blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html">Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         30th December 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I am very happy that we in the
  32 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group (NUUG)</a>,
  33 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
  34 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>, finally managed to
  35 upgrade the code base for the Norwegian version of
  36 <a href="http://fixmystreet.org/">FixMyStreet</a>.  This
  37 was the first major update since 2011. The refurbished
  38 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is already live, and
  39 seem to hold up the pressure.  The
  40 <a href="http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml">press
  41 release and announcement</a> went out this morning.</p>
  42
  43 <p>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
  44 report problems with public infrastructure to the responsible
  45 authorities.  Think of it as a shared mail client with map support,
  46 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
  47 reports in public.</p>
  48
  49       </div>
  50       <div class="tags">
  51
  52
  53         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
  54
  55
  56       </div>
  57     </div>
  58     <div class="padding"></div>
  59
  60     <div class="entry">
  61       <div class="title">
  62         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
  63       </div>
  64       <div class="date">
  65         18th December 2014
  66       </div>
  67       <div class="body">
  68         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
  69 hemmelighetene sine?</p>
  70
  71 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
  72 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
  73 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
  74 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
  75 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
  76 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
  77 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
  78 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
  79 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
  80 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
  81 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
  82 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
  83 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
  84 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
  85 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
  86 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
  87 grunnleggende personverntrening.</p>
  88
  89 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
  90 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
  91 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
  92
  93 <p><blockquote>
  94 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
  95 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
  96 løpet av elevens deltagelse.»
  97 </blockquote></p>
  98
  99 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
 100 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
 101 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
 102 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
 103 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
 104 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
 105
 106 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
 107 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
 108 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
 109 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
 110 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
 111 flere signerer på den.</p>
 112
 113 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
 114 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
 115 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
 116 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
 117 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
 118 på livet som bidragsyter her.</p>
 119
 120       </div>
 121       <div class="tags">
 122
 123
 124         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 125
 126
 127       </div>
 128     </div>
 129     <div class="padding"></div>
 130
 131     <div class="entry">
 132       <div class="title">
 133         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic</a>
 134       </div>
 135       <div class="date">
 136         23rd October 2014
 137       </div>
 138       <div class="body">
 139         <p>I spent last weekend at <a href="http://www.makercon.no/">Makercon
 140 Nordic</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
 141 the surrounding countries.  I had volunteered on behalf of the
 142 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
 143 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
 144 a row.  There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
 145 regular video equipment for NUUG, with a
 146 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch</a>, a
 147 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
 148 live.</p>
 149
 150 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
 151 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
 152 <a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
 153 public</a> on the MakerConNordic account.  The videos have the license
 154 NUUG always use on our recordings, which is
 155 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
 156 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Many great
 157 talks available.  Check it out! :)</p>
 158
 159       </div>
 160       <div class="tags">
 161
 162
 163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 164
 165
 166       </div>
 167     </div>
 168     <div class="padding"></div>
 169
 170     <div class="entry">
 171       <div class="title">
 172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
 173       </div>
 174       <div class="date">
 175         16th March 2014
 176       </div>
 177       <div class="body">
 178         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 179 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 180 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 181 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
 182 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
 183 og
 184 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
 185 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 186 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 187 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 188 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
 189 mySociety</a> har laget tjenesten
 190 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
 191 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 192 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
 193 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
 194 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
 195 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 196 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 197 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 198 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 199 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 200 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 201 oversettelsen.</p>
 202
 203 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 204 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 205 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
 206 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
 207 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 208 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 209 sette opp tjenesten) på maskinen
 210 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
 211 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 212 Når tjenesten lanseres vil den hete
 213 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
 214 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 215 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
 216
 217 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 218 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 219 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 220 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
 221
 222       </div>
 223       <div class="tags">
 224
 225
 226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 227
 228
 229       </div>
 230     </div>
 231     <div class="padding"></div>
 232
 233     <div class="entry">
 234       <div class="title">
 235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
 236       </div>
 237       <div class="date">
 238         10th December 2013
 239       </div>
 240       <div class="body">
 241         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 242 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
 243 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
 244 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 245 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 246 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 247 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 248
 249 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 250 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 251 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 252 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 253 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 254 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 255 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 256 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 257 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 258 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 259
 260 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 261 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 262 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 263 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 264 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 265 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 266 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 267 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 268 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 269 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 270 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 271 likevel.</p>
 272
 273       </div>
 274       <div class="tags">
 275
 276
 277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 278
 279
 280       </div>
 281     </div>
 282     <div class="padding"></div>
 283
 284     <div class="entry">
 285       <div class="title">
 286         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
 287       </div>
 288       <div class="date">
 289         30th November 2013
 290       </div>
 291       <div class="body">
 292         <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
 293 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
 294 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
 295 experiment with interesting network technology, the
 296 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
 297 might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
 298 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
 299 wireless community network.  The work is inspired by
 300 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
 301 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
 302 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
 303 and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
 304 held a workshop to try to get people started on setting up their own
 305 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
 306 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 307 (at) nuug.no</a> and IRC channel
 308 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
 309 coordinate the work.  See also the NUUG blog post
 310 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
 311 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
 312
 313       </div>
 314       <div class="tags">
 315
 316
 317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 318
 319
 320       </div>
 321     </div>
 322     <div class="padding"></div>
 323
 324     <div class="entry">
 325       <div class="title">
 326         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 327       </div>
 328       <div class="date">
 329         22nd November 2013
 330       </div>
 331       <div class="body">
 332         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 333 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 334 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 335 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 336 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 337 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 338 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 339 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 340 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 341 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 342 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 343 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 344 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 345 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 346 prioritert med det første. </p>
 347
 348 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 349 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 350 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 351 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 352 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 353 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 354 "query in SQL":</p>
 355
 356 <p><pre>
 357 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 358        publishdate as pubDate from 'swdata'
 359    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 360    order by seq desc limit 20
 361 </pre></p>
 362
 363 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 364 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 365 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 366 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 367 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 368 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 369 oftere enn en gang hver dag.</p>
 370
 371 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 372 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 373 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 374 søkeordet
 375 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 376 programvare</a>"
 377 og søkeordet
 378 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 379 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 380 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 381 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 382 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 383
 384       </div>
 385       <div class="tags">
 386
 387
 388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 389
 390
 391       </div>
 392     </div>
 393     <div class="padding"></div>
 394
 395     <div class="entry">
 396       <div class="title">
 397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
 398       </div>
 399       <div class="date">
 400         13th November 2013
 401       </div>
 402       <div class="body">
 403         <p>Today NUUG and Hackeriet announced
 404 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
 405 plans to join forces and create a wireless community network in
 406 Oslo</a>.  The workshop to help people get started will take place
 407 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
 408 people joining forces to make this happen.  We have
 409 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
 410 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
 411 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
 412 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
 413 15 days, please join us on the IRC channel
 414 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
 415 right away. :)</p>
 416
 417       </div>
 418       <div class="tags">
 419
 420
 421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 422
 423
 424       </div>
 425     </div>
 426     <div class="padding"></div>
 427
 428     <div class="entry">
 429       <div class="title">
 430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
 431       </div>
 432       <div class="date">
 433         10th November 2013
 434       </div>
 435       <div class="body">
 436         <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
 437 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
 438 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
 439 MR3040 as a mesh node using
 440 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
 441
 442 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
 443 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
 444 and downloaded
 445 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
 446 recommended firmware image</a>
 447 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
 448 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
 449 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
 450 logging in and setting the root password, ssh was available and I
 451 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
 452
 453 <p>I started off by reading the instructions from
 454 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
 455 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
 456 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
 457 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
 458 batman-adv on OpenWrt</a>.  A small snag was the fact that the
 459 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
 460 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
 461 dependency crc16 was not already loaded.  I
 462 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
 463 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
 464 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
 465 seem to work when booting from scratch.</p>
 466
 467 <p>The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
 468 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
 469 box on my local network and log into it for configuration updates.
 470 The following files were changed and look like this after modifying
 471 them:</p>
 472
 473 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
 474
 475 <pre>
 476
 477 config interface 'loopback'
 478         option ifname 'lo'
 479         option proto 'static'
 480         option ipaddr '127.0.0.1'
 481         option netmask '255.0.0.0'
 482
 483 config globals 'globals'
 484         option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
 485
 486 config interface 'lan'
 487         option ifname 'eth0'
 488         option type 'bridge'
 489         option proto 'dhcp'
 490         option ipaddr '192.168.1.1'
 491         option netmask '255.255.255.0'
 492         option hostname 'tl-mr3040'
 493         option ip6assign '60'
 494
 495 config interface 'mesh'
 496         option ifname 'adhoc0'
 497         option mtu '1528'
 498         option proto 'batadv'
 499         option mesh 'bat0'
 500 </pre>
 501
 502 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
 503 <pre>
 504
 505 config wifi-device 'radio0'
 506         option type 'mac80211'
 507         option channel '11'
 508         option hwmode '11ng'
 509         option path 'platform/ar933x_wmac'
 510         option htmode 'HT20'
 511         list ht_capab 'SHORT-GI-20'
 512         list ht_capab 'SHORT-GI-40'
 513         list ht_capab 'RX-STBC1'
 514         list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
 515         option disabled '0'
 516
 517 config wifi-iface 'wmesh'
 518         option device 'radio0'
 519         option ifname 'adhoc0'
 520         option network 'mesh'
 521         option encryption 'none'
 522         option mode 'adhoc'
 523         option bssid '02:BA:00:00:00:01'
 524         option ssid 'meshfx@hackeriet'
 525 </pre>
 526 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
 527 <pre>
 528
 529 config 'mesh' 'bat0'
 530         option interfaces 'adhoc0'
 531         option 'aggregated_ogms'
 532         option 'ap_isolation'
 533         option 'bonding'
 534         option 'fragmentation'
 535         option 'gw_bandwidth'
 536         option 'gw_mode'
 537         option 'gw_sel_class'
 538         option 'log_level'
 539         option 'orig_interval'
 540         option 'vis_mode'
 541         option 'bridge_loop_avoidance'
 542         option 'distributed_arp_table'
 543         option 'network_coding'
 544         option 'hop_penalty'
 545
 546 # yet another batX instance
 547 # config 'mesh' 'bat5'
 548 #       option 'interfaces' 'second_mesh'
 549 </pre>
 550
 551 <p>The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
 552 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
 553 still wrapped up in plastic.</p>
 554
 555       </div>
 556       <div class="tags">
 557
 558
 559         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 560
 561
 562       </div>
 563     </div>
 564     <div class="padding"></div>
 565
 566     <div class="entry">
 567       <div class="title">
 568         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
 569       </div>
 570       <div class="date">
 571         21st October 2013
 572       </div>
 573       <div class="body">
 574         <p>The last few days I have been experimenting with
 575 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
 576 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
 577 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
 578 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
 579 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
 580 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
 581 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
 582
 583 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
 584 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
 585 instead, I started playing with a
 586 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
 587 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
 588 node which function as a switch port, where everything connected to
 589 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
 590 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
 591 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
 592 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
 593 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
 594 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
 595 phone and message each other for free.  The reason is that Android
 596 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
 597 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
 598 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
 599 every client on the local network.</p>
 600
 601 <p>To get this working, I've created a debian package
 602 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
 603 and a script
 604 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
 605 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
 606 not Raspbian), to get more control over the packages available.
 607 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
 608 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
 609 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
 610 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
 611 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
 612 support.</p>
 613
 614 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
 615 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
 616
 617 <p><pre>
 618 % wget -O build-rpi-mesh-node \
 619     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
 620 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
 621 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
 622 %
 623 </pre></p>
 624
 625 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
 626 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
 627 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
 628 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
 629 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
 630 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
 631
 632 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
 633 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
 634 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
 635
 636 <p><table>
 637
 638 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
 639 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
 640 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
 641 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
 642 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
 643 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
 644
 645 </table></p>
 646
 647 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
 648 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
 649 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
 650 play-node I use to develop the image building script.  And some times
 651 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
 652 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
 653 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
 654
 655       </div>
 656       <div class="tags">
 657
 658
 659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 660
 661
 662       </div>
 663     </div>
 664     <div class="padding"></div>
 665
 666     <div class="entry">
 667       <div class="title">
 668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
 669       </div>
 670       <div class="date">
 671         19th October 2013
 672       </div>
 673       <div class="body">
 674         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
 675 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
 676 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
 677 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
 678 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
 679 you got a Spykee robot, you might want to check out
 680 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
 681 libspykee-perl github repository</a>.</p>
 682
 683       </div>
 684       <div class="tags">
 685
 686
 687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
 688
 689
 690       </div>
 691     </div>
 692     <div class="padding"></div>
 693
 694     <div class="entry">
 695       <div class="title">
 696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
 697       </div>
 698       <div class="date">
 699         11th October 2013
 700       </div>
 701       <div class="body">
 702         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
 703 networks that can be used to connect computers across small and large
 704 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
 705 can be used to create home made radio networks, and there are several
 706 successful examples like
 707 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
 708 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
 709 (see
 710 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
 711 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
 712 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
 713 can be seen from their
 714 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
 715 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
 716 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
 717 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
 718 and that is the main topic of this blog post.</p>
 719
 720 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
 721 to do it as part of my involvement with the <a
 722 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
 723 my recent involvement in
 724 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
 725 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
 726 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
 727 when possible, given that most communication between people are
 728 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
 729 communication patterns).  It also allow people to communicate without
 730 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
 731 private communication of citizens, which have become more and more
 732 important over the years.</p>
 733
 734 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
 735 working on community mesh networks, over at the hack space
 736 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
 737 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
 738 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
 739 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
 740 behind it have moved on to a batman-adv based system called
 741 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
 742 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
 743 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
 744 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
 745 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
 746 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
 747 speakers about this talk (from
 748 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
 749
 750 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
 751
 752 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
 753 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
 754 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
 755 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
 756 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
 757 completely different setup, and thus I have decided to focus on
 758 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
 759 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
 760 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
 761 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
 762 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
 763 that project (from
 764 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
 765
 766 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
 767
 768 <p>According to the wikipedia page on
 769 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
 770 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
 771 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
 772 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
 773 based community mesh networks.</p>
 774
 775 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
 776 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
 777 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
 778 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
 779 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
 780 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
 781 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
 782 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
 783 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
 784
 785 <p><table>
 786 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
 787 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
 788 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
 789 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
 790 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
 791 </table></p>
 792
 793 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
 794 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
 795 VillageTelco about
 796 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
 797 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
 798 for details.)  When these settings are activated and you have some
 799 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
 800 network and can communicate with any mesh node that is connected to
 801 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
 802
 803 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
 804 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
 805 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
 806 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
 807
 808 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
 809 us on IRC, either channel
 810 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
 811 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
 812 irc.freenode.net.</p>
 813
 814 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
 815 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
 816 and Innovation called
 817 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
 818 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
 819 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
 820 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
 821 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
 822 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
 823 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
 824 be interested in a cooperation?</p>
 825
 826 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
 827 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
 828 by the Serval project developers</a> that they no longer use
 829 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
 830 mesh system.</p>
 831
 832       </div>
 833       <div class="tags">
 834
 835
 836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 837
 838
 839       </div>
 840     </div>
 841     <div class="padding"></div>
 842
 843     <div class="entry">
 844       <div class="title">
 845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
 846       </div>
 847       <div class="date">
 848          9th July 2013
 849       </div>
 850       <div class="body">
 851         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
 852 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
 853 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
 854 member assosiation NUUG</a> and
 855 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
 856 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
 857 Bitraf</a>.</p>
 858
 859 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
 860 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
 861 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
 862 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
 863 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
 864
 865       </div>
 866       <div class="tags">
 867
 868
 869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 870
 871
 872       </div>
 873     </div>
 874     <div class="padding"></div>
 875
 876     <div class="entry">
 877       <div class="title">
 878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 879       </div>
 880       <div class="date">
 881          1st May 2013
 882       </div>
 883       <div class="body">
 884         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 885 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 886 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 887 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 888 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 889
 890 <blockquote>
 891
 892 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 893
 894 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 895
 896 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 897
 898 <p><em>Idéen</em>
 899
 900 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 901 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 902 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 903 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 904
 905 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 906 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 907 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 908 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 909 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
 910 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
 911 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
 912 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 913 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 914 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 915 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 916 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 917 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 918 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 919
 920 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 921 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 922 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 923
 924 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 925
 926 <ul>
 927 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 928 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 929 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 930 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 931 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 932 </ul>
 933
 934 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 935
 936 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 937 av tannlege.</p>
 938
 939 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 940 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 941
 942 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 943 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 944 kriterium.</p>
 945
 946 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 947 brukere</em></p>
 948
 949 <ul>
 950 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 951 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 952 </ul>
 953
 954 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 955
 956 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 957 samfunnsutfordringer</em></p>
 958
 959 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 960
 961 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 962
 963 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 964 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 965 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 966 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 967 hjemme eller jobb.</p>
 968
 969 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 970
 971 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 972
 973 <ul>
 974
 975 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 976 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 977 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 978
 979 <li>Kartdata,
 980 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 981 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 982
 983 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 984 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 985 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 986
 987 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 988 (data om statens satser for biltransport)</li>
 989
 990 <li>Kollektivtrafikkkart,
 991 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 992
 993 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 994 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 995
 996 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 997 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 998 </ul>
 999
1000 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
1001
1002 <ul>
1003 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
1004 </ul>
1005
1006 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
1007 <ul>
1008 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
1009 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
1010 <li>Kartbilder, kartdata</li>
1011 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
1012 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
1013 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
1014 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
1015 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
1016 </ul>
1017
1018 <p><strong>Kategori: </strong></p>
1019 <ul>
1020 <li>Arbeid og velferd</li>
1021 <li>Forbruker</li>
1022 <li>Økonomi</li>
1023 </ul>
1024
1025 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
1026
1027 <p>Hele landet</p>
1028
1029 </blockquote>
1030
1031 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1032 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
1033 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1034 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1035 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1036 hjemmebanen.</p>
1037
1038       </div>
1039       <div class="tags">
1040
1041
1042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1043
1044
1045       </div>
1046     </div>
1047     <div class="padding"></div>
1048
1049     <div class="entry">
1050       <div class="title">
1051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1052       </div>
1053       <div class="date">
1054         13th March 2013
1055       </div>
1056       <div class="body">
1057         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1058 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1059 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1060 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1061 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1062 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1063 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1064 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1065 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1066 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1067 med Erik</a>.</p>
1068
1069 <p><blockquote>
1070 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1071
1072 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1073 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1074 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1075 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1076 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1077 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1078 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1079 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1080 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1081
1082 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1083 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1084 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1085 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1086 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1087 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1088 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1089 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1090 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1091 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1092 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1093 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1094 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1095 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1096 avviklingen av deres innslag.</p>
1097
1098 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1099 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1100 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1101 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1102 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1103 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1104 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1105 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1106 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1107 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1108 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1109 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1110 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1111 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1112 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1113 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1114 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1115 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1116 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1117
1118 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1119 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1120 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1121 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1122
1123 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1124 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1125 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1126 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1127
1128 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1129 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1130 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1131 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1132 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1133 og
1134 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1135 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1136 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1137
1138 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1139 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1140 dagsaktuelt innhold.</p>
1141
1142 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1143 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1144 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1145 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1146 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1147 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1148 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1149
1150 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1151 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1152 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1153 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1154 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1155 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1156 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1157 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1158 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1159 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1160 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1161 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1162
1163 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1164 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1165 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1166 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1167
1168 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1169 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1170 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1171
1172 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1173 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1174 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1175 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1176 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1177 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1178 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1179
1180 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1181 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1182 utviklere er i kopifeltet).</p>
1183
1184 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1185 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1186 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1187 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1188 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1189 søknad/spons innen det.</p>
1190
1191 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1192 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1193 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1194
1195 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1196
1197 <p>Med vennlig hilsen
1198 <br>Styret i Frikanalen</p>
1199 </blockquote></p>
1200
1201 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1202 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1203 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1204 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1205 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1206 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1207 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1208 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1209
1210 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1211 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1212 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1213 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1214
1215       </div>
1216       <div class="tags">
1217
1218
1219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1220
1221
1222       </div>
1223     </div>
1224     <div class="padding"></div>
1225
1226     <div class="entry">
1227       <div class="title">
1228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
1229       </div>
1230       <div class="date">
1231          3rd March 2013
1232       </div>
1233       <div class="body">
1234         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1235 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
1236 support using
1237 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
1238 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
1239 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
1240 few years now the Norwegian public access TV-channel
1241 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
1242 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
1243 using the GNU LGPL, and
1244 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
1245
1246 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
1247 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
1248 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1249 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
1250 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
1251 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
1252
1253 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
1254 the three most important ones.  The first part is the database of
1255 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
1256 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1257 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
1258 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
1259 second part is the video playout, taking the schedule information from
1260 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
1261 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
1262 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
1263 signal distribution is handled using
1264 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
1265 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1266 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1267 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
1268 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
1269 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
1270 them up a bit more first.</p>
1271
1272 <p>The development is coordinated on the
1273 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
1274 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
1275 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
1276 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
1277 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
1278 development.</p>
1279
1280       </div>
1281       <div class="tags">
1282
1283
1284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1285
1286
1287       </div>
1288     </div>
1289     <div class="padding"></div>
1290
1291     <div class="entry">
1292       <div class="title">
1293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1294       </div>
1295       <div class="date">
1296         11th February 2013
1297       </div>
1298       <div class="body">
1299         <p>For et halvt år siden
1300 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1301 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1302 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1303 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1304 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1305 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1306 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1307 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1308
1309 <p><table border="1">
1310 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1311 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1312 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1313 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1314 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1315 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1316 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1317 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1318 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1319 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1320 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1321 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1322 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1323 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1324 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1325 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1326 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1327 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1328 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1329 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1330 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1331 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1332 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1333 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1334 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1335 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1336 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1337 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1338 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1339 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1340 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1341 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1342 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1343 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1344 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1345 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1346 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1347 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1348 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1349 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1350 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1351 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1352 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1353 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1354 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1355 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1356 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1357 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1358 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1359 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1360 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1361 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1362 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1363 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1364 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1365 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1366 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1367 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1368 </table></p>
1369
1370 <p>Her er tilsvarende
1371 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1372 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1373
1374 <table border="1">
1375 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1376 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1377 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1378 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1379 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1380 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1381 </table></p>
1382
1383 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1384 lenken for oppdaterte tall.</p>
1385
1386       </div>
1387       <div class="tags">
1388
1389
1390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1391
1392
1393       </div>
1394     </div>
1395     <div class="padding"></div>
1396
1397     <div class="entry">
1398       <div class="title">
1399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
1400       </div>
1401       <div class="date">
1402         18th December 2012
1403       </div>
1404       <div class="body">
1405         <p>A few days ago I came across
1406 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
1407 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
1408 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
1409 interesting, as I am involved with several organizations where
1410 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1411 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
1412 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1413 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
1414 text files that can be stored in a version control system, and there
1415
1416 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
1417 different implementations</a> able to read the format.  An example
1418 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1419 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
1420
1421 <blockquote><pre>
1422 2004-05-27 Book Store
1423       Expenses:Books                 $20.00
1424       Liabilities:Visa
1425 </pre></blockquote>
1426
1427 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1428 look for others using it.  I found blog posts from
1429 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
1430 Spang</a>,
1431 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
1432 Keen</a>,
1433 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
1434 Cantino</a> and
1435 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
1436 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
1437 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
1438 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
1439 recommendations fitting my need.</p>
1440
1441 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
1442 package is available in Debian Squeeze, while the
1443 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
1444 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
1445 seemed the best choice to get started.</p>
1446
1447 <p>To get some real data to test on, I wrote a
1448 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
1449 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
1450 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
1451 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
1452 am able to get a simple balance and accounting status for example
1453 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
1454 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1455 for the organisations I am involved in.</p>
1456
1457       </div>
1458       <div class="tags">
1459
1460
1461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1462
1463
1464       </div>
1465     </div>
1466     <div class="padding"></div>
1467
1468     <div class="entry">
1469       <div class="title">
1470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1471       </div>
1472       <div class="date">
1473          5th November 2012
1474       </div>
1475       <div class="body">
1476         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1477
1478 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1479 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1480 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1481 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1482 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1483 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1484 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1485 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1486 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1487 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1488 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1489 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1490 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1491 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1492 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1493
1494 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1495 brukere av FiksGataMi?  Se
1496 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1497 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1498
1499 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1500 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1501
1502       </div>
1503       <div class="tags">
1504
1505
1506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1507
1508
1509       </div>
1510     </div>
1511     <div class="padding"></div>
1512
1513     <div class="entry">
1514       <div class="title">
1515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1516       </div>
1517       <div class="date">
1518          2nd November 2012
1519       </div>
1520       <div class="body">
1521         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1522 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1523 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1524 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1525 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1526 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1527 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1528 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1529 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1530 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1531 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1532 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1533 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1534 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1535 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1536 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1537 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1538 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1539 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1540 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1541 kanalens begrensede midler.</p>
1542
1543 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1544 til Frikanalen.  Mens det i
1545 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1546 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1547
1548 <blockquote>
1549
1550 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1551 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1552 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1553 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1554 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1555 i forbindelse med valg.
