638
1639
1640       </div>
1641     </div>
1642     <div class="padding"></div>
1643
1644     <div class="entry">
1645       <div class="title">
1646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1647       </div>
1648       <div class="date">
1649         29th June 2012
1650       </div>
1651       <div class="body">
1652         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1653 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1654 (DSS) på
1655 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1656 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1657 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1658
1659 <p><blockquote>
1660
1661 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1662 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1663 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1664 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1665 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1666
1667 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1668 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1669 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1670 vår avtale med Smartcom.</p>
1671
1672 <p>Vennlig hilsen</p>
1673
1674 <p>Mette Haga Nielsen
1675 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1676
1677 <p>Departementenes servicesenter</p>
1678
1679 <p>Informasjonsforvaltning
1680
1681 <p>Mobil 93 09 83 51
1682 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1683 </blockquote></p>
1684
1685 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1686 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1687 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1688 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1689 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1690
1691 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1692 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1693 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1694 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1695 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1696
1697       </div>
1698       <div class="tags">
1699
1700
1701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1702
1703
1704       </div>
1705     </div>
1706     <div class="padding"></div>
1707
1708     <div class="entry">
1709       <div class="title">
1710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1711       </div>
1712       <div class="date">
1713         28th June 2012
1714       </div>
1715       <div class="body">
1716         <p>Etter at NRK
1717 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1718 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1719 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1720 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1721 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1722 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1723 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1724 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1725 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1726 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1727 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1728 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1729 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1730 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1731 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1732 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1733 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1734 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1735 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1736
1737 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1738 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1739 MPEG-LA.</p>
1740
1741 <p><blockquote>
1742 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1743 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1744 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1745 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1746
1747 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1748 ask.</p>
1749
1750 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1751 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1752 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1753 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1754
1755 <p>The postal address is</p>
1756
1757 <p><blockquote>
1758   NRK
1759   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1760   <br>0340 Oslo
1761   <br>Norway
1762 </blockquote></p>
1763
1764 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1765
1766 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1767 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1768
1769 <p>--
1770 <br>Happy hacking
1771 <br>Petter Reinholdtsen
1772 </blockquote></p>
1773
1774 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1775
1776 <p><blockquote>
1777 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1778 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1779 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1780 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1781 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1782
1783 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1784
1785 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1786 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1787
1788 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1789 technology in your message below, as this technology is commonly used
1790 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1791 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1792 License.</p>
1793
1794 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1795 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1796 party offering such end products and video to End Users concludes the
1797 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1798 associated with the end products/video they offer.</p>
1799
1800 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1801 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1802 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1803 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1804 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1805 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1806 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1807
1808 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1809 License for your review.  You should receive the License document
1810 within the next few days.</p>
1811
1812 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1813 can be found under the "Licensees" header within the respective
1814 portion of our website.  For example, you may find our list of
1815 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1816 our website,
1817 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1818
1819 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1820 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1821 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1822 soon.</p>
1823
1824 <p>Best regards,</p>
1825
1826 <p>Ryan</p>
1827
1828 <p>Ryan M. Rodriguez
1829 <br>Licensing Associate
1830 <br>MPEG LA
1831 <br>5425 Wisconsin Avenue
1832 <br>Suite 801
1833 <br>Chevy Chase, MD 20815
1834 <br>U.S.A.
1835 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1836 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1837 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1838
1839 </blockquote></p>
1840
1841 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1842 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1843 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1844
1845 <p><blockquote>
1846
1847 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1848 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1849 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1850 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1851 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1852
1853 <p>[Ryan Rodriguez]
1854 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1855
1856 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1857
1858 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1859 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1860 <br>&gt; within the next few days.</p>
1861
1862 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1863 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1864 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1865 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1866 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1867
1868 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1869 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1870 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1871 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1872 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1873
1874 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1875
1876 <p>--
1877 <br>Happy hacking
1878 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1879 </blockquote></p>
1880
1881 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1882 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1883 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1884 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1885 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1886 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1887 min epost tidsnok.</p>
1888
1889 <p><blockquote>
1890
1891 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1892 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1893 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1894 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1895
1896 <p>Thank you for your message.</p>
1897
1898 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1899 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1900 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1901 mpegla.com)</p>
1902
1903 <p>Best regards,</p>
1904
1905 <p>Ryan</p>
1906
1907 <p>Ryan M. Rodriguez
1908 <br>Licensing Associate
1909 <br>MPEG LA</p>
1910
1911 </blockquote></p>
1912
1913 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1914 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1915 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
1916
1917       </div>
1918       <div class="tags">
1919
1920
1921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1922
1923
1924       </div>
1925     </div>
1926     <div class="padding"></div>
1927
1928     <div class="entry">
1929       <div class="title">
1930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1931       </div>
1932       <div class="date">
1933         27th June 2012
1934       </div>
1935       <div class="body">
1936         <p>Den norske
1937 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1938 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1939 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1940 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1941 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1942 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1943 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1944 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1945 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1946 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1947 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1948 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1949 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1950 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1951 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1952 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1953 forespørsel.</p>
1954
1955 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1956 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1957 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1958 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1959 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1960 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1961 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1962 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1963 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1964 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1965 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1966 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1967 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1968 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1969 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1970 stor grad ikke skjer.</p>
1971
1972 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1973 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1974 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1975 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1976 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1977 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1978 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1979 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1980 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1981 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1982 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1983 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1984 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1985 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1986 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1987 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1988 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1989 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1990 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
1991
1992 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1993 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1994 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1995 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1996 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1997 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1998 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1999 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2000
2001 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2002 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2003 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2004 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2005 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2006 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2007 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2008 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2009 trengs det programører. :)</p>
2010
2011 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2012 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2013 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2014 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2015 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2016
2017       </div>
2018       <div class="tags">
2019
2020
2021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2022
2023
2024       </div>
2025     </div>
2026     <div class="padding"></div>
2027
2028     <div class="entry">
2029       <div class="title">
2030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2031       </div>
2032       <div class="date">
2033         25th June 2012
2034       </div>
2035       <div class="body">
2036         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2037 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2038 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2039 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2040 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2041
2042 <p><blockquote>
2043
2044 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2045 avtaler</strong></p>
2046
2047 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2048 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2049 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2050 H.264».</p>
2051
2052 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2053 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2054 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2055 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2056 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2057 står følgende:</p>
2058
2059 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2060 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2061 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2062 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2063 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2064 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2065 til dato, partar eller liknande.»</p>
2066
2067 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2068 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2069
2070 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2071 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2072 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2073 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2074
2075 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2076
2077 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2078 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2079 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2080 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2081 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2082 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2083 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2084 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2085 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2086 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2087
2088 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2089 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2090 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2091 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2092 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2093 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2094 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2095 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2096 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2097
2098 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2099 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2100 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2101 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2102
2103 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2104 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2105 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2106 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2107 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2108
2109 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2110 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2111 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2112 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2113 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2114 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2115
2116 <p>Med hilsen
2117 <br>Dokumentarkivet i NRK
2118 <br>v/ Elin Brandsrud
2119 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2120 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2121 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2122
2123 </blockquote></p>
2124
2125 <p>Svaret kom
2126 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2127 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2128 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2129 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2130 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2131 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2132 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2133 MPEG-LA eller ikke...</p>
2134
2135 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2136 sendte meg til postjournalen for
2137 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2138 og
2139 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2140 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2141 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2142 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2143 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2144 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2145 Sourcing Service, også omtalt på
2146 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2147 Tenders</a> og
2148 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2149 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2150 forespørsel.</p>
2151
2152 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2153 miljøet rundt
2154 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2155 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2156 MPEG-LA er
2157 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2158 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2159 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2160 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2161 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2162
2163       </div>
2164       <div class="tags">
2165
2166
2167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2168
2169
2170       </div>
2171     </div>
2172     <div class="padding"></div>
2173
2174     <div class="entry">
2175       <div class="title">
2176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
2177       </div>
2178       <div class="date">
2179         23rd June 2012
2180       </div>
2181       <div class="body">
2182         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
2183 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
2184 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
2185 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
2186 De siste dagene har
2187 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
2188 (16. juni),
2189 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
2190 Utenriks</a> (11. juni),
2191 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
2192 Reise</a> (22. juni),
2193 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
2194 (22. juni) og
2195 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
2196 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
2197 en kopi av den Østeriske
2198 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
2199 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
2200 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
2201 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
2202 har hatt en sak i dag i tillegg til en
2203 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
2204 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
2205
2206 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
2207 Norges del er hus i en by beskyttet i
2208 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
2209 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
2210 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
2211 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
2212 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
2213 åndsverkloven.</p>
2214
2215 <p>Hallstatt står på
2216 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
2217 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
2218 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
2219 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
2220 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
2221 vil.</p>
2222
2223       </div>
2224       <div class="tags">
2225
2226
2227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2228
2229
2230       </div>
2231     </div>
2232     <div class="padding"></div>
2233
2234     <div class="entry">
2235       <div class="title">
2236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2237       </div>
2238       <div class="date">
2239         21st June 2012
2240       </div>
2241       <div class="body">
2242         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2243 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2244 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2245 fri og åpen standard</a> i henhold til
2246 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2247 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2248 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2249 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2250 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2251 nødvendig, så har store aktører som
2252 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2253 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2254 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2255 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2256 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2257 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2258 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2259 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2260 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2261
2262 <p><blockquote>
2263
2264 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2265 <br>From: Petter Reinholdtsen
2266 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2267 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2268
2269 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2270 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2271 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2272 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2273
2274 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2275 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2276 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2277 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2278 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2279 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2280 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2281
2282 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2283 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2284 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2285
2286 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2287 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2288 &gt;:</p>
2289
2290 <p><blockquote>
2291
2292   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2293   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2294   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2295   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2296   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2297   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2298   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2299   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2300   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2301   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2302   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2303
2304 </blockquote></p>
2305
2306 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2307 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2308
2309 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2310 følgende klausul i følge &lt;URL:
2311 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2312 &gt;:</p>
2313
2314 <p><blockquote>
2315
2316   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2317   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2318   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2319   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2320   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2321   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2322   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2323   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2324   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2325   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2326   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2327 </blockquote></p>
2328
2329 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2330 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2331 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2332 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2333
2334 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2335 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2336 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2337 </blockquote></p>
2338
2339 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2340 her.</p>
2341
2342       </div>
2343       <div class="tags">
2344
2345
2346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2347
2348
2349       </div>
2350     </div>
2351     <div class="padding"></div>
2352
2353     <div class="entry">
2354       <div class="title">
2355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
2356       </div>
2357       <div class="date">
2358         19th June 2012
2359       </div>
2360       <div class="body">
2361         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
2362 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
2363 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
2364 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
2365 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
2366 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
2367 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2368 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
2369 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
2370 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
2371 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
2372 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
2373 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
2374 artikkel om at selgerne av
2375 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
2376 Sorgenfri</a> i Trondheim også
2377 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
2378 utenlandske selgere</a>.</p>
2379
2380 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2381 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2382 referanser om temaet, fant jeg et
2383 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
2384 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
2385 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
2386 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
2387 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2388 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
2389 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2390 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2391 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2392 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2393 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2394 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2395 Norge ekskluderes.</p>
2396
2397 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2398 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2399 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
2400 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2401 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
2402
2403       </div>
2404       <div class="tags">
2405
2406
2407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2408
2409
2410       </div>
2411     </div>
2412     <div class="padding"></div>
2413
2414     <div class="entry">
2415       <div class="title">
2416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2417       </div>
2418       <div class="date">
2419         15th June 2012
2420       </div>
2421       <div class="body">
2422         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2423 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2424 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2425 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2426 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2427 lager en
2428 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2429 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2430 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2431 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2432 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2433 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2434 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2435 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2436
2437 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2438 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2439 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2440 Doffin</a> følgende:</p>
2441
2442 <p><blockquote>
2443
2444 <p>Opphavsrett mv</p>
2445
2446 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2447 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2448 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2449 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2450 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2451
2452 </blockquote></p>
2453
2454 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2455 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2456 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2457 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2458 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2459 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2460 informasjonen allerede er publisert.</p>
2461
2462       </div>
2463       <div class="tags">
2464
2465
2466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2467
2468
2469       </div>
2470     </div>
2471     <div class="padding"></div>
2472
2473     <div class="entry">
2474       <div class="title">
2475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2476       </div>
2477       <div class="date">
2478         10th June 2012
2479       </div>
2480       <div class="body">
2481         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2482 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2483 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2484 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2485 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2486 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2487 etater.</p>
2488
2489 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2490 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2491 opp</a> ved hjelp av
2492 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2493 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2494 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2495
2496 <p><table border="1">
2497 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2498 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2499 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2500 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2501 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2502 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2503 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2504 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2505 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2506 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2507 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2508 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2509 </table></p>
2510
2511 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2512 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2513 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2514 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2515 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2516 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2517 dag beregnet fra
2518 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2519 Scraperwiki-database</a>:</p>
2520
2521 <p><table border="1">
2522
2523 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2524 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2525 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2526 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2527 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2528 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2529 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2530 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2531 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2532 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2533 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2534 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2535 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2536 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2537 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2538
2539 </table></p>
2540
2541 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2542 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2543 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2544 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2545
2546 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2547 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2548 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2549 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2550
2551       </div>
2552       <div class="tags">
2553
2554
2555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2556
2557
2558       </div>
2559     </div>
2560     <div class="padding"></div>
2561
2562     <div class="entry">
2563       <div class="title">
2564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
2565       </div>
2566       <div class="date">
2567          2nd June 2012
2568       </div>
2569       <div class="body">
2570         <p>Jeg oppdaget nylig en
2571 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
2572 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2573 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2574 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2575 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
2576
2577 <p><blockquote>
2578
2579 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2580 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
2581
2582 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2583 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2584 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2585 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2586 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2587 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2588 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2589 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2590 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2591 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2592 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2593 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2594 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2595 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2596 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2597 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2598 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2599 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2600 forvaltningslovens krav.</p>
2601
2602 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2603 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2604 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2605 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2606 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
2607
2608 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
2609
2610 </blockquote></p>
2611
2612 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2613 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
2614
2615       </div>
2616       <div class="tags">
2617
2618
2619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2620
2621
2622       </div>
2623     </div>
2624     <div class="padding"></div>
2625
2626     <div class="entry">
2627       <div class="title">
2628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
2629       </div>
2630       <div class="date">
2631          1st June 2012
2632       </div>
2633       <div class="body">
2634         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2635 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
2636 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2637 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
2638 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
2639 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
2640 som PDF</a> fra DIFI).</p>
2641
2642 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2643 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2644 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2645 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2646 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
2647 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2648 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2649 det).</p>
2650
2651 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2652 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
2653 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2654 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2655 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2656 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
2657 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
2658
2659 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2660 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2661 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2662 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
2663 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2664 med får en kopi.</p>
2665
2666       </div>
2667       <div class="tags">
2668
2669
2670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2671
2672
2673       </div>
2674     </div>
2675     <div class="padding"></div>
2676
2677     <div class="entry">
2678       <div class="title">
2679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
2680       </div>
2681       <div class="date">
2682         31st May 2012
2683       </div>
2684       <div class="body">
2685         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
2686 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2687 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2688 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2689 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2690 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2691 dag.</p>
2692
2693 <dl>
2694
2695 <dt>Dinside.no nettside</dt>
2696
2697 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2698 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
2699 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2700 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
2701 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
2702 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2703 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
2704 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
2705 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2706 området 10-35, og jeg har startet på
2707 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
2708 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
2709
2710 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
2711
2712 <dd>I fjor lanserte
2713 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
2714 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
2715 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2716 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
2717 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2718 kan hentes ut ved hjelp av et
2719 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
2720 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
2721 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
2722 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
2723
2724
2725
2726 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
2727
2728 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
2729 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2730 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
2731 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2732 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
2733 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
2734
2735 <dt>bensinpris.net</dt>
2736
2737 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
2738 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
2739 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
2740 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
2741 tiden.</dd>
2742
2743 </dl>
2744
2745 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2746 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2747 inn driftstoffpriser hver måned og
2748 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
2749 PDF-format</a>.</p>
2750
2751 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2752 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2753 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2754 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2755 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2756 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2757 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
2758 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2759 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2760 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2761 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2762 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
2763
2764 <table>
2765
2766 <tr>
2767 <th>Tjeneste</th>
2768 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
2769 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
2770 <th>Publisert API for inn-legging</th>
2771 <th>Publisert API for ut-henting</th>
2772 <th>Publisert alle priser</th>
2773 <th>Publisert database</th>
2774 <th>Lands-dekkende</th>
2775 </tr>
2776
2777 <tr>
2778 <td>Dinside</td>
2779 <td>(ja)</td>
2780 <td>nei</td>
2781 <td>nei</td>
2782 <td>nei</td>
2783 <td>ja</td>
2784 <td>(ja)</td>
2785 <td>ja</td>
2786 </tr>
2787
2788 <tr>
2789 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
2790 <td>nei</td>
2791 <td>ja</td>
2792 <td>(ja)</td>
2793 <td>(ja)</td>
2794 <td>nei</td>
2795 <td>nei</td>
2796 <td>ja</td>
2797 </tr>
2798
2799 <tr>
2800 <td>drivstoffpriser.no</td>
2801 <td>ja</td>
2802 <td>ja</td>
2803 <td>nei</td>
2804 <td>nei</td>
2805 <td>nei</td>
2806 <td>nei</td>
2807 <td>ja</td>
2808 </tr>
2809
2810 <tr>
2811 <td>bensinpris.net</td>
2812 <td>ja</td>
2813 <td>nei</td>
2814 <td>nei</td>
2815 <td>nei</td>
2816 <td>nei</td>
2817 <td>nei</td>
2818 <td>nei</td>
2819 </tr>
2820
2821 </table>
2822
2823 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2824 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2825 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2826 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2827 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
2828 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2829 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
2830
2831 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2832 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2833 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2834 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
2835
2836       </div>
2837       <div class="tags">
2838
2839
2840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2841
2842
2843       </div>
2844     </div>
2845     <div class="padding"></div>
2846
2847     <div class="entry">
2848       <div class="title">
2849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
2850       </div>
2851       <div class="date">
2852         30th May 2012
2853       </div>
2854       <div class="body">
2855         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2856 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
2857 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2858 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2859 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2860 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2861 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2862 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2863 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
2864 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
2865 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
2866 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
2867 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
2868 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
2869 titt på
2870 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
2871 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
2872 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
2873 bensinprisene i Norge
2874 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
2875 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
2876 bensinstasjoner.</p>
2877
2878 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
2879 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
2880 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
2881 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
2882 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
2883 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
2884 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
2885 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
2886 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
2887
2888       </div>
2889       <div class="tags">
2890
2891
2892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
2893
2894
2895       </div>
2896     </div>
2897     <div class="padding"></div>
2898
2899     <div class="entry">
2900       <div class="title">
2901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
2902       </div>
2903       <div class="date">
2904         28th May 2012
2905       </div>
2906       <div class="body">
2907         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
2908 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
2909 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
2910 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
2911 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
2912 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
2913 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
2914 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
2915 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
2916 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
2917 API-dokumentasjon.</p>
2918
2919 <p>Utrolig nok er det i følge
2920 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
2921 Næringsliv</a> og
2922 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
2923 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
2924 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
2925 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
2926 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
2927 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
2928 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
2929 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
2930 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
2931
2932 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
2933 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
2934 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
2935 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
2936 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
2937 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
2938 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
2939
2940 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
2941
2942 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
2943
2944 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
2945 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
2946 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
2947 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
2948 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
2949 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
2950 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
2951 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
2952 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
2953
2954 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
2955
2956 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
2957
2958 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
2959 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
2960 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
2961 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
2962 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
2963 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
2964
2965 <p><pre>
2966 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
2967 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
2968 &lt;STASJON&gt;
2969 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
2970 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
2971 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
2972 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
2973 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
2974 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
2975 &lt;/STASJON&gt;
2976 &lt;STASJON&gt;
2977 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
2978 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
2979 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
2980 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
2981 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
2982 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
2983 &lt;/STASJON&gt;
2984 [...]
