1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</guid>
13 <pubDate>Wed,
7 Oct
2015 09:
55:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>Jeg lot meg fascinere av
15 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Stortinget-har-tilgang-til-a-fjernstyre-
600-mobiler-
8192692.html
">en
16 artikkel i Aftenposten
</a
> der det fortelles at «over
600 telefoner som
17 benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
18 Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
19 <a href=
"https://play.google.com/store/apps/details?id=com.airwatch.androidagent
">programvaren
20 Airwatch
</a
>, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
21 hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
22 grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
23 meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
24 til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
25 til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
26 seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
27 seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
28 andre ulovlige metoder.
</p
>
30 <p
>Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
31 politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
32 inkludert posisjon og innhold, takket være
33 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_Intelligence_Surveillance_Act_of_1978_Amendments_Act_of_2008
">FISAAA-loven
</a
>
35 "<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/National_security_letter
">National
36 Security Letters
</a
>" og det enkle faktum at selskapet
37 <a href=
"http://www.airwatch.com/
">AirWatch
</a
> er kontrollert av et
38 selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands
39 etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
40 landegrensene.
</p
>
42 <p
>Jeg har bedt om mer informasjon
43 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/saksnummer_for_saker_anganede_br
">fra
44 Stortinget om bruken av AirWatch
</a
> via Mimes brønn så får vi se hva
45 de har å fortelle om saken. Fant ingenting om
'airwatch
' i
46 postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
47 innsyn i konkrete dokumenter.
</p
>
49 <p
>Oppdatering
2015-
10-
07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at
50 AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets
51 egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette
52 opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av
53 Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale
54 tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av
55 <a href=
"http://www.airwatch.com/solutions/mobile-device-management/
">Mobile
56 Device Management
</A
> på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at
57 det brukes en standard app som kan hentes fra
"app-butikkene
" for å få
58 tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller
59 så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp.
60 I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men
61 til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under
62 Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være
63 umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot
64 forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av
65 <a href=
"http://www.airwatch.com/differentiators/enterprise-integration/
">Enterprice
66 Integration
</a
> hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon,
67 og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om
68 hvordan ting konkret fungerer der.
</p
>
73 <title>Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
</title>
74 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</link>
75 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</guid>
76 <pubDate>Thu,
9 Jul
2015 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
77 <description><p
>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
78 <a href=
"https://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
>.
79 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
80 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml
">annonsert
81 av NUUG
</a
> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
82 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
83 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
84 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
85 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
86 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
87 ferietiden slo inn for fullt.
</p
>
89 <p
>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
90 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
91 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
92 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
93 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
94 inn via Mimes brønn.
</p
>
96 <p
>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
97 anbefaler jeg deg å se
98 <a href=
"http://beta.frikanalen.no/video/
625321">TED-foredraget til
99 Heather Brook
</a
> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
100 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
106 <title>Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
</title>
107 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</link>
108 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</guid>
109 <pubDate>Sun,
28 Jun
2015 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
110 <description><p
>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
111 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
112 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
113 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
114 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
115 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
116 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
117 <a href=
"http://opencorporates.com
">OpenCorporates
</a
>, der
118 informasjonen er gratis tilgjengelig med en
"del på samme
119 vilkår
"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
120 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
121 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
122 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
</p
>
124 <p
>Men jeg er jo involvert i
125 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, som har
126 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
127 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
128 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet
2015-
06-
22:
</p
>
131 <p
>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
132 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
133 &lt;URL:
<a href=
"http://data.norge.no/
">http://data.norge.no/
</a
>&gt; og
134 &lt;URL:
<a href=
"http://hotell.difi.no/
">http://hotell.difi.no/
</a
>&gt; uten å
135 finne noe der, og fant heller ikke noe under
136 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/
">http://www.medietilsynet.no/
</a
>&gt;.
</p
>
138 <p
>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
140 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
</a
>&gt;.
</p
>
142 <p
>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
143 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
144 organisasjonene. Tanken er å importere det i
145 &lt;URL:
<a href=
"https://opencorporates.com/
">https://opencorporates.com/
</a
>&gt; for analyse, så det bør ikke ha
146 bruksbegresninger som gjør dette umulig.
</p
>
149 <p
>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
150 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
151 informativt og imøtekommende.
</p
>
154 <p
>Vi viser til din e-post av
22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
155 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
</p
>
157 <p
>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
158 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
159 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
160 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
161 beskyttelsesloven trer i kraft fra
1. juli ha tilsyn med en rekke nye
162 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
164 <a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
</a
>
165 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
166 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
167 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
168 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
169 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
170 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
</p
>
172 <p
>Vedlagt følger:
176 <li
>Konsesjoner - lokalradio FM pr.
31.12.2014 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12
.2014.pdf
">PDF (original)
</a
>]
</li
>
178 <li
>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx
">DOCX (original)
</a
>,
179 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
181 <li
>Konsesjoner - DAB-radio, status mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps
">XPS (original)
</a
>,
182 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
184 <li
>Registreringspliktige kringkastere - status mars
2015: [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps
">XPS (original)
</a
>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf
">PDF
</a
>]
187 <li
>Kabelsendt fjernsyn
188 <li
>Satellittsendt fjernsyn
190 <li
>Kabelsendt radio
191 <li
>Satellittsendt radio
193 </ul
></li
>
196 <p
>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
197 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
198 oppdateringer i august.
</p
>
200 <p
>Med hilsen
</p
>
202 <p
>Hanne Nistad Sekkelsten
203 <br
>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
204 <br
>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
205 <br
>A: Nygata
4, NO-
1607 Fredrikstad
206 <br
>T: [telefonnummer fjernet]
207 <br
>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
211 <p
>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
212 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
213 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
214 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
215 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
216 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
217 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/
2013-
04-
05-
959">Forskrift
218 om IT-standarder i offentlig forvaltning
</a
> som sier epostvedlegg
219 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
220 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
226 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</title>
227 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</link>
228 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</guid>
229 <pubDate>Wed,
10 Jun
2015 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
230 <description><p
>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
231 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">NRK
232 trengte patentavtale med dem
</a
> hvis de distribuerte H
.264-video til
233 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
234 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
235 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
236 tittel
"Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
237 med MPEG LA?
":
</p
>
239 <p
><blockquote
>
240 <p
>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
241 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
242 det er behov for en patentavtale med
243 <a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG LA
</a
> slik det står i
244 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
245 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p
>
247 <p
>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p
>
249 <p
>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
250 for patentavtale?
</p
>
252 <p
>I følge en artikkel på
253 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2012/
02/
01/siste-kutt-for-final-cut/
">NRK
254 Beta i
2012</a
> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
255 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
256 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
257 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
258 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
259 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
260 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">bruksvilkårene for Avid
</a
>,
<a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">Adobe Premiere
</a
> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">Apple Final
261 Cut Studio
</a
> og søk etter
"MPEG LA
".
</p
>
263 <p
>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
264 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
265 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
266 med MPEG LA.
</p
>
268 <p
>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
269 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
270 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
271 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
272 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
273 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
276 <p
>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
277 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
278 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
279 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
280 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">organisasjoner
281 med avtale med MPEG LA
</a
> og NRK står fortsatt ikke der.
</p
>
283 <p
>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
284 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
285 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
286 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
287 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
288 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
289 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p
>
290 </blockquote
></p
>
292 <p
>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
293 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
294 2015-
06-
09:
</p
>
296 <p
><blockquote
>
297 <p
>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
298 svare på dette.
</p
>
300 <p
>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
301 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
302 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
303 noen patentavtale.
</p
>
305 <p
><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
></p
>
307 <p
>Med vennlig hilsen
308 <br
>Gunn Helen Berg
309 <br
>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p
>
312 <br
>Strategidivisjonen
313 <Br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
314 <br
>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
315 <br
>nrk.no / info (at) nrk.no
</p
>
316 </blockquote
></p
>
318 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
319 oppfølgerepost tilbake:
321 <p
><blockquote
>
322 <p
>[Gunn Helen Berg]
323 <br
>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
324 <br
>> kunne svare på dette.
</p
>
326 <p
>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p
>
328 <p
>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
329 <br
>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
330 <br
>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
331 <br
>> patentavtale.
333 <br
>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p
>
335 <p
>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
336 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
337 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
338 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
339 at NRK trenger en lisens.
</p
>
341 <p
>Det er uklart fra pressemeldingen hva
"Internet Broadcast AVC
342 Video
" konkret betyr, men i følge en
343 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">presentasjon
344 fra MPEG LA med tema
"AVC PAtent Portfoli License Briefing
" datert
345 2015-
05-
15</a
> gjelder
"Internet Broadcast AVC Video
" kun kringkasting
346 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (
"not
347 title-by-title
"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
348 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
349 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
350 pressemeldingen.
</p
>
352 <p
>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
353 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
354 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
355 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
356 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
357 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
360 <p
>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p
>
364 <li
>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
365 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
366 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
367 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
368 hvis den er gjort skriftlig?
</li
>
370 <li
>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
371 for patentavtale?
</li
>
373 <li
>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
374 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
375 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li
>
378 </blockquote
></p
>
380 <p
>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
381 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
384 <p
><blockquote
>
385 <p
>Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
387 <p
>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
388 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
389 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
390 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
391 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
392 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
393 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
394 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
395 ikke av forbrukerne.
</p
>
397 <p
><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a
></p
>
399 <p
>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
400 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
401 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
402 sluttbrukere.
</p
>
404 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
>
406 <p
>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
407 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
408 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
409 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
410 royalties for such video through December
31,
2015 (see
411 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a
>),
412 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
413 to be charged for such video beyond that time. Products and services
414 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
415 royalty-bearing.”
</p
>
417 <p
>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
420 <p
>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
421 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
422 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
423 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
424 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
425 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
426 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
427 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
428 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
429 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p
>
431 <p
>Vennlig hilsen
432 <br
>Geir Børdalen
</p
>
434 <p
>________________________________________
435 <br
>Geir Børdalen
436 <br
>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
437 <br
>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
438 <br
>NRK medietjenester
439 <br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
440 <br
>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
442 </blockquote
></p
>
444 <p
>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
445 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
446 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p
>
448 <p
><blockquote
>
449 <p
>[Geir Børdalen]
450 <br
>> Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
452 <p
>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
453 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p
>
455 <p
>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
456 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
457 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
458 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
459 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
460 f.eks. dokumentet der formuleringen
"in full
" som du omtaler
463 <p
>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
464 hvorfor NRKs forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
" dekker
465 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
466 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">lysark
467 fra MPEG LA
</a
> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
468 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees
" og undertittel
"Where
469 remuneration is from other sources
" skriver
"Internet Broadcast AVC
470 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
471 the AVC Patent Portfolio License
".
</p
>
473 <p
>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
474 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
475 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
476 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
477 av formuleringen
"title-by-title
") dekkes av
"Internet Broadcast AVC
478 Video
" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
479 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
480 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
481 tilbake, der NRKS forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
"
482 dekker er beskrevet?
</p
>
484 <p
>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
485 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
486 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
487 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
488 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
489 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
490 gjelder for NRK?
</p
>
491 </blockquote
></p
>
493 <p
>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
494 føljetongen:
</p
>
496 <p
><blockquote
>
497 <p
>Hei igjen
</p
>
499 <p
>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
500 dessverre ikke gi deg).
<p
>
502 <p
>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
503 <br
>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
504 <br
>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p
>
506 <p
>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
507 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
508 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
509 ikke var del i dette.
</p
>
511 <p
>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p
>
513 <p
>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
514 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
515 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
516 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
517 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
518 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
519 kommunisert i forrige epost.
</p
>
522 <br
>Geir Børdalen
</p
>
523 </blockquote
></p
>
525 <p
>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
526 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
527 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
530 <p
><blockquote
>
531 <p
>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
532 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p
>
534 <p
>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
535 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
536 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
539 <p
>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
540 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
541 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
542 mener er rikgig rettstilstand.
</p
>
543 </blockquote
></p
>
545 <p
>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
546 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
547 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
548 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p
>
553 <title>Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</title>
554 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</link>
555 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</guid>
556 <pubDate>Tue,
12 May
2015 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
557 <description><p
>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
558 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
559 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
560 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html
">min
561 påstand i forrige bloggpost
</a
> om at det nå blir krav om å avgi
562 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
563 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
564 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
565 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
566 på indirekte formuleringer.
</p
>
569 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-
66-l-
2014-
2015/id2399703/
">stortingsproposisjon
570 66</a
>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
573 <p
><blockquote
>
575 <p
>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
576 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
577 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
578 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
579 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
580 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
581 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
582 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
583 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
584 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
585 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p
>
587 <p
>[...]
</p
>
589 <p
>For norske forhold understreker departementet at innføring av
590 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
591 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
592 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
593 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
594 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p
>
595 </blockquote
></p
>
597 <p
>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
598 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
599 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
600 loven sier at det kan
601 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1997-
06-
19-
82#§
6">innhentes
602 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
603 og fingeravtrykk (to fingre)
</a
>». Men på tross av bruken av «kan» i
604 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
605 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
606 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
607 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
608 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p
>
610 <p
>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
611 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/
2014-
2015/inns-
201415-
243/?lvl=
0">innstillingen
612 fra stortingskomiteen
</a
>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
613 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
614 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
615 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
616 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
617 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
618 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
619 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
620 og fullt bak departementets forslag.
</p
>
622 <p
>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
623 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
624 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
625 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
626 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
627 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
628 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
629 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p
>
631 <p
>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
632 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
633 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
634 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
635 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p
>
640 <title>En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</title>
641 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</link>
642 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</guid>
643 <pubDate>Thu,
12 Feb
2015 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
644 <description><p
>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
645 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/
">Fronter
</a
>, en nettløsning
646 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
647 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
648 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
649 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
650 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
651 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
652 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
653 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
654 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
657 <p
>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
658 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
659 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
660 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
661 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p
>
663 <p
>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
664 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
665 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
666 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
667 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
668 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
669 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
670 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
671 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
672 ikke tilbake.
</p
>
674 <p
>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
675 den sentrale innloggingsiden
<tt
>https://fronter.com/osloskoler/
</tt
>.
676 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p
>
679 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
680 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/
');
681 $mech-
>submit_form(fields =
> {
682 username =
> $username,
683 password =
> $password,
687 <p
>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
688 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
689 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
690 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
691 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
692 oversikt over rommene,
693 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt
>,
694 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p
>
698 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
');
699 for my $link ($mech-
>links()) {
700 my $url = $link-
>url();
701 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
702 $room{$link-
>text()} = $
1;
707 <p
>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
709 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt
>
710 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
711 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
712 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
713 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
714 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
715 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
716 bruker jeg
<tt
>lynx --dump --nolist
</tt
> for å hente ut en tekstlig
717 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
718 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p
>
720 <p
>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
721 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
722 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
723 på Debian GNU/Linux og kan
724 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
">lastes
725 ned fra github
</a
>.
</p
>
727 <p
>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
728 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
729 programvare):
</p
>
732 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
733 libconfig-inifiles-perl
734 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
735 cd fronter-scraper-oslo
739 <p
>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
740 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
741 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
742 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
743 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
744 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
745 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
746 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
747 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
748 Fronter-løsningen endrer seg.
</p
>
753 <title>Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</title>
754 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</link>
755 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</guid>
756 <pubDate>Fri,
6 Feb
2015 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
757 <description><p
>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
758 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
759 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
760 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
761 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
762 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
763 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
764 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
765 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
766 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
767 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
768 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
769 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
770 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
771 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
772 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p
>
774 <p
>Like over nyttår hadde pressen noen
775 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--
7846481.html
">artikler
</a
>
776 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
777 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
778 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
779 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
780 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
781 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
783 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-
1.11867332">stoppet
784 av Patentstyret
</a
>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
785 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
786 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
787 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
788 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
789 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
790 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
791 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
792 kringkastes over det ganske land.
</p
>
794 <p
>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
795 <a href=
"https://www.snl.no/
">Store Norske Leksikon
</a
> om de kunne gi
796 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
797 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
798 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
799 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
800 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
801 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
02-
06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv
">listen
802 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a
>. Dette gjør det
803 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
804 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
805 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
806 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
807 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
808 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p
>
810 <p
>Neste steg kan være å slå opp navnene i
811 <a href=
"http://www.nb.no/
">Nasjonalbibliotekets katalog
</a
> eller NRKs
812 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
813 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
814 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
815 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
816 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
817 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
818 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
819 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
820 2015-
02-
06.
</p
>
822 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
826 <li
><strong
>Adrianus Michael de Jong
</strong
> (død
1943)
827 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
829 <li
><strong
>Alice Tegnér
</strong
> (død
1943)
830 <br
>Store norske leksikon/Barnemusikk
832 <li
><strong
>Anders Castus Svarstad
</strong
> (død
1943)
833 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
835 <li
><strong
>Anders Hovden
</strong
> (død
1943)
836 <br
>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
837 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
839 <li
><strong
>Anders Svarstad
</strong
> (død
1943)
840 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
841 <br
>Norsk kunstnerleksikon
843 <li
><strong
>André Léonard Antoine
</strong
> (død
1943)
844 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
846 <li
><strong
>Antti Norrgrén
</strong
> (død
1943)
847 <br
>Norsk kunstnerleksikon
849 <li
><strong
>Arne Randers Thorstenson
</strong
> (død
1943)
850 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
852 <li
><strong
>Aspazija
</strong
> (død
1943)
853 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
855 <li
><strong
>Beatrix Potter
</strong
> (død
1943)
856 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
858 <li
><strong
>Bernhard Pankok
</strong
> (død
1943)
859 <br
>Store norske leksikon/Treskurd
861 <li
><strong
>Betty Nansen
</strong
> (død
1943)
862 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
864 <li
><strong
>Camille Claudel
</strong
> (død
1943)
865 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
867 <li
><strong
>Carl Berner
</strong
> (død
1943)
868 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
869 <br
>Norsk kunstnerleksikon
870 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
872 <li
><strong
>Cecilie Dahl
</strong
> (død
1943)
873 <br
>Norsk kunstnerleksikon
874 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
876 <li
><strong
>Chaïm Soutine
</strong
> (død
1943)
877 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
879 <li
><strong
>Conrad Veidt
</strong
> (død
1943)
880 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
882 <li
><strong
>Edvard Bertram Røhmen
</strong
> (død
1943)
883 <br
>Norsk kunstnerleksikon
885 <li
><strong
>Edvard Weie
</strong
> (død
1943)
886 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
888 <li
><strong
>Elinor Clayton Glyn
</strong
> (død
1943)
889 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
891 <li
><strong
>Eric Knight
</strong
> (død
1943)
892 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
894 <li
><strong
>Erik Møinichen Lie
</strong
> (død
1943)
895 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
897 <li
><strong
>Erling Nielsen
</strong
> (død
1943)
898 <br
>Norsk kunstnerleksikon
900 <li
><strong
>Etty Hillesum
</strong
> (død
1943)
901 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
903 <li
><strong
>Eugen Lovinescu
</strong
> (død
1943)
904 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
906 <li
><strong
>Fats Waller
</strong
> (død
1943)
907 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
909 <li
><strong
>Gertrud Kolmar
</strong
> (død
1943)
910 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
912 <li
><strong
>Giuseppe Terragni
</strong
> (død
1943)
913 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
915 <li
><strong
>Gottfrid Kallstenius
</strong
> (død
1943)
916 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
918 <li
><strong
>Gustav Vigeland
</strong
> (død
1943)
919 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
920 <br
>Norsk kunstnerleksikon
921 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
923 <li
><strong
>Gustave de Smet
</strong
> (død
1943)
924 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
926 <li
><strong
>Hallvard Ørsal
</strong
> (død
1943)
927 <br
>Store norske leksikon/Folkemusikk
929 <li
><strong
>Hans Ødegaard
</strong
> (død
1943)
930 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
931 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
933 <li
><strong
>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong
> (død
1943)
934 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
936 <li
><strong
>Henrik Pontoppidan
</strong
> (død
1943)
937 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
939 <li
><strong
>Jean-Émile Laboureur
</strong
> (død
1943)
940 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
942 <li
><strong
>Joan Dugdale
</strong
> (død
1943)
943 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
945 <li
><strong
>Johan Fredrik Paasche
</strong
> (død
1943)
946 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
948 <li
><strong
>Johannes Johannesson Lofthus
</strong
> (død
1943)
949 <br
>Norsk kunstnerleksikon
951 <li
><strong
>Jon Knudsen
</strong
> (død
1943)
952 <br
>Norsk kunstnerleksikon
954 <li
><strong
>Jovan Dučić
</strong
> (død
1943)
955 <br
>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
957 <li
><strong
>Julius Fučík
</strong
> (død
1943)
958 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
960 <li
><strong
>Karl Johan Løkke
</strong
> (død
1943)
961 <br
>Norsk kunstnerleksikon
963 <li
><strong
>Karl Ouren
</strong
> (død
1943)
964 <br
>Norsk kunstnerleksikon
966 <li
><strong
>Kerstin Söderholm
</strong
> (død
1943)
967 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
969 <li
><strong
>Kostis Palamas
</strong
> (død
1943)
970 <br
>Store norske leksikon/Hellas
' litteratur
972 <li
><strong
>Kočo Racin
</strong
> (død
1943)
973 <br
>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
975 <li
><strong
>Kristian Matre
</strong
> (død
1943)
976 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
978 <li
><strong
>Larry Hart
</strong
> (død
1943)
979 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
981 <li
><strong
>Leslie Howard
</strong
> (død
1943)
982 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
984 <li
><strong
>Ludvig Detlef Holstein
</strong
> (død
1943)
985 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
987 <li
><strong
>Marsden Hartley
</strong
> (død
1943)
988 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
990 <li
><strong
>Maurice Denis
</strong
> (død
1943)
991 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
993 <li
><strong
>Max Reinhardt
</strong
> (død
1943)
994 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
996 <li
><strong
>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong
> (død
1943)
997 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
999 <li
><strong
>Nis Petersen
</strong
> (død
1943)
1000 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1002 <li
><strong
>Nordahl Grieg
</strong
> (død
1943)
1003 <br
>Norsk biografisk leksikon/Dikter
1004 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1006 <li
><strong
>Norvald Valand
</strong
> (død
1943)
1007 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1009 <li
><strong
>Odd Ottosøn Nyquist
</strong
> (død
1943)
1010 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1012 <li
><strong
>Olaf Lilloe
</strong
> (død
1943)
1013 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1015 <li
><strong
>Ole Olsen
</strong
> (død
1943)
1016 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1018 <li
><strong
>Olga Seeberg
</strong
> (død
1943)
1019 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1021 <li
><strong
>Oskar Schlemmer
</strong
> (død
1943)
1022 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1024 <li
><strong
>Otto Ludvig Hjort
</strong
> (død
1943)
1025 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1027 <li
><strong
>Pieter Cornelis Boutens
</strong
> (død
1943)
1028 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1030 <li
><strong
>Ragnhild Keyser
</strong
> (død
1943)
1031 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1032 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1033 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1035 <li
><strong
>Ragnvald Einbu
</strong
> (død
1943)
1036 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1038 <li
><strong
>Richard Hillary
</strong
> (død
1943)
1039 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1041 <li
><strong
>Rikard Lindström
</strong
> (død
1943)
1042 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1044 <li
><strong
>Robert Laurence Binyon
</strong
> (død
1943)
1045 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1047 <li
><strong
>Roberto Bracco
</strong
> (død
1943)
1048 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1050 <li
><strong
>Saul Tsjernikovskij
</strong
> (død
1943)
1051 <br
>Store norske leksikon/Israels litteratur
1053 <li
><strong
>Sergej Rachmaninov
</strong
> (død
1943)
1054 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1056 <li
><strong
>Sigrid Arnoldson
</strong
> (død
1943)
1057 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1059 <li
><strong
>Sigurd Fosnes
</strong
> (død
1943)
1060 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1062 <li
><strong
>Simone Weil
</strong
> (død
1943)
1063 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1065 <li
><strong
>Sophie Taeuber-Arp
</strong
> (død
1943)
1066 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1068 <li
><strong
>Stephen Vincent Benét
</strong
> (død
1943)
1069 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1071 <li
><strong
>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong
> (død
1943)
1072 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1074 <li
><strong
>Torolf Voss
</strong
> (død
1943)
1075 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
1077 <li
><strong
>Valery Carrick
</strong
> (død
1943)
1078 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1080 <li
><strong
>William Henry Singer Jr.
</strong
> (død
1943)
1081 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1082 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1083 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1085 <li
><strong
>William Satchell
</strong
> (død
1943)
1086 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1088 <li
><strong
>William Wymark Jacobs
</strong
> (død
1943)
1089 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1091 <li
><strong
>Zsolt Harsányi
</strong
> (død
1943)
1092 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1096 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p
>
1099 <li
><strong
>Anders Vassbotn
</strong
> (død
1944)
1100 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1102 <li
><strong
>Antanas Smetona
</strong
> (død
1944)
1103 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
1105 <li
><strong
>Antoine de Saint-Exupéry
</strong
> (død
1944)
1106 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1108 <li
><strong
>Aristide Maillol
</strong
> (død
1944)
1109 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1111 <li
><strong
>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong
> (død
1944)
1112 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1114 <li
><strong
>August Johannessen
</strong
> (død
1944)
1115 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1117 <li
><strong
>Aïno Ackté
</strong
> (død
1944)
1118 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1120 <li
><strong
>Billy Bitzer
</strong
> (død
1944)
1121 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
1123 <li
><strong
>Carl Flesch
</strong
> (død
1944)
1124 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
1126 <li
><strong
>Charles Dana Gibson
</strong
> (død
1944)
1127 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1129 <li
><strong
>Conrad Selmyhr
</strong
> (død
1944)
1130 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1132 <li
><strong
>Cyrus Edwin Dallin
</strong
> (død
1944)
1133 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1135 <li
><strong
>Edvard Munch
</strong
> (død
1944)
1136 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1137 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1139 <li
><strong
>Edward Johnston
</strong
> (død
1944)
1140 <br
>Store norske leksikon/Kalligrafi
1142 <li
><strong
>Edwin Lutyens
</strong
> (død
1944)
1143 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1145 <li
><strong
>Einar Halleland
</strong
> (død
1944)
1146 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1147 <br
>Store norske leksikon/Arkitektur
1149 <li
><strong
>Eric Hermelin
</strong
> (død
1944)
1150 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1152 <li
><strong
>Erich Salomon
</strong
> (død
1944)
1153 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1155 <li
><strong
>Eugénio de Castro
</strong
> (død
1944)
1156 <br
>Store norske leksikon/Portugals litteratur
1158 <li
><strong
>Filippo Tommaso Marinetti
</strong
> (død
1944)
1159 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1161 <li
><strong
>Fremming Heyerdahl
</strong
> (død
1944)
1162 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1164 <li
><strong
>George Herriman
</strong
> (død
1944)
1165 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
1167 <li
><strong
>Giovanni Gentile
</strong
> (død
1944)
1168 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1170 <li
><strong
>Glenn Miller
</strong
> (død
1944)
1171 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1173 <li
><strong
>Guðmundur Friðjónsson
</strong
> (død
1944)
1174 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
1176 <li
><strong
>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong
> (død
1944)
1177 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1178 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1179 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1181 <li
><strong
>Harry Langdon
</strong
> (død
1944)
1182 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1184 <li
><strong
>Helga Reusch
</strong
> (død
1944)
1185 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1187 <li
><strong
>Henri Ghéon
</strong
> (død
1944)
1188 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1190 <li
><strong
>Henri Nathansen
</strong
> (død
1944)
1191 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1193 <li
><strong
>Henry Bucher
</strong
> (død
1944)
1194 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1196 <li
><strong
>Henry Wood
</strong
> (død
1944)
1197 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1199 <li
><strong
>Immanuel Ibsen
</strong
> (død
1944)
1200 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1202 <li
><strong
>Ingrid Dahl
</strong
> (død
1944)
1203 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1205 <li
><strong
>Ion Minulescu
</strong
> (død
1944)
1206 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1208 <li
><strong
>Isak Kaarby
</strong
> (død
1944)
1209 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1211 <li
><strong
>Isak Kimoe
</strong
> (død
1944)
1212 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1214 <li
><strong
>Israel Joshua Singer
</strong
> (død
1944)
1215 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1217 <li
><strong
>Jacques Roumain
</strong
> (død
1944)
1218 <br
>Store norske leksikon/Haitis litteratur
1220 <li
><strong
>Jarl Hemmer
</strong
> (død
1944)
1221 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1223 <li
><strong
>Jean Giraudoux
</strong
> (død
1944)
1224 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1226 <li
><strong
>Jimmie Noone
</strong
> (død
1944)
1227 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1229 <li
><strong
>Johan d.y. Meyer
</strong
> (død
1944)
1230 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1232 <li
><strong
>Johannes Tvedt
</strong
> (død
1944)
1233 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1235 <li
><strong
>John Peale Bishop
</strong
> (død
1944)
1236 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1238 <li
><strong
>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong
> (død
1944)
1239 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1241 <li
><strong
>Jurgis Baltrušaitis
</strong
> (død
1944)
1242 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1244 <li
><strong
>Jón Sveinsson
</strong
> (død
1944)
1245 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1247 <li
><strong
>Kaj Munk
</strong
> (død
1944)
1248 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1250 <li
><strong
>Katri Vala
</strong
> (død
1944)
1251 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1253 <li
><strong
>Ker Xavier Roussel
</strong
> (død
1944)
1254 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1256 <li
><strong
>Lars Georg Hansen
</strong
> (død
1944)
1257 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1259 <li
><strong
>Lars Hansen
</strong
> (død
1944)
1260 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1262 <li
><strong
>Liviu Rebreanu
</strong
> (død
1944)
1263 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1265 <li
><strong
>Lucien Pissarro
</strong
> (død
1944)
1266 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1268 <li
><strong
>Max Brand
</strong
> (død
1944)
1269 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1271 <li
><strong
>Max Jacob
</strong
> (død
1944)
1272 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1274 <li
><strong
>Max Kommerell
</strong
> (død
1944)
1275 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1277 <li
><strong
>Miklós Radnóti
</strong
> (død
1944)
1278 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1280 <li
><strong
>Milena Jesenská
</strong
> (død
1944)
1281 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1283 <li
><strong
>Morten Nielsen
</strong
> (død
1944)
1284 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1286 <li
><strong
>Odin Higraff
</strong
> (død
1944)
1287 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1289 <li
><strong
>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong
> (død
1944)
1290 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1292 <li
><strong
>Oleg Krohn
</strong
> (død
1944)
1293 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1295 <li
><strong
>Per Lindberg
</strong
> (død
1944)
1296 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1298 <li
><strong
>Philip Guedalla
</strong
> (død
1944)
1299 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1301 <li
><strong
>Piet Mondrian
</strong
> (død
1944)
1302 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1304 <li
><strong
>Ragnhild Blytt Birch
</strong
> (død
1944)
1305 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1307 <li
><strong
>Ragnvald M. Hansen
</strong
> (død
1944)
1308 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1310 <li
><strong
>René Daumal
</strong
> (død
1944)
1311 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1313 <li
><strong
>Riccardo Zandonai
</strong
> (død
1944)
1314 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1316 <li
><strong
>Romain Rolland
</strong
> (død
1944)
1317 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1319 <li
><strong
>Stephen Butler Leacock
</strong
> (død
1944)
1320 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
1322 <li
><strong
>Thomas Sturge Moore
</strong
> (død
1944)
1323 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1325 <li
><strong
>Trygve Thorberg
</strong
> (død
1944)
1326 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1328 <li
><strong
>Valentin Kielland
</strong
> (død
1944)
1329 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
1330 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1331 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1333 <li
><strong
>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong
> (død
1944)
1334 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1336 <li
><strong
>Vilhelm Norsted
</strong
> (død
1944)
1337 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1339 <li
><strong
>Vytautas Mačernis
</strong
> (død
1944)
1340 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1342 <li
><strong
>Will Marion Cook
</strong
> (død
1944)
1343 <br
>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
1347 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p
>
1350 <li
><strong
>Ada Negri
</strong
> (død
1945)
1351 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1353 <li
><strong
>Albrecht Haushofer
</strong
> (død
1945)
1354 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1356 <li
><strong
>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong
> (død
1945)
1357 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1359 <li
><strong
>Alfred Douglas
</strong
> (død
1945)
1360 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1362 <li
><strong
>Andor Endre Gelléri
</strong
> (død
1945)
1363 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1365 <li
><strong
>Andreas Fredrik Bugge
</strong
> (død
1945)
1366 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1367 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1369 <li
><strong
>Anna Marie Riis
</strong
> (død
1945)
1370 <br
>Store norske leksikon/Industridesign
1372 <li
><strong
>Anne Frank
</strong
> (død
1945)
1373 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1375 <li
><strong
>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong
> (død
1945)
1376 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1378 <li
><strong
>Anton Webern
</strong
> (død
1945)
1379 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1381 <li
><strong
>Arthur Symons
</strong
> (død
1945)
1382 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1384 <li
><strong
>August Vermeylen
</strong
> (død
1945)
1385 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
1387 <li
><strong
>Baillie Scott
</strong
> (død
1945)
1388 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
1390 <li
><strong
>Bertil Lybeck
</strong
> (død
1945)
1391 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1393 <li
><strong
>Bjørn Talén
</strong
> (død
1945)
1394 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger
1395 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
1397 <li
><strong
>Béla Bartók
</strong
> (død
1945)
1398 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1400 <li
><strong
>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong
> (død
1945)
1401 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1403 <li
><strong
>Caradoc Evans
</strong
> (død
1945)
1404 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
1406 <li
><strong
>Charles Williams
</strong
> (død
1945)
1407 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1409 <li
><strong
>Christian Koren Wiberg
</strong
> (død
1945)
1410 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
1411 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1413 <li
><strong
>Christian Wiberg
</strong
> (død
1945)
1414 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1416 <li
><strong
>Clara Tschudi
</strong
> (død
1945)
1417 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1419 <li
><strong
>David Young Cameron
</strong
> (død
1945)
1420 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
1422 <li
><strong
>Demjan Bednyj
</strong
> (død
1945)
1423 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1425 <li
><strong
>Dezsö Szabó
</strong
> (død
1945)
1426 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1428 <li
><strong
>Ellen Glasgow
</strong
> (død
1945)
1429 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1431 <li
><strong
>Else Lasker-Schüler
</strong
> (død
1945)
1432 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1434 <li
><strong
>Emil L Mengshoel
</strong
> (død
1945)
1435 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1437 <li
><strong
>Franz Werfel
</strong
> (død
1945)
1438 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1440 <li
><strong
>Fredrik Kolstø
</strong
> (død
1945)
1441 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1442 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1443 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1445 <li
><strong
>Fridtjov Wollenhaupt
</strong
> (død
1945)
1446 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1448 <li
><strong
>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong
> (død
1945)
1449 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1450 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1452 <li
><strong
>Georg Kaiser
</strong
> (død
1945)
1453 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1455 <li
><strong
>Gerda Knudsen
</strong
> (død
1945)
1456 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1457 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1459 <li
><strong
>Gunnar Wareberg
</strong
> (død
1945)
1460 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1462 <li
><strong
>Guðmundur Kamban
</strong
> (død
1945)
1463 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
1465 <li
><strong
>Gyrithe Lemche
</strong
> (død
1945)
1466 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1468 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
1469 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
1471 <li
><strong
>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
1472 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1474 <li
><strong
>Harald Aars
</strong
> (død
1945)
1475 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1476 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1477 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1479 <li
><strong
>Ignacio Zuloaga
</strong
> (død
1945)
1480 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1482 <li
><strong
>Irma Ingertha Gram
</strong
> (død
1945)
1483 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1485 <li
><strong
>Janko Jesenský
</strong
> (død
1945)
1486 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1488 <li
><strong
>Jaromír Funke
</strong
> (død
1945)
1489 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1491 <li
><strong
>Jerome Kern
</strong
> (død
1945)
1492 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
1494 <li
><strong
>Johan Bull
</strong
> (død
1945)
1495 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1496 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1498 <li
><strong
>Johan Chr. Johannessen
</strong
> (død
1945)
1499 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1501 <li
><strong
>Johan Marinius Lund
</strong
> (død
1945)
1502 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1504 <li
><strong
>Johannes Müller
</strong
> (død
1945)
1505 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1506 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1508 <li
><strong
>John McCormack
</strong
> (død
1945)
1509 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1511 <li
><strong
>John Mulgan
</strong
> (død
1945)
1512 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1514 <li
><strong
>Josef Gočár
</strong
> (død
1945)
1515 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1517 <li
><strong
>Josef Hora
</strong
> (død
1945)
1518 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1520 <li
><strong
>Josef Weinheber
</strong
> (død
1945)
1521 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1523 <li
><strong
>Josef Čapek
</strong
> (død
1945)
1524 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1526 <li
><strong
>José Gutiérrez Solana
</strong
> (død
1945)
1527 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1529 <li
><strong
>Jørgen Nielsen
</strong
> (død
1945)
1530 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1532 <li
><strong
>Kaarlo Sarkia
</strong
> (død
1945)
1533 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1535 <li
><strong
>Karl Braset
</strong
> (død
1945)
1536 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1538 <li
><strong
>Kiril Khristov
</strong
> (død
1945)
1539 <br
>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
1541 <li
><strong
>Käthe Kollwitz
</strong
> (død
1945)
1542 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
1544 <li
><strong
>Kārlis Skalbe
</strong
> (død
1945)
1545 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1547 <li
><strong
>Leif Grung
</strong
> (død
1945)
1548 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1550 <li
><strong
>Leif Kuhnle Grung
</strong
> (død
1945)
1551 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1552 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1554 <li
><strong
>Leif Wiersholm
</strong
> (død
1945)
1555 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1557 <li
><strong
>Leopold Jessner
</strong
> (død
1945)
1558 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1560 <li
><strong
>Louis Dantin
</strong
> (død
1945)
1561 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1563 <li
><strong
>Louis Moe
</strong
> (død
1945)
1564 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
1565 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1566 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1568 <li
><strong
>Ludvig Find
</strong
> (død
1945)
1569 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1571 <li
><strong
>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong
> (død
1945)
1572 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1574 <li
><strong
>Margot Oxford and Asquith
</strong
> (død
1945)
1575 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1577 <li
><strong
>Margrethe Kahrs
</strong
> (død
1945)
1578 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1580 <li
><strong
>Mary Ursula Bethell
</strong
> (død
1945)
1581 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1583 <li
><strong
>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong
> (død
1945)
1584 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1586 <li
><strong
>Mogens Klitgaard
</strong
> (død
1945)
1587 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1589 <li
><strong
>Mário Raul de Morais Andrade
</strong
> (død
1945)
1590 <br
>Store norske leksikon/Brasils litteratur
1592 <li
><strong
>Nainy Wiesener
</strong
> (død
1945)
1593 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1595 <li
><strong
>Nikolaj Tsjerepnin
</strong
> (død
1945)
1596 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1598 <li
><strong
>Olav Olson
</strong
> (død
1945)
1599 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1600 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1602 <li
><strong
>Oscar Jacobsson
</strong
> (død
1945)
1603 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
1605 <li
><strong
>Otto Rung
</strong
> (død
1945)
1606 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1608 <li
><strong
>Paul Valéry
</strong
> (død
1945)
1609 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1611 <li
><strong
>Per Deberitz
</strong
> (død
1945)
1612 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1613 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1614 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1616 <li
><strong
>Peter Hjalmar Rokseth
</strong
> (død
1945)
1617 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1619 <li
><strong
>Petrea Bødtker
</strong
> (død
1945)
1620 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1622 <li
><strong
>Pierre Drieu la Rochelle
</strong
> (død
1945)
1623 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1625 <li
><strong
>Pietro Mascagni
</strong
> (død
1945)
1626 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1628 <li
><strong
>Ragnar Östberg
</strong
> (død
1945)
1629 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1631 <li
><strong
>René Lalique
</strong
> (død
1945)
1632 <br
>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
1634 <li
><strong
>Richard Beer-Hofmann
</strong
> (død
1945)
1635 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1637 <li
><strong
>Robert Brasillach
</strong
> (død
1945)
1638 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1640 <li
><strong
>Robert Desnos
</strong
> (død
1945)
1641 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1643 <li
><strong
>Rudolf Borchardt
</strong
> (død
1945)
1644 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1646 <li
><strong
>Rudolf Värnlund
</strong
> (død
1945)
1647 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1649 <li
><strong
>Salomėja Nėris
</strong
> (død
1945)
1650 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1652 <li
><strong
>Signe Munch Siebke
</strong
> (død
1945)
1653 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1655 <li
><strong
>Stirling Calder
</strong
> (død
1945)
1656 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1658 <li
><strong
>Theodore Dreiser
</strong
> (død
1945)
1659 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1661 <li
><strong
>Veresajev
</strong
> (død
1945)
1662 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1664 <li
><strong
>Väinö Raitio
</strong
> (død
1945)
1665 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1667 <li
><strong
>Wacław Sieroszewski
</strong
> (død
1945)
1668 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1670 <li
><strong
>Édouard Bourdet
</strong
> (død
1945)
1671 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1673 <li
><strong
>Øvre Richter Frich
</strong
> (død
1945)
1674 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1678 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p
>
1681 <li
><strong
>Alejandro Christophersen
</strong
> (død
1946)
1682 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1684 <li
><strong
>Aleksandr Aleksandrov
</strong
> (død
1946)
1685 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1687 <li
><strong
>Alexander Christophersen
</strong
> (død
1946)
1688 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1690 <li
><strong
>Alfred Stieglitz
</strong
> (død
1946)
1691 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1693 <li
><strong
>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong
> (død
1946)
1694 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
1695 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1697 <li
><strong
>Arthur Garfield Dove
</strong
> (død
1946)
1698 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1700 <li
><strong
>Arthur van Schendel
</strong
> (død
1946)
1701 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1703 <li
><strong
>Arvid Mörne
</strong
> (død
1946)
1704 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1706 <li
><strong
>Asta Graah Bolander
</strong
> (død
1946)
1707 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1709 <li
><strong
>August Munthe Berg
</strong
> (død
1946)
1710 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1712 <li
><strong
>Augustinas Voldemaras
</strong
> (død
1946)
1713 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
1715 <li
><strong
>Bernt Tunold
</strong
> (død
1946)
1716 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
1717 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1718 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1720 <li
><strong
>Booth Tarkington
</strong
> (død
1946)
1721 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1723 <li
