blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          7th March 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
  32 NOARK5-løsning
  33 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
  34 NUUG</a> (video
  35 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
  36 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
  37 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
  38 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
  39 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
  40 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
  41 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
  42 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
  43 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
  44 PDF i arkivet).</p>
  45
  46 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
  47 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
  48 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
  49 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
  50 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
  51 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
  52 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
  53 noen anbefalinger:
  54
  55 <p><blockquote>
  56 <p>Hei.</p>
  57
  58 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
  59 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
  60 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
  61 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
  62 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
  63 som beskrives på
  64 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
  65 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
  66 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
  67 behov.</p>
  68 </blockquote></p>
  69
  70 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
  71 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
  72 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
  73
  74 <p><blockquote>
  75 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
  76 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
  77 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
  78 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
  79 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
  80 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
  81 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
  82 utrekk ved avlevering til depot.</p>
  83
  84 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
  85 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
  86 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
  87 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
  88 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
  89 av obligatoriske krav.</p>
  90 </blockquote></p>
  91
  92 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
  93 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
  94 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
  95 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
  96 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
  97
  98 <ul>
  99
 100 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
 101 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
 102
 103 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
 104 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
 105 2001.</li>
 106
 107 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
 108 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
 109 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
 110
 111 </ul>
 112
 113 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
 114 meg en epost hvis du har innspill.</p>
 115
 116       </div>
 117       <div class="tags">
 118
 119
 120         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 121
 122
 123       </div>
 124     </div>
 125     <div class="padding"></div>
 126
 127     <div class="entry">
 128       <div class="title">
 129         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
 130       </div>
 131       <div class="date">
 132         28th February 2014
 133       </div>
 134       <div class="body">
 135         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
 136 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
 137 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
 138 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
 139 tankevekkende og interessant.</p>
 140
 141 <ul>
 142
 143 <li>2013-12-21
 144 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
 145 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
 146
 147 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
 148 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
 149
 150 <li>2013-12-21
 151 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
 152 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
 153
 154 <li>2013-12-19
 155 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
 156 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
 157 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
 158
 159 <li>2013-12-18
 160 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
 161 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
 162
 163 <li>2013-12-17
 164 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
 165 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
 166
 167 <li>2013-12-17
 168 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
 169 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
 170
 171 <li>2013-12-21
 172 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
 173 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
 174
 175 <li>2013-12-20
 176 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
 177 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
 178
 179 <li>2013-10-20
 180 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
 181 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
 182
 183 <li>2013-12-11
 184 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
 185 i kloakken</a> - nrk.no</li>
 186
 187 <li>2013-12-30
 188 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
 189 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
 190
 191 <li>2014-01-12
 192 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
 193
 194 <li>2014-01-09
 195 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
 196 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
 197 aftenposten.no</li>
 198
 199 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
 200 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
 201 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
 202 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
 203
 204 <li>2014-01-09
 205 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
 206 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
 207 aftenposten.no</li>
 208
 209 <li>2014-02-12
 210 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
 211 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
 212 2015-01-31</li>
 213
 214 <li>2014-02-17
 215 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
 216 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
 217 politiken.dk</li>
 218
 219 <li>2014-02-21
 220 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
 221
 222 <li>2014-02-28
 223 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
 224 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
 225 blogg</li>
 226
 227 <li>2014-02-28
 228 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
 229 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
 230
 231 </ul>
 232
 233       </div>
 234       <div class="tags">
 235
 236
 237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 238
 239
 240       </div>
 241     </div>
 242     <div class="padding"></div>
 243
 244     <div class="entry">
 245       <div class="title">
 246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
 247       </div>
 248       <div class="date">
 249         10th December 2013
 250       </div>
 251       <div class="body">
 252         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 253 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
 254 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
 255 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 256 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 257 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 258 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 259
 260 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 261 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 262 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 263 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 264 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 265 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 266 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 267 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 268 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 269 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 270
 271 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 272 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 273 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 274 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 275 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 276 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 277 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 278 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 279 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 280 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 281 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 282 likevel.</p>
 283
 284       </div>
 285       <div class="tags">
 286
 287
 288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 289
 290
 291       </div>
 292     </div>
 293     <div class="padding"></div>
 294
 295     <div class="entry">
 296       <div class="title">
 297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 298       </div>
 299       <div class="date">
 300         26th November 2013
 301       </div>
 302       <div class="body">
 303         <p>Jeg
 304 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 305 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 306 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 307 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 308 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 309 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 310 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 311 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 312
 313 <ul>
 314
 315 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 316
 317 <li>2013-11-25
 318   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 319   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 320
 321 <li>2013-11-25
 322   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 323   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 324
 325 <li>2013-11-25
 326   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 327   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 328
 329 <li>2013-05-29
 330   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 331   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 332
 333 <li>2013-05-23
 334   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 335   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 336
 337 <li>2013-05-22
 338   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 339   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 340
 341 <li>2013-05-15
 342   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 343   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 344
 345 </ul>
 346
 347 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 348 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 349 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 350 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 351 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 352 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 353 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 354 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 355 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 356 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 357 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 358 med universitetet.</p>
 359
 360 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 361 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 362 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 363 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 364 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 365 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 366 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 367 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
 368 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
 369
 370 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
 371 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 372 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 373 personer som har signert.</p>
 374
 375       </div>
 376       <div class="tags">
 377
 378
 379         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 380
 381
 382       </div>
 383     </div>
 384     <div class="padding"></div>
 385
 386     <div class="entry">
 387       <div class="title">
 388         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 389       </div>
 390       <div class="date">
 391         22nd November 2013
 392       </div>
 393       <div class="body">
 394         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 395 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 396 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 397 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 398 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 399 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 400 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 401 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 402 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 403 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 404 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 405 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 406 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 407 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 408 prioritert med det første. </p>
 409
 410 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 411 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 412 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 413 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 414 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 415 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 416 "query in SQL":</p>
 417
 418 <p><pre>
 419 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 420        publishdate as pubDate from 'swdata'
 421    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 422    order by seq desc limit 20
 423 </pre></p>
 424
 425 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 426 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 427 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 428 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 429 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 430 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 431 oftere enn en gang hver dag.</p>
 432
 433 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 434 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 435 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 436 søkeordet
 437 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 438 programvare</a>"
 439 og søkeordet
 440 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 441 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 442 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 443 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 444 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 445
 446       </div>
 447       <div class="tags">
 448
 449
 450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 451
 452
 453       </div>
 454     </div>
 455     <div class="padding"></div>
 456
 457     <div class="entry">
 458       <div class="title">
 459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
 460       </div>
 461       <div class="date">
 462         26th October 2013
 463       </div>
 464       <div class="body">
 465         <p>De siste måneders eksponering av
 466 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
 467 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
 468 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
 469 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
 470 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
 471 påvirke dem.</p>
 472
 473 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
 474 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
 475 forsåvidt også
 476 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
 477 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
 478 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
 479 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
 480 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
 481 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
 482 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
 483 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
 484 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
 485 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
 486 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
 487 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
 488 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
 489 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
 490 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
 491 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
 492 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
 493 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
 494 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
 495 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
 496 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
 497
 498 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
 499 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
 500 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
 501 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
 502 over.</p>
 503
 504       </div>
 505       <div class="tags">
 506
 507
 508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 509
 510
 511       </div>
 512     </div>
 513     <div class="padding"></div>
 514
 515     <div class="entry">
 516       <div class="title">
 517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
 518       </div>
 519       <div class="date">
 520          8th September 2013
 521       </div>
 522       <div class="body">
 523         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
 524 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
 525 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
 526 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
 527 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
 528 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
 529 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
 530 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
 531 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
 532 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
 533 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
 534 allerede har innført slik total lagring av borgernes
 535 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
 536 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
 537 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
 538 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
 539 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
 540 Se mer på
 541 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
 542 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
 543
 544 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
 545 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
 546 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
 547 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
 548 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
 549 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
 550 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
 551 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
 552 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
 553 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
 554 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
 555 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
 556
 557 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
 558 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
 559 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
 560 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
 561 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
 562 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
 563 basert på informasjon fra mine venner i
 564 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
 565 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
 566 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
 567
 568 <style type="text/css">
 569 .for    {background-color:#F5A9A9;}
 570 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
 571 .ukjent { }
 572 </style>
 573
 574 <table>
 575 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 576
 577 <tr class="for"><td>1.</td>
 578 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
 579 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 580
 581 <tr class="mot"><td>2.</td>
 582 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
 583 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
 584
 585 <tr class="mot"><td>3.</td>
 586 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
 587 <td>Stemte mot DLD</td>
 588
 589 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
 590 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
 591 <td>Ikke til stede</td></tr>
 592
 593 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
 594 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
 595 <td>Ikke til stede</td></tr>
 596
 597 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
 598 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
 599 <td>Ikke til stede</td></tr>
 600
 601 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
 602 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
 603 <td>Ikke til stede</td></tr>
 604
 605 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
 606 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
 607 <td>Ikke til stede</td></tr>
 608
 609 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
 610 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
 611 <td>Ikke til stede</td></tr>
 612
 613 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
 614 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
 615 <td>Ikke til stede</td></tr>
 616
 617 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
 618 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
 619 <td>Ikke til stede</td></tr>
 620
 621 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
 622 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
 623 <td>Ikke til stede</td></tr>
 624
 625 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
 626 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
 627 <td>Ikke til stede</td></tr>
 628
 629 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
 630 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
 631 <td>Ikke til stede</td></tr>
 632
 633 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
 634 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
 635 <td>Ikke til stede</td></tr>
 636
 637 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
 638 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
 639 <td>Ikke til stede</td></tr>
 640
 641 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
 642 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
 643 <td>Ikke til stede</td></tr>
 644
 645 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
 646 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
 647 <td>Ikke til stede</td></tr>
 648
 649 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
 650 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
 651 <td>Ikke til stede</td></tr>
 652
 653 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
 654 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
 655 <td>Ikke til stede</td></tr>
 656
 657 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
 658 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
 659 <td>Ikke til stede</td></tr>
 660
 661 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
 662 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
 663 <td>Ikke til stede</td></tr>
 664
 665 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
 666 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
 667 <td>Ikke til stede</td></tr>
 668
 669 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
 670 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
 671 <td>Ikke til stede</td></tr>
 672
 673 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
 674 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
 675 <td>Ikke til stede</td></tr>
 676
 677 </table>
 678
 679 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
 680
 681 <table>
 682
 683 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 684
 685 <tr class="for"><td>1.</td>
 686 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
 687 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 688
 689 <tr class="for"><td>2.</td>
 690 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
 691 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 692
 693 <tr class="for"><td> 3.</td>
 694 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
 695 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 696
 697 <tr class="for"><td> 4.</td>
 698 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
 699 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 700
 701 <tr class="for"><td> 5.</td>
 702 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
 703 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 704
 705 <tr class="for"><td> 6.</td>
 706 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
 707 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 708
 709 <tr class="for"><td> 7.</td>
 710 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
 711 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 712
 713 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
 714 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
 715 <td>Ikke til stede</td></tr>
 716
 717 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
 718 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
 719 <td>Ikke til stede</td></tr>
 720
 721 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
 722 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
 723 <td>Ikke til stede</td></tr>
 724
 725 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
 726 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
 727 <td>Ikke til stede</td></tr>
 728
 729 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
 730 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
 731 <td>Ikke til stede</td></tr>
 732
 733 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
 734 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
 735 <td>Ikke til stede</td></tr>
 736
 737 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
 738 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
 739 <td>Ikke til stede</td></tr>
 740
 741 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
 742 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
 743 <td>Ikke til stede</td></tr>
 744
 745 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
 746 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
 747 <td>Ikke til stede</td></tr>
 748
 749 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
 750 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
 751 <td>Ikke til stede</td></tr>
 752
 753 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
 754 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
 755 <td>Ikke til stede</td></tr>
 756
 757 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
 758 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
 759 <td>Ikke til stede</td></tr>
 760
 761 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
 762 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
 763 <td>Ikke til stede</td></tr>
 764
 765 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
 766 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
 767 <td>Ikke til stede</td></tr>
 768
 769 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
 770 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
 771 <td>Ikke til stede</td></tr>
 772
 773 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
 774 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
 775 <td>Ikke til stede</td></tr>
 776
 777 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
 778 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
 779 <td>Ikke til stede</td></tr>
 780
 781 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
 782 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
 783 <td>Ikke til stede</td></tr>
 784
 785 </table>
 786
 787 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
 788 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
 789 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
 790 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
 791 hatt så langt.</p>
 792
 793
 794       </div>
 795       <div class="tags">
 796
 797
 798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 799
 800
 801       </div>
 802     </div>
 803     <div class="padding"></div>
 804
 805     <div class="entry">
 806       <div class="title">
 807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
 808       </div>
 809       <div class="date">
 810          3rd June 2013
 811       </div>
 812       <div class="body">
 813         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
 814 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
 815 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
 816 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
 817 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
 818 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
 819 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
 820 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
 821 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
 822 personer har signert.  Prosjektet
 823 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
 824 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
 825 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
 826 prosjektet
 827 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
 828 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
 829
 830 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
 831 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
 832
 833 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
 834 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
 835
 836 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
 837 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
 838 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
 839 tjent med å selv
 840 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
 841 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
 842
 843 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
 844 fått med meg:</p>
 845
 846 <ul>
 847
 848 <li>2013-05-29
 849   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 850   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 851
 852 <li>2013-05-23
 853   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 854   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 855
 856
 857 <li>2013-05-22
 858   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 859   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 860
 861
 862 <li>2013-05-15
 863   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 864   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 865
 866 </ul>
 867
 868
 869
 870       </div>
 871       <div class="tags">
 872
 873
 874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 875
 876
 877       </div>
 878     </div>
 879     <div class="padding"></div>
 880
 881     <div class="entry">
 882       <div class="title">
 883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
 884       </div>
 885       <div class="date">
 886         24th May 2013
 887       </div>
 888       <div class="body">
 889         <p>En ting
 890 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
 891 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
 892 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
 893 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
 894 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
 895 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
 896 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
 897 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
 898 om et intervju.</p>
 899
 900 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 901
 902 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
 903 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
 904 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
 905 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
 906 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
 907 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
 908 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
 909 av store systemer.</p>
 910
 911 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 912
 913 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
 914 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
 915 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
 916 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
 917 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
 918 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
 919 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
 920 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
 921 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
 922 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
 923 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
 924 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
 925 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
 926 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
 927 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
 928 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
 929 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
 930 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
 931 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
 932 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
 933 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
 934 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
 935 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
 936 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
 937 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
 938 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
 939 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
 940 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
 941 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
 942 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
 943
 944 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
 945 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
 946 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
 947 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
 948 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
 949
 950 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
 951 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
 952 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
 953 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
 954 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
 955 dette.</p>
 956
 957 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 958
 959 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
 960 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
 961 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
 962 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
 963 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
 964 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
 965 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
 966 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
 967 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
 968 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
 969
 970 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 971
 972 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
 973 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
 974 like stor grad som for eksempel
 975 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
 976 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
 977 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
 978 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
 979 Skolelinux-prosjektet.</p>
 980
 981 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 982
 983 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
 984 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
 985 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
 986 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
 987 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
 988 scripts.</p>
 989
 990 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 991 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 992
 993 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
 994 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
 995 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
 996 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
 997 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
 998 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
 999 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
1000 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
1001 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
1002 betraktelig.</p>
1003
1004       </div>
1005       <div class="tags">
1006
1007
1008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1009
1010
1011       </div>
1012     </div>
1013     <div class="padding"></div>
1014
1015     <div class="entry">
1016       <div class="title">
1017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
1018       </div>
1019       <div class="date">
1020         10th May 2013
1021       </div>
1022       <div class="body">
1023         <p>I fjor sommer ble jeg
1024 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
1025 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
1026 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
1027 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
1028 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
1029 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
1030 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
1031 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
1032 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
1033 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
1034 der jeg fant notatet som
1035 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
1036 2013/1023</a>.</p>
1037
1038 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
1039 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
1040 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
1041 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
1042 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
1043
1044       </div>
1045       <div class="tags">
1046
1047
1048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1049
1050
1051       </div>
1052     </div>
1053     <div class="padding"></div>
1054
1055     <div class="entry">
1056       <div class="title">
1057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
1058       </div>
1059       <div class="date">
1060          1st May 2013
1061       </div>
1062       <div class="body">
1063         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1064 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1065 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
1066 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
1067 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
1068
1069 <blockquote>
1070
1071 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
1072
1073 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1074
1075 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
1076
1077 <p><em>Idéen</em>
1078
1079 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1080 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1081 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1082 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
1083
1084 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1085 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1086 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1087 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1088 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1089 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1090 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1091 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1092 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1093 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1094 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1095 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1096 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1097 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1098
1099 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1100 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1101 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1102
1103 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1104
1105 <ul>
1106 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1107 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1108 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1109 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1110 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1111 </ul>
1112
1113 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
1114
1115 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1116 av tannlege.</p>
1117
1118 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1119 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
1120
1121 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1122 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1123 kriterium.</p>
1124
1125 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1126 brukere</em></p>
1127
1128 <ul>
1129 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
1130 <li>Familier med en travel hverdag</li>
1131 </ul>
1132
1133 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
1134
1135 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1136 samfunnsutfordringer</em></p>
1137
1138 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
1139
1140 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
1141
1142 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1143 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1144 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1145 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1146 hjemme eller jobb.</p>
1147
1148 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
1149
1150 <p><em>Datasett brukt</em></p>
1151
1152 <ul>
1153
1154 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
1155 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1156 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
1157
1158 <li>Kartdata,
1159 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
1160 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
1161
1162 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
1163 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1164 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
1165
1166 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
1167 (data om statens satser for biltransport)</li>
1168
1169 <li>Kollektivtrafikkkart,
1170 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
1171
1172 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
1173 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
1174
1175 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
1176 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
1177 </ul>
1178
1179 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
1180
1181 <ul>
1182 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
1183 </ul>
1184
1185 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
1186 <ul>
1187 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
1188 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
1189 <li>Kartbilder, kartdata</li>
1190 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
1191 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
1192 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
1193 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
1194 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
1195 </ul>
1196
1197 <p><strong>Kategori: </strong></p>
1198 <ul>
1199 <li>Arbeid og velferd</li>
1200 <li>Forbruker</li>
1201 <li>Økonomi</li>
1202 </ul>
1203
1204 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
1205
1206 <p>Hele landet</p>
1207
1208 </blockquote>
1209
1210 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1211 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
1212 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1213 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1214 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1215 hjemmebanen.</p>
1216
1217       </div>
1218       <div class="tags">
1219
1220
1221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1222
1223
1224       </div>
1225     </div>
1226     <div class="padding"></div>
1227
1228     <div class="entry">
1229       <div class="title">
1230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
1231       </div>
1232       <div class="date">
1233         22nd April 2013
1234       </div>
1235       <div class="body">
1236         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
1237 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
1238 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
1239 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
1240 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
1241 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
1242 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
1243 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
1244 følgende formulering fra finansministeren:</p>
1245
1246 <p><blockquote>
1247 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
1248 at transaksjonene er anonyme.»
1249 </blockquote></p>
1250
1251 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
1252 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
1253 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
1254 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
1255 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
1256 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
1257 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
1258 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
1259
1260 <p><blockquote>
1261 «At [bitcoin] i utgangspunktet
1262 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
1263 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
1264 </blockquote></p>
1265
1266 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
1267 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
1268 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
1269 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
1270 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
1271 adressen
1272 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
1273 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
1274 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
1275 lyset.</p>
1276
1277 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
1278 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
1279 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
1280 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
1281 planer om en slik minibank (fra
1282 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
1283 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
1284
1285 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1286 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
1287 adresse
1288 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1289
1290       </div>
1291       <div class="tags">
1292
1293
1294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1295
1296
1297       </div>
1298     </div>
1299     <div class="padding"></div>
1300
1301     <div class="entry">
1302       <div class="title">
1303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1304       </div>
1305       <div class="date">
1306          9th April 2013
1307       </div>
1308       <div class="body">
1309         <p>For cirka en måned siden
1310 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1311 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1312 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1313 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1314 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1315 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1316
1317 <ul>
1318
1319 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1320
1321 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1322
1323 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1324
1325 </ul>
1326
1327 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1328 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1329 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1330 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1331 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1332 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1333 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1334
1335 <ul>
1336
1337 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1338
1339 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1340
1341 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1342
1343 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1344
1345 </ul>
1346
1347 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1348 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1349 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1350 fra katalogen.</p>
1351
1352       </div>
1353       <div class="tags">
1354
1355
1356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1357
1358
1359       </div>
1360     </div>
1361     <div class="padding"></div>
1362
1363     <div class="entry">
1364       <div class="title">
1365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
1366       </div>
1367       <div class="date">
1368          7th April 2013
1369       </div>
1370       <div class="body">
1371         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
1372 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
1373 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1374 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
1375 eksempel at
1376 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
1377 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
1378 jeg å lese
1379 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
1380 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1381 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
1382
1383 <p><blockquote>
1384 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
1385 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
1386 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
1387 </blockquote></p>
1388
1389 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
1390 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
1391 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
1392 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
1393 dermed ikke ser øya. :)</p>
1394
1395 <p>I følge
1396 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
1397 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
1398 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
1399 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
1400 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
1401
1402 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
1403 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
1404 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
1405 Creative Commons-lisens.</p>
1406
1407       </div>
1408       <div class="tags">
1409
1410
1411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1412
1413
1414       </div>
1415     </div>
1416     <div class="padding"></div>
1417
1418     <div class="entry">
1419       <div class="title">
1420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
1421       </div>
1422       <div class="date">
1423         27th March 2013
1424       </div>
1425       <div class="body">
1426         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
1427 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
1428 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
1429 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
1430
1431 <p><blockquote>
1432
1433 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
1434
1435 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1436 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
1437
1438 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1439 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1440 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1441 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1442 samme år.</p>
1443
1444 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1445 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
1446 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1447 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
1448
1449 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
1450 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1451 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1452 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1453 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1454 liker..."</p>
1455
1456 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1457 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1458 tankekors.</p>
1459
1460 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1461 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1462 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
1463
1464 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1465 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1466 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1467 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1468 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1469 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1470 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1471 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1472 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1473 lovlig vis.</p>
1474
1475 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1476 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1477 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1478 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1479 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1480 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1481 til dette.</p>
1482
1483 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1484 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1485 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1486 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1487 individets frihet og integritet.</p>
1488
1489 <p>Du finner novellen her:
1490 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
1491
1492 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1493 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1494 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1495 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
1496
1497 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
1498
1499 <p>Thomas Gramstad
1500 <br>thomas@efn.no
1501 <br>4817 6875</p>
1502
1503 <hr>
1504
1505 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1506 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1507 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1508 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1509 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
1510
1511 </blockquote></p>
1512
1513 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1514 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1515 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1516 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1517 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1518 kommersiell bruk.</p>
1519
1520       </div>
1521       <div class="tags">
1522
1523
1524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1525
1526
1527       </div>
1528     </div>
1529     <div class="padding"></div>
1530
1531     <div class="entry">
1532       <div class="title">
1533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1534       </div>
1535       <div class="date">
1536         18th March 2013
1537       </div>
1538       <div class="body">
1539         <p>I
1540 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1541 høring</a> om
1542 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1543 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1544 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1545 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1546 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1547 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1548 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1549 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1550 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1551 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1552 dokument
1553 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1554 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1555 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1556
1557 <p><blockquote>
1558 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1559 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1560 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1561 </blockquote></p>
1562
1563 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1564 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1565 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1566 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1567 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1568 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1569 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1570 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1571 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1572 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1573 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1574 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1575 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1576 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1577 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1578 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1579 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1580
1581 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1582 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1583 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1584 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1585 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1586
1587 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1588 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1589 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1590 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1591 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1592 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1593 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1594 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1595 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1596 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1597 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1598
1599       </div>
1600       <div class="tags">
1601
1602
1603         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1604
1605
1606       </div>
1607     </div>
1608     <div class="padding"></div>
1609
1610     <div class="entry">
1611       <div class="title">
1612         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1613       </div>
1614       <div class="date">
1615         13th March 2013
1616       </div>
1617       <div class="body">
1618         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1619 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1620 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1621 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1622 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1623 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1624 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1625 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1626 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1627 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1628 med Erik</a>.</p>
1629
1630 <p><blockquote>
1631 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1632
1633 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1634 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1635 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1636 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1637 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1638 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1639 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1640 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1641 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1642
1643 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1644 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1645 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1646 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1647 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1648 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1649 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1650 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1651 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1652 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1653 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1654 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1655 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1656 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1657 avviklingen av deres innslag.</p>
1658
1659 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1660 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1661 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1662 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1663 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1664 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1665 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1666 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1667 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1668 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1669 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1670 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1671 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1672 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1673 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1674 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1675 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1676 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1677 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1678
1679 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1680 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1681 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1682 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1683
1684 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1685 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1686 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1687 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1688
1689 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1690 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1691 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1692 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1693 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1694 og
1695 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1696 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1697 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1698
1699 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1700 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1701 dagsaktuelt innhold.</p>
1702
1703 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1704 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1705 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1706 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1707 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1708 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1709 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1710
1711 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1712 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1713 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1714 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1715 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1716 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1717 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1718 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1719 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1720 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1721 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1722 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1723
1724 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1725 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1726 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1727 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1728
1729 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1730 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1731 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1732
1733 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1734 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1735 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1736 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1737 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1738 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1739 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1740
1741 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1742 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1743 utviklere er i kopifeltet).</p>
1744
1745 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1746 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1747 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1748 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1749 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1750 søknad/spons innen det.</p>
1751
1752 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1753 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1754 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1755
1756 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1757
1758 <p>Med vennlig hilsen
1759 <br>Styret i Frikanalen</p>
1760 </blockquote></p>
1761
1762 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1763 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1764 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1765 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1766 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1767 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1768 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1769 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1770
1771 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1772 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1773 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1774 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1775
1776       </div>
1777       <div class="tags">
1778
1779
1780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1781
1782
1783       </div>
1784     </div>
1785     <div class="padding"></div>
1786
1787     <div class="entry">
1788       <div class="title">
1789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
1790       </div>
1791       <div class="date">
1792         10th March 2013
1793       </div>
1794       <div class="body">
1795         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
1796 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1797 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
1798 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
1799 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
1800 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
1801 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
1802
1803 <ul>
1804
1805   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
1806     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
1807
1808   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
1809     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
1810     (2012-03-12)</li>
1811
1812 </ul>
1813
1814 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
1815 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
1816 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
1817 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
1818 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
1819 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
1820 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
1821 over mange år i Norge.  </p>
1822
1823       </div>
1824       <div class="tags">
1825
1826
1827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1828
1829
1830       </div>
1831     </div>
1832     <div class="padding"></div>
1833
1834     <div class="entry">
1835       <div class="title">
1836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
1837       </div>
1838       <div class="date">
1839         22nd February 2013
1840       </div>
1841       <div class="body">
1842         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
1843 samlet et nytt intervju med en av folkene i
1844 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
1845 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
1846 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
1847
1848 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1849
1850 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
1851 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
1852 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
1853 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
1854 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
1855 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
1856 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
1857 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
1858 har eg hatt i forbindelse med drifting av
1859 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
1860 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
1861 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
1862 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
1863
1864 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1865
1866 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
1867 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
1868 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
1869 interesse for prosjektet.</p>
1870
1871 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1872
1873 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
1874 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
1875 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
1876 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
1877 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
1878 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
1879 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
1880 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
1881
1882 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1883
1884 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
1885 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
1886 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
1887 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
1888 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
1889 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
1890 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
1891
1892 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1893
1894 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
1895 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
1896 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
1897
1898 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1899 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1900
1901 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
1902 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
1903 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
1904 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
1905 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
1906 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
1907 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
1908 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
1909 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
1910 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
1911 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
1912 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
1913 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
1914 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
1915 mot desse fagsystema.</p>
1916
1917 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
1918 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
1919 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
1920
1921       </div>
1922       <div class="tags">
1923
1924
1925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1926
1927
1928       </div>
1929     </div>
1930     <div class="padding"></div>
1931
1932     <div class="entry">
1933       <div class="title">
1934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1935       </div>
1936       <div class="date">
1937         11th February 2013
1938       </div>
1939       <div class="body">
1940         <p>For et halvt år siden
1941 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1942 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1943 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1944 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1945 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1946 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1947 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1948 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1949
1950 <p><table border="1">
1951 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1952 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1953 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1954 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1955 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1956 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1957 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1958 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1959 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1960 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1961 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1962 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1963 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1964 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1965 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1966 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1967 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1968 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1969 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1970 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1971 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1972 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1973 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1974 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1975 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1976 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1977 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1978 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1979 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1980 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1981 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1982 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1983 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1984 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1985 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1986 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1987 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1988 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1989 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1990 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1991 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1992 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1993 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1994 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1995 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1996 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1997 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1998 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1999 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2000 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2001 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2002 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2003 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2004 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2005 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2006 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2007 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2008 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2009 </table></p>
2010
2011 <p>Her er tilsvarende
2012 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2013 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2014
2015 <table border="1">
2016 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2017 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2018 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2019 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2020 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2021 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2022 </table></p>
2023
2024 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2025 lenken for oppdaterte tall.</p>
2026
2027       </div>
2028       <div class="tags">
2029
2030
2031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2032
2033
2034       </div>
2035     </div>
2036     <div class="padding"></div>
2037
2038     <div class="entry">
2039       <div class="title">
2040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
2041       </div>
2042       <div class="date">
2043          9th February 2013
2044       </div>
2045       <div class="body">
2046         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
2047 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
2048 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
2049 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
2050 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
2051
2052 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
2053 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
2054 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
2055 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
2056 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
2057 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
2058 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
2059 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
2060
2061 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2062 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2063 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2064 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2065 Personvern</a>.</p>
2066
2067       </div>
2068       <div class="tags">
2069
2070
2071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2072
2073
2074       </div>
2075     </div>
2076     <div class="padding"></div>
2077
2078     <div class="entry">
2079       <div class="title">
2080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
2081       </div>
2082       <div class="date">
2083          4th February 2013
2084       </div>
2085       <div class="body">
2086         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
2087 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
2088 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
2089 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
2090 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
2091 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
2092 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
2093 befolkningen.</p>
2094
2095 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
2096 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
2097 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
2098 og
2099 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
2100 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
2101 stoppe loven ble
2102 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
2103 2012-12-06</a> (se også
2104 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
2105 Ord</a>).</p>
2106
2107 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
2108 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
2109 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
2110 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
2111 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
2112 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
2113 tredje votering.</p>
2114
2115 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2116 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2117 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2118 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2119 Personvern</a>.</p>
2120
2121 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
2122 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
2123 voteringsdata for 2010-2011.</p>
2124
2125       </div>
2126       <div class="tags">
2127
2128
2129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2130
2131
2132       </div>
2133     </div>
2134     <div class="padding"></div>
2135
2136     <div class="entry">
2137       <div class="title">
2138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
2139       </div>
2140       <div class="date">
2141          1st January 2013
2142       </div>
2143       <div class="body">
2144         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
2145 siste måneden.</p>
2146
2147 <ul>
2148
2149 <li>2012-12-07
2150   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
2151   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
2152   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
2153   Norge de siste månedene.</li>
2154
2155 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
2156   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
2157   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
2158   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
2159   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
2160   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
2161   håper protestene brer om seg.
2162
2163   <ul>
2164
2165   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
2166     blottlegger helseopplysninger</a></li>
2167
2168   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
2169     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
2170
2171   <li>2012-12-07
2172     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
2173     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
2174     holdningen til de som lager BankID.</li>
2175
2176   <li>2012-12-08
2177     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
2178       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
2179
2180   </ul>
2181
2182 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
2183
2184 <li>2012-12-11
2185   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
2186
2187 <li>2012-12-21
2188   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
2189   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
2190   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
2191
2192 <li>2012-05-03
2193   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
2194   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
2195   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
2196   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
2197   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
2198
2199 <li>2012-12-14
2200   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
2201   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
2202
2203 <li>2012-12-18
2204   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
2205   krise av gangen, takk!</a>
2206
2207
2208 <li>2012-12-17
2209   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
2210   Et mangehodet monster</a></li>
2211
2212 <li>2011-01-12
2213   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
2214   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
2215   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
2216
2217
2218 <li>2012-12-19
2219   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
2220   er barnefamilier fattige?</a></li>
2221
2222 <li>2012-12-25
2223   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
2224   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
2225   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
2226
2227 <li>2009-05-04
2228   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
2229   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
2230   Olav Torvund.</li>
2231
2232 </ul>
2233
2234 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
2235
2236       </div>
2237       <div class="tags">
2238
2239
2240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2241
2242
2243       </div>
2244     </div>
2245     <div class="padding"></div>
2246
2247     <div class="entry">
2248       <div class="title">
2249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
2250       </div>
2251       <div class="date">
2252         19th December 2012
2253       </div>
2254       <div class="body">
2255         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
2256 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
2257 er referert på følgende:</p>
2258
2259 <blockquote>
2260 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
2261 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
2262 </blockquote>
2263
2264 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
2265 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
2266 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
2267 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
2268 til Piratpartiet</a>:</p>
2269
2270 <blockquote>
2271 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
2272
2273 <table border="1">
2274 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
2275 programvarepatenter</td></tr>
2276
2277 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
2278 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
2279 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
2280 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
2281 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
2282 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
2283 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
2284 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
2285 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
2286 </table>
2287 </blockquote>
2288
2289 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
2290 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
2291 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
2292 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
2293 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
2294 skriver han følgende:</p>
2295
2296 <blockquote>
2297 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2298 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2299 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
2300 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
2301 </blockquote>
2302
2303 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
2304 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
2305 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
2306 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
2307 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
2308 partiet stiller til valg.</p>
2309
2310 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
2311 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
2312 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
2313 med å
2314 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
2315 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
2316 korrekturlesing.</p>
2317
2318 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
2319 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
2320 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
2321 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
2322
2323 <blockquote>
2324 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2325 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2326 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
2327 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
2328 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
2329 imot enhver reform.
