blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          8th April 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
  32 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
  33 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
  34 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
  35 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
  36 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
  37 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
  38 anbefalt</a> alle å se.</p>
  39
  40 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
  41 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
  42 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
  43 mylder</a>.</p>
  44
  45 <p><ul>
  46
  47 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
  48 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
  49
  50 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
  51 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
  52
  53 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
  54 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
  55
  56 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
  57 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
  58
  59 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
  60 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
  61
  62 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
  63 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
  64
  65 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
  66 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
  67 2014-04-08</li>
  68
  69 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
  70 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
  71
  72 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
  73 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
  74 2014-04-08</li>
  75
  76 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
  77 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
  78 reuters.com 2014-04-08</li>
  79
  80 </ul>
  81 </p>
  82
  83 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
  84 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
  85 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
  86 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
  87 innsats i prosjekter som
  88 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
  89 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
  90 noen gang.</p>
  91
  92 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
  93 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
  94 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
  95 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
  96
  97 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
  98 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
  99 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
 100 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
 101 bli flertall mot i stortinget.  Se mer om saken
 102 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
 103 de ord</a>.</p>
 104
 105       </div>
 106       <div class="tags">
 107
 108
 109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 110
 111
 112       </div>
 113     </div>
 114     <div class="padding"></div>
 115
 116     <div class="entry">
 117       <div class="title">
 118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
 119       </div>
 120       <div class="date">
 121         26th March 2014
 122       </div>
 123       <div class="body">
 124         <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
 125 NRK nå har bestemt seg for
 126 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
 127 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
 128 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
 129 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
 130 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
 131 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
 132 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
 133 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
 134 Aftenposten fra i går,
 135 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 136 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
 137 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
 138 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
 139 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
 140 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
 141 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
 142 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
 143 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
 144 gjenopprettet balansen.</p>
 145
 146 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
 147 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
 148 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager.  Hold et
 149 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
 150
 151       </div>
 152       <div class="tags">
 153
 154
 155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 156
 157
 158       </div>
 159     </div>
 160     <div class="padding"></div>
 161
 162     <div class="entry">
 163       <div class="title">
 164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
 165       </div>
 166       <div class="date">
 167         16th March 2014
 168       </div>
 169       <div class="body">
 170         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 171 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 172 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 173 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
 174 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
 175 og
 176 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
 177 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 178 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 179 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 180 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
 181 mySociety</a> har laget tjenesten
 182 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
 183 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 184 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
 185 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
 186 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
 187 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 188 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 189 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 190 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 191 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 192 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 193 oversettelsen.</p>
 194
 195 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 196 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 197 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
 198 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
 199 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 200 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 201 sette opp tjenesten) på maskinen
 202 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
 203 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 204 Når tjenesten lanseres vil den hete
 205 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
 206 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 207 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
 208
 209 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 210 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 211 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 212 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
 213
 214       </div>
 215       <div class="tags">
 216
 217
 218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 219
 220
 221       </div>
 222     </div>
 223     <div class="padding"></div>
 224
 225     <div class="entry">
 226       <div class="title">
 227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
 228       </div>
 229       <div class="date">
 230          7th March 2014
 231       </div>
 232       <div class="body">
 233         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
 234 NOARK5-løsning
 235 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
 236 NUUG</a> (video
 237 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
 238 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
 239 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
 240 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
 241 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
 242 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
 243 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
 244 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
 245 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
 246 PDF i arkivet).</p>
 247
 248 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
 249 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
 250 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
 251 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
 252 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
 253 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
 254 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
 255 noen anbefalinger:
 256
 257 <p><blockquote>
 258 <p>Hei.</p>
 259
 260 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
 261 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
 262 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
 263 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
 264 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
 265 som beskrives på
 266 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
 267 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
 268 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
 269 behov.</p>
 270 </blockquote></p>
 271
 272 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
 273 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
 274 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
 275
 276 <p><blockquote>
 277 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
 278 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
 279 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
 280 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
 281 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
 282 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
 283 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
 284 utrekk ved avlevering til depot.</p>
 285
 286 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
 287 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
 288 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
 289 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
 290 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
 291 av obligatoriske krav.</p>
 292 </blockquote></p>
 293
 294 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
 295 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
 296 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
 297 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
 298 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
 299
 300 <ul>
 301
 302 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
 303 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
 304
 305 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
 306 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
 307 2001.</li>
 308
 309 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
 310 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
 311 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
 312
 313 </ul>
 314
 315 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
 316 meg en epost hvis du har innspill.</p>
 317
 318       </div>
 319       <div class="tags">
 320
 321
 322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 323
 324
 325       </div>
 326     </div>
 327     <div class="padding"></div>
 328
 329     <div class="entry">
 330       <div class="title">
 331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
 332       </div>
 333       <div class="date">
 334         28th February 2014
 335       </div>
 336       <div class="body">
 337         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
 338 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
 339 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
 340 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
 341 tankevekkende og interessant.</p>
 342
 343 <ul>
 344
 345 <li>2013-12-21
 346 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
 347 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
 348
 349 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
 350 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
 351
 352 <li>2013-12-21
 353 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
 354 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
 355
 356 <li>2013-12-19
 357 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
 358 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
 359 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
 360
 361 <li>2013-12-18
 362 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
 363 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
 364
 365 <li>2013-12-17
 366 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
 367 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
 368
 369 <li>2013-12-17
 370 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
 371 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
 372
 373 <li>2013-12-21
 374 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
 375 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
 376
 377 <li>2013-12-20
 378 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
 379 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
 380
 381 <li>2013-10-20
 382 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
 383 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
 384
 385 <li>2013-12-11
 386 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
 387 i kloakken</a> - nrk.no</li>
 388
 389 <li>2013-12-30
 390 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
 391 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
 392
 393 <li>2014-01-12
 394 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
 395
 396 <li>2014-01-09
 397 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
 398 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
 399 aftenposten.no</li>
 400
 401 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
 402 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
 403 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
 404 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
 405
 406 <li>2014-01-09
 407 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
 408 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
 409 aftenposten.no</li>
 410
 411 <li>2014-02-12
 412 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
 413 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
 414 2015-01-31</li>
 415
 416 <li>2014-02-17
 417 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
 418 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
 419 politiken.dk</li>
 420
 421 <li>2014-02-21
 422 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
 423
 424 <li>2014-02-28
 425 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
 426 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
 427 blogg</li>
 428
 429 <li>2014-02-28
 430 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
 431 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
 432
 433 </ul>
 434
 435       </div>
 436       <div class="tags">
 437
 438
 439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 440
 441
 442       </div>
 443     </div>
 444     <div class="padding"></div>
 445
 446     <div class="entry">
 447       <div class="title">
 448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
 449       </div>
 450       <div class="date">
 451         10th December 2013
 452       </div>
 453       <div class="body">
 454         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 455 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
 456 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
 457 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 458 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 459 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 460 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 461
 462 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 463 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 464 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 465 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 466 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 467 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 468 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 469 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 470 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 471 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 472
 473 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 474 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 475 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 476 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 477 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 478 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 479 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 480 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 481 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 482 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 483 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 484 likevel.</p>
 485
 486       </div>
 487       <div class="tags">
 488
 489
 490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 491
 492
 493       </div>
 494     </div>
 495     <div class="padding"></div>
 496
 497     <div class="entry">
 498       <div class="title">
 499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 500       </div>
 501       <div class="date">
 502         26th November 2013
 503       </div>
 504       <div class="body">
 505         <p>Jeg
 506 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 507 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 508 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 509 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 510 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 511 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 512 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 513 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 514
 515 <ul>
 516
 517 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 518
 519 <li>2013-11-25
 520   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 521   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 522
 523 <li>2013-11-25
 524   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 525   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 526
 527 <li>2013-11-25
 528   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 529   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 530
 531 <li>2013-05-29
 532   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 533   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 534
 535 <li>2013-05-23
 536   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 537   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 538
 539 <li>2013-05-22
 540   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 541   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 542
 543 <li>2013-05-15
 544   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 545   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 546
 547 </ul>
 548
 549 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 550 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 551 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 552 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 553 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 554 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 555 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 556 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 557 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 558 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 559 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 560 med universitetet.</p>
 561
 562 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 563 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 564 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 565 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 566 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 567 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 568 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 569 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
 570 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
 571
 572 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
 573 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 574 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 575 personer som har signert.</p>
 576
 577       </div>
 578       <div class="tags">
 579
 580
 581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 582
 583
 584       </div>
 585     </div>
 586     <div class="padding"></div>
 587
 588     <div class="entry">
 589       <div class="title">
 590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 591       </div>
 592       <div class="date">
 593         22nd November 2013
 594       </div>
 595       <div class="body">
 596         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 597 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 598 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 599 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 600 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 601 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 602 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 603 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 604 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 605 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 606 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 607 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 608 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 609 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 610 prioritert med det første. </p>
 611
 612 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 613 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 614 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 615 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 616 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 617 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 618 "query in SQL":</p>
 619
 620 <p><pre>
 621 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 622        publishdate as pubDate from 'swdata'
 623    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 624    order by seq desc limit 20
 625 </pre></p>
 626
 627 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 628 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 629 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 630 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 631 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 632 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 633 oftere enn en gang hver dag.</p>
 634
 635 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 636 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 637 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 638 søkeordet
 639 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 640 programvare</a>"
 641 og søkeordet
 642 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 643 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 644 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 645 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 646 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 647
 648       </div>
 649       <div class="tags">
 650
 651
 652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 653
 654
 655       </div>
 656     </div>
 657     <div class="padding"></div>
 658
 659     <div class="entry">
 660       <div class="title">
 661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
 662       </div>
 663       <div class="date">
 664         26th October 2013
 665       </div>
 666       <div class="body">
 667         <p>De siste måneders eksponering av
 668 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
 669 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
 670 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
 671 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
 672 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
 673 påvirke dem.</p>
 674
 675 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
 676 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
 677 forsåvidt også
 678 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
 679 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
 680 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
 681 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
 682 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
 683 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
 684 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
 685 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
 686 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
 687 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
 688 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
 689 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
 690 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
 691 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
 692 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
 693 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
 694 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
 695 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
 696 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
 697 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
 698 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
 699
 700 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
 701 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
 702 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
 703 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
 704 over.</p>
 705
 706       </div>
 707       <div class="tags">
 708
 709
 710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 711
 712
 713       </div>
 714     </div>
 715     <div class="padding"></div>
 716
 717     <div class="entry">
 718       <div class="title">
 719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
 720       </div>
 721       <div class="date">
 722          8th September 2013
 723       </div>
 724       <div class="body">
 725         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
 726 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
 727 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
 728 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
 729 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
 730 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
 731 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
 732 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
 733 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
 734 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
 735 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
 736 allerede har innført slik total lagring av borgernes
 737 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
 738 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
 739 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
 740 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
 741 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
 742 Se mer på
 743 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
 744 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
 745
 746 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
 747 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
 748 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
 749 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
 750 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
 751 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
 752 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
 753 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
 754 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
 755 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
 756 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
 757 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
 758
 759 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
 760 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
 761 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
 762 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
 763 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
 764 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
 765 basert på informasjon fra mine venner i
 766 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
 767 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
 768 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
 769
 770 <style type="text/css">
 771 .for    {background-color:#F5A9A9;}
 772 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
 773 .ukjent { }
 774 </style>
 775
 776 <table>
 777 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 778
 779 <tr class="for"><td>1.</td>
 780 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
 781 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 782
 783 <tr class="mot"><td>2.</td>
 784 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
 785 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
 786
 787 <tr class="mot"><td>3.</td>
 788 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
 789 <td>Stemte mot DLD</td>
 790
 791 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
 792 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
 793 <td>Ikke til stede</td></tr>
 794
 795 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
 796 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
 797 <td>Ikke til stede</td></tr>
 798
 799 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
 800 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
 801 <td>Ikke til stede</td></tr>
 802
 803 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
 804 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
 805 <td>Ikke til stede</td></tr>
 806
 807 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
 808 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
 809 <td>Ikke til stede</td></tr>
 810
 811 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
 812 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
 813 <td>Ikke til stede</td></tr>
 814
 815 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
 816 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
 817 <td>Ikke til stede</td></tr>
 818
 819 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
 820 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
 821 <td>Ikke til stede</td></tr>
 822
 823 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
 824 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
 825 <td>Ikke til stede</td></tr>
 826
 827 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
 828 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
 829 <td>Ikke til stede</td></tr>
 830
 831 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
 832 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
 833 <td>Ikke til stede</td></tr>
 834
 835 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
 836 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
 837 <td>Ikke til stede</td></tr>
 838
 839 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
 840 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
 841 <td>Ikke til stede</td></tr>
 842
 843 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
 844 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
 845 <td>Ikke til stede</td></tr>
 846
 847 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
 848 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
 849 <td>Ikke til stede</td></tr>
 850
 851 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
 852 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
 853 <td>Ikke til stede</td></tr>
 854
 855 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
 856 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
 857 <td>Ikke til stede</td></tr>
 858
 859 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
 860 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
 861 <td>Ikke til stede</td></tr>
 862
 863 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
 864 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
 865 <td>Ikke til stede</td></tr>
 866
 867 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
 868 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
 869 <td>Ikke til stede</td></tr>
 870
 871 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
 872 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
 873 <td>Ikke til stede</td></tr>
 874
 875 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
 876 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
 877 <td>Ikke til stede</td></tr>
 878
 879 </table>
 880
 881 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
 882
 883 <table>
 884
 885 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 886
 887 <tr class="for"><td>1.</td>
 888 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
 889 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 890
 891 <tr class="for"><td>2.</td>
 892 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
 893 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 894
 895 <tr class="for"><td> 3.</td>
 896 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
 897 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 898
 899 <tr class="for"><td> 4.</td>
 900 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
 901 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 902
 903 <tr class="for"><td> 5.</td>
 904 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
 905 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 906
 907 <tr class="for"><td> 6.</td>
 908 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
 909 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 910
 911 <tr class="for"><td> 7.</td>
 912 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
 913 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 914
 915 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
 916 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
 917 <td>Ikke til stede</td></tr>
 918
 919 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
 920 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
 921 <td>Ikke til stede</td></tr>
 922
 923 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
 924 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
 925 <td>Ikke til stede</td></tr>
 926
 927 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
 928 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
 929 <td>Ikke til stede</td></tr>
 930
 931 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
 932 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
 933 <td>Ikke til stede</td></tr>
 934
 935 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
 936 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
 937 <td>Ikke til stede</td></tr>
 938
 939 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
 940 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
 941 <td>Ikke til stede</td></tr>
 942
 943 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
 944 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
 945 <td>Ikke til stede</td></tr>
 946
 947 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
 948 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
 949 <td>Ikke til stede</td></tr>
 950
 951 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
 952 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
 953 <td>Ikke til stede</td></tr>
 954
 955 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
 956 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
 957 <td>Ikke til stede</td></tr>
 958
 959 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
 960 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
 961 <td>Ikke til stede</td></tr>
 962
 963 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
 964 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
 965 <td>Ikke til stede</td></tr>
 966
 967 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
 968 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
 969 <td>Ikke til stede</td></tr>
 970
 971 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
 972 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
 973 <td>Ikke til stede</td></tr>
 974
 975 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
 976 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
 977 <td>Ikke til stede</td></tr>
 978
 979 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
 980 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
 981 <td>Ikke til stede</td></tr>
 982
 983 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
 984 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
 985 <td>Ikke til stede</td></tr>
 986
 987 </table>
 988
 989 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
 990 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
 991 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
 992 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
 993 hatt så langt.</p>
 994
 995
 996       </div>
 997       <div class="tags">
 998
 999
1000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1001
1002
1003       </div>
1004     </div>
1005     <div class="padding"></div>
1006
1007     <div class="entry">
1008       <div class="title">
1009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1010       </div>
1011       <div class="date">
1012          3rd June 2013
1013       </div>
1014       <div class="body">
1015         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1016 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1017 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1018 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1019 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1020 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1021 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1022 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1023 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1024 personer har signert.  Prosjektet
1025 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1026 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1027 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1028 prosjektet
1029 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1030 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1031
1032 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1033 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1034
1035 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1036 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1037
1038 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1039 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1040 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1041 tjent med å selv
1042 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1043 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1044
1045 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1046 fått med meg:</p>
1047
1048 <ul>
1049
1050 <li>2013-05-29
1051   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1052   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1053
1054 <li>2013-05-23
1055   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1056   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1057
1058
1059 <li>2013-05-22
1060   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1061   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1062
1063
1064 <li>2013-05-15
1065   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1066   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1067
1068 </ul>
1069
1070
1071
1072       </div>
1073       <div class="tags">
1074
1075
1076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1077
1078
1079       </div>
1080     </div>
1081     <div class="padding"></div>
1082
1083     <div class="entry">
1084       <div class="title">
1085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
1086       </div>
1087       <div class="date">
1088         24th May 2013
1089       </div>
1090       <div class="body">
1091         <p>En ting
1092 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
1093 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
1094 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
1095 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
1096 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
1097 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
1098 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
1099 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
1100 om et intervju.</p>
1101
1102 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1103
1104 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
1105 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
1106 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
1107 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
1108 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
1109 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
1110 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
1111 av store systemer.</p>
1112
1113 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1114
1115 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
1116 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
1117 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
1118 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
1119 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
1120 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
1121 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
1122 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
1123 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
1124 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
1125 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
1126 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
1127 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
1128 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
1129 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
1130 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
1131 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
1132 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
1133 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
1134 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
1135 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
1136 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
1137 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
1138 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
1139 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
1140 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
1141 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
1142 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
1143 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
1144 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
1145
1146 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
1147 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
1148 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
1149 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
1150 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
1151
1152 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
1153 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
1154 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
1155 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
1156 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
1157 dette.</p>
1158
1159 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1160
1161 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
1162 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
1163 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
1164 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
1165 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
1166 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
1167 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
1168 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
1169 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
1170 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
1171
1172 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1173
1174 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
1175 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
1176 like stor grad som for eksempel
1177 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
1178 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
1179 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
1180 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
1181 Skolelinux-prosjektet.</p>
1182
1183 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1184
1185 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
1186 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
1187 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
1188 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
1189 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
1190 scripts.</p>
1191
1192 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1193 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1194
1195 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
1196 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
1197 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
1198 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
1199 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
1200 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
1201 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
1202 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
1203 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
1204 betraktelig.</p>
1205
1206       </div>
1207       <div class="tags">
1208
1209
1210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1211
1212
1213       </div>
1214     </div>
1215     <div class="padding"></div>
1216
1217     <div class="entry">
1218       <div class="title">
1219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
1220       </div>
1221       <div class="date">
1222         10th May 2013
1223       </div>
1224       <div class="body">
1225         <p>I fjor sommer ble jeg
1226 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
1227 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
1228 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
1229 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
1230 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
1231 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
1232 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
1233 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
1234 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
1235 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
1236 der jeg fant notatet som
1237 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
1238 2013/1023</a>.</p>
1239
1240 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
1241 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
1242 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
1243 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
1244 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
1245
1246       </div>
1247       <div class="tags">
1248
1249
1250         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1251
1252
1253       </div>
1254     </div>
1255     <div class="padding"></div>
1256
1257     <div class="entry">
1258       <div class="title">
1259         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
1260       </div>
1261       <div class="date">
1262          1st May 2013
1263       </div>
1264       <div class="body">
1265         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1266 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1267 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
1268 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
1269 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
1270
1271 <blockquote>
1272
1273 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
1274
1275 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1276
1277 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
1278
1279 <p><em>Idéen</em>
1280
1281 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1282 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1283 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1284 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
1285
1286 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1287 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1288 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1289 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1290 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1291 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1292 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1293 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1294 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1295 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1296 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1297 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1298 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1299 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1300
1301 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1302 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1303 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1304
1305 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1306
1307 <ul>
1308 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1309 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1310 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1311 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1312 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1313 </ul>
1314
1315 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
1316
1317 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1318 av tannlege.</p>
1319
1320 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1321 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
1322
1323 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1324 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1325 kriterium.</p>
1326
1327 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1328 brukere</em></p>
1329
1330 <ul>
1331 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
1332 <li>Familier med en travel hverdag</li>
1333 </ul>
1334
1335 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
1336
1337 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1338 samfunnsutfordringer</em></p>
1339
1340 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
1341
1342 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
1343
1344 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1345 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1346 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1347 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1348 hjemme eller jobb.</p>
1349
1350 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
1351
1352 <p><em>Datasett brukt</em></p>
1353
1354 <ul>
1355
1356 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
1357 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1358 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
1359
1360 <li>Kartdata,
1361 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
1362 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
1363
1364 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
1365 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1366 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
1367
1368 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
1369 (data om statens satser for biltransport)</li>
1370
1371 <li>Kollektivtrafikkkart,
1372 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
1373
1374 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
1375 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
1376
1377 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
1378 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
1379 </ul>
1380
1381 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
1382
1383 <ul>
1384 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
1385 </ul>
1386
1387 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
1388 <ul>
1389 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
1390 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
1391 <li>Kartbilder, kartdata</li>
1392 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
1393 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
1394 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
1395 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
1396 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
1397 </ul>
1398
1399 <p><strong>Kategori: </strong></p>
1400 <ul>
1401 <li>Arbeid og velferd</li>
1402 <li>Forbruker</li>
1403 <li>Økonomi</li>
1404 </ul>
1405
1406 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
1407
1408 <p>Hele landet</p>
1409
1410 </blockquote>
1411
1412 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1413 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
1414 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1415 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1416 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1417 hjemmebanen.</p>
1418
1419       </div>
1420       <div class="tags">
1421
1422
1423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1424
1425
1426       </div>
1427     </div>
1428     <div class="padding"></div>
1429
1430     <div class="entry">
1431       <div class="title">
1432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
1433       </div>
1434       <div class="date">
1435         22nd April 2013
1436       </div>
1437       <div class="body">
1438         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
1439 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
1440 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
1441 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
1442 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
1443 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
1444 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
1445 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
1446 følgende formulering fra finansministeren:</p>
1447
1448 <p><blockquote>
1449 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
1450 at transaksjonene er anonyme.»
1451 </blockquote></p>
1452
1453 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
1454 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
1455 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
1456 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
1457 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
1458 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
1459 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
1460 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
1461
1462 <p><blockquote>
1463 «At [bitcoin] i utgangspunktet
1464 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
1465 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
1466 </blockquote></p>
1467
1468 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
1469 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
1470 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
1471 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
1472 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
1473 adressen
1474 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
1475 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
1476 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
1477 lyset.</p>
1478
1479 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
1480 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
1481 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
1482 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
1483 planer om en slik minibank (fra
1484 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
1485 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
1486
1487 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1488 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
1489 adresse
1490 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1491
1492       </div>
1493       <div class="tags">
1494
1495
1496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1497
1498
1499       </div>
1500     </div>
1501     <div class="padding"></div>
1502
1503     <div class="entry">
1504       <div class="title">
1505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1506       </div>
1507       <div class="date">
1508          9th April 2013
1509       </div>
1510       <div class="body">
1511         <p>For cirka en måned siden
1512 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1513 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1514 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1515 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1516 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1517 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1518
1519 <ul>
1520
1521 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1522
1523 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1524
1525 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1526
1527 </ul>
1528
1529 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1530 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1531 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1532 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1533 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1534 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1535 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1536
1537 <ul>
1538
1539 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1540
1541 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1542
1543 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1544
1545 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1546
1547 </ul>
1548
1549 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1550 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1551 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1552 fra katalogen.</p>
1553
1554       </div>
1555       <div class="tags">
1556
1557
1558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1559
1560
1561       </div>
1562     </div>
1563     <div class="padding"></div>
1564
1565     <div class="entry">
1566       <div class="title">
1567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
1568       </div>
1569       <div class="date">
1570          7th April 2013
1571       </div>
1572       <div class="body">
1573         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
1574 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
1575 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1576 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
1577 eksempel at
1578 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
1579 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
1580 jeg å lese
1581 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
1582 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1583 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
1584
1585 <p><blockquote>
1586 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
1587 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
1588 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
1589 </blockquote></p>
1590
1591 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
1592 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
1593 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
1594 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
1595 dermed ikke ser øya. :)</p>
1596
1597 <p>I følge
1598 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
1599 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
1600 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
1601 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
1602 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
1603
1604 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
1605 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
1606 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
1607 Creative Commons-lisens.</p>
1608
1609       </div>
1610       <div class="tags">
1611
1612
1613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1614
1615
1616       </div>
1617     </div>
1618     <div class="padding"></div>
1619
1620     <div class="entry">
1621       <div class="title">
1622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
1623       </div>
1624       <div class="date">
1625         27th March 2013
1626       </div>
1627       <div class="body">
1628         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
1629 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
1630 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
1631 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
1632
1633 <p><blockquote>
1634
1635 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
1636
1637 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1638 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
1639
1640 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1641 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1642 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1643 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1644 samme år.</p>
1645
1646 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1647 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
1648 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1649 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
1650
1651 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
1652 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1653 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1654 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1655 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1656 liker..."</p>
1657
1658 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1659 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1660 tankekors.</p>
1661
1662 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1663 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1664 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
1665
1666 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1667 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1668 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1669 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1670 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1671 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1672 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1673 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1674 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1675 lovlig vis.</p>
1676
1677 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1678 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1679 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1680 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1681 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1682 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1683 til dette.</p>
1684
1685 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1686 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1687 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1688 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1689 individets frihet og integritet.</p>
1690
1691 <p>Du finner novellen her:
1692 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
1693
1694 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1695 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1696 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1697 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
1698
1699 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
1700
1701 <p>Thomas Gramstad
1702 <br>thomas@efn.no
1703 <br>4817 6875</p>
1704
1705 <hr>
1706
1707 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1708 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1709 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1710 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1711 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
1712
1713 </blockquote></p>
1714
1715 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1716 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1717 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1718 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1719 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1720 kommersiell bruk.</p>
1721
1722       </div>
1723       <div class="tags">
1724
1725
1726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1727
1728
1729       </div>
1730     </div>
1731     <div class="padding"></div>
1732
1733     <div class="entry">
1734       <div class="title">
1735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1736       </div>
1737       <div class="date">
1738         18th March 2013
1739       </div>
1740       <div class="body">
1741         <p>I
1742 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1743 høring</a> om
1744 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1745 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1746 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1747 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1748 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1749 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1750 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1751 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1752 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1753 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1754 dokument
1755 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1756 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1757 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1758
1759 <p><blockquote>
1760 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1761 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1762 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1763 </blockquote></p>
1764
1765 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1766 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1767 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1768 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1769 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1770 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1771 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1772 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1773 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1774 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1775 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1776 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1777 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1778 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1779 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1780 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1781 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1782
1783 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1784 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1785 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1786 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1787 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1788
1789 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1790 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1791 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1792 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1793 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1794 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1795 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1796 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1797 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1798 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1799 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1800
1801       </div>
1802       <div class="tags">
1803
1804
1805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1806
1807
1808       </div>
1809     </div>
1810     <div class="padding"></div>
1811
1812     <div class="entry">
1813       <div class="title">
1814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1815       </div>
1816       <div class="date">
1817         13th March 2013
1818       </div>
1819       <div class="body">
1820         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1821 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1822 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1823 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1824 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1825 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1826 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1827 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1828 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1829 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1830 med Erik</a>.</p>
1831
1832 <p><blockquote>
1833 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1834
1835 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1836 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1837 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1838 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1839 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1840 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1841 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1842 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1843 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1844
1845 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1846 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1847 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1848 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1849 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1850 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1851 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1852 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1853 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1854 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1855 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1856 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1857 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1858 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1859 avviklingen av deres innslag.</p>
1860
1861 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1862 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1863 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1864 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1865 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1866 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1867 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1868 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1869 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1870 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1871 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1872 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1873 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1874 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1875 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1876 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1877 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1878 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1879 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1880
1881 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1882 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1883 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1884 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1885
1886 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1887 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1888 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1889 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1890
1891 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1892 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1893 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1894 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1895 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1896 og
1897 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1898 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1899 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1900
1901 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1902 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1903 dagsaktuelt innhold.</p>
1904
1905 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1906 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1907 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1908 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1909 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1910 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1911 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1912
1913 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1914 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1915 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1916 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1917 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1918 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1919 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1920 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1921 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1922 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1923 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1924 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1925
1926 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1927 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1928 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1929 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1930
1931 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1932 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1933 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1934
1935 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1936 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1937 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1938 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1939 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1940 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1941 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1942
1943 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1944 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1945 utviklere er i kopifeltet).</p>
1946
1947 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1948 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1949 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1950 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1951 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1952 søknad/spons innen det.</p>
1953
1954 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1955 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1956 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1957
1958 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1959
1960 <p>Med vennlig hilsen
1961 <br>Styret i Frikanalen</p>
1962 </blockquote></p>
1963
1964 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1965 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1966 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1967 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1968 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1969 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1970 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1971 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1972
1973 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1974 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1975 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1976 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1977
1978       </div>
1979       <div class="tags">
1980
1981
1982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1983
1984
1985       </div>
1986     </div>
1987     <div class="padding"></div>
1988
1989     <div class="entry">
1990       <div class="title">
1991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
1992       </div>
1993       <div class="date">
1994         10th March 2013
1995       </div>
1996       <div class="body">
1997         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
1998 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1999 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
2000 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
2001 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
2002 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
2003 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
2004
2005 <ul>
2006
2007   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
2008     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
2009
2010   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
2011     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
2012     (2012-03-12)</li>
2013
2014 </ul>
2015
2016 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
2017 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
2018 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
2019 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
2020 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
2021 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
2022 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
2023 over mange år i Norge.  </p>
2024
2025       </div>
2026       <div class="tags">
2027
2028
2029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2030
2031
2032       </div>
2033     </div>
2034     <div class="padding"></div>
2035
2036     <div class="entry">
2037       <div class="title">
2038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
2039       </div>
2040       <div class="date">
2041         22nd February 2013
2042       </div>
2043       <div class="body">
2044         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
2045 samlet et nytt intervju med en av folkene i
2046 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
2047 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
2048 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
2049
2050 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2051
2052 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
2053 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
2054 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
2055 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
2056 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
2057 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
2058 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
2059 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
2060 har eg hatt i forbindelse med drifting av
2061 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
2062 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
2063 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
2064 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
2065
2066 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2067
2068 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
2069 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
2070 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
2071 interesse for prosjektet.</p>
2072
2073 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2074
2075 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
2076 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
2077 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
2078 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
2079 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
2080 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
2081 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
2082 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
2083
2084 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2085
2086 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
2087 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
2088 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
2089 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
2090 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
2091 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
2092 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
2093
2094 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2095
2096 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
2097 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
2098 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
2099
2100 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2101 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2102
2103 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
2104 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
2105 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
2106 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
2107 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
2108 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
2109 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
2110 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
2111 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
2112 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
2113 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
2114 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
2115 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
2116 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
2117 mot desse fagsystema.</p>
2118
2119 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
2120 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
2121 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
2122
2123       </div>
2124       <div class="tags">
2125
2126
2127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2128
2129
2130       </div>
2131     </div>
2132     <div class="padding"></div>
2133
2134     <div class="entry">
2135       <div class="title">
2136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
2137       </div>
2138       <div class="date">
2139         11th February 2013
2140       </div>
2141       <div class="body">
2142         <p>For et halvt år siden
2143 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2144 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2145 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2146 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2147 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2148 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2149 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2150 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2151
2152 <p><table border="1">
2153 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2154 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2155 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2156 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2157 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2158 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2159 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2160 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2161 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2162 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2163 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2164 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2165 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2166 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2167 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2168 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2169 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2170 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2171 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2172 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2173 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2174 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2175 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2176 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2177 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2178 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2179 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2180 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2181 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2182 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2183 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2184 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2185 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2186 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2187 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2188 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2189 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2190 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2191 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2192 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2193 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2194 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2195 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
2196 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
2197 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
2198 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
2199 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
2200 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
2201 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2202 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2203 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2204 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2205 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2206 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2207 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2208 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2209 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2210 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2211 </table></p>
2212
2213 <p>Her er tilsvarende
2214 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2215 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2216
2217 <table border="1">
2218 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2219 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2220 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2221 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2222 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2223 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2224 </table></p>
2225
2226 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2227 lenken for oppdaterte tall.</p>
2228
2229       </div>
2230       <div class="tags">
2231
2232
2233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2234
2235
2236       </div>
2237     </div>
2238     <div class="padding"></div>
2239
2240     <div class="entry">
2241       <div class="title">
2242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
2243       </div>
2244       <div class="date">
2245          9th February 2013
2246       </div>
2247       <div class="body">
2248         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
2249 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
2250 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
2251 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
2252 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
2253
2254 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
2255 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
2256 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
2257 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
2258 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
2259 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
2260 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
2261 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
2262
2263 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2264 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2265 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2266 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2267 Personvern</a>.</p>
2268
2269       </div>
2270       <div class="tags">
2271
2272
2273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2274
2275
2276       </div>
2277     </div>
2278     <div class="padding"></div>
2279
2280     <div class="entry">
2281       <div class="title">
2282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
2283       </div>
2284       <div class="date">
2285          4th February 2013
2286       </div>
2287       <div class="body">
2288         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
2289 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
2290 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
2291 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
2292 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
2293 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
2294 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
2295 befolkningen.</p>
2296
2297 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
2298 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
2299 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
2300 og
2301 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
2302 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
2303 stoppe loven ble
2304 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
2305 2012-12-06</a> (se også
2306 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
2307 Ord</a>).</p>
2308
2309 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
2310 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
2311 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
2312 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
2313 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
2314 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
2315 tredje votering.</p>
2316
2317 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2318 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2319 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2320 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2321 Personvern</a>.</p>
2322
2323 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
2324 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
2325 voteringsdata for 2010-2011.</p>
2326
2327       </div>
2328       <div class="tags">
2329
2330
2331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2332
2333
2334       </div>
2335     </div>
2336     <div class="padding"></div>
2337
2338     <div class="entry">
2339       <div class="title">
2340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
2341       </div>
2342       <div class="date">
2343          1st January 2013
2344       </div>
2345       <div class="body">
2346         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
2347 siste måneden.</p>
2348
2349 <ul>
2350
2351 <li>2012-12-07
2352   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
2353   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
2354   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
2355   Norge de siste månedene.</li>
2356
2357 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
2358   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
2359   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
2360   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
2361   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
2362   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
2363   håper protestene brer om seg.