1556
1557 </blockquote>
1558
1559 <p>Så har kulturdepartementet
1560 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1561 all støtte for 2013</a>:</p>
1562
1563 <blockquote>
1564
1565 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1566 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1567
1568 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1569 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1570 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1571 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1572
1573 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1574 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1575 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1576 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1577
1578 </blockquote>
1579
1580 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1581 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1582 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1583 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1584
1585 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1586 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1587 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1588 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1589 annet om «åpne kanaler»:</p>
1590
1591 <blockquote>
1592
1593 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1594 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1595 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1596 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1597 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1598 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1599 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1600 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1601 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1602 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1603 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1604 </blockquote>
1605
1606 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1607 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1608 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1609 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1610 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1611 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1612
1613       </div>
1614       <div class="tags">
1615
1616
1617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1618
1619
1620       </div>
1621     </div>
1622     <div class="padding"></div>
1623
1624     <div class="entry">
1625       <div class="title">
1626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
1627       </div>
1628       <div class="date">
1629         26th October 2012
1630       </div>
1631       <div class="body">
1632         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
1633 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1634 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1635 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
1636 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
1637 is an member organisation for us in Norway interested in free
1638 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1639 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1640 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1641 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
1642 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1643 it every time.</p>
1644
1645 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1646 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
1647 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1648 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
1649 Takes Us Down</a>" (longer version also
1650 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
1651 from his own site</a>), where he report what he found when he
1652 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1653 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1654 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1655 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1656 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1657
1658 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1659 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1660 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1661 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1662 article: First the unplanned outage:
1663
1664 <blockquote><pre>
1665 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1666 Severity:    Critical (Unplanned)
1667 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1668 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1669 Duration:    40 minutes
1670 Scope:       Exchange 2003
1671 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1672              a cluster failover.
1673
1674 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1675              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1676 Technician:  [xxx]
1677 </pre></blockquote>
1678
1679 Next the planned outage:
1680
1681 <blockquote><pre>
1682 Subject:     H Building Switch Upgrades
1683 Severity:    Major (Planned)
1684 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1685 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1686 Duration:    10 hours
1687 Scope:       H2 Transport
1688 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1689              stations. We will replace these with newer Catalyst
1690              4510s.
1691 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1692              this work. Afterward, they will have gigabit
1693              connectivity.
1694 Technician:  [xxx]
1695 </pre></blockquote>
1696
1697 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1698 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1699 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1700 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1701 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1702 format listed above).  There are also other issues with the format
1703 that could be improved, read the article for the details.</p>
1704
1705 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1706 good idea that I would like to get it implemented here at the
1707 university too.  We do register
1708 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1709 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1710 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1711 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1712 for other sites to consider too?</p>
1713
1714       </div>
1715       <div class="tags">
1716
1717
1718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1719
1720
1721       </div>
1722     </div>
1723     <div class="padding"></div>
1724
1725     <div class="entry">
1726       <div class="title">
1727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1728       </div>
1729       <div class="date">
1730         10th October 2012
1731       </div>
1732       <div class="body">
1733         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1734 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1735 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1736 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1737 har endret seg siden da.</p>
1738
1739 <p>Alle kan delta.
1740 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1741 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1742
1743       </div>
1744       <div class="tags">
1745
1746
1747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1748
1749
1750       </div>
1751     </div>
1752     <div class="padding"></div>
1753
1754     <div class="entry">
1755       <div class="title">
1756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1757       </div>
1758       <div class="date">
1759          1st October 2012
1760       </div>
1761       <div class="body">
1762         <p>Som jeg
1763 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1764 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1765 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1766 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1767 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1768
1769 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1770 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1771 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1772 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1773 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1774 dag.</p>
1775
1776       </div>
1777       <div class="tags">
1778
1779
1780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1781
1782
1783       </div>
1784     </div>
1785     <div class="padding"></div>
1786
1787     <div class="entry">
1788       <div class="title">
1789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1790       </div>
1791       <div class="date">
1792         11th September 2012
1793       </div>
1794       <div class="body">
1795         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1796 ute på høring, og
1797 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1798 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1799 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1800 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1801 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1802 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1803 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1804 kan ha valg over Internet.</p>
1805
1806 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1807 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1808 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1809 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1810 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1811 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1812
1813 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1814 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1815 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1816
1817 <blockquote>
1818 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1819 stemmegivning</strong></p>
1820
1821 <p>Petter Reinholdtsen
1822 <br>Leder i foreningen NUUG
1823 <br>2006-09-30</p>
1824
1825 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1826 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1827 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1828 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1829 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1830
1831 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1832 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1833 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1834 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1835 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1836
1837 <ul>
1838
1839 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1840 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1841 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1842 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1843 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1844 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1845 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1846 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1847
1848 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1849 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1850 gang.</li>
1851
1852 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1853 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1854 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1855 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1856 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1857 måte.</li>
1858
1859 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1860 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1861
1862 </ul>
1863
1864 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1865 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1866
1867 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1868 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1869 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1870 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1871 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1872 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1873 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1874 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1875 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1876 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1877 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1878 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1879 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1880 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1881 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1882 kontrolleres på nytt.</p>
1883
1884 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1885 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1886 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1887 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1888 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1889 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1890 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1891 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1892 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1893 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1894 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1895 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1896 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1897 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1898 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1899 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1900 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1901 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1902 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1903 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1904 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1905 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1906
1907 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1908
1909 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1910 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1911 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1912 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1913 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1914 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1915 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1916 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1917 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1918 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1919 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1920 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1921
1922 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1923 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1924 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1925 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1926 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1927
1928 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1929
1930 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1931 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1932 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1933 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1934 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1935 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1936 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1937 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1938 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1939 USA.</p>
1940
1941 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1942 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1943 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1944 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1945 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1946 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1947 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1948 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1949 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1950 problemene.</p>
1951
1952 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
1953
1954 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1955 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1956 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1957 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1958 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1959 fri programvare.</p>
1960
1961 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1962 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1963 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1964 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1965 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1966 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1967 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1968 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1969 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1970 et fri programvaresystem.</p>
1971
1972 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1973 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1974 bør vurderes nøye.</p>
1975
1976 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1977 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1978 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1979 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1980 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1981 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1982 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1983 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1984 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1985 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1986 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1987 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1988 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1989 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1990 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1991
1992 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1993 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1994 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1995 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1996 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1997 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
1998
1999 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2000 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2001 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2002 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2003
2004 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2005 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2006 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2007 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2008 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2009 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2010 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2011 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2012 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2013 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2014 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2015 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2016 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2017 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2018
2019 <p><strong>Referanser</strong></p>
2020
2021 <ul>
2022
2023 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2024 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2025 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2026 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
2027
2028 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2029 fri programvare
2030 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
2031
2032 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2033 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
2034
2035 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2036 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
2037
2038 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2039 elektroniske valgsystemer må være
2040 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
2041
2042 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2043 elektronisk stemmegivingssystem
2044 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
2045
2046 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2047 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
2048
2049 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2050 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2051 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2052 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
2053
2054 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
2055 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
2056
2057 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2058 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
2059 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
2060 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
2061
2062 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2063 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2064 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
2065
2066 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
2067 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
2068
2069 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
2070 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
2071
2072 </ul>
2073 </blockquote>
2074
2075 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2076 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2077 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2078 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2079 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2080 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2081
2082       </div>
2083       <div class="tags">
2084
2085
2086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2087
2088
2089       </div>
2090     </div>
2091     <div class="padding"></div>
2092
2093     <div class="entry">
2094       <div class="title">
2095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2096       </div>
2097       <div class="date">
2098         25th July 2012
2099       </div>
2100       <div class="body">
2101         <p>DIFI har
2102 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2103 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2104 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2105 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2106 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2107 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2108 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2109 frie og åpne standarder.</p>
2110
2111 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2112 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2113 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2114 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2115 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2116 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2117 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2118 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2119
2120 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2121 kommentaren er oppdatert) i følge
2122 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2123 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2124 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2125 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2126 selv, men ser at
2127 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2128 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2129 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2130 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2131 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2132 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2133 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2134 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2135 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2136
2137       </div>
2138       <div class="tags">
2139
2140
2141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2142
2143
2144       </div>
2145     </div>
2146     <div class="padding"></div>
2147
2148     <div class="entry">
2149       <div class="title">
2150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
2151       </div>
2152       <div class="date">
2153         21st July 2012
2154       </div>
2155       <div class="body">
2156         <p>I reported earlier that I am working on
2157 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
2158 norwegian version</a> of the book
2159 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
2160 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
2161 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
2162 PDF and EPUB version of this book are available from
2163 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2164
2165 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
2166 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
2167 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
2168 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
2169 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
2170 bottom of the github project page.  There is still room for more
2171 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
2172 you got time and are willing to help make this book make it to
2173 print. :)</p>
2174
2175 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
2176 translations, if you want the book to be available in your
2177 language.</p>
2178
2179       </div>
2180       <div class="tags">
2181
2182
2183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2184
2185
2186       </div>
2187     </div>
2188     <div class="padding"></div>
2189
2190     <div class="entry">
2191       <div class="title">
2192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
2193       </div>
2194       <div class="date">
2195         16th July 2012
2196       </div>
2197       <div class="body">
2198         <p>I am currently working on a
2199 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
2200 to translate</a> the book
2201 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
2202 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
2203 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
2204 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
2205 this to work well the docbook source document need to be properly
2206 tagged.  The source files of this project is available from
2207 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2208
2209 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
2210 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
2211 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
2212 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
2213 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
2214 well tagged English version (our source document), and make it a lot
2215 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
2216 to help, please get in touch with me or fork the github project and
2217 send pull requests with fixes. :)</p>
2218
2219       </div>
2220       <div class="tags">
2221
2222
2223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2224
2225
2226       </div>
2227     </div>
2228     <div class="padding"></div>
2229
2230     <div class="entry">
2231       <div class="title">
2232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2233       </div>
2234       <div class="date">
2235         15th July 2012
2236       </div>
2237       <div class="body">
2238         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2239 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2240 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2241 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2242 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2243 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2244 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2245 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2246 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2247 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2248 oversettelse.</p>
2249
2250 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2251 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2252 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2253 "fri bar"».</p>
2254
2255 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2256
2257 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2258 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2259 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2260 lille folder om temaet</a>.</p>
2261
2262       </div>
2263       <div class="tags">
2264
2265
2266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2267
2268
2269       </div>
2270     </div>
2271     <div class="padding"></div>
2272
2273     <div class="entry">
2274       <div class="title">
2275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2276       </div>
2277       <div class="date">
2278         11th July 2012
2279       </div>
2280       <div class="body">
2281         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2282 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2283 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2284 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2285 representanter fikk en norsk utgave av boken
2286 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2287 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2288 prioritere utvikling i
2289 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2290 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2291 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2292 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2293 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2294 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2295 i debatten.</p>
2296
2297 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2298 trykking med en av de mange
2299 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2300 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2301 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2302 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2303 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2304 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2305 Newth</a> og
2306 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2307 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2308 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2309 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2310 trykketjenester til prosjektet.</p>
2311
2312 <p>Jeg har satt opp
2313 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2314 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2315 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2316 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2317 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2318 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2319 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2320 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2321 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2322 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2323 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2324 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2325 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2326 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2327 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2328 gjennomføre oversettelsen.</p>
2329
2330 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2331 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2332 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2333 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2334 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2335 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2336 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2337 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2338 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2339 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2340
2341 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2342 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2343 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2344
2345       </div>
2346       <div class="tags">
2347
2348
2349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2350
2351
2352       </div>
2353     </div>
2354     <div class="padding"></div>
2355
2356     <div class="entry">
2357       <div class="title">
2358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2359       </div>
2360       <div class="date">
2361          5th July 2012
2362       </div>
2363       <div class="body">
2364         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2365 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2366 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2367 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2368 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2369 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2370 Postjournal</a>.
2371 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2372 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2373 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2374
2375 <table border="1">
2376 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2377 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2378 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2379 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2380 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2381 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2382 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2383 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2384 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2385 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2386 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2387 </table>
2388
2389 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2390 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2391 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2392 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2393 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2394
2395 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2396
2397 <p><blockquote>
2398 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2399 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2400
2401 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2402 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2403 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2404 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2405
2406 <hr/>
2407
2408 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2409 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2410
2411 <p>Hei</p>
2412
2413 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2414 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2415 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2416 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2417 </blockquote></p>
2418
2419 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2420 <p><blockquote>
2421 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2422 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2423
2424 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2425 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2426 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2427 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2428 leveringfrekvens?</p>
2429
2430 <hr>
2431 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2432 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2433
2434 <p>Hei!</p>
2435
2436 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2437 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2438 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2439 leveringsfrekvens.</p>
2440 </blockquote></p>
2441
2442 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2443 <p><blockquote>
2444 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2445 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2446
2447 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2448 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2449 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2450 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2451 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2452
2453 <hr/>
2454
2455 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2456 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2457
2458 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2459 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2460 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2461 gikk tapt.</p>
2462
2463 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2464
2465 <hr/>
2466 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2467 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2468
2469 <p>Hei!</p>
2470
2471 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2472 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2473 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2474 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2475 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2476 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2477 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2478 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2479 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2480 plass de manglende journalene.</p>
2481
2482 </blockquote></p>
2483
2484
2485 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2486 <p><blockquote>
2487 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2488 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2489
2490 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2491 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2492 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2493 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2494 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2495
2496 <hr/>
2497
2498 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2499 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2500
2501 <p>Hei,</p>
2502
2503 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2504 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2505 </blockquote></p>
2506
2507 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2508 <p><blockquote>
2509 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2510 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2511
2512
2513 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2514 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2515 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2516 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2517 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2518 leveringfrekvens?</p>
2519
2520 <hr>
2521
2522 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2523 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2524
2525 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2526
2527 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2528
2529 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2530 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2531 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2532
2533 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2534 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2535 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2536 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2537 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2538
2539 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2540 </blockquote></p>
2541
2542 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2543 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2544 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2545 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2546
2547       </div>
2548       <div class="tags">
2549
2550
2551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2552
2553
2554       </div>
2555     </div>
2556     <div class="padding"></div>
2557
2558     <div class="entry">
2559       <div class="title">
2560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2561       </div>
2562       <div class="date">
2563          4th July 2012
2564       </div>
2565       <div class="body">
2566         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2567 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2568 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2569
2570 <p><blockquote>
2571 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2572 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2573 <br>To: Petter Reinholdtsen
2574 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2575    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2576 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2577
2578 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2579 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2580 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2581
2582 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2583 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2584 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2585 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2586 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2587 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2588 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2589 konsesjonen.</p>
2590
2591 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2592 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2593 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2594 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2595
2596 <p>Mvh</p>
2597
2598 <p>Arve Lindboe</p>
2599
2600 <p>rådgiver,
2601 <br>Medietilsynet</p>
2602 </blockquote></p>
2603
2604 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2605 krypteringen av Frikanalen.</p>
2606
2607       </div>
2608       <div class="tags">
2609
2610
2611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2612
2613
2614       </div>
2615     </div>
2616     <div class="padding"></div>
2617
2618     <div class="entry">
2619       <div class="title">
2620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
2621       </div>
2622       <div class="date">
2623          3rd July 2012
2624       </div>
2625       <div class="body">
2626         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
2627 project (Norwegian version of
2628 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
2629 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
2630 a problem with the municipalities using
2631 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
2632 problem report to the government, the email From: address is set to
2633 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2634 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
2635 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2636 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2637 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2638 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2639 send an automatic reply to report that the message has been received,
2640 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2641 the From: header.</p>
2642
2643 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2644 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2645 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
2646 this would make it impossible for us to discover when there are
2647 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
2648 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2649 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2650 behaviour.</p>
2651
2652 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2653 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
2654 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2655 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2656 differently.  Anyone know?  Please let us know at
2657 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
2658 (at) nuug.no</a>.</p>
2659
2660       </div>
2661       <div class="tags">
2662
2663
2664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2665
2666
2667       </div>
2668     </div>
2669     <div class="padding"></div>
2670
2671     <div class="entry">
2672       <div class="title">
2673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2674       </div>
2675       <div class="date">
2676          1st July 2012
2677       </div>
2678       <div class="body">
2679         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
2680 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
2681 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2682 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2683 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2684 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2685 til å lansere en
2686 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
2687 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
2688 som er basert på Silverlight.</p>
2689
2690 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2691 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2692 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2693 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2694 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2695 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2696 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2697 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2698 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2699 langt.</p>
2700
2701 <p><blockquote>
2702
2703 <p>From: Petter Reinholdtsen
2704 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2705 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2706 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
2707 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
2708
2709 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2710 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2711 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2712 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2713 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2714 gratis.</p>
2715
2716 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
2717
2718 <p><blockquote>
2719   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2720   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2721   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2722   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2723   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2724   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2725   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2726   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2727   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2728   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2729   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2730   vil gjelde fram til midten av 2010.
