1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns=
"http://www.w3.org/1999/xhtml" dir=
"ltr">
5 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk
</title>
7 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"norsk.rss" type=
"application/rss+xml" />
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
21 <h3>Entries tagged "norsk".
</h3>
25 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!
</a>
31 <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
32 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
33 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
34 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
35 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
36 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
37 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
38 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
39 paragraf
14</a> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
40 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
41 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
42 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
43 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p>
45 <p>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
46 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
47 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
48 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
49 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
50 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
51 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p>
54 <p>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
55 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
56 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
57 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>
58 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
60 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
61 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
62 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
63 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
64 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
65 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
66 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
67 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
68 kontanter måtte godtas.
</p>
70 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
71 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
73 <URL:
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a> >
74 for å se hva jeg baserer dette på.
</p>
76 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
77 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
78 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
79 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
81 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
82 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
83 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
84 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
85 jeg slipper å ta saken videre.
</p>
87 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
91 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
94 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
95 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
96 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
97 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
98 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
99 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
100 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
101 raskt første dag etter ferien.
</p>
104 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
105 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
106 <br>To: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
107 <br> Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
108 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
109 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
110 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
111 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
113 <p>Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
115 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
116 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
117 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
118 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
119 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
120 z-strimler og lignende.
</p>
122 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
124 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
130 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
131 raskt opp med en klargjøring.
</p>
134 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
135 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
136 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
137 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
138 <br> post (at) ballangen.kommune.no,
139 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
140 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
141 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
145 <br>> Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
147 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
150 <p>> Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
151 <br>> kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
152 <br>> bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
153 <br>> regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
154 <br>> godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
155 <br>> z-strimler og lignende.
157 <br>> Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
159 <p>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
160 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
163 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
164 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
165 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
166 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
167 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
171 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
174 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
175 etter at min originale frist var overskredet.
</p>
178 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
179 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
180 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
181 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
182 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>, anne.lundberg (at)
183 <br> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
184 <br> ballangen-helseetat.no
185 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
186 <br> legevakten i Ballangen
</p>
188 <p>Til Ballangen kommune.
</p>
190 <p>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
191 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p>
195 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
196 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
197 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p>
199 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
200 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
201 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li>
203 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
204 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
205 sentralbanklovens paragraf
14.
</li>
208 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
211 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
212 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
213 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
216 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
217 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
218 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
219 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
222 <p>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p>
224 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
225 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p>
227 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
231 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
234 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
238 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
239 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
240 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
241 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
242 hos legevakten i Ballangen
</p>
246 <p>Eposten er mottatt.
</p>
249 <br>Ballangen kommune
254 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
255 <br>From: Svenn Ole Wiik
<svennole2000 (at) yahoo.com
>
256 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
257 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
261 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
262 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p>
264 <p>Med vennlig hilsen
268 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
269 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
270 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
271 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
272 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
273 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
274 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
277 <p>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
278 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
279 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
280 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
281 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
282 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
283 <br> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
284 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
285 hos legevakten i Ballangen
</p>
289 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
292 <p>Så til dine spørsmål:
</p>
296 <li>Saksreferansen er
11/
71.
297 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
298 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
299 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
300 imidlertid meget bra.
301 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
302 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
303 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
304 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
305 forlanger å betale kontant).
309 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
315 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
316 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p>
319 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
320 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
321 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
322 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
323 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
324 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
325 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
326 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
327 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
332 <br>> Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
334 <br>> Så til dine spørsmål:
336 <br>> 1: Saksreferansen er
11/
71.
337 <br>> 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
338 <br>> 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
339 <br>> Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
342 <p>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
343 opprinnelige henvendelse.
</p>
345 <p>> 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
346 <br>> betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
347 <br>> arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
348 <br>> skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
349 <br>> skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p>
351 <p>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
352 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p>
356 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
359 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
360 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
361 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
362 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
363 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
364 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
365 sende til postmottaket i kommunen.
</p>
368 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
369 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
370 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
371 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
373 <p>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
374 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p>
377 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
378 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
379 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
380 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
381 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
382 z-strimler og lignende.
385 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
386 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
387 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p>
389 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
393 <br>Petter Reinholdtsen
396 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
401 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
402 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
403 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
404 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
406 <p>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
407 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
408 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
411 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p>
413 <p>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
414 <br>[... kopi av forrige epost... ]
</p>
418 <br>Petter Reinholdtsen
421 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
422 håndterer postmottaket i kommunen.
</p>
425 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
426 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
427 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
428 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
432 <p>Til orientering:
</p>
434 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
437 <br>Ballangen kommune
441 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
442 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p>
445 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
446 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
447 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
448 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
453 <br>> Til orientering:
454 <br>> Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
456 <p>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
457 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p>
459 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
460 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
461 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
462 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p>
466 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
469 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
470 henvendelsen lot vente på seg.
</p>
473 <p>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
474 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
475 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
476 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
477 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
478 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p>
482 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p>
486 <br>Ballangen kommune
</p>
489 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
490 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
491 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
492 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
493 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p>
496 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
497 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
498 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
499 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
500 <br>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
504 <p>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p>
506 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
507 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p>
509 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
510 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
511 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
512 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
513 videre nedprioritert.
</p>
515 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
516 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
517 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
518 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
520 <p>Med vennlig hilsen
</p>
523 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
526 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
527 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p>
530 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
531 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
532 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
533 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
534 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
535 <br>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
537 <p>[Lillian Sletteng]
540 <br>> Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
541 <br>> sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
542 <br>> oversende et svar på vegne av han.
544 <br>> En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
545 <br>> legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
546 <br>> men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
547 <br>> kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
548 <br>> inn til videre nedprioritert.
550 <br>> Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
551 <br>> legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
552 <br>> rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
553 <br>> en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
555 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
556 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
557 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p>
561 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
562 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
563 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
564 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
567 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
572 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
573 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
574 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
575 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
576 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
577 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
580 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p>
584 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
585 betaling når den er utarbeidet.
</p>
589 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
590 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
591 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
592 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
593 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
594 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
595 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p>
599 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
602 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
606 <p>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
607 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
608 <br>To: pere (at) hungry.com
609 <br>Subject: sak
11/
71</p>
611 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
612 svar på din henvendelse
</a></p>
614 <p>Med vennlig hilsen
</p>
616 <p>Lillian Sletteng
</p>
618 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
621 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
622 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
623 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
624 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
625 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
626 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
627 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p>
632 <p>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p>
634 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
635 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p>
637 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
638 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
641 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
642 godkjenne dagens rutiner.
</p>
644 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
645 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
647 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
648 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
651 <p>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
652 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
653 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p>
655 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p>
657 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p>
659 <p>Med vennlig hilsen
</p>
662 <br>lærling kontorfag
</p>
664 <p><strong>Ballangen Legekontor
</strong></p>
666 <p><strong>Rutine for kasse
</strong>
668 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
669 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
670 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
671 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
672 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
673 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
674 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
675 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
676 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
677 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
678 skal ikke slås sammen.
</p>
680 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
681 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong></p>
683 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:
</strong></p>
685 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
686 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
687 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
688 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
689 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
690 enhver tid innehar hvilke nøkler.
692 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:
</strong></p>
694 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
695 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
696 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
697 ivaretar de økonomiske.
</p>
700 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
701 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
702 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
703 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
704 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
705 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
706 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
707 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
708 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p>
710 <p><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width=
"70%"></p>
712 <p>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
713 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
714 var fortsatt oppslått samme
715 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat
</a>
719 <p>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
720 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
721 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
722 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
724 <p>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
725 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
726 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p>
729 <li>Løpenummer
000710/
11 tittel "Kontantomsetning"
730 <li>Løpenummer
005237/
11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
732 <li>Løpenummer
005323/
11 tittel "Kontantomsetning"
</li>
735 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
736 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
737 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
738 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
739 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
740 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p>
744 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
747 <p>Svaret kom denne gangen raskt.
</p>
750 <p>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
751 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
752 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
753 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
757 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
758 sendes bestilte dokumenter
</a> fra postjournalen.
</p>
765 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
766 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
767 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
768 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
769 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
770 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
771 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
772 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p>
775 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
776 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
777 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
778 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
779 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
780 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
781 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
782 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
783 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
784 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
786 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
787 kommunens sak
11/
71.
</p>
789 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
790 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
793 <p>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
794 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
795 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
796 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
797 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
798 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
799 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
800 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
801 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p>
803 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
806 <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
808 <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
811 <p>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
812 kontanter brukes.</p>
814 <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
817 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
818 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
819 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
820 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
821 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
822 <URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
>.
</p>
824 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
829 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
830 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li>
832 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
833 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
834 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
835 likhetsprinsippet?
</li>
837 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
838 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
839 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
842 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
845 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
846 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
847 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen". Har kommunen avtale
848 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li>
852 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
854 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
855 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
856 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
857 til gi svar på mine spørsmål.
</p>
861 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
864 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
865 følge opp med en ny epost.
</p>
868 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
869 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
870 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
871 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
872 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
873 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
874 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
875 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
876 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
877 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
879 <p>[Petter Reinholdtsen]
880 <br>> Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
882 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
883 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt
</a>.
</p>
887 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
890 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
891 på mine spørsmål.
</p>
894 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
895 <br>From: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
896 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
897 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
898 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
902 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
903 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
906 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
909 <p>Med vennlig hilsen
910 <br>Anne Lundberg
</p>
913 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
914 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p>
917 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
918 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
919 <br>To: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
920 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
921 <br> Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
922 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
923 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
924 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
925 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
926 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
927 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
932 <br>> Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
933 <br>> det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
936 <br>> Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
939 <br>> Med vennlig hilsen
940 <br>> Anne Lundberg
</p>
942 <p>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
943 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p>
945 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
946 fra oss", men antar det menes legekontoret.
</p>
948 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
949 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p>
951 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
952 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
953 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
958 <br<Petter Reinholdtsen
</p>
962 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p>
965 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
966 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
967 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
968 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
969 <br> Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>,
970 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
971 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
972 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
973 <br> Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>,
974 <br> post (at) ballangen.kommune.no
975 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
976 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
978 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
979 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p>
980 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p>
981 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
983 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p>
985 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p>
987 <p>Anne-Rita Nicklasson
991 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
992 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p>
998 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
1003 <div class=
"padding"></div>
1007 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</a>
1013 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1014 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1015 spørreundersøkelse
</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1016 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1017 har endret seg siden da.
</p>
1020 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet
</a> har
1021 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p>
1027 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
1032 <div class=
"padding"></div>
1036 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</a>
1042 <p>Et av grunnlagene for
1043 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er at det offentlige
1044 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1045 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1046 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
1047 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1048 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1049 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1051 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
1052 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1053 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1054 innbygger
</a>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1057 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1058 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
1059 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1063 <tr><td>2012-
07-
05</td><td>Inn
</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td></tr>
1064 <tr><td>2012-
07-
25</td><td>Ut
</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td></tr>
1065 <tr><td>2012-
07-
27</td><td>Inn
</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td></tr>
1066 <tr><td>2012-
07-
30</td><td>Ut
</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td></tr>
1067 <tr><td>2012-
09-
24</td><td>Ut
</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td></tr>
1070 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
1071 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1072 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1073 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1080 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
1085 <div class=
"padding"></div>
1089 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</a>
1095 <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1096 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
1097 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
1098 det vi sendte ut:
</p>
1100 <p>Oslo,
2012-
10-
02</p>
1102 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1103 synonymordliste
</strong></p>
1105 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1106 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1107 noe utviklerne er veldig glade for.
</p>
1109 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1110 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1111 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1112 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1113 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1114 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1115 som kan bidra i prosjektet.
</p>
1118 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1119 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1120 Petter Reinholdtsen.
1123 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1124 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1125 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1126 prøvestadiet og meget liten.
</p>
1128 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1129 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1130 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1133 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1134 fra prosjektsidene på
1135 <a href=
"http://no.speling.org">no.speling.org
</a>. Ferdige pakker for
1136 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p>
1138 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1139 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1140 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1141 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1142 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1143 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p>
1145 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1146 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1147 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1148 også svært velkomne.
</p>
1150 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
1153 Axel Bojer, prosjektdeltager
1154 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1155 <br>Tlf: +
47 954 32 417
1158 <p><strong>Referanser
</strong></p>
1162 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1163 <a href=
"http://no.speling.org">http://no.speling.org
</a></li>
1164 <li>Samiske korrekturverktøy:
1165 <a href=
"http://divvun.no/">http://divvun.no/
</a></li>
1166 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1167 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a></li>
1168 <li>Last ned ordlistene:
1169 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a>
1170 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li>
1173 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong></p>
1175 <p>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p>
1179 <li>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
1180 release often enough to justify three digits.
</li>
1181 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1182 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li>
1183 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1184 control where to install these.
</li>
1185 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1186 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li>
1187 <li>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
1188 updated script.
</li>
1189 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li>
1190 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1191 allowing words like e-post.
</li>
1192 <li>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
1193 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li>
1200 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
1205 <div class=
"padding"></div>
1209 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</a>
1216 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1217 i juni
</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1218 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1219 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1220 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p>
1222 <p>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>
1223 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
1224 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1225 på wikien
</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
1226 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1233 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
1238 <div class=
"padding"></div>
1242 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</a>
1248 <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1249 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1250 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1251 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
1252 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a>. Men den
1253 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1254 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1255 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
1256 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p>
1260 <li><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
1261 drugs don't work: a modern medical scandal
</a> - Ben Goldacre i The Guardian
1264 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
1265 skole har ikke realfag
</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1266 2012-
09-
22, basert på
1267 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost
2012-
09-
19</a>.
</li>
1269 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1270 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1275 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1276 vi vet hvor vi skal fly.
</p>
1282 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
1287 <div class=
"padding"></div>
1291 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?
</a>
1297 <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1298 Cabinet Office i England ved navn
1299 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
1300 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1301 Trials
</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1302 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1303 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
1304 science
</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1305 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1306 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
1307 fra starten av rapporten:
</p>
1310 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1311 wheather a policy is working. They are now used extensively in
1312 international development, medicine, and business to identify which
1313 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
1314 the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.
</p>
1316 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1317 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p>
1320 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
1321 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1322 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
1323 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1324 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p>
1330 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
1335 <div class=
"padding"></div>
1339 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</a>
1345 <p>Veldig morsomt å se at
1346 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
1347 Akershus
</a> bruker kart fra
1348 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org
<a/> i
1349 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
1350 kalendere
</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
1351 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
1352 på den norske epostlisten
</a> til prosjektet at hvert blad i
1353 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1354 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1357 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1358 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1359 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1360 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p>
1366 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
1371 <div class=
"padding"></div>
1375 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</a>
1381 <p>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1383 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1384 skrev en høringsuttalelse
</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1385 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1386 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1387 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé
</a>
1388 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1389 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1390 kan ha valg over Internet.
</p>
1392 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1393 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1394 om evalueringen av e-valgforsøket
</a> på Litteraturhuset i morgen
1395 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1396 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1397 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p>
1399 <p>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1400 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
1401 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p>
1404 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1405 stemmegivning
</strong></p>
1407 <p>Petter Reinholdtsen
1408 <br>Leder i foreningen NUUG
1411 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1412 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1413 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1414 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1415 Naggum og Håvard Fosseng.
</p>
1417 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1418 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1419 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1420 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1421 hvilke egenskaper som er viktige:
</p>
1425 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1426 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1427 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1428 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1429 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1430 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1431 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1432 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li>
1434 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1435 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1438 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1439 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1440 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1441 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1442 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1445 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1446 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li>
1450 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1451 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p>
1453 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1454 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1455 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1456 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1457 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1458 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1459 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1460 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1461 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1462 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1463 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1464 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1465 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1466 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1467 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1468 kontrolleres på nytt.
</p>
1470 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1471 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1472 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1473 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1474 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1475 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1476 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1477 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1478 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1479 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1480 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1481 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1482 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1483 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1484 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1485 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1486 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1487 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1488 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
1489 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1490 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1491 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1493 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
1495 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1496 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1497 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1498 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1499 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1500 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1501 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1502 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1503 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1504 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1505 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1506 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p>
1508 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1509 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1510 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1511 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1512 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p>
1514 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
1516 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1517 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1518 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1519 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1520 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1521 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1522 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1523 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
1524 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1527 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1528 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1529 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1530 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1531 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1532 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1533 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1534 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1535 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1538 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong></p>
1540 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1541 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1542 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1543 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1544 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1545 fri programvare.
</p>
1547 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1548 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1549 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1550 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1551 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1552 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1553 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1554 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1555 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1556 et fri programvaresystem.
</p>
1558 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1559 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1560 bør vurderes nøye.
</p>
1562 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1563 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1564 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1565 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1566 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1567 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1568 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1569 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1570 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1571 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1572 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1573 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1574 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1575 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1576 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1578 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1579 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1580 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1581 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1582 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1583 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p>
1585 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1586 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1587 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1588 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p>
1590 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1591 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1592 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1593 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1594 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1595 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1596 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1597 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1598 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1599 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1600 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1601 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1602 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1603 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p>
1605 <p><strong>Referanser
</strong></p>
1609 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
1610 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
1611 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
1612 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li>
1614 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1615 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li>
1617 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
1618 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li>
1620 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1621 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li>
1623 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1624 elektroniske valgsystemer må være
1625 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li>
1627 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1628 elektronisk stemmegivingssystem
1629 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li>
1631 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1632 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li>
1634 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1635 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1636 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1637 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li>
1639 <li>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
1640 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li>
1642 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1643 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
1644 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
1645 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li>
1647 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1648 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1649 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li>
1651 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li>
1653 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li>
1658 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1659 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
1660 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
1661 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
1662 wikiside om høringen
</a> med aktuelle og interessante referanser og
1663 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p>
1669 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
1674 <div class=
"padding"></div>
1678 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</a>
1684 <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
1686 <a href=
"http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
1687 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a> for å få registrert
1688 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
1689 <a href=
"http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
1690 i sommer
</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
1691 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p>
1693 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
1694 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
1695 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
1696 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
1697 har laget og publisert
1698 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
1699 kjerneprogram
</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
1702 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
1703 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
1704 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
1705 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
1706 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
1707 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
1708 haster med å få gjort.
</p>
1710 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
1711 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
1712 individuell signering
</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
1713 andre til å signere er det
1714 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
1715 egen skjema i PDF-format
</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
1716 bare å sette igang!
</p>
1722 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
1727 <div class=
"padding"></div>
1731 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</a>
1738 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet
19
1739 år
</a>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
1740 si gratulerer med dagen, Debian!
</p>
1746 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
1751 <div class=
"padding"></div>
1755 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</a>
1761 <p>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>
1762 et flott oppslag om bruken av
1763 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på alle skolene
1764 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
1765 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
1766 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
1769 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
1770 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
1771 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
1772 2004. Her er noen fine sitater:
</p>
1775 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
1776 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
1780 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
1781 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
1782 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p>
1786 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
1787 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
1788 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
1789 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
1794 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p>
1797 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
1798 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
1799 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
1800 grønn IT, miljøvennlig IT."
1803 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
1804 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
1805 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
1806 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
1807 Drift AS
</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
1809 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien
</a>.
</p>
1811 <p>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
1812 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
1813 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
1814 available
</a> in the Skolelinux press archive.
</p>
1820 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
1825 <div class=
"padding"></div>
1829 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering
</a>
1836 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1837 høring gående
</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1838 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1839 OOXML. I den anledning minnes jeg
1840 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1841 FAD skrev
</a> da versjon
2 av standardkatalogen var under
1842 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1843 frie og åpne standarder.
</p>
1845 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1846 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1847 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1848 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
1849 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1850 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1851 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1852 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p>
1854 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1855 kommentaren er oppdatert) i følge
1856 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1857 Surguy
</a> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1858 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1859 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1861 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1862 har laget en validator
</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1863 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
1864 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron
</A> som
1865 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1866 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1867 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1868 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1869 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p>
1875 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
1880 <div class=
"padding"></div>
1884 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</a>
1890 <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
1891 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
1892 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
1893 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p>
1896 <p>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet
</a>
1897 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
1898 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu
</a> som er det
1899 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
1901 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
1902 Skolen
</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
1903 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
1904 Drift AS
</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
1906 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org
</a>
1907 (og debian-edu-announce) og
1908 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
1909 foreningen
</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
1911 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
1912 i august
</a> og utover høsten.
</p>
1914 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
1915 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p>
1917 <p>Jeg antar du har funnet
1918 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
1919 min med intervjuer
</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
1920 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/">Planet
1923 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
1926 <p>Herved gjort. :)
</p>
1932 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
1937 <div class=
"padding"></div>
1941 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
</a>
1947 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1948 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
1949 "free" as in "free speech", not as in "free beer"
</a>». Men det er
1950 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1951 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
1952 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
1953 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
1954 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
1955 med å oversette
</a> <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>
1956 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1959 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1960 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
1961 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
1964 <p>Noen som har bedre forslag?
</p>
1966 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1967 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1968 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
1969 lille folder om temaet
</a>.
</p>
1975 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
1980 <div class=
"padding"></div>
1984 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</a>
1990 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
1991 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1992 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1993 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1994 representanter fikk en norsk utgave av boken
1995 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a> av Lawrence Lessig
1996 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
1997 prioritere utvikling i
1998 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet i
1999 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2000 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2001 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2002 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2003 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2006 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2007 trykking med en av de mange
2008 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2009 forespørsel
</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2010 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2011 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2012 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2013 <a href=
"http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2015 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2016 Andersen
</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2017 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2018 <a href=
"http://www.lulu.com/">Lulu
</a> er en grei leverandør av
2019 trykketjenester til prosjektet.
