blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          2nd November 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
  32 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
  33 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
  34 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
  35 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
  36 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
  37 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
  38 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
  39 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
  40 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
  41 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
  42 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
  43 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
  44 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
  45 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
  46 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
  47 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
  48 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
  49 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
  50 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
  51 kanalens begrensede midler.
  52
  53 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
  54 til Frikanalen.  Mens det i
  55 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
  56 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
  57
  58 <blockquote>
  59
  60 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
  61 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
  62 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
  63 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
  64 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
  65 i forbindelse med valg.
  66
  67 </blockquote>
  68
  69 <p>Så har kulturdepartementet
  70 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
  71 all støtte for 2013</a>:</p>
  72
  73 <blockquote>
  74
  75 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
  76 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
  77
  78 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
  79 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
  80 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
  81 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
  82
  83 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
  84 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
  85 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
  86 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
  87
  88 </blockquote>
  89
  90 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
  91 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
  92 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
  93 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
  94
  95 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
  96 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
  97 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
  98 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
  99 annet om «åpne kanaler»:</p>
 100
 101 <blockquote>
 102
 103 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 104 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 105 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 106 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 107 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 108 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 109 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 110 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 111 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 112 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 113 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 114 </blockquote>
 115
 116 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 117 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 118 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 119 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 120 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 121 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 122
 123       </div>
 124       <div class="tags">
 125
 126
 127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 128
 129
 130       </div>
 131     </div>
 132     <div class="padding"></div>
 133
 134     <div class="entry">
 135       <div class="title">
 136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
 137       </div>
 138       <div class="date">
 139         26th October 2012
 140       </div>
 141       <div class="body">
 142         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
 143 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 144 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 145 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
 146 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
 147 is an member organisation for us in Norway interested in free
 148 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 149 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 150 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 151 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
 152 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 153 it every time.</p>
 154
 155 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 156 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
 157 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 158 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
 159 Takes Us Down</a>" (longer version also
 160 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
 161 from his own site</a>), where he report what he found when he
 162 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 163 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 164 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 165 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 166 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
 167
 168 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 169 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 170 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 171 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 172 article: First the unplanned outage:
 173
 174 <blockquote><pre>
 175 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 176 Severity:    Critical (Unplanned)
 177 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 178 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 179 Duration:    40 minutes
 180 Scope:       Exchange 2003
 181 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 182              a cluster failover.
 183
 184 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 185              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 186 Technician:  [xxx]
 187 </pre></blockquote>
 188
 189 Next the planned outage:
 190
 191 <blockquote><pre>
 192 Subject:     H Building Switch Upgrades
 193 Severity:    Major (Planned)
 194 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 195 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 196 Duration:    10 hours
 197 Scope:       H2 Transport
 198 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 199              stations. We will replace these with newer Catalyst
 200              4510s.
 201 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 202              this work. Afterward, they will have gigabit
 203              connectivity.
 204 Technician:  [xxx]
 205 </pre></blockquote>
 206
 207 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
 208 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 209 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 210 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 211 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
 212 format listed above).  There are also other issues with the format
 213 that could be improved, read the article for the details.</p>
 214
 215 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 216 good idea that I would like to get it implemented here at the
 217 university too.  We do register
 218 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
 219 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
 220 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 221 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 222 for other sites to consider too?</p>
 223
 224       </div>
 225       <div class="tags">
 226
 227
 228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 229
 230
 231       </div>
 232     </div>
 233     <div class="padding"></div>
 234
 235     <div class="entry">
 236       <div class="title">
 237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
 238       </div>
 239       <div class="date">
 240         10th October 2012
 241       </div>
 242       <div class="body">
 243         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
 244 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
 245 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
 246 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
 247 har endret seg siden da.</p>
 248
 249 <p>Alle kan delta.
 250 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
 251 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
 252
 253       </div>
 254       <div class="tags">
 255
 256
 257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 258
 259
 260       </div>
 261     </div>
 262     <div class="padding"></div>
 263
 264     <div class="entry">
 265       <div class="title">
 266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
 267       </div>
 268       <div class="date">
 269          1st October 2012
 270       </div>
 271       <div class="body">
 272         <p>Som jeg
 273 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 274 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 275 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 276 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 277 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 278
 279 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 280 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 281 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 282 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 283 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 284 dag.</p>
 285
 286       </div>
 287       <div class="tags">
 288
 289
 290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 291
 292
 293       </div>
 294     </div>
 295     <div class="padding"></div>
 296
 297     <div class="entry">
 298       <div class="title">
 299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 300       </div>
 301       <div class="date">
 302         11th September 2012
 303       </div>
 304       <div class="body">
 305         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 306 ute på høring, og
 307 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 308 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 309 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 310 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 311 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 312 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 313 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 314 kan ha valg over Internet.</p>
 315
 316 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 317 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 318 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 319 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 320 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 321 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 322
 323 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 324 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 325 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 326
 327 <blockquote>
 328 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 329 stemmegivning</strong></p>
 330
 331 <p>Petter Reinholdtsen
 332 <br>Leder i foreningen NUUG
 333 <br>2006-09-30</p>
 334
 335 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 336 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 337 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 338 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 339 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 340
 341 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 342 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 343 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 344 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 345 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 346
 347 <ul>
 348
 349 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 350 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 351 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 352 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 353 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 354 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 355 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 356 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 357
 358 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 359 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 360 gang.</li>
 361
 362 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 363 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 364 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 365 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 366 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 367 måte.</li>
 368
 369 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 370 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 371
 372 </ul>
 373
 374 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 375 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 376
 377 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 378 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 379 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 380 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 381 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 382 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 383 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 384 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 385 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 386 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 387 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 388 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 389 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 390 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 391 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 392 kontrolleres på nytt.</p>
 393
 394 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 395 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 396 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 397 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 398 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 399 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 400 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 401 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 402 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 403 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 404 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 405 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 406 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 407 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 408 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 409 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 410 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 411 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 412 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 413 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 414 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 415 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 416
 417 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 418
 419 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 420 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 421 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 422 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 423 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 424 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 425 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 426 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 427 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 428 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 429 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 430 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 431
 432 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 433 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 434 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 435 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 436 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 437
 438 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 439
 440 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 441 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 442 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 443 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 444 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 445 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 446 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 447 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 448 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 449 USA.</p>
 450
 451 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 452 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 453 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 454 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 455 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 456 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 457 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 458 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 459 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 460 problemene.</p>
 461
 462 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 463
 464 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 465 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 466 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 467 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 468 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 469 fri programvare.</p>
 470
 471 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 472 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 473 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 474 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 475 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 476 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 477 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 478 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 479 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 480 et fri programvaresystem.</p>
 481
 482 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 483 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 484 bør vurderes nøye.</p>
 485
 486 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 487 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 488 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 489 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 490 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 491 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 492 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 493 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 494 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 495 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 496 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 497 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 498 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 499 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 500 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 501
 502 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 503 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 504 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 505 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 506 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 507 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 508
 509 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 510 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 511 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 512 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 513
 514 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 515 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 516 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 517 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 518 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 519 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 520 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 521 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 522 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 523 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 524 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 525 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 526 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 527 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 528
 529 <p><strong>Referanser</strong></p>
 530
 531 <ul>
 532
 533 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 534 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 535 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 536 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 537
 538 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 539 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 540
 541 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 542 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 543
 544 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 545 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 546
 547 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 548 elektroniske valgsystemer må være
 549 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 550
 551 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 552 elektronisk stemmegivingssystem
 553 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 554
 555 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 556 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 557
 558 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 559 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 560 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 561 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 562
 563 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 564 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 565
 566 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 567 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 568 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 569 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 570
 571 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 572 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 573 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 574
 575 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 576
 577 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 578
 579 </ul>
 580 </blockquote>
 581
 582 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 583 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 584 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 585 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 586 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 587 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 588
 589       </div>
 590       <div class="tags">
 591
 592
 593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 594
 595
 596       </div>
 597     </div>
 598     <div class="padding"></div>
 599
 600     <div class="entry">
 601       <div class="title">
 602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 603       </div>
 604       <div class="date">
 605         25th July 2012
 606       </div>
 607       <div class="body">
 608         <p>DIFI har
 609 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 610 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 611 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 612 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 613 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 614 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 615 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 616 frie og åpne standarder.</p>
 617
 618 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 619 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 620 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 621 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 622 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 623 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 624 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 625 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 626
 627 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 628 kommentaren er oppdatert) i følge
 629 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 630 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 631 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 632 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 633 selv, men ser at
 634 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 635 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 636 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 637 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 638 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 639 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 640 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 641 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 642 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 643
 644       </div>
 645       <div class="tags">
 646
 647
 648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 649
 650
 651       </div>
 652     </div>
 653     <div class="padding"></div>
 654
 655     <div class="entry">
 656       <div class="title">
 657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
 658       </div>
 659       <div class="date">
 660         21st July 2012
 661       </div>
 662       <div class="body">
 663         <p>I reported earlier that I am working on
 664 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
 665 norwegian version</a> of the book
 666 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
 667 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 668 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 669 PDF and EPUB version of this book are available from
 670 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 671
 672 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
 673 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 674 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 675 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 676 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 677 bottom of the github project page.  There is still room for more
 678 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 679 you got time and are willing to help make this book make it to
 680 print. :)</p>
 681
 682 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
 683 translations, if you want the book to be available in your
 684 language.</p>
 685
 686       </div>
 687       <div class="tags">
 688
 689
 690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 691
 692
 693       </div>
 694     </div>
 695     <div class="padding"></div>
 696
 697     <div class="entry">
 698       <div class="title">
 699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
 700       </div>
 701       <div class="date">
 702         16th July 2012
 703       </div>
 704       <div class="body">
 705         <p>I am currently working on a
 706 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
 707 to translate</a> the book
 708 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
 709 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
 710 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
 711 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
 712 this to work well the docbook source document need to be properly
 713 tagged.  The source files of this project is available from
 714 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 715
 716 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
 717 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
 718 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
 719 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
 720 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
 721 well tagged English version (our source document), and make it a lot
 722 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
 723 to help, please get in touch with me or fork the github project and
 724 send pull requests with fixes. :)</p>
 725
 726       </div>
 727       <div class="tags">
 728
 729
 730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 731
 732
 733       </div>
 734     </div>
 735     <div class="padding"></div>
 736
 737     <div class="entry">
 738       <div class="title">
 739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 740       </div>
 741       <div class="date">
 742         15th July 2012
 743       </div>
 744       <div class="body">
 745         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 746 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 747 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 748 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 749 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 750 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 751 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 752 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 753 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 754 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 755 oversettelse.</p>
 756
 757 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 758 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 759 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 760 "fri bar"».</p>
 761
 762 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 763
 764 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 765 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 766 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 767 lille folder om temaet</a>.</p>
 768
 769       </div>
 770       <div class="tags">
 771
 772
 773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 774
 775
 776       </div>
 777     </div>
 778     <div class="padding"></div>
 779
 780     <div class="entry">
 781       <div class="title">
 782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 783       </div>
 784       <div class="date">
 785         11th July 2012
 786       </div>
 787       <div class="body">
 788         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 789 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 790 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 791 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 792 representanter fikk en norsk utgave av boken
 793 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 794 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 795 prioritere utvikling i
 796 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 797 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 798 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 799 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 800 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 801 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 802 i debatten.</p>
 803
 804 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 805 trykking med en av de mange
 806 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 807 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 808 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 809 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 810 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 811 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 812 Newth</a> og
 813 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 814 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 815 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 816 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 817 trykketjenester til prosjektet.</p>
 818
 819 <p>Jeg har satt opp
 820 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 821 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 822 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 823 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 824 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 825 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 826 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 827 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 828 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 829 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 830 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 831 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 832 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 833 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 834 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 835 gjennomføre oversettelsen.</p>
 836
 837 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 838 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 839 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 840 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 841 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 842 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 843 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 844 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 845 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 846 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 847
 848 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 849 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 850 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 851
 852       </div>
 853       <div class="tags">
 854
 855
 856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 857
 858
 859       </div>
 860     </div>
 861     <div class="padding"></div>
 862
 863     <div class="entry">
 864       <div class="title">
 865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 866       </div>
 867       <div class="date">
 868          5th July 2012
 869       </div>
 870       <div class="body">
 871         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 872 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 873 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 874 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 875 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 876 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 877 Postjournal</a>.
 878 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 879 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 880 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 881
 882 <table border="1">
 883 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
 884 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 885 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 886 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 887 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 888 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 889 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 890 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
 891 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
 892 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 893 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 894 </table>
 895
 896 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 897 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 898 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 899 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 900 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
 901
 902 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
 903
 904 <p><blockquote>
 905 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 906 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
 907
 908 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 909 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 910 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 911 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 912
 913 <hr/>
 914
 915 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 916 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
 917
 918 <p>Hei</p>
 919
 920 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 921 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 922 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 923 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
 924 </blockquote></p>
 925
 926 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
 927 <p><blockquote>
 928 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 929 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
 930
 931 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 932 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 933 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 934 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 935 leveringfrekvens?</p>
 936
 937 <hr>
 938 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 939 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
 940
 941 <p>Hei!</p>
 942
 943 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 944 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 945 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 946 leveringsfrekvens.</p>
 947 </blockquote></p>
 948
 949 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
 950 <p><blockquote>
 951 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 952 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
 953
 954 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 955 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 956 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 957 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 958 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 959
 960 <hr/>
 961
 962 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 963 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
 964
 965 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 966 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 967 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 968 gikk tapt.</p>
 969
 970 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
 971
 972 <hr/>
 973 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 974 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
 975
 976 <p>Hei!</p>
 977
 978 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 979 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 980 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 981 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 982 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 983 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 984 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 985 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 986 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 987 plass de manglende journalene.</p>
 988
 989 </blockquote></p>
 990
 991
 992 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
 993 <p><blockquote>
 994 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 995 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
 996
 997 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 998 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 999 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1000 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1001 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1002
1003 <hr/>
1004
1005 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1006 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1007
1008 <p>Hei,</p>
1009
1010 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1011 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1012 </blockquote></p>
1013
1014 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1015 <p><blockquote>
1016 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1017 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1018
1019
1020 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1021 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1022 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1023 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1024 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1025 leveringfrekvens?</p>
1026
1027 <hr>
1028
1029 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1030 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1031
1032 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1033
1034 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1035
1036 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1037 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1038 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1039
1040 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1041 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1042 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1043 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1044 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1045
1046 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1047 </blockquote></p>
1048
1049 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1050 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1051 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1052 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1053
1054       </div>
1055       <div class="tags">
1056
1057
1058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1059
1060
1061       </div>
1062     </div>
1063     <div class="padding"></div>
1064
1065     <div class="entry">
1066       <div class="title">
1067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1068       </div>
1069       <div class="date">
1070          4th July 2012
1071       </div>
1072       <div class="body">
1073         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1074 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1075 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1076
1077 <p><blockquote>
1078 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1079 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1080 <br>To: Petter Reinholdtsen
1081 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1082    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1083 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1084
1085 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1086 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1087 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1088
1089 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1090 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1091 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1092 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1093 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1094 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1095 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1096 konsesjonen.</p>
1097
1098 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1099 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1100 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1101 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1102
1103 <p>Mvh</p>
1104
1105 <p>Arve Lindboe</p>
1106
1107 <p>rådgiver,
1108 <br>Medietilsynet</p>
1109 </blockquote></p>
1110
1111 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1112 krypteringen av Frikanalen.</p>
1113
1114       </div>
1115       <div class="tags">
1116
1117
1118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1119
1120
1121       </div>
1122     </div>
1123     <div class="padding"></div>
1124
1125     <div class="entry">
1126       <div class="title">
1127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
1128       </div>
1129       <div class="date">
1130          3rd July 2012
1131       </div>
1132       <div class="body">
1133         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
1134 project (Norwegian version of
1135 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
1136 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
1137 a problem with the municipalities using
1138 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
1139 problem report to the government, the email From: address is set to
1140 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1141 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
1142 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1143 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1144 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1145 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1146 send an automatic reply to report that the message has been received,
1147 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1148 the From: header.</p>
1149
1150 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1151 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1152 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
1153 this would make it impossible for us to discover when there are
1154 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
1155 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1156 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1157 behaviour.</p>
1158
1159 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1160 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1161 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1162 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1163 differently.  Anyone know?  Please let us know at
1164 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
1165 (at) nuug.no</a>.</p>
1166
1167       </div>
1168       <div class="tags">
1169
1170
1171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1172
1173
1174       </div>
1175     </div>
1176     <div class="padding"></div>
1177
1178     <div class="entry">
1179       <div class="title">
1180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1181       </div>
1182       <div class="date">
1183          1st July 2012
1184       </div>
1185       <div class="body">
1186         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1187 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1188 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1189 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1190 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1191 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1192 til å lansere en
1193 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1194 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1195 som er basert på Silverlight.</p>
1196
1197 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1198 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1199 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1200 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1201 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1202 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1203 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1204 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1205 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1206 langt.</p>
1207
1208 <p><blockquote>
1209
1210 <p>From: Petter Reinholdtsen
1211 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1212 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1213 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1214 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1215
1216 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1217 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1218 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1219 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1220 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1221 gratis.</p>
1222
1223 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1224
1225 <p><blockquote>
1226   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1227   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1228   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1229   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1230   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1231   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1232   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1233   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1234   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1235   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1236   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1237   vil gjelde fram til midten av 2010.