2731 </blockquote></p>
2732
2733 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2734 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2735 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2736 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2737 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
2738
2739 <p>--
2740 <br>Vennlig hilsen
2741 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2742 </blockquote></p>
2743
2744 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2745 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
2746
2747 <p><blockquote>
2748 <p>From: post (at) rikstv.no
2749 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2750 <br>To: Petter Reinholdtsen
2751 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
2752
2753 <p>Takk for din henvendelse</p>
2754
2755 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2756 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2757 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2758 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
2759
2760 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2761 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2762 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2763 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
2764
2765 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2766 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
2767
2768 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
2769
2770 <p>Ha en fin dag.</p>
2771
2772 <p>Med vennlig hilsen
2773 <br>Thomas Eikeland
2774 <br>RiksTV AS
2775 <br>Kundeservice
2776 <br>Telefonnummer: 09595
2777 <br>www.rikstv.no</p>
2778 </blockquote></p>
2779
2780 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2781 fulgte opp med en ny epost:</p>
2782
2783 <p><blockquote>
2784 <p>From: Petter Reinholdtsen
2785 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2786 <br>To: post (at) rikstv.no
2787 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
2788
2789 <p>[Thomas Eikeland]
2790 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
2791
2792 <p>Takk for svaret.</p>
2793
2794 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2795 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2796 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2797 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2798 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
2799
2800 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2801 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
2802
2803 <ul>
2804
2805 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2806    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2807    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
2808
2809 </ul>
2810
2811 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2812 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2813 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2814 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2815 <br>&gt;
2816 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2817 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
2818
2819 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2820 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2821 etter 2010.</p>
2822
2823 <p>--
2824 <br>Vennlig hilsen
2825 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2826 </blockquote></p>
2827
2828 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
2829
2830 <p><blockquote>
2831 <p>From: Arthur Garnes
2832 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2833 <br>To: Petter Reinholdtsen
2834 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
2835
2836 <p>Hei,</p>
2837
2838 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2839 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
2840
2841 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2842 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2843 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2844 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2845 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2846 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2847 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2848 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2849 kostnadene.</p>
2850
2851 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2852 kontakt.</p>
2853
2854 <p>Med vennlig hilsen
2855 <br>Arthur Garnes
2856 <br>Product Manager</p>
2857
2858 <p>Mobil:     +47 98234224
2859 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2860 <br>RiksTV AS
2861 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2862 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
2863
2864 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
2865
2866 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2867 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2868 it contains is confidential and intended only for the right
2869 addressee.</p>
2870 </blockquote></p>
2871
2872 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2873 opp.</p>
2874
2875       </div>
2876       <div class="tags">
2877
2878
2879         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2880
2881
2882       </div>
2883     </div>
2884     <div class="padding"></div>
2885
2886     <div class="entry">
2887       <div class="title">
2888         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2889       </div>
2890       <div class="date">
2891         29th June 2012
2892       </div>
2893       <div class="body">
2894         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2895 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2896 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2897 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2898 for hele teksten.</p>
2899
2900 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2901
2902 <p><blockquote>
2903 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2904
2905 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2906 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2907 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2908 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2909 hele offentlig sektor i
2910 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2911 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2912 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2913 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2914 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2915 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2916
2917 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2918 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2919 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2920 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2921 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2922 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2923 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2924 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2925 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2926 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2927 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2928 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2929 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2930 best.</p>
2931
2932 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2933 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2934
2935 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2936 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2937 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2938 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2939 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2940 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2941 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2942 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2943 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2944 </blockquote></p>
2945
2946 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2947 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2948 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2949 høringsuttalelser til høringen.</p>
2950
2951 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2952 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2953 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2954 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2955
2956
2957       </div>
2958       <div class="tags">
2959
2960
2961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2962
2963
2964       </div>
2965     </div>
2966     <div class="padding"></div>
2967
2968     <div class="entry">
2969       <div class="title">
2970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2971       </div>
2972       <div class="date">
2973         27th June 2012
2974       </div>
2975       <div class="body">
2976         <p>Den norske
2977 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2978 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2979 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2980 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2981 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2982 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2983 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2984 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2985 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2986 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2987 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2988 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2989 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2990 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2991 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2992 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2993 forespørsel.</p>
2994
2995 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2996 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2997 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2998 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2999 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3000 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3001 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3002 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3003 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3004 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3005 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3006 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3007 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3008 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3009 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3010 stor grad ikke skjer.</p>
3011
3012 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3013 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3014 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3015 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3016 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3017 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3018 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3019 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3020 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3021 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3022 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3023 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3024 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3025 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3026 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3027 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3028 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3029 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3030 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3031
3032 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3033 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3034 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3035 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3036 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3037 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3038 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3039 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3040
3041 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3042 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3043 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3044 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3045 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3046 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3047 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3048 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3049 trengs det programører. :)</p>
3050
3051 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3052 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3053 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3054 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3055 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3056
3057       </div>
3058       <div class="tags">
3059
3060
3061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3062
3063
3064       </div>
3065     </div>
3066     <div class="padding"></div>
3067
3068     <div class="entry">
3069       <div class="title">
3070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
3071       </div>
3072       <div class="date">
3073         15th June 2012
3074       </div>
3075       <div class="body">
3076         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
3077 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
3078 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
3079 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
3080 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
3081 lager en
3082 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
3083 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
3084 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3085 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3086 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
3087 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3088 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3089 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
3090
3091 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3092 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3093 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
3094 Doffin</a> følgende:</p>
3095
3096 <p><blockquote>
3097
3098 <p>Opphavsrett mv</p>
3099
3100 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3101 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3102 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3103 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3104 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
3105
3106 </blockquote></p>
3107
3108 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3109 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3110 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
3111 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3112 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
3113 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3114 informasjonen allerede er publisert.</p>
3115
3116       </div>
3117       <div class="tags">
3118
3119
3120         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3121
3122
3123       </div>
3124     </div>
3125     <div class="padding"></div>
3126
3127     <div class="entry">
3128       <div class="title">
3129         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
3130       </div>
3131       <div class="date">
3132         10th June 2012
3133       </div>
3134       <div class="body">
3135         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3136 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3137 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3138 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3139 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
3140 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3141 etater.</p>
3142
3143 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3144 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
3145 opp</a> ved hjelp av
3146 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
3147 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
3148 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
3149
3150 <p><table border="1">
3151 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
3152 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
3153 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
3154 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
3155 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
3156 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
3157 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
3158 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
3159 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
3160 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
3161 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
3162 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
3163 </table></p>
3164
3165 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3166 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
3167 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3168 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3169 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
3170 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3171 dag beregnet fra
3172 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
3173 Scraperwiki-database</a>:</p>
3174
3175 <p><table border="1">
3176
3177 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
3178 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3179 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3180 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3181 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3182 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3183 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3184 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3185 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
3186 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3187 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3188 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3189 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3190 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3191 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3192
3193 </table></p>
3194
3195 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3196 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3197 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3198 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
3199
3200 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3201 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3202 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3203 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
3204
3205       </div>
3206       <div class="tags">
3207
3208
3209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3210
3211
3212       </div>
3213     </div>
3214     <div class="padding"></div>
3215
3216     <div class="entry">
3217       <div class="title">
3218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
3219       </div>
3220       <div class="date">
3221          6th June 2012
3222       </div>
3223       <div class="body">
3224         <p>A few days ago
3225 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
3226 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
3227 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3228 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
3229 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
3230 code for HP, Dell and IBM
3231 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
3232 2009</a>, I got inspired and wrote
3233 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
3234 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3235 support status and get a machine readable result back.</p>
3236
3237 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3238 output:
3239
3240 <blockquote><pre>
3241 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
3242 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
3243 %
3244 </pre></blockquote>
3245
3246 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3247 support for other vendors.  The python source is available on
3248 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
3249
3250       </div>
3251       <div class="tags">
3252
3253
3254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3255
3256
3257       </div>
3258     </div>
3259     <div class="padding"></div>
3260
3261     <div class="entry">
3262       <div class="title">
3263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
3264       </div>
3265       <div class="date">
3266          1st June 2012
3267       </div>
3268       <div class="body">
3269         <p>A few years ago I wrote
3270 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
3271 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
3272 I have learned from colleges here at the
3273 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
3274 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
3275 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3276 readable information about the support status.  This perl code
3277 demonstrate how to do it:</p>
3278
3279 <p><pre>
3280 use strict;
3281 use warnings;
3282 use SOAP::Lite;
3283 use Data::Dumper;
3284 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
3285 my $App = 'test';
3286 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
3287 my ($deal, $latest, @dates);
3288 my $s = SOAP::Lite
3289     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
3290     -> on_action( sub { join '', @_ } )
3291     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
3292     ;
3293 my $a = $s->GetAssetInformation(
3294     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
3295     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
3296     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
3297 );
3298 print Dumper($a -> result) ;
3299 </pre></p>
3300
3301 <p>The output can look like this:</p>
3302
3303 <p><pre>
3304 $VAR1 = {
3305           'Asset' => {
3306                      'Entitlements' => {
3307                                        'EntitlementData' => [
3308                                                             {
3309                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3310                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3311                                                               'Provider' => '',
3312                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3313                                                               'DaysLeft' => '0'
3314                                                             },
3315                                                             {
3316                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3317                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3318                                                               'Provider' => '',
3319                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3320                                                               'DaysLeft' => '0'
3321                                                             },
3322                                                             {
3323                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3324                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
3325                                                               'Provider' => '',
3326                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3327                                                               'DaysLeft' => '0'
3328                                                             }
3329                                                           ]
3330                                      },
3331                      'AssetHeaderData' => {
3332                                           'SystemModel' => 'GX620',
3333                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
3334                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
3335                                           'Buid' => '2323',
3336                                           'Region' => 'Europe',
3337                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
3338                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
3339                                         }
3340                    }
3341         };
3342 </pre></p>
3343
3344 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
3345 service outside the
3346 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
3347 documentation</a>, and according to
3348 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
3349 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
3350 scraping HTML pages. :)</p>
3351
3352 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
3353 you know of one, drop me an email. :)</p>
3354
3355       </div>
3356       <div class="tags">
3357
3358
3359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3360
3361
3362       </div>
3363     </div>
3364     <div class="padding"></div>
3365
3366     <div class="entry">
3367       <div class="title">
3368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3369       </div>
3370       <div class="date">
3371         26th May 2012
3372       </div>
3373       <div class="body">
3374         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3375 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3376 government.  I just sent him an email to let him know that his
3377 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3378 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3379
3380 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3381 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3382 comment:</p>
3383
3384 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3385 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3386 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3387 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3388 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3389 </blockquote></p>
3390
3391 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3392 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3393 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3394 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3395 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3396 existing document need to be converted from one of the MS Office
3397 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3398 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3399 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3400 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3401 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3402 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3403 of wasted effort.</p>
3404
3405 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3406 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3407 minutes converting to ODF. :)</p>
3408
3409 <p>See
3410 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3411 and
3412 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3413 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3414 </blockquote></p>
3415
3416       </div>
3417       <div class="tags">
3418
3419
3420         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3421
3422
3423       </div>
3424     </div>
3425     <div class="padding"></div>
3426
3427     <div class="entry">
3428       <div class="title">
3429         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3430       </div>
3431       <div class="date">
3432         21st May 2012
3433       </div>
3434       <div class="body">
3435         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3436 standardkatalog v3.1 blitt
3437 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3438 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3439 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3440 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3441 er
3442 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3443 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3444 med sin blinde kone blant annet
3445 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3446 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3447
3448 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3449 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3450 grunnlag:</p>
3451
3452 <p><blockquote>
3453 <p>Bruk av fri programvare
3454
3455 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3456 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3457 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3458 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3459 universelt utformet."</p>
3460
3461 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3462 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3463 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3464 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3465 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3466 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3467
3468 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3469 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3470 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3471 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3472 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3473 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3474 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3475 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3476 programvareleverandør/produsent.</p>
3477
3478 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3479 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3480 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3481
3482 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3483 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3484 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3485 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3486 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3487 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3488 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3489
3490 </blockquote></p>
3491
3492 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3493 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3494 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3495 fungerer fint også for blinde.</p>
3496
3497 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3498 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3499 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3500 utmerket for blinde.</p>
3501
3502       </div>
3503       <div class="tags">
3504
3505
3506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3507
3508
3509       </div>
3510     </div>
3511     <div class="padding"></div>
3512
3513     <div class="entry">
3514       <div class="title">
3515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3516       </div>
3517       <div class="date">
3518         15th May 2012
3519       </div>
3520       <div class="body">
3521         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3522 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3523 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3524 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3525 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3526 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3527 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3528 = uinteressant"</a>.</p>
3529
3530 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3531 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3532 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3533 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3534 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3535
3536 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3537 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3538 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3539 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3540 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3541 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3542 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3543 har i dag fokus på Linux.</p>
3544
3545       </div>
3546       <div class="tags">
3547
3548
3549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3550
3551
3552       </div>
3553     </div>
3554     <div class="padding"></div>
3555
3556     <div class="entry">
3557       <div class="title">
3558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3559       </div>
3560       <div class="date">
3561         27th April 2012
3562       </div>
3563       <div class="body">
3564         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3565 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3566 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3567 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3568 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3569 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3570 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3571 sider med innspill</a>.</p>
3572
3573       </div>
3574       <div class="tags">
3575
3576
3577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3578
3579
3580       </div>
3581     </div>
3582     <div class="padding"></div>
3583
3584     <div class="entry">
3585       <div class="title">
3586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3587       </div>
3588       <div class="date">
3589         22nd April 2012
3590       </div>
3591       <div class="body">
3592         <p>I
3593 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3594 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3595 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3596 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3597 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3598 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3599
3600 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3601 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3602 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3603 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3604 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3605 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3606 git</a>.</p>
3607
3608 <p>På
3609 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3610 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3611 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3612 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3613 til å ta en sniktitt.</p>
3614
3615       </div>
3616       <div class="tags">
3617
3618
3619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3620
3621
3622       </div>
3623     </div>
3624     <div class="padding"></div>
3625
3626     <div class="entry">
3627       <div class="title">
3628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3629       </div>
3630       <div class="date">
3631         19th April 2012
3632       </div>
3633       <div class="body">
3634         <p>Here in Norway, the
3635 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3636 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3637 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3638 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3639 government.  When the directory was created, the people behind it made
3640 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3641 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3642 to the government.  Free software and non-free software could compete
3643 on the same level.</p>
3644
3645 <p>But recently, some standards with RAND
3646 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3647 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3648 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3649 standard specifications with RAND terms often block free software from
3650 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3651 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3652 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3653 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3654 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3655 definition, users of free software do not need to register their use.
3656 So counting users or units is not possible for free software projects.
3657 And given that people will use the software without handing any money
3658 to the author, it is not really economically possible for a free
3659 software author to pay a small amount of money to license the rights
3660 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3661 in these situations is that free software are locked out from
3662 implementing standards with RAND terms.</p>
3663
3664 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3665 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3666 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3667 software developers are working in a global market, it does not really
3668 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3669 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3670 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3671 attention to these issues in the future.</p>
3672
3673 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3674 from Simon Phipps
3675 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3676 Not So Reasonable?</a>).</p>
3677
3678 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3679 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3680 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3681 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3682 can only urge Norwegian users to do the same for
3683 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3684 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3685 It proposes to require video conferencing standards including
3686 specifications with RAND terms.</p>
3687
3688       </div>
3689       <div class="tags">
3690
3691
3692         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3693
3694
3695       </div>
3696     </div>
3697     <div class="padding"></div>
3698
3699     <div class="entry">
3700       <div class="title">
3701         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3702       </div>
3703       <div class="date">
3704         13th April 2012
3705       </div>
3706       <div class="body">
3707         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3708 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3709 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3710 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3711 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3712
3713       </div>
3714       <div class="tags">
3715
3716
3717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3718
3719
3720       </div>
3721     </div>
3722     <div class="padding"></div>
3723
3724     <div class="entry">
3725       <div class="title">
3726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3727       </div>
3728       <div class="date">
3729         13th March 2012
3730       </div>
3731       <div class="body">
3732         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3733 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3734 er tilgjengelige allerede og
3735 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3736 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3737 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3738 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3739 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3740 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3741 likevel.</p>
3742
3743       </div>
3744       <div class="tags">
3745
3746
3747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3748
3749
3750       </div>
3751     </div>
3752     <div class="padding"></div>
3753
3754     <div class="entry">
3755       <div class="title">
3756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
3757       </div>
3758       <div class="date">
3759          6th August 2011
3760       </div>
3761       <div class="body">
3762         <p>Via
3763 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
3764 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
3765 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
3766 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
3767 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3768 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
3769 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3770 en befinner seg.</p>
3771
3772 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3773 NUUG en
3774 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
3775 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
3776
3777       </div>
3778       <div class="tags">
3779
3780
3781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3782
3783
3784       </div>
3785     </div>
3786     <div class="padding"></div>
3787
3788     <div class="entry">
3789       <div class="title">
3790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
3791       </div>
3792       <div class="date">
3793         21st July 2011
3794       </div>
3795       <div class="body">
3796         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3797 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
3798 siden
3799 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
3800 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
3801 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
3802 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3803 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
3804
3805 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
3806 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
3807 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3808 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
3809 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3810 datasettene kan brukes.</p>
3811
3812 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
3813 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
3814 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
3815 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3816 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
3817 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3818 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
3819 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3820 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3821 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3822 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
3823 men har ikke funnet tid til det.</p>
3824
3825 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3826 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3827 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3828 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3829 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
3830
3831       </div>
3832       <div class="tags">
3833
3834
3835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3836
3837
3838       </div>
3839     </div>
3840     <div class="padding"></div>
3841
3842     <div class="entry">
3843       <div class="title">
3844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
3845       </div>
3846       <div class="date">
3847         20th May 2011
3848       </div>
3849       <div class="body">
3850         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3851 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
3852 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
3853 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3854 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3855 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3856 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
3857 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3858 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3859 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3860 med FiksGataMi.</p>
3861
3862 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3863 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3864 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
3865 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
3866 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3867 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3868 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3869 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
3870
3871 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3872 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
3873 skrapeprosjektet
3874 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
3875 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3876 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3877 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3878 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
3879 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3880 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
3881 relevant informasjon er
3882 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
3883 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3884 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3885 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3886 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
3887
3888 <p>Første
3889 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
3890 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3891 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3892 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3893 forannevnte, eller den polske
3894 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
3895
3896 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3897 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3898 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3899 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3900 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
3901
3902       </div>
3903       <div class="tags">
3904
3905
3906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3907
3908
3909       </div>
3910     </div>
3911     <div class="padding"></div>
3912
3913     <div class="entry">
3914       <div class="title">
3915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3916       </div>
3917       <div class="date">
3918         16th January 2011
3919       </div>
3920       <div class="body">
3921         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3922 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3923 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3924 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3925 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3926 the Wikipedia article on
3927 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3928 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3929 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3930 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3931 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3932 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3933 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3934 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3935 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3936 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3937 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3938 Safari can install plugins to get it.</p>
3939
3940 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3941 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3942 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3943 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3944 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3945 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3946 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3947 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3948 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3949 from last week</a>.</p>
3950
3951 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3952 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3953 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3954 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3955 was without royalties and license terms, check out
3956 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3957 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3958
3959 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3960 available from
3961 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3962 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3963 similar list for WebM nor H.264.</p>
3964
3965 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3966 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3967 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3968 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3969
3970       </div>
3971       <div class="tags">
3972
3973
3974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3975
3976
3977       </div>
3978     </div>
3979     <div class="padding"></div>
3980
3981     <div class="entry">
3982       <div class="title">
3983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
3984       </div>
3985       <div class="date">
3986         11th January 2011
3987       </div>
3988       <div class="body">
3989         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
3990 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
3991 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
3992 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3993 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
3994 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3995 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
3996 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
3997
3998 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
3999 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
4000 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
4001 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
4002 ansvarlig.</p>
4003
4004 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
4005 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
4006 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
4007
4008 <p><blockquote><pre>
4009 Fra: Petter Reinholdtsen
4010 Sendt: 11. januar 2011 10:42
4011 Til: info (at) stortinget.no
4012 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4013
4014 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
4015 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
4016 Stortinget?
4017
4018 Vennlig hilsen,
4019 --
4020 Petter Reinholdtsen
4021 </pre></blockquote></p>
4022
4023 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
4024
4025 <p><blockquote><pre>
4026 From: Postmottak Informasjonshjornet
4027 To: Petter Reinholdtsen
4028 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4029 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
4030
4031 Hei.
4032 Takk for henvendelsen.
4033
4034 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
4035 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
4036 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
4037 funksjon.
4038 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
4039
4040 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
4041 har vært behandlet i Stortinget.
4042
4043 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
4044 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
4045 utskrift.
4046
4047 Med vennlig hilsen
4048 Elin B. Relander Tømte
4049 Stortingets Informasjonsseksjon
4050 tlf 23313596
4051
4052 www.stortinget.no
4053 www.tinget.no
4054 </pre></blockquote></p>
4055
4056 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
4057 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
4058 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
4059 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
4060 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
4061 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
4062
4063       </div>
4064       <div class="tags">
4065
4066
4067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4068
4069
4070       </div>
4071     </div>
4072     <div class="padding"></div>
4073
4074     <div class="entry">
4075       <div class="title">
4076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
4077       </div>
4078       <div class="date">
4079         29th November 2010
4080       </div>
4081       <div class="body">
4082         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
4083 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
4084 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
4085 really look forward to seeing all the good people working on the
4086 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
4087 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
4088
4089 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
4090 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
4091 will hold its
4092 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
4093 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
4094 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
4095 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
4096 vote this year.</p>
4097
4098       </div>
4099       <div class="tags">
4100
4101
4102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4103
4104
4105       </div>
4106     </div>
4107     <div class="padding"></div>
4108
4109     <div class="entry">
4110       <div class="title">
4111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
4112       </div>
4113       <div class="date">
4114         20th November 2010
4115       </div>
4116       <div class="body">
4117         <p>Answering
4118 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
4119 call from the Gnash project</a> for
4120 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
4121 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
4122 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
4123 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
4124 releases out more often.</p>
4125
4126 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
4127 I have considered setting up a <a
4128 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
4129 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
4130 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
4131 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
4132 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
4133 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
4134 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
4135 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
4136 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
4137 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
4138 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
4139 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
4140
4141       </div>
4142       <div class="tags">
4143
4144
4145         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4146
4147
4148       </div>
4149     </div>
4150     <div class="padding"></div>
4151
4152     <div class="entry">
4153       <div class="title">
4154         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
4155       </div>
4156       <div class="date">
4157         10th November 2010
4158       </div>
4159       <div class="body">
4160         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4161 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
4162 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
4163 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
4164 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
4165 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
4166 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4167
4168 Selve teksten finner en på bloggen til
4169 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
4170
4171 <p><blockquote>
4172 <p>Copying is not theft.
4173 <br>Stealing a thing leaves one less left
4174 <br>Copying it makes one thing more;
4175 <br>that's what copying's for.</p>
4176
4177 <p>Copying is not theft.
4178 <br>If I copy yours you have it too
4179 <br>One for me and one for you
4180 <br>That's what copies can do</p>
4181
4182 <p>If I steal your bicycle
4183 <br>you have to take the bus,
4184 <br>but if I just copy it
4185 <br>there's one for each of us!</p>
4186
4187 <p>Making more of a thing,
4188 <br>that is what we call "copying"
4189 <br>Sharing ideas with everyone
4190 <br>That's why copying
4191 <br>is
4192 <br>FUN!</p>
4193 </blockquote></p>
4194
4195 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4196 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
4197
4198 <p><blockquote>
4199 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4200 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4201 <br>Kopier den og det er ting til.
4202 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
4203
4204 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4205 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4206 <br>En for meg og en for deg.
4207 <br>Det er det kopier gir oss</p>
4208
4209 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
4210 <br>så må du ta bussen,
4211 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
4212 <br>så får vi hver vår!</p>
4213
4214 <p>Lage mer av en ting,
4215 <br>det er det vi kaller "kopiering".
4216 <br>Deler ideer med enhver
4217 <br>Det er derfor kopiering
4218 <br>er
4219 <br>MORSOMT!</p>
4220 </blockquote></p>
4221
4222 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4223 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4224 (at) nuug.no.</p>
4225
4226       </div>
4227       <div class="tags">
4228
4229
4230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4231
4232
4233       </div>
4234     </div>
4235     <div class="padding"></div>
4236
4237     <div class="entry">
4238       <div class="title">
4239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
4240       </div>
4241       <div class="date">
4242          7th November 2010
4243       </div>
4244       <div class="body">
4245         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
4246 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
4247 supposed provide a school with all the services and user applications
4248 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
4249 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
4250 working using this DVD.</p>
4251
4252 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
4253 installing recommended packages by default.  We want the same set of
4254 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
4255 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
4256 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
4257 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
4258 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
4259
4260 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
4261 the default installation to save space on the DVD, believing that
4262 those needing these applications are few and can get them from the
4263 Debian archive.</p>
4264
4265 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
4266 were using most space.  A few large packages are well know;
4267 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
4268 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
4269 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
4270 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
4271 the documentation package, which is recommended by the binary package.
4272 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
4273 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
4274 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
4275 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4276 free X driver should work.</p>
4277
4278 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4279 desktop packages as well as the language specific packages making the
4280 DVD more useful again.</p>
4281
4282       </div>
4283       <div class="tags">
4284
4285
4286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4287
4288
4289       </div>
4290     </div>
4291     <div class="padding"></div>
4292
4293     <div class="entry">
4294       <div class="title">
4295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
4296       </div>
4297       <div class="date">
4298         19th October 2010
4299       </div>
4300       <div class="body">
4301         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
4302 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4303 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4304 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4305 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4306 AVM2 flash files.</p>
4307
4308 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
4309 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
4310 following text:</P>
4311
4312 <p><blockquote>
4313
4314   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4315   only if 10 other people will do the same."</p>
4316
4317   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
4318
4319   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
4320
4321   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
4322   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4323   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4324   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4325   days. The project web page is available from
4326   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4327   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4328   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
4329
4330   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
4331   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4332   to get this to happen.</p>
4333
4334   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4335   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
4336
4337 </blockquote></p>
4338
4339 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
4340 people will participate to make this happen.  The more money the
4341 project gets, the more features it can develop using these funds.