2330 </blockquote>
2331
2332 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
2333 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
2334 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
2335 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
2336 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
2337 misforståelse.</p>
2338
2339       </div>
2340       <div class="tags">
2341
2342
2343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2344
2345
2346       </div>
2347     </div>
2348     <div class="padding"></div>
2349
2350     <div class="entry">
2351       <div class="title">
2352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
2353       </div>
2354       <div class="date">
2355         11th December 2012
2356       </div>
2357       <div class="body">
2358         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2359 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
2360 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
2361 (av 429 kommuner).  Siden
2362 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
2363 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
2364 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2365 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2366 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2367 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2368 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2369 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2370 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
2371 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
2372 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2373 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2374 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2375
2376 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2377 brukere av FiksGataMi?  Se
2378 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2379 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2380
2381 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
2382 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2383
2384       </div>
2385       <div class="tags">
2386
2387
2388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2389
2390
2391       </div>
2392     </div>
2393     <div class="padding"></div>
2394
2395     <div class="entry">
2396       <div class="title">
2397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
2398       </div>
2399       <div class="date">
2400         28th November 2012
2401       </div>
2402       <div class="body">
2403         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
2404 jeg har hatt glede av å lese.</p>
2405
2406 <p><ul>
2407
2408 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
2409 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
2410 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
2411 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
2412
2413 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
2414 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
2415 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
2416 "ekte navn" for å delta.</li>
2417
2418 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
2419 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
2420 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
2421 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
2422
2423 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
2424 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
2425 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
2426 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
2427
2428 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
2429 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
2430 har spart på sin overgang til Linux.</li>
2431
2432 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
2433 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2434 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2435 kvalitet.</li>
2436
2437 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
2438 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
2439 selvforsynt koloni på Mars.</li>
2440
2441 </ul></p>
2442
2443       </div>
2444       <div class="tags">
2445
2446
2447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2448
2449
2450       </div>
2451     </div>
2452     <div class="padding"></div>
2453
2454     <div class="entry">
2455       <div class="title">
2456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
2457       </div>
2458       <div class="date">
2459         27th November 2012
2460       </div>
2461       <div class="body">
2462         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2463 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
2464 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
2465 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2466 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2467 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2468 artikkelen at</p>
2469
2470 <blockquote>
2471 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2472 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2473 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2474 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2475 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2476 </blockquote>
2477
2478 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2479 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
2480 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2481 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2482 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
2483 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2484 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2485 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2486 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2487 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2488 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2489 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
2490 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2491 (noe de kanskje angret på
2492 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
2493 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
2494 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2495 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2496 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
2497 mediehus nå for tiden.</p>
2498
2499 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2500 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2501 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2502 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
2503
2504 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2505 problemstillingen i sin bok
2506 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
2507 kildevern</a> som ble lansert i år og
2508 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
2509 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
2510 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
2511 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2512 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2513 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2514 mange år nå.</p>
2515
2516       </div>
2517       <div class="tags">
2518
2519
2520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2521
2522
2523       </div>
2524     </div>
2525     <div class="padding"></div>
2526
2527     <div class="entry">
2528       <div class="title">
2529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
2530       </div>
2531       <div class="date">
2532         21st November 2012
2533       </div>
2534       <div class="body">
2535         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2536 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
2537 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
2538 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
2539 beskjed om at min henvendelse har fått
2540 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
2541 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2542 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
2543
2544 <blockquote>
2545 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
2546 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
2547 <br>To: Petter Reinholdtsen
2548 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
2549
2550 <p>Hei Petter,</p>
2551
2552 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2553 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2554 reservere seg på denne måten.</p>
2555
2556 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2557 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2558 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2559 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2560 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2561 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
2562
2563 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2564 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2565 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2566 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2567 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2568 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
2569 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2570 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
2571
2572 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
2573 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2574 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2575 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
2576 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2577 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2578 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2579 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2580 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
2581
2582 <p>Mvh
2583 <br>Stig Hornnes
2584 <br>Rådgiver - FAD</p>
2585 </blockquote>
2586
2587 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2588 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
2589 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2590 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2591 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2592 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2593 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
2594 steg.</p>
2595
2596 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
2597 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2598 nøkkel-kryptering, eller
2599 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
2600 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
2601 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
2602 matematikk.org</a>:</p>
2603
2604 <blockquote>
2605 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2606 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2607 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2608 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2609 </blockquote>
2610
2611 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2612 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
2613 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2614 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2615 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
2616 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2617 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2618 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2619 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2620 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
2621
2622       </div>
2623       <div class="tags">
2624
2625
2626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2627
2628
2629       </div>
2630     </div>
2631     <div class="padding"></div>
2632
2633     <div class="entry">
2634       <div class="title">
2635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
2636       </div>
2637       <div class="date">
2638         16th November 2012
2639       </div>
2640       <div class="body">
2641         <p>Onsdag i denne uka annonserte
2642 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
2643 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2644 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2645 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
2646 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
2647 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2648 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
2649 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
2650
2651 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
2652 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
2653 banker som ikke krever BankID, se
2654 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
2655 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
2656 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
2657 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
2658 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
2659 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
2660 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
2661 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
2662 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
2663 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
2664
2665 <p>Når en i tillegg fra
2666 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
2667 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
2668 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
2669 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
2670 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
2671 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
2672 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
2673 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
2674
2675 <p><blockquote>
2676 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
2677 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2678 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
2679 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
2680
2681 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
2682 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
2683 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
2684 pressemelding[2].</p>
2685
2686 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
2687 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
2688
2689 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
2690 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
2691 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
2692 innlogging med BankID.</p>
2693
2694 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
2695 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
2696 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
2697 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
2698 informasjon om meg.</p>
2699
2700 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2701 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
2702 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
2703 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
2704 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
2705 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
2706
2707 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
2708
2709 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
2710 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
2711 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
2712 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
2713 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
2714
2715 <p>--
2716 <br>Vennlig hilsen
2717 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2718 </blockquote>
2719
2720 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
2721 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
2722
2723 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
2724 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
2725 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
2726 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
2727 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
2728
2729       </div>
2730       <div class="tags">
2731
2732
2733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2734
2735
2736       </div>
2737     </div>
2738     <div class="padding"></div>
2739
2740     <div class="entry">
2741       <div class="title">
2742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
2743       </div>
2744       <div class="date">
2745         11th November 2012
2746       </div>
2747       <div class="body">
2748         <p>Leste nettopp
2749 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
2750 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
2751 fingeravtrykksløsningen de lager:
2752
2753 <blockquote>
2754 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
2755 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
2756 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
2757 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
2758 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
2759 sveiper en innrullert finger over sensoren.
2760 </blockquote>
2761
2762 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
2763 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
2764 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
2765 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
2766 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
2767 som har testet, f.eks.
2768 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
2769 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
2770 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
2771 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
2772 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
2773 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
2774 Arabiske Emirater</a> av at
2775 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
2776 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
2777 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
2778 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
2779 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
2780 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
2781
2782 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2783 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2784 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
2785
2786       </div>
2787       <div class="tags">
2788
2789
2790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2791
2792
2793       </div>
2794     </div>
2795     <div class="padding"></div>
2796
2797     <div class="entry">
2798       <div class="title">
2799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2800       </div>
2801       <div class="date">
2802          5th November 2012
2803       </div>
2804       <div class="body">
2805         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2806
2807 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2808 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2809 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2810 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2811 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2812 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2813 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2814 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2815 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2816 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2817 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2818 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2819 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2820 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2821 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2822
2823 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2824 brukere av FiksGataMi?  Se
2825 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2826 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2827
2828 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2829 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2830
2831       </div>
2832       <div class="tags">
2833
2834
2835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2836
2837
2838       </div>
2839     </div>
2840     <div class="padding"></div>
2841
2842     <div class="entry">
2843       <div class="title">
2844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2845       </div>
2846       <div class="date">
2847          2nd November 2012
2848       </div>
2849       <div class="body">
2850         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2851 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2852 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2853 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2854 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2855 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2856 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2857 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2858 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2859 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2860 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2861 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2862 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2863 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2864 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2865 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2866 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2867 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2868 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2869 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2870 kanalens begrensede midler.</p>
2871
2872 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2873 til Frikanalen.  Mens det i
2874 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2875 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2876
2877 <blockquote>
2878
2879 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2880 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2881 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2882 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2883 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2884 i forbindelse med valg.
2885
2886 </blockquote>
2887
2888 <p>Så har kulturdepartementet
2889 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2890 all støtte for 2013</a>:</p>
2891
2892 <blockquote>
2893
2894 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2895 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2896
2897 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2898 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2899 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2900 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2901
2902 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2903 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2904 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2905 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2906
2907 </blockquote>
2908
2909 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2910 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2911 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2912 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2913
2914 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2915 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2916 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2917 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2918 annet om «åpne kanaler»:</p>
2919
2920 <blockquote>
2921
2922 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2923 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2924 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2925 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2926 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2927 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2928 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2929 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2930 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2931 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2932 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2933 </blockquote>
2934
2935 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2936 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2937 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2938 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2939 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2940 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2941
2942       </div>
2943       <div class="tags">
2944
2945
2946         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2947
2948
2949       </div>
2950     </div>
2951     <div class="padding"></div>
2952
2953     <div class="entry">
2954       <div class="title">
2955         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2956       </div>
2957       <div class="date">
2958         17th October 2012
2959       </div>
2960       <div class="body">
2961         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2962
2963 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2964 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
2965 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2966 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
2967 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
2968 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
2969 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
2970 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
2971 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
2972 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
2973 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
2974 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
2975 liste og kart er tilgjengelig fra
2976 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2977 wiki</a>.
2978
2979 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
2980 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2981
2982       </div>
2983       <div class="tags">
2984
2985
2986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2987
2988
2989       </div>
2990     </div>
2991     <div class="padding"></div>
2992
2993     <div class="entry">
2994       <div class="title">
2995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
2996       </div>
2997       <div class="date">
2998         17th October 2012
2999       </div>
3000       <div class="body">
3001         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
3002 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
3003 avsnitt nummer to i
3004 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
3005 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
3006 Avsnittet lyder slik:
3007
3008 <blockquote>
3009
3010 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
3011 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
3012 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
3013 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
3014 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
3015 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
3016 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
3017 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
3018 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
3019 skal håndteres og vil avgjøres.»
3020
3021 </blockquote>
3022
3023 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
3024 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
3025 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
3026 Norge).</p>
3027
3028 <blockquote>
3029 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
3030 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
3031 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
3032 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
3033 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
3034 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
3035 </blockquote>
3036
3037 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
3038 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
3039 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
3040 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
3041 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
3042 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
3043 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
3044 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
3045 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
3046 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
3047 sine kunder.</p>
3048
3049 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
3050 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
3051 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
3052 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
3053 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
3054 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
3055 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
3056 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
3057 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
3058 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
3059 dette.</p>
3060
3061       </div>
3062       <div class="tags">
3063
3064
3065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3066
3067
3068       </div>
3069     </div>
3070     <div class="padding"></div>
3071
3072     <div class="entry">
3073       <div class="title">
3074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
3075       </div>
3076       <div class="date">
3077         16th October 2012
3078       </div>
3079       <div class="body">
3080         <p>NRKs program
3081 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
3082 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
3083 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
3084 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
3085 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
3086 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
3087 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
3088
3089 <ul>
3090
3091 <li>
3092 2012-10-25
3093 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
3094
3095 <li>2012-10-18
3096 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
3097
3098 <li>2012-10-16
3099 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
3100 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
3101
3102 <li>2012-10-15
3103 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
3104 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
3105
3106 <li>2012-10-14
3107 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
3108
3109 <li>2012-10-12
3110 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
3111 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
3112
3113 <li>2012-10-12
3114 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
3115 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
3116
3117 <li>2012-10-12
3118 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
3119 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
3120
3121 <li>2012-10-12
3122 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
3123 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
3124 skepsis.no blogg</li>
3125
3126 <li>2012-10-12
3127 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
3128
3129 <li>2012-10-09
3130 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
3131 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
3132
3133 <li>2012-10-09
3134 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
3135 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
3136
3137 <li>2012-10-06
3138 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
3139 NRK-program</a> - rb.no</li>
3140
3141 <li>2012-10-05
3142 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
3143 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
3144
3145 <li>2012-10-05
3146 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
3147 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
3148
3149 <li>2012-10-04
3150 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
3151 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
3152
3153 <li>2012-10-04
3154 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
3155 harselas</a> - aftenposten.no</li>
3156
3157 <li>2012-10-03
3158 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
3159 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
3160
3161 <li>2012-10-01
3162 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
3163 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
3164
3165 <li>2012-09-29
3166 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
3167 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
3168
3169 <li>2012-09-27
3170 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
3171
3172 <li>2012-09-27
3173 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
3174 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
3175
3176 <li>2012-09-27
3177 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
3178 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
3179
3180 <li>2012-09-26
3181 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
3182 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
3183
3184 <li>2012-09-24
3185 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
3186 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
3187
3188 <li>2012-09-24
3189 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
3190 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
3191
3192 <li>2012-09-24
3193 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
3194 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
3195
3196 <li>2012-09-22
3197 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3198 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
3199
3200 <li>2012-09-22
3201 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
3202 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
3203
3204 <li>2012-09-21
3205 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
3206
3207 <li>2012-09-17
3208 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
3209 som ironi</a> - nrk.no</li>
3210
3211 <li>2012-09-11
3212 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
3213 på helse</a> - dagbladet.no</li>
3214
3215 <li>2012-09-06
3216 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
3217
3218 <li>2012-09-03
3219 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
3220 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
3221
3222 </ul>
3223
3224 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
3225 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
3226 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
3227
3228 <p>Jeg er en stor takk skylding til
3229 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
3230 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
3231 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
3232
3233 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
3234 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
3235 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
3236
3237 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
3238 etter 2012-10-16.</p>
3239
3240       </div>
3241       <div class="tags">
3242
3243
3244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3245
3246
3247       </div>
3248     </div>
3249     <div class="padding"></div>
3250
3251     <div class="entry">
3252       <div class="title">
3253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
3254       </div>
3255       <div class="date">
3256         15th October 2012
3257       </div>
3258       <div class="body">
3259         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
3260 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
3261 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
3262 til advokater</a>" forteller at</p>
3263
3264 <p><blockquote>
3265 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
3266 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
3267 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
3268 </blockquote></p>
3269
3270 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
3271 opplever dette?  I følge NRK måtte
3272 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
3273 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
3274 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
3275 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
3276 fortelle.</p>
3277
3278       </div>
3279       <div class="tags">
3280
3281
3282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3283
3284
3285       </div>
3286     </div>
3287     <div class="padding"></div>
3288
3289     <div class="entry">
3290       <div class="title">
3291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
3292       </div>
3293       <div class="date">
3294         14th October 2012
3295       </div>
3296       <div class="body">
3297         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
3298 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
3299 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
3300 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
3301 referert i blant annet
3302 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
3303 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
3304 valgkampstøtte.</p>
3305
3306 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
3307 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
3308 hos
3309 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
3310 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
3311 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
3312 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
3313 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
3314 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
3315 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
3316 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
3317 forslaget selv...</p>
3318
3319 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
3320 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
3321 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
3322 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
3323 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
3324 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
3325 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
3326 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
3327 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
3328 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
3329 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
3330 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
3331 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
3332 systemet.</p>
3333
3334 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
3335 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
3336 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
3337 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
3338 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
3339 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
3340 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
3341 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
3342 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
3343 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
3344 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
3345 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
3346 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
3347 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
3348 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
3349 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
3350 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
3351
3352 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
3353 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
3354 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
3355 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
3356 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
3357
3358 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
3359 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
3360
3361       </div>
3362       <div class="tags">
3363
3364
3365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3366
3367
3368       </div>
3369     </div>
3370     <div class="padding"></div>
3371
3372     <div class="entry">
3373       <div class="title">
3374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
3375       </div>
3376       <div class="date">
3377         14th October 2012
3378       </div>
3379       <div class="body">
3380         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
3381 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
3382 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
3383 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
3384 leserinnlegg på nett.</p>
3385
3386 <blockquote>
3387 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
3388 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
3389
3390 <p>Ærede redaktør</p>
3391
3392 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
3393 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
3394 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
3395 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
3396 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
3397 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
3398 billigere skolehverdag.</p>
3399
3400 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
3401 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
3402 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
3403 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
3404 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
3405 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
3406 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
3407 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
3408 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
3409
3410 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
3411 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
3412 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
3413 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
3414 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
3415 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
3416 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
3417 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
3418
3419 <p>Vennlig hilsen
3420 <br>Petter Reinholdtsen
3421 <br>Fri programvareutvikler</p>
3422
3423 <p>Referanser:</p>
3424
3425 <ul>
3426
3427 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
3428 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
3429
3430 </ul>
3431
3432 </blockquote>
3433
3434 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3435 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
3436
3437       </div>
3438       <div class="tags">
3439
3440
3441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3442
3443
3444       </div>
3445     </div>
3446     <div class="padding"></div>
3447
3448     <div class="entry">
3449       <div class="title">
3450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
3451       </div>
3452       <div class="date">
3453         13th October 2012
3454       </div>
3455       <div class="body">
3456         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
3457 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
3458 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3459 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3460 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
3461 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
3462
3463 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3464 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
3465 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
3466 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
3467 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
3468 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
3469 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
3470 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
3471
3472 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3473 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
3474
3475 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3476 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
3477 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3478 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
3479 krav!</p>
3480
3481       </div>
3482       <div class="tags">
3483
3484
3485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3486
3487
3488       </div>
3489     </div>
3490     <div class="padding"></div>
3491
3492     <div class="entry">
3493       <div class="title">
3494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
3495       </div>
3496       <div class="date">
3497         11th October 2012
3498       </div>
3499       <div class="body">
3500         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3501 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3502 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3503 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
3504 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
3505 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3506 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3507 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
3508 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
3509 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
3510 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3511 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3512 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
3513
3514 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
3515 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3516 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3517 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3518 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
3519 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3520 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
3521
3522 <p><blockquote>
3523 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
3524 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3525 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3526 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
3527 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3528
3529 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3530 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
3531 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3532 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3533 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
3534 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3535 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3536 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3537 kontanter måtte godtas.</p>
3538
3539 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
3540 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3541 kontanter.  Se
3542 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
3543 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
3544
3545 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3546 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
3547 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3548 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3549
3550 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3551 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3552 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
3553 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
3554 jeg slipper å ta saken videre.</p>
3555
3556 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3557
3558 <p>--
3559 <br>Vennlig hilsen
3560 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3561 </blockquote></p>
3562
3563 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3564 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3565 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3566 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3567 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3568 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
3569 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
3570 raskt første dag etter ferien.</p>
3571
3572 <p><blockquote>
3573 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
3574 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3575 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3576 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3577 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3578 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3579 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3580 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3581
3582 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3583
3584 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3585 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3586 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3587 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3588 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3589 z-strimler og lignende.</p>
3590
3591 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3592
3593 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3594
3595 <p>Svenn Ole Wiik
3596 <br>rådmann</p>
3597 </blockquote></p>
3598
3599 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3600 raskt opp med en klargjøring.</p>
3601
3602 <p><blockquote>
3603 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
3604 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3605 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3606 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3607 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
3608 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3609 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3610 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3611 <br>  Ballangen?</p>
3612
3613 <p>[Svenn Ole Wiik]
3614 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3615
3616 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3617 ferie. :)</p>
3618
3619 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3620 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3621 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3622 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3623 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3624 <br>&gt; z-strimler og lignende.
3625 <br>&gt;
3626 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3627
3628 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3629 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3630 spurte om.</p>
3631
3632 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3633 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3634 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3635 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3636 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3637
3638 <p>--
3639 <br>Vennlig hilsen
3640 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3641 </blockquote></p>
3642
3643 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3644 etter at min originale frist var overskredet.</p>
3645
3646 <p><blockquote>
3647 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
3648 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3649 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3650 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3651 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
3652 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
3653 <br>  ballangen-helseetat.no
3654 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
3655 <br>        legevakten i Ballangen</p>
3656
3657 <p>Til Ballangen kommune.</p>
3658
3659 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
3660 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
3661
3662 <ol>
3663
3664 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
3665     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
3666     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
3667
3668 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
3669     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
3670     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
3671
3672 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
3673     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
3674     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
3675 </ol>
3676
3677 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
3678 purringen.</p>
3679
3680 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
3681 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3682 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3683 om.</p>
3684
3685 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3686 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3687 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3688 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3689 ulempe.</p>
3690
3691 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
3692
3693 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
3694 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
3695
3696 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3697
3698 <p>--
3699 <br>Vennlig hilsen
3700 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3701 </blockquote></p>
3702
3703 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
3704 spurt om.</p>
3705
3706 <p><blockquote>
3707 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
3708 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3709 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3710 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3711   hos legevakten i Ballangen</p>
3712
3713 <p>Hei!</p>
3714
3715 <p>Eposten er mottatt.</p>
3716
3717 <p>Mvh
3718 <br>Ballangen kommune
3719 <br>H. Pedersen</p>
3720 </blockquote></p>
3721
3722 <p><blockquote>
3723 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
3724 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
3725 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3726 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3727
3728 <p>Hei</p>
3729
3730 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
3731 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
3732
3733 <p>Med vennlig hilsen
3734 <br>Svenn Ole Wiik
3735 </blockquote></p>
3736
3737 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
3738 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
3739 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
3740 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
3741 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
3742 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
3743 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
3744
3745 <p><blockquote>
3746 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
3747 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3748 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3749 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3750 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3751 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3752 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3753 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3754         hos legevakten i Ballangen</p>
3755
3756 <p>Hei</p>
3757
3758 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
3759 Madeira.</p>
3760
3761 <p>Så til dine spørsmål:</p>
3762
3763 <ol>
3764
3765 <li>Saksreferansen er 11/71.
3766 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3767 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
3768 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
3769 imidlertid meget bra.
3770 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
3771 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
3772 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
3773 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
3774 forlanger å betale kontant).
3775
3776 </ol>
3777
3778 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3779
3780 <p>Svenn Ole Wiik
3781 <br>rådmann</p>
3782 </blockquote></p>
3783
3784 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3785 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
3786
3787 <p><blockquote>
3788 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
3789 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3790 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3791 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3792 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3793 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3794 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3795 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3796 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3797
3798 <p>[Svenn Ole Wiik]
3799 <br>&gt; Hei
3800 <br>&gt;
3801 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
3802 <br>&gt;
3803 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
3804 <br>&gt;
3805 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
3806 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3807 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
3808 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
3809 <br>&gt;    meget bra.
3810
3811 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
3812 opprinnelige henvendelse.</p>
3813
3814 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
3815 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
3816 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
3817 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
3818 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
3819
3820 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
3821 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
3822
3823 <p>--
3824 <br>Vennlig hilsen
3825 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3826 </blockquote></p>
3827
3828 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
3829 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
3830 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
3831 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
3832 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
3833 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
3834 sende til postmottaket i kommunen.</p>
3835
3836 <p><blockquote>
3837 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
3838 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3839 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3840 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3841
3842 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
3843 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
3844
3845 <blockquote>
3846   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3847   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3848   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3849   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3850   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3851   z-strimler og lignende.
3852 </blockquote>
3853
3854 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
3855 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
3856 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
3857
3858 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3859
3860 <p>--
3861 <br>Vennlig hilsen
3862 <br>Petter Reinholdtsen
3863 </blockquote></p>
3864
3865 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
3866 purring.</p>
3867
3868 <p><blockquote>
3869
3870 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
3871 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3872 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3873 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3874
3875 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
3876 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
3877 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
3878 dokumentene?</p>
3879
3880 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
3881
3882 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
3883 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
3884
3885 <p>--
3886 <br>Vennlig hilsen
3887 <br>Petter Reinholdtsen
3888 </blockquote></p>
3889
3890 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
3891 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
3892
3893 <p><blockquote>
3894 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
3895 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3896 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3897 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3898
3899 <p>Hei!</p>
3900
3901 <p>Til orientering:</p>
3902
3903 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3904
3905 <p>Mvh
3906 <br>Ballangen kommune
3907 <br>H. Pedersen</p>
3908 </blockquote></p>
3909
3910 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
3911 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
3912
3913 <p><blockquote>
3914 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
3915 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3916 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3917 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3918
3919 <p>[H. Pedersen]
3920 <br>&gt; Hei!
3921 <br>&gt;
3922 <br>&gt; Til orientering:
3923 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3924
3925 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
3926 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
3927
3928 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
3929 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
3930 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
3931 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
3932
3933 <p>--
3934 <br>Vennlig hilsen
3935 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3936 </blockquote></p>
3937
3938 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
3939 henvendelsen lot vente på seg.</p>
3940
3941 <p><blockquote>
3942 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
3943 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3944 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3945 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3946 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
3947         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
3948
3949 <p>Hei!</p>
3950
3951 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
3952
3953 <p>Mvh
3954 <br>H. Pedersen
3955 <br>Ballangen kommune</p>
3956 </blockquote></p>
3957
3958 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
3959 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
3960 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
3961 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
3962 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
3963
3964 <p><blockquote>
3965 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
3966 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3967 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3968 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3969 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
3970
3971 <p>Hei.</p>
3972
3973 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
3974
3975 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
3976 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
3977
3978 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3979 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
3980 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
3981 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
3982 videre nedprioritert.</p>
3983
3984 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3985 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
3986 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
3987 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
3988
3989 <p>Med vennlig hilsen</p>
3990
3991 <p>Lillian Sletteng
3992 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3993 </blockquote></p>
3994
3995 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
3996 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
3997
3998 <p><blockquote>
3999 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
4000 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4001 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4002 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4003 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4004 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
4005
4006 <p>[Lillian Sletteng]
4007 <br>&gt; Hei.
4008 <br>&gt;
4009 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
4010 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
4011 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
4012 <br>&gt;
4013 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4014 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
4015 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
4016 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
4017 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
4018 <br>&gt;
4019 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4020 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
4021 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
4022 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4023
4024 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
4025 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
4026 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
4027
4028 <ul>
4029
4030 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
4031    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
4032    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
4033    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
4034    skriftlig form.</p>
4035
4036 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
4037    rutiner.</li>
4038
4039 </ul>
4040
4041 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
4042 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
4043 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
4044 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
4045 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
4046 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
4047 disse.</p>
4048
4049 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
4050
4051 <ul>
4052
4053 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
4054    betaling når den er utarbeidet.</p>
4055
4056 </ul>
4057
4058 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
4059 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
4060 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
4061 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
4062 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
4063 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
4064 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
4065
4066 <p>--
4067 <br>Vennlig hilsen
4068 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4069 </blockquote></p>
4070
4071 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
4072 spurt om.</p>
4073
4074 <p><blockquote>
4075 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
4076 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4077 <br>To: pere (at) hungry.com
4078 <br>Subject: sak 11/71</p>
4079
4080 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
4081 svar på din henvendelse</a></p>
4082
4083 <p>Med vennlig hilsen</p>
4084
4085 <p>Lillian Sletteng</p>
4086
4087 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4088 </blockquote></p>
4089
4090 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
4091 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
4092 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
4093 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
4094 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
4095 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
4096 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
4097
4098 <p><blockquote>
4099 <p>Hei</p>
4100
4101 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
4102
4103 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
4104 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
4105
4106 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
4107 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
4108 betaling.</p>
4109
4110 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
4111 godkjenne dagens rutiner.</p>
4112
4113 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
4114 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
4115
4116 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
4117 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
4118 vedlegg)</p>
4119
4120 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
4121 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
4122 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
4123
4124 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
4125
4126 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
4127
4128 <p>Med vennlig hilsen</p>
4129
4130 <p>Lillian Sletteng
4131 <br>lærling kontorfag</p>
4132 <hr>
4133 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
4134
4135 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
4136
4137 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
4138 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
4139 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
4140 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
4141 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
4142 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
4143 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
4144 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
4145 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
4146 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
4147 skal ikke slås sammen.</p>
4148
4149 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
4150 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
4151
4152 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
4153
4154 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
4155 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
4156 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
4157 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
4158 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
4159 enhver tid innehar hvilke nøkler.
4160
4161 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
4162
4163 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
4164 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
4165 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
4166 ivaretar de økonomiske.</p>
4167 </blockquote></p>
4168
4169 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
4170 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
4171 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
4172 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
4173 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
4174 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
4175 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
4176 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
4177 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
4178
4179 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
4180
4181 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
4182 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
4183 var fortsatt oppslått samme
4184 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
4185 som tidligere.</p>
4186
4187 <p><blockquote>
4188 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
4189 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4190 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4191 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4192
4193 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
4194 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
4195 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
4196
4197 <ul>
4198 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
4199 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
4200    legekontor"
4201 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
4202 </ul>
4203
4204 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
4205 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
4206 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
4207 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
4208 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
4209 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
4210
4211 <p>--
4212 <br>Vennlig hilsen
4213 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4214 </blockquote></p>
4215
4216 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
4217
4218 <p><blockquote>
4219 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
4220 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4221 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4222 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4223
4224 <p>Hei!</p>
4225
4226 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
4227 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
4228
4229 Mvh
4230 Ballangen kommune
4231 H: Pedersen
4232 </blockquote></p>
4233
4234 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
4235 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
4236 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
4237 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
4238 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
4239 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
4240 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
4241 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
4242
4243 <p><blockquote>
4244 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
4245 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4246 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4247 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4248 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4249 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4250 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4251 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4252 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4253 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4254
4255 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
4256 kommunens sak 11/71.</p>
4257
4258 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
4259 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
4260 alle innbyggere.</p>
4261
4262 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
4263 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
4264 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
4265 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
4266 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
4267 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
4268 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
4269 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
4270 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
4271
4272 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
4273 sier følgende:</p>
4274 <p><blockquote>
4275   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
4276
4277   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
4278   kommunen.</p>
4279
4280   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
4281   kontanter brukes.</p>
4282
4283   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
4284 </blockquote></p>
4285
4286 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
4287 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
4288 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
4289 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
4290 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
4291 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
4292
4293 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
4294 kommunen:</p>
4295
4296 <ul>
4297
4298 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
4299     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
4300
4301 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
4302     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
4303     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
4304     likhetsprinsippet?</li>
4305
4306 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
4307     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
4308     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
4309     ettermiddagen?</li>
4310
4311 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
4312 regi?</li>
4313
4314 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
4315     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
4316     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
4317     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
4318
4319 </ul>
4320
4321 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4322
4323 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
4324   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
4325   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
4326   til gi svar på mine spørsmål.</p>
4327
4328 <p>--
4329 <br>Vennlig hilsen
4330 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4331 </blockquote></p>
4332
4333 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
4334 følge opp med en ny epost.</p>
4335
4336 <p><blockquote>
4337 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
4338 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4339 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4340 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4341 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4342 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4343 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4344 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4345 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4346 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4347
4348 <p>[Petter Reinholdtsen]
4349 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4350
4351 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
4352 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
4353
4354 <p>--
4355 <br>Vennlig hilsen
4356 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4357 </blockquote></p>
4358
4359 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
4360 på mine spørsmål.</p>
4361
4362 <p><blockquote>
4363 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
4364 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4365 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4366 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4367         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4368
4369 <p>Hei</p>
4370
4371 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4372 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4373 kan.</p>
4374
4375 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4376 fra oss.</p>
4377
4378 <p>Med vennlig hilsen
4379 <br>Anne Lundberg</p>
4380 </blockquote></p>
4381
4382 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
4383 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
4384
4385 <p><blockquote>
4386 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
4387 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4388 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4389 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
4390 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4391 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4392 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4393 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4394 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4395 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4396         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4397
4398 <p>[Anne Lundberg]
4399 <br>&gt; Hei
4400 <br>&gt;
4401 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4402 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4403 <br>&gt; kan.
4404 <br>&gt;
4405 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4406 <br>&gt; fra oss.
4407 <br>&gt;
4408 <br>&gt; Med vennlig hilsen
4409 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
4410
4411 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
4412 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
4413
4414 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
4415 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
4416
4417 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
4418 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
4419
4420 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
4421 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
4422 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
4423 postjournal.</p>
4424
4425 <p>--
4426 <br>Vennlig hilsen
4427 <br<Petter Reinholdtsen</p>
4428 </blockquote></p>
4429
4430
4431 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
4432
4433 <p><blockquote>
4434 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
4435 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4436 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4437 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4438 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
4439 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4440 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4441 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4442 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
4443 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
4444 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4445         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4446
4447 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4448 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
4449 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
4450 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4451 opp.</p>
4452 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
4453
4454 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
4455
4456 <p>Anne-Rita Nicklasson
4457 <br>Ordfører</p>
4458 </blockquote></p>
4459
4460 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4461 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
4462
4463       </div>
4464       <div class="tags">
4465
4466
4467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4468
4469
4470       </div>
4471     </div>
4472     <div class="padding"></div>
4473
4474     <div class="entry">
4475       <div class="title">
4476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
4477       </div>
4478       <div class="date">
4479         10th October 2012
4480       </div>
4481       <div class="body">
4482         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
4483 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
4484 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
4485 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
4486 har endret seg siden da.</p>
4487
4488 <p>Alle kan delta.
4489 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
4490 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
4491
4492       </div>
4493       <div class="tags">
4494
4495
4496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4497
4498
4499       </div>
4500     </div>
4501     <div class="padding"></div>
4502
4503     <div class="entry">
4504       <div class="title">
4505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
4506       </div>
4507       <div class="date">
4508          8th October 2012
4509       </div>
4510       <div class="body">
4511         <p>Et av grunnlagene for
4512 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
4513 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4514 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4515 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
4516 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4517 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4518 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4519 Vesterålen om at
4520 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
4521 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4522 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4523 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4524 henvendelsen.</p>
4525
4526 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4527 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
4528 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4529 journal-ID):
4530
4531 <table>
4532 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
4533 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
4534 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
4535 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
4536 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
4537 </table>
4538
4539 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
4540 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4541 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4542 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4543 med.</p>
4544
4545       </div>
4546       <div class="tags">
4547
4548
4549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4550
4551
4552       </div>
4553     </div>
4554     <div class="padding"></div>
4555
4556     <div class="entry">
4557       <div class="title">
4558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
4559       </div>
4560       <div class="date">
4561          2nd October 2012
4562       </div>
4563       <div class="body">
4564         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4565 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
4566 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
4567 det vi sendte ut:</p>
4568
4569 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
4570
4571 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4572 synonymordliste</strong></p>
4573
4574 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4575 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4576 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
4577
4578 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4579 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4580 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4581 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4582 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4583 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4584 som kan bidra i prosjektet.</p>
4585
4586 <p><blockquote>
4587  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4588    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4589    Petter Reinholdtsen.