</p>
2022 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2023 Github-prosjekt
</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2024 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2025 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2026 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2027 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2028 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2029 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2030 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2031 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2032 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
2033 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2034 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2035 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2036 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2037 gjennomføre oversettelsen.
</p>
2039 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
2040 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2041 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
2042 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2043 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
2044 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
2045 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2046 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2047 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2048 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p>
2050 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2051 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2052 slik at du kan oppdatere direkte.
</p>
2058 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
2063 <div class=
"padding"></div>
2067 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
2073 <p>I føljetongen om H
.264
2074 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2075 jeg leserne i undring
</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2076 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
2077 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2078 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p>
2081 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
2082 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
2083 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
2084 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
2085 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
2087 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
2089 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2090 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p>
2092 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2093 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2094 the License is provided as a convenience and for informational
2095 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2096 provided by MPEG LA may be used.
</p>
2098 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2099 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
2100 is very easy to search.
</p>
2102 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2103 assistance, please let me know.
</p>
2105 <p>Kind regards,
</p>
2108 <br>Manager, Global Licensing
2112 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2113 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2114 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
2115 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2116 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p>
2119 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
2120 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
2121 <br>To: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
2122 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
2123 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
2125 <p>Thank you for your reply.
</p>
2128 <br>> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2129 <br>> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2130 <br>> the License is provided as a convenience and for informational
2131 <br>> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2132 <br>> provided by MPEG LA may be used.
</p>
2134 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2135 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2136 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
2137 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
2138 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
2139 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2142 <p>> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2143 <br>> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2144 <br>> it is very easy to search.
</p>
2146 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2147 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
2148 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2149 Norwegian ones on that list.
</p>
2151 <p>> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2152 <br>> please let me know.
</p>
2154 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p>
2158 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
2161 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2162 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
2163 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2166 <p>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
2167 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
2168 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
2169 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
2170 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
2172 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
2174 <p>Thank you for your reply.
</p>
2176 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2177 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2178 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2179 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2180 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2181 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2182 their further reference.
</p>
2184 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2185 standing on our website according to each program. Due to the large
2186 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2187 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
2188 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p>
2190 <p>Kind regards,
</p>
2193 <br>Manager, Global Licensing
2197 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2198 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2199 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2200 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2201 og lokalisere en kopi fra
2007 av
2202 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2203 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2204 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2205 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p>
2207 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2210 <p>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2211 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
2212 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
2213 "
<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2214 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a>. Anbefales!
</p>
2220 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
2225 <div class=
"padding"></div>
2229 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</a>
2235 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2236 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2237 en samlet postjournal
</a>, har jeg som tidligere nevnt
2238 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2239 inn leveringstidspunkt
</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2240 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2242 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen
</a>
2243 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
2244 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p>
2247 <tr> <th>agency
</th> <th>dayfreq
</th> <th>count(*)
</th> <th>lastdelivery
</th> </tr>
2248 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
2249 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
2250 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
2251 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
2252 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
2253 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
2254 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
06-
22T00:
00:
00</td> </tr>
2255 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
07-
05T00:
00:
00</td> </tr>
2256 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
2257 <tr> <td>Norsk Akkreditering
</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
2260 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2261 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2262 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2263 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2264 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p>
2266 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse
</strong></p>
2269 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2270 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p>
2272 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2273 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2274 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2275 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
2279 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2280 <br>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p>
2284 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2285 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2286 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2287 vi til OEP
1 gang i uken.
</p>
2290 <p><strong>Medietilsynet
</strong></p>
2292 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2293 <br>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p>
2295 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2296 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2297 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2298 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2299 leveringfrekvens?
</p>
2302 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2303 <br>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p>
2307 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
2308 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
2309 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2310 leveringsfrekvens.
</p>
2313 <p><strong>Kunnskapsdepartementet
</strong></p>
2315 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2316 <br>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p>
2318 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2319 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2320 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
2321 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2322 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
2326 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2327 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p>
2329 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2330 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2331 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2334 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p>
2337 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2338 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p>
2342 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2343 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2344 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
2345 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2346 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2347 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2348 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2349 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2350 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2351 plass de manglende journalene.
</p>
2356 <p><strong>Norsk Akkreditering
</strong></p>
2358 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2359 <br>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p>
2361 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2362 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2363 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2364 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2365 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
2369 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2370 <br>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p>
2374 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
2375 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p>
2378 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong></p>
2380 <p>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
2381 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
2384 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2385 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2386 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2387 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
2388 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2389 leveringfrekvens?
</p>
2393 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
2394 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
2396 <p>Til: Petter Reinholdtsen
</p>
2398 <p>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p>
2400 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2401 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2402 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p>
2404 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2405 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2406 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2407 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2408 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p>
2410 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p>
2413 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2414 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2415 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2416 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p>
2422 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2427 <div class=
"padding"></div>
2431 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
2437 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2438 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>
2439 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
2442 <p>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
2443 <br>From: Arve Lindboe
<Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
>
2444 <br>To: Petter Reinholdtsen
2445 <br>CC: Arthur Garnes
<Arthur.Garnes (at) rikstv.no
>,
2446 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2447 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p>
2449 <p>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
2450 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2451 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p>
2453 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2454 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
2455 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2456 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2457 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2458 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2459 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2462 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2463 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2464 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2465 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p>
2472 <br>Medietilsynet
</p>
2475 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2476 krypteringen av Frikanalen.
</p>
2482 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
2487 <div class=
"padding"></div>
2491 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</a>
2497 <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
2498 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
2499 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
2500 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
2501 forteller historien:
</p>
2505 <li><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
2506 sjokoladepåstander
</a></li>
2508 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
2509 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a></li>
2511 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
2512 det helse i hver bit?
</a></li>
2514 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
2515 før du starter som Xocai distributør
</a></li>
2519 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
2520 Streisand-effekten
</p>
2526 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>.
2531 <div class=
"padding"></div>
2535 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?
</a>
2541 <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
2542 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
2543 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
2544 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
2545 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no
</a>,
2547 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app
</a>,
2549 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste
</a>.
2550 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
2551 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
2554 <p><table border=
"1">
2555 <tr><th>Tjeneste
</th><th>Antall målinger i juni
2012</th></tr>
2556 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app
</td><td>7687</td></tr>
2557 <tr><td>Drivstoffpriser.no
</td><td>1788</td></tr>
2558 <tr><td>Dinsides prisliste
</td><td>322</td></tr>
2561 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
2562 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
2563 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
2564 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
2565 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
2566 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
2567 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
2568 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p>
2570 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
2571 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
2572 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
2573 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
2574 SQLite-database
</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
2575 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
2576 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
2577 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
2578 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
2579 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
2580 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p>
2586 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki
</a>.
2591 <div class=
"padding"></div>
2595 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
2601 <p><a href=
"http://www.frikanalen.no">Frikanalen
</a> er Norges
2602 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
2603 kanal
</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2604 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
2605 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2606 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2608 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
2609 basert på åpne standarder
</a> i tillegg til den originale løsningen
2610 som er basert på Silverlight.
</p>
2612 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2613 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2614 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2615 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2616 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2617 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2618 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
2619 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2620 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
2625 <p>From: Petter Reinholdtsen
2626 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2627 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2628 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
2629 <br>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p>
2631 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2632 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2633 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2634 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2635 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
2638 <p>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p>
2641 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2642 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2643 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2644 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2645 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2646 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2647 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2648 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2649 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2650 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2651 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2652 vil gjelde fram til midten av
2010.
2655 <p>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
2656 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
2657 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2658 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
2659 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p>
2663 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
2666 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2667 men har fått to svar fra RiksTV.
</p>
2670 <p>From: post (at) rikstv.no
2671 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2672 <br>To: Petter Reinholdtsen
2673 <br>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p>
2675 <p>Takk for din henvendelse
</p>
2677 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2678 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
2679 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2680 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a>
2682 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2683 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2684 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2685 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p>
2687 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2688 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a></p>
2690 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p>
2692 <p>Ha en fin dag.
</p>
2694 <p>Med vennlig hilsen
2698 <br>Telefonnummer:
09595
2699 <br>www.rikstv.no
</p>
2702 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2703 fulgte opp med en ny epost:
</p>
2706 <p>From: Petter Reinholdtsen
2707 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2708 <br>To: post (at) rikstv.no
2709 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p>
2711 <p>[Thomas Eikeland]
2712 <br>> Takk for din henvendelse
</p>
2714 <p>Takk for svaret.
</p>
2716 <p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2717 <br>> kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
2718 <br>> i sin helhet på denne lenken:
2719 <br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
2720 <br>> -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p>
2722 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2723 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p>
2727 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2728 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2729 kryptert som gikk ut i
2010?
</li>
2733 <p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2734 <br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2735 <br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2736 <br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2738 <br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2739 <br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p>
2741 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2742 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2747 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
2750 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p>
2753 <p>From: Arthur Garnes
2754 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2755 <br>To: Petter Reinholdtsen
2756 <br>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p>
2760 <p>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
2761 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p>
2763 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2764 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2765 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2766 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2767 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2768 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2769 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2770 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2773 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2776 <p>Med vennlig hilsen
2778 <br>Product Manager
</p>
2780 <p>Mobil: +
47 98234224
2781 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
2783 <br>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
2784 <br>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p>
2786 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p>
2788 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2789 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
2790 it contains is confidential and intended only for the right
2794 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2801 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
2806 <div class=
"padding"></div>
2810 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</a>
2816 <p>Tidligere leder av
2817 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
2818 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
2820 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
2821 skattepolitikk
</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
2822 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
2823 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-verden
2824 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
2825 noen måneder etter at
2826 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
2827 Squeeze
</a>-utgaven ble gitt ut.
</p>
2829 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
2831 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
2832 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
2833 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
2834 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
2835 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
2836 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p>
2838 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
2840 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha "noe
2841 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
2842 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
2843 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
2844 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
2845 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
2846 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
2847 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
2848 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
2849 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
2850 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
2851 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
2852 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
2853 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
2854 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
2857 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
2859 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
2860 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
2861 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
2862 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
2863 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
2864 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
2865 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
2866 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
2867 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
2868 forårsaket av "kreative" elever.
</p>
2870 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
2872 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
2873 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
2874 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
2875 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p>
2877 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
2879 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
2880 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
2881 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
2882 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
2883 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
2884 flere år finansiert et prosjekt som heter
2885 <a href=
"http://www.found.no/">Found IT
</a>. Dette er et prosjekt der
2886 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
2887 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p>
2889 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2890 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
2892 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
2893 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
2894 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
2895 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
2896 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
2897 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
2898 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
2899 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p>
2905 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
2910 <div class=
"padding"></div>
2914 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</a>
2920 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2921 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen
</a>,
2922 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
2923 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden
</a>
2924 for hele teksten.
</p>
2926 <p>Her er forslaget i sin helhet:
</p>
2929 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p>
2931 <p>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
2932 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
2933 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2934 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2935 hele offentlig sektor i
2936 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2937 om IT-standarder i forvaltningen
</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2938 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2939 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2940 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2941 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p>
2943 <p>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
2944 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2945 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2946 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
2947 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering
</a>
2948 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2949 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2950 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2951 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2952 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2953 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2954 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2955 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2958 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
2959 §
4 nr.
2 første ledd
</p>
2961 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2962 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2963 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2964 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2965 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2966 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2967 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2968 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2969 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p>
2972 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2973 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2974 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
2975 høringsuttalelser til høringen.
</p>
2977 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2978 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2979 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a>. Det er en
2980 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p>
2987 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
2992 <div class=
"padding"></div>
2996 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</a>
3002 <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3003 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter
</a>
3005 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3006 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a>. De har ingen avtale med
3007 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3011 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3012 <br>From: Nielsen Mette Haga
<Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
>
3013 <br>To: Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>
3014 <br>CC: Postmottak
<Postmottak (at) dss.dep.no
>
3015 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p>
3017 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3018 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3019 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3020 vår avtale med Smartcom.
</p>
3022 <p>Vennlig hilsen
</p>
3024 <p>Mette Haga Nielsen
3025 <br>Fung. seksjonssjef
</p>
3027 <p>Departementenes servicesenter
</p>
3029 <p>Informasjonsforvaltning
3031 <p>Mobil
93 09 83 51
3032 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p>
3035 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3036 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3037 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3038 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3039 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p>
3041 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3042 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3043 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3044 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3045 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p>
3051 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
3056 <div class=
"padding"></div>
3060 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
3067 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3068 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a> eller andre om bruk av
3069 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
3070 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3071 om innsyn i slike avtaler
</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3072 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3073 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3074 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3075 "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3076 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3077 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3078 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
3079 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3080 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3081 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3082 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3083 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3084 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3085 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p>
3087 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3088 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3092 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
3093 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
3094 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3095 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
3097 <p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3100 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
<URL:
3101 <a href=
"http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/
</a> >, the
3102 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3103 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p>
3105 <p>The postal address is
</p>
3109 <br>Postbox
8500, Majorstuen
3114 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p>
3116 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3117 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p>
3121 <br>Petter Reinholdtsen
3124 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p>
3127 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
3128 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
3129 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
3130 <br>CC: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
3131 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
3133 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
3135 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3136 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p>
3138 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
3139 technology in your message below, as this technology is commonly used
3140 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3141 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3144 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3145 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
3146 party offering such end products and video to End Users concludes the
3147 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3148 associated with the end products/video they offer.
</p>
3150 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3151 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3152 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3153 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3154 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3155 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3156 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p>
3158 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3159 License for your review. You should receive the License document
3160 within the next few days.
</p>
3162 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3163 can be found under the "Licensees" header within the respective
3164 portion of our website. For example, you may find our list of
3165 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3167 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a></p>
3169 <p>I hope the above information is helpful. If you have additional
3170 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3171 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3174 <p>Best regards,
</p>
3178 <p>Ryan M. Rodriguez
3179 <br>Licensing Associate
3181 <br>5425 Wisconsin Avenue
3183 <br>Chevy Chase, MD
20815
3185 <br>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
3186 <br>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
3187 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p>
3191 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3192 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3193 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p>
3197 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
3198 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
3199 <br>To: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
3200 <br>Cc: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
3201 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
3204 <br>> Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
3206 <p>Thank you for your quick reply.
</p>
3208 <p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3209 <br>> License for your review. You should receive the License document
3210 <br>> within the next few days.
</p>
3212 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3213 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3214 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3215 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3216 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p>
3218 <p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3219 <br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
3220 <br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3221 <br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3222 <br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p>
3224 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p>
3228 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
3231 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3232 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3233 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
3234 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3235 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3236 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3237 min epost tidsnok.
</p>
3241 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
3242 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
3243 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
3244 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
3246 <p>Thank you for your message.
</p>
3248 <p>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
3249 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3250 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3253 <p>Best regards,
</p>
3257 <p>Ryan M. Rodriguez
3258 <br>Licensing Associate
3263 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3264 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3265 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p>
3271 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
3276 <div class=
"padding"></div>
3280 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</a>
3287 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven
</a>
3288 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3289 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3290 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3291 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3292 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3293 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3294 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3295 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3296 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3297 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3298 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3299 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3300 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3301 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3302 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3305 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3306 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3307 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/">felles portal for
3308 postjournaler
</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3309 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
3310 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3311 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3312 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3313 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3314 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3315 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3316 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3317 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3318 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3319 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3320 stor grad ikke skjer.
</p>
3322 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3323 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3324 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3325 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3326 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3327 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3328 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3329 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3330 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3331 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3332 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3333 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3334 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3335 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3336 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3337 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3338 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3339 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3340 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p>
3342 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3343 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3344 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3345 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3346 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3347 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3348 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3349 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p>
3351 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3352 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3353 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3354 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3355 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3356 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3357 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
3358 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3359 trengs det programører. :)
</p>
3361 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3362 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3363 <a href=
"http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no
</a>, et
3364 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3365 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p>
3371 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3376 <div class=
"padding"></div>
3380 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</a>
3386 <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3387 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3388 forespørsel om kopi av avtale
</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3389 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
3390 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p>
3394 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
3395 avtaler
</strong></p>
3397 <p>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
3398 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3399 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3402 <p>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3403 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3404 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3405 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3406 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3409 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3410 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3411 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
3412 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3413 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3414 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3415 til dato, partar eller liknande.»
</p>
3417 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3418 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p>
3420 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3421 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3422 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3423 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em></p>
3425 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p>
3427 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
3428 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3429 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3430 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3431 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3432 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3433 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3434 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3435 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3436 om det nok skal mykje til).»
</em></p>
3438 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3439 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3440 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3441 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3442 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
3443 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3444 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3445 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3446 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p>
3448 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3449 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3450 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3451 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p>
3453 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3454 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3455 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
3456 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3457 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p>
3459 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3460 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3461 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3462 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3463 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3464 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p>
3467 <br>Dokumentarkivet i NRK
3468 <br>v/ Elin Brandsrud
3469 <br>Tel. direkte:
23 04 29 29
3470 <br>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
3471 <br>innsyn (at) nrk.no
</p>
3476 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3477 PDF-form som vedlegg på epost
</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3478 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3479 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
3480 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
3481 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
3482 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3483 MPEG-LA eller ikke...
</p>
3485 <p>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på "
2011/
371 nrk"
3486 sendte meg til postjournalen for
3487 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-
06-
19</a>
3489 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-
06-
20</a>
3490 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3491 er "Graphic Systems Regions MA
2378/
10E". Videre søk etter "Graphic
3492 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3493 "
<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3494 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a>" hos Mercell
3495 Sourcing Service, også omtalt på
3496 <a href="http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
3498 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin</a>.
3499 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3502 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3504 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
3505 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3507 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
3508 på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3509 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
3510 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
3511 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p>
3517 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
3522 <div class=
"padding"></div>
3526 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</a>
3532 <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
3533 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
3534 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
3535 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
3537 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG
</a>
3539 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
3540 Utenriks
</a> (
11. juni),
3541 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
3542 Reise
</a> (
22. juni),
3543 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa
</a>
3545 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
3546 Tidene
</a> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
3547 en kopi av den Østeriske
3548 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
3549 Hallstatt
</a> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
3550 Hong Kong (i følge VG). Til og med
3551 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot
</a>
3552 har hatt en sak i dag i tillegg til en
3553 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
3554 to uker siden
</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p>
3556 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
3557 Norges del er hus i en by beskyttet i
3558 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven
</a>
3559 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
3560 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
3561 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
3562 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
3565 <p>Hallstatt står på
3566 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
3567 verdensarvliste
</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
3568 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
3569 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
3570 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
3577 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
3582 <div class=
"padding"></div>
3586 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</a>
3592 <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3593 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
3594 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
3595 fri og åpen standard
</a> i henhold til
3596 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
3597 til Digistan
</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3598 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3599 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3600 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3601 nødvendig, så har store aktører som
3602 <a href=
"http://www.nrk.no/">NRK
</a> og
3603 <a href=
"http://www.regjeringen.no/">regjeringen
</a> skaffet seg en
3604 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3605 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3606 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3607 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3608 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3609 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter
</a>.
3610 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p>
3614 <p>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
3615 <br>From: Petter Reinholdtsen
3616 <br>To: postmottak@dss.dep.no
3617 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
3619 <p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3620 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
3621 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3622 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p>
3624 <p>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3625 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3626 via Adobe Flash. MPEG-LA,
<URL:
3627 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/
</a> >, er
3628 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3629 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
3630 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p>
3632 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
3633 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
3634 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p>
3636 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
<URL:
3637 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a>
3642 <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3643 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3644 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3645 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3646 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3647 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3648 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3649 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3650 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3651 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3652 <a href=
"http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com
</a>.
</p>
3656 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
3657 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p>
3659 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3660 følgende klausul i følge
<URL:
3661 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a>
3666 <p>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3667 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3668 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3669 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3670 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3671 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO")
3672 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3673 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3674 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3675 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3676 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p>
3679 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3680 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3681 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3682 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p>
3684 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3685 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3686 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p>
3689 <p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
3696 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
3701 <div class=
"padding"></div>
3705 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</a>
3711 <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
3712 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo
</a> er
3713 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
3714 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a> fra organisasjonen
3715 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk
</a>,
3716 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
3717 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
3718 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
3719 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
3720 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
3721 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a>, og å opprette en konkurrent
3722 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
3723 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
3724 artikkel om at selgerne av
3725 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
3726 Sorgenfri
</a> i Trondheim også
3727 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
3728 utenlandske selgere
</a>.
</p>
3730 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
3731 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
3732 referanser om temaet, fant jeg et
3733 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
3734 fra en av stifterne av =Oslo
</a>, som protesterte på
3735 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
3736 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a> og forteller at =Oslo
3737 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
3738 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
3739 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
3740 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
3741 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
3742 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
3743 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
3744 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
3745 Norge ekskluderes.
</p>
3747 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
3748 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
3749 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
3750 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
3751 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p>
3757 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
3762 <div class=
"padding"></div>
3766 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin
</a>
3772 <p><a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> er det offentlige Norges
3773 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
3774 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
3775 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt
</a>
3776 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/">Scraperwiki
</a>-skraper som
3778 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
3779 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a>, slik at det er mulig å søke og
3780 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
3781 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3782 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
3783 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3784 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3785 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p>
3787 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3788 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3789 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
3790 Doffin
</a> følgende:
</p>
3794 <p>Opphavsrett mv
</p>
3796 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3797 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3798 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3799 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3800 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p>
3804 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3805 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3806 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
3807 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3808 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
3809 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3810 informasjonen allerede er publisert.