2364
2365   <ul>
2366
2367   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
2368     blottlegger helseopplysninger</a></li>
2369
2370   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
2371     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
2372
2373   <li>2012-12-07
2374     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
2375     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
2376     holdningen til de som lager BankID.</li>
2377
2378   <li>2012-12-08
2379     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
2380       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
2381
2382   </ul>
2383
2384 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
2385
2386 <li>2012-12-11
2387   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
2388
2389 <li>2012-12-21
2390   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
2391   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
2392   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
2393
2394 <li>2012-05-03
2395   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
2396   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
2397   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
2398   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
2399   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
2400
2401 <li>2012-12-14
2402   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
2403   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
2404
2405 <li>2012-12-18
2406   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
2407   krise av gangen, takk!</a>
2408
2409
2410 <li>2012-12-17
2411   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
2412   Et mangehodet monster</a></li>
2413
2414 <li>2011-01-12
2415   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
2416   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
2417   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
2418
2419
2420 <li>2012-12-19
2421   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
2422   er barnefamilier fattige?</a></li>
2423
2424 <li>2012-12-25
2425   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
2426   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
2427   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
2428
2429 <li>2009-05-04
2430   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
2431   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
2432   Olav Torvund.</li>
2433
2434 </ul>
2435
2436 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
2437
2438       </div>
2439       <div class="tags">
2440
2441
2442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2443
2444
2445       </div>
2446     </div>
2447     <div class="padding"></div>
2448
2449     <div class="entry">
2450       <div class="title">
2451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
2452       </div>
2453       <div class="date">
2454         19th December 2012
2455       </div>
2456       <div class="body">
2457         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
2458 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
2459 er referert på følgende:</p>
2460
2461 <blockquote>
2462 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
2463 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
2464 </blockquote>
2465
2466 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
2467 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
2468 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
2469 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
2470 til Piratpartiet</a>:</p>
2471
2472 <blockquote>
2473 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
2474
2475 <table border="1">
2476 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
2477 programvarepatenter</td></tr>
2478
2479 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
2480 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
2481 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
2482 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
2483 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
2484 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
2485 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
2486 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
2487 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
2488 </table>
2489 </blockquote>
2490
2491 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
2492 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
2493 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
2494 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
2495 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
2496 skriver han følgende:</p>
2497
2498 <blockquote>
2499 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2500 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2501 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
2502 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
2503 </blockquote>
2504
2505 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
2506 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
2507 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
2508 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
2509 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
2510 partiet stiller til valg.</p>
2511
2512 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
2513 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
2514 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
2515 med å
2516 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
2517 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
2518 korrekturlesing.</p>
2519
2520 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
2521 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
2522 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
2523 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
2524
2525 <blockquote>
2526 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2527 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2528 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
2529 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
2530 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
2531 imot enhver reform.
2532 </blockquote>
2533
2534 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
2535 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
2536 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
2537 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
2538 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
2539 misforståelse.</p>
2540
2541       </div>
2542       <div class="tags">
2543
2544
2545         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2546
2547
2548       </div>
2549     </div>
2550     <div class="padding"></div>
2551
2552     <div class="entry">
2553       <div class="title">
2554         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
2555       </div>
2556       <div class="date">
2557         11th December 2012
2558       </div>
2559       <div class="body">
2560         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2561 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
2562 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
2563 (av 429 kommuner).  Siden
2564 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
2565 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
2566 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2567 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2568 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2569 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2570 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2571 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2572 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
2573 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
2574 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2575 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2576 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2577
2578 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2579 brukere av FiksGataMi?  Se
2580 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2581 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2582
2583 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
2584 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2585
2586       </div>
2587       <div class="tags">
2588
2589
2590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2591
2592
2593       </div>
2594     </div>
2595     <div class="padding"></div>
2596
2597     <div class="entry">
2598       <div class="title">
2599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
2600       </div>
2601       <div class="date">
2602         28th November 2012
2603       </div>
2604       <div class="body">
2605         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
2606 jeg har hatt glede av å lese.</p>
2607
2608 <p><ul>
2609
2610 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
2611 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
2612 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
2613 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
2614
2615 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
2616 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
2617 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
2618 "ekte navn" for å delta.</li>
2619
2620 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
2621 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
2622 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
2623 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
2624
2625 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
2626 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
2627 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
2628 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
2629
2630 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
2631 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
2632 har spart på sin overgang til Linux.</li>
2633
2634 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
2635 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2636 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2637 kvalitet.</li>
2638
2639 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
2640 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
2641 selvforsynt koloni på Mars.</li>
2642
2643 </ul></p>
2644
2645       </div>
2646       <div class="tags">
2647
2648
2649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2650
2651
2652       </div>
2653     </div>
2654     <div class="padding"></div>
2655
2656     <div class="entry">
2657       <div class="title">
2658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
2659       </div>
2660       <div class="date">
2661         27th November 2012
2662       </div>
2663       <div class="body">
2664         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2665 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
2666 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
2667 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2668 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2669 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2670 artikkelen at</p>
2671
2672 <blockquote>
2673 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2674 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2675 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2676 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2677 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2678 </blockquote>
2679
2680 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2681 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
2682 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2683 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2684 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
2685 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2686 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2687 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2688 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2689 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2690 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2691 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
2692 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2693 (noe de kanskje angret på
2694 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
2695 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
2696 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2697 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2698 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
2699 mediehus nå for tiden.</p>
2700
2701 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2702 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2703 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2704 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
2705
2706 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2707 problemstillingen i sin bok
2708 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
2709 kildevern</a> som ble lansert i år og
2710 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
2711 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
2712 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
2713 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2714 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2715 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2716 mange år nå.</p>
2717
2718       </div>
2719       <div class="tags">
2720
2721
2722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2723
2724
2725       </div>
2726     </div>
2727     <div class="padding"></div>
2728
2729     <div class="entry">
2730       <div class="title">
2731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
2732       </div>
2733       <div class="date">
2734         21st November 2012
2735       </div>
2736       <div class="body">
2737         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2738 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
2739 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
2740 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
2741 beskjed om at min henvendelse har fått
2742 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
2743 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2744 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
2745
2746 <blockquote>
2747 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
2748 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
2749 <br>To: Petter Reinholdtsen
2750 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
2751
2752 <p>Hei Petter,</p>
2753
2754 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2755 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2756 reservere seg på denne måten.</p>
2757
2758 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2759 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2760 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2761 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2762 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2763 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
2764
2765 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2766 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2767 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2768 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2769 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2770 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
2771 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2772 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
2773
2774 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
2775 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2776 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2777 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
2778 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2779 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2780 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2781 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2782 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
2783
2784 <p>Mvh
2785 <br>Stig Hornnes
2786 <br>Rådgiver - FAD</p>
2787 </blockquote>
2788
2789 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2790 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
2791 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2792 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2793 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2794 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2795 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
2796 steg.</p>
2797
2798 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
2799 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2800 nøkkel-kryptering, eller
2801 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
2802 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
2803 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
2804 matematikk.org</a>:</p>
2805
2806 <blockquote>
2807 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2808 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2809 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2810 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2811 </blockquote>
2812
2813 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2814 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
2815 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2816 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2817 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
2818 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2819 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2820 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2821 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2822 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
2823
2824       </div>
2825       <div class="tags">
2826
2827
2828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2829
2830
2831       </div>
2832     </div>
2833     <div class="padding"></div>
2834
2835     <div class="entry">
2836       <div class="title">
2837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
2838       </div>
2839       <div class="date">
2840         16th November 2012
2841       </div>
2842       <div class="body">
2843         <p>Onsdag i denne uka annonserte
2844 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
2845 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2846 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2847 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
2848 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
2849 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2850 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
2851 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
2852
2853 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
2854 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
2855 banker som ikke krever BankID, se
2856 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
2857 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
2858 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
2859 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
2860 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
2861 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
2862 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
2863 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
2864 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
2865 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
2866
2867 <p>Når en i tillegg fra
2868 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
2869 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
2870 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
2871 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
2872 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
2873 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
2874 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
2875 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
2876
2877 <p><blockquote>
2878 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
2879 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2880 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
2881 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
2882
2883 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
2884 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
2885 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
2886 pressemelding[2].</p>
2887
2888 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
2889 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
2890
2891 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
2892 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
2893 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
2894 innlogging med BankID.</p>
2895
2896 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
2897 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
2898 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
2899 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
2900 informasjon om meg.</p>
2901
2902 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2903 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
2904 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
2905 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
2906 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
2907 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
2908
2909 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
2910
2911 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
2912 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
2913 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
2914 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
2915 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
2916
2917 <p>--
2918 <br>Vennlig hilsen
2919 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2920 </blockquote>
2921
2922 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
2923 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
2924
2925 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
2926 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
2927 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
2928 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
2929 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
2930
2931       </div>
2932       <div class="tags">
2933
2934
2935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2936
2937
2938       </div>
2939     </div>
2940     <div class="padding"></div>
2941
2942     <div class="entry">
2943       <div class="title">
2944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
2945       </div>
2946       <div class="date">
2947         11th November 2012
2948       </div>
2949       <div class="body">
2950         <p>Leste nettopp
2951 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
2952 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
2953 fingeravtrykksløsningen de lager:
2954
2955 <blockquote>
2956 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
2957 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
2958 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
2959 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
2960 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
2961 sveiper en innrullert finger over sensoren.
2962 </blockquote>
2963
2964 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
2965 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
2966 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
2967 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
2968 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
2969 som har testet, f.eks.
2970 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
2971 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
2972 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
2973 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
2974 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
2975 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
2976 Arabiske Emirater</a> av at
2977 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
2978 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
2979 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
2980 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
2981 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
2982 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
2983
2984 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2985 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2986 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
2987
2988       </div>
2989       <div class="tags">
2990
2991
2992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2993
2994
2995       </div>
2996     </div>
2997     <div class="padding"></div>
2998
2999     <div class="entry">
3000       <div class="title">
3001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3002       </div>
3003       <div class="date">
3004          5th November 2012
3005       </div>
3006       <div class="body">
3007         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3008
3009 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
3010 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
3011 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3012 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
3013 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3014 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3015 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3016 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3017 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3018 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3019 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
3020 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
3021 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3022 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3023 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3024
3025 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3026 brukere av FiksGataMi?  Se
3027 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3028 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3029
3030 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
3031 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3032
3033       </div>
3034       <div class="tags">
3035
3036
3037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3038
3039
3040       </div>
3041     </div>
3042     <div class="padding"></div>
3043
3044     <div class="entry">
3045       <div class="title">
3046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
3047       </div>
3048       <div class="date">
3049          2nd November 2012
3050       </div>
3051       <div class="body">
3052         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
3053 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
3054 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
3055 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
3056 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
3057 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
3058 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
3059 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
3060 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
3061 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
3062 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
3063 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
3064 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
3065 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
3066 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
3067 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
3068 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
3069 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
3070 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
3071 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
3072 kanalens begrensede midler.</p>
3073
3074 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
3075 til Frikanalen.  Mens det i
3076 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
3077 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
3078
3079 <blockquote>
3080
3081 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
3082 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
3083 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
3084 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
3085 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
3086 i forbindelse med valg.
3087
3088 </blockquote>
3089
3090 <p>Så har kulturdepartementet
3091 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
3092 all støtte for 2013</a>:</p>
3093
3094 <blockquote>
3095
3096 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
3097 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
3098
3099 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
3100 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
3101 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
3102 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
3103
3104 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
3105 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
3106 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
3107 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
3108
3109 </blockquote>
3110
3111 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
3112 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
3113 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
3114 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
3115
3116 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
3117 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
3118 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
3119 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
3120 annet om «åpne kanaler»:</p>
3121
3122 <blockquote>
3123
3124 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
3125 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
3126 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
3127 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
3128 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
3129 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
3130 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
3131 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
3132 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
3133 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
3134 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
3135 </blockquote>
3136
3137 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
3138 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
3139 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
3140 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
3141 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
3142 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
3143
3144       </div>
3145       <div class="tags">
3146
3147
3148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3149
3150
3151       </div>
3152     </div>
3153     <div class="padding"></div>
3154
3155     <div class="entry">
3156       <div class="title">
3157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3158       </div>
3159       <div class="date">
3160         17th October 2012
3161       </div>
3162       <div class="body">
3163         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3164
3165 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3166 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
3167 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3168 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
3169 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
3170 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
3171 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
3172 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
3173 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
3174 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
3175 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
3176 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
3177 liste og kart er tilgjengelig fra
3178 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3179 wiki</a>.
3180
3181 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
3182 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3183
3184       </div>
3185       <div class="tags">
3186
3187
3188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3189
3190
3191       </div>
3192     </div>
3193     <div class="padding"></div>
3194
3195     <div class="entry">
3196       <div class="title">
3197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
3198       </div>
3199       <div class="date">
3200         17th October 2012
3201       </div>
3202       <div class="body">
3203         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
3204 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
3205 avsnitt nummer to i
3206 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
3207 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
3208 Avsnittet lyder slik:
3209
3210 <blockquote>
3211
3212 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
3213 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
3214 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
3215 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
3216 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
3217 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
3218 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
3219 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
3220 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
3221 skal håndteres og vil avgjøres.»
3222
3223 </blockquote>
3224
3225 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
3226 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
3227 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
3228 Norge).</p>
3229
3230 <blockquote>
3231 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
3232 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
3233 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
3234 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
3235 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
3236 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
3237 </blockquote>
3238
3239 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
3240 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
3241 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
3242 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
3243 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
3244 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
3245 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
3246 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
3247 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
3248 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
3249 sine kunder.</p>
3250
3251 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
3252 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
3253 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
3254 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
3255 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
3256 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
3257 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
3258 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
3259 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
3260 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
3261 dette.</p>
3262
3263       </div>
3264       <div class="tags">
3265
3266
3267         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3268
3269
3270       </div>
3271     </div>
3272     <div class="padding"></div>
3273
3274     <div class="entry">
3275       <div class="title">
3276         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
3277       </div>
3278       <div class="date">
3279         16th October 2012
3280       </div>
3281       <div class="body">
3282         <p>NRKs program
3283 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
3284 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
3285 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
3286 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
3287 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
3288 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
3289 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
3290
3291 <ul>
3292
3293 <li>
3294 2012-10-25
3295 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
3296
3297 <li>2012-10-18
3298 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
3299
3300 <li>2012-10-16
3301 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
3302 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
3303
3304 <li>2012-10-15
3305 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
3306 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
3307
3308 <li>2012-10-14
3309 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
3310
3311 <li>2012-10-12
3312 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
3313 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
3314
3315 <li>2012-10-12
3316 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
3317 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
3318
3319 <li>2012-10-12
3320 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
3321 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
3322
3323 <li>2012-10-12
3324 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
3325 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
3326 skepsis.no blogg</li>
3327
3328 <li>2012-10-12
3329 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
3330
3331 <li>2012-10-09
3332 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
3333 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
3334
3335 <li>2012-10-09
3336 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
3337 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
3338
3339 <li>2012-10-06
3340 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
3341 NRK-program</a> - rb.no</li>
3342
3343 <li>2012-10-05
3344 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
3345 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
3346
3347 <li>2012-10-05
3348 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
3349 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
3350
3351 <li>2012-10-04
3352 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
3353 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
3354
3355 <li>2012-10-04
3356 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
3357 harselas</a> - aftenposten.no</li>
3358
3359 <li>2012-10-03
3360 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
3361 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
3362
3363 <li>2012-10-01
3364 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
3365 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
3366
3367 <li>2012-09-29
3368 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
3369 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
3370
3371 <li>2012-09-27
3372 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
3373
3374 <li>2012-09-27
3375 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
3376 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
3377
3378 <li>2012-09-27
3379 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
3380 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
3381
3382 <li>2012-09-26
3383 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
3384 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
3385
3386 <li>2012-09-24
3387 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
3388 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
3389
3390 <li>2012-09-24
3391 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
3392 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
3393
3394 <li>2012-09-24
3395 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
3396 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
3397
3398 <li>2012-09-22
3399 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3400 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
3401
3402 <li>2012-09-22
3403 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
3404 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
3405
3406 <li>2012-09-21
3407 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
3408
3409 <li>2012-09-17
3410 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
3411 som ironi</a> - nrk.no</li>
3412
3413 <li>2012-09-11
3414 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
3415 på helse</a> - dagbladet.no</li>
3416
3417 <li>2012-09-06
3418 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
3419
3420 <li>2012-09-03
3421 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
3422 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
3423
3424 </ul>
3425
3426 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
3427 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
3428 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
3429
3430 <p>Jeg er en stor takk skylding til
3431 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
3432 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
3433 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
3434
3435 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
3436 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
3437 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
3438
3439 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
3440 etter 2012-10-16.</p>
3441
3442       </div>
3443       <div class="tags">
3444
3445
3446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3447
3448
3449       </div>
3450     </div>
3451     <div class="padding"></div>
3452
3453     <div class="entry">
3454       <div class="title">
3455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
3456       </div>
3457       <div class="date">
3458         15th October 2012
3459       </div>
3460       <div class="body">
3461         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
3462 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
3463 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
3464 til advokater</a>" forteller at</p>
3465
3466 <p><blockquote>
3467 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
3468 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
3469 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
3470 </blockquote></p>
3471
3472 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
3473 opplever dette?  I følge NRK måtte
3474 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
3475 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
3476 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
3477 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
3478 fortelle.</p>
3479
3480       </div>
3481       <div class="tags">
3482
3483
3484         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3485
3486
3487       </div>
3488     </div>
3489     <div class="padding"></div>
3490
3491     <div class="entry">
3492       <div class="title">
3493         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
3494       </div>
3495       <div class="date">
3496         14th October 2012
3497       </div>
3498       <div class="body">
3499         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
3500 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
3501 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
3502 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
3503 referert i blant annet
3504 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
3505 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
3506 valgkampstøtte.</p>
3507
3508 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
3509 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
3510 hos
3511 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
3512 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
3513 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
3514 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
3515 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
3516 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
3517 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
3518 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
3519 forslaget selv...</p>
3520
3521 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
3522 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
3523 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
3524 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
3525 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
3526 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
3527 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
3528 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
3529 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
3530 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
3531 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
3532 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
3533 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
3534 systemet.</p>
3535
3536 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
3537 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
3538 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
3539 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
3540 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
3541 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
3542 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
3543 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
3544 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
3545 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
3546 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
3547 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
3548 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
3549 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
3550 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
3551 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
3552 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
3553
3554 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
3555 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
3556 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
3557 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
3558 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
3559
3560 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
3561 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
3562
3563       </div>
3564       <div class="tags">
3565
3566
3567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3568
3569
3570       </div>
3571     </div>
3572     <div class="padding"></div>
3573
3574     <div class="entry">
3575       <div class="title">
3576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
3577       </div>
3578       <div class="date">
3579         14th October 2012
3580       </div>
3581       <div class="body">
3582         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
3583 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
3584 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
3585 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
3586 leserinnlegg på nett.</p>
3587
3588 <blockquote>
3589 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
3590 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
3591
3592 <p>Ærede redaktør</p>
3593
3594 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
3595 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
3596 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
3597 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
3598 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
3599 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
3600 billigere skolehverdag.</p>
3601
3602 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
3603 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
3604 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
3605 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
3606 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
3607 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
3608 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
3609 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
3610 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
3611
3612 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
3613 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
3614 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
3615 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
3616 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
3617 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
3618 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
3619 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
3620
3621 <p>Vennlig hilsen
3622 <br>Petter Reinholdtsen
3623 <br>Fri programvareutvikler</p>
3624
3625 <p>Referanser:</p>
3626
3627 <ul>
3628
3629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
3630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
3631
3632 </ul>
3633
3634 </blockquote>
3635
3636 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3637 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
3638
3639       </div>
3640       <div class="tags">
3641
3642
3643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3644
3645
3646       </div>
3647     </div>
3648     <div class="padding"></div>
3649
3650     <div class="entry">
3651       <div class="title">
3652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
3653       </div>
3654       <div class="date">
3655         13th October 2012
3656       </div>
3657       <div class="body">
3658         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
3659 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
3660 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3661 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3662 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
3663 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
3664
3665 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3666 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
3667 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
3668 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
3669 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
3670 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
3671 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
3672 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
3673
3674 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3675 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
3676
3677 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3678 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
3679 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3680 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
3681 krav!</p>
3682
3683       </div>
3684       <div class="tags">
3685
3686
3687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3688
3689
3690       </div>
3691     </div>
3692     <div class="padding"></div>
3693
3694     <div class="entry">
3695       <div class="title">
3696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
3697       </div>
3698       <div class="date">
3699         11th October 2012
3700       </div>
3701       <div class="body">
3702         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3703 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3704 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3705 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
3706 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
3707 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3708 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3709 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
3710 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
3711 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
3712 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3713 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3714 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
3715
3716 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
3717 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3718 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3719 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3720 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
3721 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3722 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
3723
3724 <p><blockquote>
3725 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
3726 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3727 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3728 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
3729 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3730
3731 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3732 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
3733 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3734 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3735 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
3736 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3737 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3738 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3739 kontanter måtte godtas.</p>
3740
3741 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
3742 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3743 kontanter.  Se
3744 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
3745 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
3746
3747 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3748 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
3749 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3750 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3751
3752 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3753 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3754 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
3755 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
3756 jeg slipper å ta saken videre.</p>
3757
3758 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3759
3760 <p>--
3761 <br>Vennlig hilsen
3762 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3763 </blockquote></p>
3764
3765 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3766 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3767 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3768 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3769 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3770 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
3771 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
3772 raskt første dag etter ferien.</p>
3773
3774 <p><blockquote>
3775 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
3776 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3777 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3778 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3779 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3780 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3781 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3782 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3783
3784 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3785
3786 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3787 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3788 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3789 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3790 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3791 z-strimler og lignende.</p>
3792
3793 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3794
3795 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3796
3797 <p>Svenn Ole Wiik
3798 <br>rådmann</p>
3799 </blockquote></p>
3800
3801 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3802 raskt opp med en klargjøring.</p>
3803
3804 <p><blockquote>
3805 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
3806 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3807 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3808 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3809 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
3810 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3811 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3812 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3813 <br>  Ballangen?</p>
3814
3815 <p>[Svenn Ole Wiik]
3816 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3817
3818 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3819 ferie. :)</p>
3820
3821 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3822 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3823 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3824 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3825 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3826 <br>&gt; z-strimler og lignende.
3827 <br>&gt;
3828 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3829
3830 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3831 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3832 spurte om.</p>
3833
3834 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3835 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3836 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3837 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3838 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3839
3840 <p>--
3841 <br>Vennlig hilsen
3842 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3843 </blockquote></p>
3844
3845 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3846 etter at min originale frist var overskredet.</p>
3847
3848 <p><blockquote>
3849 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
3850 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3851 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3852 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3853 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
3854 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
3855 <br>  ballangen-helseetat.no
3856 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
3857 <br>        legevakten i Ballangen</p>
3858
3859 <p>Til Ballangen kommune.</p>
3860
3861 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
3862 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
3863
3864 <ol>
3865
3866 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
3867     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
3868     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
3869
3870 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
3871     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
3872     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
3873
3874 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
3875     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
3876     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
3877 </ol>
3878
3879 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
3880 purringen.</p>
3881
3882 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
3883 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3884 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3885 om.</p>
3886
3887 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3888 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3889 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3890 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3891 ulempe.</p>
3892
3893 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
3894
3895 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
3896 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
3897
3898 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3899
3900 <p>--
3901 <br>Vennlig hilsen
3902 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3903 </blockquote></p>
3904
3905 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
3906 spurt om.</p>
3907
3908 <p><blockquote>
3909 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
3910 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3911 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3912 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3913   hos legevakten i Ballangen</p>
3914
3915 <p>Hei!</p>
3916
3917 <p>Eposten er mottatt.</p>
3918
3919 <p>Mvh
3920 <br>Ballangen kommune
3921 <br>H. Pedersen</p>
3922 </blockquote></p>
3923
3924 <p><blockquote>
3925 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
3926 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
3927 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3928 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3929
3930 <p>Hei</p>
3931
3932 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
3933 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
3934
3935 <p>Med vennlig hilsen
3936 <br>Svenn Ole Wiik
3937 </blockquote></p>
3938
3939 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
3940 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
3941 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
3942 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
3943 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
3944 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
3945 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
3946
3947 <p><blockquote>
3948 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
3949 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3950 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3951 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3952 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3953 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3954 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3955 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3956         hos legevakten i Ballangen</p>
3957
3958 <p>Hei</p>
3959
3960 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
3961 Madeira.</p>
3962
3963 <p>Så til dine spørsmål:</p>
3964
3965 <ol>
3966
3967 <li>Saksreferansen er 11/71.
3968 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3969 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
3970 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
3971 imidlertid meget bra.
3972 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
3973 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
3974 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
3975 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
3976 forlanger å betale kontant).
3977
3978 </ol>
3979
3980 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3981
3982 <p>Svenn Ole Wiik
3983 <br>rådmann</p>
3984 </blockquote></p>
3985
3986 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3987 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
3988
3989 <p><blockquote>
3990 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
3991 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3992 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3993 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3994 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3995 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3996 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3997 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3998 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3999
4000 <p>[Svenn Ole Wiik]
4001 <br>&gt; Hei
4002 <br>&gt;
4003 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
4004 <br>&gt;
4005 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
4006 <br>&gt;
4007 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
4008 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4009 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
4010 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
4011 <br>&gt;    meget bra.
4012
4013 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
4014 opprinnelige henvendelse.</p>
4015
4016 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
4017 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
4018 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
4019 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
4020 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
4021
4022 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
4023 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
4024
4025 <p>--
4026 <br>Vennlig hilsen
4027 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4028 </blockquote></p>
4029
4030 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
4031 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
4032 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
4033 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
4034 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
4035 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
4036 sende til postmottaket i kommunen.</p>
4037
4038 <p><blockquote>
4039 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
4040 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4041 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4042 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4043
4044 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
4045 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
4046
4047 <blockquote>
4048   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4049   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4050   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4051   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4052   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4053   z-strimler og lignende.
4054 </blockquote>
4055
4056 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
4057 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
4058 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
4059
4060 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4061
4062 <p>--
4063 <br>Vennlig hilsen
4064 <br>Petter Reinholdtsen
4065 </blockquote></p>
4066
4067 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
4068 purring.</p>
4069
4070 <p><blockquote>
4071
4072 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
4073 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4074 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4075 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4076
4077 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
4078 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
4079 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
4080 dokumentene?</p>
4081
4082 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
4083
4084 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
4085 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
4086
4087 <p>--
4088 <br>Vennlig hilsen
4089 <br>Petter Reinholdtsen
4090 </blockquote></p>
4091
4092 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
4093 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
4094
4095 <p><blockquote>
4096 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
4097 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4098 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4099 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4100
4101 <p>Hei!</p>
4102
4103 <p>Til orientering:</p>
4104
4105 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4106
4107 <p>Mvh
4108 <br>Ballangen kommune
4109 <br>H. Pedersen</p>
4110 </blockquote></p>
4111
4112 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
4113 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
4114
4115 <p><blockquote>
4116 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
4117 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4118 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4119 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4120
4121 <p>[H. Pedersen]
4122 <br>&gt; Hei!
4123 <br>&gt;
4124 <br>&gt; Til orientering:
4125 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4126
4127 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
4128 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
4129
4130 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
4131 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
4132 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
4133 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
4134
4135 <p>--
4136 <br>Vennlig hilsen
4137 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4138 </blockquote></p>
4139
4140 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
4141 henvendelsen lot vente på seg.</p>
4142
4143 <p><blockquote>
4144 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
4145 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4146 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4147 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4148 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
4149         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
4150
4151 <p>Hei!</p>
4152
4153 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
4154
4155 <p>Mvh
4156 <br>H. Pedersen
4157 <br>Ballangen kommune</p>
4158 </blockquote></p>
4159
4160 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
4161 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
4162 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
4163 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
4164 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
4165
4166 <p><blockquote>
4167 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
4168 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4169 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4170 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4171 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
4172
4173 <p>Hei.</p>
4174
4175 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
4176
4177 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
4178 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
4179
4180 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4181 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
4182 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
4183 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
4184 videre nedprioritert.</p>
4185
4186 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4187 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
4188 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
4189 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4190
4191 <p>Med vennlig hilsen</p>
4192
4193 <p>Lillian Sletteng
4194 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4195 </blockquote></p>
4196
4197 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
4198 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
4199
4200 <p><blockquote>
4201 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
4202 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4203 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4204 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4205 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4206 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
4207
4208 <p>[Lillian Sletteng]
4209 <br>&gt; Hei.
4210 <br>&gt;
4211 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
4212 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
4213 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
4214 <br>&gt;
4215 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4216 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
4217 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
4218 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
4219 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
4220 <br>&gt;
4221 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4222 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
4223 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
4224 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4225
4226 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
4227 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
4228 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
4229
4230 <ul>
4231
4232 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
4233    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
4234    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
4235    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
4236    skriftlig form.</p>
4237
4238 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
4239    rutiner.</li>
4240
4241 </ul>
4242
4243 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
4244 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
4245 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
4246 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
4247 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
4248 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
4249 disse.</p>
4250
4251 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
4252
4253 <ul>
4254
4255 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
4256    betaling når den er utarbeidet.</p>
4257
4258 </ul>
4259
4260 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
4261 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
4262 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
4263 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
4264 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
4265 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
4266 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
4267
4268 <p>--
4269 <br>Vennlig hilsen
4270 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4271 </blockquote></p>
4272
4273 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
4274 spurt om.</p>
4275
4276 <p><blockquote>
4277 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
4278 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4279 <br>To: pere (at) hungry.com
4280 <br>Subject: sak 11/71</p>
4281
4282 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
4283 svar på din henvendelse</a></p>
4284
4285 <p>Med vennlig hilsen</p>
4286
4287 <p>Lillian Sletteng</p>
4288
4289 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4290 </blockquote></p>
4291
4292 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
4293 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
4294 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
4295 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
4296 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
4297 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
4298 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
4299
4300 <p><blockquote>
4301 <p>Hei</p>
4302
4303 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
4304
4305 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
4306 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
4307
4308 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
4309 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
4310 betaling.</p>
4311
4312 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
4313 godkjenne dagens rutiner.</p>
4314
4315 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
4316 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
4317
4318 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
4319 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
4320 vedlegg)</p>
4321
4322 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
4323 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
4324 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
4325
4326 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
4327
4328 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
4329
4330 <p>Med vennlig hilsen</p>
4331
4332 <p>Lillian Sletteng
4333 <br>lærling kontorfag</p>
4334 <hr>
4335 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
4336
4337 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
4338
4339 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
4340 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
4341 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
4342 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
4343 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
4344 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
4345 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
4346 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
4347 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
4348 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
4349 skal ikke slås sammen.</p>
4350
4351 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
4352 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
4353
4354 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
4355
4356 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
4357 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
4358 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
4359 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
4360 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
4361 enhver tid innehar hvilke nøkler.
4362
4363 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
4364
4365 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
4366 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
4367 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
4368 ivaretar de økonomiske.</p>
4369 </blockquote></p>
4370
4371 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
4372 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
4373 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
4374 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
4375 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
4376 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
4377 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
4378 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
4379 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
4380
4381 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
4382
4383 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
4384 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
4385 var fortsatt oppslått samme
4386 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
4387 som tidligere.</p>
4388
4389 <p><blockquote>
4390 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
4391 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4392 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4393 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4394
4395 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
4396 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
4397 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
4398
4399 <ul>
4400 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
4401 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
4402    legekontor"
4403 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
4404 </ul>
4405
4406 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
4407 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
4408 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
4409 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
4410 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
4411 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
4412
4413 <p>--
4414 <br>Vennlig hilsen
4415 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4416 </blockquote></p>
4417
4418 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
4419
4420 <p><blockquote>
4421 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
4422 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4423 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4424 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4425
4426 <p>Hei!</p>
4427
4428 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
4429 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
4430
4431 Mvh
4432 Ballangen kommune
4433 H: Pedersen
4434 </blockquote></p>
4435
4436 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
4437 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
4438 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
4439 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
4440 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
4441 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
4442 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
4443 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
4444
4445 <p><blockquote>
4446 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
4447 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4448 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4449 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4450 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4451 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4452 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4453 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4454 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4455 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4456
4457 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
4458 kommunens sak 11/71.</p>
4459
4460 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
4461 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
4462 alle innbyggere.</p>
4463
4464 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
4465 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
4466 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
4467 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
4468 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
4469 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
4470 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
4471 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
4472 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
4473
4474 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
4475 sier følgende:</p>
4476 <p><blockquote>
4477   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
4478
4479   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
4480   kommunen.</p>
4481
4482   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
4483   kontanter brukes.</p>
4484
4485   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
4486 </blockquote></p>
4487
4488 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
4489 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
4490 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
4491 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
4492 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
4493 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
4494
4495 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
4496 kommunen:</p>
4497
4498 <ul>
4499
4500 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
4501     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
4502
4503 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
4504     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
4505     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
4506     likhetsprinsippet?</li>
4507
4508 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
4509     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
4510     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
4511     ettermiddagen?</li>
4512
4513 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
4514 regi?</li>
4515
4516 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
4517     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
4518     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
4519     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
4520
4521 </ul>
4522
4523 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4524
4525 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
4526   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
4527   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
4528   til gi svar på mine spørsmål.</p>
4529
4530 <p>--
4531 <br>Vennlig hilsen
4532 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4533 </blockquote></p>
4534
4535 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
4536 følge opp med en ny epost.</p>
4537
4538 <p><blockquote>
4539 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
4540 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4541 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4542 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4543 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4544 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4545 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4546 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4547 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4548 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4549
4550 <p>[Petter Reinholdtsen]
4551 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4552
4553 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
4554 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
4555
4556 <p>--
4557 <br>Vennlig hilsen
4558 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4559 </blockquote></p>
4560
4561 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
4562 på mine spørsmål.</p>
4563
4564 <p><blockquote>
4565 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
4566 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4567 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4568 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4569         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4570
4571 <p>Hei</p>
4572
4573 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4574 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4575 kan.</p>
4576
4577 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4578 fra oss.</p>
4579
4580 <p>Med vennlig hilsen
4581 <br>Anne Lundberg</p>
4582 </blockquote></p>
4583
4584 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
4585 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
4586
4587 <p><blockquote>
4588 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
4589 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4590 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4591 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
4592 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4593 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4594 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4595 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4596 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4597 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4598         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4599
4600 <p>[Anne Lundberg]
4601 <br>&gt; Hei
4602 <br>&gt;
4603 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4604 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4605 <br>&gt; kan.
4606 <br>&gt;
4607 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4608 <br>&gt; fra oss.
4609 <br>&gt;
4610 <br>&gt; Med vennlig hilsen
4611 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
4612
4613 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
4614 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
4615
4616 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
4617 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
4618
4619 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
4620 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
4621
4622 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
4623 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
4624 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
4625 postjournal.</p>
4626
4627 <p>--
4628 <br>Vennlig hilsen
4629 <br<Petter Reinholdtsen</p>
4630 </blockquote></p>
4631
4632
4633 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
4634
4635 <p><blockquote>
4636 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
4637 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4638 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4639 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4640 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
4641 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4642 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4643 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4644 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
4645 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
4646 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4647         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4648
4649 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4650 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
4651 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
4652 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4653 opp.</p>
4654 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
4655
4656 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
4657
4658 <p>Anne-Rita Nicklasson
4659 <br>Ordfører</p>
4660 </blockquote></p>
4661
4662 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4663 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
4664
4665       </div>
4666       <div class="tags">
4667
4668
4669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4670
4671
4672       </div>
4673     </div>
4674     <div class="padding"></div>
4675
4676     <div class="entry">
4677       <div class="title">
4678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
4679       </div>
4680       <div class="date">
4681         10th October 2012
4682       </div>
4683       <div class="body">
4684         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
4685 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
4686 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
4687 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
4688 har endret seg siden da.</p>
4689
4690 <p>Alle kan delta.
