blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          7th April 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
  32 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
  33 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
  34 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
  35 eksempel at
  36 "<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/ninternett/24496816/">denne
  37 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>".  Noe senere begynte
  38 jeg å lese
  39 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
  40 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
  41 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
  42
  43 <p><blockquote>
  44 "Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
  45 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øye
  46 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie. "
  47 </blockquote></p>
  48
  49 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
  50 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
  51 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
  52 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
  53 dermed ikke ser øya. :)</p>
  54
  55 <p>I følge
  56 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
  57 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
  58 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
  59 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
  60 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
  61
  62 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Han viste nylig en svært
  63 fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi ut
  64 novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med Creative
  65 Commons-lisens.</p>
  66
  67       </div>
  68       <div class="tags">
  69
  70
  71         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  72
  73
  74       </div>
  75     </div>
  76     <div class="padding"></div>
  77
  78     <div class="entry">
  79       <div class="title">
  80         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
  81       </div>
  82       <div class="date">
  83         27th March 2013
  84       </div>
  85       <div class="body">
  86         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
  87 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
  88 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
  89 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
  90
  91 <p><blockquote>
  92
  93 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
  94
  95 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
  96 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
  97
  98 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
  99 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
 100 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
 101 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
 102 samme år.</p>
 103
 104 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
 105 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
 106 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
 107 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
 108
 109 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
 110 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
 111 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
 112 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
 113 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
 114 liker..."</p>
 115
 116 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
 117 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
 118 tankekors.</p>
 119
 120 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
 121 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
 122 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
 123
 124 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
 125 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
 126 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
 127 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
 128 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
 129 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
 130 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
 131 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
 132 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
 133 lovlig vis.</p>
 134
 135 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
 136 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
 137 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
 138 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
 139 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
 140 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
 141 til dette.</p>
 142
 143 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
 144 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
 145 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
 146 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
 147 individets frihet og integritet.</p>
 148
 149 <p>Du finner novellen her:
 150 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
 151
 152 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
 153 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
 154 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
 155 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
 156
 157 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
 158
 159 <p>Thomas Gramstad
 160 <br>thomas@efn.no
 161 <br>4817 6875</p>
 162
 163 <hr>
 164
 165 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
 166 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
 167 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
 168 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
 169 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
 170
 171 </blockquote></p>
 172
 173 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
 174 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
 175 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
 176 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
 177 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
 178 kommersiell bruk.</p>
 179
 180       </div>
 181       <div class="tags">
 182
 183
 184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 185
 186
 187       </div>
 188     </div>
 189     <div class="padding"></div>
 190
 191     <div class="entry">
 192       <div class="title">
 193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
 194       </div>
 195       <div class="date">
 196         18th March 2013
 197       </div>
 198       <div class="body">
 199         <p>I
 200 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
 201 høring</a> om
 202 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
 203 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
 204 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
 205 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
 206 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
 207 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
 208 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
 209 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
 210 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
 211 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
 212 dokument
 213 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
 214 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
 215 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
 216
 217 <p><blockquote>
 218 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
 219 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
 220 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
 221 </blockquote></p>
 222
 223 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
 224 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
 225 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
 226 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
 227 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
 228 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
 229 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
 230 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
 231 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
 232 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
 233 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
 234 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
 235 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
 236 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
 237 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
 238 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
 239 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
 240
 241 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
 242 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
 243 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
 244 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
 245 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
 246
 247 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
 248 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
 249 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
 250 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
 251 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
 252 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
 253 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
 254 tre PDFer tilsendt fra FAD,
 255 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
 256 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
 257 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
 258
 259       </div>
 260       <div class="tags">
 261
 262
 263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 264
 265
 266       </div>
 267     </div>
 268     <div class="padding"></div>
 269
 270     <div class="entry">
 271       <div class="title">
 272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
 273       </div>
 274       <div class="date">
 275         13th March 2013
 276       </div>
 277       <div class="body">
 278         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 279 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
 280 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
 281 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 282 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 283 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 284 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
 285 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 286 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 287 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
 288 med Erik</a>.</p>
 289
 290 <p><blockquote>
 291 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
 292
 293 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 294 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 295 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 296 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 297 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 298 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 299 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 300 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 301 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
 302
 303 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 304 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 305 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 306 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 307 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 308 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 309 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 310 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 311 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 312 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
 313 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 314 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
 315 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 316 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 317 avviklingen av deres innslag.</p>
 318
 319 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 320 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 321 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 322 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 323 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 324 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 325 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 326 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 327 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 328 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
 329 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
 330 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
 331 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
 332 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
 333 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
 334 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
 335 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
 336 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
 337 mobile enheter og hybrid TV.</p>
 338
 339 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
 340 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
 341 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
 342 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
 343
 344 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
 345 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
 346 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 347 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 348
 349 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 350 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 351 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 352 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 353 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 354 og
 355 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 356 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 357 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 358
 359 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 360 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 361 dagsaktuelt innhold.</p>
 362
 363 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 364 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 365 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 366 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 367 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 368 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 369 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 370
 371 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 372 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 373 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 374 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 375 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 376 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 377 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 378 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 379 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 380 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 381 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 382 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 383
 384 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 385 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 386 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 387 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 388
 389 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 390 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 391 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 392
 393 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 394 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 395 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 396 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 397 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 398 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 399 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 400
 401 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 402 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 403 utviklere er i kopifeltet).</p>
 404
 405 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 406 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 407 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 408 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 409 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 410 søknad/spons innen det.</p>
 411
 412 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 413 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 414 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 415
 416 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 417
 418 <p>Med vennlig hilsen
 419 <br>Styret i Frikanalen</p>
 420 </blockquote></p>
 421
 422 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 423 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 424 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 425 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 426 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 427 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 428 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 429 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 430
 431 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
 432 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
 433 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
 434 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
 435
 436       </div>
 437       <div class="tags">
 438
 439
 440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 441
 442
 443       </div>
 444     </div>
 445     <div class="padding"></div>
 446
 447     <div class="entry">
 448       <div class="title">
 449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
 450       </div>
 451       <div class="date">
 452         10th March 2013
 453       </div>
 454       <div class="body">
 455         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
 456 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
 457 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
 458 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
 459 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
 460 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
 461 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
 462
 463 <ul>
 464
 465   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
 466     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
 467
 468   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
 469     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
 470     (2012-03-12)</li>
 471
 472 </ul>
 473
 474 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
 475 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
 476 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
 477 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
 478 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
 479 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
 480 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
 481 over mange år i Norge.  </p>
 482
 483       </div>
 484       <div class="tags">
 485
 486
 487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 488
 489
 490       </div>
 491     </div>
 492     <div class="padding"></div>
 493
 494     <div class="entry">
 495       <div class="title">
 496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
 497       </div>
 498       <div class="date">
 499         22nd February 2013
 500       </div>
 501       <div class="body">
 502         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
 503 samlet et nytt intervju med en av folkene i
 504 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
 505 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
 506 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
 507
 508 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 509
 510 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
 511 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
 512 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
 513 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
 514 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
 515 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
 516 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
 517 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
 518 har eg hatt i forbindelse med drifting av
 519 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
 520 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
 521 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
 522 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
 523
 524 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 525
 526 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
 527 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
 528 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
 529 interesse for prosjektet.</p>
 530
 531 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 532
 533 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
 534 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
 535 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
 536 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
 537 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
 538 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
 539 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
 540 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
 541
 542 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 543
 544 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
 545 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
 546 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
 547 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
 548 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
 549 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
 550 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
 551
 552 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 553
 554 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
 555 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
 556 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
 557
 558 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 559 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 560
 561 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
 562 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
 563 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
 564 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
 565 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
 566 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
 567 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
 568 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
 569 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
 570 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 571 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 572 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 573 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 574 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 575 mot desse fagsystema.</p>
 576
 577 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 578 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 579 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
 580
 581       </div>
 582       <div class="tags">
 583
 584
 585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 586
 587
 588       </div>
 589     </div>
 590     <div class="padding"></div>
 591
 592     <div class="entry">
 593       <div class="title">
 594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 595       </div>
 596       <div class="date">
 597         11th February 2013
 598       </div>
 599       <div class="body">
 600         <p>For et halvt år siden
 601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
 602 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
 603 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
 604 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
 605 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 606 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 607 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
 608 anbud publisert hver måned</a>:</p>
 609
 610 <p><table border="1">
 611 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
 612 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
 613 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
 614 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
 615 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
 616 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
 617 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
 618 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
 619 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
 620 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
 621 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
 622 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
 623 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
 624 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
 625 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
 626 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
 627 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
 628 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
 629 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
 630 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
 631 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
 632 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
 633 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
 634 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
 635 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
 636 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
 637 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
 638 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
 639 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
 640 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
 641 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
 642 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
 643 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
 644 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
 645 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
 646 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
 647 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
 648 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
 649 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
 650 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
 651 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
 652 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
 653 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
 654 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
 655 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
 656 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
 657 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
 658 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
 659 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
 660 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
 661 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
 662 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
 663 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
 664 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
 665 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
 666 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
 667 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
 668 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
 669 </table></p>
 670
 671 <p>Her er tilsvarende
 672 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
 673 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
 674
 675 <table border="1">
 676 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
 677 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
 678 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
 679 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
 680 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
 681 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
 682 </table></p>
 683
 684 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 685 lenken for oppdaterte tall.</p>
 686
 687       </div>
 688       <div class="tags">
 689
 690
 691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 692
 693
 694       </div>
 695     </div>
 696     <div class="padding"></div>
 697
 698     <div class="entry">
 699       <div class="title">
 700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
 701       </div>
 702       <div class="date">
 703          9th February 2013
 704       </div>
 705       <div class="body">
 706         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
 707 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
 708 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
 709 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
 710 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
 711
 712 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
 713 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
 714 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
 715 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
 716 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
 717 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
 718 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
 719 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
 720
 721 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 722 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
 723 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
 724 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
 725 Personvern</a>.</p>
 726
 727       </div>
 728       <div class="tags">
 729
 730
 731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 732
 733
 734       </div>
 735     </div>
 736     <div class="padding"></div>
 737
 738     <div class="entry">
 739       <div class="title">
 740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
 741       </div>
 742       <div class="date">
 743          4th February 2013
 744       </div>
 745       <div class="body">
 746         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
 747 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
 748 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
 749 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
 750 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
 751 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
 752 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
 753 befolkningen.</p>
 754
 755 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
 756 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
 757 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
 758 og
 759 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
 760 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
 761 stoppe loven ble
 762 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
 763 2012-12-06</a> (se også
 764 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
 765 Ord</a>).</p>
 766
 767 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
 768 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
 769 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
 770 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
 771 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
 772 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
 773 tredje votering.</p>
 774
 775 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 776 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
 777 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
 778 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
 779 Personvern</a>.</p>
 780
 781 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
 782 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
 783 voteringsdata for 2010-2011.</p>
 784
 785       </div>
 786       <div class="tags">
 787
 788
 789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 790
 791
 792       </div>
 793     </div>
 794     <div class="padding"></div>
 795
 796     <div class="entry">
 797       <div class="title">
 798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
 799       </div>
 800       <div class="date">
 801          1st January 2013
 802       </div>
 803       <div class="body">
 804         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
 805 siste måneden.</p>
 806
 807 <ul>
 808
 809 <li>2012-12-07
 810   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
 811   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
 812   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
 813   Norge de siste månedene.</li>
 814
 815 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
 816   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
 817   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
 818   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
 819   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
 820   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
 821   håper protestene brer om seg.
 822
 823   <ul>
 824
 825   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
 826     blottlegger helseopplysninger</a></li>
 827
 828   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
 829     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
 830
 831   <li>2012-12-07
 832     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
 833     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
 834     holdningen til de som lager BankID.</li>
 835
 836   <li>2012-12-08
 837     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
 838       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
 839
 840   </ul>
 841
 842 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
 843
 844 <li>2012-12-11
 845   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
 846
 847 <li>2012-12-21
 848   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
 849   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
 850   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
 851
 852 <li>2012-05-03
 853   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
 854   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
 855   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
 856   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
 857   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
 858
 859 <li>2012-12-14
 860   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
 861   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
 862
 863 <li>2012-12-18
 864   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
 865   krise av gangen, takk!</a>
 866
 867
 868 <li>2012-12-17
 869   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
 870   Et mangehodet monster</a></li>
 871
 872 <li>2011-01-12
 873   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
 874   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
 875   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
 876
 877
 878 <li>2012-12-19
 879   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
 880   er barnefamilier fattige?</a></li>
 881
 882 <li>2012-12-25
 883   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
 884   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
 885   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
 886
 887 <li>2009-05-04
 888   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
 889   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
 890   Olav Torvund.</li>
 891
 892 </ul>
 893
 894 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
 895
 896       </div>
 897       <div class="tags">
 898
 899
 900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 901
 902
 903       </div>
 904     </div>
 905     <div class="padding"></div>
 906
 907     <div class="entry">
 908       <div class="title">
 909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
 910       </div>
 911       <div class="date">
 912         19th December 2012
 913       </div>
 914       <div class="body">
 915         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
 916 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
 917 er referert på følgende:</p>
 918
 919 <blockquote>
 920 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
 921 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
 922 </blockquote>
 923
 924 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
 925 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
 926 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
 927 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
 928 til Piratpartiet</a>:</p>
 929
 930 <blockquote>
 931 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
 932
 933 <table border="1">
 934 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
 935 programvarepatenter</td></tr>
 936
 937 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
 938 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
 939 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
 940 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
 941 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
 942 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
 943 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
 944 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
 945 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
 946 </table>
 947 </blockquote>
 948
 949 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
 950 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
 951 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
 952 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
 953 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
 954 skriver han følgende:</p>
 955
 956 <blockquote>
 957 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 958 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 959 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
 960 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
 961 </blockquote>
 962
 963 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
 964 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
 965 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
 966 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
 967 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
 968 partiet stiller til valg.</p>
 969
 970 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
 971 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
 972 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
 973 med å
 974 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
 975 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
 976 korrekturlesing.</p>
 977
 978 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
 979 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
 980 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
 981 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
 982
 983 <blockquote>
 984 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 985 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 986 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
 987 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
 988 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
 989 imot enhver reform.
 990 </blockquote>
 991
 992 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
 993 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
 994 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
 995 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
 996 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
 997 misforståelse.</p>
 998
 999       </div>
1000       <div class="tags">
1001
1002
1003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1004
1005
1006       </div>
1007     </div>
1008     <div class="padding"></div>
1009
1010     <div class="entry">
1011       <div class="title">
1012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
1013       </div>
1014       <div class="date">
1015         11th December 2012
1016       </div>
1017       <div class="body">
1018         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1019 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
1020 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
1021 (av 429 kommuner).  Siden
1022 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
1023 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
1024 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1025 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1026 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1027 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1028 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1029 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1030 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
1031 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
1032 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1033 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1034 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1035
1036 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1037 brukere av FiksGataMi?  Se
1038 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1039 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1040
1041 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
1042 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1043
1044       </div>
1045       <div class="tags">
1046
1047
1048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1049
1050
1051       </div>
1052     </div>
1053     <div class="padding"></div>
1054
1055     <div class="entry">
1056       <div class="title">
1057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
1058       </div>
1059       <div class="date">
1060         28th November 2012
1061       </div>
1062       <div class="body">
1063         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
1064 jeg har hatt glede av å lese.</p>
1065
1066 <p><ul>
1067
1068 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
1069 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
1070 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
1071 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
1072
1073 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
1074 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
1075 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
1076 "ekte navn" for å delta.</li>
1077
1078 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
1079 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
1080 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
1081 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
1082
1083 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
1084 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
1085 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
1086 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
1087
1088 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
1089 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
1090 har spart på sin overgang til Linux.</li>
1091
1092 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
1093 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
1094 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
1095 kvalitet.</li>
1096
1097 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
1098 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
1099 selvforsynt koloni på Mars.</li>
1100
1101 </ul></p>
1102
1103       </div>
1104       <div class="tags">
1105
1106
1107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1108
1109
1110       </div>
1111     </div>
1112     <div class="padding"></div>
1113
1114     <div class="entry">
1115       <div class="title">
1116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
1117       </div>
1118       <div class="date">
1119         27th November 2012
1120       </div>
1121       <div class="body">
1122         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
1123 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
1124 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
1125 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
1126 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
1127 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
1128 artikkelen at</p>
1129
1130 <blockquote>
1131 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
1132 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
1133 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
1134 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
1135 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
1136 </blockquote>
1137
1138 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
1139 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
1140 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
1141 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
1142 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
1143 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
1144 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
1145 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
1146 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
1147 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
1148 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
1149 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
1150 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
1151 (noe de kanskje angret på
1152 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
1153 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
1154 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
1155 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
1156 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
1157 mediehus nå for tiden.</p>
1158
1159 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
1160 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
1161 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
1162 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
1163
1164 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
1165 problemstillingen i sin bok
1166 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
1167 kildevern</a> som ble lansert i år og
1168 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
1169 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
1170 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
1171 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
1172 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
1173 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
1174 mange år nå.</p>
1175
1176       </div>
1177       <div class="tags">
1178
1179
1180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1181
1182
1183       </div>
1184     </div>
1185     <div class="padding"></div>
1186
1187     <div class="entry">
1188       <div class="title">
1189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
1190       </div>
1191       <div class="date">
1192         21st November 2012
1193       </div>
1194       <div class="body">
1195         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
1196 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
1197 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
1198 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
1199 beskjed om at min henvendelse har fått
1200 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
1201 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
1202 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
1203
1204 <blockquote>
1205 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
1206 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
1207 <br>To: Petter Reinholdtsen
1208 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
1209
1210 <p>Hei Petter,</p>
1211
1212 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
1213 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
1214 reservere seg på denne måten.</p>
1215
1216 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
1217 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
1218 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
1219 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
1220 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
1221 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
1222
1223 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
1224 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
1225 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
1226 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
1227 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
1228 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
1229 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
1230 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
1231
1232 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
1233 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
1234 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
1235 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
1236 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
1237 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
1238 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
1239 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
1240 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
1241
1242 <p>Mvh
1243 <br>Stig Hornnes
1244 <br>Rådgiver - FAD</p>
1245 </blockquote>
1246
1247 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
1248 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
1249 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
1250 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
1251 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
1252 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
1253 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
1254 steg.</p>
1255
1256 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
1257 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
1258 nøkkel-kryptering, eller
1259 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
1260 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
1261 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
1262 matematikk.org</a>:</p>
1263
1264 <blockquote>
1265 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
1266 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
1267 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
1268 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
1269 </blockquote>
1270
1271 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
1272 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
1273 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
1274 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
1275 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
1276 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
1277 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
1278 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
1279 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
1280 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
1281
1282       </div>
1283       <div class="tags">
1284
1285
1286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1287
1288
1289       </div>
1290     </div>
1291     <div class="padding"></div>
1292
1293     <div class="entry">
1294       <div class="title">
1295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
1296       </div>
1297       <div class="date">
1298         16th November 2012
1299       </div>
1300       <div class="body">
1301         <p>Onsdag i denne uka annonserte
1302 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
1303 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
1304 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
1305 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
1306 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
1307 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
1308 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
1309 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
1310
1311 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
1312 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
1313 banker som ikke krever BankID, se
1314 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
1315 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
1316 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
1317 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
1318 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
1319 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
1320 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
1321 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
1322 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
1323 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
1324
1325 <p>Når en i tillegg fra
1326 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
1327 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
1328 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
1329 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
1330 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
1331 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
1332 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
1333 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
1334
1335 <p><blockquote>
1336 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
1337 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1338 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
1339 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
1340
1341 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
1342 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
1343 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
1344 pressemelding[2].</p>
1345
1346 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
1347 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
1348
1349 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
1350 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
1351 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
1352 innlogging med BankID.</p>
1353
1354 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
1355 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
1356 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
1357 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
1358 informasjon om meg.</p>
1359
1360 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
1361 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
1362 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
1363 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
1364 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
1365 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
1366
1367 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
1368
1369 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
1370 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
1371 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
1372 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
1373 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
1374
1375 <p>--
1376 <br>Vennlig hilsen
1377 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1378 </blockquote>
1379
1380 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
1381 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
1382
1383 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
1384 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
1385 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
1386 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
1387 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
1388
1389       </div>
1390       <div class="tags">
1391
1392
1393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1394
1395
1396       </div>
1397     </div>
1398     <div class="padding"></div>
1399
1400     <div class="entry">
1401       <div class="title">
1402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
1403       </div>
1404       <div class="date">
1405         11th November 2012
1406       </div>
1407       <div class="body">
1408         <p>Leste nettopp
1409 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
1410 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
1411 fingeravtrykksløsningen de lager:
1412
1413 <blockquote>
1414 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
1415 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
1416 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
1417 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
1418 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
1419 sveiper en innrullert finger over sensoren.
1420 </blockquote>
1421
1422 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
1423 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
1424 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
1425 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
1426 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
1427 som har testet, f.eks.
1428 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
1429 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
1430 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
1431 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
1432 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
1433 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
1434 Arabiske Emirater</a> av at
1435 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
1436 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
1437 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
1438 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
1439 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
1440 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
1441
1442 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
1443 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
1444 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
1445
1446       </div>
1447       <div class="tags">
1448
1449
1450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1451
1452
1453       </div>
1454     </div>
1455     <div class="padding"></div>
1456
1457     <div class="entry">
1458       <div class="title">
1459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1460       </div>
1461       <div class="date">
1462          5th November 2012
1463       </div>
1464       <div class="body">
1465         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1466
1467 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1468 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1469 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1470 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1471 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1472 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1473 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1474 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1475 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1476 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1477 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1478 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1479 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1480 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1481 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1482
1483 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1484 brukere av FiksGataMi?  Se
1485 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1486 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1487
1488 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1489 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1490
1491       </div>
1492       <div class="tags">
1493
1494
1495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1496
1497
1498       </div>
1499     </div>
1500     <div class="padding"></div>
1501
1502     <div class="entry">
1503       <div class="title">
1504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1505       </div>
1506       <div class="date">
1507          2nd November 2012
1508       </div>
1509       <div class="body">
1510         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1511 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1512 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1513 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1514 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1515 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1516 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1517 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1518 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1519 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1520 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1521 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1522 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1523 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1524 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1525 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1526 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1527 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1528 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1529 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1530 kanalens begrensede midler.</p>
1531
1532 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1533 til Frikanalen.  Mens det i
1534 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1535 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1536
1537 <blockquote>
1538
1539 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1540 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1541 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1542 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1543 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1544 i forbindelse med valg.
1545
1546 </blockquote>
1547
1548 <p>Så har kulturdepartementet
1549 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1550 all støtte for 2013</a>:</p>
1551
1552 <blockquote>
1553
1554 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1555 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1556
1557 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1558 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1559 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1560 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1561
1562 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1563 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1564 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1565 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1566
1567 </blockquote>
1568
1569 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1570 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1571 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1572 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1573
1574 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1575 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1576 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1577 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1578 annet om «åpne kanaler»:</p>
1579
1580 <blockquote>
1581
1582 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1583 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1584 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1585 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1586 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1587 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1588 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1589 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1590 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1591 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1592 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1593 </blockquote>
1594
1595 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1596 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1597 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1598 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1599 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1600 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1601
1602       </div>
1603       <div class="tags">
1604
1605
1606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1607
1608
1609       </div>
1610     </div>
1611     <div class="padding"></div>
1612
1613     <div class="entry">
1614       <div class="title">
1615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1616       </div>
1617       <div class="date">
1618         17th October 2012
1619       </div>
1620       <div class="body">
1621         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1622
1623 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1624 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
1625 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1626 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
1627 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
1628 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
1629 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
1630 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
1631 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
1632 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
1633 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
1634 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
1635 liste og kart er tilgjengelig fra
1636 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1637 wiki</a>.
1638
1639 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
1640 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1641
1642       </div>
1643       <div class="tags">
1644
1645
1646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1647
1648
1649       </div>
1650     </div>
1651     <div class="padding"></div>
1652
1653     <div class="entry">
1654       <div class="title">
1655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
1656       </div>
1657       <div class="date">
1658         17th October 2012
1659       </div>
1660       <div class="body">
1661         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
1662 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
1663 avsnitt nummer to i
1664 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
1665 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
1666 Avsnittet lyder slik:
1667
1668 <blockquote>
1669
1670 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
1671 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
1672 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
1673 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
1674 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
1675 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
1676 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
1677 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
1678 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
1679 skal håndteres og vil avgjøres.»
1680
1681 </blockquote>
1682
1683 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
1684 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
1685 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
1686 Norge).</p>
1687
1688 <blockquote>
1689 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
1690 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
1691 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
1692 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
1693 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
1694 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
1695 </blockquote>
1696
1697 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
1698 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
1699 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
1700 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
1701 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
1702 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
1703 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
1704 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
1705 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
1706 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
1707 sine kunder.</p>
1708
1709 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
1710 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
1711 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
1712 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
1713 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
1714 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
1715 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
1716 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
1717 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
1718 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
1719 dette.</p>
1720
1721       </div>
1722       <div class="tags">
1723
1724
1725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1726
1727
1728       </div>
1729     </div>
1730     <div class="padding"></div>
1731
1732     <div class="entry">
1733       <div class="title">
1734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
1735       </div>
1736       <div class="date">
1737         16th October 2012
1738       </div>
1739       <div class="body">
1740         <p>NRKs program
1741 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
1742 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
1743 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
1744 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
1745 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
1746 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
1747 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
1748
1749 <ul>
1750
1751 <li>
1752 2012-10-25
1753 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
1754
1755 <li>2012-10-18
1756 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
1757
1758 <li>2012-10-16
1759 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
1760 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
1761
1762 <li>2012-10-15
1763 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
1764 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
1765
1766 <li>2012-10-14
1767 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
1768
1769 <li>2012-10-12
1770 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
1771 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
1772
1773 <li>2012-10-12
1774 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
1775 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
1776
1777 <li>2012-10-12
1778 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
1779 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
1780
1781 <li>2012-10-12
1782 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
1783 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
1784 skepsis.no blogg</li>
1785
1786 <li>2012-10-12
1787 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
1788
1789 <li>2012-10-09
1790 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
1791 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
1792
1793 <li>2012-10-09
1794 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
1795 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
1796
1797 <li>2012-10-06
1798 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
1799 NRK-program</a> - rb.no</li>
1800
1801 <li>2012-10-05
1802 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
1803 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
1804
1805 <li>2012-10-05
1806 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
1807 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
1808
1809 <li>2012-10-04
1810 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
1811 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
1812
1813 <li>2012-10-04
1814 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
1815 harselas</a> - aftenposten.no</li>
1816
1817 <li>2012-10-03
1818 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
1819 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
1820
1821 <li>2012-10-01
1822 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
1823 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
1824
1825 <li>2012-09-29
1826 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
1827 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
1828
1829 <li>2012-09-27
1830 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
1831
1832 <li>2012-09-27
1833 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
1834 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
1835
1836 <li>2012-09-27
1837 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
1838 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
1839
1840 <li>2012-09-26
1841 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
1842 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
1843
1844 <li>2012-09-24
1845 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
1846 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
1847
1848 <li>2012-09-24
1849 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
1850 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
1851
1852 <li>2012-09-24
1853 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
1854 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
1855
1856 <li>2012-09-22
1857 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1858 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
1859
1860 <li>2012-09-22
1861 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
1862 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
1863
1864 <li>2012-09-21
1865 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
1866
1867 <li>2012-09-17
1868 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
1869 som ironi</a> - nrk.no</li>
1870
1871 <li>2012-09-11
1872 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
1873 på helse</a> - dagbladet.no</li>
1874
1875 <li>2012-09-06
1876 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
1877
1878 <li>2012-09-03
1879 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
1880 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
1881
1882 </ul>
1883
1884 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
1885 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
1886 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
1887
1888 <p>Jeg er en stor takk skylding til
1889 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
1890 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
1891 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
1892
1893 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
1894 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
1895 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
1896
1897 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
1898 etter 2012-10-16.</p>
1899
1900       </div>
1901       <div class="tags">
1902
1903
1904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1905
1906
1907       </div>
1908     </div>
1909     <div class="padding"></div>
1910
1911     <div class="entry">
1912       <div class="title">
1913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
1914       </div>
1915       <div class="date">
1916         15th October 2012
1917       </div>
1918       <div class="body">
1919         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
1920 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
1921 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
1922 til advokater</a>" forteller at</p>
1923
1924 <p><blockquote>
1925 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
1926 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
1927 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
1928 </blockquote></p>
1929
1930 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
1931 opplever dette?  I følge NRK måtte
1932 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
1933 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
1934 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
1935 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
1936 fortelle.</p>
1937
1938       </div>
1939       <div class="tags">
1940
1941
1942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1943
1944
1945       </div>
1946     </div>
1947     <div class="padding"></div>
1948
1949     <div class="entry">
1950       <div class="title">
1951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
1952       </div>
1953       <div class="date">
1954         14th October 2012
1955       </div>
1956       <div class="body">
1957         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
1958 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
1959 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
1960 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
1961 referert i blant annet
1962 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
1963 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
1964 valgkampstøtte.</p>
1965
1966 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
1967 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
1968 hos
1969 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
1970 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
1971 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
1972 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
1973 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
1974 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
1975 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
1976 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
1977 forslaget selv...</p>
1978
1979 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
1980 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
1981 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
1982 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
1983 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
1984 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
1985 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
1986 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
1987 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
1988 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
1989 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
1990 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
1991 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
1992 systemet.</p>
1993
1994 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
1995 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
1996 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
1997 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
1998 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
1999 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
2000 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
2001 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
2002 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
2003 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
2004 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
2005 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
2006 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
2007 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
2008 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
2009 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
2010 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
2011
2012 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
2013 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
2014 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
2015 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
2016 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
2017
2018 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
2019 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
2020
2021       </div>
2022       <div class="tags">
2023
2024
2025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2026
2027
2028       </div>
2029     </div>
2030     <div class="padding"></div>
2031
2032     <div class="entry">
2033       <div class="title">
2034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
2035       </div>
2036       <div class="date">
2037         14th October 2012
2038       </div>
2039       <div class="body">
2040         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
2041 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
2042 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
2043 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
2044 leserinnlegg på nett.</p>
2045
2046 <blockquote>
2047 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
2048 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
2049
2050 <p>Ærede redaktør</p>
2051
2052 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
2053 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
2054 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
2055 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
2056 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
2057 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
2058 billigere skolehverdag.</p>
2059
2060 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
2061 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
2062 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
2063 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
2064 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
2065 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
2066 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
2067 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
2068 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
2069
2070 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
2071 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
2072 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
2073 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
2074 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
2075 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
2076 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
2077 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
2078
2079 <p>Vennlig hilsen
2080 <br>Petter Reinholdtsen
2081 <br>Fri programvareutvikler</p>
2082
2083 <p>Referanser:</p>
2084
2085 <ul>
2086
2087 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
2088 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
2089
2090 </ul>
2091
2092 </blockquote>
2093
2094 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
2095 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
2096
2097       </div>
2098       <div class="tags">
2099
2100
2101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2102
2103
2104       </div>
2105     </div>
2106     <div class="padding"></div>
2107
2108     <div class="entry">
2109       <div class="title">
2110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
2111       </div>
2112       <div class="date">
2113         13th October 2012
2114       </div>
2115       <div class="body">
2116         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
2117 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
2118 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
2119 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
2120 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
2121 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
2122
2123 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
2124 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
2125 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
2126 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
2127 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
2128 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
2129 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
2130 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
2131
2132 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
2133 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
2134
2135 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
2136 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
2137 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
2138 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
2139 krav!</p>
2140
2141       </div>
2142       <div class="tags">
2143
2144
2145         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2146
2147
2148       </div>
2149     </div>
2150     <div class="padding"></div>
2151
2152     <div class="entry">
2153       <div class="title">
2154         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
2155       </div>
2156       <div class="date">
2157         11th October 2012
2158       </div>
2159       <div class="body">
2160         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
2161 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
2162 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
2163 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
2164 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
2165 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
2166 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
2167 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
2168 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
2169 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
2170 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
2171 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
2172 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
2173
2174 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
2175 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
2176 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
2177 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
2178 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
2179 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
2180 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
2181
2182 <p><blockquote>
2183 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
2184 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2185 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2186 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
2187 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
2188
2189 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
2190 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
2191 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
2192 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
2193 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
2194 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
2195 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
2196 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
2197 kontanter måtte godtas.</p>
2198
2199 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
2200 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
2201 kontanter.  Se
2202 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
2203 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
2204
2205 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
2206 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
2207 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2208 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2209
2210 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
2211 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
2212 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
2213 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
2214 jeg slipper å ta saken videre.</p>
2215
2216 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2217
2218 <p>--
2219 <br>Vennlig hilsen
2220 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2221 </blockquote></p>
2222
2223 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
2224 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
2225 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
2226 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
2227 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
2228 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
2229 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
2230 raskt første dag etter ferien.</p>
2231
2232 <p><blockquote>
2233 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
2234 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2235 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2236 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2237 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2238 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2239 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2240 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
2241
2242 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2243
2244 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2245 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2246 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2247 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2248 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2249 z-strimler og lignende.</p>
2250
2251 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2252
2253 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2254
2255 <p>Svenn Ole Wiik
2256 <br>rådmann</p>
2257 </blockquote></p>
2258
2259 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
2260 raskt opp med en klargjøring.</p>
2261
2262 <p><blockquote>
2263 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
2264 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2265 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2266 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2267 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
2268 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2269 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2270 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
2271 <br>  Ballangen?</p>
2272
2273 <p>[Svenn Ole Wiik]
2274 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2275
2276 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
2277 ferie. :)</p>
2278
2279 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2280 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2281 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2282 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2283 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2284 <br>&gt; z-strimler og lignende.