4342 :)</p>
4343
4344       </div>
4345       <div class="tags">
4346
4347
4348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4349
4350
4351       </div>
4352     </div>
4353     <div class="padding"></div>
4354
4355     <div class="entry">
4356       <div class="title">
4357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4358       </div>
4359       <div class="date">
4360         17th October 2010
4361       </div>
4362       <div class="body">
4363         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4364 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4365 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4366 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4367 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4368 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4369 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4370 leveranser.</p>
4371
4372 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4373 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4374 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4375 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4376 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4377 støtter.</p>
4378
4379 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4380 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4381 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4382 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4383 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4384 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4385 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4386 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4387 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4388 fungere:</p>
4389
4390 <p><blockquote>
4391 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4392 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4393 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4394 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4395 </blockquote></p>
4396
4397 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4398 VT100-spesifikasjonen.</p>
4399
4400 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4401 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4402
4403 <p><blockquote>
4404 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4405 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4406 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4407 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4408 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4409 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4410 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4411 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4412 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4413 Opera 9, etc.
4414 </blockquote></p>
4415
4416 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4417 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4418 nettlesere?</p>
4419
4420 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4421 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4422 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4423 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4424 i anbudsutlysninger?</p>
4425
4426 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4427 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4428 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4429 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4430 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4431
4432       </div>
4433       <div class="tags">
4434
4435
4436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4437
4438
4439       </div>
4440     </div>
4441     <div class="padding"></div>
4442
4443     <div class="entry">
4444       <div class="title">
4445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
4446       </div>
4447       <div class="date">
4448         14th October 2010
4449       </div>
4450       <div class="body">
4451         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
4452 stemmer i debatten.</p>
4453
4454 <p><ul>
4455
4456 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
4457   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
4458   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4459   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
4460
4461 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
4462   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4463   oppdagelsen fra EFN.</li>
4464
4465 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
4466   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
4467   Dagbladet</li>
4468
4469 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
4470   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
4471
4472 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
4473 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
4474
4475 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
4476   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
4477   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4478   årene.</li>
4479
4480 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
4481   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4482   Bjørn Remseth i EFN</li>
4483
4484 </ul></p>
4485
4486       </div>
4487       <div class="tags">
4488
4489
4490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4491
4492
4493       </div>
4494     </div>
4495     <div class="padding"></div>
4496
4497     <div class="entry">
4498       <div class="title">
4499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
4500       </div>
4501       <div class="date">
4502          9th October 2010
4503       </div>
4504       <div class="body">
4505         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
4506 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
4507 The firmware for the robot is available from the producer, and using
4508 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
4509 I've started on a perl library to control it, and made some demo
4510 programs using this perl library to allow one to control the
4511 robots.</p>
4512
4513 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
4514 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
4515 a few less important features too.</p>
4516
4517 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
4518 but I never got around to releasing the current source.  I decided
4519 today that it was time to do something about it, and uploaded the
4520 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
4521
4522 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
4523 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
4524 source or binary package:</p>
4525
4526 <p><ul>
4527 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
4528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
4529 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
4530 </ul></p>
4531
4532 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
4533 please let me know.</p>
4534
4535       </div>
4536       <div class="tags">
4537
4538
4539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4540
4541
4542       </div>
4543     </div>
4544     <div class="padding"></div>
4545
4546     <div class="entry">
4547       <div class="title">
4548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
4549       </div>
4550       <div class="date">
4551          3rd October 2010
4552       </div>
4553       <div class="body">
4554         <p><ul>
4555
4556 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
4557 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
4558
4559 <li>Scanner looking under clothes
4560 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
4561 already been misused at Heathrow</a>.</li>
4562
4563 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
4564 Webcasting</a> - interesting alternative for
4565 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
4566 simple setup.
4567
4568 </ul></p>
4569
4570       </div>
4571       <div class="tags">
4572
4573
4574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4575
4576
4577       </div>
4578     </div>
4579     <div class="padding"></div>
4580
4581     <div class="entry">
4582       <div class="title">
4583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
4584       </div>
4585       <div class="date">
4586          1st October 2010
4587       </div>
4588       <div class="body">
4589         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
4590 talks</a> kringkastet på
4591 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
4592 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4593 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4594 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
4595 mine favoritter er
4596 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
4597 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
4598 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4599 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
4600 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4601 undertekster.  Registrer deg på
4602 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
4603 dag!</p>
4604
4605 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4606 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
4607 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4608 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4609 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4610 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
4611 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
4612 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
4613 ser i dag ut til å være
4614 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
4615 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
4616
4617       </div>
4618       <div class="tags">
4619
4620
4621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4622
4623
4624       </div>
4625     </div>
4626     <div class="padding"></div>
4627
4628     <div class="entry">
4629       <div class="title">
4630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
4631       </div>
4632       <div class="date">
4633         15th September 2010
4634       </div>
4635       <div class="body">
4636         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
4637 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
4638 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
4639 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
4640 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
4641 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
4642 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
4643
4644 <p>Fant en grei kilde for dette i et
4645 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
4646 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
4647
4648 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
4649 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
4650 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
4651 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
4652 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
4653 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
4654 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
4655 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
4656
4657 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
4658 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
4659 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
4660 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
4661 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
4662 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
4663 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
4664 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
4665
4666       </div>
4667       <div class="tags">
4668
4669
4670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4671
4672
4673       </div>
4674     </div>
4675     <div class="padding"></div>
4676
4677     <div class="entry">
4678       <div class="title">
4679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4680       </div>
4681       <div class="date">
4682          9th September 2010
4683       </div>
4684       <div class="body">
4685         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4686 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4687 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4688 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4689 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4690 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4691 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4692 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4693 without asking for permissions that is at risk.
4694
4695 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4696 written:</p>
4697
4698 <blockquote>
4699 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4700 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4701 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4702 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4703 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4704
4705 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4706 standard.</p>
4707 </blockquote>
4708
4709 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4710 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4711 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4712 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4713
4714 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4715 read
4716 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4717 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4718 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4719 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4720 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4721 the issue.  The solution is to support the
4722 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4723 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4724 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4725
4726       </div>
4727       <div class="tags">
4728
4729
4730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4731
4732
4733       </div>
4734     </div>
4735     <div class="padding"></div>
4736
4737     <div class="entry">
4738       <div class="title">
4739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
4740       </div>
4741       <div class="date">
4742          7th September 2010
4743       </div>
4744       <div class="body">
4745         <p>Jeg ble riktig fascinert av
4746 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
4747 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4748 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4749 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4750 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4751 som er tilgjengelig på
4752 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
4753 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4754 kan kjøpe for penger får til.</p>
4755
4756 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4757 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4758 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4759 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
4760 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
4761 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4762 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4763 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4764 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4765 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
4766
4767       </div>
4768       <div class="tags">
4769
4770
4771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4772
4773
4774       </div>
4775     </div>
4776     <div class="padding"></div>
4777
4778     <div class="entry">
4779       <div class="title">
4780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
4781       </div>
4782       <div class="date">
4783          1st September 2010
4784       </div>
4785       <div class="body">
4786         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
4787 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4788 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4789 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4790 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4791 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
4792 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4793 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
4794 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4795 compiling it into a perl program using the puic program from
4796 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4797 drive around.</p>
4798
4799 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
4800 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
4801
4802 <p><pre>
4803 use Spykee;
4804 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
4805 my $host = (keys %robot)[0];
4806 my $spykee = Spykee->new();
4807 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
4808 $spykee->left();
4809 sleep 2;
4810 $spykee->right();
4811 sleep 2;
4812 $spykee->forward();
4813 sleep 2;
4814 $spykee->back();
4815 sleep 2;
4816 $spykee->stop();
4817 </pre></p>
4818
4819 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4820 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4821 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
4822 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4823 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
4824 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4825 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4826 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4827 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4828 going. :).</p>
4829
4830 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4831 where to make it available first.  I will add a link to
4832 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
4833 those that want to check back later to find it.</p>
4834
4835       </div>
4836       <div class="tags">
4837
4838
4839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4840
4841
4842       </div>
4843     </div>
4844     <div class="padding"></div>
4845
4846     <div class="entry">
4847       <div class="title">
4848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
4849       </div>
4850       <div class="date">
4851         31st August 2010
4852       </div>
4853       <div class="body">
4854         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4855 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4856 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
4857 behandling</a> i Stortinget.
4858 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
4859 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
4860
4861 <p>Håper det får flertall.</p>
4862
4863       </div>
4864       <div class="tags">
4865
4866
4867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4868
4869
4870       </div>
4871     </div>
4872     <div class="padding"></div>
4873
4874     <div class="entry">
4875       <div class="title">
4876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
4877       </div>
4878       <div class="date">
4879         30th August 2010
4880       </div>
4881       <div class="body">
4882         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4883 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
4884 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
4885 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
4886 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
4887 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
4888 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
4889
4890 <pre>
4891 % ln foo bar
4892 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
4893 %
4894 </pre>
4895
4896 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4897 system test code, but believe having working hard links is useful to
4898 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
4899 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4900 nevertheless. :)</p>
4901
4902 <p>The latest version of the file system test code is available via
4903 git from
4904 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
4905
4906       </div>
4907       <div class="tags">
4908
4909
4910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4911
4912
4913       </div>
4914     </div>
4915     <div class="padding"></div>
4916
4917     <div class="entry">
4918       <div class="title">
4919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
4920       </div>
4921       <div class="date">
4922         28th August 2010
4923       </div>
4924       <div class="body">
4925         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4926 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
4927 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
4928 nettopp over en
4929 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
4930 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
4931 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
4932 veldig sans for piloten omtalt i <a
4933 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
4934 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
4935 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4936 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4937 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
4938 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4939 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4940 tiltakene.</p>
4941
4942 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4943 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4944 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4945 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4946 problemet.</p>
4947
4948 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4949 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
4950 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4951 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
4952 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
4953 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
4954
4955       </div>
4956       <div class="tags">
4957
4958
4959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4960
4961
4962       </div>
4963     </div>
4964     <div class="padding"></div>
4965
4966     <div class="entry">
4967       <div class="title">
4968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
4969       </div>
4970       <div class="date">
4971         26th August 2010
4972       </div>
4973       <div class="body">
4974         <p>My file system sematics program
4975 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
4976 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
4977 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
4978 looking into alternatives for home directory access here at the
4979 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
4980 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4981 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
4982 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4983 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4984 script:</p>
4985
4986 <pre>
4987 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4988   mode_t retval = 0;
4989   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4990   if (-1 != fd) {
4991     unlink(name);
4992     struct stat statbuf;
4993     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
4994       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
4995     }
4996     close(fd);
4997   }
4998   return retval;
4999 }
5000
5001 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
5002 int test_umask(void) {
5003   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
5004
5005   mode_t orig_umask = umask(000);
5006   mode_t newmode;
5007   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
5008     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
5009            newmode);
5010   }
5011   umask(007);
5012   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
5013     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
5014            newmode);
5015   }
5016
5017   umask (orig_umask);
5018   return 0;
5019 }
5020
5021 int main(int argc, char **argv) {
5022   [...]
5023   test_umask();
5024   return 0;
5025 }
5026 </pre>
5027
5028 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
5029
5030 <pre>
5031 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5032 info: testing symlink creation
5033 info: testing subdirectory creation
5034 info: testing fcntl locking
5035   Read-locking 1 byte from 1073741824
5036   Read-locking 510 byte from 1073741826
5037   Unlocking 1 byte from 1073741824
5038   Write-locking 1 byte from 1073741824
5039   Write-locking 510 byte from 1073741826
5040   Unlocking 2 byte from 1073741824
5041 info: testing umask effect on file creation
5042 </pre>
5043
5044 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
5045 result:</p>
5046
5047 <pre>
5048 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5049 info: testing symlink creation
5050 info: testing subdirectory creation
5051 info: testing fcntl locking
5052   Read-locking 1 byte from 1073741824
5053   Read-locking 510 byte from 1073741826
5054   Unlocking 1 byte from 1073741824
5055   Write-locking 1 byte from 1073741824
5056   Write-locking 510 byte from 1073741826
5057   Unlocking 2 byte from 1073741824
5058 info: testing umask effect on file creation
5059   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
5060   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
5061 </pre>
5062
5063 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
5064 Windows server, but not good enough to be used as a home
5065 directory.</p>
5066
5067 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
5068 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
5069
5070 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5071 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5072 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5073
5074       </div>
5075       <div class="tags">
5076
5077
5078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5079
5080
5081       </div>
5082     </div>
5083     <div class="padding"></div>
5084
5085     <div class="entry">
5086       <div class="title">
5087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
5088       </div>
5089       <div class="date">
5090         23rd August 2010
5091       </div>
5092       <div class="body">
5093         <p>I Norge pågår en prosess for å
5094 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
5095 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
5096 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
5097 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
5098 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
5099 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
5100 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
5101 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
5102 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
5103 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
5104 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
5105 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
5106 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
5107
5108 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
5109 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
5110 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
5111 etter land.  En
5112 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
5113 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
5114 der valgkomisjonen har valgt
5115 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
5116 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
5117 valgsystemet.</p>
5118
5119 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
5120 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
5121 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
5122 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
5123
5124 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
5125 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
5126 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
5127 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
5128 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
5129 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
5130 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
5131
5132       </div>
5133       <div class="tags">
5134
5135
5136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5137
5138
5139       </div>
5140     </div>
5141     <div class="padding"></div>
5142
5143     <div class="entry">
5144       <div class="title">
5145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
5146       </div>
5147       <div class="date">
5148         21st August 2010
5149       </div>
5150       <div class="body">
5151         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
5152 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
5153 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
5154 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
5155 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
5156 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
5157 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
5158 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
5159 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
5160 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
5161 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
5162 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
5163 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
5164 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
5165 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
5166 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
5167 utgangspunkt i den.</p>
5168
5169 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
5170 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
5171 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
5172 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
5173 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
5174 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
5175 klienten om til en tjener.</p>
5176
5177 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
5178 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
5179 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
5180 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
5181 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
5182 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
5183 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
5184
5185 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
5186 samle notater og referanser på <a
5187 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
5188 der hvis du er nysgjerrig.</p>
5189
5190       </div>
5191       <div class="tags">
5192
5193
5194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5195
5196
5197       </div>
5198     </div>
5199     <div class="padding"></div>
5200
5201     <div class="entry">
5202       <div class="title">
5203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
5204       </div>
5205       <div class="date">
5206         18th August 2010
5207       </div>
5208       <div class="body">
5209         <p>Jeg kjøpte nettopp to
5210 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
5211 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
5212 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
5213 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
5214 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
5215 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
5216 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
5217 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
5218
5219 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
5220 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
5221 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
5222 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
5223 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
5224 firmwaren. :)</p>
5225
5226 <ul>
5227 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
5228 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
5229 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
5230 </ul>
5231
5232       </div>
5233       <div class="tags">
5234
5235
5236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5237
5238
5239       </div>
5240     </div>
5241     <div class="padding"></div>
5242
5243     <div class="entry">
5244       <div class="title">
5245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
5246       </div>
5247       <div class="date">
5248         15th August 2010
5249       </div>
5250       <div class="body">
5251         <p>I found the notes from Rob Weir on
5252 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
5253 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
5254 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
5255 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
5256 long time.</p>
5257
5258       </div>
5259       <div class="tags">
5260
5261
5262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5263
5264
5265       </div>
5266     </div>
5267     <div class="padding"></div>
5268
5269     <div class="entry">
5270       <div class="title">
5271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
5272       </div>
5273       <div class="date">
5274          9th August 2010
5275       </div>
5276       <div class="body">
5277         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
5278 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
5279 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
5280 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
5281 generated configuration.</p>
5282
5283 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
5284 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
5285 without any manual configuration.</p>
5286
5287 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
5288 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
5289 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
5290 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
5291 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
5292 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
5293 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
5294 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
5295 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
5296 ready and kdm asks for login information, I enter my university
5297 username and password, am told by kdm that a local home directory has
5298 been created and that I must log in again, and finally log in with the
5299 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
5300 this process did it ask for university specific settings, and all the
5301 required configuration was dynamically detected using information
5302 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
5303 use.</p>
5304
5305 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
5306 list of things that need to be configured on the client to get it
5307 working properly out of the box:</p>
5308
5309 <ul>
5310 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
5311 <li>Web proxy URL.</li>
5312 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
5313 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
5314 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
5315 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
5316 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
5317 </ul>
5318
5319 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
5320
5321 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
5322 machine, but needed to provide central storage and allowing system
5323 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
5324 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
5325 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
5326
5327 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
5328 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
5329 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
5330 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
5331 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
5332 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
5333 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
5334 proxy present on the new network when it moves around.</p>
5335
5336 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
5337 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
5338 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
5339 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
5340 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5341 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5342 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
5343 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5344 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
5345 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5346 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5347 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5348 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5349 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
5350 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5351 current DNS domain is used.</p>
5352
5353 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5354 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5355 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5356 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
5357 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
5358 save these settings during installation, to make sure moving to a
5359 different network does not change the set of users being allowed to
5360 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
5361 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5362 network, and will not change as the laptop move around.  For a
5363 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5364 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
5365 should switch those to use sssd too?</p>
5366
5367 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
5368 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
5369 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
5370 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
5371 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
5372 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5373 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5374 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
5375 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
5376 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5377 do for now. :)</p>
5378
5379 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5380 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5381 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
5382 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
5383 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
5384 yet.</p>
5385
5386 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5387 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5388
5389 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
5390 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
5391 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
5392 implement it for Debian Edu. :)</p>
5393
5394       </div>
5395       <div class="tags">
5396
5397
5398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5399
5400
5401       </div>
5402     </div>
5403     <div class="padding"></div>
5404
5405     <div class="entry">
5406       <div class="title">
5407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
5408       </div>
5409       <div class="date">
5410          8th August 2010
5411       </div>
5412       <div class="body">
5413         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
5414 Windows file servers as home directory servers for Debian
5415 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
5416 access would be through the SMB network file system protocol, and we
5417 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
5418 mount home directories without any problems.  But, after months of
5419 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
5420
5421 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
5422 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
5423 work because of Samba have some extensions and the fact that the
5424 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
5425 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
5426 and several programs will fail if the users home directory where they
5427 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
5428
5429 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
5430 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
5431 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
5432 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
5433 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
5434
5435 <pre>
5436 /*
5437  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
5438  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
5439  * directory.
5440  * License: GPL v2 or later
5441  *
5442  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
5443  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
5444 */
5445
5446 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
5447 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
5448 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
5449
5450 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
5451
5452 #include &lt;errno.h>
5453 #include &lt;fcntl.h>
5454 #include &lt;stdio.h>
5455 #include &lt;string.h>
5456 #include &lt;stdlib.h>
5457 #include &lt;sys/file.h>
5458 #include &lt;sys/stat.h>
5459 #include &lt;sys/types.h>
5460 #include &lt;unistd.h>
5461
5462 #ifdef TEST_SQLITE
5463 /*
5464  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
5465  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
5466  * below.
5467  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
5468  */
5469 #include &lt;sqlite3.h>
5470 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
5471   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
5472 int test_sqlite_open(void) {
5473   char *zErrMsg;
5474   char *name = "testsqlite.db";
5475   sqlite3 *db=NULL;
5476   unlink(name);
5477   int rc = sqlite3_open(name, &db);
5478   if( rc ){
5479     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
5480     sqlite3_close(db);
5481     return -1;
5482   }
5483
5484   /* create tables */
5485   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
5486   if( rc != SQLITE_OK ){
5487     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
5488     sqlite3_close(db);
5489     return -1;
5490   }
5491   printf("info: sqlite worked\n");
5492   sqlite3_close(db);
5493   return 0;
5494 }
5495 #endif /* TEST_SQLITE */
5496
5497 /*
5498  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
5499  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
5500  * done in the sqlite3 library.
5501  * See also
5502  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
5503  * POSIX specification
5504  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
5505  */
5506 int test_gcompris_locking(void) {
5507   struct flock fl;
5508   char *name = "testsqlite.db";
5509   unlink(name);
5510   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
5511   printf("info: testing fcntl locking\n");
5512
5513   fl.l_whence = SEEK_SET;
5514   fl.l_pid    = getpid();
5515   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
5516   fl.l_start  = 1073741824;
5517   fl.l_len    = 1;
5518   fl.l_type   = F_RDLCK;
5519   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5520
5521   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
5522   fl.l_start  = 1073741826;
5523   fl.l_len    = 510;
5524   fl.l_type   = F_RDLCK;
5525   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5526
5527   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
5528   fl.l_start  = 1073741824;
5529   fl.l_len    = 1;
5530   fl.l_type   = F_UNLCK;
5531   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5532
5533   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
5534   fl.l_start  = 1073741824;
5535   fl.l_len    = 1;
5536   fl.l_type   = F_WRLCK;
5537   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5538
5539   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
5540   fl.l_start  = 1073741826;
5541   fl.l_len    = 510;
5542   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5543
5544   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
5545   fl.l_start  = 1073741824;
5546   fl.l_len    = 2;
5547   fl.l_type   = F_UNLCK;
5548   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5549
5550   close(fd);
5551   return 0;
5552 }
5553
5554 /*
5555  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5556  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5557  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
5558  * slowing down file operations.
5559  */
5560 int test_subdirectory_creation(void) {
5561 #define LEVELS 5
5562   char *path = strdup("test");
5563   char *dirs[LEVELS];
5564   int level;
5565   printf("info: testing subdirectory creation\n");
5566   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
5567     char *newpath = NULL;
5568     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
5569       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
5570              path, strerror(errno));
5571       break;
5572     }
5573     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
5574     free(path);
5575     path = newpath;
5576   }
5577   return 0;
5578 }
5579
5580 /*
5581  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
5582  * KDE.