4691 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
4692 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
4693
4694       </div>
4695       <div class="tags">
4696
4697
4698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4699
4700
4701       </div>
4702     </div>
4703     <div class="padding"></div>
4704
4705     <div class="entry">
4706       <div class="title">
4707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
4708       </div>
4709       <div class="date">
4710          8th October 2012
4711       </div>
4712       <div class="body">
4713         <p>Et av grunnlagene for
4714 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
4715 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4716 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4717 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
4718 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4719 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4720 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4721 Vesterålen om at
4722 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
4723 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4724 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4725 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4726 henvendelsen.</p>
4727
4728 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4729 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
4730 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4731 journal-ID):
4732
4733 <table>
4734 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
4735 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
4736 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
4737 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
4738 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
4739 </table>
4740
4741 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
4742 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4743 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4744 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4745 med.</p>
4746
4747       </div>
4748       <div class="tags">
4749
4750
4751         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4752
4753
4754       </div>
4755     </div>
4756     <div class="padding"></div>
4757
4758     <div class="entry">
4759       <div class="title">
4760         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
4761       </div>
4762       <div class="date">
4763          2nd October 2012
4764       </div>
4765       <div class="body">
4766         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4767 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
4768 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
4769 det vi sendte ut:</p>
4770
4771 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
4772
4773 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4774 synonymordliste</strong></p>
4775
4776 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4777 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4778 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
4779
4780 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4781 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4782 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4783 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4784 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4785 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4786 som kan bidra i prosjektet.</p>
4787
4788 <p><blockquote>
4789  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4790    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4791    Petter Reinholdtsen.
4792 </blockquote></p>
4793
4794 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4795 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4796 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4797 prøvestadiet og meget liten.</p>
4798
4799 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4800 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4801 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4802 BSD.</p>
4803
4804 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4805 fra prosjektsidene på
4806 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
4807 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
4808
4809 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4810 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4811 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4812 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4813 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4814 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
4815
4816 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4817 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4818 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4819 også svært velkomne.</p>
4820
4821 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
4822
4823 <p><blockquote>
4824 Axel Bojer, prosjektdeltager
4825 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4826 <br>Tlf: +47 954 32 417
4827 </blockquote></p>
4828
4829 <p><strong>Referanser</strong></p>
4830
4831 <ul>
4832
4833 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4834     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
4835 <li>Samiske korrekturverktøy:
4836     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
4837 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
4838     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
4839 <li>Last ned ordlistene:
4840     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
4841     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
4842 </ul>
4843
4844 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
4845
4846 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
4847
4848 <ul>
4849
4850 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
4851     release often enough to justify three digits.</li>
4852 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
4853     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
4854 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
4855     control where to install these.</li>
4856 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
4857     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
4858 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
4859     updated script.</li>
4860 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
4861 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
4862     allowing words like e-post.</li>
4863 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
4864     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
4865 </ul>
4866
4867       </div>
4868       <div class="tags">
4869
4870
4871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4872
4873
4874       </div>
4875     </div>
4876     <div class="padding"></div>
4877
4878     <div class="entry">
4879       <div class="title">
4880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
4881       </div>
4882       <div class="date">
4883          1st October 2012
4884       </div>
4885       <div class="body">
4886         <p>Som jeg
4887 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
4888 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4889 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4890 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4891 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
4892
4893 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
4894 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
4895 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
4896 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
4897 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4898 dag.</p>
4899
4900       </div>
4901       <div class="tags">
4902
4903
4904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4905
4906
4907       </div>
4908     </div>
4909     <div class="padding"></div>
4910
4911     <div class="entry">
4912       <div class="title">
4913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
4914       </div>
4915       <div class="date">
4916         24th September 2012
4917       </div>
4918       <div class="body">
4919         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
4920 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
4921 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
4922 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
4923 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
4924 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
4925 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
4926 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
4927 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
4928
4929 <ul>
4930
4931 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
4932 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
4933 2012-09-21</li>
4934
4935 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
4936 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
4937 2012-09-22, basert på
4938 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
4939
4940 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4941   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
4942   2012-09-22.</li>
4943
4944 </ul>
4945
4946 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
4947 vi vet hvor vi skal fly.</p>
4948
4949       </div>
4950       <div class="tags">
4951
4952
4953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4954
4955
4956       </div>
4957     </div>
4958     <div class="padding"></div>
4959
4960     <div class="entry">
4961       <div class="title">
4962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
4963       </div>
4964       <div class="date">
4965         20th September 2012
4966       </div>
4967       <div class="body">
4968         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
4969 Cabinet Office i England ved navn
4970 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
4971 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
4972 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
4973 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
4974 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
4975 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
4976 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
4977 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
4978 fra starten av rapporten:</p>
4979
4980 <blockquote>
4981 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
4982   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
4983   international development, medicine, and business to identify which
4984   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
4985   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
4986
4987 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4988   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
4989 </blockquote>
4990
4991 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
4992 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4993 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
4994 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4995 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
4996
4997       </div>
4998       <div class="tags">
4999
5000
5001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5002
5003
5004       </div>
5005     </div>
5006     <div class="padding"></div>
5007
5008     <div class="entry">
5009       <div class="title">
5010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
5011       </div>
5012       <div class="date">
5013         16th September 2012
5014       </div>
5015       <div class="body">
5016         <p>Veldig morsomt å se at
5017 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
5018 Akershus</a> bruker kart fra
5019 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
5020 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
5021 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
5022 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
5023 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
5024 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
5025 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
5026 det.</p>
5027
5028 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
5029 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
5030 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
5031 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
5032
5033       </div>
5034       <div class="tags">
5035
5036
5037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5038
5039
5040       </div>
5041     </div>
5042     <div class="padding"></div>
5043
5044     <div class="entry">
5045       <div class="title">
5046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
5047       </div>
5048       <div class="date">
5049         11th September 2012
5050       </div>
5051       <div class="body">
5052         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
5053 ute på høring, og
5054 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
5055 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
5056 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
5057 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
5058 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
5059 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
5060 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
5061 kan ha valg over Internet.</p>
5062
5063 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
5064 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
5065 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
5066 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
5067 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
5068 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
5069
5070 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
5071 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
5072 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
5073
5074 <blockquote>
5075 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
5076 stemmegivning</strong></p>
5077
5078 <p>Petter Reinholdtsen
5079 <br>Leder i foreningen NUUG
5080 <br>2006-09-30</p>
5081
5082 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
5083 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
5084 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
5085 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
5086 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
5087
5088 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
5089 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
5090 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
5091 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
5092 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
5093
5094 <ul>
5095
5096 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
5097 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
5098 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
5099 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
5100 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
5101 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
5102 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
5103 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
5104
5105 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
5106 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
5107 gang.</li>
5108
5109 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
5110 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
5111 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
5112 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
5113 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
5114 måte.</li>
5115
5116 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
5117 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
5118
5119 </ul>
5120
5121 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
5122 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
5123
5124 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
5125 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
5126 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
5127 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
5128 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
5129 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
5130 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
5131 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
5132 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
5133 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
5134 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
5135 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
5136 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
5137 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
5138 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
5139 kontrolleres på nytt.</p>
5140
5141 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
5142 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
5143 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
5144 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
5145 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
5146 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
5147 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
5148 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
5149 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
5150 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
5151 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
5152 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
5153 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
5154 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
5155 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
5156 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
5157 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
5158 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
5159 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
5160 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
5161 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
5162 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
5163
5164 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5165
5166 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
5167 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
5168 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
5169 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
5170 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
5171 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
5172 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
5173 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
5174 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
5175 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
5176 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
5177 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
5178
5179 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
5180 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
5181 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
5182 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
5183 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
5184
5185 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5186
5187 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
5188 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
5189 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
5190 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
5191 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
5192 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
5193 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
5194 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
5195 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
5196 USA.</p>
5197
5198 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
5199 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
5200 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
5201 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
5202 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
5203 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
5204 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
5205 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
5206 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
5207 problemene.</p>
5208
5209 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
5210
5211 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
5212 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
5213 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
5214 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
5215 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
5216 fri programvare.</p>
5217
5218 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
5219 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
5220 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
5221 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
5222 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
5223 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
5224 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
5225 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
5226 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
5227 et fri programvaresystem.</p>
5228
5229 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
5230 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
5231 bør vurderes nøye.</p>
5232
5233 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
5234 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
5235 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
5236 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
5237 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
5238 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
5239 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
5240 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
5241 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
5242 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
5243 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
5244 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
5245 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
5246 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
5247 trafikk som den første ikke tar høyde for.
5248
5249 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
5250 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
5251 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
5252 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
5253 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
5254 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
5255
5256 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
5257 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
5258 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
5259 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
5260
5261 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
5262 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
5263 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
5264 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
5265 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
5266 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
5267 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
5268 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
5269 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
5270 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
5271 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
5272 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
5273 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
5274 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
5275
5276 <p><strong>Referanser</strong></p>
5277
5278 <ul>
5279
5280 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
5281 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
5282 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
5283 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
5284
5285 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
5286 fri programvare
5287 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
5288
5289 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
5290 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
5291
5292 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
5293 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
5294
5295 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
5296 elektroniske valgsystemer må være
5297 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
5298
5299 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
5300 elektronisk stemmegivingssystem
5301 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
5302
5303 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
5304 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
5305
5306 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
5307 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
5308 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
5309 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
5310
5311 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
5312 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
5313
5314 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
5315 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
5316 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
5317 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
5318
5319 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
5320 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
5321 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
5322
5323 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
5324 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
5325
5326 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
5327 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
5328
5329 </ul>
5330 </blockquote>
5331
5332 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
5333 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
5334 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
5335 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
5336 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
5337 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
5338
5339       </div>
5340       <div class="tags">
5341
5342
5343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5344
5345
5346       </div>
5347     </div>
5348     <div class="padding"></div>
5349
5350     <div class="entry">
5351       <div class="title">
5352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
5353       </div>
5354       <div class="date">
5355         24th August 2012
5356       </div>
5357       <div class="body">
5358         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
5359 Piratparti er
5360 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
5361 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
5362 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
5363 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
5364 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
5365 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
5366
5367 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
5368 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
5369 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
5370 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
5371 har laget og publisert
5372 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
5373 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
5374 i.</p>
5375
5376 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
5377 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
5378 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
5379 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
5380 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
5381 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
5382 haster med å få gjort.</p>
5383
5384 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
5385 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
5386 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
5387 andre til å signere er det
5388 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
5389 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
5390 bare å sette igang!</p>
5391
5392       </div>
5393       <div class="tags">
5394
5395
5396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5397
5398
5399       </div>
5400     </div>
5401     <div class="padding"></div>
5402
5403     <div class="entry">
5404       <div class="title">
5405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
5406       </div>
5407       <div class="date">
5408         16th August 2012
5409       </div>
5410       <div class="body">
5411         <p>I dag fyller
5412 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
5413 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
5414 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
5415
5416       </div>
5417       <div class="tags">
5418
5419
5420         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5421
5422
5423       </div>
5424     </div>
5425     <div class="padding"></div>
5426
5427     <div class="entry">
5428       <div class="title">
5429         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
5430       </div>
5431       <div class="date">
5432         15th August 2012
5433       </div>
5434       <div class="body">
5435         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
5436 et flott oppslag om bruken av
5437 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
5438 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
5439 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
5440 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
5441 vært vellykket.</p>
5442
5443 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
5444 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
5445 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
5446 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
5447
5448 <blockquote>
5449 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
5450   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
5451   Fedreheim."
5452 </blockquote>
5453
5454 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
5455 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
5456 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
5457
5458 <blockquote>
5459
5460 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
5461 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
5462 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
5463 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
5464 i nord."
5465
5466 </blockquote>
5467
5468 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
5469
5470 <blockquote>
5471 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
5472   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
5473   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
5474   grønn IT, miljøvennlig IT."
5475 </blockquote>
5476
5477 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
5478 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
5479 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
5480 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5481 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
5482 via
5483 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
5484
5485 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
5486 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
5487 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
5488 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
5489
5490       </div>
5491       <div class="tags">
5492
5493
5494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5495
5496
5497       </div>
5498     </div>
5499     <div class="padding"></div>
5500
5501     <div class="entry">
5502       <div class="title">
5503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
5504       </div>
5505       <div class="date">
5506         25th July 2012
5507       </div>
5508       <div class="body">
5509         <p>DIFI har
5510 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
5511 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
5512 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
5513 OOXML.  I den anledning minnes jeg
5514 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
5515 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
5516 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
5517 frie og åpne standarder.</p>
5518
5519 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
5520 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
5521 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
5522 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
5523 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
5524 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
5525 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
5526 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
5527
5528 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
5529 kommentaren er oppdatert) i følge
5530 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
5531 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
5532 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
5533 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
5534 selv, men ser at
5535 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
5536 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
5537 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
5538 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
5539 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
5540 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
5541 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
5542 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
5543 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
5544
5545       </div>
5546       <div class="tags">
5547
5548
5549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5550
5551
5552       </div>
5553     </div>
5554     <div class="padding"></div>
5555
5556     <div class="entry">
5557       <div class="title">
5558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
5559       </div>
5560       <div class="date">
5561         19th July 2012
5562       </div>
5563       <div class="body">
5564         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
5565 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
5566 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
5567 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
5568
5569 <p><blockquote>
5570 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
5571 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
5572 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
5573 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
5574 medlemsforeningen
5575 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5576 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
5577 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5578 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
5579 epostlisten
5580 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
5581 (og debian-edu-announce) og
5582 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
5583 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
5584 planlegges
5585 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
5586 i august</a> og utover høsten.</p>
5587
5588 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
5589 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
5590
5591 <p>Jeg antar du har funnet
5592 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
5593 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
5594 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
5595 Skolelinux</a>.</p>
5596
5597 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
5598 å finne...</p>
5599 </blockquote></p>
5600 <p>Herved gjort. :)</p>
5601
5602       </div>
5603       <div class="tags">
5604
5605
5606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5607
5608
5609       </div>
5610     </div>
5611     <div class="padding"></div>
5612
5613     <div class="entry">
5614       <div class="title">
5615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
5616       </div>
5617       <div class="date">
5618         15th July 2012
5619       </div>
5620       <div class="body">
5621         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
5622 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
5623 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
5624 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
5625 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
5626 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
5627 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
5628 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
5629 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
5630 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
5631 oversettelse.</p>
5632
5633 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
5634 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
5635 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
5636 "fri bar"».</p>
5637
5638 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
5639
5640 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
5641 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
5642 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
5643 lille folder om temaet</a>.</p>
5644
5645       </div>
5646       <div class="tags">
5647
5648
5649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5650
5651
5652       </div>
5653     </div>
5654     <div class="padding"></div>
5655
5656     <div class="entry">
5657       <div class="title">
5658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
5659       </div>
5660       <div class="date">
5661         11th July 2012
5662       </div>
5663       <div class="body">
5664         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
5665 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
5666 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
5667 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
5668 representanter fikk en norsk utgave av boken
5669 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
5670 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
5671 prioritere utvikling i
5672 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
5673 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
5674 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
5675 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
5676 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
5677 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
5678 i debatten.</p>
5679
5680 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
5681 trykking med en av de mange
5682 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
5683 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
5684 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
5685 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
5686 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
5687 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
5688 Newth</a> og
5689 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
5690 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
5691 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
5692 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
5693 trykketjenester til prosjektet.</p>
5694
5695 <p>Jeg har satt opp
5696 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
5697 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
5698 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
5699 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
5700 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
5701 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
5702 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
5703 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
5704 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
5705 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
5706 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
5707 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
5708 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
5709 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
5710 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
5711 gjennomføre oversettelsen.</p>
5712
5713 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
5714 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
5715 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
5716 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
5717 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
5718 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
5719 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
5720 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
5721 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
5722 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
5723
5724 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
5725 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
5726 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
5727
5728       </div>
5729       <div class="tags">
5730
5731
5732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5733
5734
5735       </div>
5736     </div>
5737     <div class="padding"></div>
5738
5739     <div class="entry">
5740       <div class="title">
5741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5742       </div>
5743       <div class="date">
5744          5th July 2012
5745       </div>
5746       <div class="body">
5747         <p>I føljetongen om H.264
5748 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
5749 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
5750 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
5751 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
5752 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
5753
5754 <p><blockquote>
5755 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
5756 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5757 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5758 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5759 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5760
5761 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5762
5763 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
5764 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
5765
5766 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
5767 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5768 the License is provided as a convenience and for informational
5769 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5770 provided by MPEG LA may be used.</p>
5771
5772 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5773 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
5774 is very easy to search.</p>
5775
5776 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
5777 assistance, please let me know.</p>
5778
5779 <p>Kind regards,</p>
5780
5781 <p>Sidney A. Wolf
5782 <br>Manager, Global Licensing
5783 <br>MPEG LA</p>
5784 </blockquote></p>
5785
5786 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
5787 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
5788 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
5789 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
5790 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
5791
5792 <p><blockquote>
5793 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
5794 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5795 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5796 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5797 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5798
5799 <p>Thank you for your reply.</p>
5800
5801 <p>[Sidney Wolf]
5802 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
5803 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5804 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
5805 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5806 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
5807
5808 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
5809 Internet address of the licensing document was to ensure I could
5810 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
5811 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
5812 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
5813 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
5814 others to read?</p>
5815
5816 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5817 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
5818 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
5819
5820 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
5821 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
5822 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
5823 Norwegian ones on that list.</p>
5824
5825 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
5826 <br>&gt; please let me know.</p>
5827
5828 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
5829
5830 <p>--
5831 <br>Happy hacking
5832 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5833 </blockquote></p>
5834
5835 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5836 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
5837 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5838
5839 <p><blockquote>
5840 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
5841 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5842 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5843 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5844 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5845
5846 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5847
5848 <p>Thank you for your reply.</p>
5849
5850 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
5851 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
5852 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
5853 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
5854 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
5855 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
5856 their further reference.</p>
5857
5858 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
5859 standing on our website according to each program. Due to the large
5860 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
5861 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
5862 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
5863
5864 <p>Kind regards,</p>
5865
5866 <p>Sidney A. Wolf
5867 <br>Manager, Global Licensing
5868 <br>MPEG LA</p>
5869 </blockquote></p>
5870
5871 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
5872 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
5873 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
5874 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
5875 og lokalisere en kopi fra 2007 av
5876 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
5877 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
5878 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
5879 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
5880
5881 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
5882 MPEG-LA.</p>
5883
5884 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
5885 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
5886 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
5887 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
5888 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
5889
5890       </div>
5891       <div class="tags">
5892
5893
5894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5895
5896
5897       </div>
5898     </div>
5899     <div class="padding"></div>
5900
5901     <div class="entry">
5902       <div class="title">
5903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
5904       </div>
5905       <div class="date">
5906          5th July 2012
5907       </div>
5908       <div class="body">
5909         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
5910 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
5911 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
5912 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
5913 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
5914 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
5915 Postjournal</a>.
5916 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
5917 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
5918 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
5919
5920 <table border="1">
5921 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
5922 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5923 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5924 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5925 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5926 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5927 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5928 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
5929 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
5930 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5931 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5932 </table>
5933
5934 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
5935 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
5936 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
5937 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
5938 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
5939
5940 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
5941
5942 <p><blockquote>
5943 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5944 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
5945
5946 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5947 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
5948 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
5949 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5950
5951 <hr/>
5952
5953 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5954 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
5955
5956 <p>Hei</p>
5957
5958 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
5959 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
5960 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
5961 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
5962 </blockquote></p>
5963
5964 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
5965 <p><blockquote>
5966 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5967 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
5968
5969 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5970 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
5971 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
5972 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
5973 leveringfrekvens?</p>
5974
5975 <hr>
5976 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5977 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
5978
5979 <p>Hei!</p>
5980
5981 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
5982 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
5983 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
5984 leveringsfrekvens.</p>
5985 </blockquote></p>
5986
5987 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
5988 <p><blockquote>
5989 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5990 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
5991
5992 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5993 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5994 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
5995 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5996 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5997
5998 <hr/>
5999
6000 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6001 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
6002
6003 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
6004 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
6005 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
6006 gikk tapt.</p>
6007
6008 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
6009
6010 <hr/>
6011 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6012 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
6013
6014 <p>Hei!</p>
6015
6016 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
6017 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
6018 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
6019 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
6020 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
6021 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
6022 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
6023 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
6024 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
6025 plass de manglende journalene.</p>
6026
6027 </blockquote></p>
6028
6029
6030 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
6031 <p><blockquote>
6032 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6033 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
6034
6035 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6036 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6037 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
6038 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
6039 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6040
6041 <hr/>
6042
6043 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6044 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
6045
6046 <p>Hei,</p>
6047
6048 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
6049 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
6050 </blockquote></p>
6051
6052 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
6053 <p><blockquote>
6054 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
6055 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6056
6057
6058 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6059 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6060 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
6061 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
6062 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
6063 leveringfrekvens?</p>
6064
6065 <hr>
6066
6067 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
6068 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6069
6070 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
6071
6072 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
6073
6074 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
6075 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
6076 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
6077
6078 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
6079 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
6080 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
6081 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
6082 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
6083
6084 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
6085 </blockquote></p>
6086
6087 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
6088 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
6089 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
6090 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
6091
6092       </div>
6093       <div class="tags">
6094
6095
6096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6097
6098
6099       </div>
6100     </div>
6101     <div class="padding"></div>
6102
6103     <div class="entry">
6104       <div class="title">
6105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6106       </div>
6107       <div class="date">
6108          4th July 2012
6109       </div>
6110       <div class="body">
6111         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
6112 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
6113 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
6114
6115 <p><blockquote>
6116 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
6117 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
6118 <br>To: Petter Reinholdtsen
6119 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
6120    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
6121 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
6122
6123 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
6124 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
6125 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
6126
6127 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
6128 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
6129 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
6130 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
6131 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
6132 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
6133 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
6134 konsesjonen.</p>
6135
6136 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
6137 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
6138 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
6139 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
6140
6141 <p>Mvh</p>
6142
6143 <p>Arve Lindboe</p>
6144
6145 <p>rådgiver,
6146 <br>Medietilsynet</p>
6147 </blockquote></p>
6148
6149 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
6150 krypteringen av Frikanalen.</p>
6151
6152       </div>
6153       <div class="tags">
6154
6155
6156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6157
6158
6159       </div>
6160     </div>
6161     <div class="padding"></div>
6162
6163     <div class="entry">
6164       <div class="title">
6165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
6166       </div>
6167       <div class="date">
6168          3rd July 2012
6169       </div>
6170       <div class="body">
6171         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
6172 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
6173 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
6174 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
6175 forteller historien:</p>
6176
6177 <p><ul>
6178
6179 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
6180   sjokoladepåstander</a></li>
6181
6182 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
6183   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
6184
6185 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
6186   det helse i hver bit?</a></li>
6187
6188 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
6189   før du starter som Xocai distributør</a></li>
6190
6191 </ul></p>
6192
6193 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
6194 Streisand-effekten</p>
6195
6196       </div>
6197       <div class="tags">
6198
6199
6200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
6201
6202
6203       </div>
6204     </div>
6205     <div class="padding"></div>
6206
6207     <div class="entry">
6208       <div class="title">
6209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
6210       </div>
6211       <div class="date">
6212          2nd July 2012
6213       </div>
6214       <div class="body">
6215         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
6216 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
6217 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
6218 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
6219 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
6220 Bitfactorys
6221 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
6222 og Dinsides
6223 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
6224 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
6225 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
6226 2012:</p>
6227
6228 <table border="1">
6229 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
6230 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
6231 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
6232 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
6233 <table>
6234
6235 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
6236 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
6237 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
6238 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
6239 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
6240 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
6241 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
6242 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
6243
6244 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
6245 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
6246 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
6247 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
6248 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
6249 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
6250 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
6251 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
6252 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
6253 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
6254 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
6255
6256       </div>
6257       <div class="tags">
6258
6259
6260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6261
6262
6263       </div>
6264     </div>
6265     <div class="padding"></div>
6266
6267     <div class="entry">
6268       <div class="title">
6269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6270       </div>
6271       <div class="date">
6272          1st July 2012
6273       </div>
6274       <div class="body">
6275         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
6276 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
6277 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
6278 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
6279 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
6280 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
6281 til å lansere en
6282 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
6283 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
6284 som er basert på Silverlight.</p>
6285
6286 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
6287 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
6288 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
6289 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
6290 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
6291 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
6292 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
6293 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
6294 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
6295 langt.</p>
6296
6297 <p><blockquote>
6298
6299 <p>From: Petter Reinholdtsen
6300 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
6301 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
6302 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
6303 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
6304
6305 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
6306 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
6307 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
6308 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
6309 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
6310 gratis.</p>
6311
6312 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
6313
6314 <p><blockquote>
6315   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
6316   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
6317   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
6318   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
6319   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
6320   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
6321   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
6322   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
6323   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
6324   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
6325   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
6326   vil gjelde fram til midten av 2010.
6327 </blockquote></p>
6328
6329 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
6330 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
6331 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
6332 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
6333 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
6334
6335 <p>--
6336 <br>Vennlig hilsen
6337 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6338 </blockquote></p>
6339
6340 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
6341 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
6342
6343 <p><blockquote>
6344 <p>From: post (at) rikstv.no
6345 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6346 <br>To: Petter Reinholdtsen
6347 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
6348
6349 <p>Takk for din henvendelse</p>
6350
6351 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
6352 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
6353 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
6354 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
6355
6356 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
6357 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6358 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6359 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
6360
6361 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6362 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
6363
6364 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
6365
6366 <p>Ha en fin dag.</p>
6367
6368 <p>Med vennlig hilsen
6369 <br>Thomas Eikeland
6370 <br>RiksTV AS
6371 <br>Kundeservice
6372 <br>Telefonnummer: 09595
6373 <br>www.rikstv.no</p>
6374 </blockquote></p>
6375
6376 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
6377 fulgte opp med en ny epost:</p>
6378
6379 <p><blockquote>
6380 <p>From: Petter Reinholdtsen
6381 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6382 <br>To: post (at) rikstv.no
6383 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
6384
6385 <p>[Thomas Eikeland]
6386 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
6387
6388 <p>Takk for svaret.</p>
6389
6390 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
6391 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
6392 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
6393 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
6394 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
6395
6396 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
6397 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
6398
6399 <ul>
6400
6401 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
6402    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
6403    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
6404
6405 </ul>
6406
6407 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
6408 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6409 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6410 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
6411 <br>&gt;
6412 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6413 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
6414
6415 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
6416 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
6417 etter 2010.</p>
6418
6419 <p>--
6420 <br>Vennlig hilsen
6421 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6422 </blockquote></p>
6423
6424 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
6425
6426 <p><blockquote>
6427 <p>From: Arthur Garnes
6428 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
6429 <br>To: Petter Reinholdtsen
6430 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
6431
6432 <p>Hei,</p>
6433
6434 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
6435 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
6436
6437 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
6438 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
6439 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
6440 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
6441 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
6442 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
6443 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
6444 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
6445 kostnadene.</p>
6446
6447 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
6448 kontakt.</p>
6449
6450 <p>Med vennlig hilsen
6451 <br>Arthur Garnes
6452 <br>Product Manager</p>
6453
6454 <p>Mobil:     +47 98234224
6455 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
6456 <br>RiksTV AS
6457 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
6458 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
6459
6460 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
6461
6462 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
6463 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
6464 it contains is confidential and intended only for the right
6465 addressee.</p>
6466 </blockquote></p>
6467
6468 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
6469 opp.</p>
6470
6471       </div>
6472       <div class="tags">
6473
6474
6475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6476
6477
6478       </div>
6479     </div>
6480     <div class="padding"></div>
6481
6482     <div class="entry">
6483       <div class="title">
6484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
6485       </div>
6486       <div class="date">
6487         30th June 2012
6488       </div>
6489       <div class="body">
6490         <p>Tidligere leder av
6491 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
6492 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
6493 i media og
6494 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
6495 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
6496 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
6497 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
6498 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
6499 noen måneder etter at
6500 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
6501 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
6502
6503 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6504
6505 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
6506 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
6507 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
6508 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
6509 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
6510 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
6511
6512 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6513
6514 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
6515 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
6516 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
6517 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
6518 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
6519 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
6520 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
6521 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
6522 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
6523 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
6524 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
6525 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
6526 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
6527 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
6528 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
6529 Windows.</p>
6530
6531 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6532
6533 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
6534 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
6535 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
6536 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
6537 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
6538 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
6539 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
6540 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
6541 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
6542 forårsaket av "kreative" elever.</p>
6543
6544 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6545
6546 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
6547 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
6548 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
6549 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
6550
6551 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6552
6553 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
6554 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
6555 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
6556 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
6557 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
6558 flere år finansiert et prosjekt som heter
6559 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
6560 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
6561 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
6562
6563 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6564 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6565
6566 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
6567 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
6568 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
6569 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
6570 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
6571 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
6572 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
6573 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
6574
6575       </div>
6576       <div class="tags">
6577
6578
6579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6580
6581
6582       </div>
6583     </div>
6584     <div class="padding"></div>
6585
6586     <div class="entry">
6587       <div class="title">
6588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
6589       </div>
6590       <div class="date">
6591         29th June 2012
6592       </div>
6593       <div class="body">
6594         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
6595 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
6596 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
6597 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
6598 for hele teksten.</p>
6599
6600 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
6601
6602 <p><blockquote>
6603 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
6604
6605 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
6606 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
6607 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
6608 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
6609 hele offentlig sektor i
6610 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
6611 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
6612 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
6613 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
6614 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
6615 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
6616
6617 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
6618 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
6619 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
6620 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
6621 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
6622 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
6623 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
6624 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
6625 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
6626 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
6627 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
6628 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
6629 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
6630 best.</p>
6631
6632 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
6633 § 4 nr. 2 første ledd</p>
6634
6635 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
6636 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
6637 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
6638 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
6639 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
6640 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
6641 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
6642 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
6643 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
6644 </blockquote></p>
6645
6646 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
6647 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
6648 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
6649 høringsuttalelser til høringen.</p>
6650
6651 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
6652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
6653 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
6654 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
6655
6656
6657       </div>
6658       <div class="tags">
6659
6660
6661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6662
6663
6664       </div>
6665     </div>
6666     <div class="padding"></div>
6667
6668     <div class="entry">
6669       <div class="title">
6670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
6671       </div>
6672       <div class="date">
6673         29th June 2012
6674       </div>
6675       <div class="body">
6676         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
6677 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
6678 (DSS) på
6679 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
6680 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
6681 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
6682
6683 <p><blockquote>
6684
6685 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
6686 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
6687 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
6688 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
6689 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
6690
6691 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
6692 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
6693 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
6694 vår avtale med Smartcom.</p>
6695
6696 <p>Vennlig hilsen</p>
6697
6698 <p>Mette Haga Nielsen
6699 <br>Fung. seksjonssjef</p>
6700
6701 <p>Departementenes servicesenter</p>
6702
6703 <p>Informasjonsforvaltning
6704
6705 <p>Mobil 93 09 83 51
6706 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
6707 </blockquote></p>
6708
6709 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
6710 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
6711 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
6712 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
6713 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
6714
6715 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
6716 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
6717 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
6718 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
6719 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
6720
6721       </div>
6722       <div class="tags">
6723
6724
6725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6726
6727
6728       </div>
6729     </div>
6730     <div class="padding"></div>
6731
6732     <div class="entry">
6733       <div class="title">
6734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6735       </div>
6736       <div class="date">
6737         28th June 2012
6738       </div>
6739       <div class="body">
6740         <p>Etter at NRK
6741 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
6742 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
6743 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
6744 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
6745 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
6746 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
6747 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
6748 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
6749 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
6750 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
6751 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
6752 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
6753 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
6754 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
6755 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
6756 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
6757 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
6758 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
6759 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
6760
6761 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
6762 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
6763 MPEG-LA.</p>
6764
6765 <p><blockquote>
6766 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
6767 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6768 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
6769 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6770
6771 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
6772 ask.</p>
6773
6774 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
6775 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
6776 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
6777 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
6778
6779 <p>The postal address is</p>
6780
6781 <p><blockquote>
6782   NRK
6783   <br>Postbox 8500, Majorstuen
6784   <br>0340 Oslo
6785   <br>Norway
6786 </blockquote></p>
6787
6788 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
6789
6790 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
6791 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
6792
6793 <p>--
6794 <br>Happy hacking
6795 <br>Petter Reinholdtsen
6796 </blockquote></p>
6797
6798 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
6799
6800 <p><blockquote>
6801 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
6802 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
6803 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
6804 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
6805 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6806
6807 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6808
6809 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
6810 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
6811
6812 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
6813 technology in your message below, as this technology is commonly used
6814 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
6815 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
6816 License.</p>
6817
6818 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
6819 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
6820 party offering such end products and video to End Users concludes the
6821 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
6822 associated with the end products/video they offer.</p>
6823
6824 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
6825 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
6826 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
6827 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
6828 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
6829 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
6830 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
6831
6832 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6833 License for your review.  You should receive the License document
6834 within the next few days.</p>
6835
6836 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
6837 can be found under the "Licensees" header within the respective
6838 portion of our website.  For example, you may find our list of
6839 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
6840 our website,
6841 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
6842
6843 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
6844 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
6845 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
6846 soon.</p>
6847
6848 <p>Best regards,</p>
6849
6850 <p>Ryan</p>
6851
6852 <p>Ryan M. Rodriguez
6853 <br>Licensing Associate
6854 <br>MPEG LA
6855 <br>5425 Wisconsin Avenue
6856 <br>Suite 801
6857 <br>Chevy Chase, MD 20815
6858 <br>U.S.A.