2285 <br>&gt;
2286 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2287
2288 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
2289 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
2290 spurte om.</p>
2291
2292 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
2293 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
2294 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
2295 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2296 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2297
2298 <p>--
2299 <br>Vennlig hilsen
2300 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2301 </blockquote></p>
2302
2303 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
2304 etter at min originale frist var overskredet.</p>
2305
2306 <p><blockquote>
2307 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
2308 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2309 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2310 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2311 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
2312 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
2313 <br>  ballangen-helseetat.no
2314 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
2315 <br>        legevakten i Ballangen</p>
2316
2317 <p>Til Ballangen kommune.</p>
2318
2319 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
2320 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
2321
2322 <ol>
2323
2324 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
2325     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
2326     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
2327
2328 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
2329     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
2330     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
2331
2332 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
2333     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
2334     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
2335 </ol>
2336
2337 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
2338 purringen.</p>
2339
2340 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
2341 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
2342 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
2343 om.</p>
2344
2345 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
2346 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
2347 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
2348 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
2349 ulempe.</p>
2350
2351 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
2352
2353 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
2354 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
2355
2356 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2357
2358 <p>--
2359 <br>Vennlig hilsen
2360 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2361 </blockquote></p>
2362
2363 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
2364 spurt om.</p>
2365
2366 <p><blockquote>
2367 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
2368 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2369 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2370 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2371   hos legevakten i Ballangen</p>
2372
2373 <p>Hei!</p>
2374
2375 <p>Eposten er mottatt.</p>
2376
2377 <p>Mvh
2378 <br>Ballangen kommune
2379 <br>H. Pedersen</p>
2380 </blockquote></p>
2381
2382 <p><blockquote>
2383 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
2384 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
2385 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2386 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2387
2388 <p>Hei</p>
2389
2390 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
2391 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
2392
2393 <p>Med vennlig hilsen
2394 <br>Svenn Ole Wiik
2395 </blockquote></p>
2396
2397 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
2398 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
2399 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
2400 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
2401 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
2402 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
2403 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
2404
2405 <p><blockquote>
2406 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
2407 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2408 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2409 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2410 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2411 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2412 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2413 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2414         hos legevakten i Ballangen</p>
2415
2416 <p>Hei</p>
2417
2418 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
2419 Madeira.</p>
2420
2421 <p>Så til dine spørsmål:</p>
2422
2423 <ol>
2424
2425 <li>Saksreferansen er 11/71.
2426 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2427 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
2428 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
2429 imidlertid meget bra.
2430 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
2431 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
2432 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
2433 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
2434 forlanger å betale kontant).
2435
2436 </ol>
2437
2438 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2439
2440 <p>Svenn Ole Wiik
2441 <br>rådmann</p>
2442 </blockquote></p>
2443
2444 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
2445 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
2446
2447 <p><blockquote>
2448 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
2449 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2450 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2451 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2452 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2453 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2454 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2455 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2456 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2457
2458 <p>[Svenn Ole Wiik]
2459 <br>&gt; Hei
2460 <br>&gt;
2461 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
2462 <br>&gt;
2463 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
2464 <br>&gt;
2465 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
2466 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2467 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
2468 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
2469 <br>&gt;    meget bra.
2470
2471 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
2472 opprinnelige henvendelse.</p>
2473
2474 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
2475 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
2476 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
2477 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
2478 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
2479
2480 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
2481 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
2482
2483 <p>--
2484 <br>Vennlig hilsen
2485 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2486 </blockquote></p>
2487
2488 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
2489 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
2490 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
2491 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
2492 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
2493 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
2494 sende til postmottaket i kommunen.</p>
2495
2496 <p><blockquote>
2497 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
2498 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2499 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2500 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2501
2502 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
2503 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
2504
2505 <blockquote>
2506   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2507   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2508   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2509   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2510   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2511   z-strimler og lignende.
2512 </blockquote>
2513
2514 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
2515 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
2516 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
2517
2518 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2519
2520 <p>--
2521 <br>Vennlig hilsen
2522 <br>Petter Reinholdtsen
2523 </blockquote></p>
2524
2525 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
2526 purring.</p>
2527
2528 <p><blockquote>
2529
2530 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
2531 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2532 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2533 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2534
2535 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
2536 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
2537 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
2538 dokumentene?</p>
2539
2540 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
2541
2542 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
2543 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
2544
2545 <p>--
2546 <br>Vennlig hilsen
2547 <br>Petter Reinholdtsen
2548 </blockquote></p>
2549
2550 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
2551 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
2552
2553 <p><blockquote>
2554 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
2555 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2556 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2557 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2558
2559 <p>Hei!</p>
2560
2561 <p>Til orientering:</p>
2562
2563 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2564
2565 <p>Mvh
2566 <br>Ballangen kommune
2567 <br>H. Pedersen</p>
2568 </blockquote></p>
2569
2570 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
2571 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
2572
2573 <p><blockquote>
2574 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
2575 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2576 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2577 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2578
2579 <p>[H. Pedersen]
2580 <br>&gt; Hei!
2581 <br>&gt;
2582 <br>&gt; Til orientering:
2583 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2584
2585 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
2586 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
2587
2588 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
2589 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
2590 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
2591 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
2592
2593 <p>--
2594 <br>Vennlig hilsen
2595 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2596 </blockquote></p>
2597
2598 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
2599 henvendelsen lot vente på seg.</p>
2600
2601 <p><blockquote>
2602 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
2603 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2604 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2605 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2606 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
2607         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
2608
2609 <p>Hei!</p>
2610
2611 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
2612
2613 <p>Mvh
2614 <br>H. Pedersen
2615 <br>Ballangen kommune</p>
2616 </blockquote></p>
2617
2618 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
2619 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
2620 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
2621 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
2622 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
2623
2624 <p><blockquote>
2625 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
2626 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2627 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2628 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2629 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
2630
2631 <p>Hei.</p>
2632
2633 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
2634
2635 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
2636 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
2637
2638 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2639 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
2640 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
2641 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
2642 videre nedprioritert.</p>
2643
2644 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2645 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
2646 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
2647 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2648
2649 <p>Med vennlig hilsen</p>
2650
2651 <p>Lillian Sletteng
2652 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2653 </blockquote></p>
2654
2655 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
2656 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
2657
2658 <p><blockquote>
2659 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
2660 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2661 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2662 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2663 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2664 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
2665
2666 <p>[Lillian Sletteng]
2667 <br>&gt; Hei.
2668 <br>&gt;
2669 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
2670 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
2671 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
2672 <br>&gt;
2673 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2674 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
2675 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
2676 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
2677 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
2678 <br>&gt;
2679 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2680 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
2681 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
2682 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2683
2684 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
2685 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
2686 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
2687
2688 <ul>
2689
2690 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
2691    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
2692    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2693    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
2694    skriftlig form.</p>
2695
2696 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
2697    rutiner.</li>
2698
2699 </ul>
2700
2701 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
2702 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
2703 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
2704 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
2705 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
2706 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
2707 disse.</p>
2708
2709 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
2710
2711 <ul>
2712
2713 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
2714    betaling når den er utarbeidet.</p>
2715
2716 </ul>
2717
2718 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
2719 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
2720 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
2721 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
2722 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
2723 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
2724 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
2725
2726 <p>--
2727 <br>Vennlig hilsen
2728 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2729 </blockquote></p>
2730
2731 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
2732 spurt om.</p>
2733
2734 <p><blockquote>
2735 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
2736 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2737 <br>To: pere (at) hungry.com
2738 <br>Subject: sak 11/71</p>
2739
2740 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
2741 svar på din henvendelse</a></p>
2742
2743 <p>Med vennlig hilsen</p>
2744
2745 <p>Lillian Sletteng</p>
2746
2747 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2748 </blockquote></p>
2749
2750 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
2751 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
2752 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
2753 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
2754 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
2755 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
2756 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
2757
2758 <p><blockquote>
2759 <p>Hei</p>
2760
2761 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
2762
2763 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
2764 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
2765
2766 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
2767 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
2768 betaling.</p>
2769
2770 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
2771 godkjenne dagens rutiner.</p>
2772
2773 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
2774 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
2775
2776 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
2777 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
2778 vedlegg)</p>
2779
2780 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
2781 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
2782 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
2783
2784 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
2785
2786 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
2787
2788 <p>Med vennlig hilsen</p>
2789
2790 <p>Lillian Sletteng
2791 <br>lærling kontorfag</p>
2792 <hr>
2793 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
2794
2795 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
2796
2797 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
2798 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
2799 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
2800 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
2801 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
2802 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
2803 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
2804 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
2805 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
2806 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
2807 skal ikke slås sammen.</p>
2808
2809 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
2810 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
2811
2812 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
2813
2814 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
2815 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
2816 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
2817 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
2818 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
2819 enhver tid innehar hvilke nøkler.
2820
2821 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
2822
2823 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
2824 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
2825 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
2826 ivaretar de økonomiske.</p>
2827 </blockquote></p>
2828
2829 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
2830 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
2831 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
2832 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
2833 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
2834 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
2835 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
2836 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
2837 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
2838
2839 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
2840
2841 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
2842 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
2843 var fortsatt oppslått samme
2844 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
2845 som tidligere.</p>
2846
2847 <p><blockquote>
2848 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
2849 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2850 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2851 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2852
2853 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
2854 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
2855 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
2856
2857 <ul>
2858 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
2859 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
2860    legekontor"
2861 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
2862 </ul>
2863
2864 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
2865 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
2866 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
2867 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
2868 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
2869 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
2870
2871 <p>--
2872 <br>Vennlig hilsen
2873 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2874 </blockquote></p>
2875
2876 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
2877
2878 <p><blockquote>
2879 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
2880 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2881 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2882 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2883
2884 <p>Hei!</p>
2885
2886 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
2887 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
2888
2889 Mvh
2890 Ballangen kommune
2891 H: Pedersen
2892 </blockquote></p>
2893
2894 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
2895 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
2896 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
2897 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
2898 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
2899 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
2900 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
2901 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
2902
2903 <p><blockquote>
2904 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
2905 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2906 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2907 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2908 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2909 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2910 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2911 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2912 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2913 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2914
2915 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
2916 kommunens sak 11/71.</p>
2917
2918 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
2919 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
2920 alle innbyggere.</p>
2921
2922 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
2923 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
2924 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
2925 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
2926 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
2927 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
2928 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
2929 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
2930 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
2931
2932 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
2933 sier følgende:</p>
2934 <p><blockquote>
2935   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
2936
2937   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
2938   kommunen.</p>
2939
2940   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
2941   kontanter brukes.</p>
2942
2943   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
2944 </blockquote></p>
2945
2946 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
2947 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
2948 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
2949 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
2950 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
2951 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
2952
2953 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
2954 kommunen:</p>
2955
2956 <ul>
2957
2958 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
2959     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
2960
2961 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
2962     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
2963     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
2964     likhetsprinsippet?</li>
2965
2966 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
2967     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
2968     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
2969     ettermiddagen?</li>
2970
2971 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
2972 regi?</li>
2973
2974 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
2975     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
2976     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
2977     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
2978
2979 </ul>
2980
2981 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2982
2983 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
2984   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
2985   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
2986   til gi svar på mine spørsmål.</p>
2987
2988 <p>--
2989 <br>Vennlig hilsen
2990 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2991 </blockquote></p>
2992
2993 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
2994 følge opp med en ny epost.</p>
2995
2996 <p><blockquote>
2997 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
2998 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2999 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3000 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3001 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3002 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3003 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3004 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3005 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3006 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3007
3008 <p>[Petter Reinholdtsen]
3009 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3010
3011 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
3012 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
3013
3014 <p>--
3015 <br>Vennlig hilsen
3016 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3017 </blockquote></p>
3018
3019 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
3020 på mine spørsmål.</p>
3021
3022 <p><blockquote>
3023 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
3024 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3025 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3026 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3027         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3028
3029 <p>Hei</p>
3030
3031 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3032 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3033 kan.</p>
3034
3035 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3036 fra oss.</p>
3037
3038 <p>Med vennlig hilsen
3039 <br>Anne Lundberg</p>
3040 </blockquote></p>
3041
3042 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
3043 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
3044
3045 <p><blockquote>
3046 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
3047 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3048 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3049 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
3050 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3051 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3052 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3053 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3054 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3055 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3056         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3057
3058 <p>[Anne Lundberg]
3059 <br>&gt; Hei
3060 <br>&gt;
3061 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3062 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3063 <br>&gt; kan.
3064 <br>&gt;
3065 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3066 <br>&gt; fra oss.
3067 <br>&gt;
3068 <br>&gt; Med vennlig hilsen
3069 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
3070
3071 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
3072 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
3073
3074 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
3075 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
3076
3077 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
3078 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
3079
3080 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
3081 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
3082 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
3083 postjournal.</p>
3084
3085 <p>--
3086 <br>Vennlig hilsen
3087 <br<Petter Reinholdtsen</p>
3088 </blockquote></p>
3089
3090
3091 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
3092
3093 <p><blockquote>
3094 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
3095 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
3096 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3097 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3098 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
3099 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3100 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3101 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
3102 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
3103 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
3104 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3105         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3106
3107 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
3108 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
3109 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
3110 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
3111 opp.</p>
3112 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
3113
3114 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
3115
3116 <p>Anne-Rita Nicklasson
3117 <br>Ordfører</p>
3118 </blockquote></p>
3119
3120 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
3121 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
3122
3123       </div>
3124       <div class="tags">
3125
3126
3127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3128
3129
3130       </div>
3131     </div>
3132     <div class="padding"></div>
3133
3134     <div class="entry">
3135       <div class="title">
3136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
3137       </div>
3138       <div class="date">
3139         10th October 2012
3140       </div>
3141       <div class="body">
3142         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
3143 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
3144 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
3145 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
3146 har endret seg siden da.</p>
3147
3148 <p>Alle kan delta.
3149 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
3150 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
3151
3152       </div>
3153       <div class="tags">
3154
3155
3156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3157
3158
3159       </div>
3160     </div>
3161     <div class="padding"></div>
3162
3163     <div class="entry">
3164       <div class="title">
3165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
3166       </div>
3167       <div class="date">
3168          8th October 2012
3169       </div>
3170       <div class="body">
3171         <p>Et av grunnlagene for
3172 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
3173 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
3174 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
3175 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
3176 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
3177 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
3178 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
3179 Vesterålen om at
3180 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
3181 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
3182 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
3183 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
3184 henvendelsen.</p>
3185
3186 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
3187 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
3188 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
3189 journal-ID):
3190
3191 <table>
3192 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
3193 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
3194 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
3195 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
3196 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
3197 </table>
3198
3199 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
3200 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
3201 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
3202 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
3203 med.</p>
3204
3205       </div>
3206       <div class="tags">
3207
3208
3209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3210
3211
3212       </div>
3213     </div>
3214     <div class="padding"></div>
3215
3216     <div class="entry">
3217       <div class="title">
3218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
3219       </div>
3220       <div class="date">
3221          2nd October 2012
3222       </div>
3223       <div class="body">
3224         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
3225 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
3226 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
3227 det vi sendte ut:</p>
3228
3229 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
3230
3231 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
3232 synonymordliste</strong></p>
3233
3234 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
3235 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
3236 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
3237
3238 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
3239 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
3240 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
3241 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
3242 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
3243 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
3244 som kan bidra i prosjektet.</p>
3245
3246 <p><blockquote>
3247  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
3248    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
3249    Petter Reinholdtsen.
3250 </blockquote></p>
3251
3252 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
3253 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
3254 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
3255 prøvestadiet og meget liten.</p>
3256
3257 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
3258 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
3259 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
3260 BSD.</p>
3261
3262 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
3263 fra prosjektsidene på
3264 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
3265 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
3266
3267 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
3268 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
3269 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
3270 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
3271 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
3272 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
3273
3274 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
3275 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
3276 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
3277 også svært velkomne.</p>
3278
3279 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3280
3281 <p><blockquote>
3282 Axel Bojer, prosjektdeltager
3283 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
3284 <br>Tlf: +47 954 32 417
3285 </blockquote></p>
3286
3287 <p><strong>Referanser</strong></p>
3288
3289 <ul>
3290
3291 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
3292     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
3293 <li>Samiske korrekturverktøy:
3294     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
3295 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
3296     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
3297 <li>Last ned ordlistene:
3298     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
3299     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
3300 </ul>
3301
3302 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
3303
3304 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
3305
3306 <ul>
3307
3308 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
3309     release often enough to justify three digits.</li>
3310 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
3311     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
3312 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
3313     control where to install these.</li>
3314 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
3315     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
3316 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
3317     updated script.</li>
3318 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
3319 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
3320     allowing words like e-post.</li>
3321 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
3322     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
3323 </ul>
3324
3325       </div>
3326       <div class="tags">
3327
3328
3329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3330
3331
3332       </div>
3333     </div>
3334     <div class="padding"></div>
3335
3336     <div class="entry">
3337       <div class="title">
3338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3339       </div>
3340       <div class="date">
3341          1st October 2012
3342       </div>
3343       <div class="body">
3344         <p>Som jeg
3345 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3346 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3347 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3348 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3349 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3350
3351 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3352 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3353 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3354 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3355 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3356 dag.</p>
3357
3358       </div>
3359       <div class="tags">
3360
3361
3362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3363
3364
3365       </div>
3366     </div>
3367     <div class="padding"></div>
3368
3369     <div class="entry">
3370       <div class="title">
3371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
3372       </div>
3373       <div class="date">
3374         24th September 2012
3375       </div>
3376       <div class="body">
3377         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
3378 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
3379 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
3380 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
3381 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
3382 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
3383 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
3384 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
3385 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
3386
3387 <ul>
3388
3389 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
3390 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
3391 2012-09-21</li>
3392
3393 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
3394 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
3395 2012-09-22, basert på
3396 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
3397
3398 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3399   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
3400   2012-09-22.</li>
3401
3402 </ul>
3403
3404 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
3405 vi vet hvor vi skal fly.</p>
3406
3407       </div>
3408       <div class="tags">
3409
3410
3411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3412
3413
3414       </div>
3415     </div>
3416     <div class="padding"></div>
3417
3418     <div class="entry">
3419       <div class="title">
3420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
3421       </div>
3422       <div class="date">
3423         20th September 2012
3424       </div>
3425       <div class="body">
3426         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
3427 Cabinet Office i England ved navn
3428 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
3429 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
3430 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
3431 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
3432 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
3433 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
3434 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
3435 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
3436 fra starten av rapporten:</p>
3437
3438 <blockquote>
3439 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
3440   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
3441   international development, medicine, and business to identify which
3442   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
3443   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
3444
3445 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
3446   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
3447 </blockquote>
3448
3449 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
3450 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
3451 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
3452 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
3453 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
3454
3455       </div>
3456       <div class="tags">
3457
3458
3459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3460
3461
3462       </div>
3463     </div>
3464     <div class="padding"></div>
3465
3466     <div class="entry">
3467       <div class="title">
3468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
3469       </div>
3470       <div class="date">
3471         16th September 2012
3472       </div>
3473       <div class="body">
3474         <p>Veldig morsomt å se at
3475 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
3476 Akershus</a> bruker kart fra
3477 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
3478 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
3479 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
3480 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
3481 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
3482 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
3483 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
3484 det.</p>
3485
3486 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
3487 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
3488 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
3489 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
3490
3491       </div>
3492       <div class="tags">
3493
3494
3495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3496
3497
3498       </div>
3499     </div>
3500     <div class="padding"></div>
3501
3502     <div class="entry">
3503       <div class="title">
3504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
3505       </div>
3506       <div class="date">
3507         11th September 2012
3508       </div>
3509       <div class="body">
3510         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
3511 ute på høring, og
3512 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
3513 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
3514 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
3515 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
3516 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
3517 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
3518 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
3519 kan ha valg over Internet.</p>
3520
3521 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
3522 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
3523 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
3524 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
3525 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
3526 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
3527
3528 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
3529 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
3530 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
3531
3532 <blockquote>
3533 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
3534 stemmegivning</strong></p>
3535
3536 <p>Petter Reinholdtsen
3537 <br>Leder i foreningen NUUG
3538 <br>2006-09-30</p>
3539
3540 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
3541 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
3542 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
3543 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
3544 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
3545
3546 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
3547 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
3548 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
3549 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
3550 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
3551
3552 <ul>
3553
3554 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
3555 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
3556 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
3557 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
3558 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
3559 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
3560 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
3561 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
3562
3563 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
3564 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
3565 gang.</li>
3566
3567 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
3568 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
3569 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
3570 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
3571 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
3572 måte.</li>
3573
3574 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
3575 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
3576
3577 </ul>
3578
3579 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
3580 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
3581
3582 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
3583 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
3584 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
3585 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
3586 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
3587 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
3588 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
3589 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
3590 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
3591 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
3592 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
3593 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
3594 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
3595 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
3596 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
3597 kontrolleres på nytt.</p>
3598
3599 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
3600 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
3601 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
3602 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
3603 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
3604 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
3605 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
3606 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
3607 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
3608 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
3609 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
3610 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
3611 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
3612 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
3613 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
3614 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
3615 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
3616 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
3617 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
3618 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
3619 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
3620 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
3621
3622 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3623
3624 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
3625 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
3626 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
3627 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
3628 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
3629 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
3630 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
3631 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
3632 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
3633 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
3634 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
3635 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
3636
3637 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
3638 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
3639 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
3640 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
3641 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
3642
3643 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3644
3645 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
3646 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
3647 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
3648 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
3649 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
3650 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
3651 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
3652 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
3653 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
3654 USA.</p>
3655
3656 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
3657 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
3658 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
3659 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
3660 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
3661 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
3662 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
3663 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
3664 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
3665 problemene.</p>
3666
3667 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
3668
3669 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
3670 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
3671 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
3672 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
3673 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
3674 fri programvare.</p>
3675
3676 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
3677 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
3678 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
3679 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
3680 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
3681 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
3682 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
3683 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
3684 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
3685 et fri programvaresystem.</p>
3686
3687 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
3688 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
3689 bør vurderes nøye.</p>
3690
3691 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
3692 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
3693 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
3694 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
3695 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
3696 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
3697 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
3698 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
3699 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
3700 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
3701 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
3702 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
3703 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
3704 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
3705 trafikk som den første ikke tar høyde for.
3706
3707 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
3708 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
3709 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
3710 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
3711 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
3712 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
3713
3714 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3715 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3716 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3717 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
3718
3719 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3720 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3721 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3722 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3723 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3724 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3725 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3726 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3727 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3728 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3729 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3730 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3731 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3732 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
3733
3734 <p><strong>Referanser</strong></p>
3735
3736 <ul>
3737
3738 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3739 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3740 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
3741 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
3742
3743 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3744 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
3745
3746 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
3747 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
3748
3749 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3750 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
3751
3752 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3753 elektroniske valgsystemer må være
3754 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
3755
3756 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3757 elektronisk stemmegivingssystem
3758 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
3759
3760 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3761 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
3762
3763 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3764 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3765 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3766 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
3767
3768 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
3769 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
3770
3771 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3772 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
3773 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
3774 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
3775
3776 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3777 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3778 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
3779
3780 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
3781
3782 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
3783
3784 </ul>
3785 </blockquote>
3786
3787 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3788 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3789 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3790 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3791 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3792 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3793
3794       </div>
3795       <div class="tags">
3796
3797
3798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3799
3800
3801       </div>
3802     </div>
3803     <div class="padding"></div>
3804
3805     <div class="entry">
3806       <div class="title">
3807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
3808       </div>
3809       <div class="date">
3810         24th August 2012
3811       </div>
3812       <div class="body">
3813         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
3814 Piratparti er
3815 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
3816 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
3817 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
3818 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
3819 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
3820 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
3821
3822 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
3823 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
3824 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
3825 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
3826 har laget og publisert
3827 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
3828 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
3829 i.</p>
3830
3831 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
3832 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
3833 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
3834 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
3835 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
3836 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
3837 haster med å få gjort.</p>
3838
3839 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
3840 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
3841 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
3842 andre til å signere er det
3843 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
3844 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
3845 bare å sette igang!</p>
3846
3847       </div>
3848       <div class="tags">
3849
3850
3851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3852
3853
3854       </div>
3855     </div>
3856     <div class="padding"></div>
3857
3858     <div class="entry">
3859       <div class="title">
3860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
3861       </div>
3862       <div class="date">
3863         16th August 2012
3864       </div>
3865       <div class="body">
3866         <p>I dag fyller
3867 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
3868 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
3869 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
3870
3871       </div>
3872       <div class="tags">
3873
3874
3875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3876
3877
3878       </div>
3879     </div>
3880     <div class="padding"></div>
3881
3882     <div class="entry">
3883       <div class="title">
3884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
3885       </div>
3886       <div class="date">
3887         15th August 2012
3888       </div>
3889       <div class="body">
3890         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
3891 et flott oppslag om bruken av
3892 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
3893 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
3894 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
3895 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
3896 vært vellykket.</p>
3897
3898 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
3899 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
3900 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
3901 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
3902
3903 <blockquote>
3904 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
3905   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
3906   Fedreheim."
3907 </blockquote>
3908
3909 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
3910 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
3911 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
3912
3913 <blockquote>
3914
3915 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
3916 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
3917 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
3918 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
3919 i nord."
3920
3921 </blockquote>
3922
3923 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
3924
3925 <blockquote>
3926 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
3927   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
3928   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
3929   grønn IT, miljøvennlig IT."
3930 </blockquote>
3931
3932 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
3933 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
3934 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
3935 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3936 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
3937 via
3938 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
3939
3940 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
3941 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
3942 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
3943 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
3944
3945       </div>
3946       <div class="tags">
3947
3948
3949         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3950
3951
3952       </div>
3953     </div>
3954     <div class="padding"></div>
3955
3956     <div class="entry">
3957       <div class="title">
3958         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3959       </div>
3960       <div class="date">
3961         25th July 2012
3962       </div>
3963       <div class="body">
3964         <p>DIFI har
3965 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3966 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3967 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3968 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3969 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3970 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3971 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3972 frie og åpne standarder.</p>
3973
3974 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3975 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3976 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3977 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3978 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3979 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3980 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3981 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3982
3983 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3984 kommentaren er oppdatert) i følge
3985 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3986 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3987 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3988 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3989 selv, men ser at
3990 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3991 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3992 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3993 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3994 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3995 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3996 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3997 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3998 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3999
4000       </div>
4001       <div class="tags">
4002
4003
4004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4005
4006
4007       </div>
4008     </div>
4009     <div class="padding"></div>
4010
4011     <div class="entry">
4012       <div class="title">
4013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
4014       </div>
4015       <div class="date">
4016         19th July 2012
4017       </div>
4018       <div class="body">
4019         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
4020 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
4021 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
4022 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
4023
4024 <p><blockquote>
4025 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
4026 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
4027 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
4028 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
4029 medlemsforeningen
4030 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4031 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
4032 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4033 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
4034 epostlisten
4035 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
4036 (og debian-edu-announce) og
4037 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
4038 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
4039 planlegges
4040 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
4041 i august</a> og utover høsten.</p>
4042
4043 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
4044 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
4045
4046 <p>Jeg antar du har funnet
4047 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
4048 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
4049 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
4050 Skolelinux</a>.</p>
4051
4052 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
4053 å finne...</p>
4054 </blockquote></p>
4055 <p>Herved gjort. :)</p>
4056
4057       </div>
4058       <div class="tags">
4059
4060
4061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4062
4063
4064       </div>
4065     </div>
4066     <div class="padding"></div>
4067
4068     <div class="entry">
4069       <div class="title">
4070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
4071       </div>
4072       <div class="date">
4073         15th July 2012
4074       </div>
4075       <div class="body">
4076         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
4077 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
4078 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
4079 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
4080 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
4081 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
4082 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
4083 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
4084 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
4085 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
4086 oversettelse.</p>
4087
4088 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
4089 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
4090 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
4091 "fri bar"».</p>
4092
4093 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
4094
4095 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
4096 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
4097 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
4098 lille folder om temaet</a>.</p>
4099
4100       </div>
4101       <div class="tags">
4102
4103
4104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4105
4106
4107       </div>
4108     </div>
4109     <div class="padding"></div>
4110
4111     <div class="entry">
4112       <div class="title">
4113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
4114       </div>
4115       <div class="date">
4116         11th July 2012
4117       </div>
4118       <div class="body">
4119         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
4120 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
4121 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
4122 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
4123 representanter fikk en norsk utgave av boken
4124 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
4125 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
4126 prioritere utvikling i
4127 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
4128 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
4129 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
4130 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
4131 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
4132 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
4133 i debatten.</p>
4134
4135 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
4136 trykking med en av de mange
4137 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
4138 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
4139 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
4140 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
4141 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
4142 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
4143 Newth</a> og
4144 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
4145 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
4146 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
4147 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
4148 trykketjenester til prosjektet.</p>
4149
4150 <p>Jeg har satt opp
4151 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
4152 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
4153 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
4154 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
4155 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
4156 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
4157 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
4158 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
4159 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
4160 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
4161 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
4162 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
4163 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
4164 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
4165 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
4166 gjennomføre oversettelsen.</p>
4167
4168 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
4169 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
4170 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
4171 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
4172 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
4173 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
4174 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
4175 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
4176 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
4177 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
4178
4179 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
4180 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
4181 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
4182
4183       </div>
4184       <div class="tags">
4185
4186
4187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4188
4189
4190       </div>
4191     </div>
4192     <div class="padding"></div>
4193
4194     <div class="entry">
4195       <div class="title">
4196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4197       </div>
4198       <div class="date">
4199          5th July 2012
4200       </div>
4201       <div class="body">
4202         <p>I føljetongen om H.264
4203 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
4204 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
4205 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
4206 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
4207 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
4208
4209 <p><blockquote>
4210 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
4211 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4212 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4213 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4214 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4215
4216 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4217
4218 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
4219 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
4220
4221 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
4222 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4223 the License is provided as a convenience and for informational
4224 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4225 provided by MPEG LA may be used.</p>
4226
4227 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4228 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
4229 is very easy to search.</p>
4230
4231 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
4232 assistance, please let me know.</p>
4233
4234 <p>Kind regards,</p>
4235
4236 <p>Sidney A. Wolf
4237 <br>Manager, Global Licensing
4238 <br>MPEG LA</p>
4239 </blockquote></p>
4240
4241 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
4242 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
4243 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
4244 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
4245 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
4246
4247 <p><blockquote>
4248 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
4249 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4250 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4251 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4252 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4253
4254 <p>Thank you for your reply.</p>
4255
4256 <p>[Sidney Wolf]
4257 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
4258 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4259 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
4260 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4261 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
4262
4263 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
4264 Internet address of the licensing document was to ensure I could
4265 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
4266 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
4267 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
4268 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
4269 others to read?</p>
4270
4271 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4272 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
4273 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
4274
4275 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
4276 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
4277 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
4278 Norwegian ones on that list.</p>
4279
4280 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
4281 <br>&gt; please let me know.</p>
4282
4283 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
4284
4285 <p>--
4286 <br>Happy hacking
4287 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4288 </blockquote></p>
4289
4290 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
4291 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
4292 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
4293
4294 <p><blockquote>
4295 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
4296 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4297 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4298 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4299 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4300