4590 </blockquote></p>
4591
4592 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4593 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4594 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4595 prøvestadiet og meget liten.</p>
4596
4597 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4598 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4599 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4600 BSD.</p>
4601
4602 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4603 fra prosjektsidene på
4604 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
4605 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
4606
4607 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4608 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4609 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4610 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4611 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4612 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
4613
4614 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4615 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4616 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4617 også svært velkomne.</p>
4618
4619 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
4620
4621 <p><blockquote>
4622 Axel Bojer, prosjektdeltager
4623 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4624 <br>Tlf: +47 954 32 417
4625 </blockquote></p>
4626
4627 <p><strong>Referanser</strong></p>
4628
4629 <ul>
4630
4631 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4632     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
4633 <li>Samiske korrekturverktøy:
4634     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
4635 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
4636     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
4637 <li>Last ned ordlistene:
4638     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
4639     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
4640 </ul>
4641
4642 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
4643
4644 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
4645
4646 <ul>
4647
4648 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
4649     release often enough to justify three digits.</li>
4650 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
4651     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
4652 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
4653     control where to install these.</li>
4654 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
4655     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
4656 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
4657     updated script.</li>
4658 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
4659 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
4660     allowing words like e-post.</li>
4661 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
4662     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
4663 </ul>
4664
4665       </div>
4666       <div class="tags">
4667
4668
4669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4670
4671
4672       </div>
4673     </div>
4674     <div class="padding"></div>
4675
4676     <div class="entry">
4677       <div class="title">
4678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
4679       </div>
4680       <div class="date">
4681          1st October 2012
4682       </div>
4683       <div class="body">
4684         <p>Som jeg
4685 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
4686 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4687 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4688 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4689 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
4690
4691 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
4692 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
4693 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
4694 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
4695 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4696 dag.</p>
4697
4698       </div>
4699       <div class="tags">
4700
4701
4702         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4703
4704
4705       </div>
4706     </div>
4707     <div class="padding"></div>
4708
4709     <div class="entry">
4710       <div class="title">
4711         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
4712       </div>
4713       <div class="date">
4714         24th September 2012
4715       </div>
4716       <div class="body">
4717         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
4718 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
4719 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
4720 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
4721 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
4722 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
4723 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
4724 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
4725 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
4726
4727 <ul>
4728
4729 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
4730 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
4731 2012-09-21</li>
4732
4733 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
4734 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
4735 2012-09-22, basert på
4736 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
4737
4738 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4739   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
4740   2012-09-22.</li>
4741
4742 </ul>
4743
4744 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
4745 vi vet hvor vi skal fly.</p>
4746
4747       </div>
4748       <div class="tags">
4749
4750
4751         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4752
4753
4754       </div>
4755     </div>
4756     <div class="padding"></div>
4757
4758     <div class="entry">
4759       <div class="title">
4760         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
4761       </div>
4762       <div class="date">
4763         20th September 2012
4764       </div>
4765       <div class="body">
4766         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
4767 Cabinet Office i England ved navn
4768 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
4769 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
4770 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
4771 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
4772 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
4773 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
4774 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
4775 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
4776 fra starten av rapporten:</p>
4777
4778 <blockquote>
4779 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
4780   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
4781   international development, medicine, and business to identify which
4782   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
4783   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
4784
4785 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4786   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
4787 </blockquote>
4788
4789 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
4790 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4791 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
4792 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4793 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
4794
4795       </div>
4796       <div class="tags">
4797
4798
4799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4800
4801
4802       </div>
4803     </div>
4804     <div class="padding"></div>
4805
4806     <div class="entry">
4807       <div class="title">
4808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
4809       </div>
4810       <div class="date">
4811         16th September 2012
4812       </div>
4813       <div class="body">
4814         <p>Veldig morsomt å se at
4815 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
4816 Akershus</a> bruker kart fra
4817 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
4818 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
4819 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
4820 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
4821 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
4822 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
4823 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
4824 det.</p>
4825
4826 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
4827 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
4828 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
4829 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
4830
4831       </div>
4832       <div class="tags">
4833
4834
4835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4836
4837
4838       </div>
4839     </div>
4840     <div class="padding"></div>
4841
4842     <div class="entry">
4843       <div class="title">
4844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
4845       </div>
4846       <div class="date">
4847         11th September 2012
4848       </div>
4849       <div class="body">
4850         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
4851 ute på høring, og
4852 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
4853 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
4854 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
4855 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
4856 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
4857 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
4858 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
4859 kan ha valg over Internet.</p>
4860
4861 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
4862 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
4863 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
4864 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
4865 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
4866 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
4867
4868 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
4869 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
4870 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
4871
4872 <blockquote>
4873 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
4874 stemmegivning</strong></p>
4875
4876 <p>Petter Reinholdtsen
4877 <br>Leder i foreningen NUUG
4878 <br>2006-09-30</p>
4879
4880 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
4881 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
4882 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
4883 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
4884 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
4885
4886 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
4887 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
4888 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
4889 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
4890 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
4891
4892 <ul>
4893
4894 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
4895 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
4896 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
4897 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
4898 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
4899 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
4900 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
4901 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
4902
4903 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
4904 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
4905 gang.</li>
4906
4907 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
4908 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
4909 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
4910 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
4911 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
4912 måte.</li>
4913
4914 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
4915 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
4916
4917 </ul>
4918
4919 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
4920 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
4921
4922 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
4923 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
4924 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
4925 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
4926 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
4927 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
4928 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
4929 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
4930 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
4931 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
4932 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
4933 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
4934 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
4935 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
4936 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
4937 kontrolleres på nytt.</p>
4938
4939 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
4940 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
4941 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
4942 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
4943 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
4944 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
4945 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
4946 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
4947 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
4948 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
4949 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
4950 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
4951 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
4952 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
4953 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
4954 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
4955 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
4956 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
4957 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
4958 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
4959 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
4960 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
4961
4962 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
4963
4964 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
4965 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
4966 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
4967 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
4968 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
4969 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
4970 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
4971 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
4972 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
4973 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
4974 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
4975 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
4976
4977 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
4978 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
4979 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
4980 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
4981 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
4982
4983 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
4984
4985 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
4986 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
4987 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
4988 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
4989 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
4990 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
4991 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
4992 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
4993 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
4994 USA.</p>
4995
4996 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
4997 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
4998 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
4999 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
5000 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
5001 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
5002 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
5003 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
5004 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
5005 problemene.</p>
5006
5007 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
5008
5009 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
5010 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
5011 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
5012 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
5013 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
5014 fri programvare.</p>
5015
5016 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
5017 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
5018 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
5019 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
5020 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
5021 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
5022 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
5023 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
5024 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
5025 et fri programvaresystem.</p>
5026
5027 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
5028 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
5029 bør vurderes nøye.</p>
5030
5031 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
5032 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
5033 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
5034 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
5035 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
5036 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
5037 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
5038 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
5039 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
5040 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
5041 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
5042 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
5043 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
5044 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
5045 trafikk som den første ikke tar høyde for.
5046
5047 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
5048 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
5049 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
5050 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
5051 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
5052 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
5053
5054 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
5055 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
5056 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
5057 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
5058
5059 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
5060 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
5061 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
5062 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
5063 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
5064 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
5065 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
5066 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
5067 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
5068 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
5069 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
5070 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
5071 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
5072 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
5073
5074 <p><strong>Referanser</strong></p>
5075
5076 <ul>
5077
5078 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
5079 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
5080 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
5081 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
5082
5083 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
5084 fri programvare
5085 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
5086
5087 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
5088 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
5089
5090 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
5091 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
5092
5093 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
5094 elektroniske valgsystemer må være
5095 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
5096
5097 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
5098 elektronisk stemmegivingssystem
5099 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
5100
5101 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
5102 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
5103
5104 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
5105 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
5106 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
5107 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
5108
5109 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
5110 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
5111
5112 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
5113 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
5114 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
5115 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
5116
5117 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
5118 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
5119 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
5120
5121 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
5122 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
5123
5124 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
5125 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
5126
5127 </ul>
5128 </blockquote>
5129
5130 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
5131 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
5132 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
5133 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
5134 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
5135 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
5136
5137       </div>
5138       <div class="tags">
5139
5140
5141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5142
5143
5144       </div>
5145     </div>
5146     <div class="padding"></div>
5147
5148     <div class="entry">
5149       <div class="title">
5150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
5151       </div>
5152       <div class="date">
5153         24th August 2012
5154       </div>
5155       <div class="body">
5156         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
5157 Piratparti er
5158 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
5159 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
5160 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
5161 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
5162 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
5163 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
5164
5165 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
5166 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
5167 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
5168 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
5169 har laget og publisert
5170 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
5171 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
5172 i.</p>
5173
5174 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
5175 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
5176 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
5177 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
5178 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
5179 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
5180 haster med å få gjort.</p>
5181
5182 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
5183 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
5184 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
5185 andre til å signere er det
5186 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
5187 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
5188 bare å sette igang!</p>
5189
5190       </div>
5191       <div class="tags">
5192
5193
5194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5195
5196
5197       </div>
5198     </div>
5199     <div class="padding"></div>
5200
5201     <div class="entry">
5202       <div class="title">
5203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
5204       </div>
5205       <div class="date">
5206         16th August 2012
5207       </div>
5208       <div class="body">
5209         <p>I dag fyller
5210 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
5211 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
5212 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
5213
5214       </div>
5215       <div class="tags">
5216
5217
5218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5219
5220
5221       </div>
5222     </div>
5223     <div class="padding"></div>
5224
5225     <div class="entry">
5226       <div class="title">
5227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
5228       </div>
5229       <div class="date">
5230         15th August 2012
5231       </div>
5232       <div class="body">
5233         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
5234 et flott oppslag om bruken av
5235 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
5236 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
5237 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
5238 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
5239 vært vellykket.</p>
5240
5241 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
5242 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
5243 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
5244 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
5245
5246 <blockquote>
5247 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
5248   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
5249   Fedreheim."
5250 </blockquote>
5251
5252 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
5253 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
5254 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
5255
5256 <blockquote>
5257
5258 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
5259 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
5260 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
5261 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
5262 i nord."
5263
5264 </blockquote>
5265
5266 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
5267
5268 <blockquote>
5269 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
5270   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
5271   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
5272   grønn IT, miljøvennlig IT."
5273 </blockquote>
5274
5275 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
5276 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
5277 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
5278 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5279 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
5280 via
5281 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
5282
5283 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
5284 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
5285 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
5286 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
5287
5288       </div>
5289       <div class="tags">
5290
5291
5292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5293
5294
5295       </div>
5296     </div>
5297     <div class="padding"></div>
5298
5299     <div class="entry">
5300       <div class="title">
5301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
5302       </div>
5303       <div class="date">
5304         25th July 2012
5305       </div>
5306       <div class="body">
5307         <p>DIFI har
5308 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
5309 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
5310 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
5311 OOXML.  I den anledning minnes jeg
5312 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
5313 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
5314 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
5315 frie og åpne standarder.</p>
5316
5317 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
5318 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
5319 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
5320 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
5321 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
5322 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
5323 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
5324 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
5325
5326 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
5327 kommentaren er oppdatert) i følge
5328 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
5329 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
5330 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
5331 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
5332 selv, men ser at
5333 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
5334 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
5335 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
5336 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
5337 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
5338 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
5339 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
5340 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
5341 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
5342
5343       </div>
5344       <div class="tags">
5345
5346
5347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5348
5349
5350       </div>
5351     </div>
5352     <div class="padding"></div>
5353
5354     <div class="entry">
5355       <div class="title">
5356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
5357       </div>
5358       <div class="date">
5359         19th July 2012
5360       </div>
5361       <div class="body">
5362         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
5363 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
5364 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
5365 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
5366
5367 <p><blockquote>
5368 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
5369 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
5370 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
5371 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
5372 medlemsforeningen
5373 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5374 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
5375 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5376 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
5377 epostlisten
5378 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
5379 (og debian-edu-announce) og
5380 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
5381 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
5382 planlegges
5383 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
5384 i august</a> og utover høsten.</p>
5385
5386 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
5387 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
5388
5389 <p>Jeg antar du har funnet
5390 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
5391 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
5392 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
5393 Skolelinux</a>.</p>
5394
5395 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
5396 å finne...</p>
5397 </blockquote></p>
5398 <p>Herved gjort. :)</p>
5399
5400       </div>
5401       <div class="tags">
5402
5403
5404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5405
5406
5407       </div>
5408     </div>
5409     <div class="padding"></div>
5410
5411     <div class="entry">
5412       <div class="title">
5413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
5414       </div>
5415       <div class="date">
5416         15th July 2012
5417       </div>
5418       <div class="body">
5419         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
5420 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
5421 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
5422 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
5423 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
5424 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
5425 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
5426 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
5427 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
5428 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
5429 oversettelse.</p>
5430
5431 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
5432 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
5433 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
5434 "fri bar"».</p>
5435
5436 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
5437
5438 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
5439 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
5440 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
5441 lille folder om temaet</a>.</p>
5442
5443       </div>
5444       <div class="tags">
5445
5446
5447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5448
5449
5450       </div>
5451     </div>
5452     <div class="padding"></div>
5453
5454     <div class="entry">
5455       <div class="title">
5456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
5457       </div>
5458       <div class="date">
5459         11th July 2012
5460       </div>
5461       <div class="body">
5462         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
5463 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
5464 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
5465 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
5466 representanter fikk en norsk utgave av boken
5467 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
5468 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
5469 prioritere utvikling i
5470 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
5471 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
5472 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
5473 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
5474 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
5475 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
5476 i debatten.</p>
5477
5478 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
5479 trykking med en av de mange
5480 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
5481 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
5482 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
5483 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
5484 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
5485 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
5486 Newth</a> og
5487 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
5488 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
5489 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
5490 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
5491 trykketjenester til prosjektet.</p>
5492
5493 <p>Jeg har satt opp
5494 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
5495 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
5496 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
5497 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
5498 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
5499 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
5500 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
5501 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
5502 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
5503 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
5504 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
5505 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
5506 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
5507 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
5508 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
5509 gjennomføre oversettelsen.</p>
5510
5511 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
5512 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
5513 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
5514 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
5515 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
5516 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
5517 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
5518 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
5519 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
5520 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
5521
5522 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
5523 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
5524 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
5525
5526       </div>
5527       <div class="tags">
5528
5529
5530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5531
5532
5533       </div>
5534     </div>
5535     <div class="padding"></div>
5536
5537     <div class="entry">
5538       <div class="title">
5539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5540       </div>
5541       <div class="date">
5542          5th July 2012
5543       </div>
5544       <div class="body">
5545         <p>I føljetongen om H.264
5546 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
5547 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
5548 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
5549 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
5550 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
5551
5552 <p><blockquote>
5553 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
5554 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5555 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5556 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5557 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5558
5559 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5560
5561 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
5562 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
5563
5564 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
5565 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5566 the License is provided as a convenience and for informational
5567 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5568 provided by MPEG LA may be used.</p>
5569
5570 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5571 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
5572 is very easy to search.</p>
5573
5574 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
5575 assistance, please let me know.</p>
5576
5577 <p>Kind regards,</p>
5578
5579 <p>Sidney A. Wolf
5580 <br>Manager, Global Licensing
5581 <br>MPEG LA</p>
5582 </blockquote></p>
5583
5584 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
5585 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
5586 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
5587 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
5588 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
5589
5590 <p><blockquote>
5591 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
5592 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5593 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5594 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5595 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5596
5597 <p>Thank you for your reply.</p>
5598
5599 <p>[Sidney Wolf]
5600 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
5601 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5602 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
5603 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5604 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
5605
5606 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
5607 Internet address of the licensing document was to ensure I could
5608 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
5609 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
5610 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
5611 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
5612 others to read?</p>
5613
5614 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5615 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
5616 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
5617
5618 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
5619 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
5620 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
5621 Norwegian ones on that list.</p>
5622
5623 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
5624 <br>&gt; please let me know.</p>
5625
5626 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
5627
5628 <p>--
5629 <br>Happy hacking
5630 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5631 </blockquote></p>
5632
5633 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5634 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
5635 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5636
5637 <p><blockquote>
5638 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
5639 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5640 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5641 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5642 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5643
5644 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5645
5646 <p>Thank you for your reply.</p>
5647
5648 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
5649 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
5650 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
5651 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
5652 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
5653 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
5654 their further reference.</p>
5655
5656 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
5657 standing on our website according to each program. Due to the large
5658 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
5659 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
5660 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
5661
5662 <p>Kind regards,</p>
5663
5664 <p>Sidney A. Wolf
5665 <br>Manager, Global Licensing
5666 <br>MPEG LA</p>
5667 </blockquote></p>
5668
5669 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
5670 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
5671 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
5672 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
5673 og lokalisere en kopi fra 2007 av
5674 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
5675 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
5676 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
5677 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
5678
5679 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
5680 MPEG-LA.</p>
5681
5682 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
5683 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
5684 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
5685 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
5686 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
5687
5688       </div>
5689       <div class="tags">
5690
5691
5692         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5693
5694
5695       </div>
5696     </div>
5697     <div class="padding"></div>
5698
5699     <div class="entry">
5700       <div class="title">
5701         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
5702       </div>
5703       <div class="date">
5704          5th July 2012
5705       </div>
5706       <div class="body">
5707         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
5708 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
5709 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
5710 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
5711 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
5712 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
5713 Postjournal</a>.
5714 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
5715 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
5716 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
5717
5718 <table border="1">
5719 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
5720 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5721 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5722 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5723 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5724 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5725 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5726 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
5727 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
5728 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5729 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5730 </table>
5731
5732 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
5733 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
5734 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
5735 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
5736 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
5737
5738 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
5739
5740 <p><blockquote>
5741 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5742 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
5743
5744 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5745 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
5746 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
5747 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5748
5749 <hr/>
5750
5751 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5752 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
5753
5754 <p>Hei</p>
5755
5756 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
5757 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
5758 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
5759 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
5760 </blockquote></p>
5761
5762 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
5763 <p><blockquote>
5764 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5765 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
5766
5767 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5768 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
5769 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
5770 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
5771 leveringfrekvens?</p>
5772
5773 <hr>
5774 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5775 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
5776
5777 <p>Hei!</p>
5778
5779 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
5780 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
5781 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
5782 leveringsfrekvens.</p>
5783 </blockquote></p>
5784
5785 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
5786 <p><blockquote>
5787 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5788 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
5789
5790 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5791 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5792 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
5793 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5794 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5795
5796 <hr/>
5797
5798 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5799 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
5800
5801 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
5802 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
5803 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
5804 gikk tapt.</p>
5805
5806 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
5807
5808 <hr/>
5809 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5810 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
5811
5812 <p>Hei!</p>
5813
5814 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
5815 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
5816 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
5817 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
5818 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
5819 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
5820 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
5821 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
5822 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
5823 plass de manglende journalene.</p>
5824
5825 </blockquote></p>
5826
5827
5828 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
5829 <p><blockquote>
5830 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5831 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
5832
5833 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5834 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5835 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
5836 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
5837 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5838
5839 <hr/>
5840
5841 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5842 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
5843
5844 <p>Hei,</p>
5845
5846 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
5847 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
5848 </blockquote></p>
5849
5850 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
5851 <p><blockquote>
5852 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
5853 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5854
5855
5856 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5857 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5858 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
5859 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
5860 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
5861 leveringfrekvens?</p>
5862
5863 <hr>
5864
5865 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
5866 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5867
5868 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
5869
5870 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
5871
5872 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
5873 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
5874 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
5875
5876 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
5877 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
5878 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
5879 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
5880 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
5881
5882 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
5883 </blockquote></p>
5884
5885 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
5886 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
5887 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
5888 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
5889
5890       </div>
5891       <div class="tags">
5892
5893
5894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5895
5896
5897       </div>
5898     </div>
5899     <div class="padding"></div>
5900
5901     <div class="entry">
5902       <div class="title">
5903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5904       </div>
5905       <div class="date">
5906          4th July 2012
5907       </div>
5908       <div class="body">
5909         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
5910 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
5911 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
5912
5913 <p><blockquote>
5914 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
5915 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
5916 <br>To: Petter Reinholdtsen
5917 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
5918    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
5919 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
5920
5921 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
5922 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
5923 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
5924
5925 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
5926 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
5927 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
5928 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
5929 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
5930 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
5931 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
5932 konsesjonen.</p>
5933
5934 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
5935 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
5936 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
5937 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
5938
5939 <p>Mvh</p>
5940
5941 <p>Arve Lindboe</p>
5942
5943 <p>rådgiver,
5944 <br>Medietilsynet</p>
5945 </blockquote></p>
5946
5947 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
5948 krypteringen av Frikanalen.</p>
5949
5950       </div>
5951       <div class="tags">
5952
5953
5954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5955
5956
5957       </div>
5958     </div>
5959     <div class="padding"></div>
5960
5961     <div class="entry">
5962       <div class="title">
5963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
5964       </div>
5965       <div class="date">
5966          3rd July 2012
5967       </div>
5968       <div class="body">
5969         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
5970 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
5971 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
5972 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
5973 forteller historien:</p>
5974
5975 <p><ul>
5976
5977 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
5978   sjokoladepåstander</a></li>
5979
5980 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
5981   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
5982
5983 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
5984   det helse i hver bit?</a></li>
5985
5986 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
5987   før du starter som Xocai distributør</a></li>
5988
5989 </ul></p>
5990
5991 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
5992 Streisand-effekten</p>
5993
5994       </div>
5995       <div class="tags">
5996
5997
5998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
5999
6000
6001       </div>
6002     </div>
6003     <div class="padding"></div>
6004
6005     <div class="entry">
6006       <div class="title">
6007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
6008       </div>
6009       <div class="date">
6010          2nd July 2012
6011       </div>
6012       <div class="body">
6013         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
6014 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
6015 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
6016 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
6017 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
6018 Bitfactorys
6019 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
6020 og Dinsides
6021 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
6022 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
6023 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
6024 2012:</p>
6025
6026 <table border="1">
6027 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
6028 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
6029 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
6030 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
6031 <table>
6032
6033 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
6034 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
6035 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
6036 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
6037 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
6038 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
6039 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
6040 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
6041
6042 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
6043 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
6044 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
6045 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
6046 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
6047 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
6048 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
6049 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
6050 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
6051 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
6052 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
6053
6054       </div>
6055       <div class="tags">
6056
6057
6058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6059
6060
6061       </div>
6062     </div>
6063     <div class="padding"></div>
6064
6065     <div class="entry">
6066       <div class="title">
6067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6068       </div>
6069       <div class="date">
6070          1st July 2012
6071       </div>
6072       <div class="body">
6073         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
6074 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
6075 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
6076 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
6077 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
6078 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
6079 til å lansere en
6080 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
6081 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
6082 som er basert på Silverlight.</p>
6083
6084 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
6085 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
6086 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
6087 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
6088 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
6089 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
6090 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
6091 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
6092 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
6093 langt.</p>
6094
6095 <p><blockquote>
6096
6097 <p>From: Petter Reinholdtsen
6098 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
6099 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
6100 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
6101 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
6102
6103 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
6104 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
6105 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
6106 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
6107 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
6108 gratis.</p>
6109
6110 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
6111
6112 <p><blockquote>
6113   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
6114   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
6115   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
6116   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
6117   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
6118   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
6119   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
6120   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
6121   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
6122   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
6123   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
6124   vil gjelde fram til midten av 2010.
6125 </blockquote></p>
6126
6127 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
6128 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
6129 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
6130 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
6131 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
6132
6133 <p>--
6134 <br>Vennlig hilsen
6135 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6136 </blockquote></p>
6137
6138 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
6139 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
6140
6141 <p><blockquote>
6142 <p>From: post (at) rikstv.no
6143 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6144 <br>To: Petter Reinholdtsen
6145 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
6146
6147 <p>Takk for din henvendelse</p>
6148
6149 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
6150 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
6151 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
6152 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
6153
6154 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
6155 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6156 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6157 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
6158
6159 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6160 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
6161
6162 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
6163
6164 <p>Ha en fin dag.</p>
6165
6166 <p>Med vennlig hilsen
6167 <br>Thomas Eikeland
6168 <br>RiksTV AS
6169 <br>Kundeservice
6170 <br>Telefonnummer: 09595
6171 <br>www.rikstv.no</p>
6172 </blockquote></p>
6173
6174 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
6175 fulgte opp med en ny epost:</p>
6176
6177 <p><blockquote>
6178 <p>From: Petter Reinholdtsen
6179 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6180 <br>To: post (at) rikstv.no
6181 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
6182
6183 <p>[Thomas Eikeland]
6184 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
6185
6186 <p>Takk for svaret.</p>
6187
6188 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
6189 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
6190 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
6191 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
6192 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
6193
6194 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
6195 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
6196
6197 <ul>
6198
6199 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
6200    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
6201    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
6202
6203 </ul>
6204
6205 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
6206 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6207 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6208 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
6209 <br>&gt;
6210 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6211 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
6212
6213 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
6214 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
6215 etter 2010.</p>
6216
6217 <p>--
6218 <br>Vennlig hilsen
6219 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6220 </blockquote></p>
6221
6222 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
6223
6224 <p><blockquote>
6225 <p>From: Arthur Garnes
6226 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
6227 <br>To: Petter Reinholdtsen
6228 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
6229
6230 <p>Hei,</p>
6231
6232 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
6233 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
6234
6235 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
6236 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
6237 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
6238 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
6239 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
6240 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
6241 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
6242 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
6243 kostnadene.</p>
6244
6245 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
6246 kontakt.</p>
6247
6248 <p>Med vennlig hilsen
6249 <br>Arthur Garnes
6250 <br>Product Manager</p>
6251
6252 <p>Mobil:     +47 98234224
6253 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
6254 <br>RiksTV AS
6255 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
6256 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
6257
6258 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
6259
6260 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
6261 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
6262 it contains is confidential and intended only for the right
6263 addressee.</p>
6264 </blockquote></p>
6265
6266 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
6267 opp.</p>
6268
6269       </div>
6270       <div class="tags">
6271
6272
6273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6274
6275
6276       </div>
6277     </div>
6278     <div class="padding"></div>
6279
6280     <div class="entry">
6281       <div class="title">
6282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
6283       </div>
6284       <div class="date">
6285         30th June 2012
6286       </div>
6287       <div class="body">
6288         <p>Tidligere leder av
6289 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
6290 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
6291 i media og
6292 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
6293 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
6294 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
6295 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
6296 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
6297 noen måneder etter at
6298 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
6299 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
6300
6301 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6302
6303 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
6304 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
6305 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
6306 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
6307 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
6308 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
6309
6310 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6311
6312 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
6313 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
6314 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
6315 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
6316 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
6317 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
6318 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
6319 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
6320 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
6321 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
6322 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
6323 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
6324 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
6325 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
6326 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
6327 Windows.</p>
6328
6329 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6330
6331 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
6332 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
6333 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
6334 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
6335 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
6336 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
6337 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
6338 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
6339 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
6340 forårsaket av "kreative" elever.</p>
6341
6342 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6343
6344 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
6345 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
6346 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
6347 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
6348
6349 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6350
6351 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
6352 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
6353 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
6354 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
6355 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
6356 flere år finansiert et prosjekt som heter
6357 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
6358 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
6359 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
6360
6361 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6362 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6363
6364 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
6365 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
6366 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
6367 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
6368 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
6369 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
6370 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
6371 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
6372
6373       </div>
6374       <div class="tags">
6375
6376
6377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6378
6379
6380       </div>
6381     </div>
6382     <div class="padding"></div>
6383
6384     <div class="entry">
6385       <div class="title">
6386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
6387       </div>
6388       <div class="date">
6389         29th June 2012
6390       </div>
6391       <div class="body">
6392         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
6393 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
6394 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
6395 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
6396 for hele teksten.</p>
6397
6398 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
6399
6400 <p><blockquote>
6401 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
6402
6403 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
6404 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
6405 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
6406 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
6407 hele offentlig sektor i
6408 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
6409 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
6410 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
6411 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
6412 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
6413 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
6414
6415 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
6416 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
6417 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
6418 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
6419 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
6420 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
6421 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
6422 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
6423 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
6424 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
6425 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
6426 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
6427 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
6428 best.</p>
6429
6430 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
6431 § 4 nr. 2 første ledd</p>
6432
6433 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
6434 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
6435 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
6436 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
6437 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
6438 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
6439 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
6440 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
6441 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
6442 </blockquote></p>
6443
6444 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
6445 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
6446 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
6447 høringsuttalelser til høringen.</p>
6448
6449 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
6450 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
6451 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
6452 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
6453
6454
6455       </div>
6456       <div class="tags">
6457
6458
6459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6460
6461
6462       </div>
6463     </div>
6464     <div class="padding"></div>
6465
6466     <div class="entry">
6467       <div class="title">
6468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
6469       </div>
6470       <div class="date">
6471         29th June 2012
6472       </div>
6473       <div class="body">
6474         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
6475 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
6476 (DSS) på
6477 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
6478 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
6479 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
6480
6481 <p><blockquote>
6482
6483 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
6484 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
6485 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
6486 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
6487 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
6488
6489 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
6490 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
6491 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
6492 vår avtale med Smartcom.</p>
6493
6494 <p>Vennlig hilsen</p>
6495
6496 <p>Mette Haga Nielsen
6497 <br>Fung. seksjonssjef</p>
6498
6499 <p>Departementenes servicesenter</p>
6500
6501 <p>Informasjonsforvaltning
6502
6503 <p>Mobil 93 09 83 51
6504 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
6505 </blockquote></p>
6506
6507 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
6508 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
6509 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
6510 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
6511 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
6512
6513 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
6514 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
6515 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
6516 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
6517 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
6518
6519       </div>
6520       <div class="tags">
6521
6522
6523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6524
6525
6526       </div>
6527     </div>
6528     <div class="padding"></div>
6529
6530     <div class="entry">
6531       <div class="title">
6532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6533       </div>
6534       <div class="date">
6535         28th June 2012
6536       </div>
6537       <div class="body">
6538         <p>Etter at NRK
6539 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
6540 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
6541 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
6542 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
6543 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
6544 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
6545 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
6546 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
6547 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
6548 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
6549 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
6550 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
6551 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
6552 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
6553 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
6554 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
6555 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
6556 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
6557 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
6558
6559 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
6560 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
6561 MPEG-LA.</p>
6562
6563 <p><blockquote>
6564 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
6565 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6566 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
6567 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6568
6569 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
6570 ask.</p>
6571
6572 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
6573 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
6574 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
6575 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
6576
6577 <p>The postal address is</p>
6578
6579 <p><blockquote>
6580   NRK
6581   <br>Postbox 8500, Majorstuen
6582   <br>0340 Oslo
6583   <br>Norway
6584 </blockquote></p>
6585
6586 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
6587
6588 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
6589 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
6590
6591 <p>--
6592 <br>Happy hacking
6593 <br>Petter Reinholdtsen
6594 </blockquote></p>
6595
6596 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
6597
6598 <p><blockquote>
6599 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
6600 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
6601 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
6602 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
6603 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6604
6605 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6606
6607 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
6608 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
6609
6610 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
6611 technology in your message below, as this technology is commonly used
6612 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
6613 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
6614 License.</p>
6615
6616 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
6617 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
6618 party offering such end products and video to End Users concludes the
6619 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
6620 associated with the end products/video they offer.</p>
6621
6622 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
6623 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
6624 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
6625 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
6626 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
6627 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
6628 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
6629
6630 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6631 License for your review.  You should receive the License document
6632 within the next few days.</p>
6633
6634 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
6635 can be found under the "Licensees" header within the respective
6636 portion of our website.  For example, you may find our list of
6637 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
6638 our website,
6639 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
6640
6641 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
6642 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
6643 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
6644 soon.</p>
6645
6646 <p>Best regards,</p>
6647
6648 <p>Ryan</p>
6649
6650 <p>Ryan M. Rodriguez
6651 <br>Licensing Associate
6652 <br>MPEG LA
6653 <br>5425 Wisconsin Avenue
6654 <br>Suite 801
6655 <br>Chevy Chase, MD 20815
6656 <br>U.S.A.