6859 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
6860 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
6861 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
6862
6863 </blockquote></p>
6864
6865 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
6866 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
6867 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
6868
6869 <p><blockquote>
6870
6871 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
6872 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6873 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6874 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
6875 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6876
6877 <p>[Ryan Rodriguez]
6878 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6879
6880 <p>Thank you for your quick reply.</p>
6881
6882 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6883 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
6884 <br>&gt; within the next few days.</p>
6885
6886 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
6887 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
6888 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
6889 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
6890 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
6891
6892 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
6893 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
6894 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
6895 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
6896 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
6897
6898 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
6899
6900 <p>--
6901 <br>Happy hacking
6902 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6903 </blockquote></p>
6904
6905 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
6906 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
6907 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
6908 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
6909 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
6910 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
6911 min epost tidsnok.</p>
6912
6913 <p><blockquote>
6914
6915 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
6916 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6917 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6918 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6919
6920 <p>Thank you for your message.</p>
6921
6922 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
6923 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
6924 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
6925 mpegla.com)</p>
6926
6927 <p>Best regards,</p>
6928
6929 <p>Ryan</p>
6930
6931 <p>Ryan M. Rodriguez
6932 <br>Licensing Associate
6933 <br>MPEG LA</p>
6934
6935 </blockquote></p>
6936
6937 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
6938 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
6939 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
6940
6941       </div>
6942       <div class="tags">
6943
6944
6945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6946
6947
6948       </div>
6949     </div>
6950     <div class="padding"></div>
6951
6952     <div class="entry">
6953       <div class="title">
6954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
6955       </div>
6956       <div class="date">
6957         27th June 2012
6958       </div>
6959       <div class="body">
6960         <p>Den norske
6961 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
6962 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
6963 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
6964 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
6965 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
6966 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
6967 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
6968 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
6969 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
6970 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
6971 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
6972 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
6973 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
6974 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
6975 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
6976 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
6977 forespørsel.</p>
6978
6979 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
6980 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
6981 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
6982 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
6983 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
6984 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
6985 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
6986 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
6987 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
6988 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
6989 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
6990 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
6991 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
6992 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
6993 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
6994 stor grad ikke skjer.</p>
6995
6996 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
6997 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
6998 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6999 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
7000 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
7001 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
7002 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
7003 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
7004 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
7005 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
7006 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
7007 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
7008 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
7009 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
7010 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
7011 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
7012 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
7013 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
7014 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
7015
7016 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
7017 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
7018 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
7019 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
7020 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
7021 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
7022 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
7023 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
7024
7025 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
7026 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
7027 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
7028 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
7029 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
7030 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
7031 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
7032 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
7033 trengs det programører. :)</p>
7034
7035 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
7036 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
7037 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
7038 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
7039 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
7040
7041       </div>
7042       <div class="tags">
7043
7044
7045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7046
7047
7048       </div>
7049     </div>
7050     <div class="padding"></div>
7051
7052     <div class="entry">
7053       <div class="title">
7054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
7055       </div>
7056       <div class="date">
7057         25th June 2012
7058       </div>
7059       <div class="body">
7060         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
7061 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
7062 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
7063 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
7064 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
7065
7066 <p><blockquote>
7067
7068 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
7069 avtaler</strong></p>
7070
7071 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
7072 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
7073 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
7074 H.264».</p>
7075
7076 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
7077 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
7078 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
7079 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
7080 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
7081 står følgende:</p>
7082
7083 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
7084 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
7085 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
7086 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
7087 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
7088 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
7089 til dato, partar eller liknande.»</p>
7090
7091 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
7092 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
7093
7094 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
7095 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
7096 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
7097 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
7098
7099 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
7100
7101 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
7102 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
7103 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
7104 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
7105 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
7106 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
7107 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
7108 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
7109 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
7110 om det nok skal mykje til).»</em></p>
7111
7112 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
7113 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
7114 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
7115 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
7116 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
7117 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
7118 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
7119 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
7120 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
7121
7122 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
7123 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
7124 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
7125 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
7126
7127 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
7128 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
7129 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
7130 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
7131 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
7132
7133 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
7134 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
7135 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
7136 for inneværende og forrige måned ligger ute på
7137 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
7138 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
7139
7140 <p>Med hilsen
7141 <br>Dokumentarkivet i NRK
7142 <br>v/ Elin Brandsrud
7143 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
7144 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
7145 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
7146
7147 </blockquote></p>
7148
7149 <p>Svaret kom
7150 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
7151 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
7152 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
7153 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
7154 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
7155 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
7156 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
7157 MPEG-LA eller ikke...</p>
7158
7159 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
7160 sendte meg til postjournalen for
7161 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
7162 og
7163 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
7164 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
7165 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
7166 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
7167 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
7168 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
7169 Sourcing Service, også omtalt på
7170 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
7171 Tenders</a> og
7172 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
7173 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
7174 forespørsel.</p>
7175
7176 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
7177 miljøet rundt
7178 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
7179 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
7180 MPEG-LA er
7181 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
7182 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
7183 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
7184 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
7185 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
7186
7187       </div>
7188       <div class="tags">
7189
7190
7191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7192
7193
7194       </div>
7195     </div>
7196     <div class="padding"></div>
7197
7198     <div class="entry">
7199       <div class="title">
7200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
7201       </div>
7202       <div class="date">
7203         23rd June 2012
7204       </div>
7205       <div class="body">
7206         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
7207 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
7208 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
7209 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
7210 De siste dagene har
7211 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
7212 (16. juni),
7213 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
7214 Utenriks</a> (11. juni),
7215 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
7216 Reise</a> (22. juni),
7217 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
7218 (22. juni) og
7219 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
7220 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
7221 en kopi av den Østeriske
7222 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
7223 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
7224 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
7225 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
7226 har hatt en sak i dag i tillegg til en
7227 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
7228 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
7229
7230 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
7231 Norges del er hus i en by beskyttet i
7232 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
7233 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
7234 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
7235 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
7236 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
7237 åndsverkloven.</p>
7238
7239 <p>Hallstatt står på
7240 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
7241 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
7242 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
7243 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
7244 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
7245 vil.</p>
7246
7247       </div>
7248       <div class="tags">
7249
7250
7251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7252
7253
7254       </div>
7255     </div>
7256     <div class="padding"></div>
7257
7258     <div class="entry">
7259       <div class="title">
7260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
7261       </div>
7262       <div class="date">
7263         21st June 2012
7264       </div>
7265       <div class="body">
7266         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
7267 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
7268 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
7269 fri og åpen standard</a> i henhold til
7270 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
7271 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
7272 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
7273 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
7274 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
7275 nødvendig, så har store aktører som
7276 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
7277 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
7278 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
7279 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
7280 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
7281 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
7282 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
7283 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
7284 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
7285
7286 <p><blockquote>
7287
7288 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
7289 <br>From: Petter Reinholdtsen
7290 <br>To: postmottak@dss.dep.no
7291 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
7292
7293 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
7294 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
7295 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
7296 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
7297
7298 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
7299 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
7300 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
7301 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
7302 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
7303 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
7304 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
7305
7306 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
7307 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
7308 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
7309
7310 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
7311 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
7312 &gt;:</p>
7313
7314 <p><blockquote>
7315
7316   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
7317   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
7318   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
7319   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
7320   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
7321   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
7322   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
7323   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
7324   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
7325   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
7326   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
7327
7328 </blockquote></p>
7329
7330 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
7331 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
7332
7333 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
7334 følgende klausul i følge &lt;URL:
7335 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
7336 &gt;:</p>
7337
7338 <p><blockquote>
7339
7340   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
7341   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
7342   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
7343   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
7344   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
7345   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
7346   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
7347   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
7348   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
7349   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
7350   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
7351 </blockquote></p>
7352
7353 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
7354 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
7355 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
7356 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
7357
7358 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
7359 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
7360 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
7361 </blockquote></p>
7362
7363 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
7364 her.</p>
7365
7366       </div>
7367       <div class="tags">
7368
7369
7370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7371
7372
7373       </div>
7374     </div>
7375     <div class="padding"></div>
7376
7377     <div class="entry">
7378       <div class="title">
7379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
7380       </div>
7381       <div class="date">
7382         19th June 2012
7383       </div>
7384       <div class="body">
7385         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
7386 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
7387 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
7388 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
7389 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
7390 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
7391 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
7392 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
7393 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
7394 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
7395 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
7396 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
7397 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
7398 artikkel om at selgerne av
7399 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
7400 Sorgenfri</a> i Trondheim også
7401 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
7402 utenlandske selgere</a>.</p>
7403
7404 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
7405 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
7406 referanser om temaet, fant jeg et
7407 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
7408 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
7409 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
7410 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
7411 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
7412 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
7413 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
7414 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
7415 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
7416 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
7417 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
7418 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
7419 Norge ekskluderes.</p>
7420
7421 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
7422 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
7423 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
7424 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
7425 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
7426
7427       </div>
7428       <div class="tags">
7429
7430
7431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7432
7433
7434       </div>
7435     </div>
7436     <div class="padding"></div>
7437
7438     <div class="entry">
7439       <div class="title">
7440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
7441       </div>
7442       <div class="date">
7443         15th June 2012
7444       </div>
7445       <div class="body">
7446         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
7447 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
7448 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
7449 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
7450 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
7451 lager en
7452 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
7453 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
7454 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
7455 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
7456 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
7457 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
7458 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
7459 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
7460
7461 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
7462 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
7463 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
7464 Doffin</a> følgende:</p>
7465
7466 <p><blockquote>
7467
7468 <p>Opphavsrett mv</p>
7469
7470 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
7471 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
7472 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
7473 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
7474 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
7475
7476 </blockquote></p>
7477
7478 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
7479 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
7480 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
7481 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
7482 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
7483 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
7484 informasjonen allerede er publisert.</p>
7485
7486       </div>
7487       <div class="tags">
7488
7489
7490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7491
7492
7493       </div>
7494     </div>
7495     <div class="padding"></div>
7496
7497     <div class="entry">
7498       <div class="title">
7499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
7500       </div>
7501       <div class="date">
7502         10th June 2012
7503       </div>
7504       <div class="body">
7505         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
7506 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
7507 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
7508 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
7509 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
7510 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
7511 etater.</p>
7512
7513 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
7514 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
7515 opp</a> ved hjelp av
7516 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
7517 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
7518 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
7519
7520 <p><table border="1">
7521 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
7522 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
7523 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
7524 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
7525 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
7526 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
7527 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
7528 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
7529 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
7530 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
7531 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
7532 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
7533 </table></p>
7534
7535 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
7536 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
7537 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
7538 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
7539 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
7540 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
7541 dag beregnet fra
7542 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
7543 Scraperwiki-database</a>:</p>
7544
7545 <p><table border="1">
7546
7547 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
7548 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7549 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7550 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7551 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7552 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7553 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7554 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7555 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
7556 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7557 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7558 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7559 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7560 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7561 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7562
7563 </table></p>
7564
7565 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
7566 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
7567 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
7568 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
7569
7570 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
7571 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
7572 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
7573 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
7574
7575       </div>
7576       <div class="tags">
7577
7578
7579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7580
7581
7582       </div>
7583     </div>
7584     <div class="padding"></div>
7585
7586     <div class="entry">
7587       <div class="title">
7588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
7589       </div>
7590       <div class="date">
7591          2nd June 2012
7592       </div>
7593       <div class="body">
7594         <p>Jeg oppdaget nylig en
7595 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
7596 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
7597 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
7598 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
7599 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
7600
7601 <p><blockquote>
7602
7603 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
7604 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
7605
7606 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
7607 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
7608 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
7609 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
7610 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
7611 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
7612 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
7613 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
7614 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
7615 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
7616 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
7617 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
7618 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
7619 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
7620 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
7621 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
7622 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
7623 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
7624 forvaltningslovens krav.</p>
7625
7626 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
7627 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
7628 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
7629 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
7630 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
7631
7632 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
7633
7634 </blockquote></p>
7635
7636 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
7637 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
7638
7639       </div>
7640       <div class="tags">
7641
7642
7643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7644
7645
7646       </div>
7647     </div>
7648     <div class="padding"></div>
7649
7650     <div class="entry">
7651       <div class="title">
7652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
7653       </div>
7654       <div class="date">
7655          1st June 2012
7656       </div>
7657       <div class="body">
7658         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
7659 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
7660 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
7661 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
7662 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
7663 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
7664 som PDF</a> fra DIFI).</p>
7665
7666 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
7667 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
7668 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
7669 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
7670 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
7671 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
7672 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
7673 det).</p>
7674
7675 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
7676 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
7677 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
7678 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
7679 informasjon på som åpne data.  Jeg har
7680 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
7681 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
7682
7683 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
7684 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
7685 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
7686 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
7687 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
7688 med får en kopi.</p>
7689
7690       </div>
7691       <div class="tags">
7692
7693
7694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7695
7696
7697       </div>
7698     </div>
7699     <div class="padding"></div>
7700
7701     <div class="entry">
7702       <div class="title">
7703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
7704       </div>
7705       <div class="date">
7706         31st May 2012
7707       </div>
7708       <div class="body">
7709         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
7710 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
7711 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
7712 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
7713 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
7714 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
7715 dag.</p>
7716
7717 <dl>
7718
7719 <dt>Dinside.no nettside</dt>
7720
7721 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
7722 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
7723 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
7724 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
7725 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
7726 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
7727 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
7728 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
7729 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
7730 området 10-35, og jeg har startet på
7731 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
7732 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
7733
7734 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
7735
7736 <dd>I fjor lanserte
7737 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
7738 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
7739 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
7740 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
7741 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
7742 kan hentes ut ved hjelp av et
7743 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
7744 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
7745 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
7746 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
7747
7748
7749
7750 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
7751
7752 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
7753 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
7754 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
7755 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
7756 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
7757 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
7758
7759 <dt>bensinpris.net</dt>
7760
7761 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
7762 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
7763 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
7764 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
7765 tiden.</dd>
7766
7767 </dl>
7768
7769 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
7770 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
7771 inn driftstoffpriser hver måned og
7772 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
7773 PDF-format</a>.</p>
7774
7775 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
7776 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
7777 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
7778 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
7779 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
7780 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
7781 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
7782 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
7783 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
7784 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
7785 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
7786 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
7787
7788 <table>
7789
7790 <tr>
7791 <th>Tjeneste</th>
7792 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
7793 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
7794 <th>Publisert API for inn-legging</th>
7795 <th>Publisert API for ut-henting</th>
7796 <th>Publisert alle priser</th>
7797 <th>Publisert database</th>
7798 <th>Lands-dekkende</th>
7799 </tr>
7800
7801 <tr>
7802 <td>Dinside</td>
7803 <td>(ja)</td>
7804 <td>nei</td>
7805 <td>nei</td>
7806 <td>nei</td>
7807 <td>ja</td>
7808 <td>(ja)</td>
7809 <td>ja</td>
7810 </tr>
7811
7812 <tr>
7813 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
7814 <td>nei</td>
7815 <td>ja</td>
7816 <td>(ja)</td>
7817 <td>(ja)</td>
7818 <td>nei</td>
7819 <td>nei</td>
7820 <td>ja</td>
7821 </tr>
7822
7823 <tr>
7824 <td>drivstoffpriser.no</td>
7825 <td>ja</td>
7826 <td>ja</td>
7827 <td>nei</td>
7828 <td>nei</td>
7829 <td>nei</td>
7830 <td>nei</td>
7831 <td>ja</td>
7832 </tr>
7833
7834 <tr>
7835 <td>bensinpris.net</td>
7836 <td>ja</td>
7837 <td>nei</td>
7838 <td>nei</td>
7839 <td>nei</td>
7840 <td>nei</td>
7841 <td>nei</td>
7842 <td>nei</td>
7843 </tr>
7844
7845 </table>
7846
7847 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
7848 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
7849 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
7850 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
7851 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
7852 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
7853 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
7854
7855 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
7856 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
7857 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
7858 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
7859
7860       </div>
7861       <div class="tags">
7862
7863
7864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7865
7866
7867       </div>
7868     </div>
7869     <div class="padding"></div>
7870
7871     <div class="entry">
7872       <div class="title">
7873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
7874       </div>
7875       <div class="date">
7876         30th May 2012
7877       </div>
7878       <div class="body">
7879         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
7880 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
7881 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
7882 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
7883 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
7884 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
7885 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
7886 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
7887 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
7888 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
7889 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
7890 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
7891 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
7892 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
7893 titt på
7894 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
7895 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
7896 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
7897 bensinprisene i Norge
7898 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
7899 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
7900 bensinstasjoner.</p>
7901
7902 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
7903 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
7904 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
7905 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
7906 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
7907 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
7908 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
7909 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
7910 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
7911
7912       </div>
7913       <div class="tags">
7914
7915
7916         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7917
7918
7919       </div>
7920     </div>
7921     <div class="padding"></div>
7922
7923     <div class="entry">
7924       <div class="title">
7925         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
7926       </div>
7927       <div class="date">
7928         28th May 2012
7929       </div>
7930       <div class="body">
7931         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
7932 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
7933 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
7934 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
7935 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
7936 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
7937 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
7938 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
7939 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
7940 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
7941 API-dokumentasjon.</p>
7942
7943 <p>Utrolig nok er det i følge
7944 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
7945 Næringsliv</a> og
7946 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
7947 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
7948 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
7949 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
7950 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
7951 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
7952 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
7953 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
7954 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
7955
7956 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
7957 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
7958 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
7959 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
7960 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
7961 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
7962 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
7963
7964 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
7965
7966 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
7967
7968 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
7969 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
7970 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
7971 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
7972 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
7973 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
7974 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
7975 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
7976 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
7977
7978 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
7979
7980 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
7981
7982 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
7983 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
7984 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
7985 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
7986 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
7987 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
7988
7989 <p><pre>
7990 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
7991 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
7992 &lt;STASJON&gt;
7993 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
7994 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
7995 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
7996 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
7997 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
7998 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
7999 &lt;/STASJON&gt;
8000 &lt;STASJON&gt;
8001 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
8002 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
8003 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
8004 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
8005 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
8006 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
8007 &lt;/STASJON&gt;
8008 [...]
8009 &lt;STASJON&gt;
8010 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
8011 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
8012 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
8013 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
8014 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
8015 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
8016 &lt;/STASJON&gt;
8017 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
8018 </pre></p>
8019
8020 <p><b>GetBanStatus</b></p>
8021
8022 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
8023
8024 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
8025 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
8026 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
8027 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
8028 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
8029 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
8030 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
8031 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
8032
8033 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
8034
8035 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
8036
8037 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
8038 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
8039 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
8040 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
8041 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
8042 det skal hentes ut informasjon.</p>
8043
8044 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
8045 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
8046 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
8047
8048 <p><table>
8049 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
8050 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
8051 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
8052 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
8053 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
8054 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
8055 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
8056 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
8057 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
8058 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
8059 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
8060 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
8061 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
8062 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
8063 </table></p>
8064
8065 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
8066 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
8067 disel.</p>
8068
8069 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
8070
8071 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
8072
8073 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
8074 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
8075 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
8076 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
8077
8078 <p><b>AllePriser</b></p>
8079
8080 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
8081
8082 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
8083 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
8084 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
8085 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
8086 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
8087
8088       </div>
8089       <div class="tags">
8090
8091
8092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8093
8094
8095       </div>
8096     </div>
8097     <div class="padding"></div>
8098
8099     <div class="entry">
8100       <div class="title">
8101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
8102       </div>
8103       <div class="date">
8104         21st May 2012
8105       </div>
8106       <div class="body">
8107         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
8108 standardkatalog v3.1 blitt
8109 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
8110 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
8111 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
8112 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
8113 er
8114 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
8115 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
8116 med sin blinde kone blant annet
8117 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
8118 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
8119
8120 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
8121 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
8122 grunnlag:</p>
8123
8124 <p><blockquote>
8125 <p>Bruk av fri programvare
8126
8127 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
8128 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
8129 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
8130 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
8131 universelt utformet."</p>
8132
8133 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
8134 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
8135 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
8136 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
8137 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
8138 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
8139
8140 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
8141 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
8142 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
8143 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
8144 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
8145 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
8146 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
8147 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
8148 programvareleverandør/produsent.</p>
8149
8150 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
8151 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
8152 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
8153
8154 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
8155 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
8156 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
8157 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
8158 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
8159 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
8160 hjelpemiddelprogramvare.</p>
8161
8162 </blockquote></p>
8163
8164 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
8165 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
8166 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
8167 fungerer fint også for blinde.</p>
8168
8169 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
8170 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
8171 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
8172 utmerket for blinde.</p>
8173
8174       </div>
8175       <div class="tags">
8176
8177
8178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8179
8180
8181       </div>
8182     </div>
8183     <div class="padding"></div>
8184
8185     <div class="entry">
8186       <div class="title">
8187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
8188       </div>
8189       <div class="date">
8190         20th May 2012
8191       </div>
8192       <div class="body">
8193         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
8194 musiker og mannen bak
8195 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
8196 i Rosegarden</a>
8197 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
8198 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
8199 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
8200 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
8201 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
8202 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
8203
8204 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8205
8206 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
8207 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
8208 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
8209 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
8210 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
8211 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
8212 musikkundervisning.</p>
8213
8214 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
8215 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
8216
8217 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
8218 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
8219 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
8220 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
8221 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
8222 dette operativsystemet.</p>
8223
8224 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8225
8226 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
8227 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
8228 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
8229 Skolelinuxprosjektet.</p>
8230
8231 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8232
8233 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
8234 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
8235 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
8236 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
8237 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
8238
8239 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8240
8241 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
8242 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
8243 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
8244
8245 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
8246 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
8247 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
8248 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
8249 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
8250 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
8251 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
8252 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
8253 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
8254 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
8255 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
8256 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
8257
8258 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
8259 fullført en ønsket oppgave.</p>
8260
8261 <p>Eksempel:</p>
8262
8263 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
8264 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
8265 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
8266 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
8267 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
8268 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
8269
8270 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
8271 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
8272 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
8273
8274 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
8275 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
8276 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
8277
8278 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
8279 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
8280 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
8281 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
8282 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
8283 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
8284 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
8285 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
8286
8287 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8288
8289 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
8290 k3b, openttd og libreoffice.
8291
8292 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8293 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8294
8295 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
8296 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
8297 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
8298 alternativer.
8299
8300       </div>
8301       <div class="tags">
8302
8303
8304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8305
8306
8307       </div>
8308     </div>
8309     <div class="padding"></div>
8310
8311     <div class="entry">
8312       <div class="title">
8313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
8314       </div>
8315       <div class="date">
8316         15th May 2012
8317       </div>
8318       <div class="body">
8319         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
8320 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
8321 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
8322 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
8323 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
8324 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
8325 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
8326 = uinteressant"</a>.</p>
8327
8328 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
8329 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
8330 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
8331 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
8332 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
8333
8334 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
8335 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
8336 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
8337 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
8338 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
8339 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
8340 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
8341 har i dag fokus på Linux.</p>
8342
8343       </div>
8344       <div class="tags">
8345
8346
8347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8348
8349
8350       </div>
8351     </div>
8352     <div class="padding"></div>
8353
8354     <div class="entry">
8355       <div class="title">
8356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
8357       </div>
8358       <div class="date">
8359         11th May 2012
8360       </div>
8361       <div class="body">
8362         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
8363 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
8364 jeg hadde noen kommentarer til
8365 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
8366 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
8367 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
8368 sitater i
8369 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
8370 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
8371
8372 <p><blockquote>
8373 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
8374
8375 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
8376 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
8377 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
8378 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
8379 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
8380
8381 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
8382 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
8383 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
8384 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
8385 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
8386 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
8387 tillatelse fra det offentlige.</p>
8388
8389 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
8390 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
8391 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
8392 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
8393 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
8394 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
8395 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
8396 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
8397 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
8398 </blockquote></p>
8399
8400       </div>
8401       <div class="tags">
8402
8403
8404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8405
8406
8407       </div>
8408     </div>
8409     <div class="padding"></div>
8410
8411     <div class="entry">
8412       <div class="title">
8413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
8414       </div>
8415       <div class="date">
8416         27th April 2012
8417       </div>
8418       <div class="body">
8419         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
8420 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
8421 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8422 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
8423 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
8424 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
8425 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
8426 sider med innspill</a>.</p>
8427
8428       </div>
8429       <div class="tags">
8430
8431
8432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8433
8434
8435       </div>
8436     </div>
8437     <div class="padding"></div>
8438
8439     <div class="entry">
8440       <div class="title">
8441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
8442       </div>
8443       <div class="date">
8444         22nd April 2012
8445       </div>
8446       <div class="body">
8447         <p>I
8448 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
8449 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
8450 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
8451 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
8452 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
8453 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
8454
8455 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
8456 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
8457 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
8458 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
8459 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
8460 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
8461 git</a>.</p>
8462
8463 <p>På
8464 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
8465 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
8466 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
8467 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
8468 til å ta en sniktitt.</p>
8469
8470       </div>
8471       <div class="tags">
8472
8473
8474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8475
8476
8477       </div>
8478     </div>
8479     <div class="padding"></div>
8480
8481     <div class="entry">
8482       <div class="title">
8483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
8484       </div>
8485       <div class="date">
8486         15th April 2012
8487       </div>
8488       <div class="body">
8489         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
8490 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
8491 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
8492 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
8493 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
8494
8495 <p><blockquote>
8496
8497 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
8498 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
8499 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
8500 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
8501 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
8502 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
8503 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
8504
8505 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
8506 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
8507 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
8508 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
8509 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
8510 er:</p>
8511
8512 <ul>
8513 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
8514 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
8515 </ul>
8516
8517 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
8518 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
8519 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
8520 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
8521 dialog med informantene.</p>
8522
8523 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
8524 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
8525 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
8526 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
8527 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
8528 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
8529 OpenOffice.org.</p>
8530
8531 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
8532 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
8533 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
8534 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
8535 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
8536 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
8537 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
8538 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
8539 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
8540 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
8541 formater.</p>
8542
8543 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
8544 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
8545 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
8546 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
8547 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
8548 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
8549 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
8550 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
8551 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
8552 </blockquote></p>
8553
8554 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
8555 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
8556 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
8557 til DUO...</p>
8558
8559
8560       </div>
8561       <div class="tags">
8562
8563
8564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8565
8566
8567       </div>
8568     </div>
8569     <div class="padding"></div>
8570
8571     <div class="entry">
8572       <div class="title">
8573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
8574       </div>
8575       <div class="date">
8576         13th April 2012
8577       </div>
8578       <div class="body">
8579         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
8580 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
8581 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
8582 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
8583 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
8584
8585       </div>
8586       <div class="tags">
8587
8588
8589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8590
8591
8592       </div>
8593     </div>
8594     <div class="padding"></div>
8595
8596     <div class="entry">
8597       <div class="title">
8598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
8599       </div>
8600       <div class="date">
8601         30th March 2012
8602       </div>
8603       <div class="body">
8604         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
8605 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
8606 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
8607 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
8608 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
8609 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
8610 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
8611 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
8612 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
8613 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
8614 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
8615 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
8616
8617 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
8618 FiksGataMi.</p>
8619
8620       </div>
8621       <div class="tags">
8622
8623
8624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8625
8626
8627       </div>
8628     </div>
8629     <div class="padding"></div>
8630
8631     <div class="entry">
8632       <div class="title">
8633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
8634       </div>
8635       <div class="date">
8636         30th March 2012
8637       </div>
8638       <div class="body">
8639         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
8640 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
8641 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
8642
8643 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
8644 landsgjennomsnittet</strong></p>
8645
8646 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
8647
8648 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
8649 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
8650 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
8651 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
8652 dårligere enn snittet i landet.</p>
8653
8654 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
8655 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
8656 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
8657 Nord-Odal:</p>
8658
8659 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
8660 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
8661 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
8662 pengene."</blockquote></p>
8663
8664 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
8665 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
8666 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
8667 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
8668 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
8669 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
8670 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
8671 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
8672
8673 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
8674
8675 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
8676 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
8677 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
8678 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
8679 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
8680 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
8681 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
8682 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
8683
8684 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
8685 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
8686 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
8687 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
8688 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
8689 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
8690 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
8691 Norge og verden.</p>
8692
8693 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
8694
8695 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
8696 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
8697
8698 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
8699
8700 <p>Knut Yrvin</p>
8701
8702 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
8703
8704 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
8705 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
8706
8707 <p><strong>Referanser</strong></p>
8708
8709 <p><ul>
8710
8711  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
8712  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
8713  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
8714  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
8715  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
8716  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
8717  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
8718
8719 </ul></p>
8720
8721       </div>
8722       <div class="tags">
8723
8724
8725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8726
8727
8728       </div>
8729     </div>
8730     <div class="padding"></div>
8731
8732     <div class="entry">
8733       <div class="title">
8734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
8735       </div>
8736       <div class="date">
8737         28th March 2012
8738       </div>
8739       <div class="body">
8740         <p>I serien med intervjuer av folk i
8741 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
8742 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
8743 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
8744
8745 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8746
8747 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
8748 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
8749 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
8750 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
8751
8752 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
8753 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
8754 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
8755 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
8756 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
8757 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
8758 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
8759 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
8760
8761 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
8762 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8763
8764 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
8765 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
8766 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
8767 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
8768 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
8769 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
8770 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
8771 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
8772 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
8773 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
8774 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
8775 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
8776 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
8777 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
8778 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
8779 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
8780 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
8781 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
8782 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
8783 logistikkproblemer.</p>
8784
8785 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8786
8787 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
8788 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
8789 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
8790 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
8791 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
8792 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
8793 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
8794 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
8795 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
8796 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
8797 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
8798 samarbeid med andre.