1238 </blockquote></p>
1239
1240 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1241 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1242 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1243 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1244 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1245
1246 <p>--
1247 <br>Vennlig hilsen
1248 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1249 </blockquote></p>
1250
1251 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1252 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1253
1254 <p><blockquote>
1255 <p>From: post (at) rikstv.no
1256 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1257 <br>To: Petter Reinholdtsen
1258 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1259
1260 <p>Takk for din henvendelse</p>
1261
1262 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1263 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1264 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1265 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1266
1267 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1268 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1269 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1270 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1271
1272 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1273 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1274
1275 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1276
1277 <p>Ha en fin dag.</p>
1278
1279 <p>Med vennlig hilsen
1280 <br>Thomas Eikeland
1281 <br>RiksTV AS
1282 <br>Kundeservice
1283 <br>Telefonnummer: 09595
1284 <br>www.rikstv.no</p>
1285 </blockquote></p>
1286
1287 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1288 fulgte opp med en ny epost:</p>
1289
1290 <p><blockquote>
1291 <p>From: Petter Reinholdtsen
1292 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1293 <br>To: post (at) rikstv.no
1294 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1295
1296 <p>[Thomas Eikeland]
1297 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1298
1299 <p>Takk for svaret.</p>
1300
1301 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1302 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1303 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1304 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1305 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1306
1307 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1308 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1309
1310 <ul>
1311
1312 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1313    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1314    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1315
1316 </ul>
1317
1318 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1319 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1320 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1321 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1322 <br>&gt;
1323 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1324 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1325
1326 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1327 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1328 etter 2010.</p>
1329
1330 <p>--
1331 <br>Vennlig hilsen
1332 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1333 </blockquote></p>
1334
1335 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1336
1337 <p><blockquote>
1338 <p>From: Arthur Garnes
1339 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1340 <br>To: Petter Reinholdtsen
1341 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1342
1343 <p>Hei,</p>
1344
1345 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1346 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1347
1348 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1349 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1350 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1351 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1352 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1353 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1354 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1355 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1356 kostnadene.</p>
1357
1358 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1359 kontakt.</p>
1360
1361 <p>Med vennlig hilsen
1362 <br>Arthur Garnes
1363 <br>Product Manager</p>
1364
1365 <p>Mobil:     +47 98234224
1366 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1367 <br>RiksTV AS
1368 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1369 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1370
1371 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1372
1373 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1374 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1375 it contains is confidential and intended only for the right
1376 addressee.</p>
1377 </blockquote></p>
1378
1379 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1380 opp.</p>
1381
1382       </div>
1383       <div class="tags">
1384
1385
1386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1387
1388
1389       </div>
1390     </div>
1391     <div class="padding"></div>
1392
1393     <div class="entry">
1394       <div class="title">
1395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1396       </div>
1397       <div class="date">
1398         29th June 2012
1399       </div>
1400       <div class="body">
1401         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1402 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1403 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1404 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1405 for hele teksten.</p>
1406
1407 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1408
1409 <p><blockquote>
1410 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1411
1412 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1413 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1414 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1415 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1416 hele offentlig sektor i
1417 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1418 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1419 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1420 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1421 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1422 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1423
1424 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1425 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1426 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1427 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1428 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1429 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1430 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1431 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1432 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1433 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1434 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1435 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1436 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1437 best.</p>
1438
1439 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1440 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1441
1442 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1443 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1444 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1445 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1446 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1447 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1448 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1449 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1450 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1451 </blockquote></p>
1452
1453 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1454 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1455 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1456 høringsuttalelser til høringen.</p>
1457
1458 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1459 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1460 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1461 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1462
1463
1464       </div>
1465       <div class="tags">
1466
1467
1468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1469
1470
1471       </div>
1472     </div>
1473     <div class="padding"></div>
1474
1475     <div class="entry">
1476       <div class="title">
1477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1478       </div>
1479       <div class="date">
1480         27th June 2012
1481       </div>
1482       <div class="body">
1483         <p>Den norske
1484 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1485 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1486 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1487 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1488 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1489 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1490 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1491 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1492 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1493 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1494 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1495 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1496 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1497 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1498 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1499 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1500 forespørsel.</p>
1501
1502 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1503 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1504 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1505 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1506 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1507 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1508 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1509 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1510 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1511 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1512 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1513 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1514 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1515 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1516 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1517 stor grad ikke skjer.</p>
1518
1519 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1520 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1521 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1522 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1523 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1524 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1525 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1526 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1527 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1528 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1529 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1530 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1531 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1532 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1533 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1534 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1535 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1536 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1537 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
1538
1539 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1540 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1541 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1542 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1543 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1544 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1545 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1546 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
1547
1548 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1549 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1550 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1551 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1552 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1553 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1554 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1555 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1556 trengs det programører. :)</p>
1557
1558 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1559 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1560 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
1561 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1562 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
1563
1564       </div>
1565       <div class="tags">
1566
1567
1568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1569
1570
1571       </div>
1572     </div>
1573     <div class="padding"></div>
1574
1575     <div class="entry">
1576       <div class="title">
1577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
1578       </div>
1579       <div class="date">
1580         15th June 2012
1581       </div>
1582       <div class="body">
1583         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
1584 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1585 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1586 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
1587 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
1588 lager en
1589 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
1590 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
1591 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1592 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1593 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1594 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1595 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1596 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
1597
1598 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1599 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1600 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
1601 Doffin</a> følgende:</p>
1602
1603 <p><blockquote>
1604
1605 <p>Opphavsrett mv</p>
1606
1607 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1608 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1609 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1610 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1611 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
1612
1613 </blockquote></p>
1614
1615 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1616 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1617 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1618 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1619 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1620 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1621 informasjonen allerede er publisert.</p>
1622
1623       </div>
1624       <div class="tags">
1625
1626
1627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1628
1629
1630       </div>
1631     </div>
1632     <div class="padding"></div>
1633
1634     <div class="entry">
1635       <div class="title">
1636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
1637       </div>
1638       <div class="date">
1639         10th June 2012
1640       </div>
1641       <div class="body">
1642         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1643 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1644 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1645 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1646 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
1647 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1648 etater.</p>
1649
1650 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1651 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
1652 opp</a> ved hjelp av
1653 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
1654 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
1655 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
1656
1657 <p><table border="1">
1658 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
1659 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
1660 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
1661 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
1662 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
1663 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
1664 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
1665 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
1666 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
1667 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
1668 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
1669 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
1670 </table></p>
1671
1672 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1673 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1674 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1675 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1676 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
1677 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1678 dag beregnet fra
1679 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
1680 Scraperwiki-database</a>:</p>
1681
1682 <p><table border="1">
1683
1684 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
1685 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1686 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1687 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1688 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1689 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1690 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1691 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1692 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
1693 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1694 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1695 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1696 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1697 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1698 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1699
1700 </table></p>
1701
1702 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1703 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1704 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1705 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
1706
1707 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1708 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1709 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1710 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
1711
1712       </div>
1713       <div class="tags">
1714
1715
1716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1717
1718
1719       </div>
1720     </div>
1721     <div class="padding"></div>
1722
1723     <div class="entry">
1724       <div class="title">
1725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
1726       </div>
1727       <div class="date">
1728          6th June 2012
1729       </div>
1730       <div class="body">
1731         <p>A few days ago
1732 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
1733 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
1734 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1735 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
1736 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
1737 code for HP, Dell and IBM
1738 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
1739 2009</a>, I got inspired and wrote
1740 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
1741 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1742 support status and get a machine readable result back.</p>
1743
1744 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1745 output:
1746
1747 <blockquote><pre>
1748 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
1749 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
1750 %
1751 </pre></blockquote>
1752
1753 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1754 support for other vendors.  The python source is available on
1755 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
1756
1757       </div>
1758       <div class="tags">
1759
1760
1761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1762
1763
1764       </div>
1765     </div>
1766     <div class="padding"></div>
1767
1768     <div class="entry">
1769       <div class="title">
1770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
1771       </div>
1772       <div class="date">
1773          1st June 2012
1774       </div>
1775       <div class="body">
1776         <p>A few years ago I wrote
1777 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
1778 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
1779 I have learned from colleges here at the
1780 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
1781 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1782 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1783 readable information about the support status.  This perl code
1784 demonstrate how to do it:</p>
1785
1786 <p><pre>
1787 use strict;
1788 use warnings;
1789 use SOAP::Lite;
1790 use Data::Dumper;
1791 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
1792 my $App = 'test';
1793 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
1794 my ($deal, $latest, @dates);
1795 my $s = SOAP::Lite
1796     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
1797     -> on_action( sub { join '', @_ } )
1798     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
1799     ;
1800 my $a = $s->GetAssetInformation(
1801     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
1802     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
1803     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
1804 );
1805 print Dumper($a -> result) ;
1806 </pre></p>
1807
1808 <p>The output can look like this:</p>
1809
1810 <p><pre>
1811 $VAR1 = {
1812           'Asset' => {
1813                      'Entitlements' => {
1814                                        'EntitlementData' => [
1815                                                             {
1816                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1817                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
1818                                                               'Provider' => '',
1819                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1820                                                               'DaysLeft' => '0'
1821                                                             },
1822                                                             {
1823                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1824                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
1825                                                               'Provider' => '',
1826                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1827                                                               'DaysLeft' => '0'
1828                                                             },
1829                                                             {
1830                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1831                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
1832                                                               'Provider' => '',
1833                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1834                                                               'DaysLeft' => '0'
1835                                                             }
1836                                                           ]
1837                                      },
1838                      'AssetHeaderData' => {
1839                                           'SystemModel' => 'GX620',
1840                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
1841                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
1842                                           'Buid' => '2323',
1843                                           'Region' => 'Europe',
1844                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
1845                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
1846                                         }
1847                    }
1848         };
1849 </pre></p>
1850
1851 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
1852 service outside the
1853 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
1854 documentation</a>, and according to
1855 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
1856 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
1857 scraping HTML pages. :)</p>
1858
1859 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1860 you know of one, drop me an email. :)</p>
1861
1862       </div>
1863       <div class="tags">
1864
1865
1866         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1867
1868
1869       </div>
1870     </div>
1871     <div class="padding"></div>
1872
1873     <div class="entry">
1874       <div class="title">
1875         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
1876       </div>
1877       <div class="date">
1878         26th May 2012
1879       </div>
1880       <div class="body">
1881         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1882 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1883 government.  I just sent him an email to let him know that his
1884 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1885 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
1886
1887 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
1888 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
1889 comment:</p>
1890
1891 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
1892 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
1893 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
1894 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
1895 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
1896 </blockquote></p>
1897
1898 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1899 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1900 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1901 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1902 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1903 existing document need to be converted from one of the MS Office
1904 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1905 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1906 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1907 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1908 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1909 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1910 of wasted effort.</p>
1911
1912 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1913 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1914 minutes converting to ODF. :)</p>
1915
1916 <p>See
1917 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
1918 and
1919 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
1920 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
1921 </blockquote></p>
1922
1923       </div>
1924       <div class="tags">
1925
1926
1927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1928
1929
1930       </div>
1931     </div>
1932     <div class="padding"></div>
1933
1934     <div class="entry">
1935       <div class="title">
1936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
1937       </div>
1938       <div class="date">
1939         21st May 2012
1940       </div>
1941       <div class="body">
1942         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1943 standardkatalog v3.1 blitt
1944 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
1945 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
1946 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
1947 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1948 er
1949 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
1950 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1951 med sin blinde kone blant annet
1952 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
1953 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
1954
1955 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
1956 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1957 grunnlag:</p>
1958
1959 <p><blockquote>
1960 <p>Bruk av fri programvare
1961
1962 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1963 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
1964 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1965 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1966 universelt utformet."</p>
1967
1968 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1969 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1970 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1971 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1972 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1973 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
1974
1975 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1976 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1977 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1978 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1979 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1980 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1981 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1982 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1983 programvareleverandør/produsent.</p>
1984
1985 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1986 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1987 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
1988
1989 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1990 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1991 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1992 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1993 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1994 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1995 hjelpemiddelprogramvare.</p>
1996
1997 </blockquote></p>
1998
1999 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2000 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2001 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2002 fungerer fint også for blinde.</p>
2003
2004 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2005 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2006 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2007 utmerket for blinde.</p>
2008
2009       </div>
2010       <div class="tags">
2011
2012
2013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2014
2015
2016       </div>
2017     </div>
2018     <div class="padding"></div>
2019
2020     <div class="entry">
2021       <div class="title">
2022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2023       </div>
2024       <div class="date">
2025         15th May 2012
2026       </div>
2027       <div class="body">
2028         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2029 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2030 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
2031 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2032 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2033 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2034 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2035 = uinteressant"</a>.</p>
2036
2037 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
2038 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2039 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2040 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2041 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
2042
2043 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2044 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2045 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2046 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2047 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2048 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2049 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2050 har i dag fokus på Linux.</p>
2051
2052       </div>
2053       <div class="tags">
2054
2055
2056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2057
2058
2059       </div>
2060     </div>
2061     <div class="padding"></div>
2062
2063     <div class="entry">
2064       <div class="title">
2065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2066       </div>
2067       <div class="date">
2068         27th April 2012
2069       </div>
2070       <div class="body">
2071         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2072 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2073 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2074 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2075 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2076 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2077 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2078 sider med innspill</a>.</p>
2079
2080       </div>
2081       <div class="tags">
2082
2083
2084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2085
2086
2087       </div>
2088     </div>
2089     <div class="padding"></div>
2090
2091     <div class="entry">
2092       <div class="title">
2093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
2094       </div>
2095       <div class="date">
2096         22nd April 2012
2097       </div>
2098       <div class="body">
2099         <p>I
2100 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
2101 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2102 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
2103 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2104 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
2105 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
2106
2107 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2108 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2109 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2110 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2111 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2112 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
2113 git</a>.</p>
2114
2115 <p>På
2116 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
2117 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
2118 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2119 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
2120 til å ta en sniktitt.</p>
2121
2122       </div>
2123       <div class="tags">
2124
2125
2126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2127
2128
2129       </div>
2130     </div>
2131     <div class="padding"></div>
2132
2133     <div class="entry">
2134       <div class="title">
2135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2136       </div>
2137       <div class="date">
2138         19th April 2012
2139       </div>
2140       <div class="body">
2141         <p>Here in Norway, the
2142 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2143 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2144 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2145 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2146 government.  When the directory was created, the people behind it made
2147 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2148 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2149 to the government.  Free software and non-free software could compete
2150 on the same level.</p>
2151
2152 <p>But recently, some standards with RAND
2153 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2154 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2155 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2156 standard specifications with RAND terms often block free software from
2157 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2158 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2159 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2160 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2161 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2162 definition, users of free software do not need to register their use.
2163 So counting users or units is not possible for free software projects.
2164 And given that people will use the software without handing any money
2165 to the author, it is not really economically possible for a free
2166 software author to pay a small amount of money to license the rights
2167 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2168 in these situations is that free software are locked out from
2169 implementing standards with RAND terms.</p>
2170
2171 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2172 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2173 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2174 software developers are working in a global market, it does not really
2175 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2176 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2177 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2178 attention to these issues in the future.</p>
2179
2180 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2181 from Simon Phipps
2182 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2183 Not So Reasonable?</a>).</p>
2184
2185 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
2186 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
2187 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
2188 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2189 can only urge Norwegian users to do the same for
2190 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
2191 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
2192 It proposes to require video conferencing standards including
2193 specifications with RAND terms.</p>
2194
2195       </div>
2196       <div class="tags">
2197
2198
2199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2200
2201
2202       </div>
2203     </div>
2204     <div class="padding"></div>
2205
2206     <div class="entry">
2207       <div class="title">
2208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
2209       </div>
2210       <div class="date">
2211         13th April 2012
2212       </div>
2213       <div class="body">
2214         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
2215 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
2216 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
2217 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
2218 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
2219
2220       </div>
2221       <div class="tags">
2222
2223
2224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2225
2226
2227       </div>
2228     </div>
2229     <div class="padding"></div>
2230
2231     <div class="entry">
2232       <div class="title">
2233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
2234       </div>
2235       <div class="date">
2236         13th March 2012
2237       </div>
2238       <div class="body">
2239         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
2240 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
2241 er tilgjengelige allerede og
2242 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
2243 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
2244 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2245 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2246 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2247 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
2248 likevel.</p>
2249
2250       </div>
2251       <div class="tags">
2252
2253
2254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2255
2256
2257       </div>
2258     </div>
2259     <div class="padding"></div>
2260
2261     <div class="entry">
2262       <div class="title">
2263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
2264       </div>
2265       <div class="date">
2266          6th August 2011
2267       </div>
2268       <div class="body">
2269         <p>Via
2270 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
2271 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
2272 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
2273 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
2274 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2275 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
2276 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2277 en befinner seg.</p>
2278
2279 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2280 NUUG en
2281 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
2282 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
2283
2284       </div>
2285       <div class="tags">
2286
2287
2288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2289
2290
2291       </div>
2292     </div>
2293     <div class="padding"></div>
2294
2295     <div class="entry">
2296       <div class="title">
2297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
2298       </div>
2299       <div class="date">
2300         21st July 2011
2301       </div>
2302       <div class="body">
2303         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2304 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
2305 siden
2306 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
2307 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
2308 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
2309 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2310 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
2311
2312 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
2313 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2314 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2315 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
2316 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2317 datasettene kan brukes.</p>
2318
2319 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
2320 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
2321 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
2322 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2323 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
2324 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2325 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
2326 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2327 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2328 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2329 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
2330 men har ikke funnet tid til det.</p>
2331
2332 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2333 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2334 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2335 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2336 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
2337
2338       </div>
2339       <div class="tags">
2340
2341
2342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2343
2344
2345       </div>
2346     </div>
2347     <div class="padding"></div>
2348
2349     <div class="entry">
2350       <div class="title">
2351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
2352       </div>
2353       <div class="date">
2354         20th May 2011
2355       </div>
2356       <div class="body">
2357         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2358 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
2359 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
2360 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2361 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2362 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2363 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
2364 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2365 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2366 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2367 med FiksGataMi.</p>
2368
2369 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2370 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2371 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
2372 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
2373 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2374 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2375 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2376 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
2377
2378 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2379 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
2380 skrapeprosjektet
2381 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
2382 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2383 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2384 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2385 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
2386 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2387 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
2388 relevant informasjon er
2389 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
2390 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2391 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2392 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2393 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
2394
2395 <p>Første
2396 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
2397 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2398 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2399 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2400 forannevnte, eller den polske
2401 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
2402
2403 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2404 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2405 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2406 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2407 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
2408
2409       </div>
2410       <div class="tags">
2411
2412
2413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2414
2415
2416       </div>
2417     </div>
2418     <div class="padding"></div>
2419
2420     <div class="entry">
2421       <div class="title">
2422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2423       </div>
2424       <div class="date">
2425         16th January 2011
2426       </div>
2427       <div class="body">
2428         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2429 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2430 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2431 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2432 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2433 the Wikipedia article on
2434 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2435 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2436 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2437 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2438 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2439 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2440 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2441 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2442 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2443 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2444 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2445 Safari can install plugins to get it.</p>
2446
2447 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2448 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2449 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2450 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2451 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2452 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2453 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2454 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2455 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2456 from last week</a>.</p>
2457
2458 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2459 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2460 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2461 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2462 was without royalties and license terms, check out
2463 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2464 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2465
2466 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2467 available from
2468 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2469 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
2470 similar list for WebM nor H.264.</p>
2471
2472 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2473 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2474 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2475 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2476
2477       </div>
2478       <div class="tags">
2479
2480
2481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2482
2483
2484       </div>
2485     </div>
2486     <div class="padding"></div>
2487
2488     <div class="entry">
2489       <div class="title">
2490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
2491       </div>
2492       <div class="date">
2493         11th January 2011
2494       </div>
2495       <div class="body">
2496         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
2497 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
2498 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
2499 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2500 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
2501 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2502 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
2503 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
2504
2505 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
2506 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
2507 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2508 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2509 ansvarlig.</p>
2510
2511 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2512 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2513 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
2514
2515 <p><blockquote><pre>
2516 Fra: Petter Reinholdtsen
2517 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2518 Til: info (at) stortinget.no
2519 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2520
2521 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2522 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2523 Stortinget?
2524
2525 Vennlig hilsen,
2526 --
2527 Petter Reinholdtsen
2528 </pre></blockquote></p>
2529
2530 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
2531
2532 <p><blockquote><pre>
2533 From: Postmottak Informasjonshjornet
2534 To: Petter Reinholdtsen
2535 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2536 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
2537
2538 Hei.
2539 Takk for henvendelsen.
2540
2541 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2542 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2543 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
2544 funksjon.
2545 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
2546
2547 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2548 har vært behandlet i Stortinget.
2549
2550 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2551 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2552 utskrift.