6657 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
6658 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
6659 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
6660
6661 </blockquote></p>
6662
6663 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
6664 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
6665 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
6666
6667 <p><blockquote>
6668
6669 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
6670 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6671 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6672 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
6673 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6674
6675 <p>[Ryan Rodriguez]
6676 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6677
6678 <p>Thank you for your quick reply.</p>
6679
6680 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6681 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
6682 <br>&gt; within the next few days.</p>
6683
6684 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
6685 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
6686 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
6687 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
6688 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
6689
6690 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
6691 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
6692 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
6693 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
6694 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
6695
6696 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
6697
6698 <p>--
6699 <br>Happy hacking
6700 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6701 </blockquote></p>
6702
6703 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
6704 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
6705 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
6706 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
6707 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
6708 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
6709 min epost tidsnok.</p>
6710
6711 <p><blockquote>
6712
6713 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
6714 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6715 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6716 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6717
6718 <p>Thank you for your message.</p>
6719
6720 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
6721 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
6722 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
6723 mpegla.com)</p>
6724
6725 <p>Best regards,</p>
6726
6727 <p>Ryan</p>
6728
6729 <p>Ryan M. Rodriguez
6730 <br>Licensing Associate
6731 <br>MPEG LA</p>
6732
6733 </blockquote></p>
6734
6735 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
6736 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
6737 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
6738
6739       </div>
6740       <div class="tags">
6741
6742
6743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6744
6745
6746       </div>
6747     </div>
6748     <div class="padding"></div>
6749
6750     <div class="entry">
6751       <div class="title">
6752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
6753       </div>
6754       <div class="date">
6755         27th June 2012
6756       </div>
6757       <div class="body">
6758         <p>Den norske
6759 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
6760 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
6761 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
6762 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
6763 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
6764 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
6765 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
6766 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
6767 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
6768 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
6769 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
6770 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
6771 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
6772 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
6773 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
6774 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
6775 forespørsel.</p>
6776
6777 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
6778 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
6779 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
6780 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
6781 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
6782 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
6783 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
6784 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
6785 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
6786 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
6787 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
6788 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
6789 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
6790 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
6791 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
6792 stor grad ikke skjer.</p>
6793
6794 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
6795 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
6796 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6797 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
6798 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
6799 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
6800 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
6801 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
6802 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
6803 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
6804 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
6805 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
6806 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
6807 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
6808 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
6809 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
6810 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
6811 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
6812 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
6813
6814 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
6815 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
6816 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
6817 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
6818 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
6819 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
6820 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
6821 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
6822
6823 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
6824 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
6825 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
6826 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
6827 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
6828 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
6829 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
6830 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
6831 trengs det programører. :)</p>
6832
6833 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
6834 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
6835 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
6836 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
6837 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
6838
6839       </div>
6840       <div class="tags">
6841
6842
6843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6844
6845
6846       </div>
6847     </div>
6848     <div class="padding"></div>
6849
6850     <div class="entry">
6851       <div class="title">
6852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
6853       </div>
6854       <div class="date">
6855         25th June 2012
6856       </div>
6857       <div class="body">
6858         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
6859 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
6860 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
6861 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
6862 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
6863
6864 <p><blockquote>
6865
6866 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
6867 avtaler</strong></p>
6868
6869 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
6870 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
6871 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
6872 H.264».</p>
6873
6874 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
6875 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
6876 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
6877 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
6878 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
6879 står følgende:</p>
6880
6881 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
6882 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
6883 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
6884 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
6885 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
6886 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
6887 til dato, partar eller liknande.»</p>
6888
6889 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
6890 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
6891
6892 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
6893 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
6894 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
6895 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
6896
6897 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
6898
6899 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
6900 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
6901 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
6902 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
6903 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
6904 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
6905 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
6906 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
6907 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
6908 om det nok skal mykje til).»</em></p>
6909
6910 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
6911 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
6912 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
6913 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
6914 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
6915 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
6916 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
6917 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
6918 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
6919
6920 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
6921 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
6922 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
6923 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
6924
6925 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
6926 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
6927 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
6928 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
6929 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
6930
6931 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
6932 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
6933 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
6934 for inneværende og forrige måned ligger ute på
6935 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
6936 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
6937
6938 <p>Med hilsen
6939 <br>Dokumentarkivet i NRK
6940 <br>v/ Elin Brandsrud
6941 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
6942 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
6943 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
6944
6945 </blockquote></p>
6946
6947 <p>Svaret kom
6948 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
6949 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
6950 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
6951 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
6952 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
6953 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
6954 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
6955 MPEG-LA eller ikke...</p>
6956
6957 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
6958 sendte meg til postjournalen for
6959 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
6960 og
6961 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
6962 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
6963 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
6964 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
6965 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
6966 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
6967 Sourcing Service, også omtalt på
6968 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
6969 Tenders</a> og
6970 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
6971 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
6972 forespørsel.</p>
6973
6974 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
6975 miljøet rundt
6976 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
6977 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
6978 MPEG-LA er
6979 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
6980 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
6981 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
6982 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
6983 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
6984
6985       </div>
6986       <div class="tags">
6987
6988
6989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6990
6991
6992       </div>
6993     </div>
6994     <div class="padding"></div>
6995
6996     <div class="entry">
6997       <div class="title">
6998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
6999       </div>
7000       <div class="date">
7001         23rd June 2012
7002       </div>
7003       <div class="body">
7004         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
7005 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
7006 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
7007 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
7008 De siste dagene har
7009 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
7010 (16. juni),
7011 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
7012 Utenriks</a> (11. juni),
7013 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
7014 Reise</a> (22. juni),
7015 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
7016 (22. juni) og
7017 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
7018 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
7019 en kopi av den Østeriske
7020 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
7021 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
7022 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
7023 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
7024 har hatt en sak i dag i tillegg til en
7025 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
7026 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
7027
7028 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
7029 Norges del er hus i en by beskyttet i
7030 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
7031 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
7032 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
7033 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
7034 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
7035 åndsverkloven.</p>
7036
7037 <p>Hallstatt står på
7038 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
7039 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
7040 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
7041 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
7042 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
7043 vil.</p>
7044
7045       </div>
7046       <div class="tags">
7047
7048
7049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7050
7051
7052       </div>
7053     </div>
7054     <div class="padding"></div>
7055
7056     <div class="entry">
7057       <div class="title">
7058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
7059       </div>
7060       <div class="date">
7061         21st June 2012
7062       </div>
7063       <div class="body">
7064         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
7065 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
7066 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
7067 fri og åpen standard</a> i henhold til
7068 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
7069 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
7070 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
7071 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
7072 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
7073 nødvendig, så har store aktører som
7074 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
7075 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
7076 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
7077 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
7078 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
7079 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
7080 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
7081 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
7082 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
7083
7084 <p><blockquote>
7085
7086 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
7087 <br>From: Petter Reinholdtsen
7088 <br>To: postmottak@dss.dep.no
7089 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
7090
7091 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
7092 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
7093 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
7094 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
7095
7096 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
7097 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
7098 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
7099 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
7100 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
7101 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
7102 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
7103
7104 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
7105 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
7106 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
7107
7108 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
7109 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
7110 &gt;:</p>
7111
7112 <p><blockquote>
7113
7114   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
7115   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
7116   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
7117   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
7118   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
7119   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
7120   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
7121   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
7122   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
7123   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
7124   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
7125
7126 </blockquote></p>
7127
7128 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
7129 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
7130
7131 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
7132 følgende klausul i følge &lt;URL:
7133 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
7134 &gt;:</p>
7135
7136 <p><blockquote>
7137
7138   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
7139   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
7140   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
7141   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
7142   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
7143   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
7144   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
7145   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
7146   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
7147   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
7148   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
7149 </blockquote></p>
7150
7151 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
7152 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
7153 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
7154 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
7155
7156 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
7157 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
7158 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
7159 </blockquote></p>
7160
7161 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
7162 her.</p>
7163
7164       </div>
7165       <div class="tags">
7166
7167
7168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7169
7170
7171       </div>
7172     </div>
7173     <div class="padding"></div>
7174
7175     <div class="entry">
7176       <div class="title">
7177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
7178       </div>
7179       <div class="date">
7180         19th June 2012
7181       </div>
7182       <div class="body">
7183         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
7184 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
7185 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
7186 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
7187 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
7188 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
7189 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
7190 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
7191 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
7192 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
7193 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
7194 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
7195 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
7196 artikkel om at selgerne av
7197 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
7198 Sorgenfri</a> i Trondheim også
7199 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
7200 utenlandske selgere</a>.</p>
7201
7202 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
7203 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
7204 referanser om temaet, fant jeg et
7205 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
7206 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
7207 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
7208 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
7209 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
7210 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
7211 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
7212 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
7213 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
7214 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
7215 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
7216 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
7217 Norge ekskluderes.</p>
7218
7219 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
7220 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
7221 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
7222 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
7223 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
7224
7225       </div>
7226       <div class="tags">
7227
7228
7229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7230
7231
7232       </div>
7233     </div>
7234     <div class="padding"></div>
7235
7236     <div class="entry">
7237       <div class="title">
7238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
7239       </div>
7240       <div class="date">
7241         15th June 2012
7242       </div>
7243       <div class="body">
7244         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
7245 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
7246 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
7247 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
7248 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
7249 lager en
7250 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
7251 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
7252 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
7253 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
7254 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
7255 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
7256 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
7257 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
7258
7259 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
7260 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
7261 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
7262 Doffin</a> følgende:</p>
7263
7264 <p><blockquote>
7265
7266 <p>Opphavsrett mv</p>
7267
7268 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
7269 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
7270 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
7271 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
7272 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
7273
7274 </blockquote></p>
7275
7276 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
7277 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
7278 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
7279 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
7280 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
7281 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
7282 informasjonen allerede er publisert.</p>
7283
7284       </div>
7285       <div class="tags">
7286
7287
7288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7289
7290
7291       </div>
7292     </div>
7293     <div class="padding"></div>
7294
7295     <div class="entry">
7296       <div class="title">
7297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
7298       </div>
7299       <div class="date">
7300         10th June 2012
7301       </div>
7302       <div class="body">
7303         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
7304 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
7305 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
7306 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
7307 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
7308 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
7309 etater.</p>
7310
7311 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
7312 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
7313 opp</a> ved hjelp av
7314 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
7315 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
7316 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
7317
7318 <p><table border="1">
7319 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
7320 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
7321 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
7322 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
7323 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
7324 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
7325 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
7326 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
7327 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
7328 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
7329 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
7330 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
7331 </table></p>
7332
7333 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
7334 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
7335 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
7336 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
7337 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
7338 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
7339 dag beregnet fra
7340 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
7341 Scraperwiki-database</a>:</p>
7342
7343 <p><table border="1">
7344
7345 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
7346 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7347 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7348 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7349 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7350 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7351 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7352 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7353 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
7354 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7355 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7356 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7357 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7358 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7359 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7360
7361 </table></p>
7362
7363 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
7364 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
7365 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
7366 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
7367
7368 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
7369 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
7370 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
7371 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
7372
7373       </div>
7374       <div class="tags">
7375
7376
7377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7378
7379
7380       </div>
7381     </div>
7382     <div class="padding"></div>
7383
7384     <div class="entry">
7385       <div class="title">
7386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
7387       </div>
7388       <div class="date">
7389          2nd June 2012
7390       </div>
7391       <div class="body">
7392         <p>Jeg oppdaget nylig en
7393 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
7394 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
7395 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
7396 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
7397 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
7398
7399 <p><blockquote>
7400
7401 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
7402 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
7403
7404 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
7405 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
7406 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
7407 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
7408 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
7409 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
7410 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
7411 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
7412 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
7413 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
7414 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
7415 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
7416 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
7417 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
7418 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
7419 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
7420 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
7421 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
7422 forvaltningslovens krav.</p>
7423
7424 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
7425 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
7426 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
7427 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
7428 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
7429
7430 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
7431
7432 </blockquote></p>
7433
7434 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
7435 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
7436
7437       </div>
7438       <div class="tags">
7439
7440
7441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7442
7443
7444       </div>
7445     </div>
7446     <div class="padding"></div>
7447
7448     <div class="entry">
7449       <div class="title">
7450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
7451       </div>
7452       <div class="date">
7453          1st June 2012
7454       </div>
7455       <div class="body">
7456         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
7457 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
7458 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
7459 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
7460 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
7461 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
7462 som PDF</a> fra DIFI).</p>
7463
7464 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
7465 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
7466 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
7467 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
7468 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
7469 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
7470 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
7471 det).</p>
7472
7473 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
7474 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
7475 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
7476 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
7477 informasjon på som åpne data.  Jeg har
7478 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
7479 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
7480
7481 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
7482 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
7483 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
7484 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
7485 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
7486 med får en kopi.</p>
7487
7488       </div>
7489       <div class="tags">
7490
7491
7492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7493
7494
7495       </div>
7496     </div>
7497     <div class="padding"></div>
7498
7499     <div class="entry">
7500       <div class="title">
7501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
7502       </div>
7503       <div class="date">
7504         31st May 2012
7505       </div>
7506       <div class="body">
7507         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
7508 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
7509 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
7510 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
7511 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
7512 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
7513 dag.</p>
7514
7515 <dl>
7516
7517 <dt>Dinside.no nettside</dt>
7518
7519 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
7520 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
7521 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
7522 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
7523 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
7524 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
7525 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
7526 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
7527 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
7528 området 10-35, og jeg har startet på
7529 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
7530 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
7531
7532 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
7533
7534 <dd>I fjor lanserte
7535 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
7536 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
7537 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
7538 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
7539 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
7540 kan hentes ut ved hjelp av et
7541 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
7542 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
7543 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
7544 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
7545
7546
7547
7548 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
7549
7550 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
7551 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
7552 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
7553 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
7554 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
7555 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
7556
7557 <dt>bensinpris.net</dt>
7558
7559 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
7560 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
7561 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
7562 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
7563 tiden.</dd>
7564
7565 </dl>
7566
7567 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
7568 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
7569 inn driftstoffpriser hver måned og
7570 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
7571 PDF-format</a>.</p>
7572
7573 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
7574 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
7575 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
7576 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
7577 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
7578 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
7579 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
7580 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
7581 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
7582 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
7583 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
7584 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
7585
7586 <table>
7587
7588 <tr>
7589 <th>Tjeneste</th>
7590 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
7591 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
7592 <th>Publisert API for inn-legging</th>
7593 <th>Publisert API for ut-henting</th>
7594 <th>Publisert alle priser</th>
7595 <th>Publisert database</th>
7596 <th>Lands-dekkende</th>
7597 </tr>
7598
7599 <tr>
7600 <td>Dinside</td>
7601 <td>(ja)</td>
7602 <td>nei</td>
7603 <td>nei</td>
7604 <td>nei</td>
7605 <td>ja</td>
7606 <td>(ja)</td>
7607 <td>ja</td>
7608 </tr>
7609
7610 <tr>
7611 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
7612 <td>nei</td>
7613 <td>ja</td>
7614 <td>(ja)</td>
7615 <td>(ja)</td>
7616 <td>nei</td>
7617 <td>nei</td>
7618 <td>ja</td>
7619 </tr>
7620
7621 <tr>
7622 <td>drivstoffpriser.no</td>
7623 <td>ja</td>
7624 <td>ja</td>
7625 <td>nei</td>
7626 <td>nei</td>
7627 <td>nei</td>
7628 <td>nei</td>
7629 <td>ja</td>
7630 </tr>
7631
7632 <tr>
7633 <td>bensinpris.net</td>
7634 <td>ja</td>
7635 <td>nei</td>
7636 <td>nei</td>
7637 <td>nei</td>
7638 <td>nei</td>
7639 <td>nei</td>
7640 <td>nei</td>
7641 </tr>
7642
7643 </table>
7644
7645 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
7646 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
7647 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
7648 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
7649 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
7650 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
7651 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
7652
7653 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
7654 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
7655 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
7656 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
7657
7658       </div>
7659       <div class="tags">
7660
7661
7662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7663
7664
7665       </div>
7666     </div>
7667     <div class="padding"></div>
7668
7669     <div class="entry">
7670       <div class="title">
7671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
7672       </div>
7673       <div class="date">
7674         30th May 2012
7675       </div>
7676       <div class="body">
7677         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
7678 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
7679 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
7680 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
7681 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
7682 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
7683 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
7684 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
7685 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
7686 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
7687 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
7688 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
7689 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
7690 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
7691 titt på
7692 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
7693 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
7694 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
7695 bensinprisene i Norge
7696 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
7697 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
7698 bensinstasjoner.</p>
7699
7700 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
7701 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
7702 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
7703 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
7704 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
7705 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
7706 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
7707 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
7708 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
7709
7710       </div>
7711       <div class="tags">
7712
7713
7714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7715
7716
7717       </div>
7718     </div>
7719     <div class="padding"></div>
7720
7721     <div class="entry">
7722       <div class="title">
7723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
7724       </div>
7725       <div class="date">
7726         28th May 2012
7727       </div>
7728       <div class="body">
7729         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
7730 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
7731 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
7732 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
7733 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
7734 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
7735 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
7736 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
7737 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
7738 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
7739 API-dokumentasjon.</p>
7740
7741 <p>Utrolig nok er det i følge
7742 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
7743 Næringsliv</a> og
7744 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
7745 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
7746 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
7747 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
7748 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
7749 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
7750 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
7751 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
7752 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
7753
7754 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
7755 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
7756 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
7757 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
7758 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
7759 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
7760 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
7761
7762 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
7763
7764 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
7765
7766 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
7767 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
7768 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
7769 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
7770 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
7771 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
7772 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
7773 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
7774 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
7775
7776 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
7777
7778 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
7779
7780 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
7781 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
7782 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
7783 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
7784 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
7785 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
7786
7787 <p><pre>
7788 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
7789 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
7790 &lt;STASJON&gt;
7791 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
7792 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
7793 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
7794 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
7795 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
7796 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
7797 &lt;/STASJON&gt;
7798 &lt;STASJON&gt;
7799 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
7800 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
7801 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
7802 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
7803 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
7804 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
7805 &lt;/STASJON&gt;
7806 [...]
7807 &lt;STASJON&gt;
7808 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
7809 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
7810 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
7811 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
7812 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
7813 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
7814 &lt;/STASJON&gt;
7815 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
7816 </pre></p>
7817
7818 <p><b>GetBanStatus</b></p>
7819
7820 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
7821
7822 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
7823 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
7824 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
7825 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
7826 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
7827 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
7828 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
7829 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
7830
7831 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
7832
7833 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
7834
7835 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
7836 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
7837 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
7838 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
7839 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
7840 det skal hentes ut informasjon.</p>
7841
7842 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
7843 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
7844 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
7845
7846 <p><table>
7847 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
7848 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
7849 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
7850 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
7851 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
7852 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
7853 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
7854 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
7855 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
7856 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
7857 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
7858 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
7859 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
7860 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
7861 </table></p>
7862
7863 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
7864 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
7865 disel.</p>
7866
7867 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
7868
7869 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
7870
7871 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
7872 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
7873 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
7874 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
7875
7876 <p><b>AllePriser</b></p>
7877
7878 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
7879
7880 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
7881 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
7882 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
7883 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
7884 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
7885
7886       </div>
7887       <div class="tags">
7888
7889
7890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7891
7892
7893       </div>
7894     </div>
7895     <div class="padding"></div>
7896
7897     <div class="entry">
7898       <div class="title">
7899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
7900       </div>
7901       <div class="date">
7902         21st May 2012
7903       </div>
7904       <div class="body">
7905         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
7906 standardkatalog v3.1 blitt
7907 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
7908 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
7909 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
7910 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
7911 er
7912 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
7913 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
7914 med sin blinde kone blant annet
7915 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
7916 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
7917
7918 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
7919 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
7920 grunnlag:</p>
7921
7922 <p><blockquote>
7923 <p>Bruk av fri programvare
7924
7925 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
7926 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
7927 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
7928 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
7929 universelt utformet."</p>
7930
7931 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
7932 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
7933 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
7934 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
7935 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
7936 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
7937
7938 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
7939 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
7940 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
7941 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
7942 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
7943 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
7944 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
7945 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
7946 programvareleverandør/produsent.</p>
7947
7948 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
7949 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
7950 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
7951
7952 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
7953 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
7954 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
7955 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
7956 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
7957 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
7958 hjelpemiddelprogramvare.</p>
7959
7960 </blockquote></p>
7961
7962 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
7963 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
7964 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
7965 fungerer fint også for blinde.</p>
7966
7967 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
7968 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
7969 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
7970 utmerket for blinde.</p>
7971
7972       </div>
7973       <div class="tags">
7974
7975
7976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7977
7978
7979       </div>
7980     </div>
7981     <div class="padding"></div>
7982
7983     <div class="entry">
7984       <div class="title">
7985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
7986       </div>
7987       <div class="date">
7988         20th May 2012
7989       </div>
7990       <div class="body">
7991         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
7992 musiker og mannen bak
7993 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
7994 i Rosegarden</a>
7995 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
7996 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
7997 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
7998 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
7999 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
8000 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
8001
8002 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8003
8004 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
8005 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
8006 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
8007 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
8008 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
8009 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
8010 musikkundervisning.</p>
8011
8012 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
8013 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
8014
8015 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
8016 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
8017 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
8018 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
8019 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
8020 dette operativsystemet.</p>
8021
8022 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8023
8024 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
8025 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
8026 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
8027 Skolelinuxprosjektet.</p>
8028
8029 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8030
8031 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
8032 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
8033 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
8034 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
8035 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
8036
8037 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8038
8039 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
8040 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
8041 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
8042
8043 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
8044 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
8045 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
8046 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
8047 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
8048 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
8049 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
8050 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
8051 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
8052 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
8053 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
8054 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
8055
8056 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
8057 fullført en ønsket oppgave.</p>
8058
8059 <p>Eksempel:</p>
8060
8061 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
8062 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
8063 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
8064 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
8065 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
8066 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
8067
8068 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
8069 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
8070 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
8071
8072 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
8073 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
8074 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
8075
8076 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
8077 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
8078 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
8079 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
8080 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
8081 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
8082 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
8083 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
8084
8085 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8086
8087 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
8088 k3b, openttd og libreoffice.
8089
8090 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8091 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8092
8093 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
8094 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
8095 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
8096 alternativer.
8097
8098       </div>
8099       <div class="tags">
8100
8101
8102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8103
8104
8105       </div>
8106     </div>
8107     <div class="padding"></div>
8108
8109     <div class="entry">
8110       <div class="title">
8111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
8112       </div>
8113       <div class="date">
8114         15th May 2012
8115       </div>
8116       <div class="body">
8117         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
8118 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
8119 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
8120 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
8121 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
8122 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
8123 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
8124 = uinteressant"</a>.</p>
8125
8126 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
8127 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
8128 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
8129 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
8130 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
8131
8132 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
8133 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
8134 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
8135 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
8136 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
8137 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
8138 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
8139 har i dag fokus på Linux.</p>
8140
8141       </div>
8142       <div class="tags">
8143
8144
8145         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8146
8147
8148       </div>
8149     </div>
8150     <div class="padding"></div>
8151
8152     <div class="entry">
8153       <div class="title">
8154         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
8155       </div>
8156       <div class="date">
8157         11th May 2012
8158       </div>
8159       <div class="body">
8160         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
8161 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
8162 jeg hadde noen kommentarer til
8163 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
8164 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
8165 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
8166 sitater i
8167 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
8168 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
8169
8170 <p><blockquote>
8171 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
8172
8173 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
8174 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
8175 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
8176 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
8177 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
8178
8179 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
8180 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
8181 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
8182 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
8183 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
8184 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
8185 tillatelse fra det offentlige.</p>
8186
8187 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
8188 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
8189 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
8190 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
8191 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
8192 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
8193 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
8194 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
8195 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
8196 </blockquote></p>
8197
8198       </div>
8199       <div class="tags">
8200
8201
8202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8203
8204
8205       </div>
8206     </div>
8207     <div class="padding"></div>
8208
8209     <div class="entry">
8210       <div class="title">
8211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
8212       </div>
8213       <div class="date">
8214         27th April 2012
8215       </div>
8216       <div class="body">
8217         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
8218 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
8219 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8220 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
8221 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
8222 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
8223 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
8224 sider med innspill</a>.</p>
8225
8226       </div>
8227       <div class="tags">
8228
8229
8230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8231
8232
8233       </div>
8234     </div>
8235     <div class="padding"></div>
8236
8237     <div class="entry">
8238       <div class="title">
8239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
8240       </div>
8241       <div class="date">
8242         22nd April 2012
8243       </div>
8244       <div class="body">
8245         <p>I
8246 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
8247 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
8248 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
8249 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
8250 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
8251 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
8252
8253 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
8254 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
8255 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
8256 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
8257 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
8258 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
8259 git</a>.</p>
8260
8261 <p>På
8262 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
8263 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
8264 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
8265 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
8266 til å ta en sniktitt.</p>
8267
8268       </div>
8269       <div class="tags">
8270
8271
8272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8273
8274
8275       </div>
8276     </div>
8277     <div class="padding"></div>
8278
8279     <div class="entry">
8280       <div class="title">
8281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
8282       </div>
8283       <div class="date">
8284         15th April 2012
8285       </div>
8286       <div class="body">
8287         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
8288 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
8289 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
8290 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
8291 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
8292
8293 <p><blockquote>
8294
8295 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
8296 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
8297 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
8298 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
8299 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
8300 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
8301 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
8302
8303 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
8304 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
8305 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
8306 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
8307 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
8308 er:</p>
8309
8310 <ul>
8311 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
8312 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
8313 </ul>
8314
8315 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
8316 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
8317 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
8318 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
8319 dialog med informantene.</p>
8320
8321 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
8322 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
8323 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
8324 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
8325 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
8326 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
8327 OpenOffice.org.</p>
8328
8329 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
8330 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
8331 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
8332 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
8333 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
8334 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
8335 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
8336 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
8337 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
8338 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
8339 formater.</p>
8340
8341 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
8342 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
8343 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
8344 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
8345 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
8346 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
8347 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
8348 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
8349 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
8350 </blockquote></p>
8351
8352 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
8353 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
8354 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
8355 til DUO...</p>
8356
8357
8358       </div>
8359       <div class="tags">
8360
8361
8362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8363
8364
8365       </div>
8366     </div>
8367     <div class="padding"></div>
8368
8369     <div class="entry">
8370       <div class="title">
8371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
8372       </div>
8373       <div class="date">
8374         13th April 2012
8375       </div>
8376       <div class="body">
8377         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
8378 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
8379 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
8380 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
8381 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
8382
8383       </div>
8384       <div class="tags">
8385
8386
8387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8388
8389
8390       </div>
8391     </div>
8392     <div class="padding"></div>
8393
8394     <div class="entry">
8395       <div class="title">
8396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
8397       </div>
8398       <div class="date">
8399         30th March 2012
8400       </div>
8401       <div class="body">
8402         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
8403 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
8404 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
8405 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
8406 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
8407 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
8408 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
8409 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
8410 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
8411 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
8412 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
8413 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
8414
8415 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
8416 FiksGataMi.</p>
8417
8418       </div>
8419       <div class="tags">
8420
8421
8422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8423
8424
8425       </div>
8426     </div>
8427     <div class="padding"></div>
8428
8429     <div class="entry">
8430       <div class="title">
8431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
8432       </div>
8433       <div class="date">
8434         30th March 2012
8435       </div>
8436       <div class="body">
8437         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
8438 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
8439 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
8440
8441 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
8442 landsgjennomsnittet</strong></p>
8443
8444 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
8445
8446 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
8447 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
8448 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
8449 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
8450 dårligere enn snittet i landet.</p>
8451
8452 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
8453 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
8454 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
8455 Nord-Odal:</p>
8456
8457 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
8458 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
8459 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
8460 pengene."</blockquote></p>
8461
8462 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
8463 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
8464 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
8465 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
8466 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
8467 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
8468 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
8469 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
8470
8471 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
8472
8473 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
8474 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
8475 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
8476 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
8477 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
8478 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
8479 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
8480 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
8481
8482 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
8483 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
8484 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
8485 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
8486 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
8487 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
8488 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
8489 Norge og verden.</p>
8490
8491 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
8492
8493 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
8494 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
8495
8496 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
8497
8498 <p>Knut Yrvin</p>
8499
8500 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
8501
8502 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
8503 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
8504
8505 <p><strong>Referanser</strong></p>
8506
8507 <p><ul>
8508
8509  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
8510  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
8511  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
8512  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
8513  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
8514  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
8515  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
8516
8517 </ul></p>
8518
8519       </div>
8520       <div class="tags">
8521
8522
8523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8524
8525
8526       </div>
8527     </div>
8528     <div class="padding"></div>
8529
8530     <div class="entry">
8531       <div class="title">
8532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
8533       </div>
8534       <div class="date">
8535         28th March 2012
8536       </div>
8537       <div class="body">
8538         <p>I serien med intervjuer av folk i
8539 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
8540 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
8541 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
8542
8543 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8544
8545 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
8546 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
8547 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
8548 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
8549
8550 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
8551 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
8552 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
8553 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
8554 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
8555 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
8556 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
8557 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
8558
8559 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
8560 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8561
8562 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
8563 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
8564 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
8565 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
8566 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
8567 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
8568 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
8569 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
8570 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
8571 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
8572 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
8573 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
8574 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
8575 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
8576 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
8577 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
8578 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
8579 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
8580 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
8581 logistikkproblemer.</p>
8582
8583 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8584
8585 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
8586 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
8587 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
8588 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
8589 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
8590 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
8591 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
8592 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
8593 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
8594 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
8595 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
8596 samarbeid med andre.