><strong
>Charles Despiau
</strong
> (død
1946)
1724 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1726 <li
><strong
>Charles Wakefield Cadman
</strong
> (død
1946)
1727 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1729 <li
><strong
>Countee Cullen
</strong
> (død
1946)
1730 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1732 <li
><strong
>Damon Runyon
</strong
> (død
1946)
1733 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1735 <li
><strong
>Edle Hartmann
</strong
> (død
1946)
1736 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1738 <li
><strong
>Eduard Bass
</strong
> (død
1946)
1739 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1741 <li
><strong
>Egil Eide
</strong
> (død
1946)
1742 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
1744 <li
><strong
>Egil Næss Eide
</strong
> (død
1946)
1745 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1747 <li
><strong
>Egill Reimers
</strong
> (død
1946)
1748 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1749 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1750 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1752 <li
><strong
>Einar Oscar Kullander
</strong
> (død
1946)
1753 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1755 <li
><strong
>Elie Nadelman
</strong
> (død
1946)
1756 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1758 <li
><strong
>Ella Døsen
</strong
> (død
1946)
1759 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1761 <li
><strong
>Eric Hallström
</strong
> (død
1946)
1762 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1764 <li
><strong
>Gabriela Preissová
</strong
> (død
1946)
1765 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1767 <li
><strong
>Gerhart Hauptmann
</strong
> (død
1946)
1768 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1770 <li
><strong
>Gertrude Stein
</strong
> (død
1946)
1771 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1773 <li
><strong
>Granville Bantock
</strong
> (død
1946)
1774 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1776 <li
><strong
>Gudrun Løchen Drewsen
</strong
> (død
1946)
1777 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1779 <li
><strong
>Gustav Ferdinand Boberg
</strong
> (død
1946)
1780 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1782 <li
><strong
>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong
> (død
1946)
1783 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
1784 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
1786 <li
><strong
>H. G. Wells
</strong
> (død
1946)
1787 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1789 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1946)
1790 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1792 <li
><strong
>Hans Holm
</strong
> (død
1946)
1793 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1794 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
1796 <li
><strong
>Hans Zetterström
</strong
> (død
1946)
1797 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1799 <li
><strong
>Harley Granville-Barker
</strong
> (død
1946)
1800 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1802 <li
><strong
>Heinrich George
</strong
> (død
1946)
1803 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1805 <li
><strong
>Heinrich Kaminski
</strong
> (død
1946)
1806 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1808 <li
><strong
>Helene Schjerfbeck
</strong
> (død
1946)
1809 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1811 <li
><strong
>Henri Le Fauconnier
</strong
> (død
1946)
1812 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1814 <li
><strong
>Henry Handel Richardson
</strong
> (død
1946)
1815 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
1817 <li
><strong
>Herman de Man
</strong
> (død
1946)
1818 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1820 <li
><strong
>Hulda
</strong
> (død
1946)
1821 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
1823 <li
><strong
>Hulda Lütken
</strong
> (død
1946)
1824 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1826 <li
><strong
>Ingeborg Jensen
</strong
> (død
1946)
1827 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1828 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1830 <li
><strong
>Isaac Grünewald
</strong
> (død
1946)
1831 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1833 <li
><strong
>Johanne Voss
</strong
> (død
1946)
1834 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1836 <li
><strong
>John Steuart Curry
</strong
> (død
1946)
1837 <br
>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
1839 <li
><strong
>Joseph Stella
</strong
> (død
1946)
1840 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1842 <li
><strong
>Ján Maliarik
</strong
> (død
1946)
1843 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1845 <li
><strong
>Karl Haushofer
</strong
> (død
1946)
1846 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1848 <li
><strong
>Kris Torne
</strong
> (død
1946)
1849 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1851 <li
><strong
>Kristian Prestgard
</strong
> (død
1946)
1852 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
1854 <li
><strong
>Leo Slezak
</strong
> (død
1946)
1855 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1857 <li
><strong
>László Moholy-Nagy
</strong
> (død
1946)
1858 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1860 <li
><strong
>Manuel de Falla
</strong
> (død
1946)
1861 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1863 <li
><strong
>Maria Falconetti
</strong
> (død
1946)
1864 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1866 <li
><strong
>Martin Oscar Enger
</strong
> (død
1946)
1867 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1869 <li
><strong
>May Sinclair
</strong
> (død
1946)
1870 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1872 <li
><strong
>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong
> (død
1946)
1873 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1875 <li
><strong
>Morris Hirshfield
</strong
> (død
1946)
1876 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1878 <li
><strong
>Nils Tandberg
</strong
> (død
1946)
1879 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1881 <li
><strong
>Ola Setrom
</strong
> (død
1946)
1882 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1884 <li
><strong
>Olaf Berg
</strong
> (død
1946)
1885 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1887 <li
><strong
>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong
> (død
1946)
1888 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1890 <li
><strong
>Paul Lincke
</strong
> (død
1946)
1891 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1893 <li
><strong
>Paul Nash
</strong
> (død
1946)
1894 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
1896 <li
><strong
>Paul von Klenau
</strong
> (død
1946)
1897 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1899 <li
><strong
>Ragnar Rudolf Eklund
</strong
> (død
1946)
1900 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1902 <li
><strong
>Raimu
</strong
> (død
1946)
1903 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1905 <li
><strong
>Ronald Fangen
</strong
> (død
1946)
1906 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
1907 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1909 <li
><strong
>Sidney Jones
</strong
> (død
1946)
1910 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1912 <li
><strong
>Steinar Jøraandstad
</strong
> (død
1946)
1913 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
1914 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1916 <li
><strong
>Søren Onsager
</strong
> (død
1946)
1917 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1918 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1919 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1921 <li
><strong
>Theodor Dahl
</strong
> (død
1946)
1922 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1923 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1925 <li
><strong
>Thomas Dixon
</strong
> (død
1946)
1926 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1928 <li
><strong
>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong
> (død
1946)
1929 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1930 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1931 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1933 <li
><strong
>Valdemar Rørdam
</strong
> (død
1946)
1934 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1936 <li
><strong
>Vincent Youmans
</strong
> (død
1946)
1937 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
1939 <li
><strong
>W. C. Fields
</strong
> (død
1946)
1940 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1942 <li
><strong
>Wen Yiduo
</strong
> (død
1946)
1943 <br
>Store norske leksikon/Kinas litteratur
1945 <li
><strong
>William S. Hart
</strong
> (død
1946)
1946 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1950 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p
>
1953 <li
><strong
>Albert Marquet
</strong
> (død
1947)
1954 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1956 <li
><strong
>Albert Næss
</strong
> (død
1947)
1957 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1959 <li
><strong
>Alfredo Casella
</strong
> (død
1947)
1960 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1962 <li
><strong
>Andreas Singdahlsen
</strong
> (død
1947)
1963 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1964 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1966 <li
><strong
>Antonio Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
1967 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1969 <li
><strong
>Arturo Martini
</strong
> (død
1947)
1970 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1972 <li
><strong
>August Blom
</strong
> (død
1947)
1973 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1975 <li
><strong
>August Hahr
</strong
> (død
1947)
1976 <br
>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
1978 <li
><strong
>Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
1979 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1981 <li
><strong
>Balys Sruoga
</strong
> (død
1947)
1982 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1984 <li
><strong
>Bertel Gripenberg
</strong
> (død
1947)
1985 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1987 <li
><strong
>Charles Bernard Nordhoff
</strong
> (død
1947)
1988 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1990 <li
><strong
>Charles Ferdinand Ramuz
</strong
> (død
1947)
1991 <br
>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
1993 <li
><strong
>Curt Clemens
</strong
> (død
1947)
1994 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1996 <li
><strong
>Duncan Campbell Scott
</strong
> (død
1947)
1997 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
1999 <li
><strong
>Einar Sandberg
</strong
> (død
1947)
2000 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
2001 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2003 <li
><strong
>Ellen Gulbranson
</strong
> (død
1947)
2004 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
2005 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
2007 <li
><strong
>Emmuska Orczy
</strong
> (død
1947)
2008 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2010 <li
><strong
>Erik Brandt
</strong
> (død
1947)
2011 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2012 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2014 <li
><strong
>Ernst Lubitsch
</strong
> (død
1947)
2015 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
2017 <li
><strong
>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong
> (død
1947)
2018 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
2020 <li
><strong
>Felix Salten
</strong
> (død
1947)
2021 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2023 <li
><strong
>Felix Timmermans
</strong
> (død
1947)
2024 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
2026 <li
><strong
>Fin Haakon Frølich
</strong
> (død
1947)
2027 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2029 <li
><strong
>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong
> (død
1947)
2030 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2031 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2032 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2034 <li
><strong
>Finn Vard
</strong
> (død
1947)
2035 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2037 <li
><strong
>Frances Mary Hodgkins
</strong
> (død
1947)
2038 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2040 <li
><strong
>Frank Heller
</strong
> (død
1947)
2041 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2043 <li
><strong
>Fritz Schumacher
</strong
> (død
1947)
2044 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2046 <li
><strong
>Georg Kolbe
</strong
> (død
1947)
2047 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2049 <li
><strong
>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong
> (død
1947)
2050 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2052 <li
><strong
>Grace Moore
</strong
> (død
1947)
2053 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2055 <li
><strong
>Géorges de Bouhélier
</strong
> (død
1947)
2056 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2058 <li
><strong
>Han van Meegeren
</strong
> (død
1947)
2059 <br
>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
2061 <li
><strong
>Hans Fallada
</strong
> (død
1947)
2062 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2064 <li
><strong
>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong
> (død
1947)
2065 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2067 <li
><strong
>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong
> (død
1947)
2068 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2069 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2071 <li
><strong
>Henrik Schück
</strong
> (død
1947)
2072 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2074 <li
><strong
>Hugh Lofting
</strong
> (død
1947)
2075 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2077 <li
><strong
>Jean Lescoffier
</strong
> (død
1947)
2078 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2080 <li
><strong
>Jean-Richard Bloch
</strong
> (død
1947)
2081 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2083 <li
><strong
>Jimmie Lunceford
</strong
> (død
1947)
2084 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2086 <li
><strong
>Johan Storm Munch
</strong
> (død
1947)
2087 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2089 <li
><strong
>Karl Ekman
</strong
> (død
1947)
2090 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
2092 <li
><strong
>Kristian Elster
</strong
> (død
1947)
2093 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2095 <li
><strong
>Kristian d.y. Elster
</strong
> (død
1947)
2096 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
2098 <li
><strong
>Leevi Madetoja
</strong
> (død
1947)
2099 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2101 <li
><strong
>Lincoln Colcord
</strong
> (død
1947)
2102 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2104 <li
><strong
>Lorentz N Kvam
</strong
> (død
1947)
2105 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
2107 <li
><strong
>Luigi Russolo
</strong
> (død
1947)
2108 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2110 <li
><strong
>Lully Krohn
</strong
> (død
1947)
2111 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2113 <li
><strong
>Léon-Paul Fargue
</strong
> (død
1947)
2114 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2116 <li
><strong
>Manuel Machado
</strong
> (død
1947)
2117 <br
>Store norske leksikon/Spanias litteratur
2119 <li
><strong
>Moritz Kaland
</strong
> (død
1947)
2120 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2121 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2123 <li
><strong
>Olaf Due
</strong
> (død
1947)
2124 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2126 <li
><strong
>Olaf Jahnsen
</strong
> (død
1947)
2127 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2129 <li
><strong
>Ole Engh
</strong
> (død
1947)
2130 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2132 <li
><strong
>Ole Kandelin
</strong
> (død
1947)
2133 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2135 <li
><strong
>Per Kvist
</strong
> (død
1947)
2136 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
2137 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2139 <li
><strong
>Per Steenberg
</strong
> (død
1947)
2140 <br
>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
2141 <br
>Store norske leksikon/Kirkemusikk
2143 <li
><strong
>Petras Cvirka
</strong
> (død
1947)
2144 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2146 <li
><strong
>Pierre Bonnard
</strong
> (død
1947)
2147 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2149 <li
><strong
>Ragnvald Hjerlow
</strong
> (død
1947)
2150 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2151 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2153 <li
><strong
>Ricarda Huch
</strong
> (død
1947)
2154 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2156 <li
><strong
>Rudolph Simonsen
</strong
> (død
1947)
2157 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2159 <li
><strong
>Sigurd Christiansen
</strong
> (død
1947)
2160 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2161 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2163 <li
><strong
>Svend Borberg
</strong
> (død
1947)
2164 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2166 <li
><strong
>Tristan Bernard
</strong
> (død
1947)
2167 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2169 <li
><strong
>Ture Rangström
</strong
> (død
1947)
2170 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2172 <li
><strong
>Victor Horta
</strong
> (død
1947)
2173 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
2175 <li
><strong
>Vidar Wexelsen
</strong
> (død
1947)
2176 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2178 <li
><strong
>Väinö Blomstedt
</strong
> (død
1947)
2179 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2181 <li
><strong
>Willa Sibert Cather
</strong
> (død
1947)
2182 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2184 <li
><strong
>Willem Pijper
</strong
> (død
1947)
2185 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2187 <li
><strong
>Wolfgang Borchert
</strong
> (død
1947)
2188 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2192 <p
>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
&mdash;
2193 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
2194 &mdash; ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
2195 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
2196 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p
>
2198 <p
>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
2199 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql
">dbpedia.org sitt Virtuoso
2200 SPARQL-grensesnitt
</a
> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
2201 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
2202 Norwegian Artists ved å bruke
2203 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org
&query=PREFIX+dbo%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fontology%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+skos%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2004%
2F02%
2Fskos%
2Fcore%
23%
3E%
0D%
0APREFIX+dct%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+dbpprop%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fproperty%
2F%
3E%
0D%
0A%
0D%
0ASELECT+%
3Fname+%
3Fpage+%
3FYEAR+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fperson+a+foaf%
3APerson+%
3B%
0D%
0A++++++++++foaf%
3AisPrimaryTopicOf+%
3Fpage+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbpprop%
3Aname+%
3Fname+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbo%
3AdeathYear+%
3FYEAR+%
3B%
0D%
0A++++++++++dct%
3Asubject%
2Fskos%
3Abroader%
3F++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fresource%
2FCategory%
3ANorwegian_artists%
3E%
0D%
0A++FILTER+%
28%
3FYEAR+%
3C+xsd%
3Adate%
28%
221945-
01-
01%
22%
29%
29%
0D%
0A%
7D%
0D%
0A
&format=text%
2Fhtml
&timeout=
30000&debug=on
">følgende
2204 søkeuttrykk
</a
>:
</p
>
2207 PREFIX dbo:
<http://dbpedia.org/ontology/
>
2208 PREFIX foaf:
<http://xmlns.com/foaf/
0.1/
>
2209 PREFIX skos:
<http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
>
2210 PREFIX dct:
<http://purl.org/dc/terms/
>
2211 PREFIX dbpprop:
<http://dbpedia.org/property/
>
2213 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
2214 ?person a foaf:Person ;
2215 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
2216 dbpprop:name ?name ;
2217 dbo:deathYear ?YEAR ;
2218 dct:subject/skos:broader?
<http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
>
2219 FILTER (?YEAR
< xsd:date(
"1945-
01-
01"))
2223 <p
>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
2224 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p
>
2226 <p
>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
2227 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
2228 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
2229 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2014_in_public_domain
">2014</a
>
2230 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2015_in_public_domain
">2015</a
>
2232 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2016_in_public_domain
">2016</a
>.
2233 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
2234 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
2235 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
2236 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
2237 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p
>
2239 <p
>Oppdatering
2015-
05-
11: Ble kjent med
2240 <ahref=
"http://www.pdinfo.com/
">Public Domain Information Project
</a
>
2241 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
2242 <ahref=
"http://outofcopyright.eu/
">Out Of Copyright
</a
>, som lager
2243 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
2244 over
<ahref=
"http://publicdomainreview.org/
">The Public Domain
2245 Review
</a
> som både er en samling over verk i det fri, men også et
2246 tidsskrift om verdien av allemannseiet.
</p
>
2251 <title>Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</title>
2252 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</link>
2253 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</guid>
2254 <pubDate>Thu,
29 Jan
2015 20:
30:
00 +
0100</pubDate>
2255 <description><p
>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
2256 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
2257 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
2258 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
2259 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
2260 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark
">NOARK-standarden
</a
>
2261 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
2262 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
2263 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
2264 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
2265 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
2266 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
2267 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
2268 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
2272 <li
>2014/
2-
1</li
>
2273 <li
>2014/
5-
1</li
>
2274 <li
>2014/
5-
3</li
>
2277 <p
>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
2278 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
2279 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
2280 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
2281 i
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a
>
2282 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
2283 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
2284 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
2285 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
2286 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
2287 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
2288 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
2289 dokumenter mangler (
33%).
</p
>
2291 <p
>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
2292 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
2293 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
2294 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
2295 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
2296 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
2297 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
2298 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
2299 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
2300 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
2301 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p
>
2303 <p
>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
2304 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
2305 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
2306 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
2307 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
2308 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
2309 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p
>
2311 <table border=
"1">
2312 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
2313 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th colspan=
"3">2014</th
></tr
>
2314 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
2315 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
2316 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
2319 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 0.2</td
><td
> 2</td
><td
> 861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6105</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2320 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 91</td
><td
> 9863</td
><td
> 2.7</td
><td
> 313</td
><td
> 11703</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24029</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2321 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 161</td
><td
> 15663</td
><td
> 3.3</td
><td
> 558</td
><td
> 17045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 41954</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2322 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 325</td
><td
> 28515</td
><td
> 1.2</td
><td
> 357</td
><td
> 29621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 66871</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2323 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 28</td
><td
> 1568</td
><td
> 1.0</td
><td
> 17</td
><td
> 1722</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9259</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2324 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5066</td
><td
>75.4</td
><td
>3144</td
><td
> 4169</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17056</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2325 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 32</td
><td
> 1470</td
><td
> 2.4</td
><td
> 36</td
><td
> 1471</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9757</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2326 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 34</td
><td
> 1478</td
><td
> 2.9</td
><td
> 41</td
><td
> 1425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4522</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2327 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 49</td
><td
> 1795</td
><td
> 2.8</td
><td
> 34</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5824</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2328 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 134</td
><td
> 4326</td
><td
> 2.8</td
><td
> 144</td
><td
> 5119</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12223</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2329 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 201</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.1</td
><td
> 603</td
><td
> 9870</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22390</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2330 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 228</td
><td
> 7092</td
><td
> 2.0</td
><td
> 143</td
><td
> 7032</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 24491</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2331 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 32</td
><td
> 891</td
><td
> 4.9</td
><td
> 37</td
><td
> 753</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3055</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2332 <tr
><td
> 3.8</td
><td
>1016</td
><td
> 26466</td
><td
> 2.5</td
><td
> 716</td
><td
> 28727</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 86951</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
2333 <tr
><td
> 3.9</td
><td
> 52</td
><td
> 1326</td
><td
>14.4</td
><td
> 180</td
><td
> 1247</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4922</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2334 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 248</td
><td
> 6250</td
><td
> 4.6</td
><td
> 332</td
><td
> 7159</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22063</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
2335 <tr
><td
> 4.1</td
><td
> 102</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.7</td
><td
> 62</td
><td
> 2291</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9707</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2336 <tr
><td
> 4.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1060</td
><td
>12.6</td
><td
> 132</td
><td
> 1046</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3616</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2337 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 924</td
><td
> 17781</td
><td
> 6.3</td
><td
>1184</td
><td
> 18665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 59772</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2338 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 254</td
><td
> 4638</td
><td
> 6.1</td
><td
> 315</td
><td
> 5168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15470</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2339 <tr
><td
> 6.0</td
><td
> 80</td
><td
> 1336</td
><td
> 3.7</td
><td
> 48</td
><td
> 1314</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2691</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2340 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 91</td
><td
> 1486</td
><td
> 5.0</td
><td
> 83</td
><td
> 1651</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 7473</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2341 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 248</td
><td
> 3997</td
><td
>73.7</td
><td
>3459</td
><td
> 4693</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 10963</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2342 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 190</td
><td
> 2700</td
><td
>10.2</td
><td
> 207</td
><td
> 2033</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 14299</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2343 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 35</td
><td
> 492</td
><td
> 4.5</td
><td
> 41</td
><td
> 909</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2960</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2344 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 482</td
><td
> 6800</td
><td
> 6.4</td
><td
> 532</td
><td
> 8259</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 28684</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2345 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 87</td
><td
> 1204</td
><td
> 4.2</td
><td
> 50</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 7428</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2346 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 106</td
><td
> 1478</td
><td
> 6.3</td
><td
> 129</td
><td
> 2045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 4987</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2347 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 131</td
><td
> 1813</td
><td
> 8.5</td
><td
> 124</td
><td
> 1452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8758</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2348 <tr
><td
> 7.3</td
><td
> 816</td
><td
> 11218</td
><td
> 6.1</td
><td
> 655</td
><td
> 10665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 47160</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2349 <tr
><td
> 7.8</td
><td
>1150</td
><td
> 14712</td
><td
> 6.7</td
><td
> 746</td
><td
> 11202</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33794</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2350 <tr
><td
> 7.9</td
><td
> 411</td
><td
> 5216</td
><td
> 8.3</td
><td
> 446</td
><td
> 5365</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16441</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2351 <tr
><td
> 8.3</td
><td
> 376</td
><td
> 4514</td
><td
> 8.2</td
><td
> 457</td
><td
> 5548</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 20840</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2352 <tr
><td
> 8.5</td
><td
> 185</td
><td
> 2181</td
><td
> 9.8</td
><td
> 175</td
><td
> 1780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7669</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2353 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 10</td
><td
> 116</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 127</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 318</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2354 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 597</td
><td
> 6648</td
><td
> 9.7</td
><td
> 705</td
><td
> 7236</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 35663</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2355 <tr
><td
> 9.0</td
><td
>1139</td
><td
> 12632</td
><td
> 8.2</td
><td
>1100</td
><td
> 13344</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 36987</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2356 <tr
><td
> 9.1</td
><td
> 540</td
><td
> 5949</td
><td
>13.4</td
><td
> 769</td
><td
> 5743</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13908</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2357 <tr
><td
> 9.2</td
><td
> 256</td
><td
> 2787</td
><td
> 6.5</td
><td
> 203</td
><td
> 3147</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9487</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2358 <tr
><td
> 9.3</td
><td
>1596</td
><td
> 17209</td
><td
> 2.5</td
><td
> 463</td
><td
> 18438</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 53119</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2359 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 299</td
><td
> 3085</td
><td
>10.7</td
><td
> 329</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.1</td
><td
> 6</td
><td
> 7579</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2360 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 167</td
><td
> 1650</td
><td
> 4.5</td
><td
> 65</td
><td
> 1445</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11157</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2361 <tr
><td
>10.9</td
><td
> 59</td
><td
> 542</td
><td
> 7.7</td
><td
> 44</td
><td
> 569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1283</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2362 <tr
><td
>11.3</td
><td
> 46</td
><td
> 407</td
><td
>96.1</td
><td
>2591</td
><td
> 2695</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1489</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2363 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 675</td
><td
> 5933</td
><td
>13.6</td
><td
> 613</td
><td
> 4492</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24598</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
2364 <tr
><td
>11.6</td
><td
> 739</td
><td
> 6383</td
><td
>12.2</td
><td
> 748</td
><td
> 6121</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 18605</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2365 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 641</td
><td
> 5398</td
><td
> 9.3</td
><td
> 432</td
><td
> 4655</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14438</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2366 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 934</td
><td
> 7835</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33448</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2367 <tr
><td
>12.1</td
><td
> 588</td
><td
> 4860</td
><td
>12.2</td
><td
> 522</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14173</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2368 <tr
><td
>12.1</td
><td
>1444</td
><td
> 11893</td
><td
>46.0</td
><td
>5212</td
><td
> 11331</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 51438</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2369 <tr
><td
>12.6</td
><td
> 220</td
><td
> 1745</td
><td
>17.5</td
><td
> 112</td
><td
> 640</td
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 4184</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2370 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 211</td
><td
> 1664</td
><td
> 9.7</td
><td
> 226</td
><td
> 2318</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9151</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2371 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 321</td
><td
> 2309</td
><td
>15.1</td
><td
> 329</td
><td
> 2185</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6307</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2372 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 429</td
><td
> 2996</td
><td
>12.5</td
><td
> 303</td
><td
> 2432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7560</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2373 <tr
><td
>14.4</td
><td
>1408</td
><td
> 9785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38923</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2374 <tr
><td
>14.7</td
><td
> 143</td
><td
> 973</td
><td
> 7.7</td
><td
> 83</td
><td
> 1084</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4130</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2375 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 173</td
><td
> 1097</td
><td
>38.8</td
><td
> 621</td
><td
> 1602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7557</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2376 <tr
><td
>16.7</td
><td
>1345</td
><td
> 8069</td
><td
> 8.6</td
><td
> 703</td
><td
> 8219</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20834</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2377 <tr
><td
>17.5</td
><td
> 61</td
><td
> 348</td
><td
>17.2</td
><td
> 67</td
><td
> 389</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7732</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2378 <tr
><td
>18.9</td
><td
>3737</td
><td
> 19734</td
><td
> 4.4</td
><td
> 606</td
><td
> 13752</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 49938</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2379 <tr
><td
>19.1</td
><td
>1392</td
><td
> 7269</td
><td
>19.1</td
><td
>1263</td
><td
> 6601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19869</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2380 <tr
><td
>20.4</td
><td
> 768</td
><td
> 3758</td
><td
>15.7</td
><td
> 471</td
><td
> 3008</td
><td
> 0.1</td
><td
> 9</td
><td
> 11280</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2381 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 995</td
><td
> 4737</td
><td
>17.8</td
><td
> 978</td
><td
> 5508</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11260</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2382 <tr
><td
>21.6</td
><td
> 16</td
><td
> 74</td
><td
>97.3</td
><td
>2626</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 155</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
2383 <tr
><td
>22.1</td
><td
> 96</td
><td
> 435</td
><td
>17.6</td
><td
> 81</td
><td
> 459</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1943</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2384 <tr
><td
>22.3</td
><td
> 27</td
><td
> 121</td
><td
>10.6</td
><td
> 15</td
><td
> 141</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 779</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2385 <tr
><td
>22.4</td
><td
>1939</td
><td
> 8659</td
><td
>21.8</td
><td
>1992</td
><td
> 9120</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 17738</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2386 <tr
><td
>22.5</td
><td
> 52</td
><td
> 231</td
><td
>14.7</td
><td
> 32</td
><td
> 217</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 896</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2387 <tr
><td
>22.5</td
><td
>2017</td
><td
> 8957</td
><td
>95.5</td
><td
>40498</td
><td
> 42425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14223</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
2388 <tr
><td
>22.9</td
><td
> 116</td
><td
> 507</td
><td
>15.2</td
><td
> 81</td
><td
> 532</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2069</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2389 <tr
><td
>25.5</td
><td
> 211</td
><td
> 829</td
><td
>20.8</td
><td
> 205</td
><td
> 987</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3867</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2390 <tr
><td
>26.1</td
><td
> 6</td
><td
> 23</td
><td
> 9.7</td
><td
> 3</td
><td
> 31</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 106</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2391 <tr
><td
>26.6</td
><td
> 187</td
><td
> 702</td
><td
>28.5</td
><td
> 248</td
><td
> 871</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3154</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
2392 <tr
><td
>27.1</td
><td
> 90</td
><td
> 332</td
><td
>13.2</td
><td
> 41</td
><td
> 311</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2400</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2393 <tr
><td
>28.3</td
><td
> 562</td
><td
> 1986</td
><td
>20.0</td
><td
> 518</td
><td
> 2586</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6267</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2394 <tr
><td
>28.8</td
><td
> 443</td
><td
> 1538</td
><td
>41.0</td
><td
> 688</td
><td
> 1679</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5556</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2395 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1473</td
><td
> 4944</td
><td
>24.8</td
><td
>1047</td
><td
> 4230</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9850</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2396 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1563</td
><td
> 5249</td
><td
>31.0</td
><td
>1421</td
><td
> 4588</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15660</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2397 <tr
><td
>30.8</td
><td
> 314</td
><td
> 1021</td
><td
>58.4</td
><td
> 941</td
><td
> 1610</td
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3979</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2398 <tr
><td
>31.4</td
><td
> 463</td
><td
> 1475</td
><td
>37.0</td
><td
> 280</td
><td
> 757</td
><td
> 0.1</td
><td
> 7</td
><td
> 4797</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2399 <tr
><td
>31.8</td
><td
>4708</td
><td
> 14785</td
><td
>25.2</td
><td
>2236</td
><td
> 8879</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 39313</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2400 <tr
><td
>36.1</td
><td
> 526</td
><td
> 1456</td
><td
>76.6</td
><td
>1364</td
><td
> 1781</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4472</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2401 <tr
><td
>36.7</td
><td
> 447</td
><td
> 1217</td
><td
>63.8</td
><td
>1503</td
><td
> 2355</td
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5121</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2402 <tr
><td
>38.2</td
><td
>3341</td
><td
> 8744</td
><td
>34.7</td
><td
>3096</td
><td
> 8927</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 15180</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2403 <tr
><td
>39.3</td
><td
>6267</td
><td
> 15947</td
><td
>37.7</td
><td
>6262</td
><td
> 16606</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 29707</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2404 <tr
><td
>39.6</td
><td
>2122</td
><td
> 5365</td
><td
>41.3</td
><td
>2242</td
><td
> 5428</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12680</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2405 <tr
><td
>40.8</td
><td
>3137</td
><td
> 7698</td
><td
>37.0</td
><td
>3059</td
><td
> 8272</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 13848</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2406 <tr
><td
>42.1</td
><td
>1528</td
><td
> 3627</td
><td
>19.2</td
><td
> 529</td
><td
> 2750</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 13524</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2407 <tr
><td
>42.4</td
><td
>2844</td
><td
> 6700</td
><td
>42.4</td
><td
>2913</td
><td
> 6863</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12090</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2408 <tr
><td
>42.9</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>88.9</td
><td
>2398</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 23</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
2409 <tr
><td
>43.3</td
><td
>3310</td
><td
> 7645</td
><td
>42.6</td
><td
>3369</td
><td
> 7908</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15739</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2410 <tr
><td
>43.4</td
><td
>3433</td
><td
> 7905</td
><td
>40.8</td
><td
>3508</td
><td
> 8594</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12921</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2411 <tr
><td
>43.4</td
><td
>5540</td
><td
> 12773</td
><td
>40.1</td
><td
>5429</td
><td
> 13534</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22389</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2412 <tr
><td
>43.6</td
><td
>2334</td
><td
> 5350</td
><td
>39.5</td
><td
>2314</td
><td
> 5861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9997</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2413 <tr
><td
>43.7</td
><td
>2656</td
><td
> 6079</td
><td
>23.1</td
><td
> 890</td
><td
> 3853</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 18064</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2414 <tr
><td
>48.9</td
><td
>4276</td
><td
> 8747</td
><td
>48.0</td
><td
>4189</td
><td
> 8734</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16281</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2415 <tr
><td
>50.9</td
><td
>5106</td
><td
> 10024</td
><td
>45.7</td
><td
>4584</td
><td
> 10022</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15340</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2416 <tr
><td
>51.4</td
><td
>4477</td
><td
> 8703</td
><td
>45.8</td
><td
>4240</td
><td
> 9253</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 12067</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2417 <tr
><td
>51.5</td
><td
> 210</td
><td
> 408</td
><td
>36.8</td
><td
> 656</td
><td
> 1785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 658</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
2418 <tr
><td
>52.7</td
><td
>4663</td
><td
> 8852</td
><td
>46.6</td
><td
>4110</td
><td
> 8824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13869</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2419 <tr
><td
>59.7</td
><td
>14852</td
><td
> 24867</td
><td
>56.6</td
><td
>14366</td
><td
> 25404</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38706</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2420 <tr
><td
>61.1</td
><td
>44900</td
><td
> 73495</td
><td
>95.1</td
><td
>40365</td
><td
> 42462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 11</td
><td
> 63747</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2421 <tr
><td
>63.8</td
><td
>68121</td
><td
>106802</td
><td
>18.5</td
><td
>7592</td
><td
> 41093</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
>144950</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2422 <tr
><td
>69.8</td
><td
>110225</td
><td
>157962</td
><td
>70.8</td
><td
>105811</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 14</td
><td
>106772</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2423 <tr
><td
>72.2</td
><td
>16772</td
><td
> 23215</td
><td
>95.2</td
><td
>16409</td
><td
> 17238</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16705</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2424 <tr
><td
>78.6</td
><td
>124131</td
><td
>157956</td
><td
>77.6</td
><td
>115949</td
><td
>149462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 77689</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2425 <tr
><td
>80.7</td
><td
>55587</td
><td
> 68896</td
><td
>71.9</td
><td
>36121</td
><td
> 50269</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 42152</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2426 <tr
><td
>81.0</td
><td
>128006</td
><td
>157956</td
><td
>80.1</td
><td
>119743</td
><td
>149456</td
><td
> 0.0</td
><td
> 8</td
><td
> 74195</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2427 <tr
><td
>87.2</td
><td
>137798</td
><td
>157962</td
><td
>87.6</td
><td
>130971</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 9</td
><td
> 50814</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2428 <tr
><td
>88.0</td
><td
>12239</td
><td
> 13902</td
><td
>86.1</td
><td
>19158</td
><td
> 22244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5492</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2429 <tr
><td
>90.8</td
><td
>143453</td
><td
>157956</td
><td
>90.6</td
><td
>135441</td
><td
>149453</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 39961</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2430 <tr
><td
>93.8</td
><td
>5865</td
><td
> 6250</td
><td
>99.3</td
><td
>7093</td
><td
> 7140</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 984</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
2431 <tr
><td
>95.3</td
><td
>4655</td
><td
> 4883</td
><td
>94.3</td
><td
>3819</td
><td
> 4049</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 967</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
2432 <tr
><td
>96.2</td
><td
>151935</td
><td
>157870</td
><td
>96.0</td
><td
>143497</td
><td
>149452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19555</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2433 <tr
><td
>97.5</td
><td
>100799</td
><td
>103373</td
><td
>96.9</td
><td
>119802</td
><td
>123636</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7605</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2434 <tr
><td
>97.7</td
><td
>24104</td
><td
> 24666</td
><td
>98.2</td
><td
>23640</td
><td
> 24062</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2108</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2435 <tr
><td
>98.3</td
><td
>60845</td
><td
> 61922</td
><td
>98.3</td
><td
>58575</td
><td
> 59605</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2837</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2436 <tr
><td
>99.5</td
><td
>990661</td
><td
>995873</td
><td
>99.4</td
><td
>953094</td
><td
>958529</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 18246</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2440 <p
>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
2441 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
2442 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
2443 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
2444 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
2445 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p
>
2450 <title>Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</title>
2451 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</link>
2452 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</guid>
2453 <pubDate>Wed,
21 Jan
2015 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
2454 <description><p
>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
2455 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
2456 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
2457 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
2458 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
2459 til
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
2460 Postjournal
</a
> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
2461 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
2462 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
2463 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
2464 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
2465 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
2466 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
2467 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
2468 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
2469 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p
>
2471 <table border=
"1">
2472 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
2473 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
2474 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
2476 <tr
><td
> 0,
2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
> 0,
9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2477 <tr
><td
> 0,
9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
> 4,
6</td
><td
> 386</td
><td
> 8274</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2478 <tr
><td
> 1,
6</td
><td
> 277</td
><td
> 17289</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
2479 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 42</td
><td
> 1648</td
><td
> 0,
5</td
><td
> 11</td
><td
> 1844</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2480 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 689</td
><td
> 26854</td
><td
> 3,
9</td
><td
>1181</td
><td
> 30043</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2481 <tr
><td
> 2,
6</td
><td
>1817</td
><td
> 67600</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2482 <tr
><td
> 2,
7</td
><td
> 719</td
><td
> 26367</td
><td
> 2,
0</td
><td
> 556</td
><td
> 27226</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2483 <tr
><td
> 2,
8</td
><td
>1472</td
><td
> 51147</td
><td
> 2,
7</td
><td
>1599</td
><td
> 58846</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2484 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 402</td
><td
> 10778</td
><td
> 4,
8</td
><td
> 455</td
><td
> 9324</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2485 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 762</td
><td
> 20151</td
><td
> 4,
1</td
><td
> 745</td
><td
> 18004</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2486 <tr
><td
> 4,
4</td
><td
> 465</td
><td
> 10493</td
><td
> 4,
4</td
><td
> 477</td
><td
> 10831</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2487 <tr
><td
> 4,
8</td
><td
> 385</td
><td
> 7971</td
><td
> 9,
7</td
><td
> 586</td
><td
> 6018</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2488 <tr
><td
> 4,
9</td
><td
> 387</td
><td
> 7809</td
><td
> 3,
1</td
><td
> 200</td
><td
> 6276</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2489 <tr
><td
> 6,
4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
> 6,
3</td
><td
> 204</td
><td
> 3238</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2490 <tr
><td
> 6,
5</td
><td
>1349</td
><td
> 20712</td
><td
> 3,
7</td
><td
> 883</td
><td
> 23398</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2491 <tr
><td
> 6,
9</td
><td
>1241</td
><td
> 17972</td
><td
> 6,
7</td
><td
>1346</td
><td
> 20067</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2492 <tr
><td
> 7,
4</td
><td
> 306</td
><td
> 4082</td
><td
>13,
9</td
><td
> 255</td
><td
> 1829</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2493 <tr
><td
> 7,
5</td
><td
>2775</td
><td
> 36626</td
><td
> 5,
6</td
><td
>2243</td
><td
> 39431</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2494 <tr
><td
> 7,
9</td
><td
>5983</td
><td
> 75543</td
><td
> 9,
5</td
><td
>7414</td
><td
> 77455</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2495 <tr
><td
> 8,
0</td
><td
>13686</td
><td
>170980</td
><td
>10,
0</td
><td
>15106</td
><td
>150603</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2496 <tr
><td
> 8,
4</td
><td
>3666</td
><td
> 43323</td
><td
> 8,
2</td
><td
>3566</td
><td
> 43303</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2497 <tr
><td
> 8,
8</td
><td
>6531</td
><td
> 74182</td
><td
> 7,
6</td
><td
>5635</td
><td
> 73902</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2498 <tr
><td
> 9,
8</td
><td
>2392</td
><td
> 24380</td
><td
> 7,
6</td
><td
>2231</td
><td
> 29174</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2499 <tr
><td
>10,
5</td
><td
>7873</td
><td
> 74398</td
><td
>10,
8</td
><td
>8313</td
><td
> 76452</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2500 <tr
><td
>10,
8</td
><td
>2336</td
><td
> 21506</td
><td
> 9,
6</td
><td
>1829</td
><td
> 18877</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2501 <tr
><td
>11,
0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>17,
8</td
><td
> 68</td
><td
> 382</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2502 <tr
><td
>11,
2</td
><td
>5174</td
><td
> 45965</td
><td
> 6,
2</td
><td
>2824</td
><td
> 45527</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2503 <tr
><td
>11,
5</td
><td
>4356</td
><td
> 37790</td
><td
>10,
7</td
><td
>3700</td
><td
> 34504</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2504 <tr
><td
>11,
7</td
><td
>12431</td
><td
>105374</td
><td
>10,
5</td
><td
>11273</td
><td
>107145</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2505 <tr
><td
>11,
8</td
><td
>1077</td
><td
> 9097</td
><td
>20,
2</td
><td
>1661</td
><td
> 8196</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2506 <tr
><td
>12,
5</td
><td
>6395</td
><td
> 50976</td
><td
> 9,
9</td
><td
>2095</td
><td
> 20957</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2507 <tr
><td
>12,
6</td
><td
>19224</td
><td
>151481</td
><td
>12,
6</td
><td
>18766</td
><td
>148032</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2508 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>1490</td
><td
> 11717</td
><td
>10,
5</td
><td
>1223</td
><td
> 11616</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2509 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>7831</td
><td
> 61404</td
><td
>12,
6</td
><td
>7609</td
><td
> 60384</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2510 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2183</td
><td
> 16735</td
><td
>16,
7</td
><td
>3038</td
><td
> 18163</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2511 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2941</td
><td
> 22554</td
><td
>11,
8</td
><td
>1929</td
><td
> 16312</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2512 <tr
><td
>13,
3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>16,
2</td
><td
> 485</td
><td
> 2989</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2513 <tr
><td
>14,
0</td
><td
>15523</td
><td
>110353</td
><td
>12,
1</td
><td
>13170</td
><td
>107995</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2514 <tr
><td
>14,
6</td
><td
>3661</td
><td
> 25006</td
><td
>14,
1</td
><td
>3233</td
><td
> 22814</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2515 <tr
><td
>15,
0</td
><td
>5820</td
><td
> 38701</td
><td
>20,
8</td
><td
>8640</td
><td
> 41441</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2516 <tr
><td
>16,
1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>10,
5</td
><td
> 95</td
><td
> 903</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
2517 <tr
><td
>17,
1</td
><td
>11103</td
><td
> 64829</td
><td
>14,
2</td
><td
>8005</td
><td
> 56273</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2518 <tr
><td
>17,
5</td
><td
>6420</td
><td
> 36585</td
><td
>19,
6</td
><td
>7645</td
><td
> 38859</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2519 <tr
><td
>18,
0</td
><td
>1850</td
><td
> 10223</td
><td
>12,
4</td
><td
> 980</td
><td
> 7861</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2520 <tr
><td
>18,
3</td
><td
>2083</td
><td
> 11367</td
><td
>21,
3</td
><td
>2515</td
><td
> 11796</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2521 <tr
><td
>18,
4</td
><td
>3211</td
><td
> 17444</td
><td
>23,
2</td
><td
>4056</td
><td
> 17444</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2522 <tr
><td
>19,
1</td
><td
>1475</td
><td
> 7703</td
><td
>26,
1</td
><td
>1566</td
><td
> 5997</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2523 <tr
><td
>20,
2</td
><td
>4845</td
><td
> 23941</td
><td
>23,
0</td
><td
>5049</td
><td
> 21949</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2524 <tr
><td
>20,
3</td
><td
> 66</td
><td
> 324</td
><td
>32,
8</td
><td
>1411</td
><td
> 4291</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
2525 <tr
><td
>20,
8</td
><td
>2887</td
><td
> 13851</td
><td
>19,
3</td
><td
>2657</td
><td
> 13748</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2526 <tr
><td
>20,
9</td
><td
> 128</td
><td
> 610</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
2527 <tr
><td
>20,
9</td
><td
>11601</td
><td
> 55388</td
><td
>20,
3</td
><td
>10739</td
><td
> 52741</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2528 <tr
><td
>21,
1</td
><td
>2721</td
><td
> 12848</td
><td
>25,
8</td
><td
>3424</td
><td
> 13251</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2529 <tr
><td
>21,
2</td
><td
> 563</td
><td
> 2653</td
><td
>28,
8</td
><td
> 913</td
><td
> 3164</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2530 <tr
><td
>21,
4</td
><td
>6142</td
><td
> 28625</td
><td
>19,
1</td
><td
>5079</td
><td
> 26526</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
2531 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
> 9,
5</td
><td
>1421</td
><td
> 14891</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2532 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>3992</td
><td
> 18413</td
><td
>21,
9</td
><td
>4228</td
><td
> 19296</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2533 <tr
><td
>22,
0</td
><td
>4128</td
><td
> 18754</td
><td
>18,
8</td
><td
> 67</td
><td
> 355</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2534 <tr
><td
>22,
5</td
><td
>3271</td
><td
> 14483</td
><td
>24,
0</td
><td
>3851</td
><td
> 16006</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2535 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>1597</td
><td
> 7058</td
><td
>39,
4</td
><td
>2358</td
><td
> 5984</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2536 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>4437</td
><td
> 19580</td
><td
>24,
0</td
><td
>5403</td
><td
> 22475</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2537 <tr
><td
>22,
8</td
><td
>1687</td
><td
> 7395</td
><td
>35,
1</td
><td
>2839</td
><td
> 8073</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2538 <tr
><td
>23,
2</td
><td
>2019</td
><td
> 8695</td
><td
> 5,
2</td
><td
> 670</td
><td
> 12847</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2539 <tr
><td
>23,
7</td
><td
>7712</td
><td
> 32425</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2540 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>21335</td
><td
> 87574</td
><td
>12,
6</td
><td
>9324</td
><td
> 73780</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2541 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>9155</td
><td
> 37674</td
><td
>100,
0</td
><td
> 1</td
><td
> 1</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2542 <tr
><td
>24,
4</td
><td
>4584</td
><td
> 18714</td
><td
>25,
6</td
><td
>5046</td
><td
> 19690</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2543 <tr
><td
>25,
3</td
><td
> 723</td
><td
> 2854</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2544 <tr
><td
>25,
7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>20,
8</td
><td
>2316</td
><td
> 11099</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2545 <tr
><td
>27,
0</td
><td
>6532</td
><td
> 24176</td
><td
>35,
1</td
><td
>7221</td
><td
> 20556</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2546 <tr
><td
>27,
2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>29,
6</td
><td
>1582</td
><td
> 5343</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2547 <tr
><td
>27,
4</td
><td
>5879</td
><td
> 21426</td
><td
>20,
9</td
><td
>4857</td
><td
> 23184</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2548 <tr
><td
>28,
3</td
><td
>6420</td
><td
> 22606</td
><td
>31,
1</td
><td
>6842</td
><td
> 21963</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2549 <tr
><td
>28,
7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>29,
7</td
><td
>5547</td
><td
> 18625</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2550 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>6074</td
><td
> 20910</td
><td
>27,
1</td
><td
>4543</td
><td
> 16760</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2551 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>9437</td
><td
> 32529</td
><td
>33,
7</td
><td
>10389</td
><td
> 30826</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2552 <tr
><td
>29,
7</td
><td
>22583</td
><td
> 75955</td
><td
>29,
2</td
><td
>19174</td
><td
> 65534</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2553 <tr
><td
>30,
2</td
><td
>7225</td
><td
> 23881</td
><td
>34,
7</td
><td
>8433</td
><td
> 24247</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2554 <tr
><td
>31,
6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>19,
7</td
><td
> 69</td
><td
> 350</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2555 <tr
><td
>31,
8</td
><td
>11830</td
><td
> 37188</td
><td
>33,
4</td
><td
>9805</td
><td
> 29344</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
2556 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>12833</td
><td
> 39687</td
><td
>31,
9</td
><td
>13194</td
><td
> 41290</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2557 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>36,
1</td
><td
>3178</td
><td
> 8786</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2558 <tr
><td
>32,
4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>44,
5</td
><td
>2477</td
><td
> 5566</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2559 <tr
><td
>32,
8</td
><td
>7466</td
><td
> 22731</td
><td
>30,
9</td
><td
>6799</td
><td
> 21948</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2560 <tr
><td
>32,
9</td
><td
>1301</td
><td
> 3949</td
><td
>40,
6</td
><td
>1462</td
><td
> 3594</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2561 <tr
><td
>33,
6</td
><td
>7060</td
><td
> 20950</td
><td
>28,
8</td
><td
>6075</td
><td
> 21080</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2562 <tr
><td
>34,
2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>24,
9</td
><td
>1253</td
><td
> 5021</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2563 <tr
><td
>35,
9</td
><td
> 647</td
><td
> 1798</td
><td
>35,
9</td
><td
>2777</td
><td
> 7714</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
2564 <tr
><td
>36,
6</td
><td
>7480</td
><td
> 20433</td
><td
>39,
0</td
><td
>8218</td
><td
> 21053</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2565 <tr
><td
>39,
3</td
><td
>23978</td
><td
> 60897</td
><td
>18,
8</td
><td
>9950</td
><td
> 52772</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2566 <tr
><td
>39,
8</td
><td
>5953</td
><td
> 14949</td
><td
>41,
5</td
><td
>5594</td
><td
> 13453</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2567 <tr
><td
>40,
0</td
><td
>3023</td
><td
> 7553</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2568 <tr
><td
>40,
2</td
><td
>1816</td
><td
> 4515</td
><td
>32,
6</td
><td
>1386</td
><td
> 4246</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
2569 <tr
><td
>40,
5</td
><td
>17858</td
><td
> 43992</td
><td
>35,
9</td
><td
>16457</td
><td
> 45831</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2570 <tr
><td
>41,
3</td
><td
>11805</td
><td
> 28564</td
><td
>41,
4</td
><td
>10882</td
><td
> 26247</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2571 <tr
><td
>42,
6</td
><td
>20313</td
><td
> 47640</td
><td
>43,
8</td
><td
>21407</td
><td
> 48837</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2572 <tr
><td
>42,
7</td
><td
>7416</td
><td
> 17343</td
><td
>42,
2</td
><td
>6995</td
><td
> 16553</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2573 <tr
><td
>43,
9</td
><td
>10278</td
><td
> 23402</td
><td
>39,
2</td
><td
> 152</td
><td
> 387</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2574 <tr
><td
>44,
1</td
><td
>28731</td
><td
> 65102</td
><td
>12,
1</td
><td
>8253</td
><td
> 67828</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2575 <tr
><td
>46,
3</td
><td
>5933</td
><td
> 12800</td
><td
>47,
6</td
><td
>5702</td
><td
> 11955</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2576 <tr
><td
>46,
7</td
><td
>6270</td
><td
> 13414</td
><td
>41,
9</td
><td
>4651</td
><td
> 11095</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2577 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>2690</td
><td
> 5579</td
><td
>36,
1</td
><td
>1655</td
><td
> 4572</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2578 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>9352</td
><td
> 19398</td
><td
>42,
9</td
><td
>6769</td
><td
> 15766</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2579 <tr
><td
>49,
4</td
><td
>7472</td
><td
> 15122</td
><td
>52,
1</td
><td
>5979</td
><td
> 11471</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2580 <tr
><td
>49,
6</td
><td
>13751</td
><td
> 27719</td
><td
>52,
0</td
><td
>15890</td
><td
> 30552</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2581 <tr
><td
>50,
0</td
><td
>24782</td
><td
> 49479</td
><td
>51,
0</td
><td
>26239</td
><td
> 51366</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2582 <tr
><td
>50,
3</td
><td
>2528</td
><td
> 5019</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2583 <tr
><td
>56,
0</td
><td
>4779</td
><td
> 8520</td
><td
>54,
5</td
><td
>3234</td
><td
> 5931</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2584 <tr
><td
>60,
1</td
><td
>2575</td
><td
> 4283</td
><td
>35,
9</td
><td
> 476</td
><td
> 1324</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2585 <tr
><td
>68,
1</td
><td
>18020</td
><td
> 26457</td
><td
>72,
2</td
><td
>17108</td
><td
> 23665</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2586 <tr
><td
>70,
2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>73,
3</td
><td
>2773</td
><td
> 3779</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2587 <tr
><td
>70,
6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>60,
8</td
><td
>11650</td
><td
> 19151</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2588 <tr
><td
>75,
3</td
><td
>7878</td
><td
> 10451</td
><td
>69,
3</td
><td
>7756</td
><td
> 11182</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2589 <tr
><td
>76,
5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>78,
7</td
><td
>1176</td
><td
> 1493</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2590 <tr
><td
>82,
2</td
><td
>112634</td
><td
>137014</td
><td
>81,
2</td
><td
>85210</td
><td
>104865</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
2591 <tr
><td
>87,
0</td
><td
>82220</td
><td
> 94471</td
><td
>88,
8</td
><td
>84903</td
><td
> 95532</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2592 <tr
><td
>87,
1</td
><td
>10266</td
><td
> 11783</td
><td
>87,
2</td
><td
>1389</td
><td
> 1592</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2595 <p
>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
2596 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
2597 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
2598 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
2599 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
2600 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p
>
2602 <p
>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
2604 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">oversikten
2605 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a
> som jeg
2606 publiserte for tre dager siden.