</p>
3816 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3821 <div class=
"padding"></div>
3825 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</a>
3831 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3832 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3833 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3834 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3835 <a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
3836 (OEP)
</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3839 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3840 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
3841 opp
</a> ved hjelp av
3842 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
3843 Scraperwiki-database
</a>. Merk at denne Scraperwikien har
3844 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p>
3846 <p><table border=
"1">
3847 <tr><th>Måned
</th><th>Antall
</th></tr>
3848 <tr><td>2011-
07</td><td>164355</td></tr>
3849 <tr><td>2011-
08</td><td>153662</td></tr>
3850 <tr><td>2011-
09</td><td>173134</td></tr>
3851 <tr><td>2011-
10</td><td>170665</td></tr>
3852 <tr><td>2011-
11</td><td>198409</td></tr>
3853 <tr><td>2011-
12</td><td>175908</td></tr>
3854 <tr><td>2012-
01</td><td>206875</td></tr>
3855 <tr><td>2012-
02</td><td>202862</td></tr>
3856 <tr><td>2012-
03</td><td>204225</td></tr>
3857 <tr><td>2012-
04</td><td>207931</td></tr>
3858 <tr><td>2012-
05</td><td>223754</td></tr>
3861 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3862 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
3863 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3864 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3865 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
3866 beregnes
</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
3868 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
3869 Scraperwiki-database
</a>:
</p>
3871 <p><table border=
"1">
3873 <tr> <th>Etat
</th> <th>Frekvens
</th> <th>Leveringer
</th> </tr>
3874 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3875 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3876 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3877 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3878 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3879 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3880 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3881 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
3882 <tr> <td>Utlendingsnemnda
</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3883 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3884 <tr> <td>Skattedirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3885 <tr> <td>Statens innkrevingssentral
</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3886 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3887 <tr> <td>Kunst i offentlige rom
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3891 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3892 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3893 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3894 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p>
3896 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3897 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3898 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3899 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p>
3905 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3910 <div class=
"padding"></div>
3914 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</a>
3920 <p>Jeg oppdaget nylig en
3921 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
3922 i Adresseavisa
</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
3923 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
3924 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
3925 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p>
3929 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
3930 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p>
3932 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
3933 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
3934 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
3935 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
3936 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
3937 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
3938 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
3939 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
3940 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
3941 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
3942 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
3943 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
3944 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
3945 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
3946 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
3947 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
3948 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
3949 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
3950 forvaltningslovens krav.
</p>
3952 <p>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
3953 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
3954 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
3955 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
3956 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p>
3958 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p>
3962 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
3963 kommunens potensielle lovbrudd.
</p>
3969 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
3974 <div class=
"padding"></div>
3978 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</a>
3984 <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
3985 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums
</a>
3986 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
3987 "
<a href=
"http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
3988 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a>" (også
3989 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
3990 som PDF</a> fra DIFI).</p>
3992 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
3993 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
3994 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
3995 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
3996 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
3997 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
3998 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4001 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4002 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
4003 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4004 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4005 informasjon på som åpne data. Jeg har
4006 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
4007 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4009 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4010 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4011 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4012 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
4013 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4014 med får en kopi.</p>
4020 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett
">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
4025 <div class="padding
"></div>
4029 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
4035 <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4036 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4037 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4038 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4039 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4040 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4045 <dt>Dinside.no nettside</dt>
4047 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4048 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
4049 inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4050 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
4051 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
4052 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4053 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
4054 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4055 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4056 området 10-35, og jeg har startet på
4057 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
4058 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
4060 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
4063 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
4064 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
4065 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4066 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
4067 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4068 kan hentes ut ved hjelp av et
4069 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
4070 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
4071 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
4072 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
4076 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
4078 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/
">en
4079 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4080 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
4081 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4082 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
4083 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
4085 <dt>bensinpris.net</dt>
4087 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
4088 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
4089 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
4090 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
4095 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4096 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4097 inn driftstoffpriser hver måned og
4098 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
4101 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4102 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4103 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4104 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4105 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4106 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4107 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
4108 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4109 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4110 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4111 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4112 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
4118 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
4119 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
4120 <th>Publisert API for inn-legging</th>
4121 <th>Publisert API for ut-henting</th>
4122 <th>Publisert alle priser</th>
4123 <th>Publisert database</th>
4124 <th>Lands-dekkende</th>
4139 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
4150 <td>drivstoffpriser.no</td>
4161 <td>bensinpris.net</td>
4173 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4174 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4175 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4176 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4177 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
4178 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4179 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
4181 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4182 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4183 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4184 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
4190 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
4195 <div class="padding
"></div>
4199 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
4205 <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4206 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
4207 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4208 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4209 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4210 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4211 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4212 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4213 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
4214 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
4215 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki</a>,
4216 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4217 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4218 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4220 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
4221 med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
4222 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4223 bensinprisene i Norge
4224 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
4225 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4226 bensinstasjoner.</p>
4228 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4229 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4230 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4231 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4232 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4233 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
4234 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4235 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4236 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
4242 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki
">scraperwiki</a>.
4247 <div class="padding
"></div>
4251 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
4257 <p>I fjor lanserte Bitfactory en
4258 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
4259 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
4260 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4261 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4262 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4263 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
4264 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4265 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4266 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4267 API-dokumentasjon.</p>
4269 <p>Utrolig nok er det i følge
4270 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
4272 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
4273 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4274 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4275 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
4276 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4277 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no</a>
4278 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
4279 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4280 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
4282 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4283 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4284 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
4285 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4286 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4287 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4288 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
4290 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
4292 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
4294 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4295 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4296 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
4297 pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
4298 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4299 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
4300 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'
</tt>. Den første verdien
4301 konverterer da til "Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
4302 konverteres til "Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p>
4304 <p><b>GetXMLDatabase
</b></p>
4306 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt></p>
4308 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
4309 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4310 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4311 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
4312 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4313 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p>
4316 <?xml
version="
1.0"
encoding="UTF-
8"?
>
4317 <STASJONSDATABASE
>
4319 <NAME
></NAME
>
4320 <ADDRESS
></ADDRESS
>
4321 <ID
>0</ID
>
4322 <LATITUDE
>0.000000</LATITUDE
>
4323 <LONGITUDE
>0.000000</LONGITUDE
>
4324 <COMPANY
></COMPANY
>
4327 <NAME
>Statoil Best Eidsvoll Verk
</NAME
>
4328 <ADDRESS
>Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
</ADDRESS
>
4329 <ID
>1</ID
>
4330 <LATITUDE
>60.303902</LATITUDE
>
4331 <LONGITUDE
>11.168100</LONGITUDE
>
4332 <COMPANY
>Best
</COMPANY
>
4336 <NAME
>Esso Andenes
</NAME
>
4337 <ADDRESS
>Falcksgate
9,
8480 Andenes
</ADDRESS
>
4338 <ID
>1822</ID
>
4339 <LATITUDE
>69.320999</LATITUDE
>
4340 <LONGITUDE
>16.118700</LONGITUDE
>
4341 <COMPANY
>Esso
</COMPANY
>
4343 </STASJONSDATABASE
>
4346 <p><b>GetBanStatus
</b></p>
4348 <p><tt>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt></p>
4350 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
4351 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4352 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4353 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4354 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
4355 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
4356 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
4357 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p>
4359 <p><b>PriserVedStasjoner
</b></p>
4361 <p><tt>echo 'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt></p>
4363 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4364 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
4365 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
4366 settes til "
0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
4367 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4368 det skal hentes ut informasjon.
</p>
4370 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4371 enkelt stasjon, med
<br
> som skillemarkør mellom hver stasjon.
4372 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p>
4375 <tr><ht>Felt
</ht><ht>Beskrivelse
</ht></tr>
4376 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID
</td></tr>
4377 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td></tr>
4378 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td></tr>
4379 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td></tr>
4380 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td></tr>
4381 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri
98-oktan?
</td></tr>
4382 <tr><td>7</td><td>samme som felt
3</td></tr>
4383 <tr><td>8</td><td>samme som felt
4</td></tr>
4384 <tr><td>9</td><td>samme som felt
5</td></tr>
4385 <tr><td>10</td><td>Pris for disel
</td></tr>
4386 <tr><td>11</td><td>Samme som felt
3</td></tr>
4387 <tr><td>12</td><td>Samme som felt
4</td></tr>
4388 <tr><td>13</td><td>Samme som felt
5</td></tr>
4391 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4392 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
4395 <p><b>PriserVedStasjon
</b></p>
4397 <p><tt>echo 'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt></p>
4399 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4400 Formatet er dato på formen "
08_12_2011" for
2011-
12-
08, og noe som ser
4401 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
4402 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".
</p>
4404 <p><b>AllePriser
</b></p>
4406 <p><tt>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt></p>
4408 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4409 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4410 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
4411 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av
<br
> og deretter
4412 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p>
4418 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
4423 <div class=
"padding"></div>
4427 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</a>
4433 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4434 standardkatalog v3.1 blitt
4435 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4436 på DIFIs nettside
</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4437 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs
</a>
4438 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4440 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4441 fra Norges Blindeforbund
</a>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
4442 med sin blinde kone blant annet
4443 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4444 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a> på et NUUG-møte.
</p>
4446 <p><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund
</a>
4447 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4451 <p>Bruk av fri programvare
4453 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
4454 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a>
4455 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4456 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4457 universelt utformet."
</p>
4459 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4460 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4461 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4462 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4463 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4464 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p>
4466 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4467 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4468 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4469 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4470 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4471 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4472 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4473 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4474 programvareleverandør/produsent.
</p>
4476 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4477 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4478 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p>
4480 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4481 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4482 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4483 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4484 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4485 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4486 hjelpemiddelprogramvare.
</p>
4490 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4491 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4492 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4493 fungerer fint også for blinde.
</p>
4495 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4496 "
<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4497 State of Linux Accessibility
</a>", som også hevder at Linux fungerer
4498 utmerket for blinde.</p>
4504 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
4509 <div class="padding
"></div>
4513 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
4519 <p><a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets</a>
4520 musiker og mannen bak
4521 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
4523 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
4524 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4525 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
4526 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4527 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4528 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
4530 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4532 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
4533 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4534 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
4535 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
4536 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
4537 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4538 musikkundervisning.</p>
4540 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4541 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
4543 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4544 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4545 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4546 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
4547 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4548 dette operativsystemet.</p>
4550 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4552 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4553 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4554 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4555 Skolelinuxprosjektet.</p>
4557 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4559 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
4560 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
4561 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
4562 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
4563 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
4565 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4567 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
4568 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
4569 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
4571 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
4572 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
4573 <a href="http://www.kdenlive.org/
">kdenlive</a> og
4574 <a href="http://www.openshotvideo.com/
">openshot</a>, for å nevne
4575 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
4576 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
4577 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
4578 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
4579 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
4580 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
4581 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
4582 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
4584 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
4585 fullført en ønsket oppgave.</p>
4589 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
4590 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
4591 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
4592 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
4593 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
4594 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
4596 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
4597 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
4598 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
4600 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
4601 <a href="http://cinelerra.org/
">cinelerra</a>, men dessverre har det
4602 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
4604 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
4605 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
4606 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
4607 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
4608 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
4609 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
4610 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
4611 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
4613 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4615 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
4616 k3b, openttd og libreoffice.
4618 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4619 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4621 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
4622 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
4623 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
4630 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
4635 <div class="padding
"></div>
4639 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
4645 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4646 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
4647 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
4648 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4649 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
4650 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4651 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
4652 = uinteressant"
</a>.
</p>
4654 <p>I
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-sammenheng møter jeg av og
4655 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4656 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4657 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4658 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p>
4660 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4661 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4662 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4663 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
4664 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
4665 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4666 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
4667 har i dag fokus på Linux.
</p>
4673 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
4678 <div class=
"padding"></div>
4682 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</a>
4688 <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
4689 <a href=
"http://www.digi.no">digi.no
</a>s Eirik Rossen som lurte på om
4690 jeg hadde noen kommentarer til
4691 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
4692 pressemelding
</a> om Norges tetplassering når det gjelder
4693 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
4695 <a href=
"http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
4696 dekning
</a> av kartverkets pressemelding.
</p>
4699 <p>Takk for muligheten til å kommentere.
</p>
4701 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
4702 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
4703 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
4704 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
4705 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p>
4707 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
4708 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
4709 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
4710 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
4711 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
4712 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
4713 tillatelse fra det offentlige.
</p>
4715 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
4716 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
4717 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
4718 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
4719 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
4720 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
4721 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
4722 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
4723 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p>
4730 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
4735 <div class=
"padding"></div>
4739 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</a>
4745 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4746 <a href=
"https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4747 nettopp
</a> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
4748 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4749 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4750 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4751 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4752 sider med innspill
</a>.
</p>
4758 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
4763 <div class=
"padding"></div>
4767 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</a>
4774 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
4775 i fjor
</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4776 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/">Stortinget
</a>
4777 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
4778 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder de ord
</a>
4779 som arbeidet mot et lignende mål.
</p>
4781 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4782 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
4783 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
4784 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4785 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
4786 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
4790 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open
</a> i morgen lanserer
4791 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/">en
4792 test-tjeneste
</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4793 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
4794 til å ta en sniktitt.
</p>
4800 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
4805 <div class=
"padding"></div>
4809 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
</a>
4815 <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
4816 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
4817 hovedfagsoppgave
</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
4818 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
4819 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p>
4823 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
4824 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
4825 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
4826 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
4827 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
4828 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
4829 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p>
4831 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
4832 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
4833 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
4834 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
4835 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
4839 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li>
4840 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li>
4843 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
4844 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
4845 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
4846 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
4847 dialog med informantene.
</p>
4849 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
4850 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
4851 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
4852 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
4853 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
4854 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
4857 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
4858 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
4859 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
4860 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
4861 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
4862 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
4863 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
4864 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
4865 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
4866 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
4869 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
4870 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
4871 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
4872 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
4873 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
4874 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
4875 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
4876 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
4877 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p>
4880 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
4881 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
4882 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket
</a>
4890 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
4895 <div class=
"padding"></div>
4899 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open
2012</a>
4905 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go
4906 Open
2012</a> i Oslo
23. april.
4907 <a href=
"http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG
</a> deler ut
4908 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
4909 programvare i Norge
</a> der i år. Kommer du?
</p>
4915 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
4920 <div class=
"padding"></div>
4924 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi
</a>
4930 <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
4931 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
56 kommuner
4932 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
4933 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
4934 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
4935 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
4936 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
4937 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
4938 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
4939 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
4940 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
4941 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p>
4943 <p>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
4950 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
4955 <div class=
"padding"></div>
4959 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</a>
4965 <p>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK
</a>
4966 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
4967 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p>
4969 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
4970 landsgjennomsnittet
</strong></p>
4972 <p>Oslo,
30 Mars
2012</p>
4974 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
4975 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
4976 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
4977 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
4978 dårligere enn snittet i landet.
</p>
4980 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
4981 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
4982 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
4985 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
4986 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
4987 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
4988 pengene."</blockquote></p>
4990 <p>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
4991 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
4992 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
4993 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
4994 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
4995 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
4996 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
4997 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p>
4999 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong></p>
5001 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5002 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5003 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5004 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
5005 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5006 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5007 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5008 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p>
5010 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5011 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5012 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
5013 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
5014 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5015 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5016 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5017 Norge og verden.
</p>
5019 <p><strong>Om FRiSK
</strong></p>
5021 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5022 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p>
5024 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
5028 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p>
5030 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5031 <br>Mobil: +
47 93 479 561</p>
5033 <p><strong>Referanser
</strong></p>
5037 <li><a href=
"http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/
</a></li>
5038 <li><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a></li>
5039 <li><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a></li>
5040 <li><a href=
"https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi
</a></li>
5041 <li><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a></li>
5042 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a></li>
5043 <li><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a></li>
5051 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5056 <div class=
"padding"></div>
5060 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</a>
5066 <p>I serien med intervjuer av folk i
5067 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi
5068 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5069 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p>
5071 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
5073 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
5074 <a href=
"http://www.sandskole.no/">Sand skole
</a> (Balsfjord kommune)
5075 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
5076 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p>
5078 <p>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
5079 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5080 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5081 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
5082 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5083 <a href=
"http://www.bzz.no/">BzzWare AS
</a> via nett. Maskinparken
5084 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5085 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p>
5087 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
5088 Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
5090 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
5091 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5092 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
5093 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5094 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5095 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5096 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
5097 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5098 <a href=
"http://www.greentech.no/">Greentech
</a> og utrangert utstyr
5099 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5100 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5101 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
5102 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5103 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5104 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5105 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
5106 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5107 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5108 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5109 logistikkproblemer.
</p>
5111 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
5113 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5114 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5115 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
5116 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5117 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5118 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5119 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5120 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5121 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5122 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5123 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5124 samarbeid med andre.
5126 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5127 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5128 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5130 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
5132 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5133 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5134 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5135 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5136 dette for enhver pris.
</p>
5138 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5139 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5140 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5141 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5142 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5143 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5144 sliter med uansett OS.
</p>
5146 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5147 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5148 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5149 skrivere og annen daglig drift.
</p>
5151 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
5152 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
5153 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5154 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5155 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5156 mer som krydder å regne.
</p>
5158 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5159 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5160 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5161 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5162 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5163 en jungel å bevege seg i.
</p>
5165 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5166 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat
</a> hvor man kan krysse
5167 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5168 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5169 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
5170 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5171 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5172 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5173 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5174 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p>
5176 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
5178 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5179 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5180 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5181 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5182 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5183 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5184 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5185 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5186 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
5187 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5188 Bill G sine produkter.
5190 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5191 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
5193 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5194 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5195 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5196 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5197 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5198 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5199 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5200 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5201 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p>
5207 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5212 <div class=
"padding"></div>
5216 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</a>
5222 <p>Næringsminister Trond Giske er av
5223 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
5224 Næringsliv
</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p>
5227 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5231 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5232 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5233 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
5234 wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
5235 men raskere hester.
</p>
5238 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
5239 Vlaskovits i en blogg
</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5240 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5241 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
5242 <a href=
"http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder
</a> som også
5243 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5244 kundene ville bedt om raskere hester .
</p>
5246 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5247 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
5248 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p>
5254 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5259 <div class=
"padding"></div>
5263 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</a>
5269 <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5270 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5272 <a href=
"http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
5273 i Digi
</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5274 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
5275 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5276 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
5277 2011</a>, som bruker informasjon fra
5278 <a href=
"https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem
</a>
5279 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5280 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5281 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5282 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5283 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5284 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p>
5286 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5287 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5288 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
5289 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5290 bekreftet med offentlige kilder.
</p>
5292 <p>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det "ifølge GSI
5293 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5294 grunnskoler (
1.-
10.trinn)". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
5295 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
5296 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5297 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5298 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
5299 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p>
5301 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5302 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5303 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p>
5305 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5306 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
5307 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
5308 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p>
5310 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5311 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p>
5317 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5322 <div class=
"padding"></div>
5326 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</a>
5332 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5333 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark
</a>
5334 er tilgjengelige allerede og
5335 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak
</a>
5336 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
5337 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5338 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5339 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5340 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
5347 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
5352 <div class=
"padding"></div>
5356 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</a>
5362 <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5363 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet etter at
5364 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
5365 versjon av Skolelinux
</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
5366 styremedlem i foreningen
5367 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5368 Skolen
</a> (FRiSK) som organiserer
5369 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5370 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a>, selskapet
5371 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5372 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5373 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5374 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs
</a>
5375 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5378 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
5380 <p>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5381 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5382 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5383 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5384 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
5385 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5388 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
5390 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
5391 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5392 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5393 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5394 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5395 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5398 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
5400 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5401 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5402 Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5403 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5404 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5405 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p>
5407 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
5409 <p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
5410 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5411 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5412 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5413 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5414 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
5415 sette slike krav til leverandørene.
</p>
5417 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
5419 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
5420 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5421 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5422 alle programarkivene som finnes.
</p>
5424 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5425 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
5427 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5428 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
5429 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5430 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
5431 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5432 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5433 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5434 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5435 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5436 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5437 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5438 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5439 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5440 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5441 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5442 <a href=
"http://makeplaylive.com/">Spark
</a> med
5443 <a href=
"http://www.merproject.org/">Mer OS
</a> og
5444 <a href=
"http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma
</a>).
</p>
5450 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5455 <div class=
"padding"></div>
5459 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</a>
5465 <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5466 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> (hentet via
5467 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet
</a>),
5468 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
5469 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #
10791</a>, der
5470 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5471 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5472 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
5473 for folkene i Hamar kommune!
</p>
5475 <p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
5476 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p>
5478 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5479 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote></p>
5481 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5482 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5483 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
5484 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5485 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p>
5491 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5496 <div class=
"padding"></div>
5500 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</a>
5506 <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5507 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
5508 overraske over at den så ut til å kjøre
5509 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows
2000
5510 Professional
</a>.
</p>
5512 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width=
"40%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt=
"[foto av billettautomat]"></a></p>
5514 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5515 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5516 I følge Wikipedia og
5517 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft
</a>
5518 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
5519 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5520 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p>
5522 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5523 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
5524 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a>.
</p>
5530 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
5535 <div class=
"padding"></div>
5539 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</a>
5545 <p>I serien med intervjuer av folk i
5546 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet møter vi
5547 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5548 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5549 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p>
5551 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
5553 <p>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
5554 IKT
</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5555 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p>
5557 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
5559 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5560 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5561 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5562 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p>
5564 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong>
5565 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
5567 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5568 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p>
5570 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
5572 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5575 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5576 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
5578 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
5579 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5586 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5591 <div class=
"padding"></div>
5595 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</a>
5601 <p>I serien med intervjuer av folk i
5602 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
5603 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5604 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5605 Skolen
</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p>
5607 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
5609 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5610 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5611 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5612 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5613 på like vilkår. Nå er det
5614 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
5615 1000 utviklere
</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5616 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p>
5618 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
5620 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
5621 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5622 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5623 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5624 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5625 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
5626 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
5627 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5628 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p>
5630 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5631 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5632 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5633 en periode på
5-
6 år.