2985 &lt;STASJON&gt;
2986 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
2987 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
2988 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
2989 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
2990 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
2991 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
2992 &lt;/STASJON&gt;
2993 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
2994 </pre></p>
2995
2996 <p><b>GetBanStatus</b></p>
2997
2998 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
2999
3000 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
3001 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
3002 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
3003 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
3004 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
3005 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
3006 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
3007 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
3008
3009 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
3010
3011 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
3012
3013 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
3014 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
3015 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
3016 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
3017 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
3018 det skal hentes ut informasjon.</p>
3019
3020 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
3021 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
3022 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
3023
3024 <p><table>
3025 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
3026 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
3027 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
3028 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
3029 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
3030 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
3031 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
3032 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
3033 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
3034 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
3035 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
3036 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
3037 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
3038 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
3039 </table></p>
3040
3041 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
3042 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
3043 disel.</p>
3044
3045 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
3046
3047 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
3048
3049 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
3050 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
3051 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
3052 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
3053
3054 <p><b>AllePriser</b></p>
3055
3056 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
3057
3058 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
3059 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
3060 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
3061 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
3062 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
3063
3064       </div>
3065       <div class="tags">
3066
3067
3068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3069
3070
3071       </div>
3072     </div>
3073     <div class="padding"></div>
3074
3075     <div class="entry">
3076       <div class="title">
3077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3078       </div>
3079       <div class="date">
3080         21st May 2012
3081       </div>
3082       <div class="body">
3083         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3084 standardkatalog v3.1 blitt
3085 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3086 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3087 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3088 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3089 er
3090 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3091 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3092 med sin blinde kone blant annet
3093 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3094 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3095
3096 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3097 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3098 grunnlag:</p>
3099
3100 <p><blockquote>
3101 <p>Bruk av fri programvare
3102
3103 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3104 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3105 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3106 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3107 universelt utformet."</p>
3108
3109 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3110 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3111 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3112 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3113 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3114 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3115
3116 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3117 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3118 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3119 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3120 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3121 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3122 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3123 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3124 programvareleverandør/produsent.</p>
3125
3126 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3127 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3128 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3129
3130 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3131 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3132 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3133 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3134 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3135 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3136 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3137
3138 </blockquote></p>
3139
3140 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3141 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3142 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3143 fungerer fint også for blinde.</p>
3144
3145 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3146 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3147 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3148 utmerket for blinde.</p>
3149
3150       </div>
3151       <div class="tags">
3152
3153
3154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3155
3156
3157       </div>
3158     </div>
3159     <div class="padding"></div>
3160
3161     <div class="entry">
3162       <div class="title">
3163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
3164       </div>
3165       <div class="date">
3166         20th May 2012
3167       </div>
3168       <div class="body">
3169         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
3170 musiker og mannen bak
3171 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
3172 i Rosegarden</a>
3173 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
3174 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
3175 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
3176 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
3177 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
3178 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
3179
3180 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3181
3182 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
3183 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
3184 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
3185 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
3186 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
3187 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
3188 musikkundervisning.</p>
3189
3190 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
3191 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
3192
3193 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
3194 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
3195 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
3196 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
3197 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
3198 dette operativsystemet.</p>
3199
3200 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3201
3202 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
3203 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
3204 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
3205 Skolelinuxprosjektet.</p>
3206
3207 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3208
3209 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
3210 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
3211 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
3212 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
3213 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
3214
3215 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3216
3217 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
3218 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
3219 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
3220
3221 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
3222 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
3223 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
3224 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
3225 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
3226 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
3227 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
3228 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
3229 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
3230 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
3231 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
3232 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
3233
3234 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
3235 fullført en ønsket oppgave.</p>
3236
3237 <p>Eksempel:</p>
3238
3239 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
3240 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
3241 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
3242 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
3243 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
3244 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
3245
3246 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
3247 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
3248 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
3249
3250 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
3251 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
3252 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
3253
3254 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
3255 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
3256 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
3257 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
3258 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
3259 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
3260 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
3261 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
3262
3263 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3264
3265 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
3266 k3b, openttd og libreoffice.
3267
3268 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3269 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3270
3271 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
3272 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
3273 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
3274 alternativer.
3275
3276       </div>
3277       <div class="tags">
3278
3279
3280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3281
3282
3283       </div>
3284     </div>
3285     <div class="padding"></div>
3286
3287     <div class="entry">
3288       <div class="title">
3289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3290       </div>
3291       <div class="date">
3292         15th May 2012
3293       </div>
3294       <div class="body">
3295         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3296 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3297 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3298 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3299 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3300 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3301 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3302 = uinteressant"</a>.</p>
3303
3304 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3305 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3306 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3307 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3308 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3309
3310 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3311 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3312 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3313 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3314 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3315 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3316 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3317 har i dag fokus på Linux.</p>
3318
3319       </div>
3320       <div class="tags">
3321
3322
3323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3324
3325
3326       </div>
3327     </div>
3328     <div class="padding"></div>
3329
3330     <div class="entry">
3331       <div class="title">
3332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
3333       </div>
3334       <div class="date">
3335         11th May 2012
3336       </div>
3337       <div class="body">
3338         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
3339 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
3340 jeg hadde noen kommentarer til
3341 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
3342 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
3343 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
3344 sitater i
3345 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
3346 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
3347
3348 <p><blockquote>
3349 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
3350
3351 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
3352 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
3353 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
3354 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
3355 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
3356
3357 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
3358 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
3359 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
3360 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
3361 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
3362 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
3363 tillatelse fra det offentlige.</p>
3364
3365 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
3366 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
3367 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
3368 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
3369 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
3370 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
3371 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
3372 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
3373 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
3374 </blockquote></p>
3375
3376       </div>
3377       <div class="tags">
3378
3379
3380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3381
3382
3383       </div>
3384     </div>
3385     <div class="padding"></div>
3386
3387     <div class="entry">
3388       <div class="title">
3389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3390       </div>
3391       <div class="date">
3392         27th April 2012
3393       </div>
3394       <div class="body">
3395         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3396 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3397 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3398 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3399 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3400 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3401 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3402 sider med innspill</a>.</p>
3403
3404       </div>
3405       <div class="tags">
3406
3407
3408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3409
3410
3411       </div>
3412     </div>
3413     <div class="padding"></div>
3414
3415     <div class="entry">
3416       <div class="title">
3417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3418       </div>
3419       <div class="date">
3420         22nd April 2012
3421       </div>
3422       <div class="body">
3423         <p>I
3424 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3425 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3426 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3427 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3428 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3429 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3430
3431 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3432 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3433 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3434 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3435 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3436 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3437 git</a>.</p>
3438
3439 <p>På
3440 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3441 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3442 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3443 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3444 til å ta en sniktitt.</p>
3445
3446       </div>
3447       <div class="tags">
3448
3449
3450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3451
3452
3453       </div>
3454     </div>
3455     <div class="padding"></div>
3456
3457     <div class="entry">
3458       <div class="title">
3459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
3460       </div>
3461       <div class="date">
3462         15th April 2012
3463       </div>
3464       <div class="body">
3465         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3466 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
3467 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3468 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3469 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
3470
3471 <p><blockquote>
3472
3473 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3474 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3475 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3476 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3477 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3478 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3479 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
3480
3481 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3482 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3483 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3484 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3485 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3486 er:</p>
3487
3488 <ul>
3489 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
3490 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
3491 </ul>
3492
3493 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3494 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3495 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3496 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3497 dialog med informantene.</p>
3498
3499 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3500 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3501 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3502 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3503 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3504 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3505 OpenOffice.org.</p>
3506
3507 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3508 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3509 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3510 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3511 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3512 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3513 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3514 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3515 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3516 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3517 formater.</p>
3518
3519 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3520 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3521 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3522 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3523 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3524 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3525 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3526 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3527 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
3528 </blockquote></p>
3529
3530 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3531 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3532 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
3533 til DUO...</p>
3534
3535
3536       </div>
3537       <div class="tags">
3538
3539
3540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3541
3542
3543       </div>
3544     </div>
3545     <div class="padding"></div>
3546
3547     <div class="entry">
3548       <div class="title">
3549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3550       </div>
3551       <div class="date">
3552         13th April 2012
3553       </div>
3554       <div class="body">
3555         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3556 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3557 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3558 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3559 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3560
3561       </div>
3562       <div class="tags">
3563
3564
3565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3566
3567
3568       </div>
3569     </div>
3570     <div class="padding"></div>
3571
3572     <div class="entry">
3573       <div class="title">
3574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
3575       </div>
3576       <div class="date">
3577         30th March 2012
3578       </div>
3579       <div class="body">
3580         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3581 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
3582 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3583 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3584 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3585 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3586 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3587 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3588 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3589 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3590 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3591 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
3592
3593 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3594 FiksGataMi.</p>
3595
3596       </div>
3597       <div class="tags">
3598
3599
3600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3601
3602
3603       </div>
3604     </div>
3605     <div class="padding"></div>
3606
3607     <div class="entry">
3608       <div class="title">
3609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
3610       </div>
3611       <div class="date">
3612         30th March 2012
3613       </div>
3614       <div class="body">
3615         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
3616 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3617 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
3618
3619 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3620 landsgjennomsnittet</strong></p>
3621
3622 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
3623
3624 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3625 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3626 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3627 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3628 dårligere enn snittet i landet.</p>
3629
3630 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3631 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3632 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3633 Nord-Odal:</p>
3634
3635 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3636 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3637 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3638 pengene."</blockquote></p>
3639
3640 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3641 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3642 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3643 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3644 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3645 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3646 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3647 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
3648
3649 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
3650
3651 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3652 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3653 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3654 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3655 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3656 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3657 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3658 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
3659
3660 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3661 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3662 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
3663 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
3664 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3665 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3666 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3667 Norge og verden.</p>
3668
3669 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
3670
3671 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3672 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
3673
3674 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3675
3676 <p>Knut Yrvin</p>
3677
3678 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
3679
3680 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
3681 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
3682
3683 <p><strong>Referanser</strong></p>
3684
3685 <p><ul>
3686
3687  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
3688  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
3689  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
3690  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
3691  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
3692  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
3693  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
3694
3695 </ul></p>
3696
3697       </div>
3698       <div class="tags">
3699
3700
3701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3702
3703
3704       </div>
3705     </div>
3706     <div class="padding"></div>
3707
3708     <div class="entry">
3709       <div class="title">
3710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
3711       </div>
3712       <div class="date">
3713         28th March 2012
3714       </div>
3715       <div class="body">
3716         <p>I serien med intervjuer av folk i
3717 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
3718 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3719 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
3720
3721 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3722
3723 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
3724 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
3725 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
3726 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
3727
3728 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
3729 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3730 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3731 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
3732 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3733 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
3734 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3735 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
3736
3737 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
3738 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3739
3740 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
3741 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3742 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
3743 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3744 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3745 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3746 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
3747 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3748 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
3749 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3750 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3751 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
3752 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3753 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3754 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3755 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
3756 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3757 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3758 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3759 logistikkproblemer.</p>
3760
3761 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3762
3763 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3764 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3765 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
3766 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3767 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3768 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3769 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3770 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3771 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3772 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3773 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3774 samarbeid med andre.
3775
3776 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3777 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3778 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3779
3780 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3781
3782 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3783 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3784 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3785 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3786 dette for enhver pris.</p>
3787
3788 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3789 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3790 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3791 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3792 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3793 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3794 sliter med uansett OS.</p>
3795
3796 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3797 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3798 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3799 skrivere og annen daglig drift.</p>
3800
3801 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
3802 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
3803 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3804 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3805 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3806 mer som krydder å regne.</p>
3807
3808 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3809 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3810 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3811 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3812 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3813 en jungel å bevege seg i.</p>
3814
3815 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3816 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
3817 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3818 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3819 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
3820 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3821 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3822 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3823 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3824 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
3825
3826 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3827
3828 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3829 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3830 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3831 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3832 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3833 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3834 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3835 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3836 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
3837 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3838 Bill G sine produkter.
3839
3840 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3841 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3842
3843 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3844 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3845 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3846 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3847 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3848 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3849 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3850 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3851 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
3852
3853       </div>
3854       <div class="tags">
3855
3856
3857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3858
3859
3860       </div>
3861     </div>
3862     <div class="padding"></div>
3863
3864     <div class="entry">
3865       <div class="title">
3866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
3867       </div>
3868       <div class="date">
3869         27th March 2012
3870       </div>
3871       <div class="body">
3872         <p>Næringsminister Trond Giske er av
3873 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
3874 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
3875
3876 <p><blockquote>
3877 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
3878 større hest”
3879 </blockquote></p>
3880
3881 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
3882 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
3883 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
3884 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
3885 men raskere hester.</p>
3886
3887 <p>I følge
3888 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
3889 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
3890 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
3891 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
3892 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
3893 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
3894 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
3895
3896 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
3897 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
3898 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
3899
3900       </div>
3901       <div class="tags">
3902
3903
3904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3905
3906
3907       </div>
3908     </div>
3909     <div class="padding"></div>
3910
3911     <div class="entry">
3912       <div class="title">
3913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
3914       </div>
3915       <div class="date">
3916         19th March 2012
3917       </div>
3918       <div class="body">
3919         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
3920 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
3921 Et eksempel er
3922 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
3923 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
3924 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
3925 for diskusjonen har vært undersøkelsen
3926 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
3927 2011</a>, som bruker informasjon fra
3928 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
3929 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
3930 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
3931 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
3932 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
3933 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
3934 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
3935
3936 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
3937 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
3938 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
3939 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
3940 bekreftet med offentlige kilder.</p>
3941
3942 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
3943 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
3944 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
3945 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
3946 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
3947 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
3948 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
3949 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
3950
3951 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
3952 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
3953 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
3954
3955 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
3956 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
3957 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
3958 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
3959
3960 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
3961 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
3962
3963       </div>
3964       <div class="tags">
3965
3966
3967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3968
3969
3970       </div>
3971     </div>
3972     <div class="padding"></div>
3973
3974     <div class="entry">
3975       <div class="title">
3976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3977       </div>
3978       <div class="date">
3979         13th March 2012
3980       </div>
3981       <div class="body">
3982         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3983 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3984 er tilgjengelige allerede og
3985 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3986 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3987 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3988 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3989 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3990 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3991 likevel.</p>
3992
3993       </div>
3994       <div class="tags">
3995
3996
3997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3998
3999
4000       </div>
4001     </div>
4002     <div class="padding"></div>
4003
4004     <div class="entry">
4005       <div class="title">
4006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
4007       </div>
4008       <div class="date">
4009         12th March 2012
4010       </div>
4011       <div class="body">
4012         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
4013 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
4014 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
4015 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
4016 styremedlem i foreningen
4017 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4018 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
4019 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
4020 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
4021 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
4022 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
4023 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
4024 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
4025 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
4026 veien.</p>
4027
4028 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4029
4030 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
4031 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
4032 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
4033 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
4034 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
4035 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
4036 slutten.</p>
4037
4038 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4039
4040 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
4041 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
4042 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
4043 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
4044 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
4045 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
4046 admin-siden).</p>
4047
4048 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4049
4050 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
4051 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
4052 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
4053 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
4054 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
4055 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
4056
4057 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4058
4059 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
4060 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
4061 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
4062 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
4063 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
4064 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
4065 sette slike krav til leverandørene.</p>
4066
4067 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4068
4069 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
4070 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
4071 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
4072 alle programarkivene som finnes.</p>
4073
4074 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4075 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4076
4077 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
4078 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
4079 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
4080 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
4081 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
4082 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
4083 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
4084 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
4085 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
4086 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
4087 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
4088 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
4089 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
4090 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
4091 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
4092 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
4093 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
4094 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
4095
4096       </div>
4097       <div class="tags">
4098
4099
4100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4101
4102
4103       </div>
4104     </div>
4105     <div class="padding"></div>
4106
4107     <div class="entry">
4108       <div class="title">
4109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
4110       </div>
4111       <div class="date">
4112          5th March 2012
4113       </div>
4114       <div class="body">
4115         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
4116 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
4117 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
4118 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
4119 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
4120 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
4121 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
4122 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
4123 for folkene i Hamar kommune!</p>
4124
4125 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
4126 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
4127
4128 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
4129 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
4130
4131 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
4132 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
4133 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
4134 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
4135 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
4136
4137       </div>
4138       <div class="tags">
4139
4140
4141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4142
4143
4144       </div>
4145     </div>
4146     <div class="padding"></div>
4147
4148     <div class="entry">
4149       <div class="title">
4150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
4151       </div>
4152       <div class="date">
4153          2nd March 2012
4154       </div>
4155       <div class="body">
4156         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
4157 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
4158 overraske over at den så ut til å kjøre
4159 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
4160 Professional</a>.</p>
4161
4162 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
4163
4164 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
4165 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
4166 I følge Wikipedia og
4167 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
4168 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
4169 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
4170 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
4171
4172 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
4173 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
4174 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
4175
4176       </div>
4177       <div class="tags">
4178
4179
4180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
4181
4182
4183       </div>
4184     </div>
4185     <div class="padding"></div>
4186
4187     <div class="entry">
4188       <div class="title">
4189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
4190       </div>
4191       <div class="date">
4192         27th February 2012
4193       </div>
4194       <div class="body">
4195         <p>I serien med intervjuer av folk i
4196 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
4197 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
4198 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
4199 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
4200
4201 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4202
4203 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
4204 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
4205 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
4206
4207 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4208
4209 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
4210 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
4211 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
4212 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
4213
4214 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
4215 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4216
4217 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
4218 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
4219
4220 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4221
4222 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
4223 løsninger.</p>
4224
4225 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4226 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4227
4228 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
4229 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
4230 under dette.</p>
4231
4232       </div>
4233       <div class="tags">
4234
4235
4236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4237
4238
4239       </div>
4240     </div>
4241     <div class="padding"></div>
4242
4243     <div class="entry">
4244       <div class="title">
4245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
4246       </div>
4247       <div class="date">
4248         21st February 2012
4249       </div>
4250       <div class="body">
4251         <p>I serien med intervjuer av folk i
4252 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4253 høre fra nyvalgt leder i foreningen
4254 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4255 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
4256
4257 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4258
4259 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
4260 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
4261 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
4262 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
4263 på like vilkår.  Nå er det
4264 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
4265 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
4266 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
4267
4268 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4269
4270 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
4271 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
4272 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
4273 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
4274 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
4275 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
4276 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
4277 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
4278 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
4279
4280 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
4281 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
4282 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
4283 en periode på 5-6 år.</p>
4284
4285 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
4286 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
4287 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
4288 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
4289 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
4290 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
4291 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
4292 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
4293 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
4294 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
4295
4296 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4297
4298 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
4299 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
4300 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
4301 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
4302
4303 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
4304 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
4305 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
4306 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
4307 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
4308 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
4309 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
4310 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
4311
4312 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
4313 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
4314 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
4315 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
4316 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
4317 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
4318 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
4319 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
4320 PC-er.</p>
4321
4322 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4323
4324 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
4325 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
4326 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
4327 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
4328 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
4329 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
4330 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
4331 Foundation.</p>
4332
4333 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
4334 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
4335 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
4336 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
4337 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
4338 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
4339 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
4340 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
4341
4342 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
4343 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
4344 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
4345 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
4346 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
4347 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
4348 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
4349 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
4350
4351 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
4352 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
4353 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
4354 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
4355 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
4356 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
4357 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
4358 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
4359 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
4360 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
4361
4362 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4363
4364 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
4365 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
4366 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
4367 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
4368 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
4369 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
4370
4371 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4372 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4373
4374 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
4375 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
4376 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
4377 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
4378 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
4379 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
4380 støttetjenester.</p>
4381
4382 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
4383 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
4384 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
4385 selges til kommuner.</p>
4386
4387       </div>
4388       <div class="tags">
4389
4390
4391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4392
4393
4394       </div>
4395     </div>
4396     <div class="padding"></div>
4397
4398     <div class="entry">
4399       <div class="title">
4400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
4401       </div>
4402       <div class="date">
4403         18th February 2012
4404       </div>
4405       <div class="body">
4406         <p>I serien med intervjuer av folk i
4407 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4408 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
4409 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4410 Skolen</a>.</p>
4411
4412 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4413
4414 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
4415 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
4416 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
4417
4418 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4419
4420 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
4421 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
4422 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
4423 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
4424 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
4425 familien.</p>
4426
4427 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4428
4429 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
4430 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
4431 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
4432 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
4433 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
4434
4435 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4436
4437 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
4438 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
4439 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
4440 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
4441
4442 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4443
4444 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
4445 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
4446 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
4447 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
4448 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
4449 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
4450 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
4451 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
4452
4453 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4454 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4455
4456 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
4457 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
4458 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
4459 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
4460 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
4461 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
4462 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
4463 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
4464 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
4465 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
4466
4467       </div>
4468       <div class="tags">
4469
4470
4471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4472
4473
4474       </div>
4475     </div>
4476     <div class="padding"></div>
4477
4478     <div class="entry">
4479       <div class="title">
4480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
4481       </div>
4482       <div class="date">
4483          7th February 2012
4484       </div>
4485       <div class="body">
4486         <p>I serien med intervjuer av folk i
4487 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
4488 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
4489
4490 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4491
4492 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
4493 mere.</p>
4494
4495 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4496
4497 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
4498 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
4499 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
4500 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
4501
4502 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
4503 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
4504 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
4505 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
4506 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
4507 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
4508
4509 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4510
4511 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4512 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
4513 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4514 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4515 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
4516
4517 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4518
4519 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4520 versjoner.</p>
4521
4522 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4523 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
4524 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4525 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4526 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4527 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4528 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
4529
4530 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4531
4532 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4533 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
4534 en hel haug andre ved behov :-)</p>
4535
4536 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4537 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
4538 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
4539 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
4540 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4541 også.</p>
4542
4543 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4544 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4545
4546 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4547 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
4548 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4549 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4550 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4551 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4552 bruker.</p>
4553
4554 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4555 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4556 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4557 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4558 vil ha det.</p>
4559
4560       </div>
4561       <div class="tags">
4562
4563
4564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4565
4566
4567       </div>
4568     </div>
4569     <div class="padding"></div>
4570
4571     <div class="entry">
4572       <div class="title">
4573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
4574       </div>
4575       <div class="date">
4576         26th January 2012
4577       </div>
4578       <div class="body">
4579         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4580 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
4581 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
4582
4583 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
4584 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4585 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4586 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
4587 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4588 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
4589
4590 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
4591 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
4592 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
4593 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
4594
4595 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
4596 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
4597 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
4598 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
4599 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
4600 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
4601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
4602 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
4603 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
4604 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
4605 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
4606 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
4607 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
4608 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
4609 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
4610 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4611 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
4612 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4613 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
4614 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
4615 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
4616 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
4617
4618       </div>
4619       <div class="tags">
4620
4621
4622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4623
4624
4625       </div>
4626     </div>
4627     <div class="padding"></div>
4628
4629     <div class="entry">
4630       <div class="title">
4631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
4632       </div>
4633       <div class="date">
4634         18th January 2012
4635       </div>
4636       <div class="body">
4637         <p>I serien med intervjuer av folk i
4638 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
4639 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4640 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
4641 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4642 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
4643
4644 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4645
4646 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4647 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
4648 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4649 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
4650 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4651 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4652 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4653 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4654 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
4655 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
4656
4657 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4658
4659 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
4660 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4661 dette ble levert.</p>
4662
4663 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4664
4665 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4666 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4667 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4668 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4669 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
4670
4671 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4672 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
4673 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
4674 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4675 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4676 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4677 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
4678
4679 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4680 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
4681 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4682 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4683 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4684 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4685 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
4686
4687 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4688 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4689 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
4690 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4691 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4692 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4693 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4694 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4695 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4696 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4697 nå.</p>
4698
4699 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4700 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4701 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
4702 oss.</p>
4703
4704 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4705 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4706 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4707 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
4708
4709 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4710
4711 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4712 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4713 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4714 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4715 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4716 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
4717
4718 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
4719 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4720 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
4721 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
4722 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4723 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4724 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4725 på hvilket OS man bruker.</p>
4726
4727 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4728 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
4729
4730 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4731
4732 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
4733 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4734 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4735 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4736 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
4737
4738 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4739 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4740
4741 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4742 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4743 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
4744 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
4745 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
4746 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
4747 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4748 hjemme.</p>
4749
4750       </div>
4751       <div class="tags">
4752
4753
4754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4755
4756
4757       </div>
4758     </div>
4759     <div class="padding"></div>
4760
4761     <div class="entry">
4762       <div class="title">
4763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
4764       </div>
4765       <div class="date">
4766         11th December 2011
4767       </div>
4768       <div class="body">
4769         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4770 intervjuer av
4771 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
4772
4773 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4774 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
4775 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
4776
4777 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4778
4779 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4780 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
4781 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
4782 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4783 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
4784
4785 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4786
4787 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4788 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4789 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
4790 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4791 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
4792
4793 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4794
4795 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4796 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4797 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4798 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
4799 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4800 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4801 og foreldre.</p>
4802
4803 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4804
4805 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4806 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4807 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4808 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
4809
4810 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4811
4812 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4813 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
4814 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
4815 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4816 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4817 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
4818 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4819 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4820 på
4821 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
4822
4823 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4824 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4825 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4826 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
4827
4828 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4829 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4830
4831 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4832 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
4833
4834 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
4835 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
4836 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
4837 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
4838 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
4839 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
4840 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
4841 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
4842 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
4843 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
4844 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
4845 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
4846 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
4847 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
4848
4849       </div>
4850       <div class="tags">
4851
4852
4853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4854
4855
4856       </div>
4857     </div>
4858     <div class="padding"></div>
4859
4860     <div class="entry">
4861       <div class="title">
4862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
4863       </div>
4864       <div class="date">
4865          9th November 2011
4866       </div>
4867       <div class="body">
4868         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
4869 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
4870 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
4871 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
4872 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
4873 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
4874 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
4875 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
4876 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
4877 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
4878
4879 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
4880 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
4881 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
4882 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
4883 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
4884
4885 <p>Besøk
4886 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
4887 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
4888 bidra.</p>
4889
4890 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
4891 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
4892 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
4893
4894 <ul>
4895
4896 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
4897   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
4898   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
4899
4900 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
4901   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
4902
4903 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
4904   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
4905
4906 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
4907   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
4908   i foreningen Digitalt Personvern</li>
4909
4910 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
4911   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
4912
4913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
4914   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
4915   blogg</li>
4916
4917 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
4918   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
4919
4920 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
4921   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
4922
4923 </ul>
4924
4925       </div>
4926       <div class="tags">
4927
4928
4929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4930
4931
4932       </div>
4933     </div>
4934     <div class="padding"></div>
4935
4936     <div class="entry">
4937       <div class="title">
4938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
4939       </div>
4940       <div class="date">
4941          5th November 2011
4942       </div>
4943       <div class="body">
4944         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
4945 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
4946 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
4947 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
4948 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
4949
4950 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
4951 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
4952 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
4953 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
4954 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
4955 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
4956 episodene i en serie.</p>
4957
4958 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
4959 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
4960 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
4961 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
4962 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
4963 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
4964 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
4965 meningsløs.</p>
4966
4967       </div>
4968       <div class="tags">
4969
4970
4971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4972
4973
4974       </div>
4975     </div>
4976     <div class="padding"></div>
4977
4978     <div class="entry">
4979       <div class="title">
4980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
4981       </div>
4982       <div class="date">
4983         28th October 2011
4984       </div>
4985       <div class="body">
4986         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
4987 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
4988 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
4989 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
4990 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
4991 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
4992 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
4993 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
4994 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
4995 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
4996
4997 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
4998 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
4999 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
5000 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
5001 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
5002 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
5003 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
5004 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
5005 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
5006 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
5007 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
5008 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
5009
5010 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
5011 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
5012 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
5013
5014 <p><blockquote>
5015 <pre>
5016 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
5017 To: kontakt@min.kommune.no
5018
5019 Hei,
5020
5021 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
5022 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
5023 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
5024 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
5025 kommune-siden.