</p
>
2611 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte
"gamle
" dokumenter
</title>
2612 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</link>
2613 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</guid>
2614 <pubDate>Sun,
18 Jan
2015 09:
00:
00 +
0100</pubDate>
2615 <description><p
>For to dager siden la jeg ut
2616 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
">litt
2617 statistikk
</a
> for
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
2618 Postjournal
</a
> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
2619 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
2620 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
2621 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
2622 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10864390">sykepleiertilbakekallingen
2623 skrevet i år
7</a
>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
2624 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
11221422">avleveringslista
2625 fra
2001</a
> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
2626 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
2627 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
2628 samt interne notater.
</p
>
2630 <p
>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
2631 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
2632 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
2633 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
2634 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
2635 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
2636 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
2639 <table border=
"1">
2640 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
2641 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2642 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2643 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2645 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16692</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 31778</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1009</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2646 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1140</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2647 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
> 1.6</td
><td
> 3</td
><td
> 186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2648 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 1204</td
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1165</td
><td
> 3.2</td
><td
> 16</td
><td
> 485</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2649 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 10618</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 11608</td
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1412</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2650 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 7</td
><td
> 9156</td
><td
> 0.2</td
><td
> 16</td
><td
> 7997</td
><td
> 1.4</td
><td
> 2</td
><td
> 136</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
2651 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1141</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3758</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 120</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2652 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
> 0.4</td
><td
> 14</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2653 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1814</td
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2701</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
2654 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2491</td
><td
> 0.4</td
><td
> 25</td
><td
> 5010</td
><td
> 7.4</td
><td
> 15</td
><td
> 202</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2655 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 5</td
><td
> 3773</td
><td
> 1.2</td
><td
> 85</td
><td
> 6749</td
><td
> 0.3</td
><td
> 7</td
><td
> 2278</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2656 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6799</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 14139</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2657 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 5143</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 7507</td
><td
> 2.0</td
><td
> 4</td
><td
> 198</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2658 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 13</td
><td
> 7057</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 12154</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1222</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2659 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 16</td
><td
> 12382</td
><td
> 0.1</td
><td
> 20</td
><td
> 13510</td
><td
> 2.7</td
><td
> 13</td
><td
> 475</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2660 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 62</td
><td
> 39959</td
><td
> 3.5</td
><td
> 96</td
><td
> 2721</td
><td
> 6.2</td
><td
> 40</td
><td
> 643</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2661 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 1</td
><td
> 255</td
><td
> 2.0</td
><td
> 5</td
><td
> 242</td
><td
> 6.1</td
><td
> 7</td
><td
> 113</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
2662 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2605</td
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3464</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2663 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 2873</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7770</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2664 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3415</td
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6875</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2665 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 24</td
><td
> 7058</td
><td
> 0.8</td
><td
> 105</td
><td
> 12406</td
><td
> 0.8</td
><td
> 13</td
><td
> 1446</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2666 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 112</td
><td
> 34376</td
><td
> 0.1</td
><td
> 63</td
><td
> 32452</td
><td
> 3.7</td
><td
> 29</td
><td
> 772</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2667 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 378</td
><td
> 97805</td
><td
> 0.4</td
><td
> 337</td
><td
> 72449</td
><td
> 5.9</td
><td
> 43</td
><td
> 726</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2668 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6161</td
><td
> 0.6</td
><td
> 73</td
><td
> 11750</td
><td
> 5.9</td
><td
> 30</td
><td
> 502</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2669 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6315</td
><td
> 0.4</td
><td
> 50</td
><td
> 12399</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2670 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 30</td
><td
> 6147</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11971</td
><td
> 2.0</td
><td
> 68</td
><td
> 3308</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2671 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 13614</td
><td
> 0.5</td
><td
> 135</td
><td
> 24906</td
><td
> 1.1</td
><td
> 2</td
><td
> 181</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2672 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 18</td
><td
> 3582</td
><td
> 0.6</td
><td
> 28</td
><td
> 4227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2673 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 32</td
><td
> 5617</td
><td
> 0.1</td
><td
> 22</td
><td
> 11219</td
><td
> 1.4</td
><td
> 10</td
><td
> 677</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2674 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 42</td
><td
> 8092</td
><td
> 0.5</td
><td
> 71</td
><td
> 13955</td
><td
> 2.9</td
><td
> 20</td
><td
> 683</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2675 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 51</td
><td
> 9369</td
><td
> 1.8</td
><td
> 379</td
><td
> 20097</td
><td
> 1.5</td
><td
> 127</td
><td
> 8208</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2676 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 131</td
><td
> 26078</td
><td
> 0.7</td
><td
> 288</td
><td
> 40744</td
><td
> 1.9</td
><td
> 169</td
><td
> 8720</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2677 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1196</td
><td
> 2.8</td
><td
> 63</td
><td
> 2218</td
><td
> 0.4</td
><td
> 4</td
><td
> 869</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2678 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3346</td
><td
> 0.6</td
><td
> 52</td
><td
> 8466</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2679 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 46</td
><td
> 6829</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 12569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2680 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 212</td
><td
> 31652</td
><td
> 0.2</td
><td
> 91</td
><td
> 40008</td
><td
> 4.8</td
><td
> 134</td
><td
> 2737</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2681 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 55</td
><td
> 7146</td
><td
> 1.0</td
><td
> 190</td
><td
> 18453</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 6826</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2682 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 65</td
><td
> 8775</td
><td
> 0.3</td
><td
> 28</td
><td
> 9163</td
><td
> 8.8</td
><td
> 3</td
><td
> 34</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2683 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 76</td
><td
> 10608</td
><td
> 0.8</td
><td
> 155</td
><td
> 17370</td
><td
> 3.4</td
><td
> 20</td
><td
> 586</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2684 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 133</td
><td
> 16654</td
><td
> 1.2</td
><td
> 361</td
><td
> 28621</td
><td
> 6.5</td
><td
> 343</td
><td
> 5260</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2685 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 259</td
><td
> 35560</td
><td
> 0.7</td
><td
> 314</td
><td
> 42109</td
><td
> 1.2</td
><td
> 359</td
><td
> 27705</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2686 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 6</td
><td
> 737</td
><td
> 1.2</td
><td
> 10</td
><td
> 779</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2687 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 22</td
><td
> 2712</td
><td
> 0.3</td
><td
> 29</td
><td
> 7795</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 270</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2688 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 26</td
><td
> 2991</td
><td
> 0.8</td
><td
> 40</td
><td
> 4980</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2689 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 36</td
><td
> 4024</td
><td
> 0.3</td
><td
> 27</td
><td
> 7660</td
><td
>50.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2690 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 75</td
><td
> 8834</td
><td
> 0.7</td
><td
> 77</td
><td
> 10190</td
><td
>16.2</td
><td
> 183</td
><td
> 1127</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2691 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 499</td
><td
> 57720</td
><td
> 0.5</td
><td
> 311</td
><td
> 61184</td
><td
> 1.5</td
><td
> 514</td
><td
> 32577</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2692 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 45</td
><td
> 4578</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 9186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 60</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2693 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 56</td
><td
> 5121</td
><td
> 1.0</td
><td
> 54</td
><td
> 5316</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2694 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6736</td
><td
> 0.1</td
><td
> 29</td
><td
> 17332</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2695 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6738</td
><td
> 0.2</td
><td
> 32</td
><td
> 12467</td
><td
>10.6</td
><td
> 40</td
><td
> 374</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2696 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 143</td
><td
> 12363</td
><td
> 0.2</td
><td
> 54</td
><td
> 24540</td
><td
> 6.4</td
><td
> 159</td
><td
> 2455</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2697 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 298</td
><td
> 25798</td
><td
> 0.8</td
><td
> 261</td
><td
> 29618</td
><td
> 2.1</td
><td
> 407</td
><td
> 18761</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2698 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 37</td
><td
> 2870</td
><td
> 1.0</td
><td
> 63</td
><td
> 6227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2699 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 99</td
><td
> 7791</td
><td
> 0.4</td
><td
> 65</td
><td
> 14762</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2700 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 157</td
><td
> 12292</td
><td
> 4.6</td
><td
> 701</td
><td
> 15117</td
><td
> 2.5</td
><td
> 265</td
><td
> 10381</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2701 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 12</td
><td
> 920</td
><td
> 0.8</td
><td
> 11</td
><td
> 1244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2702 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 215</td
><td
> 15828</td
><td
> 0.6</td
><td
> 186</td
><td
> 28164</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2703 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 302</td
><td
> 22933</td
><td
> 0.3</td
><td
> 90</td
><td
> 23240</td
><td
> 2.6</td
><td
> 398</td
><td
> 15231</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2704 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1715</td
><td
> 6.1</td
><td
> 133</td
><td
> 2168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2705 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 98</td
><td
> 6156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 20</td
><td
> 20593</td
><td
> 4.1</td
><td
> 40</td
><td
> 970</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2706 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 18</td
><td
> 1125</td
><td
> 3.2</td
><td
> 49</td
><td
> 1528</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2707 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 60</td
><td
> 3554</td
><td
> 1.4</td
><td
> 68</td
><td
> 4737</td
><td
> 7.9</td
><td
> 32</td
><td
> 404</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2708 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 134</td
><td
> 8362</td
><td
> 0.4</td
><td
> 60</td
><td
> 14685</td
><td
> 1.9</td
><td
> 16</td
><td
> 834</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2709 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 91</td
><td
> 5179</td
><td
> 0.4</td
><td
> 43</td
><td
> 10584</td
><td
> 2.0</td
><td
> 20</td
><td
> 972</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2710 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 80</td
><td
> 4247</td
><td
> 0.9</td
><td
> 51</td
><td
> 5598</td
><td
> 3.4</td
><td
> 13</td
><td
> 378</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2711 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 724</td
><td
> 37954</td
><td
> 0.7</td
><td
> 295</td
><td
> 40382</td
><td
> 2.7</td
><td
> 875</td
><td
> 32017</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2712 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 5</td
><td
> 230</td
><td
> 3.9</td
><td
> 11</td
><td
> 279</td
><td
> 5.4</td
><td
> 6</td
><td
> 111</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2713 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9135</td
><td
> 3.4</td
><td
> 648</td
><td
> 19009</td
><td
>10.3</td
><td
> 880</td
><td
> 8482</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2714 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 146</td
><td
> 6439</td
><td
> 2.9</td
><td
> 201</td
><td
> 6800</td
><td
> 7.0</td
><td
> 121</td
><td
> 1710</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2715 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 600</td
><td
> 26724</td
><td
> 1.8</td
><td
> 493</td
><td
> 26246</td
><td
>12.8</td
><td
>1022</td
><td
> 7925</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2716 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 61</td
><td
> 2648</td
><td
> 3.7</td
><td
> 104</td
><td
> 2758</td
><td
>14.4</td
><td
> 310</td
><td
> 2147</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2717 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 166</td
><td
> 7039</td
><td
> 0.4</td
><td
> 61</td
><td
> 14467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2718 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 159</td
><td
> 6438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 57</td
><td
> 12599</td
><td
> 2.0</td
><td
> 88</td
><td
> 4365</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2719 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 122</td
><td
> 4630</td
><td
> 0.7</td
><td
> 66</td
><td
> 9346</td
><td
> 1.1</td
><td
> 6</td
><td
> 507</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2720 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 238</td
><td
> 9078</td
><td
> 0.5</td
><td
> 85</td
><td
> 15926</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2721 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 53</td
><td
> 1924</td
><td
> 4.8</td
><td
> 98</td
><td
> 2025</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2722 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 385</td
><td
> 14079</td
><td
> 1.6</td
><td
> 225</td
><td
> 13259</td
><td
> 7.6</td
><td
> 99</td
><td
> 1287</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
2723 <tr
><td
> 2.8</td
><td
> 57</td
><td
> 2022</td
><td
> 3.5</td
><td
> 125</td
><td
> 3557</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2724 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 92</td
><td
> 3087</td
><td
> 0.7</td
><td
> 31</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2725 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 53</td
><td
> 1745</td
><td
> 4.0</td
><td
> 87</td
><td
> 2147</td
><td
> 4.7</td
><td
> 9</td
><td
> 190</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2726 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 163</td
><td
> 5292</td
><td
> 1.3</td
><td
> 79</td
><td
> 6075</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2727 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 451</td
><td
> 14408</td
><td
> 1.9</td
><td
> 524</td
><td
> 26513</td
><td
> 7.0</td
><td
> 474</td
><td
> 6719</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2728 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 719</td
><td
> 21150</td
><td
> 2.1</td
><td
> 641</td
><td
> 29824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2729 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 110</td
><td
> 3232</td
><td
> 3.6</td
><td
> 128</td
><td
> 3536</td
><td
>21.3</td
><td
> 62</td
><td
> 290</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2730 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 227</td
><td
> 6535</td
><td
> 2.8</td
><td
> 401</td
><td
> 14175</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2731 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 309</td
><td
> 8202</td
><td
> 2.2</td
><td
> 250</td
><td
> 10976</td
><td
>17.0</td
><td
>1243</td
><td
> 7279</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2732 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 19</td
><td
> 499</td
><td
> 8.6</td
><td
> 67</td
><td
> 775</td
><td
> 5.3</td
><td
> 28</td
><td
> 524</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
2733 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 617</td
><td
> 15934</td
><td
> 4.3</td
><td
> 715</td
><td
> 16533</td
><td
> 9.8</td
><td
> 407</td
><td
> 4118</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2734 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 274</td
><td
> 6776</td
><td
> 0.3</td
><td
> 38</td
><td
> 9907</td
><td
> 2.4</td
><td
> 17</td
><td
> 687</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2735 <tr
><td
> 4.1</td
><td
>2326</td
><td
> 56219</td
><td
> 8.5</td
><td
>5657</td
><td
> 66171</td
><td
> 5.8</td
><td
> 861</td
><td
> 14624</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
2736 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 223</td
><td
> 5190</td
><td
> 0.8</td
><td
> 60</td
><td
> 7456</td
><td
> 7.6</td
><td
> 392</td
><td
> 5131</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2737 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 273</td
><td
> 6232</td
><td
> 3.3</td
><td
> 238</td
><td
> 7050</td
><td
> 1.5</td
><td
> 2</td
><td
> 132</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2738 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 151</td
><td
> 3381</td
><td
>12.6</td
><td
> 429</td
><td
> 3392</td
><td
>10.5</td
><td
> 185</td
><td
> 1747</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2739 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 27</td
><td
> 594</td
><td
> 5.9</td
><td
> 63</td
><td
> 1054</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2740 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 157</td
><td
> 3471</td
><td
> 2.8</td
><td
> 209</td
><td
> 7407</td
><td
> 8.3</td
><td
> 76</td
><td
> 905</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2741 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 86</td
><td
> 1841</td
><td
> 0.8</td
><td
> 31</td
><td
> 3543</td
><td
>18.6</td
><td
> 142</td
><td
> 762</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2742 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 198</td
><td
> 4203</td
><td
>17.9</td
><td
>1015</td
><td
> 5640</td
><td
>11.1</td
><td
> 273</td
><td
> 2457</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2743 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 455</td
><td
> 9044</td
><td
> 5.6</td
><td
> 771</td
><td
> 13717</td
><td
> 8.4</td
><td
> 346</td
><td
> 4093</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2744 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 639</td
><td
> 12780</td
><td
> 6.8</td
><td
>1629</td
><td
> 23811</td
><td
> 5.4</td
><td
>1559</td
><td
> 28511</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2745 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 7</td
><td
> 122</td
><td
> 2.6</td
><td
> 3</td
><td
> 115</td
><td
>58.6</td
><td
> 51</td
><td
> 87</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
2746 <tr
><td
> 5.7</td
><td
>1002</td
><td
> 17507</td
><td
> 0.9</td
><td
> 172</td
><td
> 18776</td
><td
> 6.5</td
><td
> 59</td
><td
> 905</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
2747 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 360</td
><td
> 5849</td
><td
> 3.2</td
><td
> 216</td
><td
> 6747</td
><td
>43.9</td
><td
>1110</td
><td
> 2526</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2748 <tr
><td
> 6.4</td
><td
> 140</td
><td
> 2161</td
><td
> 2.5</td
><td
> 61</td
><td
> 2407</td
><td
> 5.1</td
><td
> 14</td
><td
> 272</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2749 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 329</td
><td
> 4658</td
><td
> 5.9</td
><td
> 432</td
><td
> 7313</td
><td
>36.3</td
><td
> 8</td
><td
> 22</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2750 <tr
><td
> 8.3</td
><td
>2038</td
><td
> 24504</td
><td
> 0.7</td
><td
> 194</td
><td
> 26862</td
><td
>11.2</td
><td
> 453</td
><td
> 4022</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2751 <tr
><td
> 8.8</td
><td
> 482</td
><td
> 5474</td
><td
> 0.8</td
><td
> 94</td
><td
> 11724</td
><td
>10.9</td
><td
> 170</td
><td
> 1556</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2752 <tr
><td
> 8.8</td
><td
>3400</td
><td
> 38523</td
><td
> 2.6</td
><td
>1237</td
><td
> 46100</td
><td
> 9.9</td
><td
> 979</td
><td
> 9848</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2753 <tr
><td
> 9.5</td
><td
> 35</td
><td
> 365</td
><td
>17.2</td
><td
> 20</td
><td
> 116</td
><td
>27.4</td
><td
> 181</td
><td
> 659</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
2754 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 848</td
><td
> 8722</td
><td
> 1.7</td
><td
> 228</td
><td
> 13240</td
><td
>22.2</td
><td
> 143</td
><td
> 644</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2755 <tr
><td
>10.1</td
><td
>1222</td
><td
> 12077</td
><td
> 0.7</td
><td
> 138</td
><td
> 18896</td
><td
>10.0</td
><td
> 157</td
><td
> 1556</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2756 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2078</td
><td
> 16221</td
><td
> 1.0</td
><td
> 431</td
><td
> 40447</td
><td
> 1.8</td
><td
> 363</td
><td
> 19287</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2757 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2683</td
><td
> 20887</td
><td
>14.1</td
><td
>2045</td
><td
> 14445</td
><td
>21.4</td
><td
>2283</td
><td
> 10633</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2758 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 789</td
><td
> 6042</td
><td
> 1.5</td
><td
> 135</td
><td
> 8745</td
><td
>28.1</td
><td
> 719</td
><td
> 2556</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2759 <tr
><td
>13.1</td
><td
>4057</td
><td
> 30897</td
><td
>11.8</td
><td
>5606</td
><td
> 47404</td
><td
>32.1</td
><td
>2977</td
><td
> 9273</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2760 <tr
><td
>24.2</td
><td
>1878</td
><td
> 7744</td
><td
> 4.6</td
><td
> 685</td
><td
> 14843</td
><td
>19.2</td
><td
> 261</td
><td
> 1354</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2761 <tr
><td
>28.8</td
><td
>6710</td
><td
> 23254</td
><td
> 0.6</td
><td
> 229</td
><td
> 35654</td
><td
>19.3</td
><td
>1060</td
><td
> 5491</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2764 <p
>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
2765 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
2766 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
2767 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
2768 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
2769 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
2770 Eller finnes det andre forklaringer?
</p
>
2775 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</title>
2776 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</link>
2777 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</guid>
2778 <pubDate>Fri,
16 Jan
2015 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
2779 <description><p
>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig
2780 Elektronisk Postjournal
</a
> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
2781 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
2782 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
2783 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
2784 oppdatert.
</p
>
2786 <p
>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
2787 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
2788 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
2789 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
2790 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10232315">261
2791 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a
> ført i postjournalen til
2792 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p
>
2794 <table border=
"1">
2795 <tr
> <th
>Prosent
</th
> <th
>#
> 180d liggetid
</th
> <th
>Totalt
</th
> <th
>Instans
</th
> </tr
>
2796 <tr
><td
>0.0</td
> <td
>0</td
> <td
>49478</td
> <td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2797 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>4</td
> <td
>5019</td
> <td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2798 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>19</td
> <td
>20433</td
> <td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2799 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>5</td
> <td
>3484</td
> <td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2800 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>25</td
> <td
>17289</td
> <td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
2801 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>41</td
> <td
>23638</td
> <td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2802 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>49</td
> <td
>26367</td
> <td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2803 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>39</td
> <td
>20950</td
> <td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2804 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>28</td
> <td
>12848</td
> <td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2805 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>25</td
> <td
>10643</td
> <td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2806 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>12</td
> <td
>4515</td
> <td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
2807 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>204</td
> <td
>67600</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2808 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>16</td
> <td
>4645</td
> <td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2809 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>21</td
> <td
>6072</td
> <td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2810 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>64</td
> <td
>17513</td
> <td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2811 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>40</td
> <td
>10290</td
> <td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2812 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>77</td
> <td
>19398</td
> <td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2813 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>76</td
> <td
>18714</td
> <td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2814 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>100</td
> <td
>24068</td
> <td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2815 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>758</td
> <td
>170980</td
> <td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2816 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>198</td
> <td
>43323</td
> <td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2817 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>53</td
> <td
>10777</td
> <td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2818 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>195</td
> <td
>38701</td
> <td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2819 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>96</td
> <td
>17972</td
> <td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2820 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>64</td
> <td
>11686</td
> <td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2821 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>43</td
> <td
>7703</td
> <td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2822 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>158</td
> <td
>27719</td
> <td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2823 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>80</td
> <td
>13824</td
> <td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2824 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>133</td
> <td
>22730</td
> <td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2825 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>437</td
> <td
>74397</td
> <td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2826 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>46</td
> <td
>7809</td
> <td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2827 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>73</td
> <td
>11812</td
> <td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2828 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>21423</td
> <td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2829 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>20910</td
> <td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2830 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>129</td
> <td
>18413</td
> <td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2831 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>164</td
> <td
>22554</td
> <td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2832 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>143</td
> <td
>19579</td
> <td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2833 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>97</td
> <td
>12800</td
> <td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2834 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>588</td
> <td
>75542</td
> <td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2835 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>23</td
> <td
>2854</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2836 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>262</td
> <td
>32425</td
> <td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2837 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>66</td
> <td
>7971</td
> <td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2838 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>1324</td
> <td
>151481</td
> <td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2839 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>251</td
> <td
>28564</td
> <td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2840 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>210</td
> <td
>23881</td
> <td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2841 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>932</td
> <td
>105374</td
> <td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2842 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>356</td
> <td
>39358</td
> <td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2843 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>401</td
> <td
>43992</td
> <td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2844 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>154</td
> <td
>16735</td
> <td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2845 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>16</td
> <td
>1516</td
> <td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2846 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>227</td
> <td
>21506</td
> <td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2847 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>110</td
> <td
>10397</td
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2848 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>23</td
> <td
>2164</td
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2849 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>100</td
> <td
>9097</td
> <td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2850 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>790</td
> <td
>61404</td
> <td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2851 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>323</td
> <td
>25006</td
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2852 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>304</td
> <td
>23402</td
> <td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2853 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>966</td
> <td
>74177</td
> <td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2854 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>194</td
> <td
>14483</td
> <td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2855 <tr
><td
>1.4</td
> <td
>144</td
> <td
>10223</td
> <td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2856 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>557</td
> <td
>37674</td
> <td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2857 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>3</td
> <td
>200</td
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2858 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>837</td
> <td
>50535</td
> <td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2859 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>335</td
> <td
>20151</td
> <td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2860 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>123</td
> <td
>7395</td
> <td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2861 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>1894</td
> <td
>110353</td
> <td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2862 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>75</td
> <td
>4283</td
> <td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2863 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>160</td
> <td
>8695</td
> <td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2864 <tr
><td
>1.9</td
> <td
>329</td
> <td
>17370</td
> <td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2865 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>242</td
> <td
>11367</td
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2866 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>13</td
> <td
>610</td
> <td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
2867 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>709</td
> <td
>28625</td
> <td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
2868 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>67</td
> <td
>2653</td
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2869 <tr
><td
>2.7</td
> <td
>1360</td
> <td
>50974</td
> <td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2870 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1123</td
> <td
>37790</td
> <td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2871 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>628</td
> <td
>20712</td
> <td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2872 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1449</td
> <td
>47640</td
> <td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2873 <tr
><td
>3.1</td
> <td
>468</td
> <td
>14949</td
> <td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2874 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>182</td
> <td
>5579</td
> <td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2875 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>1233</td
> <td
>37188</td
> <td
>Kystverket
</td
></tr
>
2876 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>2115</td
> <td
>60895</td
> <td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2877 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>22</td
> <td
>620</td
> <td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2878 <tr
><td
>3.7</td
> <td
>149</td
> <td
>4082</td
> <td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2879 <tr
><td
>3.6</td
> <td
>442</td
> <td
>11783</td
> <td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2880 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>2872</td
> <td
>75955</td
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2881 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>675</td
> <td
>17777</td
> <td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2882 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>151</td
> <td
>3949</td
> <td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2883 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>513</td
> <td
>13414</td
> <td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2884 <tr
><td
>4.0</td
> <td
>746</td
> <td
>18754</td
> <td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2885 <tr
><td
>4.1</td
> <td
>158</td
> <td
>3883</td
> <td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2886 <tr
><td
>4.2</td
> <td
>259</td
> <td
>6146</td
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2887 <tr
><td
>4.3</td
> <td
>300</td
> <td
>7058</td
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2888 <tr
><td
>4.4</td
> <td
>215</td
> <td
>4840</td
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2889 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1517</td
> <td
>32464</td
> <td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2890 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1725</td
> <td
>36626</td
> <td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2891 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>1739</td
> <td
>36585</td
> <td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2892 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>2685</td
> <td
>55388</td
> <td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2893 <tr
><td
>5.4</td
> <td
>1219</td
> <td
>22606</td
> <td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2894 <tr
><td
>5.5</td
> <td
>90</td
> <td
>1648</td
> <td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2895 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>1572</td
> <td
>26854</td
> <td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2896 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>3827</td
> <td
>65102</td
> <td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2897 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>5616</td
> <td
>94471</td
> <td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2898 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>475</td
> <td
>7553</td
> <td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2899 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>114</td
> <td
>1798</td
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
2900 <tr
><td
>6.4</td
> <td
>769</td
> <td
>11993</td
> <td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2901 <tr
><td
>6.5</td
> <td
>8844</td
> <td
>137014</td
> <td
>Husbanken
</td
></tr
>
2902 <tr
><td
>6.8</td
> <td
>1802</td
> <td
>26457</td
> <td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2903 <tr
><td
>9.0</td
> <td
>765</td
> <td
>8520</td
> <td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2904 <tr
><td
>9.5</td
> <td
>1643</td
> <td
>17343</td
> <td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2905 <tr
><td
>11.1</td
> <td
>1686</td
> <td
>15122</td
> <td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2906 <tr
><td
>11.8</td
> <td
>2824</td
> <td
>23941</td
> <td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2907 <tr
><td
>12.1</td
> <td
>1486</td
> <td
>12300</td
> <td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2908 <tr
><td
>12.5</td
> <td
>7998</td
> <td
>64163</td
> <td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2909 <tr
><td
>14.4</td
> <td
>12640</td
> <td
>87574</td
> <td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2910 <tr
><td
>15.2</td
> <td
>7002</td
> <td
>45956</td
> <td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2911 <tr
><td
>18.8</td
> <td
>61</td
> <td
>324</td
> <td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
2912 <tr
><td
>20.7</td
> <td
>236</td
> <td
>1140</td
> <td
>Landinfo
2915 <p
>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
2916 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
2917 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
2918 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
2919 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
2920 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
2921 nærmere på om det kan bli bedre?
</p
>
2923 <p
>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
2924 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">mer
2925 detaljert statistikk
</a
>, fordelt på inngående, utgående og interne
2931 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</title>
2932 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</link>
2933 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</guid>
2934 <pubDate>Wed,
7 Jan
2015 22:
25:
00 +
0100</pubDate>
2935 <description><p
>Før jul lot jeg meg fascinere over
2936 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">Microsoft
2937 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a
>,
2938 og ba skolen og Microsoft om
2939 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
">innsyn
2940 i ny og gammel erklæring
</a
> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
2941 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
2942 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
2943 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
2944 presentere her.
</p
>
2946 <p
>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
2947 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p
>
2949 <p
><blockquote
>
2950 <p
>Oslo kommune
2951 <br
>Utdanningsetaten
2952 <br
>Ruseløkka skole
</p
>
2954 <p
>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p
>
2956 <p
><strong
>Lær kidsa koding
</strong
></p
>
2958 <p
>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med
"koding
" for
2959 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om
"Lær kidsa
2960 koding
" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
2962 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">http://www.kidsakoder.no/
</a
></p
>
2964 <p
>"Kodetimen
" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
2965 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
2966 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
2967 at ditt barn blir filmet.
</p
>
2969 <p
>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
2970 eleven likevel kunne delta i
"kodetimen
"</p
>
2972 <p
>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p
>
2974 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
2976 <p
>Merete Hansen
2977 <br
>Rektor
</p
>
2980 <br
>undervisningsinspektør
</p
>
2983 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
2984 fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
2986 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
2987 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
2988 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
2989 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
2993 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
2994 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
2995 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
2996 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li
>
2998 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
2999 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
3000 formål
"Lær kidsa koding
"], herunder ved publisering på internett, i
3001 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
3002 vederlag for slik bruk.
</li
>
3004 <li
>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3005 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3006 løpet av elevens deltagelse.
</li
>
3008 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3009 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
3010 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
3011 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
3012 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
3013 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li
>
3015 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3016 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3017 foresatt.
</li
>
3021 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3022 <br
>Dato: ________________________
</p
>
3024 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
3026 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3027 år)
</strong
></p
>
3029 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3030 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3031 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
3033 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3034 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
3035 </blockquote
></p
>
3039 <p
>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p
>
3043 <p
><blockquote
>
3044 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
3045 <br
>fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
3047 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3048 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3049 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3050 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
3054 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3055 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3056 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
3057 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li
>
3059 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3060 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
3061 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
3062 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
3063 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
3064 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
3065 undervisning av elever.
</li
>
3067 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3068 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
3069 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
3070 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
3071 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
3072 bloggen].
</li
>
3074 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3075 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3076 foresatt.
</li
>
3080 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3081 <br
>Dato: ________________________
</p
>
3083 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
3085 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3086 år)
</strong
></p
>
3088 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3089 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3090 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
3092 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3093 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
3094 </blockquote
></p
>
3096 <p
>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
3097 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
3098 Heldigvis!
</p
>
3103 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</title>
3104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</link>
3105 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</guid>
3106 <pubDate>Sat,
3 Jan
2015 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
3107 <description><p
>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
3108 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p
>
3110 <p
><strong
>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong
></p
>
3112 <p
>Det er fascinerende å lese hvordan
3113 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/
">overvåkningen
3114 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a
> har
3115 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
3116 for liten oppmerksomhet.
</p
>
3118 <p
>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
3119 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
3120 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
3121 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
3122 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector
">Android
3123 IMSI Catcher Detector
</a
>» ved å laste den ned fra Internett og slik
3124 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
3125 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
3126 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
3127 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
3128 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
3129 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
3130 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
3131 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
3132 befolkningen.
</p
>
3134 <p
>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
3135 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
3136 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
3137 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
3138 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
3139 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
3140 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
3141 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/
2013/
12/spy-your-metadata
">at
3142 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
3143 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a
>. I
3144 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
3145 ledet både CIA og NSA,
3146 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/
18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss
">innrømmet
3147 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a
>. Begge deler
3149 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/
2013/
06/
09/using-metadata-to-find-paul-revere/
">hvor
3150 verdifullt metadata er
</a
>, og gir grunn til å være mer bekymret for
3151 innsamling av metadata enn avlytting.
</p
>
3153 <p
>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
3154 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
3155 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
3156 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
3157 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
3158 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
3161 <p
>Vennlig hilsen
3162 <br
>Petter Reinholdtsen
3163 <br
>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
></p
>
3165 <p
>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
3166 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch
">SnoopSnitch
</a
>,
3167 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
3168 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p
>
3173 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
3174 Klassekampen
2014-
12-
31 side
39
3181 <title>Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</title>
3182 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</link>
3183 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</guid>
3184 <pubDate>Sun,
21 Dec
2014 21:
30:
00 +
0100</pubDate>
3185 <description><p
>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
3187 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">som
3188 jeg omtalte for noen dager siden
</a
>, var så overraskende at jeg tok
3189 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
3190 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
3191 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
3192 fjor og i år.
</p
>
3194 <p
>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
3195 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
3196 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
3197 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
3198 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
3199 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
3200 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
3201 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
3202 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p
>
3204 <p
>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
3205 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p
>
3207 <p
><blockquote
>
3208 <p
>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
3209 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
3210 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
3211 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
3212 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p
>
3214 <p
>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
3215 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
3216 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
3217 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
3218 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
3219 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
3220 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
3221 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
3222 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
3223 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
3224 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
3225 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
3226 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
3227 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
3228 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p
>
3230 <p
>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
3231 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
3232 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
3233 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
3234 ettermiddag.
</p
>
3236 <p
>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
3237 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
3238 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
3239 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
3240 bruken av opptakene.
</p
>
3242 <p
>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
3243 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
3244 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
3245 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
3246 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
3247 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
3248 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
3249 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
3250 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
3251 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
3252 ikke er kommersiell.
</p
>
3254 <p
>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
3255 at dette har inntruffet.
</p
>
3257 <p
>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
3258 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
3259 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
3260 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
3261 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p
>
3263 </blockquote
></p
>
3265 <p
>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
3266 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
3267 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
3268 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
3269 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
3270 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
3271 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
3272 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
3275 <p
>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
3276 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
3277 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
3278 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
3279 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p
>
3281 <p
>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
3282 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
3283 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p
>
3288 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
3289 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
3290 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
3291 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
3292 <description><p
>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
3293 hemmelighetene sine?
</p
>
3295 <p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
3296 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
3297 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
3298 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
3299 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
3300 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
3301 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
3302 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
3303 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
3304 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
3305 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
3306 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
3307 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
3308 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
3309 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
3310 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
3311 grunnleggende personverntrening.
</p
>
3313 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
3314 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
3315 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
3317 <p
><blockquote
>
3318 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3319 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3320 løpet av elevens deltagelse.»
3321 </blockquote
></p
>
3323 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
3324 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
3325 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
3326 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
3327 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
3328 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
3330 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
3331 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
3332 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
3333 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
3334 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
3335 flere signerer på den.
</p
>
3337 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
3338 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
3339 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
3340 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
3341 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
3342 på livet som bidragsyter her.