8597
8598 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
8599 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
8600 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
8601
8602 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8603
8604 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
8605 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
8606 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
8607 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
8608 dette for enhver pris.</p>
8609
8610 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
8611 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
8612 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
8613 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
8614 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
8615 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
8616 sliter med uansett OS.</p>
8617
8618 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
8619 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
8620 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
8621 skrivere og annen daglig drift.</p>
8622
8623 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
8624 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
8625 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
8626 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
8627 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
8628 mer som krydder å regne.</p>
8629
8630 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
8631 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
8632 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
8633 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
8634 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
8635 en jungel å bevege seg i.</p>
8636
8637 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
8638 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
8639 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
8640 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
8641 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
8642 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
8643 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
8644 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
8645 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
8646 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
8647
8648 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8649
8650 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
8651 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
8652 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
8653 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
8654 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
8655 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
8656 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
8657 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
8658 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
8659 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
8660 Bill G sine produkter.
8661
8662 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8663 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8664
8665 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
8666 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
8667 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
8668 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
8669 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
8670 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
8671 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
8672 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
8673 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
8674
8675       </div>
8676       <div class="tags">
8677
8678
8679         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8680
8681
8682       </div>
8683     </div>
8684     <div class="padding"></div>
8685
8686     <div class="entry">
8687       <div class="title">
8688         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
8689       </div>
8690       <div class="date">
8691         27th March 2012
8692       </div>
8693       <div class="body">
8694         <p>Næringsminister Trond Giske er av
8695 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
8696 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
8697
8698 <p><blockquote>
8699 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
8700 større hest”
8701 </blockquote></p>
8702
8703 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
8704 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
8705 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
8706 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
8707 men raskere hester.</p>
8708
8709 <p>I følge
8710 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
8711 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
8712 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
8713 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
8714 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
8715 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
8716 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
8717
8718 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
8719 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
8720 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
8721
8722       </div>
8723       <div class="tags">
8724
8725
8726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8727
8728
8729       </div>
8730     </div>
8731     <div class="padding"></div>
8732
8733     <div class="entry">
8734       <div class="title">
8735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
8736       </div>
8737       <div class="date">
8738         19th March 2012
8739       </div>
8740       <div class="body">
8741         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
8742 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
8743 Et eksempel er
8744 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
8745 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
8746 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
8747 for diskusjonen har vært undersøkelsen
8748 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
8749 2011</a>, som bruker informasjon fra
8750 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
8751 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
8752 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
8753 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
8754 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
8755 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
8756 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
8757
8758 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
8759 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
8760 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
8761 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
8762 bekreftet med offentlige kilder.</p>
8763
8764 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
8765 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
8766 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
8767 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
8768 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
8769 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
8770 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
8771 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
8772
8773 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
8774 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
8775 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
8776
8777 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
8778 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
8779 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
8780 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
8781
8782 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
8783 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
8784
8785       </div>
8786       <div class="tags">
8787
8788
8789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8790
8791
8792       </div>
8793     </div>
8794     <div class="padding"></div>
8795
8796     <div class="entry">
8797       <div class="title">
8798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
8799       </div>
8800       <div class="date">
8801         13th March 2012
8802       </div>
8803       <div class="body">
8804         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
8805 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
8806 er tilgjengelige allerede og
8807 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
8808 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
8809 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
8810 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
8811 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
8812 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
8813 likevel.</p>
8814
8815       </div>
8816       <div class="tags">
8817
8818
8819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8820
8821
8822       </div>
8823     </div>
8824     <div class="padding"></div>
8825
8826     <div class="entry">
8827       <div class="title">
8828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
8829       </div>
8830       <div class="date">
8831         12th March 2012
8832       </div>
8833       <div class="body">
8834         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
8835 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
8836 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
8837 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
8838 styremedlem i foreningen
8839 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8840 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
8841 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
8842 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
8843 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
8844 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
8845 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
8846 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
8847 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
8848 veien.</p>
8849
8850 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8851
8852 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
8853 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
8854 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
8855 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
8856 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
8857 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
8858 slutten.</p>
8859
8860 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8861
8862 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
8863 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
8864 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
8865 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
8866 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
8867 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
8868 admin-siden).</p>
8869
8870 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8871
8872 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
8873 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
8874 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
8875 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
8876 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
8877 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
8878
8879 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8880
8881 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
8882 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
8883 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
8884 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
8885 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
8886 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
8887 sette slike krav til leverandørene.</p>
8888
8889 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8890
8891 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
8892 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
8893 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
8894 alle programarkivene som finnes.</p>
8895
8896 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8897 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8898
8899 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
8900 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
8901 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
8902 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
8903 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
8904 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
8905 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
8906 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
8907 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
8908 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
8909 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
8910 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
8911 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
8912 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
8913 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
8914 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
8915 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
8916 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
8917
8918       </div>
8919       <div class="tags">
8920
8921
8922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8923
8924
8925       </div>
8926     </div>
8927     <div class="padding"></div>
8928
8929     <div class="entry">
8930       <div class="title">
8931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
8932       </div>
8933       <div class="date">
8934          5th March 2012
8935       </div>
8936       <div class="body">
8937         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
8938 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
8939 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
8940 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
8941 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
8942 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
8943 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
8944 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
8945 for folkene i Hamar kommune!</p>
8946
8947 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
8948 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
8949
8950 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
8951 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
8952
8953 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
8954 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
8955 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
8956 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
8957 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
8958
8959       </div>
8960       <div class="tags">
8961
8962
8963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8964
8965
8966       </div>
8967     </div>
8968     <div class="padding"></div>
8969
8970     <div class="entry">
8971       <div class="title">
8972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
8973       </div>
8974       <div class="date">
8975          2nd March 2012
8976       </div>
8977       <div class="body">
8978         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
8979 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
8980 overraske over at den så ut til å kjøre
8981 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
8982 Professional</a>.</p>
8983
8984 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
8985
8986 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
8987 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
8988 I følge Wikipedia og
8989 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
8990 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
8991 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
8992 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
8993
8994 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
8995 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
8996 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
8997
8998       </div>
8999       <div class="tags">
9000
9001
9002         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9003
9004
9005       </div>
9006     </div>
9007     <div class="padding"></div>
9008
9009     <div class="entry">
9010       <div class="title">
9011         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
9012       </div>
9013       <div class="date">
9014         27th February 2012
9015       </div>
9016       <div class="body">
9017         <p>I serien med intervjuer av folk i
9018 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
9019 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
9020 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
9021 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
9022
9023 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9024
9025 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
9026 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
9027 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
9028
9029 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9030
9031 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
9032 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
9033 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
9034 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
9035
9036 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
9037 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9038
9039 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
9040 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
9041
9042 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9043
9044 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
9045 løsninger.</p>
9046
9047 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9048 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9049
9050 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
9051 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
9052 under dette.</p>
9053
9054       </div>
9055       <div class="tags">
9056
9057
9058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9059
9060
9061       </div>
9062     </div>
9063     <div class="padding"></div>
9064
9065     <div class="entry">
9066       <div class="title">
9067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
9068       </div>
9069       <div class="date">
9070         21st February 2012
9071       </div>
9072       <div class="body">
9073         <p>I serien med intervjuer av folk i
9074 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9075 høre fra nyvalgt leder i foreningen
9076 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9077 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
9078
9079 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9080
9081 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
9082 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
9083 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
9084 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
9085 på like vilkår.  Nå er det
9086 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
9087 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
9088 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
9089
9090 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9091
9092 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
9093 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
9094 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
9095 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
9096 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
9097 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
9098 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
9099 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
9100 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
9101
9102 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
9103 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
9104 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
9105 en periode på 5-6 år.</p>
9106
9107 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
9108 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
9109 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
9110 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
9111 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
9112 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
9113 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
9114 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
9115 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
9116 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
9117
9118 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9119
9120 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
9121 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
9122 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
9123 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
9124
9125 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
9126 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
9127 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
9128 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
9129 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
9130 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
9131 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
9132 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
9133
9134 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
9135 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
9136 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
9137 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
9138 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
9139 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
9140 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
9141 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
9142 PC-er.</p>
9143
9144 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9145
9146 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
9147 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
9148 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
9149 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
9150 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
9151 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
9152 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
9153 Foundation.</p>
9154
9155 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
9156 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
9157 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
9158 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
9159 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
9160 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
9161 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
9162 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
9163
9164 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
9165 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
9166 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
9167 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
9168 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
9169 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
9170 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
9171 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
9172
9173 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
9174 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
9175 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
9176 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
9177 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
9178 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
9179 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
9180 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
9181 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
9182 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
9183
9184 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9185
9186 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
9187 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
9188 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
9189 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
9190 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
9191 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
9192
9193 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9194 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9195
9196 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
9197 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
9198 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
9199 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
9200 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
9201 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
9202 støttetjenester.</p>
9203
9204 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
9205 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
9206 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
9207 selges til kommuner.</p>
9208
9209       </div>
9210       <div class="tags">
9211
9212
9213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9214
9215
9216       </div>
9217     </div>
9218     <div class="padding"></div>
9219
9220     <div class="entry">
9221       <div class="title">
9222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
9223       </div>
9224       <div class="date">
9225         18th February 2012
9226       </div>
9227       <div class="body">
9228         <p>I serien med intervjuer av folk i
9229 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9230 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
9231 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9232 Skolen</a>.</p>
9233
9234 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9235
9236 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
9237 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
9238 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
9239
9240 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9241
9242 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
9243 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
9244 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
9245 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
9246 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
9247 familien.</p>
9248
9249 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9250
9251 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
9252 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
9253 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
9254 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
9255 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
9256
9257 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9258
9259 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
9260 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
9261 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
9262 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
9263
9264 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9265
9266 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
9267 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
9268 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
9269 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
9270 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
9271 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
9272 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
9273 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
9274
9275 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9276 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9277
9278 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
9279 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
9280 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
9281 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
9282 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
9283 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
9284 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
9285 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
9286 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
9287 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
9288
9289       </div>
9290       <div class="tags">
9291
9292
9293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9294
9295
9296       </div>
9297     </div>
9298     <div class="padding"></div>
9299
9300     <div class="entry">
9301       <div class="title">
9302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
9303       </div>
9304       <div class="date">
9305          7th February 2012
9306       </div>
9307       <div class="body">
9308         <p>I serien med intervjuer av folk i
9309 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
9310 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
9311
9312 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9313
9314 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
9315 mere.</p>
9316
9317 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9318
9319 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
9320 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
9321 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
9322 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
9323
9324 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
9325 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
9326 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
9327 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
9328 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
9329 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
9330
9331 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9332
9333 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
9334 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
9335 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
9336 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
9337 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
9338
9339 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9340
9341 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
9342 versjoner.</p>
9343
9344 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
9345 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
9346 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
9347 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
9348 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
9349 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
9350 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
9351
9352 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9353
9354 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
9355 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
9356 en hel haug andre ved behov :-)</p>
9357
9358 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
9359 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
9360 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
9361 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
9362 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
9363 også.</p>
9364
9365 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9366 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9367
9368 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
9369 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
9370 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
9371 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
9372 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
9373 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
9374 bruker.</p>
9375
9376 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
9377 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
9378 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
9379 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
9380 vil ha det.</p>
9381
9382       </div>
9383       <div class="tags">
9384
9385
9386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9387
9388
9389       </div>
9390     </div>
9391     <div class="padding"></div>
9392
9393     <div class="entry">
9394       <div class="title">
9395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
9396       </div>
9397       <div class="date">
9398         26th January 2012
9399       </div>
9400       <div class="body">
9401         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
9402 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
9403 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
9404
9405 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
9406 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
9407 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
9408 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
9409 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
9410 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
9411
9412 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
9413 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
9414 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
9415 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
9416
9417 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
9418 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
9419 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
9420 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
9421 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
9422 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
9423 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
9424 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
9425 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
9426 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
9427 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
9428 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
9429 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
9430 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
9431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
9432 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9433 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
9434 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9435 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
9436 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
9437 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
9438 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
9439
9440       </div>
9441       <div class="tags">
9442
9443
9444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9445
9446
9447       </div>
9448     </div>
9449     <div class="padding"></div>
9450
9451     <div class="entry">
9452       <div class="title">
9453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
9454       </div>
9455       <div class="date">
9456         18th January 2012
9457       </div>
9458       <div class="body">
9459         <p>I serien med intervjuer av folk i
9460 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
9461 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
9462 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
9463 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
9464 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
9465
9466 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9467
9468 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
9469 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
9470 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
9471 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
9472 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
9473 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
9474 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
9475 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
9476 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
9477 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
9478
9479 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9480
9481 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
9482 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
9483 dette ble levert.</p>
9484
9485 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9486
9487 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
9488 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
9489 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
9490 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
9491 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
9492
9493 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
9494 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
9495 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
9496 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
9497 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
9498 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
9499 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
9500
9501 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
9502 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
9503 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
9504 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
9505 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
9506 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
9507 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
9508
9509 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
9510 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
9511 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
9512 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
9513 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
9514 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
9515 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
9516 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
9517 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
9518 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
9519 nå.</p>
9520
9521 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
9522 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
9523 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
9524 oss.</p>
9525
9526 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
9527 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
9528 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
9529 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
9530
9531 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9532
9533 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
9534 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
9535 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
9536 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
9537 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
9538 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
9539
9540 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
9541 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
9542 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
9543 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
9544 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
9545 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
9546 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
9547 på hvilket OS man bruker.</p>
9548
9549 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
9550 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
9551
9552 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9553
9554 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
9555 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
9556 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
9557 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
9558 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
9559
9560 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9561 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9562
9563 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
9564 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
9565 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
9566 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
9567 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
9568 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
9569 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
9570 hjemme.</p>
9571
9572       </div>
9573       <div class="tags">
9574
9575
9576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9577
9578
9579       </div>
9580     </div>
9581     <div class="padding"></div>
9582
9583     <div class="entry">
9584       <div class="title">
9585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
9586       </div>
9587       <div class="date">
9588         11th December 2011
9589       </div>
9590       <div class="body">
9591         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
9592 intervjuer av
9593 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
9594
9595 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
9596 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
9597 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
9598
9599 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9600
9601 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
9602 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
9603 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
9604 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
9605 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
9606
9607 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9608
9609 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
9610 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
9611 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
9612 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
9613 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
9614
9615 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9616
9617 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
9618 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
9619 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
9620 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
9621 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
9622 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
9623 og foreldre.</p>
9624
9625 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9626
9627 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
9628 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
9629 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
9630 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
9631
9632 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9633
9634 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
9635 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
9636 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
9637 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
9638 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
9639 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
9640 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
9641 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
9642 på
9643 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
9644
9645 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
9646 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
9647 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
9648 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
9649
9650 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9651 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9652
9653 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
9654 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
9655
9656 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
9657 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
9658 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
9659 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
9660 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
9661 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
9662 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
9663 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
9664 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
9665 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
9666 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
9667 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
9668 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
9669 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
9670
9671       </div>
9672       <div class="tags">
9673
9674
9675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9676
9677
9678       </div>
9679     </div>
9680     <div class="padding"></div>
9681
9682     <div class="entry">
9683       <div class="title">
9684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
9685       </div>
9686       <div class="date">
9687          9th November 2011
9688       </div>
9689       <div class="body">
9690         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
9691 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
9692 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
9693 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
9694 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
9695 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
9696 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
9697 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
9698 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
9699 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
9700
9701 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
9702 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
9703 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
9704 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
9705 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
9706
9707 <p>Besøk
9708 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
9709 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
9710 bidra.</p>
9711
9712 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
9713 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
9714 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
9715
9716 <ul>
9717
9718 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9719   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
9720   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
9721
9722 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
9723   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
9724
9725 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
9726   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
9727
9728 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
9729   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
9730   i foreningen Digitalt Personvern</li>
9731
9732 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
9733   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
9734
9735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
9736   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
9737   blogg</li>
9738
9739 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
9740   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
9741
9742 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
9743   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
9744
9745 </ul>
9746
9747       </div>
9748       <div class="tags">
9749
9750
9751         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9752
9753
9754       </div>
9755     </div>
9756     <div class="padding"></div>
9757
9758     <div class="entry">
9759       <div class="title">
9760         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
9761       </div>
9762       <div class="date">
9763          5th November 2011
9764       </div>
9765       <div class="body">
9766         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
9767 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
9768 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
9769 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
9770 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
9771
9772 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
9773 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
9774 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
9775 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
9776 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
9777 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
9778 episodene i en serie.</p>
9779
9780 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
9781 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
9782 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
9783 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
9784 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
9785 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
9786 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
9787 meningsløs.</p>
9788
9789       </div>
9790       <div class="tags">
9791
9792
9793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9794
9795
9796       </div>
9797     </div>
9798     <div class="padding"></div>
9799
9800     <div class="entry">
9801       <div class="title">
9802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
9803       </div>
9804       <div class="date">
9805         28th October 2011
9806       </div>
9807       <div class="body">
9808         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
9809 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
9810 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
9811 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
9812 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
9813 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
9814 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
9815 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
9816 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
9817 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
9818
9819 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
9820 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
9821 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
9822 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
9823 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
9824 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
9825 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
9826 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
9827 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
9828 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
9829 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
9830 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
9831
9832 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
9833 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
9834 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
9835
9836 <p><blockquote>
9837 <pre>
9838 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
9839 To: kontakt@min.kommune.no
9840
9841 Hei,
9842
9843 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
9844 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
9845 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
9846 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
9847 kommune-siden.
9848
9849 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
9850 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
9851 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
9852
9853 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
9854 andre kommuner og fiksgatami.
9855 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
9856 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
9857 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
9858
9859 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
9860 overskriften "Min side / Selvbetjening".
9861
9862 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
9863 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
9864
9865    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
9866    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
9867    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
9868    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
9869    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
9870    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
9871    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
9872    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
9873    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
9874   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
9875   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
9876   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
9877   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
9878   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
9879   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
9880   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
9881   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
9882   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
9883   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
9884   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
9885   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
9886   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
9887   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
9888   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
9889   25. Nissedal kommune,
9890       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
9891   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
9892   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
9893   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
9894   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
9895   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
9896   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
9897   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
9898   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
9899   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
9900   35. Ullensvang Herad,
9901       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
9902   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
9903   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
9904   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
9905   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
9906   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
9907 </pre>
9908 </blockquote></p>
9909
9910 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
9911 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
9912 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
9913 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
9914 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
9915 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
9916 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
9917 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
9918 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
9919 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
9920
9921       </div>
9922       <div class="tags">
9923
9924
9925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9926
9927
9928       </div>
9929     </div>
9930     <div class="padding"></div>
9931
9932     <div class="entry">
9933       <div class="title">
9934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
9935       </div>
9936       <div class="date">
9937         14th September 2011
9938       </div>
9939       <div class="body">
9940         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
9941 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
9942 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
9943 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
9944 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
9945 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
9946 valgsystemet.</p>
9947
9948       </div>
9949       <div class="tags">
9950
9951
9952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9953
9954
9955       </div>
9956     </div>
9957     <div class="padding"></div>
9958
9959     <div class="entry">
9960       <div class="title">
9961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
9962       </div>
9963       <div class="date">
9964         13th September 2011
9965       </div>
9966       <div class="body">
9967         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
9968 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
9969 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
9970 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
9971 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
9972 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
9973 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
9974 hemmelige valg.</p>
9975
9976 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
9977 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
9978 meg:</p>
9979
9980 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
9981 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
9982 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
9983 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
9984 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
9985 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
9986 stemmer.</p>
9987
9988 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
9989 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
9990 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
9991 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
9992 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
9993 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
9994 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
9995 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
9996 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
9997 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
9998 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
9999 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
10000 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
10001
10002 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
10003 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
10004 hindre dette.</p>
10005
10006 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
10007 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
10008 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
10009 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
10010
10011 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
10012 County, California hvordan
10013 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
10014 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
10015 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
10016 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
10017 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
10018 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
10019 programvare, og tilgjengelig fra
10020 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
10021
10022       </div>
10023       <div class="tags">
10024
10025
10026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10027
10028
10029       </div>
10030     </div>
10031     <div class="padding"></div>
10032
10033     <div class="entry">
10034       <div class="title">
10035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
10036       </div>
10037       <div class="date">
10038          9th September 2011
10039       </div>
10040       <div class="body">
10041         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
10042 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10043 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10044 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10045 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
10046 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
10047 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
10048 nettsted</a>.</p>
10049
10050 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
10051 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
10052 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
10053 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
10054 og
10055 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
10056
10057 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
10058 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
10059 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
10060
10061 <p><ul>
10062
10063 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
10064   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
10065
10066 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
10067 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
10068
10069 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
10070   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
10071
10072 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
10073
10074 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
10075   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
10076
10077 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
10078   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
10079   2006.</li>
10080
10081 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
10082   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
10083
10084 </ul></p>
10085
10086 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
10087 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
10088 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
10089 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
10090 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
10091
10092       </div>
10093       <div class="tags">
10094
10095
10096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10097
10098
10099       </div>
10100     </div>
10101     <div class="padding"></div>
10102
10103     <div class="entry">
10104       <div class="title">
10105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
10106       </div>
10107       <div class="date">
10108         23rd August 2011
10109       </div>
10110       <div class="body">
10111         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
10112 vi ble brått eier av et hus og skal
10113 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
10114 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
10115 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
10116 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
10117 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
10118 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
10119 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
10120
10121       </div>
10122       <div class="tags">
10123
10124
10125         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10126
10127
10128       </div>
10129     </div>
10130     <div class="padding"></div>
10131
10132     <div class="entry">
10133       <div class="title">
10134         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
10135       </div>
10136       <div class="date">
10137          7th August 2011
10138       </div>
10139       <div class="body">
10140         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
10141 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
10142 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
10143
10144 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
10145 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
10146 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
10147 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
10148 nettleser over Internet.  Slike valg
10149 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
10150 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
10151 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
10152 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
10153
10154 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
10155 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
10156 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
10157 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
10158 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
10159 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
10160 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
10161 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
10162 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
10163 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
10164 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
10165 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
10166 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
10167 kunde/husstand.</p>
10168
10169 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
10170 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
10171 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
10172 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
10173 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
10174 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
10175 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
10176 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
10177 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
10178 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
10179 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
10180 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
10181
10182 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
10183 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
10184 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
10185 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
10186 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
10187 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
10188 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
10189 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
10190 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
10191 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
10192 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
10193 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
10194 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
10195 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
10196 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
10197 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
10198
10199       </div>
10200       <div class="tags">
10201
10202
10203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10204
10205
10206       </div>
10207     </div>
10208     <div class="padding"></div>
10209
10210     <div class="entry">
10211       <div class="title">
10212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
10213       </div>
10214       <div class="date">
10215          6th August 2011
10216       </div>
10217       <div class="body">
10218         <p>Via
10219 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
10220 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
10221 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
10222 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
10223 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
10224 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
10225 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
10226 en befinner seg.</p>
10227
10228 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
10229 NUUG en
10230 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
10231 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
10232
10233       </div>
10234       <div class="tags">
10235
10236
10237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10238
10239
10240       </div>
10241     </div>
10242     <div class="padding"></div>
10243
10244     <div class="entry">
10245       <div class="title">
10246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
10247       </div>
10248       <div class="date">
10249          2nd August 2011
10250       </div>
10251       <div class="body">
10252         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
10253 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
10254 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
10255 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
10256 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
10257 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
10258 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
10259 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
10260 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
10261 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
10262
10263 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
10264 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
10265 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
10266 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
10267 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
10268
10269       </div>
10270       <div class="tags">
10271
10272
10273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10274
10275
10276       </div>
10277     </div>
10278     <div class="padding"></div>
10279
10280     <div class="entry">
10281       <div class="title">
10282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
10283       </div>
10284       <div class="date">
10285          1st August 2011
10286       </div>
10287       <div class="body">
10288         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
10289 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
10290 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
10291 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
10292 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
10293 registrerer at det i Danmark
10294 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
10295 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
10296 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
10297 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
10298 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
10299 innføres.</p>
10300
10301 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
10302 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
10303 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
10304 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
10305 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
10306 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
10307 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
10308 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
10309 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
10310 og bør aldri glemmes.</p>
10311
10312       </div>
10313       <div class="tags">
10314
10315
10316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10317
10318
10319       </div>
10320     </div>
10321     <div class="padding"></div>
10322
10323     <div class="entry">
10324       <div class="title">
10325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
10326       </div>
10327       <div class="date">
10328         27th July 2011
10329       </div>
10330       <div class="body">
10331         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
10332 personer er en tidligere styreleder i
10333 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
10334 fra starten av
10335 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10336
10337 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10338
10339 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
10340 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
10341 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
10342 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
10343 helhet.</p>
10344
10345 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10346
10347 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
10348 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
10349 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
10350
10351 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10352
10353 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
10354 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
10355 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
10356 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
10357 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
10358 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
10359
10360 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10361
10362 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
10363 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
10364 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
10365 utfordringer.</p>
10366
10367 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
10368 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
10369 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
10370 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
10371 løsningen.</p>
10372
10373 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
10374 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
10375 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
10376 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
10377 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
10378 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
10379 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
10380
10381 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
10382 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
10383 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
10384 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
10385 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
10386 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
10387 utfordring også for andre plattformer.</p>
10388
10389 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
10390 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
10391 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
10392 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
10393 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
10394 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
10395 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
10396 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
10397 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
10398 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
10399 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
10400 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
10401 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
10402 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
10403 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
10404 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
10405
10406 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10407
10408 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
10409 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
10410 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
10411 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
10412 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
10413 Kontact, Kopete, Amarok,
10414 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
10415 rsync, backuppc m.m.</p>
10416
10417 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10418 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10419
10420 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
10421
10422 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
10423 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
10424 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
10425 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
10426 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
10427 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
10428
10429 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
10430 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
10431 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
10432
10433 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
10434 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
10435 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
10436 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
10437 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
10438 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
10439 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
10440 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
10441 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
10442 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
10443 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
10444 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
10445 sidelinjen.</p>
10446
10447       </div>
10448       <div class="tags">
10449
10450
10451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10452
10453
10454       </div>
10455     </div>
10456     <div class="padding"></div>
10457
10458     <div class="entry">
10459       <div class="title">
10460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
10461       </div>
10462       <div class="date">
10463         23rd July 2011
10464       </div>
10465       <div class="body">
10466         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
10467 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
10468 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
10469 jeg kjenner har klart seg.</p>
10470
10471 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
10472 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
10473 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
10474 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
10475 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
10476 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
10477 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
10478 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
10479 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
10480 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
10481 kriminelt).</p>
10482
10483 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
10484 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
10485 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
10486 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
10487 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
10488 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
10489 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
10490 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
10491 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
10492 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
10493
10494       </div>
10495       <div class="tags">
10496
10497
10498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10499
10500
10501       </div>
10502     </div>
10503     <div class="padding"></div>
10504
10505     <div class="entry">
10506       <div class="title">
10507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
10508       </div>
10509       <div class="date">
10510         22nd July 2011
10511       </div>
10512       <div class="body">
10513         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
10514 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
10515 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
10516 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
10517 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
10518 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
10519 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
10520 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
10521 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
10522
10523       </div>
10524       <div class="tags">
10525
10526
10527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10528
10529
10530       </div>
10531     </div>
10532     <div class="padding"></div>
10533
10534     <div class="entry">
10535       <div class="title">
10536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
10537       </div>
10538       <div class="date">
10539         21st July 2011
10540       </div>
10541       <div class="body">
10542         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
10543 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
10544 siden
10545 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
10546 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
10547 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
10548 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
10549 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
10550
10551 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
10552 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
10553 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
10554 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
10555 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
10556 datasettene kan brukes.</p>
10557
10558 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
10559 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
10560 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
10561 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
10562 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
10563 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
10564 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
10565 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
10566 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
10567 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
10568 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
10569 men har ikke funnet tid til det.</p>
10570
10571 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10572 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10573 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10574 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10575 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
10576
10577       </div>
10578       <div class="tags">
10579
10580
10581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10582
10583
10584       </div>
10585     </div>
10586     <div class="padding"></div>
10587
10588     <div class="entry">
10589       <div class="title">
10590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
10591       </div>
10592       <div class="date">
10593         18th June 2011
10594       </div>
10595       <div class="body">
10596         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
10597 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
10598 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
10599 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
10600 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
10601 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
10602 eiendommen.</p>
10603
10604 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
10605 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
10606 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
10607 å gjøre et geometrisk søk.
10608
10609 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
10610 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
10611
10612 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
10613 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
10614
10615 <blockquote><pre>
10616 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
10617 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
10618 %
10619 </pre></blockquote>
10620
10621 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
10622 eiendom basert på koordinat:</p>
10623
10624 <blockquote><pre>
10625 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
10626 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
10627 %
10628 </pre></blockquote>
10629
10630 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
10631 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
10632 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
10633 en HTML-side med informasjon:</p>
10634
10635 <blockquote><pre>
10636 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
10637 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
10638 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
10639     &lt;head>
10640         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
10641 [...]
10642 </pre></blockquote>
10643
10644 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
10645 dokumentert og tilgjengelig på
10646 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
10647 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
10648 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
10649 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
10650
10651 <blockquote><pre>
10652 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
10653   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
10654 [...]
10655 %
10656 </pre></blockquote>
10657
10658 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
10659 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
10660 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
10661 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
10662 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
10663 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
10664 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
10665 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
10666 form.</p>
10667
10668 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
10669 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
10670 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
10671
10672 <blockquote><pre>
10673 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
10674 [...]
10675 %
10676 </pre></blockquote>
10677
10678 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
10679 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
10680 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
10681 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
10682
10683
10684       </div>
10685       <div class="tags">
10686
10687
10688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10689
10690
10691       </div>
10692     </div>
10693     <div class="padding"></div>
10694
10695     <div class="entry">
10696       <div class="title">
10697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
10698       </div>
10699       <div class="date">
10700         21st May 2011
10701       </div>
10702       <div class="body">
10703         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
10704 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
10705 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
10706 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
10707 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
10708 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
10709 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
10710 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
10711 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
10712 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
10713 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
10714 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
10715 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
10716 kortene.</p>
10717
10718 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
10719 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
10720 offentlige bør skrinlegges.</p>
10721
10722       </div>
10723       <div class="tags">
10724
10725
10726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10727
10728
10729       </div>
10730     </div>
10731     <div class="padding"></div>
10732
10733     <div class="entry">
10734       <div class="title">
10735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
10736       </div>
10737       <div class="date">
10738         20th May 2011
10739       </div>
10740       <div class="body">
10741         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
10742 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
10743 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
10744 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
10745 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
10746 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
10747 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
10748 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
10749 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
10750 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
10751 med FiksGataMi.</p>
10752
10753 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
10754 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
10755 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
10756 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
10757 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
10758 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
10759 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
10760 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
10761
10762 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
10763 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
10764 skrapeprosjektet
10765 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
10766 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
10767 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
10768 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
10769 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
10770 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
10771 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
10772 relevant informasjon er
10773 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
10774 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
10775 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
10776 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
10777 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
10778
10779 <p>Første
10780 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
10781 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
10782 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
10783 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
10784 forannevnte, eller den polske
10785 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
10786
10787 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10788 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10789 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10790 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10791 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
10792
10793       </div>
10794       <div class="tags">
10795
10796
10797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10798
10799
10800       </div>
10801     </div>
10802     <div class="padding"></div>
10803
10804     <div class="entry">
10805       <div class="title">
10806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
10807       </div>
10808       <div class="date">
10809          4th May 2011
10810       </div>
10811       <div class="body">
10812         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
10813 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
10814 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
10815 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
10816 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
10817 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
10818
10819 <p><blockquote>
10820 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
10821 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
10822 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
10823 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
10824 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
10825 ikke ble varslet.</p>
10826 </blockquote>
10827
10828 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
10829 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
10830 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
10831 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
10832 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
10833 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
10834 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
10835 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
10836 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
10837 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
10838 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
10839 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
10840 trenger den.</p>
10841
10842 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
10843 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
10844 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
10845 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
10846 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
10847 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
10848 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
10849 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
10850 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
10851 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
10852
10853 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
10854 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
10855 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
10856 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
10857 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
10858 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
10859 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
10860 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
10861
10862       </div>
10863       <div class="tags">
10864
10865
10866         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10867
10868
10869       </div>
10870     </div>
10871     <div class="padding"></div>
10872
10873     <div class="entry">
10874       <div class="title">
10875         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
10876       </div>
10877       <div class="date">
10878         15th April 2011
10879       </div>
10880       <div class="body">
10881         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
10882 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
10883 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
10884 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
10885 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
10886
10887 <ul>
10888
10889   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10890   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
10891   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
10892   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10893   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10894   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
10895   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10896   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10897   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10898   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10899   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10900   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10901   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
10902   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
10903   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10904   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10905   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10906   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
10907   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10908
10909 </ul>
10910
10911 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
10912 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
10913 tjenesten.</p>
10914
10915 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
10916 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
10917
10918       </div>
10919       <div class="tags">
10920
10921
10922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10923
10924
10925       </div>
10926     </div>
10927     <div class="padding"></div>
10928
10929     <div class="entry">
10930       <div class="title">
10931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
10932       </div>
10933       <div class="date">
10934         10th April 2011
10935       </div>
10936       <div class="body">
10937         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
10938 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
10939 bidragsyter i
10940 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10941
10942 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10943
10944 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
10945 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
10946 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
10947 jeg har noe å bidra med.</p>
10948
10949 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10950
10951 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
10952 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
10953 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
10954 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
10955 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
10956 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
10957 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
10958 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
10959
10960 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10961
10962 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
10963 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
10964 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
10965 maskinvare for god ytelse.</p>
10966
10967 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10968
10969 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
10970 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
10971 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
10972 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
10973 distribusjoner i tillegg?</p>
10974
10975 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10976
10977 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
10978 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
10979 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
10980 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
10981 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
10982 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
10983 og boost-bibliotekene for C++.</p>
10984
10985 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10986 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10987
10988 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
10989 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
10990 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
10991 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
10992 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
10993 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
10994 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
10995 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
10996 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
10997 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
10998 av.</p>
10999
11000       </div>
11001       <div class="tags">
11002
11003
11004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11005
11006
11007       </div>
11008     </div>
11009     <div class="padding"></div>
11010
11011     <div class="entry">
11012       <div class="title">
11013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
11014       </div>
11015       <div class="date">
11016          4th April 2011
11017       </div>
11018       <div class="body">
11019         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
11020 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
11021 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
11022 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
11023 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
11024 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
11025 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
11026
11027 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
11028 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
11029 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
11030 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
11031 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
11032
11033 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
11034 likegodt
11035 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
11036 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
11037
11038 <p><blockquote>
11039
11040 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
11041 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
11042 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
11043
11044 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
11045 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
11046 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
11047 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
11048 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
11049 lommen.</p>
11050
11051 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
11052 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
11053
11054 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
11055 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
11056 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
11057 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
11058
11059 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
11060 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
11061 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
11062 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
11063 noe galt.</p>
11064
11065 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
11066 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
11067 som følger etter og overvåker oss.</p>
11068
11069 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
11070 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
11071 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
11072 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
11073 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
11074 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
11075 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
11076 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
11077 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
11078
11079 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
11080 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
11081 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
11082 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
11083 i disse dager.</p>
11084 </blockquote></p>
11085
11086 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
11087 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
11088
11089 <p><ul>
11090
11091 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
11092   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
11093   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
11094   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
11095   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
11096   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
11097   uten offentlige debatt.</li>
11098
11099 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
11100   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
11101   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
11102   datalagringsarkiv.</li>
11103
11104 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
11105   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
11106   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
11107   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
11108   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
11109
11110 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
11111   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
11112   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
11113   datalagringsdirektivet.</li>
11114
11115 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
11116   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
11117   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
11118   personvernet.</li>
11119
11120 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
11121   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11122   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
11123   innføre datalagringdirektivet.</li>
11124
11125 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
11126   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
11127   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
11128   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
11129   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
11130   snakkes om konsekvensen.