5026
5027 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
5028 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
5029 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
5030
5031 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
5032 andre kommuner og fiksgatami.
5033 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
5034 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
5035 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
5036
5037 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
5038 overskriften "Min side / Selvbetjening".
5039
5040 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
5041 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
5042
5043    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
5044    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
5045    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
5046    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
5047    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
5048    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
5049    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
5050    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
5051    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
5052   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
5053   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
5054   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
5055   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
5056   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
5057   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
5058   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
5059   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
5060   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
5061   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
5062   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
5063   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
5064   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
5065   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
5066   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
5067   25. Nissedal kommune,
5068       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
5069   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
5070   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
5071   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
5072   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
5073   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
5074   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
5075   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
5076   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
5077   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
5078   35. Ullensvang Herad,
5079       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
5080   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
5081   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
5082   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
5083   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
5084   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
5085 </pre>
5086 </blockquote></p>
5087
5088 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
5089 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
5090 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
5091 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
5092 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
5093 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
5094 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
5095 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
5096 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
5097 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
5098
5099       </div>
5100       <div class="tags">
5101
5102
5103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5104
5105
5106       </div>
5107     </div>
5108     <div class="padding"></div>
5109
5110     <div class="entry">
5111       <div class="title">
5112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
5113       </div>
5114       <div class="date">
5115         14th September 2011
5116       </div>
5117       <div class="body">
5118         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
5119 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
5120 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
5121 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
5122 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
5123 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
5124 valgsystemet.</p>
5125
5126       </div>
5127       <div class="tags">
5128
5129
5130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5131
5132
5133       </div>
5134     </div>
5135     <div class="padding"></div>
5136
5137     <div class="entry">
5138       <div class="title">
5139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
5140       </div>
5141       <div class="date">
5142         13th September 2011
5143       </div>
5144       <div class="body">
5145         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
5146 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
5147 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
5148 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
5149 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
5150 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
5151 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
5152 hemmelige valg.</p>
5153
5154 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
5155 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
5156 meg:</p>
5157
5158 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
5159 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
5160 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
5161 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
5162 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
5163 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
5164 stemmer.</p>
5165
5166 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
5167 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
5168 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
5169 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
5170 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
5171 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
5172 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
5173 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
5174 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
5175 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
5176 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
5177 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
5178 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
5179
5180 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
5181 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
5182 hindre dette.</p>
5183
5184 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
5185 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
5186 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
5187 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
5188
5189 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
5190 County, California hvordan
5191 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
5192 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
5193 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
5194 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
5195 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
5196 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
5197 programvare, og tilgjengelig fra
5198 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
5199
5200       </div>
5201       <div class="tags">
5202
5203
5204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5205
5206
5207       </div>
5208     </div>
5209     <div class="padding"></div>
5210
5211     <div class="entry">
5212       <div class="title">
5213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
5214       </div>
5215       <div class="date">
5216          9th September 2011
5217       </div>
5218       <div class="body">
5219         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
5220 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5221 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5222 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5223 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
5224 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
5225 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
5226 nettsted</a>.</p>
5227
5228 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
5229 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
5230 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
5231 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
5232 og
5233 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
5234
5235 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
5236 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
5237 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
5238
5239 <p><ul>
5240
5241 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
5242   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
5243
5244 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
5245 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
5246
5247 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
5248   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
5249
5250 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
5251
5252 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
5253   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
5254
5255 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
5256   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
5257   2006.</li>
5258
5259 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
5260   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
5261
5262 </ul></p>
5263
5264 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
5265 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
5266 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
5267 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
5268 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
5269
5270       </div>
5271       <div class="tags">
5272
5273
5274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5275
5276
5277       </div>
5278     </div>
5279     <div class="padding"></div>
5280
5281     <div class="entry">
5282       <div class="title">
5283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
5284       </div>
5285       <div class="date">
5286         23rd August 2011
5287       </div>
5288       <div class="body">
5289         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
5290 vi ble brått eier av et hus og skal
5291 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
5292 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
5293 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
5294 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
5295 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
5296 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
5297 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
5298
5299       </div>
5300       <div class="tags">
5301
5302
5303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5304
5305
5306       </div>
5307     </div>
5308     <div class="padding"></div>
5309
5310     <div class="entry">
5311       <div class="title">
5312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
5313       </div>
5314       <div class="date">
5315          7th August 2011
5316       </div>
5317       <div class="body">
5318         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
5319 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
5320 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
5321
5322 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
5323 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
5324 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
5325 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
5326 nettleser over Internet.  Slike valg
5327 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
5328 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
5329 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
5330 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
5331
5332 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
5333 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
5334 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
5335 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
5336 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
5337 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
5338 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
5339 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
5340 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
5341 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
5342 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
5343 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
5344 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
5345 kunde/husstand.</p>
5346
5347 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
5348 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
5349 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
5350 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
5351 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
5352 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
5353 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
5354 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
5355 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
5356 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
5357 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
5358 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
5359
5360 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
5361 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
5362 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
5363 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
5364 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
5365 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
5366 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
5367 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
5368 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
5369 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
5370 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
5371 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
5372 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
5373 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
5374 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
5375 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
5376
5377       </div>
5378       <div class="tags">
5379
5380
5381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5382
5383
5384       </div>
5385     </div>
5386     <div class="padding"></div>
5387
5388     <div class="entry">
5389       <div class="title">
5390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
5391       </div>
5392       <div class="date">
5393          6th August 2011
5394       </div>
5395       <div class="body">
5396         <p>Via
5397 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
5398 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
5399 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5400 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
5401 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5402 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
5403 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5404 en befinner seg.</p>
5405
5406 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5407 NUUG en
5408 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
5409 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
5410
5411       </div>
5412       <div class="tags">
5413
5414
5415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5416
5417
5418       </div>
5419     </div>
5420     <div class="padding"></div>
5421
5422     <div class="entry">
5423       <div class="title">
5424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
5425       </div>
5426       <div class="date">
5427          2nd August 2011
5428       </div>
5429       <div class="body">
5430         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
5431 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
5432 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
5433 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
5434 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
5435 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
5436 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
5437 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
5438 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
5439 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
5440
5441 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
5442 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
5443 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
5444 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
5445 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
5446
5447       </div>
5448       <div class="tags">
5449
5450
5451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5452
5453
5454       </div>
5455     </div>
5456     <div class="padding"></div>
5457
5458     <div class="entry">
5459       <div class="title">
5460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
5461       </div>
5462       <div class="date">
5463          1st August 2011
5464       </div>
5465       <div class="body">
5466         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
5467 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
5468 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
5469 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
5470 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
5471 registrerer at det i Danmark
5472 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
5473 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
5474 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
5475 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
5476 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
5477 innføres.</p>
5478
5479 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
5480 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
5481 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
5482 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
5483 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
5484 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
5485 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
5486 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
5487 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
5488 og bør aldri glemmes.</p>
5489
5490       </div>
5491       <div class="tags">
5492
5493
5494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5495
5496
5497       </div>
5498     </div>
5499     <div class="padding"></div>
5500
5501     <div class="entry">
5502       <div class="title">
5503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
5504       </div>
5505       <div class="date">
5506         27th July 2011
5507       </div>
5508       <div class="body">
5509         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
5510 personer er en tidligere styreleder i
5511 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
5512 fra starten av
5513 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5514
5515 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5516
5517 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
5518 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
5519 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
5520 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
5521 helhet.</p>
5522
5523 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5524
5525 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
5526 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
5527 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
5528
5529 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5530
5531 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
5532 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
5533 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
5534 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
5535 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
5536 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
5537
5538 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5539
5540 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
5541 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
5542 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
5543 utfordringer.</p>
5544
5545 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
5546 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
5547 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
5548 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
5549 løsningen.</p>
5550
5551 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
5552 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
5553 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
5554 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
5555 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
5556 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
5557 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
5558
5559 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
5560 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
5561 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
5562 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
5563 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
5564 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
5565 utfordring også for andre plattformer.</p>
5566
5567 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
5568 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
5569 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
5570 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
5571 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
5572 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
5573 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
5574 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
5575 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
5576 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
5577 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
5578 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
5579 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
5580 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
5581 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
5582 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
5583
5584 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5585
5586 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
5587 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
5588 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
5589 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
5590 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
5591 Kontact, Kopete, Amarok,
5592 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
5593 rsync, backuppc m.m.</p>
5594
5595 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5596 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5597
5598 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
5599
5600 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
5601 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
5602 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
5603 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
5604 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
5605 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
5606
5607 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
5608 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
5609 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
5610
5611 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
5612 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
5613 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
5614 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
5615 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
5616 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
5617 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
5618 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
5619 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
5620 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
5621 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
5622 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
5623 sidelinjen.</p>
5624
5625       </div>
5626       <div class="tags">
5627
5628
5629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5630
5631
5632       </div>
5633     </div>
5634     <div class="padding"></div>
5635
5636     <div class="entry">
5637       <div class="title">
5638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
5639       </div>
5640       <div class="date">
5641         23rd July 2011
5642       </div>
5643       <div class="body">
5644         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
5645 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
5646 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
5647 jeg kjenner har klart seg.</p>
5648
5649 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
5650 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
5651 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
5652 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
5653 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
5654 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
5655 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
5656 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
5657 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
5658 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
5659 kriminelt).</p>
5660
5661 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
5662 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
5663 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
5664 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
5665 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
5666 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
5667 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
5668 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
5669 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
5670 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
5671
5672       </div>
5673       <div class="tags">
5674
5675
5676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5677
5678
5679       </div>
5680     </div>
5681     <div class="padding"></div>
5682
5683     <div class="entry">
5684       <div class="title">
5685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
5686       </div>
5687       <div class="date">
5688         22nd July 2011
5689       </div>
5690       <div class="body">
5691         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
5692 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
5693 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
5694 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
5695 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
5696 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
5697 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
5698 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
5699 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
5700
5701       </div>
5702       <div class="tags">
5703
5704
5705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5706
5707
5708       </div>
5709     </div>
5710     <div class="padding"></div>
5711
5712     <div class="entry">
5713       <div class="title">
5714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
5715       </div>
5716       <div class="date">
5717         21st July 2011
5718       </div>
5719       <div class="body">
5720         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5721 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
5722 siden
5723 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
5724 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
5725 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
5726 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5727 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
5728
5729 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
5730 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
5731 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5732 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
5733 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5734 datasettene kan brukes.</p>
5735
5736 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
5737 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
5738 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
5739 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5740 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
5741 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5742 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
5743 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5744 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5745 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5746 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
5747 men har ikke funnet tid til det.</p>
5748
5749 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5750 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5751 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5752 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5753 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
5754
5755       </div>
5756       <div class="tags">
5757
5758
5759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5760
5761
5762       </div>
5763     </div>
5764     <div class="padding"></div>
5765
5766     <div class="entry">
5767       <div class="title">
5768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
5769       </div>
5770       <div class="date">
5771         18th June 2011
5772       </div>
5773       <div class="body">
5774         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
5775 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
5776 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
5777 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
5778 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
5779 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
5780 eiendommen.</p>
5781
5782 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
5783 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
5784 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
5785 å gjøre et geometrisk søk.
5786
5787 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
5788 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
5789
5790 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
5791 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
5792
5793 <blockquote><pre>
5794 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
5795 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
5796 %
5797 </pre></blockquote>
5798
5799 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
5800 eiendom basert på koordinat:</p>
5801
5802 <blockquote><pre>
5803 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
5804 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
5805 %
5806 </pre></blockquote>
5807
5808 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
5809 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
5810 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
5811 en HTML-side med informasjon:</p>
5812
5813 <blockquote><pre>
5814 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
5815 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
5816 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
5817     &lt;head>
5818         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
5819 [...]
5820 </pre></blockquote>
5821
5822 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
5823 dokumentert og tilgjengelig på
5824 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
5825 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
5826 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
5827 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
5828
5829 <blockquote><pre>
5830 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
5831   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
5832 [...]
5833 %
5834 </pre></blockquote>
5835
5836 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
5837 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
5838 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
5839 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
5840 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
5841 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
5842 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
5843 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
5844 form.</p>
5845
5846 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
5847 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
5848 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
5849
5850 <blockquote><pre>
5851 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
5852 [...]
5853 %
5854 </pre></blockquote>
5855
5856 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
5857 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
5858 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
5859 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
5860
5861
5862       </div>
5863       <div class="tags">
5864
5865
5866         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5867
5868
5869       </div>
5870     </div>
5871     <div class="padding"></div>
5872
5873     <div class="entry">
5874       <div class="title">
5875         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
5876       </div>
5877       <div class="date">
5878         21st May 2011
5879       </div>
5880       <div class="body">
5881         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
5882 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
5883 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
5884 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
5885 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
5886 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
5887 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
5888 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
5889 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
5890 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
5891 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
5892 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
5893 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
5894 kortene.</p>
5895
5896 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
5897 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
5898 offentlige bør skrinlegges.</p>
5899
5900       </div>
5901       <div class="tags">
5902
5903
5904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5905
5906
5907       </div>
5908     </div>
5909     <div class="padding"></div>
5910
5911     <div class="entry">
5912       <div class="title">
5913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
5914       </div>
5915       <div class="date">
5916         20th May 2011
5917       </div>
5918       <div class="body">
5919         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5920 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
5921 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
5922 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5923 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5924 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5925 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
5926 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5927 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5928 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5929 med FiksGataMi.</p>
5930
5931 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5932 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5933 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
5934 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
5935 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5936 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5937 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5938 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
5939
5940 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5941 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
5942 skrapeprosjektet
5943 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
5944 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5945 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5946 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5947 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5948 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5949 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5950 relevant informasjon er
5951 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
5952 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5953 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5954 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5955 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
5956
5957 <p>Første
5958 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
5959 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5960 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5961 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5962 forannevnte, eller den polske
5963 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
5964
5965 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5966 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5967 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5968 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5969 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
5970
5971       </div>
5972       <div class="tags">
5973
5974
5975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5976
5977
5978       </div>
5979     </div>
5980     <div class="padding"></div>
5981
5982     <div class="entry">
5983       <div class="title">
5984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
5985       </div>
5986       <div class="date">
5987          4th May 2011
5988       </div>
5989       <div class="body">
5990         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
5991 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
5992 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
5993 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
5994 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
5995 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
5996
5997 <p><blockquote>
5998 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
5999 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
6000 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6001 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6002 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6003 ikke ble varslet.</p>
6004 </blockquote>
6005
6006 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6007 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6008 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6009 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
6010 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6011 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6012 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6013 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6014 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
6015 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6016 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6017 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6018 trenger den.</p>
6019
6020 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6021 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
6022 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6023 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6024 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6025 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6026 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
6027 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6028 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6029 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
6030
6031 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
6032 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6033 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6034 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
6035 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6036 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
6037 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6038 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
6039
6040       </div>
6041       <div class="tags">
6042
6043
6044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6045
6046
6047       </div>
6048     </div>
6049     <div class="padding"></div>
6050
6051     <div class="entry">
6052       <div class="title">
6053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
6054       </div>
6055       <div class="date">
6056         15th April 2011
6057       </div>
6058       <div class="body">
6059         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6060 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6061 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
6062 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6063 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
6064
6065 <ul>
6066
6067   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6068   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
6069   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
6070   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6071   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6072   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
6073   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6074   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6075   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6076   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6077   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6078   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6079   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
6080   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
6081   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6082   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6083   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6084   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
6085   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6086
6087 </ul>
6088
6089 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
6090 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
6091 tjenesten.</p>
6092
6093 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
6094 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
6095
6096       </div>
6097       <div class="tags">
6098
6099
6100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6101
6102
6103       </div>
6104     </div>
6105     <div class="padding"></div>
6106
6107     <div class="entry">
6108       <div class="title">
6109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
6110       </div>
6111       <div class="date">
6112         10th April 2011
6113       </div>
6114       <div class="body">
6115         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
6116 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
6117 bidragsyter i
6118 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
6119
6120 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6121
6122 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
6123 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
6124 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
6125 jeg har noe å bidra med.</p>
6126
6127 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6128
6129 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
6130 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
6131 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
6132 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
6133 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
6134 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
6135 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
6136 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
6137
6138 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6139
6140 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
6141 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
6142 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
6143 maskinvare for god ytelse.</p>
6144
6145 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6146
6147 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
6148 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
6149 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
6150 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
6151 distribusjoner i tillegg?</p>
6152
6153 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6154
6155 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
6156 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
6157 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
6158 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
6159 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
6160 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
6161 og boost-bibliotekene for C++.</p>
6162
6163 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6164 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6165
6166 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
6167 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
6168 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
6169 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
6170 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
6171 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
6172 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
6173 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
6174 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
6175 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
6176 av.</p>
6177
6178       </div>
6179       <div class="tags">
6180
6181
6182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6183
6184
6185       </div>
6186     </div>
6187     <div class="padding"></div>
6188
6189     <div class="entry">
6190       <div class="title">
6191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
6192       </div>
6193       <div class="date">
6194          4th April 2011
6195       </div>
6196       <div class="body">
6197         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
6198 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
6199 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
6200 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
6201 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
6202 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
6203 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
6204
6205 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
6206 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
6207 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
6208 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
6209 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
6210
6211 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
6212 likegodt
6213 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
6214 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
6215
6216 <p><blockquote>
6217
6218 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
6219 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
6220 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
6221
6222 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
6223 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
6224 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
6225 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
6226 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
6227 lommen.</p>
6228
6229 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
6230 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
6231
6232 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
6233 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
6234 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
6235 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
6236
6237 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
6238 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
6239 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
6240 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
6241 noe galt.</p>
6242
6243 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
6244 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
6245 som følger etter og overvåker oss.</p>
6246
6247 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
6248 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
6249 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
6250 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
6251 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
6252 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
6253 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
6254 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
6255 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
6256
6257 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
6258 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
6259 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
6260 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
6261 i disse dager.</p>
6262 </blockquote></p>
6263
6264 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
6265 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
6266
6267 <p><ul>
6268
6269 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
6270   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
6271   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
6272   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
6273   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
6274   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
6275   uten offentlige debatt.</li>
6276
6277 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
6278   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
6279   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
6280   datalagringsarkiv.</li>
6281
6282 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
6283   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
6284   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
6285   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
6286   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
6287
6288 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
6289   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
6290   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
6291   datalagringsdirektivet.</li>
6292
6293 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
6294   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
6295   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
6296   personvernet.</li>
6297
6298 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
6299   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6300   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
6301   innføre datalagringdirektivet.</li>
6302
6303 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
6304   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
6305   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
6306   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
6307   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
6308   snakkes om konsekvensen.