4301 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4302
4303 <p>Thank you for your reply.</p>
4304
4305 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
4306 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
4307 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
4308 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
4309 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
4310 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
4311 their further reference.</p>
4312
4313 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
4314 standing on our website according to each program. Due to the large
4315 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
4316 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
4317 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
4318
4319 <p>Kind regards,</p>
4320
4321 <p>Sidney A. Wolf
4322 <br>Manager, Global Licensing
4323 <br>MPEG LA</p>
4324 </blockquote></p>
4325
4326 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
4327 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
4328 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
4329 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
4330 og lokalisere en kopi fra 2007 av
4331 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
4332 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
4333 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
4334 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
4335
4336 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
4337 MPEG-LA.</p>
4338
4339 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
4340 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
4341 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
4342 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
4343 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
4344
4345       </div>
4346       <div class="tags">
4347
4348
4349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4350
4351
4352       </div>
4353     </div>
4354     <div class="padding"></div>
4355
4356     <div class="entry">
4357       <div class="title">
4358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
4359       </div>
4360       <div class="date">
4361          5th July 2012
4362       </div>
4363       <div class="body">
4364         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
4365 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
4366 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
4367 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
4368 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
4369 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
4370 Postjournal</a>.
4371 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
4372 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
4373 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
4374
4375 <table border="1">
4376 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
4377 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4378 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4379 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4380 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4381 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4382 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4383 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
4384 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
4385 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4386 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4387 </table>
4388
4389 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
4390 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
4391 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
4392 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
4393 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
4394
4395 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
4396
4397 <p><blockquote>
4398 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4399 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
4400
4401 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4402 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
4403 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
4404 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4405
4406 <hr/>
4407
4408 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4409 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
4410
4411 <p>Hei</p>
4412
4413 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
4414 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
4415 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
4416 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
4417 </blockquote></p>
4418
4419 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
4420 <p><blockquote>
4421 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4422 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
4423
4424 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4425 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
4426 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
4427 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
4428 leveringfrekvens?</p>
4429
4430 <hr>
4431 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4432 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
4433
4434 <p>Hei!</p>
4435
4436 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
4437 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
4438 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
4439 leveringsfrekvens.</p>
4440 </blockquote></p>
4441
4442 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
4443 <p><blockquote>
4444 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4445 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
4446
4447 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4448 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
4449 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
4450 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
4451 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4452
4453 <hr/>
4454
4455 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4456 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
4457
4458 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
4459 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
4460 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
4461 gikk tapt.</p>
4462
4463 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
4464
4465 <hr/>
4466 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4467 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
4468
4469 <p>Hei!</p>
4470
4471 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
4472 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
4473 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
4474 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
4475 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
4476 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
4477 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
4478 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
4479 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
4480 plass de manglende journalene.</p>
4481
4482 </blockquote></p>
4483
4484
4485 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
4486 <p><blockquote>
4487 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4488 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
4489
4490 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4491 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4492 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
4493 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
4494 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4495
4496 <hr/>
4497
4498 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4499 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
4500
4501 <p>Hei,</p>
4502
4503 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
4504 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
4505 </blockquote></p>
4506
4507 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
4508 <p><blockquote>
4509 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
4510 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4511
4512
4513 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4514 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4515 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
4516 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
4517 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
4518 leveringfrekvens?</p>
4519
4520 <hr>
4521
4522 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
4523 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4524
4525 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
4526
4527 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
4528
4529 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
4530 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
4531 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
4532
4533 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
4534 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
4535 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
4536 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
4537 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
4538
4539 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
4540 </blockquote></p>
4541
4542 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
4543 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
4544 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
4545 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
4546
4547       </div>
4548       <div class="tags">
4549
4550
4551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4552
4553
4554       </div>
4555     </div>
4556     <div class="padding"></div>
4557
4558     <div class="entry">
4559       <div class="title">
4560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4561       </div>
4562       <div class="date">
4563          4th July 2012
4564       </div>
4565       <div class="body">
4566         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
4567 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
4568 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
4569
4570 <p><blockquote>
4571 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
4572 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
4573 <br>To: Petter Reinholdtsen
4574 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
4575    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
4576 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
4577
4578 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
4579 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
4580 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
4581
4582 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
4583 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
4584 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
4585 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
4586 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
4587 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
4588 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
4589 konsesjonen.</p>
4590
4591 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
4592 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
4593 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
4594 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
4595
4596 <p>Mvh</p>
4597
4598 <p>Arve Lindboe</p>
4599
4600 <p>rådgiver,
4601 <br>Medietilsynet</p>
4602 </blockquote></p>
4603
4604 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
4605 krypteringen av Frikanalen.</p>
4606
4607       </div>
4608       <div class="tags">
4609
4610
4611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4612
4613
4614       </div>
4615     </div>
4616     <div class="padding"></div>
4617
4618     <div class="entry">
4619       <div class="title">
4620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
4621       </div>
4622       <div class="date">
4623          3rd July 2012
4624       </div>
4625       <div class="body">
4626         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
4627 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
4628 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
4629 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
4630 forteller historien:</p>
4631
4632 <p><ul>
4633
4634 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
4635   sjokoladepåstander</a></li>
4636
4637 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
4638   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
4639
4640 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
4641   det helse i hver bit?</a></li>
4642
4643 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
4644   før du starter som Xocai distributør</a></li>
4645
4646 </ul></p>
4647
4648 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
4649 Streisand-effekten</p>
4650
4651       </div>
4652       <div class="tags">
4653
4654
4655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
4656
4657
4658       </div>
4659     </div>
4660     <div class="padding"></div>
4661
4662     <div class="entry">
4663       <div class="title">
4664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
4665       </div>
4666       <div class="date">
4667          2nd July 2012
4668       </div>
4669       <div class="body">
4670         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
4671 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
4672 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
4673 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
4674 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
4675 Bitfactorys
4676 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
4677 og Dinsides
4678 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
4679 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
4680 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
4681 2012:</p>
4682
4683 <table border="1">
4684 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
4685 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
4686 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
4687 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
4688 <table>
4689
4690 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
4691 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
4692 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
4693 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
4694 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
4695 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
4696 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
4697 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
4698
4699 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
4700 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
4701 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
4702 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
4703 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
4704 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
4705 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
4706 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
4707 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
4708 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
4709 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
4710
4711       </div>
4712       <div class="tags">
4713
4714
4715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4716
4717
4718       </div>
4719     </div>
4720     <div class="padding"></div>
4721
4722     <div class="entry">
4723       <div class="title">
4724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4725       </div>
4726       <div class="date">
4727          1st July 2012
4728       </div>
4729       <div class="body">
4730         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
4731 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
4732 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
4733 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
4734 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
4735 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
4736 til å lansere en
4737 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
4738 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
4739 som er basert på Silverlight.</p>
4740
4741 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
4742 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
4743 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
4744 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
4745 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
4746 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
4747 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
4748 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
4749 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
4750 langt.</p>
4751
4752 <p><blockquote>
4753
4754 <p>From: Petter Reinholdtsen
4755 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
4756 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
4757 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
4758 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
4759
4760 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
4761 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
4762 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
4763 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
4764 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
4765 gratis.</p>
4766
4767 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
4768
4769 <p><blockquote>
4770   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
4771   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
4772   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
4773   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
4774   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
4775   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
4776   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
4777   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
4778   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
4779   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
4780   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
4781   vil gjelde fram til midten av 2010.
4782 </blockquote></p>
4783
4784 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
4785 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
4786 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
4787 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
4788 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
4789
4790 <p>--
4791 <br>Vennlig hilsen
4792 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4793 </blockquote></p>
4794
4795 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
4796 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
4797
4798 <p><blockquote>
4799 <p>From: post (at) rikstv.no
4800 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4801 <br>To: Petter Reinholdtsen
4802 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
4803
4804 <p>Takk for din henvendelse</p>
4805
4806 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
4807 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
4808 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
4809 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
4810
4811 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
4812 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4813 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4814 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
4815
4816 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4817 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
4818
4819 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
4820
4821 <p>Ha en fin dag.</p>
4822
4823 <p>Med vennlig hilsen
4824 <br>Thomas Eikeland
4825 <br>RiksTV AS
4826 <br>Kundeservice
4827 <br>Telefonnummer: 09595
4828 <br>www.rikstv.no</p>
4829 </blockquote></p>
4830
4831 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
4832 fulgte opp med en ny epost:</p>
4833
4834 <p><blockquote>
4835 <p>From: Petter Reinholdtsen
4836 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4837 <br>To: post (at) rikstv.no
4838 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
4839
4840 <p>[Thomas Eikeland]
4841 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
4842
4843 <p>Takk for svaret.</p>
4844
4845 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
4846 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
4847 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
4848 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
4849 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
4850
4851 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
4852 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
4853
4854 <ul>
4855
4856 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
4857    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
4858    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
4859
4860 </ul>
4861
4862 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
4863 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4864 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4865 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
4866 <br>&gt;
4867 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4868 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
4869
4870 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
4871 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
4872 etter 2010.</p>
4873
4874 <p>--
4875 <br>Vennlig hilsen
4876 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4877 </blockquote></p>
4878
4879 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
4880
4881 <p><blockquote>
4882 <p>From: Arthur Garnes
4883 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
4884 <br>To: Petter Reinholdtsen
4885 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
4886
4887 <p>Hei,</p>
4888
4889 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
4890 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
4891
4892 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
4893 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
4894 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
4895 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
4896 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
4897 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
4898 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
4899 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
4900 kostnadene.</p>
4901
4902 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
4903 kontakt.</p>
4904
4905 <p>Med vennlig hilsen
4906 <br>Arthur Garnes
4907 <br>Product Manager</p>
4908
4909 <p>Mobil:     +47 98234224
4910 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
4911 <br>RiksTV AS
4912 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
4913 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
4914
4915 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
4916
4917 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
4918 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
4919 it contains is confidential and intended only for the right
4920 addressee.</p>
4921 </blockquote></p>
4922
4923 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
4924 opp.</p>
4925
4926       </div>
4927       <div class="tags">
4928
4929
4930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4931
4932
4933       </div>
4934     </div>
4935     <div class="padding"></div>
4936
4937     <div class="entry">
4938       <div class="title">
4939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
4940       </div>
4941       <div class="date">
4942         30th June 2012
4943       </div>
4944       <div class="body">
4945         <p>Tidligere leder av
4946 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
4947 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
4948 i media og
4949 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
4950 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
4951 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
4952 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
4953 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
4954 noen måneder etter at
4955 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
4956 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
4957
4958 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4959
4960 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
4961 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
4962 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
4963 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
4964 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
4965 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
4966
4967 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4968
4969 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
4970 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
4971 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
4972 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
4973 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
4974 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
4975 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
4976 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
4977 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
4978 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
4979 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
4980 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
4981 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
4982 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
4983 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
4984 Windows.</p>
4985
4986 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4987
4988 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
4989 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
4990 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
4991 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
4992 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
4993 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
4994 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
4995 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
4996 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
4997 forårsaket av "kreative" elever.</p>
4998
4999 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5000
5001 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
5002 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
5003 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
5004 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
5005
5006 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5007
5008 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
5009 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
5010 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
5011 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
5012 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
5013 flere år finansiert et prosjekt som heter
5014 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
5015 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
5016 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
5017
5018 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5019 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5020
5021 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
5022 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
5023 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
5024 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
5025 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
5026 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
5027 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
5028 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
5029
5030       </div>
5031       <div class="tags">
5032
5033
5034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5035
5036
5037       </div>
5038     </div>
5039     <div class="padding"></div>
5040
5041     <div class="entry">
5042       <div class="title">
5043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
5044       </div>
5045       <div class="date">
5046         29th June 2012
5047       </div>
5048       <div class="body">
5049         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
5050 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
5051 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
5052 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
5053 for hele teksten.</p>
5054
5055 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
5056
5057 <p><blockquote>
5058 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
5059
5060 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
5061 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
5062 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
5063 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
5064 hele offentlig sektor i
5065 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
5066 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
5067 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
5068 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
5069 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
5070 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
5071
5072 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
5073 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
5074 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
5075 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
5076 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
5077 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
5078 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
5079 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
5080 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
5081 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
5082 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
5083 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
5084 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
5085 best.</p>
5086
5087 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
5088 § 4 nr. 2 første ledd</p>
5089
5090 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
5091 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
5092 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
5093 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
5094 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
5095 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
5096 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
5097 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
5098 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
5099 </blockquote></p>
5100
5101 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
5102 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
5103 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
5104 høringsuttalelser til høringen.</p>
5105
5106 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
5107 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
5108 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
5109 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
5110
5111
5112       </div>
5113       <div class="tags">
5114
5115
5116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5117
5118
5119       </div>
5120     </div>
5121     <div class="padding"></div>
5122
5123     <div class="entry">
5124       <div class="title">
5125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
5126       </div>
5127       <div class="date">
5128         29th June 2012
5129       </div>
5130       <div class="body">
5131         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
5132 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
5133 (DSS) på
5134 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
5135 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
5136 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
5137
5138 <p><blockquote>
5139
5140 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
5141 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
5142 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
5143 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
5144 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
5145
5146 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
5147 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
5148 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
5149 vår avtale med Smartcom.</p>
5150
5151 <p>Vennlig hilsen</p>
5152
5153 <p>Mette Haga Nielsen
5154 <br>Fung. seksjonssjef</p>
5155
5156 <p>Departementenes servicesenter</p>
5157
5158 <p>Informasjonsforvaltning
5159
5160 <p>Mobil 93 09 83 51
5161 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
5162 </blockquote></p>
5163
5164 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
5165 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
5166 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
5167 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
5168 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
5169
5170 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
5171 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
5172 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
5173 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
5174 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
5175
5176       </div>
5177       <div class="tags">
5178
5179
5180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5181
5182
5183       </div>
5184     </div>
5185     <div class="padding"></div>
5186
5187     <div class="entry">
5188       <div class="title">
5189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5190       </div>
5191       <div class="date">
5192         28th June 2012
5193       </div>
5194       <div class="body">
5195         <p>Etter at NRK
5196 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
5197 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
5198 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
5199 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
5200 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
5201 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
5202 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
5203 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
5204 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
5205 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
5206 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
5207 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
5208 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
5209 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
5210 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
5211 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
5212 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
5213 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
5214 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
5215
5216 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
5217 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
5218 MPEG-LA.</p>
5219
5220 <p><blockquote>
5221 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
5222 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5223 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
5224 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5225
5226 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
5227 ask.</p>
5228
5229 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
5230 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
5231 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
5232 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
5233
5234 <p>The postal address is</p>
5235
5236 <p><blockquote>
5237   NRK
5238   <br>Postbox 8500, Majorstuen
5239   <br>0340 Oslo
5240   <br>Norway
5241 </blockquote></p>
5242
5243 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
5244
5245 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
5246 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
5247
5248 <p>--
5249 <br>Happy hacking
5250 <br>Petter Reinholdtsen
5251 </blockquote></p>
5252
5253 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
5254
5255 <p><blockquote>
5256 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
5257 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
5258 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
5259 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
5260 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5261
5262 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5263
5264 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
5265 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
5266
5267 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
5268 technology in your message below, as this technology is commonly used
5269 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
5270 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
5271 License.</p>
5272
5273 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
5274 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
5275 party offering such end products and video to End Users concludes the
5276 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
5277 associated with the end products/video they offer.</p>
5278
5279 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
5280 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
5281 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
5282 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
5283 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
5284 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
5285 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
5286
5287 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5288 License for your review.  You should receive the License document
5289 within the next few days.</p>
5290
5291 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
5292 can be found under the "Licensees" header within the respective
5293 portion of our website.  For example, you may find our list of
5294 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
5295 our website,
5296 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
5297
5298 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
5299 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
5300 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
5301 soon.</p>
5302
5303 <p>Best regards,</p>
5304
5305 <p>Ryan</p>
5306
5307 <p>Ryan M. Rodriguez
5308 <br>Licensing Associate
5309 <br>MPEG LA
5310 <br>5425 Wisconsin Avenue
5311 <br>Suite 801
5312 <br>Chevy Chase, MD 20815
5313 <br>U.S.A.
5314 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
5315 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
5316 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
5317
5318 </blockquote></p>
5319
5320 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
5321 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
5322 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
5323
5324 <p><blockquote>
5325
5326 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
5327 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5328 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5329 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
5330 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5331
5332 <p>[Ryan Rodriguez]
5333 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5334
5335 <p>Thank you for your quick reply.</p>
5336
5337 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5338 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
5339 <br>&gt; within the next few days.</p>
5340
5341 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
5342 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
5343 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
5344 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
5345 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
5346
5347 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
5348 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
5349 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
5350 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
5351 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
5352
5353 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
5354
5355 <p>--
5356 <br>Happy hacking
5357 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5358 </blockquote></p>
5359
5360 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
5361 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
5362 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
5363 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
5364 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
5365 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
5366 min epost tidsnok.</p>
5367
5368 <p><blockquote>
5369
5370 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
5371 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5372 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5373 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5374
5375 <p>Thank you for your message.</p>
5376
5377 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
5378 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
5379 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
5380 mpegla.com)</p>
5381
5382 <p>Best regards,</p>
5383
5384 <p>Ryan</p>
5385
5386 <p>Ryan M. Rodriguez
5387 <br>Licensing Associate
5388 <br>MPEG LA</p>
5389
5390 </blockquote></p>
5391
5392 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
5393 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
5394 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
5395
5396       </div>
5397       <div class="tags">
5398
5399
5400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5401
5402
5403       </div>
5404     </div>
5405     <div class="padding"></div>
5406
5407     <div class="entry">
5408       <div class="title">
5409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
5410       </div>
5411       <div class="date">
5412         27th June 2012
5413       </div>
5414       <div class="body">
5415         <p>Den norske
5416 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
5417 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
5418 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
5419 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
5420 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
5421 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
5422 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
5423 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
5424 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
5425 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
5426 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
5427 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
5428 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
5429 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
5430 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
5431 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
5432 forespørsel.</p>
5433
5434 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
5435 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
5436 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
5437 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
5438 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
5439 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
5440 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
5441 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
5442 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
5443 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
5444 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
5445 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
5446 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
5447 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
5448 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
5449 stor grad ikke skjer.</p>
5450
5451 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
5452 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
5453 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
5454 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
5455 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
5456 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
5457 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
5458 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
5459 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
5460 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
5461 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
5462 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
5463 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
5464 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
5465 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
5466 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
5467 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
5468 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
5469 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
5470
5471 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
5472 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
5473 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
5474 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
5475 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
5476 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
5477 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
5478 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
5479
5480 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
5481 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
5482 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
5483 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
5484 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
5485 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
5486 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
5487 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
5488 trengs det programører. :)</p>
5489
5490 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
5491 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
5492 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
5493 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
5494 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
5495
5496       </div>
5497       <div class="tags">
5498
5499
5500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5501
5502
5503       </div>
5504     </div>
5505     <div class="padding"></div>
5506
5507     <div class="entry">
5508       <div class="title">
5509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
5510       </div>
5511       <div class="date">
5512         25th June 2012
5513       </div>
5514       <div class="body">
5515         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
5516 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
5517 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
5518 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
5519 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
5520
5521 <p><blockquote>
5522
5523 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
5524 avtaler</strong></p>
5525
5526 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
5527 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
5528 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
5529 H.264».</p>
5530
5531 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
5532 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
5533 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
5534 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
5535 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
5536 står følgende:</p>
5537
5538 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
5539 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
5540 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
5541 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
5542 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
5543 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
5544 til dato, partar eller liknande.»</p>
5545
5546 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
5547 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
5548
5549 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
5550 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
5551 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
5552 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
5553
5554 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
5555
5556 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
5557 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
5558 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
5559 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
5560 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
5561 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
5562 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
5563 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
5564 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
5565 om det nok skal mykje til).»</em></p>
5566
5567 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
5568 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
5569 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
5570 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
5571 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
5572 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
5573 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
5574 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
5575 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
5576
5577 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
5578 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
5579 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
5580 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
5581
5582 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
5583 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
5584 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
5585 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
5586 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
5587
5588 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
5589 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
5590 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
5591 for inneværende og forrige måned ligger ute på
5592 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
5593 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
5594
5595 <p>Med hilsen
5596 <br>Dokumentarkivet i NRK
5597 <br>v/ Elin Brandsrud
5598 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
5599 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
5600 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
5601
5602 </blockquote></p>
5603
5604 <p>Svaret kom
5605 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
5606 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
5607 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
5608 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
5609 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
5610 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
5611 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
5612 MPEG-LA eller ikke...</p>
5613
5614 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
5615 sendte meg til postjournalen for
5616 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
5617 og
5618 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
5619 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
5620 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
5621 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
5622 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
5623 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
5624 Sourcing Service, også omtalt på
5625 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
5626 Tenders</a> og
5627 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
5628 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
5629 forespørsel.</p>
5630
5631 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
5632 miljøet rundt
5633 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
5634 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
5635 MPEG-LA er
5636 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
5637 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
5638 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
5639 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
5640 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
5641
5642       </div>
5643       <div class="tags">
5644
5645
5646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5647
5648
5649       </div>
5650     </div>
5651     <div class="padding"></div>
5652
5653     <div class="entry">
5654       <div class="title">
5655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
5656       </div>
5657       <div class="date">
5658         23rd June 2012
5659       </div>
5660       <div class="body">
5661         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
5662 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
5663 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
5664 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
5665 De siste dagene har
5666 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
5667 (16. juni),
5668 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
5669 Utenriks</a> (11. juni),
5670 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
5671 Reise</a> (22. juni),
5672 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
5673 (22. juni) og
5674 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
5675 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
5676 en kopi av den Østeriske
5677 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
5678 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
5679 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
5680 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
5681 har hatt en sak i dag i tillegg til en
5682 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
5683 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
5684
5685 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
5686 Norges del er hus i en by beskyttet i
5687 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
5688 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
5689 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
5690 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
5691 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
5692 åndsverkloven.</p>
5693
5694 <p>Hallstatt står på
5695 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
5696 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
5697 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
5698 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
5699 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
5700 vil.</p>
5701
5702       </div>
5703       <div class="tags">
5704
5705
5706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5707
5708
5709       </div>
5710     </div>
5711     <div class="padding"></div>
5712
5713     <div class="entry">
5714       <div class="title">
5715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
5716       </div>
5717       <div class="date">
5718         21st June 2012
5719       </div>
5720       <div class="body">
5721         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
5722 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
5723 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
5724 fri og åpen standard</a> i henhold til
5725 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
5726 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
5727 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
5728 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
5729 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
5730 nødvendig, så har store aktører som
5731 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
5732 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
5733 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
5734 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
5735 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
5736 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
5737 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
5738 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
5739 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
5740
5741 <p><blockquote>
5742
5743 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
5744 <br>From: Petter Reinholdtsen
5745 <br>To: postmottak@dss.dep.no
5746 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
5747
5748 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
5749 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
5750 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
5751 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
5752
5753 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
5754 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
5755 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
5756 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
5757 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
5758 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
5759 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
5760
5761 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
5762 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
5763 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
5764
5765 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
5766 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
5767 &gt;:</p>
5768
5769 <p><blockquote>
5770
5771   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
5772   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
5773   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
5774   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
5775   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
5776   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
5777   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
5778   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
5779   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
5780   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
5781   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
5782
5783 </blockquote></p>
5784
5785 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
5786 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
5787
5788 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
5789 følgende klausul i følge &lt;URL:
5790 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
5791 &gt;:</p>
5792
5793 <p><blockquote>
5794
5795   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
5796   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
5797   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
5798   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
5799   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
5800   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
5801   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
5802   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
5803   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
5804   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
5805   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
5806 </blockquote></p>
5807
5808 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
5809 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
5810 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
5811 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
5812
5813 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
5814 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
5815 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
5816 </blockquote></p>
5817
5818 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
5819 her.</p>
5820
5821       </div>
5822       <div class="tags">
5823
5824
5825         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5826
5827
5828       </div>
5829     </div>
5830     <div class="padding"></div>
5831
5832     <div class="entry">
5833       <div class="title">
5834         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
5835       </div>
5836       <div class="date">
5837         19th June 2012
5838       </div>
5839       <div class="body">
5840         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
5841 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
5842 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
5843 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
5844 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
5845 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
5846 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
5847 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
5848 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
5849 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
5850 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
5851 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
5852 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
5853 artikkel om at selgerne av
5854 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
5855 Sorgenfri</a> i Trondheim også
5856 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
5857 utenlandske selgere</a>.</p>
5858
5859 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
5860 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
5861 referanser om temaet, fant jeg et
5862 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
5863 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
5864 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
5865 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
5866 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
5867 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
5868 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
5869 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
5870 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
5871 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
5872 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
5873 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
5874 Norge ekskluderes.</p>
5875
5876 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
5877 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
5878 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
5879 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
5880 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
5881
5882       </div>
5883       <div class="tags">
5884
5885
5886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5887
5888
5889       </div>
5890     </div>
5891     <div class="padding"></div>
5892
5893     <div class="entry">
5894       <div class="title">
5895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
5896       </div>
5897       <div class="date">
5898         15th June 2012
5899       </div>
5900       <div class="body">
5901         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
5902 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
5903 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
5904 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
5905 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
5906 lager en
5907 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
5908 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
5909 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
5910 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
5911 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
5912 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
5913 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
5914 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
5915
5916 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
5917 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
5918 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
5919 Doffin</a> følgende:</p>
5920
5921 <p><blockquote>
5922
5923 <p>Opphavsrett mv</p>
5924
5925 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
5926 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
5927 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
5928 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
5929 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
5930
5931 </blockquote></p>
5932
5933 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
5934 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
5935 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
5936 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
5937 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
5938 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
5939 informasjonen allerede er publisert.</p>
5940
5941       </div>
5942       <div class="tags">
5943
5944
5945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5946
5947
5948       </div>
5949     </div>
5950     <div class="padding"></div>
5951
5952     <div class="entry">
5953       <div class="title">
5954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
5955       </div>
5956       <div class="date">
5957         10th June 2012
5958       </div>
5959       <div class="body">
5960         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
5961 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
5962 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
5963 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
5964 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
5965 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
5966 etater.</p>
5967
5968 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
5969 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
5970 opp</a> ved hjelp av
5971 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
5972 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
5973 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
5974
5975 <p><table border="1">
5976 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
5977 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
5978 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
5979 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
5980 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
5981 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
5982 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
5983 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
5984 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
5985 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
5986 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
5987 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
5988 </table></p>
5989
5990 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
5991 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
5992 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
5993 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
5994 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
5995 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
5996 dag beregnet fra
5997 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
5998 Scraperwiki-database</a>:</p>
5999
6000 <p><table border="1">
6001
6002 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
6003 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6004 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6005 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6006 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6007 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6008 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6009 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6010 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
6011 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6012 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6013 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6014 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6015 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6016 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6017
6018 </table></p>
6019
6020 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
6021 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
6022 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
6023 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
6024
6025 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
6026 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
6027 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
6028 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
6029
6030       </div>
6031       <div class="tags">
6032
6033
6034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6035
6036
6037       </div>
6038     </div>
6039     <div class="padding"></div>
6040
6041     <div class="entry">
6042       <div class="title">
6043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
6044       </div>
6045       <div class="date">
6046          2nd June 2012
6047       </div>
6048       <div class="body">
6049         <p>Jeg oppdaget nylig en
6050 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
6051 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
6052 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
6053 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
6054 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
6055
6056 <p><blockquote>
6057
6058 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
6059 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
6060
6061 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
6062 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
6063 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
6064 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
6065 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
6066 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
6067 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
6068 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
6069 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
6070 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
6071 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
6072 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
6073 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
6074 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
6075 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
6076 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
6077 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
6078 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
6079 forvaltningslovens krav.</p>
6080
6081 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
6082 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
6083 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
6084 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
6085 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
6086
6087 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
6088
6089 </blockquote></p>
6090
6091 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
6092 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
6093
6094       </div>
6095       <div class="tags">
6096
6097
6098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6099
6100
6101       </div>
6102     </div>
6103     <div class="padding"></div>
6104
6105     <div class="entry">
6106       <div class="title">
6107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
6108       </div>
6109       <div class="date">
6110          1st June 2012
6111       </div>
6112       <div class="body">
6113         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
6114 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
6115 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
6116 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
6117 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
6118 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
6119 som PDF</a> fra DIFI).</p>
6120
6121 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
6122 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
6123 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
6124 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
6125 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
6126 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
6127 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
6128 det).</p>
6129
6130 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
6131 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
6132 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
6133 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
6134 informasjon på som åpne data.  Jeg har
6135 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
6136 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
6137
6138 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
6139 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
6140 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
6141 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
6142 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
6143 med får en kopi.</p>
6144
6145       </div>
6146       <div class="tags">
6147
6148
6149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6150
6151
6152       </div>
6153     </div>
6154     <div class="padding"></div>
6155
6156     <div class="entry">
6157       <div class="title">
6158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
6159       </div>
6160       <div class="date">
6161         31st May 2012
6162       </div>
6163       <div class="body">
6164         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
6165 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
6166 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
6167 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
6168 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
6169 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
6170 dag.</p>
6171
6172 <dl>
6173
6174 <dt>Dinside.no nettside</dt>
6175
6176 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
6177 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
6178 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
6179 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
6180 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
6181 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
6182 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
6183 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
6184 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
6185 området 10-35, og jeg har startet på
6186 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
6187 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
6188
6189 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
6190
6191 <dd>I fjor lanserte
6192 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
6193 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
6194 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
6195 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
6196 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
6197 kan hentes ut ved hjelp av et
6198 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
6199 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
6200 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
6201 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
6202
6203
6204
6205 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
6206
6207 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
6208 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
6209 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
6210 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
6211 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
6212 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
6213
6214 <dt>bensinpris.net</dt>
6215
6216 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
6217 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
6218 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
6219 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
6220 tiden.</dd>
6221
6222 </dl>
6223
6224 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
6225 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
6226 inn driftstoffpriser hver måned og
6227 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
6228 PDF-format</a>.</p>
6229
6230 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
6231 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
6232 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
6233 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
6234 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
6235 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
6236 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
6237 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
6238 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
6239 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
6240 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
6241 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
6242
6243 <table>
6244
6245 <tr>
6246 <th>Tjeneste</th>
6247 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
6248 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
6249 <th>Publisert API for inn-legging</th>
6250 <th>Publisert API for ut-henting</th>
6251 <th>Publisert alle priser</th>
6252 <th>Publisert database</th>
6253 <th>Lands-dekkende</th>
6254 </tr>
6255
6256 <tr>
6257 <td>Dinside</td>
6258 <td>(ja)</td>
6259 <td>nei</td>
6260 <td>nei</td>
6261 <td>nei</td>
6262 <td>ja</td>
6263 <td>(ja)</td>
6264 <td>ja</td>
6265 </tr>
6266
6267 <tr>
6268 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
6269 <td>nei</td>
6270 <td>ja</td>
6271 <td>(ja)</td>
6272 <td>(ja)</td>
6273 <td>nei</td>
6274 <td>nei</td>
6275 <td>ja</td>
6276 </tr>
6277
6278 <tr>
6279 <td>drivstoffpriser.no</td>
6280 <td>ja</td>
6281 <td>ja</td>
6282 <td>nei</td>
6283 <td>nei</td>
6284 <td>nei</td>
6285 <td>nei</td>
6286 <td>ja</td>
6287 </tr>
6288
6289 <tr>
6290 <td>bensinpris.net</td>
6291 <td>ja</td>
6292 <td>nei</td>
6293 <td>nei</td>
6294 <td>nei</td>
6295 <td>nei</td>
6296 <td>nei</td>
6297 <td>nei</td>
6298 </tr>
6299
6300 </table>
6301
6302 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
6303 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
6304 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
6305 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
6306 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
6307 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
6308 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
6309
6310 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
6311 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
6312 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
6313 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
6314
6315       </div>
6316       <div class="tags">
6317
6318
6319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6320
6321
6322       </div>
6323     </div>
6324     <div class="padding"></div>
6325
6326     <div class="entry">
6327       <div class="title">
6328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
6329       </div>
6330       <div class="date">
6331         30th May 2012
6332       </div>
6333       <div class="body">
6334         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
6335 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
6336 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
6337 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
6338 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
6339 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
6340 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
6341 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
6342 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
6343 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
6344 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
6345 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
6346 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
6347 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
6348 titt på
6349 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
6350 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
6351 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
6352 bensinprisene i Norge
6353 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
6354 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
6355 bensinstasjoner.</p>
6356
6357 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
6358 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
6359 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
6360 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
6361 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
6362 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
6363 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
6364 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
6365 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
6366
6367       </div>
6368       <div class="tags">
6369
6370
6371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6372
6373
6374       </div>
6375     </div>
6376     <div class="padding"></div>
6377
6378     <div class="entry">
6379       <div class="title">
6380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
6381       </div>
6382       <div class="date">
6383         28th May 2012
6384       </div>
6385       <div class="body">
6386         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
6387 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
6388 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
6389 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
6390 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
6391 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
6392 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
6393 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
6394 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
6395 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
6396 API-dokumentasjon.</p>
6397
6398 <p>Utrolig nok er det i følge
6399 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
6400 Næringsliv</a> og
6401 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
6402 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
6403 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
6404 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
6405 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
6406 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
6407 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
6408 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
6409 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
6410
6411 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
6412 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
6413 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
6414 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
6415 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
6416 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
6417 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
6418
6419 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
6420
6421 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
6422
6423 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
6424 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
6425 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
6426 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
6427 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
6428 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
6429 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
6430 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
6431 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
6432
6433 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
6434
6435 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
6436
6437 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
6438 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
6439 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
6440 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
6441 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
6442 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
6443
6444 <p><pre>
6445 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
6446 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
6447 &lt;STASJON&gt;
6448 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
6449 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
6450 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
6451 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
6452 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
6453 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
6454 &lt;/STASJON&gt;
6455 &lt;STASJON&gt;
6456 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
6457 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
6458 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
6459 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
6460 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
6461 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
6462 &lt;/STASJON&gt;
6463 [...]