5583  */
5584 int test_symlinks(void) {
5585   printf("info: testing symlink creation\n");
5586   unlink("symlink");
5587   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
5588     printf("  error: Unable to create symlink\n");
5589   return 0;
5590 }
5591
5592 int main(int argc, char **argv) {
5593   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
5594   test_symlinks();
5595   test_subdirectory_creation();
5596 #ifdef TEST_SQLITE
5597   test_sqlite_open();
5598 #endif /* TEST_SQLITE */
5599   test_gcompris_locking();
5600   return 0;
5601 }
5602 </pre>
5603
5604 <p>When everything is working, it should print something like
5605 this:</p>
5606
5607 <pre>
5608 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5609 info: testing symlink creation
5610 info: testing subdirectory creation
5611 info: sqlite worked
5612 info: testing fcntl locking
5613   Read-locking 1 byte from 1073741824
5614   Read-locking 510 byte from 1073741826
5615   Unlocking 1 byte from 1073741824
5616   Write-locking 1 byte from 1073741824
5617   Write-locking 510 byte from 1073741826
5618   Unlocking 2 byte from 1073741824
5619 </pre>
5620
5621 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
5622 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
5623 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
5624 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
5625 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
5626 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
5627 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
5628 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
5629
5630 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
5631 it. :)</p>
5632
5633 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5634 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5635 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5636
5637       </div>
5638       <div class="tags">
5639
5640
5641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5642
5643
5644       </div>
5645     </div>
5646     <div class="padding"></div>
5647
5648     <div class="entry">
5649       <div class="title">
5650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
5651       </div>
5652       <div class="date">
5653          7th August 2010
5654       </div>
5655       <div class="body">
5656         <p>A few days ago, I
5657 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
5658 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
5659 while on the university network here at the University of Oslo, and
5660 noticed how much had to change to get it operational using the
5661 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
5662 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
5663 connect without any changes at all, and thus let the client configure
5664 itself during installation and first boot to use the infrastructure
5665 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
5666
5667 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
5668 workstation profile and get a working laptop connecting to the
5669 university LDAP server for user and group and our active directory
5670 servers for Kerberos authentication.  All this without any
5671 configuration at all during installation.  My users home directory got
5672 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5673 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
5674 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5675 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5676 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
5677 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5678 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
5679 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5680 gave it a IP address.</p>
5681
5682 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5683 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
5684 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5685 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
5686 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5687 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5688 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5689 uppercase version of $domain.</p>
5690
5691 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
5692 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
5693 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5694 the cause.  These are not properly configured during installation, and
5695 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5696 but SMB mounting still do not work. :(</p>
5697
5698 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5699 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5700 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5701 authentication.  It should also work out of the box in a Active
5702 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5703 with UID and GID values.</p>
5704
5705 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5706 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5707
5708       </div>
5709       <div class="tags">
5710
5711
5712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5713
5714
5715       </div>
5716     </div>
5717     <div class="padding"></div>
5718
5719     <div class="entry">
5720       <div class="title">
5721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
5722       </div>
5723       <div class="date">
5724          3rd August 2010
5725       </div>
5726       <div class="body">
5727         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5728 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5729 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5730 hard it would be to integrate that profile into the university
5731 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
5732 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5733 servers.</p>
5734
5735 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5736 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5737 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
5738 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5739 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5740 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5741 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5742 .uio.no.</p>
5743
5744 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5745 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5746 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5747 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5748 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5749 university servers.</p>
5750
5751 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5752 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5753 allow them to be inserted also into environments where the default
5754 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5755 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5756 uses.</p>
5757
5758       </div>
5759       <div class="tags">
5760
5761
5762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5763
5764
5765       </div>
5766     </div>
5767     <div class="padding"></div>
5768
5769     <div class="entry">
5770       <div class="title">
5771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
5772       </div>
5773       <div class="date">
5774         27th July 2010
5775       </div>
5776       <div class="body">
5777         <p>I discovered this while doing
5778 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
5779 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
5780 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
5781 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
5782 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
5783
5784 <p>An example is from todays
5785 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
5786 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
5787 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
5788 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
5789 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
5790 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
5791 because its dependencies are unavailable.</p>
5792
5793 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
5794
5795 <blockquote><pre>
5796 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
5797  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
5798   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
5799 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
5800  dependency problems - leaving unconfigured
5801 </pre></blockquote>
5802
5803 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
5804 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
5805 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
5806 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
5807 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
5808 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
5809 the failure of one package causes the problem to become worse because
5810 of dependency loops.</p>
5811
5812 <p>Thanks to
5813 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
5814 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
5815 dependencies
5816 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
5817 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
5818
5819 <p>Todays testing also exposed a bug in
5820 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
5821 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
5822 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5823 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
5824 it.</p>
5825
5826       </div>
5827       <div class="tags">
5828
5829
5830         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5831
5832
5833       </div>
5834     </div>
5835     <div class="padding"></div>
5836
5837     <div class="entry">
5838       <div class="title">
5839         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
5840       </div>
5841       <div class="date">
5842         27th July 2010
5843       </div>
5844       <div class="body">
5845         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
5846 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
5847 completed.</p>
5848
5849 <blockquote>
5850 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5851 release is to test the user application selection. To have a look,
5852 install the standalone profile and let the developers know if the set
5853 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5854 user application is missing, or if there are some applications that no
5855 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5856 Also, if a useful application is missing the translation for your
5857 language of choice, please let us know too.</p>
5858
5859 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5860 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5861 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
5862
5863 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
5864 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5865 much.</p>
5866
5867 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
5868
5869 <ul>
5870 <li>Everything from Debian Squeeze
5871 <ul>
5872   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
5873          combination with some new artwork
5874   <li>Web browser Iceweasel 3.5
5875   <li>OpenOffice.org 3.2
5876   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
5877   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
5878   <li>Image editor Gimp 2.6.10
5879   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
5880   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5881   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5882   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5883 </ul></li>
5884 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5885     Enabled for:
5886 <ul>
5887   <li>PAM
5888   <li>LDAP
5889   <li>IMAP
5890   <li>SMTP (sender verification)
5891 </ul>
5892 </li>
5893 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
5894 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5895     fetched from LDAP.</li>
5896 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
5897 <li>General cleanup (not finished)</li>
5898 </ul>
5899 <p>The following features are not working as they should</p>
5900
5901 <ul>
5902 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
5903     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5904     for testing.</li>
5905 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5906     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5907     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
5908 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
5909 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
5910 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
5911 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5912     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
5913 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5914     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5915     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
5916 <li>Some packages lack translations. See
5917     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5918     and help out with translations.</li>
5919 </ul>
5920
5921 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
5922
5923 <ul>
5924 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5925 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5926 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5927 </ul>
5928 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
5929
5930 <ul>
5931 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5932 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5933 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5934 </ul>
5935
5936 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5937 get closer to the final release.</p>
5938
5939 <p>The MD5SUM of these images are</p>
5940
5941 <ul>
5942 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5943 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5944 </ul>
5945
5946 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
5947 <ul>
5948 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5949 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5950 </ul>
5951 <p>How to report bugs:
5952 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
5953
5954 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
5955 </blockquote>
5956
5957       </div>
5958       <div class="tags">
5959
5960
5961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5962
5963
5964       </div>
5965     </div>
5966     <div class="padding"></div>
5967
5968     <div class="entry">
5969       <div class="title">
5970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
5971       </div>
5972       <div class="date">
5973         25th July 2010
5974       </div>
5975       <div class="body">
5976         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
5977 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5978 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
5979 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5980 getting rid of password questions one at the time.</p>
5981
5982 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
5983 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5984 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5985 to gain access to the users home directory on the file server.  This
5986 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5987 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5988 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
5989
5990 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5991 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5992 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
5993 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5994 up. :)</p>
5995
5996 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
5997 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5998 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
5999
6000 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
6001 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
6002 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
6003 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
6004 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
6005 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
6006 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
6007 release another day.</p>
6008
6009 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
6010 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6011
6012       </div>
6013       <div class="tags">
6014
6015
6016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6017
6018
6019       </div>
6020     </div>
6021     <div class="padding"></div>
6022
6023     <div class="entry">
6024       <div class="title">
6025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
6026       </div>
6027       <div class="date">
6028         22nd July 2010
6029       </div>
6030       <div class="body">
6031         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
6032 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
6033 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
6034 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
6035 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
6036 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
6037 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
6038
6039 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
6040 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
6041 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
6042 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
6043 fornøyd.</p>
6044
6045 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
6046 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
6047 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
6048
6049 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
6050 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
6051 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
6052 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
6053 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
6054
6055       </div>
6056       <div class="tags">
6057
6058
6059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6060
6061
6062       </div>
6063     </div>
6064     <div class="padding"></div>
6065
6066     <div class="entry">
6067       <div class="title">
6068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
6069       </div>
6070       <div class="date">
6071         17th July 2010
6072       </div>
6073       <div class="body">
6074         <p>This is a
6075 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
6076 on my
6077 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
6078 work</a> on
6079 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
6080 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
6081
6082 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
6083 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
6084 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
6085 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
6086
6087 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
6088 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
6089 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
6090
6091 <p><strong>powerdns</strong></p>
6092
6093 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
6094 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
6095 the web.
6096
6097 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
6098 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
6099 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
6100 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
6101 based on the DNS names, as in tjener.intern and
6102 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
6103
6104 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
6105 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
6106 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
6107 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
6108 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
6109 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
6110 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
6111 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
6112 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
6113 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
6114 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
6115 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
6116 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
6117 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
6118 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
6119 ldapsearch commands could look like this:</p>
6120
6121 <blockquote><pre>
6122 ldapsearch -h ldap \
6123   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6124   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6125   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6126   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6127   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6128   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6129
6130 ldapsearch -h ldap \
6131   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6132   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
6133   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
6134   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
6135   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
6136 </pre></blockquote>
6137
6138 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
6139 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
6140 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
6141 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6142 also exist.</p>
6143
6144 <blockquote><pre>
6145 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6146 objectclass: top
6147 objectclass: dnsdomain
6148 objectclass: domainrelatedobject
6149 dc: tjener
6150 arecord: 10.0.2.2
6151 associateddomain: tjener.intern
6152
6153 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6154 objectclass: top
6155 objectclass: dnsdomain2
6156 objectclass: domainrelatedobject
6157 dc: 2
6158 ptrrecord: tjener.intern
6159 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
6160 </pre></blockquote>
6161
6162 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
6163 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
6164 same base as in the tree mode for a object with filter
6165 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
6166 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
6167 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
6168 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
6169 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
6170 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
6171 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
6172 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
6173 instead.</p>
6174
6175 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
6176 like this:</p>
6177
6178 <blockquote><pre>
6179 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6180   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6181   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6182   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6183   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6184   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6185
6186 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6187   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
6188 </pre></blockquote>
6189
6190 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
6191 search for SOA records, which behave similar to the forward and
6192 reverse lookups.</p>
6193
6194 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
6195 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
6196 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
6197 objectclass that provide the needed attributes.</p>
6198
6199 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
6200 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
6201 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
6202
6203 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
6204 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
6205 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
6206 of structural object classes make it impossible to combine these
6207 classes with the object classes used by DHCP.</p>
6208
6209 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
6210 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
6211 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
6212 this case some unused attributes would have to be included as well
6213 (zonename and relativedomainname).</p>
6214
6215 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
6216 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
6217 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
6218 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
6219 defined something like this (using the attributes defined for
6220 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
6221
6222 <blockquote><pre>
6223 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
6224     SUP top
6225     AUXILIARY
6226     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
6227           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
6228           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
6229           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
6230           A6Record $ DNAMERecord
6231     ))
6232 </pre></blockquote>
6233
6234 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
6235 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
6236 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
6237 developers asking for their view on this schema and if they are
6238 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
6239 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
6240
6241 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
6242
6243 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
6244 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
6245 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
6246 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
6247 what is needed without having to read the source code.</p>
6248
6249 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
6250 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
6251 stored.  These are the relevant entries from
6252 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
6253
6254 <blockquote><pre>
6255 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
6256 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
6257 </pre></blockquote>
6258
6259 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
6260 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
6261 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
6262 search result is this entry:</p>
6263
6264 <blockquote><pre>
6265 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6266 cn: dhcp
6267 objectClass: top
6268 objectClass: dhcpServer
6269 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6270 </pre></blockquote>
6271
6272 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
6273 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
6274 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
6275 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
6276 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
6277 The search result is this entry:</p>
6278
6279 <blockquote><pre>
6280 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6281 cn: DHCP Config
6282 objectClass: top
6283 objectClass: dhcpService
6284 objectClass: dhcpOptions
6285 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6286 dhcpStatements: ddns-update-style none
6287 dhcpStatements: authoritative
6288 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
6289 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
6290 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
6291 </pre></blockquote>
6292
6293 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
6294 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
6295 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
6296 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
6297 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
6298 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
6299 details here because it is not relevant for the focus of my
6300 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
6301 related computer objects.</p>
6302
6303 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
6304 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
6305 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
6306 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
6307 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
6308 like:</p>
6309
6310 <blockquote><pre>
6311 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6312 cn: hostname
6313 objectClass: top
6314 objectClass: dhcpHost
6315 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6316 dhcpStatements: fixed-address hostname
6317 </pre></blockquote>
6318
6319 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
6320 The object classes need to have fixed names, and the configuration
6321 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
6322 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
6323 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
6324 it possible to group all host entries in a subtree next to the
6325 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
6326 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
6327 structural object class.
6328
6329 <p><strong>Conclusion</strong></p>
6330
6331 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
6332 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
6333 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
6334 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
6335 in the configuration.</p>
6336
6337 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
6338 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
6339 I guess one could implement ones own schema, as long as the
6340 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
6341 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
6342 structure.</p>
6343
6344 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
6345 this might work for Debian Edu:</p>
6346
6347 <blockquote><pre>
6348 ou=services
6349   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
6350     cn=dhcp (dhcpServer)
6351     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6352       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
6353         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6354     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6355       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
6356         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6357     ou=machines - PowerDNS base points here
6358       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
6359 </pre></blockquote>
6360
6361 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
6362 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
6363 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
6364 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
6365
6366 <p>The combined object under the machines subtree would look something
6367 like this:</p>
6368
6369 <blockquote><pre>
6370 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6371 dc: hostname
6372 objectClass: top
6373 objectClass: dhcpHost
6374 objectclass: domainrelatedobject
6375 objectclass: dnsDomainAux
6376 associateddomain: hostname.intern
6377 arecord: 10.11.12.13
6378 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6379 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
6380 </pre></blockquote>
6381
6382 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
6383 machine, as long as the required attributes are available in a
6384 auxiliary object class.</p>
6385
6386       </div>
6387       <div class="tags">
6388
6389
6390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6391
6392
6393       </div>
6394     </div>
6395     <div class="padding"></div>
6396
6397     <div class="entry">
6398       <div class="title">
6399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
6400       </div>
6401       <div class="date">
6402         14th July 2010
6403       </div>
6404       <div class="body">
6405         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
6406 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
6407 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
6408 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
6409 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
6410
6411 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
6412 information finally found a solution that seem to work.</p>
6413
6414 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
6415 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
6416 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
6417 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
6418 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
6419 to a slave DNS server.</p>
6420
6421 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
6422 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
6423 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
6424 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
6425 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
6426 seem to work.</p>
6427
6428 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
6429 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
6430 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
6431 this:</p>
6432
6433 <blockquote><pre>
6434   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6435   cn: hostname
6436   objectClass: dhcphost
6437   objectclass: domainrelatedobject
6438   objectclass: dnsdomainaux
6439   associateddomain: hostname.intern
6440   arecord: 10.11.12.13
6441   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6442   dhcpstatements: fixed-address hostname
6443   ldapconfigsound: Y
6444 </pre></blockquote>
6445
6446 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
6447 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
6448 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
6449 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
6450
6451 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
6452 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
6453 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
6454 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
6455 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
6456 (which probably should be renamed to be more related to the new
6457 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
6458 might be a good place to put it.</p>
6459
6460 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6461 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6462
6463       </div>
6464       <div class="tags">
6465
6466
6467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6468
6469
6470       </div>
6471     </div>
6472     <div class="padding"></div>
6473
6474     <div class="entry">
6475       <div class="title">
6476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
6477       </div>
6478       <div class="date">
6479         11th July 2010
6480       </div>
6481       <div class="body">
6482         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
6483 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
6484 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
6485 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
6486
6487 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
6488 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
6489 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
6490 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
6491 LTSP clients.</p>
6492
6493 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
6494 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
6495 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
6496
6497 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
6498 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
6499 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
6500
6501 <blockquote><pre>
6502 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
6503 #
6504 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
6505 #
6506 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
6507 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
6508 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
6509 #
6510 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
6511 # existence of attribute names.
6512 #
6513 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
6514 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
6515 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
6516 #
6517 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
6518 # configuration settings.  Something like this should work:
6519 #
6520 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
6521 #     SUP top
6522 #     AUXILIARY
6523 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
6524
6525 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
6526 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
6527     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
6528     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
6529         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
6530         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
6531             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
6532             # Remove prefix and convert to upper case
6533             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
6534             # bass value on to clients
6535             eval "$attr=$value; export $attr"
6536         done
6537     done
6538 fi
6539 </pre></blockquote>
6540
6541 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
6542 the while block might end up in a subshell causing the variables set
6543 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
6544 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
6545 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
6546
6547 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6548 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6549
6550 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
6551 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
6552 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
6553 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
6554 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
6555 personal home page over at redhat.com.</p>
6556
6557       </div>
6558       <div class="tags">
6559
6560
6561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6562
6563
6564       </div>
6565     </div>
6566     <div class="padding"></div>
6567
6568     <div class="entry">
6569       <div class="title">
6570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
6571       </div>
6572       <div class="date">
6573          9th July 2010
6574       </div>
6575       <div class="body">
6576         <p>Since
6577 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
6578 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
6579 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
6580 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
6581 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
6582 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
6583 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
6584 LDAP with my test user yet.  It is
6585 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
6586 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
6587 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
6588 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
6589 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
6590
6591       </div>
6592       <div class="tags">
6593
6594
6595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6596
6597
6598       </div>
6599     </div>
6600     <div class="padding"></div>
6601
6602     <div class="entry">
6603       <div class="title">
6604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
6605       </div>
6606       <div class="date">
6607          1st July 2010
6608       </div>
6609       <div class="body">
6610         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
6611 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
6612 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
6613 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
6614 This is possible by caching passwords and directory information (user
6615 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
6616 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
6617 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
6618 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
6619
6620 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6621
6622 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
6623 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
6624 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
6625 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
6626 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
6627 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
6628 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
6629 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
6630 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
6631 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
6632 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
6633 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
6634 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
6635 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
6636 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
6637
6638 <p>These packages need to be installed and configured</p>
6639
6640 <blockquote><pre>
6641 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
6642 </pre></blockquote>
6643
6644 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
6645 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
6646 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
6647 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
6648 certificate checking for a self signed certificate working, which make
6649 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
6650 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
6651 on how to get this working.</p>
6652
6653 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
6654 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
6655 is fixed, this configuration should be used instead of the one
6656 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
6657 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
6658 instructions I found in the
6659 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
6660 instructions by Flyn Computing.</p>
6661
6662 <blockquote><pre>
6663         debug-level             0
6664         reload-count            unlimited
6665         paranoia                no
6666
6667         enable-cache            passwd          yes
6668         positive-time-to-live   passwd          2592000
6669         negative-time-to-live   passwd          20
6670         suggested-size          passwd          211
6671         check-files             passwd          yes
6672         persistent              passwd          yes
6673         shared                  passwd          yes
6674         max-db-size             passwd          33554432
6675         auto-propagate          passwd          yes
6676
6677         enable-cache            group           yes
6678         positive-time-to-live   group           2592000
6679         negative-time-to-live   group           20
6680         suggested-size          group           211
6681         check-files             group           yes
6682         persistent              group           yes
6683         shared                  group           yes
6684         max-db-size             group           33554432
6685         auto-propagate          group           yes
6686
6687         enable-cache            hosts           no
6688         positive-time-to-live   hosts           2592000
6689         negative-time-to-live   hosts           20
6690         suggested-size          hosts           211
6691         check-files             hosts           yes
6692         persistent              hosts           yes
6693         shared                  hosts           yes
6694         max-db-size             hosts           33554432
6695
6696         enable-cache            services        yes
6697         positive-time-to-live   services        2592000
6698         negative-time-to-live   services        20
6699         suggested-size          services        211
6700         check-files             services        yes
6701         persistent              services        yes
6702         shared                  services        yes
6703         max-db-size             services        33554432
6704 </pre></blockquote>
6705
6706 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6707 automatically like the one provided in
6708 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
6709 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6710 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
6711 look like this:</p>
6712
6713 <blockquote><pre>
6714 passwd:         files ldap
6715 group:          files ldap
6716 shadow:         files ldap
6717 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6718 networks:       files
6719 protocols:      files
6720 services:       files
6721 ethers:         files
6722 rpc:            files
6723 netgroup:       files ldap
6724 </pre></blockquote>
6725
6726 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6727 shadow and netgroup.</p>
6728
6729 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6730 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6731 directory created and have the password as well as user and group
6732 attributes cached.
6733
6734 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6735   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6736
6737 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6738 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
6739 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6740 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
6741 discovered sssd.</p>
6742
6743 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
6744
6745 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
6746 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6747 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
6748 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
6749 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6750 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
6751 information into one package, and remove the need for nscd and
6752 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
6753 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6754 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
6755 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
6756 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6757 version 1.2 is now in testing.
6758
6759 <p>These packages need to be installed and configured to get the
6760 roaming setup I want</p>
6761
6762 <blockquote><pre>
6763 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6764 </pre></blockquote>
6765
6766 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6767 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
6768
6769 <blockquote><pre>
6770 [sssd]
6771 config_file_version = 2
6772 reconnection_retries = 3
6773 sbus_timeout = 30
6774 services = nss, pam
6775 domains = INTERN
6776
6777 [nss]
6778 filter_groups = root
6779 filter_users = root
6780 reconnection_retries = 3
6781
6782 [pam]
6783 reconnection_retries = 3
6784
6785 [domain/INTERN]
6786 enumerate = false
6787 cache_credentials = true
6788
6789 id_provider = ldap
6790 auth_provider = ldap
6791 chpass_provider = ldap
6792
6793 ldap_uri = ldap://ldap
6794 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6795 ldap_tls_reqcert = never
6796 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6797 </pre></blockquote>
6798
6799 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
6800 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
6801
6802 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6803 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6804 modify it manually.</p>
6805
6806 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6807 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6808
6809       </div>
6810       <div class="tags">
6811
6812
6813         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6814
6815
6816       </div>
6817     </div>
6818     <div class="padding"></div>
6819
6820     <div class="entry">
6821       <div class="title">
6822         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
6823       </div>
6824       <div class="date">
6825         28th June 2010
6826       </div>
6827       <div class="body">
6828         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6829 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6830 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
6831 Debian/Squeeze and Lenny is
6832 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
6833 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6834 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
6835 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6836 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
6837 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
6838
6839 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
6840 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
6841 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6842 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
6843 released.</p>
6844
6845 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
6846 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6847 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
6848 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
6849
6850 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6851 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6852
6853 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6854 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
6855 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
6856 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
6857 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
6858
6859       </div>
6860       <div class="tags">
6861
6862
6863         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6864
6865
6866       </div>
6867     </div>
6868     <div class="padding"></div>
6869
6870     <div class="entry">
6871       <div class="title">
6872         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
6873       </div>
6874       <div class="date">
6875         24th June 2010
6876       </div>
6877       <div class="body">
6878         <p>A while back, I
6879 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
6880 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
6881 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6882 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
6883
6884 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6885 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6886 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6887 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
6888
6889 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6890 without also changing the assigned number for the object class, and I
6891 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6892 Debian Edu.</p>
6893
6894 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6895 the
6896 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
6897 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6898 available today from IETF.</p>
6899
6900 <pre>
6901 --- dhcp.schema    (revision 65192)
6902 +++ dhcp.schema    (working copy)
6903 @@ -376,7 +376,7 @@
6904  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6905         NAME 'dhcpHost'
6906         DESC 'This represents information about a particular client'
6907 -       SUP top
6908 +       SUP top AUXILIARY
6909         MUST cn
6910         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6911         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
6912 </pre>
6913
6914 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6915 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6916 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
6917
6918 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6919 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6920
6921       </div>
6922       <div class="tags">
6923
6924
6925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6926
6927
6928       </div>
6929     </div>
6930     <div class="padding"></div>
6931
6932     <div class="entry">
6933       <div class="title">
6934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
6935       </div>
6936       <div class="date">
6937         16th June 2010
6938       </div>
6939       <div class="body">
6940         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6941 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
6942 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6943 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6944 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6945 this:
6946
6947 <blockquote><pre>
6948 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6949 tasksel --new-install
6950 </pre></blockquote>
6951
6952 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6953 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6954 any output what so ever.