6309
6310 </ul></p>
6311
6312       </div>
6313       <div class="tags">
6314
6315
6316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6317
6318
6319       </div>
6320     </div>
6321     <div class="padding"></div>
6322
6323     <div class="entry">
6324       <div class="title">
6325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
6326       </div>
6327       <div class="date">
6328         30th March 2011
6329       </div>
6330       <div class="body">
6331         <p>I 2005 fortalte
6332 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
6333 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
6334 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
6335 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
6336 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
6337 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
6338 2005 enn i dag.</p>
6339
6340 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
6341 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
6342 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
6343 samfunnet.</p>
6344
6345 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
6346 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
6347
6348 <ul>
6349
6350 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
6351    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
6352    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
6353
6354 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6355   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6356   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
6357   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
6358   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
6359
6360 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
6361   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
6362   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
6363
6364 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
6365   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
6366   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
6367   dag.</li>
6368
6369 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
6370   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
6371   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
6372   situasjon.</li>
6373
6374 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
6375   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
6376   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
6377   demokratiet.</li>
6378
6379 </ul>
6380
6381 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
6382 i dag.  Ta en titt på
6383 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
6384 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
6385
6386       </div>
6387       <div class="tags">
6388
6389
6390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6391
6392
6393       </div>
6394     </div>
6395     <div class="padding"></div>
6396
6397     <div class="entry">
6398       <div class="title">
6399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
6400       </div>
6401       <div class="date">
6402         28th March 2011
6403       </div>
6404       <div class="body">
6405         <p>Høyre har i dag annonsert at
6406 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
6407 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
6408 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6409 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6410 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6411 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6412 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6413 mistenkt for noe kriminelt.</p>
6414
6415 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6416 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6417 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6418 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6419 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6420 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6421 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
6422
6423 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6424 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6425 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6426 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6427 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6428 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6429 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
6430
6431 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
6432 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
6433 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6434 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6435 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6436 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6437 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
6438
6439 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6440 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6441 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6442 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6443 offentlige rom.</p>
6444
6445 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
6446 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6447 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
6448 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
6449 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6450 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
6451
6452       </div>
6453       <div class="tags">
6454
6455
6456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6457
6458
6459       </div>
6460     </div>
6461     <div class="padding"></div>
6462
6463     <div class="entry">
6464       <div class="title">
6465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
6466       </div>
6467       <div class="date">
6468         28th March 2011
6469       </div>
6470       <div class="body">
6471         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6472 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6473 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6474 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6475 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
6476 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6477 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
6478
6479 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6480
6481 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6482 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6483 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
6484
6485 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6486
6487 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6488 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6489 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6490 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6491 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6492 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
6493 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6494 klientsiden.</p>
6495
6496 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6497 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6498 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6499 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6500 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6501 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
6502
6503 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6504 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
6505
6506 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6507 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6508 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6509 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6510 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6511 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6512 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6513 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6514 fra ErgoGroup).</p>
6515
6516 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6517 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6518 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6519 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6520 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6521 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6522 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6523 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6524
6525 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6526
6527 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6528 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6529 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6530 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6531 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6532 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6533 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6534 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6535 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6536
6537 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6538 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6539 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6540 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6541 det!</p>
6542
6543 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6544 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6545 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6546 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6547 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6548 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6549 interessert i en liten del av den.</p>
6550
6551 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6552 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6553 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6554 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6555 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6556 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6557
6558 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6559
6560 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6561 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6562 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6563 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6564 f.eks. AskiRaski.</p>
6565
6566 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6567 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6568 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6569
6570 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6571
6572 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6573 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6574 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6575 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6576 sluttbrukerprogrammer.</p>
6577
6578 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6579 osv.</p>
6580
6581 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6582 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6583 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6584
6585 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6586 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6587
6588 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6589 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6590 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6591 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6592 skvettbillig.</p>
6593
6594 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6595 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6596 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6597 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6598 Microsoft-løsning.</p>
6599
6600 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6601 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6602 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6603 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6604 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6605
6606 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6607 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6608 å gjøre det ;-)</p>
6609
6610       </div>
6611       <div class="tags">
6612
6613
6614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6615
6616
6617       </div>
6618     </div>
6619     <div class="padding"></div>
6620
6621     <div class="entry">
6622       <div class="title">
6623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6624       </div>
6625       <div class="date">
6626         24th March 2011
6627       </div>
6628       <div class="body">
6629         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6630 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6631 Jeg la inn to kommentarer på
6632 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6633 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6634
6635 <blockquote>
6636
6637 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6638 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6639 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6640 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6641 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6642
6643 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6644 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6645 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6646 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6647 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6648 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6649 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6650 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6651 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6652 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6653 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6654
6655 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6656 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6657 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6658 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6659 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6660 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6661 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6662 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6663 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6664 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6665 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6666 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6667 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
6668
6669 </blockquote>
6670
6671 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6672 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6673 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6674 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6675 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6676 gjenbruk av offentlige data.</p>
6677
6678       </div>
6679       <div class="tags">
6680
6681
6682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6683
6684
6685       </div>
6686     </div>
6687     <div class="padding"></div>
6688
6689     <div class="entry">
6690       <div class="title">
6691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
6692       </div>
6693       <div class="date">
6694          9th March 2011
6695       </div>
6696       <div class="body">
6697         <p>Etter mandagens lansering av
6698 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
6699 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
6700 saker er allerede løst, og responstiden til
6701 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
6702 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
6703 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
6704
6705 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
6706 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
6707 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
6708 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
6709 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
6710 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
6711 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
6712 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
6713 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
6714 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
6715
6716 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
6717 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
6718 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
6719 så vidt jeg kan se
6720 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
6721 til dem!</p>
6722
6723 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
6724 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
6725 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
6726 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
6727 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
6728 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
6729 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
6730 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
6731 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
6732 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
6733
6734       </div>
6735       <div class="tags">
6736
6737
6738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6739
6740
6741       </div>
6742     </div>
6743     <div class="padding"></div>
6744
6745     <div class="entry">
6746       <div class="title">
6747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
6748       </div>
6749       <div class="date">
6750          8th March 2011
6751       </div>
6752       <div class="body">
6753         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
6754 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
6755 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
6756 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
6757 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
6758 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
6759 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
6760 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
6761 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
6762 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
6763 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
6764
6765 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
6766 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
6767 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
6768 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
6769 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
6770 via FiksGatami så langt.</p>
6771
6772 <table>
6773 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
6774 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
6775 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
6776 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
6777 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
6778 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
6779 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
6780 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
6781 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
6782 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
6783 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
6784 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
6785 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
6786 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
6787 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
6788 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
6789 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
6790 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
6791 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
6792 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
6793 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
6794 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
6795 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
6796 </table>
6797
6798 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
6799 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
6800 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
6801 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
6802
6803 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
6804 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
6805 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
6806 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
6807
6808 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
6809 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
6810 ses kanskje der?</p>
6811
6812       </div>
6813       <div class="tags">
6814
6815
6816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6817
6818
6819       </div>
6820     </div>
6821     <div class="padding"></div>
6822
6823     <div class="entry">
6824       <div class="title">
6825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
6826       </div>
6827       <div class="date">
6828         27th February 2011
6829       </div>
6830       <div class="body">
6831         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
6832 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6833 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
6834 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
6835
6836 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6837
6838 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
6839 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
6840 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
6841 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
6842
6843 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
6844 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
6845 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
6846 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
6847
6848 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
6849 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
6850
6851 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6852
6853 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
6854 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
6855 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
6856 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
6857 etc.</p>
6858
6859 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6860
6861 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
6862 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
6863 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
6864 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
6865 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
6866 Skolelinux.</p>
6867
6868 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6869
6870 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
6871 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
6872 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
6873 Linux.</p>
6874
6875 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
6876 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
6877 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
6878 departement en jobb å gjøre.</p>
6879
6880 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6881
6882 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
6883 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
6884 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
6885 og Joomla som hjemmeside.<p>
6886
6887 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
6888 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
6889
6890 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6891 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6892
6893 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
6894 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
6895 er en god strategi å bruke.</p>
6896
6897       </div>
6898       <div class="tags">
6899
6900
6901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6902
6903
6904       </div>
6905     </div>
6906     <div class="padding"></div>
6907
6908     <div class="entry">
6909       <div class="title">
6910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
6911       </div>
6912       <div class="date">
6913         27th February 2011
6914       </div>
6915       <div class="body">
6916         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
6917 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
6918 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
6919 med at ideen om
6920 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
6921 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
6922 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
6923 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
6924 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
6925 kategoriarbeidet.</p>
6926
6927 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
6928 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
6929 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
6930 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
6931 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
6932 (at) nuug.no</a>.</p>
6933
6934 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
6935 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
6936 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
6937 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
6938 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
6939
6940 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
6941 med:</p>
6942
6943 <ul>
6944
6945   <li>Hull i veien</li>
6946   <li>Gater/Veier</li>
6947   <li>Fortau/gangstier</li>
6948   <li>Veinavn-skilt</li>
6949   <li>Sykkelvei</li>
6950   <li>Glatt vei</li>
6951   <li>Snøbrøyting</li>
6952   <li>Gatelys</li>
6953   <li>Dumpet skrot</li>
6954   <li>Forsøpling</li>
6955   <li>Parkering</li>
6956   <li>Grafitti/tagging</li>
6957   <li>Hundedritt</li>
6958   <li>Gaterydding</li>
6959   <li>Trafikkskilter</li>
6960   <li>Forlatte kjøretøy</li>
6961   <li>Trær</li>
6962   <li>Trafikklys</li>
6963   <li>Park/landskap</li>
6964   <li>Ulovlige oppslag</li>
6965   <li>Buss- og togstopp</li>
6966   <li>Offentlige toalett</li>
6967   <li>Vannforsyning</li>
6968   <li>Tett avløpsrist</li>
6969   <li>Oljesøl</li>
6970   <li>Annet</li>
6971
6972 </ul>
6973
6974 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
6975 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
6976 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
6977 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
6978 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
6979
6980
6981       </div>
6982       <div class="tags">
6983
6984
6985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6986
6987
6988       </div>
6989     </div>
6990     <div class="padding"></div>
6991
6992     <div class="entry">
6993       <div class="title">
6994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
6995       </div>
6996       <div class="date">
6997         22nd February 2011
6998       </div>
6999       <div class="body">
7000         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
7001 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
7002 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7003 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
7004 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7005 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7006 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7007 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7008 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7009 hvor kommunegrensa går.</p>
7010
7011 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7012 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
7013 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7014 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7015 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7016 stemmer.</p
7017
7018 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7019 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7020 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7021 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7022 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7023 informasjon til riktig kommune.<p>
7024
7025 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7026 og
7027 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
7028 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
7029 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
7030 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7031 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
7032 fortsettelsen.</p>
7033
7034       </div>
7035       <div class="tags">
7036
7037
7038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7039
7040
7041       </div>
7042     </div>
7043     <div class="padding"></div>
7044
7045     <div class="entry">
7046       <div class="title">
7047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
7048       </div>
7049       <div class="date">
7050         16th February 2011
7051       </div>
7052       <div class="body">
7053         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7054 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
7055 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7056 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
7057
7058 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7059
7060 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
7061 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7062 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7063 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7064 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7065 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7066 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7067 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7068 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7069 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
7070
7071 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7072
7073 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
7074 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
7075 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7076 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
7077
7078 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7079
7080 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7081 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7082 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7083 på.</p>
7084
7085 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7086 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7087 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7088 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7089 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7090 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7091 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7092 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7093 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7094 samhandling på tvers av grenser.</p>
7095
7096 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7097 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7098 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7099 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7100 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7101 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7102 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7103 som burde fokuseres mer på.</p>
7104
7105 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7106
7107 <p>De største ulempene er:</p>
7108
7109 <ul>
7110 <li>Mangel på kompetanse</li>
7111 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7112   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7113   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
7114 </ul>
7115
7116 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7117 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7118 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7119 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7120 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7121 måte.</p>
7122
7123 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7124
7125 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
7126 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7127 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
7128 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
7129
7130 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7131 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7132
7133 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
7134 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7135 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7136 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
7137
7138       </div>
7139       <div class="tags">
7140
7141
7142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7143
7144
7145       </div>
7146     </div>
7147     <div class="padding"></div>
7148
7149     <div class="entry">
7150       <div class="title">
7151         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
7152       </div>
7153       <div class="date">
7154         13th February 2011
7155       </div>
7156       <div class="body">
7157         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
7158 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7159 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
7160 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7161 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7162 testing.</p>
7163
7164 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7165 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7166 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
7167 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
7168 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
7169 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
7170 tittet også på
7171 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
7172 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
7173
7174 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7175 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
7176 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7177 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
7178 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
7179
7180 <table>
7181 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
7182 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
7183 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
7184 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
7185 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
7186 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
7187 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
7188 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
7189 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
7190 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
7191 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
7192 </table>
7193
7194 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7195 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7196 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7197 eller via post.</p>
7198
7199 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7200 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
7201 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7202 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7203 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
7204
7205       </div>
7206       <div class="tags">
7207
7208
7209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7210
7211
7212       </div>
7213     </div>
7214     <div class="padding"></div>
7215
7216     <div class="entry">
7217       <div class="title">
7218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
7219       </div>
7220       <div class="date">
7221          7th February 2011
7222       </div>
7223       <div class="body">
7224         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
7225 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
7226 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7227 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
7228 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
7229 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7230 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
7231 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7232 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7233 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7234 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7235 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7236 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
7237 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
7238
7239 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7240 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7241 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7242 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
7243 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7244 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7245 for Oslogrensa.</p>
7246
7247 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7248 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
7249 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7250 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7251 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
7252 etc.</p>
7253
7254 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
7255 kartet tilgjengelig fra
7256 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
7257 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
7258 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
7259 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
7260 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
7261 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
7262 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
7263 gang.<p>
7264
7265 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
7266 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
7267 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
7268 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
7269 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
7270 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
7271 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
7272
7273 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
7274 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
7275 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
7276 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
7277 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
7278 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
7279 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
7280 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
7281
7282 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
7283 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
7284 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
7285 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
7286 Oslogrensa krysser vei.  De ble
7287 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
7288 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
7289 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
7290 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
7291 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
7292 bedre. :)</p>
7293
7294 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
7295 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
7296 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
7297 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
7298 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
7299 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
7300 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
7301 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
7302 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7303 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7304 informasjon.</p>
7305
7306       </div>
7307       <div class="tags">
7308
7309
7310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7311
7312
7313       </div>
7314     </div>
7315     <div class="padding"></div>
7316
7317     <div class="entry">
7318       <div class="title">
7319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
7320       </div>
7321       <div class="date">
7322         23rd January 2011
7323       </div>
7324       <div class="body">
7325         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7326 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7327 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7328 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
7329
7330 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7331
7332 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7333 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
7334 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
7335 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7336 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
7337 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7338 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7339 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
7340
7341 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7342
7343 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7344 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
7345
7346 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7347 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7348 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
7349 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
7350
7351 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7352
7353 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7354 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7355 elevene skal jobbe.</p>
7356
7357 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7358
7359 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7360 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7361 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7362 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
7363 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
7364 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
7365 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
7366 og det er synd.</p>
7367
7368 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7369
7370 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
7371 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
7372 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
7373 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
7374 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
7375 av maskinvaren.</p>
7376
7377 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7378 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7379
7380 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
7381 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
7382 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
7383 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
7384 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
7385
7386       </div>
7387       <div class="tags">
7388
7389
7390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7391
7392
7393       </div>
7394     </div>
7395     <div class="padding"></div>
7396
7397     <div class="entry">
7398       <div class="title">
7399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
7400       </div>
7401       <div class="date">
7402         19th January 2011
7403       </div>
7404       <div class="body">
7405         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
7406 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
7407 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
7408 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
7409 Florø.</p>
7410
7411 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7412
7413 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
7414 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
7415 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
7416 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
7417 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
7418 Universitetet i Oslo.</p>
7419
7420 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7421
7422 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
7423 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
7424 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
7425 Skulelinux for alvor.</p>
7426
7427 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
7428 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
7429 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
7430 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
7431 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
7432 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
7433 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
7434 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
7435 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
7436 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
7437 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
7438 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
7439 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
7440 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
7441 skulle få levert med Skulelinux.</p>
7442
7443 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
7444 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
7445 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
7446
7447 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7448
7449 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
7450
7451 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
7452 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
7453 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7454 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7455 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7456 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
7457
7458 <ul>
7459
7460 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7461 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7462 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7463 og det er lett å utvide med fleire.
7464
7465 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7466 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7467 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7468 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7469 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7470 krav til kraftigare tenar heller.
7471
7472 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7473 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7474 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7475 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7476
7477 </ul>
7478
7479 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7480 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7481 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7482 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7483 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
7484
7485 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7486
7487 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7488 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7489 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7490 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7491 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
7492
7493 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7494
7495 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7496 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7497 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7498 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7499 som passar best til kvar del av jobben.</p>
7500
7501 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7502 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7503
7504 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7505 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7506 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7507 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7508 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7509 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7510 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
7511
7512 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7513 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7514 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7515 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7516 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7517 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7518 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7519 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7520 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7521 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7522 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7523 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7524 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7525 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7526 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7527 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7528 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
7529
7530       </div>
7531       <div class="tags">
7532
7533
7534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7535
7536
7537       </div>
7538     </div>
7539     <div class="padding"></div>
7540
7541     <div class="entry">
7542       <div class="title">
7543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
7544       </div>
7545       <div class="date">
7546         18th January 2011
7547       </div>
7548       <div class="body">
7549         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7550 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7551 med tittelen
7552 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
7553 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
7554 oppsummering:</p>
7555
7556 <blockquote>
7557 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7558 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7559 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7560 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7561 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7562 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7563 NFC. For example is
7564 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
7565 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7566 access cards. Another example is
7567 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
7568 passports</a> which uses a standard which is included in
7569 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7570 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
7571 </blockquote>
7572
7573 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7574 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7575 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7576 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7577 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
7578 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
7579
7580       </div>
7581       <div class="tags">
7582
7583
7584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7585
7586
7587       </div>
7588     </div>
7589     <div class="padding"></div>
7590
7591     <div class="entry">
7592       <div class="title">
7593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
7594       </div>
7595       <div class="date">
7596         16th January 2011
7597       </div>
7598       <div class="body">
7599         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
7600 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
7601 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7602 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
7603
7604 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7605
7606 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7607 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7608 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7609 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7610 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7611 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7612 på skolen.</p>
7613
7614 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7615
7616 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7617 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7618 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7619 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7620 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7621 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
7622
7623 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7624
7625 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7626 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7627 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7628 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7629 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7630 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7631 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
7632 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7633 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7634 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
7635 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7636 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
7637
7638 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7639
7640 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7641 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7642 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7643 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7644 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7645 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7646 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7647 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7648 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7649 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7650 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7651 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
7652
7653 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7654
7655 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7656 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7657 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7658 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7659 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
7660 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
7661 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
7662 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
7663 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
7664 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
7665 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
7666 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
7667
7668 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7669 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7670
7671 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
7672 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
7673 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
7674 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
7675 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
7676 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
7677 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
7678 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
7679 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
7680 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
7681 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
7682 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
7683 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
7684 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
7685 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
7686 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
7687
7688 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
7689 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
7690
7691       </div>
7692       <div class="tags">
7693
7694
7695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7696
7697
7698       </div>
7699     </div>
7700     <div class="padding"></div>
7701
7702     <div class="entry">
7703       <div class="title">
7704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
7705       </div>
7706       <div class="date">
7707         16th January 2011
7708       </div>
7709       <div class="body">
7710         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
7711 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
7712 følge med på hvor de beveger seg.