6464 &lt;STASJON&gt;
6465 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
6466 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
6467 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
6468 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
6469 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
6470 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
6471 &lt;/STASJON&gt;
6472 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
6473 </pre></p>
6474
6475 <p><b>GetBanStatus</b></p>
6476
6477 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
6478
6479 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
6480 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
6481 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
6482 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
6483 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
6484 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
6485 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
6486 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
6487
6488 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
6489
6490 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
6491
6492 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
6493 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
6494 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
6495 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
6496 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
6497 det skal hentes ut informasjon.</p>
6498
6499 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
6500 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
6501 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
6502
6503 <p><table>
6504 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
6505 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
6506 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
6507 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
6508 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
6509 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
6510 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
6511 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
6512 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
6513 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
6514 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
6515 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
6516 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
6517 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
6518 </table></p>
6519
6520 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
6521 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
6522 disel.</p>
6523
6524 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
6525
6526 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
6527
6528 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
6529 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
6530 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
6531 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
6532
6533 <p><b>AllePriser</b></p>
6534
6535 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
6536
6537 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
6538 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
6539 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
6540 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
6541 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
6542
6543       </div>
6544       <div class="tags">
6545
6546
6547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6548
6549
6550       </div>
6551     </div>
6552     <div class="padding"></div>
6553
6554     <div class="entry">
6555       <div class="title">
6556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
6557       </div>
6558       <div class="date">
6559         21st May 2012
6560       </div>
6561       <div class="body">
6562         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
6563 standardkatalog v3.1 blitt
6564 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
6565 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
6566 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
6567 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
6568 er
6569 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
6570 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
6571 med sin blinde kone blant annet
6572 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
6573 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
6574
6575 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
6576 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
6577 grunnlag:</p>
6578
6579 <p><blockquote>
6580 <p>Bruk av fri programvare
6581
6582 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
6583 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
6584 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
6585 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
6586 universelt utformet."</p>
6587
6588 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
6589 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
6590 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
6591 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
6592 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
6593 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
6594
6595 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
6596 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
6597 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
6598 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
6599 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
6600 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
6601 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
6602 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
6603 programvareleverandør/produsent.</p>
6604
6605 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
6606 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
6607 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
6608
6609 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
6610 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
6611 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
6612 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
6613 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
6614 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
6615 hjelpemiddelprogramvare.</p>
6616
6617 </blockquote></p>
6618
6619 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
6620 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
6621 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
6622 fungerer fint også for blinde.</p>
6623
6624 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
6625 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
6626 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
6627 utmerket for blinde.</p>
6628
6629       </div>
6630       <div class="tags">
6631
6632
6633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6634
6635
6636       </div>
6637     </div>
6638     <div class="padding"></div>
6639
6640     <div class="entry">
6641       <div class="title">
6642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
6643       </div>
6644       <div class="date">
6645         20th May 2012
6646       </div>
6647       <div class="body">
6648         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
6649 musiker og mannen bak
6650 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
6651 i Rosegarden</a>
6652 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
6653 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
6654 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
6655 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
6656 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
6657 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
6658
6659 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6660
6661 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
6662 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
6663 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
6664 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
6665 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
6666 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
6667 musikkundervisning.</p>
6668
6669 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
6670 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
6671
6672 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
6673 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
6674 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
6675 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
6676 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
6677 dette operativsystemet.</p>
6678
6679 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6680
6681 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
6682 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
6683 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
6684 Skolelinuxprosjektet.</p>
6685
6686 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6687
6688 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
6689 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
6690 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
6691 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
6692 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
6693
6694 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6695
6696 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
6697 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
6698 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
6699
6700 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
6701 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
6702 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
6703 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
6704 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
6705 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
6706 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
6707 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
6708 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
6709 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
6710 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
6711 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
6712
6713 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
6714 fullført en ønsket oppgave.</p>
6715
6716 <p>Eksempel:</p>
6717
6718 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
6719 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
6720 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
6721 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
6722 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
6723 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
6724
6725 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
6726 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
6727 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
6728
6729 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
6730 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
6731 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
6732
6733 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
6734 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
6735 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
6736 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
6737 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
6738 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
6739 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
6740 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
6741
6742 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6743
6744 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
6745 k3b, openttd og libreoffice.
6746
6747 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6748 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6749
6750 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
6751 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
6752 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
6753 alternativer.
6754
6755       </div>
6756       <div class="tags">
6757
6758
6759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6760
6761
6762       </div>
6763     </div>
6764     <div class="padding"></div>
6765
6766     <div class="entry">
6767       <div class="title">
6768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
6769       </div>
6770       <div class="date">
6771         15th May 2012
6772       </div>
6773       <div class="body">
6774         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
6775 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
6776 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
6777 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
6778 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
6779 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
6780 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
6781 = uinteressant"</a>.</p>
6782
6783 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
6784 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
6785 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
6786 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
6787 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
6788
6789 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
6790 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
6791 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
6792 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
6793 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
6794 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
6795 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
6796 har i dag fokus på Linux.</p>
6797
6798       </div>
6799       <div class="tags">
6800
6801
6802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6803
6804
6805       </div>
6806     </div>
6807     <div class="padding"></div>
6808
6809     <div class="entry">
6810       <div class="title">
6811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
6812       </div>
6813       <div class="date">
6814         11th May 2012
6815       </div>
6816       <div class="body">
6817         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
6818 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
6819 jeg hadde noen kommentarer til
6820 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
6821 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
6822 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
6823 sitater i
6824 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
6825 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
6826
6827 <p><blockquote>
6828 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
6829
6830 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
6831 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
6832 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
6833 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
6834 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
6835
6836 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
6837 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
6838 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
6839 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
6840 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
6841 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
6842 tillatelse fra det offentlige.</p>
6843
6844 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
6845 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
6846 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
6847 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
6848 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
6849 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
6850 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
6851 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
6852 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
6853 </blockquote></p>
6854
6855       </div>
6856       <div class="tags">
6857
6858
6859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6860
6861
6862       </div>
6863     </div>
6864     <div class="padding"></div>
6865
6866     <div class="entry">
6867       <div class="title">
6868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
6869       </div>
6870       <div class="date">
6871         27th April 2012
6872       </div>
6873       <div class="body">
6874         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
6875 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
6876 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
6877 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
6878 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
6879 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
6880 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
6881 sider med innspill</a>.</p>
6882
6883       </div>
6884       <div class="tags">
6885
6886
6887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6888
6889
6890       </div>
6891     </div>
6892     <div class="padding"></div>
6893
6894     <div class="entry">
6895       <div class="title">
6896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
6897       </div>
6898       <div class="date">
6899         22nd April 2012
6900       </div>
6901       <div class="body">
6902         <p>I
6903 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
6904 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
6905 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
6906 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
6907 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
6908 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
6909
6910 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
6911 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
6912 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
6913 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
6914 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
6915 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
6916 git</a>.</p>
6917
6918 <p>På
6919 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
6920 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
6921 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
6922 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
6923 til å ta en sniktitt.</p>
6924
6925       </div>
6926       <div class="tags">
6927
6928
6929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6930
6931
6932       </div>
6933     </div>
6934     <div class="padding"></div>
6935
6936     <div class="entry">
6937       <div class="title">
6938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
6939       </div>
6940       <div class="date">
6941         15th April 2012
6942       </div>
6943       <div class="body">
6944         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
6945 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
6946 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
6947 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
6948 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
6949
6950 <p><blockquote>
6951
6952 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
6953 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
6954 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
6955 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
6956 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
6957 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
6958 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
6959
6960 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
6961 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
6962 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
6963 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
6964 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
6965 er:</p>
6966
6967 <ul>
6968 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
6969 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
6970 </ul>
6971
6972 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
6973 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
6974 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
6975 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
6976 dialog med informantene.</p>
6977
6978 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
6979 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
6980 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
6981 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
6982 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
6983 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
6984 OpenOffice.org.</p>
6985
6986 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
6987 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
6988 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
6989 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
6990 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
6991 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
6992 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
6993 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
6994 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
6995 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
6996 formater.</p>
6997
6998 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
6999 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
7000 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
7001 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
7002 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
7003 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
7004 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
7005 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
7006 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
7007 </blockquote></p>
7008
7009 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
7010 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
7011 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
7012 til DUO...</p>
7013
7014
7015       </div>
7016       <div class="tags">
7017
7018
7019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7020
7021
7022       </div>
7023     </div>
7024     <div class="padding"></div>
7025
7026     <div class="entry">
7027       <div class="title">
7028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
7029       </div>
7030       <div class="date">
7031         13th April 2012
7032       </div>
7033       <div class="body">
7034         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
7035 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
7036 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
7037 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
7038 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
7039
7040       </div>
7041       <div class="tags">
7042
7043
7044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7045
7046
7047       </div>
7048     </div>
7049     <div class="padding"></div>
7050
7051     <div class="entry">
7052       <div class="title">
7053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
7054       </div>
7055       <div class="date">
7056         30th March 2012
7057       </div>
7058       <div class="body">
7059         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
7060 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
7061 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7062 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
7063 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
7064 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
7065 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
7066 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
7067 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
7068 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
7069 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
7070 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
7071
7072 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
7073 FiksGataMi.</p>
7074
7075       </div>
7076       <div class="tags">
7077
7078
7079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7080
7081
7082       </div>
7083     </div>
7084     <div class="padding"></div>
7085
7086     <div class="entry">
7087       <div class="title">
7088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
7089       </div>
7090       <div class="date">
7091         30th March 2012
7092       </div>
7093       <div class="body">
7094         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
7095 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
7096 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
7097
7098 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
7099 landsgjennomsnittet</strong></p>
7100
7101 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
7102
7103 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
7104 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
7105 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
7106 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
7107 dårligere enn snittet i landet.</p>
7108
7109 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
7110 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
7111 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
7112 Nord-Odal:</p>
7113
7114 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
7115 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
7116 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
7117 pengene."</blockquote></p>
7118
7119 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
7120 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
7121 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
7122 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
7123 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
7124 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
7125 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
7126 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
7127
7128 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
7129
7130 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
7131 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
7132 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
7133 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
7134 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
7135 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
7136 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
7137 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
7138
7139 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
7140 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
7141 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
7142 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
7143 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
7144 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
7145 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
7146 Norge og verden.</p>
7147
7148 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
7149
7150 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
7151 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
7152
7153 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
7154
7155 <p>Knut Yrvin</p>
7156
7157 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
7158
7159 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
7160 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
7161
7162 <p><strong>Referanser</strong></p>
7163
7164 <p><ul>
7165
7166  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
7167  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
7168  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
7169  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
7170  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
7171  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
7172  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
7173
7174 </ul></p>
7175
7176       </div>
7177       <div class="tags">
7178
7179
7180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7181
7182
7183       </div>
7184     </div>
7185     <div class="padding"></div>
7186
7187     <div class="entry">
7188       <div class="title">
7189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
7190       </div>
7191       <div class="date">
7192         28th March 2012
7193       </div>
7194       <div class="body">
7195         <p>I serien med intervjuer av folk i
7196 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
7197 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
7198 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
7199
7200 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7201
7202 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
7203 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
7204 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
7205 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
7206
7207 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
7208 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
7209 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
7210 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
7211 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
7212 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
7213 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
7214 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
7215
7216 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
7217 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7218
7219 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
7220 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
7221 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
7222 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
7223 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
7224 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
7225 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
7226 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
7227 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
7228 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
7229 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
7230 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
7231 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
7232 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
7233 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
7234 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
7235 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
7236 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
7237 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
7238 logistikkproblemer.</p>
7239
7240 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7241
7242 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
7243 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
7244 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
7245 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
7246 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
7247 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
7248 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
7249 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
7250 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
7251 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
7252 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
7253 samarbeid med andre.
7254
7255 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
7256 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
7257 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
7258
7259 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7260
7261 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
7262 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
7263 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
7264 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
7265 dette for enhver pris.</p>
7266
7267 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
7268 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
7269 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
7270 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
7271 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
7272 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
7273 sliter med uansett OS.</p>
7274
7275 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
7276 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
7277 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
7278 skrivere og annen daglig drift.</p>
7279
7280 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
7281 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
7282 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
7283 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
7284 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
7285 mer som krydder å regne.</p>
7286
7287 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
7288 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
7289 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
7290 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
7291 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
7292 en jungel å bevege seg i.</p>
7293
7294 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
7295 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
7296 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
7297 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
7298 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
7299 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
7300 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
7301 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
7302 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
7303 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
7304
7305 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7306
7307 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
7308 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
7309 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
7310 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
7311 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
7312 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
7313 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
7314 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
7315 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
7316 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
7317 Bill G sine produkter.
7318
7319 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7320 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7321
7322 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
7323 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
7324 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
7325 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
7326 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
7327 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
7328 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
7329 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
7330 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
7331
7332       </div>
7333       <div class="tags">
7334
7335
7336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7337
7338
7339       </div>
7340     </div>
7341     <div class="padding"></div>
7342
7343     <div class="entry">
7344       <div class="title">
7345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
7346       </div>
7347       <div class="date">
7348         27th March 2012
7349       </div>
7350       <div class="body">
7351         <p>Næringsminister Trond Giske er av
7352 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
7353 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
7354
7355 <p><blockquote>
7356 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
7357 større hest”
7358 </blockquote></p>
7359
7360 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
7361 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
7362 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
7363 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
7364 men raskere hester.</p>
7365
7366 <p>I følge
7367 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
7368 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
7369 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
7370 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
7371 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
7372 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
7373 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
7374
7375 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
7376 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
7377 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
7378
7379       </div>
7380       <div class="tags">
7381
7382
7383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7384
7385
7386       </div>
7387     </div>
7388     <div class="padding"></div>
7389
7390     <div class="entry">
7391       <div class="title">
7392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
7393       </div>
7394       <div class="date">
7395         19th March 2012
7396       </div>
7397       <div class="body">
7398         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
7399 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
7400 Et eksempel er
7401 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
7402 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
7403 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
7404 for diskusjonen har vært undersøkelsen
7405 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
7406 2011</a>, som bruker informasjon fra
7407 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
7408 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
7409 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
7410 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
7411 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
7412 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
7413 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
7414
7415 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
7416 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
7417 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
7418 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
7419 bekreftet med offentlige kilder.</p>
7420
7421 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
7422 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
7423 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
7424 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
7425 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7426 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7427 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
7428 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
7429
7430 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7431 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7432 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
7433
7434 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7435 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
7436 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
7437 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
7438
7439 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
7440 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
7441
7442       </div>
7443       <div class="tags">
7444
7445
7446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7447
7448
7449       </div>
7450     </div>
7451     <div class="padding"></div>
7452
7453     <div class="entry">
7454       <div class="title">
7455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
7456       </div>
7457       <div class="date">
7458         13th March 2012
7459       </div>
7460       <div class="body">
7461         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
7462 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
7463 er tilgjengelige allerede og
7464 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
7465 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
7466 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
7467 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
7468 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
7469 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
7470 likevel.</p>
7471
7472       </div>
7473       <div class="tags">
7474
7475
7476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7477
7478
7479       </div>
7480     </div>
7481     <div class="padding"></div>
7482
7483     <div class="entry">
7484       <div class="title">
7485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
7486       </div>
7487       <div class="date">
7488         12th March 2012
7489       </div>
7490       <div class="body">
7491         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
7492 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
7493 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
7494 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
7495 styremedlem i foreningen
7496 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7497 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
7498 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
7499 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
7500 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
7501 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
7502 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
7503 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
7504 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
7505 veien.</p>
7506
7507 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7508
7509 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
7510 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
7511 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
7512 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
7513 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
7514 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
7515 slutten.</p>
7516
7517 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7518
7519 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
7520 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
7521 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
7522 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
7523 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
7524 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
7525 admin-siden).</p>
7526
7527 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7528
7529 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
7530 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
7531 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
7532 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
7533 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
7534 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
7535
7536 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7537
7538 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
7539 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
7540 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
7541 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
7542 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
7543 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
7544 sette slike krav til leverandørene.</p>
7545
7546 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7547
7548 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
7549 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
7550 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
7551 alle programarkivene som finnes.</p>
7552
7553 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7554 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7555
7556 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
7557 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
7558 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
7559 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
7560 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
7561 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
7562 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
7563 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
7564 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
7565 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
7566 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
7567 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
7568 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
7569 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
7570 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
7571 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
7572 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
7573 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
7574
7575       </div>
7576       <div class="tags">
7577
7578
7579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7580
7581
7582       </div>
7583     </div>
7584     <div class="padding"></div>
7585
7586     <div class="entry">
7587       <div class="title">
7588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
7589       </div>
7590       <div class="date">
7591          5th March 2012
7592       </div>
7593       <div class="body">
7594         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
7595 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
7596 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
7597 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
7598 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
7599 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
7600 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
7601 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
7602 for folkene i Hamar kommune!</p>
7603
7604 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
7605 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
7606
7607 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
7608 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
7609
7610 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
7611 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
7612 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
7613 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
7614 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
7615
7616       </div>
7617       <div class="tags">
7618
7619
7620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7621
7622
7623       </div>
7624     </div>
7625     <div class="padding"></div>
7626
7627     <div class="entry">
7628       <div class="title">
7629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
7630       </div>
7631       <div class="date">
7632          2nd March 2012
7633       </div>
7634       <div class="body">
7635         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
7636 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
7637 overraske over at den så ut til å kjøre
7638 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
7639 Professional</a>.</p>
7640
7641 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
7642
7643 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
7644 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
7645 I følge Wikipedia og
7646 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
7647 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
7648 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
7649 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
7650
7651 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
7652 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
7653 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
7654
7655       </div>
7656       <div class="tags">
7657
7658
7659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7660
7661
7662       </div>
7663     </div>
7664     <div class="padding"></div>
7665
7666     <div class="entry">
7667       <div class="title">
7668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
7669       </div>
7670       <div class="date">
7671         27th February 2012
7672       </div>
7673       <div class="body">
7674         <p>I serien med intervjuer av folk i
7675 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
7676 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
7677 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
7678 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
7679
7680 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7681
7682 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
7683 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
7684 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
7685
7686 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7687
7688 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
7689 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
7690 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
7691 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
7692
7693 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
7694 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7695
7696 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
7697 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
7698
7699 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7700
7701 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
7702 løsninger.</p>
7703
7704 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7705 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7706
7707 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
7708 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
7709 under dette.</p>
7710
7711       </div>
7712       <div class="tags">
7713
7714
7715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7716
7717
7718       </div>
7719     </div>
7720     <div class="padding"></div>
7721
7722     <div class="entry">
7723       <div class="title">
7724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
7725       </div>
7726       <div class="date">
7727         21st February 2012
7728       </div>
7729       <div class="body">
7730         <p>I serien med intervjuer av folk i
7731 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7732 høre fra nyvalgt leder i foreningen
7733 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7734 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
7735
7736 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7737
7738 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
7739 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
7740 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
7741 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
7742 på like vilkår.  Nå er det
7743 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
7744 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
7745 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
7746
7747 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7748
7749 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
7750 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
7751 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
7752 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
7753 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
7754 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
7755 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
7756 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
7757 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
7758
7759 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
7760 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
7761 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
7762 en periode på 5-6 år.</p>
7763
7764 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
7765 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
7766 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
7767 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
7768 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
7769 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
7770 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
7771 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
7772 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
7773 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
7774
7775 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7776
7777 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
7778 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
7779 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
7780 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
7781
7782 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
7783 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
7784 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
7785 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
7786 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
7787 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
7788 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
7789 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
7790
7791 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
7792 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
7793 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
7794 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
7795 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
7796 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
7797 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
7798 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
7799 PC-er.</p>
7800
7801 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7802
7803 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
7804 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
7805 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
7806 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
7807 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
7808 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
7809 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
7810 Foundation.</p>
7811
7812 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
7813 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
7814 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
7815 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
7816 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
7817 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
7818 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
7819 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
7820
7821 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
7822 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
7823 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
7824 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
7825 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
7826 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
7827 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
7828 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
7829
7830 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
7831 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
7832 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
7833 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
7834 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
7835 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
7836 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
7837 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
7838 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
7839 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
7840
7841 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7842
7843 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
7844 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
7845 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
7846 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
7847 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
7848 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
7849
7850 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7851 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7852
7853 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
7854 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
7855 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
7856 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
7857 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
7858 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
7859 støttetjenester.</p>
7860
7861 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
7862 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
7863 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
7864 selges til kommuner.</p>
7865
7866       </div>
7867       <div class="tags">
7868
7869
7870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7871
7872
7873       </div>
7874     </div>
7875     <div class="padding"></div>
7876
7877     <div class="entry">
7878       <div class="title">
7879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
7880       </div>
7881       <div class="date">
7882         18th February 2012
7883       </div>
7884       <div class="body">
7885         <p>I serien med intervjuer av folk i
7886 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7887 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
7888 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7889 Skolen</a>.</p>
7890
7891 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7892
7893 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
7894 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
7895 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
7896
7897 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7898
7899 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
7900 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
7901 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
7902 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
7903 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
7904 familien.</p>
7905
7906 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7907
7908 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
7909 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
7910 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
7911 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
7912 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
7913
7914 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7915
7916 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
7917 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
7918 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
7919 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
7920
7921 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7922
7923 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
7924 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
7925 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
7926 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
7927 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
7928 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
7929 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
7930 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
7931
7932 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7933 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7934
7935 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
7936 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
7937 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
7938 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
7939 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
7940 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
7941 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
7942 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
7943 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
7944 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
7945
7946       </div>
7947       <div class="tags">
7948
7949
7950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7951
7952
7953       </div>
7954     </div>
7955     <div class="padding"></div>
7956
7957     <div class="entry">
7958       <div class="title">
7959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
7960       </div>
7961       <div class="date">
7962          7th February 2012
7963       </div>
7964       <div class="body">
7965         <p>I serien med intervjuer av folk i
7966 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
7967 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
7968
7969 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7970
7971 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
7972 mere.</p>
7973
7974 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7975
7976 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
7977 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
7978 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
7979 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
7980
7981 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
7982 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
7983 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
7984 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
7985 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
7986 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
7987
7988 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7989
7990 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
7991 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
7992 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
7993 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
7994 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
7995
7996 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7997
7998 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
7999 versjoner.</p>
8000
8001 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8002 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
8003 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8004 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8005 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8006 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8007 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
8008
8009 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8010
8011 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8012 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
8013 en hel haug andre ved behov :-)</p>
8014
8015 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8016 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
8017 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
8018 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
8019 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8020 også.</p>
8021
8022 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8023 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8024
8025 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8026 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
8027 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8028 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8029 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8030 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8031 bruker.</p>
8032
8033 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8034 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8035 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8036 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8037 vil ha det.</p>
8038
8039       </div>
8040       <div class="tags">
8041
8042
8043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8044
8045
8046       </div>
8047     </div>
8048     <div class="padding"></div>
8049
8050     <div class="entry">
8051       <div class="title">
8052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
8053       </div>
8054       <div class="date">
8055         26th January 2012
8056       </div>
8057       <div class="body">
8058         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8059 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
8060 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
8061
8062 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
8063 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8064 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8065 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
8066 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8067 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
8068
8069 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
8070 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
8071 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
8072 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
8073
8074 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
8075 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
8076 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
8077 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
8078 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
8079 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
8080 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
8081 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
8082 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
8083 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
8084 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
8085 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
8086 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
8087 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
8088 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
8089 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8090 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
8091 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
8093 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
8094 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
8095 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
8096
8097       </div>
8098       <div class="tags">
8099
8100
8101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8102
8103
8104       </div>
8105     </div>
8106     <div class="padding"></div>
8107
8108     <div class="entry">
8109       <div class="title">
8110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
8111       </div>
8112       <div class="date">
8113         18th January 2012
8114       </div>
8115       <div class="body">
8116         <p>I serien med intervjuer av folk i
8117 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
8118 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
8119 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
8120 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
8121 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
8122
8123 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8124
8125 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
8126 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
8127 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
8128 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
8129 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
8130 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
8131 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
8132 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
8133 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
8134 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
8135
8136 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8137
8138 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
8139 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
8140 dette ble levert.</p>
8141
8142 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8143
8144 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
8145 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
8146 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
8147 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
8148 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
8149
8150 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
8151 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
8152 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
8153 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
8154 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
8155 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
8156 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
8157
8158 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
8159 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
8160 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
8161 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
8162 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
8163 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
8164 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
8165
8166 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
8167 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
8168 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
8169 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
8170 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
8171 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
8172 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
8173 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
8174 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
8175 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
8176 nå.</p>
8177
8178 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
8179 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
8180 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
8181 oss.</p>
8182
8183 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
8184 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
8185 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
8186 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
8187
8188 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8189
8190 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
8191 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
8192 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
8193 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
8194 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
8195 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
8196
8197 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
8198 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
8199 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
8200 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
8201 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
8202 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
8203 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
8204 på hvilket OS man bruker.</p>
8205
8206 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
8207 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
8208
8209 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8210
8211 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
8212 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
8213 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
8214 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
8215 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
8216
8217 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8218 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8219
8220 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
8221 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
8222 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
8223 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
8224 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
8225 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
8226 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
8227 hjemme.</p>
8228
8229       </div>
8230       <div class="tags">
8231
8232
8233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8234
8235
8236       </div>
8237     </div>
8238     <div class="padding"></div>
8239
8240     <div class="entry">
8241       <div class="title">
8242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
8243       </div>
8244       <div class="date">
8245         11th December 2011
8246       </div>
8247       <div class="body">
8248         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
8249 intervjuer av
8250 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
8251
8252 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8253 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
8254 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
8255
8256 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8257
8258 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8259 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
8260 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
8261 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8262 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
8263
8264 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8265
8266 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8267 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8268 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
8269 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8270 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
8271
8272 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8273
8274 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8275 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8276 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8277 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
8278 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8279 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8280 og foreldre.</p>
8281
8282 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8283
8284 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8285 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8286 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8287 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
8288
8289 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8290
8291 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8292 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
8293 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
8294 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8295 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8296 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
8297 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8298 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8299 på
8300 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
8301
8302 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8303 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8304 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8305 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
8306
8307 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8308 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8309
8310 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8311 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
8312
8313 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
8314 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8315 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
8316 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8317 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
8318 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8319 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8320 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8321 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8322 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
8323 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8324 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
8325 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8326 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
8327
8328       </div>
8329       <div class="tags">
8330
8331
8332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8333
8334
8335       </div>
8336     </div>
8337     <div class="padding"></div>
8338
8339     <div class="entry">
8340       <div class="title">
8341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
8342       </div>
8343       <div class="date">
8344          9th November 2011
8345       </div>
8346       <div class="body">
8347         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8348 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8349 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8350 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
8351 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8352 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8353 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8354 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8355 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8356 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
8357
8358 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
8359 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
8360 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8361 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
8362 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
8363
8364 <p>Besøk
8365 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
8366 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8367 bidra.</p>
8368
8369 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8370 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8371 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
8372
8373 <ul>
8374
8375 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8376   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8377   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
8378
8379 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
8380   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
8381
8382 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
8383   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
8384
8385 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
8386   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8387   i foreningen Digitalt Personvern</li>
8388
8389 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
8390   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
8391
8392 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
8393   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
8394   blogg</li>
8395
8396 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
8397   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
8398
8399 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
8400   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
8401
8402 </ul>
8403
8404       </div>
8405       <div class="tags">
8406
8407
8408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8409
8410
8411       </div>
8412     </div>
8413     <div class="padding"></div>
8414
8415     <div class="entry">
8416       <div class="title">
8417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
8418       </div>
8419       <div class="date">
8420          5th November 2011
8421       </div>
8422       <div class="body">
8423         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8424 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8425 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8426 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
8427 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
8428
8429 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8430 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
8431 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
8432 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
8433 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
8434 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
8435 episodene i en serie.</p>
8436
8437 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
8438 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
8439 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8440 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
8441 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8442 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
8443 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
8444 meningsløs.</p>
8445
8446       </div>
8447       <div class="tags">
8448
8449
8450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8451
8452
8453       </div>
8454     </div>
8455     <div class="padding"></div>
8456
8457     <div class="entry">
8458       <div class="title">
8459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
8460       </div>
8461       <div class="date">
8462         28th October 2011
8463       </div>
8464       <div class="body">
8465         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
8466 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
8467 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8468 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8469 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
8470 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
8471 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8472 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8473 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8474 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
8475
8476 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8477 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8478 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8479 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8480 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8481 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8482 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8483 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8484 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8485 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8486 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8487 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
8488
8489 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8490 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8491 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
8492
8493 <p><blockquote>
8494 <pre>
8495 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8496 To: kontakt@min.kommune.no
8497
8498 Hei,
8499
8500 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8501 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8502 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8503 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8504 kommune-siden.
8505
8506 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8507 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8508 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8509
8510 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
8511 andre kommuner og fiksgatami.
8512 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
8513 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8514 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
8515
8516 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8517 overskriften "Min side / Selvbetjening".