6955
6956 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6957 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6958 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6959 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6960 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6961 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
6962 code like this:
6963
6964 <blockquote><pre>
6965 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6966 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
6967 $cmd
6968 </pre></blockquote>
6969
6970 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
6971 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6972 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6973 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
6974 laptop task and all packages with priority standard , required and
6975 important, just like tasksel would have done it during
6976 installation.</p>
6977
6978 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6979 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6980 like this.</p>
6981
6982       </div>
6983       <div class="tags">
6984
6985
6986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6987
6988
6989       </div>
6990     </div>
6991     <div class="padding"></div>
6992
6993     <div class="entry">
6994       <div class="title">
6995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
6996       </div>
6997       <div class="date">
6998         12th June 2010
6999       </div>
7000       <div class="body">
7001         <p>Veldig glad for å oppdage via
7002 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
7003 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
7004 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
7005 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
7006 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
7007 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
7008 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
7009 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
7010 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
7011 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
7012 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
7013 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
7014 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
7015 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
7016 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
7017 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
7018 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
7019 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
7020 anstrenge oss for å beholde.</p>
7021
7022       </div>
7023       <div class="tags">
7024
7025
7026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7027
7028
7029       </div>
7030     </div>
7031     <div class="padding"></div>
7032
7033     <div class="entry">
7034       <div class="title">
7035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
7036       </div>
7037       <div class="date">
7038          9th June 2010
7039       </div>
7040       <div class="body">
7041         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
7042 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
7043 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
7044 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
7045 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
7046 blygsel:</p>
7047
7048 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
7049 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
7050 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
7051 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
7052 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
7053 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
7054
7055 <p>En <a
7056 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
7057 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
7058 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
7059 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
7060 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
7061 nettet sendte meg til
7062 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
7063 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
7064
7065 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
7066 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
7067 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
7068 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
7069 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
7070
7071 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
7072 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
7073 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
7074 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
7075 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
7076 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
7077 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
7078 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
7079 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
7080
7081 <blockquote>
7082 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
7083 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
7084 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
7085 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
7086 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
7087 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
7088 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
7089 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
7090
7091 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
7092 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
7093 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
7094 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
7095 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
7096 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
7097 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
7098 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
7099 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
7100 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
7101
7102 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
7103 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
7104 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
7105 administrasjon av brukarar.</p>
7106
7107 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
7108 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
7109 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
7110 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
7111 arbeid.</p>
7112 </blockquote>
7113
7114 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
7115 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
7116 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
7117 minner.</p>
7118
7119       </div>
7120       <div class="tags">
7121
7122
7123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7124
7125
7126       </div>
7127     </div>
7128     <div class="padding"></div>
7129
7130     <div class="entry">
7131       <div class="title">
7132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
7133       </div>
7134       <div class="date">
7135         21st May 2010
7136       </div>
7137       <div class="body">
7138         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
7139 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
7140 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
7141 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
7142
7143 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
7144 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
7145 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
7146
7147 <pre>
7148 Flytoget Airport Express Train
7149
7150 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
7151 Kategori         : Voksen
7152 Pris             : Nok 170,00
7153 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
7154 Betaling         : Kontant
7155 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
7156 Utstedt:         : 08.05.10
7157 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
7158 Billetttype      : Enkeltbillett
7159
7160 102-1015-100508-48382-01-08
7161 </pre>
7162
7163 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7164 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
7165 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
7166 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
7167 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
7168 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
7169
7170 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
7171 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
7172 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
7173
7174 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
7175
7176 <pre>
7177 Romnummer 727
7178 Hurtigruten
7179 Midnatsol
7180 Reinholdtsen
7181 Petter
7182 Bookingno: SAX69   0742193
7183 Harstad-Bergen
7184 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
7185 Lugar fra Risøyhamn
7186 Kost: FRO=4
7187 </pre>
7188
7189 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7190 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
7191 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
7192
7193       </div>
7194       <div class="tags">
7195
7196
7197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7198
7199
7200       </div>
7201     </div>
7202     <div class="padding"></div>
7203
7204     <div class="entry">
7205       <div class="title">
7206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
7207       </div>
7208       <div class="date">
7209         19th May 2010
7210       </div>
7211       <div class="body">
7212         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
7213 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
7214 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
7215 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
7216 into unstable.  The
7217 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
7218 package needed by libpam-mklocaluser, and the
7219 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
7220 passed NEW on Monday.  In addition, the
7221 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7222 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
7223 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
7224
7225 <p>This collection of packages allow for two different setups for
7226 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
7227 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
7228 which should work out of the box if the configuration changes proposed
7229 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
7230 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
7231 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
7232 care of the caching of passwords and group information.</p>
7233
7234 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
7235 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
7236 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
7237 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
7238 find time to make sure the next release will include both the
7239 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
7240 and I am sure we will find a good solution.</p>
7241
7242 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
7243 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
7244 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
7245 cache the password for offline checking, as well as caching group
7246 memberhips and other relevant LDAP information.  The
7247 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
7248 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
7249 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
7250 with support requests and configuration, we do not want local laptops
7251 to have users in a path that is used for the same users home directory
7252 on the home directory servers.</p>
7253
7254 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
7255 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
7256 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
7257 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
7258 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
7259 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
7260
7261 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7262 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7263
7264       </div>
7265       <div class="tags">
7266
7267
7268         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7269
7270
7271       </div>
7272     </div>
7273     <div class="padding"></div>
7274
7275     <div class="entry">
7276       <div class="title">
7277         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
7278       </div>
7279       <div class="date">
7280         13th May 2010
7281       </div>
7282       <div class="body">
7283         <p>The last few days a new boot system called
7284 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
7285 has been
7286 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
7287
7288 to the free software world.  I have not yet had time to play around
7289 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
7290 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
7291 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
7292 based boot system.  Tollef is
7293 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
7294 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
7295 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
7296 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
7297 at the moment do not.</p>
7298
7299 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
7300 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
7301 some new kernel features enabled to function properly.  This means
7302 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
7303 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
7304 way forward.</p>
7305
7306 <p>In the mean time, based on the
7307 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
7308 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
7309 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
7310 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
7311 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
7312 new version of the sysvinit package implementing this change is
7313 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
7314 with parallel booting enabled by default.</p>
7315
7316       </div>
7317       <div class="tags">
7318
7319
7320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7321
7322
7323       </div>
7324     </div>
7325     <div class="padding"></div>
7326
7327     <div class="entry">
7328       <div class="title">
7329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
7330       </div>
7331       <div class="date">
7332          2nd May 2010
7333       </div>
7334       <div class="body">
7335         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
7336 create a new user with an expired password, and thus force the user to
7337 change the password on the first login attempt.</p>
7338
7339 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
7340 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
7341 and password aging information is available in /etc/shadow, but
7342 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
7343 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
7344
7345 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
7346 settings in /etc/shadow:</p>
7347
7348 <blockquote><pre>
7349 root@tjener:~# chage -l test
7350 Last password change                                    : May 02, 2010
7351 Password expires                                        : never
7352 Password inactive                                       : never
7353 Account expires                                         : never
7354 Minimum number of days between password change          : 0
7355 Maximum number of days between password change          : 99999
7356 Number of days of warning before password expires       : 7
7357 root@tjener:~#
7358 </pre></blockquote>
7359
7360 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
7361 account, is to change the date of the last password change to the
7362 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
7363 to the difference in days between that date and today.  To make it
7364 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
7365 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
7366
7367 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
7368 intended:</p>
7369
7370 <blockquote><pre>
7371 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
7372 root@tjener:~# chage -l test
7373 Last password change                                    : Jan 02, 1970
7374 Password expires                                        : never
7375 Password inactive                                       : never
7376 Account expires                                         : never
7377 Minimum number of days between password change          : 0
7378 Maximum number of days between password change          : 10950
7379 Number of days of warning before password expires       : 7
7380 root@tjener:~#
7381 </pre></blockquote>
7382
7383 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
7384 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
7385 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
7386
7387 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
7388 sure only the user itself have the account password?</p>
7389
7390 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
7391 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7392
7393 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
7394 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
7395 last password change to zero (0) will force the password to be changed
7396 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
7397 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
7398 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
7399 tested it on Lenny yet.</p>
7400
7401 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
7402 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
7403 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
7404 change.</p>
7405
7406       </div>
7407       <div class="tags">
7408
7409
7410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7411
7412
7413       </div>
7414     </div>
7415     <div class="padding"></div>
7416
7417     <div class="entry">
7418       <div class="title">
7419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
7420       </div>
7421       <div class="date">
7422         28th April 2010
7423       </div>
7424       <div class="body">
7425         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
7426 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
7427 handle stationary computers, and less suited for computers that come
7428 and go.</p>
7429
7430 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
7431 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
7432 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
7433 The setup would consist of the following:</p>
7434
7435 <ul>
7436
7437  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
7438    the laptop is requested and a local home directory is set up for
7439    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
7440    server.  This allow the user to work also when offline.  The
7441    central home directory can be available in a subdirectory on
7442    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
7443    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
7444    and unmounted when the machine is taken away (network down,
7445    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
7446    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
7447    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
7448    the fish protocol in KDE?</li>
7449
7450  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
7451    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
7452    to cache the password for offline checking when the machine unable
7453    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
7454    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7455    or the Fedora developed
7456    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
7457    Security Services Daemon</a> packages.</li>
7458
7459  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
7460    using a shared directory in both the local and the central home
7461    directory, using unison.</li>
7462
7463  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
7464    their existence on the local network, and should then work out of
7465    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
7466    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
7467    implemented.</li>
7468
7469  <li>For users that should have local root access to their laptop,
7470    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
7471
7472  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
7473    cached on the client, but given that there are entries for the
7474    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
7475
7476 </ul>
7477
7478 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
7479 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
7480 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
7481 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
7482 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
7483 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
7484 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
7485 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
7486 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
7487
7488 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7489 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7490
7491       </div>
7492       <div class="tags">
7493
7494
7495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7496
7497
7498       </div>
7499     </div>
7500     <div class="padding"></div>
7501
7502     <div class="entry">
7503       <div class="title">
7504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
7505       </div>
7506       <div class="date">
7507         19th April 2010
7508       </div>
7509       <div class="body">
7510         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
7511 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
7512 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
7513 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
7514 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
7515 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
7516 restrictions on the web, for example from
7517 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
7518 epub-version from
7519 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
7520 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
7521 strongly recommend this book.</p>
7522
7523       </div>
7524       <div class="tags">
7525
7526
7527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7528
7529
7530       </div>
7531     </div>
7532     <div class="padding"></div>
7533
7534     <div class="entry">
7535       <div class="title">
7536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
7537       </div>
7538       <div class="date">
7539         14th April 2010
7540       </div>
7541       <div class="body">
7542         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
7543 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
7544 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
7545 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
7546 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
7547 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
7548 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
7549 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
7550 users and cryptographic keys instead.</p>
7551
7552 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
7553 Kerberos implementation for Debian where one can control the
7554 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
7555 school administration will have to maintain access control using flat
7556 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
7557
7558 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
7559 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
7560
7561 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
7562 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
7563 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
7564 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
7565 to work properly.</p>
7566
7567 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
7568 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
7569 configuration and integration.  A natural starting point would be
7570 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
7571 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
7572 time.</p>
7573
7574 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
7575 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
7576 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
7577 up in a few days.</p>
7578
7579       </div>
7580       <div class="tags">
7581
7582
7583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7584
7585
7586       </div>
7587     </div>
7588     <div class="padding"></div>
7589
7590     <div class="entry">
7591       <div class="title">
7592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
7593       </div>
7594       <div class="date">
7595          6th March 2010
7596       </div>
7597       <div class="body">
7598         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
7599 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
7600 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
7601 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
7602 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
7603 Today, this finally paid off.</p>
7604
7605 <p>The framework for this feature was today commited to the git
7606 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
7607 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
7608 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
7609
7610 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
7611 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
7612 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
7613 a generic way that work with all display managers using this
7614 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
7615 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
7616
7617       </div>
7618       <div class="tags">
7619
7620
7621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7622
7623
7624       </div>
7625     </div>
7626     <div class="padding"></div>
7627
7628     <div class="entry">
7629       <div class="title">
7630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
7631       </div>
7632       <div class="date">
7633          3rd March 2010
7634       </div>
7635       <div class="body">
7636         <p>Den norske bokbransjen har
7637 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
7638 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
7639 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
7640 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
7641 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
7642 eller nei.
7643 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
7644 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
7645 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
7646 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
7647 gjerne gjøre for min del.</p>
7648
7649 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
7650 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
7651 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
7652 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
7653 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
7654 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
7655 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
7656
7657 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
7658 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
7659 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
7660 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
7661 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
7662 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
7663 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
7664 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
7665 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
7666 der</a> for å se hva de har.
7667
7668       </div>
7669       <div class="tags">
7670
7671
7672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7673
7674
7675       </div>
7676     </div>
7677     <div class="padding"></div>
7678
7679     <div class="entry">
7680       <div class="title">
7681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
7682       </div>
7683       <div class="date">
7684         11th February 2010
7685       </div>
7686       <div class="body">
7687         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7688 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
7689 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
7690 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
7691 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7692 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7693 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
7694
7695 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
7696
7697 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
7698 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
7699 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7700 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
7701
7702       </div>
7703       <div class="tags">
7704
7705
7706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7707
7708
7709       </div>
7710     </div>
7711     <div class="padding"></div>
7712
7713     <div class="entry">
7714       <div class="title">
7715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
7716       </div>
7717       <div class="date">
7718         29th January 2010
7719       </div>
7720       <div class="body">
7721         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7722 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
7723 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7724 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
7725
7726 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
7727 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
7728 til artikkelen og
7729 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
7730 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
7731
7732 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
7733 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
7734 platforme.</blockquote></p>
7735
7736 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
7737
7738       </div>
7739       <div class="tags">
7740
7741
7742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7743
7744
7745       </div>
7746     </div>
7747     <div class="padding"></div>
7748
7749     <div class="entry">
7750       <div class="title">
7751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
7752       </div>
7753       <div class="date">
7754         27th January 2010
7755       </div>
7756       <div class="body">
7757         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
7758 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
7759 days, is automatic configuration of the service monitoring system
7760 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
7761 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
7762 further.</p>
7763
7764 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
7765 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
7766 configured to be a server for the
7767 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
7768 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
7769 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
7770 work.  In short, the system provide a centralised collector of
7771 information about the computers on the network, and a client on each
7772 computer submitting information to this collector.  This allow for
7773 automatic information on which packages are installed on each machine,
7774 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
7775 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
7776 and Nagios configuration.</p>
7777
7778 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
7779 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
7780 client and graphs from the statistics collected from that machine show
7781 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
7782
7783 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
7784 automatically monitored for network presence (ping and any network
7785 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
7786 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
7787 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
7788 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
7789 the machine.</p>
7790
7791 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
7792 based on Lenny will be able to check the health of his installation
7793 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
7794 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
7795
7796 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
7797 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
7798 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
7799 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
7800 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
7801 everything is taken care of.</p>
7802
7803       </div>
7804       <div class="tags">
7805
7806
7807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
7808
7809
7810       </div>
7811     </div>
7812     <div class="padding"></div>
7813
7814     <div class="entry">
7815       <div class="title">
7816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
7817       </div>
7818       <div class="date">
7819         30th December 2009
7820       </div>
7821       <div class="body">
7822         <p>Via Slashdot fant jeg en
7823 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
7824 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
7825 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7826 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7827 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
7828
7829 <p>Oppdatering: Kom over
7830 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
7831 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7832 på flyplassene.</p>
7833
7834       </div>
7835       <div class="tags">
7836
7837
7838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7839
7840
7841       </div>
7842     </div>
7843     <div class="padding"></div>
7844
7845     <div class="entry">
7846       <div class="title">
7847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
7848       </div>
7849       <div class="date">
7850         17th December 2009
7851       </div>
7852       <div class="body">
7853         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7854 av en avgjørelse på årsmøtet i
7855 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
7856 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7857 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
7858 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7859 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7860 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
7861 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
7862 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7863 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7864 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7865 til å arrangere
7866 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
7867 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
7868 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7869 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7870 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7871 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7872 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
7873 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7874 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7875 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
7876 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
7877 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
7878 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7879 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7880 Resten er historie. :)</p>
7881
7882       </div>
7883       <div class="tags">
7884
7885
7886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7887
7888
7889       </div>
7890     </div>
7891     <div class="padding"></div>
7892
7893     <div class="entry">
7894       <div class="title">
7895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
7896       </div>
7897       <div class="date">
7898          8th December 2009
7899       </div>
7900       <div class="body">
7901         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7902 TV.  Foredraget om
7903 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
7904 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7905 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7906 teksting av video skulle gjøres.</p>
7907
7908 <p>NUUG har vært involvert i
7909 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
7910 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7911 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
7912
7913 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7914 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7915 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7916 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7917 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
7918
7919       </div>
7920       <div class="tags">
7921
7922
7923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7924
7925
7926       </div>
7927     </div>
7928     <div class="padding"></div>
7929
7930     <div class="entry">
7931       <div class="title">
7932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
7933       </div>
7934       <div class="date">
7935         12th November 2009
7936       </div>
7937       <div class="body">
7938         <p>Dagens
7939 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
7940 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7941 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7942 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7943 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7944 interesse.</p>
7945
7946 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
7947 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
7948 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7949 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
7950 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7951 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7952 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7953 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
7954 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7955 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
7956
7957 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7958 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7959 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
7960 nok fortsette å bruke data fra
7961 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
7962 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7963 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
7964
7965 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7966 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
7967 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
7968 er ubrukelig til dette.</p>
7969
7970 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7971 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
7972 nye i stedet</a>.</p>
7973
7974       </div>
7975       <div class="tags">
7976
7977
7978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7979
7980
7981       </div>
7982     </div>
7983     <div class="padding"></div>
7984
7985     <div class="entry">
7986       <div class="title">
7987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
7988       </div>
7989       <div class="date">
7990          6th November 2009
7991       </div>
7992       <div class="body">
7993         <p>Det er svært gledelig å se at
7994 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
7995 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
7996 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
7997 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7998 behandlet, som har
7999 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
8000 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
8001 Polen.</p>
8002
8003 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
8004 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
8005 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
8006 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
8007 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
8008 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
8009 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
8010 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
8011 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
8012 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
8013 publiserer, ikke noen andre.</p>
8014
8015 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
8016 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
8017
8018       </div>
8019       <div class="tags">
8020
8021
8022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8023
8024
8025       </div>
8026     </div>
8027     <div class="padding"></div>
8028
8029     <div class="entry">
8030       <div class="title">
8031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
8032       </div>
8033       <div class="date">
8034         10th October 2009
8035       </div>
8036       <div class="body">
8037         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
8038 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
8039 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
8040 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
8041 resultatet fra den rettsaken.</p>
8042
8043 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
8044 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
8045 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
8046 sensur".  Jeg tok en titt på
8047 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
8048 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
8049 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
8050 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
8051 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
8052 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
8053 korrekt sitert.</p>
8054
8055 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
8056 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
8057 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
8058 musikkbransjenes egne tall?  De har
8059 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
8060 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
8061 bruk av musikk.</p>
8062
8063       </div>
8064       <div class="tags">
8065
8066
8067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8068
8069
8070       </div>
8071     </div>
8072     <div class="padding"></div>
8073
8074     <div class="entry">
8075       <div class="title">
8076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
8077       </div>
8078       <div class="date">
8079         23rd September 2009
8080       </div>
8081       <div class="body">
8082         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
8083 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
8084 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
8085 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
8086 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
8087 en
8088 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
8089 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
8090 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
8091 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
8092 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
8093 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
8094 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
8095 papirbøker.</p>
8096
8097 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
8098 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
8099 DRM må anses som et kjøp.</p>
8100
8101       </div>
8102       <div class="tags">
8103
8104
8105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8106
8107
8108       </div>
8109     </div>
8110     <div class="padding"></div>
8111
8112     <div class="entry">
8113       <div class="title">
8114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
8115       </div>
8116       <div class="date">
8117         23rd August 2009
8118       </div>
8119       <div class="body">
8120         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
8121 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
8122 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
8123 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
8124 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
8125
8126 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
8127 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
8128 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
8129 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
8130
8131 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
8132 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
8133 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
8134 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
8135 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
8136 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
8137 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
8138 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
8139
8140 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
8141 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
8142 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
8143 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
8144 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
8145 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
8146 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
8147 ikke har sjøkart i båten.</p>
8148
8149 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
8150 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
8151 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
8152 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
8153 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
8154 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
8155 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
8156
8157 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
8158 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
8159 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
8160 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
8161 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
8162
8163 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
8164 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
8165 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
8166
8167 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
8168 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
8169 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
8170 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
8171 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
8172 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
8173
8174       </div>
8175       <div class="tags">
8176
8177
8178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8179
8180
8181       </div>
8182     </div>
8183     <div class="padding"></div>
8184
8185     <div class="entry">
8186       <div class="title">
8187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
8188       </div>
8189       <div class="date">
8190         12th August 2009
8191       </div>
8192       <div class="body">
8193         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
8194 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
8195 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
8196 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
8197
8198 <table>
8199 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8200 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8201 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
8202 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
8203 </table>
8204
8205 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
8206 got these numbers:</p>
8207
8208 <table>
8209 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8210 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
8211 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
8212 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
8213 </table>
8214
8215 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
8216
8217 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
8218 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
8219 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
8220 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
8221 search done from a machine here in Norway.</p>
8222
8223
8224 <table>
8225 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8226 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8227 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
8228 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
8229 </table>
8230
8231 <p>And with 'site:no':
8232
8233 <table>
8234 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8235 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
8236 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
8237 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
8238 </table>
8239
8240 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
8241 numbers.</p>
8242
8243       </div>
8244       <div class="tags">
8245
8246
8247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8248
8249
8250       </div>
8251     </div>
8252     <div class="padding"></div>
8253
8254     <div class="entry">
8255       <div class="title">
8256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
8257       </div>
8258       <div class="date">
8259          8th August 2009
8260       </div>
8261       <div class="body">
8262         <p>According to <a
8263 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
8264 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
8265 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
8266 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
8267 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
8268 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
8269 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
8270 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
8271 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
8272 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
8273
8274 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
8275 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
8276 seminar this autumn.</p>
8277
8278       </div>
8279       <div class="tags">
8280
8281
8282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8283
8284
8285       </div>
8286     </div>
8287     <div class="padding"></div>
8288
8289     <div class="entry">
8290       <div class="title">
8291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
8292       </div>
8293       <div class="date">
8294         27th July 2009
8295       </div>
8296       <div class="body">
8297         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
8298 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
8299 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
8300 conclude work me and others have been doing for the last three days.