8799
8800 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
8801 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
8802 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
8803
8804 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8805
8806 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
8807 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
8808 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
8809 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
8810 dette for enhver pris.</p>
8811
8812 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
8813 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
8814 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
8815 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
8816 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
8817 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
8818 sliter med uansett OS.</p>
8819
8820 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
8821 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
8822 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
8823 skrivere og annen daglig drift.</p>
8824
8825 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
8826 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
8827 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
8828 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
8829 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
8830 mer som krydder å regne.</p>
8831
8832 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
8833 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
8834 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
8835 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
8836 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
8837 en jungel å bevege seg i.</p>
8838
8839 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
8840 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
8841 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
8842 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
8843 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
8844 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
8845 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
8846 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
8847 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
8848 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
8849
8850 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8851
8852 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
8853 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
8854 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
8855 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
8856 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
8857 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
8858 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
8859 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
8860 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
8861 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
8862 Bill G sine produkter.
8863
8864 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8865 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8866
8867 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
8868 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
8869 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
8870 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
8871 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
8872 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
8873 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
8874 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
8875 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
8876
8877       </div>
8878       <div class="tags">
8879
8880
8881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8882
8883
8884       </div>
8885     </div>
8886     <div class="padding"></div>
8887
8888     <div class="entry">
8889       <div class="title">
8890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
8891       </div>
8892       <div class="date">
8893         27th March 2012
8894       </div>
8895       <div class="body">
8896         <p>Næringsminister Trond Giske er av
8897 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
8898 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
8899
8900 <p><blockquote>
8901 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
8902 større hest”
8903 </blockquote></p>
8904
8905 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
8906 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
8907 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
8908 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
8909 men raskere hester.</p>
8910
8911 <p>I følge
8912 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
8913 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
8914 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
8915 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
8916 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
8917 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
8918 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
8919
8920 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
8921 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
8922 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
8923
8924       </div>
8925       <div class="tags">
8926
8927
8928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8929
8930
8931       </div>
8932     </div>
8933     <div class="padding"></div>
8934
8935     <div class="entry">
8936       <div class="title">
8937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
8938       </div>
8939       <div class="date">
8940         19th March 2012
8941       </div>
8942       <div class="body">
8943         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
8944 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
8945 Et eksempel er
8946 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
8947 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
8948 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
8949 for diskusjonen har vært undersøkelsen
8950 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
8951 2011</a>, som bruker informasjon fra
8952 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
8953 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
8954 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
8955 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
8956 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
8957 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
8958 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
8959
8960 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
8961 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
8962 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
8963 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
8964 bekreftet med offentlige kilder.</p>
8965
8966 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
8967 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
8968 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
8969 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
8970 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
8971 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
8972 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
8973 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
8974
8975 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
8976 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
8977 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
8978
8979 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
8980 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
8981 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
8982 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
8983
8984 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
8985 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
8986
8987       </div>
8988       <div class="tags">
8989
8990
8991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8992
8993
8994       </div>
8995     </div>
8996     <div class="padding"></div>
8997
8998     <div class="entry">
8999       <div class="title">
9000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
9001       </div>
9002       <div class="date">
9003         13th March 2012
9004       </div>
9005       <div class="body">
9006         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
9007 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
9008 er tilgjengelige allerede og
9009 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
9010 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
9011 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
9012 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
9013 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
9014 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
9015 likevel.</p>
9016
9017       </div>
9018       <div class="tags">
9019
9020
9021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9022
9023
9024       </div>
9025     </div>
9026     <div class="padding"></div>
9027
9028     <div class="entry">
9029       <div class="title">
9030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
9031       </div>
9032       <div class="date">
9033         12th March 2012
9034       </div>
9035       <div class="body">
9036         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
9037 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
9038 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
9039 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
9040 styremedlem i foreningen
9041 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9042 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
9043 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
9044 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
9045 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
9046 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
9047 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
9048 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
9049 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
9050 veien.</p>
9051
9052 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9053
9054 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
9055 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
9056 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
9057 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
9058 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
9059 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
9060 slutten.</p>
9061
9062 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9063
9064 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
9065 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
9066 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
9067 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
9068 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
9069 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
9070 admin-siden).</p>
9071
9072 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9073
9074 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
9075 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
9076 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
9077 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
9078 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
9079 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
9080
9081 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9082
9083 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
9084 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
9085 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
9086 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
9087 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
9088 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
9089 sette slike krav til leverandørene.</p>
9090
9091 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9092
9093 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
9094 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
9095 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
9096 alle programarkivene som finnes.</p>
9097
9098 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9099 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9100
9101 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
9102 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
9103 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
9104 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
9105 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
9106 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
9107 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
9108 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
9109 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
9110 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
9111 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
9112 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
9113 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
9114 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
9115 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
9116 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
9117 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
9118 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
9119
9120       </div>
9121       <div class="tags">
9122
9123
9124         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9125
9126
9127       </div>
9128     </div>
9129     <div class="padding"></div>
9130
9131     <div class="entry">
9132       <div class="title">
9133         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
9134       </div>
9135       <div class="date">
9136          5th March 2012
9137       </div>
9138       <div class="body">
9139         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
9140 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
9141 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
9142 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
9143 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
9144 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
9145 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
9146 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
9147 for folkene i Hamar kommune!</p>
9148
9149 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
9150 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
9151
9152 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
9153 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
9154
9155 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
9156 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
9157 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
9158 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
9159 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
9160
9161       </div>
9162       <div class="tags">
9163
9164
9165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9166
9167
9168       </div>
9169     </div>
9170     <div class="padding"></div>
9171
9172     <div class="entry">
9173       <div class="title">
9174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
9175       </div>
9176       <div class="date">
9177          2nd March 2012
9178       </div>
9179       <div class="body">
9180         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
9181 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
9182 overraske over at den så ut til å kjøre
9183 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
9184 Professional</a>.</p>
9185
9186 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
9187
9188 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
9189 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
9190 I følge Wikipedia og
9191 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
9192 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
9193 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
9194 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
9195
9196 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
9197 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
9198 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
9199
9200       </div>
9201       <div class="tags">
9202
9203
9204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9205
9206
9207       </div>
9208     </div>
9209     <div class="padding"></div>
9210
9211     <div class="entry">
9212       <div class="title">
9213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
9214       </div>
9215       <div class="date">
9216         27th February 2012
9217       </div>
9218       <div class="body">
9219         <p>I serien med intervjuer av folk i
9220 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
9221 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
9222 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
9223 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
9224
9225 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9226
9227 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
9228 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
9229 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
9230
9231 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9232
9233 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
9234 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
9235 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
9236 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
9237
9238 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
9239 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9240
9241 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
9242 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
9243
9244 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9245
9246 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
9247 løsninger.</p>
9248
9249 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9250 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9251
9252 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
9253 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
9254 under dette.</p>
9255
9256       </div>
9257       <div class="tags">
9258
9259
9260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9261
9262
9263       </div>
9264     </div>
9265     <div class="padding"></div>
9266
9267     <div class="entry">
9268       <div class="title">
9269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
9270       </div>
9271       <div class="date">
9272         21st February 2012
9273       </div>
9274       <div class="body">
9275         <p>I serien med intervjuer av folk i
9276 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9277 høre fra nyvalgt leder i foreningen
9278 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9279 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
9280
9281 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9282
9283 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
9284 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
9285 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
9286 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
9287 på like vilkår.  Nå er det
9288 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
9289 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
9290 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
9291
9292 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9293
9294 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
9295 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
9296 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
9297 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
9298 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
9299 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
9300 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
9301 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
9302 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
9303
9304 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
9305 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
9306 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
9307 en periode på 5-6 år.</p>
9308
9309 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
9310 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
9311 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
9312 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
9313 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
9314 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
9315 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
9316 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
9317 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
9318 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
9319
9320 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9321
9322 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
9323 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
9324 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
9325 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
9326
9327 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
9328 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
9329 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
9330 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
9331 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
9332 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
9333 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
9334 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
9335
9336 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
9337 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
9338 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
9339 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
9340 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
9341 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
9342 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
9343 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
9344 PC-er.</p>
9345
9346 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9347
9348 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
9349 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
9350 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
9351 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
9352 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
9353 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
9354 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
9355 Foundation.</p>
9356
9357 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
9358 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
9359 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
9360 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
9361 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
9362 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
9363 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
9364 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
9365
9366 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
9367 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
9368 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
9369 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
9370 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
9371 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
9372 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
9373 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
9374
9375 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
9376 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
9377 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
9378 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
9379 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
9380 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
9381 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
9382 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
9383 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
9384 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
9385
9386 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9387
9388 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
9389 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
9390 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
9391 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
9392 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
9393 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
9394
9395 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9396 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9397
9398 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
9399 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
9400 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
9401 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
9402 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
9403 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
9404 støttetjenester.</p>
9405
9406 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
9407 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
9408 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
9409 selges til kommuner.</p>
9410
9411       </div>
9412       <div class="tags">
9413
9414
9415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9416
9417
9418       </div>
9419     </div>
9420     <div class="padding"></div>
9421
9422     <div class="entry">
9423       <div class="title">
9424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
9425       </div>
9426       <div class="date">
9427         18th February 2012
9428       </div>
9429       <div class="body">
9430         <p>I serien med intervjuer av folk i
9431 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9432 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
9433 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9434 Skolen</a>.</p>
9435
9436 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9437
9438 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
9439 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
9440 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
9441
9442 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9443
9444 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
9445 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
9446 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
9447 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
9448 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
9449 familien.</p>
9450
9451 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9452
9453 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
9454 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
9455 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
9456 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
9457 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
9458
9459 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9460
9461 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
9462 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
9463 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
9464 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
9465
9466 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9467
9468 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
9469 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
9470 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
9471 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
9472 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
9473 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
9474 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
9475 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
9476
9477 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9478 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9479
9480 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
9481 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
9482 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
9483 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
9484 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
9485 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
9486 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
9487 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
9488 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
9489 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
9490
9491       </div>
9492       <div class="tags">
9493
9494
9495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9496
9497
9498       </div>
9499     </div>
9500     <div class="padding"></div>
9501
9502     <div class="entry">
9503       <div class="title">
9504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
9505       </div>
9506       <div class="date">
9507          7th February 2012
9508       </div>
9509       <div class="body">
9510         <p>I serien med intervjuer av folk i
9511 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
9512 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
9513
9514 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9515
9516 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
9517 mere.</p>
9518
9519 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9520
9521 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
9522 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
9523 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
9524 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
9525
9526 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
9527 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
9528 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
9529 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
9530 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
9531 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
9532
9533 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9534
9535 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
9536 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
9537 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
9538 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
9539 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
9540
9541 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9542
9543 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
9544 versjoner.</p>
9545
9546 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
9547 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
9548 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
9549 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
9550 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
9551 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
9552 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
9553
9554 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9555
9556 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
9557 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
9558 en hel haug andre ved behov :-)</p>
9559
9560 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
9561 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
9562 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
9563 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
9564 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
9565 også.</p>
9566
9567 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9568 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9569
9570 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
9571 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
9572 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
9573 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
9574 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
9575 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
9576 bruker.</p>
9577
9578 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
9579 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
9580 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
9581 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
9582 vil ha det.</p>
9583
9584       </div>
9585       <div class="tags">
9586
9587
9588         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9589
9590
9591       </div>
9592     </div>
9593     <div class="padding"></div>
9594
9595     <div class="entry">
9596       <div class="title">
9597         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
9598       </div>
9599       <div class="date">
9600         26th January 2012
9601       </div>
9602       <div class="body">
9603         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
9604 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
9605 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
9606
9607 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
9608 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
9609 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
9610 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
9611 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
9612 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
9613
9614 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
9615 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
9616 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
9617 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
9618
9619 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
9620 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
9621 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
9622 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
9623 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
9624 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
9625 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
9626 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
9627 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
9628 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
9629 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
9630 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
9631 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
9632 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
9633 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
9634 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9635 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
9636 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9637 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
9638 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
9639 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
9640 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
9641
9642       </div>
9643       <div class="tags">
9644
9645
9646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9647
9648
9649       </div>
9650     </div>
9651     <div class="padding"></div>
9652
9653     <div class="entry">
9654       <div class="title">
9655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
9656       </div>
9657       <div class="date">
9658         18th January 2012
9659       </div>
9660       <div class="body">
9661         <p>I serien med intervjuer av folk i
9662 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
9663 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
9664 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
9665 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
9666 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
9667
9668 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9669
9670 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
9671 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
9672 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
9673 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
9674 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
9675 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
9676 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
9677 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
9678 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
9679 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
9680
9681 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9682
9683 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
9684 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
9685 dette ble levert.</p>
9686
9687 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9688
9689 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
9690 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
9691 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
9692 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
9693 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
9694
9695 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
9696 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
9697 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
9698 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
9699 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
9700 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
9701 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
9702
9703 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
9704 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
9705 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
9706 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
9707 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
9708 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
9709 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
9710
9711 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
9712 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
9713 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
9714 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
9715 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
9716 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
9717 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
9718 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
9719 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
9720 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
9721 nå.</p>
9722
9723 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
9724 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
9725 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
9726 oss.</p>
9727
9728 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
9729 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
9730 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
9731 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
9732
9733 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9734
9735 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
9736 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
9737 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
9738 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
9739 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
9740 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
9741
9742 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
9743 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
9744 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
9745 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
9746 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
9747 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
9748 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
9749 på hvilket OS man bruker.</p>
9750
9751 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
9752 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
9753
9754 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9755
9756 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
9757 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
9758 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
9759 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
9760 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
9761
9762 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9763 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9764
9765 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
9766 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
9767 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
9768 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
9769 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
9770 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
9771 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
9772 hjemme.</p>
9773
9774       </div>
9775       <div class="tags">
9776
9777
9778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9779
9780
9781       </div>
9782     </div>
9783     <div class="padding"></div>
9784
9785     <div class="entry">
9786       <div class="title">
9787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
9788       </div>
9789       <div class="date">
9790         11th December 2011
9791       </div>
9792       <div class="body">
9793         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
9794 intervjuer av
9795 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
9796
9797 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
9798 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
9799 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
9800
9801 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9802
9803 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
9804 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
9805 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
9806 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
9807 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
9808
9809 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9810
9811 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
9812 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
9813 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
9814 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
9815 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
9816
9817 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9818
9819 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
9820 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
9821 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
9822 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
9823 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
9824 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
9825 og foreldre.</p>
9826
9827 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9828
9829 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
9830 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
9831 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
9832 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
9833
9834 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9835
9836 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
9837 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
9838 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
9839 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
9840 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
9841 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
9842 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
9843 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
9844 på
9845 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
9846
9847 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
9848 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
9849 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
9850 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
9851
9852 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9853 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9854
9855 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
9856 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
9857
9858 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
9859 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
9860 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
9861 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
9862 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
9863 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
9864 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
9865 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
9866 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
9867 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
9868 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
9869 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
9870 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
9871 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
9872
9873       </div>
9874       <div class="tags">
9875
9876
9877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9878
9879
9880       </div>
9881     </div>
9882     <div class="padding"></div>
9883
9884     <div class="entry">
9885       <div class="title">
9886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
9887       </div>
9888       <div class="date">
9889          9th November 2011
9890       </div>
9891       <div class="body">
9892         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
9893 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
9894 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
9895 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
9896 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
9897 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
9898 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
9899 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
9900 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
9901 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
9902
9903 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
9904 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
9905 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
9906 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
9907 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
9908
9909 <p>Besøk
9910 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
9911 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
9912 bidra.</p>
9913
9914 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
9915 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
9916 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
9917
9918 <ul>
9919
9920 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9921   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
9922   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
9923
9924 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
9925   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
9926
9927 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
9928   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
9929
9930 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
9931   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
9932   i foreningen Digitalt Personvern</li>
9933
9934 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
9935   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
9936
9937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
9938   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
9939   blogg</li>
9940
9941 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
9942   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
9943
9944 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
9945   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
9946
9947 </ul>
9948
9949       </div>
9950       <div class="tags">
9951
9952
9953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9954
9955
9956       </div>
9957     </div>
9958     <div class="padding"></div>
9959
9960     <div class="entry">
9961       <div class="title">
9962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
9963       </div>
9964       <div class="date">
9965          5th November 2011
9966       </div>
9967       <div class="body">
9968         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
9969 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
9970 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
9971 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
9972 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
9973
9974 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
9975 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
9976 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
9977 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
9978 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
9979 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
9980 episodene i en serie.</p>
9981
9982 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
9983 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
9984 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
9985 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
9986 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
9987 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
9988 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
9989 meningsløs.</p>
9990
9991       </div>
9992       <div class="tags">
9993
9994
9995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9996
9997
9998       </div>
9999     </div>
10000     <div class="padding"></div>
10001
10002     <div class="entry">
10003       <div class="title">
10004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
10005       </div>
10006       <div class="date">
10007         28th October 2011
10008       </div>
10009       <div class="body">
10010         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
10011 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
10012 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
10013 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
10014 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
10015 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
10016 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
10017 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
10018 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
10019 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
10020
10021 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
10022 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
10023 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
10024 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
10025 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
10026 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
10027 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
10028 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
10029 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
10030 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
10031 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
10032 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
10033
10034 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
10035 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
10036 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
10037
10038 <p><blockquote>
10039 <pre>
10040 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
10041 To: kontakt@min.kommune.no
10042
10043 Hei,
10044
10045 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
10046 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
10047 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
10048 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
10049 kommune-siden.
10050
10051 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
10052 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
10053 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
10054
10055 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
10056 andre kommuner og fiksgatami.
10057 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
10058 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
10059 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
10060
10061 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
10062 overskriften "Min side / Selvbetjening".
10063
10064 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
10065 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
10066
10067    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
10068    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
10069    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
10070    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
10071    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
10072    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
10073    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
10074    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
10075    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
10076   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
10077   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
10078   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
10079   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
10080   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
10081   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
10082   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
10083   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
10084   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
10085   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
10086   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
10087   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
10088   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
10089   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
10090   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
10091   25. Nissedal kommune,
10092       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
10093   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
10094   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
10095   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
10096   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
10097   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
10098   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
10099   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
10100   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
10101   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
10102   35. Ullensvang Herad,
10103       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
10104   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
10105   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
10106   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
10107   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
10108   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
10109 </pre>
10110 </blockquote></p>
10111
10112 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
10113 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
10114 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
10115 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
10116 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
10117 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
10118 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
10119 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
10120 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
10121 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
10122
10123       </div>
10124       <div class="tags">
10125
10126
10127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10128
10129
10130       </div>
10131     </div>
10132     <div class="padding"></div>
10133
10134     <div class="entry">
10135       <div class="title">
10136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
10137       </div>
10138       <div class="date">
10139         14th September 2011
10140       </div>
10141       <div class="body">
10142         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
10143 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
10144 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
10145 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
10146 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
10147 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
10148 valgsystemet.</p>
10149
10150       </div>
10151       <div class="tags">
10152
10153
10154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10155
10156
10157       </div>
10158     </div>
10159     <div class="padding"></div>
10160
10161     <div class="entry">
10162       <div class="title">
10163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
10164       </div>
10165       <div class="date">
10166         13th September 2011
10167       </div>
10168       <div class="body">
10169         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
10170 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
10171 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
10172 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
10173 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
10174 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
10175 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
10176 hemmelige valg.</p>
10177
10178 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
10179 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
10180 meg:</p>
10181
10182 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
10183 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
10184 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
10185 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
10186 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
10187 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
10188 stemmer.</p>
10189
10190 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
10191 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
10192 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
10193 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
10194 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
10195 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
10196 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
10197 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
10198 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
10199 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
10200 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
10201 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
10202 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
10203
10204 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
10205 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
10206 hindre dette.</p>
10207
10208 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
10209 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
10210 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
10211 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
10212
10213 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
10214 County, California hvordan
10215 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
10216 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
10217 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
10218 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
10219 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
10220 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
10221 programvare, og tilgjengelig fra
10222 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
10223
10224       </div>
10225       <div class="tags">
10226
10227
10228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10229
10230
10231       </div>
10232     </div>
10233     <div class="padding"></div>
10234
10235     <div class="entry">
10236       <div class="title">
10237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
10238       </div>
10239       <div class="date">
10240          9th September 2011
10241       </div>
10242       <div class="body">
10243         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
10244 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10245 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10246 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10247 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
10248 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
10249 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
10250 nettsted</a>.</p>
10251
10252 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
10253 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
10254 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
10255 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
10256 og
10257 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
10258
10259 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
10260 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
10261 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
10262
10263 <p><ul>
10264
10265 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
10266   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
10267
10268 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
10269 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
10270
10271 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
10272   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
10273
10274 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
10275
10276 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
10277   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
10278
10279 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
10280   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
10281   2006.</li>
10282
10283 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
10284   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
10285
10286 </ul></p>
10287
10288 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
10289 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
10290 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
10291 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
10292 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
10293
10294       </div>
10295       <div class="tags">
10296
10297
10298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10299
10300
10301       </div>
10302     </div>
10303     <div class="padding"></div>
10304
10305     <div class="entry">
10306       <div class="title">
10307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
10308       </div>
10309       <div class="date">
10310         23rd August 2011
10311       </div>
10312       <div class="body">
10313         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
10314 vi ble brått eier av et hus og skal
10315 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
10316 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
10317 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
10318 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
10319 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
10320 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
10321 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
10322
10323       </div>
10324       <div class="tags">
10325
10326
10327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10328
10329
10330       </div>
10331     </div>
10332     <div class="padding"></div>
10333
10334     <div class="entry">
10335       <div class="title">
10336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
10337       </div>
10338       <div class="date">
10339          7th August 2011
10340       </div>
10341       <div class="body">
10342         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
10343 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
10344 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
10345
10346 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
10347 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
10348 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
10349 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
10350 nettleser over Internet.  Slike valg
10351 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
10352 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
10353 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
10354 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
10355
10356 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
10357 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
10358 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
10359 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
10360 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
10361 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
10362 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
10363 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
10364 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
10365 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
10366 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
10367 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
10368 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
10369 kunde/husstand.</p>
10370
10371 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
10372 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
10373 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
10374 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
10375 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
10376 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
10377 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
10378 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
10379 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
10380 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
10381 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
10382 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
10383
10384 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
10385 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
10386 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
10387 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
10388 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
10389 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
10390 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
10391 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
10392 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
10393 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
10394 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
10395 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
10396 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
10397 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
10398 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
10399 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
10400
10401       </div>
10402       <div class="tags">
10403
10404
10405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10406
10407
10408       </div>
10409     </div>
10410     <div class="padding"></div>
10411
10412     <div class="entry">
10413       <div class="title">
10414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
10415       </div>
10416       <div class="date">
10417          6th August 2011
10418       </div>
10419       <div class="body">
10420         <p>Via
10421 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
10422 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
10423 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
10424 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
10425 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
10426 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
10427 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
10428 en befinner seg.</p>
10429
10430 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
10431 NUUG en
10432 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
10433 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
10434
10435       </div>
10436       <div class="tags">
10437
10438
10439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10440
10441
10442       </div>
10443     </div>
10444     <div class="padding"></div>
10445
10446     <div class="entry">
10447       <div class="title">
10448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
10449       </div>
10450       <div class="date">
10451          2nd August 2011
10452       </div>
10453       <div class="body">
10454         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
10455 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
10456 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
10457 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
10458 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
10459 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
10460 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
10461 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
10462 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
10463 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
10464
10465 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
10466 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
10467 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
10468 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
10469 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
10470
10471       </div>
10472       <div class="tags">
10473
10474
10475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10476
10477
10478       </div>
10479     </div>
10480     <div class="padding"></div>
10481
10482     <div class="entry">
10483       <div class="title">
10484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
10485       </div>
10486       <div class="date">
10487          1st August 2011
10488       </div>
10489       <div class="body">
10490         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
10491 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
10492 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
10493 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
10494 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
10495 registrerer at det i Danmark
10496 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
10497 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
10498 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
10499 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
10500 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
10501 innføres.</p>
10502
10503 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
10504 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
10505 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
10506 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
10507 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
10508 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
10509 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
10510 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
10511 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
10512 og bør aldri glemmes.</p>
10513
10514       </div>
10515       <div class="tags">
10516
10517
10518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10519
10520
10521       </div>
10522     </div>
10523     <div class="padding"></div>
10524
10525     <div class="entry">
10526       <div class="title">
10527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
10528       </div>
10529       <div class="date">
10530         27th July 2011
10531       </div>
10532       <div class="body">
10533         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
10534 personer er en tidligere styreleder i
10535 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
10536 fra starten av
10537 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10538
10539 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10540
10541 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
10542 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
10543 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
10544 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
10545 helhet.</p>
10546
10547 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10548
10549 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
10550 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
10551 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
10552
10553 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10554
10555 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
10556 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
10557 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
10558 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
10559 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
10560 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
10561
10562 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10563
10564 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
10565 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
10566 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
10567 utfordringer.</p>
10568
10569 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
10570 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
10571 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
10572 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
10573 løsningen.</p>
10574
10575 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
10576 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
10577 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
10578 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
10579 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
10580 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
10581 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
10582
10583 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
10584 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
10585 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
10586 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
10587 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
10588 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
10589 utfordring også for andre plattformer.</p>
10590
10591 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
10592 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
10593 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
10594 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
10595 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
10596 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
10597 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
10598 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
10599 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
10600 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
10601 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
10602 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
10603 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
10604 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
10605 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
10606 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
10607
10608 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10609
10610 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
10611 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
10612 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
10613 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
10614 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
10615 Kontact, Kopete, Amarok,
10616 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
10617 rsync, backuppc m.m.</p>
10618
10619 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10620 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10621
10622 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
10623
10624 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
10625 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
10626 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
10627 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
10628 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
10629 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
10630
10631 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
10632 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
10633 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
10634
10635 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
10636 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
10637 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
10638 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
10639 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
10640 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
10641 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
10642 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
10643 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
10644 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
10645 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
10646 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
10647 sidelinjen.</p>
10648
10649       </div>
10650       <div class="tags">
10651
10652
10653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10654
10655
10656       </div>
10657     </div>
10658     <div class="padding"></div>
10659
10660     <div class="entry">
10661       <div class="title">
10662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
10663       </div>
10664       <div class="date">
10665         23rd July 2011
10666       </div>
10667       <div class="body">
10668         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
10669 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
10670 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
10671 jeg kjenner har klart seg.</p>
10672
10673 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
10674 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
10675 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
10676 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
10677 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
10678 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
10679 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
10680 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
10681 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
10682 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
10683 kriminelt).</p>
10684
10685 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
10686 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
10687 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
10688 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
10689 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
10690 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
10691 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
10692 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
10693 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
10694 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
10695
10696       </div>
10697       <div class="tags">
10698
10699
10700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10701
10702
10703       </div>
10704     </div>
10705     <div class="padding"></div>
10706
10707     <div class="entry">
10708       <div class="title">
10709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
10710       </div>
10711       <div class="date">
10712         22nd July 2011
10713       </div>
10714       <div class="body">
10715         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
10716 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
10717 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
10718 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
10719 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
10720 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
10721 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
10722 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
10723 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
10724
10725       </div>
10726       <div class="tags">
10727
10728
10729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10730
10731
10732       </div>
10733     </div>
10734     <div class="padding"></div>
10735
10736     <div class="entry">
10737       <div class="title">
10738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
10739       </div>
10740       <div class="date">
10741         21st July 2011
10742       </div>
10743       <div class="body">
10744         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
10745 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
10746 siden
10747 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
10748 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
10749 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
10750 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
10751 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
10752
10753 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
10754 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
10755 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
10756 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
10757 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
10758 datasettene kan brukes.</p>
10759
10760 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
10761 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
10762 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
10763 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
10764 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
10765 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
10766 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
10767 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
10768 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
10769 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
10770 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
10771 men har ikke funnet tid til det.</p>
10772
10773 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10774 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10775 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10776 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10777 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
10778
10779       </div>
10780       <div class="tags">
10781
10782
10783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10784
10785
10786       </div>
10787     </div>
10788     <div class="padding"></div>
10789
10790     <div class="entry">
10791       <div class="title">
10792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
10793       </div>
10794       <div class="date">
10795         18th June 2011
10796       </div>
10797       <div class="body">
10798         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
10799 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
10800 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
10801 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
10802 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
10803 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
10804 eiendommen.</p>
10805
10806 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
10807 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
10808 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
10809 å gjøre et geometrisk søk.
10810
10811 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
10812 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
10813
10814 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
10815 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
10816
10817 <blockquote><pre>
10818 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
10819 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
10820 %
10821 </pre></blockquote>
10822
10823 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
10824 eiendom basert på koordinat:</p>
10825
10826 <blockquote><pre>
10827 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
10828 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
10829 %
10830 </pre></blockquote>
10831
10832 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
10833 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
10834 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
10835 en HTML-side med informasjon:</p>
10836
10837 <blockquote><pre>
10838 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
10839 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
10840 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
10841     &lt;head>
10842         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
10843 [...]
10844 </pre></blockquote>
10845
10846 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
10847 dokumentert og tilgjengelig på
10848 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
10849 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
10850 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
10851 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
10852
10853 <blockquote><pre>
10854 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
10855   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
10856 [...]
10857 %
10858 </pre></blockquote>
10859
10860 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
10861 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
10862 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
10863 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
10864 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
10865 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
10866 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
10867 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
10868 form.</p>
10869
10870 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
10871 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
10872 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
10873
10874 <blockquote><pre>
10875 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
10876 [...]
10877 %
10878 </pre></blockquote>
10879
10880 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
10881 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
10882 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
10883 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
10884
10885
10886       </div>
10887       <div class="tags">
10888
10889
10890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10891
10892
10893       </div>
10894     </div>
10895     <div class="padding"></div>
10896
10897     <div class="entry">
10898       <div class="title">
10899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
10900       </div>
10901       <div class="date">
10902         21st May 2011
10903       </div>
10904       <div class="body">
10905         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
10906 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
10907 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
10908 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
10909 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
10910 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
10911 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
10912 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
10913 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
10914 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
10915 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
10916 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
10917 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
10918 kortene.</p>
10919
10920 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
10921 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
10922 offentlige bør skrinlegges.</p>
10923
10924       </div>
10925       <div class="tags">
10926
10927
10928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10929
10930
10931       </div>
10932     </div>
10933     <div class="padding"></div>
10934
10935     <div class="entry">
10936       <div class="title">
10937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
10938       </div>
10939       <div class="date">
10940         20th May 2011
10941       </div>
10942       <div class="body">
10943         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
10944 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
10945 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
10946 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
10947 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
10948 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
10949 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
10950 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
10951 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
10952 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
10953 med FiksGataMi.</p>
10954
10955 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
10956 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
10957 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
10958 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
10959 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
10960 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
10961 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
10962 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
10963
10964 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
10965 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
10966 skrapeprosjektet
10967 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
10968 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
10969 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
10970 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
10971 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
10972 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
10973 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
10974 relevant informasjon er
10975 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
10976 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
10977 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
10978 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
10979 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
10980
10981 <p>Første
10982 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
10983 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
10984 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
10985 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
10986 forannevnte, eller den polske
10987 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
10988
10989 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10990 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10991 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10992 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10993 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
10994
10995       </div>
10996       <div class="tags">
10997
10998
10999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11000
11001
11002       </div>
11003     </div>
11004     <div class="padding"></div>
11005
11006     <div class="entry">
11007       <div class="title">
11008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
11009       </div>
11010       <div class="date">
11011          4th May 2011
11012       </div>
11013       <div class="body">
11014         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
11015 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
11016 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
11017 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
11018 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
11019 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
11020
11021 <p><blockquote>
11022 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
11023 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
11024 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
11025 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
11026 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
11027 ikke ble varslet.</p>
11028 </blockquote>
11029
11030 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
11031 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
11032 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
11033 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
11034 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
11035 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
11036 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
11037 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
11038 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
11039 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
11040 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
11041 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
11042 trenger den.</p>
11043
11044 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
11045 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
11046 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
11047 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
11048 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
11049 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
11050 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
11051 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
11052 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
11053 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
11054
11055 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
11056 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
11057 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
11058 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
11059 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
11060 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
11061 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
11062 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
11063
11064       </div>
11065       <div class="tags">
11066
11067
11068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11069
11070
11071       </div>
11072     </div>
11073     <div class="padding"></div>
11074
11075     <div class="entry">
11076       <div class="title">
11077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
11078       </div>
11079       <div class="date">
11080         15th April 2011
11081       </div>
11082       <div class="body">
11083         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
11084 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
11085 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
11086 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
11087 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
11088
11089 <ul>
11090
11091   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11092   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
11093   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
11094   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11095   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11096   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
11097   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11098   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11099   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11100   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11101   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11102   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11103   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
11104   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
11105   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11106   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11107   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11108   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
11109   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11110
11111 </ul>
11112
11113 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
11114 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
11115 tjenesten.</p>
11116
11117 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
11118 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
11119
11120       </div>
11121       <div class="tags">
11122
11123
11124         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11125
11126
11127       </div>
11128     </div>
11129     <div class="padding"></div>
11130
11131     <div class="entry">
11132       <div class="title">
11133         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
11134       </div>
11135       <div class="date">
11136         10th April 2011
11137       </div>
11138       <div class="body">
11139         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
11140 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
11141 bidragsyter i
11142 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11143
11144 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11145
11146 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
11147 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
11148 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
11149 jeg har noe å bidra med.</p>
11150
11151 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11152
11153 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
11154 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
11155 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
11156 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
11157 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
11158 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
11159 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
11160 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
11161
11162 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11163
11164 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
11165 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
11166 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
11167 maskinvare for god ytelse.</p>
11168
11169 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11170
11171 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
11172 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
11173 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
11174 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
11175 distribusjoner i tillegg?</p>
11176
11177 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11178
11179 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
11180 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
11181 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
11182 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
11183 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
11184 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
11185 og boost-bibliotekene for C++.</p>
11186
11187 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11188 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11189
11190 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
11191 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
11192 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
11193 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
11194 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
11195 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
11196 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
11197 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
11198 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
11199 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
11200 av.</p>
11201
11202       </div>
11203       <div class="tags">
11204
11205
11206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11207
11208
11209       </div>
11210     </div>
11211     <div class="padding"></div>
11212
11213     <div class="entry">
11214       <div class="title">
11215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
11216       </div>
11217       <div class="date">
11218          4th April 2011
11219       </div>
11220       <div class="body">
11221         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
11222 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
11223 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
11224 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
11225 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
11226 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
11227 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
11228
11229 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
11230 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
11231 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
11232 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
11233 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
11234
11235 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
11236 likegodt
11237 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
11238 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
11239
11240 <p><blockquote>
11241
11242 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
11243 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
11244 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
11245
11246 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
11247 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
11248 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
11249 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
11250 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
11251 lommen.</p>
11252
11253 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
11254 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
11255
11256 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
11257 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
11258 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
11259 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
11260
11261 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
11262 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
11263 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
11264 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
11265 noe galt.</p>
11266
11267 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
11268 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
11269 som følger etter og overvåker oss.</p>
11270
11271 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
11272 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
11273 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
11274 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
11275 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
11276 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
11277 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
11278 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
11279 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
11280
11281 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
11282 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
11283 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
11284 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
11285 i disse dager.</p>
11286 </blockquote></p>
11287
11288 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
11289 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
11290
11291 <p><ul>
11292
11293 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
11294   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
11295   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
11296   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
11297   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
11298   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
11299   uten offentlige debatt.</li>
11300
11301 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
11302   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
11303   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
11304   datalagringsarkiv.</li>
11305
11306 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
11307   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
11308   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
11309   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
11310   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
11311
11312 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
11313   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
11314   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
11315   datalagringsdirektivet.</li>
11316
11317 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
11318   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
11319   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
11320   personvernet.</li>
11321
11322 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
11323   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11324   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
11325   innføre datalagringdirektivet.</li>
11326
11327 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
11328   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
11329   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
11330   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
11331   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
11332   snakkes om konsekvensen.