8518
8519 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8520 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8521
8522    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8523    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8524    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8525    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8526    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8527    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8528    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8529    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8530    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8531   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
8532   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8533   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8534   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8535   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8536   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8537   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8538   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8539   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8540   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8541   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8542   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8543   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8544   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8545   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8546   25. Nissedal kommune,
8547       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
8548   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8549   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8550   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8551   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8552   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8553   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8554   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8555   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8556   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8557   35. Ullensvang Herad,
8558       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
8559   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8560   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8561   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8562   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8563   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8564 </pre>
8565 </blockquote></p>
8566
8567 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8568 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
8569 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
8570 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8571 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8572 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8573 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
8574 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
8575 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8576 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
8577
8578       </div>
8579       <div class="tags">
8580
8581
8582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8583
8584
8585       </div>
8586     </div>
8587     <div class="padding"></div>
8588
8589     <div class="entry">
8590       <div class="title">
8591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
8592       </div>
8593       <div class="date">
8594         14th September 2011
8595       </div>
8596       <div class="body">
8597         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8598 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
8599 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
8600 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8601 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
8602 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8603 valgsystemet.</p>
8604
8605       </div>
8606       <div class="tags">
8607
8608
8609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8610
8611
8612       </div>
8613     </div>
8614     <div class="padding"></div>
8615
8616     <div class="entry">
8617       <div class="title">
8618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
8619       </div>
8620       <div class="date">
8621         13th September 2011
8622       </div>
8623       <div class="body">
8624         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8625 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8626 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
8627 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
8628 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
8629 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8630 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8631 hemmelige valg.</p>
8632
8633 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8634 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8635 meg:</p>
8636
8637 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8638 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8639 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8640 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8641 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8642 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8643 stemmer.</p>
8644
8645 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8646 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8647 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8648 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8649 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8650 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8651 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
8652 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
8653 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
8654 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
8655 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
8656 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
8657 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
8658
8659 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
8660 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
8661 hindre dette.</p>
8662
8663 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
8664 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
8665 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
8666 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
8667
8668 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
8669 County, California hvordan
8670 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
8671 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
8672 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
8673 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
8674 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
8675 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
8676 programvare, og tilgjengelig fra
8677 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
8678
8679       </div>
8680       <div class="tags">
8681
8682
8683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8684
8685
8686       </div>
8687     </div>
8688     <div class="padding"></div>
8689
8690     <div class="entry">
8691       <div class="title">
8692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
8693       </div>
8694       <div class="date">
8695          9th September 2011
8696       </div>
8697       <div class="body">
8698         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
8699 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8700 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8701 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8702 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
8703 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
8704 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
8705 nettsted</a>.</p>
8706
8707 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
8708 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
8709 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
8710 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
8711 og
8712 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
8713
8714 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
8715 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
8716 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
8717
8718 <p><ul>
8719
8720 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
8721   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
8722
8723 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8724 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
8725
8726 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8727   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
8728
8729 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
8730
8731 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
8732   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
8733
8734 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
8735   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
8736   2006.</li>
8737
8738 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
8739   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
8740
8741 </ul></p>
8742
8743 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
8744 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
8745 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
8746 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
8747 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
8748
8749       </div>
8750       <div class="tags">
8751
8752
8753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8754
8755
8756       </div>
8757     </div>
8758     <div class="padding"></div>
8759
8760     <div class="entry">
8761       <div class="title">
8762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
8763       </div>
8764       <div class="date">
8765         23rd August 2011
8766       </div>
8767       <div class="body">
8768         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
8769 vi ble brått eier av et hus og skal
8770 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
8771 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
8772 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
8773 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
8774 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
8775 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
8776 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
8777
8778       </div>
8779       <div class="tags">
8780
8781
8782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8783
8784
8785       </div>
8786     </div>
8787     <div class="padding"></div>
8788
8789     <div class="entry">
8790       <div class="title">
8791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
8792       </div>
8793       <div class="date">
8794          7th August 2011
8795       </div>
8796       <div class="body">
8797         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
8798 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
8799 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
8800
8801 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
8802 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
8803 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
8804 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
8805 nettleser over Internet.  Slike valg
8806 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
8807 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
8808 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
8809 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
8810
8811 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
8812 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
8813 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
8814 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
8815 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
8816 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
8817 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
8818 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
8819 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
8820 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
8821 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
8822 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
8823 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
8824 kunde/husstand.</p>
8825
8826 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
8827 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
8828 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
8829 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
8830 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
8831 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
8832 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
8833 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
8834 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
8835 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
8836 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
8837 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
8838
8839 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
8840 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
8841 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
8842 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
8843 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
8844 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
8845 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
8846 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
8847 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
8848 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
8849 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
8850 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
8851 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
8852 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
8853 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
8854 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
8855
8856       </div>
8857       <div class="tags">
8858
8859
8860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8861
8862
8863       </div>
8864     </div>
8865     <div class="padding"></div>
8866
8867     <div class="entry">
8868       <div class="title">
8869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
8870       </div>
8871       <div class="date">
8872          6th August 2011
8873       </div>
8874       <div class="body">
8875         <p>Via
8876 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
8877 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
8878 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
8879 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
8880 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
8881 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
8882 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
8883 en befinner seg.</p>
8884
8885 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
8886 NUUG en
8887 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
8888 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
8889
8890       </div>
8891       <div class="tags">
8892
8893
8894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8895
8896
8897       </div>
8898     </div>
8899     <div class="padding"></div>
8900
8901     <div class="entry">
8902       <div class="title">
8903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
8904       </div>
8905       <div class="date">
8906          2nd August 2011
8907       </div>
8908       <div class="body">
8909         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
8910 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
8911 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
8912 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
8913 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
8914 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
8915 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
8916 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
8917 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
8918 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
8919
8920 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
8921 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
8922 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
8923 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
8924 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
8925
8926       </div>
8927       <div class="tags">
8928
8929
8930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8931
8932
8933       </div>
8934     </div>
8935     <div class="padding"></div>
8936
8937     <div class="entry">
8938       <div class="title">
8939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
8940       </div>
8941       <div class="date">
8942          1st August 2011
8943       </div>
8944       <div class="body">
8945         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
8946 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
8947 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
8948 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
8949 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
8950 registrerer at det i Danmark
8951 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
8952 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
8953 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
8954 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
8955 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
8956 innføres.</p>
8957
8958 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
8959 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
8960 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
8961 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
8962 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
8963 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
8964 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
8965 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
8966 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
8967 og bør aldri glemmes.</p>
8968
8969       </div>
8970       <div class="tags">
8971
8972
8973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8974
8975
8976       </div>
8977     </div>
8978     <div class="padding"></div>
8979
8980     <div class="entry">
8981       <div class="title">
8982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
8983       </div>
8984       <div class="date">
8985         27th July 2011
8986       </div>
8987       <div class="body">
8988         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
8989 personer er en tidligere styreleder i
8990 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
8991 fra starten av
8992 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8993
8994 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8995
8996 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
8997 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
8998 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
8999 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
9000 helhet.</p>
9001
9002 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9003
9004 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
9005 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
9006 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
9007
9008 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9009
9010 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
9011 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
9012 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
9013 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
9014 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
9015 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
9016
9017 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9018
9019 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
9020 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
9021 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
9022 utfordringer.</p>
9023
9024 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
9025 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
9026 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
9027 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
9028 løsningen.</p>
9029
9030 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
9031 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
9032 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
9033 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
9034 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
9035 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
9036 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
9037
9038 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
9039 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
9040 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
9041 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
9042 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
9043 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
9044 utfordring også for andre plattformer.</p>
9045
9046 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
9047 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
9048 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
9049 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
9050 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
9051 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
9052 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
9053 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
9054 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
9055 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
9056 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
9057 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
9058 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
9059 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
9060 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
9061 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
9062
9063 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9064
9065 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
9066 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
9067 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
9068 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
9069 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
9070 Kontact, Kopete, Amarok,
9071 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
9072 rsync, backuppc m.m.</p>
9073
9074 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9075 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9076
9077 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
9078
9079 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
9080 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
9081 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
9082 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
9083 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
9084 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
9085
9086 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
9087 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
9088 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
9089
9090 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
9091 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
9092 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
9093 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
9094 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
9095 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
9096 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
9097 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
9098 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
9099 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
9100 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
9101 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
9102 sidelinjen.</p>
9103
9104       </div>
9105       <div class="tags">
9106
9107
9108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9109
9110
9111       </div>
9112     </div>
9113     <div class="padding"></div>
9114
9115     <div class="entry">
9116       <div class="title">
9117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
9118       </div>
9119       <div class="date">
9120         23rd July 2011
9121       </div>
9122       <div class="body">
9123         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
9124 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
9125 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
9126 jeg kjenner har klart seg.</p>
9127
9128 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
9129 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
9130 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
9131 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
9132 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
9133 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
9134 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
9135 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
9136 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
9137 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
9138 kriminelt).</p>
9139
9140 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
9141 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
9142 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
9143 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
9144 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
9145 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
9146 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
9147 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
9148 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
9149 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
9150
9151       </div>
9152       <div class="tags">
9153
9154
9155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9156
9157
9158       </div>
9159     </div>
9160     <div class="padding"></div>
9161
9162     <div class="entry">
9163       <div class="title">
9164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
9165       </div>
9166       <div class="date">
9167         22nd July 2011
9168       </div>
9169       <div class="body">
9170         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
9171 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
9172 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
9173 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
9174 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
9175 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
9176 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
9177 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
9178 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
9179
9180       </div>
9181       <div class="tags">
9182
9183
9184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9185
9186
9187       </div>
9188     </div>
9189     <div class="padding"></div>
9190
9191     <div class="entry">
9192       <div class="title">
9193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
9194       </div>
9195       <div class="date">
9196         21st July 2011
9197       </div>
9198       <div class="body">
9199         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
9200 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
9201 siden
9202 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
9203 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
9204 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
9205 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
9206 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
9207
9208 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
9209 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
9210 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
9211 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
9212 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
9213 datasettene kan brukes.</p>
9214
9215 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
9216 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
9217 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
9218 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
9219 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
9220 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
9221 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
9222 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
9223 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
9224 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
9225 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
9226 men har ikke funnet tid til det.</p>
9227
9228 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9229 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9230 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
9231 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9232 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
9233
9234       </div>
9235       <div class="tags">
9236
9237
9238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9239
9240
9241       </div>
9242     </div>
9243     <div class="padding"></div>
9244
9245     <div class="entry">
9246       <div class="title">
9247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
9248       </div>
9249       <div class="date">
9250         18th June 2011
9251       </div>
9252       <div class="body">
9253         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
9254 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
9255 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
9256 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
9257 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
9258 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
9259 eiendommen.</p>
9260
9261 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
9262 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9263 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9264 å gjøre et geometrisk søk.
9265
9266 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9267 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
9268
9269 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9270 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
9271
9272 <blockquote><pre>
9273 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
9274 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
9275 %
9276 </pre></blockquote>
9277
9278 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
9279 eiendom basert på koordinat:</p>
9280
9281 <blockquote><pre>
9282 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
9283 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
9284 %
9285 </pre></blockquote>
9286
9287 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
9288 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
9289 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
9290 en HTML-side med informasjon:</p>
9291
9292 <blockquote><pre>
9293 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
9294 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
9295 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
9296     &lt;head>
9297         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
9298 [...]
9299 </pre></blockquote>
9300
9301 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
9302 dokumentert og tilgjengelig på
9303 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
9304 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
9305 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
9306 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
9307
9308 <blockquote><pre>
9309 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
9310   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
9311 [...]
9312 %
9313 </pre></blockquote>
9314
9315 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
9316 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
9317 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
9318 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
9319 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
9320 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
9321 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
9322 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
9323 form.</p>
9324
9325 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
9326 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
9327 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
9328
9329 <blockquote><pre>
9330 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
9331 [...]
9332 %
9333 </pre></blockquote>
9334
9335 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
9336 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
9337 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
9338 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
9339
9340
9341       </div>
9342       <div class="tags">
9343
9344
9345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9346
9347
9348       </div>
9349     </div>
9350     <div class="padding"></div>
9351
9352     <div class="entry">
9353       <div class="title">
9354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
9355       </div>
9356       <div class="date">
9357         21st May 2011
9358       </div>
9359       <div class="body">
9360         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
9361 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
9362 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
9363 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
9364 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
9365 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
9366 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
9367 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
9368 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
9369 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
9370 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
9371 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
9372 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
9373 kortene.</p>
9374
9375 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
9376 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
9377 offentlige bør skrinlegges.</p>
9378
9379       </div>
9380       <div class="tags">
9381
9382
9383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9384
9385
9386       </div>
9387     </div>
9388     <div class="padding"></div>
9389
9390     <div class="entry">
9391       <div class="title">
9392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
9393       </div>
9394       <div class="date">
9395         20th May 2011
9396       </div>
9397       <div class="body">
9398         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
9399 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
9400 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
9401 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
9402 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
9403 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
9404 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
9405 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
9406 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
9407 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
9408 med FiksGataMi.</p>
9409
9410 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
9411 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
9412 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
9413 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
9414 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
9415 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
9416 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
9417 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
9418
9419 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
9420 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
9421 skrapeprosjektet
9422 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
9423 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9424 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9425 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9426 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
9427 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9428 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
9429 relevant informasjon er
9430 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
9431 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9432 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9433 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9434 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
9435
9436 <p>Første
9437 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
9438 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
9439 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
9440 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
9441 forannevnte, eller den polske
9442 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
9443
9444 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9445 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9446 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
9447 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9448 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
9449
9450       </div>
9451       <div class="tags">
9452
9453
9454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9455
9456
9457       </div>
9458     </div>
9459     <div class="padding"></div>
9460
9461     <div class="entry">
9462       <div class="title">
9463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
9464       </div>
9465       <div class="date">
9466          4th May 2011
9467       </div>
9468       <div class="body">
9469         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
9470 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
9471 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
9472 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
9473 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
9474 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
9475
9476 <p><blockquote>
9477 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
9478 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
9479 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
9480 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
9481 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
9482 ikke ble varslet.</p>
9483 </blockquote>
9484
9485 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
9486 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
9487 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
9488 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
9489 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
9490 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
9491 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
9492 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
9493 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
9494 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
9495 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
9496 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
9497 trenger den.</p>
9498
9499 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
9500 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
9501 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
9502 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
9503 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
9504 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
9505 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
9506 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
9507 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
9508 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
9509
9510 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
9511 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
9512 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
9513 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
9514 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
9515 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
9516 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
9517 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
9518
9519       </div>
9520       <div class="tags">
9521
9522
9523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9524
9525
9526       </div>
9527     </div>
9528     <div class="padding"></div>
9529
9530     <div class="entry">
9531       <div class="title">
9532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
9533       </div>
9534       <div class="date">
9535         15th April 2011
9536       </div>
9537       <div class="body">
9538         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
9539 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
9540 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
9541 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
9542 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
9543
9544 <ul>
9545
9546   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9547   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
9548   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
9549   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9550   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9551   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
9552   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9553   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9554   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9555   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9556   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9557   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9558   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
9559   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
9560   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9561   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9562   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9563   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
9564   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9565
9566 </ul>
9567
9568 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
9569 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
9570 tjenesten.</p>
9571
9572 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
9573 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
9574
9575       </div>
9576       <div class="tags">
9577
9578
9579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9580
9581
9582       </div>
9583     </div>
9584     <div class="padding"></div>
9585
9586     <div class="entry">
9587       <div class="title">
9588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
9589       </div>
9590       <div class="date">
9591         10th April 2011
9592       </div>
9593       <div class="body">
9594         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
9595 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
9596 bidragsyter i
9597 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9598
9599 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9600
9601 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
9602 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
9603 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
9604 jeg har noe å bidra med.</p>
9605
9606 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9607
9608 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
9609 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
9610 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
9611 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
9612 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
9613 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
9614 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
9615 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
9616
9617 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9618
9619 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
9620 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
9621 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
9622 maskinvare for god ytelse.</p>
9623
9624 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9625
9626 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
9627 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
9628 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
9629 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
9630 distribusjoner i tillegg?</p>
9631
9632 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9633
9634 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
9635 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
9636 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
9637 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
9638 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
9639 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
9640 og boost-bibliotekene for C++.</p>
9641
9642 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9643 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9644
9645 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
9646 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
9647 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
9648 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
9649 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
9650 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
9651 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
9652 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
9653 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
9654 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
9655 av.</p>
9656
9657       </div>
9658       <div class="tags">
9659
9660
9661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9662
9663
9664       </div>
9665     </div>
9666     <div class="padding"></div>
9667
9668     <div class="entry">
9669       <div class="title">
9670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
9671       </div>
9672       <div class="date">
9673          4th April 2011
9674       </div>
9675       <div class="body">
9676         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
9677 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
9678 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
9679 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
9680 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
9681 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
9682 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
9683
9684 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
9685 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
9686 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
9687 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
9688 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
9689
9690 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
9691 likegodt
9692 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
9693 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
9694
9695 <p><blockquote>
9696
9697 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
9698 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
9699 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
9700
9701 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
9702 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
9703 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
9704 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
9705 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
9706 lommen.</p>
9707
9708 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
9709 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
9710
9711 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
9712 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
9713 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
9714 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
9715
9716 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
9717 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
9718 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
9719 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
9720 noe galt.</p>
9721
9722 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
9723 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
9724 som følger etter og overvåker oss.</p>
9725
9726 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
9727 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
9728 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
9729 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
9730 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
9731 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
9732 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
9733 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
9734 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
9735
9736 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
9737 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
9738 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
9739 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
9740 i disse dager.</p>
9741 </blockquote></p>
9742
9743 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
9744 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
9745
9746 <p><ul>
9747
9748 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
9749   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
9750   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
9751   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
9752   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
9753   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
9754   uten offentlige debatt.</li>
9755
9756 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
9757   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
9758   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
9759   datalagringsarkiv.</li>
9760
9761 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
9762   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
9763   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
9764   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
9765   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
9766
9767 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
9768   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
9769   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
9770   datalagringsdirektivet.</li>
9771
9772 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
9773   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
9774   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
9775   personvernet.</li>
9776
9777 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
9778   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9779   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
9780   innføre datalagringdirektivet.</li>
9781
9782 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
9783   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
9784   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
9785   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
9786   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
9787   snakkes om konsekvensen.
9788
9789 </ul></p>
9790
9791       </div>
9792       <div class="tags">
9793
9794
9795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9796
9797
9798       </div>
9799     </div>
9800     <div class="padding"></div>
9801
9802     <div class="entry">
9803       <div class="title">
9804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
9805       </div>
9806       <div class="date">
9807         30th March 2011
9808       </div>
9809       <div class="body">
9810         <p>I 2005 fortalte
9811 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
9812 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
9813 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
9814 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
9815 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
9816 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
9817 2005 enn i dag.</p>
9818
9819 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
9820 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
9821 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
9822 samfunnet.</p>
9823
9824 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
9825 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
9826
9827 <ul>
9828
9829 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
9830    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
9831    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
9832
9833 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9834   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9835   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
9836   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
9837   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
9838
9839 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
9840   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
9841   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
9842
9843 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
9844   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
9845   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
9846   dag.</li>
9847
9848 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
9849   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
9850   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
9851   situasjon.</li>
9852
9853 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
9854   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
9855   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
9856   demokratiet.</li>
9857
9858 </ul>
9859
9860 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
9861 i dag.  Ta en titt på
9862 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
9863 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
9864
9865       </div>
9866       <div class="tags">
9867
9868
9869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9870
9871
9872       </div>
9873     </div>
9874     <div class="padding"></div>
9875
9876     <div class="entry">
9877       <div class="title">
9878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
9879       </div>
9880       <div class="date">
9881         28th March 2011
9882       </div>
9883       <div class="body">
9884         <p>Høyre har i dag annonsert at
9885 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
9886 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
9887 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
9888 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
9889 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
9890 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
9891 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
9892 mistenkt for noe kriminelt.</p>
9893
9894 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
9895 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
9896 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
9897 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
9898 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
9899 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
9900 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
9901
9902 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
9903 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
9904 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
9905 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
9906 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
9907 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
9908 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
9909
9910 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
9911 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
9912 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
9913 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
9914 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
9915 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
9916 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
9917
9918 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
9919 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
9920 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
9921 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
9922 offentlige rom.</p>
9923
9924 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
9925 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
9926 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
9927 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
9928 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
9929 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
9930
9931       </div>
9932       <div class="tags">
9933
9934
9935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9936
9937
9938       </div>
9939     </div>
9940     <div class="padding"></div>
9941
9942     <div class="entry">
9943       <div class="title">
9944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
9945       </div>
9946       <div class="date">
9947         28th March 2011
9948       </div>
9949       <div class="body">
9950         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
9951 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
9952 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
9953 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
9954 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
9955 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
9956 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
9957
9958 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9959
9960 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
9961 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
9962 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
9963
9964 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9965
9966 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
9967 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
9968 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
9969 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
9970 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
9971 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
9972 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
9973 klientsiden.</p>
9974
9975 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
9976 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
9977 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
9978 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
9979 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
9980 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
9981
9982 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
9983 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
9984
9985 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
9986 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
9987 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
9988 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
9989 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
9990 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
9991 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
9992 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
9993 fra ErgoGroup).</p>
9994
9995 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
9996 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
9997 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
9998 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
9999 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
10000 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
10001 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
10002 hvordan vi gjør ting :-)</p>
10003
10004 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10005
10006 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
10007 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
10008 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
10009 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
10010 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
10011 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
10012 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
10013 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
10014 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
10015
10016 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
10017 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
10018 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
10019 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
10020 det!</p>
10021
10022 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
10023 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
10024 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
10025 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
10026 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
10027 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
10028 interessert i en liten del av den.</p>
10029
10030 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
10031 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
10032 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
10033 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
10034 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
10035 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
10036
10037 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10038
10039 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
10040 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
10041 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
10042 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
10043 f.eks. AskiRaski.</p>
10044
10045 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
10046 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
10047 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
10048
10049 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10050
10051 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
10052 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
10053 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
10054 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
10055 sluttbrukerprogrammer.</p>
10056
10057 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
10058 osv.</p>
10059
10060 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
10061 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
10062 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
10063
10064 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10065 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10066
10067 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
10068 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
10069 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
10070 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
10071 skvettbillig.</p>
10072
10073 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
10074 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
10075 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
10076 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
10077 Microsoft-løsning.</p>
10078
10079 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
10080 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
10081 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
10082 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
10083 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
10084
10085 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
10086 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
10087 å gjøre det ;-)</p>
10088
10089       </div>
10090       <div class="tags">
10091
10092
10093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10094
10095
10096       </div>
10097     </div>
10098     <div class="padding"></div>
10099
10100     <div class="entry">
10101       <div class="title">
10102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
10103       </div>
10104       <div class="date">
10105         24th March 2011
10106       </div>
10107       <div class="body">
10108         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
10109 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
10110 Jeg la inn to kommentarer på
10111 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
10112 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
10113
10114 <blockquote>
10115
10116 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
10117 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
10118 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
10119 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
10120 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
10121
10122 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
10123 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
10124 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
10125 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
10126 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
10127 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
10128 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
10129 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
10130 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
10131 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
10132 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
10133
10134 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
10135 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
10136 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
10137 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
10138 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
10139 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
10140 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
10141 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
10142 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
10143 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
10144 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
10145 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
10146 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
10147
10148 </blockquote>
10149
10150 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
10151 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
10152 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
10153 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
10154 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
10155 gjenbruk av offentlige data.</p>
10156
10157       </div>
10158       <div class="tags">
10159
10160
10161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10162
10163
10164       </div>
10165     </div>
10166     <div class="padding"></div>
10167
10168     <div class="entry">
10169       <div class="title">
10170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
10171       </div>
10172       <div class="date">
10173          9th March 2011
10174       </div>
10175       <div class="body">
10176         <p>Etter mandagens lansering av
10177 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
10178 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
10179 saker er allerede løst, og responstiden til
10180 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
10181 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
10182 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
10183
10184 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
10185 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
10186 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
10187 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
10188 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
10189 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
10190 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
10191 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
10192 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
10193 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
10194
10195 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
10196 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
10197 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
10198 så vidt jeg kan se
10199 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
10200 til dem!</p>
10201
10202 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
10203 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
10204 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
10205 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
10206 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
10207 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
10208 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
10209 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
10210 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
10211 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
10212
10213       </div>
10214       <div class="tags">
10215
10216
10217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10218
10219
10220       </div>
10221     </div>
10222     <div class="padding"></div>
10223
10224     <div class="entry">
10225       <div class="title">
10226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
10227       </div>
10228       <div class="date">
10229          8th March 2011
10230       </div>
10231       <div class="body">
10232         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
10233 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
10234 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
10235 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
10236 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
10237 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
10238 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
10239 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
10240 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
10241 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
10242 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
10243
10244 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
10245 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
10246 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
10247 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
10248 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
10249 via FiksGatami så langt.</p>
10250
10251 <table>
10252 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
10253 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
10254 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
10255 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
10256 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
10257 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
10258 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
10259 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
10260 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
10261 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
10262 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
10263 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
10264 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
10265 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
10266 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
10267 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
10268 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
10269 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
10270 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
10271 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
10272 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
10273 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
10274 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
10275 </table>
10276
10277 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
10278 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
10279 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
10280 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
10281
10282 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
10283 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
10284 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
10285 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
10286
10287 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
10288 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
10289 ses kanskje der?</p>
10290
10291       </div>
10292       <div class="tags">
10293
10294
10295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10296
10297
10298       </div>
10299     </div>
10300     <div class="padding"></div>
10301
10302     <div class="entry">
10303       <div class="title">
10304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
10305       </div>
10306       <div class="date">
10307         27th February 2011
10308       </div>
10309       <div class="body">
10310         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
10311 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10312 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
10313 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
10314
10315 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10316
10317 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
10318 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
10319 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
10320 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
10321
10322 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
10323 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
10324 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
10325 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
10326
10327 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
10328 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
10329
10330 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10331
10332 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
10333 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
10334 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
10335 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
10336 etc.</p>
10337
10338 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10339
10340 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
10341 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
10342 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
10343 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
10344 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
10345 Skolelinux.</p>
10346
10347 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10348
10349 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
10350 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
10351 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
10352 Linux.</p>
10353
10354 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
10355 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
10356 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
10357 departement en jobb å gjøre.</p>
10358
10359 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10360
10361 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
10362 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
10363 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
10364 og Joomla som hjemmeside.<p>
10365
10366 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
10367 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
10368
10369 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10370 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10371
10372 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
10373 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
10374 er en god strategi å bruke.</p>
10375
10376       </div>
10377       <div class="tags">
10378
10379
10380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10381
10382
10383       </div>
10384     </div>
10385     <div class="padding"></div>
10386
10387     <div class="entry">
10388       <div class="title">
10389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
10390       </div>
10391       <div class="date">
10392         27th February 2011
10393       </div>
10394       <div class="body">
10395         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
10396 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
10397 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
10398 med at ideen om
10399 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
10400 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
10401 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
10402 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
10403 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
10404 kategoriarbeidet.</p>
10405
10406 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
10407 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
10408 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
10409 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
10410 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
10411 (at) nuug.no</a>.</p>
10412
10413 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
10414 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
10415 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
10416 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
10417 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
10418
10419 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
10420 med:</p>
10421
10422 <ul>
10423
10424   <li>Hull i veien</li>
10425   <li>Gater/Veier</li>
10426   <li>Fortau/gangstier</li>
10427   <li>Veinavn-skilt</li>
10428   <li>Sykkelvei</li>
10429   <li>Glatt vei</li>
10430   <li>Snøbrøyting</li>
10431   <li>Gatelys</li>
10432   <li>Dumpet skrot</li>
10433   <li>Forsøpling</li>
10434   <li>Parkering</li>
10435   <li>Grafitti/tagging</li>
10436   <li>Hundedritt</li>
10437   <li>Gaterydding</li>
10438   <li>Trafikkskilter</li>
10439   <li>Forlatte kjøretøy</li>
10440   <li>Trær</li>
10441   <li>Trafikklys</li>
10442   <li>Park/landskap</li>
10443   <li>Ulovlige oppslag</li>
10444   <li>Buss- og togstopp</li>
10445   <li>Offentlige toalett</li>
10446   <li>Vannforsyning</li>
10447   <li>Tett avløpsrist</li>
10448   <li>Oljesøl</li>
10449   <li>Annet</li>
10450
10451 </ul>
10452
10453 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
10454 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
10455 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
10456 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
10457 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
10458
10459
10460       </div>
10461       <div class="tags">
10462
10463
10464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10465
10466
10467       </div>
10468     </div>
10469     <div class="padding"></div>
10470
10471     <div class="entry">
10472       <div class="title">
10473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
10474       </div>
10475       <div class="date">
10476         22nd February 2011
10477       </div>
10478       <div class="body">
10479         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
10480 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
10481 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
10482 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
10483 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
10484 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
10485 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
10486 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
10487 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
10488 hvor kommunegrensa går.</p>
10489
10490 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
10491 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
10492 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
10493 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
10494 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
10495 stemmer.</p
10496
10497 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
10498 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
10499 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
10500 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
10501 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
10502 informasjon til riktig kommune.<p>
10503
10504 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
10505 og
10506 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
10507 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
10508 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
10509 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
10510 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
10511 fortsettelsen.</p>
10512
10513       </div>
10514       <div class="tags">
10515
10516
10517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10518
10519
10520       </div>
10521     </div>
10522     <div class="padding"></div>
10523
10524     <div class="entry">
10525       <div class="title">
10526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
10527       </div>
10528       <div class="date">
10529         16th February 2011
10530       </div>
10531       <div class="body">
10532         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10533 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
10534 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
10535 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
10536
10537 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10538
10539 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
10540 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
10541 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
10542 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
10543 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
10544 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
10545 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
10546 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
10547 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
10548 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
10549
10550 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10551
10552 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
10553 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
10554 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
10555 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
10556
10557 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10558
10559 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
10560 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
10561 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
10562 på.</p>
10563
10564 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
10565 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
10566 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
10567 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
10568 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
10569 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
10570 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
10571 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
10572 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
10573 samhandling på tvers av grenser.</p>
10574
10575 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
10576 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
10577 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
10578 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
10579 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
10580 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
10581 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
10582 som burde fokuseres mer på.</p>
10583
10584 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10585
10586 <p>De største ulempene er:</p>
10587
10588 <ul>
10589 <li>Mangel på kompetanse</li>
10590 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
10591   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
10592   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
10593 </ul>
10594
10595 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
10596 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
10597 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
10598 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
10599 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
10600 måte.</p>
10601
10602 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10603
10604 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
10605 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
10606 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
10607 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
10608
10609 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10610 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10611
10612 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
10613 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
10614 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
10615 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
10616
10617       </div>
10618       <div class="tags">
10619
10620
10621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10622
10623
10624       </div>
10625     </div>
10626     <div class="padding"></div>
10627
10628     <div class="entry">
10629       <div class="title">
10630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
10631       </div>
10632       <div class="date">
10633         13th February 2011
10634       </div>
10635       <div class="body">
10636         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
10637 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
10638 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
10639 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
10640 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
10641 testing.</p>
10642
10643 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
10644 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
10645 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
10646 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
10647 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
10648 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
10649 tittet også på
10650 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
10651 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
10652
10653 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
10654 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
10655 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
10656 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
10657 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
10658
10659 <table>
10660 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
10661 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
10662 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
10663 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
10664 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
10665 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
10666 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
10667 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
10668 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
10669 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
10670 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
10671 </table>
10672
10673 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
10674 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
10675 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
10676 eller via post.</p>
10677
10678 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
10679 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
10680 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
10681 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
10682 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
10683
10684       </div>
10685       <div class="tags">
10686
10687
10688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10689
10690
10691       </div>
10692     </div>
10693     <div class="padding"></div>
10694
10695     <div class="entry">
10696       <div class="title">
10697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
10698       </div>
10699       <div class="date">
10700          7th February 2011
10701       </div>
10702       <div class="body">
10703         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
10704 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
10705 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
10706 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
10707 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
10708 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
10709 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
10710 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
10711 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
10712 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
10713 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
10714 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
10715 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
10716 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
10717
10718 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
10719 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
10720 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
10721 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
10722 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
10723 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
10724 for Oslogrensa.</p>
10725
10726 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
10727 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
10728 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
10729 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
10730 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
10731 etc.</p>
10732
10733 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
10734 kartet tilgjengelig fra
10735 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
10736 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
10737 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
10738 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
10739 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
10740 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
10741 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
10742 gang.<p>
10743
10744 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
10745 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
10746 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
10747 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
10748 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
10749 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
10750 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
10751
10752 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
10753 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
10754 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
10755 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
10756 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
10757 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
10758 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
10759 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
10760
10761 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
10762 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
10763 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
10764 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
10765 Oslogrensa krysser vei.  De ble
10766 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
10767 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
10768 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
10769 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
10770 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
10771 bedre. :)</p>
10772
10773 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
10774 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
10775 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
10776 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
10777 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
10778 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
10779 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
10780 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
10781 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
10782 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
10783 informasjon.</p>
10784
10785       </div>
10786       <div class="tags">
10787
10788
10789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10790
10791
10792       </div>
10793     </div>
10794     <div class="padding"></div>
10795
10796     <div class="entry">
10797       <div class="title">
10798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
10799       </div>
10800       <div class="date">
10801         23rd January 2011
10802       </div>
10803       <div class="body">
10804         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
10805 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10806 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
10807 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
10808
10809 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10810
10811 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
10812 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
10813 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
10814 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
10815 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
10816 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
10817 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
10818 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
10819
10820 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10821
10822 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
10823 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
10824
10825 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
10826 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
10827 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
10828 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
10829
10830 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10831
10832 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
10833 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
10834 elevene skal jobbe.</p>
10835
10836 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10837
10838 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
10839 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
10840 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
10841 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
10842 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
10843 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
10844 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
10845 og det er synd.</p>
10846
10847 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10848
10849 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
10850 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
10851 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
10852 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
10853 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
10854 av maskinvaren.</p>
10855
10856 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10857 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10858
10859 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
10860 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
10861 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
10862 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
10863 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
10864
10865       </div>
10866       <div class="tags">
10867
10868
10869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10870
10871
10872       </div>
10873     </div>
10874     <div class="padding"></div>
10875
10876     <div class="entry">
10877       <div class="title">
10878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
10879       </div>
10880       <div class="date">
10881         19th January 2011
10882       </div>
10883       <div class="body">
10884         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
10885 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
10886 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
10887 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
10888 Florø.</p>
10889
10890 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10891
10892 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
10893 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
10894 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
10895 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
10896 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
10897 Universitetet i Oslo.</p>
10898
10899 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10900
10901 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
10902 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
10903 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
10904 Skulelinux for alvor.</p>
10905
10906 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
10907 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
10908 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
10909 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
10910 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
10911 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
10912 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
10913 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
10914 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
10915 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
10916 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
10917 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
10918 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
10919 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
10920 skulle få levert med Skulelinux.</p>
10921
10922 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
10923 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
10924 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
10925
10926 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10927
10928 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
10929
10930 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
10931 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
10932 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
10933 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
10934 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
10935 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
10936
10937 <ul>
10938
10939 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
10940 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
10941 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
10942 og det er lett å utvide med fleire.