7713 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
7714 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
7715 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
7716 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
7717 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
7718 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
7719 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
7720 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
7721 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
7722 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
7723
7724 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
7725 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
7726 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
7727
7728 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
7729 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
7730 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
7731 at Ruter sitt
7732 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
7733 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
7734 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
7735 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
7736 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
7737 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
7738 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
7739 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
7740 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
7741 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
7742
7743 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
7744 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
7745 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
7746 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
7747 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
7748 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
7749 avstand.</p>
7750
7751 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
7752 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
7753 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
7754 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
7755 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
7756 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
7757 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
7758 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
7759
7760       </div>
7761       <div class="tags">
7762
7763
7764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7765
7766
7767       </div>
7768     </div>
7769     <div class="padding"></div>
7770
7771     <div class="entry">
7772       <div class="title">
7773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
7774       </div>
7775       <div class="date">
7776         12th January 2011
7777       </div>
7778       <div class="body">
7779         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
7780 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
7781 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
7782 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
7783 Han er styremedlem i
7784 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7785 FRISK</a>.</p>
7786
7787 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7788
7789 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
7790 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
7791 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
7792 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
7793 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
7794 Joomla-installasjoner.</p>
7795
7796 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7797
7798 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
7799 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
7800
7801 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
7802 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
7803 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
7804 ny jobb i Narvik kommune.</p>
7805
7806 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
7807 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
7808 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
7809 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
7810 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
7811 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
7812 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
7813 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
7814 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
7815 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
7816 Kubuntu.</p>
7817
7818 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7819
7820 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
7821 enn for andre systemer.</p>
7822
7823 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7824
7825 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
7826 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
7827 plasser.</p>
7828
7829 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
7830 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
7831
7832 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
7833 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
7834 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
7835 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
7836
7837 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7838
7839 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
7840 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
7841 servere.</p>
7842
7843       </div>
7844       <div class="tags">
7845
7846
7847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7848
7849
7850       </div>
7851     </div>
7852     <div class="padding"></div>
7853
7854     <div class="entry">
7855       <div class="title">
7856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
7857       </div>
7858       <div class="date">
7859         11th January 2011
7860       </div>
7861       <div class="body">
7862         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
7863 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
7864 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
7865 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
7866 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
7867 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
7868 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
7869 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
7870
7871 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
7872 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
7873 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
7874 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
7875 ansvarlig.</p>
7876
7877 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
7878 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
7879 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
7880
7881 <p><blockquote><pre>
7882 Fra: Petter Reinholdtsen
7883 Sendt: 11. januar 2011 10:42
7884 Til: info (at) stortinget.no
7885 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7886
7887 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
7888 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
7889 Stortinget?
7890
7891 Vennlig hilsen,
7892 --
7893 Petter Reinholdtsen
7894 </pre></blockquote></p>
7895
7896 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
7897
7898 <p><blockquote><pre>
7899 From: Postmottak Informasjonshjornet
7900 To: Petter Reinholdtsen
7901 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7902 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
7903
7904 Hei.
7905 Takk for henvendelsen.
7906
7907 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
7908 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
7909 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
7910 funksjon.
7911 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
7912
7913 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
7914 har vært behandlet i Stortinget.
7915
7916 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
7917 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
7918 utskrift.
7919
7920 Med vennlig hilsen
7921 Elin B. Relander Tømte
7922 Stortingets Informasjonsseksjon
7923 tlf 23313596
7924
7925 www.stortinget.no
7926 www.tinget.no
7927 </pre></blockquote></p>
7928
7929 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
7930 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
7931 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
7932 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
7933 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
7934 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
7935
7936       </div>
7937       <div class="tags">
7938
7939
7940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7941
7942
7943       </div>
7944     </div>
7945     <div class="padding"></div>
7946
7947     <div class="entry">
7948       <div class="title">
7949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
7950       </div>
7951       <div class="date">
7952          9th January 2011
7953       </div>
7954       <div class="body">
7955         <p>Inspirert av
7956 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
7957 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
7958 lyst til å gjøre det samme med folk i
7959 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
7960 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
7961 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
7962 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
7963 til Skolelinux-prosjektet.</p>
7964
7965 <p>Først ut er nyvalgt leder i
7966 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
7967 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
7968 alltid flere medlemmer, så
7969 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
7970 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
7971
7972 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7973
7974 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
7975 for tiden bor Trondheim. -->
7976 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
7977
7978 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
7979 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
7980 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
7981 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
7982 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
7983 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
7984 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
7985 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
7986 FRISK sin hjemmeside.</p>
7987
7988 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7989
7990 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
7991 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
7992 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
7993 2003.</p>
7994
7995 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
7996 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
7997 det selv.</p>
7998
7999 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8000 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
8001 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8002 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8003 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8004 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8005 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
8006
8007 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8008
8009 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8010 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8011 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
8012 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8013 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
8014
8015 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8016
8017 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8018 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
8019
8020 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8021
8022 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8023 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8024 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8025 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8026
8027 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8028 Thunderbird og Evolution til e-post,
8029
8030 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8031
8032 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8033 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8034 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8035 å bli hektet :)</p>
8036
8037       </div>
8038       <div class="tags">
8039
8040
8041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8042
8043
8044       </div>
8045     </div>
8046     <div class="padding"></div>
8047
8048     <div class="entry">
8049       <div class="title">
8050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
8051       </div>
8052       <div class="date">
8053          9th January 2011
8054       </div>
8055       <div class="body">
8056         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8057 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8058 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8059 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8060 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
8061 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8062 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
8063
8064 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8065 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8066 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8067 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8068 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8069 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8070 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8071 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
8072
8073 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8074 mer.</p>
8075
8076 <ul>
8077
8078 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
8079   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
8080   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
8081   deg å gjøre det samme</li>
8082
8083 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8084   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
8085   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
8086   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8087   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
8088   av semantisk web</a> kl. 18:30.
8089
8090 <li>Stopp DLD har fått et
8091   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
8092   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8093   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
8094   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8095   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
8096
8097 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8098   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
8099   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8100   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
8101   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
8102   feil.</li>
8103
8104 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8105   grunnloven i Tyskland, og
8106   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
8107   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
8108   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8109   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8110   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8111   tyske grunnloven, men ikke den norske.
8112
8113 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8114   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
8115   liste</a> er tilgjengelig fra
8116   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
8117   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
8118
8119 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8120   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
8121   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8122   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8123   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8124   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8125   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
8126   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
8127   datatilsynets sider</a>.
8128
8129 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8130   jeg at du tar en titt på
8131   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
8132   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
8133
8134 </ul>
8135
8136       </div>
8137       <div class="tags">
8138
8139
8140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8141
8142
8143       </div>
8144     </div>
8145     <div class="padding"></div>
8146
8147     <div class="entry">
8148       <div class="title">
8149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
8150       </div>
8151       <div class="date">
8152          5th January 2011
8153       </div>
8154       <div class="body">
8155         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8156 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
8157 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8158 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
8159 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
8160 kameraet tar opp. :)</p>
8161
8162 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8163 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
8164 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8165 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8166 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8167 se hva det er som sendes ut.</p>
8168
8169 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
8170
8171 <blockquote><pre>
8172 SupraLink
8173 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
8174
8175 default channel [ ]
8176   identity code [ ]
8177
8178 VTQ Videotronik
8179 06268 Querfurt
8180 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
8181 Made in Germany
8182
8183 AC 230V   [strekkode]
8184 max 10W   84230936
8185 </pre></blockquote>
8186
8187 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8188 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
8189 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
8190 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
8191 kraftigere scanner. :)</p>
8192
8193       </div>
8194       <div class="tags">
8195
8196
8197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8198
8199
8200       </div>
8201     </div>
8202     <div class="padding"></div>
8203
8204     <div class="entry">
8205       <div class="title">
8206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
8207       </div>
8208       <div class="date">
8209          4th January 2011
8210       </div>
8211       <div class="body">
8212         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
8213 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
8214 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
8215 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
8216 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
8217 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
8218
8219 <blockquote>
8220 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8221 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8222
8223 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8224 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
8225 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
8226 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
8227
8228 <ul>
8229
8230 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8231 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8232 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8233 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8234 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8235 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8236 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8237 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
8238 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8239 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8240 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
8241 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8242 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8243 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
8244
8245 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8246 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8247 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8248 som er mulig å fjernstyre.</li>
8249
8250 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8251 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8252 bærbare PCer til lærere osv.</li>
8253
8254 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8255 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8256 om.</li>
8257
8258 </ul>
8259
8260 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8261 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8262 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8263 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8264 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8265 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8266 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
8267
8268 <ul>
8269
8270 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8271 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8272 de horrible tingene begynner å skje. </li>
8273
8274 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8275 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8276 dette.</li>
8277
8278 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8279 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8280 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8281 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
8282
8283 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8284 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8285 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8286 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
8287
8288 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8289
8290 </ul>
8291
8292 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8293 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8294 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
8295 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8296 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8297 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
8298
8299 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8300 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8301 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8302 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8303 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8304 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8305 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8306 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8307 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8308 tilsidesette. </p>
8309
8310 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8311 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8312 systematisk motarbeidet. </p>
8313
8314 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8315 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8316 her. </p>
8317
8318 <ul>
8319
8320 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8321 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8322 mulig.</li>
8323
8324 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8325 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8326 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8327 skolene.</li>
8328
8329 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8330 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8331 perioder.</li>
8332
8333 </ul>
8334
8335 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8336 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8337 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8338 rutine her nå. </p>
8339
8340 <ul>
8341
8342 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
8343 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
8344 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
8345 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
8346 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
8347 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
8348 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
8349 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
8350
8351 </ul>
8352
8353 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
8354
8355 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8356 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
8357 </blockquote>
8358
8359 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
8360
8361 <blockquote>
8362 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8363 <br>av captain_obvious</p>
8364
8365 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8366 historien videre?</p>
8367
8368 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
8369 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8370 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8371 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
8372 </blockquote>
8373
8374 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
8375
8376 <blockquote>
8377 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8378 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8379
8380 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8381 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8382 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8383 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8384 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8385 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8386 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8387 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
8388
8389 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8390 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8391 det vil bare rote til igjen. </p>
8392
8393 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8394 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8395 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8396 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8397 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8398 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8399 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8400 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8401 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8402 utrolig hva som kommer fram. </p>
8403
8404 <ul>
8405
8406 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8407 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8408 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8409 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8410 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8411 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8412 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8413 bare en bonus. </li>
8414
8415 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8416 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8417 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8418 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8419 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8420 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8421 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8422 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8423 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8424 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8425 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8426 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
8427 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
8428 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8429 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8430 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8431 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8432 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8433 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8434 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8435 beste læremester. </li>
8436
8437 </ul>
8438
8439 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8440 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8441 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8442 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8443 ettertid.</p>
8444
8445 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8446 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8447 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8448 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8449 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8450 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8451 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8452 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8453 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8454 jeg da lære?"</p>
8455
8456 </blockquote>
8457
8458 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
8459 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
8460 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
8461
8462       </div>
8463       <div class="tags">
8464
8465
8466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8467
8468
8469       </div>
8470     </div>
8471     <div class="padding"></div>
8472
8473     <div class="entry">
8474       <div class="title">
8475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
8476       </div>
8477       <div class="date">
8478          2nd January 2011
8479       </div>
8480       <div class="body">
8481         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8482 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8483 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8484 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8485 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8486 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
8487 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8488 totalt
8489 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
8490 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8491 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8492 langt.</p>
8493
8494       </div>
8495       <div class="tags">
8496
8497
8498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8499
8500
8501       </div>
8502     </div>
8503     <div class="padding"></div>
8504
8505     <div class="entry">
8506       <div class="title">
8507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
8508       </div>
8509       <div class="date">
8510         24th December 2010
8511       </div>
8512       <div class="body">
8513         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8514 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8515 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8516 i Norge som
8517 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8518 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8519 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8520 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8521 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
8522
8523 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
8524 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8525 legg inn ved å følge instruksene fra
8526 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8527 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8528 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8529
8530       </div>
8531       <div class="tags">
8532
8533
8534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8535
8536
8537       </div>
8538     </div>
8539     <div class="padding"></div>
8540
8541     <div class="entry">
8542       <div class="title">
8543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
8544       </div>
8545       <div class="date">
8546         11th December 2010
8547       </div>
8548       <div class="body">
8549         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
8550 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
8551 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
8552 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
8553 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8554 med tittelen
8555 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
8556 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8557 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
8558 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
8559 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8560 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8561 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8562 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
8563 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
8564 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8565 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8566 kan.</p>
8567
8568       </div>
8569       <div class="tags">
8570
8571
8572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8573
8574
8575       </div>
8576     </div>
8577     <div class="padding"></div>
8578
8579     <div class="entry">
8580       <div class="title">
8581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
8582       </div>
8583       <div class="date">
8584          9th December 2010
8585       </div>
8586       <div class="body">
8587         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
8588 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
8589 følgende
8590 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
8591 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8592 her.</p>
8593
8594 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8595 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
8596 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
8597 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8598 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
8599
8600 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8601 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
8602 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8603 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8604 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8605 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
8606
8607 <ul>
8608 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
8609 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
8610 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
8611 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
8612 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
8613 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
8614 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
8615 </ul>
8616
8617 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8618 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8619 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8620 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8621 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8622 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
8623
8624 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8625 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
8626
8627 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
8628 hvis du har spørsmål om <acronym
8629 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
8630 gjelde.</p>
8631
8632 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
8633 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
8634 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8635 den!</p>
8636 </blockquote></p>
8637
8638 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
8639 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8640 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8641 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8642 får snart se om det stemmer.</p>
8643
8644       </div>
8645       <div class="tags">
8646
8647
8648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8649
8650
8651       </div>
8652     </div>
8653     <div class="padding"></div>
8654
8655     <div class="entry">
8656       <div class="title">
8657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
8658       </div>
8659       <div class="date">
8660         23rd November 2010
8661       </div>
8662       <div class="body">
8663         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
8664 <a
8665 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
8666 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
8667 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
8668
8669 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
8670 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
8671 egne valg.</p>
8672
8673 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
8674 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
8675 med Computerworld Norge</A>:</p>
8676
8677 <p><blockquote>
8678 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
8679 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
8680 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
8681 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
8682 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
8683 dette.
8684 </blockquote></p>
8685
8686 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
8687 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
8688 virtuell
8689 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
8690 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
8691 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
8692
8693 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
8694 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
8695 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
8696 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
8697 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
8698 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
8699 lese alle de tre bøkene.</p>
8700
8701       </div>
8702       <div class="tags">
8703
8704
8705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8706
8707
8708       </div>
8709     </div>
8710     <div class="padding"></div>
8711
8712     <div class="entry">
8713       <div class="title">
8714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
8715       </div>
8716       <div class="date">
8717         18th November 2010
8718       </div>
8719       <div class="body">
8720         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
8721 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8722 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
8723 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
8724 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
8725 nå ikke lenger er gyldig (se
8726 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
8727 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
8728 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
8729 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
8730 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
8731 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
8732
8733 <p>Det er dukket opp kamera på
8734 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
8735 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
8736 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
8737 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
8738 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
8739 kamera finnes på websiden for kartet hos
8740 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
8741
8742       </div>
8743       <div class="tags">
8744
8745
8746         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8747
8748
8749       </div>
8750     </div>
8751     <div class="padding"></div>
8752
8753     <div class="entry">
8754       <div class="title">
8755         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
8756       </div>
8757       <div class="date">
8758         10th November 2010
8759       </div>
8760       <div class="body">
8761         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
8762 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
8763 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
8764 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
8765 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
8766 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
8767 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
8768
8769 Selve teksten finner en på bloggen til
8770 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
8771
8772 <p><blockquote>
8773 <p>Copying is not theft.
8774 <br>Stealing a thing leaves one less left
8775 <br>Copying it makes one thing more;
8776 <br>that's what copying's for.</p>
8777
8778 <p>Copying is not theft.
8779 <br>If I copy yours you have it too
8780 <br>One for me and one for you
8781 <br>That's what copies can do</p>
8782
8783 <p>If I steal your bicycle
8784 <br>you have to take the bus,
8785 <br>but if I just copy it
8786 <br>there's one for each of us!</p>
8787
8788 <p>Making more of a thing,
8789 <br>that is what we call "copying"
8790 <br>Sharing ideas with everyone
8791 <br>That's why copying
8792 <br>is
8793 <br>FUN!</p>
8794 </blockquote></p>
8795
8796 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
8797 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
8798
8799 <p><blockquote>
8800 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8801 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
8802 <br>Kopier den og det er ting til.
8803 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
8804
8805 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8806 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
8807 <br>En for meg og en for deg.
8808 <br>Det er det kopier gir oss</p>
8809
8810 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
8811 <br>så må du ta bussen,
8812 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
8813 <br>så får vi hver vår!</p>
8814
8815 <p>Lage mer av en ting,
8816 <br>det er det vi kaller "kopiering".
8817 <br>Deler ideer med enhver
8818 <br>Det er derfor kopiering
8819 <br>er
8820 <br>MORSOMT!</p>
8821 </blockquote></p>
8822
8823 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
8824 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
8825 (at) nuug.no.</p>
8826
8827       </div>
8828       <div class="tags">
8829
8830
8831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8832
8833
8834       </div>
8835     </div>
8836     <div class="padding"></div>
8837
8838     <div class="entry">
8839       <div class="title">
8840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
8841       </div>
8842       <div class="date">
8843          9th November 2010
8844       </div>
8845       <div class="body">
8846         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
8847 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
8848 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
8849 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
8850 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
8851 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
8852 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
8853 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
8854
8855 <p><blockquote>
8856 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
8857 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8858 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
8859 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
8860
8861 <p>Hei.</p>
8862
8863 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
8864 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
8865 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
8866
8867 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
8868 søke på i &lt;URL:
8869 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
8870 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
8871 &lt;URL:
8872 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
8873
8874 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
8875 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
8876
8877 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
8878 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
8879 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
8880 gjøre egne søk.</p>
8881
8882 <p>Vennlig hilsen,
8883 <br>--
8884 <br>Petter Reinholdtsen
8885 </blockquote></p>
8886
8887 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
8888
8889 <p><blockquote>
8890 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
8891 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
8892 <br>To: Petter Reinholdtsen
8893 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
8894
8895 <p>Viser til e-post av 2. november.
8896
8897 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8898 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8899 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8900 personopplysninger.</p>
8901
8902 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
8903 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
8904
8905 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
8906 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
8907 finner her:
8908 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
8909
8910 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
8911 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
8912 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
8913 opp.</p>
8914
8915 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
8916 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
8917 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
8918 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
8919 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
8920 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
8921
8922 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
8923 overvåke med kamera, se lenke:
8924 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
8925
8926 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
8927 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
8928 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
8929 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
8930 kameraet anmeldes til politiet.</p>
8931
8932 <p>Med vennlig hilsen</p>
8933
8934 <p>Maria Bakke
8935 <br>Juridisk veiledningstjeneste
8936 <br>Datatilsynet</p>
8937 </blockquote></p>
8938
8939 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
8940 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
8941 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
8942 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
8943 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
8944 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
8945 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
8946 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
8947 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
8948 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
8949 konsekvenser.</p>
8950
8951 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
8952 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
8953 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
8954 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
8955 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
8956 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
8957 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
8958
8959       </div>
8960       <div class="tags">
8961
8962
8963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8964
8965
8966       </div>
8967     </div>
8968     <div class="padding"></div>
8969
8970     <div class="entry">
8971       <div class="title">
8972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
8973       </div>
8974       <div class="date">
8975          1st November 2010
8976       </div>
8977       <div class="body">
8978         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
8979 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
8980 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
8981 fribrukskart til sine tjenester:</p>
8982
8983 <p><ul>
8984
8985 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
8986 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
8987 XML feature extracts via
8988 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
8989 nedlastingssider</a>.</li>
8990
8991 <li>Geofabric tilbyr
8992 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
8993 XML</a>,
8994 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
8995 protobuf binærformat</a> og
8996 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
8997 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
8998
8999 <li>Frikart.no tilbyr
9000 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
9001 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
9002
9003 </ul></p>
9004
9005 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
9006 dermed være noe for enhver smak.</p>
9007
9008       </div>
9009       <div class="tags">
9010
9011
9012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9013
9014
9015       </div>
9016     </div>
9017     <div class="padding"></div>
9018
9019     <div class="entry">
9020       <div class="title">
9021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
9022       </div>
9023       <div class="date">
9024         30th October 2010
9025       </div>
9026       <div class="body">
9027         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9028 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
9029 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
9030 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9031 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
9032 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
9033
9034 <p><blockquote>
9035 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9036 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9037 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9038 nødvendige forkunnskapen."</p>
9039
9040 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9041 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
9042 er å forlede leseren.</p>
9043
9044 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9045 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
9046
9047 <p>Anbefaler forresten å lese
9048 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
9049 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9050 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9051 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9052 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9053 opp under.</p>
9054 </blockquote></p>
9055
9056 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9057 NRKBeta:</p>
9058
9059 <p><blockquote>
9060 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9061 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
9062 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9063 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9064 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
9065
9066 <p>Hei Petter.