</p>
5635 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5636 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5637 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5638 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5639 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5640 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5641 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5642 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5643 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5644 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p>
5646 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
5648 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
5649 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5650 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5651 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p>
5653 <p>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5654 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5655 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
5656 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5657 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5658 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
5659 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5660 lisensbetaling til godseid programvare.
</p>
5662 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5663 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5664 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5665 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
5666 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
5667 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5668 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
5669 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5672 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
5674 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5675 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5676 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5677 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5678 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5679 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
5680 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5683 <p>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5684 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5685 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5686 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5687 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5688 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5689 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5690 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p>
5692 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5693 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5694 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5695 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5696 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5697 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5698 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
5699 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p>
5701 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5702 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5703 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5704 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5705 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5706 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5707 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
5708 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
5709 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5710 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p>
5712 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
5714 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5715 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5716 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
5717 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5718 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5719 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p>
5721 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5722 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
5724 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5725 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5726 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
5727 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
5728 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
5729 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
5730 støttetjenester.
</p>
5732 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
5733 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
5734 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
5735 selges til kommuner.
</p>
5741 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5746 <div class=
"padding"></div>
5750 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</a>
5756 <p>I serien med intervjuer av folk i
5757 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
5758 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
5759 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5762 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
5764 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
5765 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
5766 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p>
5768 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
5770 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
5771 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
5772 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
5773 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
5774 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
5777 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
5779 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
5780 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
5781 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
5782 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
5783 av bakgrunn og ferdigheter.
</p>
5785 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
5787 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
5788 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
5789 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
5790 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p>
5792 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
5794 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
5795 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
5796 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
5797 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
5798 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
5799 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
5800 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
5801 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p>
5803 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5804 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
5806 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
5807 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
5808 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
5809 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
5810 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
5811 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
5812 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
5813 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
5814 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
5815 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p>
5821 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5826 <div class=
"padding"></div>
5830 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</a>
5836 <p>I serien med intervjuer av folk i
5837 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet har jeg
5838 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p>
5840 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
5842 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
5845 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
5847 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
5848 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
5849 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
5850 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p>
5852 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
5853 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
5854 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
5855 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
5856 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
5857 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p>
5859 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
5861 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
5862 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
5863 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
5864 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
5865 delta og forme sin egen datahverdag.
</p>
5867 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
5869 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
5872 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
5873 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
5874 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
5875 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
5876 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
5877 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
5878 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p>
5880 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
5882 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
5883 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/">Comix
</a> og Konsole. Og
5884 en hel haug andre ved behov :-)
</p>
5886 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
5887 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
5888 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
5889 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/">MComix
</a> siden jeg så på så
5890 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
5893 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5894 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
5896 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
5897 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
5898 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
5899 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
5900 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
5901 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
5904 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
5905 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
5906 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
5907 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
5914 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5919 <div class=
"padding"></div>
5923 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</a>
5929 <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
5930 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>
5931 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p>
5933 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
5934 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
5935 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
5936 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
5937 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
5938 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p>
5940 <p>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
5941 debian installer
</a> for detaljert status. Jeg har tipset
5942 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser
</a>,
5943 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p>
5945 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width=
"40%"></a>
5946 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width=
"40%"></a>
5947 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width=
"40%"></a>
5948 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width=
"40%"></a>
5949 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width=
"40%"></a>
5950 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width=
"40%"></a>
5951 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width=
"40%"></a>
5952 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width=
"40%"></a>
5953 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width=
"40%"></a>
5954 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width=
"40%"></a>
5955 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width=
"40%"></a>
5956 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width=
"40%"></a>
5957 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width=
"40%"></a>
5958 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width=
"40%"></a>
5959 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width=
"40%"></a>
5960 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
5961 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width=
"40%"></a>
5962 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
5963 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width=
"40%"></a>
5964 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width=
"40%"></a>
5965 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width=
"40%"></a>
5966 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width=
"40%"></a></p>
5972 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5977 <div class=
"padding"></div>
5981 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</a>
5987 <p>I serien med intervjuer av folk i
5988 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, har jeg nå
5989 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
5990 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
5991 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
5992 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p>
5994 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
5996 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
5997 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal
</a>. I dag er jeg
5998 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
5999 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT
</a> for best mulig
6000 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6001 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6002 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6003 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6004 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6005 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p>
6007 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
6009 <p>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
6010 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6011 dette ble levert.
</p>
6013 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6015 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6016 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6017 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6018 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6019 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p>
6021 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6022 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
6023 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
6024 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6025 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6026 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6027 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p>
6029 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6030 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind
</a>, et
6031 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6032 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6033 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6034 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6035 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p>
6037 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6038 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6039 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
6040 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6041 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6042 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6043 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6044 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6045 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6046 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6049 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6050 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6051 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
6054 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6055 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6056 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6057 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p>
6059 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6061 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6062 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6063 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6064 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6065 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6066 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p>
6068 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
6069 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6070 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
6071 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
6072 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6073 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6074 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6075 på hvilket OS man bruker.
</p>
6077 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6078 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p>
6080 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
6082 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
6083 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6084 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6085 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6086 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p>
6088 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6089 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
6091 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6092 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6093 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
6094 programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
6095 begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
6096 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
6097 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6104 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6109 <div class=
"padding"></div>
6113 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</a>
6119 <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6121 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-relaterte personer.
6123 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6124 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, og en mann
6125 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p>
6127 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
6129 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6130 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
6131 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
6132 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6133 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p>
6135 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
6137 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6138 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6139 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
6140 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6141 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p>
6143 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6145 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6146 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6147 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6148 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
6149 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6150 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6153 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6155 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6156 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6157 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6158 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p>
6160 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
6162 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6163 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
6164 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
6165 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6166 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6167 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
6168 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6169 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6171 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com
</a>.
</p>
6173 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6174 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6175 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6176 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p>
6178 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6179 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
6181 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6182 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p>
6184 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
6185 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6186 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
6187 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6188 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
6189 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6190 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6191 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6192 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6193 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
6194 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6195 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
6196 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6197 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p>
6203 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6208 <div class=
"padding"></div>
6212 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!
</a>
6218 <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6219 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6220 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6221 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
6222 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6223 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6224 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6225 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6226 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6227 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p>
6229 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
6230 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
6231 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6232 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
6233 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p>
6236 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden
</a>
6237 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6240 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6241 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6242 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p>
6246 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6247 bevisregister i retten?
</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6248 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li>
6250 <li><a href=
"http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
6251 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a> - Vox Publica
</li>
6253 <li><a href=
"http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
6254 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a> - Digi.no
</li>
6256 <li><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
6257 om Digitalt Personvern
</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6258 i foreningen Digitalt Personvern
</li>
6260 <li><a href=
"http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
6261 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a> - artikkel i Nationen
</li>
6263 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
6264 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a> - min
6267 <li><a href=
"http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
6268 personvern i praksis
</a> - bloggen til Espen Andersen
</li>
6270 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
6271 kampen for personvernet til rettsalen
</a> - Dagbladet
</li>
6279 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6284 <div class=
"padding"></div>
6288 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</a>
6294 <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6295 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6296 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6297 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
6298 jeg et lite script som fikser jobben.
</p>
6300 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6301 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github
</a>,
6302 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt>nrk-downloader.sh
6303 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt> for å hente ned et enkelt
6304 innslag eller
<tt>nrk-downloader.sh
6305 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt> for å laste ned alle
6306 episodene i en serie.
</p>
6308 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
6309 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
6310 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6311 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
6312 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6313 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
6314 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a> er
6321 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
6326 <div class=
"padding"></div>
6330 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</a>
6336 <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6337 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, en tjeneste for å
6338 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6339 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6340 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
6341 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
6342 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6343 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6344 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6345 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p>
6347 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6348 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6349 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6350 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6351 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6352 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6353 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6354 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6355 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6356 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6357 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6358 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p>
6360 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6361 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6362 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p>
6366 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6367 To: kontakt@min.kommune.no
6371 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6372 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6373 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6374 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6377 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6378 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6379 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6381 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a> for spørsmål og svar mellom
6382 andre kommuner og fiksgatami.
6383 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/
</a>
6384 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6385 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a>
6387 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/">Mandal
</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6388 overskriften "Min side / Selvbetjening".
6390 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6391 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6393 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6394 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6395 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6396 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6397 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6398 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6399 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6400 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6401 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6402 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
6403 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6404 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6405 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6406 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6407 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6408 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6409 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6410 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6411 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6412 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6413 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6414 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6415 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6416 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6417 25. Nissedal kommune,
6418 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
6419 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6420 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6421 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6422 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6423 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6424 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6425 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6426 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6427 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6428 35. Ullensvang Herad,
6429 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=
184:fiksgatami&catid=
1:naering-og-utvikling&Itemid=
174
6430 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6431 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6432 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6433 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6434 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6438 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6439 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/">Open311
</a>-grensesnittet i
6440 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
6441 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6442 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6443 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6444 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
6445 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England og allerede
6446 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6447 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p>
6453 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6458 <div class=
"padding"></div>
6462 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</a>
6468 <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6469 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
6470 regner riktig mandatfordeling
</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
6471 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6472 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
6473 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6480 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
6485 <div class=
"padding"></div>
6489 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</a>
6495 <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6496 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6497 <a href=
"http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
6498 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a>, og at programvaren som
6499 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
6500 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6501 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6504 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6505 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6508 <p>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6509 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6510 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6511 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6512 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6513 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6516 <p>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6517 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6518 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6519 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6520 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6521 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6522 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6523 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6524 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6525 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6526 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6527 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6528 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p>
6530 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6531 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6534 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6535 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6536 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6537 innbyggerne avgir sin stemme.
</p>
6539 <p>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6540 County, California hvordan
6541 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
6542 system som kontrolltalte stemmene
</a> der ved hjelp av en scanner med
6543 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6544 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6545 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6546 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
6547 programvare, og tilgjengelig fra
6548 <a href=
"http://www.tevsystems.com/">hans nettsted
</a></p>
6554 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
6559 <div class=
"padding"></div>
6563 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA
</a>
6569 <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6570 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6571 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6572 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6573 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
6574 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6575 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
6578 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6579 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
6580 <a href=
"http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no
</a>,
6581 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no
</a>
6583 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no
</a>.
</p>
6585 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6586 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
6587 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p>
6591 <li><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
6592 nye pirattall fra BSA
</a> Computerworld Norge
2011.
</li>
6594 <li><a href=
"http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
6595 höftade Sverigesiffror
</a> Computerworld Sverige
2009.
</li>
6597 <li><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
6598 piracy figures need a shot of reality
</a> v3.co.uk
2009</li>
6600 <li><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a> Michael Geist blogg
2009</li>
6602 <li><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
6603 govt draft says piracy stats are made up
</a> Torrentfreak
2006.
</li>
6605 <li><a href=
"http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
6606 one month's piracy worth more than France's GDP?
</a> Boing Boing
6609 <li><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
6610 kritikk mot pirat-tall
</a> Computerworld Norge
2005.
</li>
6614 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6615 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6616 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
6617 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6618 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p>
6624 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6629 <div class=
"padding"></div>
6633 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk
</a>
6639 <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
6640 vi ble brått eier av et hus og skal
6641 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
6642 vår leilighet i Nydalen Allé
</a> (visning
2011-
08-
28), pakke for
6643 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
6644 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
6645 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
6646 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
6647 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p>
6653 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6658 <div class=
"padding"></div>
6662 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</a>
6668 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
6669 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
6670 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p>
6672 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
6673 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
6674 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a> i Norge, der
6675 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
6676 nettleser over Internet. Slike valg
6677 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
6678 mindre demokratiske
</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6679 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6680 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p>
6682 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
6683 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
6684 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a>, da en vedtok at
6685 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6686 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6687 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
6688 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6689 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6690 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
6691 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6692 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
6693 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
6694 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
6697 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
6698 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
6699 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
6700 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
6701 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
6702 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
6703 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
6704 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
6705 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
6706 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
6707 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
6708 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p>
6710 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
6711 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
6712 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
6713 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
6714 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
6715 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
6716 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
6717 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
6718 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
6719 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6720 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
6721 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6722 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6723 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6724 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6725 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p>
6731 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
6736 <div class=
"padding"></div>
6740 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter
</a>
6747 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
6748 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a> fikk jeg et
6749 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
6750 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
6751 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6752 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
6753 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6754 en befinner seg.
</p>
6756 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6758 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
6759 temaet
</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p>
6765 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
6770 <div class=
"padding"></div>
6774 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</a>
6780 <p>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
6781 dagsavis
</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
6782 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
6783 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
6784 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
6785 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
6786 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
6787 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
6788 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
6789 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p>
6791 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
6792 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
6793 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
6794 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
6795 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p>
6801 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6806 <div class=
"padding"></div>
6810 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</a>
6816 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
6817 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
6818 på Stortinget
</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
6819 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
6820 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
6821 registrerer at det i Danmark
6822 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
6823 å redusere friheten
</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
6824 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
6825 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
6826 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
6829 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
6830 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
6831 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
6832 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
6833 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
6834 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
6835 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
6836 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
6837 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
6838 og bør aldri glemmes.
</p>
6844 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6849 <div class=
"padding"></div>
6853 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</a>
6859 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
6860 personer er en tidligere styreleder i
6861 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> som var med
6863 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
6865 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
6867 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
6868 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
6869 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
6870 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
6873 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
6875 <p>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
6876 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
6877 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p>
6879 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6881 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
6882 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
6883 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
6884 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
6885 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
6886 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p>
6888 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6890 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
6891 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
6892 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
6895 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
6896 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
6897 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
6898 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
6901 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
6902 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
6903 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
6904 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
6905 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
6906 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
6907 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p>
6909 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
6910 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
6911 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
6912 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
6913 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
6914 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
6915 utfordring også for andre plattformer.
</p>
6917 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
6918 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
6919 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
6920 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
6921 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
6922 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
6923 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
6924 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
6925 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
6926 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
6927 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
6928 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
6929 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
6930 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
6931 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
6932 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p>
6934 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
6936 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
6937 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
6938 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
6939 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
6940 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
6941 Kontact, Kopete, Amarok,
6942 <a href=
"http://gramps-project.org/">Gramps
</a>, Kate, ssh, bash,
6943 rsync, backuppc m.m.
</p>
6945 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6946 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
6948 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p>
6950 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
6951 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
6952 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
6953 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
6954 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
6955 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p>
6957 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
6958 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
6959 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p>
6961 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
6962 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
6963 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
6964 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
6965 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
6966 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
6967 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
6968 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
6969 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
6970 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
6971 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
6972 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
6979 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6984 <div class=
"padding"></div>
6988 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt
</a>
6994 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
6995 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
6996 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
6997 jeg kjenner har klart seg.
</p>
6999 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
7000 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7001 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
7002 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
7003 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
7004 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7005 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7006 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7007 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7008 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7011 <p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7012 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
7013 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7014 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
7015 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7016 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
7017 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7018 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
7019 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7020 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p>
7026 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
7031 <div class=
"padding"></div>
7035 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting
</a>
7041 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7042 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
7043 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7044 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7045 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
7046 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7047 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
7048 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7049 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p>
7055 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7060 <div class=
"padding"></div>
7064 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</a>
7070 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7071 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
7073 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
7074 skrev om prosjektet
</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
7075 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no">Holder De Ord
</a>
7076 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7077 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p>
7079 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
7080 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
7081 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7082 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
7083 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7084 datasettene kan brukes.
</p>
7086 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7087 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7088 filtjener
</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
7089 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7090 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
7091 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7092 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
7093 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7094 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7095 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7096 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
7097 men har ikke funnet tid til det.
</p>
7099 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7100 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7101 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
7102 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7103 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p>
7109 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
7114 <div class=
"padding"></div>
7118 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</a>
7124 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7125 <a href=
"http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom
</a>, der en får innsyn i
7126 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7127 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
7128 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7129 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7132 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7133 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7134 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7135 å gjøre et geometrisk søk.
7137 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7138 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p>
7140 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7141 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p>
7144 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
7145 {"x":
583905.90433579613,"y":
6640700.79711847}
7149 <p>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7150 eiendom basert på koordinat:
</p>
7153 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
7154 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":
128010625,"Areal":"
6128.7","GardsNr":"
300","BruksNr":"
2384","FesteNr":"
0","SeksjonsNr":"
0","MatrikkelNr":"
300/
2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"
0219"}}
7158 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7159 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
7160 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7161 en HTML-side med informasjon:
</p>
7164 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false&customer=kartverket'
7165 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"
>
7166 <html
xmlns="http://www.w3.org/
1999/xhtml"
>
7168 <title
>Matrikkel informasjon
</title
>
7172 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7173 dokumentert og tilgjengelig på
7174 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7175 hjelpeside
</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7176 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
7177 får en masse informasjon om en eiendom:
</p>
7180 % echo '{"knr":
1601, "gnr":
27, "bnr":
2, "fnr":
0, "snr":
0, "customer": "kartverket"}' | \
7181 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7186 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7187 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7188 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7189 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7190 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7191 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
7192 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7193 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7196 <p>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7197 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7198 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p>
7201 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
7206 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7207 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
7208 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7209 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p>
7216 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7221 <div class=
"padding"></div>
7225 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</a>
7231 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
7232 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7233 twitter
</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
7234 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7235 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a>. Forslaget ble
7236 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7237 i går
</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7238 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7239 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7240 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
7241 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7242 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7243 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7246 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7247 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7248 offentlige bør skrinlegges.
</p>
7254 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7259 <div class=
"padding"></div>
7263 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?
</a>
7269 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7270 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou
</a> og
7271 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip
</a>, som gir enkel
7272 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7273 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7274 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7275 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
7276 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7277 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7278 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7281 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7282 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7283 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
7284 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
7285 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7286 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7287 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7288 kontroversielle (mange utbrytere).
</p>
7290 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7291 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
7293 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser
</a>, og
7294 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7295 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7296 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7297 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
7298 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7299 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
7300 relevant informasjon er
7301 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen
</a> til Norsk
7302 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7303 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7304 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7305 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p>
7308 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
7309 av konseptet
</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7310 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7311 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7312 forannevnte, eller den polske
7313 <a href=
"http://sejmometr.pl/">Sejmometr
</a>.
</p>
7315 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7316 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7317 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
7318 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7319 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p>
7325 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
7330 <div class=
"padding"></div>
7334 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</a>
7340 <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7341 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
7342 bort bilen
</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7343 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7344 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
7345 oversikt
</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p>
7348 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong>
7349 <br>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7350 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7351 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7352 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7353 ikke ble varslet.
</p>
7356 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7357 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7358 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7359 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
7360 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7361 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7362 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7363 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7364 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
7365 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7366 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7367 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7370 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7371 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
7372 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7373 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7374 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7375 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7376 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
7377 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7378 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7379 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p>
7381 <p>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er
7382 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7383 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7384 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
7385 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7386 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
7387 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7388 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p>
7394 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7399 <div class=
"padding"></div>
7403 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</a>
7409 <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7410 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7411 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
7412 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7413 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p>
7417 <li>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7418 <li>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7419 <li>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7420 <li>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7421 <li>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7422 <li>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7423 <li>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7424 <li>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7425 <li>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7426 <li>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7427 <li>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7428 <li>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7429 <li>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7430 <li>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7431 <li>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7432 <li>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7433 <li>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7434 <li>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7435 <li>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
7439 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7440 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7443 <p>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7444 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p>
7450 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7455 <div class=
"padding"></div>
7459 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</a>
7465 <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7466 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> og mangeårig
7468 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
7470 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
7472 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7473 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7474 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7475 jeg har noe å bidra med.
</p>
7477 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
7479 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7480 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7481 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7482 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7483 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7484 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7485 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7486 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p>
7488 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
7490 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7491 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
7492 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7493 maskinvare for god ytelse.
</p>
7495 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
7497 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7498 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
7499 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7500 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7501 distribusjoner i tillegg?
</p>
7503 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
7505 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
7506 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7507 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7508 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
7509 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
7510 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7511 og boost-bibliotekene for C++.
</p>
7513 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7514 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
7516 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7517 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7518 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7519 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7520 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7521 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7522 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7523 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
7524 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7525 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7532 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7537 <div class=
"padding"></div>
7541 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</a>
7547 <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
7548 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7549 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7550 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7551 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7552 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7553 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p>
7555 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7556 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7557 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7558 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
7559 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a>.
</p>
7561 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
7563 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
7564 tekst fra Martin Bekkelund
</a> i sin helhet:
<p>
7568 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7569 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7570 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p>
7572 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7573 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7574 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7575 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7576 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7579 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7580 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p>
7582 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7583 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7584 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7585 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p>
7587 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7588 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7589 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7590 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7593 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7594 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7595 som følger etter og overvåker oss.
</p>
7597 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7598 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7599 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7600 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7601 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7602 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7603 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7604 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7605 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p>
7607 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7608 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7609 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7610 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7614 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
7615 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p>
7619 <li><a href=
"http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
7620 DLD kan utvides i det stille
</a> - artikkel på digi.no der
7621 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7622 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7623 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7624 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7625 uten offentlige debatt.
</li>
7627 <li><a href=
"http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
7628 DLD i Tsjekkia
</a> - artikkel på digi.no som forteller at
7629 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7630 datalagringsarkiv.