11131
11132 </ul></p>
11133
11134       </div>
11135       <div class="tags">
11136
11137
11138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11139
11140
11141       </div>
11142     </div>
11143     <div class="padding"></div>
11144
11145     <div class="entry">
11146       <div class="title">
11147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
11148       </div>
11149       <div class="date">
11150         30th March 2011
11151       </div>
11152       <div class="body">
11153         <p>I 2005 fortalte
11154 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
11155 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
11156 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
11157 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
11158 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
11159 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
11160 2005 enn i dag.</p>
11161
11162 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
11163 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
11164 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
11165 samfunnet.</p>
11166
11167 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
11168 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
11169
11170 <ul>
11171
11172 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
11173    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
11174    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
11175
11176 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
11177   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11178   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
11179   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
11180   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
11181
11182 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
11183   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
11184   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
11185
11186 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
11187   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
11188   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
11189   dag.</li>
11190
11191 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
11192   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
11193   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
11194   situasjon.</li>
11195
11196 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
11197   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
11198   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
11199   demokratiet.</li>
11200
11201 </ul>
11202
11203 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
11204 i dag.  Ta en titt på
11205 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
11206 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
11207
11208       </div>
11209       <div class="tags">
11210
11211
11212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11213
11214
11215       </div>
11216     </div>
11217     <div class="padding"></div>
11218
11219     <div class="entry">
11220       <div class="title">
11221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
11222       </div>
11223       <div class="date">
11224         28th March 2011
11225       </div>
11226       <div class="body">
11227         <p>Høyre har i dag annonsert at
11228 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
11229 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
11230 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
11231 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
11232 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
11233 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
11234 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
11235 mistenkt for noe kriminelt.</p>
11236
11237 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
11238 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
11239 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
11240 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
11241 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
11242 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
11243 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
11244
11245 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
11246 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
11247 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
11248 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
11249 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
11250 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
11251 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
11252
11253 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
11254 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
11255 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
11256 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
11257 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
11258 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
11259 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
11260
11261 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
11262 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
11263 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
11264 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
11265 offentlige rom.</p>
11266
11267 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
11268 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
11269 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
11270 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11271 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
11272 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11273
11274       </div>
11275       <div class="tags">
11276
11277
11278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11279
11280
11281       </div>
11282     </div>
11283     <div class="padding"></div>
11284
11285     <div class="entry">
11286       <div class="title">
11287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
11288       </div>
11289       <div class="date">
11290         28th March 2011
11291       </div>
11292       <div class="body">
11293         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
11294 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
11295 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
11296 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
11297 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
11298 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
11299 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
11300
11301 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11302
11303 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
11304 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
11305 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
11306
11307 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11308
11309 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
11310 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
11311 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
11312 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
11313 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
11314 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
11315 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
11316 klientsiden.</p>
11317
11318 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
11319 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
11320 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
11321 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
11322 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
11323 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
11324
11325 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
11326 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
11327
11328 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
11329 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
11330 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
11331 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
11332 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
11333 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
11334 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
11335 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
11336 fra ErgoGroup).</p>
11337
11338 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
11339 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
11340 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
11341 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
11342 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
11343 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
11344 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
11345 hvordan vi gjør ting :-)</p>
11346
11347 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11348
11349 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
11350 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
11351 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
11352 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
11353 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
11354 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
11355 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
11356 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
11357 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
11358
11359 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
11360 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
11361 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
11362 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
11363 det!</p>
11364
11365 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
11366 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
11367 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
11368 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
11369 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
11370 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
11371 interessert i en liten del av den.</p>
11372
11373 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
11374 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
11375 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
11376 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
11377 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
11378 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
11379
11380 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11381
11382 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
11383 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
11384 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
11385 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
11386 f.eks. AskiRaski.</p>
11387
11388 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
11389 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
11390 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
11391
11392 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11393
11394 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
11395 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
11396 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
11397 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
11398 sluttbrukerprogrammer.</p>
11399
11400 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
11401 osv.</p>
11402
11403 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
11404 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
11405 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
11406
11407 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11408 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11409
11410 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
11411 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
11412 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
11413 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
11414 skvettbillig.</p>
11415
11416 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
11417 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
11418 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
11419 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
11420 Microsoft-løsning.</p>
11421
11422 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
11423 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
11424 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
11425 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
11426 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
11427
11428 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
11429 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
11430 å gjøre det ;-)</p>
11431
11432       </div>
11433       <div class="tags">
11434
11435
11436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11437
11438
11439       </div>
11440     </div>
11441     <div class="padding"></div>
11442
11443     <div class="entry">
11444       <div class="title">
11445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
11446       </div>
11447       <div class="date">
11448         24th March 2011
11449       </div>
11450       <div class="body">
11451         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
11452 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
11453 Jeg la inn to kommentarer på
11454 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
11455 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
11456
11457 <blockquote>
11458
11459 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
11460 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
11461 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
11462 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
11463 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
11464
11465 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
11466 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
11467 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
11468 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
11469 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
11470 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
11471 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
11472 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
11473 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
11474 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
11475 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
11476
11477 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
11478 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
11479 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
11480 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
11481 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
11482 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
11483 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
11484 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
11485 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
11486 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
11487 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
11488 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
11489 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
11490
11491 </blockquote>
11492
11493 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
11494 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
11495 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
11496 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
11497 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
11498 gjenbruk av offentlige data.</p>
11499
11500       </div>
11501       <div class="tags">
11502
11503
11504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11505
11506
11507       </div>
11508     </div>
11509     <div class="padding"></div>
11510
11511     <div class="entry">
11512       <div class="title">
11513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
11514       </div>
11515       <div class="date">
11516          9th March 2011
11517       </div>
11518       <div class="body">
11519         <p>Etter mandagens lansering av
11520 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
11521 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
11522 saker er allerede løst, og responstiden til
11523 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
11524 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
11525 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
11526
11527 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
11528 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
11529 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
11530 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
11531 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
11532 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
11533 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
11534 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
11535 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
11536 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
11537
11538 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
11539 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
11540 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
11541 så vidt jeg kan se
11542 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
11543 til dem!</p>
11544
11545 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
11546 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
11547 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
11548 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
11549 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
11550 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
11551 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
11552 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
11553 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
11554 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
11555
11556       </div>
11557       <div class="tags">
11558
11559
11560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11561
11562
11563       </div>
11564     </div>
11565     <div class="padding"></div>
11566
11567     <div class="entry">
11568       <div class="title">
11569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
11570       </div>
11571       <div class="date">
11572          8th March 2011
11573       </div>
11574       <div class="body">
11575         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
11576 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
11577 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
11578 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
11579 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
11580 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
11581 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
11582 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
11583 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
11584 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
11585 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
11586
11587 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
11588 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
11589 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
11590 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
11591 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
11592 via FiksGatami så langt.</p>
11593
11594 <table>
11595 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
11596 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
11597 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
11598 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
11599 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
11600 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
11601 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
11602 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
11603 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
11604 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
11605 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
11606 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
11607 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
11608 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
11609 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
11610 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
11611 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
11612 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
11613 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
11614 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
11615 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
11616 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
11617 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
11618 </table>
11619
11620 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
11621 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
11622 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
11623 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
11624
11625 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
11626 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
11627 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
11628 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
11629
11630 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
11631 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
11632 ses kanskje der?</p>
11633
11634       </div>
11635       <div class="tags">
11636
11637
11638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11639
11640
11641       </div>
11642     </div>
11643     <div class="padding"></div>
11644
11645     <div class="entry">
11646       <div class="title">
11647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
11648       </div>
11649       <div class="date">
11650         27th February 2011
11651       </div>
11652       <div class="body">
11653         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
11654 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11655 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
11656 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
11657
11658 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11659
11660 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
11661 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
11662 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
11663 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
11664
11665 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
11666 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
11667 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
11668 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
11669
11670 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
11671 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
11672
11673 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11674
11675 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
11676 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
11677 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
11678 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
11679 etc.</p>
11680
11681 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11682
11683 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
11684 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
11685 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
11686 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
11687 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
11688 Skolelinux.</p>
11689
11690 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11691
11692 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
11693 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
11694 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
11695 Linux.</p>
11696
11697 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
11698 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
11699 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
11700 departement en jobb å gjøre.</p>
11701
11702 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11703
11704 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
11705 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
11706 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
11707 og Joomla som hjemmeside.<p>
11708
11709 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
11710 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
11711
11712 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11713 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11714
11715 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
11716 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
11717 er en god strategi å bruke.</p>
11718
11719       </div>
11720       <div class="tags">
11721
11722
11723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11724
11725
11726       </div>
11727     </div>
11728     <div class="padding"></div>
11729
11730     <div class="entry">
11731       <div class="title">
11732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
11733       </div>
11734       <div class="date">
11735         27th February 2011
11736       </div>
11737       <div class="body">
11738         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
11739 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
11740 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
11741 med at ideen om
11742 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
11743 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
11744 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
11745 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
11746 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
11747 kategoriarbeidet.</p>
11748
11749 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
11750 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
11751 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
11752 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
11753 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
11754 (at) nuug.no</a>.</p>
11755
11756 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
11757 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
11758 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
11759 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
11760 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
11761
11762 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
11763 med:</p>
11764
11765 <ul>
11766
11767   <li>Hull i veien</li>
11768   <li>Gater/Veier</li>
11769   <li>Fortau/gangstier</li>
11770   <li>Veinavn-skilt</li>
11771   <li>Sykkelvei</li>
11772   <li>Glatt vei</li>
11773   <li>Snøbrøyting</li>
11774   <li>Gatelys</li>
11775   <li>Dumpet skrot</li>
11776   <li>Forsøpling</li>
11777   <li>Parkering</li>
11778   <li>Grafitti/tagging</li>
11779   <li>Hundedritt</li>
11780   <li>Gaterydding</li>
11781   <li>Trafikkskilter</li>
11782   <li>Forlatte kjøretøy</li>
11783   <li>Trær</li>
11784   <li>Trafikklys</li>
11785   <li>Park/landskap</li>
11786   <li>Ulovlige oppslag</li>
11787   <li>Buss- og togstopp</li>
11788   <li>Offentlige toalett</li>
11789   <li>Vannforsyning</li>
11790   <li>Tett avløpsrist</li>
11791   <li>Oljesøl</li>
11792   <li>Annet</li>
11793
11794 </ul>
11795
11796 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
11797 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
11798 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
11799 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
11800 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
11801
11802
11803       </div>
11804       <div class="tags">
11805
11806
11807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11808
11809
11810       </div>
11811     </div>
11812     <div class="padding"></div>
11813
11814     <div class="entry">
11815       <div class="title">
11816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
11817       </div>
11818       <div class="date">
11819         22nd February 2011
11820       </div>
11821       <div class="body">
11822         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
11823 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
11824 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
11825 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
11826 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
11827 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
11828 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
11829 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
11830 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
11831 hvor kommunegrensa går.</p>
11832
11833 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
11834 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
11835 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
11836 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
11837 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
11838 stemmer.</p
11839
11840 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
11841 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
11842 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
11843 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
11844 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
11845 informasjon til riktig kommune.<p>
11846
11847 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
11848 og
11849 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
11850 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
11851 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
11852 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
11853 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
11854 fortsettelsen.</p>
11855
11856       </div>
11857       <div class="tags">
11858
11859
11860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11861
11862
11863       </div>
11864     </div>
11865     <div class="padding"></div>
11866
11867     <div class="entry">
11868       <div class="title">
11869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
11870       </div>
11871       <div class="date">
11872         16th February 2011
11873       </div>
11874       <div class="body">
11875         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11876 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
11877 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
11878 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
11879
11880 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11881
11882 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
11883 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
11884 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
11885 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
11886 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
11887 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
11888 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
11889 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
11890 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
11891 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
11892
11893 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11894
11895 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
11896 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
11897 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
11898 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
11899
11900 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11901
11902 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
11903 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
11904 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
11905 på.</p>
11906
11907 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
11908 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
11909 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
11910 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
11911 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
11912 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
11913 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
11914 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
11915 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
11916 samhandling på tvers av grenser.</p>
11917
11918 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
11919 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
11920 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
11921 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
11922 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
11923 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
11924 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
11925 som burde fokuseres mer på.</p>
11926
11927 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11928
11929 <p>De største ulempene er:</p>
11930
11931 <ul>
11932 <li>Mangel på kompetanse</li>
11933 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
11934   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
11935   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
11936 </ul>
11937
11938 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
11939 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
11940 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
11941 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
11942 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
11943 måte.</p>
11944
11945 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11946
11947 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
11948 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
11949 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
11950 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
11951
11952 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11953 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11954
11955 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
11956 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
11957 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
11958 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
11959
11960       </div>
11961       <div class="tags">
11962
11963
11964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11965
11966
11967       </div>
11968     </div>
11969     <div class="padding"></div>
11970
11971     <div class="entry">
11972       <div class="title">
11973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
11974       </div>
11975       <div class="date">
11976         13th February 2011
11977       </div>
11978       <div class="body">
11979         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
11980 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
11981 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
11982 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
11983 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
11984 testing.</p>
11985
11986 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
11987 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
11988 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
11989 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
11990 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
11991 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
11992 tittet også på
11993 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
11994 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
11995
11996 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
11997 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
11998 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
11999 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
12000 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
12001
12002 <table>
12003 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
12004 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
12005 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
12006 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
12007 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
12008 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
12009 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
12010 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
12011 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
12012 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
12013 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
12014 </table>
12015
12016 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
12017 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
12018 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
12019 eller via post.</p>
12020
12021 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
12022 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
12023 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
12024 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
12025 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
12026
12027       </div>
12028       <div class="tags">
12029
12030
12031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12032
12033
12034       </div>
12035     </div>
12036     <div class="padding"></div>
12037
12038     <div class="entry">
12039       <div class="title">
12040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
12041       </div>
12042       <div class="date">
12043          7th February 2011
12044       </div>
12045       <div class="body">
12046         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
12047 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
12048 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
12049 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
12050 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
12051 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
12052 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
12053 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
12054 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
12055 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
12056 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
12057 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
12058 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
12059 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
12060
12061 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
12062 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
12063 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
12064 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
12065 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
12066 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
12067 for Oslogrensa.</p>
12068
12069 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
12070 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
12071 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
12072 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
12073 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
12074 etc.</p>
12075
12076 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
12077 kartet tilgjengelig fra
12078 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
12079 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
12080 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
12081 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
12082 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
12083 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
12084 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
12085 gang.<p>
12086
12087 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
12088 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
12089 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
12090 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
12091 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
12092 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
12093 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
12094
12095 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
12096 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
12097 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
12098 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
12099 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
12100 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
12101 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
12102 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
12103
12104 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
12105 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
12106 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
12107 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
12108 Oslogrensa krysser vei.  De ble
12109 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
12110 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
12111 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
12112 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
12113 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
12114 bedre. :)</p>
12115
12116 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
12117 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
12118 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
12119 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
12120 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
12121 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
12122 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
12123 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
12124 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
12125 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
12126 informasjon.</p>
12127
12128       </div>
12129       <div class="tags">
12130
12131
12132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12133
12134
12135       </div>
12136     </div>
12137     <div class="padding"></div>
12138
12139     <div class="entry">
12140       <div class="title">
12141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
12142       </div>
12143       <div class="date">
12144         23rd January 2011
12145       </div>
12146       <div class="body">
12147         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
12148 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12149 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
12150 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
12151
12152 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12153
12154 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
12155 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
12156 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
12157 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
12158 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
12159 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
12160 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
12161 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
12162
12163 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12164
12165 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
12166 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
12167
12168 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
12169 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
12170 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
12171 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
12172
12173 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12174
12175 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
12176 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
12177 elevene skal jobbe.</p>
12178
12179 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12180
12181 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
12182 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
12183 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
12184 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
12185 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
12186 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
12187 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
12188 og det er synd.</p>
12189
12190 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12191
12192 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
12193 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
12194 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
12195 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
12196 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
12197 av maskinvaren.</p>
12198
12199 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12200 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12201
12202 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
12203 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
12204 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
12205 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
12206 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
12207
12208       </div>
12209       <div class="tags">
12210
12211
12212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12213
12214
12215       </div>
12216     </div>
12217     <div class="padding"></div>
12218
12219     <div class="entry">
12220       <div class="title">
12221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
12222       </div>
12223       <div class="date">
12224         19th January 2011
12225       </div>
12226       <div class="body">
12227         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
12228 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
12229 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
12230 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
12231 Florø.</p>
12232
12233 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12234
12235 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
12236 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
12237 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
12238 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
12239 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
12240 Universitetet i Oslo.</p>
12241
12242 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12243
12244 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
12245 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
12246 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
12247 Skulelinux for alvor.</p>
12248
12249 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
12250 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
12251 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
12252 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
12253 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
12254 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
12255 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
12256 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
12257 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
12258 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
12259 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
12260 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
12261 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
12262 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
12263 skulle få levert med Skulelinux.</p>
12264
12265 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
12266 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
12267 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
12268
12269 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12270
12271 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
12272
12273 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
12274 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
12275 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
12276 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
12277 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
12278 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
12279
12280 <ul>
12281
12282 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
12283 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
12284 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
12285 og det er lett å utvide med fleire.
12286
12287 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
12288 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
12289 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
12290 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
12291 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
12292 krav til kraftigare tenar heller.
12293
12294 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
12295 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
12296 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
12297 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
12298
12299 </ul>
12300
12301 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
12302 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
12303 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
12304 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
12305 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
12306
12307 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12308
12309 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
12310 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
12311 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
12312 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
12313 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
12314
12315 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12316
12317 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
12318 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
12319 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
12320 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
12321 som passar best til kvar del av jobben.</p>
12322
12323 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12324 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12325
12326 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
12327 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
12328 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
12329 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
12330 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
12331 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
12332 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
12333
12334 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
12335 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
12336 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
12337 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
12338 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
12339 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
12340 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
12341 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
12342 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
12343 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
12344 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
12345 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
12346 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
12347 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
12348 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
12349 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
12350 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
12351
12352       </div>
12353       <div class="tags">
12354
12355
12356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12357
12358
12359       </div>
12360     </div>
12361     <div class="padding"></div>
12362
12363     <div class="entry">
12364       <div class="title">
12365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
12366       </div>
12367       <div class="date">
12368         18th January 2011
12369       </div>
12370       <div class="body">
12371         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
12372 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
12373 med tittelen
12374 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
12375 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
12376 oppsummering:</p>
12377
12378 <blockquote>
12379 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
12380 to look at the security, both for the user and for the system owner to
12381 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
12382 the RFID standards and it is important to see how the old standards
12383 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
12384 RFID systems that are already in use, which is especially close to
12385 NFC. For example is
12386 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
12387 in many public transportation systems as ticket and in contactless
12388 access cards. Another example is
12389 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
12390 passports</a> which uses a standard which is included in
12391 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
12392 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
12393 </blockquote>
12394
12395 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
12396 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
12397 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
12398 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
12399 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
12400 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
12401
12402       </div>
12403       <div class="tags">
12404
12405
12406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12407
12408
12409       </div>
12410     </div>
12411     <div class="padding"></div>
12412
12413     <div class="entry">
12414       <div class="title">
12415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
12416       </div>
12417       <div class="date">
12418         16th January 2011
12419       </div>
12420       <div class="body">
12421         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
12422 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
12423 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
12424 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
12425
12426 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12427
12428 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
12429 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
12430 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
12431 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
12432 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
12433 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
12434 på skolen.</p>
12435
12436 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12437
12438 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
12439 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
12440 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
12441 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
12442 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
12443 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
12444
12445 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12446
12447 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
12448 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
12449 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
12450 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
12451 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
12452 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
12453 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
12454 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
12455 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
12456 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
12457 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
12458 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
12459
12460 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12461
12462 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
12463 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
12464 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
12465 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
12466 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
12467 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
12468 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
12469 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
12470 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
12471 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
12472 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
12473 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
12474
12475 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12476
12477 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
12478 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
12479 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
12480 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
12481 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
12482 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
12483 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
12484 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
12485 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
12486 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
12487 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
12488 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
12489
12490 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12491 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12492
12493 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
12494 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
12495 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
12496 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
12497 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
12498 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
12499 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
12500 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
12501 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
12502 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
12503 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
12504 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
12505 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
12506 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
12507 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
12508 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
12509
12510 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
12511 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
12512
12513       </div>
12514       <div class="tags">
12515
12516
12517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12518
12519
12520       </div>
12521     </div>
12522     <div class="padding"></div>
12523
12524     <div class="entry">
12525       <div class="title">
12526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
12527       </div>
12528       <div class="date">
12529         16th January 2011
12530       </div>
12531       <div class="body">
12532         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
12533 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
12534 følge med på hvor de beveger seg.
12535 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
12536 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
12537 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
12538 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
12539 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
12540 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
12541 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
12542 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
12543 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
12544 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
12545
12546 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
12547 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
12548 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
12549
12550 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
12551 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
12552 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
12553 at Ruter sitt
12554 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
12555 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
12556 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
12557 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
12558 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
12559 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
12560 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
12561 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
12562 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
12563 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
12564
12565 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
12566 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
12567 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
12568 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
12569 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
12570 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
12571 avstand.</p>
12572
12573 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
12574 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
12575 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
12576 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
12577 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
12578 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
12579 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
12580 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
12581
12582       </div>
12583       <div class="tags">
12584
12585
12586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12587
12588
12589       </div>
12590     </div>
12591     <div class="padding"></div>
12592
12593     <div class="entry">
12594       <div class="title">
12595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
12596       </div>
12597       <div class="date">
12598         12th January 2011
12599       </div>
12600       <div class="body">
12601         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
12602 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
12603 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
12604 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
12605 Han er styremedlem i
12606 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12607 FRISK</a>.</p>
12608
12609 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12610
12611 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
12612 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
12613 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
12614 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
12615 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
12616 Joomla-installasjoner.</p>
12617
12618 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12619
12620 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
12621 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
12622
12623 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
12624 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
12625 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
12626 ny jobb i Narvik kommune.</p>
12627
12628 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
12629 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
12630 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
12631 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
12632 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
12633 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
12634 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
12635 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
12636 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
12637 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
12638 Kubuntu.</p>
12639
12640 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12641
12642 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
12643 enn for andre systemer.</p>
12644
12645 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12646
12647 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
12648 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
12649 plasser.</p>
12650
12651 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
12652 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
12653
12654 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
12655 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
12656 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
12657 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
12658
12659 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12660
12661 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
12662 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
12663 servere.</p>
12664
12665       </div>
12666       <div class="tags">
12667
12668
12669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12670
12671
12672       </div>
12673     </div>
12674     <div class="padding"></div>
12675
12676     <div class="entry">
12677       <div class="title">
12678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
12679       </div>
12680       <div class="date">
12681         11th January 2011
12682       </div>
12683       <div class="body">
12684         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
12685 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
12686 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
12687 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
12688 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
12689 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
12690 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
12691 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
12692
12693 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
12694 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
12695 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
12696 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
12697 ansvarlig.</p>
12698
12699 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
12700 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
12701 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
12702
12703 <p><blockquote><pre>
12704 Fra: Petter Reinholdtsen
12705 Sendt: 11. januar 2011 10:42
12706 Til: info (at) stortinget.no
12707 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12708
12709 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
12710 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
12711 Stortinget?
12712
12713 Vennlig hilsen,
12714 --
12715 Petter Reinholdtsen
12716 </pre></blockquote></p>
12717
12718 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
12719
12720 <p><blockquote><pre>
12721 From: Postmottak Informasjonshjornet
12722 To: Petter Reinholdtsen
12723 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12724 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
12725
12726 Hei.
12727 Takk for henvendelsen.
12728
12729 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
12730 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
12731 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
12732 funksjon.
12733 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
12734
12735 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
12736 har vært behandlet i Stortinget.
12737
12738 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
12739 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
12740 utskrift.
12741
12742 Med vennlig hilsen
12743 Elin B. Relander Tømte
12744 Stortingets Informasjonsseksjon
12745 tlf 23313596
12746
12747 www.stortinget.no
12748 www.tinget.no
12749 </pre></blockquote></p>
12750
12751 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
12752 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
12753 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
12754 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
12755 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
12756 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
12757
12758       </div>
12759       <div class="tags">
12760
12761
12762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12763
12764
12765       </div>
12766     </div>
12767     <div class="padding"></div>
12768
12769     <div class="entry">
12770       <div class="title">
12771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
12772       </div>
12773       <div class="date">
12774          9th January 2011
12775       </div>
12776       <div class="body">
12777         <p>Inspirert av
12778 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
12779 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
12780 lyst til å gjøre det samme med folk i
12781 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
12782 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
12783 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
12784 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
12785 til Skolelinux-prosjektet.</p>
12786
12787 <p>Først ut er nyvalgt leder i
12788 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
12789 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
12790 alltid flere medlemmer, så
12791 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
12792 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
12793
12794 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12795
12796 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
12797 for tiden bor Trondheim. -->
12798 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
12799
12800 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
12801 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
12802 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
12803 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
12804 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
12805 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
12806 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
12807 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
12808 FRISK sin hjemmeside.</p>
12809
12810 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12811
12812 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
12813 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
12814 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
12815 2003.</p>
12816
12817 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
12818 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
12819 det selv.</p>
12820
12821 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
12822 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
12823 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
12824 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
12825 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
12826 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
12827 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
12828
12829 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12830
12831 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
12832 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
12833 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
12834 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
12835 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
12836
12837 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12838
12839 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
12840 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
12841
12842 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12843
12844 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
12845 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
12846 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
12847 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
12848
12849 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
12850 Thunderbird og Evolution til e-post,
12851
12852 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
12853
12854 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
12855 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
12856 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
12857 å bli hektet :)</p>
12858
12859       </div>
12860       <div class="tags">
12861
12862
12863         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12864
12865
12866       </div>
12867     </div>
12868     <div class="padding"></div>
12869
12870     <div class="entry">
12871       <div class="title">
12872         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
12873       </div>
12874       <div class="date">
12875          9th January 2011
12876       </div>
12877       <div class="body">
12878         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
12879 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
12880 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
12881 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
12882 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
12883 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
12884 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
12885
12886 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
12887 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
12888 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
12889 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
12890 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
12891 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
12892 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
12893 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
12894
12895 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
12896 mer.</p>
12897
12898 <ul>
12899
12900 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
12901   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
12902   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
12903   deg å gjøre det samme</li>
12904
12905 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
12906   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
12907   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
12908   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
12909   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
12910   av semantisk web</a> kl. 18:30.
12911
12912 <li>Stopp DLD har fått et
12913   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
12914   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
12915   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
12916   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
12917   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
12918
12919 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
12920   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
12921   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
12922   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
12923   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
12924   feil.</li>
12925
12926 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
12927   grunnloven i Tyskland, og
12928   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
12929   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
12930   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
12931   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
12932   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
12933   tyske grunnloven, men ikke den norske.
12934
12935 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
12936   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
12937   liste</a> er tilgjengelig fra
12938   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
12939   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
12940
12941 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
12942   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
12943   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
12944   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
12945   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
12946   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
12947   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
12948   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
12949   datatilsynets sider</a>.
12950
12951 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
12952   jeg at du tar en titt på
12953   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
12954   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
12955
12956 </ul>
12957
12958       </div>
12959       <div class="tags">
12960
12961
12962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12963
12964
12965       </div>
12966     </div>
12967     <div class="padding"></div>
12968
12969     <div class="entry">
12970       <div class="title">
12971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
12972       </div>
12973       <div class="date">
12974          5th January 2011
12975       </div>
12976       <div class="body">
12977         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
12978 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
12979 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
12980 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
12981 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
12982 kameraet tar opp. :)</p>
12983
12984 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
12985 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
12986 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
12987 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
12988 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
12989 se hva det er som sendes ut.</p>
12990
12991 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
12992
12993 <blockquote><pre>
12994 SupraLink
12995 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
12996
12997 default channel [ ]
12998   identity code [ ]
12999
13000 VTQ Videotronik
13001 06268 Querfurt
13002 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
13003 Made in Germany
13004
13005 AC 230V   [strekkode]
13006 max 10W   84230936
13007 </pre></blockquote>
13008
13009 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
13010 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
13011 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
13012 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
13013 kraftigere scanner. :)</p>
13014
13015       </div>
13016       <div class="tags">
13017
13018
13019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13020
13021
13022       </div>
13023     </div>
13024     <div class="padding"></div>
13025
13026     <div class="entry">
13027       <div class="title">
13028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
13029       </div>
13030       <div class="date">
13031          4th January 2011
13032       </div>
13033       <div class="body">
13034         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
13035 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
13036 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
13037 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
13038 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
13039 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
13040
13041 <blockquote>
13042 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13043 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13044
13045 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
13046 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
13047 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
13048 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
13049
13050 <ul>
13051
13052 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
13053 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
13054 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
13055 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
13056 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
13057 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
13058 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
13059 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
13060 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
13061 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
13062 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
13063 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
13064 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
13065 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
13066
13067 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
13068 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
13069 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
13070 som er mulig å fjernstyre.</li>
13071
13072 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
13073 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
13074 bærbare PCer til lærere osv.</li>
13075
13076 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
13077 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
13078 om.</li>
13079
13080 </ul>
13081
13082 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
13083 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
13084 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
13085 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
13086 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
13087 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
13088 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
13089
13090 <ul>
13091
13092 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
13093 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
13094 de horrible tingene begynner å skje. </li>
13095
13096 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
13097 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
13098 dette.</li>
13099
13100 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
13101 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
13102 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
13103 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
13104
13105 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
13106 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
13107 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
13108 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
13109
13110 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
13111
13112 </ul>
13113
13114 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
13115 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
13116 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
13117 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
13118 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
13119 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
13120
13121 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
13122 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
13123 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
13124 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
13125 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
13126 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
13127 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
13128 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
13129 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
13130 tilsidesette. </p>
13131
13132 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
13133 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
13134 systematisk motarbeidet. </p>
13135
13136 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
13137 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
13138 her. </p>
13139
13140 <ul>
13141
13142 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
13143 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
13144 mulig.</li>
13145
13146 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
13147 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
13148 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
13149 skolene.</li>
13150
13151 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
13152 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
13153 perioder.</li>
13154
13155 </ul>
13156
13157 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
13158 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
13159 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
13160 rutine her nå. </p>
13161
13162 <ul>
13163
13164 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
13165 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
13166 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
13167 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
13168 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
13169 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
13170 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
13171 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
13172
13173 </ul>
13174
13175 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
13176
13177 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
13178 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
13179 </blockquote>
13180
13181 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
13182
13183 <blockquote>
13184 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13185 <br>av captain_obvious</p>
13186
13187 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
13188 historien videre?</p>
13189
13190 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
13191 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
13192 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
13193 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
13194 </blockquote>
13195
13196 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
13197
13198 <blockquote>
13199 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13200 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13201
13202 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
13203 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
13204 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
13205 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
13206 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
13207 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
13208 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
13209 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
13210
13211 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
13212 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
13213 det vil bare rote til igjen. </p>
13214
13215 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
13216 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
13217 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
13218 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
13219 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
13220 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
13221 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
13222 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
13223 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
13224 utrolig hva som kommer fram. </p>
13225
13226 <ul>
13227
13228 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
13229 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
13230 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
13231 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
13232 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
13233 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
13234 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
13235 bare en bonus. </li>
13236
13237 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
13238 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
13239 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
13240 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
13241 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
13242 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
13243 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
13244 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
13245 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
13246 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
13247 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
13248 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
13249 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
13250 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
13251 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
13252 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
13253 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
13254 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
13255 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
13256 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
13257 beste læremester. </li>
13258
13259 </ul>
13260
13261 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
13262 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
13263 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
13264 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
13265 ettertid.</p>
13266
13267 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
13268 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
13269 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
13270 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
13271 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
13272 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
13273 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
13274 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
13275 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
13276 jeg da lære?"</p>
13277
13278 </blockquote>
13279
13280 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
13281 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
13282 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
13283
13284       </div>
13285       <div class="tags">
13286
13287
13288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13289
13290
13291       </div>
13292     </div>
13293     <div class="padding"></div>
13294
13295     <div class="entry">
13296       <div class="title">
13297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
13298       </div>
13299       <div class="date">
13300          2nd January 2011
13301       </div>
13302       <div class="body">
13303         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
13304 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
13305 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
13306 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
13307 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
13308 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
13309 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
13310 totalt
13311 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
13312 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
13313 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
13314 langt.</p>
13315
13316       </div>
13317       <div class="tags">
13318
13319
13320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13321
13322
13323       </div>
13324     </div>
13325     <div class="padding"></div>
13326
13327     <div class="entry">
13328       <div class="title">
13329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
13330       </div>
13331       <div class="date">
13332         24th December 2010
13333       </div>
13334       <div class="body">
13335         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
13336 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
13337 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
13338 i Norge som
13339 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13340 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
13341 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
13342 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
13343 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
13344
13345 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
13346 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
13347 legg inn ved å følge instruksene fra
13348 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
13349 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
13350 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
13351
13352       </div>
13353       <div class="tags">
13354
13355
13356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13357
13358
13359       </div>
13360     </div>
13361     <div class="padding"></div>
13362
13363     <div class="entry">
13364       <div class="title">
13365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
13366       </div>
13367       <div class="date">
13368         11th December 2010
13369       </div>
13370       <div class="body">
13371         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
13372 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
13373 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
13374 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
13375 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
13376 med tittelen
13377 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
13378 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
13379 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
13380 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
13381 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
13382 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
13383 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
13384 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
13385 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
13386 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
13387 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
13388 kan.</p>
13389
13390       </div>
13391       <div class="tags">
13392
13393
13394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13395
13396
13397       </div>
13398     </div>
13399     <div class="padding"></div>
13400
13401     <div class="entry">
13402       <div class="title">
13403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
13404       </div>
13405       <div class="date">
13406          9th December 2010
13407       </div>
13408       <div class="body">
13409         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
13410 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
13411 følgende
13412 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
13413 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
13414 her.</p>
13415
13416 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
13417 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
13418 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
13419 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
13420 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
13421
13422 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
13423 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
13424 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
13425 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
13426 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
13427 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
13428
13429 <ul>
13430 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
13431 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
13432 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
13433 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
13434 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
13435 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
13436 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
13437 </ul>
13438
13439 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
13440 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
13441 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
13442 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
13443 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
13444 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
13445
13446 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
13447 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
13448
13449 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
13450 hvis du har spørsmål om <acronym
13451 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
13452 gjelde.</p>
13453
13454 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
13455 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
13456 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
13457 den!</p>
13458 </blockquote></p>
13459
13460 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
13461 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
13462 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
13463 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
13464 får snart se om det stemmer.</p>
13465
13466       </div>
13467       <div class="tags">
13468
13469
13470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13471
13472
13473       </div>
13474     </div>
13475     <div class="padding"></div>
13476
13477     <div class="entry">
13478       <div class="title">
13479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
13480       </div>
13481       <div class="date">
13482         23rd November 2010
13483       </div>
13484       <div class="body">
13485         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
13486 <a
13487 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
13488 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
13489 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
13490
13491 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
13492 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
13493 egne valg.</p>
13494
13495 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
13496 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
13497 med Computerworld Norge</A>:</p>
13498
13499 <p><blockquote>
13500 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
13501 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
13502 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
13503 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
13504 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
13505 dette.
13506 </blockquote></p>
13507
13508 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
13509 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
13510 virtuell
13511 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
13512 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
13513 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
13514
13515 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
13516 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
13517 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
13518 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
13519 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
13520 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
13521 lese alle de tre bøkene.</p>
13522
13523       </div>
13524       <div class="tags">
13525
13526
13527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13528
13529
13530       </div>
13531     </div>
13532     <div class="padding"></div>
13533
13534     <div class="entry">
13535       <div class="title">
13536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
13537       </div>
13538       <div class="date">
13539         18th November 2010
13540       </div>
13541       <div class="body">
13542         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
13543 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13544 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
13545 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
13546 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
13547 nå ikke lenger er gyldig (se
13548 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
13549 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
13550 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
13551 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
13552 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
13553 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
13554
13555 <p>Det er dukket opp kamera på
13556 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
13557 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
13558 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
13559 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
13560 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
13561 kamera finnes på websiden for kartet hos
13562 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
13563
13564       </div>
13565       <div class="tags">
13566
13567
13568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13569
13570
13571       </div>
13572     </div>
13573     <div class="padding"></div>
13574
13575     <div class="entry">
13576       <div class="title">
13577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
13578       </div>
13579       <div class="date">
13580         10th November 2010
13581       </div>
13582       <div class="body">
13583         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
13584 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
13585 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
13586 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
13587 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
13588 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
13589 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
13590
13591 Selve teksten finner en på bloggen til
13592 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
13593
13594 <p><blockquote>
13595 <p>Copying is not theft.
13596 <br>Stealing a thing leaves one less left
13597 <br>Copying it makes one thing more;
13598 <br>that's what copying's for.</p>
13599
13600 <p>Copying is not theft.
13601 <br>If I copy yours you have it too
13602 <br>One for me and one for you
13603 <br>That's what copies can do</p>
13604
13605 <p>If I steal your bicycle
13606 <br>you have to take the bus,
13607 <br>but if I just copy it
13608 <br>there's one for each of us!</p>
13609
13610 <p>Making more of a thing,
13611 <br>that is what we call "copying"
13612 <br>Sharing ideas with everyone
13613 <br>That's why copying
13614 <br>is
13615 <br>FUN!</p>
13616 </blockquote></p>
13617
13618 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
13619 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
13620
13621 <p><blockquote>
13622 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13623 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
13624 <br>Kopier den og det er ting til.
13625 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
13626
13627 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13628 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
13629 <br>En for meg og en for deg.
13630 <br>Det er det kopier gir oss</p>
13631
13632 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
13633 <br>så må du ta bussen,
13634 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
13635 <br>så får vi hver vår!</p>
13636
13637 <p>Lage mer av en ting,
13638 <br>det er det vi kaller "kopiering".
13639 <br>Deler ideer med enhver
13640 <br>Det er derfor kopiering
13641 <br>er
13642 <br>MORSOMT!</p>
13643 </blockquote></p>
13644
13645 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
13646 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
13647 (at) nuug.no.</p>
13648
13649       </div>
13650       <div class="tags">
13651
13652
13653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13654
13655
13656       </div>
13657     </div>
13658     <div class="padding"></div>
13659
13660     <div class="entry">
13661       <div class="title">
13662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
13663       </div>
13664       <div class="date">
13665          9th November 2010
13666       </div>
13667       <div class="body">
13668         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
13669 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
13670 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
13671 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
13672 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
13673 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
13674 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
13675 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
13676
13677 <p><blockquote>
13678 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
13679 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
13680 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
13681 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
13682
13683 <p>Hei.</p>
13684
13685 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
13686 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
13687 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
13688
13689 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
13690 søke på i &lt;URL:
13691 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
13692 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
13693 &lt;URL:
13694 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
13695
13696 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
13697 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
13698
13699 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
13700 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
13701 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
13702 gjøre egne søk.</p>
13703
13704 <p>Vennlig hilsen,
13705 <br>--
13706 <br>Petter Reinholdtsen
13707 </blockquote></p>
13708
13709 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
13710
13711 <p><blockquote>
13712 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
13713 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
13714 <br>To: Petter Reinholdtsen
13715 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
13716
13717 <p>Viser til e-post av 2. november.
13718
13719 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13720 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13721 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13722 personopplysninger.</p>
13723
13724 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
13725 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
13726
13727 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
13728 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
13729 finner her:
13730 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
13731
13732 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
13733 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
13734 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
13735 opp.</p>
13736
13737 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
13738 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
13739 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
13740 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
13741 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
13742 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
13743
13744 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
13745 overvåke med kamera, se lenke:
13746 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
13747
13748 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
13749 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
13750 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
13751 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
13752 kameraet anmeldes til politiet.</p>
13753
13754 <p>Med vennlig hilsen</p>
13755
13756 <p>Maria Bakke
13757 <br>Juridisk veiledningstjeneste
13758 <br>Datatilsynet</p>
13759 </blockquote></p>
13760
13761 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
13762 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
13763 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
13764 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
13765 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
13766 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
13767 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
13768 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
13769 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
13770 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
13771 konsekvenser.</p>
13772
13773 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
13774 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
13775 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
13776 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
13777 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
13778 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
13779 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
13780
13781       </div>
13782       <div class="tags">
13783
13784
13785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13786
13787
13788       </div>
13789     </div>
13790     <div class="padding"></div>
13791
13792     <div class="entry">
13793       <div class="title">
13794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
13795       </div>
13796       <div class="date">
13797          1st November 2010
13798       </div>
13799       <div class="body">
13800         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
13801 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
13802 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
13803 fribrukskart til sine tjenester:</p>
13804
13805 <p><ul>
13806
13807 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
13808 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
13809 XML feature extracts via
13810 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
13811 nedlastingssider</a>.</li>
13812
13813 <li>Geofabric tilbyr
13814 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
13815 XML</a>,
13816 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
13817 protobuf binærformat</a> og
13818 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
13819 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
13820
13821 <li>Frikart.no tilbyr
13822 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
13823 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
13824
13825 </ul></p>
13826
13827 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
13828 dermed være noe for enhver smak.</p>
13829
13830       </div>
13831       <div class="tags">
13832
13833
13834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13835
13836
13837       </div>
13838     </div>
13839     <div class="padding"></div>
13840
13841     <div class="entry">
13842       <div class="title">
13843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
13844       </div>
13845       <div class="date">
13846         30th October 2010
13847       </div>
13848       <div class="body">
13849         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
13850 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
13851 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
13852 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
13853 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
13854 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
13855
13856 <p><blockquote>
13857 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
13858 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
13859 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
13860 nødvendige forkunnskapen."</p>
13861
13862 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
13863 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
13864 er å forlede leseren.</p>
13865
13866 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
13867 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
13868
13869 <p>Anbefaler forresten å lese
13870 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
13871 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
13872 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
13873 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
13874 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
13875 opp under.</p>
13876 </blockquote></p>
13877
13878 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
13879 NRKBeta:</p>
13880
13881 <p><blockquote>
13882 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13883 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
13884 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13885 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13886 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
13887
13888 <p>Hei Petter.