9067 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9068 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9069 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9070 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9071
9072 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9073 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9074 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9075
9076 <p>Med hilsen,
9077 <br>-anders</p>
9078
9079 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
9080 </blockquote></p>
9081
9082 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9083 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9084 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9085 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9086 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
9087
9088 <p><blockquote>
9089 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
9090 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9091 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
9092 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
9093 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9094 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9095 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
9096
9097 <p>[Anders Hofseth]
9098 <br>> Hei Petter.</p>
9099
9100 <p>Hei.</p>
9101
9102 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9103 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9104 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9105 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9106
9107 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
9108 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
9109
9110 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9111 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9112 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
9113
9114 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9115 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9116 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9117 det.</p>
9118
9119 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9120 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9121 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
9122
9123 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9124 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9125 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9126
9127 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9128 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9129 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
9130 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
9131 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9132 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9133 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
9134
9135 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9136 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
9137 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
9138
9139 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
9140 titt på
9141 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
9142 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
9143
9144 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9145 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9146 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9147 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9148 langt på overtid.</p>
9149
9150 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
9151
9152 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9153 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9154 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9155 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9156 ryggraden på plass.</p>
9157
9158 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
9159
9160 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9161 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
9162 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
9163 NRK1. :)</p>
9164
9165 <p>Vennlig hilsen,
9166 <br>--
9167 <br>Petter Reinholdtsen</p>
9168
9169       </div>
9170       <div class="tags">
9171
9172
9173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9174
9175
9176       </div>
9177     </div>
9178     <div class="padding"></div>
9179
9180     <div class="entry">
9181       <div class="title">
9182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
9183       </div>
9184       <div class="date">
9185         17th October 2010
9186       </div>
9187       <div class="body">
9188         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9189 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9190 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9191 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
9192 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9193 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9194 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9195 leveranser.</p>
9196
9197 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9198 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
9199 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
9200 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
9201 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9202 støtter.</p>
9203
9204 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9205 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9206 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
9207 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9208 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9209 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9210 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9211 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9212 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9213 fungere:</p>
9214
9215 <p><blockquote>
9216 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9217 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9218 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9219 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9220 </blockquote></p>
9221
9222 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9223 VT100-spesifikasjonen.</p>
9224
9225 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9226 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
9227
9228 <p><blockquote>
9229 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9230 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9231 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9232 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9233 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9234 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
9235 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
9236 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9237 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
9238 Opera 9, etc.
9239 </blockquote></p>
9240
9241 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9242 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9243 nettlesere?</p>
9244
9245 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9246 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9247 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
9248 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9249 i anbudsutlysninger?</p>
9250
9251 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
9252 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
9253 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
9254 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
9255 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
9256
9257       </div>
9258       <div class="tags">
9259
9260
9261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9262
9263
9264       </div>
9265     </div>
9266     <div class="padding"></div>
9267
9268     <div class="entry">
9269       <div class="title">
9270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
9271       </div>
9272       <div class="date">
9273         14th October 2010
9274       </div>
9275       <div class="body">
9276         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9277 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9278 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
9279 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
9280 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
9281 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
9282 så langt.</p>
9283
9284 <p><blockquote>
9285 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
9286 <br>From: Petter Reinholdtsen
9287 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
9288 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9289
9290 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
9291 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9292 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9293 bruksvilkårene[2]:</p>
9294
9295 <p><blockquote>
9296   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9297   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9298   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9299 </blockquote></p>
9300
9301 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
9302 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
9303 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
9304
9305 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9306 bil?</p>
9307
9308 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9309 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9310 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
9311 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9312 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9313 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9314 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9315 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
9316
9317 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
9318 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
9319 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
9320
9321 <p>Vennlig hilsen,
9322 <br>--
9323 <br>Petter Reinholdtsen
9324 </blockquote></p>
9325
9326 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
9327
9328 <p><blockquote>
9329 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
9330 <br>From: Henok Tesfazghi
9331 <br>To: Petter Reinholdtsen
9332 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9333
9334 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
9335
9336 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9337 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9338 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9339 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9340 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9341 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9342 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9343 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9344 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
9345
9346 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9347 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9348 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9349 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9350 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
9351
9352 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9353 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
9354 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9355 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9356 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9357 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
9358 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
9359
9360 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9361 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9362 se lenke:
9363 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
9364 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
9365
9366
9367 <p>Vennlig hilsen
9368 <br>Henok Tesfazghi
9369 <br>Rådgiver, Datatilsynet
9370 </blockquote></p>
9371
9372 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9373 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9374 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
9375
9376       </div>
9377       <div class="tags">
9378
9379
9380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9381
9382
9383       </div>
9384     </div>
9385     <div class="padding"></div>
9386
9387     <div class="entry">
9388       <div class="title">
9389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
9390       </div>
9391       <div class="date">
9392         14th October 2010
9393       </div>
9394       <div class="body">
9395         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
9396 stemmer i debatten.</p>
9397
9398 <p><ul>
9399
9400 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
9401   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
9402   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9403   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
9404
9405 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
9406   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9407   oppdagelsen fra EFN.</li>
9408
9409 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
9410   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
9411   Dagbladet</li>
9412
9413 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
9414   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
9415
9416 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
9417 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
9418
9419 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
9420   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
9421   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9422   årene.</li>
9423
9424 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
9425   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9426   Bjørn Remseth i EFN</li>
9427
9428 </ul></p>
9429
9430       </div>
9431       <div class="tags">
9432
9433
9434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9435
9436
9437       </div>
9438     </div>
9439     <div class="padding"></div>
9440
9441     <div class="entry">
9442       <div class="title">
9443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
9444       </div>
9445       <div class="date">
9446          1st October 2010
9447       </div>
9448       <div class="body">
9449         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
9450 talks</a> kringkastet på
9451 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
9452 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9453 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9454 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9455 mine favoritter er
9456 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
9457 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
9458 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9459 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9460 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9461 undertekster.  Registrer deg på
9462 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
9463 dag!</p>
9464
9465 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9466 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
9467 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9468 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9469 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9470 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
9471 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
9472 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9473 ser i dag ut til å være
9474 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
9475 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
9476
9477       </div>
9478       <div class="tags">
9479
9480
9481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9482
9483
9484       </div>
9485     </div>
9486     <div class="padding"></div>
9487
9488     <div class="entry">
9489       <div class="title">
9490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
9491       </div>
9492       <div class="date">
9493         23rd September 2010
9494       </div>
9495       <div class="body">
9496         <p>Jeg er med i
9497 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
9498 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9499 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9500 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9501 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9502 lese.</p>
9503
9504 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9505 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
9506 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9507 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9508 Bilkollektivet.
9509 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
9510 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9511 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9512 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9513 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9514 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9515 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
9516 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9517 2010-08-26:</p>
9518
9519 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9520 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9521 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
9522
9523 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9524 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9525 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9526 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9527 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
9528
9529       </div>
9530       <div class="tags">
9531
9532
9533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9534
9535
9536       </div>
9537     </div>
9538     <div class="padding"></div>
9539
9540     <div class="entry">
9541       <div class="title">
9542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
9543       </div>
9544       <div class="date">
9545         22nd September 2010
9546       </div>
9547       <div class="body">
9548         <p>For ca. et og et halvt år siden
9549 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
9550 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
9551 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
9552 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9553 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9554 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9555 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
9556
9557 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9558 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
9559 automatisk over i
9560 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
9561 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9562 OSM-dumpen for Norge.</p>
9563
9564       </div>
9565       <div class="tags">
9566
9567
9568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9569
9570
9571       </div>
9572     </div>
9573     <div class="padding"></div>
9574
9575     <div class="entry">
9576       <div class="title">
9577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
9578       </div>
9579       <div class="date">
9580         15th September 2010
9581       </div>
9582       <div class="body">
9583         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9584 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
9585 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
9586 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
9587 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
9588 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9589 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
9590
9591 <p>Fant en grei kilde for dette i et
9592 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
9593 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
9594
9595 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9596 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9597 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9598 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9599 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9600 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9601 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9602 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
9603
9604 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9605 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9606 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9607 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9608 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9609 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9610 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9611 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
9612
9613       </div>
9614       <div class="tags">
9615
9616
9617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9618
9619
9620       </div>
9621     </div>
9622     <div class="padding"></div>
9623
9624     <div class="entry">
9625       <div class="title">
9626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
9627       </div>
9628       <div class="date">
9629          7th September 2010
9630       </div>
9631       <div class="body">
9632         <p>Jeg ble riktig fascinert av
9633 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
9634 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9635 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9636 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9637 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9638 som er tilgjengelig på
9639 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
9640 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9641 kan kjøpe for penger får til.</p>
9642
9643 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9644 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9645 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9646 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9647 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
9648 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9649 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9650 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9651 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9652 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
9653
9654       </div>
9655       <div class="tags">
9656
9657
9658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9659
9660
9661       </div>
9662     </div>
9663     <div class="padding"></div>
9664
9665     <div class="entry">
9666       <div class="title">
9667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
9668       </div>
9669       <div class="date">
9670         31st August 2010
9671       </div>
9672       <div class="body">
9673         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9674 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9675 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
9676 behandling</a> i Stortinget.
9677 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
9678 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
9679
9680 <p>Håper det får flertall.</p>
9681
9682       </div>
9683       <div class="tags">
9684
9685
9686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9687
9688
9689       </div>
9690     </div>
9691     <div class="padding"></div>
9692
9693     <div class="entry">
9694       <div class="title">
9695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
9696       </div>
9697       <div class="date">
9698         28th August 2010
9699       </div>
9700       <div class="body">
9701         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9702 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
9703 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
9704 nettopp over en
9705 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
9706 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
9707 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
9708 veldig sans for piloten omtalt i <a
9709 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
9710 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
9711 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9712 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9713 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
9714 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9715 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9716 tiltakene.</p>
9717
9718 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9719 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9720 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9721 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9722 problemet.</p>
9723
9724 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
9725 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
9726 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
9727 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
9728 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
9729 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
9730
9731       </div>
9732       <div class="tags">
9733
9734
9735         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9736
9737
9738       </div>
9739     </div>
9740     <div class="padding"></div>
9741
9742     <div class="entry">
9743       <div class="title">
9744         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
9745       </div>
9746       <div class="date">
9747         26th August 2010
9748       </div>
9749       <div class="body">
9750         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
9751 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
9752 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
9753 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
9754 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
9755 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
9756 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
9757 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
9758 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
9759 Løsningen leveres av
9760 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
9761 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
9762 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
9763 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
9764 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
9765 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
9766 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
9767 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
9768 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
9769
9770       </div>
9771       <div class="tags">
9772
9773
9774         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9775
9776
9777       </div>
9778     </div>
9779     <div class="padding"></div>
9780
9781     <div class="entry">
9782       <div class="title">
9783         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
9784       </div>
9785       <div class="date">
9786         23rd August 2010
9787       </div>
9788       <div class="body">
9789         <p>I Norge pågår en prosess for å
9790 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
9791 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
9792 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
9793 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
9794 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
9795 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
9796 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
9797 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
9798 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
9799 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
9800 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
9801 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
9802 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
9803
9804 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
9805 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
9806 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
9807 etter land.  En
9808 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
9809 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
9810 der valgkomisjonen har valgt
9811 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
9812 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
9813 valgsystemet.</p>
9814
9815 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
9816 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
9817 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
9818 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
9819
9820 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
9821 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
9822 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
9823 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
9824 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
9825 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
9826 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
9827
9828       </div>
9829       <div class="tags">
9830
9831
9832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9833
9834
9835       </div>
9836     </div>
9837     <div class="padding"></div>
9838
9839     <div class="entry">
9840       <div class="title">
9841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
9842       </div>
9843       <div class="date">
9844         21st August 2010
9845       </div>
9846       <div class="body">
9847         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
9848 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
9849 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
9850 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
9851 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
9852 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
9853 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
9854 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
9855 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
9856 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
9857 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
9858 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
9859 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
9860 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
9861 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
9862 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
9863 utgangspunkt i den.</p>
9864
9865 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
9866 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
9867 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
9868 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
9869 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
9870 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
9871 klienten om til en tjener.</p>
9872
9873 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
9874 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
9875 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
9876 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
9877 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
9878 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
9879 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
9880
9881 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
9882 samle notater og referanser på <a
9883 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
9884 der hvis du er nysgjerrig.</p>
9885
9886       </div>
9887       <div class="tags">
9888
9889
9890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9891
9892
9893       </div>
9894     </div>
9895     <div class="padding"></div>
9896
9897     <div class="entry">
9898       <div class="title">
9899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
9900       </div>
9901       <div class="date">
9902         18th August 2010
9903       </div>
9904       <div class="body">
9905         <p>Jeg kjøpte nettopp to
9906 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
9907 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
9908 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
9909 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
9910 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
9911 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
9912 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
9913 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
9914
9915 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
9916 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
9917 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
9918 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
9919 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
9920 firmwaren. :)</p>
9921
9922 <ul>
9923 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
9924 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
9925 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
9926 </ul>
9927
9928       </div>
9929       <div class="tags">
9930
9931
9932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9933
9934
9935       </div>
9936     </div>
9937     <div class="padding"></div>
9938
9939     <div class="entry">
9940       <div class="title">
9941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
9942       </div>
9943       <div class="date">
9944         22nd July 2010
9945       </div>
9946       <div class="body">
9947         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
9948 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
9949 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
9950 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
9951 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
9952 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
9953 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
9954
9955 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
9956 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
9957 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
9958 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
9959 fornøyd.</p>
9960
9961 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
9962 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
9963 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
9964
9965 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
9966 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
9967 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
9968 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
9969 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
9970
9971       </div>
9972       <div class="tags">
9973
9974
9975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9976
9977
9978       </div>
9979     </div>
9980     <div class="padding"></div>
9981
9982     <div class="entry">
9983       <div class="title">
9984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
9985       </div>
9986       <div class="date">
9987          8th July 2010
9988       </div>
9989       <div class="body">
9990         <p>De siste dagene har Aftenposten
9991 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
9992 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
9993 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
9994 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
9995 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
9996 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
9997 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
9998 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
9999 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
10000 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10001 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
10002 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10003 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10004 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10005 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10006 Office.</p>
10007
10008 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10009 offentlig myndighet?</p>
10010
10011       </div>
10012       <div class="tags">
10013
10014
10015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10016
10017
10018       </div>
10019     </div>
10020     <div class="padding"></div>
10021
10022     <div class="entry">
10023       <div class="title">
10024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
10025       </div>
10026       <div class="date">
10027         16th June 2010
10028       </div>
10029       <div class="body">
10030         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
10031 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10032 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10033 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
10034 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10035 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10036 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10037 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
10038 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10039 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
10040 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
10041
10042 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
10043 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
10044
10045 <blockquote>
10046 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
10047
10048 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10049 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10050 hver enhet.</p>
10051
10052 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10053 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10054 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
10055
10056 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10057 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10058 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
10059 </blockquote>
10060
10061 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10062 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10063 håndheves strengt.</p>
10064
10065       </div>
10066       <div class="tags">
10067
10068
10069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10070
10071
10072       </div>
10073     </div>
10074     <div class="padding"></div>
10075
10076     <div class="entry">
10077       <div class="title">
10078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
10079       </div>
10080       <div class="date">
10081         12th June 2010
10082       </div>
10083       <div class="body">
10084         <p>Veldig glad for å oppdage via
10085 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
10086 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10087 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10088 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
10089 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10090 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10091 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10092 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10093 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10094 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10095 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10096 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
10097 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10098 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10099 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10100 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10101 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10102 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
10103 anstrenge oss for å beholde.</p>
10104
10105       </div>
10106       <div class="tags">
10107
10108
10109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10110
10111
10112       </div>
10113     </div>
10114     <div class="padding"></div>
10115
10116     <div class="entry">
10117       <div class="title">
10118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
10119       </div>
10120       <div class="date">
10121          9th June 2010
10122       </div>
10123       <div class="body">
10124         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
10125 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10126 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
10127 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
10128 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
10129 blygsel:</p>
10130
10131 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10132 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10133 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10134 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10135 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10136 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
10137
10138 <p>En <a
10139 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
10140 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10141 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
10142 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10143 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
10144 nettet sendte meg til
10145 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
10146 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
10147
10148 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10149 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10150 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10151 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10152 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
10153
10154 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10155 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10156 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10157 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10158 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10159 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10160 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10161 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10162 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10163
10164 <blockquote>
10165 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
10166 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10167 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10168 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10169 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10170 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10171 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
10172 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
10173
10174 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10175 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10176 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
10177 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10178 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10179 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10180 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10181 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10182 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10183 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
10184
10185 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10186 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10187 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10188 administrasjon av brukarar.</p>
10189
10190 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10191 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10192 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10193 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10194 arbeid.</p>
10195 </blockquote>
10196
10197 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10198 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
10199 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
10200 minner.</p>
10201
10202       </div>
10203       <div class="tags">
10204
10205
10206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10207
10208
10209       </div>
10210     </div>
10211     <div class="padding"></div>
10212
10213     <div class="entry">
10214       <div class="title">
10215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
10216       </div>
10217       <div class="date">
10218          2nd June 2010
10219       </div>
10220       <div class="body">
10221         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10222 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
10223 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10224 fikset på togproblemene i Norge.</p>
10225
10226 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10227 effekt på området der?</p>
10228
10229       </div>
10230       <div class="tags">
10231
10232
10233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10234
10235
10236       </div>
10237     </div>
10238     <div class="padding"></div>
10239
10240     <div class="entry">
10241       <div class="title">
10242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
10243       </div>
10244       <div class="date">
10245         21st May 2010
10246       </div>
10247       <div class="body">
10248         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10249 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
10250 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10251 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
10252
10253 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10254 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10255 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
10256
10257 <pre>
10258 Flytoget Airport Express Train
10259
10260 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
10261 Kategori         : Voksen
10262 Pris             : Nok 170,00
10263 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
10264 Betaling         : Kontant
10265 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
10266 Utstedt:         : 08.05.10
10267 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
10268 Billetttype      : Enkeltbillett
10269
10270 102-1015-100508-48382-01-08
10271 </pre>
10272
10273 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10274 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
10275 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10276 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10277 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10278 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
10279
10280 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10281 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10282 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
10283
10284 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
10285
10286 <pre>
10287 Romnummer 727
10288 Hurtigruten
10289 Midnatsol
10290 Reinholdtsen
10291 Petter
10292 Bookingno: SAX69   0742193
10293 Harstad-Bergen
10294 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
10295 Lugar fra Risøyhamn
10296 Kost: FRO=4
10297 </pre>
10298
10299 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10300 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
10301 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
10302
10303       </div>
10304       <div class="tags">
10305
10306
10307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10308
10309
10310       </div>
10311     </div>
10312     <div class="padding"></div>
10313
10314     <div class="entry">
10315       <div class="title">
10316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
10317       </div>
10318       <div class="date">
10319          6th March 2010
10320       </div>
10321       <div class="body">
10322         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
10323 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10324 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10325 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10326 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10327 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10328 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10329 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
10330
10331 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
10332
10333       </div>
10334       <div class="tags">
10335
10336
10337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10338
10339
10340       </div>
10341     </div>
10342     <div class="padding"></div>
10343
10344     <div class="entry">
10345       <div class="title">
10346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
10347       </div>
10348       <div class="date">
10349          3rd March 2010
10350       </div>
10351       <div class="body">
10352         <p>Den norske bokbransjen har
10353 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
10354 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
10355 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
10356 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10357 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10358 eller nei.
10359 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
10360 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10361 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10362 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10363 gjerne gjøre for min del.</p>
10364
10365 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10366 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
10367 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10368 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10369 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10370 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10371 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
10372
10373 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10374 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10375 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10376 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10377 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10378 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
10379 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
10380 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10381 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
10382 der</a> for å se hva de har.