11333
11334 </ul></p>
11335
11336       </div>
11337       <div class="tags">
11338
11339
11340         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11341
11342
11343       </div>
11344     </div>
11345     <div class="padding"></div>
11346
11347     <div class="entry">
11348       <div class="title">
11349         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
11350       </div>
11351       <div class="date">
11352         30th March 2011
11353       </div>
11354       <div class="body">
11355         <p>I 2005 fortalte
11356 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
11357 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
11358 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
11359 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
11360 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
11361 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
11362 2005 enn i dag.</p>
11363
11364 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
11365 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
11366 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
11367 samfunnet.</p>
11368
11369 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
11370 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
11371
11372 <ul>
11373
11374 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
11375    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
11376    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
11377
11378 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
11379   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11380   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
11381   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
11382   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
11383
11384 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
11385   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
11386   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
11387
11388 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
11389   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
11390   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
11391   dag.</li>
11392
11393 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
11394   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
11395   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
11396   situasjon.</li>
11397
11398 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
11399   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
11400   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
11401   demokratiet.</li>
11402
11403 </ul>
11404
11405 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
11406 i dag.  Ta en titt på
11407 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
11408 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
11409
11410       </div>
11411       <div class="tags">
11412
11413
11414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11415
11416
11417       </div>
11418     </div>
11419     <div class="padding"></div>
11420
11421     <div class="entry">
11422       <div class="title">
11423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
11424       </div>
11425       <div class="date">
11426         28th March 2011
11427       </div>
11428       <div class="body">
11429         <p>Høyre har i dag annonsert at
11430 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
11431 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
11432 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
11433 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
11434 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
11435 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
11436 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
11437 mistenkt for noe kriminelt.</p>
11438
11439 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
11440 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
11441 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
11442 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
11443 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
11444 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
11445 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
11446
11447 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
11448 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
11449 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
11450 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
11451 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
11452 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
11453 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
11454
11455 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
11456 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
11457 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
11458 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
11459 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
11460 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
11461 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
11462
11463 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
11464 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
11465 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
11466 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
11467 offentlige rom.</p>
11468
11469 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
11470 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
11471 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
11472 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11473 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
11474 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11475
11476       </div>
11477       <div class="tags">
11478
11479
11480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11481
11482
11483       </div>
11484     </div>
11485     <div class="padding"></div>
11486
11487     <div class="entry">
11488       <div class="title">
11489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
11490       </div>
11491       <div class="date">
11492         28th March 2011
11493       </div>
11494       <div class="body">
11495         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
11496 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
11497 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
11498 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
11499 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
11500 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
11501 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
11502
11503 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11504
11505 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
11506 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
11507 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
11508
11509 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11510
11511 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
11512 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
11513 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
11514 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
11515 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
11516 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
11517 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
11518 klientsiden.</p>
11519
11520 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
11521 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
11522 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
11523 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
11524 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
11525 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
11526
11527 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
11528 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
11529
11530 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
11531 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
11532 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
11533 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
11534 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
11535 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
11536 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
11537 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
11538 fra ErgoGroup).</p>
11539
11540 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
11541 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
11542 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
11543 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
11544 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
11545 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
11546 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
11547 hvordan vi gjør ting :-)</p>
11548
11549 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11550
11551 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
11552 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
11553 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
11554 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
11555 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
11556 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
11557 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
11558 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
11559 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
11560
11561 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
11562 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
11563 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
11564 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
11565 det!</p>
11566
11567 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
11568 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
11569 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
11570 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
11571 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
11572 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
11573 interessert i en liten del av den.</p>
11574
11575 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
11576 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
11577 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
11578 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
11579 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
11580 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
11581
11582 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11583
11584 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
11585 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
11586 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
11587 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
11588 f.eks. AskiRaski.</p>
11589
11590 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
11591 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
11592 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
11593
11594 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11595
11596 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
11597 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
11598 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
11599 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
11600 sluttbrukerprogrammer.</p>
11601
11602 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
11603 osv.</p>
11604
11605 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
11606 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
11607 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
11608
11609 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11610 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11611
11612 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
11613 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
11614 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
11615 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
11616 skvettbillig.</p>
11617
11618 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
11619 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
11620 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
11621 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
11622 Microsoft-løsning.</p>
11623
11624 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
11625 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
11626 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
11627 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
11628 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
11629
11630 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
11631 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
11632 å gjøre det ;-)</p>
11633
11634       </div>
11635       <div class="tags">
11636
11637
11638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11639
11640
11641       </div>
11642     </div>
11643     <div class="padding"></div>
11644
11645     <div class="entry">
11646       <div class="title">
11647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
11648       </div>
11649       <div class="date">
11650         24th March 2011
11651       </div>
11652       <div class="body">
11653         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
11654 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
11655 Jeg la inn to kommentarer på
11656 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
11657 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
11658
11659 <blockquote>
11660
11661 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
11662 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
11663 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
11664 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
11665 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
11666
11667 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
11668 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
11669 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
11670 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
11671 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
11672 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
11673 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
11674 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
11675 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
11676 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
11677 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
11678
11679 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
11680 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
11681 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
11682 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
11683 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
11684 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
11685 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
11686 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
11687 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
11688 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
11689 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
11690 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
11691 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
11692
11693 </blockquote>
11694
11695 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
11696 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
11697 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
11698 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
11699 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
11700 gjenbruk av offentlige data.</p>
11701
11702       </div>
11703       <div class="tags">
11704
11705
11706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11707
11708
11709       </div>
11710     </div>
11711     <div class="padding"></div>
11712
11713     <div class="entry">
11714       <div class="title">
11715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
11716       </div>
11717       <div class="date">
11718          9th March 2011
11719       </div>
11720       <div class="body">
11721         <p>Etter mandagens lansering av
11722 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
11723 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
11724 saker er allerede løst, og responstiden til
11725 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
11726 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
11727 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
11728
11729 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
11730 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
11731 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
11732 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
11733 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
11734 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
11735 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
11736 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
11737 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
11738 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
11739
11740 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
11741 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
11742 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
11743 så vidt jeg kan se
11744 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
11745 til dem!</p>
11746
11747 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
11748 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
11749 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
11750 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
11751 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
11752 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
11753 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
11754 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
11755 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
11756 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
11757
11758       </div>
11759       <div class="tags">
11760
11761
11762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11763
11764
11765       </div>
11766     </div>
11767     <div class="padding"></div>
11768
11769     <div class="entry">
11770       <div class="title">
11771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
11772       </div>
11773       <div class="date">
11774          8th March 2011
11775       </div>
11776       <div class="body">
11777         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
11778 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
11779 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
11780 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
11781 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
11782 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
11783 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
11784 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
11785 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
11786 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
11787 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
11788
11789 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
11790 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
11791 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
11792 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
11793 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
11794 via FiksGatami så langt.</p>
11795
11796 <table>
11797 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
11798 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
11799 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
11800 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
11801 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
11802 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
11803 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
11804 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
11805 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
11806 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
11807 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
11808 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
11809 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
11810 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
11811 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
11812 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
11813 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
11814 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
11815 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
11816 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
11817 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
11818 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
11819 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
11820 </table>
11821
11822 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
11823 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
11824 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
11825 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
11826
11827 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
11828 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
11829 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
11830 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
11831
11832 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
11833 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
11834 ses kanskje der?</p>
11835
11836       </div>
11837       <div class="tags">
11838
11839
11840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11841
11842
11843       </div>
11844     </div>
11845     <div class="padding"></div>
11846
11847     <div class="entry">
11848       <div class="title">
11849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
11850       </div>
11851       <div class="date">
11852         27th February 2011
11853       </div>
11854       <div class="body">
11855         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
11856 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11857 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
11858 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
11859
11860 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11861
11862 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
11863 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
11864 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
11865 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
11866
11867 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
11868 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
11869 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
11870 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
11871
11872 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
11873 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
11874
11875 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11876
11877 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
11878 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
11879 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
11880 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
11881 etc.</p>
11882
11883 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11884
11885 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
11886 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
11887 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
11888 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
11889 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
11890 Skolelinux.</p>
11891
11892 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11893
11894 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
11895 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
11896 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
11897 Linux.</p>
11898
11899 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
11900 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
11901 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
11902 departement en jobb å gjøre.</p>
11903
11904 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11905
11906 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
11907 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
11908 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
11909 og Joomla som hjemmeside.<p>
11910
11911 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
11912 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
11913
11914 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11915 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11916
11917 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
11918 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
11919 er en god strategi å bruke.</p>
11920
11921       </div>
11922       <div class="tags">
11923
11924
11925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11926
11927
11928       </div>
11929     </div>
11930     <div class="padding"></div>
11931
11932     <div class="entry">
11933       <div class="title">
11934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
11935       </div>
11936       <div class="date">
11937         27th February 2011
11938       </div>
11939       <div class="body">
11940         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
11941 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
11942 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
11943 med at ideen om
11944 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
11945 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
11946 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
11947 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
11948 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
11949 kategoriarbeidet.</p>
11950
11951 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
11952 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
11953 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
11954 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
11955 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
11956 (at) nuug.no</a>.</p>
11957
11958 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
11959 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
11960 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
11961 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
11962 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
11963
11964 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
11965 med:</p>
11966
11967 <ul>
11968
11969   <li>Hull i veien</li>
11970   <li>Gater/Veier</li>
11971   <li>Fortau/gangstier</li>
11972   <li>Veinavn-skilt</li>
11973   <li>Sykkelvei</li>
11974   <li>Glatt vei</li>
11975   <li>Snøbrøyting</li>
11976   <li>Gatelys</li>
11977   <li>Dumpet skrot</li>
11978   <li>Forsøpling</li>
11979   <li>Parkering</li>
11980   <li>Grafitti/tagging</li>
11981   <li>Hundedritt</li>
11982   <li>Gaterydding</li>
11983   <li>Trafikkskilter</li>
11984   <li>Forlatte kjøretøy</li>
11985   <li>Trær</li>
11986   <li>Trafikklys</li>
11987   <li>Park/landskap</li>
11988   <li>Ulovlige oppslag</li>
11989   <li>Buss- og togstopp</li>
11990   <li>Offentlige toalett</li>
11991   <li>Vannforsyning</li>
11992   <li>Tett avløpsrist</li>
11993   <li>Oljesøl</li>
11994   <li>Annet</li>
11995
11996 </ul>
11997
11998 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
11999 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
12000 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
12001 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
12002 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
12003
12004
12005       </div>
12006       <div class="tags">
12007
12008
12009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12010
12011
12012       </div>
12013     </div>
12014     <div class="padding"></div>
12015
12016     <div class="entry">
12017       <div class="title">
12018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
12019       </div>
12020       <div class="date">
12021         22nd February 2011
12022       </div>
12023       <div class="body">
12024         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
12025 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
12026 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
12027 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
12028 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
12029 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
12030 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
12031 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
12032 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
12033 hvor kommunegrensa går.</p>
12034
12035 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
12036 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
12037 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
12038 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
12039 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
12040 stemmer.</p
12041
12042 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
12043 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
12044 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
12045 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
12046 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
12047 informasjon til riktig kommune.<p>
12048
12049 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
12050 og
12051 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
12052 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
12053 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
12054 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
12055 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
12056 fortsettelsen.</p>
12057
12058       </div>
12059       <div class="tags">
12060
12061
12062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12063
12064
12065       </div>
12066     </div>
12067     <div class="padding"></div>
12068
12069     <div class="entry">
12070       <div class="title">
12071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
12072       </div>
12073       <div class="date">
12074         16th February 2011
12075       </div>
12076       <div class="body">
12077         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12078 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
12079 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
12080 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
12081
12082 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12083
12084 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
12085 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
12086 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
12087 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
12088 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
12089 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
12090 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
12091 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
12092 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
12093 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
12094
12095 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12096
12097 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
12098 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
12099 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
12100 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
12101
12102 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12103
12104 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
12105 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
12106 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
12107 på.</p>
12108
12109 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
12110 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
12111 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
12112 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
12113 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
12114 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
12115 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
12116 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
12117 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
12118 samhandling på tvers av grenser.</p>
12119
12120 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
12121 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
12122 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
12123 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
12124 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
12125 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
12126 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
12127 som burde fokuseres mer på.</p>
12128
12129 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12130
12131 <p>De største ulempene er:</p>
12132
12133 <ul>
12134 <li>Mangel på kompetanse</li>
12135 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
12136   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
12137   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
12138 </ul>
12139
12140 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
12141 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
12142 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
12143 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
12144 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
12145 måte.</p>
12146
12147 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12148
12149 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
12150 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
12151 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
12152 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
12153
12154 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12155 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12156
12157 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
12158 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
12159 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
12160 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
12161
12162       </div>
12163       <div class="tags">
12164
12165
12166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12167
12168
12169       </div>
12170     </div>
12171     <div class="padding"></div>
12172
12173     <div class="entry">
12174       <div class="title">
12175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
12176       </div>
12177       <div class="date">
12178         13th February 2011
12179       </div>
12180       <div class="body">
12181         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
12182 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
12183 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
12184 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
12185 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
12186 testing.</p>
12187
12188 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
12189 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
12190 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
12191 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
12192 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
12193 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
12194 tittet også på
12195 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
12196 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
12197
12198 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
12199 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
12200 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
12201 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
12202 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
12203
12204 <table>
12205 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
12206 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
12207 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
12208 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
12209 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
12210 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
12211 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
12212 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
12213 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
12214 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
12215 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
12216 </table>
12217
12218 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
12219 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
12220 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
12221 eller via post.</p>
12222
12223 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
12224 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
12225 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
12226 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
12227 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
12228
12229       </div>
12230       <div class="tags">
12231
12232
12233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12234
12235
12236       </div>
12237     </div>
12238     <div class="padding"></div>
12239
12240     <div class="entry">
12241       <div class="title">
12242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
12243       </div>
12244       <div class="date">
12245          7th February 2011
12246       </div>
12247       <div class="body">
12248         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
12249 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
12250 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
12251 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
12252 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
12253 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
12254 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
12255 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
12256 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
12257 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
12258 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
12259 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
12260 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
12261 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
12262
12263 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
12264 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
12265 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
12266 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
12267 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
12268 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
12269 for Oslogrensa.</p>
12270
12271 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
12272 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
12273 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
12274 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
12275 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
12276 etc.</p>
12277
12278 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
12279 kartet tilgjengelig fra
12280 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
12281 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
12282 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
12283 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
12284 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
12285 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
12286 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
12287 gang.<p>
12288
12289 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
12290 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
12291 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
12292 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
12293 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
12294 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
12295 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
12296
12297 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
12298 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
12299 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
12300 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
12301 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
12302 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
12303 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
12304 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
12305
12306 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
12307 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
12308 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
12309 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
12310 Oslogrensa krysser vei.  De ble
12311 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
12312 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
12313 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
12314 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
12315 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
12316 bedre. :)</p>
12317
12318 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
12319 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
12320 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
12321 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
12322 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
12323 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
12324 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
12325 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
12326 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
12327 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
12328 informasjon.</p>
12329
12330       </div>
12331       <div class="tags">
12332
12333
12334         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12335
12336
12337       </div>
12338     </div>
12339     <div class="padding"></div>
12340
12341     <div class="entry">
12342       <div class="title">
12343         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
12344       </div>
12345       <div class="date">
12346         23rd January 2011
12347       </div>
12348       <div class="body">
12349         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
12350 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12351 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
12352 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
12353
12354 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12355
12356 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
12357 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
12358 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
12359 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
12360 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
12361 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
12362 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
12363 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
12364
12365 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12366
12367 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
12368 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
12369
12370 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
12371 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
12372 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
12373 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
12374
12375 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12376
12377 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
12378 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
12379 elevene skal jobbe.</p>
12380
12381 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12382
12383 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
12384 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
12385 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
12386 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
12387 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
12388 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
12389 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
12390 og det er synd.</p>
12391
12392 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12393
12394 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
12395 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
12396 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
12397 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
12398 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
12399 av maskinvaren.</p>
12400
12401 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12402 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12403
12404 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
12405 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
12406 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
12407 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
12408 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
12409
12410       </div>
12411       <div class="tags">
12412
12413
12414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12415
12416
12417       </div>
12418     </div>
12419     <div class="padding"></div>
12420
12421     <div class="entry">
12422       <div class="title">
12423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
12424       </div>
12425       <div class="date">
12426         19th January 2011
12427       </div>
12428       <div class="body">
12429         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
12430 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
12431 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
12432 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
12433 Florø.</p>
12434
12435 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12436
12437 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
12438 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
12439 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
12440 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
12441 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
12442 Universitetet i Oslo.</p>
12443
12444 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12445
12446 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
12447 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
12448 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
12449 Skulelinux for alvor.</p>
12450
12451 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
12452 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
12453 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
12454 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
12455 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
12456 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
12457 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
12458 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
12459 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
12460 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
12461 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
12462 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
12463 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
12464 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
12465 skulle få levert med Skulelinux.</p>
12466
12467 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
12468 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
12469 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
12470
12471 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12472
12473 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
12474
12475 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
12476 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
12477 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
12478 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
12479 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
12480 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
12481
12482 <ul>
12483
12484 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
12485 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
12486 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
12487 og det er lett å utvide med fleire.
12488
12489 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
12490 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
12491 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
12492 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
12493 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
12494 krav til kraftigare tenar heller.
12495
12496 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
12497 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
12498 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
12499 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
12500
12501 </ul>
12502
12503 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
12504 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
12505 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
12506 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
12507 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
12508
12509 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12510
12511 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
12512 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
12513 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
12514 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
12515 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
12516
12517 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12518
12519 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
12520 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
12521 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
12522 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
12523 som passar best til kvar del av jobben.</p>
12524
12525 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12526 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12527
12528 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
12529 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
12530 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
12531 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
12532 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
12533 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
12534 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
12535
12536 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
12537 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
12538 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
12539 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
12540 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
12541 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
12542 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
12543 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
12544 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
12545 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
12546 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
12547 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
12548 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
12549 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
12550 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
12551 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
12552 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
12553
12554       </div>
12555       <div class="tags">
12556
12557
12558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12559
12560
12561       </div>
12562     </div>
12563     <div class="padding"></div>
12564
12565     <div class="entry">
12566       <div class="title">
12567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
12568       </div>
12569       <div class="date">
12570         18th January 2011
12571       </div>
12572       <div class="body">
12573         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
12574 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
12575 med tittelen
12576 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
12577 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
12578 oppsummering:</p>
12579
12580 <blockquote>
12581 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
12582 to look at the security, both for the user and for the system owner to
12583 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
12584 the RFID standards and it is important to see how the old standards
12585 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
12586 RFID systems that are already in use, which is especially close to
12587 NFC. For example is
12588 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
12589 in many public transportation systems as ticket and in contactless
12590 access cards. Another example is
12591 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
12592 passports</a> which uses a standard which is included in
12593 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
12594 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
12595 </blockquote>
12596
12597 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
12598 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
12599 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
12600 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
12601 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
12602 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
12603
12604       </div>
12605       <div class="tags">
12606
12607
12608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12609
12610
12611       </div>
12612     </div>
12613     <div class="padding"></div>
12614
12615     <div class="entry">
12616       <div class="title">
12617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
12618       </div>
12619       <div class="date">
12620         16th January 2011
12621       </div>
12622       <div class="body">
12623         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
12624 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
12625 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
12626 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
12627
12628 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12629
12630 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
12631 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
12632 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
12633 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
12634 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
12635 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
12636 på skolen.</p>
12637
12638 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12639
12640 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
12641 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
12642 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
12643 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
12644 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
12645 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
12646
12647 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12648
12649 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
12650 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
12651 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
12652 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
12653 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
12654 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
12655 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
12656 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
12657 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
12658 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
12659 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
12660 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
12661
12662 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12663
12664 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
12665 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
12666 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
12667 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
12668 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
12669 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
12670 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
12671 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
12672 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
12673 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
12674 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
12675 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
12676
12677 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12678
12679 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
12680 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
12681 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
12682 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
12683 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
12684 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
12685 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
12686 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
12687 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
12688 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
12689 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
12690 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
12691
12692 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12693 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12694
12695 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
12696 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
12697 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
12698 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
12699 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
12700 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
12701 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
12702 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
12703 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
12704 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
12705 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
12706 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
12707 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
12708 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
12709 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
12710 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
12711
12712 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
12713 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
12714
12715       </div>
12716       <div class="tags">
12717
12718
12719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12720
12721
12722       </div>
12723     </div>
12724     <div class="padding"></div>
12725
12726     <div class="entry">
12727       <div class="title">
12728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
12729       </div>
12730       <div class="date">
12731         16th January 2011
12732       </div>
12733       <div class="body">
12734         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
12735 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
12736 følge med på hvor de beveger seg.
12737 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
12738 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
12739 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
12740 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
12741 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
12742 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
12743 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
12744 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
12745 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
12746 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
12747
12748 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
12749 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
12750 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
12751
12752 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
12753 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
12754 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
12755 at Ruter sitt
12756 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
12757 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
12758 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
12759 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
12760 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
12761 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
12762 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
12763 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
12764 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
12765 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
12766
12767 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
12768 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
12769 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
12770 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
12771 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
12772 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
12773 avstand.</p>
12774
12775 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
12776 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
12777 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
12778 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
12779 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
12780 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
12781 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
12782 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
12783
12784       </div>
12785       <div class="tags">
12786
12787
12788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12789
12790
12791       </div>
12792     </div>
12793     <div class="padding"></div>
12794
12795     <div class="entry">
12796       <div class="title">
12797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
12798       </div>
12799       <div class="date">
12800         12th January 2011
12801       </div>
12802       <div class="body">
12803         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
12804 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
12805 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
12806 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
12807 Han er styremedlem i
12808 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12809 FRISK</a>.</p>
12810
12811 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12812
12813 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
12814 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
12815 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
12816 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
12817 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
12818 Joomla-installasjoner.</p>
12819
12820 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12821
12822 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
12823 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
12824
12825 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
12826 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
12827 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
12828 ny jobb i Narvik kommune.</p>
12829
12830 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
12831 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
12832 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
12833 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
12834 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
12835 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
12836 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
12837 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
12838 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
12839 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
12840 Kubuntu.</p>
12841
12842 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12843
12844 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
12845 enn for andre systemer.</p>
12846
12847 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12848
12849 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
12850 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
12851 plasser.</p>
12852
12853 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
12854 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
12855
12856 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
12857 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
12858 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
12859 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
12860
12861 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12862
12863 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
12864 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
12865 servere.</p>
12866
12867       </div>
12868       <div class="tags">
12869
12870
12871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12872
12873
12874       </div>
12875     </div>
12876     <div class="padding"></div>
12877
12878     <div class="entry">
12879       <div class="title">
12880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
12881       </div>
12882       <div class="date">
12883         11th January 2011
12884       </div>
12885       <div class="body">
12886         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
12887 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
12888 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
12889 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
12890 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
12891 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
12892 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
12893 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
12894
12895 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
12896 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
12897 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
12898 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
12899 ansvarlig.</p>
12900
12901 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
12902 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
12903 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
12904
12905 <p><blockquote><pre>
12906 Fra: Petter Reinholdtsen
12907 Sendt: 11. januar 2011 10:42
12908 Til: info (at) stortinget.no
12909 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12910
12911 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
12912 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
12913 Stortinget?
12914
12915 Vennlig hilsen,
12916 --
12917 Petter Reinholdtsen
12918 </pre></blockquote></p>
12919
12920 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
12921
12922 <p><blockquote><pre>
12923 From: Postmottak Informasjonshjornet
12924 To: Petter Reinholdtsen
12925 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12926 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
12927
12928 Hei.
12929 Takk for henvendelsen.
12930
12931 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
12932 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
12933 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
12934 funksjon.
12935 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
12936
12937 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
12938 har vært behandlet i Stortinget.
12939
12940 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
12941 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
12942 utskrift.
12943
12944 Med vennlig hilsen
12945 Elin B. Relander Tømte
12946 Stortingets Informasjonsseksjon
12947 tlf 23313596
12948
12949 www.stortinget.no
12950 www.tinget.no
12951 </pre></blockquote></p>
12952
12953 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
12954 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
12955 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
12956 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
12957 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
12958 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
12959
12960       </div>
12961       <div class="tags">
12962
12963
12964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12965
12966
12967       </div>
12968     </div>
12969     <div class="padding"></div>
12970
12971     <div class="entry">
12972       <div class="title">
12973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
12974       </div>
12975       <div class="date">
12976          9th January 2011
12977       </div>
12978       <div class="body">
12979         <p>Inspirert av
12980 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
12981 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
12982 lyst til å gjøre det samme med folk i
12983 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
12984 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
12985 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
12986 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
12987 til Skolelinux-prosjektet.</p>
12988
12989 <p>Først ut er nyvalgt leder i
12990 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
12991 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
12992 alltid flere medlemmer, så
12993 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
12994 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
12995
12996 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12997
12998 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
12999 for tiden bor Trondheim. -->
13000 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
13001
13002 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
13003 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
13004 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
13005 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
13006 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
13007 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
13008 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
13009 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
13010 FRISK sin hjemmeside.</p>
13011
13012 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13013
13014 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
13015 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
13016 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
13017 2003.</p>
13018
13019 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
13020 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
13021 det selv.</p>
13022
13023 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
13024 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
13025 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
13026 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
13027 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
13028 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
13029 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
13030
13031 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13032
13033 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
13034 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
13035 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
13036 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
13037 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
13038
13039 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13040
13041 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
13042 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
13043
13044 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13045
13046 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
13047 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
13048 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
13049 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
13050
13051 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
13052 Thunderbird og Evolution til e-post,
13053
13054 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
13055
13056 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
13057 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
13058 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
13059 å bli hektet :)</p>
13060
13061       </div>
13062       <div class="tags">
13063
13064
13065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13066
13067
13068       </div>
13069     </div>
13070     <div class="padding"></div>
13071
13072     <div class="entry">
13073       <div class="title">
13074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
13075       </div>
13076       <div class="date">
13077          9th January 2011
13078       </div>
13079       <div class="body">
13080         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
13081 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
13082 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
13083 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
13084 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
13085 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
13086 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
13087
13088 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
13089 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
13090 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
13091 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
13092 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
13093 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
13094 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
13095 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
13096
13097 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
13098 mer.</p>
13099
13100 <ul>
13101
13102 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
13103   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
13104   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
13105   deg å gjøre det samme</li>
13106
13107 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
13108   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
13109   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
13110   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
13111   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
13112   av semantisk web</a> kl. 18:30.
13113
13114 <li>Stopp DLD har fått et
13115   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
13116   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
13117   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
13118   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
13119   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
13120
13121 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
13122   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
13123   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
13124   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
13125   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
13126   feil.</li>
13127
13128 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
13129   grunnloven i Tyskland, og
13130   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
13131   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
13132   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
13133   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
13134   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
13135   tyske grunnloven, men ikke den norske.
13136
13137 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
13138   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
13139   liste</a> er tilgjengelig fra
13140   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
13141   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
13142
13143 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
13144   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
13145   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
13146   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
13147   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
13148   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
13149   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
13150   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
13151   datatilsynets sider</a>.
13152
13153 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
13154   jeg at du tar en titt på
13155   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
13156   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
13157
13158 </ul>
13159
13160       </div>
13161       <div class="tags">
13162
13163
13164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13165
13166
13167       </div>
13168     </div>
13169     <div class="padding"></div>
13170
13171     <div class="entry">
13172       <div class="title">
13173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
13174       </div>
13175       <div class="date">
13176          5th January 2011
13177       </div>
13178       <div class="body">
13179         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
13180 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
13181 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
13182 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
13183 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
13184 kameraet tar opp. :)</p>
13185
13186 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
13187 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
13188 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
13189 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
13190 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
13191 se hva det er som sendes ut.</p>
13192
13193 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
13194
13195 <blockquote><pre>
13196 SupraLink
13197 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
13198
13199 default channel [ ]
13200   identity code [ ]
13201
13202 VTQ Videotronik
13203 06268 Querfurt
13204 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
13205 Made in Germany
13206
13207 AC 230V   [strekkode]
13208 max 10W   84230936
13209 </pre></blockquote>
13210
13211 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
13212 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
13213 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
13214 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
13215 kraftigere scanner. :)</p>
13216
13217       </div>
13218       <div class="tags">
13219
13220
13221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13222
13223
13224       </div>
13225     </div>
13226     <div class="padding"></div>
13227
13228     <div class="entry">
13229       <div class="title">
13230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
13231       </div>
13232       <div class="date">
13233          4th January 2011
13234       </div>
13235       <div class="body">
13236         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
13237 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
13238 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
13239 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
13240 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
13241 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
13242
13243 <blockquote>
13244 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13245 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13246
13247 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
13248 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
13249 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
13250 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
13251
13252 <ul>
13253
13254 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
13255 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
13256 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
13257 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
13258 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
13259 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
13260 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
13261 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
13262 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
13263 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
13264 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
13265 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
13266 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
13267 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
13268
13269 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
13270 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
13271 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
13272 som er mulig å fjernstyre.</li>
13273
13274 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
13275 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
13276 bærbare PCer til lærere osv.</li>
13277
13278 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
13279 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
13280 om.</li>
13281
13282 </ul>
13283
13284 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
13285 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
13286 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
13287 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
13288 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
13289 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
13290 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
13291
13292 <ul>
13293
13294 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
13295 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
13296 de horrible tingene begynner å skje. </li>
13297
13298 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
13299 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
13300 dette.</li>
13301
13302 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
13303 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
13304 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
13305 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
13306
13307 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
13308 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
13309 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
13310 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
13311
13312 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
13313
13314 </ul>
13315
13316 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
13317 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
13318 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
13319 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
13320 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
13321 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
13322
13323 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
13324 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
13325 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
13326 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
13327 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
13328 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
13329 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
13330 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
13331 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
13332 tilsidesette. </p>
13333
13334 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
13335 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
13336 systematisk motarbeidet. </p>
13337
13338 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
13339 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
13340 her. </p>
13341
13342 <ul>
13343
13344 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
13345 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
13346 mulig.</li>
13347
13348 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
13349 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
13350 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
13351 skolene.</li>
13352
13353 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
13354 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
13355 perioder.</li>
13356
13357 </ul>
13358
13359 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
13360 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
13361 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
13362 rutine her nå. </p>
13363
13364 <ul>
13365
13366 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
13367 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
13368 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
13369 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
13370 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
13371 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
13372 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
13373 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
13374
13375 </ul>
13376
13377 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
13378
13379 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
13380 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
13381 </blockquote>
13382
13383 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
13384
13385 <blockquote>
13386 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13387 <br>av captain_obvious</p>
13388
13389 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
13390 historien videre?</p>
13391
13392 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
13393 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
13394 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
13395 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
13396 </blockquote>
13397
13398 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
13399
13400 <blockquote>
13401 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13402 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13403
13404 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
13405 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
13406 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
13407 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
13408 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
13409 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
13410 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
13411 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
13412
13413 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
13414 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
13415 det vil bare rote til igjen. </p>
13416
13417 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
13418 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
13419 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
13420 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
13421 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
13422 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
13423 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
13424 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
13425 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
13426 utrolig hva som kommer fram. </p>
13427
13428 <ul>
13429
13430 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
13431 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
13432 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
13433 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
13434 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
13435 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
13436 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
13437 bare en bonus. </li>
13438
13439 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
13440 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
13441 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
13442 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
13443 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
13444 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
13445 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
13446 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
13447 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
13448 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
13449 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
13450 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
13451 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
13452 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
13453 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
13454 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
13455 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
13456 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
13457 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
13458 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
13459 beste læremester. </li>
13460
13461 </ul>
13462
13463 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
13464 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
13465 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
13466 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
13467 ettertid.</p>
13468
13469 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
13470 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
13471 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
13472 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
13473 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
13474 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
13475 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
13476 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
13477 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
13478 jeg da lære?"</p>
13479
13480 </blockquote>
13481
13482 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
13483 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
13484 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
13485
13486       </div>
13487       <div class="tags">
13488
13489
13490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13491
13492
13493       </div>
13494     </div>
13495     <div class="padding"></div>
13496
13497     <div class="entry">
13498       <div class="title">
13499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
13500       </div>
13501       <div class="date">
13502          2nd January 2011
13503       </div>
13504       <div class="body">
13505         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
13506 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
13507 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
13508 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
13509 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
13510 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
13511 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
13512 totalt
13513 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
13514 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
13515 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
13516 langt.</p>
13517
13518       </div>
13519       <div class="tags">
13520
13521
13522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13523
13524
13525       </div>
13526     </div>
13527     <div class="padding"></div>
13528
13529     <div class="entry">
13530       <div class="title">
13531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
13532       </div>
13533       <div class="date">
13534         24th December 2010
13535       </div>
13536       <div class="body">
13537         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
13538 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
13539 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
13540 i Norge som
13541 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13542 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
13543 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
13544 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
13545 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
13546
13547 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
13548 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
13549 legg inn ved å følge instruksene fra
13550 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
13551 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
13552 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
13553
13554       </div>
13555       <div class="tags">
13556
13557
13558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13559
13560
13561       </div>
13562     </div>
13563     <div class="padding"></div>
13564
13565     <div class="entry">
13566       <div class="title">
13567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
13568       </div>
13569       <div class="date">
13570         11th December 2010
13571       </div>
13572       <div class="body">
13573         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
13574 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
13575 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
13576 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
13577 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
13578 med tittelen
13579 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
13580 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
13581 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
13582 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
13583 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
13584 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
13585 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
13586 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
13587 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
13588 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
13589 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
13590 kan.</p>
13591
13592       </div>
13593       <div class="tags">
13594
13595
13596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13597
13598
13599       </div>
13600     </div>
13601     <div class="padding"></div>
13602
13603     <div class="entry">
13604       <div class="title">
13605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
13606       </div>
13607       <div class="date">
13608          9th December 2010
13609       </div>
13610       <div class="body">
13611         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
13612 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
13613 følgende
13614 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
13615 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
13616 her.</p>
13617
13618 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
13619 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
13620 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
13621 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
13622 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
13623
13624 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
13625 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
13626 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
13627 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
13628 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
13629 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
13630
13631 <ul>
13632 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
13633 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
13634 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
13635 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
13636 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
13637 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
13638 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
13639 </ul>
13640
13641 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
13642 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
13643 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
13644 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
13645 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
13646 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
13647
13648 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
13649 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
13650
13651 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
13652 hvis du har spørsmål om <acronym
13653 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
13654 gjelde.</p>
13655
13656 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
13657 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
13658 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
13659 den!</p>
13660 </blockquote></p>
13661
13662 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
13663 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
13664 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
13665 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
13666 får snart se om det stemmer.</p>
13667
13668       </div>
13669       <div class="tags">
13670
13671
13672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13673
13674
13675       </div>
13676     </div>
13677     <div class="padding"></div>
13678
13679     <div class="entry">
13680       <div class="title">
13681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
13682       </div>
13683       <div class="date">
13684         23rd November 2010
13685       </div>
13686       <div class="body">
13687         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
13688 <a
13689 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
13690 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
13691 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
13692
13693 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
13694 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
13695 egne valg.</p>
13696
13697 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
13698 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
13699 med Computerworld Norge</A>:</p>
13700
13701 <p><blockquote>
13702 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
13703 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
13704 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
13705 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
13706 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
13707 dette.
13708 </blockquote></p>
13709
13710 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
13711 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
13712 virtuell
13713 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
13714 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
13715 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
13716
13717 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
13718 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
13719 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
13720 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
13721 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
13722 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
13723 lese alle de tre bøkene.</p>
13724
13725       </div>
13726       <div class="tags">
13727
13728
13729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13730
13731
13732       </div>
13733     </div>
13734     <div class="padding"></div>
13735
13736     <div class="entry">
13737       <div class="title">
13738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
13739       </div>
13740       <div class="date">
13741         18th November 2010
13742       </div>
13743       <div class="body">
13744         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
13745 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13746 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
13747 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
13748 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
13749 nå ikke lenger er gyldig (se
13750 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
13751 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
13752 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
13753 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
13754 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
13755 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
13756
13757 <p>Det er dukket opp kamera på
13758 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
13759 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
13760 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
13761 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
13762 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
13763 kamera finnes på websiden for kartet hos
13764 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
13765
13766       </div>
13767       <div class="tags">
13768
13769
13770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13771
13772
13773       </div>
13774     </div>
13775     <div class="padding"></div>
13776
13777     <div class="entry">
13778       <div class="title">
13779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
13780       </div>
13781       <div class="date">
13782         10th November 2010
13783       </div>
13784       <div class="body">
13785         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
13786 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
13787 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
13788 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
13789 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
13790 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
13791 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
13792
13793 Selve teksten finner en på bloggen til
13794 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
13795
13796 <p><blockquote>
13797 <p>Copying is not theft.
13798 <br>Stealing a thing leaves one less left
13799 <br>Copying it makes one thing more;
13800 <br>that's what copying's for.</p>
13801
13802 <p>Copying is not theft.
13803 <br>If I copy yours you have it too
13804 <br>One for me and one for you
13805 <br>That's what copies can do</p>
13806
13807 <p>If I steal your bicycle
13808 <br>you have to take the bus,
13809 <br>but if I just copy it
13810 <br>there's one for each of us!</p>
13811
13812 <p>Making more of a thing,
13813 <br>that is what we call "copying"
13814 <br>Sharing ideas with everyone
13815 <br>That's why copying
13816 <br>is
13817 <br>FUN!</p>
13818 </blockquote></p>
13819
13820 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
13821 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
13822
13823 <p><blockquote>
13824 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13825 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
13826 <br>Kopier den og det er ting til.
13827 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
13828
13829 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13830 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
13831 <br>En for meg og en for deg.
13832 <br>Det er det kopier gir oss</p>
13833
13834 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
13835 <br>så må du ta bussen,
13836 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
13837 <br>så får vi hver vår!</p>
13838
13839 <p>Lage mer av en ting,
13840 <br>det er det vi kaller "kopiering".
13841 <br>Deler ideer med enhver
13842 <br>Det er derfor kopiering
13843 <br>er
13844 <br>MORSOMT!</p>
13845 </blockquote></p>
13846
13847 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
13848 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
13849 (at) nuug.no.</p>
13850
13851       </div>
13852       <div class="tags">
13853
13854
13855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13856
13857
13858       </div>
13859     </div>
13860     <div class="padding"></div>
13861
13862     <div class="entry">
13863       <div class="title">
13864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
13865       </div>
13866       <div class="date">
13867          9th November 2010
13868       </div>
13869       <div class="body">
13870         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
13871 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
13872 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
13873 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
13874 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
13875 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
13876 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
13877 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
13878
13879 <p><blockquote>
13880 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
13881 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
13882 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
13883 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
13884
13885 <p>Hei.</p>
13886
13887 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
13888 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
13889 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
13890
13891 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
13892 søke på i &lt;URL:
13893 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
13894 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
13895 &lt;URL:
13896 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
13897
13898 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
13899 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
13900
13901 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
13902 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
13903 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
13904 gjøre egne søk.</p>
13905
13906 <p>Vennlig hilsen,
13907 <br>--
13908 <br>Petter Reinholdtsen
13909 </blockquote></p>
13910
13911 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
13912
13913 <p><blockquote>
13914 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
13915 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
13916 <br>To: Petter Reinholdtsen
13917 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
13918
13919 <p>Viser til e-post av 2. november.
13920
13921 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13922 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13923 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13924 personopplysninger.</p>
13925
13926 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
13927 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
13928
13929 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
13930 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
13931 finner her:
13932 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
13933
13934 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
13935 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
13936 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
13937 opp.</p>
13938
13939 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
13940 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
13941 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
13942 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
13943 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
13944 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
13945
13946 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
13947 overvåke med kamera, se lenke:
13948 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
13949
13950 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
13951 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
13952 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
13953 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
13954 kameraet anmeldes til politiet.</p>
13955
13956 <p>Med vennlig hilsen</p>
13957
13958 <p>Maria Bakke
13959 <br>Juridisk veiledningstjeneste
13960 <br>Datatilsynet</p>
13961 </blockquote></p>
13962
13963 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
13964 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
13965 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
13966 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
13967 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
13968 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
13969 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
13970 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
13971 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
13972 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
13973 konsekvenser.</p>
13974
13975 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
13976 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
13977 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
13978 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
13979 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
13980 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
13981 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
13982
13983       </div>
13984       <div class="tags">
13985
13986
13987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13988
13989
13990       </div>
13991     </div>
13992     <div class="padding"></div>
13993
13994     <div class="entry">
13995       <div class="title">
13996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
13997       </div>
13998       <div class="date">
13999          1st November 2010
14000       </div>
14001       <div class="body">
14002         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
14003 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
14004 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
14005 fribrukskart til sine tjenester:</p>
14006
14007 <p><ul>
14008
14009 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
14010 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
14011 XML feature extracts via
14012 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
14013 nedlastingssider</a>.</li>
14014
14015 <li>Geofabric tilbyr
14016 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
14017 XML</a>,
14018 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
14019 protobuf binærformat</a> og
14020 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
14021 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
14022
14023 <li>Frikart.no tilbyr
14024 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
14025 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
14026
14027 </ul></p>
14028
14029 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
14030 dermed være noe for enhver smak.</p>
14031
14032       </div>
14033       <div class="tags">
14034
14035
14036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14037
14038
14039       </div>
14040     </div>
14041     <div class="padding"></div>
14042
14043     <div class="entry">
14044       <div class="title">
14045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
14046       </div>
14047       <div class="date">
14048         30th October 2010
14049       </div>
14050       <div class="body">
14051         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
14052 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
14053 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
14054 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
14055 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
14056 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
14057
14058 <p><blockquote>
14059 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
14060 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
14061 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
14062 nødvendige forkunnskapen."</p>
14063
14064 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
14065 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
14066 er å forlede leseren.</p>
14067
14068 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
14069 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
14070
14071 <p>Anbefaler forresten å lese
14072 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
14073 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
14074 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
14075 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
14076 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
14077 opp under.</p>
14078 </blockquote></p>
14079
14080 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
14081 NRKBeta:</p>
14082
14083 <p><blockquote>
14084 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14085 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
14086 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14087 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14088 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
14089
14090 <p>Hei Petter.