8301 It feels great to see this finally part of the default Debian
8302 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
8303 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
8304
8305 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
8306 fixing the more fundamental problem of handing the event based
8307 non-predictable kernel in the early boot.</p>
8308
8309       </div>
8310       <div class="tags">
8311
8312
8313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8314
8315
8316       </div>
8317     </div>
8318     <div class="padding"></div>
8319
8320     <div class="entry">
8321       <div class="title">
8322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
8323       </div>
8324       <div class="date">
8325         22nd July 2009
8326       </div>
8327       <div class="body">
8328         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
8329 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
8330 take over the package and become the new upstream.  The number of
8331 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
8332 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
8333 the package up to date.</p>
8334
8335 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
8336 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
8337 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
8338 and Fedora), based on the patches currently in use in these
8339 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
8340 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
8341 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
8342 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
8343 development there.  The project is registered and currently waiting
8344 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
8345 approved, we will import the old versions from svn and continue
8346 working on the future release.</p>
8347
8348 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
8349 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
8350
8351       </div>
8352       <div class="tags">
8353
8354
8355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8356
8357
8358       </div>
8359     </div>
8360     <div class="padding"></div>
8361
8362     <div class="entry">
8363       <div class="title">
8364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
8365       </div>
8366       <div class="date">
8367          9th July 2009
8368       </div>
8369       <div class="body">
8370         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
8371 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
8372 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
8373 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
8374 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
8375 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
8376 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
8377 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
8378 UTKAST</a>".</p>
8379
8380 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
8381 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
8382 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
8383 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
8384 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
8385 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
8386 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
8387 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
8388 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
8389 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
8390
8391       </div>
8392       <div class="tags">
8393
8394
8395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8396
8397
8398       </div>
8399     </div>
8400     <div class="padding"></div>
8401
8402     <div class="entry">
8403       <div class="title">
8404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
8405       </div>
8406       <div class="date">
8407          6th July 2009
8408       </div>
8409       <div class="body">
8410         <p>Jeg ble glad da regjeringen
8411 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
8412 versjon 2 av
8413 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
8414 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
8415 faktisk var vedtatt etter
8416 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
8417 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
8418 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
8419 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
8420 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
8421 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
8422 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
8423 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
8424 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
8425 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
8426 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
8427 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
8428 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
8429 lyden.</p>
8430
8431 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
8432 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
8433 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
8434 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
8435 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
8436 mot dette i
8437 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
8438 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
8439
8440 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
8441 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
8442 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
8443 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
8444
8445       </div>
8446       <div class="tags">
8447
8448
8449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8450
8451
8452       </div>
8453     </div>
8454     <div class="padding"></div>
8455
8456     <div class="entry">
8457       <div class="title">
8458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
8459       </div>
8460       <div class="date">
8461         17th June 2009
8462       </div>
8463       <div class="body">
8464         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
8465 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
8466 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
8467 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
8468 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
8469 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
8470 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
8471 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
8472 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
8473 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
8474 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
8475 stemmene har vært oppbevart.</p>
8476
8477 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
8478 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
8479 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
8480 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
8481 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
8482 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
8483 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
8484 innført.</p>
8485
8486 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
8487 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
8488 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
8489 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
8490 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
8491 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
8492 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
8493
8494       </div>
8495       <div class="tags">
8496
8497
8498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8499
8500
8501       </div>
8502     </div>
8503     <div class="padding"></div>
8504
8505     <div class="entry">
8506       <div class="title">
8507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
8508       </div>
8509       <div class="date">
8510         19th May 2009
8511       </div>
8512       <div class="body">
8513         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
8514 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
8515 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
8516 uttalelsene som er kommet inn til
8517 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
8518 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
8519 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
8520 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
8521 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
8522 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
8523 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
8524 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
8525 bidrar positivt.</p>
8526
8527       </div>
8528       <div class="tags">
8529
8530
8531         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8532
8533
8534       </div>
8535     </div>
8536     <div class="padding"></div>
8537
8538     <div class="entry">
8539       <div class="title">
8540         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
8541       </div>
8542       <div class="date">
8543         17th May 2009
8544       </div>
8545       <div class="body">
8546         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8547 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8548 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8549 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
8550 dager siden kom
8551 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
8552 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
8553 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
8554 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8555 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
8556
8557 <blockquote>
8558 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
8559 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
8560 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
8561 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
8562 </blockquote>
8563
8564 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
8565 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8566 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
8567 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
8568 Copyright Treaty Work?</a></p>
8569
8570 <p>Fant lenkene via <a
8571 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
8572 på Slashdot</a>.</p>
8573
8574       </div>
8575       <div class="tags">
8576
8577
8578         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8579
8580
8581       </div>
8582     </div>
8583     <div class="padding"></div>
8584
8585     <div class="entry">
8586       <div class="title">
8587         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
8588       </div>
8589       <div class="date">
8590         16th May 2009
8591       </div>
8592       <div class="body">
8593         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
8594 og
8595 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
8596 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
8597 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
8598 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
8599 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
8600 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
8601 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
8602 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
8603 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
8604 Osloområdet.</p>
8605
8606       </div>
8607       <div class="tags">
8608
8609
8610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8611
8612
8613       </div>
8614     </div>
8615     <div class="padding"></div>
8616
8617     <div class="entry">
8618       <div class="title">
8619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
8620       </div>
8621       <div class="date">
8622         10th May 2009
8623       </div>
8624       <div class="body">
8625         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
8626 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
8627 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
8628 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
8629 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
8630 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
8631 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
8632 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
8633 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
8634 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
8635 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
8636 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
8637 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
8638 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
8639 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
8640
8641 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
8642 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
8643 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
8644 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
8645 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
8646 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
8647 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
8648 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
8649 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
8650 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
8651 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
8652 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
8653 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
8654 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
8655 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
8656 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
8657 massemarkedet.</p>
8658
8659       </div>
8660       <div class="tags">
8661
8662
8663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8664
8665
8666       </div>
8667     </div>
8668     <div class="padding"></div>
8669
8670     <div class="entry">
8671       <div class="title">
8672         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
8673       </div>
8674       <div class="date">
8675          9th May 2009
8676       </div>
8677       <div class="body">
8678         <ul>
8679
8680 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
8681 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
8682 offentligheten.</li>
8683
8684 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
8685 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
8686
8687 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8688 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
8689 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
8690
8691 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
8692 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8693 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
8694
8695 </ul>
8696
8697       </div>
8698       <div class="tags">
8699
8700
8701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8702
8703
8704       </div>
8705     </div>
8706     <div class="padding"></div>
8707
8708     <div class="entry">
8709       <div class="title">
8710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
8711       </div>
8712       <div class="date">
8713          7th May 2009
8714       </div>
8715       <div class="body">
8716         <p>Kom over
8717 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
8718 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
8719 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
8720 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
8721 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
8722 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
8723 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
8724
8725       </div>
8726       <div class="tags">
8727
8728
8729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8730
8731
8732       </div>
8733     </div>
8734     <div class="padding"></div>
8735
8736     <div class="entry">
8737       <div class="title">
8738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
8739       </div>
8740       <div class="date">
8741          2nd May 2009
8742       </div>
8743       <div class="body">
8744         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
8745 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
8746 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
8747 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
8748 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
8749 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
8750 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
8751 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
8752 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
8753 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
8754 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
8755 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
8756 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
8757 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
8758 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
8759 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
8760 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
8761 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
8762 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
8763 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
8764
8765 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
8766 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
8767 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
8768 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
8769 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
8770 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
8771 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
8772 betydelige.</p>
8773
8774       </div>
8775       <div class="tags">
8776
8777
8778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8779
8780
8781       </div>
8782     </div>
8783     <div class="padding"></div>
8784
8785     <div class="entry">
8786       <div class="title">
8787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
8788       </div>
8789       <div class="date">
8790         28th April 2009
8791       </div>
8792       <div class="body">
8793         <p>Julien Blache
8794 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
8795 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
8796 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
8797 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
8798 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
8799 properties.</p>
8800
8801       </div>
8802       <div class="tags">
8803
8804
8805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8806
8807
8808       </div>
8809     </div>
8810     <div class="padding"></div>
8811
8812     <div class="entry">
8813       <div class="title">
8814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
8815       </div>
8816       <div class="date">
8817         26th April 2009
8818       </div>
8819       <div class="body">
8820         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
8821 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
8822 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
8823 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
8824 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
8825 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
8826 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
8827 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
8828 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
8829 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
8830 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
8831 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
8832 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
8833 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
8834 I dag er den 70 år.</p>
8835
8836 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
8837 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
8838 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
8839
8840       </div>
8841       <div class="tags">
8842
8843
8844         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8845
8846
8847       </div>
8848     </div>
8849     <div class="padding"></div>
8850
8851     <div class="entry">
8852       <div class="title">
8853         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
8854       </div>
8855       <div class="date">
8856         24th April 2009
8857       </div>
8858       <div class="body">
8859         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8860 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8861 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
8862 ting fra noen år tilbake.</p>
8863
8864 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
8865 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8866 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8867 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8868 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
8869 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8870 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8871 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8872 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
8873 Norge AS</a> og
8874 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
8875 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
8876
8877 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
8878 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8879 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
8880 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
8881 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
8882 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
8883 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
8884
8885       </div>
8886       <div class="tags">
8887
8888
8889         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8890
8891
8892       </div>
8893     </div>
8894     <div class="padding"></div>
8895
8896     <div class="entry">
8897       <div class="title">
8898         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
8899       </div>
8900       <div class="date">
8901         23rd April 2009
8902       </div>
8903       <div class="body">
8904         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
8905 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8906 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8907 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8908 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8909 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
8910
8911 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
8912 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
8913 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
8914 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
8915 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
8916 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
8917 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
8918 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
8919 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
8920 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
8921 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
8922 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
8923 som kunde.</p>
8924
8925 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
8926 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
8927 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
8928 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
8929 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
8930 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
8931 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
8932
8933       </div>
8934       <div class="tags">
8935
8936
8937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8938
8939
8940       </div>
8941     </div>
8942     <div class="padding"></div>
8943
8944     <div class="entry">
8945       <div class="title">
8946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
8947       </div>
8948       <div class="date">
8949         23rd April 2009
8950       </div>
8951       <div class="body">
8952         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
8953 melder</a> at
8954 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
8955 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
8956 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
8957 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
8958 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
8959 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
8960 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
8961 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
8962 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
8963 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
8964 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
8965 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
8966 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
8967 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
8968
8969 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
8970 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
8971 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
8972 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
8973
8974 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
8975 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
8976 fortløpende.</p>
8977
8978
8979       </div>
8980       <div class="tags">
8981
8982
8983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8984
8985
8986       </div>
8987     </div>
8988     <div class="padding"></div>
8989
8990     <div class="entry">
8991       <div class="title">
8992         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
8993       </div>
8994       <div class="date">
8995         17th April 2009
8996       </div>
8997       <div class="body">
8998         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
8999 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
9000 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
9001 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
9002 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
9003 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
9004 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
9005 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
9006 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
9007 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
9008 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
9009 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
9010 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
9011 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
9012 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
9013 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
9014
9015       </div>
9016       <div class="tags">
9017
9018
9019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9020
9021
9022       </div>
9023     </div>
9024     <div class="padding"></div>
9025
9026     <div class="entry">
9027       <div class="title">
9028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
9029       </div>
9030       <div class="date">
9031         12th April 2009
9032       </div>
9033       <div class="body">
9034         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
9035 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
9036 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
9037 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
9038 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
9039 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
9040 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
9041 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
9042 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
9043 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
9044 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
9045
9046 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
9047 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
9048 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
9049 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
9050 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
9051 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
9052 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
9053 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
9054
9055 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
9056 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
9057 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
9058 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
9059 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
9060 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
9061 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
9062 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
9063 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
9064 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
9065 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
9066 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
9067 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
9068 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
9069 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
9070 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
9071 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
9072 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
9073 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
9074 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
9075 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
9076 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
9077 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
9078 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
9079 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
9080 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
9081 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
9082 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
9083 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
9084 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
9085 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
9086 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
9087
9088       </div>
9089       <div class="tags">
9090
9091
9092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9093
9094
9095       </div>
9096     </div>
9097     <div class="padding"></div>
9098
9099     <div class="entry">
9100       <div class="title">
9101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
9102       </div>
9103       <div class="date">
9104         10th April 2009
9105       </div>
9106       <div class="body">
9107         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
9108 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
9109 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
9110 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
9111 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
9112 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
9113 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
9114 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
9115 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
9116
9117 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
9118 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
9119 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
9120 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
9121 rettet mot seg.</p>
9122
9123       </div>
9124       <div class="tags">
9125
9126
9127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9128
9129
9130       </div>
9131     </div>
9132     <div class="padding"></div>
9133
9134     <div class="entry">
9135       <div class="title">
9136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
9137       </div>
9138       <div class="date">
9139          5th April 2009
9140       </div>
9141       <div class="body">
9142         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
9143 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
9144 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
9145 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
9146 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
9147 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
9148 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
9149 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
9150
9151 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
9152 SAVEFILE=rms.ogg
9153 DISPLAY= vlc -q $URL \
9154   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9155   --intf=dummy</pre></blockquote>
9156
9157 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
9158 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
9159 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
9160 sure no X interface is needed.</p>
9161
9162 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
9163 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
9164 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
9165 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
9166
9167 <blockquote><pre>#!/bin/sh
9168 set -e
9169 URL="$1"
9170 SAVEFILE="$2"
9171 DURATION="$3"
9172 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
9173   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9174   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
9175 pid=$!
9176 sleep $DURATION
9177 kill $pid
9178 wait $pid</pre></blockquote>
9179
9180       </div>
9181       <div class="tags">
9182
9183
9184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9185
9186
9187       </div>
9188     </div>
9189     <div class="padding"></div>
9190
9191     <div class="entry">
9192       <div class="title">
9193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
9194       </div>
9195       <div class="date">
9196         30th March 2009
9197       </div>
9198       <div class="body">
9199         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
9200 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
9201 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
9202 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
9203 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
9204 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
9205 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
9206 application.</p>
9207
9208 <p>This approach make it possible to replace the client applications
9209 independently of the server applications.  One can even allow users to
9210 use several different applications as long as they handle the selected
9211 protocol and format.  In the normal case, only one client application
9212 is recommended and users only get help if they choose to use this
9213 application, but those that want to deviate from the easy path are not
9214 blocked from doing so.</p>
9215
9216 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
9217 users to replace their applications, and thus allow us to select the
9218 best server implementation at any moment, when scale and resouce
9219 requirements change.</p>
9220
9221 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
9222 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
9223 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
9224
9225       </div>
9226       <div class="tags">
9227
9228
9229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9230
9231
9232       </div>
9233     </div>
9234     <div class="padding"></div>
9235
9236     <div class="entry">
9237       <div class="title">
9238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
9239       </div>
9240       <div class="date">
9241         29th March 2009
9242       </div>
9243       <div class="body">
9244         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
9245 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
9246 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
9247 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
9248 30 people participated, and I believe it was a great environment to
9249 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
9250 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
9251 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
9252 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
9253 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
9254 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
9255 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
9256 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
9257 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
9258 now. :)</p>
9259
9260       </div>
9261       <div class="tags">
9262
9263
9264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9265
9266
9267       </div>
9268     </div>
9269     <div class="padding"></div>
9270
9271     <div class="entry">
9272       <div class="title">
9273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
9274       </div>
9275       <div class="date">
9276         29th March 2009
9277       </div>
9278       <div class="body">
9279         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
9280 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
9281 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
9282 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
9283 specification handle the content of a lot of system databases, but do
9284 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
9285
9286 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
9287 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
9288 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
9289 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
9290 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
9291 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
9292 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
9293 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
9294 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
9295 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
9296 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
9297 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
9298 specifications to cleam up this mess.</p>
9299
9300 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
9301 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
9302 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
9303 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
9304
9305 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
9306 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
9307
9308 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
9309 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
9310 new IETF work group?</p>
9311
9312       </div>
9313       <div class="tags">
9314
9315
9316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9317
9318
9319       </div>
9320     </div>
9321     <div class="padding"></div>
9322
9323     <div class="entry">
9324       <div class="title">
9325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
9326       </div>
9327       <div class="date">
9328         28th March 2009
9329       </div>
9330       <div class="body">
9331         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
9332 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
9333 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
9334 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
9335 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
9336 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
9337 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
9338 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
9339 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
9340 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
9341 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
9342 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
9343 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
9344 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
9345 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
9346 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
9347 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
9348 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
9349 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
9350 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
9351 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
9352 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
9353 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
9354 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
9355 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
9356 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
9357
9358 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
9359 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
9360 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
9361 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
9362 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
9363 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
9364 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
9365 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
9366 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
9367 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
9368 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
9369 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
9370 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
9371 unngå dette dumme.</p>
9372
9373 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
9374 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
9375 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
9376 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
9377 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
9378 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
9379 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
9380 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
9381
9382 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
9383 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
9384 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
9385 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
9386 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
9387 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
9388 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
9389 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
9390 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
9391 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
9392 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
9393 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
9394 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
9395 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
9396 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
9397 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
9398 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
9399 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
9400 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
9401 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
9402 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
9403 den måten.</p>
9404
9405 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
9406 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
9407 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
9408 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
9409 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
9410 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
9411 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
9412 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
9413 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
9414 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
9415 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
9416 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
9417 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
9418 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
9419
9420 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
9421 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
9422 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
9423 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
9424 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
9425 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
9426 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
9427 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
9428 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
9429
9430       </div>
9431       <div class="tags">
9432
9433
9434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9435
9436
9437       </div>
9438     </div>
9439     <div class="padding"></div>
9440
9441     <div class="entry">
9442       <div class="title">
9443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
9444       </div>
9445       <div class="date">
9446         19th March 2009
9447       </div>
9448       <div class="body">
9449         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
9450 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
9451 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
9452 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
9453 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
9454 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
9455 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
9456 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
9457 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
9458 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
9459 har nok kraft til å få hele akslingen til å
9460 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
9461 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
9462 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
9463 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
9464 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
9465 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
9466 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
9467 må strammes skikkelig til før første
9468 utskrift.</p>
9469
9470 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
9471 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
9472 limingen, som
9473 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
9474 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
9475 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
9476 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
9477 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
9478 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
9479 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
9480
9481       </div>
9482       <div class="tags">
9483
9484
9485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9486
9487
9488       </div>
9489     </div>
9490     <div class="padding"></div>
9491
9492     <div class="entry">
9493       <div class="title">
9494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
9495       </div>
9496       <div class="date">
9497         15th March 2009
9498       </div>
9499       <div class="body">
9500         <p>Jeg kom over bloggposten
9501 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
9502 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
9503 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
9504 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
9505 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
9506
9507       </div>
9508       <div class="tags">
9509
9510
9511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9512
9513
9514       </div>
9515     </div>
9516     <div class="padding"></div>
9517
9518     <div class="entry">
9519       <div class="title">
9520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
9521       </div>
9522       <div class="date">
9523         12th March 2009
9524       </div>
9525       <div class="body">
9526         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
9527 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
9528 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
9529 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
9530 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
9531 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
9532 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
9533 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
9534 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
9535 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
9536 delen jeg mangler på denne.</p>
9537
9538 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
9539 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
9540 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
9541 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
9542 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
9543 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
9544 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
9545 beskrevet på
9546 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
9547 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
9548 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
9549 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
9550 vha. et Google-søk
9551 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
9552 meg</A> om at en nedgradering
9553 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
9554 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
9555 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
9556 reprap-en kvikner til.</p>
9557
9558       </div>
9559       <div class="tags">
9560
9561
9562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9563
9564
9565       </div>
9566     </div>
9567     <div class="padding"></div>
9568
9569     <div class="entry">
9570       <div class="title">
9571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
9572       </div>
9573       <div class="date">
9574         11th March 2009
9575       </div>
9576       <div class="body">
9577         <p>I går
9578 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
9579 NUUGs videogruppe
9580 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
9581 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
9582 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
9583 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
9584 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
9585 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
9586 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
9587 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
9588 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
9589
9590 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
9591 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
9592 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
9593 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
9594 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
9595 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
9596
9597 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
9598 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
9599 religiøst sludder, fra
9600 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
9601 i jerusalem</a> via
9602 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
9603 vinklede nyheter</a> til
9604 <a
9605 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
9606 retorikk</a>, men også fine
9607 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
9608 om redningsselskapet</a> og
9609 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
9610 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
9611 er
9612
9613 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
9614 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
9615 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
9616
9617       </div>
9618       <div class="tags">
9619
9620
9621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9622
9623
9624       </div>
9625     </div>
9626     <div class="padding"></div>
9627
9628     <div class="entry">
9629       <div class="title">
9630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
9631       </div>
9632       <div class="date">
9633          6th March 2009
9634       </div>
9635       <div class="body">
9636         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
9637 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
9638 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
9639 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
9640 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
9641 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
9642 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
9643 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
9644 i denne sammenhengen.</p>
9645
9646       </div>
9647       <div class="tags">
9648
9649
9650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9651
9652
9653       </div>
9654     </div>
9655     <div class="padding"></div>
9656
9657     <div class="entry">
9658       <div class="title">
9659         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
9660       </div>
9661       <div class="date">
9662          5th March 2009
9663       </div>
9664       <div class="body">
9665         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
9666 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9667 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
9668 å dømme blir det disse 9:</p>
9669
9670 <ul>
9671
9672 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
9673   Jon "maddog" Hall</li>
9674 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
9675 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
9676   technology used" med Andy Allan </li>
9677 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
9678 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
9679 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
9680 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
9681   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
9682   JavaBin-miljøet</li>
9683 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
9684 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
9685   Trachtenberg</li>
9686
9687 </ul>
9688
9689 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
9690 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
9691 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
9692 stort.</p>
9693
9694       </div>
9695       <div class="tags">
9696
9697
9698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9699
9700
9701       </div>
9702     </div>
9703     <div class="padding"></div>
9704
9705     <div class="entry">
9706       <div class="title">
9707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
9708       </div>
9709       <div class="date">
9710         28th February 2009
9711       </div>
9712       <div class="body">
9713         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
9714 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
9715 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
9716 register, which until recently did not contain much useful besides the
9717 machine room location and contact information for the system owner for
9718 each machine.  To make it easier for us to track support contract
9719 status, I've recently spent time on extending the machine register to
9720 include information about when the support contract expire, and to tag
9721 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
9722 machines.  I extended a perl script already being used to import
9723 information about machines into the register, to also do some screen
9724 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
9725 are from these vendors), and automatically check the support status
9726 for the relevant machines.  This make the support status information
9727 easily available and I hope it will make it easier for the computer
9728 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
9729 The result of this work documented that 27% of the machines in the
9730 registry is without a support contract, and made it very easy to find
9731 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
9732 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
9733 last, to have test machines and a platform for less important
9734 services.  After all, the machines without a contract are working fine
9735 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
9736 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
9737 parts from other machines or move the service to another old
9738 machine.</p>
9739
9740 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
9741 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
9742 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
9743 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
9744 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
9745 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
9746 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
9747
9748 <pre>
9749 use LWP::Simple;
9750 use POSIX;
9751 use WWW::Mechanize;
9752 use Date::Parse;
9753 [...]