10383
10384       </div>
10385       <div class="tags">
10386
10387
10388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10389
10390
10391       </div>
10392     </div>
10393     <div class="padding"></div>
10394
10395     <div class="entry">
10396       <div class="title">
10397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
10398       </div>
10399       <div class="date">
10400         29th January 2010
10401       </div>
10402       <div class="body">
10403         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10404 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
10405 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10406 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
10407
10408 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10409 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10410 til artikkelen og
10411 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
10412 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
10413
10414 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10415 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10416 platforme.</blockquote></p>
10417
10418 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
10419
10420       </div>
10421       <div class="tags">
10422
10423
10424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10425
10426
10427       </div>
10428     </div>
10429     <div class="padding"></div>
10430
10431     <div class="entry">
10432       <div class="title">
10433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
10434       </div>
10435       <div class="date">
10436         30th December 2009
10437       </div>
10438       <div class="body">
10439         <p>Via Slashdot fant jeg en
10440 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
10441 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
10442 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10443 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10444 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
10445
10446 <p>Oppdatering: Kom over
10447 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
10448 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10449 på flyplassene.</p>
10450
10451       </div>
10452       <div class="tags">
10453
10454
10455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10456
10457
10458       </div>
10459     </div>
10460     <div class="padding"></div>
10461
10462     <div class="entry">
10463       <div class="title">
10464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
10465       </div>
10466       <div class="date">
10467         17th December 2009
10468       </div>
10469       <div class="body">
10470         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10471 av en avgjørelse på årsmøtet i
10472 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
10473 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10474 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
10475 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10476 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10477 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10478 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10479 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10480 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10481 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10482 til å arrangere
10483 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
10484 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
10485 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10486 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10487 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10488 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10489 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
10490 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10491 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10492 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10493 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10494 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
10495 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10496 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10497 Resten er historie. :)</p>
10498
10499       </div>
10500       <div class="tags">
10501
10502
10503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10504
10505
10506       </div>
10507     </div>
10508     <div class="padding"></div>
10509
10510     <div class="entry">
10511       <div class="title">
10512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
10513       </div>
10514       <div class="date">
10515          8th December 2009
10516       </div>
10517       <div class="body">
10518         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10519 TV.  Foredraget om
10520 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
10521 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10522 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10523 teksting av video skulle gjøres.</p>
10524
10525 <p>NUUG har vært involvert i
10526 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
10527 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10528 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
10529
10530 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10531 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10532 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10533 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10534 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
10535
10536       </div>
10537       <div class="tags">
10538
10539
10540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10541
10542
10543       </div>
10544     </div>
10545     <div class="padding"></div>
10546
10547     <div class="entry">
10548       <div class="title">
10549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
10550       </div>
10551       <div class="date">
10552         12th November 2009
10553       </div>
10554       <div class="body">
10555         <p>Dagens
10556 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
10557 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10558 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10559 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10560 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10561 interesse.</p>
10562
10563 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
10564 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
10565 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10566 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10567 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10568 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10569 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10570 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10571 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10572 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
10573
10574 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10575 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10576 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10577 nok fortsette å bruke data fra
10578 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
10579 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10580 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
10581
10582 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10583 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
10584 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10585 er ubrukelig til dette.</p>
10586
10587 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10588 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
10589 nye i stedet</a>.</p>
10590
10591       </div>
10592       <div class="tags">
10593
10594
10595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10596
10597
10598       </div>
10599     </div>
10600     <div class="padding"></div>
10601
10602     <div class="entry">
10603       <div class="title">
10604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
10605       </div>
10606       <div class="date">
10607          6th November 2009
10608       </div>
10609       <div class="body">
10610         <p>Det er svært gledelig å se at
10611 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
10612 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
10613 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
10614 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10615 behandlet, som har
10616 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
10617 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
10618 Polen.</p>
10619
10620 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10621 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10622 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10623 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10624 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10625 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10626 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10627 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10628 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10629 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10630 publiserer, ikke noen andre.</p>
10631
10632 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10633 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
10634
10635       </div>
10636       <div class="tags">
10637
10638
10639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10640
10641
10642       </div>
10643     </div>
10644     <div class="padding"></div>
10645
10646     <div class="entry">
10647       <div class="title">
10648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
10649       </div>
10650       <div class="date">
10651          2nd November 2009
10652       </div>
10653       <div class="body">
10654         <p>Under helgens utviklersamling i
10655 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
10656 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10657 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10658 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10659 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
10660 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10661 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10662 hjertelig velkommen til
10663 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
10664 inn</a>. Formålet lyder:</p>
10665
10666 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10667 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10668 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10669 GNU.</blockquote>
10670
10671       </div>
10672       <div class="tags">
10673
10674
10675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10676
10677
10678       </div>
10679     </div>
10680     <div class="padding"></div>
10681
10682     <div class="entry">
10683       <div class="title">
10684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
10685       </div>
10686       <div class="date">
10687         30th October 2009
10688       </div>
10689       <div class="body">
10690         <p>Min hovedbankforbindelse,
10691 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
10692 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10693 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
10694 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
10695 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10696 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10697 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10698 BankID-avtalen.</p>
10699
10700 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10701 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10702 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
10703 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10704 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10705 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10706 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10707 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10708 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10709 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10710 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10711 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
10712 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
10713
10714 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10715 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10716 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10717 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
10718 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10719 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10720 passord.</p>
10721
10722
10723 <p>I postbankens
10724 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
10725 for BankID</a> står følgende:</p>
10726
10727 <blockquote>
10728   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
10729
10730   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10731   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10732   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10733   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10734   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10735   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10736   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
10737 </blockquote>
10738
10739 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
10740 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10741 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10742 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
10743 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10744 for å få BankID.</p>
10745
10746 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10747 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10748 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10749 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
10750 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10751 signere avtaler på vegne av meg.</p>
10752
10753 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
10754 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10755 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10756 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10757 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
10758 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
10759 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10760 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10761 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
10762
10763 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10764 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10765 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10766 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10767 begrensing.</p>
10768
10769 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
10770 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
10771 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10772 nettbankkontroll over egne midler. :(
10773
10774       </div>
10775       <div class="tags">
10776
10777
10778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10779
10780
10781       </div>
10782     </div>
10783     <div class="padding"></div>
10784
10785     <div class="entry">
10786       <div class="title">
10787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
10788       </div>
10789       <div class="date">
10790         10th October 2009
10791       </div>
10792       <div class="body">
10793         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
10794 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10795 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10796 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
10797 resultatet fra den rettsaken.</p>
10798
10799 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10800 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
10801 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10802 sensur".  Jeg tok en titt på
10803 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
10804 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
10805 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10806 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
10807 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10808 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
10809 korrekt sitert.</p>
10810
10811 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
10812 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10813 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10814 musikkbransjenes egne tall?  De har
10815 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
10816 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10817 bruk av musikk.</p>
10818
10819       </div>
10820       <div class="tags">
10821
10822
10823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10824
10825
10826       </div>
10827     </div>
10828     <div class="padding"></div>
10829
10830     <div class="entry">
10831       <div class="title">
10832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
10833       </div>
10834       <div class="date">
10835         23rd September 2009
10836       </div>
10837       <div class="body">
10838         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10839 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
10840 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10841 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10842 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10843 en
10844 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
10845 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10846 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
10847 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
10848 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
10849 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10850 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
10851 papirbøker.</p>
10852
10853 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10854 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10855 DRM må anses som et kjøp.</p>
10856
10857       </div>
10858       <div class="tags">
10859
10860
10861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10862
10863
10864       </div>
10865     </div>
10866     <div class="padding"></div>
10867
10868     <div class="entry">
10869       <div class="title">
10870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
10871       </div>
10872       <div class="date">
10873         23rd August 2009
10874       </div>
10875       <div class="body">
10876         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
10877 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
10878 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
10879 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
10880 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
10881
10882 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
10883 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
10884 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
10885 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
10886
10887 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
10888 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
10889 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
10890 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
10891 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
10892 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
10893 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
10894 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
10895
10896 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
10897 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
10898 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
10899 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
10900 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
10901 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
10902 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
10903 ikke har sjøkart i båten.</p>
10904
10905 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
10906 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
10907 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
10908 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
10909 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
10910 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
10911 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
10912
10913 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
10914 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
10915 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
10916 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
10917 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
10918
10919 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
10920 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
10921 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
10922
10923 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
10924 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
10925 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
10926 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
10927 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
10928 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
10929
10930       </div>
10931       <div class="tags">
10932
10933
10934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10935
10936
10937       </div>
10938     </div>
10939     <div class="padding"></div>
10940
10941     <div class="entry">
10942       <div class="title">
10943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
10944       </div>
10945       <div class="date">
10946          9th July 2009
10947       </div>
10948       <div class="body">
10949         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
10950 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
10951 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
10952 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
10953 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
10954 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
10955 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
10956 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
10957 UTKAST</a>".</p>
10958
10959 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
10960 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
10961 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
10962 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
10963 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
10964 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
10965 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
10966 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
10967 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
10968 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
10969
10970       </div>
10971       <div class="tags">
10972
10973
10974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10975
10976
10977       </div>
10978     </div>
10979     <div class="padding"></div>
10980
10981     <div class="entry">
10982       <div class="title">
10983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
10984       </div>
10985       <div class="date">
10986          6th July 2009
10987       </div>
10988       <div class="body">
10989         <p>Jeg ble glad da regjeringen
10990 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
10991 versjon 2 av
10992 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
10993 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
10994 faktisk var vedtatt etter
10995 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
10996 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
10997 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
10998 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
10999 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11000 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
11001 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11002 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11003 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11004 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
11005 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
11006 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11007 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11008 lyden.</p>
11009
11010 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11011 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11012 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11013 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11014 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
11015 mot dette i
11016 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
11017 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
11018
11019 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
11020 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
11021 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
11022 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
11023
11024       </div>
11025       <div class="tags">
11026
11027
11028         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11029
11030
11031       </div>
11032     </div>
11033     <div class="padding"></div>
11034
11035     <div class="entry">
11036       <div class="title">
11037         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
11038       </div>
11039       <div class="date">
11040         26th June 2009
11041       </div>
11042       <div class="body">
11043         <p>I
11044 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
11045 sin høringsuttalelse</a> til
11046 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
11047 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
11048 de av seg følgende FUD-perle:</p>
11049
11050 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11051   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11052   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
11053   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11054   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11055   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11056   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11057   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11058   standarder."</blockquote></p>
11059
11060 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11061 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11062 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11063 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
11064 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
11065 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
11066 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
11067
11068 under standardisering via IETF, med
11069 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
11070 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
11071 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11072 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11073 jeg ikke finner tegn til at <a
11074 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
11075 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
11076 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11077 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
11078 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
11079 til FLAC.</p>
11080
11081 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11082 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11083 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
11084
11085       </div>
11086       <div class="tags">
11087
11088
11089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11090
11091
11092       </div>
11093     </div>
11094     <div class="padding"></div>
11095
11096     <div class="entry">
11097       <div class="title">
11098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
11099       </div>
11100       <div class="date">
11101         17th June 2009
11102       </div>
11103       <div class="body">
11104         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
11105 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11106 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11107 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11108 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
11109 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
11110 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11111 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11112 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11113 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11114 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11115 stemmene har vært oppbevart.</p>
11116
11117 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
11118 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
11119 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11120 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11121 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
11122 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11123 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11124 innført.</p>
11125
11126 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11127 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11128 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
11129 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11130 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11131 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11132 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
11133
11134       </div>
11135       <div class="tags">
11136
11137
11138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11139
11140
11141       </div>
11142     </div>
11143     <div class="padding"></div>
11144
11145     <div class="entry">
11146       <div class="title">
11147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
11148       </div>
11149       <div class="date">
11150         19th May 2009
11151       </div>
11152       <div class="body">
11153         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11154 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
11155 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11156 uttalelsene som er kommet inn til
11157 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
11158 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
11159 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11160 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
11161 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11162 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11163 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11164 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11165 bidrar positivt.</p>
11166
11167       </div>
11168       <div class="tags">
11169
11170
11171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11172
11173
11174       </div>
11175     </div>
11176     <div class="padding"></div>
11177
11178     <div class="entry">
11179       <div class="title">
11180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
11181       </div>
11182       <div class="date">
11183         17th May 2009
11184       </div>
11185       <div class="body">
11186         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11187 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11188 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11189 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
11190 dager siden kom
11191 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
11192 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11193 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11194 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11195 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
11196
11197 <blockquote>
11198 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
11199 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11200 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11201 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11202 </blockquote>
11203
11204 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
11205 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11206 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
11207 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
11208 Copyright Treaty Work?</a></p>
11209
11210 <p>Fant lenkene via <a
11211 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
11212 på Slashdot</a>.</p>
11213
11214       </div>
11215       <div class="tags">
11216
11217
11218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11219
11220
11221       </div>
11222     </div>
11223     <div class="padding"></div>
11224
11225     <div class="entry">
11226       <div class="title">
11227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
11228       </div>
11229       <div class="date">
11230         16th May 2009
11231       </div>
11232       <div class="body">
11233         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11234 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
11235 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11236 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11237 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11238 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
11239 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
11240 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11241 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
11242 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11243 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
11244 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11245 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
11246 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
11247
11248 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11249 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11250 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11251 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11252 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11253 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11254 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
11255 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11256 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11257 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11258 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
11259 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11260 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11261 er tilgjengelig i eksporten.</p>
11262
11263 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11264 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11265 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
11266 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11267 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
11268
11269 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11270 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11271 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11272 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11273 ham.</p>
11274
11275 <p>Høres dette interessant ut, besøk
11276 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
11277 titt.</p>
11278
11279       </div>
11280       <div class="tags">
11281
11282
11283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11284
11285
11286       </div>
11287     </div>
11288     <div class="padding"></div>
11289
11290     <div class="entry">
11291       <div class="title">
11292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
11293       </div>
11294       <div class="date">
11295         16th May 2009
11296       </div>
11297       <div class="body">
11298         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
11299 og
11300 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
11301 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11302 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
11303 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11304 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
11305 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11306 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
11307 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11308 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11309 Osloområdet.</p>
11310
11311       </div>
11312       <div class="tags">
11313
11314
11315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
11316
11317
11318       </div>
11319     </div>
11320     <div class="padding"></div>
11321
11322     <div class="entry">
11323       <div class="title">
11324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
11325       </div>
11326       <div class="date">
11327         10th May 2009
11328       </div>
11329       <div class="body">
11330         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
11331 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
11332 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
11333 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11334 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11335 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11336 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11337 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
11338 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11339 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11340 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11341 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
11342 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
11343 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
11344 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
11345
11346 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
11347 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11348 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
11349 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11350 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11351 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
11352 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
11353 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11354 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
11355 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11356 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
11357 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
11358 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
11359 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
11360 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
11361 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11362 massemarkedet.</p>
11363
11364       </div>
11365       <div class="tags">
11366
11367
11368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11369
11370
11371       </div>
11372     </div>
11373     <div class="padding"></div>
11374
11375     <div class="entry">
11376       <div class="title">
11377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
11378       </div>
11379       <div class="date">
11380          9th May 2009
11381       </div>
11382       <div class="body">
11383         <ul>
11384
11385 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
11386 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11387 offentligheten.</li>
11388
11389 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
11390 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
11391
11392 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11393 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11394 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
11395
11396 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
11397 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11398 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
11399
11400 </ul>
11401
11402       </div>
11403       <div class="tags">
11404
11405
11406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11407
11408
11409       </div>
11410     </div>
11411     <div class="padding"></div>
11412
11413     <div class="entry">
11414       <div class="title">
11415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
11416       </div>
11417       <div class="date">
11418          7th May 2009
11419       </div>
11420       <div class="body">
11421         <p>Kom over
11422 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
11423 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
11424 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11425 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
11426 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
11427 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
11428 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
11429
11430       </div>
11431       <div class="tags">
11432
11433
11434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11435
11436
11437       </div>
11438     </div>
11439     <div class="padding"></div>
11440
11441     <div class="entry">
11442       <div class="title">
11443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
11444       </div>
11445       <div class="date">
11446          2nd May 2009
11447       </div>
11448       <div class="body">
11449         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
11450 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11451 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11452 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
11453 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11454 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11455 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11456 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11457 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11458 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
11459 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11460 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11461 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11462 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11463 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
11464 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11465 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
11466 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11467 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
11468 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
11469
11470 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11471 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11472 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11473 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
11474 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11475 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11476 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11477 betydelige.</p>
11478
11479       </div>
11480       <div class="tags">
11481
11482
11483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11484
11485
11486       </div>
11487     </div>
11488     <div class="padding"></div>
11489
11490     <div class="entry">
11491       <div class="title">
11492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
11493       </div>
11494       <div class="date">
11495         26th April 2009
11496       </div>
11497       <div class="body">
11498         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11499 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
11500 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
11501 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11502 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11503 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11504 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11505 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11506 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11507 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11508 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11509 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11510 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11511 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11512 I dag er den 70 år.</p>
11513
11514 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
11515 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
11516 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
11517
11518       </div>
11519       <div class="tags">
11520
11521
11522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11523
11524
11525       </div>
11526     </div>
11527     <div class="padding"></div>
11528
11529     <div class="entry">
11530       <div class="title">
11531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
11532       </div>
11533       <div class="date">
11534         24th April 2009
11535       </div>
11536       <div class="body">
11537         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11538 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11539 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11540 ting fra noen år tilbake.</p>
11541
11542 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11543 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11544 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11545 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11546 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
11547 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11548 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11549 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11550 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
11551 Norge AS</a> og
11552 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
11553 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
11554
11555 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
11556 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11557 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
11558 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11559 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11560 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
11561 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
11562
11563       </div>
11564       <div class="tags">
11565
11566
11567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11568
11569
11570       </div>
11571     </div>
11572     <div class="padding"></div>
11573
11574     <div class="entry">
11575       <div class="title">
11576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
11577       </div>
11578       <div class="date">
11579         23rd April 2009
11580       </div>
11581       <div class="body">
11582         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11583 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11584 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11585 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11586 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11587 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
11588
11589 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11590 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11591 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11592 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11593 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11594 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11595 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11596 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11597 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11598 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11599 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11600 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11601 som kunde.</p>
11602
11603 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11604 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11605 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11606 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11607 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11608 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11609 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
11610
11611       </div>
11612       <div class="tags">
11613
11614
11615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11616
11617
11618       </div>
11619     </div>
11620     <div class="padding"></div>
11621
11622     <div class="entry">
11623       <div class="title">
11624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
11625       </div>
11626       <div class="date">
11627         23rd April 2009
11628       </div>
11629       <div class="body">
11630         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
11631 melder</a> at
11632 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
11633 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11634 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11635 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11636 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11637 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11638 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11639 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11640 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11641 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11642 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11643 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
11644 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
11645 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
11646
11647 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11648 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11649 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11650 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
11651
11652 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11653 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11654 fortløpende.</p>
11655
11656
11657       </div>
11658       <div class="tags">
11659
11660
11661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11662
11663
11664       </div>
11665     </div>
11666     <div class="padding"></div>
11667
11668     <div class="entry">
11669       <div class="title">
11670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
11671       </div>
11672       <div class="date">
11673         21st April 2009
11674       </div>
11675       <div class="body">
11676         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
11677 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
11678 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11679 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11680 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
11681 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11682 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
11683 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11684 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11685 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11686 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11687 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11688 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11689 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
11690 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
11691 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
11692
11693       </div>
11694       <div class="tags">
11695
11696
11697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11698
11699
11700       </div>
11701     </div>
11702     <div class="padding"></div>
11703
11704     <div class="entry">
11705       <div class="title">
11706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
11707       </div>
11708       <div class="date">
11709         17th April 2009
11710       </div>
11711       <div class="body">
11712         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11713 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
11714 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
11715 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
11716 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11717 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11718 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
11719 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11720 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
11721 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11722 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11723 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
11724 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11725 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
11726 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11727 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
11728
11729       </div>
11730       <div class="tags">
11731
11732
11733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11734
11735
11736       </div>
11737     </div>
11738     <div class="padding"></div>
11739
11740     <div class="entry">
11741       <div class="title">
11742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
11743       </div>
11744       <div class="date">
11745         12th April 2009
11746       </div>
11747       <div class="body">
11748         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11749 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
11750 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11751 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11752 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
11753 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11754 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
11755 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11756 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11757 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
11758 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
11759
11760 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11761 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11762 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11763 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
11764 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
11765 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
11766 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11767 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
11768
11769 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
11770 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11771 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11772 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
11773 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
11774 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11775 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11776 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
11777 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
11778 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
11779 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
11780 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11781 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11782 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11783 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
11784 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
11785 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
11786 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11787 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
11788 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11789 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
11790 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11791 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
11792 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11793 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11794 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
11795 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11796 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11797 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
11798 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
11799 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11800 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
11801
11802       </div>
11803       <div class="tags">
11804
11805
11806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11807
11808
11809       </div>
11810     </div>
11811     <div class="padding"></div>
11812
11813     <div class="entry">
11814       <div class="title">
11815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
11816       </div>
11817       <div class="date">
11818         10th April 2009
11819       </div>
11820       <div class="body">
11821         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
11822 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11823 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
11824 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
11825 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11826 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
11827 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
11828 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
11829 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
11830
11831 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11832 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
11833 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
11834 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
11835 rettet mot seg.</p>
11836
11837       </div>
11838       <div class="tags">
11839
11840
11841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11842
11843
11844       </div>
11845     </div>
11846     <div class="padding"></div>
11847
11848     <div class="entry">
11849       <div class="title">
11850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
11851       </div>
11852       <div class="date">
11853         28th March 2009
11854       </div>
11855       <div class="body">
11856         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11857 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11858 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11859 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11860 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11861 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11862 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11863 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11864 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11865 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11866 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11867 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11868 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11869 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11870 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11871 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11872 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
11873 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11874 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11875 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11876 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11877 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
11878 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11879 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
11880 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11881 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
11882
11883 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
11884 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11885 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
11886 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
11887 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
11888 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11889 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11890 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
11891 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11892 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11893 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11894 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11895 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11896 unngå dette dumme.</p>
11897
11898 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11899 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11900 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
11901 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11902 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11903 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
11904 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11905 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
11906
11907 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11908 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11909 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11910 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11911 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
11912 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11913 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11914 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11915 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11916 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11917 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11918 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
11919 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11920 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11921 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11922 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11923 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
11924 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11925 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11926 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11927 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11928 den måten.</p>
11929
11930 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11931 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
11932 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11933 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11934 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11935 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
11936 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11937 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
11938 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11939 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
11940 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
11941 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
11942 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
11943 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
11944
11945 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11946 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11947 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
11948 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11949 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11950 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11951 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11952 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11953 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