2553
2554 Med vennlig hilsen
2555 Elin B. Relander Tømte
2556 Stortingets Informasjonsseksjon
2557 tlf 23313596
2558
2559 www.stortinget.no
2560 www.tinget.no
2561 </pre></blockquote></p>
2562
2563 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2564 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2565 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
2566 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2567 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2568 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
2569
2570       </div>
2571       <div class="tags">
2572
2573
2574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2575
2576
2577       </div>
2578     </div>
2579     <div class="padding"></div>
2580
2581     <div class="entry">
2582       <div class="title">
2583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
2584       </div>
2585       <div class="date">
2586         29th November 2010
2587       </div>
2588       <div class="body">
2589         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2590 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
2591 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
2592 really look forward to seeing all the good people working on the
2593 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
2594 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
2595
2596 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2597 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2598 will hold its
2599 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
2600 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
2601 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
2602 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
2603 vote this year.</p>
2604
2605       </div>
2606       <div class="tags">
2607
2608
2609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2610
2611
2612       </div>
2613     </div>
2614     <div class="padding"></div>
2615
2616     <div class="entry">
2617       <div class="title">
2618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
2619       </div>
2620       <div class="date">
2621         20th November 2010
2622       </div>
2623       <div class="body">
2624         <p>Answering
2625 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
2626 call from the Gnash project</a> for
2627 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
2628 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2629 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2630 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2631 releases out more often.</p>
2632
2633 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2634 I have considered setting up a <a
2635 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
2636 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2637 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2638 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2639 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2640 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2641 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2642 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2643 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2644 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2645 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2646 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
2647
2648       </div>
2649       <div class="tags">
2650
2651
2652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2653
2654
2655       </div>
2656     </div>
2657     <div class="padding"></div>
2658
2659     <div class="entry">
2660       <div class="title">
2661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
2662       </div>
2663       <div class="date">
2664         10th November 2010
2665       </div>
2666       <div class="body">
2667         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2668 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
2669 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
2670 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
2671 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
2672 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2673 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2674
2675 Selve teksten finner en på bloggen til
2676 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
2677
2678 <p><blockquote>
2679 <p>Copying is not theft.
2680 <br>Stealing a thing leaves one less left
2681 <br>Copying it makes one thing more;
2682 <br>that's what copying's for.</p>
2683
2684 <p>Copying is not theft.
2685 <br>If I copy yours you have it too
2686 <br>One for me and one for you
2687 <br>That's what copies can do</p>
2688
2689 <p>If I steal your bicycle
2690 <br>you have to take the bus,
2691 <br>but if I just copy it
2692 <br>there's one for each of us!</p>
2693
2694 <p>Making more of a thing,
2695 <br>that is what we call "copying"
2696 <br>Sharing ideas with everyone
2697 <br>That's why copying
2698 <br>is
2699 <br>FUN!</p>
2700 </blockquote></p>
2701
2702 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2703 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
2704
2705 <p><blockquote>
2706 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2707 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2708 <br>Kopier den og det er ting til.
2709 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
2710
2711 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2712 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2713 <br>En for meg og en for deg.
2714 <br>Det er det kopier gir oss</p>
2715
2716 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
2717 <br>så må du ta bussen,
2718 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
2719 <br>så får vi hver vår!</p>
2720
2721 <p>Lage mer av en ting,
2722 <br>det er det vi kaller "kopiering".
2723 <br>Deler ideer med enhver
2724 <br>Det er derfor kopiering
2725 <br>er
2726 <br>MORSOMT!</p>
2727 </blockquote></p>
2728
2729 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2730 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2731 (at) nuug.no.</p>
2732
2733       </div>
2734       <div class="tags">
2735
2736
2737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2738
2739
2740       </div>
2741     </div>
2742     <div class="padding"></div>
2743
2744     <div class="entry">
2745       <div class="title">
2746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
2747       </div>
2748       <div class="date">
2749          7th November 2010
2750       </div>
2751       <div class="body">
2752         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
2753 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
2754 supposed provide a school with all the services and user applications
2755 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2756 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2757 working using this DVD.</p>
2758
2759 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
2760 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2761 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2762 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2763 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
2764 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
2765 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
2766
2767 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2768 the default installation to save space on the DVD, believing that
2769 those needing these applications are few and can get them from the
2770 Debian archive.</p>
2771
2772 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2773 were using most space.  A few large packages are well know;
2774 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2775 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2776 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2777 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2778 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2779 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2780 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2781 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2782 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2783 free X driver should work.</p>
2784
2785 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2786 desktop packages as well as the language specific packages making the
2787 DVD more useful again.</p>
2788
2789       </div>
2790       <div class="tags">
2791
2792
2793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2794
2795
2796       </div>
2797     </div>
2798     <div class="padding"></div>
2799
2800     <div class="entry">
2801       <div class="title">
2802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
2803       </div>
2804       <div class="date">
2805         19th October 2010
2806       </div>
2807       <div class="body">
2808         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
2809 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2810 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2811 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2812 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2813 AVM2 flash files.</p>
2814
2815 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
2816 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
2817 following text:</P>
2818
2819 <p><blockquote>
2820
2821   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2822   only if 10 other people will do the same."</p>
2823
2824   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
2825
2826   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
2827
2828   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
2829   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2830   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2831   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2832   days. The project web page is available from
2833   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2834   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2835   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
2836
2837   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
2838   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2839   to get this to happen.</p>
2840
2841   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2842   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
2843
2844 </blockquote></p>
2845
2846 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2847 people will participate to make this happen.  The more money the
2848 project gets, the more features it can develop using these funds.
2849 :)</p>
2850
2851       </div>
2852       <div class="tags">
2853
2854
2855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2856
2857
2858       </div>
2859     </div>
2860     <div class="padding"></div>
2861
2862     <div class="entry">
2863       <div class="title">
2864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
2865       </div>
2866       <div class="date">
2867         17th October 2010
2868       </div>
2869       <div class="body">
2870         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2871 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2872 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2873 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2874 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2875 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2876 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2877 leveranser.</p>
2878
2879 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2880 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2881 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2882 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2883 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2884 støtter.</p>
2885
2886 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2887 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2888 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2889 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2890 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2891 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2892 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2893 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2894 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2895 fungere:</p>
2896
2897 <p><blockquote>
2898 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2899 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2900 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2901 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2902 </blockquote></p>
2903
2904 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2905 VT100-spesifikasjonen.</p>
2906
2907 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2908 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
2909
2910 <p><blockquote>
2911 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2912 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2913 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2914 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2915 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2916 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2917 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2918 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2919 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2920 Opera 9, etc.
2921 </blockquote></p>
2922
2923 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2924 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2925 nettlesere?</p>
2926
2927 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2928 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2929 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2930 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2931 i anbudsutlysninger?</p>
2932
2933 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2934 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
2935 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2936 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2937 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
2938
2939       </div>
2940       <div class="tags">
2941
2942
2943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2944
2945
2946       </div>
2947     </div>
2948     <div class="padding"></div>
2949
2950     <div class="entry">
2951       <div class="title">
2952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
2953       </div>
2954       <div class="date">
2955         14th October 2010
2956       </div>
2957       <div class="body">
2958         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
2959 stemmer i debatten.</p>
2960
2961 <p><ul>
2962
2963 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
2964   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
2965   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2966   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
2967
2968 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
2969   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2970   oppdagelsen fra EFN.</li>
2971
2972 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
2973   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
2974   Dagbladet</li>
2975
2976 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
2977   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
2978
2979 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
2980 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
2981
2982 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
2983   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
2984   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2985   årene.</li>
2986
2987 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
2988   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2989   Bjørn Remseth i EFN</li>
2990
2991 </ul></p>
2992
2993       </div>
2994       <div class="tags">
2995
2996
2997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2998
2999
3000       </div>
3001     </div>
3002     <div class="padding"></div>
3003
3004     <div class="entry">
3005       <div class="title">
3006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
3007       </div>
3008       <div class="date">
3009          9th October 2010
3010       </div>
3011       <div class="body">
3012         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3013 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3014 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3015 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3016 I've started on a perl library to control it, and made some demo
3017 programs using this perl library to allow one to control the
3018 robots.</p>
3019
3020 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
3021 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
3022 a few less important features too.</p>
3023
3024 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3025 but I never got around to releasing the current source.  I decided
3026 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3027 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
3028
3029 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3030 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
3031 source or binary package:</p>
3032
3033 <p><ul>
3034 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
3035 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
3036 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
3037 </ul></p>
3038
3039 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
3040 please let me know.</p>
3041
3042       </div>
3043       <div class="tags">
3044
3045
3046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3047
3048
3049       </div>
3050     </div>
3051     <div class="padding"></div>
3052
3053     <div class="entry">
3054       <div class="title">
3055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
3056       </div>
3057       <div class="date">
3058          3rd October 2010
3059       </div>
3060       <div class="body">
3061         <p><ul>
3062
3063 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
3064 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
3065
3066 <li>Scanner looking under clothes
3067 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
3068 already been misused at Heathrow</a>.</li>
3069
3070 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
3071 Webcasting</a> - interesting alternative for
3072 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
3073 simple setup.
3074
3075 </ul></p>
3076
3077       </div>
3078       <div class="tags">
3079
3080
3081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3082
3083
3084       </div>
3085     </div>
3086     <div class="padding"></div>
3087
3088     <div class="entry">
3089       <div class="title">
3090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
3091       </div>
3092       <div class="date">
3093          1st October 2010
3094       </div>
3095       <div class="body">
3096         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
3097 talks</a> kringkastet på
3098 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
3099 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3100 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3101 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
3102 mine favoritter er
3103 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
3104 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
3105 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3106 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
3107 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3108 undertekster.  Registrer deg på
3109 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
3110 dag!</p>
3111
3112 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3113 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
3114 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3115 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3116 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3117 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
3118 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
3119 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
3120 ser i dag ut til å være
3121 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
3122 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
3123
3124       </div>
3125       <div class="tags">
3126
3127
3128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3129
3130
3131       </div>
3132     </div>
3133     <div class="padding"></div>
3134
3135     <div class="entry">
3136       <div class="title">
3137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
3138       </div>
3139       <div class="date">
3140         15th September 2010
3141       </div>
3142       <div class="body">
3143         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3144 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
3145 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
3146 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
3147 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
3148 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3149 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
3150
3151 <p>Fant en grei kilde for dette i et
3152 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
3153 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
3154
3155 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3156 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3157 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3158 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
3159 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3160 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3161 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3162 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
3163
3164 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3165 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3166 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3167 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
3168 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3169 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3170 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3171 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
3172
3173       </div>
3174       <div class="tags">
3175
3176
3177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3178
3179
3180       </div>
3181     </div>
3182     <div class="padding"></div>
3183
3184     <div class="entry">
3185       <div class="title">
3186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3187       </div>
3188       <div class="date">
3189          9th September 2010
3190       </div>
3191       <div class="body">
3192         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3193 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3194 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3195 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3196 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3197 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3198 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3199 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3200 without asking for permissions that is at risk.
3201
3202 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3203 written:</p>
3204
3205 <blockquote>
3206 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3207 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3208 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3209 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3210 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3211
3212 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3213 standard.</p>
3214 </blockquote>
3215
3216 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3217 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3218 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3219 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3220
3221 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3222 read
3223 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3224 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3225 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3226 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3227 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3228 the issue.  The solution is to support the
3229 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3230 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3231 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3232
3233       </div>
3234       <div class="tags">
3235
3236
3237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3238
3239
3240       </div>
3241     </div>
3242     <div class="padding"></div>
3243
3244     <div class="entry">
3245       <div class="title">
3246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
3247       </div>
3248       <div class="date">
3249          7th September 2010
3250       </div>
3251       <div class="body">
3252         <p>Jeg ble riktig fascinert av
3253 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
3254 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3255 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3256 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3257 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3258 som er tilgjengelig på
3259 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
3260 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3261 kan kjøpe for penger får til.</p>
3262
3263 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3264 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3265 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3266 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
3267 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
3268 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3269 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3270 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3271 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3272 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
3273
3274       </div>
3275       <div class="tags">
3276
3277
3278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3279
3280
3281       </div>
3282     </div>
3283     <div class="padding"></div>
3284
3285     <div class="entry">
3286       <div class="title">
3287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
3288       </div>
3289       <div class="date">
3290          1st September 2010
3291       </div>
3292       <div class="body">
3293         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
3294 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3295 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3296 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3297 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3298 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
3299 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3300 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
3301 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3302 compiling it into a perl program using the puic program from
3303 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3304 drive around.</p>
3305
3306 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
3307 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
3308
3309 <p><pre>
3310 use Spykee;
3311 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3312 my $host = (keys %robot)[0];
3313 my $spykee = Spykee->new();
3314 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
3315 $spykee->left();
3316 sleep 2;
3317 $spykee->right();
3318 sleep 2;
3319 $spykee->forward();
3320 sleep 2;
3321 $spykee->back();
3322 sleep 2;
3323 $spykee->stop();
3324 </pre></p>
3325
3326 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3327 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3328 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
3329 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3330 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
3331 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3332 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3333 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3334 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3335 going. :).</p>
3336
3337 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
3338 where to make it available first.  I will add a link to
3339 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
3340 those that want to check back later to find it.</p>
3341
3342       </div>
3343       <div class="tags">
3344
3345
3346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3347
3348
3349       </div>
3350     </div>
3351     <div class="padding"></div>
3352
3353     <div class="entry">
3354       <div class="title">
3355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
3356       </div>
3357       <div class="date">
3358         31st August 2010
3359       </div>
3360       <div class="body">
3361         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3362 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3363 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
3364 behandling</a> i Stortinget.
3365 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
3366 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
3367
3368 <p>Håper det får flertall.</p>
3369
3370       </div>
3371       <div class="tags">
3372
3373
3374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3375
3376
3377       </div>
3378     </div>
3379     <div class="padding"></div>
3380
3381     <div class="entry">
3382       <div class="title">
3383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
3384       </div>
3385       <div class="date">
3386         30th August 2010
3387       </div>
3388       <div class="body">
3389         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3390 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
3391 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
3392 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
3393 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
3394 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
3395 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
3396
3397 <pre>
3398 % ln foo bar
3399 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
3400 %
3401 </pre>
3402
3403 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
3404 system test code, but believe having working hard links is useful to
3405 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
3406 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3407 nevertheless. :)</p>
3408
3409 <p>The latest version of the file system test code is available via
3410 git from
3411 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
3412
3413       </div>
3414       <div class="tags">
3415
3416
3417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3418
3419
3420       </div>
3421     </div>
3422     <div class="padding"></div>
3423
3424     <div class="entry">
3425       <div class="title">
3426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
3427       </div>
3428       <div class="date">
3429         28th August 2010
3430       </div>
3431       <div class="body">
3432         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3433 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
3434 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
3435 nettopp over en
3436 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
3437 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3438 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3439 veldig sans for piloten omtalt i <a
3440 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
3441 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3442 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3443 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3444 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3445 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3446 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3447 tiltakene.</p>
3448
3449 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3450 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3451 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3452 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3453 problemet.</p>
3454
3455 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3456 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3457 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3458 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3459 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3460 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
3461
3462       </div>
3463       <div class="tags">
3464
3465
3466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3467
3468
3469       </div>
3470     </div>
3471     <div class="padding"></div>
3472
3473     <div class="entry">
3474       <div class="title">
3475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
3476       </div>
3477       <div class="date">
3478         26th August 2010
3479       </div>
3480       <div class="body">
3481         <p>My file system sematics program
3482 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
3483 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
3484 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
3485 looking into alternatives for home directory access here at the
3486 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
3487 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
3488 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
3489 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
3490 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
3491 script:</p>
3492
3493 <pre>
3494 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
3495   mode_t retval = 0;
3496   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
3497   if (-1 != fd) {
3498     unlink(name);
3499     struct stat statbuf;
3500     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
3501       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
3502     }
3503     close(fd);
3504   }
3505   return retval;
3506 }
3507
3508 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
3509 int test_umask(void) {
3510   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
3511
3512   mode_t orig_umask = umask(000);
3513   mode_t newmode;
3514   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3515     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
3516            newmode);
3517   }
3518   umask(007);
3519   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3520     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
3521            newmode);
3522   }
3523
3524   umask (orig_umask);
3525   return 0;
3526 }
3527
3528 int main(int argc, char **argv) {
3529   [...]
3530   test_umask();
3531   return 0;
3532 }
3533 </pre>
3534
3535 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
3536
3537 <pre>
3538 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3539 info: testing symlink creation
3540 info: testing subdirectory creation
3541 info: testing fcntl locking
3542   Read-locking 1 byte from 1073741824
3543   Read-locking 510 byte from 1073741826
3544   Unlocking 1 byte from 1073741824
3545   Write-locking 1 byte from 1073741824
3546   Write-locking 510 byte from 1073741826
3547   Unlocking 2 byte from 1073741824
3548 info: testing umask effect on file creation
3549 </pre>
3550
3551 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
3552 result:</p>
3553
3554 <pre>
3555 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3556 info: testing symlink creation
3557 info: testing subdirectory creation
3558 info: testing fcntl locking
3559   Read-locking 1 byte from 1073741824
3560   Read-locking 510 byte from 1073741826
3561   Unlocking 1 byte from 1073741824
3562   Write-locking 1 byte from 1073741824
3563   Write-locking 510 byte from 1073741826
3564   Unlocking 2 byte from 1073741824
3565 info: testing umask effect on file creation
3566   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
3567   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
3568 </pre>
3569
3570 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
3571 Windows server, but not good enough to be used as a home
3572 directory.</p>
3573
3574 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
3575 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
3576
3577 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3578 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3579 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
3580
3581       </div>
3582       <div class="tags">
3583
3584
3585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3586
3587
3588       </div>
3589     </div>
3590     <div class="padding"></div>
3591
3592     <div class="entry">
3593       <div class="title">
3594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
3595       </div>
3596       <div class="date">
3597         23rd August 2010
3598       </div>
3599       <div class="body">
3600         <p>I Norge pågår en prosess for å
3601 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
3602 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3603 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3604 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3605 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3606 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
3607 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3608 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3609 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3610 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3611 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3612 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3613 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
3614
3615 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3616 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3617 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3618 etter land.  En
3619 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
3620 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3621 der valgkomisjonen har valgt
3622 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
3623 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
3624 valgsystemet.</p>
3625
3626 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3627 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3628 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3629 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
3630
3631 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3632 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
3633 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3634 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3635 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3636 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3637 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
3638
3639       </div>
3640       <div class="tags">
3641
3642
3643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3644
3645
3646       </div>
3647     </div>
3648     <div class="padding"></div>
3649
3650     <div class="entry">
3651       <div class="title">
3652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
3653       </div>
3654       <div class="date">
3655         21st August 2010
3656       </div>
3657       <div class="body">
3658         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3659 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3660 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3661 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
3662 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3663 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3664 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3665 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3666 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3667 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3668 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3669 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3670 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3671 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3672 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3673 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3674 utgangspunkt i den.</p>
3675
3676 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3677 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3678 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3679 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3680 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3681 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3682 klienten om til en tjener.</p>
3683
3684 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3685 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3686 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3687 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3688 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3689 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3690 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
3691
3692 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3693 samle notater og referanser på <a
3694 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
3695 der hvis du er nysgjerrig.</p>
3696
3697       </div>
3698       <div class="tags">
3699
3700
3701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3702
3703
3704       </div>
3705     </div>
3706     <div class="padding"></div>
3707
3708     <div class="entry">
3709       <div class="title">
3710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
3711       </div>
3712       <div class="date">
3713         18th August 2010
3714       </div>
3715       <div class="body">
3716         <p>Jeg kjøpte nettopp to
3717 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
3718 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3719 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3720 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3721 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3722 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3723 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3724 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
3725
3726 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3727 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3728 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3729 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3730 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3731 firmwaren. :)</p>
3732
3733 <ul>
3734 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
3735 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
3736 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
3737 </ul>
3738
3739       </div>
3740       <div class="tags">
3741
3742
3743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3744
3745
3746       </div>
3747     </div>
3748     <div class="padding"></div>
3749
3750     <div class="entry">
3751       <div class="title">
3752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
3753       </div>
3754       <div class="date">
3755         15th August 2010
3756       </div>
3757       <div class="body">
3758         <p>I found the notes from Rob Weir on
3759 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
3760 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
3761 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
3762 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
3763 long time.</p>
3764
3765       </div>
3766       <div class="tags">
3767
3768
3769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3770
3771
3772       </div>
3773     </div>
3774     <div class="padding"></div>
3775
3776     <div class="entry">
3777       <div class="title">
3778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
3779       </div>
3780       <div class="date">
3781          9th August 2010
3782       </div>
3783       <div class="body">
3784         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
3785 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
3786 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
3787 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
3788 generated configuration.</p>
3789
3790 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
3791 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
3792 without any manual configuration.</p>
3793
3794 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
3795 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
3796 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
3797 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
3798 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
3799 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
3800 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
3801 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
3802 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
3803 ready and kdm asks for login information, I enter my university
3804 username and password, am told by kdm that a local home directory has
3805 been created and that I must log in again, and finally log in with the
3806 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
3807 this process did it ask for university specific settings, and all the
3808 required configuration was dynamically detected using information
3809 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
3810 use.</p>
3811
3812 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
3813 list of things that need to be configured on the client to get it
3814 working properly out of the box:</p>
3815
3816 <ul>
3817 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
3818 <li>Web proxy URL.</li>
3819 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
3820 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
3821 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
3822 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
3823 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
3824 </ul>
3825
3826 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
3827
3828 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
3829 machine, but needed to provide central storage and allowing system
3830 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
3831 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
3832 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
3833
3834 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
3835 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
3836 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
3837 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
3838 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
3839 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
3840 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
3841 proxy present on the new network when it moves around.</p>
3842
3843 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
3844 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
3845 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
3846 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
3847 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
3848 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
3849 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
3850 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
3851 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
3852 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
3853 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
3854 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3855 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
3856 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
3857 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
3858 current DNS domain is used.</p>
3859
3860 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
3861 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
3862 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
3863 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
3864 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
3865 save these settings during installation, to make sure moving to a
3866 different network does not change the set of users being allowed to
3867 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
3868 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3869 network, and will not change as the laptop move around.  For a
3870 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3871 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
3872 should switch those to use sssd too?</p>
3873
3874 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
3875 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
3876 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
3877 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
3878 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
3879 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3880 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3881 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3882 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3883 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3884 do for now. :)</p>
3885
3886 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3887 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3888 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
3889 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3890 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3891 yet.</p>
3892
3893 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
3894 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
3895
3896 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3897 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3898 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
3899 implement it for Debian Edu. :)</p>
3900
3901       </div>
3902       <div class="tags">
3903
3904
3905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3906
3907
3908       </div>
3909     </div>
3910     <div class="padding"></div>
3911
3912     <div class="entry">
3913       <div class="title">
3914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
3915       </div>
3916       <div class="date">
3917          8th August 2010
3918       </div>
3919       <div class="body">
3920         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
3921 Windows file servers as home directory servers for Debian
3922 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3923 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3924 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3925 mount home directories without any problems.  But, after months of
3926 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
3927
3928 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
3929 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3930 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3931 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3932 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3933 and several programs will fail if the users home directory where they
3934 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
3935
3936 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3937 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3938 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3939 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3940 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
3941
3942 <pre>
3943 /*
3944  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3945  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3946  * directory.