</p
>
3347 <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</title>
3348 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</link>
3349 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</guid>
3350 <pubDate>Fri,
12 Dec
2014 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
3351 <description><p
>For noen dager siden
3352 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket
">annonserte
3353 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a
> om at de i sine arkiver hadde
3354 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
3355 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
3356 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
3357 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
3358 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
3359 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p
>
3361 <p
>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
3362 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
3363 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
3364 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>, som jeg holder på
3365 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">å
3366 oversette til norsk
</a
>:
</p
>
3368 <p
><blockquote
>
3369 <p
>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
3370 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
3371 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
3372 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
3373 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p
>
3375 <p
>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
3376 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
3377 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
3378 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
3379 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
3380 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
3381 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
3382 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
3383 til filmselskapet.
</p
>
3384 </blockquote
></p
>
3386 <p
>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
3387 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
3388 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
3389 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
3390 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
3391 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
3392 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
3394 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1961-
05-
12-
2">Lovdata
</a
>
3395 og
</a
>Wikipedia
</A
>. Her er et relevant
<a
3396 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid
">utsnitt fra
3397 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a
>:
</p
>
3399 <p
><blockquote
>
3400 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
3401 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
3402 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
3403 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
3404 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
3405 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
3406 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
3407 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
3408 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
3409 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
3410 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
3411 tilgjengeliggjøring.
3412 </blockquote
></p
>
3414 <p
>I følge nettstedet
3415 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=
75">The
3416 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a
> er følgende personer gitt
3417 æren for denne kortfilmen:
</p
>
3421 <dt
>Regissør
</dt
>
3422 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney
">Walt Disney
</a
> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd
>
3425 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks
">Ub Iwerks
</a
> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
3426 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton
">Rollin
"Ham
" Hamilton
</a
> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
3427 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising
">Hugh Harman
</a
> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd
>
3430 <dd
>Mike Marcus (?-?)
</dd
>
3434 <p
>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
3435 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
3436 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
3437 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
3438 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p
>
3440 <p
>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
3441 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
3442 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
3443 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
3444 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
3445 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
3446 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p
>
3448 <p
>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
3449 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
3450 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
3451 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
3452 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p
>
3457 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
3458 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
3459 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
3460 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
3461 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
3462 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
3463 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
3464 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
3465 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
3466 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
3467 innsynsforespørsel fikk tak i
3468 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
3469 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
3470 Linnestad).
</p
>
3472 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
3474 <p
><blockquote
>
3475 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
3477 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
3478 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
3481 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
3482 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
3483 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
3484 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
3485 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
3486 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
3487 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
3488 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
3489 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
3492 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
3493 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
3494 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
3495 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
3496 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
3497 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
3498 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
3499 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
3500 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
3502 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
3503 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
3504 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
3505 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
3506 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
3507 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
3510 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
3511 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
3512 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
3514 </blockquote
></p
>
3516 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
3517 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
3518 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
3519 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
3520 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
3521 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
3522 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
3527 <title>Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</title>
3528 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</link>
3529 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</guid>
3530 <pubDate>Sun,
21 Sep
2014 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
3531 <description><p
>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
3532 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
3533 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
3534 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
3535 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
3536 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=
19&mlat=
59.96396&mlon=
10.34443&layers=B00000
">ei
3537 skibru på Sollihøgda
</a
>:
</p
>
3539 <p align=
"center
"><img width=
"60%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2014-
09-
13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg
"></p
>
3541 <p
>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
3542 <a href=
"http://www.kapsch.net/
">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a
> som
3543 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
3544 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
3545 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p
>
3547 <p
>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
3548 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
3549 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
3550 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
3551 kunne være. De har både
3552 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog
">en
3553 datakatalog
</a
> og
3554 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok
">et
3555 søk
</a
>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
3556 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
3557 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
3558 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
3559 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
3560 en stygg sed-linje i stedet.
</p
>
3562 <blockquote
><pre
>
3566 -e
's/ / /g
' -e
's/{/%
7B/g
' \
3567 -e
's/}/%
7D/g
' -e
's/\[/%
5B/g
' \
3568 -e
's/\]/%
5D/g
' -e
's/ /%
20/g
' \
3569 -e
's/,/%
2C/g
' -e
's/\
"/%
22/g
' \
3570 -e
's/:/%
3A/g
'
3575 curl -s -H
'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml
' \
3576 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url
" | xmllint --format -
3579 for id in $(seq
1 874) ; do
3582 bbox: \
"10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\
",
3583 srid: \
"WGS84\
"
3590 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
3591 if lookup
"$query
" |
3592 grep -q
'&lt;totaltAntallReturnert
>0&lt;
'
3597 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id
" |grep
'^
&lt;navn
>'
3602 </pre
></blockquote
>
3604 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
3605 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
3606 aktuelle typer i og rundt skibrua:
3608 <blockquote
><pre
>
3610 &lt;navn
>Rekkverk
&lt;/navn
>
3612 &lt;navn
>Rekkverksende
&lt;/navn
>
3614 &lt;navn
>Trafikklomme
&lt;/navn
>
3616 &lt;navn
>Trafikkøy
&lt;/navn
>
3618 &lt;navn
>Bru
&lt;/navn
>
3620 &lt;navn
>Stikkrenne/Kulvert
&lt;/navn
>
3622 &lt;navn
>Grøft, åpen
&lt;/navn
>
3624 &lt;navn
>Belysningsstrekning
&lt;/navn
>
3626 &lt;navn
>Skiltpunkt
&lt;/navn
>
3628 &lt;navn
>Skiltplate
&lt;/navn
>
3630 &lt;navn
>Referansestolpe
&lt;/navn
>
3632 &lt;navn
>Vegoppmerking, langsgående
&lt;/navn
>
3634 &lt;navn
>Fartsgrense
&lt;/navn
>
3636 &lt;navn
>Vinterdriftsstrategi
&lt;/navn
>
3638 &lt;navn
>Trafikkdeler
&lt;/navn
>
3640 &lt;navn
>Vegdekke
&lt;/navn
>
3642 &lt;navn
>Breddemåling
&lt;/navn
>
3644 &lt;navn
>Kantklippareal
&lt;/navn
>
3646 &lt;navn
>Snø-/isrydding
&lt;/navn
>
3648 &lt;navn
>Skred
&lt;/navn
>
3650 &lt;navn
>Dokumentasjon
&lt;/navn
>
3652 &lt;navn
>Undergang
&lt;/navn
>
3654 &lt;navn
>Tverrprofil
&lt;/navn
>
3656 &lt;navn
>Vegreferanse
&lt;/navn
>
3658 &lt;navn
>Region
&lt;/navn
>
3660 &lt;navn
>Fylke
&lt;/navn
>
3662 &lt;navn
>Kommune
&lt;/navn
>
3664 &lt;navn
>Gate
&lt;/navn
>
3666 &lt;navn
>Transportlenke
&lt;/navn
>
3668 &lt;navn
>Trafikkmengde
&lt;/navn
>
3670 &lt;navn
>Trafikkulykke
&lt;/navn
>
3672 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert enhet
&lt;/navn
>
3674 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert person
&lt;/navn
>
3676 &lt;navn
>Politidistrikt
&lt;/navn
>
3678 &lt;navn
>Vegbredde
&lt;/navn
>
3680 &lt;navn
>Høydebegrensning
&lt;/navn
>
3682 &lt;navn
>Nedbøyningsmåling
&lt;/navn
>
3684 &lt;navn
>Støy-luft, Strekningsdata
&lt;/navn
>
3686 &lt;navn
>Oppgravingsdata
&lt;/navn
>
3688 &lt;navn
>Oppgravingslag
&lt;/navn
>
3690 &lt;navn
>PMS-parsell
&lt;/navn
>
3692 &lt;navn
>Vegnormalstrekning
&lt;/navn
>
3694 &lt;navn
>Værrelatert strekning
&lt;/navn
>
3696 &lt;navn
>Feltstrekning
&lt;/navn
>
3698 &lt;navn
>Adressepunkt
&lt;/navn
>
3700 &lt;navn
>Friksjonsmåleserie
&lt;/navn
>
3702 &lt;navn
>Vegdekke, flatelapping
&lt;/navn
>
3704 &lt;navn
>Kurvatur, horisontalelement
&lt;/navn
>
3706 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalelement
&lt;/navn
>
3708 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
&lt;/navn
>
3710 &lt;navn
>Statistikk, trafikkmengde
&lt;/navn
>
3712 &lt;navn
>Statistikk, vegbredde
&lt;/navn
>
3714 &lt;navn
>Nedbøyningsmåleserie
&lt;/navn
>
3716 &lt;navn
>ATK, influensstrekning
&lt;/navn
>
3718 &lt;navn
>Systemobjekt
&lt;/navn
>
3720 &lt;navn
>Vinterdriftsklasse
&lt;/navn
>
3722 &lt;navn
>Funksjonell vegklasse
&lt;/navn
>
3724 &lt;navn
>Kurvatur, stigning
&lt;/navn
>
3726 &lt;navn
>Vegbredde, beregnet
&lt;/navn
>
3728 &lt;navn
>Reisetidsregistreringspunkt
&lt;/navn
>
3730 &lt;navn
>Bruksklasse
&lt;/navn
>
3731 </pre
></blockquote
>
3733 <p
>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
3734 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
3735 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
3736 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
3737 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/
862-Reisetidsregistreringspunkt/
">datakatalogsiden
3738 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a
> viser at det er finnes
53
3739 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
3740 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
3741 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
3742 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
3744 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/
">Ciber
3745 Norge AS
</a
>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
3746 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
3748 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-
1.11327947">Sjekk
3749 dette hvis du vil unngå kø
</a
>». Artikkelen henviser til vegvesenets
3751 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html
">reisetider.no
</a
>
3753 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=
5">kartside
3754 for Østlandet
</a
> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
3755 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p
>
3757 <p
>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
3758 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
3759 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
3760 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
3761 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
3762 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
3763 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
3764 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
3765 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p
>
3767 <p
>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
3768 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
3769 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
3770 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p
>
3772 <p
>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
3773 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
3774 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
3775 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
3776 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
3779 <p
>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
3780 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p
>
3782 <p
>Bruksvilkår på bildet er
3783 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/
">public domain eller
3784 CC0
</a
> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p
>
3786 <p
>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
3787 <a href=
"http://www.vegdata.no/
2014/
11/
04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/
">fikk
3788 omtale på vegdata-bloggen
</a
>.
</p
>
3793 <title>Lenker for
2014-
08-
03</title>
3794 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</link>
3795 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</guid>
3796 <pubDate>Sun,
3 Aug
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
3797 <description><p
>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
3798 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
3799 lenkesamling.
</p
>
3803 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-
1.11576109">Sjøslag
3804 om fiskemilliardene
</a
> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
3805 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li
>
3807 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-
7522341.html
">Matkrisen
3808 kan komme til Norge
</a
> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li
>
3810 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-
1.11726744">Norge
3811 trenger kornlager
</a
> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
3812 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
3813 Norges kornlager.
</li
>
3815 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-
1.11583286">PST
3816 vil overvåke datatastaturer
</a
> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
3817 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
3818 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
3819 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
3820 samfunnet totalt sett.
</li
>
3822 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-
7490624.html
">«Ruter
3823 fremstår som et pøbelvelde»
</a
> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
3824 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li
>
3826 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/
32123808/
">Clear
3827 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a
> (Dagbladet
3828 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
3829 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li
>
3831 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/
22_juli/
32175854/
">Svarte
3832 ikke på kritikken
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
3833 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
3834 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
3835 advokater.
</li
>
3837 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-
7495368.html
">«Putin
3838 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a
> (Aftenposten
3839 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
3840 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
3841 Ukraina-krisen.
</li
>
3843 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-
7492605.html
">I
3844 seng med fienden
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
3845 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
3846 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li
>
3848 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-
7501690.html
">Fritt
3849 frem for skulk
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
3850 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
3853 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--
7503014.html
">«Datalagringsdirektiv»
3854 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
3855 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
3856 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li
>
3858 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/
32302856/
">Konsentrasjonssvikt
3859 på pensum
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
3860 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li
>
3862 <li
><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/
2014/
02/
09/reservasjonsrettsstaten/
">Reservasjonsrettsstaten
</a
>
3863 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
3864 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
3865 gjelde alles samvittighet.
</li
>
3867 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
3868 gjøkunge
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
3869 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li
>
3871 <li
><a href=
"http://blogg.friprog.no/
2014/
03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/
">Leveransekrise
3872 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
3873 in the Cabinet Office
</a
> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li
>
3875 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/
32499687/
">Norge
3876 må stanse avlyttingen
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
3877 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
3878 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
3879 myndigheter.
</li
>
3881 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-
7521957.html
">Demokrati
3882 er ingen naturlig styreform
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
3883 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
3884 innbyggerne tar det for gitt.
</li
>
3886 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-
1.11618934">Ytringsansvar
3887 ere Enhver tilladte!
</a
> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
3888 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
3889 ytre oss i den offentlige debatten.
</li
>
3891 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-
7527128.html
">Jeg
3892 er ingen god samfunnsborger
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
3893 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
3894 hige etter mer penger og flere ting.
</li
>
3896 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-
7531811.html
">DLD-dommen:
3897 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
3898 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
3899 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li
>
3901 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1466">Datalagringsdirektivets
3902 endelikt
</a
> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
3903 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li
>
3905 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/
10147713/
">Kronikk:
3906 Kapitulasjonspresidenten
</a
> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
3907 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
3908 prinsippløshet i møte med Kina.
</li
>
3910 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-
7542617.html
">Innerst
3911 inne er alle nordmenn
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
3912 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
3913 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li
>
3915 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-
134-milliarder-euro-i-sluttpakke--
7575312.html
">Det
3916 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a
>
3917 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
3918 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
3919 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li
>
3921 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
05/
30/kultur/meninger/kronikk/skole/
33576392/
">Et
3922 forsvar for bråkmakerne
</a
> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
3923 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
3924 for mange elever.
</li
>
3926 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-
7617208.html
">Betalte
3927 med slitt seddel - havnet i arresten
</a
> (Osloby
2014-
06-
25)) -
3928 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
3929 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
3930 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
3931 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
3932 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
3933 database over mistenkte.
</li
>
3935 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-
7620422.html
">Fredsprisen
3936 til Snowden
</a
> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
3937 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li
>
3939 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
08/
01/kultur/meninger/dbmener/leder1/
34598010/
">Strategi
3940 for politistaten
</a
> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
3941 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
3942 bli en politistat.
</li
>
3944 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-
1.11859322">Vi
3945 må tenke nytt om narkotika
</a
> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
3946 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
3947 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li
>
3950 </ul
></p
>
3955 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den
"nye
" løsningen
</title>
3956 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</link>
3957 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</guid>
3958 <pubDate>Mon,
16 Jun
2014 19:
20:
00 +
0200</pubDate>
3959 <description><p
>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
3960 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
3961 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
">min
3962 oppskrift fra
2011</a
> sluttet å fungere da NRK byttet
3963 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
3964 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
3965 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
3966 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/
">youtube-dl
</a
>. Støtten i
3967 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">kom
3968 inn for
23 dager siden
</a
> og
3969 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html
">versjonen i
3970 Debian
</a
> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
3971 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
3972 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
3973 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
3975 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">problemet til
3976 utviklerne
</a
>, og antar de får fikset det snart.
</p
>
3978 <p
>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
3979 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting
">USAs
3980 hemmelige avlytting
</a
> og
3981 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting
">Selskapene
3982 bak USAs avlytting
</a
>, i tillegg til
3983 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden
">intervjuet
3984 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a
>. Anbefaler
3985 alle å se disse, sammen med
3986 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/
2013/
30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html
">foredraget
3987 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a
>, for å forstå mer om
3988 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p
>
3990 <p
>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
3991 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug på irc.freenode.net
</a
>
3992 for tipsene som fikk meg i mål
</a
>.
</p
>
3994 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
06-
17</strong
>: Etter at jeg publiserte
3995 denne, ble jeg tipset om bloggposten
3996 "<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/
2012/
05/
31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/
">Downloading
3997 HD content from tv.nrk.no
</a
>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
3998 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
3999 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
4000 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
4001 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
4002 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.
</p
>
4007 <title>Språkkoder for POSIX locale i Norge
</title>
4008 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</link>
4009 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</guid>
4010 <pubDate>Fri,
11 Apr
2014 21:
30:
00 +
0200</pubDate>
4011 <description><p
>For
12 år siden, skrev jeg et lite notat om
4012 <a href=
"http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
4013 i Norge
</a
>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
4014 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
4015 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.
</p
>
4017 <p
>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
4018 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
4019 locale i parantes):
</p
>
4022 <dt
>nb (nb_NO)
</dt
><dd
>Bokmål i Norge
</dd
>
4023 <dt
>nn (nn_NO)
</dt
><dd
>Nynorsk i Norge
</dd
>
4024 <dt
>se (se_NO)
</dt
><dd
>Nordsamisk i Norge
</dd
>
4025 </dl
></p
>
4027 <p
>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.
</p
>
4029 <p
>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
4030 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
4031 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.
</p
>
4033 <p
>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
4034 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
4035 som fungerer for alle programmer.
</p
>
4037 <p
>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO
639, og bruken av dem i
4038 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC
3066 og ISO
4039 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.
</p
>
4041 <p
>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
4042 "norske
" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p
>
4044 <p
><table
>
4045 <tr
><td
>norwegian
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4046 <tr
><td
>bokmål
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4047 <tr
><td
>bokmal
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4048 <tr
><td
>nynorsk
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
4049 <tr
><td
>no
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4050 <tr
><td
>no_NO
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4051 <tr
><td
>no_NY
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
4052 <tr
><td
>sme_NO
</td
><td
>-
> se_NO
</td
></tr
>
4053 </table
></p
>
4055 <p
>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
4056 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
4057 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
4058 språkkoder, der gjør
4059 <a href=
"http://www.divvun.no/
">Divvun-prosjektet
</a
> en bedre
4062 <p
><strong
>Referanser:
</strong
></p
>
4066 <li
><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-
3066.html
">RFC
3066 - Tags
4067 for the Identification of Languages
</a
> (Erstatter RFC
1766)
</li
>
4069 <li
><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-
2/langcodes.html
">ISO
4070 639</a
> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li
>
4072 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-
14652w25.pdf
">ISO
4073 DTR
14652</a
> - locale-standard Specification method for cultural
4074 conventions
</li
>
4076 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf
">ISO
4077 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
4078 registry)
</a
>,
4079 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-
15897wd6.pdf
">(nytt
4080 draft)
</a
></li
>
4082 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/
">ISO/IEC
4083 JTC1/SC22/WG20
</a
> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li
>
4090 <title>EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</title>
4091 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</link>
4092 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</guid>
4093 <pubDate>Tue,
8 Apr
2014 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
4094 <description><p
>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
4095 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
4096 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
4097 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
4098 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">en
4099 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a
> som jeg tidligere
4100 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
">har
4101 anbefalt
</a
> alle å se.
</p
>
4103 <p
>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
4104 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
4105 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet
&intern=
1">via
4106 mylder
</a
>.
</p
>
4110 <li
><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/
22879592">EU-domstolen:
4111 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - e24.no
2014-
04-
08
4113 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-
7529032.html
">EU-domstolen:
4114 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4116 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-
7530086.html
">Krever
4117 DLD-stopp i Norge
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4119 <li
><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=
566431">Apenes: - En
4120 gledens dag
</a
> - p4.no
2014-
04-
08
4122 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-
1.11655929">EU-domstolen:
4123 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - nrk.no
2014-
04-
08</li
>
4125 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/
10130280/
">EU-domstolen:
4126 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - vg.no
2014-
04-
08</li
>
4128 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
04/
08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/
32711646/
">-
4129 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a
> - dagbladet.no
4130 2014-
04-
08</li
>
4132 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig
">EU-domstolen:
4133 DLD er ugyldig
</a
> - digi.no
2014-
04-
08</li
>
4135 <li
><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-
1.1754150">European
4136 court declares data retention directive invalid
</a
> - irishtimes.com
4137 2014-
04-
08</li
>
4139 <li
><a href=
"http://www.reuters.com/article/
2014/
04/
08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS
">EU
4140 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a
> -
4141 reuters.com
2014-
04-
08</li
>
4146 <p
>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
4147 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
4148 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
4149 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
4150 innsats i prosjekter som
4151 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">Freedombox
</a
> og
4152 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett
</a
> er viktigere enn
4153 noen gang.
</p
>
4155 <p
><strong
>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong
>: Kronerullingen for å
4156 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
4157 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt Personvern
</a
>,
4158 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
4160 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
4161 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/
48650">kun
4162 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a
> som stemte for
4163 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
4164 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
4165 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/
69-innfore-datalagringsdirektivet
">Holder
4166 de ord
</a
>.
</p
>
4171 <title>Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</title>
4172 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</link>
4173 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</guid>
4174 <pubDate>Wed,
26 Mar
2014 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
4175 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> melder i natt at
4176 NRK nå har bestemt seg for
4177 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml
">når
4178 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
4179 sendes
</a
> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/
">IMDB
</a
>
4180 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
4181 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
4182 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
4183 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
4184 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
4185 Aftenposten fra i går,
4186 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
4187 gjøkunge
</a
>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
4188 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
4189 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
4190 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
4191 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">dugnadsnett.no
</a
>
4192 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">FreedomBox
</a
> for å
4193 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
4194 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
4195 gjenopprettet balansen.
</p
>
4197 <p
>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
4198 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">NRKs
4199 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a
> om fem dager. Hold et
4200 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p
>
4205 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
4206 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
4207 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
4208 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
4209 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
4210 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
4211 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
4212 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
4213 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
4215 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
4216 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
4217 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
4218 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
4219 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
4220 mySociety
</a
> har laget tjenesten
4221 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
4222 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
4223 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
4224 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
4225 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
4226 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
4227 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
4228 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
4229 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
4230 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
4231 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
4232 oversettelsen.
</p
>
4234 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
4235 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
4236 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
4237 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
4238 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
4239 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
4240 sette opp tjenesten) på maskinen
4241 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
4242 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
4243 Når tjenesten lanseres vil den hete
4244 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
4245 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
4246 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
4248 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
4249 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
4250 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
4251 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
4256 <title>Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</title>
4257 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</link>
4258 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</guid>
4259 <pubDate>Fri,
7 Mar
2014 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
4260 <description><p
>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
4262 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20140211-noark/
">presentert hos
4263 NUUG
</a
> (video
4264 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ
">på youtube
4265 foreløbig
</a
>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
4266 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
4267 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
4268 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
4269 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
4270 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
4271 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
4272 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
4273 PDF i arkivet).
</p
>
4275 <p
>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
4276 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
4277 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
4278 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
4279 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
4280 <a href=
"http://samdok.com/
">SAMDOK
</a
>, en gruppe tilknyttet
4281 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
4284 <p
><blockquote
>
4285 <p
>Hei.
</p
>
4287 <p
>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
4288 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
4289 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
4290 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
4291 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
4293 &lt;URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a
> &gt;? Mitt
4294 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
4295 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
4297 </blockquote
></p
>
4299 <p
>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
4300 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
4301 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p
>
4303 <p
><blockquote
>
4304 <p
>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
4305 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
4306 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
4307 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
4308 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
4309 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
4310 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
4311 utrekk ved avlevering til depot.
</p
>
4313 <p
>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
4314 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
4315 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
4316 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
4317 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
4318 av obligatoriske krav.
</p
>
4319 </blockquote
></p
>
4321 <p
>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
4322 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
4323 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
4324 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på
"rfc
822
4325 xml
", så finner du aktuelle alternativer).
</p
>
4329 <li
><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/
">XML MIME Transformation
4330 protocol (XMTP)
</a
> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li
>
4332 <li
><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-
03">An
4333 XML format for mail and other messages
</a
> utkast fra IETF datert
4336 <li
><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">xMail:
4337 E-mail as XML
</a
> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
4338 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li
>
4342 <p
>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
4343 meg en epost hvis du har innspill.
</p
>
4348 <title>Lenker for
2014-
02-
28</title>
4349 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</link>
4350 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</guid>
4351 <pubDate>Fri,
28 Feb
2014 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
4352 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
4353 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
4354 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
4355 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
4356 tankevekkende og interessant.
</p
>
4360 <li
>2013-
12-
21
4361 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/
30925886/
">-
4362 NSA tenker som Stasi
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
4364 <li
>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece
">-
4365 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a
> - DN.no
</li
>
4367 <li
>2013-
12-
21
4368 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/
30961126/
">Nye
4369 mål for NSAs spionasje avslørt
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
4371 <li
>2013-
12-
19
4372 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/
30918684/
">«NSA
4373 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
4374 telefonsamtaler»
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
4376 <li
>2013-
12-
18
4377 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/
30901089/
">Etterretning,
4378 overvåking, frihet og sikkerhet
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
4380 <li
>2013-
12-
17
4381 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-
1.11423444">Snowden
4382 angriper USA i åpent brev
</a
> - nrk.no
</li
>
4384 <li
>2013-
12-
17
4385 <a href=
"http://www.digi.no/
925820/rettslig-nederlag-for-etterretning
">Rettslig
4386 nederlag for etterretning
</a
> - digi.no
</li
>
4388 <li
>2013-
12-
21
4389 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/
30963284/
">Truende
4390 nedkjøling
</a
> - dagbladet.no
</li
>
4392 <li
>2013-
12-
20
4393 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-
7411849.html
">Matematikk
4394 og forståelse
</a
> - aftenposten.no
</li
>
4396 <li
>2013-
10-
20
4397 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-
1.11306106">Vi
4398 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a
> - nrk.no
</li
>
4400 <li
>2013-
12-
11
4401 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-
1.11410033">Rotterace
4402 i kloakken
</a
> - nrk.no
</li
>
4404 <li
>2013-
12-
30
4405 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-
7413734.html
">Åpne
4406 brev og frie tanker
</a
> - aftenposten.no
</li
>
4408 <li
>2014-
01-
12
4409 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-
7428229.html
">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a
> - aftenposten.no
</li
>
4411 <li
>2014-
01-
09
4412 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-
7428933.html
">EU-rapport:
4413 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a
> -
4414 aftenposten.no
</li
>
4416 <li
>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
4417 <a href=
"http://www.digi.no/
924008/advarer-mot-konspirasjonsteori
">Advarer
4418 mot konspirasjonsteori
</a
> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
4419 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li
>
4421 <li
>2014-
01-
09
4422 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-
80-tallet-
7410467.html
">-
4423 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a
> -
4424 aftenposten.no
</li
>
4426 <li
>2014-
02-
12
4427 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden
">Et
4428 møte med Edward Snowden
</a
> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
4429 2015-
01-
31</li
>
4431 <li
>2014-
02-
17
4432 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/
">Litteraturredaktøren:
4433 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a
> -
4434 politiken.dk
</li
>
4436 <li
>2014-
02-
21
4437 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-
7476734.html
">Bra å ha en «Storebror»
</a
> - aftenposten.no
</li
>
4439 <li
>2014-
02-
28
4440 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/
1393536806_narkotikasiktet_stort.html
">"Narkotikasiktet
4441 Stortingsmann
" - Spillet bak kulissene
</a
> - John Christian Eldens
4444 <li
>2014-
02-
28
4445 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-
7486283.html
">Heksejakt
4446 på hasjbrukere
</a
> - aftenposten.no
</li
>
4453 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
4454 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
4455 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
4456 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
4457 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
4458 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
4459 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
4460 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
4461 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
4462 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
4463 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
4465 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
4466 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
4467 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
4468 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
4469 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
4470 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
4471 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
4472 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
4473 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
4474 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
4476 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
4477 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
4478 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
4479 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
4480 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
4481 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
4482 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
4483 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
4484 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
4485 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
4486 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
4492 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
4493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
4494 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
4495 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
4496 <description><p
>Jeg
4497 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
4498 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
4499 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
4500 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
4501 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
4502 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
4503 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
4504 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
4508 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
4510 <li
>2013-
11-
25
4511 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
4512 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
4514 <li
>2013-
11-
25
4515 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
4516 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
4518 <li
>2013-
11-
25
4519 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
4520 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
4522 <li
>2013-
05-
29
4523 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
4524 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
4526 <li
>2013-
05-
23
4527 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
4528 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
4530 <li
>2013-
05-
22
4531 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
4532 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
4534 <li
>2013-
05-
15
4535 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
4536 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
4540 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
4541 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
4542 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
4543 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
4544 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
4545 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
4546 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
4547 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
4548 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
4549 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
4550 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
4551 med universitetet.
</p
>
4553 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
4554 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
4555 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
4556 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
4557 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
4558 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
4559 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
4560 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
4561 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
4563 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
4564 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
4565 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
4566 personer som har signert.
</p
>
4571 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
4572 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
4573 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
4574 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
4575 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
4576 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
4577 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
4578 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
4579 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
4580 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
4581 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
4582 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
4583 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
4584 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
4585 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
4586 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
4587 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
4588 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
4589 prioritert med det første.
</p
>
4591 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
4592 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
4593 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
4594 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
4595 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
4596 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
4597 "query in SQL
":
</p
>
4599 <p
><pre
>
4600 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
4601 publishdate as pubDate from
'swdata
'
4602 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
4603 order by seq desc limit
20
4604 </pre
></p
>
4606 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
4607 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
4608 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
4609 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
4610 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
4611 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
4612 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
4614 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
4615 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
4616 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
4618 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
4619 programvare
</a
>"
4621 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
4622 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
4623 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
4624 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
4625 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
4630 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett
</title>
4631 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</link>
4632 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</guid>
4633 <pubDate>Sat,
26 Oct
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
4634 <description><p
>De siste måneders eksponering av
4635 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
4636 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
4637 hvor sårbare vi er
</a
>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
4638 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
4639 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
4640 påvirke dem.
</p
>
4642 <p
>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
4643 <a href=
"http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no
</a
> (og
4645 <a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>),
4646 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
4647 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
4648 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
4649 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
4650 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
4651 Analytics
</a
>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
4652 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
4653 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
4654 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
4655 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
4656 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
4657 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
4658 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
4659 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
4660 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
4661 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
4662 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
4663 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
4664 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
4665 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.
</p
>
4667 <p
>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
4668 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
4669 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
4670 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
4676 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år
</title>
4677 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</link>
4678 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</guid>
4679 <pubDate>Sun,
8 Sep
2013 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
4680 <description><p
>I
2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
4681 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
4682 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
4683 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
4684 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
4685 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
4686 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
4687 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
4688 (DLD)
</a
>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
4689 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
4690 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
4691 allerede har innført slik total lagring av borgernes
4692 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
4693 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
4694 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
4695 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
4696 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
4698 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia
</a
>
4699 og
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas
</a
>.
</p
>
4701 <p
>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
4702 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
4703 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
4704 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
4705 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
4706 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
4707 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
4708 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
4709 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
4710 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
4711 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
4712 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.
</p
>
4714 <p
>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
4715 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
4716 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
4717 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
4718 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
4719 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
4720 basert på informasjon fra mine venner i
4721 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
4722 Ord
</a
> samt
<a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>.
4723 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:
</p
>
4725 <style type=
"text/css
">
4726 .for {background-color:#F5A9A9;}
4727 .mot {background-color:#A9F5BC;}
4732 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
4734 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
4735 <td
>Ine Marie Eriksen Søreide (
1976), Gamle Oslo
</td
>
4736 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4738 <tr class=
"mot
"><td
>2.
</td
>
4739 <td
>Nikolai Astrup (
1978), Frogner
</td
>
4740 <td
>Stemte mot DLD
</td
></tr
>
4742 <tr class=
"mot
"><td
>3.
</td
>
4743 <td
>Michael Tetzschner (
1954), Vestre Aker
</td
>
4744 <td
>Stemte mot DLD
</td
>
4746 <tr class=
"ukjent
"><td
>4.
</td
>
4747 <td
>Kristin Vinje (
1963), Nordre Aker
</td
>
4748 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4750 <tr class=
"ukjent
"><td
>5.
</td
>
4751 <td
>Mudassar Hussain Kapur (
1976), Nordstrand
</td
>
4752 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4754 <tr class=
"ukjent
"><td
>6.
</td
>
4755 <td
>Stefan Magnus B. Heggelund (
1984), Grünerløkka
</td
>
4756 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4758 <tr class=
"ukjent
"><td
>7.
</td
>
4759 <td
>Heidi Nordby Lunde (
1973), Grünerløkka
</td
>
4760 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4762 <tr class=
"ukjent
"><td
>8.
</td
>
4763 <td
>Frode Helgerud (
1950), Frogner
</td
>
4764 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4766 <tr class=
"ukjent
"><td
>9.
</td
>
4767 <td
>Afshan Rafiq (
1975), Stovner
</td
>
4768 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4770 <tr class=
"ukjent
"><td
>10.
</td
>
4771 <td
>Astrid Nøklebye Heiberg (
1936), Frogner
</td
>
4772 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4774 <tr class=
"ukjent
"><td
>11.
</td
>
4775 <td
>Camilla Strandskog (
1984) St.Hanshaugen
</td
>
4776 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4778 <tr class=
"ukjent
"><td
>12.
</td
>
4779 <td
>John Christian Elden (
1967), Ullern
</td
>
4780 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4782 <tr class=
"ukjent
"><td
>13.
</td
>
4783 <td
>Berit Solli (
1972), Alna
</td
>
4784 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4786 <tr class=
"ukjent
"><td
>14.
</td
>
4787 <td
>Ola Kvisgaard (
1963), Frogner
</td
>
4788 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4790 <tr class=
"ukjent
"><td
>15.
</td
>
4791 <td
>James Stove Lorentzen (
1957), Vestre Aker
</td
>
4792 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4794 <tr class=
"ukjent
"><td
>16.
</td
>
4795 <td
>Gülsüm Koc (
1987), Stovner
</td
>
4796 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4798 <tr class=
"ukjent
"><td
>17.
</td
>
4799 <td
>Jon Ole Whist (
1976), Grünerløkka
</td
>
4800 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4802 <tr class=
"ukjent
"><td
>18.
</td
>
4803 <td
>Maren Eline Malthe-Sørenssen (
1971), Vestre Aker
</td
>
4804 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4806 <tr class=
"ukjent
"><td
>19.
</td
>
4807 <td
>Ståle Hagen (
1968), Søndre Nordstrand
</td
>
4808 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4810 <tr class=
"ukjent
"><td
>20.
</td
>
4811 <td
>Kjell Omdal Erichsen (
1978), Sagene
</td
>
4812 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4814 <tr class=
"ukjent
"><td
>21.
</td
>
4815 <td
>Saida R. Begum (
1987), Grünerløkka
</td
>
4816 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4818 <tr class=
"ukjent
"><td
>22.
</td
>
4819 <td
>Torkel Brekke (
1970), Nordre Aker
</td
>
4820 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4822 <tr class=
"ukjent
"><td
>23.
</td
>
4823 <td
>Sverre K. Seeberg (
1950), Vestre Aker
</td
>
4824 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4826 <tr class=
"ukjent
"><td
>24.
</td
>
4827 <td
>Julie Margrethe Brodtkorb (
1974), Ullern
</td
>
4828 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4830 <tr class=
"ukjent
"><td
>25.
</td
>
4831 <td
>Fabian Stang (
1955), Frogner
</td
>
4832 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4836 <p
>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:
</p
>
4840 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
4842 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
4843 <td
>Jens Stoltenberg (
1959), Frogner
</td
>
4844 <td
>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
4846 <tr class=
"for
"><td
>2.
</td
>
4847 <td
>Hadia Tajik (
1983), Grünerløkka
</td
>
4848 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4850 <tr class=
"for
"><td
> 3.
</td
>
4851 <td
>Jonas Gahr Støre (
1960), Vestre Aker
</td
>
4852 <td
>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
4854 <tr class=
"for
"><td
> 4.
</td
>
4855 <td
>Marianne Marthinsen (
1980), Grünerløkka
</td
>
4856 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4858 <tr class=
"for
"><td
> 5.
</td
>
4859 <td
>Jan Bøhler (
1952), Alna
</td
>
4860 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4862 <tr class=
"for
"><td
> 6.
</td
>
4863 <td
>Marit Nybakk (
1947), Frogner
</td
>
4864 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4866 <tr class=
"for
"><td
> 7.
</td
>
4867 <td
>Truls Wickholm (
1978), Sagene
</td
>
4868 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4870 <tr class=
"ukjent
"><td
> 8.
</td
>
4871 <td
>Prableen Kaur (
1993), Grorud
</td
>
4872 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4874 <tr class=
"ukjent
"><td
> 9.
</td
>
4875 <td
>Vegard Grøslie Wennesland (
1983), St.Hanshaugen
</td
>
4876 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4878 <tr class=
"ukjent
"><td
> 10.
</td
>
4879 <td
>Inger Helene Vaaten (
1975), Grorud
</td
>
4880 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4882 <tr class=
"ukjent
"><td
> 11.
</td
>
4883 <td
>Ivar Leveraas (
1939), Alna
</td
>
4884 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4886 <tr class=
"ukjent
"><td
> 12.
</td
>
4887 <td
>Grete Haugdal (
1971), Gamle Oslo
</td
>
4888 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4890 <tr class=
"ukjent
"><td
> 13.
</td
>
4891 <td
>Olav Tønsberg (
1948), Alna
</td
>
4892 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4894 <tr class=
"ukjent
"><td
> 14.
</td
>
4895 <td
>Khamshajiny Gunaratnam (
1988), Grorud
</td
>
4896 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4898 <tr class=
"ukjent
"><td
> 15.
</td
>
4899 <td
>Fredrik Mellem (
1969), Sagene
</td
>
4900 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4902 <tr class=
"ukjent
"><td
> 16.
</td
>
4903 <td
>Brit Axelsen (
1945), Stovner
</td
>
4904 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4906 <tr class=
"ukjent
"><td
> 17.
</td
>
4907 <td
>Dag Bayegan-Harlem (
1977), Ullern
</td
>
4908 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4910 <tr class=
"ukjent
"><td
> 18.
</td
>
4911 <td
>Kristin Sandaker (
1963), Østeinsjø
</td
>
4912 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4914 <tr class=
"ukjent
"><td
> 19.
</td
>
4915 <td
>Bashe Musse (
1965), Grünerløkka
</td
>
4916 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4918 <tr class=
"ukjent
"><td
> 20.
</td
>
4919 <td
>Torunn Kanutte Husvik (
1983), St. Hanshaugen
</td
>
4920 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4922 <tr class=
"ukjent
"><td
> 21.
</td
>
4923 <td
>Steinar Andersen (
1947), Nordstrand
</td
>
4924 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4926 <tr class=
"ukjent
"><td
> 22.
</td
>
4927 <td
>Anne Cathrine Berger (
1972), Sagene
</td
>
4928 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4930 <tr class=
"ukjent
"><td
> 23.
</td
>
4931 <td
>Khalid Mahmood (
1959), Østensjø
</td
>
4932 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4934 <tr class=
"ukjent
"><td
> 24.
</td
>
4935 <td
>Munir Jaber (
1990), Alna
</td
>
4936 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4938 <tr class=
"ukjent
"><td
> 25.
</td
>
4939 <td
>Libe Solberg Rieber-Mohn (
1965), Frogner
</td
>
4940 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4944 <p
>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
4945 <a href=
"http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet
</a
>. Hvis de kan bidra
4946 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
4947 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
4948 hatt så langt.
</p
>
4954 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
4955 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
4956 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
4957 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
4958 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
4959 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
4960 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
4961 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
4962 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
4963 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
4964 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
4965 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
4966 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
4967 personer har signert. Prosjektet
4968 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
4969 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
4970 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
4972 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
4973 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
4975 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
4976 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
4978 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
4979 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
4981 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
4982 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
4983 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
4985 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
4986 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
4988 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
4989 fått med meg:
</p
>
4993 <li
>2013-
05-
29
4994 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
4995 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
4997 <li
>2013-
05-
23
4998 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
4999 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
5002 <li
>2013-
05-
22
5003 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
5004 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
5007 <li
>2013-
05-
15
5008 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
5009 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
5018 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
</title>
5019 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</link>
5020 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</guid>
5021 <pubDate>Fri,
24 May
2013 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
5022 <description><p
>En ting
5023 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
> har
5024 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
5025 <a href=
"http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
5026 Stopmotion
</a
> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
5027 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
5028 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK
</a
> testet hva en
5029 kan få til med en datamaskin til NOK
400,- (antagelig
1700,- med
5030 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
5031 om et intervju.
</p
>
5033 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5035 <p
>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er
24 år og studerer
5036 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
5037 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
5038 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
5039 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
5040 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
5041 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
5042 av store systemer.
</p
>
5044 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5046 <p
>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
5047 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
5048 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
5049 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
5050 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
5051 <a href=
"http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI
</a
>. Altså en
5052 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
5053 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
5054 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
5055 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
5056 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
5057 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
5058 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
5059 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
5060 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
5061 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
5062 <a href=
"http://www.raspbian.org/
">Raspian
</a
>. Dette er et
5063 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
5064 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
5065 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
5066 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
5067 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
5068 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
5069 gang med installasjonen i løpet av bare
5 minutter. Ikke nok med det,
5070 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
5071 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
5072 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
5073 den. Video og
3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
5074 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
5075 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
5077 <p
>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
5078 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
5079 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
5080 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
5081 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og
3D rendering også.
</p
>
5083 <p
>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
5084 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
5085 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
5086 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
5087 <a href=
"http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal
</a
> for å få til
5090 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5092 <p
>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
5093 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
5094 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
5095 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
5096 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
5097 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
5098 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
5099 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
5100 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
5101 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
</p
>
5103 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5105 <p
>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
5106 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
5107 like stor grad som for eksempel
5108 <a href=
"http://www.ubuntu.com
">Ubuntu
</a
> sine sider. Deres side
5109 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
5110 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
5111 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
5112 Skolelinux-prosjektet.
</p
>
5114 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5116 <p
>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
5117 sentersystemet
<a href=
"http://xbmc.org/
">XBMC
</a
>. Det enorme
5118 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
5119 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
5120 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
5123 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5124 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5126 <p
>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
5127 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
5128 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
5129 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
5130 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
5131 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
5132 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
5133 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
5134 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
5135 betraktelig.
</p
>
5140 <title>Narvik sparer minst
9 millioner på å bruke Skolelinux
</title>
5141 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</link>
5142 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</guid>
5143 <pubDate>Fri,
10 May
2013 18:
30:
00 +
0200</pubDate>
5144 <description><p
>I fjor sommer ble jeg
5145 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
5146 overrasket
</a
> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
5147 bruk av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Oppslaget
5148 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
5149 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
5150 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
5151 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
5152 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
5153 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
5154 ut notatet
</a
> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
5155 der jeg fant notatet som
5156 <a href=
"https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer
&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx
&skin=infolink
&Mid1=
301&">sak
5157 2013/
1023</a
>.
</p
>
5159 <p
>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst
9 millioner
5160 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
5161 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
5162 Jeg anbefaler alle å lese de
10 sidene med gode argumenter for å kutte
5163 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)
</p
>
5168 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
5169 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
5170 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
5171 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
5172 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
5173 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
5174 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
5175 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
5176 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
5180 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
5182 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
5184 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
5186 <p
><em
>Idéen
</em
>
5188 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
5189 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
5190 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
5191 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
5193 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
5194 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
5195 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
5196 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
5197 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
5198 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
5199 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
5200 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
5201 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
5202 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
5203 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
5204 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
5205 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
5206 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
5208 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
5209 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
5210 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
5212 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
5215 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
5216 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
5217 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
5218 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
5219 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
5222 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
5224 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
5225 av tannlege.