</li>
7632 <li><a href=
"http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
7633 er seks måneders DLD-data i praksis
</a> - artikkel på digi.no som
7634 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7635 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7636 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li>
7638 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
7639 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a> - bloggpost fra Jon
7640 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7641 datalagringsdirektivet.
</li>
7643 <li><a href=
"http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
7644 personvernet
</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7645 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7648 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
7649 mot datalagringsdirektivet
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7650 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7651 innføre datalagringdirektivet.
</li>
7653 <li><a href=
"http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
7654 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a> - artikkel på digi.no der Høyre
7655 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7656 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7657 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7658 snakkes om konsekvensen.
7666 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7671 <div class=
"padding"></div>
7675 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</a>
7682 <a href=
"http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
7683 fellesforbund
</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7684 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7685 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7686 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7687 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
7690 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7691 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7692 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7695 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7696 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p>
7700 <li><a href=
"http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
7701 - et våpen mot varslere
</a> artikkel på digi.no om innspill fra
7702 advokan Jon Wessel-Aas.
</li>
7704 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7705 bevisregister i retten?
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7706 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7707 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7708 om datalagringsdirektivet blir innført
</li>
7710 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
7711 Høie forsøker å forsvare DLD
</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7712 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li>
7714 <li><a href=
"http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
7715 og overgripere - en hemmelig historie
</a> - blogpost fra Heidi
7716 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7719 <li><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
7720 svikter barna?
</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
7721 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7724 <li><a href=
"http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
7725 å skjule = intet å frykte?
<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7726 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7731 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7732 i dag. Ta en titt på
7733 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
7734 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a> for mer informasjon om dette.
</p>
7740 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7745 <div class=
"padding"></div>
7749 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</a>
7755 <p>Høyre har i dag annonsert at
7756 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
7757 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a>, der innbyggerne overvåkes
7758 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7759 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7760 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7761 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7762 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7763 mistenkt for noe kriminelt.
</p>
7765 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7766 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7767 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7768 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
7769 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7770 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7771 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p>
7773 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7774 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
7775 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7776 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7777 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
7778 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7779 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p>
7781 <p><a href=
"http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
7782 undersøkelse fra Ås i fjor
</a> viste at det er umulig å gå inn til
7783 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
7784 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7785 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7786 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
7787 å fjerne dem nå når VM er over.
</p>
7789 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7790 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7791 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7792 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7795 <p><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
7796 over overvåkningskamera
</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7797 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
7798 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
7799 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7800 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
7806 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
7811 <div class=
"padding"></div>
7815 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</a>
7821 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7822 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7823 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7824 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
7825 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på denne skolen,
7826 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7827 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p>
7829 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
7831 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
7832 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
7833 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p>
7835 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
7837 <p>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7838 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
7839 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
7840 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
7841 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
7842 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
7843 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
7846 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
7847 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
7848 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
7849 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
7850 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
7851 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p>
7853 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
7854 <a href=
"http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/
</a>.
</p>
7856 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
7857 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
7858 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
7859 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
7860 nå har
<strong>god
</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
7861 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
7862 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
7863 mot windows (de kjøper en
<strong>masse
</strong> konsulenttjenester
7866 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
7867 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
7868 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
7869 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
7870 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
7871 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
7872 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
7873 hvordan vi gjør ting :-)
</p>
7875 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
7877 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
7878 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
7879 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
7880 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
7881 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
7882 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
7883 <strong>ser
</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
7884 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
7885 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p>
7887 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
7888 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
7889 som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
7890 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
7893 <p>En av de
<strong>store
</strong> fordelene med fri programvare er at
7894 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
7895 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
7896 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
7897 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
7898 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
7899 interessert i en liten del av den.
</p>
7901 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
7902 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
7903 <strong>mye
</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
7904 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
7905 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
7906 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p>
7908 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
7910 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
7911 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
7912 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
7913 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
7914 f.eks. AskiRaski.
</p>
7916 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
7917 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
7918 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p>
7920 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
7922 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
7923 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
7924 <strong>mye
</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
7925 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
7926 sluttbrukerprogrammer.
</p>
7928 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
7931 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
7932 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
7933 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p>
7935 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7936 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
7938 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
7939 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
7940 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
7941 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
7944 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
7945 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
7946 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
7947 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
7948 Microsoft-løsning.
</p>
7950 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
7951 vi tilbyr
<strong>veldig
</strong> mange tjenester som ikke er så
7952 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
7953 <strong>elevene
</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
7954 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p>
7956 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
7957 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
7964 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7969 <div class=
"padding"></div>
7973 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</a>
7979 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
7980 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
7981 Jeg la inn to kommentarer på
7982 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
7983 der forslaget ble lansert
</a> som jeg vil dele med mine lesere:
</p>
7987 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
7988 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
7989 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
7990 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
7991 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p>
7993 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
7994 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
7995 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
7996 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
7997 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
7998 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
7999 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8000 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8001 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8002 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8003 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p>
8005 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8006 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8007 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8008 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8009 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8010 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8011 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8012 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8013 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8014 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8015 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8016 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8017 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p>
8021 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8022 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
8023 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8024 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8025 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8026 gjenbruk av offentlige data.
</p>
8032 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
8037 <div class=
"padding"></div>
8041 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</a>
8047 <p>Etter mandagens lansering av
8048 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> har responsen vært
8049 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
8050 saker er allerede løst, og responstiden til
8051 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland
</a> og
8052 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus
</a> imponerer
8053 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p>
8055 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8056 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
8057 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8058 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8059 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
8060 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8061 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8062 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8063 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8064 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p>
8066 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8067 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8068 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
8070 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog
</a>. All kudos
8073 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8074 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8075 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
8076 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen
</a>
8077 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8078 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
8079 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8080 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8081 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8082 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p>
8088 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8093 <div class=
"padding"></div>
8097 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</a>
8103 <p>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a>
8104 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, med
8105 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
8106 på epost
</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8107 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8108 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8109 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8110 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8111 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8112 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet
</a> på
8113 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p>
8115 <p>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
8116 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8117 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8118 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8119 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8120 via FiksGatami så langt.
</p>
8123 <tr><th>count
</th><th>category
</th></tr>
8124 <tr><td>398</td><td>Hull i vei
</td></tr>
8125 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier
</td></tr>
8126 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting
</td></tr>
8127 <tr><td> 54</td><td>Gatelys
</td></tr>
8128 <tr><td> 46</td><td>Annet
</td></tr>
8129 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier
</td></tr>
8130 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister
</td></tr>
8131 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter
</td></tr>
8132 <tr><td> 7</td><td>Parkering
</td></tr>
8133 <tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy
</td></tr>
8134 <tr><td> 4</td><td>Trafikklys
</td></tr>
8135 <tr><td> 4</td><td>Sykkelveier
</td></tr>
8136 <tr><td> 4</td><td>Forsøpling
</td></tr>
8137 <tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp
</td></tr>
8138 <tr><td> 3</td><td>Vannforsyning
</td></tr>
8139 <tr><td> 3</td><td>Universell utforming
</td></tr>
8140 <tr><td> 3</td><td>Trær
</td></tr>
8141 <tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging
</td></tr>
8142 <tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot
</td></tr>
8143 <tr><td> 1</td><td>Park/landskap
</td></tr>
8144 <tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag
</td></tr>
8145 <tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter
</td></td></tr>
8148 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8149 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8150 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8151 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p>
8153 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8154 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a> bedre ved
8155 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
8156 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p>
8158 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8159 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open
2011</a>, så vi
8160 ses kanskje der?
</p>
8166 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8171 <div class=
"padding"></div>
8175 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</a>
8181 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8182 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8183 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er neste
8184 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p>
8186 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
8188 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8189 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8190 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8191 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p>
8193 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8194 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8195 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8196 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p>
8198 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8199 i IKT arbeidet ved skolen.
</p>
8201 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
8203 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
8204 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8205 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8206 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8209 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8211 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8212 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8213 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8214 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8215 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8218 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8220 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8221 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8222 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8225 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8226 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8227 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8228 departement en jobb å gjøre.
</p>
8230 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
8232 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8233 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8234 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8235 og Joomla som hjemmeside.
<p>
8237 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8238 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p>
8240 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8241 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
8243 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8244 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8245 er en god strategi å bruke.
</p>
8251 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8256 <div class=
"padding"></div>
8260 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami
</a>
8266 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8267 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>, og siste
8268 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
8270 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
8271 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a>
8272 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8273 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8274 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
8275 kategoriarbeidet.
</p>
8277 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8278 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8279 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
8280 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8281 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
8282 (at) nuug.no
</a>.
</p>
8284 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8285 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8286 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
8287 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8288 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p>
8290 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8295 <li>Hull i veien
</li>
8296 <li>Gater/Veier
</li>
8297 <li>Fortau/gangstier
</li>
8298 <li>Veinavn-skilt
</li>
8301 <li>Snøbrøyting
</li>
8303 <li>Dumpet skrot
</li>
8306 <li>Grafitti/tagging
</li>
8308 <li>Gaterydding
</li>
8309 <li>Trafikkskilter
</li>
8310 <li>Forlatte kjøretøy
</li>
8313 <li>Park/landskap
</li>
8314 <li>Ulovlige oppslag
</li>
8315 <li>Buss- og togstopp
</li>
8316 <li>Offentlige toalett
</li>
8317 <li>Vannforsyning
</li>
8318 <li>Tett avløpsrist
</li>
8324 <p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
8325 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
8326 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8327 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8328 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p>
8335 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8340 <div class=
"padding"></div>
8344 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</a>
8350 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8351 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a> går videre
8352 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8353 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
8354 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8355 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8356 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8357 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8358 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8359 hvor kommunegrensa går.
</p>
8361 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8362 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
8363 dag tegnet opp
</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8364 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8365 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8368 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8369 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8370 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8371 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8372 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8373 informasjon til riktig kommune.
<p>
8375 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8377 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
8378 går ble det kjent
</a> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
8379 Foundation
</a> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
8380 Norge
</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8381 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
8388 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8393 <div class=
"padding"></div>
8397 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</a>
8403 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8404 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er fullt av
8405 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8406 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p>
8408 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
8410 <p>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
8411 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8412 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8413 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8414 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8415 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8416 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8417 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8418 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8419 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p>
8421 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
8423 <p>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
8424 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
8425 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8426 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p>
8428 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8430 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8431 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8432 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8435 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8436 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8437 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8438 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8439 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8440 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8441 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8442 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8443 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8444 samhandling på tvers av grenser.
</p>
8446 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8447 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8448 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8449 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8450 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8451 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8452 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8453 som burde fokuseres mer på.
</p>
8455 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8457 <p>De største ulempene er:
</p>
8460 <li>Mangel på kompetanse
</li>
8461 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8462 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8463 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li>
8466 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8467 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8468 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8469 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8470 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8473 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
8475 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
8476 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8477 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
8478 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p>
8480 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8481 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
8483 <p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
8484 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8485 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8486 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p>
8492 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8497 <div class=
"padding"></div>
8501 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test
</a>
8507 <p>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>
8508 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8509 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England for å
8510 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8511 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8514 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8515 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8516 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
8517 <a href=
"http://www.gatami.no/">Tromsø
</a>,
8518 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn
</a>
8519 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger
</a>. Jeg
8521 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers
</a>,
8522 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p>
8524 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8525 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
8526 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8527 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
8528 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p>
8531 <tr><th>Tromsø
</th> <th>Porsgrunn
</th> <th>Kongsvinger
</th></tr>
8532 <tr><td>Vei
</td> <td>Hull i veg
</td> <td>Veg/Vegvedlikehold
</td></tr>
8533 <tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet
</td></tr>
8534 <tr><td>Gatelys
</td> <td>Gatelys virker ikke
</td> <td>Gatelys
</td></tr>
8535 <tr><td>Vann og avløp
</td> <td>Vann og avløp
</td> <td>Vann/Avløp
</td></tr>
8536 <tr><td>Park
</td> <td>Park
</td> <td>Park/Grønt
</td></tr>
8537 <tr><td>Friluftsliv
</td> <td>Friluft
</td></tr>
8538 <tr><td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon/Avfall
</td></tr>
8539 <tr><td> <td>Grafitti-Tagging
</td> <td>Grafitti/Tagging
</td></tr>
8540 <tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling
</td></tr>
8541 <tr><td>Annet
</td> <td>Annet
</td> <td>Annet
</td></tr>
8544 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8545 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8546 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8549 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8550 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
8551 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8552 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8553 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p>
8559 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8564 <div class=
"padding"></div>
8568 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</a>
8574 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
8575 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a>
8576 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8577 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
8578 piggdekkavgiften gjelder
</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
8579 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8580 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
8581 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8582 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8583 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8584 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8585 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8586 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
8587 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p>
8589 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
8590 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
8591 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
8592 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
8593 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
8594 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
8597 <p>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
8598 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
8599 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
8600 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
8601 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8604 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8605 kartet tilgjengelig fra
8606 <a href=
"http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no
</a> til å slå opp
8607 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8608 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8609 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
8610 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8611 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8612 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8615 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8616 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
8617 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8618 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8619 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
8620 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8621 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p>
8623 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8624 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8625 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8626 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
8627 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8628 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8629 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
8630 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p>
8632 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8633 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8634 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8635 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8636 Oslogrensa krysser vei. De ble
8637 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
8638 til kart-listen
</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8639 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8640 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
8641 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8644 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8645 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
8646 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8647 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8648 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8649 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
8650 href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt
</a>, og har
8651 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8652 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8653 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8660 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
8665 <div class=
"padding"></div>
8669 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</a>
8675 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8676 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
8677 FRISK
</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8678 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-folk.
</p>
8680 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
8682 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8683 <a href=
"http://www.friprog.no/">Friprog.no
</a>, men er for tiden leid
8684 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
8685 Troms
</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8686 "
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla
</a>"
8687 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8688 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8689 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
8691 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8693 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8694 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
</p>
8696 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8697 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8698 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
8699 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
8701 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8703 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8704 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8705 elevene skal jobbe.
</p>
8707 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8709 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8710 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8711 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8712 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
8713 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
8714 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8715 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8718 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
8720 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8721 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8722 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
8723 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
8724 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8727 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8728 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
8730 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8731 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
8732 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8733 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8734 få mest mulig læring for pengene man har.
</p>
8740 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8745 <div class=
"padding"></div>
8749 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</a>
8755 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8756 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8757 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8758 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-oppsettet i
8761 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
8763 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
8764 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8765 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
8766 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
8767 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8768 Universitetet i Oslo.
</p>
8770 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
8772 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
8773 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
8774 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8775 Skulelinux for alvor.
</p>
8777 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8778 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
8779 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
8780 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8781 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
8782 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
8783 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
8784 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
8785 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
8786 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8787 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8788 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8789 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
8790 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8791 skulle få levert med Skulelinux.
</p>
8793 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8794 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
8795 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p>
8797 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8799 <p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p>
8801 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8802 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8803 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
8804 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8805 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
8806 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p>
8810 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8811 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8812 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
8813 og det er lett å utvide med fleire.
8815 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8816 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
8817 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
8818 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
8819 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8820 krav til kraftigare tenar heller.
8822 <li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8823 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
8824 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8825 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8829 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8830 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
8831 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8832 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8833 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p>
8835 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8837 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8838 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
8839 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
8840 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
8841 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p>
8843 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
8845 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
8846 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
8847 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
8848 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
8849 som passar best til kvar del av jobben.
</p>
8851 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8852 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
8854 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
8855 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
8856 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
8857 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
8858 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
8859 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
8860 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p>
8862 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
8863 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
8864 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
8865 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
8866 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
8867 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
8868 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
8869 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
8870 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
8871 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
8872 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
8873 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
8874 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
8875 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
8876 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
8877 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
8878 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p>
8884 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8889 <div class=
"padding"></div>
8893 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</a>
8899 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
8900 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
8902 "
<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
8903 of security features in Near-field communication (NFC)
</a>" og følgende
8907 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
8908 to look at the security, both for the user and for the system owner to
8909 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
8910 the RFID standards and it is important to see how the old standards
8911 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
8912 RFID systems that are already in use, which is especially close to
8914 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare</a> a system used
8915 in many public transportation systems as ticket and in contactless
8916 access cards. Another example is
8917 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
8918 passports</a> which uses a standard which is included in
8919 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
8920 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
8923 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
8924 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
8925 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
8926 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
8927 <a href="http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
8928 i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
8934 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid
">rfid</a>.
8939 <div class="padding
"></div>
8943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
8949 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
8950 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet</a> er
8951 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
8952 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
8954 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8956 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
8957 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
8958 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
8959 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
8960 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
8961 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
8964 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8966 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
8967 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
8968 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
8969 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
8970 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
8971 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
8973 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8975 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
8976 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
8977 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
8978 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
8979 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
8980 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
8981 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
8982 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
8983 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
8984 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
8985 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
8986 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p>
8988 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
8990 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
8991 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
8992 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
8993 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
8994 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
8995 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
8996 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
8997 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
8998 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
8999 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9000 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9001 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p>
9003 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
9005 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
9006 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
9007 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9008 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9009 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
9010 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9011 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9012 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
9013 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9014 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
9015 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9016 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p>
9018 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9019 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
9021 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9022 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
9023 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
9024 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9025 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9026 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9027 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9028 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
9029 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
9030 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9031 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9032 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9033 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9034 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9035 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9036 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p>
9038 <p>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
9039 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p>
9045 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9050 <div class=
"padding"></div>
9054 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID
</a>
9060 <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
9061 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9062 følge med på hvor de beveger seg.
9063 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
9064 fra Enterprise Charter School
</A> i Buffalo, New York beskriver
9065 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9066 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9067 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9068 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
9069 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9070 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9071 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9072 rundt med radiopeilesender på meg.
</p>
9074 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9075 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9076 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p>
9078 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9079 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9080 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
9082 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort
</a>
9083 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9084 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
9085 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
9086 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9087 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor
</a> har
9088 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9089 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/">Open
9090 Proximity Coupling Devices
</a>-prosjektet og
9091 <a href=
"http://www.rfdump.org/">RFDump
</a>-prosjektet.
</p>
9093 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9094 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
9095 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9096 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9097 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9098 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9101 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9102 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9103 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9104 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
9105 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9106 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9107 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
9108 mer
</a> om de nye biometriske passene.
</p>
9114 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>.
9119 <div class=
"padding"></div>
9123 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</a>
9129 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9130 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Denne
9131 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9132 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9133 Han er styremedlem i
9134 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9137 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
9139 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9140 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
9141 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9142 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9143 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9144 Joomla-installasjoner.
</p>
9146 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
9148 <p>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
9149 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p>
9151 <p>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9152 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
9153 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9154 ny jobb i Narvik kommune.
</p>
9156 <p> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
9157 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9158 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9159 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9160 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9161 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9162 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
9163 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
9164 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
9165 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
9168 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
9170 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9171 enn for andre systemer.
</p>
9173 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
9175 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9176 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9179 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
9180 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p>
9182 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9183 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
9184 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9185 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p>
9187 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
9189 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9190 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9197 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9202 <div class=
"padding"></div>
9206 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</a>
9212 <p>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/">MySociety
</a>
9213 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
9214 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You
</a> lar
9215 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9216 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
9217 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9218 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
9219 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p>
9221 <p>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
9222 over representantenes stemmegivning
</a> er tilgjengelig fra Norsk
9223 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9224 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9227 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9228 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9229 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p>
9231 <p><blockquote><pre>
9232 Fra: Petter Reinholdtsen
9233 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
9234 Til: info (at) stortinget.no
9235 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9237 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9238 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9244 </pre></blockquote></p>
9246 <p>Svaret kom noen timer senere:
</p>
9248 <p><blockquote><pre>
9249 From: Postmottak Informasjonshjornet
9250 To: Petter Reinholdtsen
9251 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9252 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
9255 Takk for henvendelsen.
9257 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9258 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9259 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
9261 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a>
9263 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9264 har vært behandlet i Stortinget.
9266 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9267 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9271 Elin B. Relander Tømte
9272 Stortingets Informasjonsseksjon
9277 </pre></blockquote></p>
9279 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9280 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9281 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
9282 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9283 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9284 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>.
</p>
9290 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
9295 <div class=
"padding"></div>
9299 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</a>
9306 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden
</a>
9307 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9308 lyst til å gjøre det samme med folk i
9309 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Håpet
9310 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9311 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9312 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9313 til Skolelinux-prosjektet.
</p>
9315 <p>Først ut er nyvalgt leder i
9316 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK
</a> som
9317 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
9318 alltid flere medlemmer, så
9319 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
9320 deg gjerne inn
</a> hvis du vil støtte oss.
</p>
9322 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
9324 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
9325 for tiden bor Trondheim. -->
9326 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
9328 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9329 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS
</a>,
9330 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9331 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9332 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9333 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9334 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren
</a> jeg har
9335 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9336 FRISK sin hjemmeside.
</p>
9338 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
9340 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9341 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9342 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
9345 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9346 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9349 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9350 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
9351 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9352 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9353 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9354 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9355 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p>
9357 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
9359 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9360 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9361 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
9362 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9363 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p>
9365 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
9367 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9368 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p>
9370 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
9372 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9373 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9374 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9375 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9377 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9378 Thunderbird og Evolution til e-post,
9380 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9382 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9383 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9384 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9391 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9396 <div class=
"padding"></div>
9400 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</a>
9406 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9407 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9408 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9409 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9410 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
9411 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9412 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
9414 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9415 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9416 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9417 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9418 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9419 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9420 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9421 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p>
9423 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9428 <li><a href=
"http://stoppdld.no/">Stopp DLD
</a> er en organisasjon
9429 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
9430 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
9431 deg å gjøre det samme
</li>
9433 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9434 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
9435 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
9436 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9437 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
9438 av semantisk web
</a> kl.