9754 sub get_support_info {
9755     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
9756     my $str;
9757
9758     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
9759         # fetch website from Dell support
9760         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
9761         my $webpage = get($url);
9762         return undef unless ($webpage);
9763
9764         my $daysleft = -1;
9765         my @lines = split(/\n/, $webpage);
9766         foreach my $line (@lines) {
9767             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
9768             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9769             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
9770
9771             my @f = split(/\;/, $line);
9772             @f = @f[13 .. $#f];
9773             my $lastend = "";
9774             while ($f[3] eq "DELL") {
9775                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
9776
9777                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9778                                             localtime(str2time($startstr)));
9779                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9780                                           localtime(str2time($endstr)));
9781                 $str .= "$type $start -> $end ";
9782                 @f = @f[14 .. $#f];
9783                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
9784             }
9785             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9786             tag_machine_unsupported($machine)
9787                 if ($lastend lt $today);
9788         }
9789     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
9790         my $mech = WWW::Mechanize->new();
9791         my $url =
9792             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
9793         $mech->get($url);
9794         my $fields = {
9795             'BODServiceID' => 'NA',
9796             'RegisteredPurchaseDate' => '',
9797             'country' => 'NO',
9798             'productNumber' => $productnumber,
9799             'serialNumber1' => $serial,
9800         };
9801         $mech->submit_form( form_number => 2,
9802                             fields      => $fields );
9803         # Next step is screen scraping
9804         my $content = $mech->content();
9805
9806         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9807         $content =~ s/\s+/ /gm;
9808         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9809         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9810
9811         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9812
9813         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
9814             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
9815                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
9816             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
9817             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9818                                         localtime(str2time($startstr)));
9819             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9820                                       localtime(str2time($stopstr)));
9821
9822             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
9823
9824             tag_machine_unsupported($machine)
9825                 if ($end lt $today);
9826         }
9827     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
9828         # This code ignore extended support contracts.
9829         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
9830         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
9831             my $content =
9832                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
9833             if ($content) {
9834                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9835                 $content =~ s/\s+/ /gm;
9836                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9837                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9838
9839                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
9840                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
9841
9842                 $str .= "($status) -> $end ";
9843
9844                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9845                 tag_machine_unsupported($machine)
9846                     if ($end lt $today);
9847             }
9848         }
9849     }
9850     return $str;
9851 }
9852 </pre>
9853
9854 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
9855 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
9856 from dmidecode.</p>
9857
9858 <pre>
9859 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
9860                        "447707-B21");
9861 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
9862 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
9863                        "1234567");
9864 </pre>
9865
9866 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
9867 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
9868
9869 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
9870 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
9871 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9872 do so.</p>
9873
9874       </div>
9875       <div class="tags">
9876
9877
9878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9879
9880
9881       </div>
9882     </div>
9883     <div class="padding"></div>
9884
9885     <div class="entry">
9886       <div class="title">
9887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
9888       </div>
9889       <div class="date">
9890         20th February 2009
9891       </div>
9892       <div class="body">
9893         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9894 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
9895 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9896 removed.  Some times the location register is not updated when a
9897 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9898 the "missing" computer.</p>
9899
9900 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9901 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
9902 code blocks as defined in the
9903 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
9904 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
9905 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9906 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
9907 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
9908 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
9909 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
9910 but this was the first time I found a tool to read these bar
9911 codes.</p>
9912
9913 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
9914 machines in our computing center.  If both racks and computers are
9915 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
9916 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
9917 If we do this regularly for the entire room, we will find all
9918 locations, and can detect movements and removals.</p>
9919
9920 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
9921 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
9922 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
9923 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
9924 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
9925 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
9926 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
9927 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
9928 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
9929 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
9930
9931 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
9932 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
9933 easier automatic tracking of computers.</p>
9934
9935       </div>
9936       <div class="tags">
9937
9938
9939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9940
9941
9942       </div>
9943     </div>
9944     <div class="padding"></div>
9945
9946     <div class="entry">
9947       <div class="title">
9948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
9949       </div>
9950       <div class="date">
9951         11th February 2009
9952       </div>
9953       <div class="body">
9954         <p>Jeg ble glad for å se under
9955 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
9956 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
9957 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
9958 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
9959 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
9960 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
9961 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
9962 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
9963 webserver og komprimert.</p>
9964
9965       </div>
9966       <div class="tags">
9967
9968
9969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9970
9971
9972       </div>
9973     </div>
9974     <div class="padding"></div>
9975
9976     <div class="entry">
9977       <div class="title">
9978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
9979       </div>
9980       <div class="date">
9981          3rd February 2009
9982       </div>
9983       <div class="body">
9984         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
9985 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
9986 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
9987 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
9988 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
9989 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
9990 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
9991 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
9992
9993 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
9994 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
9995 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
9996 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
9997 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
9998 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
9999
10000 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
10001 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
10002 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
10003
10004 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
10005 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
10006 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
10007 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
10008 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
10009
10010 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
10011 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
10012 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
10013 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
10014 arbeidet.</p>
10015
10016       </div>
10017       <div class="tags">
10018
10019
10020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10021
10022
10023       </div>
10024     </div>
10025     <div class="padding"></div>
10026
10027     <div class="entry">
10028       <div class="title">
10029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
10030       </div>
10031       <div class="date">
10032          1st February 2009
10033       </div>
10034       <div class="body">
10035         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
10036 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
10037 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
10038 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
10039 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
10040 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
10041 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
10042 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
10043
10044 <p>I dag kom jeg over
10045 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
10046 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
10047 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
10048 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
10049 forteller videre at noen jobber med å skrive
10050 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
10051 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
10052 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
10053 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
10054 forretningshemmeligheter framover.</p>
10055
10056       </div>
10057       <div class="tags">
10058
10059
10060         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10061
10062
10063       </div>
10064     </div>
10065     <div class="padding"></div>
10066
10067     <div class="entry">
10068       <div class="title">
10069         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
10070       </div>
10071       <div class="date">
10072         31st January 2009
10073       </div>
10074       <div class="body">
10075         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
10076 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
10077 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
10078 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
10079 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
10080 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
10081 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
10082
10083 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
10084 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
10085 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
10086 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
10087 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
10088 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
10089
10090 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
10091 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
10092 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
10093 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
10094 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
10095 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
10096 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
10097 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
10098
10099 <blockquote>
10100 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
10101
10102 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
10103 som følger:</p>
10104 <ul>
10105 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
10106 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
10107 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
10108 tid.</li>
10109 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
10110 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
10111 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
10112 å delta.</li>
10113 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
10114 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
10115 bruke den uten begresninger.</li>
10116 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
10117 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
10118 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
10119 </ul>
10120 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
10121 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
10122 produkter basert på standarden.</p>
10123 </blockquote>
10124
10125 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
10126
10127       </div>
10128       <div class="tags">
10129
10130
10131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10132
10133
10134       </div>
10135     </div>
10136     <div class="padding"></div>
10137
10138     <div class="entry">
10139       <div class="title">
10140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
10141       </div>
10142       <div class="date">
10143         24th January 2009
10144       </div>
10145       <div class="body">
10146         <p>Kom over
10147 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
10148 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
10149 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10150 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10151 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
10152 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
10153 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10154 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
10155
10156 <p>Innlegget minner meg på
10157 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
10158 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
10159 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
10160 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10161 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
10162 og
10163 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
10164 oppløsning.</p>
10165
10166       </div>
10167       <div class="tags">
10168
10169
10170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10171
10172
10173       </div>
10174     </div>
10175     <div class="padding"></div>
10176
10177     <div class="entry">
10178       <div class="title">
10179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
10180       </div>
10181       <div class="date">
10182         22nd January 2009
10183       </div>
10184       <div class="body">
10185         <p>I går publiserte
10186 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
10187 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
10188 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
10189 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10190 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
10191 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10192 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
10193
10194 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10195 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10196 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10197 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
10198
10199       </div>
10200       <div class="tags">
10201
10202
10203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10204
10205
10206       </div>
10207     </div>
10208     <div class="padding"></div>
10209
10210     <div class="entry">
10211       <div class="title">
10212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
10213       </div>
10214       <div class="date">
10215         22nd January 2009
10216       </div>
10217       <div class="body">
10218         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
10219 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10220 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10221 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
10222 var involvert i
10223 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
10224 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10225 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
10226 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10227 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
10228 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10229 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10230 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10231 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10232 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10233 opphavsrettsloven.</p>
10234
10235 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10236 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10237 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
10238 slike lesere.</p>
10239
10240 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10241 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
10242 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10243 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10244 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10245 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
10246 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10247 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10248 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
10249 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10250 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10251 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
10252 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
10253
10254 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10255 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10256 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10257 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10258 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10259 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10260 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10261 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
10262 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10263 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10264 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10265 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
10266 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10267 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10268 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
10269 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10270 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
10271
10272 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10273 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
10274 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
10275 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10276 innholdet hvis de endres):</p>
10277
10278 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
10279 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10280 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10281 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10282 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10283 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10284 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10285 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10286 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10287 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10288 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10289 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10290 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10291 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10292 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10293 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
10294
10295 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
10296 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10297 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
10298 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10299 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10300 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10301 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
10302 strid med kriteriene for Free Software
10303 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
10304 av FSF</a>,
10305 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
10306 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10307 publisert i
10308 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
10309 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10310 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
10311 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10312 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10313 og endrer på betingelsene.</p>
10314
10315 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
10316 har siden jeg skrev denne teksten endret
10317 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
10318 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
10319 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
10320 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
10321 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
10322 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
10323 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
10324 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
10325 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
10326 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
10327 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
10328 database.</p>
10329
10330       </div>
10331       <div class="tags">
10332
10333
10334         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10335
10336
10337       </div>
10338     </div>
10339     <div class="padding"></div>
10340
10341     <div class="entry">
10342       <div class="title">
10343         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
10344       </div>
10345       <div class="date">
10346         17th January 2009
10347       </div>
10348       <div class="body">
10349         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
10350 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
10351 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
10352 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
10353 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
10354 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
10355 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
10356 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
10357 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
10358 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
10359 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
10360 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
10361 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
10362 finding the best options is a major challenge.</p>
10363
10364 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
10365 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
10366 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
10367 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
10368 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
10369 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
10370 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
10371 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
10372 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
10373 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
10374 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
10375 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
10376 to get a play button to pres to start the video.  Adding
10377 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
10378 test version of Opera, and that future implementations of the
10379 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
10380 playing when the download is done.</p>
10381
10382 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
10383 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
10384 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
10385 too.</p>
10386
10387 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
10388 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
10389 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
10390 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
10391
10392       </div>
10393       <div class="tags">
10394
10395
10396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10397
10398
10399       </div>
10400     </div>
10401     <div class="padding"></div>
10402
10403     <div class="entry">
10404       <div class="title">
10405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
10406       </div>
10407       <div class="date">
10408         15th January 2009
10409       </div>
10410       <div class="body">
10411         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
10412 med en norsk utgave av
10413 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
10414 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
10415 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
10416 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
10417 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
10418 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
10419 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
10420 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
10421 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
10422 til ny funksjonalitet.
10423 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
10424 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
10425 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
10426 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
10427 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
10428 med dem.  Dette blir bra.</p>
10429
10430       </div>
10431       <div class="tags">
10432
10433
10434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10435
10436
10437       </div>
10438     </div>
10439     <div class="padding"></div>
10440
10441     <div class="entry">
10442       <div class="title">
10443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
10444       </div>
10445       <div class="date">
10446          2nd January 2009
10447       </div>
10448       <div class="body">
10449         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10450 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10451 i dag.</p>
10452
10453 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
10454 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
10455 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
10456 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
10457 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
10458 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
10459 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
10460 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
10461 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
10462 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
10463 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
10464
10465 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
10466 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
10467 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
10468 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
10469 bidra med sin kompetanse. :)</p>
10470
10471 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
10472 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
10473 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
10474 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
10475 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
10476 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
10477 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
10478 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
10479 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
10480 når rammen begynner å ta form.</p>
10481
10482 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
10483 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
10484 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
10485 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
10486 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
10487 påstår det skulle skje i 2008.</p>
10488
10489       </div>
10490       <div class="tags">
10491
10492
10493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10494
10495
10496       </div>
10497     </div>
10498     <div class="padding"></div>
10499
10500     <div class="entry">
10501       <div class="title">
10502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
10503       </div>
10504       <div class="date">
10505         28th December 2008
10506       </div>
10507       <div class="body">
10508         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
10509 recording our montly presentation on video, and recently we have
10510 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
10511 directly with the video stream.  For this, we use the
10512 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
10513 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
10514 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
10515 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
10516 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
10517 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
10518 source, sink and mixer applications and
10519 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
10520 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
10521 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
10522 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
10523 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
10524 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
10525 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
10526 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
10527 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
10528
10529 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
10530 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
10531 larger stick as well.</p>
10532
10533       </div>
10534       <div class="tags">
10535
10536
10537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10538
10539
10540       </div>
10541     </div>
10542     <div class="padding"></div>
10543
10544     <div class="entry">
10545       <div class="title">
10546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
10547       </div>
10548       <div class="date">
10549         17th December 2008
10550       </div>
10551       <div class="body">
10552         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
10553 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
10554 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
10555 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
10556 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
10557 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
10558 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
10559 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
10560 kildekoden er tilgjengelig fra
10561 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
10562 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
10563 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
10564 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
10565 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
10566 "egenutviklet" prosjekt.</p>
10567
10568 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
10569 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
10570 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
10571 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
10572 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
10573 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
10574 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
10575 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
10576 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
10577 <pre><blockquote>&lt;object
10578   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
10579   width="100%"
10580   height="100%"
10581 &gt;</blockquote></pre></p>
10582
10583 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
10584 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
10585 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
10586 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
10587 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
10588 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
10589 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
10590 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
10591 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
10592 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
10593 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
10594
10595 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
10596 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
10597 Eclipse-utvidelse i
10598 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
10599 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
10600 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
10601 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
10602 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
10603 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
10604 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
10605 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
10606 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
10607 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
10608 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
10609 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
10610 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
10611
10612 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
10613 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
10614 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
10615 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
10616 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
10617 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
10618 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
10619 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
10620 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
10621 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
10622 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
10623 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
10624 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
10625 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
10626 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
10627 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
10628 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
10629
10630       </div>
10631       <div class="tags">
10632
10633
10634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10635
10636
10637       </div>
10638     </div>
10639     <div class="padding"></div>
10640
10641     <div class="entry">
10642       <div class="title">
10643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
10644       </div>
10645       <div class="date">
10646         16th December 2008
10647       </div>
10648       <div class="body">
10649         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
10650 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
10651 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
10652 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
10653 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
10654 bedre denne gangen.</p>
10655
10656 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10657 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10658 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
10659 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
10660 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
10661 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
10662 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
10663 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
10664 jul.</p>
10665
10666       </div>
10667       <div class="tags">
10668
10669
10670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10671
10672
10673       </div>
10674     </div>
10675     <div class="padding"></div>
10676
10677     <div class="entry">
10678       <div class="title">
10679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
10680       </div>
10681       <div class="date">
10682          9th December 2008
10683       </div>
10684       <div class="body">
10685         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
10686 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
10687 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
10688 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
10689
10690 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
10691 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
10692 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
10693 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
10694 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
10695 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
10696 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
10697 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
10698 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
10699 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
10700 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
10701 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
10702
10703       </div>
10704       <div class="tags">
10705
10706
10707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10708
10709
10710       </div>
10711     </div>
10712     <div class="padding"></div>
10713
10714     <div class="entry">
10715       <div class="title">
10716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
10717       </div>
10718       <div class="date">
10719          2nd December 2008
10720       </div>
10721       <div class="body">
10722         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
10723 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
10724 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
10725 dager, hvis alt går bra.</p>
10726
10727 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
10728 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
10729 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
10730 bort første pakke.</p>
10731
10732       </div>
10733       <div class="tags">
10734
10735
10736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10737
10738
10739       </div>
10740     </div>
10741     <div class="padding"></div>
10742
10743     <div class="entry">
10744       <div class="title">
10745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
10746       </div>
10747       <div class="date">
10748         27th November 2008
10749       </div>
10750       <div class="body">
10751         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
10752 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
10753 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
10754 håpe det går bedre denne gangen.</p>
10755
10756 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
10757 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
10758 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10759 2009</a> i april, så er det greit.</p>
10760
10761       </div>
10762       <div class="tags">
10763
10764
10765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10766
10767
10768       </div>
10769     </div>
10770     <div class="padding"></div>
10771
10772     <div class="entry">
10773       <div class="title">
10774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
10775       </div>
10776       <div class="date">
10777         26th November 2008
10778       </div>
10779       <div class="body">
10780         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
10781 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
10782 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
10783 minnet meg på prosjektet Aros.
10784 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
10785 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
10786 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
10787 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
10788 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
10789
10790       </div>
10791       <div class="tags">
10792
10793
10794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10795
10796
10797       </div>
10798     </div>
10799     <div class="padding"></div>
10800
10801     <div class="entry">
10802       <div class="title">
10803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
10804       </div>
10805       <div class="date">
10806         24th November 2008
10807       </div>
10808       <div class="body">
10809         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
10810 å få min replikator på plass, har jeg som del av
10811 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
10812 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
10813 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
10814 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
10815 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
10816 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
10817 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
10818 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
10819 hjemmelagede utgaven. :)</p>
10820
10821 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
10822 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
10823 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
10824 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
10825 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
10826 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
10827 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
10828 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
10829 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
10830
10831       </div>
10832       <div class="tags">
10833
10834
10835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10836
10837
10838       </div>
10839     </div>
10840     <div class="padding"></div>
10841
10842     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
10843     <div id="sidebar">
10844
10845
10846
10847 <h2>Archive</h2>
10848 <ul>
10849
10850 <li>2014
10851 <ul>
10852
10853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
10854
10855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
10856
10857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
10858
10859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
10860
10861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
10862
10863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
10864
10865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
10866
10867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
10868
10869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
10870
10871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
10872
10873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
10874
10875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
10876
10877 </ul></li>
10878
10879 <li>2013
10880 <ul>
10881
10882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
10883
10884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
10885
10886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
10887
10888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
10889
10890 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
10891
10892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
10893
10894 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
10895
10896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
10897
10898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
10899
10900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
10901
10902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
10903
10904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
10905
10906 </ul></li>
10907
10908 <li>2012
10909 <ul>
10910
10911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
10912
10913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
10914
10915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
10916
10917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
10918
10919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
10920
10921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
10922
10923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
10924
10925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
10926
10927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
10928
10929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
10930
10931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
10932
10933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
10934
10935 </ul></li>
10936
10937 <li>2011
10938 <ul>
10939
10940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
10941
10942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
10943
10944 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
10945
10946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
10947
10948 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
10949
10950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
10951
10952 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
10953
10954 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
10955
10956 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
10957
10958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
10959
10960 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
10961
10962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
10963
10964 </ul></li>
10965
10966 <li>2010
10967 <ul>
10968
10969 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
10970
10971 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
10972
10973 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
10974
10975 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
10976
10977 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
10978
10979 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
10980
10981 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
10982
10983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
10984
10985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
10986
10987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
10988
10989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
10990
10991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
10992
10993 </ul></li>
10994
10995 <li>2009
10996 <ul>
10997
10998 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
10999
11000 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
11001
11002 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
11003
11004 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
11005
11006 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
11007
11008 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
11009
11010 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
11011
11012 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
11013
11014 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
11015
11016 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
11017
11018 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
11019
11020 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
11021
11022 </ul></li>
11023
11024 <li>2008
11025 <ul>
11026
11027 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
11028
11029 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
11030
11031 </ul></li>
11032
11033 </ul>
11034
11035
11036
11037 <h2>Tags</h2>
11038 <ul>
11039
11040  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
11041
11042  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
11043
11044  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
11045
11046  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
11047
11048  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
11049
11050  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
11051
11052  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
11053
11054  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
11055
11056  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
11057
11058  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
11059
11060  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
11061
11062  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
11063
11064  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
11065
11066  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
11067
11068  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (265)</a></li>
11069
11070  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (22)</a></li>
11071
11072  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
11073
11074  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
11075
11076  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
11077
11078  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
11079
11080  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
11081
11082  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
11083
11084  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
11085
11086  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
11087
11088  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
11089
11090  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
11091
11092  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
11093
11094  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
11095
11096  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
11097
11098  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (252)</a></li>
11099
11100  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (165)</a></li>
11101
11102  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
11103
11104  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
11105
11106  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
11107
11108  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (79)</a></li>
11109
11110  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
11111
11112  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
11113
11114  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
11115
11116  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
11117
11118  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
11119
11120  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
11121
11122  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
11123
11124  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
11125
11126  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
11127
11128  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
11129
11130  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
11131
11132  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
11133
11134  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
11135
11136  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
11137
11138  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (28)</a></li>
11139
11140  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
11141
11142  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
11143
11144  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (46)</a></li>
11145
11146  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
11147
11148  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
11149
11150 </ul>
11151
11152
11153     </div>
11154     <p style="text-align: right">
11155  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
11156 </p>
11157
11158   </body>
11159 </html>