</p
>
5227 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
5228 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
5230 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
5231 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
5232 kriterium.
</p
>
5234 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
5235 brukere
</em
></p
>
5238 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
5239 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
5242 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
5244 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
5245 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
5247 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
5249 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
5251 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
5252 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
5253 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
5254 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
5255 hjemme eller jobb.
</p
>
5257 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
5259 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
5263 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
5264 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
5265 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
5268 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
5269 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
5271 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
5272 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
5273 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
5275 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
5276 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
5278 <li
>Kollektivtrafikkkart,
5279 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
5281 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
5282 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
5284 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
5285 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
5288 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
5291 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
5294 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
5296 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
5297 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
5298 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
5299 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
5300 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
5301 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
5302 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
5303 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
5306 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
5308 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
5309 <li
>Forbruker
</li
>
5310 <li
>Økonomi
</li
>
5313 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
5315 <p
>Hele landet
</p
>
5319 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
5320 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
5321 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
5322 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
5323 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
5324 hjemmebanen.
</p
>
5329 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</title>
5330 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</link>
5331 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</guid>
5332 <pubDate>Mon,
22 Apr
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
5333 <description><p
><a href=
"http://bitcoin.org/
">Bitcoin
</a
> er mye i mediene for
5334 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
5335 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin
">artikler som omtaler
5336 temaet
</a
>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
5337 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
5338 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
5339 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
57052">fått
5340 svar for noen dager siden
</a
>. Jeg bet meg spesielt merke til
5341 følgende formulering fra finansministeren:
</p
>
5343 <p
><blockquote
>
5344 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
5345 at transaksjonene er anonyme.»
5346 </blockquote
></p
>
5348 <p
>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
5349 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
5350 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
5351 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
5352 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
5353 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
5354 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/
3241">via Sikkerhetsbloggen
5355 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a
> uttalt følgende:
</p
>
5357 <p
><blockquote
>
5358 «At [bitcoin] i utgangspunktet
5359 <a href=
"http://arxiv.org/abs/
1107.4524"><em
>ikke
</em
> er anonymt
</a
>,
5360 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
5361 </blockquote
></p
>
5363 <p
>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
5364 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
5365 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
5366 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
5367 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
5369 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
>.
5370 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
5371 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
5374 <p
>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
5375 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
5376 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
5377 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
5378 planer om en slik minibank (fra
5379 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/
">BitcoinATM
</a
>), men jeg finner
5380 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p
>
5382 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
5383 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
5385 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
&label=PetterReinholdtsenBlog
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
5390 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
5391 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
5392 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
5393 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
5394 <description><p
>For cirka en måned siden
5395 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
5396 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
5397 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
5398 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
5399 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
5400 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
5404 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
5406 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
5408 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
5412 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
5413 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
5414 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
5415 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
5416 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
5417 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
5418 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
5422 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
5424 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
5426 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
5428 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
5432 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
5433 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
5434 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
5435 fra katalogen.
</p
>
5440 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</title>
5441 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</link>
5442 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</guid>
5443 <pubDate>Sun,
7 Apr
2013 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
5444 <description><p
>For en stund tilbake gikk nyheten om
5445 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia
">Sandy
5446 Island
</a
>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
5447 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
5449 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
11/
22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/
24496816/
">denne
5450 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a
>». Noe senere begynte
5452 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/
3-
6-aar/Den-store-Ruffen-boken
">historier
5453 om Ruffen
</a
> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
5454 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p
>
5456 <p
><blockquote
>
5457 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
5458 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
5459 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
5460 </blockquote
></p
>
5462 <p
>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
5463 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
5464 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
5465 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
5466 dermed ikke ser øya. :)
</p
>
5469 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/
24662158/
">en
5470 senere artikkel i Dagbladet
</a
> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
5471 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
5472 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
5473 historien hvilken ukedag de var innom.
</p
>
5475 <p
>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
5476 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
5477 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/
">Kodémus
</a
> med
5478 Creative Commons-lisens.
</p
>
5483 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</title>
5484 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</link>
5485 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</guid>
5486 <pubDate>Wed,
27 Mar
2013 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
5487 <description><p
>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
5488 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/
">DocBook
</a
>. I dag ble
5489 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
5490 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p
>
5492 <p
><blockquote
>
5494 <p
><strong
>EFN nyutgir Kodémus:
</strong
></p
>
5496 <p
><strong
>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
5497 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong
></p
>
5499 <p
>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
5500 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
5501 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
5502 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
5505 <p
>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
5506 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
5507 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
5508 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p
>
5510 <p
>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,
" sier Thomas Gramstad,
5511 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
5512 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
5513 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
5514 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
5515 liker...
"</p
>
5517 <p
>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
5518 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
5519 tankekors.
</p
>
5521 <p
>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
5522 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
5523 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p
>
5525 <p
>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
5526 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
5527 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
5528 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
5529 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
5530 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
5531 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
5532 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
5533 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
5534 lovlig vis.
</p
>
5536 <p
>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
5537 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
5538 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
5539 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
5540 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
5541 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
5542 til dette.
</p
>
5544 <p
>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
5545 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
5546 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
5547 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
5548 individets frihet og integritet.
</p
>
5550 <p
>Du finner novellen her:
5551 <br
><a href=
"http://efn.no/kodemus/
">http://efn.no/kodemus/
</a
></p
>
5553 <p
>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
5554 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
5555 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
5556 bidragsytere til dette er velkommen.
</p
>
5558 <p
>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p
>
5560 <p
>Thomas Gramstad
5561 <br
>thomas@efn.no
5562 <br
>4817 6875</p
>
5566 <p
>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
5567 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
5568 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
5569 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
5570 <br
><a href=
"http://efn.no/
">www.efn.no
</a
></p
>
5572 </blockquote
></p
>
5574 <p
>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
5575 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
5576 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
5577 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
5578 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
5579 kommersiell bruk.
</p
>
5584 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
5585 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
5586 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
5587 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5588 <description><p
>I
5589 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
5591 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
5592 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
5593 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
5594 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
5595 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
5596 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
5597 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
5598 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
5599 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
5600 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
5602 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
5603 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
5604 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
5606 <p
><blockquote
>
5607 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
5608 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
5609 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
5610 </blockquote
></p
>
5612 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
5613 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
5614 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
5615 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
5616 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
5617 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
5618 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
5619 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
5620 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
5621 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
5622 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
5623 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
5624 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
5625 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
5626 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
5627 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
5628 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
5630 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
5631 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
5632 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
5633 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
5634 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
5636 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
5637 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
5638 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
5639 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
5640 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
5641 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
5642 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
5643 tre PDFer tilsendt fra FAD,
5644 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
5645 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
5646 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
5651 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
5652 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
5653 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
5654 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
5655 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
5656 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
5657 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
5658 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
5659 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
5660 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
5661 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
5662 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
5663 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
5664 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
5665 med Erik
</a
>.
</p
>
5667 <p
><blockquote
>
5668 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
5670 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
5671 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
5672 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
5673 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
5674 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
5675 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
5676 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
5677 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
5678 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
5680 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
5681 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
5682 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
5683 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
5684 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
5685 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
5686 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
5687 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
5688 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
5689 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
5690 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
5691 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
5692 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
5693 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
5694 avviklingen av deres innslag.
</p
>
5696 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
5697 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
5698 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
5699 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
5700 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
5701 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
5702 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
5703 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
5704 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
5705 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
5706 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
5707 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
5708 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
5709 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
5710 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
5711 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
5712 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
5713 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
5714 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
5716 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
5717 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
5718 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
5719 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
5721 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
5722 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
5723 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
5724 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
5726 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
5727 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
5728 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
5729 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
5730 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
5732 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
5733 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
5734 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
5736 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
5737 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
5738 dagsaktuelt innhold.
</p
>
5740 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
5741 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
5742 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
5743 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
5744 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
5745 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
5746 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
5748 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
5749 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
5750 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
5751 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
5752 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
5753 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
5754 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
5755 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
5756 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
5757 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
5758 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
5759 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
5761 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
5762 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
5763 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
5764 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
5766 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
5767 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
5768 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
5770 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
5771 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
5772 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
5773 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
5774 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
5775 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
5776 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
5778 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
5779 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
5780 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
5782 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
5783 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
5784 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
5785 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
5786 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
5787 søknad/spons innen det.
</p
>
5789 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
5790 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
5791 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
5793 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
5795 <p
>Med vennlig hilsen
5796 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
5797 </blockquote
></p
>
5799 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
5800 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
5801 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
5802 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
5803 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
5804 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
5805 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
5806 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
5808 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
5809 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
5810 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
5811 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
5816 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</title>
5817 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</link>
5818 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</guid>
5819 <pubDate>Sun,
10 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5820 <description><p
>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
5821 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
5822 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
5823 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
5824 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
5825 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
5826 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
5830 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1293">Bruk av narkohund i
5831 klasserom – fra vondt til verre
</a
> (
2013-
03-
09)
</li
>
5833 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1018">Ulovlig og
5834 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a
>
5835 (
2012-
03-
12)
</li
>
5839 <p
>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
5840 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
5841 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
5842 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
5843 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
5844 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
5845 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
5846 over mange år i Norge.
</p
>
5851 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</title>
5852 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</link>
5853 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</guid>
5854 <pubDate>Fri,
22 Feb
2013 08:
10:
00 +
0100</pubDate>
5855 <description><p
>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
5856 samlet et nytt intervju med en av folkene i
5857 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet.
5858 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
5859 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p
>
5861 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5863 <p
>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
5864 <a href=
"http://unoit.no/
">Uno IT
</a
>. Uno IT er eit lite firma som
5865 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
5866 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
5867 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
5868 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
5869 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
5870 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
5871 har eg hatt i forbindelse med drifting av
5872 <a href=
"http://www.bjorkly.no/
">Bjørkly skule
</a
>, ein privat
5873 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
5874 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
5875 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p
>
5877 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5879 <p
>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
5880 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
5881 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
5882 interesse for prosjektet.
</p
>
5884 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5886 <p
>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
5887 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
5888 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
5889 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
5890 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
5891 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
5892 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
5893 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p
>
5895 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5897 <p
>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
5898 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
5899 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
5900 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
5901 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
5902 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
5903 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p
>
5905 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5907 <p
>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
5908 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
5909 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p
>
5911 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5912 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5914 <p
>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
5915 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
5916 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
5917 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
5918 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
5919 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
5920 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
5921 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
5922 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
5923 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
5924 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
5925 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
5926 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
5927 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
5928 mot desse fagsystema.
</p
>
5930 <p
>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
5931 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
5932 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p
>
5937 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
5938 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
5939 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
5940 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
5941 <description><p
>For et halvt år siden
5942 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
5943 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
5944 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
5945 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
5946 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
5947 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
5948 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
5949 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
5951 <p
><table border=
"1">
5952 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
5953 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
5954 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
5955 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
5956 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
5957 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
5958 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
5959 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
5960 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
5961 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
5962 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
5963 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
5964 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
5965 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
5966 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
5967 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
5968 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
5969 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
5970 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
5971 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
5972 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
5973 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
5974 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
5975 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
5976 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
5977 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
5978 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
5979 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
5980 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
5981 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
5982 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
5983 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
5984 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
5985 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
5986 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
5987 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
5988 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
5989 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
5990 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
5991 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
5992 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
5993 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
5994 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
5995 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
5996 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
5997 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
5998 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
5999 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
6000 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
6001 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
6002 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
6003 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
6004 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
6005 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
6006 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
6007 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
6008 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
6009 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
6010 </table
></p
>
6012 <p
>Her er tilsvarende
6013 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
6014 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
6016 <table border=
"1">
6017 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
6018 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
6019 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
6020 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
6021 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
6022 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
6023 </table
></p
>
6025 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
6026 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
6031 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</title>
6032 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</link>
6033 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</guid>
6034 <pubDate>Sat,
9 Feb
2013 18:
10:
00 +
0100</pubDate>
6035 <description><p
>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
6036 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
6037 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
6038 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
6039 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p
>
6041 <p
>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
6042 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
6043 <a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder De Ord
</a
> den (så vidt jeg
6044 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
6045 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">innføringen
6046 av datalagringsdirektivet
</a
>. Den har detaljene fra de
11 relevante
6047 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
6048 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p
>
6050 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6051 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
6052 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6053 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
6054 Personvern
</a
>.
</p
>
6059 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</title>
6060 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</link>
6061 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</guid>
6062 <pubDate>Mon,
4 Feb
2013 00:
30:
00 +
0100</pubDate>
6063 <description><p
>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
6064 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-
7110348.html
">applauderer
6065 tollvesenets forslag
</a
> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
6066 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
6067 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
6068 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
6069 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
6070 befolkningen.
</p
>
6072 <p
><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
48717">Datalagringsdirektivet
</a
>
6073 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
6074 <a href=
"http://svartelisten.org/
">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a
>
6076 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-
2011-
04-
11.xml
">andre
6077 gang
2011-
04-
11</a
> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
6079 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
53844&dnid=
1">nedstemt
6080 2012-
12-
06</a
> (se også
6081 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">oversikt fra Holder De
6082 Ord
</a
>).
</p
>
6084 <p
>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
6085 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
6086 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
6087 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
6088 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
6089 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
6090 tredje votering.
</p
>
6092 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6093 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
6094 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6095 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
6096 Personvern
</a
>.
</p
>
6098 <p
><strong
>Oppdatering
2013-
03-
09</strong
>: Endret lenke til Holder De
6099 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
6100 voteringsdata for
2010-
2011.
</p
>
6105 <title>Lenker for
2013-
01-
01</title>
6106 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</link>
6107 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</guid>
6108 <pubDate>Tue,
1 Jan
2013 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
6109 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
6110 siste måneden.
</p
>
6114 <li
>2012-
12-
07
6115 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece
">Myter og
6116 FUD om fri programvare
</a
> av min venn Christer Gundersen som
6117 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
6118 Norge de siste månedene.
</li
>
6120 <li
>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
6121 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
6122 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
6123 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
6124 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
6125 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
6126 håper protestene brer om seg.
6130 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-
7067148.html
">BankID
6131 blottlegger helseopplysninger
</a
></li
>
6133 <li
>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/
1.9695027">-
6134 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a
></li
>
6136 <li
>2012-
12-
07
6137 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/
2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/
">Påpeker
6138 alvorlige, men kjente utfordringer
</a
> er den offisielle
6139 holdningen til de som lager BankID.
</li
>
6141 <li
>2012-
12-
08
6142 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/
3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password
">NTNU
6143 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a
>
6147 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-
7066752.html
">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a
>
6149 <li
>2012-
12-
11
6150 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-
7067173.html
">Realfagsdødaren
</a
>
6152 <li
>2012-
12-
21
6153 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/
112/--Forventningene-er-for-hoye-
2816450.html
">-
6154 Noen må bli skuffet
</a
> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
6155 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li
>
6157 <li
>2012-
05-
03
6158 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/
20208585">
6159 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A
> - viser hvor svak
6160 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
6161 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
6162 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li
>
6164 <li
>2012-
12-
14
6165 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/
24838541/
">Å
6166 smøre en forskjell
</a
> - om ensomhet og jul.
</li
>
6168 <li
>2012-
12-
18
6169 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-
7072452.html
">Én
6170 krise av gangen, takk!
</a
>
6173 <li
>2012-
12-
17
6174 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--
7072165.html
">NAV:
6175 Et mangehodet monster
</a
></li
>
6177 <li
>2011-
01-
12
6178 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
01/
12/kultur/debatt/kronikk/personvern/
15027203/
">Pasienter
6179 uten vern
</a
> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
6180 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li
>
6183 <li
>2012-
12-
19
6184 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-
7073951.html
">Hvorfor
6185 er barnefamilier fattige?
</a
></li
>
6187 <li
>2012-
12-
25
6188 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-
7075518.html
">Den
6189 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a
> - kronikk av
6190 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li
>
6192 <li
>2009-
05-
04
6193 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/
303429_folkebiblioteket-
2-
0?ref=checkpoint
">Folkebiblioteket
6194 2.0</a
> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
6195 Olav Torvund.
</li
>
6199 <p
>Og et godt nytt år til dere alle!
</p
>
6204 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
6205 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
6206 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
6207 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
6208 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
6209 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
6210 er referert på følgende:
</p
>
6213 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
6214 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
6217 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
6218 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
6219 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
6220 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
6221 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
6224 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
6226 <table border=
"1">
6227 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
6228 programvarepatenter
</td
></tr
>
6230 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
6231 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
6232 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
6233 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
6234 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
6235 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
6236 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
6237 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
6238 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
6242 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
6243 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
6244 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
6245 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
6246 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
6247 skriver han følgende:
</p
>
6250 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6251 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6252 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
6253 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
6256 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
6257 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
6258 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
6259 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
6260 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
6261 partiet stiller til valg.
</p
>
6263 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
6264 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
6265 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
6267 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
6268 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
6269 korrekturlesing.
</p
>
6271 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
12-
20</strong
>: Oppdaget at
6272 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggposten
6273 til Geir Aaslid
</a
> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
6274 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p
>
6277 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6278 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6279 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
6280 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
6281 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
6285 <p
>I tillegg har det dukket opp en setning nederst
"Dette dokumentet
6286 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
6287 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
6288 publisert på Hardware.no
", som tyder på at originalformuleringen ikke
6289 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
6290 misforståelse.
</p
>
6295 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
6296 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
6297 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
6298 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
6299 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
6300 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
6301 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
6302 (av
429 kommuner). Siden
6303 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
6304 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
6305 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
6306 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
6307 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
6308 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
6309 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
6310 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
6311 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
6312 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
6313 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
6314 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
6315 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
6317 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
6318 brukere av FiksGataMi? Se
6319 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
6320 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
6322 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
6323 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
6328 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
6329 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
6330 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
6331 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
6332 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
6333 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
6337 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
6338 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
6339 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
6340 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
6342 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
6343 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
6344 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
6345 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
6347 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
6348 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
6349 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
6350 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
6352 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
6353 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
6354 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
6355 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
6357 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
6358 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
6359 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
6361 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
6362 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
6363 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
6364 kvalitet.
</li
>
6366 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
6367 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
6368 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
6370 </ul
></p
>
6375 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
6376 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
6377 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
6378 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
6379 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
6380 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
6381 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
6382 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
6383 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
6384 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
6385 artikkelen at
</p
>
6388 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
6389 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
6390 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
6391 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
6392 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
6395 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
6396 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
6397 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
6398 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
6399 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
6400 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
6401 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
6402 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
6403 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
6404 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
6405 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
6406 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
6407 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
6408 (noe de kanskje angret på
6409 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
6410 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
6411 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
6412 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
6413 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
6414 mediehus nå for tiden.
</p
>
6416 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
6417 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
6418 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
6419 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
6421 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
6422 problemstillingen i sin bok
6423 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
6424 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
6425 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
6426 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
6427 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
6428 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
6429 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
6430 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
6431 mange år nå.
</p
>
6436 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
6437 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
6438 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
6439 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
6440 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
6441 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
6442 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
6443 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
6444 beskjed om at min henvendelse har fått
6445 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
6446 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
6447 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
6450 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
6451 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
6452 <br
>To: Petter Reinholdtsen
6453 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
6455 <p
>Hei Petter,
</p
>
6457 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
6458 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
6459 reservere seg på denne måten.
</p
>
6461 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
6462 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
6463 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
6464 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
6465 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
6466 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
6468 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
6469 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
6470 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
6471 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
6472 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
6473 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
6474 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
6475 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
6477 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
6478 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
6479 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
6480 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
6481 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
6482 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
6483 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
6484 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
6485 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
6488 <br
>Stig Hornnes
6489 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
6492 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
6493 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
6494 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
6495 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
6496 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
6497 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
6498 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
6501 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
6502 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
6503 nøkkel-kryptering, eller
6504 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
6505 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
6506 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
6507 matematikk.org
</a
>:
</p
>
6510 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
6511 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
6512 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
6513 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
6516 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
6517 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
6518 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
6519 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
6520 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
6521 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
6522 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
6523 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
6524 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
6525 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
6530 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
6531 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
6532 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
6533 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
6534 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
6535 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
6536 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
6537 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
6538 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
6539 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
6540 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
6541 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
6542 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
6544 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
6545 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
6546 banker som ikke krever BankID, se
6547 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
6548 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
6549 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
6550 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
6551 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
6552 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
6553 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
6554 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
6555 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
6556 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
6558 <p
>Når en i tillegg fra
6559 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
6560 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
6561 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
6562 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
6563 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
6564 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
6565 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
6566 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
6568 <p
><blockquote
>
6569 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
6570 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6571 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
6572 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
6574 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
6575 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
6576 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
6577 pressemelding[
2].
</p
>
6579 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
6580 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
6582 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
6583 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
6584 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
6585 innlogging med BankID.
</p
>
6587 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
6588 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
6589 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
6590 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
6591 informasjon om meg.
</p
>
6593 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
6594 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
6595 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
6596 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
6597 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
6598 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
6600 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
6602 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
6603 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
6604 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
6605 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
6606 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
6609 <br
>Vennlig hilsen
6610 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
6613 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
6614 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
6616 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
6617 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
6618 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
6619 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
6620 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
6625 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
6626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
6627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
6628 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
6629 <description><p
>Leste nettopp
6630 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
6631 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
6632 fingeravtrykksløsningen de lager:
6635 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
6636 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
6637 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
6638 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
6639 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
6640 sveiper en innrullert finger over sensoren.
6643 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
6644 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
6645 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
6646 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
6647 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
6648 som har testet, f.eks.
6649 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
6650 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
6651 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
6652 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
6653 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
6654 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
6655 Arabiske Emirater
</a
> av at
6656 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
6657 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
6658 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
6659 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
6660 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
6661 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
6663 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
6664 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
6665 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
6670 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
6671 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
6672 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
6673 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
6674 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
6676 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
6677 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
6678 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
6679 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
6680 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
6681 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
6682 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
6683 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
6684 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
6685 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
6686 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
6687 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
6688 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
6689 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
6690 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
6692 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
6693 brukere av FiksGataMi? Se
6694 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
6695 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
6697 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
6698 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
6703 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
6704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
6705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
6706 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
6707 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
6708 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
6709 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
6710 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
6711 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
6712 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
6713 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
6714 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
6715 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
6716 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
6717 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
6718 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
6719 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
6720 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
6721 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
6722 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
6723 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
6724 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
6725 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
6726 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
6727 kanalens begrensede midler.
</p
>
6729 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
6730 til Frikanalen. Mens det i
6731 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
6732 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
6736 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
6737 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
6738 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
6739 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
6740 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
6741 i forbindelse med valg.
6745 <p
>Så har kulturdepartementet
6746 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
6747 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
6751 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
6752 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
6754 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
6755 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
6756 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
6757 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
6759 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
6760 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
6761 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
6762 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
6766 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
6767 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
6768 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
6769 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
6771 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
6772 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
6773 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
6774 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
6775 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
6779 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
6780 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
6781 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
6782 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
6783 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
6784 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
6785 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
6786 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
6787 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
6788 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
6789 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
6792 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
6793 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
6794 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
6795 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
6796 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
6797 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
6802 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
6803 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
6804 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
6805 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
6806 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
6808 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
6809 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
6810 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
6811 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
6812 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
6813 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
6814 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
6815 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
6816 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
6817 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
6818 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
6819 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
6820 liste og kart er tilgjengelig fra
6821 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
6824 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
6825 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
6830 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
6831 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
6832 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
6833 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
6834 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
6835 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
6837 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
6838 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
6839 Avsnittet lyder slik:
6843 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
6844 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
6845 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
6846 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
6847 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
6848 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
6849 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
6850 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
6851 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
6852 skal håndteres og vil avgjøres.»
6856 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
6857 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
6858 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
6862 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
6863 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
6864 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
6865 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
6866 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
6867 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
6870 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
6871 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
6872 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
6873 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
6874 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
6875 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
6876 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
6877 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
6878 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
6879 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
6880 sine kunder.
</p
>
6882 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
6883 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
6884 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
6885 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
6886 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
6887 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
6888 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
6889 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
6890 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
6891 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
6897 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
6898 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
6899 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
6900 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
6901 <description><p
>NRKs program
6902 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
6903 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
6904 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
6905 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
6906 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
6907 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
6908 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
6914 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
6916 <li
>2012-
10-
18
6917 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6919 <li
>2012-
10-
16
6920 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
6921 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
6923 <li
>2012-
10-
15
6924 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
6925 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
6927 <li
>2012-
10-
14
6928 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6930 <li
>2012-
10-
12
6931 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
6932 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
6934 <li
>2012-
10-
12
6935 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
6936 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6938 <li
>2012-
10-
12
6939 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
6940 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
6942 <li
>2012-
10-
12
6943 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
6944 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
6945 skepsis.no blogg
</li
>
6947 <li
>2012-
10-
12
6948 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6950 <li
>2012-
10-
09
6951 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
6952 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
6954 <li
>2012-
10-
09
6955 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
6956 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
6958 <li
>2012-
10-
06
6959 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
6960 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
6962 <li
>2012-
10-
05
6963 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
6964 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6966 <li
>2012-
10-
05
6967 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
6968 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
6970 <li
>2012-
10-
04
6971 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
6972 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6974 <li
>2012-
10-
04
6975 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
6976 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6978 <li
>2012-
10-
03
6979 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
6980 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
6982 <li
>2012-
10-
01
6983 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
6984 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
6986 <li
>2012-
09-
29
6987 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
6988 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6990 <li
>2012-
09-
27
6991 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6993 <li
>2012-
09-
27
6994 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
6995 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
6997 <li
>2012-
09-
27
6998 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
6999 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
7001 <li
>2012-
09-
26
7002 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
7003 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
7005 <li
>2012-
09-
24
7006 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
7007 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
7009 <li
>2012-
09-
24
7010 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
7011 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
7013 <li
>2012-
09-
24
7014 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
7015 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
7017 <li
>2012-
09-
22
7018 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
7019 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
7021 <li
>2012-
09-
22
7022 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
7023 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
7025 <li
>2012-
09-
21
7026 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
7028 <li
>2012-
09-
17
7029 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
7030 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
7032 <li
>2012-
09-
11
7033 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
7034 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
7036 <li
>2012-
09-
06
7037 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
7039 <li
>2012-
09-
03
7040 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
7041 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
7045 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
7046 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
7047 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
7049 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
7050 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
7051 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
7052 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
7054 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
7055 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
7056 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
7058 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
7059 etter
2012-
10-
16.
</p
>
7064 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
7065 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
7066 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
7067 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
7068 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
7069 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
7070 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
7071 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
7073 <p
><blockquote
>
7074 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
7075 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
7076 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
7077 </blockquote
></p
>
7079 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
7080 opplever dette? I følge NRK måtte
7081 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
7082 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
7083 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
7084 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
7090 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
7091 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
7092 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
7093 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
7094 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
7095 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
7096 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
7097 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
7098 referert i blant annet
7099 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
7100 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
7101 valgkampstøtte.
</p
>
7103 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
7104 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
7106 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
7107 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
7108 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
7109 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
7110 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
7111 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
7112 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
7113 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
7114 forslaget selv...
</p
>
7116 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
7117 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
7118 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
7119 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
7120 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
7121 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
7122 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
7123 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
7124 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
7125 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
7126 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
7127 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
7128 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
7131 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
7132 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
7133 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
7134 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
7135 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
7136 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
7137 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
7138 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
7139 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
7140 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
7141 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
7142 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
7143 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
7144 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
7145 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
7146 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
7147 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
7149 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
7150 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
7151 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
7152 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
7153 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
7155 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
7156 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
7161 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
7162 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
7163 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
7164 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
7165 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
7166 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
7167 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
7168 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
7169 leserinnlegg på nett.
</p
>
7172 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
7173 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
7175 <p
>Ærede redaktør
</p
>
7177 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
7178 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
7179 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
7180 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
7181 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
7182 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
7183 billigere skolehverdag.
</p
>
7185 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
7186 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
7187 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
7188 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
7189 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
7190 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
7191 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
7192 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
7193 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
7195 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
7196 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
7197 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
7198 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
7199 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
7200 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
7201 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
7202 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
7204 <p
>Vennlig hilsen
7205 <br
>Petter Reinholdtsen
7206 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
7208 <p
>Referanser:
</p
>
7212 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
7213 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
7219 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
7220 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
7225 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
7226 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
7227 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
7228 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
7229 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
7230 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
7231 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
7232 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
7233 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
7234 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
7236 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
7237 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
7238 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
7239 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
7240 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
7241 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
7242 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
7243 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
7245 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
7246 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
7248 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
7249 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
7250 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
7251 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
7257 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
7258 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
7259 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
7260 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
7261 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
7262 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
7263 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
7264 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
7265 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
7266 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
7267 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
7268 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
7269 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
7270 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
7271 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
7272 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
7273 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
7275 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
7276 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
7277 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
7278 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
7279 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
7280 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
7281 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
7283 <p
><blockquote
>
7284 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
7285 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7286 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7287 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
7288 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
7290 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
7291 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
7292 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
7293 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
7294 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
7295 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
7296 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
7297 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
7298 kontanter måtte godtas.
</p
>
7300 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
7301 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
7303 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
7304 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
7306 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
7307 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
7308 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
7309 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
7311 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
7312 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
7313 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
7314 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
7315 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
7317 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
7320 <br
>Vennlig hilsen
7321 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7322 </blockquote
></p
>
7324 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
7325 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
7326 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
7327 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
7328 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
7329 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
7330 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
7331 raskt første dag etter ferien.
</p
>
7333 <p
><blockquote
>
7334 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
7335 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
7336 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
7337 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7338 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
7339 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7340 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
7341 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
7343 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
7345 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
7346 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
7347 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
7348 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
7349 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
7350 z-strimler og lignende.
</p
>
7352 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
7354 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
7356 <p
>Svenn Ole Wiik
7357 <br
>rådmann
</p
>
7358 </blockquote
></p
>
7360 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
7361 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
7363 <p
><blockquote
>
7364 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
7365 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7366 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
7367 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
7368 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
7369 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7370 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
7371 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
7372 <br
> Ballangen?
</p
>
7374 <p
>[Svenn Ole Wiik]
7375 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
7377 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
7380 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
7381 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
7382 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
7383 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
7384 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
7385 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
7387 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
7389 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
7390 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
7391 spurte om.
</p
>
7393 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
7394 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
7395 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
7396 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
7397 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
7400 <br
>Vennlig hilsen
7401 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7402 </blockquote
></p
>
7404 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
7405 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
7407 <p
><blockquote
>
7408 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
7409 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7410 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7411 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
7412 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
7413 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
7414 <br
> ballangen-helseetat.no
7415 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
7416 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
7418 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
7420 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
7421 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
7425 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
7426 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
7427 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
7429 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
7430 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
7431 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
7433 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
7434 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
7435 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
7438 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
7439 purringen.
</p
>
7441 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
7442 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
7443 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
7446 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
7447 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
7448 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
7449 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
7452 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
7454 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
7455 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
7457 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
7460 <br
>Vennlig hilsen
7461 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7462 </blockquote
></p
>
7464 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
7467 <p
><blockquote
>
7468 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
7469 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
7470 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7471 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
7472 hos legevakten i Ballangen
</p
>
7474 <p
>Hei!
</p
>
7476 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
7479 <br
>Ballangen kommune
7480 <br
>H. Pedersen
</p
>
7481 </blockquote
></p
>
7483 <p
><blockquote
>
7484 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
7485 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
7486 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7487 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
7489 <p
>Hei
</p
>
7491 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
7492 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
7494 <p
>Med vennlig hilsen
7495 <br
>Svenn Ole Wiik
7496 </blockquote
></p
>
7498 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
7499 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
7500 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
7501 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
7502 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
7503 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
7504 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
7506 <p
><blockquote
>
7507 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
7508 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
7509 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7510 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
7511 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
7512 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7513 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
7514 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
7515 hos legevakten i Ballangen
</p
>
7517 <p
>Hei
</p
>
7519 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
7522 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
7526 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
7527 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
7528 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
7529 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
7530 imidlertid meget bra.
7531 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
7532 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
7533 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
7534 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
7535 forlanger å betale kontant).
7539 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
7541 <p
>Svenn Ole Wiik
7542 <br
>rådmann
</p
>
7543 </blockquote
></p
>
7545 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
7546 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
7548 <p
><blockquote
>
7549 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
7550 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7551 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7552 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
7553 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
7554 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
7555 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7556 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
7557 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
7559 <p
>[Svenn Ole Wiik]
7560 <br
>&gt; Hei
7562 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
7564 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
7566 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
7567 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
7568 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
7569 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
7570 <br
>&gt; meget bra.
7572 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
7573 opprinnelige henvendelse.
</p
>
7575 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
7576 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
7577 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
7578 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
7579 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
7581 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
7582 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
7585 <br
>Vennlig hilsen
7586 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7587 </blockquote
></p
>
7589 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
7590 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
7591 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
7592 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
7593 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
7594 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
7595 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
7597 <p
><blockquote
>
7598 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
7599 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7600 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7601 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
7603 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
7604 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
7607 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
7608 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
7609 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
7610 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
7611 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
7612 z-strimler og lignende.
7615 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
7616 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
7617 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
7619 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
7622 <br
>Vennlig hilsen
7623 <br
>Petter Reinholdtsen
7624 </blockquote
></p
>
7626 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
7629 <p
><blockquote
>
7631 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
7632 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7633 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7634 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
7636 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
7637 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
7638 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
7639 dokumentene?
</p
>
7641 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
7643 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
7644 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
7647 <br
>Vennlig hilsen
7648 <br
>Petter Reinholdtsen
7649 </blockquote
></p
>
7651 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
7652 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
7654 <p
><blockquote
>
7655 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
7656 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
7657 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7658 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
7660 <p
>Hei!
</p
>
7662 <p
>Til orientering:
</p
>
7664 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
7667 <br
>Ballangen kommune
7668 <br
>H. Pedersen
</p
>
7669 </blockquote
></p
>
7671 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
7672 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
7674 <p
><blockquote
>
7675 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
7676 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7677 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7678 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
7680 <p
>[H. Pedersen]
7681 <br
>&gt; Hei!
7683 <br
>&gt; Til orientering:
7684 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
7686 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
7687 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
7689 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
7690 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
7691 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
7692 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
7695 <br
>Vennlig hilsen
7696 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7697 </blockquote
></p
>
7699 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
7700 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
7702 <p
><blockquote
>
7703 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
7704 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
7705 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7706 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
7707 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
7708 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
7710 <p
>Hei!
</p
>
7712 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
7715 <br
>H. Pedersen
7716 <br
>Ballangen kommune
</p
>
7717 </blockquote
></p
>
7719 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
7720 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
7721 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
7722 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
7723 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
7725 <p
><blockquote
>
7726 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
7727 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
7728 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
7729 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
7730 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
7732 <p
>Hei.
</p
>
7734 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
7736 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
7737 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
7739 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
7740 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
7741 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
7742 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
7743 videre nedprioritert.
</p
>
7745 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
7746 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
7747 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
7748 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
7750 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
7752 <p
>Lillian Sletteng
7753 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
7754 </blockquote
></p
>
7756 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
7757 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
7759 <p
><blockquote
>
7760 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
7761 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7762 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
7763 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
7764 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
7765 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
7767 <p
>[Lillian Sletteng]
7768 <br
>&gt; Hei.
7770 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
7771 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
7772 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
7774 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
7775 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
7776 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
7777 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
7778 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
7780 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
7781 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
7782 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
7783 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
7785 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
7786 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
7787 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
7791 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
7792 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
7793 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
7794 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
7795 skriftlig form.
</p
>
7797 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
7802 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
7803 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
7804 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
7805 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
7806 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
7807 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
7810 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
7814 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
7815 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
7819 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
7820 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
7821 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
7822 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
7823 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
7824 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
7825 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
7828 <br
>Vennlig hilsen
7829 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7830 </blockquote
></p
>
7832 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
7835 <p
><blockquote
>
7836 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
7837 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
7838 <br
>To: pere (at) hungry.com
7839 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
7841 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
7842 svar på din henvendelse
</a
></p
>
7844 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
7846 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
7848 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
7849 </blockquote
></p
>
7851 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
7852 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
7853 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
7854 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
7855 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
7856 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
7857 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
7859 <p
><blockquote
>
7860 <p
>Hei
</p
>
7862 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
7864 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
7865 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
7867 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
7868 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
7871 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
7872 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
7874 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
7875 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
7877 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
7878 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
7881 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
7882 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
7883 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
7885 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
7887 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
7889 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
7891 <p
>Lillian Sletteng
7892 <br
>lærling kontorfag
</p
>
7894 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
7896 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
7898 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
7899 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
7900 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
7901 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
7902 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
7903 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
7904 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
7905 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
7906 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
7907 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
7908 skal ikke slås sammen.
</p
>
7910 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
7911 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
7913 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
7915 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
7916 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
7917 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
7918 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
7919 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
7920 enhver tid innehar hvilke nøkler.
7922 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
7924 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
7925 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
7926 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
7927 ivaretar de økonomiske.
</p
>
7928 </blockquote
></p
>
7930 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
7931 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
7932 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
7933 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
7934 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
7935 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
7936 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
7937 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
7938 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
7940 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
7942 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
7943 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
7944 var fortsatt oppslått samme
7945 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
7946 som tidligere.
</p
>
7948 <p
><blockquote
>
7949 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
7950 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7951 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7952 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
7954 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
7955 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
7956 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
7959 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
7960 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
7962 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
7965 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
7966 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
7967 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
7968 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
7969 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
7970 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
7973 <br
>Vennlig hilsen
7974 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7975 </blockquote
></p
>
7977 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
7979 <p
><blockquote
>
7980 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
7981 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
7982 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7983 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
7985 <p
>Hei!
</p
>
7987 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
7988 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
7993 </blockquote
></p
>
7995 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
7996 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
7997 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
7998 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
7999 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
8000 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
8001 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
8002 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
8004 <p
><blockquote
>
8005 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
8006 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8007 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8008 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
8009 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8010 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8011 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8012 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8013 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8014 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8016 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
8017 kommunens sak
11/
71.
</p
>
8019 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
8020 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
8021 alle innbyggere.
</p
>
8023 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
8024 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
8025 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
8026 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
8027 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
8028 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
8029 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
8030 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
8031 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
8033 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
8034 sier følgende:
</p
>
8035 <p
><blockquote
>
8036 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
8038 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
8041 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
8042 kontanter brukes.
</p
>
8044 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
8045 </blockquote
></p
>
8047 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
8048 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
8049 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
8050 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
8051 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
8052 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
8054 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
8059 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
8060 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
8062 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
8063 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
8064 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
8065 likhetsprinsippet?
</li
>
8067 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
8068 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
8069 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
8070 ettermiddagen?
</li
>
8072 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
8075 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
8076 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
8077 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
8078 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
8082 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
8084 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
8085 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
8086 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
8087 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
8090 <br
>Vennlig hilsen
8091 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8092 </blockquote
></p
>
8094 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
8095 følge opp med en ny epost.
</p
>
8097 <p
><blockquote
>
8098 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
8099 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8100 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8101 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
8102 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8103 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8104 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8105 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8106 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8107 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8109 <p
>[Petter Reinholdtsen]
8110 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
8112 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
8113 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
8116 <br
>Vennlig hilsen
8117 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8118 </blockquote
></p
>
8120 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
8121 på mine spørsmål.
</p
>
8123 <p
><blockquote
>
8124 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
8125 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
8126 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8127 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8128 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8130 <p
>Hei
</p
>
8132 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8133 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8136 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8139 <p
>Med vennlig hilsen
8140 <br
>Anne Lundberg
</p
>
8141 </blockquote
></p
>
8143 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
8144 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
8146 <p
><blockquote
>
8147 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
8148 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8149 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
8150 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
8151 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
8152 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8153 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8154 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8155 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8156 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8157 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8159 <p
>[Anne Lundberg]
8160 <br
>&gt; Hei
8162 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8163 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8164 <br
>&gt; kan.
8166 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8167 <br
>&gt; fra oss.
8169 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
8170 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
8172 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
8173 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
8175 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
8176 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
8178 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
8179 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
8181 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
8182 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
8183 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
8184 postjournal.
</p
>
8187 <br
>Vennlig hilsen
8188 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
8189 </blockquote
></p
>
8192 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
8194 <p
><blockquote
>
8195 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
8196 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
8197 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8198 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8199 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
8200 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8201 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8202 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
8203 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
8204 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
8205 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8206 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8208 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
8209 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
8210 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
8211 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
8213 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
8215 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
8217 <p
>Anne-Rita Nicklasson
8218 <br
>Ordfører
</p
>
8219 </blockquote
></p
>
8221 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
8222 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
8227 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
8228 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
8229 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
8230 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
8231 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
8232 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
8233 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
8234 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
8235 har endret seg siden da.
</p
>
8237 <p
>Alle kan delta.
8238 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
8239 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
8244 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
8245 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
8246 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
8247 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
8248 <description><p
>Et av grunnlagene for
8249 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
8250 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
8251 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
8252 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
8253 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
8254 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
8255 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
8257 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
8258 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
8259 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
8260 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
8261 henvendelsen.
</p
>
8263 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
8264 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
8265 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
8269 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
8270 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
8271 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
8272 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
8273 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
8276 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
8277 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
8278 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
8279 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
8285 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
8286 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
8287 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
8288 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
8289 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
8290 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
8291 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
8292 det vi sendte ut:
</p
>
8294 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
8296 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
8297 synonymordliste
</strong
></p
>
8299 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
8300 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
8301 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
8303 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
8304 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
8305 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
8306 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
8307 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
8308 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
8309 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
8311 <p
><blockquote
>
8312 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
8313 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
8314 Petter Reinholdtsen.
8315 </blockquote
></p
>
8317 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
8318 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
8319 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
8320 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
8322 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
8323 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
8324 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
8327 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
8328 fra prosjektsidene på
8329 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
8330 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
8332 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
8333 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
8334 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
8335 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
8336 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
8337 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
8339 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
8340 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
8341 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
8342 også svært velkomne.
</p
>
8344 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
8346 <p
><blockquote
>
8347 Axel Bojer, prosjektdeltager
8348 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
8349 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
8350 </blockquote
></p
>
8352 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
8356 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
8357 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
8358 <li
>Samiske korrekturverktøy:
8359 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
8360 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
8361 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
8362 <li
>Last ned ordlistene:
8363 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
8364 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
8367 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
8369 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
8373 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
8374 release often enough to justify three digits.
</li
>
8375 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
8376 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
8377 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
8378 control where to install these.
</li
>
8379 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
8380 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
8381 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
8382 updated script.
</li
>
8383 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
8384 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
8385 allowing words like e-post.