3947  * License: GPL v2 or later
3948  *
3949  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3950  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3951 */
3952
3953 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3954 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
3955 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
3956
3957 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3958
3959 #include &lt;errno.h>
3960 #include &lt;fcntl.h>
3961 #include &lt;stdio.h>
3962 #include &lt;string.h>
3963 #include &lt;stdlib.h>
3964 #include &lt;sys/file.h>
3965 #include &lt;sys/stat.h>
3966 #include &lt;sys/types.h>
3967 #include &lt;unistd.h>
3968
3969 #ifdef TEST_SQLITE
3970 /*
3971  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3972  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
3973  * below.
3974  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
3975  */
3976 #include &lt;sqlite3.h>
3977 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
3978   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
3979 int test_sqlite_open(void) {
3980   char *zErrMsg;
3981   char *name = "testsqlite.db";
3982   sqlite3 *db=NULL;
3983   unlink(name);
3984   int rc = sqlite3_open(name, &db);
3985   if( rc ){
3986     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
3987     sqlite3_close(db);
3988     return -1;
3989   }
3990
3991   /* create tables */
3992   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
3993   if( rc != SQLITE_OK ){
3994     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
3995     sqlite3_close(db);
3996     return -1;
3997   }
3998   printf("info: sqlite worked\n");
3999   sqlite3_close(db);
4000   return 0;
4001 }
4002 #endif /* TEST_SQLITE */
4003
4004 /*
4005  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
4006  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
4007  * done in the sqlite3 library.
4008  * See also
4009  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
4010  * POSIX specification
4011  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
4012  */
4013 int test_gcompris_locking(void) {
4014   struct flock fl;
4015   char *name = "testsqlite.db";
4016   unlink(name);
4017   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
4018   printf("info: testing fcntl locking\n");
4019
4020   fl.l_whence = SEEK_SET;
4021   fl.l_pid    = getpid();
4022   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
4023   fl.l_start  = 1073741824;
4024   fl.l_len    = 1;
4025   fl.l_type   = F_RDLCK;
4026   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4027
4028   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
4029   fl.l_start  = 1073741826;
4030   fl.l_len    = 510;
4031   fl.l_type   = F_RDLCK;
4032   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4033
4034   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
4035   fl.l_start  = 1073741824;
4036   fl.l_len    = 1;
4037   fl.l_type   = F_UNLCK;
4038   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4039
4040   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
4041   fl.l_start  = 1073741824;
4042   fl.l_len    = 1;
4043   fl.l_type   = F_WRLCK;
4044   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4045
4046   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
4047   fl.l_start  = 1073741826;
4048   fl.l_len    = 510;
4049   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4050
4051   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
4052   fl.l_start  = 1073741824;
4053   fl.l_len    = 2;
4054   fl.l_type   = F_UNLCK;
4055   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4056
4057   close(fd);
4058   return 0;
4059 }
4060
4061 /*
4062  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4063  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4064  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
4065  * slowing down file operations.
4066  */
4067 int test_subdirectory_creation(void) {
4068 #define LEVELS 5
4069   char *path = strdup("test");
4070   char *dirs[LEVELS];
4071   int level;
4072   printf("info: testing subdirectory creation\n");
4073   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
4074     char *newpath = NULL;
4075     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
4076       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
4077              path, strerror(errno));
4078       break;
4079     }
4080     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
4081     free(path);
4082     path = newpath;
4083   }
4084   return 0;
4085 }
4086
4087 /*
4088  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
4089  * KDE.
4090  */
4091 int test_symlinks(void) {
4092   printf("info: testing symlink creation\n");
4093   unlink("symlink");
4094   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
4095     printf("  error: Unable to create symlink\n");
4096   return 0;
4097 }
4098
4099 int main(int argc, char **argv) {
4100   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
4101   test_symlinks();
4102   test_subdirectory_creation();
4103 #ifdef TEST_SQLITE
4104   test_sqlite_open();
4105 #endif /* TEST_SQLITE */
4106   test_gcompris_locking();
4107   return 0;
4108 }
4109 </pre>
4110
4111 <p>When everything is working, it should print something like
4112 this:</p>
4113
4114 <pre>
4115 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4116 info: testing symlink creation
4117 info: testing subdirectory creation
4118 info: sqlite worked
4119 info: testing fcntl locking
4120   Read-locking 1 byte from 1073741824
4121   Read-locking 510 byte from 1073741826
4122   Unlocking 1 byte from 1073741824
4123   Write-locking 1 byte from 1073741824
4124   Write-locking 510 byte from 1073741826
4125   Unlocking 2 byte from 1073741824
4126 </pre>
4127
4128 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4129 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4130 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4131 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
4132 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4133 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4134 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4135 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
4136
4137 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4138 it. :)</p>
4139
4140 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4141 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4142 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4143
4144       </div>
4145       <div class="tags">
4146
4147
4148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4149
4150
4151       </div>
4152     </div>
4153     <div class="padding"></div>
4154
4155     <div class="entry">
4156       <div class="title">
4157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
4158       </div>
4159       <div class="date">
4160          7th August 2010
4161       </div>
4162       <div class="body">
4163         <p>A few days ago, I
4164 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
4165 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4166 while on the university network here at the University of Oslo, and
4167 noticed how much had to change to get it operational using the
4168 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
4169 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4170 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4171 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4172 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
4173
4174 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4175 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4176 university LDAP server for user and group and our active directory
4177 servers for Kerberos authentication.  All this without any
4178 configuration at all during installation.  My users home directory got
4179 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4180 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
4181 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4182 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4183 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
4184 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4185 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
4186 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4187 gave it a IP address.</p>
4188
4189 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4190 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
4191 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4192 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
4193 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4194 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
4195 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4196 uppercase version of $domain.</p>
4197
4198 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
4199 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
4200 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4201 the cause.  These are not properly configured during installation, and
4202 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4203 but SMB mounting still do not work. :(</p>
4204
4205 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4206 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4207 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4208 authentication.  It should also work out of the box in a Active
4209 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4210 with UID and GID values.</p>
4211
4212 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4213 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4214
4215       </div>
4216       <div class="tags">
4217
4218
4219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4220
4221
4222       </div>
4223     </div>
4224     <div class="padding"></div>
4225
4226     <div class="entry">
4227       <div class="title">
4228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
4229       </div>
4230       <div class="date">
4231          3rd August 2010
4232       </div>
4233       <div class="body">
4234         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4235 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4236 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4237 hard it would be to integrate that profile into the university
4238 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
4239 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4240 servers.</p>
4241
4242 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4243 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4244 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
4245 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4246 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4247 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4248 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4249 .uio.no.</p>
4250
4251 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4252 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4253 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4254 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4255 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4256 university servers.</p>
4257
4258 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4259 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4260 allow them to be inserted also into environments where the default
4261 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4262 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4263 uses.</p>
4264
4265       </div>
4266       <div class="tags">
4267
4268
4269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4270
4271
4272       </div>
4273     </div>
4274     <div class="padding"></div>
4275
4276     <div class="entry">
4277       <div class="title">
4278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
4279       </div>
4280       <div class="date">
4281         27th July 2010
4282       </div>
4283       <div class="body">
4284         <p>I discovered this while doing
4285 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
4286 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
4287 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4288 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4289 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
4290
4291 <p>An example is from todays
4292 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
4293 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
4294 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
4295 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4296 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4297 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4298 because its dependencies are unavailable.</p>
4299
4300 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
4301
4302 <blockquote><pre>
4303 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4304  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
4305   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
4306 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4307  dependency problems - leaving unconfigured
4308 </pre></blockquote>
4309
4310 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
4311 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
4312 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4313 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4314 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
4315 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4316 the failure of one package causes the problem to become worse because
4317 of dependency loops.</p>
4318
4319 <p>Thanks to
4320 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
4321 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
4322 dependencies
4323 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
4324 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
4325
4326 <p>Todays testing also exposed a bug in
4327 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
4328 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
4329 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4330 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
4331 it.</p>
4332
4333       </div>
4334       <div class="tags">
4335
4336
4337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4338
4339
4340       </div>
4341     </div>
4342     <div class="padding"></div>
4343
4344     <div class="entry">
4345       <div class="title">
4346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
4347       </div>
4348       <div class="date">
4349         27th July 2010
4350       </div>
4351       <div class="body">
4352         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
4353 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
4354 completed.</p>
4355
4356 <blockquote>
4357 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4358 release is to test the user application selection. To have a look,
4359 install the standalone profile and let the developers know if the set
4360 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4361 user application is missing, or if there are some applications that no
4362 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4363 Also, if a useful application is missing the translation for your
4364 language of choice, please let us know too.</p>
4365
4366 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4367 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4368 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
4369
4370 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4371 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4372 much.</p>
4373
4374 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
4375
4376 <ul>
4377 <li>Everything from Debian Squeeze
4378 <ul>
4379   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
4380          combination with some new artwork
4381   <li>Web browser Iceweasel 3.5
4382   <li>OpenOffice.org 3.2
4383   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
4384   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
4385   <li>Image editor Gimp 2.6.10
4386   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
4387   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
4388   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
4389   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
4390 </ul></li>
4391 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4392     Enabled for:
4393 <ul>
4394   <li>PAM
4395   <li>LDAP
4396   <li>IMAP
4397   <li>SMTP (sender verification)
4398 </ul>
4399 </li>
4400 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
4401 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4402     fetched from LDAP.</li>
4403 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
4404 <li>General cleanup (not finished)</li>
4405 </ul>
4406 <p>The following features are not working as they should</p>
4407
4408 <ul>
4409 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
4410     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4411     for testing.</li>
4412 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4413     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4414     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
4415 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
4416 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
4417 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
4418 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4419     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
4420 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4421     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4422     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
4423 <li>Some packages lack translations. See
4424     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4425     and help out with translations.</li>
4426 </ul>
4427
4428 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
4429
4430 <ul>
4431 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4432 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4433 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4434 </ul>
4435 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
4436
4437 <ul>
4438 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4439 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4440 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4441 </ul>
4442
4443 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4444 get closer to the final release.</p>
4445
4446 <p>The MD5SUM of these images are</p>
4447
4448 <ul>
4449 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4450 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4451 </ul>
4452
4453 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
4454 <ul>
4455 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4456 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4457 </ul>
4458 <p>How to report bugs:
4459 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
4460
4461 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
4462 </blockquote>
4463
4464       </div>
4465       <div class="tags">
4466
4467
4468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4469
4470
4471       </div>
4472     </div>
4473     <div class="padding"></div>
4474
4475     <div class="entry">
4476       <div class="title">
4477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
4478       </div>
4479       <div class="date">
4480         25th July 2010
4481       </div>
4482       <div class="body">
4483         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
4484 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4485 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
4486 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4487 getting rid of password questions one at the time.</p>
4488
4489 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
4490 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4491 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4492 to gain access to the users home directory on the file server.  This
4493 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4494 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4495 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
4496
4497 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4498 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4499 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
4500 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4501 up. :)</p>
4502
4503 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
4504 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4505 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
4506
4507 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4508 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4509 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4510 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4511 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4512 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
4513 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4514 release another day.</p>
4515
4516 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4517 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4518
4519       </div>
4520       <div class="tags">
4521
4522
4523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4524
4525
4526       </div>
4527     </div>
4528     <div class="padding"></div>
4529
4530     <div class="entry">
4531       <div class="title">
4532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
4533       </div>
4534       <div class="date">
4535         22nd July 2010
4536       </div>
4537       <div class="body">
4538         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
4539 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
4540 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
4541 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
4542 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
4543 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
4544 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
4545
4546 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
4547 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
4548 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
4549 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
4550 fornøyd.</p>
4551
4552 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
4553 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
4554 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
4555
4556 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
4557 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
4558 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
4559 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
4560 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
4561
4562       </div>
4563       <div class="tags">
4564
4565
4566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4567
4568
4569       </div>
4570     </div>
4571     <div class="padding"></div>
4572
4573     <div class="entry">
4574       <div class="title">
4575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
4576       </div>
4577       <div class="date">
4578         17th July 2010
4579       </div>
4580       <div class="body">
4581         <p>This is a
4582 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
4583 on my
4584 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
4585 work</a> on
4586 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
4587 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
4588
4589 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4590 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4591 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
4592 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
4593
4594 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
4595 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
4596 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
4597
4598 <p><strong>powerdns</strong></p>
4599
4600 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
4601 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
4602 the web.
4603
4604 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
4605 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
4606 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
4607 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
4608 based on the DNS names, as in tjener.intern and
4609 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
4610
4611 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
4612 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
4613 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
4614 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
4615 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
4616 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
4617 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
4618 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
4619 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
4620 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
4621 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
4622 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
4623 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
4624 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
4625 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
4626 ldapsearch commands could look like this:</p>
4627
4628 <blockquote><pre>
4629 ldapsearch -h ldap \
4630   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4631   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4632   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4633   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4634   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4635   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4636
4637 ldapsearch -h ldap \
4638   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4639   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
4640   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
4641   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
4642   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
4643 </pre></blockquote>
4644
4645 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
4646 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
4647 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
4648 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4649 also exist.</p>
4650
4651 <blockquote><pre>
4652 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4653 objectclass: top
4654 objectclass: dnsdomain
4655 objectclass: domainrelatedobject
4656 dc: tjener
4657 arecord: 10.0.2.2
4658 associateddomain: tjener.intern
4659
4660 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4661 objectclass: top
4662 objectclass: dnsdomain2
4663 objectclass: domainrelatedobject
4664 dc: 2
4665 ptrrecord: tjener.intern
4666 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
4667 </pre></blockquote>
4668
4669 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
4670 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
4671 same base as in the tree mode for a object with filter
4672 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
4673 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
4674 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
4675 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
4676 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
4677 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
4678 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
4679 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
4680 instead.</p>
4681
4682 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
4683 like this:</p>
4684
4685 <blockquote><pre>
4686 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4687   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4688   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4689   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4690   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4691   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4692
4693 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4694   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
4695 </pre></blockquote>
4696
4697 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
4698 search for SOA records, which behave similar to the forward and
4699 reverse lookups.</p>
4700
4701 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
4702 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
4703 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
4704 objectclass that provide the needed attributes.</p>
4705
4706 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
4707 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
4708 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
4709
4710 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
4711 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
4712 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
4713 of structural object classes make it impossible to combine these
4714 classes with the object classes used by DHCP.</p>
4715
4716 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
4717 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
4718 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
4719 this case some unused attributes would have to be included as well
4720 (zonename and relativedomainname).</p>
4721
4722 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
4723 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
4724 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
4725 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
4726 defined something like this (using the attributes defined for
4727 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
4728
4729 <blockquote><pre>
4730 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
4731     SUP top
4732     AUXILIARY
4733     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
4734           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
4735           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
4736           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
4737           A6Record $ DNAMERecord
4738     ))
4739 </pre></blockquote>
4740
4741 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
4742 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
4743 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
4744 developers asking for their view on this schema and if they are
4745 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
4746 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
4747
4748 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
4749
4750 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
4751 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
4752 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
4753 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
4754 what is needed without having to read the source code.</p>
4755
4756 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
4757 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
4758 stored.  These are the relevant entries from
4759 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
4760
4761 <blockquote><pre>
4762 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
4763 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
4764 </pre></blockquote>
4765
4766 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
4767 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
4768 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
4769 search result is this entry:</p>
4770
4771 <blockquote><pre>
4772 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4773 cn: dhcp
4774 objectClass: top
4775 objectClass: dhcpServer
4776 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4777 </pre></blockquote>
4778
4779 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
4780 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
4781 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
4782 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
4783 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
4784 The search result is this entry:</p>
4785
4786 <blockquote><pre>
4787 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4788 cn: DHCP Config
4789 objectClass: top
4790 objectClass: dhcpService
4791 objectClass: dhcpOptions
4792 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4793 dhcpStatements: ddns-update-style none
4794 dhcpStatements: authoritative
4795 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
4796 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
4797 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
4798 </pre></blockquote>
4799
4800 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
4801 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
4802 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
4803 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
4804 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
4805 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
4806 details here because it is not relevant for the focus of my
4807 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
4808 related computer objects.</p>
4809
4810 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
4811 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
4812 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
4813 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
4814 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
4815 like:</p>
4816
4817 <blockquote><pre>
4818 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4819 cn: hostname
4820 objectClass: top
4821 objectClass: dhcpHost
4822 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4823 dhcpStatements: fixed-address hostname
4824 </pre></blockquote>
4825
4826 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
4827 The object classes need to have fixed names, and the configuration
4828 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
4829 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
4830 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
4831 it possible to group all host entries in a subtree next to the
4832 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
4833 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
4834 structural object class.