14091 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
14092 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
14093 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14094 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14095
14096 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
14097 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14098 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14099
14100 <p>Med hilsen,
14101 <br>-anders</p>
14102
14103 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
14104 </blockquote></p>
14105
14106 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
14107 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
14108 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
14109 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
14110 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
14111
14112 <p><blockquote>
14113 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
14114 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14115 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
14116 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
14117 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14118 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14119 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
14120
14121 <p>[Anders Hofseth]
14122 <br>> Hei Petter.</p>
14123
14124 <p>Hei.</p>
14125
14126 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
14127 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
14128 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14129 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14130
14131 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
14132 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
14133
14134 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
14135 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
14136 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
14137
14138 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
14139 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
14140 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
14141 det.</p>
14142
14143 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
14144 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
14145 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
14146
14147 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
14148 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14149 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14150
14151 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
14152 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
14153 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
14154 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
14155 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
14156 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
14157 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
14158
14159 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
14160 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
14161 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
14162
14163 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
14164 titt på
14165 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
14166 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
14167
14168 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
14169 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
14170 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
14171 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
14172 langt på overtid.</p>
14173
14174 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
14175
14176 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
14177 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
14178 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
14179 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
14180 ryggraden på plass.</p>
14181
14182 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
14183
14184 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
14185 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
14186 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
14187 NRK1. :)</p>
14188
14189 <p>Vennlig hilsen,
14190 <br>--
14191 <br>Petter Reinholdtsen</p>
14192
14193       </div>
14194       <div class="tags">
14195
14196
14197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14198
14199
14200       </div>
14201     </div>
14202     <div class="padding"></div>
14203
14204     <div class="entry">
14205       <div class="title">
14206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
14207       </div>
14208       <div class="date">
14209         17th October 2010
14210       </div>
14211       <div class="body">
14212         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
14213 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
14214 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
14215 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
14216 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
14217 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
14218 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
14219 leveranser.</p>
14220
14221 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
14222 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
14223 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
14224 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
14225 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
14226 støtter.</p>
14227
14228 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
14229 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
14230 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
14231 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
14232 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
14233 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
14234 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
14235 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
14236 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
14237 fungere:</p>
14238
14239 <p><blockquote>
14240 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
14241 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
14242 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
14243 når en kobler seg til oppstart via ssh.
14244 </blockquote></p>
14245
14246 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
14247 VT100-spesifikasjonen.</p>
14248
14249 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
14250 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
14251
14252 <p><blockquote>
14253 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
14254 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
14255 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
14256 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
14257 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
14258 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
14259 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
14260 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
14261 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
14262 Opera 9, etc.
14263 </blockquote></p>
14264
14265 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
14266 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
14267 nettlesere?</p>
14268
14269 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
14270 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
14271 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
14272 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
14273 i anbudsutlysninger?</p>
14274
14275 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
14276 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
14277 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
14278 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
14279 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
14280
14281       </div>
14282       <div class="tags">
14283
14284
14285         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14286
14287
14288       </div>
14289     </div>
14290     <div class="padding"></div>
14291
14292     <div class="entry">
14293       <div class="title">
14294         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
14295       </div>
14296       <div class="date">
14297         14th October 2010
14298       </div>
14299       <div class="body">
14300         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
14301 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
14302 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
14303 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
14304 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
14305 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
14306 så langt.</p>
14307
14308 <p><blockquote>
14309 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
14310 <br>From: Petter Reinholdtsen
14311 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
14312 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14313
14314 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
14315 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
14316 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
14317 bruksvilkårene[2]:</p>
14318
14319 <p><blockquote>
14320   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
14321   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
14322   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
14323 </blockquote></p>
14324
14325 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
14326 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
14327 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
14328
14329 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
14330 bil?</p>
14331
14332 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
14333 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
14334 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
14335 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
14336 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
14337 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
14338 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
14339 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
14340
14341 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
14342 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
14343 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
14344
14345 <p>Vennlig hilsen,
14346 <br>--
14347 <br>Petter Reinholdtsen
14348 </blockquote></p>
14349
14350 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
14351
14352 <p><blockquote>
14353 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
14354 <br>From: Henok Tesfazghi
14355 <br>To: Petter Reinholdtsen
14356 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14357
14358 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
14359
14360 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14361 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14362 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14363 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
14364 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
14365 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
14366 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
14367 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
14368 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
14369
14370 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
14371 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
14372 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
14373 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
14374 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
14375
14376 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
14377 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
14378 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
14379 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
14380 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
14381 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
14382 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
14383
14384 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
14385 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
14386 se lenke:
14387 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
14388 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
14389
14390
14391 <p>Vennlig hilsen
14392 <br>Henok Tesfazghi
14393 <br>Rådgiver, Datatilsynet
14394 </blockquote></p>
14395
14396 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
14397 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
14398 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
14399
14400       </div>
14401       <div class="tags">
14402
14403
14404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14405
14406
14407       </div>
14408     </div>
14409     <div class="padding"></div>
14410
14411     <div class="entry">
14412       <div class="title">
14413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
14414       </div>
14415       <div class="date">
14416         14th October 2010
14417       </div>
14418       <div class="body">
14419         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
14420 stemmer i debatten.</p>
14421
14422 <p><ul>
14423
14424 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
14425   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
14426   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
14427   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
14428
14429 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
14430   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
14431   oppdagelsen fra EFN.</li>
14432
14433 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
14434   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
14435   Dagbladet</li>
14436
14437 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
14438   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
14439
14440 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
14441 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
14442
14443 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
14444   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
14445   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
14446   årene.</li>
14447
14448 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
14449   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
14450   Bjørn Remseth i EFN</li>
14451
14452 </ul></p>
14453
14454       </div>
14455       <div class="tags">
14456
14457
14458         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14459
14460
14461       </div>
14462     </div>
14463     <div class="padding"></div>
14464
14465     <div class="entry">
14466       <div class="title">
14467         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
14468       </div>
14469       <div class="date">
14470          1st October 2010
14471       </div>
14472       <div class="body">
14473         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
14474 talks</a> kringkastet på
14475 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
14476 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
14477 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
14478 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
14479 mine favoritter er
14480 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
14481 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
14482 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
14483 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
14484 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
14485 undertekster.  Registrer deg på
14486 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
14487 dag!</p>
14488
14489 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
14490 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
14491 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
14492 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
14493 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
14494 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
14495 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
14496 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
14497 ser i dag ut til å være
14498 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
14499 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
14500
14501       </div>
14502       <div class="tags">
14503
14504
14505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14506
14507
14508       </div>
14509     </div>
14510     <div class="padding"></div>
14511
14512     <div class="entry">
14513       <div class="title">
14514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
14515       </div>
14516       <div class="date">
14517         23rd September 2010
14518       </div>
14519       <div class="body">
14520         <p>Jeg er med i
14521 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
14522 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
14523 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
14524 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
14525 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
14526 lese.</p>
14527
14528 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
14529 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
14530 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
14531 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
14532 Bilkollektivet.
14533 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
14534 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
14535 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
14536 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
14537 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
14538 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
14539 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
14540 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
14541 2010-08-26:</p>
14542
14543 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
14544 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
14545 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
14546
14547 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
14548 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
14549 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
14550 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
14551 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
14552
14553       </div>
14554       <div class="tags">
14555
14556
14557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14558
14559
14560       </div>
14561     </div>
14562     <div class="padding"></div>
14563
14564     <div class="entry">
14565       <div class="title">
14566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14567       </div>
14568       <div class="date">
14569         22nd September 2010
14570       </div>
14571       <div class="body">
14572         <p>For ca. et og et halvt år siden
14573 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
14574 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
14575 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
14576 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
14577 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
14578 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
14579 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
14580
14581 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
14582 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
14583 automatisk over i
14584 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
14585 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
14586 OSM-dumpen for Norge.</p>
14587
14588       </div>
14589       <div class="tags">
14590
14591
14592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14593
14594
14595       </div>
14596     </div>
14597     <div class="padding"></div>
14598
14599     <div class="entry">
14600       <div class="title">
14601         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
14602       </div>
14603       <div class="date">
14604         15th September 2010
14605       </div>
14606       <div class="body">
14607         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
14608 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
14609 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
14610 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
14611 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
14612 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
14613 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
14614
14615 <p>Fant en grei kilde for dette i et
14616 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
14617 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
14618
14619 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
14620 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
14621 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
14622 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
14623 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
14624 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
14625 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
14626 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
14627
14628 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
14629 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
14630 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
14631 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
14632 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
14633 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
14634 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
14635 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
14636
14637       </div>
14638       <div class="tags">
14639
14640
14641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14642
14643
14644       </div>
14645     </div>
14646     <div class="padding"></div>
14647
14648     <div class="entry">
14649       <div class="title">
14650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
14651       </div>
14652       <div class="date">
14653          7th September 2010
14654       </div>
14655       <div class="body">
14656         <p>Jeg ble riktig fascinert av
14657 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
14658 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
14659 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
14660 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
14661 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
14662 som er tilgjengelig på
14663 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
14664 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
14665 kan kjøpe for penger får til.</p>
14666
14667 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
14668 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
14669 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
14670 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
14671 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
14672 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
14673 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
14674 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
14675 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
14676 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
14677
14678       </div>
14679       <div class="tags">
14680
14681
14682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14683
14684
14685       </div>
14686     </div>
14687     <div class="padding"></div>
14688
14689     <div class="entry">
14690       <div class="title">
14691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
14692       </div>
14693       <div class="date">
14694         31st August 2010
14695       </div>
14696       <div class="body">
14697         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
14698 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
14699 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
14700 behandling</a> i Stortinget.
14701 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
14702 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
14703
14704 <p>Håper det får flertall.</p>
14705
14706       </div>
14707       <div class="tags">
14708
14709
14710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14711
14712
14713       </div>
14714     </div>
14715     <div class="padding"></div>
14716
14717     <div class="entry">
14718       <div class="title">
14719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
14720       </div>
14721       <div class="date">
14722         28th August 2010
14723       </div>
14724       <div class="body">
14725         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
14726 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
14727 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
14728 nettopp over en
14729 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
14730 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
14731 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
14732 veldig sans for piloten omtalt i <a
14733 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
14734 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
14735 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
14736 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
14737 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
14738 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
14739 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
14740 tiltakene.</p>
14741
14742 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
14743 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
14744 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
14745 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
14746 problemet.</p>
14747
14748 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
14749 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
14750 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
14751 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
14752 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
14753 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
14754
14755       </div>
14756       <div class="tags">
14757
14758
14759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14760
14761
14762       </div>
14763     </div>
14764     <div class="padding"></div>
14765
14766     <div class="entry">
14767       <div class="title">
14768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
14769       </div>
14770       <div class="date">
14771         26th August 2010
14772       </div>
14773       <div class="body">
14774         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
14775 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
14776 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
14777 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
14778 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
14779 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
14780 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
14781 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
14782 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
14783 Løsningen leveres av
14784 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
14785 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
14786 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
14787 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
14788 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
14789 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
14790 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
14791 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
14792 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
14793
14794       </div>
14795       <div class="tags">
14796
14797
14798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14799
14800
14801       </div>
14802     </div>
14803     <div class="padding"></div>
14804
14805     <div class="entry">
14806       <div class="title">
14807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
14808       </div>
14809       <div class="date">
14810         23rd August 2010
14811       </div>
14812       <div class="body">
14813         <p>I Norge pågår en prosess for å
14814 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
14815 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
14816 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
14817 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
14818 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
14819 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
14820 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
14821 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
14822 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
14823 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
14824 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
14825 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
14826 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
14827
14828 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
14829 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
14830 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
14831 etter land.  En
14832 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
14833 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
14834 der valgkomisjonen har valgt
14835 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
14836 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
14837 valgsystemet.</p>
14838
14839 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
14840 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
14841 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
14842 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
14843
14844 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
14845 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
14846 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
14847 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
14848 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
14849 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
14850 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
14851
14852       </div>
14853       <div class="tags">
14854
14855
14856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14857
14858
14859       </div>
14860     </div>
14861     <div class="padding"></div>
14862
14863     <div class="entry">
14864       <div class="title">
14865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
14866       </div>
14867       <div class="date">
14868         21st August 2010
14869       </div>
14870       <div class="body">
14871         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
14872 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
14873 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
14874 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
14875 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
14876 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
14877 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
14878 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
14879 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
14880 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
14881 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
14882 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
14883 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
14884 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
14885 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
14886 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
14887 utgangspunkt i den.</p>
14888
14889 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
14890 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
14891 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
14892 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
14893 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
14894 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
14895 klienten om til en tjener.</p>
14896
14897 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
14898 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
14899 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
14900 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
14901 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
14902 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
14903 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
14904
14905 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
14906 samle notater og referanser på <a
14907 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
14908 der hvis du er nysgjerrig.</p>
14909
14910       </div>
14911       <div class="tags">
14912
14913
14914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14915
14916
14917       </div>
14918     </div>
14919     <div class="padding"></div>
14920
14921     <div class="entry">
14922       <div class="title">
14923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
14924       </div>
14925       <div class="date">
14926         18th August 2010
14927       </div>
14928       <div class="body">
14929         <p>Jeg kjøpte nettopp to
14930 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
14931 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
14932 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
14933 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
14934 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
14935 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
14936 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
14937 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
14938
14939 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
14940 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
14941 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
14942 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
14943 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
14944 firmwaren. :)</p>
14945
14946 <ul>
14947 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
14948 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
14949 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
14950 </ul>
14951
14952       </div>
14953       <div class="tags">
14954
14955
14956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14957
14958
14959       </div>
14960     </div>
14961     <div class="padding"></div>
14962
14963     <div class="entry">
14964       <div class="title">
14965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
14966       </div>
14967       <div class="date">
14968         22nd July 2010
14969       </div>
14970       <div class="body">
14971         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
14972 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
14973 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
14974 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
14975 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
14976 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
14977 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
14978
14979 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
14980 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
14981 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
14982 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
14983 fornøyd.</p>
14984
14985 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
14986 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
14987 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
14988
14989 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
14990 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
14991 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
14992 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
14993 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
14994
14995       </div>
14996       <div class="tags">
14997
14998
14999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15000
15001
15002       </div>
15003     </div>
15004     <div class="padding"></div>
15005
15006     <div class="entry">
15007       <div class="title">
15008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
15009       </div>
15010       <div class="date">
15011          8th July 2010
15012       </div>
15013       <div class="body">
15014         <p>De siste dagene har Aftenposten
15015 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
15016 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
15017 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
15018 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
15019 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
15020 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
15021 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
15022 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
15023 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
15024 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
15025 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
15026 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
15027 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
15028 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
15029 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
15030 Office.</p>
15031
15032 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
15033 offentlig myndighet?</p>
15034
15035       </div>
15036       <div class="tags">
15037
15038
15039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15040
15041
15042       </div>
15043     </div>
15044     <div class="padding"></div>
15045
15046     <div class="entry">
15047       <div class="title">
15048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
15049       </div>
15050       <div class="date">
15051         16th June 2010
15052       </div>
15053       <div class="body">
15054         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
15055 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
15056 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
15057 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
15058 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
15059 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
15060 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
15061 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
15062 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
15063 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
15064 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
15065
15066 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
15067 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
15068
15069 <blockquote>
15070 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
15071
15072 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
15073 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
15074 hver enhet.</p>
15075
15076 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
15077 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
15078 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
15079
15080 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
15081 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
15082 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
15083 </blockquote>
15084
15085 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
15086 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
15087 håndheves strengt.</p>
15088
15089       </div>
15090       <div class="tags">
15091
15092
15093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15094
15095
15096       </div>
15097     </div>
15098     <div class="padding"></div>
15099
15100     <div class="entry">
15101       <div class="title">
15102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
15103       </div>
15104       <div class="date">
15105         12th June 2010
15106       </div>
15107       <div class="body">
15108         <p>Veldig glad for å oppdage via
15109 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
15110 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
15111 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
15112 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
15113 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
15114 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
15115 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
15116 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
15117 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
15118 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
15119 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
15120 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
15121 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
15122 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
15123 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
15124 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
15125 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
15126 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
15127 anstrenge oss for å beholde.</p>
15128
15129       </div>
15130       <div class="tags">
15131
15132
15133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15134
15135
15136       </div>
15137     </div>
15138     <div class="padding"></div>
15139
15140     <div class="entry">
15141       <div class="title">
15142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
15143       </div>
15144       <div class="date">
15145          9th June 2010
15146       </div>
15147       <div class="body">
15148         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
15149 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
15150 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
15151 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
15152 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
15153 blygsel:</p>
15154
15155 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
15156 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
15157 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
15158 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
15159 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
15160 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
15161
15162 <p>En <a
15163 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
15164 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
15165 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
15166 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
15167 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
15168 nettet sendte meg til
15169 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
15170 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
15171
15172 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
15173 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
15174 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
15175 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
15176 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
15177
15178 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
15179 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
15180 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
15181 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
15182 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
15183 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
15184 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
15185 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
15186 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
15187
15188 <blockquote>
15189 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
15190 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
15191 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
15192 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
15193 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
15194 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
15195 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
15196 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
15197
15198 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
15199 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
15200 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
15201 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
15202 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
15203 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
15204 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
15205 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
15206 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
15207 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
15208
15209 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
15210 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
15211 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
15212 administrasjon av brukarar.</p>
15213
15214 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
15215 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
15216 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
15217 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
15218 arbeid.</p>
15219 </blockquote>
15220
15221 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
15222 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
15223 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
15224 minner.</p>
15225
15226       </div>
15227       <div class="tags">
15228
15229
15230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15231
15232
15233       </div>
15234     </div>
15235     <div class="padding"></div>
15236
15237     <div class="entry">
15238       <div class="title">
15239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
15240       </div>
15241       <div class="date">
15242          2nd June 2010
15243       </div>
15244       <div class="body">
15245         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
15246 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
15247 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
15248 fikset på togproblemene i Norge.</p>
15249
15250 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
15251 effekt på området der?</p>
15252
15253       </div>
15254       <div class="tags">
15255
15256
15257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15258
15259
15260       </div>
15261     </div>
15262     <div class="padding"></div>
15263
15264     <div class="entry">
15265       <div class="title">
15266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
15267       </div>
15268       <div class="date">
15269         21st May 2010
15270       </div>
15271       <div class="body">
15272         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
15273 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
15274 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
15275 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
15276
15277 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
15278 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
15279 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
15280
15281 <pre>
15282 Flytoget Airport Express Train
15283
15284 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
15285 Kategori         : Voksen
15286 Pris             : Nok 170,00
15287 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
15288 Betaling         : Kontant
15289 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
15290 Utstedt:         : 08.05.10
15291 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
15292 Billetttype      : Enkeltbillett
15293
15294 102-1015-100508-48382-01-08
15295 </pre>
15296
15297 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15298 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
15299 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
15300 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
15301 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
15302 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
15303
15304 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
15305 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
15306 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
15307
15308 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
15309
15310 <pre>
15311 Romnummer 727
15312 Hurtigruten
15313 Midnatsol
15314 Reinholdtsen
15315 Petter
15316 Bookingno: SAX69   0742193
15317 Harstad-Bergen
15318 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
15319 Lugar fra Risøyhamn
15320 Kost: FRO=4
15321 </pre>
15322
15323 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15324 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
15325 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
15326
15327       </div>
15328       <div class="tags">
15329
15330
15331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15332
15333
15334       </div>
15335     </div>
15336     <div class="padding"></div>
15337
15338     <div class="entry">
15339       <div class="title">
15340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
15341       </div>
15342       <div class="date">
15343          6th March 2010
15344       </div>
15345       <div class="body">
15346         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
15347 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
15348 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
15349 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
15350 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
15351 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
15352 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
15353 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
15354
15355 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
15356
15357       </div>
15358       <div class="tags">
15359
15360
15361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15362
15363
15364       </div>
15365     </div>
15366     <div class="padding"></div>
15367
15368     <div class="entry">
15369       <div class="title">
15370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
15371       </div>
15372       <div class="date">
15373          3rd March 2010
15374       </div>
15375       <div class="body">
15376         <p>Den norske bokbransjen har
15377 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
15378 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
15379 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
15380 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
15381 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
15382 eller nei.
15383 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
15384 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
15385 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
15386 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
15387 gjerne gjøre for min del.</p>
15388
15389 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
15390 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
15391 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
15392 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
15393 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
15394 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
15395 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
15396
15397 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
15398 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
15399 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
15400 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
15401 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
15402 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
15403 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
15404 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
15405 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
15406 der</a> for å se hva de har.
15407
15408       </div>
15409       <div class="tags">
15410
15411
15412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15413
15414
15415       </div>
15416     </div>
15417     <div class="padding"></div>
15418
15419     <div class="entry">
15420       <div class="title">
15421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
15422       </div>
15423       <div class="date">
15424         29th January 2010
15425       </div>
15426       <div class="body">
15427         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
15428 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
15429 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
15430 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
15431
15432 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
15433 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
15434 til artikkelen og
15435 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
15436 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
15437
15438 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
15439 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
15440 platforme.</blockquote></p>
15441
15442 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
15443
15444       </div>
15445       <div class="tags">
15446
15447
15448         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15449
15450
15451       </div>
15452     </div>
15453     <div class="padding"></div>
15454
15455     <div class="entry">
15456       <div class="title">
15457         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
15458       </div>
15459       <div class="date">
15460         30th December 2009
15461       </div>
15462       <div class="body">
15463         <p>Via Slashdot fant jeg en
15464 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
15465 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
15466 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
15467 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
15468 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
15469
15470 <p>Oppdatering: Kom over
15471 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
15472 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
15473 på flyplassene.</p>
15474
15475       </div>
15476       <div class="tags">
15477
15478
15479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15480
15481
15482       </div>
15483     </div>
15484     <div class="padding"></div>
15485
15486     <div class="entry">
15487       <div class="title">
15488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
15489       </div>
15490       <div class="date">
15491         17th December 2009
15492       </div>
15493       <div class="body">
15494         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
15495 av en avgjørelse på årsmøtet i
15496 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
15497 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
15498 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
15499 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
15500 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
15501 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
15502 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
15503 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
15504 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
15505 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
15506 til å arrangere
15507 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
15508 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
15509 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
15510 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
15511 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
15512 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
15513 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
15514 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
15515 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
15516 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
15517 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
15518 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
15519 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
15520 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
15521 Resten er historie. :)</p>
15522
15523       </div>
15524       <div class="tags">
15525
15526
15527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15528
15529
15530       </div>
15531     </div>
15532     <div class="padding"></div>
15533
15534     <div class="entry">
15535       <div class="title">
15536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
15537       </div>
15538       <div class="date">
15539          8th December 2009
15540       </div>
15541       <div class="body">
15542         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
15543 TV.  Foredraget om
15544 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
15545 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
15546 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
15547 teksting av video skulle gjøres.</p>
15548
15549 <p>NUUG har vært involvert i
15550 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
15551 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
15552 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
15553
15554 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
15555 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
15556 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
15557 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
15558 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
15559
15560       </div>
15561       <div class="tags">
15562
15563
15564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15565
15566
15567       </div>
15568     </div>
15569     <div class="padding"></div>
15570
15571     <div class="entry">
15572       <div class="title">
15573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
15574       </div>
15575       <div class="date">
15576         12th November 2009
15577       </div>
15578       <div class="body">
15579         <p>Dagens
15580 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
15581 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
15582 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
15583 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
15584 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
15585 interesse.</p>
15586
15587 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
15588 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
15589 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
15590 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
15591 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
15592 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
15593 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
15594 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
15595 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
15596 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
15597
15598 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
15599 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
15600 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
15601 nok fortsette å bruke data fra
15602 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
15603 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
15604 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
15605
15606 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
15607 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
15608 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
15609 er ubrukelig til dette.</p>
15610
15611 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
15612 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
15613 nye i stedet</a>.</p>
15614
15615       </div>
15616       <div class="tags">
15617
15618
15619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15620
15621
15622       </div>
15623     </div>
15624     <div class="padding"></div>
15625
15626     <div class="entry">
15627       <div class="title">
15628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
15629       </div>
15630       <div class="date">
15631          6th November 2009
15632       </div>
15633       <div class="body">
15634         <p>Det er svært gledelig å se at
15635 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
15636 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
15637 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
15638 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
15639 behandlet, som har
15640 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
15641 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
15642 Polen.</p>
15643
15644 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
15645 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
15646 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
15647 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
15648 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
15649 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
15650 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
15651 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
15652 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
15653 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
15654 publiserer, ikke noen andre.</p>
15655
15656 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
15657 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
15658
15659       </div>
15660       <div class="tags">
15661
15662
15663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15664
15665
15666       </div>
15667     </div>
15668     <div class="padding"></div>
15669
15670     <div class="entry">
15671       <div class="title">
15672         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
15673       </div>
15674       <div class="date">
15675          2nd November 2009
15676       </div>
15677       <div class="body">
15678         <p>Under helgens utviklersamling i
15679 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
15680 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
15681 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
15682 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
15683 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
15684 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
15685 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
15686 hjertelig velkommen til
15687 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
15688 inn</a>. Formålet lyder:</p>
15689
15690 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
15691 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
15692 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
15693 GNU.</blockquote>
15694
15695       </div>
15696       <div class="tags">
15697
15698
15699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15700
15701
15702       </div>
15703     </div>
15704     <div class="padding"></div>
15705
15706     <div class="entry">
15707       <div class="title">
15708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
15709       </div>
15710       <div class="date">
15711         30th October 2009
15712       </div>
15713       <div class="body">
15714         <p>Min hovedbankforbindelse,
15715 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
15716 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
15717 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
15718 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
15719 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
15720 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
15721 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
15722 BankID-avtalen.</p>
15723
15724 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
15725 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
15726 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
15727 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
15728 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
15729 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
15730 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
15731 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
15732 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
15733 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
15734 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
15735 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
15736 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
15737
15738 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
15739 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
15740 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
15741 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
15742 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
15743 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
15744 passord.</p>
15745
15746
15747 <p>I postbankens
15748 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
15749 for BankID</a> står følgende:</p>
15750
15751 <blockquote>
15752   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
15753
15754   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
15755   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
15756   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
15757   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
15758   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
15759   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
15760   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
15761 </blockquote>
15762
15763 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
15764 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
15765 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
15766 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
15767 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
15768 for å få BankID.</p>
15769
15770 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
15771 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
15772 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
15773 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
15774 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
15775 signere avtaler på vegne av meg.</p>
15776
15777 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
15778 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
15779 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
15780 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
15781 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
15782 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
15783 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
15784 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
15785 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
15786
15787 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
15788 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
15789 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
15790 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
15791 begrensing.</p>
15792
15793 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
15794 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
15795 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
15796 nettbankkontroll over egne midler. :(
15797
15798 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
15799 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
15800 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
15801 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
15802 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
15803 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
15804 til BankID-modellen.</p>
15805
15806       </div>
15807       <div class="tags">
15808
15809
15810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15811
15812
15813       </div>
15814     </div>
15815     <div class="padding"></div>
15816
15817     <div class="entry">
15818       <div class="title">
15819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
15820       </div>
15821       <div class="date">
15822         10th October 2009
15823       </div>
15824       <div class="body">
15825         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
15826 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
15827 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
15828 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
15829 resultatet fra den rettsaken.</p>
15830
15831 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
15832 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
15833 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
15834 sensur".  Jeg tok en titt på
15835 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
15836 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
15837 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
15838 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
15839 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
15840 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
15841 korrekt sitert.</p>
15842
15843 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
15844 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
15845 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
15846 musikkbransjenes egne tall?  De har
15847 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
15848 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
15849 bruk av musikk.</p>
15850
15851       </div>
15852       <div class="tags">
15853
15854
15855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15856
15857
15858       </div>
15859     </div>
15860     <div class="padding"></div>
15861
15862     <div class="entry">
15863       <div class="title">
15864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
15865       </div>
15866       <div class="date">
15867         23rd September 2009
15868       </div>
15869       <div class="body">
15870         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
15871 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
15872 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
15873 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
15874 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
15875 en
15876 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
15877 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
15878 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
15879 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
15880 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
15881 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
15882 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
15883 papirbøker.</p>
15884
15885 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
15886 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
15887 DRM må anses som et kjøp.</p>
15888
15889       </div>
15890       <div class="tags">
15891
15892
15893         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15894
15895
15896       </div>
15897     </div>
15898     <div class="padding"></div>
15899
15900     <div class="entry">
15901       <div class="title">
15902         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
15903       </div>
15904       <div class="date">
15905         23rd August 2009
15906       </div>
15907       <div class="body">
15908         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
15909 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
15910 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
15911 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
15912 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
15913
15914 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
15915 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
15916 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
15917 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
15918
15919 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
15920 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
15921 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
15922 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
15923 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
15924 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
15925 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
15926 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
15927
15928 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
15929 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
15930 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
15931 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
15932 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
15933 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
15934 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
15935 ikke har sjøkart i båten.</p>
15936
15937 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
15938 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
15939 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
15940 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
15941 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
15942 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
15943 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
15944
15945 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
15946 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
15947 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
15948 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
15949 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
15950
15951 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
15952 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
15953 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
15954
15955 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
15956 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
15957 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
15958 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
15959 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
15960 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
15961
15962       </div>
15963       <div class="tags">
15964
15965
15966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15967
15968
15969       </div>
15970     </div>
15971     <div class="padding"></div>
15972
15973     <div class="entry">
15974       <div class="title">
15975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
15976       </div>
15977       <div class="date">
15978          9th July 2009
15979       </div>
15980       <div class="body">
15981         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
15982 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
15983 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
15984 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
15985 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
15986 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
15987 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
15988 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
15989 UTKAST</a>".</p>
15990
15991 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
15992 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
15993 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
15994 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
15995 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
15996 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
15997 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
15998 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
15999 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
16000 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
16001
16002       </div>
16003       <div class="tags">
16004
16005
16006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16007
16008
16009       </div>
16010     </div>
16011     <div class="padding"></div>
16012
16013     <div class="entry">
16014       <div class="title">
16015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
16016       </div>
16017       <div class="date">
16018          6th July 2009
16019       </div>
16020       <div class="body">
16021         <p>Jeg ble glad da regjeringen
16022 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
16023 versjon 2 av
16024 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
16025 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
16026 faktisk var vedtatt etter
16027 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
16028 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
16029 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
16030 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
16031 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
16032 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
16033 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
16034 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
16035 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
16036 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
16037 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
16038 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
16039 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
16040 lyden.</p>
16041
16042 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
16043 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
16044 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
16045 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
16046 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
16047 mot dette i
16048 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
16049 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
16050
16051 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
16052 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
16053 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
16054 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
16055
16056       </div>
16057       <div class="tags">
16058
16059
16060         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16061
16062
16063       </div>
16064     </div>
16065     <div class="padding"></div>
16066
16067     <div class="entry">
16068       <div class="title">
16069         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
16070       </div>
16071       <div class="date">
16072         26th June 2009
16073       </div>
16074       <div class="body">
16075         <p>I
16076 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
16077 sin høringsuttalelse</a> til
16078 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
16079 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
16080 de av seg følgende FUD-perle:</p>
16081
16082 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
16083   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
16084   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
16085   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
16086   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
16087   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
16088   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
16089   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
16090   standarder."</blockquote></p>
16091
16092 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
16093 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
16094 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
16095 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
16096 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
16097 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
16098 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
16099
16100 under standardisering via IETF, med
16101 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
16102 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
16103 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
16104 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
16105 jeg ikke finner tegn til at <a
16106 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
16107 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
16108 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
16109 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
16110 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
16111 til FLAC.</p>
16112
16113 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
16114 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
16115 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
16116
16117       </div>
16118       <div class="tags">
16119
16120
16121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16122
16123
16124       </div>
16125     </div>
16126     <div class="padding"></div>
16127
16128     <div class="entry">
16129       <div class="title">
16130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
16131       </div>
16132       <div class="date">
16133         17th June 2009
16134       </div>
16135       <div class="body">
16136         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
16137 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
16138 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
16139 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
16140 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
16141 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
16142 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
16143 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
16144 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
16145 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
16146 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
16147 stemmene har vært oppbevart.</p>
16148
16149 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
16150 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
16151 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
16152 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
16153 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
16154 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
16155 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
16156 innført.</p>
16157
16158 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
16159 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
16160 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
16161 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
16162 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
16163 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
16164 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
16165
16166       </div>
16167       <div class="tags">
16168
16169
16170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
16171
16172
16173       </div>
16174     </div>
16175     <div class="padding"></div>
16176
16177     <div class="entry">
16178       <div class="title">
16179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
16180       </div>
16181       <div class="date">
16182         19th May 2009
16183       </div>
16184       <div class="body">
16185         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
16186 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
16187 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
16188 uttalelsene som er kommet inn til
16189 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
16190 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
16191 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
16192 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
16193 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
16194 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
16195 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
16196 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
16197 bidrar positivt.</p>
16198
16199       </div>
16200       <div class="tags">
16201
16202
16203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16204
16205
16206       </div>
16207     </div>
16208     <div class="padding"></div>
16209
16210     <div class="entry">
16211       <div class="title">
16212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
16213       </div>
16214       <div class="date">
16215         17th May 2009
16216       </div>
16217       <div class="body">
16218         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
16219 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
16220 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
16221 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
16222 dager siden kom
16223 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
16224 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
16225 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
16226 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
16227 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
16228
16229 <blockquote>
16230 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
16231 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
16232 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
16233 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
16234 </blockquote>
16235
16236 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
16237 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
16238 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
16239 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
16240 Copyright Treaty Work?</a></p>
16241
16242 <p>Fant lenkene via <a
16243 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
16244 på Slashdot</a>.</p>
16245
16246       </div>
16247       <div class="tags">
16248
16249
16250         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16251
16252
16253       </div>
16254     </div>
16255     <div class="padding"></div>
16256
16257     <div class="entry">
16258       <div class="title">
16259         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
16260       </div>
16261       <div class="date">
16262         16th May 2009
16263       </div>
16264       <div class="body">
16265         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
16266 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
16267 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
16268 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
16269 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
16270 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
16271 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
16272 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
16273 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
16274 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
16275 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
16276 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
16277 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
16278 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
16279
16280 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
16281 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
16282 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
16283 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
16284 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
16285 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
16286 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
16287 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
16288 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
16289 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
16290 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
16291 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
16292 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
16293 er tilgjengelig i eksporten.</p>
16294
16295 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
16296 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
16297 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
16298 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
16299 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
16300
16301 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
16302 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
16303 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
16304 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
16305 ham.</p>
16306
16307 <p>Høres dette interessant ut, besøk
16308 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
16309 titt.</p>
16310
16311       </div>
16312       <div class="tags">
16313
16314
16315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16316
16317
16318       </div>
16319     </div>
16320     <div class="padding"></div>
16321
16322     <div class="entry">
16323       <div class="title">
16324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
16325       </div>
16326       <div class="date">
16327         16th May 2009
16328       </div>
16329       <div class="body">
16330         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
16331 og
16332 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
16333 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
16334 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
16335 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
16336 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
16337 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
16338 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
16339 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
16340 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
16341 Osloområdet.</p>
16342
16343       </div>
16344       <div class="tags">
16345
16346
16347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
16348
16349
16350       </div>
16351     </div>
16352     <div class="padding"></div>
16353
16354     <div class="entry">
16355       <div class="title">
16356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
16357       </div>
16358       <div class="date">
16359         10th May 2009
16360       </div>
16361       <div class="body">
16362         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
16363 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
16364 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
16365 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
16366 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
16367 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
16368 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
16369 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
16370 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
16371 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
16372 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
16373 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
16374 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
16375 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
16376 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
16377
16378 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
16379 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
16380 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
16381 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
16382 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
16383 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
16384 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
16385 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
16386 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
16387 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
16388 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
16389 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
16390 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