</li
>
8386 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
8387 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
8393 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
8394 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
8395 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
8396 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
8397 <description><p
>Som jeg
8398 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
8399 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
8400 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
8401 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
8402 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
8404 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
8405 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
8406 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
8407 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
8408 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
8414 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
8415 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
8416 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
8417 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
8418 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
8419 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
8420 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
8421 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
8422 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
8423 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
8424 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
8425 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
8426 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
8430 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
8431 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
8432 2012-
09-
21</li
>
8434 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
8435 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
8436 2012-
09-
22, basert på
8437 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
8439 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
8440 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
8441 2012-
09-
22.
</li
>
8445 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
8446 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
8451 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
8452 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
8453 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
8454 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
8455 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
8456 Cabinet Office i England ved navn
8457 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
8458 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
8459 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
8460 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
8461 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
8462 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
8463 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
8464 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
8465 fra starten av rapporten:
</p
>
8468 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
8469 wheather a policy is working. They are now used extensively in
8470 international development, medicine, and business to identify which
8471 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
8472 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
8474 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
8475 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
8478 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
8479 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
8480 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
8481 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
8482 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
8487 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
8488 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
8489 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
8490 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
8491 <description><p
>Veldig morsomt å se at
8492 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
8493 Akershus
</a
> bruker kart fra
8494 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
8495 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
8496 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
8497 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
8498 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
8499 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
8500 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
8503 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
8504 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
8505 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
8506 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
8511 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
8512 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
8513 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
8514 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
8515 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
8517 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
8518 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
8519 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
8520 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
8521 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
8522 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
8523 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
8524 kan ha valg over Internet.
</p
>
8526 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
8527 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
8528 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
8529 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
8530 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
8531 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
8533 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
8534 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
8535 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
8538 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
8539 stemmegivning
</strong
></p
>
8541 <p
>Petter Reinholdtsen
8542 <br
>Leder i foreningen NUUG
8543 <br
>2006-
09-
30</p
>
8545 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
8546 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
8547 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
8548 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
8549 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
8551 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
8552 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
8553 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
8554 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
8555 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
8559 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
8560 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
8561 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
8562 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
8563 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
8564 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
8565 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
8566 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
8568 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
8569 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
8572 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
8573 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
8574 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
8575 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
8576 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
8579 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
8580 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
8584 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
8585 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
8587 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
8588 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
8589 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
8590 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
8591 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
8592 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
8593 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
8594 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
8595 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
8596 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
8597 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
8598 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
8599 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
8600 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
8601 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
8602 kontrolleres på nytt.
</p
>
8604 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
8605 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
8606 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
8607 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
8608 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
8609 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
8610 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
8611 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
8612 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
8613 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
8614 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
8615 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
8616 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
8617 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
8618 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
8619 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
8620 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
8621 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
8622 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
8623 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
8624 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
8625 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
8627 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
8629 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
8630 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
8631 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
8632 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
8633 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
8634 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
8635 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
8636 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
8637 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
8638 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
8639 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
8640 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
8642 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
8643 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
8644 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
8645 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
8646 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
8648 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
8650 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
8651 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
8652 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
8653 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
8654 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
8655 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
8656 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
8657 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
8658 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
8661 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
8662 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
8663 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
8664 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
8665 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
8666 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
8667 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
8668 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
8669 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
8670 problemene.
</p
>
8672 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
8674 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
8675 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
8676 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
8677 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
8678 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
8679 fri programvare.
</p
>
8681 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
8682 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
8683 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
8684 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
8685 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
8686 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
8687 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
8688 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
8689 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
8690 et fri programvaresystem.
</p
>
8692 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
8693 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
8694 bør vurderes nøye.
</p
>
8696 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
8697 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
8698 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
8699 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
8700 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
8701 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
8702 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
8703 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
8704 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
8705 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
8706 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
8707 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
8708 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
8709 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
8710 trafikk som den første ikke tar høyde for.
8712 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
8713 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
8714 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
8715 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
8716 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
8717 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
8719 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
8720 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
8721 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
8722 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
8724 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
8725 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
8726 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
8727 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
8728 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
8729 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
8730 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
8731 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
8732 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
8733 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
8734 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
8735 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
8736 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
8737 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
8739 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
8743 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
8744 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
8745 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
8746 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
8748 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
8750 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
8752 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
8753 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
8755 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
8756 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
8758 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
8759 elektroniske valgsystemer må være
8760 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
8762 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
8763 elektronisk stemmegivingssystem
8764 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
8766 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
8767 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
8769 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
8770 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
8771 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
8772 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
8774 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
8775 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
8777 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
8778 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
8779 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
8780 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
8782 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
8783 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
8784 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
8786 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
8787 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
8789 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
8790 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
8795 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
8796 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
8797 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
8798 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
8799 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
8800 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
8805 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
8806 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
8807 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
8808 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
8809 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
8811 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
8812 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
8813 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
8814 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
8815 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
8816 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
8818 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
8819 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
8820 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
8821 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
8822 har laget og publisert
8823 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
8824 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
8827 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
8828 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
8829 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
8830 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
8831 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
8832 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
8833 haster med å få gjort.
</p
>
8835 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
8836 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
8837 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
8838 andre til å signere er det
8839 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
8840 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
8841 bare å sette igang!
</p
>
8846 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
8847 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
8848 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
8849 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
8850 <description><p
>I dag fyller
8851 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
8852 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
8853 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
8858 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
8859 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
8860 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
8861 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
8862 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
8863 et flott oppslag om bruken av
8864 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
8865 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
8866 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
8867 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
8868 vært vellykket.
</p
>
8870 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
8871 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
8872 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
8873 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
8876 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
8877 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
8881 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
8882 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
8883 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
8887 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
8888 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
8889 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
8890 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
8895 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
8898 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
8899 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
8900 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
8901 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
8904 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
8905 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
8906 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
8907 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
8908 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
8910 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
8912 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
8913 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
8914 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
8915 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
8920 <title>OOXML og standardisering
</title>
8921 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
8922 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
8923 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
8924 <description><p
>DIFI har
8925 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
8926 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
8927 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
8928 OOXML. I den anledning minnes jeg
8929 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
8930 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
8931 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
8932 frie og åpne standarder.
</p
>
8934 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
8935 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
8936 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
8937 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
8938 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
8939 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
8940 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
8941 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
8943 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
8944 kommentaren er oppdatert) i følge
8945 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
8946 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
8947 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
8948 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
8950 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
8951 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
8952 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
8953 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
8954 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
8955 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
8956 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
8957 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
8958 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
8963 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
8964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
8965 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
8966 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
8967 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
8968 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
8969 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
8970 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
8972 <p
><blockquote
>
8973 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
8974 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
8975 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
8976 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
8978 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
8979 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
8980 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
8981 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
8983 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
8984 (og debian-edu-announce) og
8985 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
8986 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
8988 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
8989 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
8991 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
8992 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
8994 <p
>Jeg antar du har funnet
8995 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
8996 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
8997 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
8998 Skolelinux
</a
>.
</p
>
9000 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
9001 å finne...
</p
>
9002 </blockquote
></p
>
9003 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
9008 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
9009 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
9010 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
9011 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
9012 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
9013 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
9014 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
9015 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
9016 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
9017 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
9018 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
9019 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
9020 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
9021 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
9022 oversettelse.
</p
>
9024 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
9025 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
9026 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
9027 "fri bar
"».
</p
>
9029 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
9031 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
9032 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
9033 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
9034 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
9039 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
9040 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
9041 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
9042 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
9043 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
9044 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
9045 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
9046 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
9047 representanter fikk en norsk utgave av boken
9048 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
9049 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
9050 prioritere utvikling i
9051 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
9052 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
9053 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
9054 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
9055 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
9056 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
9057 i debatten.
</p
>
9059 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
9060 trykking med en av de mange
9061 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
9062 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
9063 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
9064 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
9065 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
9066 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
9068 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
9069 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
9070 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
9071 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
9072 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
9074 <p
>Jeg har satt opp
9075 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
9076 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
9077 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
9078 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
9079 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
9080 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
9081 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
9082 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
9083 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
9084 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
9085 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
9086 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
9087 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
9088 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
9089 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
9090 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
9092 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
9093 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
9094 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
9095 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
9096 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
9097 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
9098 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
9099 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
9100 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
9101 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
9103 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
9104 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
9105 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
9110 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
9111 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
9112 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
9113 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
9114 <description><p
>I føljetongen om H
.264
9115 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
9116 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
9117 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
9118 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
9119 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
9121 <p
><blockquote
>
9122 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
9123 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
9124 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9125 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
9126 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9128 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
9130 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
9131 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
9133 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
9134 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
9135 the License is provided as a convenience and for informational
9136 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
9137 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
9139 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
9140 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
9141 is very easy to search.
</p
>
9143 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
9144 assistance, please let me know.
</p
>
9146 <p
>Kind regards,
</p
>
9148 <p
>Sidney A. Wolf
9149 <br
>Manager, Global Licensing
9150 <br
>MPEG LA
</p
>
9151 </blockquote
></p
>
9153 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
9154 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
9155 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
9156 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
9157 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
9159 <p
><blockquote
>
9160 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
9161 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9162 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
9163 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
9164 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9166 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
9168 <p
>[Sidney Wolf]
9169 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
9170 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
9171 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
9172 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
9173 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
9175 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
9176 Internet address of the licensing document was to ensure I could
9177 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
9178 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
9179 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
9180 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
9181 others to read?
</p
>
9183 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
9184 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
9185 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
9187 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
9188 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
9189 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
9190 Norwegian ones on that list.
</p
>
9192 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
9193 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
9195 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
9198 <br
>Happy hacking
9199 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9200 </blockquote
></p
>
9202 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
9203 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
9204 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
9206 <p
><blockquote
>
9207 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
9208 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
9209 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9210 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
9211 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9213 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
9215 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
9217 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
9218 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
9219 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
9220 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
9221 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
9222 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
9223 their further reference.
</p
>
9225 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
9226 standing on our website according to each program. Due to the large
9227 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
9228 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
9229 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
9231 <p
>Kind regards,
</p
>
9233 <p
>Sidney A. Wolf
9234 <br
>Manager, Global Licensing
9235 <br
>MPEG LA
</p
>
9236 </blockquote
></p
>
9238 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
9239 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
9240 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
9241 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
9242 og lokalisere en kopi fra
2007 av
9243 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
9244 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
9245 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
9246 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
9248 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
9251 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
9252 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
9253 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
9254 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
9255 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
9260 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
9261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
9262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
9263 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
9264 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
9265 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
9266 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
9267 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
9268 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
9269 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
9270 Postjournal
</a
>.
9271 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
9272 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
9273 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
9275 <table border=
"1">
9276 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
9277 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
9278 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
9279 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
9280 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
9281 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
9282 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
9283 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
9284 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
9285 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
9286 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
9289 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
9290 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
9291 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
9292 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
9293 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
9295 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
9297 <p
><blockquote
>
9298 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
9299 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
9301 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
9302 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
9303 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
9304 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
9308 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
9309 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
9311 <p
>Hei
</p
>
9313 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
9314 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
9315 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
9316 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
9317 </blockquote
></p
>
9319 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
9320 <p
><blockquote
>
9321 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
9322 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
9324 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
9325 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
9326 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
9327 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
9328 leveringfrekvens?
</p
>
9331 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
9332 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
9334 <p
>Hei!
</p
>
9336 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
9337 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
9338 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
9339 leveringsfrekvens.
</p
>
9340 </blockquote
></p
>
9342 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
9343 <p
><blockquote
>
9344 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
9345 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
9347 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
9348 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
9349 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
9350 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
9351 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
9355 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
9356 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
9358 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
9359 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
9360 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
9361 gikk tapt.
</p
>
9363 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
9366 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
9367 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
9369 <p
>Hei!
</p
>
9371 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
9372 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
9373 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
9374 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
9375 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
9376 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
9377 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
9378 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
9379 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
9380 plass de manglende journalene.
</p
>
9382 </blockquote
></p
>
9385 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
9386 <p
><blockquote
>
9387 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
9388 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
9390 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
9391 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
9392 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
9393 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
9394 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
9398 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
9399 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
9401 <p
>Hei,
</p
>
9403 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
9404 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
9405 </blockquote
></p
>
9407 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
9408 <p
><blockquote
>
9409 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
9410 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
9413 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
9414 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
9415 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
9416 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
9417 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
9418 leveringfrekvens?
</p
>
9422 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
9423 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
9425 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
9427 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
9429 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
9430 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
9431 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
9433 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
9434 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
9435 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
9436 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
9437 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
9439 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
9440 </blockquote
></p
>
9442 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
9443 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
9444 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
9445 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
9450 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
9451 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
9452 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
9453 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
9454 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
9455 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
9456 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
9458 <p
><blockquote
>
9459 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
9460 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
9461 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9462 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
9463 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
9464 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
9466 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
9467 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
9468 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
9470 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
9471 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
9472 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
9473 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
9474 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
9475 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
9476 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
9477 konsesjonen.
</p
>
9479 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
9480 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
9481 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
9482 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
9484 <p
>Mvh
</p
>
9486 <p
>Arve Lindboe
</p
>
9489 <br
>Medietilsynet
</p
>
9490 </blockquote
></p
>
9492 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
9493 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
9498 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
9499 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
9500 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
9501 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
9502 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
9503 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
9504 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
9505 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
9506 forteller historien:
</p
>
9510 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
9511 sjokoladepåstander
</a
></li
>
9513 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
9514 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
9516 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
9517 det helse i hver bit?
</a
></li
>
9519 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
9520 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
9522 </ul
></p
>
9524 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
9525 Streisand-effekten
</p
>
9530 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
9531 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
9532 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
9533 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
9534 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
9535 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
9536 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
9537 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
9538 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
9540 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
9542 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
9543 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
9544 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
9547 <table border=
"1">
9548 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
9549 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
9550 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
9551 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
9554 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
9555 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
9556 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
9557 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
9558 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
9559 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
9560 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
9561 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
9563 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
9564 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
9565 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
9566 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
9567 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
9568 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
9569 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
9570 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
9571 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
9572 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
9573 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
9578 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
9579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
9580 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
9581 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
9582 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
9583 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
9584 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
9585 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
9586 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
9587 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
9589 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
9590 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
9591 som er basert på Silverlight.
</p
>
9593 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
9594 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
9595 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
9596 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
9597 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
9598 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
9599 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
9600 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
9601 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
9604 <p
><blockquote
>
9606 <p
>From: Petter Reinholdtsen
9607 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
9608 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
9609 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
9610 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
9612 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
9613 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
9614 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
9615 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
9616 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
9619 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
9621 <p
><blockquote
>
9622 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
9623 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
9624 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
9625 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
9626 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
9627 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
9628 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
9629 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
9630 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
9631 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
9632 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
9633 vil gjelde fram til midten av
2010.
9634 </blockquote
></p
>
9636 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
9637 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
9638 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
9639 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
9640 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
9643 <br
>Vennlig hilsen
9644 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9645 </blockquote
></p
>
9647 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
9648 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
9650 <p
><blockquote
>
9651 <p
>From: post (at) rikstv.no
9652 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
9653 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9654 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
9656 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
9658 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
9659 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
9660 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
9661 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
9663 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
9664 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
9665 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
9666 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
9668 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
9669 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
9671 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
9673 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
9675 <p
>Med vennlig hilsen
9676 <br
>Thomas Eikeland
9678 <br
>Kundeservice
9679 <br
>Telefonnummer:
09595
9680 <br
>www.rikstv.no
</p
>
9681 </blockquote
></p
>
9683 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
9684 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
9686 <p
><blockquote
>
9687 <p
>From: Petter Reinholdtsen
9688 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
9689 <br
>To: post (at) rikstv.no
9690 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
9692 <p
>[Thomas Eikeland]
9693 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
9695 <p
>Takk for svaret.
</p
>
9697 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
9698 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
9699 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
9700 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
9701 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
9703 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
9704 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
9708 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
9709 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
9710 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
9714 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
9715 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
9716 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
9717 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
9719 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
9720 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
9722 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
9723 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
9724 etter
2010.
</p
>
9727 <br
>Vennlig hilsen
9728 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9729 </blockquote
></p
>
9731 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
9733 <p
><blockquote
>
9734 <p
>From: Arthur Garnes
9735 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
9736 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9737 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
9739 <p
>Hei,
</p
>
9741 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
9742 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
9744 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
9745 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
9746 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
9747 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
9748 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
9749 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
9750 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
9751 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
9752 kostnadene.
</p
>
9754 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
9757 <p
>Med vennlig hilsen
9758 <br
>Arthur Garnes
9759 <br
>Product Manager
</p
>
9761 <p
>Mobil: +
47 98234224
9762 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
9764 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
9765 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
9767 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
9769 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
9770 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
9771 it contains is confidential and intended only for the right
9772 addressee.
</p
>
9773 </blockquote
></p
>
9775 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
9781 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
9782 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
9783 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
9784 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
9785 <description><p
>Tidligere leder av
9786 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
9787 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
9789 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
9790 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
9791 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
9792 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
9793 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
9794 noen måneder etter at
9795 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
9796 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
9798 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9800 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
9801 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
9802 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
9803 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
9804 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
9805 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
9807 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9809 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
9810 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
9811 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
9812 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
9813 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
9814 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
9815 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
9816 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
9817 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
9818 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
9819 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
9820 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
9821 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
9822 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
9823 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
9826 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9828 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
9829 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
9830 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
9831 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
9832 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
9833 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
9834 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
9835 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
9836 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
9837 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
9839 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9841 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
9842 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
9843 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
9844 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
9846 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9848 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
9849 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
9850 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
9851 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
9852 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
9853 flere år finansiert et prosjekt som heter
9854 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
9855 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
9856 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
9858 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9859 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
9861 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
9862 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
9863 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
9864 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
9865 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
9866 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
9867 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
9868 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
9873 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
9874 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
9875 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
9876 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
9877 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
9878 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
9879 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
9880 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
9881 for hele teksten.
</p
>
9883 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
9885 <p
><blockquote
>
9886 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
9888 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
9889 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
9890 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
9891 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
9892 hele offentlig sektor i
9893 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
9894 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
9895 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
9896 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
9897 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
9898 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
9900 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
9901 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
9902 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
9903 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
9904 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
9905 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
9906 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
9907 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
9908 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
9909 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
9910 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
9911 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
9912 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
9915 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
9916 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
9918 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
9919 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
9920 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
9921 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
9922 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
9923 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
9924 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
9925 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
9926 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
9927 </blockquote
></p
>
9929 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
9930 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
9931 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
9932 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
9934 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
9935 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
9936 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
9937 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
9943 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
9944 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
9945 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
9946 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
9947 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
9948 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
9950 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
9951 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
9952 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
9954 <p
><blockquote
>
9956 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
9957 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
9958 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
9959 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
9960 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
9962 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
9963 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
9964 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
9965 vår avtale med Smartcom.
</p
>
9967 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
9969 <p
>Mette Haga Nielsen
9970 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
9972 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
9974 <p
>Informasjonsforvaltning
9976 <p
>Mobil
93 09 83 51
9977 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
9978 </blockquote
></p
>
9980 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
9981 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
9982 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
9983 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
9984 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
9986 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
9987 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
9988 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
9989 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
9990 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
9995 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
9996 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
9997 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
9998 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
9999 <description><p
>Etter at NRK
10000 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
10001 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
10002 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
10003 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
10004 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
10005 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
10006 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
10007 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
10008 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
10009 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
10010 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
10011 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
10012 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
10013 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
10014 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
10015 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
10016 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
10017 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
10018 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
10020 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
10021 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
10024 <p
><blockquote
>
10025 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
10026 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10027 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
10028 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10030 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
10033 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
10034 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
10035 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
10036 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
10038 <p
>The postal address is
</p
>
10040 <p
><blockquote
>
10042 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
10043 <br
>0340 Oslo
10045 </blockquote
></p
>
10047 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
10049 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
10050 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
10053 <br
>Happy hacking
10054 <br
>Petter Reinholdtsen
10055 </blockquote
></p
>
10057 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
10059 <p
><blockquote
>
10060 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
10061 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
10062 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
10063 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
10064 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10066 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
10068 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
10069 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
10071 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
10072 technology in your message below, as this technology is commonly used
10073 in the transmission of video content. In that case, please allow me
10074 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
10077 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
10078 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
10079 party offering such end products and video to End Users concludes the
10080 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
10081 associated with the end products/video they offer.
</p
>
10083 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
10084 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
10085 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
10086 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
10087 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
10088 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
10089 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
10091 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
10092 License for your review. You should receive the License document
10093 within the next few days.
</p
>
10095 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
10096 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
10097 portion of our website. For example, you may find our list of
10098 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
10100 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
10102 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
10103 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
10104 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
10107 <p
>Best regards,
</p
>
10109 <p
>Ryan
</p
>
10111 <p
>Ryan M. Rodriguez
10112 <br
>Licensing Associate
10114 <br
>5425 Wisconsin Avenue
10115 <br
>Suite
801
10116 <br
>Chevy Chase, MD
20815
10118 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
10119 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
10120 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
10122 </blockquote
></p
>
10124 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
10125 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
10126 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
10128 <p
><blockquote
>
10130 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
10131 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10132 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
10133 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
10134 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10136 <p
>[Ryan Rodriguez]
10137 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
10139 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
10141 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
10142 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
10143 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
10145 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
10146 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
10147 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
10148 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
10149 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
10151 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
10152 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
10153 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
10154 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
10155 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
10157 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
10160 <br
>Happy hacking
10161 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10162 </blockquote
></p
>
10164 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
10165 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
10166 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
10167 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
10168 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
10169 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
10170 min epost tidsnok.
</p
>
10172 <p
><blockquote
>
10174 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
10175 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
10176 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10177 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10179 <p
>Thank you for your message.
</p
>
10181 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
10182 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
10183 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
10184 mpegla.com)
</p
>
10186 <p
>Best regards,
</p
>
10188 <p
>Ryan
</p
>
10190 <p
>Ryan M. Rodriguez
10191 <br
>Licensing Associate
10192 <br
>MPEG LA
</p
>
10194 </blockquote
></p
>
10196 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
10197 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
10198 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
10203 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
10204 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
10205 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
10206 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
10207 <description><p
>Den norske
10208 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
10209 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
10210 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
10211 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
10212 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
10213 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
10214 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
10215 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
10216 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
10217 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
10218 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
10219 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
10220 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
10221 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
10222 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
10223 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
10224 forespørsel.
</p
>
10226 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
10227 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
10228 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
10229 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
10230 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
10231 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
10232 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
10233 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
10234 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
10235 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
10236 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
10237 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
10238 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
10239 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
10240 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
10241 stor grad ikke skjer.
</p
>
10243 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
10244 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
10245 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
10246 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
10247 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
10248 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
10249 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
10250 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
10251 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
10252 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
10253 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
10254 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
10255 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
10256 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
10257 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
10258 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
10259 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
10260 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
10261 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
10263 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
10264 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
10265 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
10266 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
10267 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
10268 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
10269 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
10270 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
10272 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
10273 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
10274 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
10275 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
10276 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
10277 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
10278 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
10279 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
10280 trengs det programører. :)
</p
>
10282 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
10283 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
10284 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
10285 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
10286 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
10291 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
10292 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
10293 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
10294 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
10295 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
10296 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
10297 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
10298 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
10299 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
10301 <p
><blockquote
>
10303 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
10304 avtaler
</strong
></p
>
10306 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
10307 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
10308 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
10311 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
10312 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
10313 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
10314 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
10315 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
10316 står følgende:
</p
>
10318 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
10319 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
10320 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
10321 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
10322 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
10323 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
10324 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
10326 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
10327 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
10329 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
10330 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
10331 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
10332 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
10334 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
10336 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
10337 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
10338 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
10339 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
10340 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
10341 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
10342 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
10343 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
10344 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
10345 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
10347 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
10348 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
10349 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
10350 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
10351 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
10352 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
10353 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
10354 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
10355 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
10357 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
10358 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
10359 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
10360 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
10362 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
10363 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
10364 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
10365 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
10366 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
10368 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
10369 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
10370 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
10371 for inneværende og forrige måned ligger ute på
10372 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
10373 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
10375 <p
>Med hilsen
10376 <br
>Dokumentarkivet i NRK
10377 <br
>v/ Elin Brandsrud
10378 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
10379 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
10380 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
10382 </blockquote
></p
>
10384 <p
>Svaret kom
10385 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
10386 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
10387 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
10388 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
10389 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
10390 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
10391 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
10392 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
10394 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
10395 sendte meg til postjournalen for
10396 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
10398 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
10399 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
10400 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
10401 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
10402 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
10403 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
10404 Sourcing Service, også omtalt på
10405 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
10406 Tenders
</a
> og
10407 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
10408 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
10409 forespørsel.
</p
>
10411 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
10413 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
10414 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
10416 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
10417 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
10418 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
10419 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
10420 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
10425 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
10426 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
10427 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
10428 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
10429 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
10430 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
10431 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
10432 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
10433 De siste dagene har
10434 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
10436 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
10437 Utenriks
</a
> (
11. juni),
10438 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
10439 Reise
</a
> (
22. juni),
10440 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
10442 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
10443 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
10444 en kopi av den Østeriske
10445 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
10446 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
10447 Hong Kong (i følge VG). Til og med
10448 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
10449 har hatt en sak i dag i tillegg til en
10450 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
10451 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
10453 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
10454 Norges del er hus i en by beskyttet i
10455 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
10456 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
10457 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
10458 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
10459 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
10460 åndsverkloven.
</p
>
10462 <p
>Hallstatt står på
10463 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
10464 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
10465 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
10466 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
10467 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
10473 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
10474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
10475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
10476 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
10477 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
10478 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
10479 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
10480 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
10481 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
10482 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
10483 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
10484 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
10485 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
10486 nødvendig, så har store aktører som
10487 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
10488 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
10489 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
10490 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
10491 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
10492 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
10493 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
10494 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
10495 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
10497 <p
><blockquote
>
10499 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
10500 <br
>From: Petter Reinholdtsen
10501 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
10502 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
10504 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
10505 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
10506 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
10507 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
10509 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
10510 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
10511 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
10512 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
10513 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
10514 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
10515 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
10517 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
10518 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
10519 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
10521 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
10522 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
10523 &gt;:
</p
>
10525 <p
><blockquote
>
10527 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
10528 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
10529 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
10530 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
10531 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
10532 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
10533 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
10534 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
10535 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
10536 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
10537 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
10539 </blockquote
></p
>
10541 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
10542 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
10544 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
10545 følgende klausul i følge
&lt;URL:
10546 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
10547 &gt;:
</p
>
10549 <p
><blockquote
>
10551 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
10552 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
10553 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
10554 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
10555 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
10556 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
10557 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
10558 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
10559 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
10560 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
10561 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
10562 </blockquote
></p
>
10564 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
10565 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
10566 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
10567 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
10569 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
10570 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
10571 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
10572 </blockquote
></p
>
10574 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
10580 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
10581 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
10582 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
10583 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
10584 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
10585 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
10586 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
10587 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
10588 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
10589 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
10590 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
10591 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
10592 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
10593 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
10594 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
10595 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
10596 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
10597 artikkel om at selgerne av
10598 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
10599 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
10600 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
10601 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
10603 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
10604 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
10605 referanser om temaet, fant jeg et
10606 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
10607 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
10608 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
10609 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
10610 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
10611 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
10612 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
10613 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
10614 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
10615 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
10616 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
10617 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
10618 Norge ekskluderes.
</p
>
10620 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
10621 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
10622 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
10623 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
10624 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
10629 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
10630 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
10631 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
10632 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10633 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
10634 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
10635 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
10636 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
10637 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
10639 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
10640 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
10641 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
10642 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
10643 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
10644 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
10645 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
10646 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
10648 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
10649 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
10650 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
10651 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
10653 <p
><blockquote
>
10655 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
10657 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
10658 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
10659 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
10660 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
10661 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
10663 </blockquote
></p
>
10665 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
10666 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
10667 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
10668 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
10669 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
10670 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
10671 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
10676 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
10677 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
10678 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
10679 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
10680 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
10681 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
10682 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
10683 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
10684 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
10685 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
10688 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
10689 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
10690 opp
</a
> ved hjelp av
10691 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
10692 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
10693 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
10695 <p
><table border=
"1">
10696 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
10697 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
10698 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
10699 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
10700 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
10701 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
10702 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
10703 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
10704 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
10705 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
10706 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
10707 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
10708 </table
></p
>
10710 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
10711 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
10712 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
10713 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
10714 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
10715 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
10717 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
10718 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
10720 <p
><table border=
"1">
10722 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
10723 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
10724 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
10725 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
10726 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
10727 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
10728 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
10729 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
10730 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
10731 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
10732 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
10733 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
10734 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
10735 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
10736 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
10738 </table
></p
>
10740 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
10741 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
10742 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
10743 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
10745 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
10746 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
10747 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
10748 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
10753 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
10754 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
10755 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
10756 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10757 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
10758 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
10759 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
10760 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
10761 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
10762 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
10764 <p
><blockquote
>
10766 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
10767 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
10769 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
10770 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
10771 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
10772 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
10773 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
10774 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
10775 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
10776 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
10777 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
10778 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
10779 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
10780 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
10781 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
10782 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
10783 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
10784 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
10785 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
10786 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
10787 forvaltningslovens krav.
</p
>
10789 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
10790 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
10791 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
10792 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
10793 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
10795 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
10797 </blockquote
></p
>
10799 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
10800 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
10805 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
10806 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
10807 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
10808 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
10809 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
10810 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
10811 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
10812 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
10813 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
10814 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
10815 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
10817 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
10818 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
10819 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
10820 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
10821 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
10822 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
10823 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
10826 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
10827 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
10828 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
10829 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
10830 informasjon på som åpne data. Jeg har
10831 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
10832 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
10834 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
10835 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
10836 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
10837 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
10838 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
10839 med får en kopi.
</p
>
10844 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
10845 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
10846 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
10847 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10848 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
10849 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
10850 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
10851 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
10852 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
10853 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
10858 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
10860 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
10861 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
10862 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
10863 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
10864 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
10865 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
10866 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
10867 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
10868 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
10869 området
10-
35, og jeg har startet på
10870 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
10871 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
10873 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
10875 <dd
>I fjor lanserte
10876 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
10877 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
10878 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
10879 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
10880 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
10881 kan hentes ut ved hjelp av et
10882 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
10883 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
10884 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
10885 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
10889 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
10891 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
10892 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
10893 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
10894 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
10895 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
10896 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
10898 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
10900 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
10901 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
10902 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
10903 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
10908 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
10909 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
10910 inn driftstoffpriser hver måned og
10911 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
10912 PDF-format
</a
>.
</p
>
10914 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
10915 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
10916 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
10917 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
10918 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
10919 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
10920 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
10921 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
10922 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
10923 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
10924 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
10925 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
10930 <th
>Tjeneste
</th
>
10931 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
10932 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
10933 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
10934 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
10935 <th
>Publisert alle priser
</th
>
10936 <th
>Publisert database
</th
>
10937 <th
>Lands-dekkende
</th
>
10941 <td
>Dinside
</td
>
10942 <td
>(ja)
</td
>
10943 <td
>nei
</td
>
10944 <td
>nei
</td
>
10945 <td
>nei
</td
>
10946 <td
>ja
</td
>
10947 <td
>(ja)
</td
>
10948 <td
>ja
</td
>
10952 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
10953 <td
>nei
</td
>
10954 <td
>ja
</td
>
10955 <td
>(ja)
</td
>
10956 <td
>(ja)
</td
>
10957 <td
>nei
</td
>
10958 <td
>nei
</td
>
10959 <td
>ja
</td
>
10963 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
10964 <td
>ja
</td
>
10965 <td
>ja
</td
>
10966 <td
>nei
</td
>
10967 <td
>nei
</td
>
10968 <td
>nei
</td
>
10969 <td
>nei
</td
>
10970 <td
>ja
</td
>
10974 <td
>bensinpris.net
</td
>
10975 <td
>ja
</td
>
10976 <td
>nei
</td
>
10977 <td
>nei
</td
>
10978 <td
>nei
</td
>
10979 <td
>nei
</td
>
10980 <td
>nei
</td
>
10981 <td
>nei
</td
>
10986 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
10987 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
10988 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
10989 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
10990 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
10991 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
10992 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
10994 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
10995 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
10996 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
10997 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
11002 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
11003 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
11004 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
11005 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
11006 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
11007 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
11008 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
11009 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
11010 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
11011 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
11012 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
11013 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
11014 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
11015 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
11016 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
11017 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
11018 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
11019 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
11021 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
11022 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
11023 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
11024 bensinprisene i Norge
11025 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
11026 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
11027 bensinstasjoner.
</p
>
11029 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
11030 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
11031 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
11032 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
11033 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
11034 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
11035 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
11036 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
11037 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
11042 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
11043 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
11044 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
11045 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
11046 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
11047 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
11048 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
11049 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
11050 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
11051 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
11052 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
11053 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
11054 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
11055 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
11056 API-dokumentasjon.
</p
>
11058 <p
>Utrolig nok er det i følge
11059 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
11060 Næringsliv
</a
> og
11061 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
11062 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
11063 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
11064 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
11065 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
11066 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
11067 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
11068 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
11069 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
11071 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
11072 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
11073 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
11074 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
11075 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
11076 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
11077 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
11079 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
11081 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
11083 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
11084 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
11085 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
11086 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
11087 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
11088 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
11089 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
11090 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
11091 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
11093 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
11095 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
11097 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
11098 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
11099 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
11100 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
11101 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
11102 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
11104 <p
><pre
>
11105 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
11106 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
11107 &lt;STASJON
&gt;
11108 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
11109 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
11110 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
11111 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
11112 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
11113 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
11114 &lt;/STASJON
&gt;
11115 &lt;STASJON
&gt;
11116 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
11117 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
11118 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
11119 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
11120 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
11121 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
11122 &lt;/STASJON
&gt;
11124 &lt;STASJON
&gt;
11125 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
11126 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
11127 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
11128 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
11129 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
11130 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
11131 &lt;/STASJON
&gt;
11132 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
11133 </pre
></p
>
11135 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
11137 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
11139 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
11140 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
11141 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
11142 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
11143 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
11144 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
11145 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
11146 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
11148 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
11150 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
11152 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
11153 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
11154 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
11155 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
11156 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
11157 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
11159 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
11160 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
11161 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
11163 <p
><table
>
11164 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
11165 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
11166 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
11167 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
11168 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
11169 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
11170 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
11171 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
11172 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
11173 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
11174 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
11175 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
11176 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
11177 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
11178 </table
></p
>
11180 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
11181 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
11184 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
11186 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
11188 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
11189 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
11190 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
11191 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
11193 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
11195 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
11197 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
11198 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
11199 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
11200 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
11201 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
11206 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
11207 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
11208 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
11209 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
11210 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
11211 standardkatalog v3.1 blitt
11212 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
11213 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
11214 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
11215 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
11217 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
11218 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
11219 med sin blinde kone blant annet
11220 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
11221 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
11223 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
11224 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
11225 grunnlag:
</p
>
11227 <p
><blockquote
>
11228 <p
>Bruk av fri programvare
11230 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
11231 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
11232 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
11233 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
11234 universelt utformet.
"</p
>
11236 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
11237 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
11238 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
11239 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
11240 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
11241 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
11243 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
11244 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
11245 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
11246 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
11247 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
11248 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
11249 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
11250 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
11251 programvareleverandør/produsent.
</p
>
11253 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
11254 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
11255 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
11257 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
11258 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
11259 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
11260 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
11261 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
11262 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
11263 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
11265 </blockquote
></p
>
11267 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
11268 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
11269 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
11270 fungerer fint også for blinde.
</p
>
11272 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
11273 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
11274 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
11275 utmerket for blinde.
</p
>
11280 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
11281 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
11282 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
11283 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
11284 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
11285 musiker og mannen bak
11286 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
11287 i Rosegarden
</a
>
11288 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
11289 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
11290 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
11291 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
11292 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
11293 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
11295 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11297 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
11298 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
11299 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
11300 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
11301 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
11302 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
11303 musikkundervisning.
</p
>
11305 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
11306 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
11308 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
11309 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
11310 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
11311 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
11312 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
11313 dette operativsystemet.
</p
>
11315 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11317 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
11318 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
11319 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
11320 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
11322 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11324 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
11325 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
11326 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
11327 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
11328 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
11330 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11332 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
11333 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
11334 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
11336 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
11337 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
11338 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
11339 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
11340 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
11341 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
11342 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
11343 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
11344 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
11345 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
11346 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
11347 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
11349 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
11350 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
11352 <p
>Eksempel:
</p
>
11354 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
11355 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
11356 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
11357 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
11358 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
11359 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
11361 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
11362 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
11363 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
11365 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
11366 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
11367 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
11369 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
11370 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
11371 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
11372 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
11373 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
11374 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
11375 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
11376 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
11378 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11380 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
11381 k3b, openttd og libreoffice.
11383 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11384 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11386 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
11387 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
11388 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
11394 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
11395 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
11396 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
11397 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
11398 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
11399 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
11400 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
11401 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
11402 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
11403 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
11404 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
11405 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
11407 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
11408 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
11409 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
11410 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
11411 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
11413 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
11414 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
11415 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
11416 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
11417 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
11418 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
11419 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
11420 har i dag fokus på Linux.
</p
>
11425 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
11426 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
11427 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
11428 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
11429 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
11430 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
11431 jeg hadde noen kommentarer til
11432 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
11433 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
11434 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
11436 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
11437 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
11439 <p
><blockquote
>
11440 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
11442 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
11443 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
11444 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
11445 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
11446 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
11448 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
11449 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
11450 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
11451 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
11452 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
11453 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
11454 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
11456 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
11457 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
11458 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
11459 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
11460 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
11461 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
11462 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
11463 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
11464 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
11465 </blockquote
></p
>
11470 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
11471 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
11472 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
11473 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
11474 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
11475 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
11476 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
11477 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
11478 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
11479 høringen. Anbefaler alle å lese våre
11480 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
11481 sider med innspill
</a
>.
</p
>
11486 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
11487 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
11488 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
11489 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
11490 <description><p
>I
11491 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
11492 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
11493 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
11494 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
11495 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
11496 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
11498 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
11499 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
11500 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
11501 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
11502 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
11503 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
11504 git
</a
>.
</p
>
11507 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
11508 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
11509 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
11510 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
11511 til å ta en sniktitt.
</p
>
11516 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
11517 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
11518 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
11519 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
11520 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
11521 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
11522 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
11523 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
11524 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
11526 <p
><blockquote
>
11528 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
11529 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
11530 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
11531 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
11532 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
11533 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
11534 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
11536 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
11537 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
11538 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
11539 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
11540 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
11544 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
11545 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
11548 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
11549 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
11550 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
11551 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
11552 dialog med informantene.
</p
>
11554 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
11555 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
11556 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
11557 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
11558 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
11559 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
11560 OpenOffice.org.
</p
>
11562 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
11563 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
11564 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
11565 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
11566 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
11567 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
11568 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
11569 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
11570 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
11571 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
11572 formater.
</p
>
11574 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
11575 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
11576 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
11577 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
11578 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
11579 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
11580 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
11581 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
11582 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
11583 </blockquote
></p
>
11585 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
11586 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
11587 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
11588 til DUO...
</p
>
11594 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
11595 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
11596 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
11597 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
11598 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
11599 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
11600 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
11601 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
11602 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
11607 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
11608 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
11609 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
11610 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
11611 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
11612 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
11613 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
11614 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
11615 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
11616 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
11617 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
11618 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
11619 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
11620 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
11621 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
11622 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
11624 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
11625 FiksGataMi.
</p
>
11630 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
11631 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
11632 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
11633 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
11634 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
11635 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
11636 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
11638 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
11639 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
11641 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
11643 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
11644 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
11645 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
11646 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
11647 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
11649 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
11650 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
11651 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
11652 Nord-Odal:
</p
>
11654 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
11655 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
11656 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
11657 pengene.
"</blockquote
></p
>
11659 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
11660 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
11661 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
11662 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
11663 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
11664 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
11665 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
11666 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
11668 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
11670 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
11671 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
11672 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
11673 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
11674 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
11675 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
11676 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
11677 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
11679 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
11680 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
11681 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
11682 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
11683 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
11684 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
11685 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
11686 Norge og verden.
</p
>
11688 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
11690 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
11691 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
11693 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
11695 <p
>Knut Yrvin
</p
>
11697 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
11699 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
11700 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
11702 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
11704 <p
><ul
>
11706 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
11707 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
11708 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
11709 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
11710 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
11711 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
11712 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
11714 </ul
></p
>
11719 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
11720 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
11721 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
11722 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
11723 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
11724 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
11725 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
11726 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
11728 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11730 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
11731 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
11732 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
11733 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
11735 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
11736 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
11737 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
11738 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
11739 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
11740 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
11741 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
11742 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
11744 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
11745 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11747 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
11748 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
11749 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
11750 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
11751 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
11752 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
11753 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
11754 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
11755 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
11756 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
11757 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
11758 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
11759 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
11760 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
11761 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
11762 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
11763 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
11764 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
11765 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
11766 logistikkproblemer.
</p
>
11768 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11770 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
11771 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
11772 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
11773 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
11774 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
11775 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
11776 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
11777 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
11778 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
11779 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
11780 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
11781 samarbeid med andre.
11783 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
11784 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
11785 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
11787 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11789 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
11790 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
11791 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
11792 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
11793 dette for enhver pris.
</p
>
11795 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
11796 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
11797 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
11798 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
11799 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
11800 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
11801 sliter med uansett OS.
</p
>
11803 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
11804 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
11805 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
11806 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
11808 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
11809 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
11810 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
11811 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
11812 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
11813 mer som krydder å regne.
</p
>
11815 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
11816 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
11817 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
11818 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
11819 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
11820 en jungel å bevege seg i.
</p
>
11822 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
11823 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
11824 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
11825 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
11826 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
11827 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
11828 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
11829 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
11830 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
11831 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
11833 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11835 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
11836 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
11837 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
11838 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
11839 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
11840 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
11841 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
11842 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
11843 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
11844 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
11845 Bill G sine produkter.
11847 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11848 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11850 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
11851 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
11852 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
11853 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
11854 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
11855 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
11856 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
11857 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
11858 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
11863 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
11864 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
11865 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
11866 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 22:
12:
54 GMT
</pubDate>
11867 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
11868 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
11869 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
11871 <p
><blockquote
>
11872 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
11874 </blockquote
></p
>
11876 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
11877 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
11878 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
11879 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
11880 men raskere hester.