4835
4836 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4837
4838 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
4839 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
4840 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
4841 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
4842 in the configuration.</p>
4843
4844 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
4845 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
4846 I guess one could implement ones own schema, as long as the
4847 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
4848 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
4849 structure.</p>
4850
4851 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
4852 this might work for Debian Edu:</p>
4853
4854 <blockquote><pre>
4855 ou=services
4856   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
4857     cn=dhcp (dhcpServer)
4858     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4859       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
4860         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4861     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4862       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
4863         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4864     ou=machines - PowerDNS base points here
4865       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
4866 </pre></blockquote>
4867
4868 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
4869 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
4870 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
4871 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
4872
4873 <p>The combined object under the machines subtree would look something
4874 like this:</p>
4875
4876 <blockquote><pre>
4877 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4878 dc: hostname
4879 objectClass: top
4880 objectClass: dhcpHost
4881 objectclass: domainrelatedobject
4882 objectclass: dnsDomainAux
4883 associateddomain: hostname.intern
4884 arecord: 10.11.12.13
4885 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4886 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
4887 </pre></blockquote>
4888
4889 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
4890 machine, as long as the required attributes are available in a
4891 auxiliary object class.</p>
4892
4893       </div>
4894       <div class="tags">
4895
4896
4897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4898
4899
4900       </div>
4901     </div>
4902     <div class="padding"></div>
4903
4904     <div class="entry">
4905       <div class="title">
4906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
4907       </div>
4908       <div class="date">
4909         14th July 2010
4910       </div>
4911       <div class="body">
4912         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
4913 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
4914 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
4915 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
4916 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
4917
4918 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
4919 information finally found a solution that seem to work.</p>
4920
4921 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
4922 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
4923 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
4924 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
4925 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
4926 to a slave DNS server.</p>
4927
4928 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
4929 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
4930 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
4931 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
4932 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
4933 seem to work.</p>
4934
4935 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
4936 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
4937 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
4938 this:</p>
4939
4940 <blockquote><pre>
4941   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4942   cn: hostname
4943   objectClass: dhcphost
4944   objectclass: domainrelatedobject
4945   objectclass: dnsdomainaux
4946   associateddomain: hostname.intern
4947   arecord: 10.11.12.13
4948   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4949   dhcpstatements: fixed-address hostname
4950   ldapconfigsound: Y
4951 </pre></blockquote>
4952
4953 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
4954 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
4955 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
4956 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
4957
4958 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
4959 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
4960 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
4961 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
4962 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
4963 (which probably should be renamed to be more related to the new
4964 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
4965 might be a good place to put it.</p>
4966
4967 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4968 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4969
4970       </div>
4971       <div class="tags">
4972
4973
4974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4975
4976
4977       </div>
4978     </div>
4979     <div class="padding"></div>
4980
4981     <div class="entry">
4982       <div class="title">
4983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
4984       </div>
4985       <div class="date">
4986         11th July 2010
4987       </div>
4988       <div class="body">
4989         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
4990 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
4991 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
4992 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
4993
4994 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
4995 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
4996 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
4997 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
4998 LTSP clients.</p>
4999
5000 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5001 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5002 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
5003
5004 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5005 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5006 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
5007
5008 <blockquote><pre>
5009 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5010 #
5011 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5012 #
5013 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5014 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5015 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5016 #
5017 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5018 # existence of attribute names.
5019 #
5020 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5021 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5022 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5023 #
5024 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5025 # configuration settings.  Something like this should work:
5026 #
5027 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
5028 #     SUP top
5029 #     AUXILIARY
5030 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5031
5032 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5033 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
5034     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5035     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
5036         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
5037         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
5038             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
5039             # Remove prefix and convert to upper case
5040             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
5041             # bass value on to clients
5042             eval "$attr=$value; export $attr"
5043         done
5044     done
5045 fi
5046 </pre></blockquote>
5047
5048 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5049 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5050 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5051 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5052 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
5053
5054 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5055 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5056
5057 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
5058 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
5059 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
5060 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
5061 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
5062 personal home page over at redhat.com.</p>
5063
5064       </div>
5065       <div class="tags">
5066
5067
5068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5069
5070
5071       </div>
5072     </div>
5073     <div class="padding"></div>
5074
5075     <div class="entry">
5076       <div class="title">
5077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
5078       </div>
5079       <div class="date">
5080          9th July 2010
5081       </div>
5082       <div class="body">
5083         <p>Since
5084 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
5085 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5086 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
5087 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
5088 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5089 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
5090 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5091 LDAP with my test user yet.  It is
5092 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
5093 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
5094 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
5095 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5096 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
5097
5098       </div>
5099       <div class="tags">
5100
5101
5102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5103
5104
5105       </div>
5106     </div>
5107     <div class="padding"></div>
5108
5109     <div class="entry">
5110       <div class="title">
5111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
5112       </div>
5113       <div class="date">
5114          1st July 2010
5115       </div>
5116       <div class="body">
5117         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5118 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
5119 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5120 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5121 This is possible by caching passwords and directory information (user
5122 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5123 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5124 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5125 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
5126
5127 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5128
5129 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
5130 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
5131 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
5132 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
5133 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5134 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
5135 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5136 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5137 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
5138 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5139 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
5140 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
5141 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5142 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
5143 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
5144
5145 <p>These packages need to be installed and configured</p>
5146
5147 <blockquote><pre>
5148 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5149 </pre></blockquote>
5150
5151 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5152 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
5153 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5154 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
5155 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5156 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5157 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5158 on how to get this working.</p>
5159
5160 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5161 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
5162 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5163 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
5164 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5165 instructions I found in the
5166 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
5167 instructions by Flyn Computing.</p>
5168
5169 <blockquote><pre>
5170         debug-level             0
5171         reload-count            unlimited
5172         paranoia                no
5173
5174         enable-cache            passwd          yes
5175         positive-time-to-live   passwd          2592000
5176         negative-time-to-live   passwd          20
5177         suggested-size          passwd          211
5178         check-files             passwd          yes
5179         persistent              passwd          yes
5180         shared                  passwd          yes
5181         max-db-size             passwd          33554432
5182         auto-propagate          passwd          yes
5183
5184         enable-cache            group           yes
5185         positive-time-to-live   group           2592000
5186         negative-time-to-live   group           20
5187         suggested-size          group           211
5188         check-files             group           yes
5189         persistent              group           yes
5190         shared                  group           yes
5191         max-db-size             group           33554432
5192         auto-propagate          group           yes
5193
5194         enable-cache            hosts           no
5195         positive-time-to-live   hosts           2592000
5196         negative-time-to-live   hosts           20
5197         suggested-size          hosts           211
5198         check-files             hosts           yes
5199         persistent              hosts           yes
5200         shared                  hosts           yes
5201         max-db-size             hosts           33554432
5202
5203         enable-cache            services        yes
5204         positive-time-to-live   services        2592000
5205         negative-time-to-live   services        20
5206         suggested-size          services        211
5207         check-files             services        yes
5208         persistent              services        yes
5209         shared                  services        yes
5210         max-db-size             services        33554432
5211 </pre></blockquote>
5212
5213 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5214 automatically like the one provided in
5215 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
5216 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5217 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
5218 look like this:</p>
5219
5220 <blockquote><pre>
5221 passwd:         files ldap
5222 group:          files ldap
5223 shadow:         files ldap
5224 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5225 networks:       files
5226 protocols:      files
5227 services:       files
5228 ethers:         files
5229 rpc:            files
5230 netgroup:       files ldap
5231 </pre></blockquote>
5232
5233 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5234 shadow and netgroup.</p>
5235
5236 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5237 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5238 directory created and have the password as well as user and group
5239 attributes cached.
5240
5241 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5242   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5243
5244 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5245 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
5246 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5247 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
5248 discovered sssd.</p>
5249
5250 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
5251
5252 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5253 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5254 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
5255 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
5256 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5257 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
5258 information into one package, and remove the need for nscd and
5259 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
5260 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5261 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
5262 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
5263 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5264 version 1.2 is now in testing.
5265
5266 <p>These packages need to be installed and configured to get the
5267 roaming setup I want</p>
5268
5269 <blockquote><pre>
5270 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5271 </pre></blockquote>
5272
5273 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5274 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
5275
5276 <blockquote><pre>
5277 [sssd]
5278 config_file_version = 2
5279 reconnection_retries = 3
5280 sbus_timeout = 30
5281 services = nss, pam
5282 domains = INTERN
5283
5284 [nss]
5285 filter_groups = root
5286 filter_users = root
5287 reconnection_retries = 3
5288
5289 [pam]
5290 reconnection_retries = 3
5291
5292 [domain/INTERN]
5293 enumerate = false
5294 cache_credentials = true
5295
5296 id_provider = ldap
5297 auth_provider = ldap
5298 chpass_provider = ldap
5299
5300 ldap_uri = ldap://ldap
5301 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5302 ldap_tls_reqcert = never
5303 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5304 </pre></blockquote>
5305
5306 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
5307 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
5308
5309 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5310 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5311 modify it manually.</p>
5312
5313 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5314 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5315
5316       </div>
5317       <div class="tags">
5318
5319
5320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5321
5322
5323       </div>
5324     </div>
5325     <div class="padding"></div>
5326
5327     <div class="entry">
5328       <div class="title">
5329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
5330       </div>
5331       <div class="date">
5332         28th June 2010
5333       </div>
5334       <div class="body">
5335         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5336 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5337 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
5338 Debian/Squeeze and Lenny is
5339 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
5340 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5341 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
5342 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5343 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
5344 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
5345
5346 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5347 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
5348 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5349 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
5350 released.</p>
5351
5352 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
5353 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5354 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
5355 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
5356
5357 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5358 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5359
5360 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
5361 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
5362 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
5363 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
5364 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
5365
5366       </div>
5367       <div class="tags">
5368
5369
5370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5371
5372
5373       </div>
5374     </div>
5375     <div class="padding"></div>
5376
5377     <div class="entry">
5378       <div class="title">
5379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
5380       </div>
5381       <div class="date">
5382         24th June 2010
5383       </div>
5384       <div class="body">
5385         <p>A while back, I
5386 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
5387 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
5388 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5389 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
5390
5391 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5392 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5393 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5394 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
5395
5396 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5397 without also changing the assigned number for the object class, and I
5398 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5399 Debian Edu.</p>
5400
5401 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5402 the
5403 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
5404 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5405 available today from IETF.</p>
5406
5407 <pre>
5408 --- dhcp.schema    (revision 65192)
5409 +++ dhcp.schema    (working copy)
5410 @@ -376,7 +376,7 @@
5411  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5412         NAME 'dhcpHost'
5413         DESC 'This represents information about a particular client'
5414 -       SUP top
5415 +       SUP top AUXILIARY
5416         MUST cn
5417         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5418         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
5419 </pre>
5420
5421 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5422 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5423 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
5424
5425 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5426 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5427
5428       </div>
5429       <div class="tags">
5430
5431
5432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5433
5434
5435       </div>
5436     </div>
5437     <div class="padding"></div>
5438
5439     <div class="entry">
5440       <div class="title">
5441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
5442       </div>
5443       <div class="date">
5444         16th June 2010
5445       </div>
5446       <div class="body">
5447         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5448 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
5449 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5450 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5451 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5452 this:
5453
5454 <blockquote><pre>
5455 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5456 tasksel --new-install
5457 </pre></blockquote>
5458
5459 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5460 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5461 any output what so ever.
5462
5463 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5464 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5465 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5466 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5467 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5468 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
5469 code like this:
5470
5471 <blockquote><pre>
5472 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5473 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
5474 $cmd
5475 </pre></blockquote>
5476
5477 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
5478 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5479 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5480 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
5481 laptop task and all packages with priority standard , required and
5482 important, just like tasksel would have done it during
5483 installation.</p>
5484
5485 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5486 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5487 like this.</p>
5488
5489       </div>
5490       <div class="tags">
5491
5492
5493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5494
5495
5496       </div>
5497     </div>
5498     <div class="padding"></div>
5499
5500     <div class="entry">
5501       <div class="title">
5502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
5503       </div>
5504       <div class="date">
5505         12th June 2010
5506       </div>
5507       <div class="body">
5508         <p>Veldig glad for å oppdage via
5509 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
5510 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5511 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5512 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
5513 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5514 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5515 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5516 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5517 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5518 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5519 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5520 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
5521 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5522 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5523 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5524 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5525 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5526 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
5527 anstrenge oss for å beholde.</p>
5528
5529       </div>
5530       <div class="tags">
5531
5532
5533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5534
5535
5536       </div>
5537     </div>
5538     <div class="padding"></div>
5539
5540     <div class="entry">
5541       <div class="title">
5542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
5543       </div>
5544       <div class="date">
5545          9th June 2010
5546       </div>
5547       <div class="body">
5548         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
5549 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5550 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
5551 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
5552 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
5553 blygsel:</p>
5554
5555 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5556 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5557 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5558 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5559 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5560 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
5561
5562 <p>En <a
5563 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
5564 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5565 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
5566 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5567 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
5568 nettet sendte meg til
5569 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
5570 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
5571
5572 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5573 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5574 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5575 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5576 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
5577
5578 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5579 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5580 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5581 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5582 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5583 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5584 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5585 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5586 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5587
5588 <blockquote>
5589 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
5590 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5591 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5592 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5593 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5594 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5595 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
5596 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
5597
5598 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5599 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5600 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
5601 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5602 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5603 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5604 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5605 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5606 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5607 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
5608
5609 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5610 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5611 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5612 administrasjon av brukarar.</p>
5613
5614 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5615 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5616 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5617 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5618 arbeid.</p>
5619 </blockquote>
5620
5621 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5622 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
5623 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
5624 minner.</p>
5625
5626       </div>
5627       <div class="tags">
5628
5629
5630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5631
5632
5633       </div>
5634     </div>
5635     <div class="padding"></div>
5636
5637     <div class="entry">
5638       <div class="title">
5639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
5640       </div>
5641       <div class="date">
5642         21st May 2010
5643       </div>
5644       <div class="body">
5645         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5646 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
5647 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5648 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
5649
5650 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5651 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5652 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
5653
5654 <pre>
5655 Flytoget Airport Express Train
5656
5657 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
5658 Kategori         : Voksen
5659 Pris             : Nok 170,00
5660 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
5661 Betaling         : Kontant
5662 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
5663 Utstedt:         : 08.05.10
5664 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
5665 Billetttype      : Enkeltbillett
5666
5667 102-1015-100508-48382-01-08
5668 </pre>
5669
5670 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5671 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
5672 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
5673 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
5674 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
5675 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
5676
5677 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
5678 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
5679 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
5680
5681 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
5682
5683 <pre>
5684 Romnummer 727
5685 Hurtigruten
5686 Midnatsol
5687 Reinholdtsen
5688 Petter
5689 Bookingno: SAX69   0742193
5690 Harstad-Bergen
5691 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
5692 Lugar fra Risøyhamn
5693 Kost: FRO=4
5694 </pre>
5695
5696 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5697 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
5698 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
5699
5700       </div>
5701       <div class="tags">
5702
5703
5704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5705
5706
5707       </div>
5708     </div>
5709     <div class="padding"></div>
5710
5711     <div class="entry">
5712       <div class="title">
5713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
5714       </div>
5715       <div class="date">
5716         19th May 2010
5717       </div>
5718       <div class="body">
5719         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5720 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
5721 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
5722 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
5723 into unstable.  The
5724 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
5725 package needed by libpam-mklocaluser, and the
5726 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
5727 passed NEW on Monday.  In addition, the
5728 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
5729 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
5730 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
5731
5732 <p>This collection of packages allow for two different setups for
5733 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
5734 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
5735 which should work out of the box if the configuration changes proposed
5736 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
5737 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
5738 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
5739 care of the caching of passwords and group information.</p>
5740
5741 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
5742 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
5743 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
5744 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
5745 find time to make sure the next release will include both the
5746 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
5747 and I am sure we will find a good solution.</p>
5748
5749 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
5750 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
5751 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
5752 cache the password for offline checking, as well as caching group
5753 memberhips and other relevant LDAP information.  The
5754 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
5755 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
5756 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
5757 with support requests and configuration, we do not want local laptops
5758 to have users in a path that is used for the same users home directory
5759 on the home directory servers.</p>
5760
5761 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
5762 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
5763 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
5764 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
5765 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
5766 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
5767
5768 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5769 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5770
5771       </div>
5772       <div class="tags">
5773
5774
5775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5776
5777
5778       </div>
5779     </div>
5780     <div class="padding"></div>
5781
5782     <div class="entry">
5783       <div class="title">
5784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
5785       </div>
5786       <div class="date">
5787         13th May 2010
5788       </div>
5789       <div class="body">
5790         <p>The last few days a new boot system called
5791 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
5792 has been
5793 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
5794
5795 to the free software world.  I have not yet had time to play around
5796 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
5797 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
5798 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
5799 based boot system.  Tollef is
5800 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
5801 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
5802 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
5803 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
5804 at the moment do not.</p>
5805
5806 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
5807 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
5808 some new kernel features enabled to function properly.  This means
5809 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
5810 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
5811 way forward.</p>
5812
5813 <p>In the mean time, based on the
5814 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
5815 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
5816 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
5817 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
5818 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
5819 new version of the sysvinit package implementing this change is
5820 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
5821 with parallel booting enabled by default.</p>
5822
5823       </div>
5824       <div class="tags">
5825
5826
5827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5828
5829
5830       </div>
5831     </div>
5832     <div class="padding"></div>
5833
5834     <div class="entry">
5835       <div class="title">
5836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
5837       </div>
5838       <div class="date">
5839          2nd May 2010
5840       </div>
5841       <div class="body">
5842         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
5843 create a new user with an expired password, and thus force the user to
5844 change the password on the first login attempt.</p>
5845
5846 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
5847 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
5848 and password aging information is available in /etc/shadow, but
5849 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
5850 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
5851
5852 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
5853 settings in /etc/shadow:</p>
5854
5855 <blockquote><pre>
5856 root@tjener:~# chage -l test
5857 Last password change                                    : May 02, 2010
5858 Password expires                                        : never
5859 Password inactive                                       : never
5860 Account expires                                         : never
5861 Minimum number of days between password change          : 0
5862 Maximum number of days between password change          : 99999
5863 Number of days of warning before password expires       : 7
5864 root@tjener:~#
5865 </pre></blockquote>
5866
5867 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
5868 account, is to change the date of the last password change to the
5869 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
5870 to the difference in days between that date and today.  To make it
5871 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
5872 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
5873
5874 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
5875 intended:</p>
5876
5877 <blockquote><pre>
5878 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
5879 root@tjener:~# chage -l test
5880 Last password change                                    : Jan 02, 1970
5881 Password expires                                        : never
5882 Password inactive                                       : never
5883 Account expires                                         : never
5884 Minimum number of days between password change          : 0
5885 Maximum number of days between password change          : 10950
5886 Number of days of warning before password expires       : 7
5887 root@tjener:~#
5888 </pre></blockquote>
5889
5890 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
5891 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
5892 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
5893
5894 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
5895 sure only the user itself have the account password?</p>
5896
5897 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
5898 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5899
5900 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
5901 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
5902 last password change to zero (0) will force the password to be changed
5903 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
5904 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
5905 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
5906 tested it on Lenny yet.</p>
5907
5908 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
5909 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
5910 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
5911 change.</p>
5912
5913       </div>
5914       <div class="tags">
5915
5916
5917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5918
5919
5920       </div>
5921     </div>
5922     <div class="padding"></div>
5923
5924     <div class="entry">
5925       <div class="title">
5926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
5927       </div>
5928       <div class="date">
5929         28th April 2010
5930       </div>
5931       <div class="body">
5932         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
5933 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
5934 handle stationary computers, and less suited for computers that come
5935 and go.</p>
5936
5937 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
5938 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
5939 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
5940 The setup would consist of the following:</p>
5941
5942 <ul>
5943
5944  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
5945    the laptop is requested and a local home directory is set up for
5946    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
5947    server.  This allow the user to work also when offline.  The
5948    central home directory can be available in a subdirectory on
5949    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
5950    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
5951    and unmounted when the machine is taken away (network down,
5952    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
5953    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
5954    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
5955    the fish protocol in KDE?</li>
5956
5957  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
5958    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
5959    to cache the password for offline checking when the machine unable
5960    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
5961    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
5962    or the Fedora developed
5963    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
5964    Security Services Daemon</a> packages.</li>
5965
5966  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
5967    using a shared directory in both the local and the central home
5968    directory, using unison.</li>
5969
5970  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
5971    their existence on the local network, and should then work out of
5972    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
5973    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
5974    implemented.</li>
5975
5976  <li>For users that should have local root access to their laptop,
5977    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
5978
5979  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
5980    cached on the client, but given that there are entries for the
5981    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
5982
5983 </ul>
5984
5985 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
5986 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
5987 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
5988 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
5989 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
5990 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
5991 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
5992 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
5993 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
5994
5995 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5996 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5997
5998       </div>
5999       <div class="tags">
6000
6001
6002         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6003
6004
6005       </div>
6006     </div>
6007     <div class="padding"></div>
6008
6009     <div class="entry">
6010       <div class="title">
6011         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
6012       </div>
6013       <div class="date">
6014         19th April 2010
6015       </div>
6016       <div class="body">
6017         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6018 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6019 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6020 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6021 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6022 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
6023 restrictions on the web, for example from
6024 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
6025 epub-version from
6026 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
6027 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
6028 strongly recommend this book.</p>
6029
6030       </div>
6031       <div class="tags">
6032
6033
6034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6035
6036
6037       </div>
6038     </div>
6039     <div class="padding"></div>
6040
6041     <div class="entry">
6042       <div class="title">
6043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
6044       </div>
6045       <div class="date">
6046         14th April 2010
6047       </div>
6048       <div class="body">
6049         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
6050 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6051 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
6052 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6053 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6054 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6055 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6056 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6057 users and cryptographic keys instead.</p>
6058
6059 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
6060 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6061 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
6062 school administration will have to maintain access control using flat
6063 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
6064
6065 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6066 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
6067
6068 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6069 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
6070 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6071 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6072 to work properly.</p>
6073
6074 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6075 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6076 configuration and integration.  A natural starting point would be
6077 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6078 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6079 time.</p>
6080
6081 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6082 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6083 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
6084 up in a few days.</p>
6085
6086       </div>
6087       <div class="tags">
6088
6089
6090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6091
6092
6093       </div>
6094     </div>
6095     <div class="padding"></div>
6096
6097     <div class="entry">
6098       <div class="title">
6099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
6100       </div>
6101       <div class="date">
6102          6th March 2010
6103       </div>
6104       <div class="body">
6105         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6106 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6107 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
6108 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
6109 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6110 Today, this finally paid off.</p>
6111
6112 <p>The framework for this feature was today commited to the git
6113 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6114 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
6115 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
6116
6117 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6118 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6119 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
6120 a generic way that work with all display managers using this
6121 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
6122 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
6123
6124       </div>
6125       <div class="tags">
6126
6127
6128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6129
6130
6131       </div>
6132     </div>
6133     <div class="padding"></div>
6134
6135     <div class="entry">
6136       <div class="title">
6137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
6138       </div>
6139       <div class="date">
6140          3rd March 2010
6141       </div>
6142       <div class="body">
6143         <p>Den norske bokbransjen har
6144 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
6145 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
6146 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
6147 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6148 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6149 eller nei.