13889 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
13890 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
13891 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13892 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13893
13894 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
13895 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13896 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13897
13898 <p>Med hilsen,
13899 <br>-anders</p>
13900
13901 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
13902 </blockquote></p>
13903
13904 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
13905 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
13906 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
13907 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
13908 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
13909
13910 <p><blockquote>
13911 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
13912 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13913 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
13914 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
13915 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13916 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13917 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
13918
13919 <p>[Anders Hofseth]
13920 <br>> Hei Petter.</p>
13921
13922 <p>Hei.</p>
13923
13924 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
13925 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
13926 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13927 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13928
13929 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
13930 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
13931
13932 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
13933 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
13934 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
13935
13936 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
13937 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
13938 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
13939 det.</p>
13940
13941 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
13942 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
13943 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
13944
13945 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
13946 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13947 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13948
13949 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
13950 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
13951 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
13952 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
13953 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
13954 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
13955 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
13956
13957 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
13958 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
13959 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
13960
13961 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
13962 titt på
13963 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
13964 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
13965
13966 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
13967 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
13968 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
13969 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
13970 langt på overtid.</p>
13971
13972 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
13973
13974 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
13975 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
13976 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
13977 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
13978 ryggraden på plass.</p>
13979
13980 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
13981
13982 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
13983 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
13984 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
13985 NRK1. :)</p>
13986
13987 <p>Vennlig hilsen,
13988 <br>--
13989 <br>Petter Reinholdtsen</p>
13990
13991       </div>
13992       <div class="tags">
13993
13994
13995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13996
13997
13998       </div>
13999     </div>
14000     <div class="padding"></div>
14001
14002     <div class="entry">
14003       <div class="title">
14004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
14005       </div>
14006       <div class="date">
14007         17th October 2010
14008       </div>
14009       <div class="body">
14010         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
14011 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
14012 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
14013 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
14014 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
14015 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
14016 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
14017 leveranser.</p>
14018
14019 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
14020 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
14021 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
14022 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
14023 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
14024 støtter.</p>
14025
14026 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
14027 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
14028 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
14029 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
14030 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
14031 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
14032 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
14033 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
14034 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
14035 fungere:</p>
14036
14037 <p><blockquote>
14038 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
14039 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
14040 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
14041 når en kobler seg til oppstart via ssh.
14042 </blockquote></p>
14043
14044 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
14045 VT100-spesifikasjonen.</p>
14046
14047 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
14048 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
14049
14050 <p><blockquote>
14051 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
14052 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
14053 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
14054 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
14055 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
14056 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
14057 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
14058 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
14059 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
14060 Opera 9, etc.
14061 </blockquote></p>
14062
14063 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
14064 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
14065 nettlesere?</p>
14066
14067 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
14068 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
14069 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
14070 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
14071 i anbudsutlysninger?</p>
14072
14073 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
14074 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
14075 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
14076 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
14077 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
14078
14079       </div>
14080       <div class="tags">
14081
14082
14083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14084
14085
14086       </div>
14087     </div>
14088     <div class="padding"></div>
14089
14090     <div class="entry">
14091       <div class="title">
14092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
14093       </div>
14094       <div class="date">
14095         14th October 2010
14096       </div>
14097       <div class="body">
14098         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
14099 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
14100 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
14101 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
14102 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
14103 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
14104 så langt.</p>
14105
14106 <p><blockquote>
14107 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
14108 <br>From: Petter Reinholdtsen
14109 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
14110 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14111
14112 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
14113 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
14114 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
14115 bruksvilkårene[2]:</p>
14116
14117 <p><blockquote>
14118   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
14119   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
14120   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
14121 </blockquote></p>
14122
14123 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
14124 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
14125 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
14126
14127 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
14128 bil?</p>
14129
14130 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
14131 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
14132 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
14133 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
14134 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
14135 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
14136 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
14137 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
14138
14139 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
14140 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
14141 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
14142
14143 <p>Vennlig hilsen,
14144 <br>--
14145 <br>Petter Reinholdtsen
14146 </blockquote></p>
14147
14148 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
14149
14150 <p><blockquote>
14151 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
14152 <br>From: Henok Tesfazghi
14153 <br>To: Petter Reinholdtsen
14154 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14155
14156 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
14157
14158 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14159 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14160 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14161 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
14162 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
14163 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
14164 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
14165 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
14166 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
14167
14168 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
14169 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
14170 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
14171 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
14172 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
14173
14174 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
14175 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
14176 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
14177 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
14178 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
14179 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
14180 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
14181
14182 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
14183 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
14184 se lenke:
14185 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
14186 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
14187
14188
14189 <p>Vennlig hilsen
14190 <br>Henok Tesfazghi
14191 <br>Rådgiver, Datatilsynet
14192 </blockquote></p>
14193
14194 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
14195 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
14196 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
14197
14198       </div>
14199       <div class="tags">
14200
14201
14202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14203
14204
14205       </div>
14206     </div>
14207     <div class="padding"></div>
14208
14209     <div class="entry">
14210       <div class="title">
14211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
14212       </div>
14213       <div class="date">
14214         14th October 2010
14215       </div>
14216       <div class="body">
14217         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
14218 stemmer i debatten.</p>
14219
14220 <p><ul>
14221
14222 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
14223   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
14224   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
14225   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
14226
14227 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
14228   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
14229   oppdagelsen fra EFN.</li>
14230
14231 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
14232   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
14233   Dagbladet</li>
14234
14235 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
14236   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
14237
14238 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
14239 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
14240
14241 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
14242   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
14243   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
14244   årene.</li>
14245
14246 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
14247   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
14248   Bjørn Remseth i EFN</li>
14249
14250 </ul></p>
14251
14252       </div>
14253       <div class="tags">
14254
14255
14256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14257
14258
14259       </div>
14260     </div>
14261     <div class="padding"></div>
14262
14263     <div class="entry">
14264       <div class="title">
14265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
14266       </div>
14267       <div class="date">
14268          1st October 2010
14269       </div>
14270       <div class="body">
14271         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
14272 talks</a> kringkastet på
14273 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
14274 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
14275 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
14276 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
14277 mine favoritter er
14278 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
14279 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
14280 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
14281 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
14282 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
14283 undertekster.  Registrer deg på
14284 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
14285 dag!</p>
14286
14287 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
14288 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
14289 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
14290 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
14291 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
14292 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
14293 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
14294 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
14295 ser i dag ut til å være
14296 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
14297 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
14298
14299       </div>
14300       <div class="tags">
14301
14302
14303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14304
14305
14306       </div>
14307     </div>
14308     <div class="padding"></div>
14309
14310     <div class="entry">
14311       <div class="title">
14312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
14313       </div>
14314       <div class="date">
14315         23rd September 2010
14316       </div>
14317       <div class="body">
14318         <p>Jeg er med i
14319 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
14320 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
14321 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
14322 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
14323 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
14324 lese.</p>
14325
14326 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
14327 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
14328 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
14329 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
14330 Bilkollektivet.
14331 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
14332 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
14333 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
14334 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
14335 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
14336 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
14337 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
14338 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
14339 2010-08-26:</p>
14340
14341 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
14342 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
14343 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
14344
14345 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
14346 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
14347 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
14348 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
14349 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
14350
14351       </div>
14352       <div class="tags">
14353
14354
14355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14356
14357
14358       </div>
14359     </div>
14360     <div class="padding"></div>
14361
14362     <div class="entry">
14363       <div class="title">
14364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14365       </div>
14366       <div class="date">
14367         22nd September 2010
14368       </div>
14369       <div class="body">
14370         <p>For ca. et og et halvt år siden
14371 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
14372 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
14373 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
14374 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
14375 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
14376 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
14377 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
14378
14379 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
14380 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
14381 automatisk over i
14382 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
14383 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
14384 OSM-dumpen for Norge.</p>
14385
14386       </div>
14387       <div class="tags">
14388
14389
14390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14391
14392
14393       </div>
14394     </div>
14395     <div class="padding"></div>
14396
14397     <div class="entry">
14398       <div class="title">
14399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
14400       </div>
14401       <div class="date">
14402         15th September 2010
14403       </div>
14404       <div class="body">
14405         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
14406 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
14407 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
14408 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
14409 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
14410 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
14411 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
14412
14413 <p>Fant en grei kilde for dette i et
14414 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
14415 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
14416
14417 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
14418 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
14419 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
14420 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
14421 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
14422 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
14423 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
14424 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
14425
14426 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
14427 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
14428 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
14429 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
14430 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
14431 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
14432 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
14433 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
14434
14435       </div>
14436       <div class="tags">
14437
14438
14439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14440
14441
14442       </div>
14443     </div>
14444     <div class="padding"></div>
14445
14446     <div class="entry">
14447       <div class="title">
14448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
14449       </div>
14450       <div class="date">
14451          7th September 2010
14452       </div>
14453       <div class="body">
14454         <p>Jeg ble riktig fascinert av
14455 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
14456 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
14457 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
14458 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
14459 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
14460 som er tilgjengelig på
14461 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
14462 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
14463 kan kjøpe for penger får til.</p>
14464
14465 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
14466 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
14467 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
14468 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
14469 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
14470 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
14471 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
14472 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
14473 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
14474 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
14475
14476       </div>
14477       <div class="tags">
14478
14479
14480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14481
14482
14483       </div>
14484     </div>
14485     <div class="padding"></div>
14486
14487     <div class="entry">
14488       <div class="title">
14489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
14490       </div>
14491       <div class="date">
14492         31st August 2010
14493       </div>
14494       <div class="body">
14495         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
14496 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
14497 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
14498 behandling</a> i Stortinget.
14499 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
14500 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
14501
14502 <p>Håper det får flertall.</p>
14503
14504       </div>
14505       <div class="tags">
14506
14507
14508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14509
14510
14511       </div>
14512     </div>
14513     <div class="padding"></div>
14514
14515     <div class="entry">
14516       <div class="title">
14517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
14518       </div>
14519       <div class="date">
14520         28th August 2010
14521       </div>
14522       <div class="body">
14523         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
14524 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
14525 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
14526 nettopp over en
14527 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
14528 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
14529 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
14530 veldig sans for piloten omtalt i <a
14531 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
14532 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
14533 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
14534 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
14535 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
14536 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
14537 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
14538 tiltakene.</p>
14539
14540 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
14541 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
14542 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
14543 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
14544 problemet.</p>
14545
14546 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
14547 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
14548 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
14549 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
14550 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
14551 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
14552
14553       </div>
14554       <div class="tags">
14555
14556
14557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14558
14559
14560       </div>
14561     </div>
14562     <div class="padding"></div>
14563
14564     <div class="entry">
14565       <div class="title">
14566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
14567       </div>
14568       <div class="date">
14569         26th August 2010
14570       </div>
14571       <div class="body">
14572         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
14573 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
14574 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
14575 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
14576 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
14577 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
14578 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
14579 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
14580 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
14581 Løsningen leveres av
14582 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
14583 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
14584 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
14585 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
14586 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
14587 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
14588 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
14589 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
14590 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
14591
14592       </div>
14593       <div class="tags">
14594
14595
14596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14597
14598
14599       </div>
14600     </div>
14601     <div class="padding"></div>
14602
14603     <div class="entry">
14604       <div class="title">
14605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
14606       </div>
14607       <div class="date">
14608         23rd August 2010
14609       </div>
14610       <div class="body">
14611         <p>I Norge pågår en prosess for å
14612 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
14613 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
14614 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
14615 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
14616 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
14617 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
14618 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
14619 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
14620 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
14621 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
14622 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
14623 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
14624 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
14625
14626 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
14627 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
14628 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
14629 etter land.  En
14630 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
14631 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
14632 der valgkomisjonen har valgt
14633 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
14634 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
14635 valgsystemet.</p>
14636
14637 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
14638 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
14639 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
14640 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
14641
14642 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
14643 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
14644 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
14645 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
14646 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
14647 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
14648 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
14649
14650       </div>
14651       <div class="tags">
14652
14653
14654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14655
14656
14657       </div>
14658     </div>
14659     <div class="padding"></div>
14660
14661     <div class="entry">
14662       <div class="title">
14663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
14664       </div>
14665       <div class="date">
14666         21st August 2010
14667       </div>
14668       <div class="body">
14669         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
14670 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
14671 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
14672 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
14673 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
14674 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
14675 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
14676 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
14677 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
14678 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
14679 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
14680 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
14681 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
14682 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
14683 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
14684 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
14685 utgangspunkt i den.</p>
14686
14687 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
14688 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
14689 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
14690 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
14691 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
14692 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
14693 klienten om til en tjener.</p>
14694
14695 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
14696 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
14697 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
14698 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
14699 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
14700 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
14701 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
14702
14703 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
14704 samle notater og referanser på <a
14705 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
14706 der hvis du er nysgjerrig.</p>
14707
14708       </div>
14709       <div class="tags">
14710
14711
14712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14713
14714
14715       </div>
14716     </div>
14717     <div class="padding"></div>
14718
14719     <div class="entry">
14720       <div class="title">
14721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
14722       </div>
14723       <div class="date">
14724         18th August 2010
14725       </div>
14726       <div class="body">
14727         <p>Jeg kjøpte nettopp to
14728 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
14729 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
14730 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
14731 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
14732 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
14733 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
14734 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
14735 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
14736
14737 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
14738 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
14739 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
14740 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
14741 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
14742 firmwaren. :)</p>
14743
14744 <ul>
14745 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
14746 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
14747 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
14748 </ul>
14749
14750       </div>
14751       <div class="tags">
14752
14753
14754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14755
14756
14757       </div>
14758     </div>
14759     <div class="padding"></div>
14760
14761     <div class="entry">
14762       <div class="title">
14763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
14764       </div>
14765       <div class="date">
14766         22nd July 2010
14767       </div>
14768       <div class="body">
14769         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
14770 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
14771 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
14772 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
14773 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
14774 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
14775 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
14776
14777 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
14778 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
14779 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
14780 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
14781 fornøyd.</p>
14782
14783 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
14784 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
14785 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
14786
14787 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
14788 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
14789 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
14790 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
14791 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
14792
14793       </div>
14794       <div class="tags">
14795
14796
14797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14798
14799
14800       </div>
14801     </div>
14802     <div class="padding"></div>
14803
14804     <div class="entry">
14805       <div class="title">
14806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
14807       </div>
14808       <div class="date">
14809          8th July 2010
14810       </div>
14811       <div class="body">
14812         <p>De siste dagene har Aftenposten
14813 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
14814 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
14815 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
14816 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
14817 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
14818 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
14819 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
14820 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
14821 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
14822 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
14823 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
14824 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
14825 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
14826 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
14827 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
14828 Office.</p>
14829
14830 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
14831 offentlig myndighet?</p>
14832
14833       </div>
14834       <div class="tags">
14835
14836
14837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14838
14839
14840       </div>
14841     </div>
14842     <div class="padding"></div>
14843
14844     <div class="entry">
14845       <div class="title">
14846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
14847       </div>
14848       <div class="date">
14849         16th June 2010
14850       </div>
14851       <div class="body">
14852         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
14853 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
14854 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
14855 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
14856 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
14857 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
14858 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
14859 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
14860 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
14861 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
14862 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
14863
14864 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
14865 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
14866
14867 <blockquote>
14868 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
14869
14870 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
14871 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
14872 hver enhet.</p>
14873
14874 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
14875 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
14876 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
14877
14878 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
14879 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
14880 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
14881 </blockquote>
14882
14883 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
14884 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
14885 håndheves strengt.</p>
14886
14887       </div>
14888       <div class="tags">
14889
14890
14891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14892
14893
14894       </div>
14895     </div>
14896     <div class="padding"></div>
14897
14898     <div class="entry">
14899       <div class="title">
14900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
14901       </div>
14902       <div class="date">
14903         12th June 2010
14904       </div>
14905       <div class="body">
14906         <p>Veldig glad for å oppdage via
14907 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
14908 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
14909 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
14910 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
14911 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
14912 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
14913 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
14914 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
14915 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
14916 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
14917 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
14918 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
14919 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
14920 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
14921 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
14922 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
14923 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
14924 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
14925 anstrenge oss for å beholde.</p>
14926
14927       </div>
14928       <div class="tags">
14929
14930
14931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14932
14933
14934       </div>
14935     </div>
14936     <div class="padding"></div>
14937
14938     <div class="entry">
14939       <div class="title">
14940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
14941       </div>
14942       <div class="date">
14943          9th June 2010
14944       </div>
14945       <div class="body">
14946         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
14947 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
14948 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
14949 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
14950 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
14951 blygsel:</p>
14952
14953 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
14954 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
14955 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
14956 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
14957 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
14958 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
14959
14960 <p>En <a
14961 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
14962 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
14963 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
14964 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
14965 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
14966 nettet sendte meg til
14967 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
14968 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
14969
14970 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
14971 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
14972 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
14973 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
14974 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
14975
14976 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
14977 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
14978 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
14979 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
14980 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
14981 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
14982 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
14983 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
14984 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
14985
14986 <blockquote>
14987 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
14988 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
14989 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
14990 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
14991 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
14992 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
14993 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
14994 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
14995
14996 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
14997 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
14998 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
14999 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
15000 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
15001 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
15002 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
15003 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
15004 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
15005 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
15006
15007 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
15008 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
15009 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
15010 administrasjon av brukarar.</p>
15011
15012 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
15013 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
15014 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
15015 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
15016 arbeid.</p>
15017 </blockquote>
15018
15019 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
15020 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
15021 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
15022 minner.</p>
15023
15024       </div>
15025       <div class="tags">
15026
15027
15028         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15029
15030
15031       </div>
15032     </div>
15033     <div class="padding"></div>
15034
15035     <div class="entry">
15036       <div class="title">
15037         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
15038       </div>
15039       <div class="date">
15040          2nd June 2010
15041       </div>
15042       <div class="body">
15043         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
15044 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
15045 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
15046 fikset på togproblemene i Norge.</p>
15047
15048 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
15049 effekt på området der?</p>
15050
15051       </div>
15052       <div class="tags">
15053
15054
15055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15056
15057
15058       </div>
15059     </div>
15060     <div class="padding"></div>
15061
15062     <div class="entry">
15063       <div class="title">
15064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
15065       </div>
15066       <div class="date">
15067         21st May 2010
15068       </div>
15069       <div class="body">
15070         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
15071 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
15072 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
15073 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
15074
15075 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
15076 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
15077 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
15078
15079 <pre>
15080 Flytoget Airport Express Train
15081
15082 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
15083 Kategori         : Voksen
15084 Pris             : Nok 170,00
15085 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
15086 Betaling         : Kontant
15087 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
15088 Utstedt:         : 08.05.10
15089 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
15090 Billetttype      : Enkeltbillett
15091
15092 102-1015-100508-48382-01-08
15093 </pre>
15094
15095 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15096 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
15097 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
15098 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
15099 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
15100 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
15101
15102 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
15103 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
15104 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
15105
15106 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
15107
15108 <pre>
15109 Romnummer 727
15110 Hurtigruten
15111 Midnatsol
15112 Reinholdtsen
15113 Petter
15114 Bookingno: SAX69   0742193
15115 Harstad-Bergen
15116 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
15117 Lugar fra Risøyhamn
15118 Kost: FRO=4
15119 </pre>
15120
15121 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15122 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
15123 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
15124
15125       </div>
15126       <div class="tags">
15127
15128
15129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15130
15131
15132       </div>
15133     </div>
15134     <div class="padding"></div>
15135
15136     <div class="entry">
15137       <div class="title">
15138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
15139       </div>
15140       <div class="date">
15141          6th March 2010
15142       </div>
15143       <div class="body">
15144         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
15145 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
15146 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
15147 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
15148 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
15149 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
15150 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
15151 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
15152
15153 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
15154
15155       </div>
15156       <div class="tags">
15157
15158
15159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15160
15161
15162       </div>
15163     </div>
15164     <div class="padding"></div>
15165
15166     <div class="entry">
15167       <div class="title">
15168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
15169       </div>
15170       <div class="date">
15171          3rd March 2010
15172       </div>
15173       <div class="body">
15174         <p>Den norske bokbransjen har
15175 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
15176 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
15177 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
15178 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
15179 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
15180 eller nei.
15181 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
15182 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
15183 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
15184 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
15185 gjerne gjøre for min del.</p>
15186
15187 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
15188 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
15189 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
15190 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
15191 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
15192 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
15193 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
15194
15195 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
15196 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
15197 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
15198 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
15199 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
15200 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
15201 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
15202 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
15203 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
15204 der</a> for å se hva de har.
15205
15206       </div>
15207       <div class="tags">
15208
15209
15210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15211
15212
15213       </div>
15214     </div>
15215     <div class="padding"></div>
15216
15217     <div class="entry">
15218       <div class="title">
15219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
15220       </div>
15221       <div class="date">
15222         29th January 2010
15223       </div>
15224       <div class="body">
15225         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
15226 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
15227 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
15228 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
15229
15230 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
15231 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
15232 til artikkelen og
15233 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
15234 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
15235
15236 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
15237 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
15238 platforme.</blockquote></p>
15239
15240 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
15241
15242       </div>
15243       <div class="tags">
15244
15245
15246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15247
15248
15249       </div>
15250     </div>
15251     <div class="padding"></div>
15252
15253     <div class="entry">
15254       <div class="title">
15255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
15256       </div>
15257       <div class="date">
15258         30th December 2009
15259       </div>
15260       <div class="body">
15261         <p>Via Slashdot fant jeg en
15262 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
15263 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
15264 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
15265 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
15266 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
15267
15268 <p>Oppdatering: Kom over
15269 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
15270 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
15271 på flyplassene.</p>
15272
15273       </div>
15274       <div class="tags">
15275
15276
15277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15278
15279
15280       </div>
15281     </div>
15282     <div class="padding"></div>
15283
15284     <div class="entry">
15285       <div class="title">
15286         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
15287       </div>
15288       <div class="date">
15289         17th December 2009
15290       </div>
15291       <div class="body">
15292         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
15293 av en avgjørelse på årsmøtet i
15294 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
15295 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
15296 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
15297 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
15298 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
15299 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
15300 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
15301 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
15302 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
15303 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
15304 til å arrangere
15305 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
15306 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
15307 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
15308 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
15309 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
15310 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
15311 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
15312 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
15313 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
15314 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
15315 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
15316 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
15317 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
15318 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
15319 Resten er historie. :)</p>
15320
15321       </div>
15322       <div class="tags">
15323
15324
15325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15326
15327
15328       </div>
15329     </div>
15330     <div class="padding"></div>
15331
15332     <div class="entry">
15333       <div class="title">
15334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
15335       </div>
15336       <div class="date">
15337          8th December 2009
15338       </div>
15339       <div class="body">
15340         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
15341 TV.  Foredraget om
15342 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
15343 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
15344 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
15345 teksting av video skulle gjøres.</p>
15346
15347 <p>NUUG har vært involvert i
15348 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
15349 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
15350 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
15351
15352 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
15353 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
15354 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
15355 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
15356 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
15357
15358       </div>
15359       <div class="tags">
15360
15361
15362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15363
15364
15365       </div>
15366     </div>
15367     <div class="padding"></div>
15368
15369     <div class="entry">
15370       <div class="title">
15371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
15372       </div>
15373       <div class="date">
15374         12th November 2009
15375       </div>
15376       <div class="body">
15377         <p>Dagens
15378 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
15379 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
15380 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
15381 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
15382 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
15383 interesse.</p>
15384
15385 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
15386 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
15387 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
15388 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
15389 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
15390 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
15391 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
15392 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
15393 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
15394 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
15395
15396 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
15397 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
15398 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
15399 nok fortsette å bruke data fra
15400 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
15401 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
15402 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
15403
15404 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
15405 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
15406 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
15407 er ubrukelig til dette.</p>
15408
15409 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
15410 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
15411 nye i stedet</a>.</p>
15412
15413       </div>
15414       <div class="tags">
15415
15416
15417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15418
15419
15420       </div>
15421     </div>
15422     <div class="padding"></div>
15423
15424     <div class="entry">
15425       <div class="title">
15426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
15427       </div>
15428       <div class="date">
15429          6th November 2009
15430       </div>
15431       <div class="body">
15432         <p>Det er svært gledelig å se at
15433 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
15434 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
15435 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
15436 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
15437 behandlet, som har
15438 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
15439 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
15440 Polen.</p>
15441
15442 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
15443 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
15444 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
15445 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
15446 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
15447 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
15448 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
15449 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
15450 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
15451 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
15452 publiserer, ikke noen andre.</p>
15453
15454 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
15455 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
15456
15457       </div>
15458       <div class="tags">
15459
15460
15461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15462
15463
15464       </div>
15465     </div>
15466     <div class="padding"></div>
15467
15468     <div class="entry">
15469       <div class="title">
15470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
15471       </div>
15472       <div class="date">
15473          2nd November 2009
15474       </div>
15475       <div class="body">
15476         <p>Under helgens utviklersamling i
15477 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
15478 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
15479 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
15480 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
15481 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
15482 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
15483 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
15484 hjertelig velkommen til
15485 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
15486 inn</a>. Formålet lyder:</p>
15487
15488 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
15489 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
15490 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
15491 GNU.</blockquote>
15492
15493       </div>
15494       <div class="tags">
15495
15496
15497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15498
15499
15500       </div>
15501     </div>
15502     <div class="padding"></div>
15503
15504     <div class="entry">
15505       <div class="title">
15506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
15507       </div>
15508       <div class="date">
15509         30th October 2009
15510       </div>
15511       <div class="body">
15512         <p>Min hovedbankforbindelse,
15513 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
15514 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
15515 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
15516 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
15517 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
15518 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
15519 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
15520 BankID-avtalen.</p>
15521
15522 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
15523 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
15524 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
15525 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
15526 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
15527 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
15528 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
15529 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
15530 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
15531 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
15532 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
15533 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
15534 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
15535
15536 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
15537 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
15538 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
15539 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
15540 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
15541 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
15542 passord.</p>
15543
15544
15545 <p>I postbankens
15546 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
15547 for BankID</a> står følgende:</p>
15548
15549 <blockquote>
15550   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
15551
15552   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
15553   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
15554   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
15555   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
15556   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
15557   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
15558   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
15559 </blockquote>
15560
15561 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
15562 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
15563 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
15564 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
15565 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
15566 for å få BankID.</p>
15567
15568 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
15569 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
15570 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
15571 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
15572 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
15573 signere avtaler på vegne av meg.</p>
15574
15575 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
15576 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
15577 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
15578 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
15579 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
15580 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
15581 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
15582 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
15583 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
15584
15585 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
15586 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
15587 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
15588 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
15589 begrensing.</p>
15590
15591 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
15592 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
15593 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
15594 nettbankkontroll over egne midler. :(
15595
15596 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
15597 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
15598 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
15599 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
15600 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
15601 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
15602 til BankID-modellen.</p>
15603
15604       </div>
15605       <div class="tags">
15606
15607
15608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15609
15610
15611       </div>
15612     </div>
15613     <div class="padding"></div>
15614
15615     <div class="entry">
15616       <div class="title">
15617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
15618       </div>
15619       <div class="date">
15620         10th October 2009
15621       </div>
15622       <div class="body">
15623         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
15624 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
15625 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
15626 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
15627 resultatet fra den rettsaken.</p>
15628
15629 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
15630 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
15631 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
15632 sensur".  Jeg tok en titt på
15633 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
15634 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
15635 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
15636 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
15637 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
15638 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
15639 korrekt sitert.</p>
15640
15641 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
15642 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
15643 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
15644 musikkbransjenes egne tall?  De har
15645 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
15646 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
15647 bruk av musikk.</p>
15648
15649       </div>
15650       <div class="tags">
15651
15652
15653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15654
15655
15656       </div>
15657     </div>
15658     <div class="padding"></div>
15659
15660     <div class="entry">
15661       <div class="title">
15662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
15663       </div>
15664       <div class="date">
15665         23rd September 2009
15666       </div>
15667       <div class="body">
15668         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
15669 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
15670 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
15671 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
15672 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
15673 en
15674 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
15675 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
15676 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
15677 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
15678 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
15679 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
15680 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
15681 papirbøker.</p>
15682
15683 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
15684 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
15685 DRM må anses som et kjøp.</p>
15686
15687       </div>
15688       <div class="tags">
15689
15690
15691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15692
15693
15694       </div>
15695     </div>
15696     <div class="padding"></div>
15697
15698     <div class="entry">
15699       <div class="title">
15700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
15701       </div>
15702       <div class="date">
15703         23rd August 2009
15704       </div>
15705       <div class="body">
15706         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
15707 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
15708 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
15709 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
15710 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
15711
15712 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
15713 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
15714 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
15715 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
15716
15717 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
15718 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
15719 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
15720 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
15721 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
15722 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
15723 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
15724 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
15725
15726 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
15727 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
15728 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
15729 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
15730 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
15731 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
15732 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
15733 ikke har sjøkart i båten.</p>
15734
15735 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
15736 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
15737 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
15738 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
15739 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
15740 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
15741 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
15742
15743 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
15744 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
15745 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
15746 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
15747 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
15748
15749 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
15750 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
15751 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
15752
15753 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
15754 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
15755 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
15756 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
15757 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
15758 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
15759
15760       </div>
15761       <div class="tags">
15762
15763
15764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15765
15766
15767       </div>
15768     </div>
15769     <div class="padding"></div>
15770
15771     <div class="entry">
15772       <div class="title">
15773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
15774       </div>
15775       <div class="date">
15776          9th July 2009
15777       </div>
15778       <div class="body">
15779         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
15780 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
15781 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
15782 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
15783 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
15784 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
15785 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
15786 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
15787 UTKAST</a>".</p>
15788
15789 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
15790 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
15791 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
15792 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
15793 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
15794 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
15795 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
15796 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
15797 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
15798 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
15799
15800       </div>
15801       <div class="tags">
15802
15803
15804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15805
15806
15807       </div>
15808     </div>
15809     <div class="padding"></div>
15810
15811     <div class="entry">
15812       <div class="title">
15813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
15814       </div>
15815       <div class="date">
15816          6th July 2009
15817       </div>
15818       <div class="body">
15819         <p>Jeg ble glad da regjeringen
15820 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
15821 versjon 2 av
15822 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
15823 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
15824 faktisk var vedtatt etter
15825 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
15826 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
15827 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
15828 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
15829 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
15830 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
15831 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
15832 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
15833 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
15834 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
15835 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
15836 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
15837 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
15838 lyden.</p>
15839
15840 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
15841 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
15842 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
15843 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
15844 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
15845 mot dette i
15846 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
15847 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
15848
15849 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
15850 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
15851 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
15852 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
15853
15854       </div>
15855       <div class="tags">
15856
15857
15858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15859
15860
15861       </div>
15862     </div>
15863     <div class="padding"></div>
15864
15865     <div class="entry">
15866       <div class="title">
15867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
15868       </div>
15869       <div class="date">
15870         26th June 2009
15871       </div>
15872       <div class="body">
15873         <p>I
15874 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
15875 sin høringsuttalelse</a> til
15876 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
15877 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
15878 de av seg følgende FUD-perle:</p>
15879
15880 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
15881   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
15882   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
15883   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
15884   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
15885   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
15886   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
15887   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
15888   standarder."</blockquote></p>
15889
15890 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
15891 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
15892 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
15893 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
15894 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
15895 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
15896 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
15897
15898 under standardisering via IETF, med
15899 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
15900 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
15901 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
15902 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
15903 jeg ikke finner tegn til at <a
15904 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
15905 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
15906 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
15907 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
15908 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
15909 til FLAC.</p>
15910
15911 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
15912 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
15913 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
15914
15915       </div>
15916       <div class="tags">
15917
15918
15919         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15920
15921
15922       </div>
15923     </div>
15924     <div class="padding"></div>
15925
15926     <div class="entry">
15927       <div class="title">
15928         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
15929       </div>
15930       <div class="date">
15931         17th June 2009
15932       </div>
15933       <div class="body">
15934         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
15935 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
15936 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
15937 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
15938 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
15939 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
15940 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
15941 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
15942 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
15943 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
15944 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
15945 stemmene har vært oppbevart.</p>
15946
15947 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
15948 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
15949 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
15950 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
15951 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
15952 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
15953 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
15954 innført.</p>
15955
15956 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
15957 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
15958 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
15959 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
15960 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
15961 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
15962 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
15963
15964       </div>
15965       <div class="tags">
15966
15967
15968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15969
15970
15971       </div>
15972     </div>
15973     <div class="padding"></div>
15974
15975     <div class="entry">
15976       <div class="title">
15977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
15978       </div>
15979       <div class="date">
15980         19th May 2009
15981       </div>
15982       <div class="body">
15983         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
15984 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
15985 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
15986 uttalelsene som er kommet inn til
15987 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
15988 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
15989 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
15990 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
15991 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
15992 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
15993 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
15994 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
15995 bidrar positivt.</p>
15996
15997       </div>
15998       <div class="tags">
15999
16000
16001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16002
16003
16004       </div>
16005     </div>
16006     <div class="padding"></div>
16007
16008     <div class="entry">
16009       <div class="title">
16010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
16011       </div>
16012       <div class="date">
16013         17th May 2009
16014       </div>
16015       <div class="body">
16016         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
16017 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
16018 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
16019 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
16020 dager siden kom
16021 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
16022 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
16023 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
16024 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
16025 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
16026
16027 <blockquote>
16028 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
16029 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
16030 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
16031 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
16032 </blockquote>
16033
16034 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
16035 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
16036 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
16037 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
16038 Copyright Treaty Work?</a></p>
16039
16040 <p>Fant lenkene via <a
16041 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
16042 på Slashdot</a>.</p>
16043
16044       </div>
16045       <div class="tags">
16046
16047
16048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16049
16050
16051       </div>
16052     </div>
16053     <div class="padding"></div>
16054
16055     <div class="entry">
16056       <div class="title">
16057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
16058       </div>
16059       <div class="date">
16060         16th May 2009
16061       </div>
16062       <div class="body">
16063         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
16064 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
16065 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
16066 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
16067 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
16068 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
16069 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
16070 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
16071 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
16072 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
16073 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
16074 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
16075 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
16076 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
16077
16078 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
16079 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
16080 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
16081 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
16082 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
16083 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
16084 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
16085 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
16086 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
16087 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
16088 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
16089 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
16090 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
16091 er tilgjengelig i eksporten.</p>
16092
16093 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
16094 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
16095 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
16096 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
16097 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
16098
16099 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
16100 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
16101 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
16102 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
16103 ham.</p>
16104
16105 <p>Høres dette interessant ut, besøk
16106 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
16107 titt.</p>
16108
16109       </div>
16110       <div class="tags">
16111
16112
16113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16114
16115
16116       </div>
16117     </div>
16118     <div class="padding"></div>
16119
16120     <div class="entry">
16121       <div class="title">
16122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
16123       </div>
16124       <div class="date">
16125         16th May 2009
16126       </div>
16127       <div class="body">
16128         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
16129 og
16130 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
16131 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
16132 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
16133 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
16134 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
16135 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
16136 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
16137 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
16138 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
16139 Osloområdet.</p>
16140
16141       </div>
16142       <div class="tags">
16143
16144
16145         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
16146
16147
16148       </div>
16149     </div>
16150     <div class="padding"></div>
16151
16152     <div class="entry">
16153       <div class="title">
16154         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
16155       </div>
16156       <div class="date">
16157         10th May 2009
16158       </div>
16159       <div class="body">
16160         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
16161 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
16162 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
16163 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
16164 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
16165 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
16166 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
16167 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
16168 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
16169 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
16170 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
16171 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
16172 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
16173 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
16174 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
16175
16176 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
16177 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
16178 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
16179 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
16180 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
16181 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
16182 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
16183 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
16184 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
16185 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
16186 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
16187 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