</p
>
11883 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
11884 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
11885 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
11886 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
11887 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
11888 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
11889 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
11891 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
11892 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
11893 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
11898 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
11899 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
11900 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
11901 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
11902 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
11903 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
11905 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
11906 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
11907 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
11908 for diskusjonen har vært undersøkelsen
11909 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
11910 2011</a
>, som bruker informasjon fra
11911 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
11912 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
11913 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
11914 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
11915 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
11916 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
11917 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
11919 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
11920 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
11921 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
11922 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
11923 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
11925 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
11926 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
11927 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
11928 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
11929 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
11930 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
11931 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
11932 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
11934 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
11935 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
11936 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
11938 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
11939 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
11940 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
11941 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
11943 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
11944 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
11949 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
11950 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
11951 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
11952 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
11953 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
11954 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
11955 er tilgjengelige allerede og
11956 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
11957 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
11958 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
11959 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
11960 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
11961 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
11967 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
11968 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
11969 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
11970 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
11971 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
11972 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
11973 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
11974 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
11975 styremedlem i foreningen
11976 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
11977 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
11978 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
11979 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
11980 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
11981 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
11982 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
11983 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
11984 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
11987 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11989 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
11990 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
11991 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
11992 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
11993 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
11994 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
11997 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11999 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
12000 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
12001 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
12002 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
12003 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
12004 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
12005 admin-siden).
</p
>
12007 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12009 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
12010 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
12011 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
12012 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
12013 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
12014 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
12016 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12018 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
12019 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
12020 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
12021 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
12022 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
12023 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
12024 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
12026 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12028 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
12029 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
12030 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
12031 alle programarkivene som finnes.
</p
>
12033 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12034 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12036 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
12037 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
12038 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
12039 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
12040 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
12041 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
12042 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
12043 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
12044 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
12045 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
12046 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
12047 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
12048 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
12049 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
12050 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
12051 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
12052 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
12053 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
12058 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
12059 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
12060 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
12061 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12062 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
12063 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
12064 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
12065 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
12066 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
12067 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
12068 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
12069 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
12070 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
12072 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
12073 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
12075 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
12076 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
12078 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
12079 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
12080 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
12081 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
12082 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
12087 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
12088 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
12089 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
12090 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
12091 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
12092 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
12093 overraske over at den så ut til å kjøre
12094 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
12095 Professional
</a
>.
</p
>
12097 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
12099 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
12100 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
12101 I følge Wikipedia og
12102 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
12103 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
12104 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
12105 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
12107 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
12108 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
12109 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
12114 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
12115 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
12116 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
12117 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
12118 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12119 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
12120 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
12121 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
12122 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
12124 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12126 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
12127 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
12128 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
12130 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12132 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
12133 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
12134 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
12135 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
12137 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
12138 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12140 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
12141 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
12143 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12145 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
12146 løsninger.
</p
>
12148 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12149 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12151 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
12152 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
12153 under dette.
</p
>
12158 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
12159 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
12160 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
12161 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
12162 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12163 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
12164 høre fra nyvalgt leder i foreningen
12165 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
12166 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
12168 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12170 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
12171 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
12172 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
12173 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
12174 på like vilkår. Nå er det
12175 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
12176 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
12177 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
12179 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12181 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
12182 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
12183 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
12184 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
12185 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
12186 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
12187 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
12188 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
12189 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
12191 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
12192 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
12193 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
12194 en periode på
5-
6 år.
</p
>
12196 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
12197 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
12198 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
12199 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
12200 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
12201 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
12202 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
12203 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
12204 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
12205 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
12207 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12209 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
12210 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
12211 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
12212 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
12214 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
12215 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
12216 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
12217 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
12218 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
12219 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
12220 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
12221 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
12223 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
12224 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
12225 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
12226 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
12227 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
12228 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
12229 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
12230 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
12233 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12235 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
12236 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
12237 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
12238 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
12239 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
12240 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
12241 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
12242 Foundation.
</p
>
12244 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
12245 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
12246 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
12247 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
12248 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
12249 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
12250 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
12251 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
12253 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
12254 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
12255 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
12256 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
12257 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
12258 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
12259 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
12260 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
12262 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
12263 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
12264 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
12265 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
12266 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
12267 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
12268 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
12269 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
12270 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
12271 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
12273 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12275 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
12276 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
12277 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
12278 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
12279 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
12280 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
12282 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12283 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12285 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
12286 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
12287 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
12288 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
12289 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
12290 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
12291 støttetjenester.
</p
>
12293 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
12294 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
12295 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
12296 selges til kommuner.
</p
>
12301 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
12302 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
12303 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
12304 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
12305 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12306 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
12307 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
12308 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
12309 Skolen
</a
>.
</p
>
12311 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12313 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
12314 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
12315 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
12317 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12319 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
12320 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
12321 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
12322 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
12323 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
12324 familien.
</p
>
12326 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12328 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
12329 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
12330 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
12331 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
12332 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
12334 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12336 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
12337 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
12338 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
12339 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
12341 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12343 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
12344 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
12345 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
12346 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
12347 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
12348 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
12349 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
12350 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
12352 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12353 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12355 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
12356 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
12357 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
12358 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
12359 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
12360 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
12361 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
12362 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
12363 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
12364 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
12369 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
12370 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
12371 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
12372 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
12373 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12374 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
12375 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
12377 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12379 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
12382 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12384 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
12385 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
12386 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
12387 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
12389 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
12390 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
12391 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
12392 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
12393 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
12394 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
12396 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12398 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
12399 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
12400 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
12401 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
12402 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
12404 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12406 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
12407 versjoner.
</p
>
12409 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
12410 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
12411 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
12412 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
12413 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
12414 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
12415 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
12417 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12419 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
12420 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
12421 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
12423 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
12424 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
12425 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
12426 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
12427 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
12430 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12431 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12433 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
12434 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
12435 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
12436 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
12437 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
12438 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
12441 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
12442 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
12443 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
12444 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
12445 vil ha det.
</p
>
12450 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
12451 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
12452 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
12453 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
12454 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
12455 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
12456 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
12458 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
12459 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
12460 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
12461 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
12462 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
12463 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
12465 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
12466 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
12467 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
12468 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
12470 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
12471 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
12472 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
12473 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
12474 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
12475 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
12476 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
12477 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
12478 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
12479 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
12480 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
12481 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
12482 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
12483 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
12484 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
12485 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
12486 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
12487 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
12488 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
12489 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
12490 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
12491 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
12496 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
12497 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
12498 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
12499 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
12500 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12501 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
12502 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
12503 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
12504 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
12505 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
12507 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12509 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
12510 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
12511 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
12512 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
12513 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
12514 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
12515 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
12516 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
12517 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
12518 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
12520 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12522 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
12523 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
12524 dette ble levert.
</p
>
12526 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12528 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
12529 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
12530 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
12531 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
12532 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
12534 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
12535 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
12536 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
12537 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
12538 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
12539 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
12540 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
12542 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
12543 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
12544 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
12545 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
12546 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
12547 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
12548 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
12550 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
12551 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
12552 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
12553 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
12554 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
12555 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
12556 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
12557 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
12558 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
12559 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
12562 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
12563 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
12564 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
12567 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
12568 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
12569 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
12570 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
12572 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12574 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
12575 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
12576 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
12577 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
12578 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
12579 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
12581 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
12582 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
12583 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
12584 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
12585 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
12586 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
12587 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
12588 på hvilket OS man bruker.
</p
>
12590 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
12591 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
12593 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12595 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
12596 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
12597 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
12598 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
12599 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
12601 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12602 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12604 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
12605 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
12606 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
12607 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
12608 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
12609 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
12610 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
12616 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
12617 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
12618 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
12619 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
12620 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
12622 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
12624 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
12625 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
12626 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
12628 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12630 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
12631 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
12632 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
12633 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
12634 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
12636 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12638 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
12639 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
12640 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
12641 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
12642 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
12644 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12646 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
12647 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
12648 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
12649 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
12650 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
12651 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
12652 og foreldre.
</p
>
12654 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12656 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
12657 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
12658 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
12659 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
12661 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12663 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
12664 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
12665 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
12666 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
12667 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
12668 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
12669 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
12670 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
12672 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
12674 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
12675 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
12676 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
12677 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
12679 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12680 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12682 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
12683 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
12685 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
12686 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
12687 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
12688 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
12689 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
12690 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
12691 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
12692 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
12693 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
12694 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
12695 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
12696 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
12697 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
12698 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
12703 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
12704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
12705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
12706 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
12707 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
12708 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
12709 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
12710 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
12711 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
12712 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
12713 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
12714 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
12715 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
12716 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
12718 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
12719 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
12720 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
12721 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
12722 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
12725 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
12726 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
12729 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
12730 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
12731 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
12735 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
12736 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
12737 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
12739 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
12740 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
12742 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
12743 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
12745 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
12746 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
12747 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
12749 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
12750 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
12752 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
12753 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
12756 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
12757 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
12759 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
12760 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
12767 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
12768 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
12769 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
12770 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
12771 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
12772 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
12773 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
12774 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
12775 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
12777 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
12778 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
12779 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
12780 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
12781 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
12782 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
12783 episodene i en serie.
</p
>
12785 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
12786 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
12787 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
12788 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
12789 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
12790 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
12791 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
12792 meningsløs.
</p
>
12797 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
12798 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
12799 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
12800 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
12801 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
12802 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
12803 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
12804 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
12805 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
12806 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
12807 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
12808 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
12809 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
12810 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
12812 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
12813 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
12814 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
12815 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
12816 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
12817 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
12818 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
12819 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
12820 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
12821 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
12822 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
12823 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
12825 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
12826 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
12827 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
12829 <p
><blockquote
>
12831 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
12832 To: kontakt@min.kommune.no
12836 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
12837 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
12838 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
12839 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
12842 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
12843 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
12844 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
12846 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
12847 andre kommuner og fiksgatami.
12848 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
12849 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
12850 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
12852 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
12853 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
12855 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
12856 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
12858 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
12859 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
12860 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
12861 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
12862 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
12863 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
12864 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
12865 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
12866 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
12867 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
12868 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
12869 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
12870 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
12871 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
12872 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
12873 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
12874 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
12875 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
12876 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
12877 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
12878 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
12879 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
12880 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
12881 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
12882 25. Nissedal kommune,
12883 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
12884 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
12885 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
12886 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
12887 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
12888 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
12889 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
12890 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
12891 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
12892 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
12893 35. Ullensvang Herad,
12894 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
12895 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
12896 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
12897 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
12898 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
12899 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
12901 </blockquote
></p
>
12903 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
12904 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
12905 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
12906 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
12907 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
12908 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
12909 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
12910 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
12911 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
12912 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
12917 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
12918 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
12919 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
12920 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
12921 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
12922 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
12923 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
12924 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
12925 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
12926 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
12927 valgsystemet.
</p
>
12932 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
12933 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
12934 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
12935 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
12936 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
12937 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
12938 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
12939 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
12940 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
12941 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
12942 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
12943 hemmelige valg.
</p
>
12945 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
12946 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
12949 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
12950 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
12951 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
12952 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
12953 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
12954 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
12957 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
12958 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
12959 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
12960 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
12961 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
12962 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
12963 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
12964 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
12965 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
12966 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
12967 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
12968 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
12969 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
12971 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
12972 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
12973 hindre dette.
</p
>
12975 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
12976 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
12977 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
12978 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
12980 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
12981 County, California hvordan
12982 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
12983 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
12984 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
12985 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
12986 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
12987 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
12988 programvare, og tilgjengelig fra
12989 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
12994 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
12995 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
12996 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
12997 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
12998 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
12999 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13000 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13001 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13002 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
13003 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
13004 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
13005 nettsted
</a
>.
</p
>
13007 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
13008 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
13009 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
13010 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
13012 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
13014 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
13015 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
13016 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
13018 <p
><ul
>
13020 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
13021 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
13023 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
13024 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
13026 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
13027 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
13029 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
13031 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
13032 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
13034 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
13035 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
13038 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
13039 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
13041 </ul
></p
>
13043 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
13044 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
13045 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
13046 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
13047 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
13052 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
13053 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
13054 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
13055 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
13056 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
13057 vi ble brått eier av et hus og skal
13058 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
13059 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
13060 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
13061 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
13062 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
13063 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
13064 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
13069 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
13070 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
13071 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
13072 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13073 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
13074 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
13075 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
13077 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
13078 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
13079 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
13080 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
13081 nettleser over Internet. Slike valg
13082 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
13083 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
13084 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
13085 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
13087 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
13088 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
13089 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
13090 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
13091 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
13092 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
13093 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
13094 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
13095 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
13096 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
13097 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
13098 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
13099 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
13100 kunde/husstand.
</p
>
13102 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
13103 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
13104 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
13105 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
13106 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
13107 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
13108 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
13109 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
13110 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
13111 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
13112 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
13113 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
13115 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
13116 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
13117 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
13118 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
13119 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
13120 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
13121 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
13122 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
13123 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
13124 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
13125 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
13126 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
13127 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
13128 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
13129 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
13130 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
13135 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
13136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
13137 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
13138 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
13139 <description><p
>Via
13140 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
13141 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
13142 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
13143 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
13144 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
13145 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
13146 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
13147 en befinner seg.
</p
>
13149 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
13151 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
13152 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
13157 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
13158 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
13159 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
13160 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
13161 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
13162 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
13163 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
13164 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
13165 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
13166 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
13167 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
13168 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
13169 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
13170 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
13172 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
13173 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
13174 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
13175 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
13176 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
13181 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
13182 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
13183 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
13184 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
13185 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
13186 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
13187 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
13188 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
13189 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
13190 registrerer at det i Danmark
13191 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
13192 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
13193 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
13194 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
13195 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
13196 innføres.
</p
>
13198 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
13199 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
13200 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
13201 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
13202 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
13203 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
13204 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
13205 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
13206 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
13207 og bør aldri glemmes.
</p
>
13212 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
13213 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
13214 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
13215 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
13216 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
13217 personer er en tidligere styreleder i
13218 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
13220 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
13222 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13224 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
13225 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
13226 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
13227 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
13230 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13232 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
13233 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
13234 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
13236 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13238 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
13239 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
13240 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
13241 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
13242 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
13243 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
13245 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13247 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
13248 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
13249 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
13250 utfordringer.
</p
>
13252 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
13253 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
13254 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
13255 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
13256 løsningen.
</p
>
13258 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
13259 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
13260 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
13261 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
13262 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
13263 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
13264 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
13266 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
13267 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
13268 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
13269 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
13270 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
13271 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
13272 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
13274 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
13275 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
13276 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
13277 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
13278 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
13279 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
13280 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
13281 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
13282 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
13283 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
13284 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
13285 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
13286 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
13287 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
13288 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
13289 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
13291 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13293 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
13294 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
13295 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
13296 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
13297 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
13298 Kontact, Kopete, Amarok,
13299 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
13300 rsync, backuppc m.m.
</p
>
13302 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13303 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13305 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
13307 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
13308 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
13309 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
13310 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
13311 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
13312 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
13314 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
13315 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
13316 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
13318 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
13319 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
13320 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
13321 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
13322 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
13323 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
13324 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
13325 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
13326 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
13327 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
13328 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
13329 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
13330 sidelinjen.
</p
>
13335 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
13336 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
13337 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
13338 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
13339 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
13340 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
13341 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
13342 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
13344 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
13345 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
13346 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
13347 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
13348 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
13349 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
13350 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
13351 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
13352 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
13353 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
13354 kriminelt).
</p
>
13356 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
13357 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
13358 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
13359 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
13360 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
13361 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
13362 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
13363 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
13364 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
13365 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
13370 <title>Bombing og skyting
</title>
13371 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
13372 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
13373 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
13374 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
13375 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
13376 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
13377 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
13378 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
13379 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
13380 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
13381 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
13382 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
13387 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
13388 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
13389 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
13390 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
13391 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
13392 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
13394 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
13395 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
13396 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
13397 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
13398 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
13400 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
13401 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
13402 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
13403 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
13404 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
13405 datasettene kan brukes.
</p
>
13407 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
13408 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
13409 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
13410 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
13411 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
13412 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
13413 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
13414 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
13415 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
13416 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
13417 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
13418 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
13420 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
13421 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
13422 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
13423 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
13424 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
13429 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
13430 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
13431 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
13432 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
13433 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
13434 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
13435 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
13436 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
13437 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
13438 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
13439 eiendommen.
</p
>
13441 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
13442 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
13443 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
13444 å gjøre et geometrisk søk.
13446 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
13447 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
13449 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
13450 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
13452 <blockquote
><pre
>
13453 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
13454 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
13456 </pre
></blockquote
>
13458 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
13459 eiendom basert på koordinat:
</p
>
13461 <blockquote
><pre
>
13462 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
13463 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
13465 </pre
></blockquote
>
13467 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
13468 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
13469 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
13470 en HTML-side med informasjon:
</p
>
13472 <blockquote
><pre
>
13473 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
13474 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
13475 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
13477 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
13479 </pre
></blockquote
>
13481 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
13482 dokumentert og tilgjengelig på
13483 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
13484 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
13485 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
13486 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
13488 <blockquote
><pre
>
13489 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
13490 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
13493 </pre
></blockquote
>
13495 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
13496 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
13497 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
13498 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
13499 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
13500 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
13501 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
13502 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
13505 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
13506 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
13507 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
13509 <blockquote
><pre
>
13510 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
13513 </pre
></blockquote
>
13515 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
13516 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
13517 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
13518 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
13524 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
13525 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
13526 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
13527 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
13528 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
13529 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
13530 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
13531 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
13532 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
13533 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
13534 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
13535 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
13536 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
13537 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
13538 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
13539 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
13540 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
13543 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
13544 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
13545 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
13550 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
13551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
13552 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
13553 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
13554 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
13555 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
13556 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
13557 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
13558 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
13559 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
13560 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
13561 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
13562 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
13563 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
13564 med FiksGataMi.
</p
>
13566 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
13567 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
13568 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
13569 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
13570 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
13571 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
13572 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
13573 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
13575 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
13576 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
13578 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
13579 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
13580 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
13581 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
13582 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
13583 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
13584 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
13585 relevant informasjon er
13586 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
13587 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
13588 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
13589 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
13590 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
13593 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
13594 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
13595 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
13596 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
13597 forannevnte, eller den polske
13598 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
13600 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
13601 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
13602 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
13603 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
13604 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
13609 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
13610 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
13611 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
13612 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
13613 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
13614 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
13615 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
13616 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
13617 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
13618 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
13620 <p
><blockquote
>
13621 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
13622 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
13623 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
13624 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
13625 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
13626 ikke ble varslet.
</p
>
13627 </blockquote
>
13629 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
13630 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
13631 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
13632 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
13633 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
13634 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
13635 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
13636 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
13637 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
13638 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
13639 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
13640 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
13641 trenger den.
</p
>
13643 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
13644 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
13645 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
13646 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
13647 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
13648 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
13649 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
13650 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
13651 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
13652 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
13654 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
13655 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
13656 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
13657 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
13658 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
13659 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
13660 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
13661 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
13666 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
13667 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
13668 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
13669 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
13670 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
13671 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
13672 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
13673 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
13674 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
13678 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13679 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13680 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13681 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13682 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13683 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13684 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13685 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13686 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13687 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13688 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13689 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13690 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13691 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13692 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13693 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13694 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13695 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13696 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13700 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
13701 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
13702 tjenesten.
</p
>
13704 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
13705 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
13710 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
13711 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
13712 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
13713 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
13714 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
13715 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
13717 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
13719 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13721 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
13722 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
13723 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
13724 jeg har noe å bidra med.
</p
>
13726 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13728 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
13729 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
13730 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
13731 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
13732 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
13733 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
13734 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
13735 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
13737 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13739 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
13740 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
13741 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
13742 maskinvare for god ytelse.
</p
>
13744 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13746 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
13747 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
13748 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
13749 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
13750 distribusjoner i tillegg?
</p
>
13752 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13754 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
13755 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
13756 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
13757 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
13758 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
13759 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
13760 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
13762 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13763 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13765 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
13766 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
13767 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
13768 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
13769 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
13770 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
13771 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
13772 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
13773 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
13774 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
13780 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
13781 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
13782 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
13783 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
13784 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
13785 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
13786 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
13787 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
13788 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
13789 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
13790 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
13792 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
13793 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
13794 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
13795 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
13796 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
13798 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
13800 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
13801 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
13803 <p
><blockquote
>
13805 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
13806 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
13807 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
13809 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
13810 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
13811 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
13812 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
13813 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
13816 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
13817 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
13819 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
13820 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
13821 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
13822 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
13824 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
13825 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
13826 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
13827 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
13828 noe galt.
</p
>
13830 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
13831 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
13832 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
13834 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
13835 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
13836 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
13837 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
13838 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
13839 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
13840 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
13841 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
13842 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
13844 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
13845 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
13846 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
13847 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
13848 i disse dager.
</p
>
13849 </blockquote
></p
>
13851 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
13852 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
13854 <p
><ul
>
13856 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
13857 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
13858 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
13859 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
13860 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
13861 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
13862 uten offentlige debatt.
</li
>
13864 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
13865 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
13866 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
13867 datalagringsarkiv.
</li
>
13869 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
13870 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
13871 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
13872 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
13873 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
13875 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
13876 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
13877 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
13878 datalagringsdirektivet.
</li
>
13880 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
13881 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
13882 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
13883 personvernet.
</li
>
13885 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
13886 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
13887 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
13888 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
13890 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
13891 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
13892 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
13893 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
13894 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
13895 snakkes om konsekvensen.
13897 </ul
></p
>
13902 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
13903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
13904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
13905 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
13906 <description><p
>I
2005 fortalte
13907 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
13908 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
13909 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
13910 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
13911 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
13912 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
13913 2005 enn i dag.
</p
>
13915 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
13916 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
13917 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
13918 samfunnet.
</p
>
13920 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
13921 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
13925 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
13926 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
13927 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
13929 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
13930 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
13931 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
13932 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
13933 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
13935 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
13936 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
13937 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
13939 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
13940 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
13941 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
13944 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
13945 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
13946 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
13947 situasjon.
</li
>
13949 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
13950 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
13951 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
13952 demokratiet.
</li
>
13956 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
13957 i dag. Ta en titt på
13958 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
13959 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
13964 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
13965 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
13966 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
13967 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
13968 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
13969 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
13970 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
13971 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
13972 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
13973 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
13974 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
13975 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
13976 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
13978 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
13979 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
13980 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
13981 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
13982 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
13983 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
13984 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
13986 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
13987 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
13988 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
13989 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
13990 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
13991 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
13992 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
13994 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
13995 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
13996 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
13997 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
13998 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
13999 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
14000 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
14002 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
14003 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
14004 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
14005 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
14006 offentlige rom.
</p
>
14008 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
14009 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
14010 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
14011 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
14012 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
14013 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
14018 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
14019 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
14020 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
14021 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
14022 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
14023 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
14024 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
14025 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
14026 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
14027 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
14028 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
14030 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14032 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
14033 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
14034 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
14036 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14038 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
14039 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
14040 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
14041 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
14042 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
14043 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
14044 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
14045 klientsiden.
</p
>
14047 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
14048 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
14049 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
14050 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
14051 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
14052 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
14054 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
14055 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
14057 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
14058 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
14059 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
14060 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
14061 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
14062 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
14063 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
14064 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
14065 fra ErgoGroup).
</p
>
14067 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
14068 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
14069 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
14070 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
14071 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
14072 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
14073 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
14074 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
14076 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14078 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
14079 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
14080 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
14081 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
14082 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
14083 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
14084 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
14085 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
14086 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
14088 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
14089 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
14090 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
14091 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
14094 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
14095 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
14096 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
14097 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
14098 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
14099 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
14100 interessert i en liten del av den.
</p
>
14102 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
14103 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
14104 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
14105 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
14106 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
14107 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
14109 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14111 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
14112 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
14113 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
14114 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
14115 f.eks. AskiRaski.
</p
>
14117 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
14118 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
14119 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
14121 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14123 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
14124 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
14125 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
14126 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
14127 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
14129 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
14132 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
14133 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
14134 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
14136 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14137 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14139 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
14140 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
14141 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
14142 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
14143 skvettbillig.
</p
>
14145 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
14146 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
14147 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
14148 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
14149 Microsoft-løsning.
</p
>
14151 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
14152 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
14153 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
14154 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
14155 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
14157 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
14158 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
14159 å gjøre det ;-)
</p
>
14164 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
14165 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
14166 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
14167 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
14168 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
14169 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
14170 Jeg la inn to kommentarer på
14171 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
14172 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
14176 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
14177 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
14178 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
14179 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
14180 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
14182 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
14183 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
14184 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
14185 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
14186 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
14187 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
14188 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
14189 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
14190 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
14191 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
14192 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
14194 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
14195 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
14196 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
14197 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
14198 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
14199 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
14200 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
14201 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
14202 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
14203 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
14204 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
14205 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
14206 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
14208 </blockquote
>
14210 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
14211 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
14212 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
14213 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
14214 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
14215 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
14220 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
14221 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
14222 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
14223 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
14224 <description><p
>Etter mandagens lansering av
14225 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
14226 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
14227 saker er allerede løst, og responstiden til
14228 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
14229 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
14230 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
14232 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
14233 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
14234 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
14235 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
14236 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
14237 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
14238 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
14239 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
14240 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
14241 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
14243 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
14244 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
14245 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
14247 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
14250 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
14251 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
14252 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
14253 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
14254 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
14255 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
14256 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
14257 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
14258 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
14259 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
14264 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
14265 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
14266 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
14267 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
14268 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
14269 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
14270 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
14271 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
14272 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
14273 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
14274 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
14275 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
14276 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
14277 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
14278 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
14280 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
14281 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
14282 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
14283 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
14284 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
14285 via FiksGatami så langt.
</p
>
14288 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
14289 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
14290 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
14291 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
14292 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
14293 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
14294 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
14295 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
14296 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
14297 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
14298 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
14299 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
14300 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
14301 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
14302 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
14303 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
14304 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
14305 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
14306 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
14307 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
14308 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
14309 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
14310 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
14313 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
14314 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
14315 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
14316 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
14318 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
14319 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
14320 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
14321 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
14323 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
14324 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
14325 ses kanskje der?
</p
>
14330 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
14331 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
14332 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
14333 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
14334 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
14335 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
14336 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
14337 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
14339 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14341 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
14342 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
14343 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
14344 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
14346 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
14347 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
14348 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
14349 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
14351 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
14352 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
14354 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14356 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
14357 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
14358 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
14359 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
14362 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14364 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
14365 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
14366 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
14367 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
14368 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
14369 Skolelinux.
</p
>
14371 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14373 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
14374 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
14375 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
14378 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
14379 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
14380 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
14381 departement en jobb å gjøre.
</p
>
14383 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14385 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
14386 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
14387 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
14388 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
14390 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
14391 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
14393 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14394 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14396 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
14397 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
14398 er en god strategi å bruke.
</p
>
14403 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
14404 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
14405 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
14406 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
14407 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
14408 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
14409 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
14411 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
14412 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
14413 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
14414 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
14415 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
14416 kategoriarbeidet.
</p
>
14418 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
14419 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
14420 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
14421 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
14422 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
14423 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
14425 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
14426 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
14427 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
14428 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
14429 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
14431 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
14436 <li
>Hull i veien
</li
>
14437 <li
>Gater/Veier
</li
>
14438 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
14439 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
14440 <li
>Sykkelvei
</li
>
14441 <li
>Glatt vei
</li
>
14442 <li
>Snøbrøyting
</li
>
14443 <li
>Gatelys
</li
>
14444 <li
>Dumpet skrot
</li
>
14445 <li
>Forsøpling
</li
>
14446 <li
>Parkering
</li
>
14447 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
14448 <li
>Hundedritt
</li
>
14449 <li
>Gaterydding
</li
>
14450 <li
>Trafikkskilter
</li
>
14451 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
14452 <li
>Trær
</li
>
14453 <li
>Trafikklys
</li
>
14454 <li
>Park/landskap
</li
>
14455 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
14456 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
14457 <li
>Offentlige toalett
</li
>
14458 <li
>Vannforsyning
</li
>
14459 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
14460 <li
>Oljesøl
</li
>
14461 <li
>Annet
</li
>
14465 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
14466 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
14467 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
14468 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
14469 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
14475 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
14476 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
14477 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
14478 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
14479 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
14480 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
14481 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
14482 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
14483 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
14484 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
14485 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
14486 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
14487 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
14488 hvor kommunegrensa går.
</p
>
14490 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
14491 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
14492 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
14493 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
14494 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
14497 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
14498 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
14499 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
14500 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
14501 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
14502 informasjon til riktig kommune.
<p
>
14504 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
14506 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
14507 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
14508 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
14509 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
14510 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
14511 fortsettelsen.
</p
>
14516 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
14517 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
14518 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
14519 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
14520 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
14521 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
14522 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
14523 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
14525 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14527 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
14528 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
14529 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
14530 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
14531 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
14532 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
14533 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
14534 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
14535 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
14536 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
14538 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14540 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
14541 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
14542 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
14543 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
14545 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14547 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
14548 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
14549 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
14552 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
14553 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
14554 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
14555 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
14556 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
14557 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
14558 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
14559 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
14560 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
14561 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
14563 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
14564 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
14565 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
14566 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
14567 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
14568 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
14569 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
14570 som burde fokuseres mer på.
</p
>
14572 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14574 <p
>De største ulempene er:
</p
>
14577 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
14578 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
14579 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
14580 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
14583 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
14584 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
14585 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
14586 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
14587 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
14590 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14592 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
14593 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
14594 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
14595 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
14597 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14598 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14600 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
14601 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
14602 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
14603 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
14608 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
14609 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
14610 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
14611 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
14612 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
14613 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
14614 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
14615 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
14616 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
14619 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
14620 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
14621 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
14622 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
14623 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
14624 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
14626 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
14627 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
14629 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
14630 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
14631 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
14632 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
14633 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
14636 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
14637 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
14638 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
14639 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
14640 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
14641 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
14642 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
14643 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
14644 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
14645 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
14646 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
14649 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
14650 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
14651 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
14652 eller via post.
</p
>
14654 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
14655 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
14656 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
14657 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
14658 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
14663 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
14664 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
14665 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
14666 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
14667 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
14668 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
14669 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
14670 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
14671 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
14672 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
14673 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
14674 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
14675 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
14676 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
14677 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
14678 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
14679 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
14680 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
14682 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
14683 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
14684 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
14685 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
14686 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
14687 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
14688 for Oslogrensa.
</p
>
14690 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
14691 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
14692 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
14693 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
14694 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
14697 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
14698 kartet tilgjengelig fra
14699 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
14700 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
14701 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
14702 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
14703 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
14704 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
14705 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
14708 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
14709 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
14710 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
14711 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
14712 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
14713 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
14714 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
14716 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
14717 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
14718 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
14719 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
14720 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
14721 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
14722 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
14723 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
14725 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
14726 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
14727 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
14728 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
14729 Oslogrensa krysser vei. De ble
14730 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
14731 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
14732 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
14733 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
14734 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
14735 bedre. :)
</p
>
14737 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
14738 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
14739 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
14740 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
14741 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
14742 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
14743 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
14744 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
14745 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
14746 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
14747 informasjon.
</p
>
14752 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
14753 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
14754 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
14755 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
14756 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
14757 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
14758 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
14759 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
14761 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14763 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
14764 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
14765 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
14766 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
14767 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
14768 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
14769 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
14770 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
14772 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14774 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
14775 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
14777 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
14778 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
14779 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
14780 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
14782 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14784 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
14785 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
14786 elevene skal jobbe.
</p
>
14788 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14790 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
14791 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
14792 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
14793 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
14794 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
14795 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
14796 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
14797 og det er synd.
</p
>
14799 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14801 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
14802 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
14803 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
14804 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
14805 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
14806 av maskinvaren.
</p
>
14808 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14809 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14811 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
14812 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
14813 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
14814 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
14815 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
14820 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
14821 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
14822 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
14823 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
14824 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
14825 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
14826 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
14827 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
14830 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14832 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
14833 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
14834 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
14835 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
14836 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
14837 Universitetet i Oslo.
</p
>
14839 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14841 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
14842 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
14843 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
14844 Skulelinux for alvor.
</p
>
14846 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
14847 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
14848 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
14849 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
14850 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
14851 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
14852 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
14853 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
14854 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
14855 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
14856 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
14857 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
14858 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
14859 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
14860 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
14862 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
14863 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
14864 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
14866 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14868 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
14870 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
14871 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
14872 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
14873 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
14874 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
14875 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
14879 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
14880 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
14881 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
14882 og det er lett å utvide med fleire.
14884 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
14885 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
14886 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
14887 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
14888 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
14889 krav til kraftigare tenar heller.
14891 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
14892 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
14893 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
14894 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
14898 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
14899 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
14900 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
14901 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
14902 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
14904 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14906 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
14907 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
14908 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
14909 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
14910 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
14912 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14914 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
14915 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
14916 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
14917 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
14918 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
14920 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14921 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14923 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
14924 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
14925 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
14926 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
14927 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
14928 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
14929 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
14931 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
14932 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
14933 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
14934 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
14935 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
14936 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
14937 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
14938 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
14939 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
14940 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
14941 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
14942 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
14943 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
14944 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
14945 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
14946 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
14947 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
14952 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
14953 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
14954 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
14955 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
14956 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
14957 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
14959 "<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/
10852/
9990">Investigation
14960 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
14961 oppsummering:
</p
>
14964 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
14965 to look at the security, both for the user and for the system owner to
14966 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
14967 the RFID standards and it is important to see how the old standards
14968 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
14969 RFID systems that are already in use, which is especially close to
14970 NFC. For example is
14971 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
14972 in many public transportation systems as ticket and in contactless
14973 access cards. Another example is
14974 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
14975 passports
</a
> which uses a standard which is included in
14976 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
14977 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
14978 </blockquote
>
14980 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
14981 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
14982 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
14983 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
14984 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
14985 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
14987 <p
>Oppdatering
2015-
01-
14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
14988 lenger. Oppdatert til en som virker.
</p
>
14993 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
14994 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
14995 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
14996 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
14997 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
14998 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
14999 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
15000 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
15002 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15004 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
15005 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
15006 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
15007 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
15008 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
15009 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
15010 på skolen.
</p
>
15012 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15014 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
15015 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
15016 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
15017 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
15018 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
15019 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
15021 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15023 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
15024 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
15025 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
15026 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
15027 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
15028 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
15029 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
15030 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
15031 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
15032 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
15033 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
15034 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
15036 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15038 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
15039 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
15040 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
15041 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
15042 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
15043 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
15044 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
15045 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
15046 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
15047 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
15048 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
15049 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
15051 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15053 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
15054 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
15055 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
15056 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
15057 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
15058 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
15059 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
15060 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
15061 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
15062 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
15063 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
15064 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
15066 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15067 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15069 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
15070 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
15071 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
15072 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
15073 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
15074 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
15075 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
15076 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
15077 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
15078 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
15079 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
15080 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
15081 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
15082 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
15083 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
15084 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
15086 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
15087 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
15092 <title>Radiomerking med RFID
</title>
15093 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
15094 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
15095 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
15096 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
15097 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
15098 følge med på hvor de beveger seg.
15099 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
15100 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
15101 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
15102 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
15103 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
15104 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
15105 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
15106 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
15107 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
15108 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
15110 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
15111 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
15112 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
15114 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
15115 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
15116 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
15118 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
15119 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
15120 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
15121 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
15122 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
15123 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
15124 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
15125 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
15126 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
15127 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
15129 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
15130 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
15131 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
15132 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
15133 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
15134 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
15137 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
15138 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
15139 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
15140 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
15141 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
15142 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
15143 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
15144 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
15149 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
15150 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
15151 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
15152 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15153 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
15154 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
15155 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
15156 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
15157 Han er styremedlem i
15158 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
15159 FRISK
</a
>.
</p
>
15161 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15163 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
15164 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
15165 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
15166 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
15167 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
15168 Joomla-installasjoner.
</p
>
15170 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15172 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
15173 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
15175 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
15176 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
15177 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
15178 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
15180 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
15181 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
15182 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
15183 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
15184 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
15185 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
15186 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
15187 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
15188 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
15189 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
15192 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15194 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
15195 enn for andre systemer.
</p
>
15197 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15199 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
15200 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
15203 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
15204 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
15206 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
15207 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
15208 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
15209 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
15211 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15213 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
15214 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
15220 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
15221 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
15222 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
15223 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
15224 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
15225 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
15226 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
15227 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
15228 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
15229 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
15230 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
15231 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
15233 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
15234 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
15235 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
15236 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
15237 ansvarlig.
</p
>
15239 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
15240 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
15241 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
15243 <p
><blockquote
><pre
>
15244 Fra: Petter Reinholdtsen
15245 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
15246 Til: info (at) stortinget.no
15247 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
15249 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
15250 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
15255 Petter Reinholdtsen
15256 </pre
></blockquote
></p
>
15258 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
15260 <p
><blockquote
><pre
>
15261 From: Postmottak Informasjonshjornet
15262 To: Petter Reinholdtsen
15263 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
15264 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
15267 Takk for henvendelsen.
15269 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
15270 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
15271 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
15273 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
15275 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
15276 har vært behandlet i Stortinget.
15278 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
15279 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
15283 Elin B. Relander Tømte
15284 Stortingets Informasjonsseksjon
15289 </pre
></blockquote
></p
>
15291 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
15292 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
15293 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
15294 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
15295 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
15296 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
15301 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
15302 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
15303 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
15304 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15305 <description><p
>Inspirert av
15306 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
15307 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
15308 lyst til å gjøre det samme med folk i
15309 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
15310 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
15311 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
15312 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
15313 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
15315 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
15316 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
15317 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
15318 alltid flere medlemmer, så
15319 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
15320 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
15322 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15324 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
15325 for tiden bor Trondheim. --
>
15326 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
15328 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
15329 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
15330 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
15331 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
15332 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
15333 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
15334 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
15335 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
15336 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
15338 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15340 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
15341 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
15342 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
15345 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
15346 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
15347 det selv.
</p
>
15349 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
15350 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
15351 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
15352 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
15353 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
15354 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
15355 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
15357 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15359 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
15360 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
15361 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
15362 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
15363 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
15365 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15367 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
15368 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
15370 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15372 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
15373 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
15374 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
15375 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
15377 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
15378 Thunderbird og Evolution til e-post,
15380 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
15382 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
15383 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
15384 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
15385 å bli hektet :)
</p
>
15390 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
15391 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
15392 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
15393 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
15394 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
15395 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
15396 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
15397 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
15398 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
15399 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
15400 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
15402 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
15403 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
15404 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
15405 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
15406 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
15407 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
15408 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
15409 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
15411 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
15416 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
15417 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
15418 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
15419 deg å gjøre det samme
</li
>
15421 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
15422 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
15423 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
15424 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
15425 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
15426 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
15428 <li
>Stopp DLD har fått et
15429 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
15430 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
15431 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
15432 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
15433 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
15435 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
15436 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
15437 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
15438 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
15439 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
15442 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
15443 grunnloven i Tyskland, og
15444 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
15445 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
15446 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
15447 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
15448 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
15449 tyske grunnloven, men ikke den norske.
15451 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
15452 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
15453 liste
</a
> er tilgjengelig fra
15454 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
15455 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
15457 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
15458 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
15459 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
15460 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
15461 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
15462 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
15463 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
15464 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
15465 datatilsynets sider
</a
>.
15467 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
15468 jeg at du tar en titt på
15469 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
15470 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
15477 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
15478 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
15479 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
15480 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
15481 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
15482 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
15483 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
15484 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
15485 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
15486 kameraet tar opp. :)
</p
>
15488 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
15489 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
15490 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
15491 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
15492 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
15493 se hva det er som sendes ut.
</p
>
15495 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
15497 <blockquote
><pre
>
15499 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
15501 default channel [ ]
15506 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
15509 AC
230V [strekkode]
15511 </pre
></blockquote
>
15513 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
15514 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
15515 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
15516 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
15517 kraftigere scanner. :)
</p
>
15522 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
15523 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
15524 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
15525 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
15526 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
15527 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
15528 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
15529 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
15530 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
15531 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
15534 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
15535 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
15537 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
15538 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
15539 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
15540 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
15544 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
15545 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
15546 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
15547 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
15548 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
15549 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
15550 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
15551 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
15552 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
15553 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
15554 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
15555 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
15556 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
15557 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
15559 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
15560 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
15561 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
15562 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
15564 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
15565 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
15566 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
15568 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
15569 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
15574 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
15575 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
15576 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
15577 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
15578 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
15579 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
15580 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
15584 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
15585 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
15586 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
15588 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
15589 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
15592 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
15593 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
15594 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
15595 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
15597 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
15598 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
15599 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
15600 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
15602 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
15606 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
15607 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
15608 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
15609 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
15610 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
15611 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
15613 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
15614 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
15615 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
15616 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
15617 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
15618 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
15619 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
15620 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
15621 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
15622 tilsidesette.
</p
>
15624 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
15625 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
15626 systematisk motarbeidet.
</p
>
15628 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
15629 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
15634 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
15635 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
15638 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
15639 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
15640 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
15641 skolene.
</li
>
15643 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
15644 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
15645 perioder.
</li
>
15649 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
15650 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
15651 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
15652 rutine her nå.
</p
>
15656 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
15657 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
15658 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
15659 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
15660 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
15661 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
15662 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
15663 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
15667 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
15669 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
15670 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
15671 </blockquote
>
15673 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
15676 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
15677 <br
>av captain_obvious
</p
>
15679 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
15680 historien videre?
</p
>
15682 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
15683 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
15684 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
15685 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
15686 </blockquote
>
15688 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
15691 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
15692 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
15694 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
15695 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
15696 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
15697 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
15698 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
15699 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
15700 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
15701 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
15703 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
15704 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
15705 det vil bare rote til igjen.
</p
>
15707 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
15708 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
15709 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
15710 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
15711 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
15712 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
15713 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
15714 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
15715 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
15716 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
15720 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
15721 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
15722 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
15723 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
15724 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
15725 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
15726 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
15727 bare en bonus.
</li
>
15729 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
15730 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
15731 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
15732 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
15733 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
15734 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
15735 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
15736 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
15737 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
15738 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
15739 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
15740 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
15741 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
15742 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
15743 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
15744 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
15745 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
15746 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
15747 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
15748 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
15749 beste læremester.
</li
>
15753 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
15754 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
15755 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
15756 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
15757 ettertid.
</p
>
15759 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
15760 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
15761 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
15762 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
15763 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
15764 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
15765 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
15766 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
15767 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
15768 jeg da lære?
"</p
>
15770 </blockquote
>
15772 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
15773 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
15774 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
15779 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
15780 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
15781 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
15782 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
15783 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
15784 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
15785 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
15786 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
15787 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
15788 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
15789 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
15791 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
15792 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
15793 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
15799 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
15800 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
15801 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
15802 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
15803 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
15804 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
15805 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
15807 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
15808 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
15809 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
15810 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
15811 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
15813 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
15814 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
15815 legg inn ved å følge instruksene fra
15816 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
15817 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
15818 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
15823 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
15824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
15825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
15826 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
15827 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
15828 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
15829 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
15830 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
15831 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
15833 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
15834 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
15835 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
15836 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
15837 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
15838 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
15839 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
15840 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
15841 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
15842 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
15843 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
15849 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
15850 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
15851 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
15852 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
15853 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
15854 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
15856 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
15857 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
15860 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
15861 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
15862 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
15863 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
15864 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
15866 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
15867 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
15868 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
15869 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
15870 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
15871 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
15874 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
15875 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
15876 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
15877 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
15878 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
15879 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
15880 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
15883 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
15884 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
15885 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
15886 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
15887 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
15888 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
15890 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
15891 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
15893 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
15894 hvis du har spørsmål om
<acronym
15895 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
15898 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
15899 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
15900 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
15902 </blockquote
></p
>
15904 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
15905 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
15906 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
15907 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
15908 får snart se om det stemmer.