6150 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
6151 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6152 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6153 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6154 gjerne gjøre for min del.</p>
6155
6156 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6157 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
6158 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6159 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6160 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6161 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6162 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
6163
6164 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6165 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6166 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6167 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6168 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6169 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
6170 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
6171 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6172 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
6173 der</a> for å se hva de har.
6174
6175       </div>
6176       <div class="tags">
6177
6178
6179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6180
6181
6182       </div>
6183     </div>
6184     <div class="padding"></div>
6185
6186     <div class="entry">
6187       <div class="title">
6188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
6189       </div>
6190       <div class="date">
6191         11th February 2010
6192       </div>
6193       <div class="body">
6194         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6195 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
6196 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
6197 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
6198 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6199 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6200 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
6201
6202 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
6203
6204 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
6205 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
6206 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6207 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
6208
6209       </div>
6210       <div class="tags">
6211
6212
6213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6214
6215
6216       </div>
6217     </div>
6218     <div class="padding"></div>
6219
6220     <div class="entry">
6221       <div class="title">
6222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
6223       </div>
6224       <div class="date">
6225         29th January 2010
6226       </div>
6227       <div class="body">
6228         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6229 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
6230 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6231 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
6232
6233 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6234 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6235 til artikkelen og
6236 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
6237 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
6238
6239 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6240 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6241 platforme.</blockquote></p>
6242
6243 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
6244
6245       </div>
6246       <div class="tags">
6247
6248
6249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6250
6251
6252       </div>
6253     </div>
6254     <div class="padding"></div>
6255
6256     <div class="entry">
6257       <div class="title">
6258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
6259       </div>
6260       <div class="date">
6261         27th January 2010
6262       </div>
6263       <div class="body">
6264         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6265 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6266 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6267 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
6268 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6269 further.</p>
6270
6271 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6272 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
6273 configured to be a server for the
6274 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
6275 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
6276 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6277 work.  In short, the system provide a centralised collector of
6278 information about the computers on the network, and a client on each
6279 computer submitting information to this collector.  This allow for
6280 automatic information on which packages are installed on each machine,
6281 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6282 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
6283 and Nagios configuration.</p>
6284
6285 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6286 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6287 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6288 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
6289
6290 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6291 automatically monitored for network presence (ping and any network
6292 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
6293 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6294 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6295 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6296 the machine.</p>
6297
6298 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6299 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6300 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6301 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
6302
6303 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6304 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
6305 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6306 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6307 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
6308 everything is taken care of.</p>
6309
6310       </div>
6311       <div class="tags">
6312
6313
6314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
6315
6316
6317       </div>
6318     </div>
6319     <div class="padding"></div>
6320
6321     <div class="entry">
6322       <div class="title">
6323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
6324       </div>
6325       <div class="date">
6326         30th December 2009
6327       </div>
6328       <div class="body">
6329         <p>Via Slashdot fant jeg en
6330 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
6331 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
6332 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6333 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6334 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
6335
6336 <p>Oppdatering: Kom over
6337 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
6338 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6339 på flyplassene.</p>
6340
6341       </div>
6342       <div class="tags">
6343
6344
6345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6346
6347
6348       </div>
6349     </div>
6350     <div class="padding"></div>
6351
6352     <div class="entry">
6353       <div class="title">
6354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
6355       </div>
6356       <div class="date">
6357         17th December 2009
6358       </div>
6359       <div class="body">
6360         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6361 av en avgjørelse på årsmøtet i
6362 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
6363 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6364 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
6365 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6366 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6367 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
6368 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
6369 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6370 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6371 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6372 til å arrangere
6373 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
6374 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
6375 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6376 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6377 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6378 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6379 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
6380 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6381 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6382 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
6383 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
6384 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
6385 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6386 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
6387 Resten er historie. :)</p>
6388
6389       </div>
6390       <div class="tags">
6391
6392
6393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6394
6395
6396       </div>
6397     </div>
6398     <div class="padding"></div>
6399
6400     <div class="entry">
6401       <div class="title">
6402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
6403       </div>
6404       <div class="date">
6405          8th December 2009
6406       </div>
6407       <div class="body">
6408         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6409 TV.  Foredraget om
6410 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
6411 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6412 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6413 teksting av video skulle gjøres.</p>
6414
6415 <p>NUUG har vært involvert i
6416 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
6417 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6418 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
6419
6420 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6421 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6422 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
6423 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
6424 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
6425
6426       </div>
6427       <div class="tags">
6428
6429
6430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6431
6432
6433       </div>
6434     </div>
6435     <div class="padding"></div>
6436
6437     <div class="entry">
6438       <div class="title">
6439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
6440       </div>
6441       <div class="date">
6442         12th November 2009
6443       </div>
6444       <div class="body">
6445         <p>Dagens
6446 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
6447 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6448 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6449 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6450 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6451 interesse.</p>
6452
6453 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
6454 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
6455 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6456 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
6457 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6458 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6459 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6460 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
6461 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6462 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
6463
6464 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6465 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6466 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
6467 nok fortsette å bruke data fra
6468 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
6469 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6470 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
6471
6472 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6473 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
6474 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
6475 er ubrukelig til dette.</p>
6476
6477 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6478 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
6479 nye i stedet</a>.</p>
6480
6481       </div>
6482       <div class="tags">
6483
6484
6485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6486
6487
6488       </div>
6489     </div>
6490     <div class="padding"></div>
6491
6492     <div class="entry">
6493       <div class="title">
6494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
6495       </div>
6496       <div class="date">
6497          6th November 2009
6498       </div>
6499       <div class="body">
6500         <p>Det er svært gledelig å se at
6501 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
6502 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
6503 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
6504 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6505 behandlet, som har
6506 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
6507 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
6508 Polen.</p>
6509
6510 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6511 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6512 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
6513 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6514 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6515 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
6516 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
6517 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6518 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
6519 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6520 publiserer, ikke noen andre.</p>
6521
6522 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6523 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
6524
6525       </div>
6526       <div class="tags">
6527
6528
6529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6530
6531
6532       </div>
6533     </div>
6534     <div class="padding"></div>
6535
6536     <div class="entry">
6537       <div class="title">
6538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
6539       </div>
6540       <div class="date">
6541         30th October 2009
6542       </div>
6543       <div class="body">
6544         <p>Min hovedbankforbindelse,
6545 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
6546 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
6547 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
6548 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
6549 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
6550 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
6551 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
6552 BankID-avtalen.</p>
6553
6554 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
6555 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
6556 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
6557 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
6558 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
6559 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
6560 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
6561 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
6562 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
6563 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
6564 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
6565 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
6566 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
6567
6568 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
6569 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
6570 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
6571 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
6572 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
6573 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
6574 passord.</p>
6575
6576
6577 <p>I postbankens
6578 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
6579 for BankID</a> står følgende:</p>
6580
6581 <blockquote>
6582   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
6583
6584   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
6585   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
6586   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
6587   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
6588   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
6589   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
6590   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
6591 </blockquote>
6592
6593 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
6594 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
6595 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
6596 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
6597 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
6598 for å få BankID.</p>
6599
6600 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
6601 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
6602 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
6603 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
6604 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
6605 signere avtaler på vegne av meg.</p>
6606
6607 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
6608 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
6609 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
6610 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
6611 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
6612 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
6613 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
6614 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
6615 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
6616
6617 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
6618 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
6619 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
6620 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
6621 begrensing.</p>
6622
6623 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
6624 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
6625 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
6626 nettbankkontroll over egne midler. :(
6627
6628 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
6629 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
6630 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
6631 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
6632 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
6633 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
6634 til BankID-modellen.</p>
6635
6636       </div>
6637       <div class="tags">
6638
6639
6640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6641
6642
6643       </div>
6644     </div>
6645     <div class="padding"></div>
6646
6647     <div class="entry">
6648       <div class="title">
6649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
6650       </div>
6651       <div class="date">
6652         10th October 2009
6653       </div>
6654       <div class="body">
6655         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
6656 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6657 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6658 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
6659 resultatet fra den rettsaken.</p>
6660
6661 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6662 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
6663 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6664 sensur".  Jeg tok en titt på
6665 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
6666 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
6667 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6668 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
6669 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6670 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
6671 korrekt sitert.</p>
6672
6673 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
6674 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6675 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6676 musikkbransjenes egne tall?  De har
6677 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
6678 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6679 bruk av musikk.</p>
6680
6681       </div>
6682       <div class="tags">
6683
6684
6685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6686
6687
6688       </div>
6689     </div>
6690     <div class="padding"></div>
6691
6692     <div class="entry">
6693       <div class="title">
6694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
6695       </div>
6696       <div class="date">
6697         23rd September 2009
6698       </div>
6699       <div class="body">
6700         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6701 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
6702 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6703 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6704 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6705 en
6706 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
6707 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6708 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
6709 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
6710 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
6711 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6712 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
6713 papirbøker.</p>
6714
6715 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6716 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6717 DRM må anses som et kjøp.</p>
6718
6719       </div>
6720       <div class="tags">
6721
6722
6723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6724
6725
6726       </div>
6727     </div>
6728     <div class="padding"></div>
6729
6730     <div class="entry">
6731       <div class="title">
6732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
6733       </div>
6734       <div class="date">
6735         23rd August 2009
6736       </div>
6737       <div class="body">
6738         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6739 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6740 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6741 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6742 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
6743
6744 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6745 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6746 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6747 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
6748
6749 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
6750 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6751 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6752 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6753 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6754 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
6755 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6756 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
6757
6758 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6759 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6760 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6761 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6762 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
6763 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6764 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6765 ikke har sjøkart i båten.</p>
6766
6767 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6768 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6769 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6770 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6771 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
6772 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6773 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
6774
6775 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6776 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6777 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
6778 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
6779 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
6780
6781 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
6782 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6783 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
6784
6785 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6786 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6787 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
6788 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
6789 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6790 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
6791
6792       </div>
6793       <div class="tags">
6794
6795
6796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6797
6798
6799       </div>
6800     </div>
6801     <div class="padding"></div>
6802
6803     <div class="entry">
6804       <div class="title">
6805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
6806       </div>
6807       <div class="date">
6808         12th August 2009
6809       </div>
6810       <div class="body">
6811         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6812 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6813 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
6814 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
6815
6816 <table>
6817 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6818 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6819 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
6820 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
6821 </table>
6822
6823 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
6824 got these numbers:</p>
6825
6826 <table>
6827 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6828 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
6829 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
6830 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
6831 </table>
6832
6833 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
6834
6835 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
6836 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6837 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
6838 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6839 search done from a machine here in Norway.</p>
6840
6841
6842 <table>
6843 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6844 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6845 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
6846 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
6847 </table>
6848
6849 <p>And with 'site:no':
6850
6851 <table>
6852 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6853 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
6854 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
6855 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
6856 </table>
6857
6858 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6859 numbers.</p>
6860
6861       </div>
6862       <div class="tags">
6863
6864
6865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6866
6867
6868       </div>
6869     </div>
6870     <div class="padding"></div>
6871
6872     <div class="entry">
6873       <div class="title">
6874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
6875       </div>
6876       <div class="date">
6877          8th August 2009
6878       </div>
6879       <div class="body">
6880         <p>According to <a
6881 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
6882 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
6883 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6884 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6885 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6886 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6887 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6888 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6889 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6890 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
6891
6892 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6893 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6894 seminar this autumn.</p>
6895
6896       </div>
6897       <div class="tags">
6898
6899
6900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6901
6902
6903       </div>
6904     </div>
6905     <div class="padding"></div>
6906
6907     <div class="entry">
6908       <div class="title">
6909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
6910       </div>
6911       <div class="date">
6912         27th July 2009
6913       </div>
6914       <div class="body">
6915         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
6916 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
6917 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
6918 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6919 It feels great to see this finally part of the default Debian
6920 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
6921 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
6922
6923 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6924 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6925 non-predictable kernel in the early boot.</p>
6926
6927       </div>
6928       <div class="tags">
6929
6930
6931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6932
6933
6934       </div>
6935     </div>
6936     <div class="padding"></div>
6937
6938     <div class="entry">
6939       <div class="title">
6940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
6941       </div>
6942       <div class="date">
6943         22nd July 2009
6944       </div>
6945       <div class="body">
6946         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
6947 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6948 take over the package and become the new upstream.  The number of
6949 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6950 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6951 the package up to date.</p>
6952
6953 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6954 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
6955 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
6956 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6957 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6958 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
6959 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6960 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
6961 development there.  The project is registered and currently waiting
6962 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6963 approved, we will import the old versions from svn and continue
6964 working on the future release.</p>
6965
6966 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6967 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
6968
6969       </div>
6970       <div class="tags">
6971
6972
6973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6974
6975
6976       </div>
6977     </div>
6978     <div class="padding"></div>
6979
6980     <div class="entry">
6981       <div class="title">
6982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
6983       </div>
6984       <div class="date">
6985          9th July 2009
6986       </div>
6987       <div class="body">
6988         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6989 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6990 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6991 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
6992 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
6993 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
6994 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
6995 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
6996 UTKAST</a>".</p>
6997
6998 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6999 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
7000 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7001 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7002 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
7003 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7004 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
7005 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7006 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7007 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
7008
7009       </div>
7010       <div class="tags">
7011
7012
7013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7014
7015
7016       </div>
7017     </div>
7018     <div class="padding"></div>
7019
7020     <div class="entry">
7021       <div class="title">
7022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
7023       </div>
7024       <div class="date">
7025          6th July 2009
7026       </div>
7027       <div class="body">
7028         <p>Jeg ble glad da regjeringen
7029 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
7030 versjon 2 av
7031 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
7032 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
7033 faktisk var vedtatt etter
7034 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
7035 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7036 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7037 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7038 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7039 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7040 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7041 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7042 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7043 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
7044 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7045 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7046 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7047 lyden.</p>
7048
7049 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7050 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7051 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7052 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7053 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
7054 mot dette i
7055 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
7056 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
7057
7058 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
7059 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
7060 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7061 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
7062
7063       </div>
7064       <div class="tags">
7065
7066
7067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7068
7069
7070       </div>
7071     </div>
7072     <div class="padding"></div>
7073
7074     <div class="entry">
7075       <div class="title">
7076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
7077       </div>
7078       <div class="date">
7079         17th June 2009
7080       </div>
7081       <div class="body">
7082         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
7083 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7084 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7085 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7086 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
7087 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
7088 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7089 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7090 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7091 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7092 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7093 stemmene har vært oppbevart.</p>
7094
7095 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
7096 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
7097 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7098 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7099 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
7100 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7101 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7102 innført.</p>
7103
7104 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7105 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7106 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
7107 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7108 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7109 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7110 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
7111
7112       </div>
7113       <div class="tags">
7114
7115
7116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7117
7118
7119       </div>
7120     </div>
7121     <div class="padding"></div>
7122
7123     <div class="entry">
7124       <div class="title">
7125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
7126       </div>
7127       <div class="date">
7128         19th May 2009
7129       </div>
7130       <div class="body">
7131         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7132 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
7133 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7134 uttalelsene som er kommet inn til
7135 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
7136 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
7137 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7138 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
7139 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7140 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7141 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7142 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7143 bidrar positivt.</p>
7144
7145       </div>
7146       <div class="tags">
7147
7148
7149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7150
7151
7152       </div>
7153     </div>
7154     <div class="padding"></div>
7155
7156     <div class="entry">
7157       <div class="title">
7158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
7159       </div>
7160       <div class="date">
7161         17th May 2009
7162       </div>
7163       <div class="body">
7164         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7165 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7166 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7167 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
7168 dager siden kom
7169 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
7170 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7171 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7172 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7173 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
7174
7175 <blockquote>
7176 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
7177 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7178 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7179 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7180 </blockquote>
7181
7182 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
7183 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7184 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
7185 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
7186 Copyright Treaty Work?</a></p>
7187
7188 <p>Fant lenkene via <a
7189 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
7190 på Slashdot</a>.</p>
7191
7192       </div>
7193       <div class="tags">
7194
7195
7196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7197
7198
7199       </div>
7200     </div>
7201     <div class="padding"></div>
7202
7203     <div class="entry">
7204       <div class="title">
7205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
7206       </div>
7207       <div class="date">
7208         16th May 2009
7209       </div>
7210       <div class="body">
7211         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
7212 og
7213 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
7214 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7215 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
7216 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7217 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
7218 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7219 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
7220 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7221 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7222 Osloområdet.</p>
7223
7224       </div>
7225       <div class="tags">
7226
7227
7228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7229
7230
7231       </div>
7232     </div>
7233     <div class="padding"></div>
7234
7235     <div class="entry">
7236       <div class="title">
7237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
7238       </div>
7239       <div class="date">
7240         10th May 2009
7241       </div>
7242       <div class="body">
7243         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
7244 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
7245 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
7246 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7247 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7248 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7249 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7250 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
7251 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7252 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7253 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7254 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
7255 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
7256 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
7257 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
7258
7259 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7260 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7261 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
7262 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7263 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7264 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7265 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
7266 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7267 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
7268 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7269 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7270 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
7271 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7272 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
7273 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