16188 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
16189 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
16190 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
16191 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
16192 massemarkedet.</p>
16193
16194       </div>
16195       <div class="tags">
16196
16197
16198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16199
16200
16201       </div>
16202     </div>
16203     <div class="padding"></div>
16204
16205     <div class="entry">
16206       <div class="title">
16207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
16208       </div>
16209       <div class="date">
16210          9th May 2009
16211       </div>
16212       <div class="body">
16213         <ul>
16214
16215 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
16216 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
16217 offentligheten.</li>
16218
16219 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
16220 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
16221
16222 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16223 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
16224 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
16225
16226 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
16227 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16228 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
16229
16230 </ul>
16231
16232       </div>
16233       <div class="tags">
16234
16235
16236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16237
16238
16239       </div>
16240     </div>
16241     <div class="padding"></div>
16242
16243     <div class="entry">
16244       <div class="title">
16245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
16246       </div>
16247       <div class="date">
16248          7th May 2009
16249       </div>
16250       <div class="body">
16251         <p>Kom over
16252 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
16253 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
16254 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
16255 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
16256 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
16257 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
16258 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
16259
16260       </div>
16261       <div class="tags">
16262
16263
16264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16265
16266
16267       </div>
16268     </div>
16269     <div class="padding"></div>
16270
16271     <div class="entry">
16272       <div class="title">
16273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
16274       </div>
16275       <div class="date">
16276          2nd May 2009
16277       </div>
16278       <div class="body">
16279         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
16280 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
16281 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
16282 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
16283 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
16284 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
16285 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
16286 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
16287 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
16288 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
16289 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
16290 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
16291 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
16292 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
16293 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
16294 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
16295 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
16296 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
16297 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
16298 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
16299
16300 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
16301 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
16302 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
16303 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
16304 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
16305 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
16306 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
16307 betydelige.</p>
16308
16309       </div>
16310       <div class="tags">
16311
16312
16313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16314
16315
16316       </div>
16317     </div>
16318     <div class="padding"></div>
16319
16320     <div class="entry">
16321       <div class="title">
16322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
16323       </div>
16324       <div class="date">
16325         26th April 2009
16326       </div>
16327       <div class="body">
16328         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
16329 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
16330 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
16331 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
16332 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
16333 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
16334 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
16335 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
16336 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
16337 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
16338 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
16339 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
16340 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
16341 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
16342 I dag er den 70 år.</p>
16343
16344 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
16345 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
16346 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
16347
16348       </div>
16349       <div class="tags">
16350
16351
16352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16353
16354
16355       </div>
16356     </div>
16357     <div class="padding"></div>
16358
16359     <div class="entry">
16360       <div class="title">
16361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
16362       </div>
16363       <div class="date">
16364         24th April 2009
16365       </div>
16366       <div class="body">
16367         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
16368 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
16369 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
16370 ting fra noen år tilbake.</p>
16371
16372 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
16373 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
16374 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
16375 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
16376 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
16377 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
16378 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
16379 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
16380 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
16381 Norge AS</a> og
16382 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
16383 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
16384
16385 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
16386 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
16387 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
16388 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
16389 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
16390 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
16391 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
16392
16393       </div>
16394       <div class="tags">
16395
16396
16397         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16398
16399
16400       </div>
16401     </div>
16402     <div class="padding"></div>
16403
16404     <div class="entry">
16405       <div class="title">
16406         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
16407       </div>
16408       <div class="date">
16409         23rd April 2009
16410       </div>
16411       <div class="body">
16412         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
16413 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
16414 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
16415 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
16416 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
16417 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
16418
16419 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
16420 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
16421 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
16422 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
16423 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
16424 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
16425 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
16426 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
16427 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
16428 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
16429 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
16430 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
16431 som kunde.</p>
16432
16433 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
16434 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
16435 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
16436 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
16437 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
16438 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
16439 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
16440
16441       </div>
16442       <div class="tags">
16443
16444
16445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16446
16447
16448       </div>
16449     </div>
16450     <div class="padding"></div>
16451
16452     <div class="entry">
16453       <div class="title">
16454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
16455       </div>
16456       <div class="date">
16457         23rd April 2009
16458       </div>
16459       <div class="body">
16460         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
16461 melder</a> at
16462 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
16463 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
16464 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
16465 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
16466 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
16467 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
16468 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
16469 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
16470 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
16471 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
16472 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
16473 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
16474 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
16475 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
16476
16477 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
16478 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
16479 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
16480 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
16481
16482 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
16483 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
16484 fortløpende.</p>
16485
16486
16487       </div>
16488       <div class="tags">
16489
16490
16491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16492
16493
16494       </div>
16495     </div>
16496     <div class="padding"></div>
16497
16498     <div class="entry">
16499       <div class="title">
16500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
16501       </div>
16502       <div class="date">
16503         21st April 2009
16504       </div>
16505       <div class="body">
16506         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
16507 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
16508 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
16509 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
16510 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
16511 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
16512 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
16513 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
16514 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
16515 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
16516 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
16517 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
16518 i Bush-regjeringen.  Les mer i
16519 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
16520 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
16521 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
16522
16523       </div>
16524       <div class="tags">
16525
16526
16527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16528
16529
16530       </div>
16531     </div>
16532     <div class="padding"></div>
16533
16534     <div class="entry">
16535       <div class="title">
16536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
16537       </div>
16538       <div class="date">
16539         17th April 2009
16540       </div>
16541       <div class="body">
16542         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
16543 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
16544 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
16545 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
16546 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
16547 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
16548 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
16549 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
16550 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
16551 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
16552 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
16553 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
16554 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
16555 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
16556 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
16557 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
16558
16559       </div>
16560       <div class="tags">
16561
16562
16563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16564
16565
16566       </div>
16567     </div>
16568     <div class="padding"></div>
16569
16570     <div class="entry">
16571       <div class="title">
16572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
16573       </div>
16574       <div class="date">
16575         12th April 2009
16576       </div>
16577       <div class="body">
16578         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
16579 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
16580 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
16581 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
16582 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
16583 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
16584 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
16585 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
16586 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
16587 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
16588 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
16589
16590 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
16591 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
16592 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
16593 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
16594 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
16595 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
16596 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
16597 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
16598
16599 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
16600 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
16601 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
16602 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
16603 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
16604 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
16605 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
16606 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
16607 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
16608 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
16609 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
16610 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
16611 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
16612 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
16613 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
16614 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
16615 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
16616 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
16617 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
16618 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
16619 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
16620 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
16621 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
16622 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
16623 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
16624 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
16625 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
16626 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
16627 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
16628 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
16629 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
16630 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
16631
16632       </div>
16633       <div class="tags">
16634
16635
16636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16637
16638
16639       </div>
16640     </div>
16641     <div class="padding"></div>
16642
16643     <div class="entry">
16644       <div class="title">
16645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
16646       </div>
16647       <div class="date">
16648         10th April 2009
16649       </div>
16650       <div class="body">
16651         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
16652 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
16653 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
16654 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
16655 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
16656 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
16657 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
16658 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
16659 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
16660
16661 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
16662 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
16663 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
16664 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
16665 rettet mot seg.</p>
16666
16667       </div>
16668       <div class="tags">
16669
16670
16671         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16672
16673
16674       </div>
16675     </div>
16676     <div class="padding"></div>
16677
16678     <div class="entry">
16679       <div class="title">
16680         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
16681       </div>
16682       <div class="date">
16683         28th March 2009
16684       </div>
16685       <div class="body">
16686         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
16687 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
16688 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
16689 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
16690 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
16691 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
16692 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
16693 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
16694 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
16695 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
16696 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
16697 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
16698 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
16699 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
16700 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
16701 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
16702 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
16703 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
16704 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
16705 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
16706 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
16707 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
16708 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
16709 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
16710 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
16711 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
16712
16713 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
16714 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
16715 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
16716 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
16717 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
16718 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
16719 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
16720 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
16721 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
16722 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
16723 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
16724 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
16725 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
16726 unngå dette dumme.</p>
16727
16728 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
16729 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
16730 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
16731 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
16732 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
16733 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
16734 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
16735 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
16736
16737 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
16738 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
16739 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
16740 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
16741 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
16742 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
16743 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
16744 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
16745 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
16746 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
16747 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
16748 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
16749 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
16750 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
16751 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
16752 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
16753 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
16754 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
16755 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
16756 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
16757 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
16758 den måten.</p>
16759
16760 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
16761 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
16762 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
16763 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
16764 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
16765 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
16766 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
16767 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
16768 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
16769 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
16770 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
16771 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
16772 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
16773 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
16774
16775 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
16776 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
16777 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
16778 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
16779 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
16780 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
16781 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
16782 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
16783 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
16784
16785       </div>
16786       <div class="tags">
16787
16788
16789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16790
16791
16792       </div>
16793     </div>
16794     <div class="padding"></div>
16795
16796     <div class="entry">
16797       <div class="title">
16798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
16799       </div>
16800       <div class="date">
16801         27th March 2009
16802       </div>
16803       <div class="body">
16804         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
16805 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
16806 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
16807 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
16808 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
16809 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
16810 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
16811 antagelsene som legges til grunn.</p>
16812
16813 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
16814 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
16815 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
16816 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
16817 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
16818 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
16819 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
16820 middelalderen.</p>
16821
16822 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
16823 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
16824 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
16825 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
16826 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
16827 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
16828 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
16829 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
16830 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
16831 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
16832 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
16833 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
16834 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
16835 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
16836 dag.</p>
16837
16838 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
16839 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
16840 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
16841 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
16842 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
16843 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
16844 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
16845 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
16846 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
16847 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
16848 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
16849 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
16850 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
16851 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
16852 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
16853 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
16854 og matematikk.</p>
16855
16856 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
16857 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
16858 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
16859 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
16860 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
16861 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
16862 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
16863 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
16864 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
16865 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
16866 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
16867 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
16868 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
16869 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
16870 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
16871 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
16872
16873       </div>
16874       <div class="tags">
16875
16876
16877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
16878
16879
16880       </div>
16881     </div>
16882     <div class="padding"></div>
16883
16884     <div class="entry">
16885       <div class="title">
16886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
16887       </div>
16888       <div class="date">
16889         19th March 2009
16890       </div>
16891       <div class="body">
16892         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
16893 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
16894 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
16895 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
16896 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
16897 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
16898 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
16899 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
16900 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
16901 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
16902 har nok kraft til å få hele akslingen til å
16903 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
16904 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
16905 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
16906 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
16907 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
16908 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
16909 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
16910 må strammes skikkelig til før første
16911 utskrift.</p>
16912
16913 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
16914 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
16915 limingen, som
16916 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
16917 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
16918 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
16919 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
16920 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
16921 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
16922 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
16923
16924       </div>
16925       <div class="tags">
16926
16927
16928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16929
16930
16931       </div>
16932     </div>
16933     <div class="padding"></div>
16934
16935     <div class="entry">
16936       <div class="title">
16937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
16938       </div>
16939       <div class="date">
16940         15th March 2009
16941       </div>
16942       <div class="body">
16943         <p>Jeg kom over bloggposten
16944 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
16945 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
16946 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
16947 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
16948 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
16949
16950       </div>
16951       <div class="tags">
16952
16953
16954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16955
16956
16957       </div>
16958     </div>
16959     <div class="padding"></div>
16960
16961     <div class="entry">
16962       <div class="title">
16963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
16964       </div>
16965       <div class="date">
16966         13th March 2009
16967       </div>
16968       <div class="body">
16969         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
16970 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
16971 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
16972
16973 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
16974 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
16975 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
16976 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
16977 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
16978 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
16979 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
16980 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
16981 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
16982 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
16983 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
16984 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
16985 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
16986 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
16987
16988 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
16989 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
16990 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
16991 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
16992 publisert offentlig på web.</p>
16993
16994       </div>
16995       <div class="tags">
16996
16997
16998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16999
17000
17001       </div>
17002     </div>
17003     <div class="padding"></div>
17004
17005     <div class="entry">
17006       <div class="title">
17007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
17008       </div>
17009       <div class="date">
17010         12th March 2009
17011       </div>
17012       <div class="body">
17013         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
17014 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
17015 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
17016 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
17017 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
17018 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
17019 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
17020 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
17021 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
17022 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
17023 delen jeg mangler på denne.</p>
17024
17025 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
17026 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
17027 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
17028 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
17029 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
17030 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
17031 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
17032 beskrevet på
17033 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
17034 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
17035 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
17036 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
17037 vha. et Google-søk
17038 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
17039 meg</A> om at en nedgradering
17040 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
17041 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
17042 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
17043 reprap-en kvikner til.</p>
17044
17045       </div>
17046       <div class="tags">
17047
17048
17049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17050
17051
17052       </div>
17053     </div>
17054     <div class="padding"></div>
17055
17056     <div class="entry">
17057       <div class="title">
17058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
17059       </div>
17060       <div class="date">
17061         11th March 2009
17062       </div>
17063       <div class="body">
17064         <p>I går
17065 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
17066 NUUGs videogruppe
17067 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
17068 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
17069 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
17070 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
17071 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
17072 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
17073 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
17074 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
17075 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
17076
17077 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
17078 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
17079 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
17080 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
17081 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
17082 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
17083
17084 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
17085 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
17086 religiøst sludder, fra
17087 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
17088 i jerusalem</a> via
17089 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
17090 vinklede nyheter</a> til
17091 <a
17092 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
17093 retorikk</a>, men også fine
17094 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
17095 om redningsselskapet</a> og
17096 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
17097 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
17098 er
17099
17100 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
17101 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
17102 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
17103
17104       </div>
17105       <div class="tags">
17106
17107
17108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17109
17110
17111       </div>
17112     </div>
17113     <div class="padding"></div>
17114
17115     <div class="entry">
17116       <div class="title">
17117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
17118       </div>
17119       <div class="date">
17120          6th March 2009
17121       </div>
17122       <div class="body">
17123         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
17124 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
17125 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
17126 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
17127 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
17128 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
17129 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
17130 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
17131 i denne sammenhengen.</p>
17132
17133       </div>
17134       <div class="tags">
17135
17136
17137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17138
17139
17140       </div>
17141     </div>
17142     <div class="padding"></div>
17143
17144     <div class="entry">
17145       <div class="title">
17146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
17147       </div>
17148       <div class="date">
17149          5th March 2009
17150       </div>
17151       <div class="body">
17152         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
17153 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17154 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
17155 å dømme blir det disse 9:</p>
17156
17157 <ul>
17158
17159 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
17160   Jon "maddog" Hall</li>
17161 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
17162 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
17163   technology used" med Andy Allan </li>
17164 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
17165 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
17166 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
17167 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
17168   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
17169   JavaBin-miljøet</li>
17170 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
17171 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
17172   Trachtenberg</li>
17173
17174 </ul>
17175
17176 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
17177 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
17178 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
17179 stort.</p>
17180
17181       </div>
17182       <div class="tags">
17183
17184
17185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17186
17187
17188       </div>
17189     </div>
17190     <div class="padding"></div>
17191
17192     <div class="entry">
17193       <div class="title">
17194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
17195       </div>
17196       <div class="date">
17197         15th February 2009
17198       </div>
17199       <div class="body">
17200         <p>I regi av
17201 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
17202 startet på
17203 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
17204 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
17205 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
17206 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
17207 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
17208 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
17209 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
17210 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
17211 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
17212 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
17213 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
17214 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
17215 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
17216 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
17217 automatisk over i spesialkartet.</p>
17218
17219       </div>
17220       <div class="tags">
17221
17222
17223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
17224
17225
17226       </div>
17227     </div>
17228     <div class="padding"></div>
17229
17230     <div class="entry">
17231       <div class="title">
17232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
17233       </div>
17234       <div class="date">
17235         15th February 2009
17236       </div>
17237       <div class="body">
17238         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
17239 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
17240 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
17241 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
17242 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
17243 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
17244 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
17245 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
17246 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
17247 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
17248 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
17249 <tt>insserv</tt>.</p>
17250
17251       </div>
17252       <div class="tags">
17253
17254
17255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17256
17257
17258       </div>
17259     </div>
17260     <div class="padding"></div>
17261
17262     <div class="entry">
17263       <div class="title">
17264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
17265       </div>
17266       <div class="date">
17267         11th February 2009
17268       </div>
17269       <div class="body">
17270         <p>Jeg ble glad for å se under
17271 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
17272 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
17273 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
17274 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
17275 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
17276 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
17277 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
17278 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
17279 webserver og komprimert.</p>
17280
17281       </div>
17282       <div class="tags">
17283
17284
17285         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17286
17287
17288       </div>
17289     </div>
17290     <div class="padding"></div>
17291
17292     <div class="entry">
17293       <div class="title">
17294         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
17295       </div>
17296       <div class="date">
17297          3rd February 2009
17298       </div>
17299       <div class="body">
17300         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
17301 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
17302 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
17303 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
17304 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
17305 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
17306 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
17307 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
17308
17309 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
17310 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
17311 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
17312 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
17313 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
17314 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
17315
17316 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
17317 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
17318 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
17319
17320 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
17321 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
17322 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
17323 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
17324 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
17325
17326 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
17327 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
17328 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
17329 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
17330 arbeidet.</p>
17331
17332       </div>
17333       <div class="tags">
17334
17335
17336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17337
17338
17339       </div>
17340     </div>
17341     <div class="padding"></div>
17342
17343     <div class="entry">
17344       <div class="title">
17345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
17346       </div>
17347       <div class="date">
17348          1st February 2009
17349       </div>
17350       <div class="body">
17351         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
17352 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
17353 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
17354 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
17355 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
17356 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
17357 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
17358 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
17359 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
17360 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
17361 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
17362 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
17363 nå får vi se om noen er enig.</p>
17364
17365       </div>
17366       <div class="tags">
17367
17368
17369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17370
17371
17372       </div>
17373     </div>
17374     <div class="padding"></div>
17375
17376     <div class="entry">
17377       <div class="title">
17378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
17379       </div>
17380       <div class="date">
17381          1st February 2009
17382       </div>
17383       <div class="body">
17384         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
17385 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
17386 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
17387 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
17388 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
17389 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
17390 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
17391 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
17392
17393 <p>I dag kom jeg over
17394 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
17395 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
17396 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
17397 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
17398 forteller videre at noen jobber med å skrive
17399 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
17400 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
17401 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
17402 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
17403 forretningshemmeligheter framover.</p>
17404
17405       </div>
17406       <div class="tags">
17407
17408
17409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17410
17411
17412       </div>
17413     </div>
17414     <div class="padding"></div>
17415
17416     <div class="entry">
17417       <div class="title">
17418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
17419       </div>
17420       <div class="date">
17421         31st January 2009
17422       </div>
17423       <div class="body">
17424         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
17425 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
17426 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
17427 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
17428 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
17429 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
17430 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
17431
17432 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
17433 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
17434 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
17435 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
17436 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
17437 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
17438
17439 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
17440 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
17441 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
17442 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
17443 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
17444 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
17445 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
17446 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
17447
17448 <blockquote>
17449 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
17450
17451 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
17452 som følger:</p>
17453 <ul>
17454 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
17455 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
17456 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
17457 tid.</li>
17458 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
17459 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
17460 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
17461 å delta.</li>
17462 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
17463 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
17464 bruke den uten begresninger.</li>
17465 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
17466 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
17467 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
17468 </ul>
17469 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
17470 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
17471 produkter basert på standarden.</p>
17472 </blockquote>
17473
17474 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
17475
17476       </div>
17477       <div class="tags">
17478
17479
17480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17481
17482
17483       </div>
17484     </div>
17485     <div class="padding"></div>
17486
17487     <div class="entry">
17488       <div class="title">
17489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
17490       </div>
17491       <div class="date">
17492         24th January 2009
17493       </div>
17494       <div class="body">
17495         <p>Kom over
17496 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
17497 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
17498 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
17499 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
17500 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
17501 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
17502 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
17503 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
17504
17505 <p>Innlegget minner meg på
17506 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
17507 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
17508 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
17509 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
17510 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
17511 og
17512 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
17513 oppløsning.</p>
17514
17515       </div>
17516       <div class="tags">
17517
17518
17519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17520
17521
17522       </div>
17523     </div>
17524     <div class="padding"></div>
17525
17526     <div class="entry">
17527       <div class="title">
17528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
17529       </div>
17530       <div class="date">
17531         22nd January 2009
17532       </div>
17533       <div class="body">
17534         <p>I går publiserte
17535 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
17536 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
17537 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
17538 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
17539 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
17540 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
17541 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
17542
17543 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
17544 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
17545 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
17546 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
17547
17548       </div>
17549       <div class="tags">
17550
17551
17552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17553
17554
17555       </div>
17556     </div>
17557     <div class="padding"></div>
17558
17559     <div class="entry">
17560       <div class="title">
17561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
17562       </div>
17563       <div class="date">
17564         22nd January 2009
17565       </div>
17566       <div class="body">
17567         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
17568 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
17569 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
17570 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
17571 var involvert i
17572 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
17573 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
17574 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
17575 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
17576 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
17577 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
17578 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
17579 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
17580 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
17581 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
17582 opphavsrettsloven.</p>
17583
17584 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
17585 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
17586 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
17587 slike lesere.</p>
17588
17589 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
17590 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
17591 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
17592 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
17593 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
17594 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
17595 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
17596 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
17597 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
17598 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
17599 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
17600 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
17601 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
17602
17603 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
17604 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
17605 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
17606 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
17607 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
17608 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
17609 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
17610 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
17611 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
17612 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
17613 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
17614 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
17615 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
17616 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
17617 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
17618 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
17619 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
17620
17621 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
17622 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
17623 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
17624 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
17625 innholdet hvis de endres):</p>
17626
17627 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
17628 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
17629 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
17630 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
17631 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
17632 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
17633 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
17634 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
17635 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
17636 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
17637 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
17638 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
17639 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
17640 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
17641 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
17642 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
17643
17644 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
17645 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
17646 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
17647 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
17648 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
17649 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
17650 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
17651 strid med kriteriene for Free Software
17652 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
17653 av FSF</a>,
17654 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
17655 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
17656 publisert i
17657 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
17658 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
17659 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
17660 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
17661 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
17662 og endrer på betingelsene.</p>
17663
17664       </div>
17665       <div class="tags">
17666
17667
17668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17669
17670
17671       </div>
17672     </div>
17673     <div class="padding"></div>
17674
17675     <div class="entry">
17676       <div class="title">
17677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
17678       </div>
17679       <div class="date">
17680         15th January 2009
17681       </div>
17682       <div class="body">
17683         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
17684 med en norsk utgave av
17685 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
17686 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
17687 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
17688 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
17689 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
17690 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
17691 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
17692 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
17693 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
17694 til ny funksjonalitet.
17695 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
17696 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
17697 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
17698 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
17699 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
17700 med dem.  Dette blir bra.</p>
17701
17702       </div>
17703       <div class="tags">
17704
17705
17706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17707
17708
17709       </div>
17710     </div>
17711     <div class="padding"></div>
17712
17713     <div class="entry">
17714       <div class="title">
17715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
17716       </div>
17717       <div class="date">
17718          8th January 2009
17719       </div>
17720       <div class="body">
17721         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
17722 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
17723 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
17724 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
17725 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
17726 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
17727 er skammelig.</p>
17728
17729 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
17730 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
17731 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
17732 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
17733 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
17734 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
17735 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
17736 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
17737 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
17738 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
17739 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
17740 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
17741 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
17742 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
17743
17744 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
17745 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
17746 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
17747 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
17748 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
17749 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
17750 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
17751 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
17752 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
17753 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
17754 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
17755 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
17756 motsatte er bevist.</p>
17757
17758 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
17759 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
17760 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
17761 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
17762 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
17763 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
17764 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
17765 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
17766 gangen.</p>
17767
17768 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
17769 kontanter for noen dager siden.</p>
17770
17771       </div>
17772       <div class="tags">
17773
17774
17775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17776
17777
17778       </div>
17779     </div>
17780     <div class="padding"></div>
17781
17782     <div class="entry">
17783       <div class="title">
17784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
17785       </div>
17786       <div class="date">
17787          2nd January 2009
17788       </div>
17789       <div class="body">
17790         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17791 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17792 i dag.</p>
17793
17794 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
17795 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
17796 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
17797 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
17798 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
17799 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
17800 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
17801 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
17802 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
17803 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
17804 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
17805
17806 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
17807 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
17808 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
17809 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
17810 bidra med sin kompetanse. :)</p>
17811
17812 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
17813 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
17814 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
17815 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
17816 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
17817 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
17818 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
17819 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
17820 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
17821 når rammen begynner å ta form.</p>
17822
17823 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
17824 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
17825 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
17826 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
17827 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
17828 påstår det skulle skje i 2008.</p>
17829
17830       </div>
17831       <div class="tags">
17832
17833
17834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17835
17836
17837       </div>
17838     </div>
17839     <div class="padding"></div>
17840
17841     <div class="entry">
17842       <div class="title">
17843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
17844       </div>
17845       <div class="date">
17846         26th December 2008
17847       </div>
17848       <div class="body">
17849         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
17850 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
17851 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
17852 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
17853 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
17854 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
17855 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
17856 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
17857 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
17858 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
17859 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
17860 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
17861 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
17862 Kleveland laget i sin tid.</p>
17863
17864 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
17865 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
17866 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
17867 og
17868 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
17869 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
17870 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
17871 stavekontrollen.</p>
17872
17873       </div>
17874       <div class="tags">
17875
17876
17877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
17878
17879
17880       </div>
17881     </div>
17882     <div class="padding"></div>
17883
17884     <div class="entry">
17885       <div class="title">
17886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
17887       </div>
17888       <div class="date">
17889         17th December 2008
17890       </div>
17891       <div class="body">
17892         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
17893 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
17894 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
17895 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
17896 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
17897 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
17898 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
17899 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
17900 kildekoden er tilgjengelig fra
17901 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
17902 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
17903 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
17904 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
17905 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
17906 "egenutviklet" prosjekt.</p>
17907
17908 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
17909 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
17910 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
17911 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
17912 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
17913 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
17914 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
17915 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
17916 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
17917 <pre><blockquote>&lt;object
17918   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
17919   width="100%"
17920   height="100%"
17921 &gt;</blockquote></pre></p>
17922
17923 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
17924 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
17925 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
17926 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
17927 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
17928 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
17929 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
17930 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
17931 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
17932 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
17933 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
17934
17935 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
17936 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
17937 Eclipse-utvidelse i
17938 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
17939 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
17940 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
17941 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
17942 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
17943 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
17944 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
17945 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
17946 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
17947 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
17948 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
17949 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
17950 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
17951
17952 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
17953 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
17954 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
17955 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
17956 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
17957 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
17958 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
17959 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
17960 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
17961 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
17962 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
17963 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
17964 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
17965 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
17966 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
17967 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
17968 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
17969
17970       </div>
17971       <div class="tags">
17972
17973
17974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17975
17976
17977       </div>
17978     </div>
17979     <div class="padding"></div>
17980
17981     <div class="entry">
17982       <div class="title">
17983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
17984       </div>
17985       <div class="date">
17986         16th December 2008
17987       </div>
17988       <div class="body">
17989         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
17990 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
17991 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
17992 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
17993 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
17994 bedre denne gangen.</p>
17995
17996 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17997 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17998 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
17999 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
18000 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
18001 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
18002 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
18003 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
18004 jul.</p>
18005
18006       </div>
18007       <div class="tags">
18008
18009
18010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18011
18012
18013       </div>
18014     </div>
18015     <div class="padding"></div>
18016
18017     <div class="entry">
18018       <div class="title">
18019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
18020       </div>
18021       <div class="date">
18022          9th December 2008
18023       </div>
18024       <div class="body">
18025         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
18026 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
18027 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
18028 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
18029
18030 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
18031 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
18032 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
18033 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
18034 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
18035 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
18036 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
18037 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
18038 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
18039 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
18040 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
18041 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
18042
18043       </div>
18044       <div class="tags">
18045
18046
18047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18048
18049
18050       </div>
18051     </div>
18052     <div class="padding"></div>
18053
18054     <div class="entry">
18055       <div class="title">
18056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
18057       </div>
18058       <div class="date">
18059          2nd December 2008
18060       </div>
18061       <div class="body">
18062         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
18063 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
18064 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
18065 dager, hvis alt går bra.</p>
18066
18067 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
18068 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
18069 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
18070 bort første pakke.</p>
18071
18072       </div>
18073       <div class="tags">
18074
18075
18076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18077
18078
18079       </div>
18080     </div>
18081     <div class="padding"></div>
18082
18083     <div class="entry">
18084       <div class="title">
18085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
18086       </div>
18087       <div class="date">
18088         27th November 2008
18089       </div>
18090       <div class="body">
18091         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
18092 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
18093 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
18094 håpe det går bedre denne gangen.</p>
18095
18096 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
18097 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
18098 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18099 2009</a> i april, så er det greit.</p>
18100
18101       </div>
18102       <div class="tags">
18103
18104
18105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18106
18107
18108       </div>
18109     </div>
18110     <div class="padding"></div>
18111
18112     <div class="entry">
18113       <div class="title">
18114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
18115       </div>
18116       <div class="date">
18117         26th November 2008
18118       </div>
18119       <div class="body">
18120         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
18121 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
18122 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
18123 minnet meg på prosjektet Aros.
18124 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
18125 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
18126 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
18127 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
18128 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
18129
18130       </div>
18131       <div class="tags">
18132
18133
18134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18135
18136
18137       </div>
18138     </div>
18139     <div class="padding"></div>
18140
18141     <div class="entry">
18142       <div class="title">
18143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
18144       </div>
18145       <div class="date">
18146         24th November 2008
18147       </div>
18148       <div class="body">
18149         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
18150 å få min replikator på plass, har jeg som del av
18151 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
18152 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
18153 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
18154 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
18155 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
18156 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
18157 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
18158 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
18159 hjemmelagede utgaven. :)</p>
18160
18161 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
18162 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
18163 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
18164 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
18165 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
18166 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
18167 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
18168 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
18169 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
18170
18171       </div>
18172       <div class="tags">
18173
18174
18175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18176
18177
18178       </div>
18179     </div>
18180     <div class="padding"></div>
18181
18182     <div class="entry">
18183       <div class="title">
18184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
18185       </div>
18186       <div class="date">
18187          4th November 2008
18188       </div>
18189       <div class="body">
18190         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
18191 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
18192 forsøk.</p>
18193
18194       </div>
18195       <div class="tags">
18196
18197
18198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
18199
18200
18201       </div>
18202     </div>
18203     <div class="padding"></div>
18204
18205     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
18206     <div id="sidebar">
18207
18208
18209
18210 <h2>Archive</h2>
18211 <ul>
18212
18213 <li>2014
18214 <ul>
18215
18216 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
18217
18218 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
18219
18220 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (1)</a></li>
18221
18222 </ul></li>
18223
18224 <li>2013
18225 <ul>
18226
18227 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
18228
18229 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
18230
18231 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
18232
18233 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
18234
18235 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
18236
18237 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
18238
18239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
18240
18241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
18242
18243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
18244
18245 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
18246
18247 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
18248
18249 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
18250
18251 </ul></li>
18252
18253 <li>2012
18254 <ul>
18255
18256 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
18257
18258 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
18259
18260 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
18261
18262 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
18263
18264 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
18265
18266 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
18267
18268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
18269
18270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
18271
18272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
18273
18274 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
18275
18276 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
18277
18278 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
18279
18280 </ul></li>
18281
18282 <li>2011
18283 <ul>
18284
18285 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
18286
18287 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
18288
18289 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
18290
18291 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
18292
18293 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
18294
18295 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
18296
18297 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
18298
18299 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
18300
18301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
18302
18303 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
18304
18305 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
18306
18307 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
18308
18309 </ul></li>
18310
18311 <li>2010
18312 <ul>
18313
18314 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
18315
18316 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
18317
18318 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
18319
18320 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
18321
18322 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
18323
18324 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
18325
18326 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
18327
18328 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
18329
18330 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
18331
18332 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
18333
18334 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
18335
18336 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
18337
18338 </ul></li>
18339
18340 <li>2009
18341 <ul>
18342
18343 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
18344
18345 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
18346
18347 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
18348
18349 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
18350
18351 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
18352
18353 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
18354
18355 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
18356
18357 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
18358
18359 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
18360
18361 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
18362
18363 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
18364
18365 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
18366
18367 </ul></li>
18368
18369 <li>2008
18370 <ul>
18371
18372 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
18373
18374 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
18375
18376 </ul></li>
18377
18378 </ul>
18379
18380
18381
18382 <h2>Tags</h2>
18383 <ul>
18384
18385  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
18386
18387  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
18388
18389  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
18390
18391  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
18392
18393  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
18394
18395  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (14)</a></li>
18396
18397  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
18398
18399  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
18400
18401  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (94)</a></li>
18402
18403  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (144)</a></li>
18404
18405  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
18406
18407  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
18408
18409  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
18410
18411  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (236)</a></li>
18412
18413  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
18414
18415  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
18416
18417  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
18418
18419  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (5)</a></li>
18420
18421  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
18422
18423  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (39)</a></li>
18424
18425  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
18426
18427  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
18428
18429  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
18430
18431  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (7)</a></li>
18432
18433  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
18434
18435  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (7)</a></li>
18436
18437  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
18438
18439  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (241)</a></li>
18440
18441  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (161)</a></li>
18442
18443  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (10)</a></li>
18444
18445  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
18446
18447  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (45)</a></li>
18448
18449  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (69)</a></li>
18450
18451  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
18452
18453  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
18454
18455  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
18456
18457  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
18458
18459  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
18460
18461  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
18462
18463  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
18464
18465  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (34)</a></li>
18466
18467  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
18468
18469  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
18470
18471  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (44)</a></li>
18472
18473  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
18474
18475  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
18476
18477  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (21)</a></li>
18478
18479  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
18480
18481  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
18482
18483  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (39)</a></li>
18484
18485  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
18486
18487  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (28)</a></li>
18488
18489 </ul>
18490
18491
18492     </div>
18493     <p style="text-align: right">
18494  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
18495 </p>
18496
18497   </body>
18498 </html>