10943
10944 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
10945 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
10946 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
10947 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
10948 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
10949 krav til kraftigare tenar heller.
10950
10951 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
10952 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
10953 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
10954 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
10955
10956 </ul>
10957
10958 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
10959 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
10960 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
10961 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
10962 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
10963
10964 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10965
10966 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
10967 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
10968 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
10969 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
10970 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
10971
10972 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10973
10974 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
10975 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
10976 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
10977 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
10978 som passar best til kvar del av jobben.</p>
10979
10980 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10981 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10982
10983 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
10984 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
10985 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
10986 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
10987 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
10988 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
10989 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
10990
10991 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
10992 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
10993 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
10994 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
10995 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
10996 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
10997 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
10998 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
10999 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
11000 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
11001 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
11002 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
11003 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
11004 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
11005 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
11006 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
11007 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
11008
11009       </div>
11010       <div class="tags">
11011
11012
11013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11014
11015
11016       </div>
11017     </div>
11018     <div class="padding"></div>
11019
11020     <div class="entry">
11021       <div class="title">
11022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
11023       </div>
11024       <div class="date">
11025         18th January 2011
11026       </div>
11027       <div class="body">
11028         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
11029 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
11030 med tittelen
11031 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
11032 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
11033 oppsummering:</p>
11034
11035 <blockquote>
11036 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
11037 to look at the security, both for the user and for the system owner to
11038 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
11039 the RFID standards and it is important to see how the old standards
11040 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
11041 RFID systems that are already in use, which is especially close to
11042 NFC. For example is
11043 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
11044 in many public transportation systems as ticket and in contactless
11045 access cards. Another example is
11046 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
11047 passports</a> which uses a standard which is included in
11048 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
11049 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
11050 </blockquote>
11051
11052 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
11053 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
11054 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
11055 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
11056 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
11057 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
11058
11059       </div>
11060       <div class="tags">
11061
11062
11063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11064
11065
11066       </div>
11067     </div>
11068     <div class="padding"></div>
11069
11070     <div class="entry">
11071       <div class="title">
11072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
11073       </div>
11074       <div class="date">
11075         16th January 2011
11076       </div>
11077       <div class="body">
11078         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
11079 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
11080 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
11081 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
11082
11083 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11084
11085 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
11086 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
11087 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
11088 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
11089 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
11090 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
11091 på skolen.</p>
11092
11093 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11094
11095 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
11096 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
11097 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
11098 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
11099 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
11100 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
11101
11102 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11103
11104 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
11105 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
11106 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
11107 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
11108 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
11109 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
11110 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
11111 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
11112 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
11113 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
11114 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
11115 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
11116
11117 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11118
11119 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
11120 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
11121 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
11122 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
11123 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
11124 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
11125 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
11126 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
11127 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
11128 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
11129 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
11130 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
11131
11132 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11133
11134 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
11135 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
11136 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
11137 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
11138 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
11139 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
11140 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
11141 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
11142 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
11143 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
11144 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
11145 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
11146
11147 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11148 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11149
11150 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
11151 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
11152 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
11153 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
11154 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
11155 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
11156 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
11157 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
11158 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
11159 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
11160 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
11161 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
11162 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
11163 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
11164 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
11165 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
11166
11167 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
11168 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
11169
11170       </div>
11171       <div class="tags">
11172
11173
11174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11175
11176
11177       </div>
11178     </div>
11179     <div class="padding"></div>
11180
11181     <div class="entry">
11182       <div class="title">
11183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
11184       </div>
11185       <div class="date">
11186         16th January 2011
11187       </div>
11188       <div class="body">
11189         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
11190 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
11191 følge med på hvor de beveger seg.
11192 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
11193 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
11194 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
11195 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
11196 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
11197 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
11198 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
11199 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
11200 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
11201 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
11202
11203 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
11204 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
11205 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
11206
11207 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
11208 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
11209 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
11210 at Ruter sitt
11211 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
11212 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
11213 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
11214 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
11215 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
11216 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
11217 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
11218 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
11219 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
11220 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
11221
11222 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
11223 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
11224 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
11225 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
11226 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
11227 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
11228 avstand.</p>
11229
11230 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
11231 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
11232 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
11233 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
11234 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
11235 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
11236 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
11237 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
11238
11239       </div>
11240       <div class="tags">
11241
11242
11243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11244
11245
11246       </div>
11247     </div>
11248     <div class="padding"></div>
11249
11250     <div class="entry">
11251       <div class="title">
11252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
11253       </div>
11254       <div class="date">
11255         12th January 2011
11256       </div>
11257       <div class="body">
11258         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
11259 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
11260 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
11261 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
11262 Han er styremedlem i
11263 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11264 FRISK</a>.</p>
11265
11266 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11267
11268 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
11269 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
11270 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
11271 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
11272 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
11273 Joomla-installasjoner.</p>
11274
11275 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11276
11277 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
11278 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
11279
11280 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
11281 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
11282 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
11283 ny jobb i Narvik kommune.</p>
11284
11285 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
11286 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
11287 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
11288 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
11289 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
11290 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
11291 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
11292 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
11293 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
11294 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
11295 Kubuntu.</p>
11296
11297 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11298
11299 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
11300 enn for andre systemer.</p>
11301
11302 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11303
11304 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
11305 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
11306 plasser.</p>
11307
11308 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
11309 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
11310
11311 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
11312 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
11313 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
11314 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
11315
11316 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11317
11318 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
11319 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
11320 servere.</p>
11321
11322       </div>
11323       <div class="tags">
11324
11325
11326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11327
11328
11329       </div>
11330     </div>
11331     <div class="padding"></div>
11332
11333     <div class="entry">
11334       <div class="title">
11335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
11336       </div>
11337       <div class="date">
11338         11th January 2011
11339       </div>
11340       <div class="body">
11341         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
11342 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
11343 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
11344 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
11345 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
11346 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
11347 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
11348 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
11349
11350 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
11351 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
11352 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
11353 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
11354 ansvarlig.</p>
11355
11356 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
11357 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
11358 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
11359
11360 <p><blockquote><pre>
11361 Fra: Petter Reinholdtsen
11362 Sendt: 11. januar 2011 10:42
11363 Til: info (at) stortinget.no
11364 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11365
11366 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
11367 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
11368 Stortinget?
11369
11370 Vennlig hilsen,
11371 --
11372 Petter Reinholdtsen
11373 </pre></blockquote></p>
11374
11375 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
11376
11377 <p><blockquote><pre>
11378 From: Postmottak Informasjonshjornet
11379 To: Petter Reinholdtsen
11380 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11381 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
11382
11383 Hei.
11384 Takk for henvendelsen.
11385
11386 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
11387 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
11388 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
11389 funksjon.
11390 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
11391
11392 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
11393 har vært behandlet i Stortinget.
11394
11395 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
11396 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
11397 utskrift.
11398
11399 Med vennlig hilsen
11400 Elin B. Relander Tømte
11401 Stortingets Informasjonsseksjon
11402 tlf 23313596
11403
11404 www.stortinget.no
11405 www.tinget.no
11406 </pre></blockquote></p>
11407
11408 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
11409 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
11410 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
11411 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
11412 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
11413 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
11414
11415       </div>
11416       <div class="tags">
11417
11418
11419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11420
11421
11422       </div>
11423     </div>
11424     <div class="padding"></div>
11425
11426     <div class="entry">
11427       <div class="title">
11428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
11429       </div>
11430       <div class="date">
11431          9th January 2011
11432       </div>
11433       <div class="body">
11434         <p>Inspirert av
11435 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
11436 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11437 lyst til å gjøre det samme med folk i
11438 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
11439 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
11440 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
11441 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
11442 til Skolelinux-prosjektet.</p>
11443
11444 <p>Først ut er nyvalgt leder i
11445 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
11446 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
11447 alltid flere medlemmer, så
11448 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
11449 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
11450
11451 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11452
11453 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
11454 for tiden bor Trondheim. -->
11455 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
11456
11457 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
11458 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
11459 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
11460 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
11461 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
11462 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
11463 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
11464 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
11465 FRISK sin hjemmeside.</p>
11466
11467 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11468
11469 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
11470 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
11471 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
11472 2003.</p>
11473
11474 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
11475 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
11476 det selv.</p>
11477
11478 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
11479 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
11480 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
11481 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
11482 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
11483 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
11484 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
11485
11486 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11487
11488 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
11489 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
11490 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
11491 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
11492 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
11493
11494 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11495
11496 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
11497 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
11498
11499 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11500
11501 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
11502 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
11503 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
11504 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
11505
11506 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
11507 Thunderbird og Evolution til e-post,
11508
11509 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
11510
11511 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
11512 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
11513 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
11514 å bli hektet :)</p>
11515
11516       </div>
11517       <div class="tags">
11518
11519
11520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11521
11522
11523       </div>
11524     </div>
11525     <div class="padding"></div>
11526
11527     <div class="entry">
11528       <div class="title">
11529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
11530       </div>
11531       <div class="date">
11532          9th January 2011
11533       </div>
11534       <div class="body">
11535         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
11536 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
11537 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
11538 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
11539 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
11540 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
11541 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
11542
11543 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
11544 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
11545 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
11546 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
11547 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
11548 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
11549 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
11550 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
11551
11552 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
11553 mer.</p>
11554
11555 <ul>
11556
11557 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
11558   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
11559   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
11560   deg å gjøre det samme</li>
11561
11562 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
11563   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
11564   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
11565   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
11566   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
11567   av semantisk web</a> kl. 18:30.
11568
11569 <li>Stopp DLD har fått et
11570   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
11571   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
11572   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
11573   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
11574   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
11575
11576 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
11577   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
11578   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
11579   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
11580   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
11581   feil.</li>
11582
11583 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
11584   grunnloven i Tyskland, og
11585   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
11586   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
11587   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11588   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11589   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11590   tyske grunnloven, men ikke den norske.
11591
11592 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11593   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
11594   liste</a> er tilgjengelig fra
11595   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
11596   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
11597
11598 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
11599   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
11600   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
11601   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
11602   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
11603   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
11604   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
11605   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
11606   datatilsynets sider</a>.
11607
11608 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
11609   jeg at du tar en titt på
11610   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
11611   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
11612
11613 </ul>
11614
11615       </div>
11616       <div class="tags">
11617
11618
11619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11620
11621
11622       </div>
11623     </div>
11624     <div class="padding"></div>
11625
11626     <div class="entry">
11627       <div class="title">
11628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
11629       </div>
11630       <div class="date">
11631          5th January 2011
11632       </div>
11633       <div class="body">
11634         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
11635 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
11636 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
11637 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
11638 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
11639 kameraet tar opp. :)</p>
11640
11641 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
11642 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
11643 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
11644 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
11645 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
11646 se hva det er som sendes ut.</p>
11647
11648 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
11649
11650 <blockquote><pre>
11651 SupraLink
11652 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
11653
11654 default channel [ ]
11655   identity code [ ]
11656
11657 VTQ Videotronik
11658 06268 Querfurt
11659 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
11660 Made in Germany
11661
11662 AC 230V   [strekkode]
11663 max 10W   84230936
11664 </pre></blockquote>
11665
11666 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
11667 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
11668 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
11669 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
11670 kraftigere scanner. :)</p>
11671
11672       </div>
11673       <div class="tags">
11674
11675
11676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11677
11678
11679       </div>
11680     </div>
11681     <div class="padding"></div>
11682
11683     <div class="entry">
11684       <div class="title">
11685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
11686       </div>
11687       <div class="date">
11688          4th January 2011
11689       </div>
11690       <div class="body">
11691         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
11692 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
11693 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
11694 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
11695 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
11696 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
11697
11698 <blockquote>
11699 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11700 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11701
11702 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
11703 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
11704 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
11705 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
11706
11707 <ul>
11708
11709 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
11710 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
11711 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
11712 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
11713 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
11714 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
11715 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
11716 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
11717 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
11718 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
11719 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
11720 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
11721 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
11722 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
11723
11724 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
11725 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
11726 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
11727 som er mulig å fjernstyre.</li>
11728
11729 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
11730 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
11731 bærbare PCer til lærere osv.</li>
11732
11733 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
11734 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
11735 om.</li>
11736
11737 </ul>
11738
11739 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
11740 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
11741 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
11742 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
11743 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
11744 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
11745 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
11746
11747 <ul>
11748
11749 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
11750 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
11751 de horrible tingene begynner å skje. </li>
11752
11753 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
11754 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
11755 dette.</li>
11756
11757 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
11758 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
11759 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
11760 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
11761
11762 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
11763 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
11764 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
11765 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
11766
11767 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
11768
11769 </ul>
11770
11771 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
11772 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
11773 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
11774 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
11775 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
11776 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
11777
11778 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
11779 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
11780 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
11781 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
11782 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
11783 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
11784 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
11785 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
11786 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
11787 tilsidesette. </p>
11788
11789 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
11790 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
11791 systematisk motarbeidet. </p>
11792
11793 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
11794 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
11795 her. </p>
11796
11797 <ul>
11798
11799 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
11800 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
11801 mulig.</li>
11802
11803 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
11804 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
11805 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
11806 skolene.</li>
11807
11808 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
11809 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
11810 perioder.</li>
11811
11812 </ul>
11813
11814 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
11815 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
11816 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
11817 rutine her nå. </p>
11818
11819 <ul>
11820
11821 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
11822 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
11823 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
11824 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
11825 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
11826 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
11827 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
11828 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
11829
11830 </ul>
11831
11832 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
11833
11834 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
11835 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
11836 </blockquote>
11837
11838 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
11839
11840 <blockquote>
11841 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11842 <br>av captain_obvious</p>
11843
11844 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
11845 historien videre?</p>
11846
11847 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
11848 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
11849 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
11850 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
11851 </blockquote>
11852
11853 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
11854
11855 <blockquote>
11856 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11857 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11858
11859 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
11860 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
11861 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
11862 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
11863 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
11864 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
11865 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
11866 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
11867
11868 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
11869 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
11870 det vil bare rote til igjen. </p>
11871
11872 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
11873 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
11874 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
11875 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
11876 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
11877 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
11878 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
11879 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
11880 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
11881 utrolig hva som kommer fram. </p>
11882
11883 <ul>
11884
11885 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
11886 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
11887 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
11888 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
11889 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
11890 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
11891 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
11892 bare en bonus. </li>
11893
11894 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
11895 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
11896 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
11897 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
11898 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
11899 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
11900 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
11901 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
11902 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
11903 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
11904 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
11905 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
11906 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
11907 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
11908 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
11909 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
11910 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
11911 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
11912 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
11913 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
11914 beste læremester. </li>
11915
11916 </ul>
11917
11918 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
11919 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
11920 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
11921 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
11922 ettertid.</p>
11923
11924 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
11925 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
11926 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
11927 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
11928 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
11929 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
11930 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
11931 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
11932 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
11933 jeg da lære?"</p>
11934
11935 </blockquote>
11936
11937 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
11938 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
11939 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
11940
11941       </div>
11942       <div class="tags">
11943
11944
11945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11946
11947
11948       </div>
11949     </div>
11950     <div class="padding"></div>
11951
11952     <div class="entry">
11953       <div class="title">
11954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
11955       </div>
11956       <div class="date">
11957          2nd January 2011
11958       </div>
11959       <div class="body">
11960         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
11961 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
11962 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
11963 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
11964 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
11965 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
11966 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
11967 totalt
11968 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
11969 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
11970 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
11971 langt.</p>
11972
11973       </div>
11974       <div class="tags">
11975
11976
11977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11978
11979
11980       </div>
11981     </div>
11982     <div class="padding"></div>
11983
11984     <div class="entry">
11985       <div class="title">
11986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
11987       </div>
11988       <div class="date">
11989         24th December 2010
11990       </div>
11991       <div class="body">
11992         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
11993 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
11994 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
11995 i Norge som
11996 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11997 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
11998 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
11999 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
12000 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
12001
12002 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
12003 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
12004 legg inn ved å følge instruksene fra
12005 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12006 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
12007 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12008
12009       </div>
12010       <div class="tags">
12011
12012
12013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12014
12015
12016       </div>
12017     </div>
12018     <div class="padding"></div>
12019
12020     <div class="entry">
12021       <div class="title">
12022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
12023       </div>
12024       <div class="date">
12025         11th December 2010
12026       </div>
12027       <div class="body">
12028         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
12029 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
12030 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
12031 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
12032 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
12033 med tittelen
12034 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
12035 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
12036 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
12037 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
12038 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
12039 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
12040 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
12041 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
12042 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
12043 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
12044 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
12045 kan.</p>
12046
12047       </div>
12048       <div class="tags">
12049
12050
12051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12052
12053
12054       </div>
12055     </div>
12056     <div class="padding"></div>
12057
12058     <div class="entry">
12059       <div class="title">
12060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
12061       </div>
12062       <div class="date">
12063          9th December 2010
12064       </div>
12065       <div class="body">
12066         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
12067 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
12068 følgende
12069 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
12070 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
12071 her.</p>
12072
12073 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
12074 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
12075 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
12076 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
12077 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
12078
12079 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
12080 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
12081 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
12082 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
12083 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
12084 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
12085
12086 <ul>
12087 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
12088 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
12089 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
12090 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
12091 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
12092 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
12093 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
12094 </ul>
12095
12096 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
12097 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
12098 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
12099 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
12100 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
12101 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
12102
12103 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
12104 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
12105
12106 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
12107 hvis du har spørsmål om <acronym
12108 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
12109 gjelde.</p>
12110
12111 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
12112 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
12113 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
12114 den!</p>
12115 </blockquote></p>
12116
12117 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
12118 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
12119 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
12120 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
12121 får snart se om det stemmer.</p>
12122
12123       </div>
12124       <div class="tags">
12125
12126
12127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12128
12129
12130       </div>
12131     </div>
12132     <div class="padding"></div>
12133
12134     <div class="entry">
12135       <div class="title">
12136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
12137       </div>
12138       <div class="date">
12139         23rd November 2010
12140       </div>
12141       <div class="body">
12142         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
12143 <a
12144 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
12145 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
12146 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
12147
12148 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
12149 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
12150 egne valg.</p>
12151
12152 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
12153 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
12154 med Computerworld Norge</A>:</p>
12155
12156 <p><blockquote>
12157 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
12158 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
12159 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
12160 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
12161 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
12162 dette.
12163 </blockquote></p>
12164
12165 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
12166 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
12167 virtuell
12168 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
12169 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
12170 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
12171
12172 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
12173 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
12174 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
12175 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
12176 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
12177 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
12178 lese alle de tre bøkene.</p>
12179
12180       </div>
12181       <div class="tags">
12182
12183
12184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12185
12186
12187       </div>
12188     </div>
12189     <div class="padding"></div>
12190
12191     <div class="entry">
12192       <div class="title">
12193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
12194       </div>
12195       <div class="date">
12196         18th November 2010
12197       </div>
12198       <div class="body">
12199         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
12200 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
12201 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
12202 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
12203 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
12204 nå ikke lenger er gyldig (se
12205 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
12206 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
12207 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
12208 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
12209 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
12210 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
12211
12212 <p>Det er dukket opp kamera på
12213 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
12214 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
12215 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
12216 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
12217 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
12218 kamera finnes på websiden for kartet hos
12219 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
12220
12221       </div>
12222       <div class="tags">
12223
12224
12225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12226
12227
12228       </div>
12229     </div>
12230     <div class="padding"></div>
12231
12232     <div class="entry">
12233       <div class="title">
12234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
12235       </div>
12236       <div class="date">
12237         10th November 2010
12238       </div>
12239       <div class="body">
12240         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
12241 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
12242 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
12243 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
12244 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
12245 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
12246 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
12247
12248 Selve teksten finner en på bloggen til
12249 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
12250
12251 <p><blockquote>
12252 <p>Copying is not theft.
12253 <br>Stealing a thing leaves one less left
12254 <br>Copying it makes one thing more;
12255 <br>that's what copying's for.</p>
12256
12257 <p>Copying is not theft.
12258 <br>If I copy yours you have it too
12259 <br>One for me and one for you
12260 <br>That's what copies can do</p>
12261
12262 <p>If I steal your bicycle
12263 <br>you have to take the bus,
12264 <br>but if I just copy it
12265 <br>there's one for each of us!</p>
12266
12267 <p>Making more of a thing,
12268 <br>that is what we call "copying"
12269 <br>Sharing ideas with everyone
12270 <br>That's why copying
12271 <br>is
12272 <br>FUN!</p>
12273 </blockquote></p>
12274
12275 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
12276 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
12277
12278 <p><blockquote>
12279 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12280 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
12281 <br>Kopier den og det er ting til.
12282 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
12283
12284 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12285 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
12286 <br>En for meg og en for deg.
12287 <br>Det er det kopier gir oss</p>
12288
12289 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
12290 <br>så må du ta bussen,
12291 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
12292 <br>så får vi hver vår!</p>
12293
12294 <p>Lage mer av en ting,
12295 <br>det er det vi kaller "kopiering".
12296 <br>Deler ideer med enhver
12297 <br>Det er derfor kopiering
12298 <br>er
12299 <br>MORSOMT!</p>
12300 </blockquote></p>
12301
12302 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
12303 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
12304 (at) nuug.no.</p>
12305
12306       </div>
12307       <div class="tags">
12308
12309
12310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12311
12312
12313       </div>
12314     </div>
12315     <div class="padding"></div>
12316
12317     <div class="entry">
12318       <div class="title">
12319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
12320       </div>
12321       <div class="date">
12322          9th November 2010
12323       </div>
12324       <div class="body">
12325         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
12326 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
12327 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
12328 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
12329 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
12330 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
12331 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
12332 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
12333
12334 <p><blockquote>
12335 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
12336 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
12337 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
12338 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
12339
12340 <p>Hei.</p>
12341
12342 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
12343 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
12344 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
12345
12346 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
12347 søke på i &lt;URL:
12348 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
12349 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
12350 &lt;URL:
12351 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
12352
12353 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
12354 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
12355
12356 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
12357 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
12358 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
12359 gjøre egne søk.</p>
12360
12361 <p>Vennlig hilsen,
12362 <br>--
12363 <br>Petter Reinholdtsen
12364 </blockquote></p>
12365
12366 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
12367
12368 <p><blockquote>
12369 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
12370 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
12371 <br>To: Petter Reinholdtsen
12372 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
12373
12374 <p>Viser til e-post av 2. november.
12375
12376 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12377 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12378 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12379 personopplysninger.</p>
12380
12381 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
12382 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
12383
12384 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
12385 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
12386 finner her:
12387 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
12388
12389 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
12390 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
12391 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
12392 opp.</p>
12393
12394 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
12395 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
12396 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
12397 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
12398 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
12399 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
12400
12401 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
12402 overvåke med kamera, se lenke:
12403 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
12404
12405 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
12406 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
12407 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
12408 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
12409 kameraet anmeldes til politiet.</p>
12410
12411 <p>Med vennlig hilsen</p>
12412
12413 <p>Maria Bakke
12414 <br>Juridisk veiledningstjeneste
12415 <br>Datatilsynet</p>
12416 </blockquote></p>
12417
12418 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
12419 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
12420 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
12421 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
12422 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
12423 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
12424 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
12425 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
12426 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
12427 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
12428 konsekvenser.</p>
12429
12430 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
12431 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
12432 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
12433 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
12434 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
12435 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
12436 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
12437
12438       </div>
12439       <div class="tags">
12440
12441
12442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12443
12444
12445       </div>
12446     </div>
12447     <div class="padding"></div>
12448
12449     <div class="entry">
12450       <div class="title">
12451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
12452       </div>
12453       <div class="date">
12454          1st November 2010
12455       </div>
12456       <div class="body">
12457         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
12458 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
12459 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
12460 fribrukskart til sine tjenester:</p>
12461
12462 <p><ul>
12463
12464 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
12465 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
12466 XML feature extracts via
12467 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
12468 nedlastingssider</a>.</li>
12469
12470 <li>Geofabric tilbyr
12471 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
12472 XML</a>,
12473 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
12474 protobuf binærformat</a> og
12475 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
12476 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
12477
12478 <li>Frikart.no tilbyr
12479 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
12480 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
12481
12482 </ul></p>
12483
12484 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
12485 dermed være noe for enhver smak.</p>
12486
12487       </div>
12488       <div class="tags">
12489
12490
12491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12492
12493
12494       </div>
12495     </div>
12496     <div class="padding"></div>
12497
12498     <div class="entry">
12499       <div class="title">
12500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
12501       </div>
12502       <div class="date">
12503         30th October 2010
12504       </div>
12505       <div class="body">
12506         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
12507 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
12508 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
12509 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
12510 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
12511 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
12512
12513 <p><blockquote>
12514 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
12515 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
12516 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
12517 nødvendige forkunnskapen."</p>
12518
12519 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
12520 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
12521 er å forlede leseren.</p>
12522
12523 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
12524 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
12525
12526 <p>Anbefaler forresten å lese
12527 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
12528 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
12529 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
12530 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
12531 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
12532 opp under.</p>
12533 </blockquote></p>
12534
12535 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
12536 NRKBeta:</p>
12537
12538 <p><blockquote>
12539 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12540 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
12541 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12542 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12543 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
12544
12545 <p>Hei Petter.
12546 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
12547 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
12548 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12549 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12550
12551 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
12552 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12553 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12554
12555 <p>Med hilsen,
12556 <br>-anders</p>
12557
12558 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
12559 </blockquote></p>
12560
12561 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
12562 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
12563 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
12564 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
12565 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
12566
12567 <p><blockquote>
12568 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
12569 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12570 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
12571 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
12572 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12573 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12574 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
12575
12576 <p>[Anders Hofseth]
12577 <br>> Hei Petter.</p>
12578
12579 <p>Hei.</p>
12580
12581 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
12582 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
12583 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12584 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12585
12586 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
12587 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
12588
12589 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
12590 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
12591 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
12592
12593 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
12594 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
12595 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
12596 det.</p>
12597
12598 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
12599 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
12600 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
12601
12602 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
12603 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12604 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12605
12606 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
12607 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
12608 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
12609 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
12610 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
12611 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
12612 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
12613
12614 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
12615 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
12616 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
12617
12618 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
12619 titt på
12620 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
12621 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
12622
12623 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
12624 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
12625 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
12626 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
12627 langt på overtid.</p>
12628
12629 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
12630
12631 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
12632 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
12633 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
12634 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
12635 ryggraden på plass.</p>
12636
12637 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
12638
12639 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
12640 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
12641 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
12642 NRK1. :)</p>
12643
12644 <p>Vennlig hilsen,
12645 <br>--
12646 <br>Petter Reinholdtsen</p>
12647
12648       </div>
12649       <div class="tags">
12650
12651
12652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12653
12654
12655       </div>
12656     </div>
12657     <div class="padding"></div>
12658
12659     <div class="entry">
12660       <div class="title">
12661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
12662       </div>
12663       <div class="date">
12664         17th October 2010
12665       </div>
12666       <div class="body">
12667         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
12668 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
12669 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
12670 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
12671 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
12672 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
12673 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
12674 leveranser.</p>
12675
12676 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
12677 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
12678 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
12679 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
12680 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
12681 støtter.</p>
12682
12683 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
12684 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
12685 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
12686 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
12687 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
12688 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
12689 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
12690 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
12691 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
12692 fungere:</p>
12693
12694 <p><blockquote>
12695 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
12696 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
12697 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
12698 når en kobler seg til oppstart via ssh.