7274 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7275 massemarkedet.</p>
7276
7277       </div>
7278       <div class="tags">
7279
7280
7281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7282
7283
7284       </div>
7285     </div>
7286     <div class="padding"></div>
7287
7288     <div class="entry">
7289       <div class="title">
7290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
7291       </div>
7292       <div class="date">
7293          9th May 2009
7294       </div>
7295       <div class="body">
7296         <ul>
7297
7298 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
7299 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7300 offentligheten.</li>
7301
7302 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
7303 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
7304
7305 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7306 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7307 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
7308
7309 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
7310 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7311 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
7312
7313 </ul>
7314
7315       </div>
7316       <div class="tags">
7317
7318
7319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7320
7321
7322       </div>
7323     </div>
7324     <div class="padding"></div>
7325
7326     <div class="entry">
7327       <div class="title">
7328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
7329       </div>
7330       <div class="date">
7331          7th May 2009
7332       </div>
7333       <div class="body">
7334         <p>Kom over
7335 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
7336 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
7337 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7338 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7339 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7340 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
7341 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
7342
7343       </div>
7344       <div class="tags">
7345
7346
7347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7348
7349
7350       </div>
7351     </div>
7352     <div class="padding"></div>
7353
7354     <div class="entry">
7355       <div class="title">
7356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
7357       </div>
7358       <div class="date">
7359          2nd May 2009
7360       </div>
7361       <div class="body">
7362         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
7363 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7364 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7365 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
7366 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7367 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7368 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7369 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7370 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7371 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
7372 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7373 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7374 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7375 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7376 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
7377 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7378 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
7379 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7380 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
7381 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
7382
7383 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7384 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7385 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7386 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
7387 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7388 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7389 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7390 betydelige.</p>
7391
7392       </div>
7393       <div class="tags">
7394
7395
7396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7397
7398
7399       </div>
7400     </div>
7401     <div class="padding"></div>
7402
7403     <div class="entry">
7404       <div class="title">
7405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
7406       </div>
7407       <div class="date">
7408         28th April 2009
7409       </div>
7410       <div class="body">
7411         <p>Julien Blache
7412 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
7413 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
7414 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7415 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7416 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
7417 properties.</p>
7418
7419       </div>
7420       <div class="tags">
7421
7422
7423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7424
7425
7426       </div>
7427     </div>
7428     <div class="padding"></div>
7429
7430     <div class="entry">
7431       <div class="title">
7432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
7433       </div>
7434       <div class="date">
7435         26th April 2009
7436       </div>
7437       <div class="body">
7438         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7439 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
7440 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
7441 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7442 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7443 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7444 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
7445 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7446 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7447 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7448 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
7449 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
7450 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
7451 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7452 I dag er den 70 år.</p>
7453
7454 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
7455 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
7456 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
7457
7458       </div>
7459       <div class="tags">
7460
7461
7462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7463
7464
7465       </div>
7466     </div>
7467     <div class="padding"></div>
7468
7469     <div class="entry">
7470       <div class="title">
7471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
7472       </div>
7473       <div class="date">
7474         24th April 2009
7475       </div>
7476       <div class="body">
7477         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7478 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7479 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
7480 ting fra noen år tilbake.</p>
7481
7482 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
7483 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7484 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7485 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7486 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
7487 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7488 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7489 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7490 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
7491 Norge AS</a> og
7492 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
7493 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
7494
7495 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
7496 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7497 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
7498 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
7499 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
7500 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
7501 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
7502
7503       </div>
7504       <div class="tags">
7505
7506
7507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7508
7509
7510       </div>
7511     </div>
7512     <div class="padding"></div>
7513
7514     <div class="entry">
7515       <div class="title">
7516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
7517       </div>
7518       <div class="date">
7519         23rd April 2009
7520       </div>
7521       <div class="body">
7522         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
7523 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7524 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7525 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7526 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7527 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
7528
7529 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7530 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7531 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
7532 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7533 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7534 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
7535 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7536 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
7537 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
7538 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
7539 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7540 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7541 som kunde.</p>
7542
7543 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7544 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7545 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7546 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
7547 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7548 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7549 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
7550
7551       </div>
7552       <div class="tags">
7553
7554
7555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7556
7557
7558       </div>
7559     </div>
7560     <div class="padding"></div>
7561
7562     <div class="entry">
7563       <div class="title">
7564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
7565       </div>
7566       <div class="date">
7567         23rd April 2009
7568       </div>
7569       <div class="body">
7570         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
7571 melder</a> at
7572 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
7573 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7574 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
7575 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
7576 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7577 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7578 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
7579 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
7580 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7581 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
7582 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
7583 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
7584 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
7585 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
7586
7587 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7588 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7589 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
7590 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
7591
7592 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7593 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7594 fortløpende.</p>
7595
7596
7597       </div>
7598       <div class="tags">
7599
7600
7601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7602
7603
7604       </div>
7605     </div>
7606     <div class="padding"></div>
7607
7608     <div class="entry">
7609       <div class="title">
7610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
7611       </div>
7612       <div class="date">
7613         17th April 2009
7614       </div>
7615       <div class="body">
7616         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7617 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
7618 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
7619 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
7620 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7621 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7622 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
7623 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7624 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
7625 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7626 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7627 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
7628 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7629 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
7630 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7631 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
7632
7633       </div>
7634       <div class="tags">
7635
7636
7637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7638
7639
7640       </div>
7641     </div>
7642     <div class="padding"></div>
7643
7644     <div class="entry">
7645       <div class="title">
7646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
7647       </div>
7648       <div class="date">
7649         12th April 2009
7650       </div>
7651       <div class="body">
7652         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7653 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
7654 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7655 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7656 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
7657 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7658 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
7659 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7660 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7661 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
7662 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
7663
7664 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7665 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7666 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7667 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
7668 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
7669 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
7670 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7671 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
7672
7673 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
7674 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7675 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7676 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
7677 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
7678 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7679 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7680 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
7681 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
7682 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
7683 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
7684 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7685 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7686 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7687 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
7688 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
7689 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
7690 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
7691 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
7692 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7693 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
7694 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7695 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
7696 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7697 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7698 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
7699 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7700 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7701 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
7702 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
7703 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7704 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
7705
7706       </div>
7707       <div class="tags">
7708
7709
7710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7711
7712
7713       </div>
7714     </div>
7715     <div class="padding"></div>
7716
7717     <div class="entry">
7718       <div class="title">
7719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
7720       </div>
7721       <div class="date">
7722         10th April 2009
7723       </div>
7724       <div class="body">
7725         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
7726 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7727 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
7728 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
7729 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7730 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
7731 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
7732 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
7733 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
7734
7735 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7736 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
7737 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
7738 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
7739 rettet mot seg.</p>
7740
7741       </div>
7742       <div class="tags">
7743
7744
7745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7746
7747
7748       </div>
7749     </div>
7750     <div class="padding"></div>
7751
7752     <div class="entry">
7753       <div class="title">
7754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
7755       </div>
7756       <div class="date">
7757          5th April 2009
7758       </div>
7759       <div class="body">
7760         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7761 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
7762 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7763 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7764 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
7765 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
7766 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7767 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
7768
7769 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7770 SAVEFILE=rms.ogg
7771 DISPLAY= vlc -q $URL \
7772   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7773   --intf=dummy</pre></blockquote>
7774
7775 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7776 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
7777 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
7778 sure no X interface is needed.</p>
7779
7780 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7781 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7782 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
7783 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
7784
7785 <blockquote><pre>#!/bin/sh
7786 set -e
7787 URL="$1"
7788 SAVEFILE="$2"
7789 DURATION="$3"
7790 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
7791   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7792   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
7793 pid=$!
7794 sleep $DURATION
7795 kill $pid
7796 wait $pid</pre></blockquote>
7797
7798       </div>
7799       <div class="tags">
7800
7801
7802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7803
7804
7805       </div>
7806     </div>
7807     <div class="padding"></div>
7808
7809     <div class="entry">
7810       <div class="title">
7811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
7812       </div>
7813       <div class="date">
7814         30th March 2009
7815       </div>
7816       <div class="body">
7817         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7818 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
7819 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7820 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7821 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7822 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7823 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7824 application.</p>
7825
7826 <p>This approach make it possible to replace the client applications
7827 independently of the server applications.  One can even allow users to
7828 use several different applications as long as they handle the selected
7829 protocol and format.  In the normal case, only one client application
7830 is recommended and users only get help if they choose to use this
7831 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7832 blocked from doing so.</p>
7833
7834 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
7835 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7836 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7837 requirements change.</p>
7838
7839 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7840 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7841 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
7842
7843       </div>
7844       <div class="tags">
7845
7846
7847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7848
7849
7850       </div>
7851     </div>
7852     <div class="padding"></div>
7853
7854     <div class="entry">
7855       <div class="title">
7856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
7857       </div>
7858       <div class="date">
7859         29th March 2009
7860       </div>
7861       <div class="body">
7862         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
7863 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
7864 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7865 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
7866 30 people participated, and I believe it was a great environment to
7867 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
7868 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
7869 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
7870 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
7871 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
7872 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
7873 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
7874 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
7875 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
7876 now. :)</p>
7877
7878       </div>
7879       <div class="tags">
7880
7881
7882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7883
7884
7885       </div>
7886     </div>
7887     <div class="padding"></div>
7888
7889     <div class="entry">
7890       <div class="title">
7891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
7892       </div>
7893       <div class="date">
7894         29th March 2009
7895       </div>
7896       <div class="body">
7897         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
7898 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
7899 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
7900 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
7901 specification handle the content of a lot of system databases, but do
7902 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
7903
7904 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
7905 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
7906 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
7907 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
7908 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
7909 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
7910 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
7911 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
7912 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
7913 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
7914 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
7915 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
7916 specifications to cleam up this mess.</p>
7917
7918 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
7919 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
7920 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
7921 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
7922
7923 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
7924 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
7925
7926 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
7927 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
7928 new IETF work group?</p>
7929
7930       </div>
7931       <div class="tags">
7932
7933
7934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7935
7936
7937       </div>
7938     </div>
7939     <div class="padding"></div>
7940
7941     <div class="entry">
7942       <div class="title">
7943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
7944       </div>
7945       <div class="date">
7946         28th March 2009
7947       </div>
7948       <div class="body">
7949         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
7950 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
7951 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
7952 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
7953 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
7954 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
7955 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
7956 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
7957 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
7958 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
7959 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
7960 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
7961 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
7962 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
7963 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
7964 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
7965 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
7966 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
7967 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
7968 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
7969 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
7970 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
7971 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
7972 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
7973 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
7974 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
7975
7976 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
7977 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
7978 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
7979 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
7980 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
7981 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
7982 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
7983 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
7984 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
7985 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
7986 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
7987 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
7988 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
7989 unngå dette dumme.</p>
7990
7991 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7992 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7993 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
7994 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
7995 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
7996 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
7997 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
7998 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
7999
8000 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8001 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8002 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8003 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8004 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
8005 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8006 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8007 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8008 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8009 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8010 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8011 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
8012 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8013 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8014 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8015 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8016 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
8017 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8018 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8019 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8020 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8021 den måten.</p>
8022
8023 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8024 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
8025 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8026 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8027 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8028 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
8029 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8030 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
8031 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8032 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
8033 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
8034 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
8035 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
8036 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
8037
8038 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8039 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8040 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
8041 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8042 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8043 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8044 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8045 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8046 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
8047
8048       </div>
8049       <div class="tags">
8050
8051
8052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8053
8054
8055       </div>
8056     </div>
8057     <div class="padding"></div>
8058
8059     <div class="entry">
8060       <div class="title">
8061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
8062       </div>
8063       <div class="date">
8064         19th March 2009
8065       </div>
8066       <div class="body">
8067         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8068 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8069 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
8070 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8071 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
8072 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8073 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8074 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
8075 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
8076 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8077 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8078 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
8079 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
8080 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8081 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8082 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
8083 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
8084 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
8085 må strammes skikkelig til før første
8086 utskrift.</p>
8087
8088 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
8089 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8090 limingen, som
8091 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
8092 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
8093 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8094 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8095 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
8096 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
8097 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
8098
8099       </div>
8100       <div class="tags">
8101
8102
8103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8104
8105
8106       </div>
8107     </div>
8108     <div class="padding"></div>
8109
8110     <div class="entry">
8111       <div class="title">
8112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
8113       </div>
8114       <div class="date">
8115         15th March 2009
8116       </div>
8117       <div class="body">
8118         <p>Jeg kom over bloggposten
8119 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
8120 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
8121 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8122 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8123 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
8124
8125       </div>
8126       <div class="tags">
8127
8128
8129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8130
8131
8132       </div>
8133     </div>
8134     <div class="padding"></div>
8135
8136     <div class="entry">
8137       <div class="title">
8138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
8139       </div>
8140       <div class="date">
8141         12th March 2009
8142       </div>
8143       <div class="body">
8144         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8145 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
8146 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
8147 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8148 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
8149 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8150 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
8151 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8152 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8153 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
8154 delen jeg mangler på denne.</p>
8155
8156 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8157 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8158 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
8159 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
8160 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
8161 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8162 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8163 beskrevet på
8164 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
8165 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
8166 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8167 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
8168 vha. et Google-søk
8169 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
8170 meg</A> om at en nedgradering
8171 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
8172 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8173 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8174 reprap-en kvikner til.</p>
8175
8176       </div>
8177       <div class="tags">
8178
8179
8180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8181
8182
8183       </div>
8184     </div>
8185     <div class="padding"></div>
8186
8187     <div class="entry">
8188       <div class="title">
8189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
8190       </div>
8191       <div class="date">
8192         11th March 2009
8193       </div>
8194       <div class="body">
8195         <p>I går
8196 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
8197 NUUGs videogruppe
8198 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
8199 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
8200 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8201 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8202 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8203 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
8204 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8205 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8206 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
8207
8208 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8209 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8210 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8211 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8212 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8213 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
8214
8215 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8216 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
8217 religiøst sludder, fra
8218 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
8219 i jerusalem</a> via
8220 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
8221 vinklede nyheter</a> til
8222 <a
8223 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
8224 retorikk</a>, men også fine
8225 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
8226 om redningsselskapet</a> og
8227 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
8228 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8229 er
8230
8231 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
8232 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
8233 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
8234
8235       </div>
8236       <div class="tags">
8237
8238
8239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8240
8241
8242       </div>
8243     </div>
8244     <div class="padding"></div>
8245
8246     <div class="entry">
8247       <div class="title">
8248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
8249       </div>
8250       <div class="date">
8251          6th March 2009
8252       </div>
8253       <div class="body">
8254         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8255 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8256 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
8257 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
8258 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
8259 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
8260 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8261 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8262 i denne sammenhengen.</p>
8263
8264       </div>
8265       <div class="tags">
8266
8267
8268         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8269
8270
8271       </div>
8272     </div>
8273     <div class="padding"></div>
8274
8275     <div class="entry">
8276       <div class="title">
8277         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
8278       </div>
8279       <div class="date">
8280          5th March 2009
8281       </div>
8282       <div class="body">
8283         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8284 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
8285 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8286 å dømme blir det disse 9:</p>
8287
8288 <ul>
8289
8290 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
8291   Jon "maddog" Hall</li>
8292 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
8293 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8294   technology used" med Andy Allan </li>
8295 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
8296 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
8297 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
8298 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
8299   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
8300   JavaBin-miljøet</li>
8301 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
8302 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8303   Trachtenberg</li>
8304
8305 </ul>
8306
8307 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8308 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8309 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
8310 stort.</p>
8311
8312       </div>
8313       <div class="tags">
8314
8315
8316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8317
8318
8319       </div>
8320     </div>
8321     <div class="padding"></div>
8322
8323     <div class="entry">
8324       <div class="title">
8325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
8326       </div>
8327       <div class="date">
8328         28th February 2009
8329       </div>
8330       <div class="body">
8331         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8332 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8333 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
8334 register, which until recently did not contain much useful besides the
8335 machine room location and contact information for the system owner for
8336 each machine.  To make it easier for us to track support contract
8337 status, I've recently spent time on extending the machine register to
8338 include information about when the support contract expire, and to tag
8339 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8340 machines.  I extended a perl script already being used to import
8341 information about machines into the register, to also do some screen
8342 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8343 are from these vendors), and automatically check the support status
8344 for the relevant machines.  This make the support status information
8345 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8346 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8347 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8348 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8349 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8350 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8351 last, to have test machines and a platform for less important
8352 services.  After all, the machines without a contract are working fine
8353 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8354 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
8355 parts from other machines or move the service to another old
8356 machine.</p>
8357
8358 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8359 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8360 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
8361 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8362 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
8363 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8364 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
8365
8366 <pre>
8367 use LWP::Simple;
8368 use POSIX;
8369 use WWW::Mechanize;
8370 use Date::Parse;
8371 [...]