</p
>
15913 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
15914 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
15915 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
15916 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
15917 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
15919 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
15920 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
15921 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
15923 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
15924 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
15925 egne valg.
</p
>
15927 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
15928 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
15929 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
15931 <p
><blockquote
>
15932 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
15933 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
15934 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
15935 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
15936 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
15938 </blockquote
></p
>
15940 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
15941 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
15943 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
15944 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
15945 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
15947 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
15948 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
15949 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
15950 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
15951 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
15952 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
15953 lese alle de tre bøkene.
</p
>
15958 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
15959 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
15960 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
15961 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
15962 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
15963 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
15964 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
15965 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
15966 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
15967 nå ikke lenger er gyldig (se
15968 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
15969 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
15970 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
15971 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
15972 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
15973 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
15975 <p
>Det er dukket opp kamera på
15976 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
15977 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
15978 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
15979 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
15980 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
15981 kamera finnes på websiden for kartet hos
15982 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
15987 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
15988 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
15989 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
15990 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
15991 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
15992 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
15993 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
15994 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
15995 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
15996 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
15997 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
15999 Selve teksten finner en på bloggen til
16000 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
16002 <p
><blockquote
>
16003 <p
>Copying is not theft.
16004 <br
>Stealing a thing leaves one less left
16005 <br
>Copying it makes one thing more;
16006 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
16008 <p
>Copying is not theft.
16009 <br
>If I copy yours you have it too
16010 <br
>One for me and one for you
16011 <br
>That
's what copies can do
</p
>
16013 <p
>If I steal your bicycle
16014 <br
>you have to take the bus,
16015 <br
>but if I just copy it
16016 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
16018 <p
>Making more of a thing,
16019 <br
>that is what we call
"copying
"
16020 <br
>Sharing ideas with everyone
16021 <br
>That
's why copying
16023 <br
>FUN!
</p
>
16024 </blockquote
></p
>
16026 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
16027 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
16029 <p
><blockquote
>
16030 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
16031 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
16032 <br
>Kopier den og det er ting til.
16033 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
16035 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
16036 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
16037 <br
>En for meg og en for deg.
16038 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
16040 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
16041 <br
>så må du ta bussen,
16042 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
16043 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
16045 <p
>Lage mer av en ting,
16046 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
16047 <br
>Deler ideer med enhver
16048 <br
>Det er derfor kopiering
16050 <br
>MORSOMT!
</p
>
16051 </blockquote
></p
>
16053 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
16054 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
16055 (at) nuug.no.
</p
>
16060 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
16061 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
16062 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
16063 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
16064 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
16065 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
16066 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
16067 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
16068 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
16069 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
16070 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
16071 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
16073 <p
><blockquote
>
16074 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
16075 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
16076 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
16077 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
16079 <p
>Hei.
</p
>
16081 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
16082 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
16083 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
16085 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
16086 søke på i
&lt;URL:
16087 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
16088 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
16090 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
16092 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
16093 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
16095 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
16096 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
16097 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
16098 gjøre egne søk.
</p
>
16100 <p
>Vennlig hilsen,
16102 <br
>Petter Reinholdtsen
16103 </blockquote
></p
>
16105 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
16107 <p
><blockquote
>
16108 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
16109 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
16110 <br
>To: Petter Reinholdtsen
16111 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
16113 <p
>Viser til e-post av
2. november.
16115 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
16116 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
16117 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
16118 personopplysninger.
</p
>
16120 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
16121 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
16123 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
16124 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
16126 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
16128 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
16129 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
16130 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
16133 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
16134 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
16135 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
16136 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
16137 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
16138 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
16140 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
16141 overvåke med kamera, se lenke:
16142 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
16144 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
16145 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
16146 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
16147 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
16148 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
16150 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
16152 <p
>Maria Bakke
16153 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
16154 <br
>Datatilsynet
</p
>
16155 </blockquote
></p
>
16157 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
16158 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
16159 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
16160 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
16161 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
16162 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
16163 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
16164 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
16165 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
16166 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
16167 konsekvenser.
</p
>
16169 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
16170 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
16171 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
16172 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
16173 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
16174 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
16175 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
16180 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
16181 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
16182 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
16183 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
16184 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
16185 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
16186 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
16187 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
16189 <p
><ul
>
16191 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
16192 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
16193 XML feature extracts via
16194 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
16195 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
16197 <li
>Geofabric tilbyr
16198 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
16200 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
16201 protobuf binærformat
</a
> og
16202 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
16203 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
16205 <li
>Frikart.no tilbyr
16206 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
16207 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
16209 </ul
></p
>
16211 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
16212 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
16217 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
16218 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
16219 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
16220 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
16221 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
16222 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
16223 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
16224 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
16225 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
16226 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
16228 <p
><blockquote
>
16229 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
16230 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
16231 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
16232 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
16234 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
16235 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
16236 er å forlede leseren.
</p
>
16238 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
16239 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
16241 <p
>Anbefaler forresten å lese
16242 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
16243 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
16244 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
16245 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
16246 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
16247 opp under.
</p
>
16248 </blockquote
></p
>
16250 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
16253 <p
><blockquote
>
16254 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
16255 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
16256 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
16257 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
16258 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
16260 <p
>Hei Petter.
16261 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
16262 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
16263 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
16264 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
16266 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
16267 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
16268 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
16270 <p
>Med hilsen,
16271 <br
>-anders
</p
>
16273 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
16274 </blockquote
></p
>
16276 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
16277 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
16278 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
16279 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
16280 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
16282 <p
><blockquote
>
16283 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
16284 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
16285 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
16286 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
16287 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
16288 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
16289 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
16291 <p
>[Anders Hofseth]
16292 <br
>> Hei Petter.
</p
>
16294 <p
>Hei.
</p
>
16296 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
16297 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
16298 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
16299 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
16301 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
16302 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
16304 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
16305 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
16306 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
16308 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
16309 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
16310 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
16313 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
16314 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
16315 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
16317 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
16318 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
16319 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
16321 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
16322 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
16323 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
16324 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
16325 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
16326 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
16327 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
16329 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
16330 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
16331 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
16333 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
16335 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
16336 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
16338 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
16339 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
16340 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
16341 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
16342 langt på overtid.
</p
>
16344 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
16346 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
16347 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
16348 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
16349 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
16350 ryggraden på plass.
</p
>
16352 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
16354 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
16355 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
16356 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
16359 <p
>Vennlig hilsen,
16361 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
16366 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
16367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
16368 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
16369 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
16370 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
16371 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
16372 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
16373 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
16374 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
16375 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
16376 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
16377 leveranser.
</p
>
16379 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
16380 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
16381 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
16382 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
16383 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
16386 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
16387 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
16388 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
16389 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
16390 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
16391 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
16392 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
16393 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
16394 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
16397 <p
><blockquote
>
16398 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
16399 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
16400 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
16401 når en kobler seg til oppstart via ssh.
16402 </blockquote
></p
>
16404 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
16405 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
16407 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
16408 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
16410 <p
><blockquote
>
16411 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
16412 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
16413 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
16414 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
16415 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
16416 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
16417 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
16418 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
16419 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
16421 </blockquote
></p
>
16423 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
16424 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
16425 nettlesere?
</p
>
16427 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
16428 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
16429 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
16430 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
16431 i anbudsutlysninger?
</p
>
16433 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
16434 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
16435 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
16436 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
16437 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
16442 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
16443 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
16444 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
16445 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
16446 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
16447 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
16448 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
16449 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
16450 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
16451 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
16452 så langt.
</p
>
16454 <p
><blockquote
>
16455 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
16456 <br
>From: Petter Reinholdtsen
16457 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
16458 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
16460 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
16461 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
16462 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
16463 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
16465 <p
><blockquote
>
16466 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
16467 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
16468 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
16469 </blockquote
></p
>
16471 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
16472 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
16473 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
16475 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
16478 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
16479 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
16480 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
16481 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
16482 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
16483 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
16484 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
16485 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
16487 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
16488 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
16489 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
16491 <p
>Vennlig hilsen,
16493 <br
>Petter Reinholdtsen
16494 </blockquote
></p
>
16496 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
16498 <p
><blockquote
>
16499 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
16500 <br
>From: Henok Tesfazghi
16501 <br
>To: Petter Reinholdtsen
16502 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
16504 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
16506 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
16507 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
16508 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
16509 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
16510 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
16511 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
16512 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
16513 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
16514 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
16516 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
16517 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
16518 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
16519 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
16520 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
16522 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
16523 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
16524 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
16525 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
16526 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
16527 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
16528 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
16530 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
16531 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
16533 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
16534 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
16537 <p
>Vennlig hilsen
16538 <br
>Henok Tesfazghi
16539 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
16540 </blockquote
></p
>
16542 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
16543 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
16544 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
16549 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
16550 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
16551 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
16552 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
16553 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
16554 stemmer i debatten.
</p
>
16556 <p
><ul
>
16558 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
16559 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
16560 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
16561 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
16563 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
16564 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
16565 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
16567 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
16568 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
16569 Dagbladet
</li
>
16571 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
16572 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
16574 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
16575 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
16577 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
16578 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
16579 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
16582 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
16583 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
16584 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
16586 </ul
></p
>
16591 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
16592 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
16593 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
16594 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
16595 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
16596 talks
</a
> kringkastet på
16597 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
16598 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
16599 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
16600 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
16602 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
16603 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
16604 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
16605 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
16606 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
16607 undertekster. Registrer deg på
16608 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
16611 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
16612 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
16613 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
16614 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
16615 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
16616 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
16617 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
16618 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
16619 ser i dag ut til å være
16620 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
16621 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
16626 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
16627 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
16628 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
16629 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
16630 <description><p
>Jeg er med i
16631 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
16632 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
16633 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
16634 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
16635 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
16638 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
16639 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
16640 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
16641 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
16643 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
16644 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
16645 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
16646 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
16647 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
16648 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
16649 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
16650 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
16651 2010-
08-
26:
</p
>
16653 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
16654 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
16655 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
16657 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
16658 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
16659 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
16660 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
16661 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
16666 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
16667 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
16668 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
16669 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
16670 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
16671 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
16672 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
16673 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
16674 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
16675 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
16676 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
16677 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
16679 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
16680 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
16682 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
16683 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
16684 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
16689 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
16690 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
16691 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
16692 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
16693 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
16694 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
16695 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
16696 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
16697 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
16698 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
16699 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
16701 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
16702 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
16703 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
16705 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
16706 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
16707 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
16708 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
16709 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
16710 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
16711 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
16712 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
16714 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
16715 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
16716 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
16717 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
16718 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
16719 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
16720 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
16721 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
16726 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
16727 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
16728 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
16729 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
16730 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
16731 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
16732 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
16733 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
16734 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
16735 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
16736 som er tilgjengelig på
16737 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
16738 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
16739 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
16741 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
16742 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
16743 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
16744 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
16745 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
16746 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
16747 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
16748 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
16749 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
16750 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
16755 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
16756 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
16757 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
16758 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
16759 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
16760 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
16761 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
16762 behandling
</a
> i Stortinget.
16763 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
16764 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
16766 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
16771 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
16772 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
16773 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
16774 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
16775 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
16776 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
16777 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
16779 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
16780 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
16781 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
16782 veldig sans for piloten omtalt i
<a
16783 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
16784 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
16785 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
16786 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
16787 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
16788 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
16789 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
16790 tiltakene.
</p
>
16792 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
16793 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
16794 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
16795 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
16796 problemet.
</p
>
16798 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
16799 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
16800 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
16801 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
16802 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
16803 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
16808 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
16809 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
16810 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
16811 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
16812 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
16813 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
16814 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
16815 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
16816 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
16817 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
16818 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
16819 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
16820 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
16821 Løsningen leveres av
16822 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
16823 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
16824 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
16825 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
16826 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
16827 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
16828 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
16829 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
16830 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
16835 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
16836 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
16837 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
16838 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
16839 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
16840 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
16841 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
16842 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
16843 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
16844 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
16845 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
16846 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
16847 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
16848 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
16849 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
16850 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
16851 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
16852 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
16854 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
16855 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
16856 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
16858 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
16859 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
16860 der valgkomisjonen har valgt
16861 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
16862 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
16863 valgsystemet.
</p
>
16865 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
16866 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
16867 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
16868 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
16870 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
16871 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
16872 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
16873 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
16874 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
16875 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
16876 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
16881 <title>Robot, reis deg...
</title>
16882 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
16883 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
16884 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
16885 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
16886 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
16887 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
16888 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
16889 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
16890 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
16891 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
16892 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
16893 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
16894 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
16895 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
16896 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
16897 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
16898 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
16899 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
16900 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
16901 utgangspunkt i den.
</p
>
16903 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
16904 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
16905 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
16906 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
16907 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
16908 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
16909 klienten om til en tjener.
</p
>
16911 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
16912 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
16913 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
16914 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
16915 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
16916 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
16917 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
16919 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
16920 samle notater og referanser på
<a
16921 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
16922 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
16927 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
16928 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
16929 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
16930 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
16931 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
16932 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
16933 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
16934 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
16935 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
16936 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
16937 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
16938 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
16939 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
16941 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
16942 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
16943 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
16944 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
16945 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
16946 firmwaren. :)
</p
>
16949 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
16950 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
16951 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
16957 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
16958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
16959 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
16960 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
16961 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
16962 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
16963 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
16964 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
16965 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
16966 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
16967 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
16969 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
16970 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
16971 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
16972 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
16975 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
16976 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
16977 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
16979 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
16980 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
16981 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
16982 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
16983 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
16988 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
16989 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
16990 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
16991 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
16992 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
16993 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
16994 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
16995 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
16996 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
16997 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
16998 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
16999 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
17000 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
17001 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
17002 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
17003 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
17004 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
17005 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
17006 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
17007 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
17010 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
17011 offentlig myndighet?
</p
>
17016 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
17017 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
17018 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
17019 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
17020 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
17021 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
17022 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
17023 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
17024 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
17025 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
17026 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
17027 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
17028 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
17029 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
17030 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
17032 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
17033 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
17036 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
17038 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
17039 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
17040 hver enhet.
</p
>
17042 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
17043 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
17044 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
17046 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
17047 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
17048 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
17049 </blockquote
>
17051 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
17052 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
17053 håndheves strengt.
</p
>
17058 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
17059 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
17060 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
17061 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
17062 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
17063 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
17064 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
17065 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
17066 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
17067 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
17068 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
17069 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
17070 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
17071 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
17072 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
17073 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
17074 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
17075 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
17076 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
17077 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
17078 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
17079 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
17080 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
17081 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
17086 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
17087 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
17088 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
17089 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
17090 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
17091 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
17092 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
17093 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
17094 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
17097 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
17098 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
17099 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
17100 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
17101 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
17102 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
17105 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
17106 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
17107 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
17108 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
17109 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
17110 nettet sendte meg til
17111 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
17112 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
17114 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
17115 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
17116 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
17117 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
17118 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
17120 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
17121 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
17122 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
17123 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
17124 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
17125 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
17126 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
17127 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
17128 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
17131 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
17132 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
17133 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
17134 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
17135 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
17136 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
17137 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
17138 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
17140 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
17141 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
17142 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
17143 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
17144 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
17145 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
17146 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
17147 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
17148 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
17149 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
17151 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
17152 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
17153 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
17154 administrasjon av brukarar.
</p
>
17156 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
17157 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
17158 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
17159 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
17161 </blockquote
>
17163 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
17164 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
17165 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
17171 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
17172 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
17173 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
17174 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
17175 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
17176 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
17177 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
17178 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
17180 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
17181 effekt på området der?
</p
>
17186 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
17187 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
17188 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
17189 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
17190 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
17191 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
17192 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
17193 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
17195 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
17196 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
17197 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
17200 Flytoget Airport Express Train
17202 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
17205 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
17207 Til - Fra : Oslo Lufthavn
17208 Utstedt: :
08.05.10
17209 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
17210 Billetttype : Enkeltbillett
17212 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
17215 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
17216 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
17217 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
17218 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
17219 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
17220 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
17222 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
17223 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
17224 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
17226 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
17234 Bookingno: SAX69
0742193
17236 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
17237 Lugar fra Risøyhamn
17241 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
17242 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
17243 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
17248 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
17249 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
17250 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
17251 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
17252 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
17253 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
17254 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
17255 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
17256 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
17257 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
17258 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
17259 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
17261 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
17266 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
17267 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
17268 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
17269 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
17270 <description><p
>Den norske bokbransjen har
17271 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
17272 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
17273 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
17274 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
17275 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
17277 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
17278 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
17279 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
17280 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
17281 gjerne gjøre for min del.
</p
>
17283 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
17284 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
17285 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
17286 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
17287 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
17288 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
17289 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
17291 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
17292 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
17293 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
17294 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
17295 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
17296 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
17297 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
17298 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
17299 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
17300 der
</a
> for å se hva de har.
17305 <title>Danmark går for ODF?
</title>
17306 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
17307 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
17308 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
17309 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
17310 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
17311 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
17312 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
17314 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
17315 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
17317 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
17318 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
17320 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
17321 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
17322 platforme.
</blockquote
></p
>
17324 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
17329 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
17330 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
17331 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
17332 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
17333 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
17334 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
17335 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
17336 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
17337 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
17338 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
17340 <p
>Oppdatering: Kom over
17341 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
17342 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
17343 på flyplassene.
</p
>
17348 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
17349 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
17350 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
17351 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
17352 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
17353 av en avgjørelse på årsmøtet i
17354 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
17355 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
17356 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
17357 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
17358 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
17359 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
17360 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
17361 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
17362 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
17363 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
17365 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
17366 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
17367 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
17368 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
17369 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
17370 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
17371 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
17372 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
17373 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
17374 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
17375 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
17376 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
17377 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
17378 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
17379 Resten er historie. :)
</p
>
17384 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
17385 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
17386 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
17387 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
17388 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
17390 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
17391 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
17392 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
17393 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
17395 <p
>NUUG har vært involvert i
17396 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
17397 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
17398 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
17400 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
17401 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
17402 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
17403 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
17404 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
17409 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
17410 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
17411 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
17412 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
17413 <description><p
>Dagens
17414 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
17415 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
17416 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
17417 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
17418 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
17419 interesse.
</p
>
17421 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
17422 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
17423 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
17424 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
17425 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
17426 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
17427 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
17428 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
17429 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
17430 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
17432 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
17433 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
17434 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
17435 nok fortsette å bruke data fra
17436 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
17437 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
17438 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
17440 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
17441 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
17442 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
17443 er ubrukelig til dette.
</p
>
17445 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
17446 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
17447 nye i stedet
</a
>.
</p
>
17452 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
17453 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
17454 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
17455 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
17456 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
17457 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
17458 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
17459 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
17460 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
17462 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
17463 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
17466 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
17467 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
17468 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
17469 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
17470 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
17471 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
17472 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
17473 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
17474 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
17475 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
17476 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
17478 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
17479 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
17484 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
17485 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
17486 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
17487 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
17488 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
17489 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
17490 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
17491 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
17492 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
17493 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
17494 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
17495 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
17496 hjertelig velkommen til
17497 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
17498 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
17500 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
17501 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
17502 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
17503 GNU.
</blockquote
>
17508 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
17509 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
17510 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
17511 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
17512 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
17513 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
17514 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
17515 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
17516 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
17517 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
17518 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
17519 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
17520 BankID-avtalen.
</p
>
17522 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
17523 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
17524 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
17525 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
17526 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
17527 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
17528 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
17529 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
17530 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
17531 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
17532 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
17533 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
17534 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
17536 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
17537 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
17538 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
17539 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
17540 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
17541 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
17545 <p
>I postbankens
17546 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
17547 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
17550 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
17552 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
17553 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
17554 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
17555 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
17556 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
17557 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
17558 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
17559 </blockquote
>
17561 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
17562 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
17563 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
17564 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
17565 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
17566 for å få BankID.
</p
>
17568 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
17569 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
17570 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
17571 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
17572 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
17573 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
17575 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
17576 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
17577 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
17578 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
17579 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
17580 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
17581 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
17582 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
17583 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
17585 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
17586 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
17587 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
17588 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
17589 begrensing.
</p
>
17591 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
17592 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
17593 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
17594 nettbankkontroll over egne midler. :(
17596 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
17597 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
17598 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
17599 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
17600 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
17601 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
17602 til BankID-modellen.
</p
>
17607 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
17608 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
17609 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
17610 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
17611 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
17612 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
17613 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
17614 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
17615 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
17617 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
17618 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
17619 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
17620 sensur
". Jeg tok en titt på
17621 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
17622 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
17623 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
17624 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
17625 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
17626 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
17627 korrekt sitert.
</p
>
17629 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
17630 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
17631 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
17632 musikkbransjenes egne tall? De har
17633 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
17634 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
17635 bruk av musikk.
</p
>
17640 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
17641 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
17642 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
17643 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
17644 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
17645 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
17646 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
17647 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
17648 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
17650 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
17651 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
17652 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
17653 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
17654 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
17655 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
17656 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
17657 papirbøker.
</p
>
17659 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
17660 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
17661 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
17666 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
17667 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
17668 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
17669 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
17670 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
17671 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
17672 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
17673 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
17674 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
17676 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
17677 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
17678 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
17679 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
17681 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
17682 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
17683 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
17684 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
17685 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
17686 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
17687 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
17688 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
17690 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
17691 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
17692 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
17693 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
17694 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
17695 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
17696 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
17697 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
17699 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
17700 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
17701 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
17702 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
17703 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
17704 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
17705 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
17707 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
17708 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
17709 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
17710 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
17711 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
17713 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
17714 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
17715 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
17717 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
17718 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
17719 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
17720 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
17721 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
17722 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
17727 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
17728 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
17729 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
17730 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
17731 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
17732 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
17733 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
17734 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
17735 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
17736 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
17737 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
17738 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
17739 UTKAST
</a
>".
</p
>
17741 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
17742 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
17743 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
17744 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
17745 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
17746 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
17747 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
17748 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
17749 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
17750 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
17755 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
17756 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
17757 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
17758 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
17759 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
17760 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
17762 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
17763 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
17764 faktisk var vedtatt etter
17765 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
17766 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
17767 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
17768 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
17769 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
17770 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
17771 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
17772 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
17773 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
17774 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
17775 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
17776 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
17777 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
17780 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
17781 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
17782 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
17783 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
17784 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
17786 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
17787 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
17789 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
17790 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
17791 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
17796 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
17797 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
17798 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
17799 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
17800 <description><p
>I
17801 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
17802 sin høringsuttalelse
</a
> til
17803 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
17804 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
17805 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
17807 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
17808 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
17809 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
17810 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
17811 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
17812 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
17813 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
17814 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
17815 standarder.
"</blockquote
></p
>
17817 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
17818 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
17819 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
17820 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
17821 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
17822 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
17823 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
17825 under standardisering via IETF, med
17826 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
17827 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
17828 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
17829 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
17830 jeg ikke finner tegn til at
<a
17831 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
17832 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
17833 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
17834 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
17835 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
17836 til FLAC.
</p
>
17838 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
17839 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
17840 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
17845 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
17846 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
17847 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
17848 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
17849 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
17850 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
17851 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
17852 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
17853 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
17854 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
17855 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
17856 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
17857 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
17858 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
17859 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
17860 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
17862 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
17863 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
17864 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
17865 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
17866 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
17867 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
17868 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
17871 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
17872 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
17873 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
17874 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
17875 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
17876 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
17877 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
17882 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
17883 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
17884 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
17885 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
17886 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
17887 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
17888 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
17889 uttalelsene som er kommet inn til
17890 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
17891 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
17892 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
17893 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
17894 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
17895 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
17896 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
17897 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
17898 bidrar positivt.
</p
>
17903 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
17904 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
17905 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
17906 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
17907 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
17908 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
17909 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
17910 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
17912 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
17913 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
17914 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
17915 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
17916 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
17919 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
17920 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
17921 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
17922 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
17923 </blockquote
>
17925 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
17926 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
17927 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
17928 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
17929 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
17931 <p
>Fant lenkene via
<a
17932 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
17933 på Slashdot
</a
>.
</p
>
17938 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
17939 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
17940 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
17941 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
17942 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
17943 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
17944 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
17945 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
17946 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
17947 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
17948 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
17949 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
17950 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
17951 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
17952 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
17953 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
17954 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
17955 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
17957 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
17958 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
17959 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
17960 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
17961 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
17962 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
17963 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
17964 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
17965 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
17966 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
17967 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
17968 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
17969 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
17970 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
17972 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
17973 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
17974 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
17975 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
17976 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
17978 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
17979 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
17980 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
17981 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
17984 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
17985 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
17991 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
17992 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
17993 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
17994 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
17995 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
17997 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
17998 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
17999 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
18000 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
18001 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
18002 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
18003 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
18004 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
18005 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
18006 Osloområdet.
</p
>
18011 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
18012 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
18013 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
18014 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
18015 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
18016 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
18017 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
18018 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
18019 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
18020 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
18021 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
18022 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
18023 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
18024 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
18025 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
18026 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
18027 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
18028 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
18029 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
18031 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
18032 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
18033 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
18034 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
18035 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
18036 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
18037 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
18038 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
18039 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
18040 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
18041 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
18042 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
18043 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
18044 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
18045 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
18046 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
18047 massemarkedet.
</p
>
18052 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
18053 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
18054 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
18055 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
18056 <description><ul
>
18058 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
18059 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
18060 offentligheten.
</li
>
18062 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
18063 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
18065 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
18066 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
18067 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
18069 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
18070 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
18071 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
18078 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
18079 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
18080 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
18081 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
18082 <description><p
>Kom over
18083 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
18084 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
18085 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
18086 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
18087 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
18088 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
18089 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
18094 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
18095 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
18096 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
18097 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
18098 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
18099 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
18100 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
18101 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
18102 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
18103 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
18104 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
18105 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
18106 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
18107 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
18108 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
18109 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
18110 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
18111 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
18112 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
18113 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
18114 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
18115 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
18116 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
18117 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
18119 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
18120 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
18121 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
18122 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
18123 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
18124 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
18125 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
18126 betydelige.
</p
>
18131 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
18132 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
18133 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
18134 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
18135 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
18136 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
18137 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
18138 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
18139 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
18140 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
18141 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
18142 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
18143 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
18144 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
18145 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
18146 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
18147 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
18148 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
18149 I dag er den
70 år.
</p
>
18151 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
18152 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
18153 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
18158 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
18159 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
18160 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
18161 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
18162 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
18163 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
18164 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
18165 ting fra noen år tilbake.
</p
>
18167 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
18168 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
18169 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
18170 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
18171 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
18172 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
18173 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
18174 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
18175 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
18176 Norge AS
</a
> og
18177 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
18178 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
18180 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
18181 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
18182 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
18183 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
18184 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
18185 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
18186 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
18191 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
18192 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
18193 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
18194 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
18195 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
18196 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
18197 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
18198 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
18199 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
18200 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
18202 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
18203 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
18204 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
18205 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
18206 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
18207 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
18208 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
18209 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
18210 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
18211 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
18212 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
18213 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
18214 som kunde.
</p
>
18216 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
18217 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
18218 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
18219 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
18220 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
18221 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
18222 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
18227 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
18228 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
18229 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
18230 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
18231 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
18232 melder
</a
> at
18233 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
18234 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
18235 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
18236 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
18237 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
18238 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
18239 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
18240 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
18241 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
18242 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
18243 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
18244 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
18245 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
18246 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
18248 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
18249 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
18250 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
18251 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
18253 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
18254 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
18255 fortløpende.
</p
>
18261 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
18262 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
18263 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
18264 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
18265 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
18266 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
18267 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
18268 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
18269 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
18270 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
18271 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
18272 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
18273 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
18274 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
18275 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
18276 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
18277 i Bush-regjeringen. Les mer i
18278 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
18279 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
18280 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
18285 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
18286 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
18287 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
18288 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
18289 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
18290 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
18291 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
18292 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
18293 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
18294 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
18295 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
18296 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
18297 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
18298 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
18299 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
18300 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
18301 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
18302 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
18303 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
18304 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
18309 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
18310 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
18311 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
18312 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
18313 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
18314 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
18315 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
18316 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
18317 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
18318 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
18319 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
18320 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
18321 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
18322 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
18323 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
18325 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
18326 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
18327 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
18328 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
18329 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
18330 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
18331 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
18332 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
18334 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
18335 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
18336 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
18337 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
18338 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
18339 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
18340 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
18341 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
18342 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
18343 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
18344 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
18345 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
18346 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
18347 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
18348 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
18349 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
18350 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
18351 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
18352 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
18353 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
18354 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
18355 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
18356 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
18357 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
18358 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
18359 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
18360 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
18361 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
18362 til neste gang. En reprap-variant ved navn
18363 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
18364 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
18365 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
18370 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
18371 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
18372 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
18373 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
18374 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
18375 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
18376 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
18377 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
18378 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
18379 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
18380 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
18381 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
18382 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
18384 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
18385 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
18386 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
18387 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
18388 rettet mot seg.
</p
>
18393 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
18394 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
18395 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
18396 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
18397 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
18398 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
18399 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
18400 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
18401 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
18402 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
18403 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
18404 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
18405 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
18406 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
18407 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
18408 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
18409 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
18410 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
18411 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
18412 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
18413 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
18414 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
18415 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
18416 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
18417 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
18418 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
18419 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
18420 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
18421 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
18422 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
18424 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
18425 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
18426 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
18427 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
18428 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
18429 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
18430 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
18431 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
18432 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
18433 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
18434 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
18435 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
18436 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
18437 unngå dette dumme.
</p
>
18439 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
18440 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
18441 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
18442 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
18443 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
18444 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
18445 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
18446 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
18448 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
18449 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
18450 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
18451 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
18452 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
18453 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
18454 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
18455 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
18456 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
18457 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
18458 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
18459 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
18460 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
18461 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
18462 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
18463 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
18464 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
18465 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
18466 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
18467 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
18468 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
18469 den måten.
</p
>
18471 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
18472 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
18473 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
18474 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
18475 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
18476 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
18477 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
18478 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
18479 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
18480 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
18481 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
18482 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
18483 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
18484 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
18486 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
18487 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
18488 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
18489 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
18490 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
18491 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
18492 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
18493 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
18494 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
18499 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
18500 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
18501 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
18502 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
18503 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
18504 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
18505 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
18506 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
18507 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
18508 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
18509 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
18510 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
18512 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
18513 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
18514 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
18515 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
18516 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
18517 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
18518 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
18519 middelalderen.
</p
>
18521 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
18522 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
18523 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
18524 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
18525 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
18526 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
18527 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
18528 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
18529 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
18530 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
18531 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
18532 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
18533 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
18534 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
18537 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
18538 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
18539 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
18540 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
18541 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
18542 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
18543 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
18544 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
18545 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
18546 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
18547 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
18548 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
18549 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
18550 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
18551 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
18552 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
18553 og matematikk.
</p
>
18555 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
18556 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
18557 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
18558 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
18559 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
18560 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
18561 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
18562 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
18563 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
18564 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
18565 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
18566 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
18567 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
18568 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
18569 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
18570 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
18575 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
18576 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
18577 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
18578 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
18579 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
18580 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
18581 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
18582 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
18583 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
18584 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
18585 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
18586 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
18587 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
18588 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
18589 har nok kraft til å få hele akslingen til å
18590 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
18591 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
18592 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
18593 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
18594 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
18595 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
18596 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
18597 må strammes skikkelig til før første
18598 utskrift.
</p
>
18600 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
18601 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
18603 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
18604 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
18605 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
18606 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
18607 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
18608 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
18609 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
18614 <title>Avisene i endring
</title>
18615 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
18616 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
18617 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
18618 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
18619 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
18620 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
18621 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
18622 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
18623 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
18628 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
18629 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
18630 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
18631 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
18632 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
18633 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
18634 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
18636 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
18637 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
18638 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
18639 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
18640 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
18641 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
18642 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
18643 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
18644 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
18645 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
18646 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
18647 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
18648 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
18649 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
18651 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
18652 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
18653 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
18654 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
18655 publisert offentlig på web.
</p
>
18660 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
18661 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
18662 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
18663 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
18664 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
18665 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
18666 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
18667 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
18668 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
18669 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
18670 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
18671 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
18672 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
18673 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
18674 delen jeg mangler på denne.
</p
>
18676 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
18677 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
18678 enn meg. Jeg fikk i dag testet
18679 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
18680 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
18681 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
18682 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
18684 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
18685 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
18686 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
18687 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
18689 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
18690 meg
</A
> om at en nedgradering
18691 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
18692 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
18693 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
18694 reprap-en kvikner til.
</p
>
18699 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
18700 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
18701 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
18702 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
18703 <description><p
>I går
18704 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
18706 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
18707 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
18708 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
18709 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
18710 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
18711 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
18712 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
18713 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
18714 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
18716 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
18717 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
18718 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
18719 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
18720 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
18721 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
18723 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
18724 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
18725 religiøst sludder, fra
18726 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
18727 i jerusalem
</a
> via
18728 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
18729 vinklede nyheter
</a
> til
18731 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
18732 retorikk
</a
>, men også fine
18733 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
18734 om redningsselskapet
</a
> og
18735 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
18736 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
18739 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
18740 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
18741 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
18746 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
18747 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
18748 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
18749 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
18750 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
18751 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
18752 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
18753 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
18754 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
18755 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
18756 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
18757 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
18758 i denne sammenhengen.
</p
>
18763 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
18764 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
18765 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
18766 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
18767 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
18768 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
18769 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
18770 å dømme blir det disse
9:
</p
>
18774 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
18775 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
18776 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
18777 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
18778 technology used
" med Andy Allan
</li
>
18779 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
18780 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
18781 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
18782 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
18783 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
18784 JavaBin-miljøet
</li
>
18785 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
18786 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
18787 Trachtenberg
</li
>
18791 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
18792 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
18793 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
18799 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
18800 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
18801 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
18802 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
18803 <description><p
>I regi av
18804 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
18806 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
18807 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
18808 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
18809 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
18810 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
18811 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
18812 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
18813 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
18814 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
18815 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
18816 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
18817 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
18818 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
18819 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
18820 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
18825 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
18826 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
18827 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
18828 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
18829 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
18830 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
18831 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
18832 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
18833 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
18834 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
18835 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
18836 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
18837 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
18838 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
18839 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
18840 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
18845 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
18846 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
18847 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
18848 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
18849 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
18850 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
18851 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
18852 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
18853 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
18854 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
18855 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
18856 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
18857 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
18858 webserver og komprimert.
</p
>
18863 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
18864 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
18865 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
18866 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
18867 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
18868 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
18869 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
18870 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
18871 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
18872 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
18873 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
18874 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
18876 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
18877 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
18878 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
18879 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
18880 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
18881 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
18883 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
18884 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
18885 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
18887 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
18888 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
18889 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
18890 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
18891 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
18893 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
18894 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
18895 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
18896 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
18897 arbeidet.
</p
>
18902 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
18903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
18904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
18905 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
18906 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
18907 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
18908 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
18909 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
18910 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
18911 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
18912 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
18913 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
18914 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
18915 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
18916 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
18917 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
18918 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
18923 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
18924 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
18925 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
18926 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
18927 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
18928 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
18929 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
18930 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
18931 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
18932 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
18933 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
18934 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
18936 <p
>I dag kom jeg over
18937 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
18938 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
18939 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
18940 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
18941 forteller videre at noen jobber med å skrive
18942 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
18943 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
18944 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
18945 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
18946 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
18951 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
18952 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
18953 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
18954 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
18955 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
18956 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
18957 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
18958 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
18959 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
18960 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
18961 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
18963 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
18964 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
18965 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
18966 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
18967 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
18968 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
18970 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
18971 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
18972 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
18973 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
18974 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
18975 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
18976 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
18977 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
18980 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
18982 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
18983 som følger:
</p
>
18985 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
18986 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
18987 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
18989 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
18990 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
18991 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
18992 å delta.
</li
>
18993 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
18994 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
18995 bruke den uten begresninger.
</li
>
18996 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
18997 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
18998 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
19000 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
19001 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
19002 produkter basert på standarden.
</p
>
19003 </blockquote
>
19005 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
19010 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
19011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
19012 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
19013 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
19014 <description><p
>Kom over
19015 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
19016 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
19017 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
19018 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
19019 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
19020 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
19021 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
19022 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
19024 <p
>Innlegget minner meg på
19025 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
19026 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
19027 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
19028 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
19029 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
19031 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
19032 oppløsning.
</p
>
19037 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
19038 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
19039 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
19040 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
19041 <description><p
>I går publiserte
19042 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
19043 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
19044 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
19045 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
19046 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
19047 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
19048 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
19050 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
19051 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
19052 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
19053 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
19058 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
19059 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
19060 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
19061 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
19062 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
19063 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
19064 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
19065 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
19067 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
19068 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
19069 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
19070 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
19071 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
19072 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
19073 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
19074 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
19075 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
19076 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
19077 opphavsrettsloven.
</p
>
19079 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
19080 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
19081 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
19082 slike lesere.
</p
>
19084 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
19085 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
19086 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
19087 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
19088 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
19089 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
19090 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
19091 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
19092 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
19093 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
19094 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
19095 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
19096 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
19098 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
19099 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
19100 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
19101 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
19102 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
19103 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
19104 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
19105 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
19106 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
19107 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
19108 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
19109 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
19110 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
19111 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
19112 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
19113 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
19114 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
19116 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
19117 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
19118 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
19119 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
19120 innholdet hvis de endres):
</p
>
19122 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
19123 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
19124 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
19125 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
19126 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
19127 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
19128 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
19129 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
19130 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
19131 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
19132 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
19133 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
19134 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
19135 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
19136 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
19137 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
19139 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
19140 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
19141 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
19142 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
19143 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
19144 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
19145 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
19146 strid med kriteriene for Free Software
19147 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
19149 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
19150 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
19152 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
19153 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
19154 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
19155 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
19156 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
19157 og endrer på betingelsene.
</p
>
19159 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
19160 har siden jeg skrev denne teksten endret
19161 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
19162 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
19163 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
19164 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
19165 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
19166 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
19167 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
19168 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
19169 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
19170 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
19171 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
19172 database.
</p
>
19177 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
19178 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
19179 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
19180 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
19181 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
19182 med en norsk utgave av
19183 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
19184 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
19185 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
19186 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
19187 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
19188 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
19189 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
19190 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
19191 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
19192 til ny funksjonalitet.
19193 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
19194 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
19195 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
19196 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
19197 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
19198 med dem. Dette blir bra.
</p
>
19203 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
19204 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
19205 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
19206 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
19207 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
19208 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
19209 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
19210 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
19211 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
19212 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
19213 er skammelig.
</p
>
19215 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
19216 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
19217 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
19218 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
19219 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
19220 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
19221 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
19222 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
19223 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
19224 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
19225 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
19226 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
19227 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
19228 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
19230 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
19231 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
19232 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
19233 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
19234 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
19235 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
19236 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
19237 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
19238 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
19239 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
19240 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
19241 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
19242 motsatte er bevist.
</p
>
19244 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
19245 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
19246 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
19247 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
19248 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
19249 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
19250 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
19251 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
19254 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
19255 kontanter for noen dager siden.
</p
>
19260 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
19261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
19262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
19263 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
19264 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
19265 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
19268 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
19269 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
19270 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
19271 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
19272 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
19273 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
19274 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
19275 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
19276 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
19277 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
19278 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
19280 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
19281 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
19282 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
19283 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
19284 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
19286 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
19287 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
19288 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
19289 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
19290 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
19291 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
19292 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
19293 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
19294 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
19295 når rammen begynner å ta form.
</p
>
19297 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
19298 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
19299 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
19300 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
19301 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
19302 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
19307 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
19308 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
19309 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
19310 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
19311 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
19312 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
19313 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
19314 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
19315 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
19316 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
19317 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
19318 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
19319 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
19320 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
19321 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
19322 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
19323 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
19324 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
19326 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
19327 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
19328 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
19330 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
19331 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
19332 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
19333 stavekontrollen.
</p
>
19338 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
19339 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
19340 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
19341 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
19342 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
19343 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
19344 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
19345 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
19346 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
19347 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
19348 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
19349 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
19350 kildekoden er tilgjengelig fra
19351 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
19352 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
19353 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
19354 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
19355 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
19356 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
19358 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
19359 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
19360 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
19361 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
19362 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
19363 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
19364 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
19365 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
19366 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
19367 <pre
><blockquote
>&lt;object
19368 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
19369 width=
"100%
"
19370 height=
"100%
"
19371 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
19373 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
19374 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
19375 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
19376 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
19377 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
19378 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
19379 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
19380 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
19381 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
19382 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
19383 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
19385 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
19386 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
19387 Eclipse-utvidelse i
19388 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
19389 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
19390 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
19391 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
19392 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
19393 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
19394 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
19395 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
19396 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
19397 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
19398 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
19399 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
19400 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
19402 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
19403 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
19404 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
19405 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
19406 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
19407 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
19408 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
19409 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
19410 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
19411 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
19412 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
19413 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
19414 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
19415 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
19416 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
19417 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
19418 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
19423 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
19424 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
19425 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
19426 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
19427 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
19428 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
19429 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
19430 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
19431 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
19432 bedre denne gangen.
</p
>
19434 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
19435 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
19436 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
19437 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
19438 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
19439 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
19440 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
19441 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
19447 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
19448 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
19449 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
19450 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
19451 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
19452 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
19453 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
19454 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
19456 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
19457 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
19458 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
19459 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
19460 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
19461 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
19462 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
19463 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
19464 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
19465 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
19466 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
19467 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
19472 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
19473 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
19474 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
19475 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
19476 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
19477 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
19478 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
19479 dager, hvis alt går bra.
</p
>
19481 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
19482 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
19483 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
19484 bort første pakke.
</p
>
19489 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
19490 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
19491 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
19492 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
19493 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
19494 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
19495 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
19496 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
19498 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
19499 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
19500 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
19501 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
19506 <title>Amigafolket holder ut
</title>
19507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
19508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
19509 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
19510 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
19511 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
19512 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
19513 minnet meg på prosjektet Aros.
19514 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
19515 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
19516 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
19517 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
19518 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
19523 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
19524 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
19525 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
19526 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
19527 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
19528 å få min replikator på plass, har jeg som del av
19529 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
19530 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
19531 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
19532 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
19533 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
19534 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
19535 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
19536 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
19537 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
19539 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
19540 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
19541 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
19542 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
19543 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
19544 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
19545 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
19546 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
19547 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
19552 <title>Tester blog
</title>
19553 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
19554 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
19555 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
19556 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
19557 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første