18:
30.
9440 <li>Stopp DLD har fått et
9441 <a href=
"http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
9442 fra regjeringen
</a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
9443 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
9444 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9445 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li>
9447 <li>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9448 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
9449 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9450 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
9451 uten tvil vil svekke personvernet
</a> og at justisministeren tar
9454 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9455 grunnloven i Tyskland, og
9456 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
9457 artikkel i linux1.no
</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
9458 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9459 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9460 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9461 tyske grunnloven, men ikke den norske.
9463 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9464 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
9465 liste
</a> er tilgjengelig fra
9466 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
9467 Vorratsdatenspeicherung
</a> i Tyskland.
</li>
9469 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9470 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
9471 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9472 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9473 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9474 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9475 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
9476 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
9477 datatilsynets sider
</a>.
9479 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9480 jeg at du tar en titt på
9481 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
9482 liten video
</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li>
9490 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
9495 <div class=
"padding"></div>
9499 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</a>
9505 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
9506 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
9507 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
9508 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
9509 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
9510 kameraet tar opp. :)
</p>
9512 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
9513 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
9514 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
9515 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
9516 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
9517 se hva det er som sendes ut.
</p>
9519 <p>Boksen hadde følgende tekst:
</p>
9523 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
9530 <a href=
"http://www.vtq.de/">www.vtq.de
</a>
9537 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
9538 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
9539 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
9540 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
9541 kraftigere scanner. :)
</p>
9547 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
9552 <div class=
"padding"></div>
9556 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</a>
9562 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
9563 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
9564 hos digi.no
</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
9565 <a href=
"http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
9566 i Hemsedal har fått ødelagt
</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
9567 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p>
9570 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
9571 <br>av Inspektør Siri (gjest)
9573 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
9574 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
9575 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
9576 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p>
9580 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
9581 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
9582 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
9583 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
9584 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
9585 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
9586 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
9587 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
9588 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
9589 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
9590 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
9591 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
9592 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
9593 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li>
9595 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
9596 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
9597 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
9598 som er mulig å fjernstyre.
</li>
9600 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
9601 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
9602 bærbare PCer til lærere osv.
</li>
9604 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
9605 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
9610 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
9611 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
9612 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
9613 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
9614 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
9615 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
9616 datamaskiner som de andre til sammen.
</p>
9620 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
9621 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
9622 de horrible tingene begynner å skje.
</li>
9624 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
9625 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
9628 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
9629 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
9630 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
9631 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li>
9633 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
9634 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
9635 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
9636 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li>
9638 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
9642 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
9643 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
9644 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
9645 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
9646 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
9647 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p>
9649 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
9650 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
9651 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
9652 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
9653 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
9654 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
9655 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
9656 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
9657 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
9660 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
9661 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
9662 systematisk motarbeidet.
</p>
9664 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
9665 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
9670 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
9671 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
9674 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
9675 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
9676 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
9679 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
9680 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
9685 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
9686 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
9687 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
9692 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li>
9693 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li>
9694 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li>
9695 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li>
9696 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li>
9697 <li>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li>
9698 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li>
9699 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li>
9703 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p>
9705 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
9706 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p>
9709 <p>Det kom raskt et lite svar:
</p>
9712 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
9713 <br>av captain_obvious
</p>
9715 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
9716 historien videre?
</p>
9718 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
9719 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
9720 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
9721 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p>
9724 <p>Og deretter en lengre oppfølging.
</p>
9727 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
9728 <br>av Inspektør Siri (gjest)
9730 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
9731 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
9732 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
9733 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
9734 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9735 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9736 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9737 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p>
9739 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9740 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9741 det vil bare rote til igjen.
</p>
9743 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9744 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9745 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9746 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9747 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9748 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9749 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9750 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9751 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9752 utrolig hva som kommer fram.
</p>
9756 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9757 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9758 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
9759 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
9760 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
9761 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
9762 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
9763 bare en bonus.
</li>
9765 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
9766 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
9767 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
9768 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
9769 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
9770 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
9771 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
9772 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
9773 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
9774 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
9775 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
9776 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
9777 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
9778 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
9779 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
9780 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
9781 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
9782 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
9783 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
9784 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
9785 beste læremester.
</li>
9789 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
9790 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
9791 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
9792 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
9795 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
9796 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
9797 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
9798 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
9799 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
9800 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
9801 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
9802 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
9803 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
9808 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
9809 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> fungerer så bra i
9810 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p>
9816 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9821 <div class=
"padding"></div>
9825 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</a>
9831 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
9832 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
9833 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
9834 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
9835 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
9836 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
9837 over overvåkningskamera i Norge
</a>. Det er nå
93 fotobokser av
380
9839 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
9840 følge vegvesenet
</a> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
9841 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
9848 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
9853 <div class=
"padding"></div>
9857 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</a>
9863 <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
9864 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
9865 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
9867 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
9868 laget
</a> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
9869 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
9870 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
9871 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p>
9873 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
</a>
9874 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
9875 legg inn ved å følge instruksene fra
9876 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
9877 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
9878 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
9884 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
9889 <div class=
"padding"></div>
9893 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</a>
9899 <p>Via
<a href=
"http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
9900 blogpost fra Simon Phipps i går
</a>, fant jeg en referanse til
9901 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
9902 artikkel i Washington Times
</a> som igjen refererer til en artikkel i
9903 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
9905 "
<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
9906 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
9907 characteristics
</a>" som enkelt konstaterer at
9908 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne</a>
9909 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
9910 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
9911 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
9912 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
9913 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
9914 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
9915 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
9922 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
9927 <div class="padding
"></div>
9931 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
9937 <p><a href="http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund</a> ved
9938 <a href="http://www.friprog.no/
">friprog-senteret</a> har skrevet
9940 <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
9941 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
9944 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
9945 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
9946 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
9947 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
9948 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
9950 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
9951 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> ikke bør
9952 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
9953 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
9954 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
9955 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
9958 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
9959 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
9960 <li><a href="http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
9961 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
9962 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
9963 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
9964 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
9967 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
9968 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
9969 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
9970 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
9971 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
9972 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
9974 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
9975 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>.</strong></p>
9977 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg</a>
9978 hvis du har spørsmål om <acronym
9979 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
9982 <p class="info
">Denne teksten er å anse som <a
9983 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em>Public
9984 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9988 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
9989 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9990 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9991 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
9992 får snart se om det stemmer.</p>
9998 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
10003 <div class="padding
"></div>
10005 <div class="entry
">
10006 <div class="title
">
10007 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10013 <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10015 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
10016 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
10017 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10019 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10020 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10023 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10024 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
10025 med Computerworld Norge</A>:</p>
10028 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10029 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10030 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10031 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10032 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10036 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
10037 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
10039 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon</a> er et
10040 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
10041 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
10043 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
10044 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
10045 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
10046 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
10047 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
10048 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
10049 lese alle de tre bøkene.</p>
10055 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
10060 <div class="padding
"></div>
10062 <div class="entry
">
10063 <div class="title
">
10064 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
10070 <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
10071 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
10072 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
10073 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
10074 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
10075 nå ikke lenger er gyldig (se
10076 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
10077 melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
10078 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
10079 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
10080 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
10081 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
10083 <p>Det er dukket opp kamera på
10084 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet</a>
10085 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
10086 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
10087 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
10088 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
10089 kamera finnes på websiden for kartet hos
10090 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen</a>.</p>
10096 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
10101 <div class="padding
"></div>
10103 <div class="entry
">
10104 <div class="title
">
10105 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?
</a>
10111 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
10112 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
10113 Not Theft
</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
10114 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> skal sende på
10115 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, men først må vi
10116 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
10117 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
10119 Selve teksten finner en på bloggen til
10120 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren
</a> og den ser slik ut:
10123 <p>Copying is not theft.
10124 <br>Stealing a thing leaves one less left
10125 <br>Copying it makes one thing more;
10126 <br>that's what copying's for.
</p>
10128 <p>Copying is not theft.
10129 <br>If I copy yours you have it too
10130 <br>One for me and one for you
10131 <br>That's what copies can do
</p>
10133 <p>If I steal your bicycle
10134 <br>you have to take the bus,
10135 <br>but if I just copy it
10136 <br>there's one for each of us!
</p>
10138 <p>Making more of a thing,
10139 <br>that is what we call "copying"
10140 <br>Sharing ideas with everyone
10141 <br>That's why copying
10146 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
10147 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p>
10150 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10151 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
10152 <br>Kopier den og det er ting til.
10153 <br>det er derfor vi har kopiering.
</p>
10155 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10156 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
10157 <br>En for meg og en for deg.
10158 <br>Det er det kopier gir oss
</p>
10160 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
10161 <br>så må du ta bussen,
10162 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
10163 <br>så får vi hver vår!
</p>
10165 <p>Lage mer av en ting,
10166 <br>det er det vi kaller "kopiering".
10167 <br>Deler ideer med enhver
10168 <br>Det er derfor kopiering
10173 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
10174 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10181 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
10186 <div class=
"padding"></div>
10188 <div class=
"entry">
10189 <div class=
"title">
10190 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</a>
10196 <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10197 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10198 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10199 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10200 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10201 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
10202 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10203 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p>
10206 <p>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
10207 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10208 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
10209 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p>
10213 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10214 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
10215 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p>
10217 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10219 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a> >.
10220 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10222 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a> >.
10224 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10225 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p>
10227 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10228 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10229 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10230 gjøre egne søk.
</p>
10234 <br>Petter Reinholdtsen
10237 <p>Her er svaret som kom dagen etter:
</p>
10240 <p>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
10241 <br>From: "juridisk"
<juridisk (at) Datatilsynet.no
>
10242 <br>To: Petter Reinholdtsen
10243 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10245 <p>Viser til e-post av
2. november.
10247 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10248 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10249 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10250 personopplysninger.
</p>
10252 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10253 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p>
10255 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10256 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10258 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a></p>
10260 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10261 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10262 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10265 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10266 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10267 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10268 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10269 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
10270 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p>
10272 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10273 overvåke med kamera, se lenke:
10274 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a></p>
10276 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10277 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10278 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10279 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10280 kameraet anmeldes til politiet.
</p>
10282 <p>Med vennlig hilsen
</p>
10285 <br>Juridisk veiledningstjeneste
10286 <br>Datatilsynet
</p>
10289 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10290 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10291 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10292 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10293 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10294 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10295 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
10296 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
10297 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10298 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10301 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10302 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10303 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10304 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10305 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
10306 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10307 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p>
10313 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
10318 <div class=
"padding"></div>
10320 <div class=
"entry">
10321 <div class=
"title">
10322 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</a>
10328 <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10329 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
10330 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10331 fribrukskart til sine tjenester:
</p>
10335 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10336 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10337 XML feature extracts via
10338 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
10339 nedlastingssider
</a>.
</li>
10341 <li>Geofabric tilbyr
10342 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
10344 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
10345 protobuf binærformat
</a> og
10346 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
10347 Shapefile (EPSG:
4326)
</a> fra sine nedlastingssider.
</li>
10349 <li>Frikart.no tilbyr
10350 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart
</a> i uike
10351 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li>
10355 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
10356 dermed være noe for enhver smak.
</p>
10362 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
10367 <div class=
"padding"></div>
10369 <div class=
"entry">
10370 <div class=
"title">
10371 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</a>
10377 <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10378 <a href=
"http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
10379 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a> i forbindelse med at
10380 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10381 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
10382 åpent format
</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p>
10385 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10386 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10387 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10388 nødvendige forkunnskapen."</p>
10390 <p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10391 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
10392 er å forlede leseren.
</p>
10394 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10395 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p>
10397 <p>Anbefaler forresten å lese
10398 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a>
10399 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10400 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10401 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10402 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10406 <p>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10410 <p>From: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
10411 <br>To: "pere@hungry.com"
<pere@hungry.com
>
10412 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
10413 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
10414 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p>
10417 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
10418 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
10419 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10420 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
10422 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
10423 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10424 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
10429 <p>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p>
10432 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
10433 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
10434 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
10435 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
10436 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p>
10439 <p>From: Petter Reinholdtsen
<pere@hungry.com
>
10440 <br>To: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
10441 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>,
10442 <br> Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>,
10443 <br> Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
10444 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
10445 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p>
10447 <p>[Anders Hofseth]
10448 <br>> Hei Petter.
</p>
10452 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10453 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10454 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10455 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
10457 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
10458 vil nok fortsette en stund til. :)
</p>
10460 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10461 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10462 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p>
10464 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10465 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10466 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10469 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10470 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
10471 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p>
10473 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
10474 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10475 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
10477 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
10478 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
10479 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
10480 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
10481 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
10482 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
10483 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p>
10485 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
10486 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
10487 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p>
10489 <p>Anbefaler
<URL:
<a href=
"http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a>> og en
10491 <URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a> >.
10492 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p>
10494 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
10495 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
10496 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
10497 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
10498 langt på overtid.
</p>
10500 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p>
10502 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
10503 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
10504 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
10505 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
10506 ryggraden på plass.
</p>
10508 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p>
10510 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
10511 <URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a> > og
10512 <URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/
</a> > hadde vært noe å kringkaste på
10517 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10523 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
10528 <div class=
"padding"></div>
10530 <div class=
"entry">
10531 <div class=
"title">
10532 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?
</a>
10538 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
10539 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
10540 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
10541 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
10542 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
10543 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
10544 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
10547 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
10548 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
10549 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
10550 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
10551 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
10554 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
10555 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
10556 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
10557 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
10558 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
10559 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
10560 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
10561 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
10562 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
10566 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
10567 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
10568 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
10569 når en kobler seg til oppstart via ssh.
10572 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
10573 VT100-spesifikasjonen.
</p>
10575 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
10576 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p>
10579 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
10580 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
10581 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
10582 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
10583 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
10584 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
10585 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
10586 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
10587 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
10591 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
10592 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
10595 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
10596 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
10597 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
10598 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
10599 i anbudsutlysninger?
</p>
10601 <p>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
10602 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
10603 code
</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
10604 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
10605 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p>
10611 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
10616 <div class=
"padding"></div>
10618 <div class=
"entry">
10619 <div class=
"title">
10620 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</a>
10626 <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
10627 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
10628 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
10629 tidligere
</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
10630 href=
"http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet
</a> for å gjøre dem
10631 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
10635 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
10636 <br>From: Petter Reinholdtsen
10637 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
10638 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10640 <p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
10641 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
10642 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
10643 bruksvilkårene[
2]:
</p>
10646 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
10647 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
10648 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
10651 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
10652 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
10653 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p>
10655 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
10658 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
10659 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
10660 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
10661 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
10662 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
10663 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
10664 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
10665 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p>
10667 <p>1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
10668 <br>2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
10669 <br>3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
10673 <br>Petter Reinholdtsen
10676 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p>
10679 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
10680 <br>From: Henok Tesfazghi
10681 <br>To: Petter Reinholdtsen
10682 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10684 <p>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p>
10686 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10687 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10688 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10689 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
10690 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
10691 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
10692 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
10693 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
10694 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p>
10696 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
10697 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
10698 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
10699 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
10700 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p>
10702 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
10703 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
10704 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
10705 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
10706 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
10707 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
10708 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a></p>
10710 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
10711 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
10713 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a> og
10714 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a></p>
10718 <br>Henok Tesfazghi
10719 <br>Rådgiver, Datatilsynet
10722 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
10723 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
10724 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p>
10730 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
10735 <div class=
"padding"></div>
10737 <div class=
"entry">
10738 <div class=
"title">
10739 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for
2010-
10-
14</a>
10745 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
10746 stemmer i debatten.
</p>
10750 <li><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
10751 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a> -
10752 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
10753 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
10755 <li><a href=
"http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt
</a>
10756 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
10757 oppdagelsen fra EFN.
</li>
10759 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
10760 personvernet vike for opphavsretten?
</a> av Jan Omdahl i
10763 <li><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
10764 Is Not Theft
</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li>
10766 <li><a href=
"http://cleanternet.org/">Cleanternet
</a> - satire om
10767 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li>
10769 <li><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
10770 terrorist!
</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
10771 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
10774 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
10775 hemmelighold
</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
10776 Bjørn Remseth i EFN
</li>
10784 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
10789 <div class=
"padding"></div>
10791 <div class=
"entry">
10792 <div class=
"title">
10793 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</a>
10799 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com">TED
10800 talks
</a> kringkastet på
10801 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, for å gi et mer
10802 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
10803 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
10804 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
10806 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi
</a> og
10807 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
10808 Specter
</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
10809 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
10810 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
10811 undertekster. Registrer deg på
10812 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED
</a> i
10815 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
10816 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
10817 på Frikanalen
</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
10818 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
10819 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
10820 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
10821 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside
</a>
10822 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
10823 ser i dag ut til å være
10824 <a href=
"http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles
</a>, som
10825 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p>
10831 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
10836 <div class=
"padding"></div>
10838 <div class=
"entry">
10839 <div class=
"title">
10840 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</a>
10843 23rd September
2010
10847 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet
</a> her i Oslo,
10848 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
10849 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
10850 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
10851 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
10854 <p>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
10855 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
10856 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
10857 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
10859 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
10860 til å ferdes anonymt
</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
10861 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
10862 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
10863 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
10864 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
10865 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
10866 bilbruksregler
</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
10869 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
10870 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
10871 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p></blockquote>
10873 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
10874 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
10875 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
10876 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
10877 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p>
10883 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
10888 <div class=
"padding"></div>
10890 <div class=
"entry">
10891 <div class=
"title">
10892 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</a>
10895 22nd September
2010
10898 <p>For ca. et og et halvt år siden
10899 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
10900 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a>, i regi av
10901 <a href=
"http://www.personvern.no/">personvernforeningen
</a>. Det har
10902 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
10903 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
10904 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
10905 sakte men sikkert i riktig retning.
</p>
10907 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
10908 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a>, og hentes
10910 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet
</a>
10911 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
10912 OSM-dumpen for Norge.
</p>
10918 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
10923 <div class=
"padding"></div>
10925 <div class=
"entry">
10926 <div class=
"title">
10927 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett
</a>
10930 15th September
2010
10933 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
10934 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
10935 radiomerke med RFID
</a> alle sine kunder og
10936 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
10937 hvor hver og en av oss beveger oss
</a> pågår, og en ting som har
10938 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
10939 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p>
10941 <p>Fant en grei kilde for dette i et
10942 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
10943 fra Datatilsynet
</a> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p>
10945 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
10946 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
10947 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
10948 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
10949 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
10950 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
10951 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
10952 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p></blockquote>
10954 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
10955 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
10956 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
10957 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
10958 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
10959 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
10960 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
10961 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p>
10967 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
10972 <div class=
"padding"></div>
10974 <div class=
"entry">
10975 <div class=
"title">
10976 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</a>
10982 <p>Jeg ble riktig fascinert av
10983 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
10984 artikkel i Aftenposten
</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
10985 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
10986 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
10987 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
10988 som er tilgjengelig på
10989 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a> som
10990 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
10991 kan kjøpe for penger får til.
</p>
10993 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
10994 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
10995 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
10996 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
10997 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/">Frikart.no
</a>
10998 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
10999 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11000 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11001 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11002 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p>
11008 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
11013 <div class=
"padding"></div>
11015 <div class=
"entry">
11016 <div class=
"title">
11017 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</a>
11023 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11024 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11025 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11026 behandling
</a> i Stortinget.
11027 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget
</a>
11028 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p>
11030 <p>Håper det får flertall.
</p>
11036 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
11041 <div class=
"padding"></div>
11043 <div class=
"entry">
11044 <div class=
"title">
11045 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</a>
11051 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
11052 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
11053 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a>. Kom
11055 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
11056 fra en pilot fra USA
</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
11057 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
11058 veldig sans for piloten omtalt i
<a
11059 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten
</a> 2007-
10-
23,
11060 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
11061 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
11062 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
11063 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
11064 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
11065 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
11068 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
11069 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
11070 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
11071 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
11074 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
11075 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
11076 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
11077 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
11078 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
11079 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p>
11085 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
11090 <div class=
"padding"></div>
11092 <div class=
"entry">
11093 <div class=
"title">
11094 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen
</a>
11100 <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
11101 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>. Ny IT-løsning
11102 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
11103 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
11104 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
11105 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
11106 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
11107 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
11108 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
11109 Løsningen leveres av
11110 <a href=
"http://www.logica.no/">Logica
</a> med
11111 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a> som
11112 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
11113 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
11114 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
11115 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
11116 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
11117 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
11118 brukerprogrammene
</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p>
11124 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11129 <div class=
"padding"></div>
11131 <div class=
"entry">
11132 <div class=
"title">
11133 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</a>
11139 <p>I Norge pågår en prosess for å
11140 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
11141 stemmegiving
</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
11142 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
11143 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
11144 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
11145 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
11146 høringsuttalelse fra NUUG
</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
11147 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
11148 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
11149 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
11150 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
11151 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
11152 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p>
11154 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
11155 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
11156 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
11158 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
11159 samling referanser
</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
11160 der valgkomisjonen har valgt
11161 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
11162 pusse politiet på en forsker
</a> som har dokumentert svakheter i
11165 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
11166 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
11167 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
11168 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p>
11170 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
11171 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
11172 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
11173 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
11174 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
11175 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
11176 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".
</p>
11182 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
11187 <div class=
"padding"></div>
11189 <div class=
"entry">
11190 <div class=
"title">
11191 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...
</a>
11197 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
11198 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
11199 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
11200 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/">ispykee
</a>, som har en
11201 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
11202 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
11203 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
11204 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
11205 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
11206 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
11207 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
11208 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
11209 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
11210 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
11211 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
11212 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
11213 utgangspunkt i den.