8372 sub get_support_info {
8373     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8374     my $str;
8375
8376     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8377         # fetch website from Dell support
8378         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
8379         my $webpage = get($url);
8380         return undef unless ($webpage);
8381
8382         my $daysleft = -1;
8383         my @lines = split(/\n/, $webpage);
8384         foreach my $line (@lines) {
8385             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8386             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8387             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8388
8389             my @f = split(/\;/, $line);
8390             @f = @f[13 .. $#f];
8391             my $lastend = "";
8392             while ($f[3] eq "DELL") {
8393                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8394
8395                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8396                                             localtime(str2time($startstr)));
8397                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8398                                           localtime(str2time($endstr)));
8399                 $str .= "$type $start -> $end ";
8400                 @f = @f[14 .. $#f];
8401                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8402             }
8403             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8404             tag_machine_unsupported($machine)
8405                 if ($lastend lt $today);
8406         }
8407     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8408         my $mech = WWW::Mechanize->new();
8409         my $url =
8410             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
8411         $mech->get($url);
8412         my $fields = {
8413             'BODServiceID' => 'NA',
8414             'RegisteredPurchaseDate' => '',
8415             'country' => 'NO',
8416             'productNumber' => $productnumber,
8417             'serialNumber1' => $serial,
8418         };
8419         $mech->submit_form( form_number => 2,
8420                             fields      => $fields );
8421         # Next step is screen scraping
8422         my $content = $mech->content();
8423
8424         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8425         $content =~ s/\s+/ /gm;
8426         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8427         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8428
8429         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8430
8431         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8432             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8433                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8434             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8435             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8436                                         localtime(str2time($startstr)));
8437             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8438                                       localtime(str2time($stopstr)));
8439
8440             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
8441
8442             tag_machine_unsupported($machine)
8443                 if ($end lt $today);
8444         }
8445     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8446         # This code ignore extended support contracts.
8447         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
8448         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
8449             my $content =
8450                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
8451             if ($content) {
8452                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8453                 $content =~ s/\s+/ /gm;
8454                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8455                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8456
8457                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8458                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8459
8460                 $str .= "($status) -> $end ";
8461
8462                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8463                 tag_machine_unsupported($machine)
8464                     if ($end lt $today);
8465             }
8466         }
8467     }
8468     return $str;
8469 }
8470 </pre>
8471
8472 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
8473 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
8474 from dmidecode.</p>
8475
8476 <pre>
8477 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
8478                        "447707-B21");
8479 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
8480 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
8481                        "1234567");
8482 </pre>
8483
8484 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
8485 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
8486
8487 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
8488 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
8489 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8490 do so.</p>
8491
8492       </div>
8493       <div class="tags">
8494
8495
8496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8497
8498
8499       </div>
8500     </div>
8501     <div class="padding"></div>
8502
8503     <div class="entry">
8504       <div class="title">
8505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
8506       </div>
8507       <div class="date">
8508         20th February 2009
8509       </div>
8510       <div class="body">
8511         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8512 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
8513 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8514 removed.  Some times the location register is not updated when a
8515 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8516 the "missing" computer.</p>
8517
8518 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8519 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
8520 code blocks as defined in the
8521 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
8522 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
8523 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8524 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
8525 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
8526 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
8527 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
8528 but this was the first time I found a tool to read these bar
8529 codes.</p>
8530
8531 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8532 machines in our computing center.  If both racks and computers are
8533 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8534 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8535 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8536 locations, and can detect movements and removals.</p>
8537
8538 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8539 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
8540 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8541 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
8542 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
8543 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
8544 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8545 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8546 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
8547 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
8548
8549 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8550 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8551 easier automatic tracking of computers.</p>
8552
8553       </div>
8554       <div class="tags">
8555
8556
8557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8558
8559
8560       </div>
8561     </div>
8562     <div class="padding"></div>
8563
8564     <div class="entry">
8565       <div class="title">
8566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
8567       </div>
8568       <div class="date">
8569         11th February 2009
8570       </div>
8571       <div class="body">
8572         <p>Jeg ble glad for å se under
8573 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
8574 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8575 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8576 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8577 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8578 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
8579 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8580 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8581 webserver og komprimert.</p>
8582
8583       </div>
8584       <div class="tags">
8585
8586
8587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8588
8589
8590       </div>
8591     </div>
8592     <div class="padding"></div>
8593
8594     <div class="entry">
8595       <div class="title">
8596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
8597       </div>
8598       <div class="date">
8599          3rd February 2009
8600       </div>
8601       <div class="body">
8602         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
8603 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8604 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
8605 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8606 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8607 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8608 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
8609 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
8610
8611 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8612 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8613 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8614 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8615 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
8616 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
8617
8618 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8619 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8620 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
8621
8622 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8623 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8624 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8625 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
8626 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
8627
8628 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8629 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8630 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8631 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
8632 arbeidet.</p>
8633
8634       </div>
8635       <div class="tags">
8636
8637
8638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8639
8640
8641       </div>
8642     </div>
8643     <div class="padding"></div>
8644
8645     <div class="entry">
8646       <div class="title">
8647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
8648       </div>
8649       <div class="date">
8650          1st February 2009
8651       </div>
8652       <div class="body">
8653         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8654 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
8655 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
8656 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8657 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8658 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8659 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
8660 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
8661
8662 <p>I dag kom jeg over
8663 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
8664 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
8665 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8666 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
8667 forteller videre at noen jobber med å skrive
8668 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
8669 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
8670 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8671 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8672 forretningshemmeligheter framover.</p>
8673
8674       </div>
8675       <div class="tags">
8676
8677
8678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8679
8680
8681       </div>
8682     </div>
8683     <div class="padding"></div>
8684
8685     <div class="entry">
8686       <div class="title">
8687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
8688       </div>
8689       <div class="date">
8690         31st January 2009
8691       </div>
8692       <div class="body">
8693         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8694 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
8695 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
8696 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
8697 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
8698 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
8699 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
8700
8701 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8702 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8703 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
8704 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
8705 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8706 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
8707
8708 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8709 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
8710 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
8711 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
8712 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8713 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8714 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
8715 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
8716
8717 <blockquote>
8718 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
8719
8720 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8721 som følger:</p>
8722 <ul>
8723 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8724 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8725 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8726 tid.</li>
8727 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8728 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8729 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8730 å delta.</li>
8731 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8732 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8733 bruke den uten begresninger.</li>
8734 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8735 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
8736 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
8737 </ul>
8738 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8739 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8740 produkter basert på standarden.</p>
8741 </blockquote>
8742
8743 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
8744
8745       </div>
8746       <div class="tags">
8747
8748
8749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8750
8751
8752       </div>
8753     </div>
8754     <div class="padding"></div>
8755
8756     <div class="entry">
8757       <div class="title">
8758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
8759       </div>
8760       <div class="date">
8761         24th January 2009
8762       </div>
8763       <div class="body">
8764         <p>Kom over
8765 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
8766 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
8767 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8768 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8769 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
8770 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
8771 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8772 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
8773
8774 <p>Innlegget minner meg på
8775 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
8776 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
8777 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
8778 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8779 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
8780 og
8781 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
8782 oppløsning.</p>
8783
8784       </div>
8785       <div class="tags">
8786
8787
8788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8789
8790
8791       </div>
8792     </div>
8793     <div class="padding"></div>
8794
8795     <div class="entry">
8796       <div class="title">
8797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
8798       </div>
8799       <div class="date">
8800         22nd January 2009
8801       </div>
8802       <div class="body">
8803         <p>I går publiserte
8804 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
8805 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
8806 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
8807 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8808 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
8809 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8810 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
8811
8812 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8813 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8814 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8815 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
8816
8817       </div>
8818       <div class="tags">
8819
8820
8821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8822
8823
8824       </div>
8825     </div>
8826     <div class="padding"></div>
8827
8828     <div class="entry">
8829       <div class="title">
8830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
8831       </div>
8832       <div class="date">
8833         22nd January 2009
8834       </div>
8835       <div class="body">
8836         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
8837 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8838 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8839 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
8840 var involvert i
8841 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
8842 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8843 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
8844 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8845 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
8846 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8847 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8848 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8849 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8850 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8851 opphavsrettsloven.</p>
8852
8853 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8854 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8855 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
8856 slike lesere.</p>
8857
8858 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8859 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
8860 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8861 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8862 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8863 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
8864 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8865 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8866 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
8867 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8868 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8869 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
8870 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
8871
8872 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8873 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8874 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8875 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8876 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8877 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8878 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8879 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
8880 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8881 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8882 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8883 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
8884 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8885 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8886 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
8887 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8888 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
8889
8890 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8891 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
8892 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
8893 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8894 innholdet hvis de endres):</p>
8895
8896 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
8897 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8898 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8899 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8900 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8901 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8902 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8903 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8904 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8905 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
8906 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
8907 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
8908 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
8909 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
8910 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
8911 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
8912
8913 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
8914 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
8915 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
8916 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
8917 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
8918 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
8919 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
8920 strid med kriteriene for Free Software
8921 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
8922 av FSF</a>,
8923 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
8924 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
8925 publisert i
8926 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
8927 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
8928 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
8929 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
8930 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
8931 og endrer på betingelsene.</p>
8932
8933       </div>
8934       <div class="tags">
8935
8936
8937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8938
8939
8940       </div>
8941     </div>
8942     <div class="padding"></div>
8943
8944     <div class="entry">
8945       <div class="title">
8946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
8947       </div>
8948       <div class="date">
8949         17th January 2009
8950       </div>
8951       <div class="body">
8952         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
8953 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
8954 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
8955 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
8956 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
8957 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
8958 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
8959 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
8960 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
8961 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
8962 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
8963 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
8964 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
8965 finding the best options is a major challenge.</p>
8966
8967 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
8968 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
8969 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
8970 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
8971 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
8972 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
8973 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
8974 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
8975 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
8976 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
8977 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
8978 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
8979 to get a play button to pres to start the video.  Adding
8980 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
8981 test version of Opera, and that future implementations of the
8982 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
8983 playing when the download is done.</p>
8984
8985 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
8986 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
8987 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
8988 too.</p>
8989
8990 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
8991 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
8992 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
8993 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
8994
8995       </div>
8996       <div class="tags">
8997
8998
8999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9000
9001
9002       </div>
9003     </div>
9004     <div class="padding"></div>
9005
9006     <div class="entry">
9007       <div class="title">
9008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
9009       </div>
9010       <div class="date">
9011         15th January 2009
9012       </div>
9013       <div class="body">
9014         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9015 med en norsk utgave av
9016 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
9017 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
9018 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9019 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
9020 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9021 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9022 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9023 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9024 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9025 til ny funksjonalitet.
9026 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
9027 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9028 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
9029 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9030 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9031 med dem.  Dette blir bra.</p>
9032
9033       </div>
9034       <div class="tags">
9035
9036
9037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9038
9039
9040       </div>
9041     </div>
9042     <div class="padding"></div>
9043
9044     <div class="entry">
9045       <div class="title">
9046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
9047       </div>
9048       <div class="date">
9049          2nd January 2009
9050       </div>
9051       <div class="body">
9052         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9053 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9054 i dag.</p>
9055
9056 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9057 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
9058 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
9059 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
9060 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9061 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
9062 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9063 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
9064 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9065 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
9066 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
9067
9068 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9069 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9070 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
9071 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9072 bidra med sin kompetanse. :)</p>
9073
9074 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9075 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9076 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
9077 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9078 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
9079 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9080 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9081 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
9082 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9083 når rammen begynner å ta form.</p>
9084
9085 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9086 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9087 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
9088 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9089 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
9090 påstår det skulle skje i 2008.</p>
9091
9092       </div>
9093       <div class="tags">
9094
9095
9096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9097
9098
9099       </div>
9100     </div>
9101     <div class="padding"></div>
9102
9103     <div class="entry">
9104       <div class="title">
9105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
9106       </div>
9107       <div class="date">
9108         28th December 2008
9109       </div>
9110       <div class="body">
9111         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
9112 recording our montly presentation on video, and recently we have
9113 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9114 directly with the video stream.  For this, we use the
9115 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
9116 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
9117 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9118 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
9119 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9120 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
9121 source, sink and mixer applications and
9122 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
9123 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
9124 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
9125 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9126 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9127 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
9128 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9129 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
9130 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
9131
9132 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
9133 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9134 larger stick as well.</p>
9135
9136       </div>
9137       <div class="tags">
9138
9139
9140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9141
9142
9143       </div>
9144     </div>
9145     <div class="padding"></div>
9146
9147     <div class="entry">
9148       <div class="title">
9149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
9150       </div>
9151       <div class="date">
9152         17th December 2008
9153       </div>
9154       <div class="body">
9155         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
9156 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
9157 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
9158 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9159 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9160 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9161 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
9162 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
9163 kildekoden er tilgjengelig fra
9164 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
9165 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9166 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9167 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9168 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9169 "egenutviklet" prosjekt.</p>
9170
9171 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9172 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
9173 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9174 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9175 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
9176 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9177 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9178 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9179 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9180 <pre><blockquote>&lt;object
9181   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
9182   width="100%"
9183   height="100%"
9184 &gt;</blockquote></pre></p>
9185
9186 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9187 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9188 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
9189 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9190 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
9191 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9192 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
9193 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
9194 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9195 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9196 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
9197
9198 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9199 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9200 Eclipse-utvidelse i
9201 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
9202 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9203 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
9204 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9205 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9206 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9207 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
9208 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9209 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9210 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
9211 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
9212 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9213 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
9214
9215 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9216 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9217 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9218 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
9219 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9220 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
9221 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9222 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9223 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9224 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9225 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
9226 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9227 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
9228 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9229 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
9230 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9231 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
9232
9233       </div>
9234       <div class="tags">
9235
9236
9237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9238
9239
9240       </div>
9241     </div>
9242     <div class="padding"></div>
9243
9244     <div class="entry">
9245       <div class="title">
9246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
9247       </div>
9248       <div class="date">
9249         16th December 2008
9250       </div>
9251       <div class="body">
9252         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9253 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
9254 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
9255 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9256 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9257 bedre denne gangen.</p>
9258
9259 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9260 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9261 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
9262 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9263 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
9264 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9265 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
9266 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9267 jul.</p>
9268
9269       </div>
9270       <div class="tags">
9271
9272
9273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9274
9275
9276       </div>
9277     </div>
9278     <div class="padding"></div>
9279
9280     <div class="entry">
9281       <div class="title">
9282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
9283       </div>
9284       <div class="date">
9285          9th December 2008
9286       </div>
9287       <div class="body">
9288         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9289 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9290 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9291 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
9292
9293 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9294 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9295 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9296 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9297 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
9298 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
9299 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9300 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9301 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9302 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9303 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9304 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
9305
9306       </div>
9307       <div class="tags">
9308
9309
9310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9311
9312
9313       </div>
9314     </div>
9315     <div class="padding"></div>
9316
9317     <div class="entry">
9318       <div class="title">
9319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
9320       </div>
9321       <div class="date">
9322          2nd December 2008
9323       </div>
9324       <div class="body">
9325         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9326 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9327 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
9328 dager, hvis alt går bra.</p>
9329
9330 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
9331 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9332 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9333 bort første pakke.</p>
9334
9335       </div>
9336       <div class="tags">
9337
9338
9339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9340
9341
9342       </div>
9343     </div>
9344     <div class="padding"></div>
9345
9346     <div class="entry">
9347       <div class="title">
9348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
9349       </div>
9350       <div class="date">
9351         27th November 2008
9352       </div>
9353       <div class="body">
9354         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9355 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
9356 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
9357 håpe det går bedre denne gangen.</p>
9358
9359 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9360 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
9361 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9362 2009</a> i april, så er det greit.</p>
9363
9364       </div>
9365       <div class="tags">
9366
9367
9368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9369
9370
9371       </div>
9372     </div>
9373     <div class="padding"></div>
9374
9375     <div class="entry">
9376       <div class="title">
9377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
9378       </div>
9379       <div class="date">
9380         26th November 2008
9381       </div>
9382       <div class="body">
9383         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
9384 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
9385 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9386 minnet meg på prosjektet Aros.
9387 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
9388 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9389 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
9390 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9391 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
9392
9393       </div>
9394       <div class="tags">
9395
9396
9397         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9398
9399
9400       </div>
9401     </div>
9402     <div class="padding"></div>
9403
9404     <div class="entry">
9405       <div class="title">
9406         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
9407       </div>
9408       <div class="date">
9409         24th November 2008
9410       </div>
9411       <div class="body">
9412         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
9413 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9414 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
9415 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
9416 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
9417 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9418 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9419 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9420 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
9421 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9422 hjemmelagede utgaven. :)</p>
9423
9424 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9425 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
9426 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
9427 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9428 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
9429 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9430 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9431 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9432 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
9433
9434       </div>
9435       <div class="tags">
9436
9437
9438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9439
9440
9441       </div>
9442     </div>
9443     <div class="padding"></div>
9444
9445     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
9446     <div id="sidebar">
9447
9448
9449
9450 <h2>Archive</h2>
9451 <ul>
9452
9453 <li>2012
9454 <ul>
9455
9456 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
9457
9458 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
9459
9460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
9461
9462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
9463
9464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
9465
9466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
9467
9468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
9469
9470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
9471
9472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
9473
9474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
9475
9476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (1)</a></li>
9477
9478 </ul></li>
9479
9480 <li>2011
9481 <ul>
9482
9483 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
9484
9485 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
9486
9487 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
9488
9489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
9490
9491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
9492
9493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
9494
9495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
9496
9497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
9498
9499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
9500
9501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
9502
9503 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
9504
9505 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
9506
9507 </ul></li>
9508
9509 <li>2010
9510 <ul>
9511
9512 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
9513
9514 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
9515
9516 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
9517
9518 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
9519
9520 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
9521
9522 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
9523
9524 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
9525
9526 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
9527
9528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
9529
9530 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
9531
9532 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
9533
9534 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
9535
9536 </ul></li>
9537
9538 <li>2009
9539 <ul>
9540
9541 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
9542
9543 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
9544
9545 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
9546
9547 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
9548
9549 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
9550
9551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
9552
9553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
9554
9555 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
9556
9557 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
9558
9559 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
9560
9561 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
9562
9563 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
9564
9565 </ul></li>
9566
9567 <li>2008
9568 <ul>
9569
9570 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
9571
9572 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
9573
9574 </ul></li>
9575
9576 </ul>
9577
9578
9579
9580 <h2>Tags</h2>
9581 <ul>
9582
9583  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
9584
9585  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
9586
9587  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
9588
9589  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
9590
9591  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
9592
9593  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
9594
9595  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
9596
9597  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (115)</a></li>
9598
9599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
9600
9601  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
9602
9603  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
9604
9605  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (157)</a></li>
9606
9607  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (19)</a></li>
9608
9609  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
9610
9611  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
9612
9613  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
9614
9615  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
9616
9617  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
9618
9619  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
9620
9621  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
9622
9623  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
9624
9625  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
9626
9627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (210)</a></li>
9628
9629  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (147)</a></li>
9630
9631  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
9632
9633  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
9634
9635  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (37)</a></li>
9636
9637  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (54)</a></li>
9638
9639  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
9640
9641  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
9642
9643  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
9644
9645  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
9646
9647  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
9648
9649  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
9650
9651  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
9652
9653  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (24)</a></li>
9654
9655  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
9656
9657  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
9658
9659  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
9660
9661  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
9662
9663  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
9664
9665  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (11)</a></li>
9666
9667  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
9668
9669  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
9670
9671  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
9672
9673  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
9674
9675 </ul>
9676
9677
9678     </div>
9679     <p style="text-align: right">
9680  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
9681 </p>
9682
9683   </body>
9684 </html>