11954
11955       </div>
11956       <div class="tags">
11957
11958
11959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11960
11961
11962       </div>
11963     </div>
11964     <div class="padding"></div>
11965
11966     <div class="entry">
11967       <div class="title">
11968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
11969       </div>
11970       <div class="date">
11971         27th March 2009
11972       </div>
11973       <div class="body">
11974         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
11975 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
11976 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
11977 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
11978 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
11979 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
11980 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
11981 antagelsene som legges til grunn.</p>
11982
11983 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
11984 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
11985 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
11986 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
11987 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
11988 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
11989 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
11990 middelalderen.</p>
11991
11992 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
11993 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
11994 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
11995 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
11996 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
11997 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
11998 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
11999 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
12000 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12001 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12002 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12003 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12004 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12005 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12006 dag.</p>
12007
12008 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12009 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12010 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12011 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12012 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
12013 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12014 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12015 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
12016 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12017 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12018 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12019 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
12020 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12021 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
12022 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12023 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12024 og matematikk.</p>
12025
12026 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12027 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12028 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12029 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12030 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12031 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12032 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12033 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12034 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12035 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12036 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12037 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12038 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12039 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
12040 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
12041 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
12042
12043       </div>
12044       <div class="tags">
12045
12046
12047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
12048
12049
12050       </div>
12051     </div>
12052     <div class="padding"></div>
12053
12054     <div class="entry">
12055       <div class="title">
12056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
12057       </div>
12058       <div class="date">
12059         19th March 2009
12060       </div>
12061       <div class="body">
12062         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12063 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12064 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
12065 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12066 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
12067 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12068 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12069 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
12070 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
12071 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12072 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12073 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
12074 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
12075 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12076 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12077 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
12078 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
12079 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
12080 må strammes skikkelig til før første
12081 utskrift.</p>
12082
12083 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
12084 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12085 limingen, som
12086 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
12087 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
12088 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12089 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12090 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
12091 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
12092 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
12093
12094       </div>
12095       <div class="tags">
12096
12097
12098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12099
12100
12101       </div>
12102     </div>
12103     <div class="padding"></div>
12104
12105     <div class="entry">
12106       <div class="title">
12107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
12108       </div>
12109       <div class="date">
12110         15th March 2009
12111       </div>
12112       <div class="body">
12113         <p>Jeg kom over bloggposten
12114 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
12115 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
12116 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12117 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12118 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
12119
12120       </div>
12121       <div class="tags">
12122
12123
12124         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12125
12126
12127       </div>
12128     </div>
12129     <div class="padding"></div>
12130
12131     <div class="entry">
12132       <div class="title">
12133         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
12134       </div>
12135       <div class="date">
12136         13th March 2009
12137       </div>
12138       <div class="body">
12139         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12140 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12141 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
12142
12143 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12144 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12145 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
12146 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12147 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
12148 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12149 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12150 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12151 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12152 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12153 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12154 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12155 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12156 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
12157
12158 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12159 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12160 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12161 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12162 publisert offentlig på web.</p>
12163
12164       </div>
12165       <div class="tags">
12166
12167
12168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12169
12170
12171       </div>
12172     </div>
12173     <div class="padding"></div>
12174
12175     <div class="entry">
12176       <div class="title">
12177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
12178       </div>
12179       <div class="date">
12180         12th March 2009
12181       </div>
12182       <div class="body">
12183         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
12184 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
12185 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
12186 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
12187 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
12188 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12189 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
12190 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12191 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
12192 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
12193 delen jeg mangler på denne.</p>
12194
12195 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12196 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12197 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
12198 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
12199 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
12200 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12201 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12202 beskrevet på
12203 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
12204 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
12205 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
12206 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
12207 vha. et Google-søk
12208 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
12209 meg</A> om at en nedgradering
12210 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
12211 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12212 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12213 reprap-en kvikner til.</p>
12214
12215       </div>
12216       <div class="tags">
12217
12218
12219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12220
12221
12222       </div>
12223     </div>
12224     <div class="padding"></div>
12225
12226     <div class="entry">
12227       <div class="title">
12228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
12229       </div>
12230       <div class="date">
12231         11th March 2009
12232       </div>
12233       <div class="body">
12234         <p>I går
12235 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
12236 NUUGs videogruppe
12237 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
12238 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
12239 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12240 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12241 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12242 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
12243 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12244 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12245 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
12246
12247 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12248 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12249 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
12250 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12251 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12252 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
12253
12254 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12255 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
12256 religiøst sludder, fra
12257 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
12258 i jerusalem</a> via
12259 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
12260 vinklede nyheter</a> til
12261 <a
12262 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
12263 retorikk</a>, men også fine
12264 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
12265 om redningsselskapet</a> og
12266 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
12267 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12268 er
12269
12270 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
12271 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
12272 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
12273
12274       </div>
12275       <div class="tags">
12276
12277
12278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12279
12280
12281       </div>
12282     </div>
12283     <div class="padding"></div>
12284
12285     <div class="entry">
12286       <div class="title">
12287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
12288       </div>
12289       <div class="date">
12290          6th March 2009
12291       </div>
12292       <div class="body">
12293         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12294 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12295 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
12296 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
12297 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
12298 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
12299 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12300 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12301 i denne sammenhengen.</p>
12302
12303       </div>
12304       <div class="tags">
12305
12306
12307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12308
12309
12310       </div>
12311     </div>
12312     <div class="padding"></div>
12313
12314     <div class="entry">
12315       <div class="title">
12316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
12317       </div>
12318       <div class="date">
12319          5th March 2009
12320       </div>
12321       <div class="body">
12322         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12323 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12324 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
12325 å dømme blir det disse 9:</p>
12326
12327 <ul>
12328
12329 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
12330   Jon "maddog" Hall</li>
12331 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
12332 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12333   technology used" med Andy Allan </li>
12334 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
12335 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
12336 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
12337 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12338   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
12339   JavaBin-miljøet</li>
12340 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
12341 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12342   Trachtenberg</li>
12343
12344 </ul>
12345
12346 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12347 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12348 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
12349 stort.</p>
12350
12351       </div>
12352       <div class="tags">
12353
12354
12355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12356
12357
12358       </div>
12359     </div>
12360     <div class="padding"></div>
12361
12362     <div class="entry">
12363       <div class="title">
12364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12365       </div>
12366       <div class="date">
12367         15th February 2009
12368       </div>
12369       <div class="body">
12370         <p>I regi av
12371 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
12372 startet på
12373 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
12374 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
12375 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12376 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12377 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12378 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
12379 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12380 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12381 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
12382 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12383 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
12384 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12385 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
12386 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
12387 automatisk over i spesialkartet.</p>
12388
12389       </div>
12390       <div class="tags">
12391
12392
12393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12394
12395
12396       </div>
12397     </div>
12398     <div class="padding"></div>
12399
12400     <div class="entry">
12401       <div class="title">
12402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
12403       </div>
12404       <div class="date">
12405         15th February 2009
12406       </div>
12407       <div class="body">
12408         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
12409 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
12410 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12411 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12412 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
12413 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
12414 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
12415 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12416 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
12417 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12418 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12419 <tt>insserv</tt>.</p>
12420
12421       </div>
12422       <div class="tags">
12423
12424
12425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12426
12427
12428       </div>
12429     </div>
12430     <div class="padding"></div>
12431
12432     <div class="entry">
12433       <div class="title">
12434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
12435       </div>
12436       <div class="date">
12437         11th February 2009
12438       </div>
12439       <div class="body">
12440         <p>Jeg ble glad for å se under
12441 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
12442 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12443 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12444 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12445 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12446 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
12447 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12448 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12449 webserver og komprimert.</p>
12450
12451       </div>
12452       <div class="tags">
12453
12454
12455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12456
12457
12458       </div>
12459     </div>
12460     <div class="padding"></div>
12461
12462     <div class="entry">
12463       <div class="title">
12464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
12465       </div>
12466       <div class="date">
12467          3rd February 2009
12468       </div>
12469       <div class="body">
12470         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12471 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12472 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12473 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12474 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12475 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12476 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12477 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
12478
12479 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12480 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12481 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12482 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12483 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12484 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
12485
12486 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12487 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12488 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
12489
12490 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12491 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12492 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12493 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12494 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
12495
12496 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12497 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12498 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12499 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12500 arbeidet.</p>
12501
12502       </div>
12503       <div class="tags">
12504
12505
12506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12507
12508
12509       </div>
12510     </div>
12511     <div class="padding"></div>
12512
12513     <div class="entry">
12514       <div class="title">
12515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
12516       </div>
12517       <div class="date">
12518          1st February 2009
12519       </div>
12520       <div class="body">
12521         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12522 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
12523 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12524 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12525 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12526 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12527 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12528 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12529 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12530 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12531 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12532 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12533 nå får vi se om noen er enig.</p>
12534
12535       </div>
12536       <div class="tags">
12537
12538
12539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12540
12541
12542       </div>
12543     </div>
12544     <div class="padding"></div>
12545
12546     <div class="entry">
12547       <div class="title">
12548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
12549       </div>
12550       <div class="date">
12551          1st February 2009
12552       </div>
12553       <div class="body">
12554         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12555 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12556 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12557 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12558 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12559 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12560 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12561 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
12562
12563 <p>I dag kom jeg over
12564 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
12565 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
12566 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12567 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12568 forteller videre at noen jobber med å skrive
12569 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
12570 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12571 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12572 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12573 forretningshemmeligheter framover.</p>
12574
12575       </div>
12576       <div class="tags">
12577
12578
12579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12580
12581
12582       </div>
12583     </div>
12584     <div class="padding"></div>
12585
12586     <div class="entry">
12587       <div class="title">
12588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
12589       </div>
12590       <div class="date">
12591         31st January 2009
12592       </div>
12593       <div class="body">
12594         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12595 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
12596 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
12597 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
12598 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
12599 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
12600 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
12601
12602 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12603 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12604 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
12605 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12606 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12607 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
12608
12609 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12610 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
12611 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
12612 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
12613 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12614 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12615 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12616 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
12617
12618 <blockquote>
12619 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
12620
12621 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12622 som følger:</p>
12623 <ul>
12624 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12625 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12626 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12627 tid.</li>
12628 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12629 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12630 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12631 å delta.</li>
12632 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12633 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12634 bruke den uten begresninger.</li>
12635 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12636 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
12637 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
12638 </ul>
12639 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12640 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12641 produkter basert på standarden.</p>
12642 </blockquote>
12643
12644 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
12645
12646       </div>
12647       <div class="tags">
12648
12649
12650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12651
12652
12653       </div>
12654     </div>
12655     <div class="padding"></div>
12656
12657     <div class="entry">
12658       <div class="title">
12659         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
12660       </div>
12661       <div class="date">
12662         24th January 2009
12663       </div>
12664       <div class="body">
12665         <p>Kom over
12666 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
12667 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
12668 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12669 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12670 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
12671 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
12672 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12673 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
12674
12675 <p>Innlegget minner meg på
12676 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
12677 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
12678 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
12679 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12680 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
12681 og
12682 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
12683 oppløsning.</p>
12684
12685       </div>
12686       <div class="tags">
12687
12688
12689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12690
12691
12692       </div>
12693     </div>
12694     <div class="padding"></div>
12695
12696     <div class="entry">
12697       <div class="title">
12698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
12699       </div>
12700       <div class="date">
12701         22nd January 2009
12702       </div>
12703       <div class="body">
12704         <p>I går publiserte
12705 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
12706 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
12707 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
12708 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12709 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
12710 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12711 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
12712
12713 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12714 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12715 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12716 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
12717
12718       </div>
12719       <div class="tags">
12720
12721
12722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12723
12724
12725       </div>
12726     </div>
12727     <div class="padding"></div>
12728
12729     <div class="entry">
12730       <div class="title">
12731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
12732       </div>
12733       <div class="date">
12734         22nd January 2009
12735       </div>
12736       <div class="body">
12737         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
12738 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12739 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12740 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
12741 var involvert i
12742 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
12743 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12744 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
12745 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12746 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
12747 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12748 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12749 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12750 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12751 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12752 opphavsrettsloven.</p>
12753
12754 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12755 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12756 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
12757 slike lesere.</p>
12758
12759 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12760 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
12761 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12762 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12763 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12764 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
12765 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12766 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12767 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
12768 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12769 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12770 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
12771 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
12772
12773 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12774 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12775 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12776 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12777 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12778 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12779 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12780 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
12781 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12782 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12783 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12784 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
12785 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12786 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12787 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
12788 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12789 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
12790
12791 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12792 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
12793 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
12794 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12795 innholdet hvis de endres):</p>
12796
12797 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
12798 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12799 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12800 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12801 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12802 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12803 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12804 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12805 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12806 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12807 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12808 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12809 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12810 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12811 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12812 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
12813
12814 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
12815 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12816 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
12817 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12818 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12819 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12820 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
12821 strid med kriteriene for Free Software
12822 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
12823 av FSF</a>,
12824 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
12825 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12826 publisert i
12827 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
12828 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12829 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
12830 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12831 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12832 og endrer på betingelsene.</p>
12833
12834       </div>
12835       <div class="tags">
12836
12837
12838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12839
12840
12841       </div>
12842     </div>
12843     <div class="padding"></div>
12844
12845     <div class="entry">
12846       <div class="title">
12847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
12848       </div>
12849       <div class="date">
12850         15th January 2009
12851       </div>
12852       <div class="body">
12853         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12854 med en norsk utgave av
12855 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
12856 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
12857 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12858 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
12859 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12860 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12861 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12862 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12863 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12864 til ny funksjonalitet.
12865 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
12866 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12867 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
12868 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12869 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12870 med dem.  Dette blir bra.</p>
12871
12872       </div>
12873       <div class="tags">
12874
12875
12876         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12877
12878
12879       </div>
12880     </div>
12881     <div class="padding"></div>
12882
12883     <div class="entry">
12884       <div class="title">
12885         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
12886       </div>
12887       <div class="date">
12888          8th January 2009
12889       </div>
12890       <div class="body">
12891         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
12892 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12893 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12894 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12895 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12896 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12897 er skammelig.</p>
12898
12899 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12900 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
12901 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12902 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12903 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12904 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12905 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12906 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12907 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12908 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
12909 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12910 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12911 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12912 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
12913
12914 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12915 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
12916 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12917 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12918 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12919 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12920 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
12921 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12922 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
12923 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12924 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
12925 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12926 motsatte er bevist.</p>
12927
12928 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12929 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
12930 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12931 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12932 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
12933 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12934 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12935 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12936 gangen.</p>
12937
12938 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12939 kontanter for noen dager siden.</p>
12940
12941       </div>
12942       <div class="tags">
12943
12944
12945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12946
12947
12948       </div>
12949     </div>
12950     <div class="padding"></div>
12951
12952     <div class="entry">
12953       <div class="title">
12954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
12955       </div>
12956       <div class="date">
12957          2nd January 2009
12958       </div>
12959       <div class="body">
12960         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
12961 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
12962 i dag.</p>
12963
12964 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12965 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
12966 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
12967 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
12968 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12969 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
12970 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12971 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
12972 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12973 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
12974 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
12975
12976 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12977 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12978 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
12979 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12980 bidra med sin kompetanse. :)</p>
12981
12982 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12983 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12984 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
12985 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12986 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
12987 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12988 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12989 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
12990 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12991 når rammen begynner å ta form.</p>
12992
12993 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
12994 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12995 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
12996 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12997 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
12998 påstår det skulle skje i 2008.</p>
12999
13000       </div>
13001       <div class="tags">
13002
13003
13004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13005
13006
13007       </div>
13008     </div>
13009     <div class="padding"></div>
13010
13011     <div class="entry">
13012       <div class="title">
13013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
13014       </div>
13015       <div class="date">
13016         26th December 2008
13017       </div>
13018       <div class="body">
13019         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13020 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
13021 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13022 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13023 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13024 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13025 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
13026 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13027 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13028 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13029 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
13030 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
13031 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13032 Kleveland laget i sin tid.</p>
13033
13034 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13035 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
13036 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
13037 og
13038 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
13039 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13040 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13041 stavekontrollen.</p>
13042
13043       </div>
13044       <div class="tags">
13045
13046
13047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
13048
13049
13050       </div>
13051     </div>
13052     <div class="padding"></div>
13053
13054     <div class="entry">
13055       <div class="title">
13056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
13057       </div>
13058       <div class="date">
13059         17th December 2008
13060       </div>
13061       <div class="body">
13062         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
13063 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
13064 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
13065 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13066 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13067 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13068 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
13069 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
13070 kildekoden er tilgjengelig fra
13071 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
13072 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13073 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13074 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13075 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13076 "egenutviklet" prosjekt.</p>
13077
13078 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13079 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
13080 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13081 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13082 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
13083 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13084 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13085 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13086 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13087 <pre><blockquote>&lt;object
13088   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
13089   width="100%"
13090   height="100%"
13091 &gt;</blockquote></pre></p>
13092
13093 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13094 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13095 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
13096 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13097 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
13098 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13099 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
13100 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
13101 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13102 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13103 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
13104
13105 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13106 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13107 Eclipse-utvidelse i
13108 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
13109 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13110 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
13111 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13112 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13113 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13114 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
13115 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13116 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13117 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
13118 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
13119 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13120 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
13121
13122 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13123 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13124 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13125 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
13126 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13127 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
13128 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13129 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13130 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13131 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13132 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
13133 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13134 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
13135 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13136 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
13137 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13138 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
13139
13140       </div>
13141       <div class="tags">
13142
13143
13144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13145
13146
13147       </div>
13148     </div>
13149     <div class="padding"></div>
13150
13151     <div class="entry">
13152       <div class="title">
13153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
13154       </div>
13155       <div class="date">
13156         16th December 2008
13157       </div>
13158       <div class="body">
13159         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13160 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
13161 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
13162 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13163 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13164 bedre denne gangen.</p>
13165
13166 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13167 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13168 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
13169 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13170 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
13171 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13172 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
13173 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
13174 jul.</p>
13175
13176       </div>
13177       <div class="tags">
13178
13179
13180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13181
13182
13183       </div>
13184     </div>
13185     <div class="padding"></div>
13186
13187     <div class="entry">
13188       <div class="title">
13189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
13190       </div>
13191       <div class="date">
13192          9th December 2008
13193       </div>
13194       <div class="body">
13195         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13196 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13197 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13198 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
13199
13200 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13201 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13202 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13203 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13204 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
13205 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
13206 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13207 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13208 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13209 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13210 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
13211 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
13212
13213       </div>
13214       <div class="tags">
13215
13216
13217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13218
13219
13220       </div>
13221     </div>
13222     <div class="padding"></div>
13223
13224     <div class="entry">
13225       <div class="title">
13226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
13227       </div>
13228       <div class="date">
13229          2nd December 2008
13230       </div>
13231       <div class="body">
13232         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13233 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13234 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
13235 dager, hvis alt går bra.</p>
13236
13237 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
13238 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13239 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13240 bort første pakke.</p>
13241
13242       </div>
13243       <div class="tags">
13244
13245
13246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13247
13248
13249       </div>
13250     </div>
13251     <div class="padding"></div>
13252
13253     <div class="entry">
13254       <div class="title">
13255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
13256       </div>
13257       <div class="date">
13258         27th November 2008
13259       </div>
13260       <div class="body">
13261         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13262 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
13263 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
13264 håpe det går bedre denne gangen.</p>
13265
13266 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13267 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
13268 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
13269 2009</a> i april, så er det greit.</p>
13270
13271       </div>
13272       <div class="tags">
13273
13274
13275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13276
13277
13278       </div>
13279     </div>
13280     <div class="padding"></div>
13281
13282     <div class="entry">
13283       <div class="title">
13284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
13285       </div>
13286       <div class="date">
13287         26th November 2008
13288       </div>
13289       <div class="body">
13290         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
13291 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
13292 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13293 minnet meg på prosjektet Aros.
13294 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
13295 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13296 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
13297 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13298 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
13299
13300       </div>
13301       <div class="tags">
13302
13303
13304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13305
13306
13307       </div>
13308     </div>
13309     <div class="padding"></div>
13310
13311     <div class="entry">
13312       <div class="title">
13313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
13314       </div>
13315       <div class="date">
13316         24th November 2008
13317       </div>
13318       <div class="body">
13319         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
13320 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13321 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
13322 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
13323 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
13324 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
13325 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13326 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
13327 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
13328 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13329 hjemmelagede utgaven. :)</p>
13330
13331 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13332 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
13333 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
13334 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13335 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
13336 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
13337 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13338 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13339 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
13340
13341       </div>
13342       <div class="tags">
13343
13344
13345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13346
13347
13348       </div>
13349     </div>
13350     <div class="padding"></div>
13351
13352     <div class="entry">
13353       <div class="title">
13354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
13355       </div>
13356       <div class="date">
13357          4th November 2008
13358       </div>
13359       <div class="body">
13360         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
13361 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
13362 forsøk.</p>
13363
13364       </div>
13365       <div class="tags">
13366
13367
13368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
13369
13370
13371       </div>
13372     </div>
13373     <div class="padding"></div>
13374
13375     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
13376     <div id="sidebar">
13377
13378
13379
13380 <h2>Archive</h2>
13381 <ul>
13382
13383 <li>2012
13384 <ul>
13385
13386 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
13387
13388 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
13389
13390 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
13391
13392 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
13393
13394 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
13395
13396 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
13397
13398 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
13399
13400 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
13401
13402 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (2)</a></li>
13403
13404 </ul></li>
13405
13406 <li>2011
13407 <ul>
13408
13409 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
13410
13411 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
13412
13413 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
13414
13415 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
13416
13417 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
13418
13419 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
13420
13421 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
13422
13423 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
13424
13425 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
13426
13427 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
13428
13429 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
13430
13431 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
13432
13433 </ul></li>
13434
13435 <li>2010
13436 <ul>
13437
13438 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
13439
13440 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
13441
13442 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
13443
13444 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
13445
13446 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
13447
13448 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
13449
13450 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
13451
13452 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
13453
13454 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
13455
13456 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
13457
13458 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
13459
13460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
13461
13462 </ul></li>
13463
13464 <li>2009
13465 <ul>
13466
13467 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
13468
13469 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
13470
13471 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
13472
13473 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
13474
13475 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
13476
13477 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
13478
13479 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
13480
13481 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
13482
13483 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
13484
13485 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
13486
13487 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
13488
13489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
13490
13491 </ul></li>
13492
13493 <li>2008
13494 <ul>
13495
13496 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
13497
13498 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
13499
13500 </ul></li>
13501
13502 </ul>
13503
13504
13505
13506 <h2>Tags</h2>
13507 <ul>
13508
13509  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
13510
13511  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
13512
13513  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
13514
13515  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
13516
13517  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
13518
13519  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
13520
13521  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
13522
13523  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
13524
13525  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
13526
13527  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
13528
13529  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
13530
13531  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (148)</a></li>
13532
13533  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
13534
13535  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
13536
13537  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
13538
13539  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
13540
13541  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
13542
13543  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
13544
13545  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
13546
13547  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
13548
13549  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
13550
13551  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (23)</a></li>
13552
13553  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (194)</a></li>
13554
13555  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
13556
13557  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
13558
13559  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
13560
13561  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
13562
13563  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
13564
13565  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
13566
13567  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
13568
13569  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
13570
13571  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
13572
13573  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
13574
13575  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
13576
13577  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
13578
13579  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
13580
13581  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
13582
13583  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
13584
13585  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
13586
13587  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
13588
13589  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
13590
13591  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
13592
13593  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
13594
13595  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
13596
13597  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
13598
13599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
13600
13601 </ul>
13602
13603
13604     </div>
13605     <p style="text-align: right">
13606  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
13607 </p>
13608
13609   </body>
13610 </html>