</p>
11215 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
11216 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
11217 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
11218 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
11219 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
11220 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
11221 klienten om til en tjener.
</p>
11223 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
11224 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
11225 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
11226 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
11227 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
11228 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
11229 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p>
11231 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
11232 samle notater og referanser på
<a
11233 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki
</a>. Ta en titt
11234 der hvis du er nysgjerrig.
</p>
11240 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
11245 <div class=
"padding"></div>
11247 <div class=
"entry">
11248 <div class=
"title">
11249 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</a>
11255 <p>Jeg kjøpte nettopp to
11256 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/">Spykee
</a>-roboter, for test og
11257 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
11258 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
11259 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
11260 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
11261 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
11262 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
11263 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p>
11265 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
11266 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
11267 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
11268 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
11269 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
11273 <li><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring
</a></li>
11274 <li><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden
</a></li>
11275 <li><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG
</a></li>
11282 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
11287 <div class=
"padding"></div>
11289 <div class=
"entry">
11290 <div class=
"title">
11291 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</a>
11297 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
11298 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
11299 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
11300 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
11301 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
11302 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
11303 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p>
11305 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
11306 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
11307 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
11308 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
11311 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
11312 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
11313 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p>
11315 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
11316 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
11317 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
11318 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
11319 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p>
11325 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
11330 <div class=
"padding"></div>
11332 <div class=
"entry">
11333 <div class=
"title">
11334 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?
</a>
11340 <p>De siste dagene har Aftenposten
11341 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt
</a>
11342 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan
</a>
11343 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
11344 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
11345 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
11346 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
11347 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
11348 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
11349 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
11350 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
11351 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
11352 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
11353 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
11354 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
11355 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
11358 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
11359 offentlig myndighet?
</p>
11365 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11370 <div class=
"padding"></div>
11372 <div class=
"entry">
11373 <div class=
"title">
11374 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</a>
11380 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
11381 melder
</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
11382 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
11383 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
11384 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
11385 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
11386 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
11387 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
11388 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
11389 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
11390 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
11392 <p><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
11393 i sentralbankloven
</a> lyder:
</p>
11396 <p>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p>
11398 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
11399 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
11402 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
11403 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
11404 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p>
11406 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
11407 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
11408 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p>
11411 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
11412 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
11413 håndheves strengt.
</p>
11419 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
11424 <div class=
"padding"></div>
11426 <div class=
"entry">
11427 <div class=
"title">
11428 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</a>
11434 <p>Veldig glad for å oppdage via
11435 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot
</a>
11436 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
11437 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
11438 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
11439 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
11440 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
11441 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
11442 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
11443 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
11444 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
11445 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
11446 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
11447 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
11448 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
11449 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
11450 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
11451 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
11452 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
11453 anstrenge oss for å beholde.
</p>
11459 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
11464 <div class=
"padding"></div>
11466 <div class=
"entry">
11467 <div class=
"title">
11468 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</a>
11474 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
11475 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
11476 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
11477 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
11478 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a>, og forteller uten
11481 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
11482 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
11483 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
11484 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
11485 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
11486 og bruker nå bare Windows.
</p></blockquote>
11489 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
11490 sjekk
</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
11491 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
11492 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
11493 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
11494 nettet sendte meg til
11495 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
11496 IT nr.
18 2005</a> hvor en kan lese på side
18:
</p>
11498 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
11499 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
11500 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
11501 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
11502 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p></blockquote>
11504 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
11505 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
11506 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
11507 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
11508 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
11509 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
11510 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
11511 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
11512 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
11515 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
11516 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
11517 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
11518 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
11519 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
11520 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
11521 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
11522 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p>
11524 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
11525 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
11526 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
11527 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
11528 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
11529 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
11530 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
11531 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
11532 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
11533 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p>
11535 <p>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
11536 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
11537 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
11538 administrasjon av brukarar.
</p>
11540 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
11541 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
11542 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
11543 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
11547 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
11548 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
11549 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
11556 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
11561 <div class=
"padding"></div>
11563 <div class=
"entry">
11564 <div class=
"title">
11565 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel
</a>
11571 <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
11572 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
11573 med sykkel
</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
11574 fikset på togproblemene i Norge.
</p>
11576 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
11577 effekt på området der?
</p>
11583 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11588 <div class=
"padding"></div>
11590 <div class=
"entry">
11591 <div class=
"title">
11592 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</a>
11598 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
11599 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
11600 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
11601 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p>
11603 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
11604 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
11605 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p>
11608 Flytoget Airport Express Train
11610 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
11613 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
11615 Til - Fra : Oslo Lufthavn
11616 Utstedt: :
08.05.10
11617 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
11618 Billetttype : Enkeltbillett
11620 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
11623 <p>På selve magnetstripen er innholdet
11624 <tt>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt>.
11625 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
11626 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
11627 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
11628 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p>
11630 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
11631 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
11632 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p>
11634 <p>Påtrykket forsiden er følgende:
</p>
11642 Bookingno: SAX69
0742193
11644 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
11645 Lugar fra Risøyhamn
11649 <p>På selve magnetstripen er innholdet
11650 <tt>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt>. Heller ikke her
11651 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p>
11657 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
11662 <div class=
"padding"></div>
11664 <div class=
"entry">
11665 <div class=
"title">
11666 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</a>
11672 <p><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
11673 melder
</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
11674 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
11675 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
11676 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
11677 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
11678 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
11679 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p>
11681 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p>
11687 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11692 <div class=
"padding"></div>
11694 <div class=
"entry">
11695 <div class=
"title">
11696 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</a>
11702 <p>Den norske bokbransjen har
11703 <a href=
"http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
11704 digitale bøker må få mva-fritak
</a> slik papirbøker har det, og
11705 <a href=
"http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
11706 har sagt nei
</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
11707 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
11709 <a href=
"http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
11710 medlemmer
</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
11711 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
11712 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
11713 gjerne gjøre for min del.
</p>
11715 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
11716 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
11717 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
11718 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
11719 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
11720 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
11721 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p>
11723 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
11724 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
11725 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
11726 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
11727 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
11728 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/">The
11729 Internet Archive
</a>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
11730 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
11731 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
11732 der
</a> for å se hva de har.
11738 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
11743 <div class=
"padding"></div>
11745 <div class=
"entry">
11746 <div class=
"title">
11747 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?
</a>
11753 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
11754 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2
</a>
11755 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
11756 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p>
11758 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
11759 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
11761 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
11762 annen artikkel
</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p>
11764 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
11765 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
11766 platforme.
</blockquote></p>
11768 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p>
11774 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
11779 <div class=
"padding"></div>
11781 <div class=
"entry">
11782 <div class=
"title">
11783 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</a>
11789 <p>Via Slashdot fant jeg en
11790 <a href=
"http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
11791 kommentar fra Bruce Schneier
</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
11792 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
11793 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
11794 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p>
11796 <p>Oppdatering: Kom over
11797 <a href=
"http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
11798 en kommentar
</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
11799 på flyplassene.
</p>
11805 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
11810 <div class=
"padding"></div>
11812 <div class=
"entry">
11813 <div class=
"title">
11814 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</a>
11820 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
11821 av en avgjørelse på årsmøtet i
11822 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
11823 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
11824 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
11825 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
11826 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
11827 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
11828 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
11829 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
11830 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
11831 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
11833 <a href=
"http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
11834 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a>. Blant de som sto bak
11835 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
11836 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
11837 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
11838 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
11839 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
11840 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
11841 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
11842 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
11843 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
11844 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
11845 sammen
</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
11846 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
11847 Resten er historie. :)
</p>
11853 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
11858 <div class=
"padding"></div>
11860 <div class=
"entry">
11861 <div class=
"title">
11862 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV
</a>
11868 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
11870 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
11871 Biforst
</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
11872 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
11873 teksting av video skulle gjøres.
</p>
11875 <p>NUUG har vært involvert i
11876 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> en stund nå, for å
11877 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
11878 er en sped start på det vi har planlagt.
</p>
11880 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
11881 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
11882 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
11883 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
11884 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p>
11890 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
11895 <div class=
"padding"></div>
11897 <div class=
"entry">
11898 <div class=
"title">
11899 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante
</a>
11906 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet
</a>
11907 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
11908 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
11909 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
11910 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
11913 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
11914 <a href=
"http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten
</a>
11915 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
11916 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
11917 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
11918 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
11919 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
11920 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
11921 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
11922 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p>
11924 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
11925 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
11926 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
11927 nok fortsette å bruke data fra
11928 <a href=
"http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org
</a>, der jeg
11929 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
11930 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p>
11932 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
11933 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon
</a>
11934 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
11935 er ubrukelig til dette.
</p>
11937 <p>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
11938 <a href=
"http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
11939 nye i stedet
</a>.
</p>
11945 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
11950 <div class=
"padding"></div>
11952 <div class=
"entry">
11953 <div class=
"title">
11954 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</a>
11960 <p>Det er svært gledelig å se at
11961 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
11962 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a> på vegne av
11963 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
11964 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
11966 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
11967 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a> mot Universal i
11970 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
11971 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
11972 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
11973 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
11974 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
11975 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
11976 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
11977 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
11978 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
11979 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
11980 publiserer, ikke noen andre.
</p>
11982 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
11983 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p>
11989 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
11994 <div class=
"padding"></div>
11996 <div class=
"entry">
11997 <div class=
"title">
11998 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</a>
12004 <p>Under helgens utviklersamling i
12005 <a href=
"http://www.skolelinux.no/">Skolelinux
</a> fikk jeg endelig
12006 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12007 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12008 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
12009 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
12010 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12011 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12012 hjertelig velkommen til
12013 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12014 inn
</a>. Formålet lyder:
</p>
12016 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12017 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12018 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12025 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12030 <div class=
"padding"></div>
12032 <div class=
"entry">
12033 <div class=
"title">
12034 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID
</a>
12040 <p>Min hovedbankforbindelse,
12041 <a href=
"http://www.postbanken.no/">Postbanken
</a>, har fra
1. oktober
12042 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
12043 for
<a href=
"https://www.bankid.no/">BankID
</a> og går over til å
12044 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
12045 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
12046 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
12047 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
12048 BankID-avtalen.
</p>
12050 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
12051 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
12052 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
12053 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
12054 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
12055 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
12056 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
12057 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
12058 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
12059 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
12060 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
12061 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
12062 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p>
12064 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
12065 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
12066 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
12067 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
12068 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
12069 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
12074 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
12075 for BankID
</a> står følgende:
</p>
12078 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
12080 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
12081 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
12082 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
12083 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
12084 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
12085 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
12086 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
12089 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
12090 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
12091 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
12092 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
12093 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
12094 for å få BankID.
</p>
12096 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
12097 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
12098 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
12099 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
12100 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
12101 signere avtaler på vegne av meg.
</p>
12103 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
12104 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
12105 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
12106 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
12107 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet
</a>
12108 og
<a href=
"http://www.bbs.no/">BBS
</a>.] Det som er situasjonen er
12109 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
12110 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
12111 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p>
12113 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
12114 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
12115 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
12116 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
12119 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
12120 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet
</a>, men
12121 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
12122 nettbankkontroll over egne midler. :(
12124 <p>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
12125 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
12126 med BankID
</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
12127 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
12128 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
12129 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
12130 til BankID-modellen.
</p>
12136 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
12141 <div class=
"padding"></div>
12143 <div class=
"entry">
12144 <div class=
"title">
12145 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag
</a>
12151 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT
</a>
12152 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
12153 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
12154 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
12155 resultatet fra den rettsaken.
</p>
12157 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
12158 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
12159 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
12160 sensur". Jeg tok en titt på
12161 <a href=
"http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay
</a>,
12162 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
12163 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
12164 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
12165 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
12166 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
12167 korrekt sitert.
</p>
12169 <p>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
12170 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
12171 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
12172 musikkbransjenes egne tall? De har
12173 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
12174 demonstrert
</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
12175 bruk av musikk.
</p>
12181 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
12186 <div class=
"padding"></div>
12188 <div class=
"entry">
12189 <div class=
"title">
12190 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</a>
12193 23rd September
2009
12196 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
12197 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
12198 hevder
</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
12199 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
12200 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
12202 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt
</a>
12203 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
12204 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
12205 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
12206 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
12207 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
12208 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
12211 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
12212 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
12213 DRM må anses som et kjøp.
</p>
12219 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
12224 <div class=
"padding"></div>
12226 <div class=
"entry">
12227 <div class=
"title">
12228 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</a>
12234 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
12235 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
12236 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
12237 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
12238 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p>
12240 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
12241 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
12242 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
12243 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p>
12245 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
12246 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
12247 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
12248 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
12249 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
12250 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
12251 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
12252 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p>
12254 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
12255 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
12256 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
12257 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
12258 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
12259 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
12260 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
12261 ikke har sjøkart i båten.
</p>
12263 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
12264 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
12265 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
12266 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
12267 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
12268 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
12269 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p>
12271 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
12272 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
12273 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
12274 viktigere for staten at båtene
<strong>har
</strong> oppdaterte kart
12275 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p>
12277 <p>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
12278 fra kystverket
</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
12279 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p>
12281 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
12282 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
12283 <a href=
"http://openseamap.org/">OpenSeaMap
</a>. Datagrunnlaget er
12284 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
12285 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
12286 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p>
12292 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
12297 <div class=
"padding"></div>
12299 <div class=
"entry">
12300 <div class=
"title">
12301 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</a>
12307 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
12308 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
12309 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
12310 wiki, direkte tilgjengelig via "
<a
12311 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
12312 v2.0 - Oppsummering av høring
</a>" og "<a
12313 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
12314 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
12317 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
12318 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
12319 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
12320 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
12321 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
12322 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
12323 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
12324 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
12325 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
12326 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
12332 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
12337 <div class="padding
"></div>
12339 <div class="entry
">
12340 <div class="title
">
12341 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
12347 <p>Jeg ble glad da regjeringen
12348 <a href="http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte</a>
12350 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
12351 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
12352 faktisk var vedtatt etter
12353 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen</a>.
12354 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
12355 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
12356 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
12357 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
12358 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
12359 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
12360 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
12361 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
12362 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
12363 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
12364 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
12365 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
12368 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
12369 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
12370 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
12371 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
12372 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
12374 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
12375 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
12377 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
12378 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
12379 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
12380 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
12386 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
12391 <div class="padding
"></div>
12393 <div class="entry
">
12394 <div class="title
">
12395 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
12402 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
12403 sin høringsuttalelse</a> til
12404 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
12405 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
12406 de av seg følgende FUD-perle:</p>
12408 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
12409 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
12410 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
12411 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
12412 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
12413 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
12414 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
12415 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
12416 standarder.
"</blockquote></p>
12418 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
12419 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
12420 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
12421 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
12422 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC 3533</a>, og er uten
12423 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
12424 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC 5215</a>. Theora er
12426 under standardisering via IETF, med
12427 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
12428 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
12429 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
12430 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
12431 jeg ikke finner tegn til at <a
12432 href="http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
12433 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
12434 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
12435 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
12436 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
12439 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
12440 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
12441 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
12447 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
12452 <div class="padding
"></div>
12454 <div class="entry
">
12455 <div class="title
">
12456 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
12462 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
12463 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
12464 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
12465 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
12466 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
12467 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
12468 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
12469 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
12470 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
12471 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
12472 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
12473 stemmene har vært oppbevart.</p>
12475 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
12476 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
12477 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
12478 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
12479 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
12480 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
12481 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
12484 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
12485 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
12486 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=
43404">kan
12487 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
12488 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
12489 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
12490 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
12496 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
12501 <div class="padding
"></div>
12503 <div class="entry
">
12504 <div class="title
">
12505 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
12511 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
12512 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
12513 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
12514 uttalelsene som er kommet inn til
12515 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
12516 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
12517 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
12518 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
12519 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
12520 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
12521 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
12522 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
12523 bidrar positivt.</p>
12529 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
12534 <div class="padding
"></div>
12536 <div class="entry
">
12537 <div class="title
">
12538 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
12544 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
12545 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
12546 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
12547 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
12549 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
12550 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
12551 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
12552 <a href="http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
12553 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
12556 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
12557 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
12558 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
12559 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
12562 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
12563 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
12564 piracy figures need a shot of reality
</a> og
<a
12565 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
12566 Copyright Treaty Work?
</a></p>
12568 <p>Fant lenkene via
<a
12569 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
12570 på Slashdot
</a>.
</p>
12576 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
12581 <div class=
"padding"></div>
12583 <div class=
"entry">
12584 <div class=
"title">
12585 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</a>
12591 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
12592 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
12593 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
12594 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
12595 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
12596 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
12597 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
12598 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
12599 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
12600 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
12601 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
12602 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
12603 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
12604 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p>
12606 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
12607 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
12608 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
12609 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
12610 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
12611 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
12612 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
12613 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
12614 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
12615 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
12616 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
12617 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
12618 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
12619 er tilgjengelig i eksporten.
</p>
12621 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
12622 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
12623 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
12624 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
12625 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p>
12627 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
12628 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
12629 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
12630 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
12633 <p>Høres dette interessant ut, besøk
12634 <a href=
"http://www.mineserier.no/">mineserier.no
</a> og ta en
12641 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12646 <div class=
"padding"></div>
12648 <div class=
"entry">
12649 <div class=
"title">
12650 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</a>
12656 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere
</a>
12658 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere
</a>
12659 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
12660 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
12661 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
12662 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
12663 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
12664 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
12665 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
12666 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
12673 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
12678 <div class=
"padding"></div>
12680 <div class=
"entry">
12681 <div class=
"title">
12682 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</a>
12688 <p>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
12689 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp
</a>
12690 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
12691 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
12692 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
12693 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
12694 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
12695 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
12696 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
12697 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
12698 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
12699 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
12700 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
12701 skrive ut hus
</a>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
12702 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p>
12704 <p>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
12705 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
12706 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
12707 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
12708 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
12709 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
12710 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/">Thingiverse
</a>.
12711 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
12712 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
12713 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
12714 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
12715 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
12716 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
12717 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
12718 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
12719 halen
</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
12726 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12731 <div class=
"padding"></div>
12733 <div class=
"entry">
12734 <div class=
"title">
12735 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet
2009-
05-
09</a>
12743 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer
</a>
12744 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
12745 offentligheten.
</li>
12747 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a>
12748 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li>
12750 <li><a href=
"http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
12751 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
12752 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li>
12754 <li><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
12755 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
12756 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li>
12764 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12769 <div class=
"padding"></div>
12771 <div class=
"entry">
12772 <div class=
"title">
12773 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</a>
12780 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
12781 tall
</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
12782 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
12783 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
12784 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
12785 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
12786 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p>
12792 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12797 <div class=
"padding"></div>
12799 <div class=
"entry">
12800 <div class=
"title">
12801 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis
</a>
12807 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
12808 IT melder
</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
12809 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
12810 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
12811 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
12812 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
12813 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
12814 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
12815 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
12816 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
12817 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
12818 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
12819 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
12820 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
12821 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
12822 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
12823 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
12824 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
12825 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
12826 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p>
12828 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
12829 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
12830 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
12831 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
12832 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
12833 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
12834 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
12841 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
12846 <div class=
"padding"></div>
12848 <div class=
"entry">
12849 <div class=
"title">
12850 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</a>
12856 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
12857 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
12858 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a>, og dermed rane
12859 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
12860 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
12861 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
12862 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
12863 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
12864 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
12865 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
12866 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
12867 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
12868 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
12869 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
12870 I dag er den
70 år.
</p>
12872 <p>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/">så mye
12873 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a> at en kan klare seg
12874 uten musikk med bruksbegresninger.
</p>
12880 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
12885 <div class=
"padding"></div>
12887 <div class=
"entry">
12888 <div class=
"title">
12889 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?
</a>
12895 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
12896 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
12897 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
12898 ting fra noen år tilbake.
</p>
12900 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
12901 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
12902 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
12903 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
12904 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
12905 Island
</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
12906 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
12907 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
12908 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
12910 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
12911 A Microsoft Subsidiary
</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).
</p>
12913 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
12914 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
12915 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
12916 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
12917 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
12918 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
12919 om spaniaselskapet på spansk
</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p>
12925 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12930 <div class=
"padding"></div>
12932 <div class=
"entry">
12933 <div class=
"title">
12934 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</a>
12940 <p>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
12941 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
12942 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
12943 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
12944 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
12945 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p>
12947 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
12948 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
12949 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
12950 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
12951 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
12952 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
12953 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
12954 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
12955 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
12956 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
12957 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
12958 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
12961 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
12962 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
12963 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
12964 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
12965 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
12966 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
12967 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p>
12973 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
12978 <div class=
"padding"></div>
12980 <div class=
"entry">
12981 <div class=
"title">
12982 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</a>
12988 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
12990 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
12991 og Kopinor har gjort en avtale
</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
12992 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
12993 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
12994 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
12995 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
12996 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
12997 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
12998 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
12999 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
13000 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
13001 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13002 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a> tyder på at tekster i det
13003 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p>
13005 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13006 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13007 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
13008 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p>
13010 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13011 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13019 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
13024 <div class=
"padding"></div>
13026 <div class=
"entry">
13027 <div class=
"title">
13028 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?