12699 </blockquote></p>
12700
12701 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
12702 VT100-spesifikasjonen.</p>
12703
12704 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
12705 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
12706
12707 <p><blockquote>
12708 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
12709 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
12710 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
12711 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
12712 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
12713 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
12714 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
12715 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
12716 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
12717 Opera 9, etc.
12718 </blockquote></p>
12719
12720 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
12721 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
12722 nettlesere?</p>
12723
12724 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
12725 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
12726 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
12727 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
12728 i anbudsutlysninger?</p>
12729
12730 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
12731 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
12732 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
12733 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
12734 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
12735
12736       </div>
12737       <div class="tags">
12738
12739
12740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12741
12742
12743       </div>
12744     </div>
12745     <div class="padding"></div>
12746
12747     <div class="entry">
12748       <div class="title">
12749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
12750       </div>
12751       <div class="date">
12752         14th October 2010
12753       </div>
12754       <div class="body">
12755         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
12756 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
12757 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
12758 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
12759 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
12760 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
12761 så langt.</p>
12762
12763 <p><blockquote>
12764 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
12765 <br>From: Petter Reinholdtsen
12766 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
12767 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12768
12769 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
12770 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
12771 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
12772 bruksvilkårene[2]:</p>
12773
12774 <p><blockquote>
12775   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
12776   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
12777   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
12778 </blockquote></p>
12779
12780 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
12781 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
12782 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
12783
12784 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
12785 bil?</p>
12786
12787 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
12788 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
12789 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
12790 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
12791 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
12792 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
12793 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
12794 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
12795
12796 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
12797 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
12798 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
12799
12800 <p>Vennlig hilsen,
12801 <br>--
12802 <br>Petter Reinholdtsen
12803 </blockquote></p>
12804
12805 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
12806
12807 <p><blockquote>
12808 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
12809 <br>From: Henok Tesfazghi
12810 <br>To: Petter Reinholdtsen
12811 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12812
12813 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
12814
12815 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12816 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12817 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12818 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
12819 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
12820 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
12821 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
12822 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
12823 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
12824
12825 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
12826 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
12827 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
12828 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
12829 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
12830
12831 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
12832 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
12833 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
12834 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
12835 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
12836 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
12837 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
12838
12839 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
12840 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
12841 se lenke:
12842 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
12843 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
12844
12845
12846 <p>Vennlig hilsen
12847 <br>Henok Tesfazghi
12848 <br>Rådgiver, Datatilsynet
12849 </blockquote></p>
12850
12851 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
12852 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
12853 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
12854
12855       </div>
12856       <div class="tags">
12857
12858
12859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12860
12861
12862       </div>
12863     </div>
12864     <div class="padding"></div>
12865
12866     <div class="entry">
12867       <div class="title">
12868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
12869       </div>
12870       <div class="date">
12871         14th October 2010
12872       </div>
12873       <div class="body">
12874         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
12875 stemmer i debatten.</p>
12876
12877 <p><ul>
12878
12879 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
12880   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
12881   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
12882   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
12883
12884 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
12885   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
12886   oppdagelsen fra EFN.</li>
12887
12888 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
12889   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
12890   Dagbladet</li>
12891
12892 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
12893   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
12894
12895 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
12896 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
12897
12898 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
12899   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
12900   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
12901   årene.</li>
12902
12903 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
12904   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
12905   Bjørn Remseth i EFN</li>
12906
12907 </ul></p>
12908
12909       </div>
12910       <div class="tags">
12911
12912
12913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12914
12915
12916       </div>
12917     </div>
12918     <div class="padding"></div>
12919
12920     <div class="entry">
12921       <div class="title">
12922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
12923       </div>
12924       <div class="date">
12925          1st October 2010
12926       </div>
12927       <div class="body">
12928         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
12929 talks</a> kringkastet på
12930 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
12931 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
12932 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
12933 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
12934 mine favoritter er
12935 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
12936 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
12937 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
12938 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
12939 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
12940 undertekster.  Registrer deg på
12941 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
12942 dag!</p>
12943
12944 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
12945 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
12946 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
12947 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
12948 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
12949 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
12950 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
12951 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
12952 ser i dag ut til å være
12953 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
12954 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
12955
12956       </div>
12957       <div class="tags">
12958
12959
12960         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12961
12962
12963       </div>
12964     </div>
12965     <div class="padding"></div>
12966
12967     <div class="entry">
12968       <div class="title">
12969         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
12970       </div>
12971       <div class="date">
12972         23rd September 2010
12973       </div>
12974       <div class="body">
12975         <p>Jeg er med i
12976 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
12977 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
12978 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
12979 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
12980 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
12981 lese.</p>
12982
12983 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
12984 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
12985 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
12986 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
12987 Bilkollektivet.
12988 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
12989 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
12990 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
12991 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
12992 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
12993 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
12994 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
12995 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
12996 2010-08-26:</p>
12997
12998 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
12999 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
13000 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
13001
13002 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
13003 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
13004 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
13005 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
13006 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
13007
13008       </div>
13009       <div class="tags">
13010
13011
13012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13013
13014
13015       </div>
13016     </div>
13017     <div class="padding"></div>
13018
13019     <div class="entry">
13020       <div class="title">
13021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
13022       </div>
13023       <div class="date">
13024         22nd September 2010
13025       </div>
13026       <div class="body">
13027         <p>For ca. et og et halvt år siden
13028 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
13029 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
13030 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
13031 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
13032 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
13033 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
13034 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
13035
13036 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
13037 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
13038 automatisk over i
13039 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
13040 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
13041 OSM-dumpen for Norge.</p>
13042
13043       </div>
13044       <div class="tags">
13045
13046
13047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13048
13049
13050       </div>
13051     </div>
13052     <div class="padding"></div>
13053
13054     <div class="entry">
13055       <div class="title">
13056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
13057       </div>
13058       <div class="date">
13059         15th September 2010
13060       </div>
13061       <div class="body">
13062         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
13063 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
13064 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
13065 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
13066 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
13067 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
13068 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
13069
13070 <p>Fant en grei kilde for dette i et
13071 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
13072 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
13073
13074 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
13075 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
13076 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
13077 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
13078 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
13079 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
13080 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
13081 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
13082
13083 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
13084 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
13085 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
13086 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
13087 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
13088 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
13089 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
13090 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
13091
13092       </div>
13093       <div class="tags">
13094
13095
13096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13097
13098
13099       </div>
13100     </div>
13101     <div class="padding"></div>
13102
13103     <div class="entry">
13104       <div class="title">
13105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
13106       </div>
13107       <div class="date">
13108          7th September 2010
13109       </div>
13110       <div class="body">
13111         <p>Jeg ble riktig fascinert av
13112 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
13113 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
13114 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
13115 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
13116 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
13117 som er tilgjengelig på
13118 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
13119 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
13120 kan kjøpe for penger får til.</p>
13121
13122 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
13123 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
13124 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
13125 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
13126 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
13127 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
13128 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
13129 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
13130 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
13131 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
13132
13133       </div>
13134       <div class="tags">
13135
13136
13137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13138
13139
13140       </div>
13141     </div>
13142     <div class="padding"></div>
13143
13144     <div class="entry">
13145       <div class="title">
13146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
13147       </div>
13148       <div class="date">
13149         31st August 2010
13150       </div>
13151       <div class="body">
13152         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
13153 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
13154 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
13155 behandling</a> i Stortinget.
13156 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
13157 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
13158
13159 <p>Håper det får flertall.</p>
13160
13161       </div>
13162       <div class="tags">
13163
13164
13165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13166
13167
13168       </div>
13169     </div>
13170     <div class="padding"></div>
13171
13172     <div class="entry">
13173       <div class="title">
13174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
13175       </div>
13176       <div class="date">
13177         28th August 2010
13178       </div>
13179       <div class="body">
13180         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
13181 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
13182 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
13183 nettopp over en
13184 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
13185 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
13186 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
13187 veldig sans for piloten omtalt i <a
13188 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
13189 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
13190 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
13191 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
13192 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
13193 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
13194 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
13195 tiltakene.</p>
13196
13197 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
13198 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
13199 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
13200 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
13201 problemet.</p>
13202
13203 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
13204 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
13205 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
13206 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
13207 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
13208 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
13209
13210       </div>
13211       <div class="tags">
13212
13213
13214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13215
13216
13217       </div>
13218     </div>
13219     <div class="padding"></div>
13220
13221     <div class="entry">
13222       <div class="title">
13223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
13224       </div>
13225       <div class="date">
13226         26th August 2010
13227       </div>
13228       <div class="body">
13229         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
13230 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
13231 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
13232 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
13233 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
13234 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
13235 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
13236 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
13237 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
13238 Løsningen leveres av
13239 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
13240 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
13241 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
13242 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
13243 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
13244 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
13245 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
13246 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
13247 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
13248
13249       </div>
13250       <div class="tags">
13251
13252
13253         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13254
13255
13256       </div>
13257     </div>
13258     <div class="padding"></div>
13259
13260     <div class="entry">
13261       <div class="title">
13262         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
13263       </div>
13264       <div class="date">
13265         23rd August 2010
13266       </div>
13267       <div class="body">
13268         <p>I Norge pågår en prosess for å
13269 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
13270 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
13271 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
13272 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
13273 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
13274 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
13275 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
13276 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
13277 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
13278 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
13279 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
13280 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
13281 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
13282
13283 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
13284 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
13285 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
13286 etter land.  En
13287 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
13288 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
13289 der valgkomisjonen har valgt
13290 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
13291 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
13292 valgsystemet.</p>
13293
13294 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
13295 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
13296 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
13297 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
13298
13299 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
13300 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
13301 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
13302 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
13303 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
13304 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
13305 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
13306
13307       </div>
13308       <div class="tags">
13309
13310
13311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13312
13313
13314       </div>
13315     </div>
13316     <div class="padding"></div>
13317
13318     <div class="entry">
13319       <div class="title">
13320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
13321       </div>
13322       <div class="date">
13323         21st August 2010
13324       </div>
13325       <div class="body">
13326         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
13327 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
13328 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
13329 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
13330 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
13331 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
13332 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
13333 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
13334 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
13335 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
13336 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
13337 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
13338 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
13339 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
13340 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
13341 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
13342 utgangspunkt i den.</p>
13343
13344 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
13345 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
13346 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
13347 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
13348 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
13349 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
13350 klienten om til en tjener.</p>
13351
13352 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
13353 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
13354 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
13355 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
13356 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
13357 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
13358 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
13359
13360 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
13361 samle notater og referanser på <a
13362 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
13363 der hvis du er nysgjerrig.</p>
13364
13365       </div>
13366       <div class="tags">
13367
13368
13369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13370
13371
13372       </div>
13373     </div>
13374     <div class="padding"></div>
13375
13376     <div class="entry">
13377       <div class="title">
13378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
13379       </div>
13380       <div class="date">
13381         18th August 2010
13382       </div>
13383       <div class="body">
13384         <p>Jeg kjøpte nettopp to
13385 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
13386 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
13387 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
13388 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
13389 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
13390 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
13391 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
13392 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
13393
13394 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
13395 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
13396 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
13397 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
13398 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
13399 firmwaren. :)</p>
13400
13401 <ul>
13402 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
13403 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
13404 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
13405 </ul>
13406
13407       </div>
13408       <div class="tags">
13409
13410
13411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13412
13413
13414       </div>
13415     </div>
13416     <div class="padding"></div>
13417
13418     <div class="entry">
13419       <div class="title">
13420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
13421       </div>
13422       <div class="date">
13423         22nd July 2010
13424       </div>
13425       <div class="body">
13426         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
13427 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
13428 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
13429 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
13430 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
13431 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
13432 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
13433
13434 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
13435 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
13436 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
13437 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
13438 fornøyd.</p>
13439
13440 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
13441 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
13442 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
13443
13444 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
13445 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
13446 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
13447 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
13448 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
13449
13450       </div>
13451       <div class="tags">
13452
13453
13454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13455
13456
13457       </div>
13458     </div>
13459     <div class="padding"></div>
13460
13461     <div class="entry">
13462       <div class="title">
13463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
13464       </div>
13465       <div class="date">
13466          8th July 2010
13467       </div>
13468       <div class="body">
13469         <p>De siste dagene har Aftenposten
13470 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
13471 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
13472 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
13473 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
13474 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
13475 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
13476 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
13477 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
13478 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
13479 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
13480 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
13481 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
13482 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
13483 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
13484 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
13485 Office.</p>
13486
13487 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
13488 offentlig myndighet?</p>
13489
13490       </div>
13491       <div class="tags">
13492
13493
13494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13495
13496
13497       </div>
13498     </div>
13499     <div class="padding"></div>
13500
13501     <div class="entry">
13502       <div class="title">
13503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
13504       </div>
13505       <div class="date">
13506         16th June 2010
13507       </div>
13508       <div class="body">
13509         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
13510 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
13511 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
13512 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
13513 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
13514 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
13515 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
13516 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
13517 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
13518 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
13519 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
13520
13521 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
13522 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
13523
13524 <blockquote>
13525 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
13526
13527 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
13528 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
13529 hver enhet.</p>
13530
13531 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
13532 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
13533 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
13534
13535 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
13536 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
13537 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
13538 </blockquote>
13539
13540 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
13541 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
13542 håndheves strengt.</p>
13543
13544       </div>
13545       <div class="tags">
13546
13547
13548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13549
13550
13551       </div>
13552     </div>
13553     <div class="padding"></div>
13554
13555     <div class="entry">
13556       <div class="title">
13557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
13558       </div>
13559       <div class="date">
13560         12th June 2010
13561       </div>
13562       <div class="body">
13563         <p>Veldig glad for å oppdage via
13564 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
13565 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
13566 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
13567 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
13568 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
13569 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
13570 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
13571 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
13572 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
13573 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
13574 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
13575 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
13576 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
13577 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
13578 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
13579 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
13580 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
13581 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
13582 anstrenge oss for å beholde.</p>
13583
13584       </div>
13585       <div class="tags">
13586
13587
13588         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13589
13590
13591       </div>
13592     </div>
13593     <div class="padding"></div>
13594
13595     <div class="entry">
13596       <div class="title">
13597         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
13598       </div>
13599       <div class="date">
13600          9th June 2010
13601       </div>
13602       <div class="body">
13603         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
13604 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
13605 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
13606 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
13607 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
13608 blygsel:</p>
13609
13610 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
13611 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
13612 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
13613 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
13614 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
13615 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
13616
13617 <p>En <a
13618 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
13619 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
13620 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
13621 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
13622 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
13623 nettet sendte meg til
13624 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
13625 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
13626
13627 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
13628 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
13629 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
13630 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
13631 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
13632
13633 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
13634 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
13635 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
13636 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
13637 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
13638 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
13639 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
13640 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
13641 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
13642
13643 <blockquote>
13644 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
13645 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
13646 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
13647 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
13648 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
13649 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
13650 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
13651 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
13652
13653 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
13654 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
13655 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
13656 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
13657 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
13658 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
13659 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
13660 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
13661 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
13662 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
13663
13664 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
13665 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
13666 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
13667 administrasjon av brukarar.</p>
13668
13669 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
13670 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
13671 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
13672 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
13673 arbeid.</p>
13674 </blockquote>
13675
13676 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
13677 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
13678 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
13679 minner.</p>
13680
13681       </div>
13682       <div class="tags">
13683
13684
13685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13686
13687
13688       </div>
13689     </div>
13690     <div class="padding"></div>
13691
13692     <div class="entry">
13693       <div class="title">
13694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
13695       </div>
13696       <div class="date">
13697          2nd June 2010
13698       </div>
13699       <div class="body">
13700         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
13701 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
13702 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
13703 fikset på togproblemene i Norge.</p>
13704
13705 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
13706 effekt på området der?</p>
13707
13708       </div>
13709       <div class="tags">
13710
13711
13712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13713
13714
13715       </div>
13716     </div>
13717     <div class="padding"></div>
13718
13719     <div class="entry">
13720       <div class="title">
13721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
13722       </div>
13723       <div class="date">
13724         21st May 2010
13725       </div>
13726       <div class="body">
13727         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
13728 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
13729 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
13730 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
13731
13732 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
13733 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
13734 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
13735
13736 <pre>
13737 Flytoget Airport Express Train
13738
13739 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
13740 Kategori         : Voksen
13741 Pris             : Nok 170,00
13742 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
13743 Betaling         : Kontant
13744 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
13745 Utstedt:         : 08.05.10
13746 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
13747 Billetttype      : Enkeltbillett
13748
13749 102-1015-100508-48382-01-08
13750 </pre>
13751
13752 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13753 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
13754 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
13755 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
13756 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
13757 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
13758
13759 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
13760 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
13761 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
13762
13763 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
13764
13765 <pre>
13766 Romnummer 727
13767 Hurtigruten
13768 Midnatsol
13769 Reinholdtsen
13770 Petter
13771 Bookingno: SAX69   0742193
13772 Harstad-Bergen
13773 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
13774 Lugar fra Risøyhamn
13775 Kost: FRO=4
13776 </pre>
13777
13778 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13779 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
13780 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
13781
13782       </div>
13783       <div class="tags">
13784
13785
13786         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13787
13788
13789       </div>
13790     </div>
13791     <div class="padding"></div>
13792
13793     <div class="entry">
13794       <div class="title">
13795         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
13796       </div>
13797       <div class="date">
13798          6th March 2010
13799       </div>
13800       <div class="body">
13801         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
13802 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
13803 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
13804 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
13805 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
13806 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
13807 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
13808 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
13809
13810 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
13811
13812       </div>
13813       <div class="tags">
13814
13815
13816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13817
13818
13819       </div>
13820     </div>
13821     <div class="padding"></div>
13822
13823     <div class="entry">
13824       <div class="title">
13825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
13826       </div>
13827       <div class="date">
13828          3rd March 2010
13829       </div>
13830       <div class="body">
13831         <p>Den norske bokbransjen har
13832 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
13833 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
13834 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
13835 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
13836 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
13837 eller nei.
13838 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
13839 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
13840 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
13841 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
13842 gjerne gjøre for min del.</p>
13843
13844 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
13845 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
13846 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
13847 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
13848 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
13849 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
13850 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
13851
13852 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
13853 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
13854 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
13855 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
13856 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
13857 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
13858 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
13859 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
13860 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
13861 der</a> for å se hva de har.
13862
13863       </div>
13864       <div class="tags">
13865
13866
13867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13868
13869
13870       </div>
13871     </div>
13872     <div class="padding"></div>
13873
13874     <div class="entry">
13875       <div class="title">
13876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
13877       </div>
13878       <div class="date">
13879         29th January 2010
13880       </div>
13881       <div class="body">
13882         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
13883 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
13884 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
13885 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
13886
13887 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
13888 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
13889 til artikkelen og
13890 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
13891 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
13892
13893 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
13894 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
13895 platforme.</blockquote></p>
13896
13897 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
13898
13899       </div>
13900       <div class="tags">
13901
13902
13903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13904
13905
13906       </div>
13907     </div>
13908     <div class="padding"></div>
13909
13910     <div class="entry">
13911       <div class="title">
13912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
13913       </div>
13914       <div class="date">
13915         30th December 2009
13916       </div>
13917       <div class="body">
13918         <p>Via Slashdot fant jeg en
13919 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
13920 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
13921 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
13922 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
13923 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
13924
13925 <p>Oppdatering: Kom over
13926 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
13927 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
13928 på flyplassene.</p>
13929
13930       </div>
13931       <div class="tags">
13932
13933
13934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13935
13936
13937       </div>
13938     </div>
13939     <div class="padding"></div>
13940
13941     <div class="entry">
13942       <div class="title">
13943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
13944       </div>
13945       <div class="date">
13946         17th December 2009
13947       </div>
13948       <div class="body">
13949         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
13950 av en avgjørelse på årsmøtet i
13951 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
13952 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
13953 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
13954 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
13955 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
13956 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
13957 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
13958 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
13959 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
13960 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
13961 til å arrangere
13962 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
13963 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
13964 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
13965 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
13966 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
13967 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
13968 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
13969 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
13970 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
13971 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
13972 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
13973 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
13974 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
13975 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
13976 Resten er historie. :)</p>
13977
13978       </div>
13979       <div class="tags">
13980
13981
13982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13983
13984
13985       </div>
13986     </div>
13987     <div class="padding"></div>
13988
13989     <div class="entry">
13990       <div class="title">
13991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
13992       </div>
13993       <div class="date">
13994          8th December 2009
13995       </div>
13996       <div class="body">
13997         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
13998 TV.  Foredraget om
13999 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
14000 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
14001 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
14002 teksting av video skulle gjøres.</p>
14003
14004 <p>NUUG har vært involvert i
14005 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
14006 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
14007 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
14008
14009 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
14010 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
14011 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
14012 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
14013 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
14014
14015       </div>
14016       <div class="tags">
14017
14018
14019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14020
14021
14022       </div>
14023     </div>
14024     <div class="padding"></div>
14025
14026     <div class="entry">
14027       <div class="title">
14028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
14029       </div>
14030       <div class="date">
14031         12th November 2009
14032       </div>
14033       <div class="body">
14034         <p>Dagens
14035 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
14036 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
14037 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
14038 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
14039 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
14040 interesse.</p>
14041
14042 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
14043 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
14044 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
14045 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
14046 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
14047 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
14048 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
14049 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
14050 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
14051 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
14052
14053 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
14054 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
14055 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
14056 nok fortsette å bruke data fra
14057 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
14058 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
14059 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
14060
14061 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
14062 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
14063 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
14064 er ubrukelig til dette.</p>
14065
14066 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
14067 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
14068 nye i stedet</a>.</p>
14069
14070       </div>
14071       <div class="tags">
14072
14073
14074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14075
14076
14077       </div>
14078     </div>
14079     <div class="padding"></div>
14080
14081     <div class="entry">
14082       <div class="title">
14083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
14084       </div>
14085       <div class="date">
14086          6th November 2009
14087       </div>
14088       <div class="body">
14089         <p>Det er svært gledelig å se at
14090 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
14091 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
14092 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
14093 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
14094 behandlet, som har
14095 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
14096 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
14097 Polen.</p>
14098
14099 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
14100 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
14101 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
14102 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
14103 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
14104 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
14105 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
14106 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
14107 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
14108 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
14109 publiserer, ikke noen andre.</p>
14110
14111 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
14112 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
14113
14114       </div>
14115       <div class="tags">
14116
14117
14118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14119
14120
14121       </div>
14122     </div>
14123     <div class="padding"></div>
14124
14125     <div class="entry">
14126       <div class="title">
14127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
14128       </div>
14129       <div class="date">
14130          2nd November 2009
14131       </div>
14132       <div class="body">
14133         <p>Under helgens utviklersamling i
14134 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
14135 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
14136 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
14137 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
14138 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
14139 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
14140 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
14141 hjertelig velkommen til
14142 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
14143 inn</a>. Formålet lyder:</p>
14144
14145 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
14146 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
14147 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
14148 GNU.</blockquote>
14149
14150       </div>
14151       <div class="tags">
14152
14153
14154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14155
14156
14157       </div>
14158     </div>
14159     <div class="padding"></div>
14160
14161     <div class="entry">
14162       <div class="title">
14163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
14164       </div>
14165       <div class="date">
14166         30th October 2009
14167       </div>
14168       <div class="body">
14169         <p>Min hovedbankforbindelse,
14170 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
14171 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
14172 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
14173 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
14174 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
14175 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
14176 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
14177 BankID-avtalen.</p>
14178
14179 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
14180 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
14181 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
14182 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
14183 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
14184 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
14185 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
14186 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
14187 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
14188 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
14189 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
14190 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
14191 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
14192
14193 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
14194 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
14195 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
14196 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
14197 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
14198 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
14199 passord.</p>
14200
14201
14202 <p>I postbankens
14203 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
14204 for BankID</a> står følgende:</p>
14205
14206 <blockquote>
14207   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
14208
14209   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
14210   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
14211   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
14212   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
14213   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
14214   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
14215   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
14216 </blockquote>
14217
14218 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
14219 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
14220 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
14221 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
14222 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
14223 for å få BankID.</p>
14224
14225 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
14226 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
14227 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
14228 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
14229 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
14230 signere avtaler på vegne av meg.</p>
14231
14232 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
14233 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
14234 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
14235 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
14236 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
14237 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
14238 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
14239 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
14240 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
14241
14242 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
14243 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
14244 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
14245 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
14246 begrensing.</p>
14247
14248 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
14249 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
14250 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
14251 nettbankkontroll over egne midler. :(
14252
14253 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
14254 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
14255 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
14256 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
14257 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
14258 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
14259 til BankID-modellen.</p>
14260
14261       </div>
14262       <div class="tags">
14263
14264
14265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14266
14267
14268       </div>
14269     </div>
14270     <div class="padding"></div>
14271
14272     <div class="entry">
14273       <div class="title">
14274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
14275       </div>
14276       <div class="date">
14277         10th October 2009
14278       </div>
14279       <div class="body">
14280         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
14281 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
14282 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
14283 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
14284 resultatet fra den rettsaken.</p>
14285
14286 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
14287 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
14288 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
14289 sensur".  Jeg tok en titt på
14290 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
14291 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
14292 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
14293 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
14294 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
14295 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
14296 korrekt sitert.</p>
14297
14298 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
14299 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
14300 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
14301 musikkbransjenes egne tall?  De har
14302 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
14303 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
14304 bruk av musikk.</p>
14305
14306       </div>
14307       <div class="tags">
14308
14309
14310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14311
14312
14313       </div>
14314     </div>
14315     <div class="padding"></div>
14316
14317     <div class="entry">
14318       <div class="title">
14319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
14320       </div>
14321       <div class="date">
14322         23rd September 2009
14323       </div>
14324       <div class="body">
14325         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
14326 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
14327 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
14328 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
14329 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
14330 en
14331 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
14332 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
14333 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
14334 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
14335 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
14336 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
14337 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
14338 papirbøker.</p>
14339
14340 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
14341 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
14342 DRM må anses som et kjøp.</p>
14343
14344       </div>
14345       <div class="tags">
14346
14347
14348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14349
14350
14351       </div>
14352     </div>
14353     <div class="padding"></div>
14354
14355     <div class="entry">
14356       <div class="title">
14357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
14358       </div>
14359       <div class="date">
14360         23rd August 2009
14361       </div>
14362       <div class="body">
14363         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
14364 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
14365 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
14366 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
14367 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
14368
14369 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
14370 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
14371 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
14372 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
14373
14374 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
14375 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
14376 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
14377 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
14378 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
14379 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
14380 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
14381 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
14382
14383 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
14384 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
14385 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
14386 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
14387 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
14388 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
14389 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
14390 ikke har sjøkart i båten.</p>
14391
14392 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
14393 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
14394 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
14395 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
14396 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
14397 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
14398 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
14399
14400 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
14401 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
14402 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
14403 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
14404 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
14405
14406 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
14407 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
14408 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
14409
14410 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
14411 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
14412 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
14413 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
14414 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
14415 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
14416
14417       </div>
14418       <div class="tags">
14419
14420
14421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14422
14423
14424       </div>
14425     </div>
14426     <div class="padding"></div>
14427
14428     <div class="entry">
14429       <div class="title">
14430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
14431       </div>
14432       <div class="date">
14433          9th July 2009
14434       </div>
14435       <div class="body">
14436         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
14437 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
14438 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
14439 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
14440 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
14441 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
14442 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
14443 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
14444 UTKAST</a>".</p>
14445
14446 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
14447 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
14448 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
14449 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
14450 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
14451 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
14452 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
14453 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
14454 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
14455 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
14456
14457       </div>
14458       <div class="tags">
14459
14460
14461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14462
14463
14464       </div>
14465     </div>
14466     <div class="padding"></div>
14467
14468     <div class="entry">
14469       <div class="title">
14470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
14471       </div>
14472       <div class="date">
14473          6th July 2009
14474       </div>
14475       <div class="body">
14476         <p>Jeg ble glad da regjeringen
14477 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
14478 versjon 2 av
14479 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
14480 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
14481 faktisk var vedtatt etter
14482 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
14483 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
14484 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
14485 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
14486 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
14487 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
14488 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
14489 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
14490 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
14491 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
14492 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
14493 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
14494 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
14495 lyden.</p>
14496
14497 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
14498 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
14499 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
14500 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
14501 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
14502 mot dette i
14503 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
14504 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
14505
14506 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
14507 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
14508 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
14509 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
14510
14511       </div>
14512       <div class="tags">
14513
14514
14515         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14516
14517
14518       </div>
14519     </div>
14520     <div class="padding"></div>
14521
14522     <div class="entry">
14523       <div class="title">
14524         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
14525       </div>
14526       <div class="date">
14527         26th June 2009
14528       </div>
14529       <div class="body">
14530         <p>I
14531 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
14532 sin høringsuttalelse</a> til
14533 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
14534 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
14535 de av seg følgende FUD-perle:</p>
14536
14537 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
14538   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
14539   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
14540   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
14541   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
14542   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
14543   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
14544   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
14545   standarder."</blockquote></p>
14546
14547 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
14548 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
14549 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
14550 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
14551 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
14552 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
14553 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
14554
14555 under standardisering via IETF, med
14556 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
14557 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
14558 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
14559 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
14560 jeg ikke finner tegn til at <a
14561 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
14562 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
14563 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
14564 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
14565 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
14566 til FLAC.</p>
14567
14568 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
14569 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
14570 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
14571
14572       </div>
14573       <div class="tags">
14574
14575
14576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14577
14578
14579       </div>
14580     </div>
14581     <div class="padding"></div>
14582
14583     <div class="entry">
14584       <div class="title">
14585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
14586       </div>
14587       <div class="date">
14588         17th June 2009
14589       </div>
14590       <div class="body">
14591         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
14592 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
14593 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
14594 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
14595 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
14596 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
14597 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
14598 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
14599 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
14600 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
14601 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
14602 stemmene har vært oppbevart.</p>
14603
14604 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
14605 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
14606 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
14607 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
14608 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
14609 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
14610 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
14611 innført.</p>
14612
14613 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
14614 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
14615 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
14616 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
14617 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
14618 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
14619 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
14620
14621       </div>
14622       <div class="tags">
14623
14624
14625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14626
14627
14628       </div>
14629     </div>
14630     <div class="padding"></div>
14631
14632     <div class="entry">
14633       <div class="title">
14634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
14635       </div>
14636       <div class="date">
14637         19th May 2009
14638       </div>
14639       <div class="body">
14640         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
14641 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
14642 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
14643 uttalelsene som er kommet inn til
14644 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
14645 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
14646 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
14647 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
14648 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
14649 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
14650 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
14651 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
14652 bidrar positivt.</p>
14653
14654       </div>
14655       <div class="tags">
14656
14657
14658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14659
14660
14661       </div>
14662     </div>
14663     <div class="padding"></div>
14664
14665     <div class="entry">
14666       <div class="title">
14667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
14668       </div>
14669       <div class="date">
14670         17th May 2009
14671       </div>
14672       <div class="body">
14673         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14674 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14675 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14676 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
14677 dager siden kom
14678 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
14679 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
14680 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
14681 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14682 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
14683
14684 <blockquote>
14685 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
14686 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
14687 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
14688 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
14689 </blockquote>
14690
14691 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
14692 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
14693 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
14694 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
14695 Copyright Treaty Work?</a></p>
14696
14697 <p>Fant lenkene via <a
14698 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
14699 på Slashdot</a>.</p>
14700
14701       </div>
14702       <div class="tags">
14703
14704
14705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14706
14707
14708       </div>
14709     </div>
14710     <div class="padding"></div>
14711
14712     <div class="entry">
14713       <div class="title">
14714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
14715       </div>
14716       <div class="date">
14717         16th May 2009
14718       </div>
14719       <div class="body">
14720         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
14721 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
14722 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
14723 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
14724 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
14725 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
14726 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
14727 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
14728 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
14729 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
14730 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
14731 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
14732 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
14733 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
14734
14735 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
14736 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
14737 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
14738 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
14739 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
14740 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
14741 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
14742 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
14743 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
14744 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
14745 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
14746 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
14747 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
14748 er tilgjengelig i eksporten.</p>
14749
14750 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
14751 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
14752 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
14753 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
14754 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
14755
14756 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
14757 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
14758 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
14759 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
14760 ham.</p>
14761
14762 <p>Høres dette interessant ut, besøk
14763 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
14764 titt.</p>
14765
14766       </div>
14767       <div class="tags">
14768
14769
14770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14771
14772
14773       </div>
14774     </div>
14775     <div class="padding"></div>
14776
14777     <div class="entry">
14778       <div class="title">
14779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
14780       </div>
14781       <div class="date">
14782         16th May 2009
14783       </div>
14784       <div class="body">
14785         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
14786 og
14787 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
14788 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
14789 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
14790 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
14791 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
14792 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
14793 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
14794 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
14795 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
14796 Osloområdet.</p>
14797
14798       </div>
14799       <div class="tags">
14800
14801
14802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
14803
14804
14805       </div>
14806     </div>
14807     <div class="padding"></div>
14808
14809     <div class="entry">
14810       <div class="title">
14811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
14812       </div>
14813       <div class="date">
14814         10th May 2009
14815       </div>
14816       <div class="body">
14817         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
14818 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
14819 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
14820 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
14821 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
14822 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
14823 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
14824 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
14825 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
14826 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
14827 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
14828 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
14829 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
14830 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
14831 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
14832
14833 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
14834 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
14835 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
14836 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
14837 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
14838 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
14839 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
14840 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
14841 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
14842 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
14843 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
14844 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
14845 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
14846 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
14847 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
14848 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
14849 massemarkedet.</p>
14850
14851       </div>
14852       <div class="tags">
14853
14854
14855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14856
14857
14858       </div>
14859     </div>
14860     <div class="padding"></div>
14861
14862     <div class="entry">
14863       <div class="title">
14864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
14865       </div>
14866       <div class="date">
14867          9th May 2009
14868       </div>
14869       <div class="body">
14870         <ul>
14871
14872 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
14873 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
14874 offentligheten.</li>
14875
14876 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
14877 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
14878
14879 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14880 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
14881 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
14882
14883 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
14884 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14885 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
14886
14887 </ul>
14888
14889       </div>
14890       <div class="tags">
14891
14892
14893         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14894
14895
14896       </div>
14897     </div>
14898     <div class="padding"></div>
14899
14900     <div class="entry">
14901       <div class="title">
14902         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
14903       </div>
14904       <div class="date">
14905          7th May 2009
14906       </div>
14907       <div class="body">
14908         <p>Kom over
14909 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
14910 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
14911 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
14912 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
14913 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
14914 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
14915 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
14916
14917       </div>
14918       <div class="tags">
14919
14920
14921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14922
14923
14924       </div>
14925     </div>
14926     <div class="padding"></div>
14927
14928     <div class="entry">
14929       <div class="title">