16391 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
16392 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
16393 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
16394 massemarkedet.</p>
16395
16396       </div>
16397       <div class="tags">
16398
16399
16400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16401
16402
16403       </div>
16404     </div>
16405     <div class="padding"></div>
16406
16407     <div class="entry">
16408       <div class="title">
16409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
16410       </div>
16411       <div class="date">
16412          9th May 2009
16413       </div>
16414       <div class="body">
16415         <ul>
16416
16417 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
16418 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
16419 offentligheten.</li>
16420
16421 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
16422 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
16423
16424 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16425 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
16426 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
16427
16428 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
16429 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16430 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
16431
16432 </ul>
16433
16434       </div>
16435       <div class="tags">
16436
16437
16438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16439
16440
16441       </div>
16442     </div>
16443     <div class="padding"></div>
16444
16445     <div class="entry">
16446       <div class="title">
16447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
16448       </div>
16449       <div class="date">
16450          7th May 2009
16451       </div>
16452       <div class="body">
16453         <p>Kom over
16454 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
16455 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
16456 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
16457 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
16458 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
16459 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
16460 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
16461
16462       </div>
16463       <div class="tags">
16464
16465
16466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16467
16468
16469       </div>
16470     </div>
16471     <div class="padding"></div>
16472
16473     <div class="entry">
16474       <div class="title">
16475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
16476       </div>
16477       <div class="date">
16478          2nd May 2009
16479       </div>
16480       <div class="body">
16481         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
16482 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
16483 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
16484 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
16485 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
16486 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
16487 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
16488 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
16489 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
16490 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
16491 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
16492 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
16493 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
16494 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
16495 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
16496 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
16497 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
16498 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
16499 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
16500 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
16501
16502 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
16503 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
16504 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
16505 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
16506 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
16507 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
16508 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
16509 betydelige.</p>
16510
16511       </div>
16512       <div class="tags">
16513
16514
16515         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16516
16517
16518       </div>
16519     </div>
16520     <div class="padding"></div>
16521
16522     <div class="entry">
16523       <div class="title">
16524         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
16525       </div>
16526       <div class="date">
16527         26th April 2009
16528       </div>
16529       <div class="body">
16530         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
16531 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
16532 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
16533 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
16534 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
16535 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
16536 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
16537 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
16538 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
16539 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
16540 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
16541 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
16542 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
16543 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
16544 I dag er den 70 år.</p>
16545
16546 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
16547 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
16548 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
16549
16550       </div>
16551       <div class="tags">
16552
16553
16554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16555
16556
16557       </div>
16558     </div>
16559     <div class="padding"></div>
16560
16561     <div class="entry">
16562       <div class="title">
16563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
16564       </div>
16565       <div class="date">
16566         24th April 2009
16567       </div>
16568       <div class="body">
16569         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
16570 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
16571 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
16572 ting fra noen år tilbake.</p>
16573
16574 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
16575 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
16576 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
16577 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
16578 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
16579 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
16580 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
16581 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
16582 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
16583 Norge AS</a> og
16584 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
16585 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
16586
16587 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
16588 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
16589 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
16590 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
16591 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
16592 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
16593 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
16594
16595       </div>
16596       <div class="tags">
16597
16598
16599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16600
16601
16602       </div>
16603     </div>
16604     <div class="padding"></div>
16605
16606     <div class="entry">
16607       <div class="title">
16608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
16609       </div>
16610       <div class="date">
16611         23rd April 2009
16612       </div>
16613       <div class="body">
16614         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
16615 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
16616 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
16617 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
16618 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
16619 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
16620
16621 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
16622 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
16623 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
16624 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
16625 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
16626 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
16627 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
16628 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
16629 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
16630 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
16631 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
16632 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
16633 som kunde.</p>
16634
16635 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
16636 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
16637 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
16638 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
16639 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
16640 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
16641 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
16642
16643       </div>
16644       <div class="tags">
16645
16646
16647         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16648
16649
16650       </div>
16651     </div>
16652     <div class="padding"></div>
16653
16654     <div class="entry">
16655       <div class="title">
16656         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
16657       </div>
16658       <div class="date">
16659         23rd April 2009
16660       </div>
16661       <div class="body">
16662         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
16663 melder</a> at
16664 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
16665 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
16666 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
16667 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
16668 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
16669 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
16670 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
16671 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
16672 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
16673 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
16674 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
16675 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
16676 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
16677 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
16678
16679 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
16680 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
16681 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
16682 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
16683
16684 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
16685 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
16686 fortløpende.</p>
16687
16688
16689       </div>
16690       <div class="tags">
16691
16692
16693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16694
16695
16696       </div>
16697     </div>
16698     <div class="padding"></div>
16699
16700     <div class="entry">
16701       <div class="title">
16702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
16703       </div>
16704       <div class="date">
16705         21st April 2009
16706       </div>
16707       <div class="body">
16708         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
16709 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
16710 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
16711 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
16712 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
16713 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
16714 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
16715 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
16716 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
16717 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
16718 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
16719 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
16720 i Bush-regjeringen.  Les mer i
16721 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
16722 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
16723 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
16724
16725       </div>
16726       <div class="tags">
16727
16728
16729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16730
16731
16732       </div>
16733     </div>
16734     <div class="padding"></div>
16735
16736     <div class="entry">
16737       <div class="title">
16738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
16739       </div>
16740       <div class="date">
16741         17th April 2009
16742       </div>
16743       <div class="body">
16744         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
16745 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
16746 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
16747 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
16748 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
16749 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
16750 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
16751 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
16752 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
16753 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
16754 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
16755 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
16756 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
16757 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
16758 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
16759 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
16760
16761       </div>
16762       <div class="tags">
16763
16764
16765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16766
16767
16768       </div>
16769     </div>
16770     <div class="padding"></div>
16771
16772     <div class="entry">
16773       <div class="title">
16774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
16775       </div>
16776       <div class="date">
16777         12th April 2009
16778       </div>
16779       <div class="body">
16780         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
16781 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
16782 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
16783 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
16784 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
16785 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
16786 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
16787 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
16788 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
16789 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
16790 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
16791
16792 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
16793 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
16794 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
16795 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
16796 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
16797 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
16798 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
16799 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
16800
16801 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
16802 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
16803 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
16804 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
16805 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
16806 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
16807 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
16808 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
16809 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
16810 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
16811 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
16812 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
16813 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
16814 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
16815 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
16816 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
16817 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
16818 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
16819 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
16820 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
16821 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
16822 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
16823 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
16824 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
16825 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
16826 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
16827 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
16828 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
16829 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
16830 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
16831 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
16832 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
16833
16834       </div>
16835       <div class="tags">
16836
16837
16838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16839
16840
16841       </div>
16842     </div>
16843     <div class="padding"></div>
16844
16845     <div class="entry">
16846       <div class="title">
16847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
16848       </div>
16849       <div class="date">
16850         10th April 2009
16851       </div>
16852       <div class="body">
16853         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
16854 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
16855 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
16856 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
16857 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
16858 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
16859 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
16860 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
16861 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
16862
16863 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
16864 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
16865 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
16866 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
16867 rettet mot seg.</p>
16868
16869       </div>
16870       <div class="tags">
16871
16872
16873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16874
16875
16876       </div>
16877     </div>
16878     <div class="padding"></div>
16879
16880     <div class="entry">
16881       <div class="title">
16882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
16883       </div>
16884       <div class="date">
16885         28th March 2009
16886       </div>
16887       <div class="body">
16888         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
16889 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
16890 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
16891 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
16892 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
16893 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
16894 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
16895 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
16896 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
16897 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
16898 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
16899 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
16900 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
16901 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
16902 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
16903 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
16904 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
16905 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
16906 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
16907 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
16908 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
16909 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
16910 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
16911 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
16912 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
16913 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
16914
16915 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
16916 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
16917 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
16918 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
16919 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
16920 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
16921 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
16922 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
16923 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
16924 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
16925 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
16926 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
16927 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
16928 unngå dette dumme.</p>
16929
16930 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
16931 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
16932 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
16933 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
16934 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
16935 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
16936 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
16937 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
16938
16939 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
16940 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
16941 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
16942 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
16943 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
16944 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
16945 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
16946 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
16947 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
16948 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
16949 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
16950 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
16951 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
16952 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
16953 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
16954 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
16955 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
16956 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
16957 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
16958 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
16959 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
16960 den måten.</p>
16961
16962 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
16963 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
16964 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
16965 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
16966 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
16967 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
16968 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
16969 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
16970 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
16971 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
16972 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
16973 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
16974 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
16975 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
16976
16977 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
16978 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
16979 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
16980 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
16981 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
16982 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
16983 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
16984 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
16985 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
16986
16987       </div>
16988       <div class="tags">
16989
16990
16991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16992
16993
16994       </div>
16995     </div>
16996     <div class="padding"></div>
16997
16998     <div class="entry">
16999       <div class="title">
17000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
17001       </div>
17002       <div class="date">
17003         27th March 2009
17004       </div>
17005       <div class="body">
17006         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
17007 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
17008 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
17009 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
17010 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
17011 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
17012 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
17013 antagelsene som legges til grunn.</p>
17014
17015 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
17016 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
17017 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
17018 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
17019 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
17020 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
17021 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
17022 middelalderen.</p>
17023
17024 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
17025 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
17026 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
17027 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
17028 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
17029 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
17030 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
17031 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
17032 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
17033 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
17034 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
17035 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
17036 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
17037 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
17038 dag.</p>
17039
17040 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
17041 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
17042 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
17043 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
17044 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
17045 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
17046 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
17047 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
17048 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
17049 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
17050 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
17051 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
17052 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
17053 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
17054 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
17055 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
17056 og matematikk.</p>
17057
17058 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
17059 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
17060 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
17061 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
17062 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
17063 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
17064 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
17065 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
17066 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
17067 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
17068 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
17069 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
17070 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
17071 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
17072 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
17073 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
17074
17075       </div>
17076       <div class="tags">
17077
17078
17079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
17080
17081
17082       </div>
17083     </div>
17084     <div class="padding"></div>
17085
17086     <div class="entry">
17087       <div class="title">
17088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
17089       </div>
17090       <div class="date">
17091         19th March 2009
17092       </div>
17093       <div class="body">
17094         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
17095 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
17096 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
17097 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
17098 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
17099 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
17100 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
17101 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
17102 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
17103 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
17104 har nok kraft til å få hele akslingen til å
17105 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
17106 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
17107 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
17108 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
17109 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
17110 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
17111 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
17112 må strammes skikkelig til før første
17113 utskrift.</p>
17114
17115 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
17116 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
17117 limingen, som
17118 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
17119 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
17120 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
17121 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
17122 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
17123 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
17124 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
17125
17126       </div>
17127       <div class="tags">
17128
17129
17130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17131
17132
17133       </div>
17134     </div>
17135     <div class="padding"></div>
17136
17137     <div class="entry">
17138       <div class="title">
17139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
17140       </div>
17141       <div class="date">
17142         15th March 2009
17143       </div>
17144       <div class="body">
17145         <p>Jeg kom over bloggposten
17146 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
17147 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
17148 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
17149 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
17150 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
17151
17152       </div>
17153       <div class="tags">
17154
17155
17156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17157
17158
17159       </div>
17160     </div>
17161     <div class="padding"></div>
17162
17163     <div class="entry">
17164       <div class="title">
17165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
17166       </div>
17167       <div class="date">
17168         13th March 2009
17169       </div>
17170       <div class="body">
17171         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
17172 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
17173 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
17174
17175 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
17176 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
17177 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
17178 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
17179 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
17180 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
17181 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
17182 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
17183 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
17184 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
17185 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
17186 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
17187 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
17188 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
17189
17190 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
17191 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
17192 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
17193 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
17194 publisert offentlig på web.</p>
17195
17196       </div>
17197       <div class="tags">
17198
17199
17200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17201
17202
17203       </div>
17204     </div>
17205     <div class="padding"></div>
17206
17207     <div class="entry">
17208       <div class="title">
17209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
17210       </div>
17211       <div class="date">
17212         12th March 2009
17213       </div>
17214       <div class="body">
17215         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
17216 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
17217 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
17218 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
17219 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
17220 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
17221 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
17222 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
17223 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
17224 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
17225 delen jeg mangler på denne.</p>
17226
17227 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
17228 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
17229 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
17230 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
17231 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
17232 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
17233 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
17234 beskrevet på
17235 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
17236 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
17237 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
17238 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
17239 vha. et Google-søk
17240 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
17241 meg</A> om at en nedgradering
17242 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
17243 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
17244 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
17245 reprap-en kvikner til.</p>
17246
17247       </div>
17248       <div class="tags">
17249
17250
17251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17252
17253
17254       </div>
17255     </div>
17256     <div class="padding"></div>
17257
17258     <div class="entry">
17259       <div class="title">
17260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
17261       </div>
17262       <div class="date">
17263         11th March 2009
17264       </div>
17265       <div class="body">
17266         <p>I går
17267 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
17268 NUUGs videogruppe
17269 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
17270 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
17271 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
17272 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
17273 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
17274 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
17275 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
17276 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
17277 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
17278
17279 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
17280 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
17281 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
17282 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
17283 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
17284 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
17285
17286 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
17287 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
17288 religiøst sludder, fra
17289 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
17290 i jerusalem</a> via
17291 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
17292 vinklede nyheter</a> til
17293 <a
17294 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
17295 retorikk</a>, men også fine
17296 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
17297 om redningsselskapet</a> og
17298 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
17299 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
17300 er
17301
17302 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
17303 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
17304 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
17305
17306       </div>
17307       <div class="tags">
17308
17309
17310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17311
17312
17313       </div>
17314     </div>
17315     <div class="padding"></div>
17316
17317     <div class="entry">
17318       <div class="title">
17319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
17320       </div>
17321       <div class="date">
17322          6th March 2009
17323       </div>
17324       <div class="body">
17325         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
17326 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
17327 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
17328 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
17329 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
17330 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
17331 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
17332 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
17333 i denne sammenhengen.</p>
17334
17335       </div>
17336       <div class="tags">
17337
17338
17339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17340
17341
17342       </div>
17343     </div>
17344     <div class="padding"></div>
17345
17346     <div class="entry">
17347       <div class="title">
17348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
17349       </div>
17350       <div class="date">
17351          5th March 2009
17352       </div>
17353       <div class="body">
17354         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
17355 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17356 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
17357 å dømme blir det disse 9:</p>
17358
17359 <ul>
17360
17361 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
17362   Jon "maddog" Hall</li>
17363 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
17364 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
17365   technology used" med Andy Allan </li>
17366 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
17367 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
17368 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
17369 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
17370   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
17371   JavaBin-miljøet</li>
17372 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
17373 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
17374   Trachtenberg</li>
17375
17376 </ul>
17377
17378 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
17379 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
17380 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
17381 stort.</p>
17382
17383       </div>
17384       <div class="tags">
17385
17386
17387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17388
17389
17390       </div>
17391     </div>
17392     <div class="padding"></div>
17393
17394     <div class="entry">
17395       <div class="title">
17396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
17397       </div>
17398       <div class="date">
17399         15th February 2009
17400       </div>
17401       <div class="body">
17402         <p>I regi av
17403 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
17404 startet på
17405 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
17406 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
17407 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
17408 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
17409 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
17410 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
17411 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
17412 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
17413 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
17414 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
17415 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
17416 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
17417 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
17418 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
17419 automatisk over i spesialkartet.</p>
17420
17421       </div>
17422       <div class="tags">
17423
17424
17425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
17426
17427
17428       </div>
17429     </div>
17430     <div class="padding"></div>
17431
17432     <div class="entry">
17433       <div class="title">
17434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
17435       </div>
17436       <div class="date">
17437         15th February 2009
17438       </div>
17439       <div class="body">
17440         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
17441 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
17442 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
17443 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
17444 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
17445 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
17446 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
17447 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
17448 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
17449 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
17450 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
17451 <tt>insserv</tt>.</p>
17452
17453       </div>
17454       <div class="tags">
17455
17456
17457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17458
17459
17460       </div>
17461     </div>
17462     <div class="padding"></div>
17463
17464     <div class="entry">
17465       <div class="title">
17466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
17467       </div>
17468       <div class="date">
17469         11th February 2009
17470       </div>
17471       <div class="body">
17472         <p>Jeg ble glad for å se under
17473 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
17474 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
17475 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
17476 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
17477 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
17478 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
17479 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
17480 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
17481 webserver og komprimert.</p>
17482
17483       </div>
17484       <div class="tags">
17485
17486
17487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17488
17489
17490       </div>
17491     </div>
17492     <div class="padding"></div>
17493
17494     <div class="entry">
17495       <div class="title">
17496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
17497       </div>
17498       <div class="date">
17499          3rd February 2009
17500       </div>
17501       <div class="body">
17502         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
17503 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
17504 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
17505 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
17506 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
17507 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
17508 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
17509 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
17510
17511 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
17512 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
17513 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
17514 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
17515 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
17516 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
17517
17518 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
17519 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
17520 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
17521
17522 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
17523 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
17524 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
17525 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
17526 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
17527
17528 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
17529 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
17530 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
17531 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
17532 arbeidet.</p>
17533
17534       </div>
17535       <div class="tags">
17536
17537
17538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17539
17540
17541       </div>
17542     </div>
17543     <div class="padding"></div>
17544
17545     <div class="entry">
17546       <div class="title">
17547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
17548       </div>
17549       <div class="date">
17550          1st February 2009
17551       </div>
17552       <div class="body">
17553         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
17554 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
17555 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
17556 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
17557 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
17558 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
17559 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
17560 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
17561 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
17562 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
17563 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
17564 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
17565 nå får vi se om noen er enig.</p>
17566
17567       </div>
17568       <div class="tags">
17569
17570
17571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17572
17573
17574       </div>
17575     </div>
17576     <div class="padding"></div>
17577
17578     <div class="entry">
17579       <div class="title">
17580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
17581       </div>
17582       <div class="date">
17583          1st February 2009
17584       </div>
17585       <div class="body">
17586         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
17587 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
17588 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
17589 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
17590 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
17591 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
17592 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
17593 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
17594
17595 <p>I dag kom jeg over
17596 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
17597 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
17598 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
17599 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
17600 forteller videre at noen jobber med å skrive
17601 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
17602 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
17603 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
17604 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
17605 forretningshemmeligheter framover.</p>
17606
17607       </div>
17608       <div class="tags">
17609
17610
17611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17612
17613
17614       </div>
17615     </div>
17616     <div class="padding"></div>
17617
17618     <div class="entry">
17619       <div class="title">
17620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
17621       </div>
17622       <div class="date">
17623         31st January 2009
17624       </div>
17625       <div class="body">
17626         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
17627 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
17628 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
17629 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
17630 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
17631 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
17632 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
17633
17634 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
17635 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
17636 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
17637 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
17638 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
17639 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
17640
17641 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
17642 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
17643 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
17644 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
17645 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
17646 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
17647 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
17648 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
17649
17650 <blockquote>
17651 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
17652
17653 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
17654 som følger:</p>
17655 <ul>
17656 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
17657 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
17658 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
17659 tid.</li>
17660 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
17661 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
17662 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
17663 å delta.</li>
17664 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
17665 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
17666 bruke den uten begresninger.</li>
17667 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
17668 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
17669 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
17670 </ul>
17671 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
17672 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
17673 produkter basert på standarden.</p>
17674 </blockquote>
17675
17676 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
17677
17678       </div>
17679       <div class="tags">
17680
17681
17682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17683
17684
17685       </div>
17686     </div>
17687     <div class="padding"></div>
17688
17689     <div class="entry">
17690       <div class="title">
17691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
17692       </div>
17693       <div class="date">
17694         24th January 2009
17695       </div>
17696       <div class="body">
17697         <p>Kom over
17698 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
17699 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
17700 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
17701 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
17702 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
17703 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
17704 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
17705 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
17706
17707 <p>Innlegget minner meg på
17708 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
17709 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
17710 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
17711 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
17712 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
17713 og
17714 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
17715 oppløsning.</p>
17716
17717       </div>
17718       <div class="tags">
17719
17720
17721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17722
17723
17724       </div>
17725     </div>
17726     <div class="padding"></div>
17727
17728     <div class="entry">
17729       <div class="title">
17730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
17731       </div>
17732       <div class="date">
17733         22nd January 2009
17734       </div>
17735       <div class="body">
17736         <p>I går publiserte
17737 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
17738 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
17739 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
17740 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
17741 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
17742 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
17743 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
17744
17745 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
17746 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
17747 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
17748 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
17749
17750       </div>
17751       <div class="tags">
17752
17753
17754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17755
17756
17757       </div>
17758     </div>
17759     <div class="padding"></div>
17760
17761     <div class="entry">
17762       <div class="title">
17763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
17764       </div>
17765       <div class="date">
17766         22nd January 2009
17767       </div>
17768       <div class="body">
17769         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
17770 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
17771 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
17772 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
17773 var involvert i
17774 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
17775 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
17776 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
17777 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
17778 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
17779 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
17780 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
17781 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
17782 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
17783 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
17784 opphavsrettsloven.</p>
17785
17786 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
17787 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
17788 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
17789 slike lesere.</p>
17790
17791 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
17792 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
17793 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
17794 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
17795 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
17796 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
17797 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
17798 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
17799 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
17800 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
17801 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
17802 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
17803 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
17804
17805 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
17806 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
17807 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
17808 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
17809 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
17810 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
17811 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
17812 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
17813 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
17814 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
17815 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
17816 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
17817 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
17818 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
17819 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
17820 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
17821 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
17822
17823 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
17824 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
17825 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
17826 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
17827 innholdet hvis de endres):</p>
17828
17829 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
17830 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
17831 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
17832 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
17833 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
17834 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
17835 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
17836 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
17837 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
17838 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
17839 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
17840 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
17841 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
17842 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
17843 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
17844 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
17845
17846 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
17847 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
17848 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
17849 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
17850 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
17851 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
17852 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
17853 strid med kriteriene for Free Software
17854 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
17855 av FSF</a>,
17856 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
17857 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
17858 publisert i
17859 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
17860 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
17861 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
17862 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
17863 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
17864 og endrer på betingelsene.</p>
17865
17866       </div>
17867       <div class="tags">
17868
17869
17870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17871
17872
17873       </div>
17874     </div>
17875     <div class="padding"></div>
17876
17877     <div class="entry">
17878       <div class="title">
17879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
17880       </div>
17881       <div class="date">
17882         15th January 2009
17883       </div>
17884       <div class="body">
17885         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
17886 med en norsk utgave av
17887 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
17888 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
17889 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
17890 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
17891 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
17892 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
17893 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
17894 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
17895 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
17896 til ny funksjonalitet.
17897 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
17898 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
17899 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
17900 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
17901 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
17902 med dem.  Dette blir bra.</p>
17903
17904       </div>
17905       <div class="tags">
17906
17907
17908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17909
17910
17911       </div>
17912     </div>
17913     <div class="padding"></div>
17914
17915     <div class="entry">
17916       <div class="title">
17917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
17918       </div>
17919       <div class="date">
17920          8th January 2009
17921       </div>
17922       <div class="body">
17923         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
17924 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
17925 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
17926 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
17927 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
17928 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
17929 er skammelig.</p>
17930
17931 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
17932 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
17933 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
17934 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
17935 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
17936 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
17937 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
17938 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
17939 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
17940 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
17941 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
17942 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
17943 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
17944 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
17945
17946 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
17947 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
17948 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
17949 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
17950 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
17951 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
17952 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
17953 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
17954 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
17955 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
17956 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
17957 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
17958 motsatte er bevist.</p>
17959
17960 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
17961 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
17962 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
17963 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
17964 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
17965 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
17966 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
17967 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
17968 gangen.</p>
17969
17970 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
17971 kontanter for noen dager siden.</p>
17972
17973       </div>
17974       <div class="tags">
17975
17976
17977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17978
17979
17980       </div>
17981     </div>
17982     <div class="padding"></div>
17983
17984     <div class="entry">
17985       <div class="title">
17986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
17987       </div>
17988       <div class="date">
17989          2nd January 2009
17990       </div>
17991       <div class="body">
17992         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17993 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17994 i dag.</p>
17995
17996 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
17997 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
17998 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
17999 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
18000 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
18001 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
18002 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
18003 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
18004 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
18005 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
18006 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
18007
18008 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
18009 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
18010 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
18011 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
18012 bidra med sin kompetanse. :)</p>
18013
18014 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
18015 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
18016 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
18017 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
18018 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
18019 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
18020 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
18021 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
18022 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
18023 når rammen begynner å ta form.</p>
18024
18025 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
18026 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
18027 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
18028 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
18029 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
18030 påstår det skulle skje i 2008.</p>
18031
18032       </div>
18033       <div class="tags">
18034
18035
18036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18037
18038
18039       </div>
18040     </div>
18041     <div class="padding"></div>
18042
18043     <div class="entry">
18044       <div class="title">
18045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
18046       </div>
18047       <div class="date">
18048         26th December 2008
18049       </div>
18050       <div class="body">
18051         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
18052 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
18053 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
18054 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
18055 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
18056 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
18057 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
18058 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
18059 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
18060 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
18061 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
18062 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
18063 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
18064 Kleveland laget i sin tid.</p>
18065
18066 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
18067 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
18068 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
18069 og
18070 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
18071 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
18072 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
18073 stavekontrollen.</p>
18074
18075       </div>
18076       <div class="tags">
18077
18078
18079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
18080
18081
18082       </div>
18083     </div>
18084     <div class="padding"></div>
18085
18086     <div class="entry">
18087       <div class="title">
18088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
18089       </div>
18090       <div class="date">
18091         17th December 2008
18092       </div>
18093       <div class="body">
18094         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
18095 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
18096 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
18097 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
18098 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
18099 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
18100 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
18101 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
18102 kildekoden er tilgjengelig fra
18103 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
18104 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
18105 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
18106 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
18107 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
18108 "egenutviklet" prosjekt.</p>
18109
18110 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
18111 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
18112 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
18113 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
18114 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
18115 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
18116 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
18117 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
18118 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
18119 <pre><blockquote>&lt;object
18120   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
18121   width="100%"
18122   height="100%"
18123 &gt;</blockquote></pre></p>
18124
18125 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
18126 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
18127 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
18128 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
18129 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
18130 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
18131 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
18132 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
18133 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
18134 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
18135 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
18136
18137 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
18138 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
18139 Eclipse-utvidelse i
18140 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
18141 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
18142 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
18143 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
18144 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
18145 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
18146 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
18147 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
18148 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
18149 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
18150 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
18151 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
18152 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
18153
18154 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
18155 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
18156 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
18157 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
18158 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
18159 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
18160 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
18161 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
18162 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
18163 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
18164 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
18165 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
18166 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
18167 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
18168 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
18169 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
18170 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
18171
18172       </div>
18173       <div class="tags">
18174
18175
18176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18177
18178
18179       </div>
18180     </div>
18181     <div class="padding"></div>
18182
18183     <div class="entry">
18184       <div class="title">
18185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
18186       </div>
18187       <div class="date">
18188         16th December 2008
18189       </div>
18190       <div class="body">
18191         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
18192 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
18193 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
18194 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
18195 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
18196 bedre denne gangen.</p>
18197
18198 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18199 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18200 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
18201 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
18202 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
18203 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
18204 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
18205 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
18206 jul.</p>
18207
18208       </div>
18209       <div class="tags">
18210
18211
18212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18213
18214
18215       </div>
18216     </div>
18217     <div class="padding"></div>
18218
18219     <div class="entry">
18220       <div class="title">
18221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
18222       </div>
18223       <div class="date">
18224          9th December 2008
18225       </div>
18226       <div class="body">
18227         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
18228 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
18229 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
18230 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
18231
18232 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
18233 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
18234 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
18235 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
18236 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
18237 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
18238 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
18239 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
18240 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
18241 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
18242 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
18243 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
18244
18245       </div>
18246       <div class="tags">
18247
18248
18249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18250
18251
18252       </div>
18253     </div>
18254     <div class="padding"></div>
18255
18256     <div class="entry">
18257       <div class="title">
18258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
18259       </div>
18260       <div class="date">
18261          2nd December 2008
18262       </div>
18263       <div class="body">
18264         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
18265 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
18266 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
18267 dager, hvis alt går bra.</p>
18268
18269 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
18270 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
18271 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
18272 bort første pakke.</p>
18273
18274       </div>
18275       <div class="tags">
18276
18277
18278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18279
18280
18281       </div>
18282     </div>
18283     <div class="padding"></div>
18284
18285     <div class="entry">
18286       <div class="title">
18287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
18288       </div>
18289       <div class="date">
18290         27th November 2008
18291       </div>
18292       <div class="body">
18293         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
18294 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
18295 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
18296 håpe det går bedre denne gangen.</p>
18297
18298 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
18299 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
18300 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18301 2009</a> i april, så er det greit.</p>
18302
18303       </div>
18304       <div class="tags">
18305
18306
18307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18308
18309
18310       </div>
18311     </div>
18312     <div class="padding"></div>
18313
18314     <div class="entry">
18315       <div class="title">
18316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
18317       </div>
18318       <div class="date">
18319         26th November 2008
18320       </div>
18321       <div class="body">
18322         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
18323 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
18324 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
18325 minnet meg på prosjektet Aros.
18326 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
18327 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
18328 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
18329 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
18330 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
18331
18332       </div>
18333       <div class="tags">
18334
18335
18336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18337
18338
18339       </div>
18340     </div>
18341     <div class="padding"></div>
18342
18343     <div class="entry">
18344       <div class="title">
18345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
18346       </div>
18347       <div class="date">
18348         24th November 2008
18349       </div>
18350       <div class="body">
18351         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
18352 å få min replikator på plass, har jeg som del av
18353 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
18354 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
18355 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
18356 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
18357 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
18358 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
18359 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
18360 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
18361 hjemmelagede utgaven. :)</p>
18362
18363 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
18364 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
18365 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
18366 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
18367 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
18368 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
18369 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
18370 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
18371 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
18372
18373       </div>
18374       <div class="tags">
18375
18376
18377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18378
18379
18380       </div>
18381     </div>
18382     <div class="padding"></div>
18383
18384     <div class="entry">
18385       <div class="title">
18386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
18387       </div>
18388       <div class="date">
18389          4th November 2008
18390       </div>
18391       <div class="body">
18392         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
18393 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
18394 forsøk.</p>
18395
18396       </div>
18397       <div class="tags">
18398
18399
18400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
18401
18402
18403       </div>
18404     </div>
18405     <div class="padding"></div>
18406
18407     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
18408     <div id="sidebar">
18409
18410
18411
18412 <h2>Archive</h2>
18413 <ul>
18414
18415 <li>2014
18416 <ul>
18417
18418 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
18419
18420 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
18421
18422 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
18423
18424 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (2)</a></li>
18425
18426 </ul></li>
18427
18428 <li>2013
18429 <ul>
18430
18431 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
18432
18433 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
18434
18435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
18436
18437 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
18438
18439 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
18440
18441 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
18442
18443 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
18444
18445 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
18446
18447 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
18448
18449 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
18450
18451 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
18452
18453 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
18454
18455 </ul></li>
18456
18457 <li>2012
18458 <ul>
18459
18460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
18461
18462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
18463
18464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
18465
18466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
18467
18468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
18469
18470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
18471
18472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
18473
18474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
18475
18476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
18477
18478 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
18479
18480 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
18481
18482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
18483
18484 </ul></li>
18485
18486 <li>2011
18487 <ul>
18488
18489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
18490
18491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
18492
18493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
18494
18495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
18496
18497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
18498
18499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
18500
18501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
18502
18503 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
18504
18505 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
18506
18507 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
18508
18509 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
18510
18511 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
18512
18513 </ul></li>
18514
18515 <li>2010
18516 <ul>
18517
18518 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
18519
18520 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
18521
18522 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
18523
18524 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
18525
18526 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
18527
18528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
18529
18530 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
18531
18532 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
18533
18534 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
18535
18536 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
18537
18538 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
18539
18540 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
18541
18542 </ul></li>
18543
18544 <li>2009
18545 <ul>
18546
18547 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
18548
18549 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
18550
18551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
18552
18553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
18554
18555 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
18556
18557 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
18558
18559 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
18560
18561 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
18562
18563 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
18564
18565 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
18566
18567 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
18568
18569 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
18570
18571 </ul></li>
18572
18573 <li>2008
18574 <ul>
18575
18576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
18577
18578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
18579
18580 </ul></li>
18581
18582 </ul>
18583
18584
18585
18586 <h2>Tags</h2>
18587 <ul>
18588
18589  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
18590
18591  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
18592
18593  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
18594
18595  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
18596
18597  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
18598
18599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (14)</a></li>
18600
18601  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
18602
18603  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
18604
18605  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (95)</a></li>
18606
18607  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (146)</a></li>
18608
18609  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
18610
18611  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
18612
18613  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
18614
18615  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (242)</a></li>
18616
18617  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
18618
18619  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
18620
18621  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
18622
18623  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (7)</a></li>
18624
18625  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
18626
18627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (40)</a></li>
18628
18629  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
18630
18631  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
18632
18633  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
18634
18635  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (7)</a></li>
18636
18637  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
18638
18639  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
18640
18641  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (26)</a></li>
18642
18643  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (244)</a></li>
18644
18645  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (162)</a></li>
18646
18647  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
18648
18649  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
18650
18651  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (46)</a></li>
18652
18653  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (71)</a></li>
18654
18655  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
18656
18657  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
18658
18659  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
18660
18661  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
18662
18663  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
18664
18665  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
18666
18667  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
18668
18669  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
18670
18671  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (38)</a></li>
18672
18673  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
18674
18675  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
18676
18677  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (44)</a></li>
18678
18679  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
18680
18681  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
18682
18683  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (24)</a></li>
18684
18685  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
18686
18687  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
18688
18689  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (40)</a></li>
18690
18691  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
18692
18693  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (29)</a></li>
18694
18695 </ul>
18696
18697
18698     </div>
18699     <p style="text-align: right">
18700  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
18701 </p>
18702
18703   </body>
18704 </html>