</a>
13034 <p>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
13035 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a> er en sak som har
13036 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
13037 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
13038 <a href=
"http://www.house.gov/harman/">Jane Harman
</a> og den
13039 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
13040 <a href=
"http://www.aipac.org/">AIPAC
</a>, men at etterforskningen ble
13041 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
13042 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
13043 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
13044 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
13045 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
13046 i Bush-regjeringen. Les mer i
13047 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
13048 kommentar fra Glenn Greenwald
</a>. Overvåkningshistoriene fra
13049 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p>
13055 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
13060 <div class=
"padding"></div>
13062 <div class=
"entry">
13063 <div class=
"title">
13064 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</a>
13070 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
13071 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
13072 deltemeninger.no
</a> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
13073 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
13074 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
13075 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
13076 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
13077 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
13078 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
13079 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
13080 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
13081 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
13082 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
13083 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
13084 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
13085 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p>
13091 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
13096 <div class=
"padding"></div>
13098 <div class=
"entry">
13099 <div class=
"title">
13100 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken
</a>
13106 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
13107 til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
2009</a> uka etter påske.
13108 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
13109 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
13110 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
13111 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
13112 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
13113 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
13114 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
13115 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
13116 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p>
13118 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
13119 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
13120 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
13121 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
13122 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
13123 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
13124 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
13125 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p>
13127 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
13128 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
13129 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
13130 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
13131 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
13132 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
13133 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
13134 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
13135 forumposting
</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
13136 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
13137 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
13138 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
13139 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
13140 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
13141 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
13142 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
13143 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/5">våre
13144 venner ved Høgskolen i Halden
</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
13145 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
13146 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
13147 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
13148 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
13149 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex
</a> ovnskitt, og
13150 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
13151 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
13152 <a href=
"http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost
</a>
13153 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
13154 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
13155 til neste gang. En reprap-variant ved navn
13156 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3
</a>
13157 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
13158 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p>
13164 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
13169 <div class=
"padding"></div>
13171 <div class=
"entry">
13172 <div class=
"title">
13173 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</a>
13179 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
13180 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
13181 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a>
13182 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
13183 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
13184 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
13185 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
13186 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a>,
13187 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p>
13189 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
13190 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
13191 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a>. Mon tro om
13192 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
13193 rettet mot seg.
</p>
13199 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
13204 <div class=
"padding"></div>
13206 <div class=
"entry">
13207 <div class=
"title">
13208 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?
</a>
13214 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
13215 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
13216 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
13217 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
13218 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
13219 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
13220 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
13221 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
13222 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
13223 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
13224 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
13225 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
13226 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
13227 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
13228 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
13229 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
13230 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
13231 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
13232 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
13233 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
13234 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
13235 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
13236 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
13237 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
13238 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
13239 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p>
13241 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
13242 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
13243 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
13244 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
13245 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
13246 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
13247 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
13248 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
13249 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
13250 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
13251 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
13252 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
13253 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
13254 unngå dette dumme.
</p>
13256 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
13257 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
13258 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
13259 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
13260 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
13261 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
13262 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
13263 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p>
13265 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
13266 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
13267 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
13268 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
13269 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
13270 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
13271 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
13272 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
13273 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
13274 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
13275 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
13276 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
13277 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
13278 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
13279 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
13280 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
13281 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
13282 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
13283 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
13284 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
13285 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
13288 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
13289 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
13290 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
13291 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
13292 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
13293 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
13294 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
13295 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
13296 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
13297 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
13298 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
13299 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
13300 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
13301 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p>
13303 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
13304 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
13305 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
13306 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
13307 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
13308 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
13309 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
13310 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
13311 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p>
13317 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
13322 <div class=
"padding"></div>
13324 <div class=
"entry">
13325 <div class=
"title">
13326 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...
</a>
13332 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
13333 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
13334 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
13335 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
13336 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
13337 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
13338 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
13339 antagelsene som legges til grunn.
</p>
13341 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
13342 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
13343 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
13344 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
13345 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
13346 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
13347 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
13350 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
13351 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
13352 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
13353 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
13354 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
13355 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
13356 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
13357 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
13358 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
13359 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
13360 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
13361 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
13362 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
13363 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
13366 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
13367 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
13368 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
13369 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
13370 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
13371 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
13372 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
13373 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
13374 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
13375 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
13376 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
13377 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
13378 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
13379 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
13380 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
13381 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
13384 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
13385 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
13386 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
13387 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
13388 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
13389 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
13390 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
13391 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
13392 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
13393 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
13394 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
13395 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
13396 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
13397 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
13398 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
13399 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p>
13405 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
13410 <div class=
"padding"></div>
13412 <div class=
"entry">
13413 <div class=
"title">
13414 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</a>
13420 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
13421 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
13422 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
13423 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
13424 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
13425 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
13426 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
13427 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
13428 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
13429 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
13430 har nok kraft til å få hele akslingen til å
13431 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
13432 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
13433 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
13434 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
13435 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
13436 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
13437 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
13438 må strammes skikkelig til før første
13441 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
13442 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
13444 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
13445 på reprap-wikien
</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
13446 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
13447 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
13448 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
13449 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
13450 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p>
13456 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
13461 <div class=
"padding"></div>
13463 <div class=
"entry">
13464 <div class=
"title">
13465 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring
</a>
13471 <p>Jeg kom over bloggposten
13472 "
<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
13473 and Thinking the Unthinkable
</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
13474 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
13475 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
13476 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
13482 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
13487 <div class="padding
"></div>
13489 <div class="entry
">
13490 <div class="title
">
13491 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
13497 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
13498 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
13499 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
13501 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
13502 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
13503 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
13504 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
13505 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
13506 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
13507 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
13508 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
13509 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
13510 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
13511 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
13512 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
13513 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
13514 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
13516 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
13517 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
13518 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
13519 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
13520 publisert offentlig på web.</p>
13526 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
13531 <div class="padding
"></div>
13533 <div class="entry
">
13534 <div class="title
">
13535 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
13541 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
13542 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
13543 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
13544 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
13545 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
13546 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
13547 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
13548 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
13549 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
13550 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
13551 delen jeg mangler på denne.</p>
13553 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
13554 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
13555 enn meg. Jeg fikk i dag testet
13556 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
13557 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
13558 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
13559 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
13561 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
13562 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
13563 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
13564 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
13566 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
13567 meg</A> om at en nedgradering
13568 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
13569 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
13570 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
13571 reprap-en kvikner til.</p>
13577 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
13582 <div class="padding
"></div>
13584 <div class="entry
">
13585 <div class="title
">
13586 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
13593 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte</a>
13595 <a href="http://www.frikanalen.no
">Frikanalen</a> med
13596 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
13597 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
13598 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
13599 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
13600 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
13601 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
13602 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
13603 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
13605 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
13606 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
13607 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
13608 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
13609 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
13610 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
13612 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
13613 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
13614 religiøst sludder, fra
13615 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
13616 i jerusalem</a> via
13617 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
13618 vinklede nyheter</a> til
13620 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
13621 retorikk</a>, men også fine
13622 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
13623 om redningsselskapet</a> og
13624 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
13625 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
13628 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
13629 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
13630 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
13636 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen
">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
13641 <div class="padding
"></div>
13643 <div class="entry
">
13644 <div class="title
">
13645 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
13651 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
13652 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
13653 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
13654 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
13655 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
13656 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
13657 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
13658 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
13659 i denne sammenhengen.</p>
13665 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
13670 <div class="padding
"></div>
13672 <div class="entry
">
13673 <div class="title
">
13674 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
13680 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
13681 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/
">Go Open
13682 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
13683 å dømme blir det disse 9:</p>
13687 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
13688 Jon "maddog
" Hall</li>
13689 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
13690 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
13691 technology used
" med Andy Allan </li>
13692 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
13693 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen</li>
13694 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
13695 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
13696 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
13697 JavaBin-miljøet</li>
13698 <li>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg</li>
13699 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
13704 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
13705 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
13706 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
13713 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
13718 <div class="padding
"></div>
13720 <div class="entry
">
13721 <div class="title
">
13722 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
13729 <a href="http://www.personvern.no/
">personvernforeningen</a> har jeg
13731 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
13732 kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
13733 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
13734 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
13735 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
13736 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
13737 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
13738 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
13739 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
13740 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
13741 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
13742 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
13743 alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
13744 href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap</a>, så hentes det
13745 automatisk over i spesialkartet.</p>
13751 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
13756 <div class="padding
"></div>
13758 <div class="entry
">
13759 <div class="title
">
13760 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
13766 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/
">Debian</a>
13767 <a href="http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny</a> gitt ut.
13768 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
13769 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
13770 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
13771 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a> /
13772 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu</a> ferdig
13773 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
13774 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
13775 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
13776 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
13777 <tt>insserv</tt>.</p>
13783 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
13788 <div class="padding
"></div>
13790 <div class="entry
">
13791 <div class="title
">
13792 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
13798 <p>Jeg ble glad for å se under
13799 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
13800 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
13801 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
13802 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
13803 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
13804 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
13805 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
13806 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
13807 webserver og komprimert.</p>
13813 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
13818 <div class="padding
"></div>
13820 <div class="entry
">
13821 <div class="title
">
13822 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
">Min reprap tar sakte form</a>
13828 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
13829 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
13830 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
13831 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
13832 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
13833 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
13834 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
13835 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
13837 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
13838 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
13839 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
13840 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
13841 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
13842 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
13844 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
13845 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
13846 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
13848 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
13849 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
13850 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
13851 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
13852 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
13854 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
13855 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
13856 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
13857 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
13864 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
13869 <div class="padding
"></div>
13871 <div class="entry
">
13872 <div class="title
">
13873 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
">Norge trenger en personvernforening</a>
13879 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
13880 <a href="http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
13881 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
13882 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
13883 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
13884 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
13885 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
13886 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
13887 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
13888 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
13889 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
13890 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
13891 nå får vi se om noen er enig.</p>
13897 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
13902 <div class="padding
"></div>
13904 <div class="entry
">
13905 <div class="title
">
13906 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
13912 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
13913 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
13914 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
13915 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
13916 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
13917 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
13918 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
13919 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette</a>.</p>
13921 <p>I dag kom jeg over
13922 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
13923 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
13924 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
13925 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
13926 forteller videre at noen jobber med å skrive
13927 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
13928 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
13929 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
13930 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
13931 forretningshemmeligheter framover.</p>
13937 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
13942 <div class="padding
"></div>
13944 <div class="entry
">
13945 <div class="title
">
13946 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
13952 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
13953 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
13954 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
13955 <a href="http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG</a>,
13956 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
13957 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
13958 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet</a> omtalt.</p>
13960 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
13961 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
13962 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
13963 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
13964 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
13965 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
13967 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
13968 <a href="http://www.digistan.org/
">Digistan</a> lanserte
13969 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
13970 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
13971 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
13972 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
13973 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
13974 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
13977 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
13979 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
13982 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
13983 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
13984 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
13986 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
13987 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
13988 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
13990 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
13991 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
13992 bruke den uten begresninger.</li>
13993 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
13994 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
13995 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
13997 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
13998 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
13999 produkter basert på standarden.</p>
14002 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14008 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan
">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
14013 <div class="padding
"></div>
14015 <div class="entry
">
14016 <div class="title
">
14017 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14024 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
14025 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14026 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14027 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14028 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
14029 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
14030 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14031 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14033 <p>Innlegget minner meg på
14034 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
14035 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
14036 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
14037 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14038 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav</a>
14040 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy</a>
14047 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
14052 <div class="padding
"></div>
14054 <div class="entry
">
14055 <div class="title
">
14056 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
14062 <p>I går publiserte
14063 <a href="http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas</a>,
14064 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT</a>
14065 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
14066 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14067 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
14068 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14069 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
14071 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14072 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14073 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14074 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
14080 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
14085 <div class="padding
"></div>
14087 <div class="entry
">
14088 <div class="title
">
14089 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
14095 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
14096 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14097 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14098 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
14100 <a href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet</a>
14101 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14102 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
14103 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14104 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
14105 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14106 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14107 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14108 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14109 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14110 opphavsrettsloven.
</p>
14112 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14113 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14114 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
14117 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14118 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
14119 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14120 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14121 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14122 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
14123 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14124 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14125 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
14126 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14127 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14128 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
14129 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p>
14131 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14132 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14133 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14134 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14135 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14136 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14137 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14138 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
14139 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14140 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14141 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14142 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
14143 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14144 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14145 begresninger gjelder..
<strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
14146 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14147 de utallige eksisterende lisensene.
</strong></p>
14149 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14150 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
14151 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a>. De ser pr. i
14152 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14153 innholdet hvis de endres):
</p>
14155 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
14156 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14157 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14158 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14159 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14160 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14161 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14162 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14163 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14164 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14165 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14166 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14167 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14168 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14169 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14170 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p></blockquote>
14172 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
14173 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14174 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
14175 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14176 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14177 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14178 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
14179 strid med kriteriene for Free Software
14180 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
14182 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
14183 Software Guidelines
</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14185 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
14186 folder om dette
</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14187 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
14188 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14189 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14190 og endrer på betingelsene.
</p>
14196 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
14201 <div class=
"padding"></div>
14203 <div class=
"entry">
14204 <div class=
"title">
14205 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form
</a>
14211 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14212 med en norsk utgave av
14213 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>, og satte igang
14214 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
14215 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14216 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no">En
14217 testinstans
</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14218 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14219 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14220 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14221 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14222 til ny funksjonalitet.
14223 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet
</a>
14224 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14225 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
14226 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14227 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14228 med dem. Dette blir bra.
</p>
14234 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
14239 <div class=
"padding"></div>
14241 <div class=
"entry">
14242 <div class=
"title">
14243 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</a>
14249 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
14250 følge Aftenposten
</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
14251 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
14252 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
14253 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
14254 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
14257 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
14258 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
14259 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
14260 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
14261 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
14262 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
14263 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
14264 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
14265 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
14266 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
14267 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
14268 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
14269 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
14270 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p>
14272 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
14273 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
14274 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
14275 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
14276 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
14277 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
14278 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
14279 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
14280 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
14281 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
14282 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
14283 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
14284 motsatte er bevist.
</p>
14286 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
14287 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
14288 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
14289 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
14290 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
14291 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
14292 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
14293 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
14296 <p>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
14297 kontanter for noen dager siden.
</p>
14303 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14308 <div class=
"padding"></div>
14310 <div class=
"entry">
14311 <div class=
"title">
14312 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</a>
14318 <p>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
14319 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
14322 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
14323 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
14324 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
14325 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
14326 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
14327 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
14328 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
14329 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
14330 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
14331 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
14332 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p>
14334 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
14335 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
14336 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
14337 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
14338 bidra med sin kompetanse. :)
</p>
14340 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
14341 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
14342 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
14343 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
14344 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a>-en
14345 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
14346 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
14347 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
14348 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
14349 når rammen begynner å ta form.
</p>
14351 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
14352 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
14353 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
14354 Matrix
</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
14355 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider
</a>
14356 påstår det skulle skje i
2008.
</p>
14362 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
14367 <div class=
"padding"></div>
14369 <div class=
"entry">
14370 <div class=
"title">
14371 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</a>
14377 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
14378 <a href=
"http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
14379 og nynorsk
</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
14380 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
14381 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
14382 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
14383 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
14384 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
14385 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
14386 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
14387 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
14388 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
14389 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
14390 Kleveland laget i sin tid.
</p>
14392 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
14393 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
14394 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål
</a>
14396 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk
</a>
14397 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
14398 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
14399 stavekontrollen.
</p>
14405 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
14410 <div class=
"padding"></div>
14412 <div class=
"entry">
14413 <div class=
"title">
14414 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</a>
14420 <p>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon
</a> av arbeidet med ny
14421 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/">skriving av
14422 reiseregninger
</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
14423 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
14424 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
14425 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
14426 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
14427 <a href=
"http://makingwaves.no">Making Waves
</a> på oppdrag fra FAD, og
14428 kildekoden er tilgjengelig fra
14429 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort
</a>.
14430 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
14431 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
14432 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
14433 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
14434 "egenutviklet" prosjekt.
</p>
14436 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
14437 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
14438 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
14439 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
14440 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
14441 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
14442 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
14443 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
14444 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
14445 <pre><blockquote><object
14446 data="http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
14449 ></blockquote></pre></p>
14451 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
14452 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
14453 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
14454 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
14455 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
14456 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
14457 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/">Gnash
</a> og
14458 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec
</a>. Jeg spurte
14459 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
14460 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
14461 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p>
14463 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
14464 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
14465 Eclipse-utvidelse i
14466 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
14467 betautgave for Linux
</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
14468 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
14469 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
14470 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
14471 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
14472 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
14473 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
14474 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
14475 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
14476 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
14477 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
14478 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p>
14480 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
14481 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
14482 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
14483 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
14484 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
14485 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
14486 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
14487 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
14488 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
14489 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
14490 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
14491 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
14492 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
14493 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
14494 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
14495 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
14496 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p>
14502 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
14507 <div class=
"padding"></div>
14509 <div class=
"entry">
14510 <div class=
"title">
14511 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</a>
14517 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
14518 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
14519 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
14520 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
14521 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
14522 bedre denne gangen.
</p>
14524 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
14525 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
14526 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
14527 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
14528 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
14529 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
14530 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
14531 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
14538 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
14543 <div class=
"padding"></div>
14545 <div class=
"entry">
14546 <div class=
"title">
14547 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</a>
14553 <p>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
14554 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
14555 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
14556 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p>
14558 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
14559 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
14560 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
14561 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
14562 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
14563 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
14564 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
14565 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
14566 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
14567 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
14568 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
14569 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p>
14575 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
14580 <div class=
"padding"></div>
14582 <div class=
"entry">
14583 <div class=
"title">
14584 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</a>
14590 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
14591 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
14592 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
14593 dager, hvis alt går bra.
</p>
14595 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
14596 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
14597 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
14598 bort første pakke.
</p>
14604 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
14609 <div class=
"padding"></div>
14611 <div class=
"entry">
14612 <div class=
"title">
14613 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten
</a>
14619 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
14620 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
14621 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
14622 håpe det går bedre denne gangen.
</p>
14624 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
14625 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
14626 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
14627 2009</a> i april, så er det greit.
</p>
14633 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
14638 <div class=
"padding"></div>
14640 <div class=
"entry">
14641 <div class=
"title">
14642 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut
</a>
14648 <p>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/">Linux Today
</a> om
14649 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga
</a>
14650 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
14651 minnet meg på prosjektet Aros.
14652 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet
</a> går ut på å
14653 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
14654 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
14655 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
14656 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p>
14662 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
14667 <div class=
"padding"></div>
14669 <div class=
"entry">
14670 <div class=
"title">
14671 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på
3D-skriveren
</a>
14677 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
14678 å få min replikator på plass, har jeg som del av
14679 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
14680 3D-skriverprosjekt
</a> bestilt deler til en
14681 <a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a> fra utlandet, som skal
14682 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
14683 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
14684 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
14685 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
14686 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
14687 hjemmelagede utgaven. :)
</p>
14689 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
14690 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
14691 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
14692 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
14693 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
14694 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
14695 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
14696 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
14697 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p>
14703 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
14708 <div class=
"padding"></div>
14710 <div class=
"entry">
14711 <div class=
"title">
14712 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog
</a>
14718 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
14719 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
14726 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss
</a>.
14731 <div class=
"padding"></div>
14733 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"norsk.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS Feed" width=
"36" height=
"14" /></a></p>
14744 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (
7)
</a></li>
14746 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (
10)
</a></li>
14748 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (
17)
</a></li>
14750 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (
12)
</a></li>
14752 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (
12)
</a></li>
14754 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (
20)
</a></li>
14756 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (
17)
</a></li>
14758 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (
6)
</a></li>
14760 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (
9)
</a></li>
14762 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (
7)
</a></li>
14769 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
14771 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
14773 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
14775 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
14777 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
14779 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
14781 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
7)
</a></li>
14783 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (
6)
</a></li>
14785 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (
4)
</a></li>
14787 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (
2)
</a></li>
14789 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (
3)
</a></li>
14791 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (
1)
</a></li>
14798 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
14800 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
14802 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
14804 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
14806 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
14808 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
14810 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
14812 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
14814 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
14816 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
14818 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
14820 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
14827 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
14829 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
14831 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
14833 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
14835 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
14837 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
14839 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
14841 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
14843 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
14845 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
14847 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
14849 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
14856 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
14858 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
14869 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
14871 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
14873 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
14875 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
2)
</a></li>
14877 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
12)
</a></li>
14879 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (
2)
</a></li>
14881 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
57)
</a></li>
14883 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
113)
</a></li>
14885 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
9)
</a></li>
14887 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (
7)
</a></li>
14889 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (
4)
</a></li>
14891 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
154)
</a></li>
14893 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
18)
</a></li>
14895 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
12)
</a></li>
14897 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (
8)
</a></li>
14899 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (
8)
</a></li>
14901 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
31)
</a></li>
14903 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
17)
</a></li>
14905 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
8)
</a></li>
14907 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
4)
</a></li>
14909 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
14911 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
25)
</a></li>
14913 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
202)
</a></li>
14915 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
145)
</a></li>
14917 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (
5)
</a></li>
14919 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
14921 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
35)
</a></li>
14923 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
50)
</a></li>
14925 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (
1)
</a></li>
14927 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
14929 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
2)
</a></li>
14931 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
4)
</a></li>
14933 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
14935 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (
4)
</a></li>
14937 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (
2)
</a></li>
14939 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
23)
</a></li>
14941 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
4)
</a></li>
14943 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (
3)
</a></li>
14945 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
38)
</a></li>
14947 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
2)
</a></li>
14949 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
4)
</a></li>
14951 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
10)
</a></li>
14953 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (
7)
</a></li>
14955 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
34)
</a></li>
14957 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
3)
</a></li>
14959 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
25)
</a></li>
14965 <p style=
"text-align: right">
14966 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4
</a>
projects / homepage.git / blob