14930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
14931       </div>
14932       <div class="date">
14933          2nd May 2009
14934       </div>
14935       <div class="body">
14936         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
14937 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
14938 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
14939 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
14940 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
14941 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
14942 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
14943 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
14944 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
14945 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
14946 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
14947 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
14948 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
14949 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
14950 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
14951 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
14952 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
14953 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
14954 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
14955 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
14956
14957 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
14958 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
14959 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
14960 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
14961 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
14962 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
14963 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
14964 betydelige.</p>
14965
14966       </div>
14967       <div class="tags">
14968
14969
14970         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14971
14972
14973       </div>
14974     </div>
14975     <div class="padding"></div>
14976
14977     <div class="entry">
14978       <div class="title">
14979         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
14980       </div>
14981       <div class="date">
14982         26th April 2009
14983       </div>
14984       <div class="body">
14985         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
14986 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
14987 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
14988 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
14989 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
14990 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
14991 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
14992 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
14993 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
14994 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
14995 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
14996 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
14997 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
14998 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
14999 I dag er den 70 år.</p>
15000
15001 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
15002 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
15003 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
15004
15005       </div>
15006       <div class="tags">
15007
15008
15009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15010
15011
15012       </div>
15013     </div>
15014     <div class="padding"></div>
15015
15016     <div class="entry">
15017       <div class="title">
15018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
15019       </div>
15020       <div class="date">
15021         24th April 2009
15022       </div>
15023       <div class="body">
15024         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
15025 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
15026 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
15027 ting fra noen år tilbake.</p>
15028
15029 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
15030 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
15031 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
15032 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
15033 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
15034 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
15035 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
15036 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
15037 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
15038 Norge AS</a> og
15039 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
15040 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
15041
15042 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
15043 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
15044 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
15045 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
15046 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
15047 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
15048 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
15049
15050       </div>
15051       <div class="tags">
15052
15053
15054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15055
15056
15057       </div>
15058     </div>
15059     <div class="padding"></div>
15060
15061     <div class="entry">
15062       <div class="title">
15063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
15064       </div>
15065       <div class="date">
15066         23rd April 2009
15067       </div>
15068       <div class="body">
15069         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
15070 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
15071 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
15072 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
15073 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
15074 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
15075
15076 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
15077 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
15078 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
15079 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
15080 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
15081 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
15082 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
15083 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
15084 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
15085 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
15086 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
15087 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
15088 som kunde.</p>
15089
15090 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
15091 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
15092 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
15093 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
15094 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
15095 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
15096 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
15097
15098       </div>
15099       <div class="tags">
15100
15101
15102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15103
15104
15105       </div>
15106     </div>
15107     <div class="padding"></div>
15108
15109     <div class="entry">
15110       <div class="title">
15111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
15112       </div>
15113       <div class="date">
15114         23rd April 2009
15115       </div>
15116       <div class="body">
15117         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
15118 melder</a> at
15119 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
15120 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
15121 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
15122 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
15123 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
15124 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
15125 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
15126 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
15127 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
15128 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
15129 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
15130 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
15131 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
15132 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
15133
15134 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
15135 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
15136 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
15137 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
15138
15139 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
15140 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
15141 fortløpende.</p>
15142
15143
15144       </div>
15145       <div class="tags">
15146
15147
15148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15149
15150
15151       </div>
15152     </div>
15153     <div class="padding"></div>
15154
15155     <div class="entry">
15156       <div class="title">
15157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
15158       </div>
15159       <div class="date">
15160         21st April 2009
15161       </div>
15162       <div class="body">
15163         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
15164 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
15165 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
15166 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
15167 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
15168 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
15169 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
15170 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
15171 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
15172 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
15173 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
15174 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
15175 i Bush-regjeringen.  Les mer i
15176 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
15177 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
15178 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
15179
15180       </div>
15181       <div class="tags">
15182
15183
15184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15185
15186
15187       </div>
15188     </div>
15189     <div class="padding"></div>
15190
15191     <div class="entry">
15192       <div class="title">
15193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
15194       </div>
15195       <div class="date">
15196         17th April 2009
15197       </div>
15198       <div class="body">
15199         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
15200 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
15201 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
15202 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
15203 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
15204 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
15205 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
15206 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
15207 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
15208 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
15209 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
15210 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
15211 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
15212 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
15213 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
15214 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
15215
15216       </div>
15217       <div class="tags">
15218
15219
15220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15221
15222
15223       </div>
15224     </div>
15225     <div class="padding"></div>
15226
15227     <div class="entry">
15228       <div class="title">
15229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
15230       </div>
15231       <div class="date">
15232         12th April 2009
15233       </div>
15234       <div class="body">
15235         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
15236 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
15237 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
15238 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
15239 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
15240 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
15241 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
15242 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
15243 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
15244 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
15245 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
15246
15247 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
15248 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
15249 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
15250 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
15251 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
15252 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
15253 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
15254 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
15255
15256 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
15257 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
15258 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
15259 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
15260 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
15261 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
15262 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
15263 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
15264 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
15265 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
15266 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
15267 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
15268 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
15269 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
15270 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
15271 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
15272 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
15273 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
15274 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
15275 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
15276 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
15277 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
15278 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
15279 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
15280 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
15281 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
15282 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
15283 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
15284 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
15285 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
15286 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
15287 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
15288
15289       </div>
15290       <div class="tags">
15291
15292
15293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15294
15295
15296       </div>
15297     </div>
15298     <div class="padding"></div>
15299
15300     <div class="entry">
15301       <div class="title">
15302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
15303       </div>
15304       <div class="date">
15305         10th April 2009
15306       </div>
15307       <div class="body">
15308         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
15309 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
15310 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
15311 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
15312 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
15313 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
15314 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
15315 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
15316 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
15317
15318 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
15319 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
15320 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
15321 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
15322 rettet mot seg.</p>
15323
15324       </div>
15325       <div class="tags">
15326
15327
15328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15329
15330
15331       </div>
15332     </div>
15333     <div class="padding"></div>
15334
15335     <div class="entry">
15336       <div class="title">
15337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
15338       </div>
15339       <div class="date">
15340         28th March 2009
15341       </div>
15342       <div class="body">
15343         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
15344 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
15345 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
15346 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
15347 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
15348 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
15349 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
15350 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
15351 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
15352 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
15353 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
15354 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
15355 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
15356 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
15357 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
15358 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
15359 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
15360 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
15361 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
15362 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
15363 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
15364 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
15365 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
15366 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
15367 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
15368 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
15369
15370 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
15371 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
15372 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
15373 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
15374 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
15375 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
15376 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
15377 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
15378 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
15379 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
15380 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
15381 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
15382 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
15383 unngå dette dumme.</p>
15384
15385 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
15386 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
15387 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
15388 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
15389 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
15390 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
15391 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
15392 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
15393
15394 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
15395 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
15396 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
15397 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
15398 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
15399 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
15400 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
15401 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
15402 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
15403 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
15404 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
15405 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
15406 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
15407 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
15408 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
15409 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
15410 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
15411 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
15412 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
15413 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
15414 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
15415 den måten.</p>
15416
15417 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
15418 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
15419 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
15420 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
15421 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
15422 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
15423 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
15424 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
15425 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
15426 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
15427 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
15428 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
15429 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
15430 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
15431
15432 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
15433 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
15434 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
15435 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
15436 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
15437 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
15438 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
15439 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
15440 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
15441
15442       </div>
15443       <div class="tags">
15444
15445
15446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15447
15448
15449       </div>
15450     </div>
15451     <div class="padding"></div>
15452
15453     <div class="entry">
15454       <div class="title">
15455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
15456       </div>
15457       <div class="date">
15458         27th March 2009
15459       </div>
15460       <div class="body">
15461         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
15462 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
15463 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
15464 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
15465 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
15466 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
15467 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
15468 antagelsene som legges til grunn.</p>
15469
15470 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
15471 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
15472 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
15473 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
15474 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
15475 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
15476 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
15477 middelalderen.</p>
15478
15479 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
15480 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
15481 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
15482 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
15483 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
15484 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
15485 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
15486 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
15487 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
15488 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
15489 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
15490 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
15491 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
15492 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
15493 dag.</p>
15494
15495 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
15496 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
15497 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
15498 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
15499 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
15500 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
15501 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
15502 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
15503 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
15504 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
15505 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
15506 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
15507 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
15508 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
15509 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
15510 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
15511 og matematikk.</p>
15512
15513 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
15514 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
15515 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
15516 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
15517 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
15518 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
15519 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
15520 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
15521 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
15522 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
15523 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
15524 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
15525 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
15526 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
15527 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
15528 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
15529
15530       </div>
15531       <div class="tags">
15532
15533
15534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
15535
15536
15537       </div>
15538     </div>
15539     <div class="padding"></div>
15540
15541     <div class="entry">
15542       <div class="title">
15543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
15544       </div>
15545       <div class="date">
15546         19th March 2009
15547       </div>
15548       <div class="body">
15549         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
15550 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
15551 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
15552 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
15553 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
15554 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
15555 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
15556 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
15557 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
15558 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
15559 har nok kraft til å få hele akslingen til å
15560 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
15561 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
15562 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
15563 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
15564 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
15565 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
15566 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
15567 må strammes skikkelig til før første
15568 utskrift.</p>
15569
15570 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
15571 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
15572 limingen, som
15573 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
15574 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
15575 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
15576 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
15577 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
15578 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
15579 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
15580
15581       </div>
15582       <div class="tags">
15583
15584
15585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15586
15587
15588       </div>
15589     </div>
15590     <div class="padding"></div>
15591
15592     <div class="entry">
15593       <div class="title">
15594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
15595       </div>
15596       <div class="date">
15597         15th March 2009
15598       </div>
15599       <div class="body">
15600         <p>Jeg kom over bloggposten
15601 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
15602 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
15603 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
15604 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
15605 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
15606
15607       </div>
15608       <div class="tags">
15609
15610
15611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15612
15613
15614       </div>
15615     </div>
15616     <div class="padding"></div>
15617
15618     <div class="entry">
15619       <div class="title">
15620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
15621       </div>
15622       <div class="date">
15623         13th March 2009
15624       </div>
15625       <div class="body">
15626         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
15627 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
15628 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
15629
15630 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
15631 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
15632 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
15633 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
15634 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
15635 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
15636 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
15637 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
15638 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
15639 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
15640 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
15641 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
15642 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
15643 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
15644
15645 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
15646 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
15647 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
15648 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
15649 publisert offentlig på web.</p>
15650
15651       </div>
15652       <div class="tags">
15653
15654
15655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15656
15657
15658       </div>
15659     </div>
15660     <div class="padding"></div>
15661
15662     <div class="entry">
15663       <div class="title">
15664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
15665       </div>
15666       <div class="date">
15667         12th March 2009
15668       </div>
15669       <div class="body">
15670         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
15671 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
15672 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
15673 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
15674 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
15675 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
15676 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
15677 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
15678 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
15679 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
15680 delen jeg mangler på denne.</p>
15681
15682 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
15683 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
15684 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
15685 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
15686 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
15687 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
15688 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
15689 beskrevet på
15690 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
15691 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
15692 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
15693 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
15694 vha. et Google-søk
15695 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
15696 meg</A> om at en nedgradering
15697 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
15698 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
15699 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
15700 reprap-en kvikner til.</p>
15701
15702       </div>
15703       <div class="tags">
15704
15705
15706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15707
15708
15709       </div>
15710     </div>
15711     <div class="padding"></div>
15712
15713     <div class="entry">
15714       <div class="title">
15715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
15716       </div>
15717       <div class="date">
15718         11th March 2009
15719       </div>
15720       <div class="body">
15721         <p>I går
15722 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
15723 NUUGs videogruppe
15724 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
15725 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
15726 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
15727 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
15728 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
15729 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
15730 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
15731 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
15732 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
15733
15734 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
15735 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
15736 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
15737 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
15738 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
15739 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
15740
15741 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
15742 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
15743 religiøst sludder, fra
15744 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
15745 i jerusalem</a> via
15746 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
15747 vinklede nyheter</a> til
15748 <a
15749 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
15750 retorikk</a>, men også fine
15751 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
15752 om redningsselskapet</a> og
15753 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
15754 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
15755 er
15756
15757 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
15758 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
15759 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
15760
15761       </div>
15762       <div class="tags">
15763
15764
15765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15766
15767
15768       </div>
15769     </div>
15770     <div class="padding"></div>
15771
15772     <div class="entry">
15773       <div class="title">
15774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
15775       </div>
15776       <div class="date">
15777          6th March 2009
15778       </div>
15779       <div class="body">
15780         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
15781 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
15782 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
15783 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
15784 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
15785 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
15786 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
15787 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
15788 i denne sammenhengen.</p>
15789
15790       </div>
15791       <div class="tags">
15792
15793
15794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15795
15796
15797       </div>
15798     </div>
15799     <div class="padding"></div>
15800
15801     <div class="entry">
15802       <div class="title">
15803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
15804       </div>
15805       <div class="date">
15806          5th March 2009
15807       </div>
15808       <div class="body">
15809         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
15810 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15811 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
15812 å dømme blir det disse 9:</p>
15813
15814 <ul>
15815
15816 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
15817   Jon "maddog" Hall</li>
15818 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
15819 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
15820   technology used" med Andy Allan </li>
15821 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
15822 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
15823 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
15824 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
15825   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
15826   JavaBin-miljøet</li>
15827 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
15828 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
15829   Trachtenberg</li>
15830
15831 </ul>
15832
15833 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
15834 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
15835 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
15836 stort.</p>
15837
15838       </div>
15839       <div class="tags">
15840
15841
15842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15843
15844
15845       </div>
15846     </div>
15847     <div class="padding"></div>
15848
15849     <div class="entry">
15850       <div class="title">
15851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15852       </div>
15853       <div class="date">
15854         15th February 2009
15855       </div>
15856       <div class="body">
15857         <p>I regi av
15858 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
15859 startet på
15860 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
15861 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
15862 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
15863 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
15864 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
15865 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
15866 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
15867 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
15868 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
15869 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
15870 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
15871 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
15872 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
15873 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
15874 automatisk over i spesialkartet.</p>
15875
15876       </div>
15877       <div class="tags">
15878
15879
15880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15881
15882
15883       </div>
15884     </div>
15885     <div class="padding"></div>
15886
15887     <div class="entry">
15888       <div class="title">
15889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
15890       </div>
15891       <div class="date">
15892         15th February 2009
15893       </div>
15894       <div class="body">
15895         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
15896 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
15897 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
15898 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
15899 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
15900 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
15901 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
15902 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
15903 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
15904 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
15905 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
15906 <tt>insserv</tt>.</p>
15907
15908       </div>
15909       <div class="tags">
15910
15911
15912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15913
15914
15915       </div>
15916     </div>
15917     <div class="padding"></div>
15918
15919     <div class="entry">
15920       <div class="title">
15921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
15922       </div>
15923       <div class="date">
15924         11th February 2009
15925       </div>
15926       <div class="body">
15927         <p>Jeg ble glad for å se under
15928 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
15929 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
15930 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
15931 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
15932 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
15933 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
15934 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
15935 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
15936 webserver og komprimert.</p>
15937
15938       </div>
15939       <div class="tags">
15940
15941
15942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15943
15944
15945       </div>
15946     </div>
15947     <div class="padding"></div>
15948
15949     <div class="entry">
15950       <div class="title">
15951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
15952       </div>
15953       <div class="date">
15954          3rd February 2009
15955       </div>
15956       <div class="body">
15957         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
15958 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
15959 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
15960 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
15961 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
15962 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
15963 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
15964 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
15965
15966 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
15967 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
15968 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
15969 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
15970 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
15971 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
15972
15973 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
15974 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
15975 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
15976
15977 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
15978 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
15979 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
15980 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
15981 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
15982
15983 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
15984 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
15985 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
15986 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
15987 arbeidet.</p>
15988
15989       </div>
15990       <div class="tags">
15991
15992
15993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15994
15995
15996       </div>
15997     </div>
15998     <div class="padding"></div>
15999
16000     <div class="entry">
16001       <div class="title">
16002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
16003       </div>
16004       <div class="date">
16005          1st February 2009
16006       </div>
16007       <div class="body">
16008         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
16009 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
16010 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
16011 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
16012 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
16013 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
16014 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
16015 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
16016 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
16017 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
16018 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
16019 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
16020 nå får vi se om noen er enig.</p>
16021
16022       </div>
16023       <div class="tags">
16024
16025
16026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16027
16028
16029       </div>
16030     </div>
16031     <div class="padding"></div>
16032
16033     <div class="entry">
16034       <div class="title">
16035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
16036       </div>
16037       <div class="date">
16038          1st February 2009
16039       </div>
16040       <div class="body">
16041         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
16042 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
16043 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
16044 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
16045 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
16046 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
16047 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
16048 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
16049
16050 <p>I dag kom jeg over
16051 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
16052 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
16053 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
16054 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
16055 forteller videre at noen jobber med å skrive
16056 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
16057 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
16058 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
16059 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
16060 forretningshemmeligheter framover.</p>
16061
16062       </div>
16063       <div class="tags">
16064
16065
16066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16067
16068
16069       </div>
16070     </div>
16071     <div class="padding"></div>
16072
16073     <div class="entry">
16074       <div class="title">
16075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
16076       </div>
16077       <div class="date">
16078         31st January 2009
16079       </div>
16080       <div class="body">
16081         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
16082 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
16083 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
16084 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
16085 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
16086 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
16087 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
16088
16089 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
16090 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
16091 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
16092 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
16093 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
16094 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
16095
16096 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
16097 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
16098 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
16099 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
16100 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
16101 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
16102 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
16103 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
16104
16105 <blockquote>
16106 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
16107
16108 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
16109 som følger:</p>
16110 <ul>
16111 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
16112 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
16113 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
16114 tid.</li>
16115 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
16116 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
16117 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
16118 å delta.</li>
16119 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
16120 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
16121 bruke den uten begresninger.</li>
16122 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
16123 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
16124 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
16125 </ul>
16126 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
16127 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
16128 produkter basert på standarden.</p>
16129 </blockquote>
16130
16131 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
16132
16133       </div>
16134       <div class="tags">
16135
16136
16137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16138
16139
16140       </div>
16141     </div>
16142     <div class="padding"></div>
16143
16144     <div class="entry">
16145       <div class="title">
16146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
16147       </div>
16148       <div class="date">
16149         24th January 2009
16150       </div>
16151       <div class="body">
16152         <p>Kom over
16153 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
16154 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
16155 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
16156 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
16157 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
16158 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
16159 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
16160 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
16161
16162 <p>Innlegget minner meg på
16163 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
16164 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
16165 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
16166 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
16167 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
16168 og
16169 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
16170 oppløsning.</p>
16171
16172       </div>
16173       <div class="tags">
16174
16175
16176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16177
16178
16179       </div>
16180     </div>
16181     <div class="padding"></div>
16182
16183     <div class="entry">
16184       <div class="title">
16185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
16186       </div>
16187       <div class="date">
16188         22nd January 2009
16189       </div>
16190       <div class="body">
16191         <p>I går publiserte
16192 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
16193 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
16194 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
16195 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
16196 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
16197 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
16198 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
16199
16200 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
16201 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
16202 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
16203 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
16204
16205       </div>
16206       <div class="tags">
16207
16208
16209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16210
16211
16212       </div>
16213     </div>
16214     <div class="padding"></div>
16215
16216     <div class="entry">
16217       <div class="title">
16218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
16219       </div>
16220       <div class="date">
16221         22nd January 2009
16222       </div>
16223       <div class="body">
16224         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
16225 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
16226 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
16227 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
16228 var involvert i
16229 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
16230 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
16231 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
16232 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
16233 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
16234 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
16235 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
16236 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
16237 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
16238 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
16239 opphavsrettsloven.</p>
16240
16241 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
16242 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
16243 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
16244 slike lesere.</p>
16245
16246 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
16247 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
16248 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
16249 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
16250 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
16251 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
16252 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
16253 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
16254 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
16255 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
16256 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
16257 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
16258 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
16259
16260 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
16261 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
16262 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
16263 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
16264 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
16265 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
16266 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
16267 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
16268 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
16269 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
16270 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
16271 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
16272 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
16273 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
16274 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
16275 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
16276 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
16277
16278 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
16279 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
16280 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
16281 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
16282 innholdet hvis de endres):</p>
16283
16284 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
16285 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
16286 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
16287 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
16288 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
16289 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
16290 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
16291 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
16292 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
16293 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
16294 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
16295 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
16296 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
16297 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
16298 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
16299 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
16300
16301 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
16302 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
16303 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
16304 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
16305 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
16306 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
16307 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
16308 strid med kriteriene for Free Software
16309 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
16310 av FSF</a>,
16311 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
16312 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
16313 publisert i
16314 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
16315 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
16316 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
16317 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
16318 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
16319 og endrer på betingelsene.</p>
16320
16321       </div>
16322       <div class="tags">
16323
16324
16325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16326
16327
16328       </div>
16329     </div>
16330     <div class="padding"></div>
16331
16332     <div class="entry">
16333       <div class="title">
16334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
16335       </div>
16336       <div class="date">
16337         15th January 2009
16338       </div>
16339       <div class="body">
16340         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
16341 med en norsk utgave av
16342 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
16343 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
16344 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
16345 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
16346 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
16347 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
16348 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
16349 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
16350 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
16351 til ny funksjonalitet.
16352 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
16353 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
16354 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
16355 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
16356 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
16357 med dem.  Dette blir bra.</p>
16358
16359       </div>
16360       <div class="tags">
16361
16362
16363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16364
16365
16366       </div>
16367     </div>
16368     <div class="padding"></div>
16369
16370     <div class="entry">
16371       <div class="title">
16372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
16373       </div>
16374       <div class="date">
16375          8th January 2009
16376       </div>
16377       <div class="body">
16378         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
16379 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
16380 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
16381 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
16382 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
16383 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
16384 er skammelig.</p>
16385
16386 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
16387 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
16388 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
16389 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
16390 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
16391 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
16392 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
16393 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
16394 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
16395 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
16396 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
16397 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
16398 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
16399 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
16400
16401 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
16402 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
16403 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
16404 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
16405 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
16406 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
16407 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
16408 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
16409 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
16410 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
16411 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
16412 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
16413 motsatte er bevist.</p>
16414
16415 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
16416 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
16417 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
16418 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
16419 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
16420 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
16421 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
16422 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
16423 gangen.</p>
16424
16425 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
16426 kontanter for noen dager siden.</p>
16427
16428       </div>
16429       <div class="tags">
16430
16431
16432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16433
16434
16435       </div>
16436     </div>
16437     <div class="padding"></div>
16438
16439     <div class="entry">
16440       <div class="title">
16441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
16442       </div>
16443       <div class="date">
16444          2nd January 2009
16445       </div>
16446       <div class="body">
16447         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16448 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16449 i dag.</p>
16450
16451 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
16452 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
16453 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
16454 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
16455 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
16456 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
16457 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
16458 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
16459 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
16460 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
16461 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
16462
16463 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
16464 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
16465 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
16466 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
16467 bidra med sin kompetanse. :)</p>
16468
16469 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
16470 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
16471 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
16472 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
16473 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
16474 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
16475 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
16476 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
16477 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
16478 når rammen begynner å ta form.</p>
16479
16480 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
16481 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
16482 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
16483 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
16484 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
16485 påstår det skulle skje i 2008.</p>
16486
16487       </div>
16488       <div class="tags">
16489
16490
16491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16492
16493
16494       </div>
16495     </div>
16496     <div class="padding"></div>
16497
16498     <div class="entry">
16499       <div class="title">
16500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
16501       </div>
16502       <div class="date">
16503         26th December 2008
16504       </div>
16505       <div class="body">
16506         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
16507 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
16508 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
16509 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
16510 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
16511 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
16512 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
16513 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
16514 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
16515 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
16516 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
16517 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
16518 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
16519 Kleveland laget i sin tid.</p>
16520
16521 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
16522 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
16523 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
16524 og
16525 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
16526 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
16527 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
16528 stavekontrollen.</p>
16529
16530       </div>
16531       <div class="tags">
16532
16533
16534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
16535
16536
16537       </div>
16538     </div>
16539     <div class="padding"></div>
16540
16541     <div class="entry">
16542       <div class="title">
16543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
16544       </div>
16545       <div class="date">
16546         17th December 2008
16547       </div>
16548       <div class="body">
16549         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
16550 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
16551 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
16552 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
16553 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
16554 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
16555 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
16556 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
16557 kildekoden er tilgjengelig fra
16558 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
16559 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
16560 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
16561 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
16562 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
16563 "egenutviklet" prosjekt.</p>
16564
16565 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
16566 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
16567 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
16568 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
16569 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
16570 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
16571 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
16572 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
16573 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
16574 <pre><blockquote>&lt;object
16575   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
16576   width="100%"
16577   height="100%"
16578 &gt;</blockquote></pre></p>
16579
16580 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
16581 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
16582 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
16583 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
16584 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
16585 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
16586 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
16587 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
16588 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
16589 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
16590 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
16591
16592 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
16593 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
16594 Eclipse-utvidelse i
16595 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
16596 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
16597 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
16598 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
16599 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
16600 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
16601 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
16602 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
16603 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
16604 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
16605 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
16606 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
16607 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
16608
16609 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
16610 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
16611 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
16612 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
16613 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
16614 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
16615 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
16616 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
16617 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
16618 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
16619 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
16620 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
16621 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
16622 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
16623 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
16624 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
16625 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
16626
16627       </div>
16628       <div class="tags">
16629
16630
16631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16632
16633
16634       </div>
16635     </div>
16636     <div class="padding"></div>
16637
16638     <div class="entry">
16639       <div class="title">
16640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
16641       </div>
16642       <div class="date">
16643         16th December 2008
16644       </div>
16645       <div class="body">
16646         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
16647 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
16648 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
16649 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
16650 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
16651 bedre denne gangen.</p>
16652
16653 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16654 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16655 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
16656 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
16657 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
16658 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
16659 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
16660 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
16661 jul.</p>
16662
16663       </div>
16664       <div class="tags">
16665
16666
16667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16668
16669
16670       </div>
16671     </div>
16672     <div class="padding"></div>
16673
16674     <div class="entry">
16675       <div class="title">
16676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
16677       </div>
16678       <div class="date">
16679          9th December 2008
16680       </div>
16681       <div class="body">
16682         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
16683 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
16684 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
16685 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
16686
16687 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
16688 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
16689 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
16690 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
16691 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
16692 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
16693 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
16694 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
16695 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
16696 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
16697 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
16698 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
16699
16700       </div>
16701       <div class="tags">
16702
16703
16704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16705
16706
16707       </div>
16708     </div>
16709     <div class="padding"></div>
16710
16711     <div class="entry">
16712       <div class="title">
16713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
16714       </div>
16715       <div class="date">
16716          2nd December 2008
16717       </div>
16718       <div class="body">
16719         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
16720 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
16721 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
16722 dager, hvis alt går bra.</p>
16723
16724 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
16725 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
16726 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
16727 bort første pakke.</p>
16728
16729       </div>
16730       <div class="tags">
16731
16732
16733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16734
16735
16736       </div>
16737     </div>
16738     <div class="padding"></div>
16739
16740     <div class="entry">
16741       <div class="title">
16742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
16743       </div>
16744       <div class="date">
16745         27th November 2008
16746       </div>
16747       <div class="body">
16748         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
16749 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
16750 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
16751 håpe det går bedre denne gangen.</p>
16752
16753 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
16754 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
16755 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16756 2009</a> i april, så er det greit.</p>
16757
16758       </div>
16759       <div class="tags">
16760
16761
16762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16763
16764
16765       </div>
16766     </div>
16767     <div class="padding"></div>
16768
16769     <div class="entry">
16770       <div class="title">
16771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
16772       </div>
16773       <div class="date">
16774         26th November 2008
16775       </div>
16776       <div class="body">
16777         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
16778 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
16779 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
16780 minnet meg på prosjektet Aros.
16781 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
16782 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
16783 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
16784 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
16785 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
16786
16787       </div>
16788       <div class="tags">
16789
16790
16791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16792
16793
16794       </div>
16795     </div>
16796     <div class="padding"></div>
16797
16798     <div class="entry">
16799       <div class="title">
16800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
16801       </div>
16802       <div class="date">
16803         24th November 2008
16804       </div>
16805       <div class="body">
16806         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
16807 å få min replikator på plass, har jeg som del av
16808 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
16809 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
16810 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
16811 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
16812 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
16813 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
16814 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
16815 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
16816 hjemmelagede utgaven. :)</p>
16817
16818 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
16819 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
16820 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
16821 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
16822 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
16823 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
16824 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
16825 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
16826 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
16827
16828       </div>
16829       <div class="tags">
16830
16831
16832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16833
16834
16835       </div>
16836     </div>
16837     <div class="padding"></div>
16838
16839     <div class="entry">
16840       <div class="title">
16841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
16842       </div>
16843       <div class="date">
16844          4th November 2008
16845       </div>
16846       <div class="body">
16847         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
16848 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
16849 forsøk.</p>
16850
16851       </div>
16852       <div class="tags">
16853
16854
16855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
16856
16857
16858       </div>
16859     </div>
16860     <div class="padding"></div>
16861
16862     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
16863     <div id="sidebar">
16864
16865
16866
16867 <h2>Archive</h2>
16868 <ul>
16869
16870 <li>2013
16871 <ul>
16872
16873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
16874
16875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
16876
16877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
16878
16879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (2)</a></li>
16880
16881 </ul></li>
16882
16883 <li>2012
16884 <ul>
16885
16886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
16887
16888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
16889
16890 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
16891
16892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
16893
16894 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
16895
16896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
16897
16898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
16899
16900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
16901
16902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
16903
16904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
16905
16906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
16907
16908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
16909
16910 </ul></li>
16911
16912 <li>2011
16913 <ul>
16914
16915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
16916
16917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
16918
16919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
16920
16921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
16922
16923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
16924
16925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
16926
16927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
16928
16929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
16930
16931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
16932
16933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
16934
16935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
16936
16937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
16938
16939 </ul></li>
16940
16941 <li>2010
16942 <ul>
16943
16944 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
16945
16946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
16947
16948 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
16949
16950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
16951
16952 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
16953
16954 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
16955
16956 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
16957
16958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
16959
16960 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
16961
16962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
16963
16964 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
16965
16966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
16967
16968 </ul></li>
16969
16970 <li>2009
16971 <ul>
16972
16973 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
16974
16975 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
16976
16977 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
16978
16979 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
16980
16981 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
16982
16983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
16984
16985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
16986
16987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
16988
16989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
16990
16991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
16992
16993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
16994
16995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
16996
16997 </ul></li>
16998
16999 <li>2008
17000 <ul>
17001
17002 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
17003
17004 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
17005
17006 </ul></li>
17007
17008 </ul>
17009
17010
17011
17012 <h2>Tags</h2>
17013 <ul>
17014
17015  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
17016
17017  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
17018
17019  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
17020
17021  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
17022
17023  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (6)</a></li>
17024
17025  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
17026
17027  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
17028
17029  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (71)</a></li>
17030
17031  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (121)</a></li>
17032
17033  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
17034
17035  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (9)</a></li>
17036
17037  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
17038
17039  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (186)</a></li>
17040
17041  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
17042
17043  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
17044
17045  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (11)</a></li>
17046
17047  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
17048
17049  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
17050
17051  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (6)</a></li>
17052
17053  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
17054
17055  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
17056
17057  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
17058
17059  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
17060
17061  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
17062
17063  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (228)</a></li>
17064
17065  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (151)</a></li>
17066
17067  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (7)</a></li>
17068
17069  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
17070
17071  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
17072
17073  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
17074
17075  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
17076
17077  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
17078
17079  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
17080
17081  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
17082
17083  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
17084
17085  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
17086
17087  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
17088
17089  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
17090
17091  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
17092
17093  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
17094
17095  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (41)</a></li>
17096
17097  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
17098
17099  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (6)</a></li>
17100
17101  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
17102
17103  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
17104
17105  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
17106
17107  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
17108
17109  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
17110
17111  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
17112
17113 </ul>
17114
17115
17116     </div>
17117     <p style="text-align: right">
17118  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
17119 </p>
17120
17121   </body>
17122 </html>