blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Citizenfour_documentary_on_the_Snowden_confirmations_to_Norway.html">The Citizenfour documentary on the Snowden confirmations to Norway</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         28th February 2015
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Today I was happy to learn that the documentary
  32 <a href="https://citizenfourfilm.com/">Citizenfour</a> by
  33 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Laura_Poitras">Laura Poitras</a>
  34 finally will show up in Norway.  According to the magazine
  35 <a href="http://montages.no/">Montages</a>, a deal has finally been
  36 made for
  37 <a href="http://montages.no/nyheter/snowden-dokumentaren-citizenfour-far-norsk-kinodistribusjon/">Cinema
  38 distribution in Norway</a> and the movie will have its premiere soon.
  39 This is great news.  As part of my involvement with
  40 <a href="http://www.nuug.no/">the Norwegian Unix User Group</a>, me and
  41 a friend have
  42 <a href="http://www.nuug.no/news/Dokumentar_om_Snowdenbekreftelsene_til_Norge_.shtml">tried
  43 to get the movie to Norway</a> ourselves, but obviously
  44 <a href="http://www.nuug.no/news/Dokumentar_om_Snowdenbekreftelsene_endelig_til_Norge_.shtml">we
  45 were too late</a> and Tor Fosse beat us to it.  I am happy he did, as
  46 the movie will make its way to the public and we do not have to make
  47 it happen ourselves.
  48 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=XiGwAvd5mvM">The trailer</a>
  49 can be seen on youtube, if you are curious what kind of film this
  50 is.</p>
  51
  52 <p>The whistle blower Edward Snowden really deserve political asylum
  53 here in Norway, but I am afraid he would not be safe.</p>
  54
  55       </div>
  56       <div class="tags">
  57
  58
  59         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
  60
  61
  62       </div>
  63     </div>
  64     <div class="padding"></div>
  65
  66     <div class="entry">
  67       <div class="title">
  68         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Norwegian_open_channel_Frikanalen___24x7_on_the_Internet.html">The Norwegian open channel Frikanalen - 24x7 on the Internet</a>
  69       </div>
  70       <div class="date">
  71         25th February 2015
  72       </div>
  73       <div class="body">
  74         <p>The Norwegian nationwide open channel
  75 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> is still going
  76 strong.  It allow everyone to send the video they want on national
  77 television.  It is a TV station administrated completely using a web
  78 browser, running only <ahref="https://github.com/Frikanalen">Free
  79 Software</a>, providing <ahref="http://beta.frikanalen.tv/api">a REST
  80 api</a> for administrators and members, and with distribution on the
  81 national DVB-T distribution network RiksTV.  But only between 12:00
  82 and 17:30 Norwegian time.  This has finally changed, after many years
  83 with limited distribution.  A few weeks ago, we set up a Ogg Theora
  84 stream via icecast to allow everyone with Internet access to check out
  85 the channel the rest of the day.  This is presented on
  86 <a href="http://www.frikanalen.tv/se">the Frikanalen web site now</a>.  And
  87 since a few days ago, the channel is also available
  88 via <a href="https://www.uninett.no/iptv-tilgang">multicast on
  89 UNINETT</a>, available for those using IPTV TVs and set-top boxes in
  90 the Norwegian National Research and Education network.</p>
  91
  92 <p>If you want to see what is on the channel, point your media player
  93 to one of these sources.  The first should work with most players and
  94 browsers, while as far as I know, the multicast UDP stream only work
  95 with VLC.</p>
  96
  97 <ul>
  98   <li><a href="http://video.nuug.no/frikanalen.ogv">http://video.nuug.no/frikanalen.ogv</a></li>
  99   <li>udp://@224.17.43.129:1234</li>
 100 </ul>
 101
 102 <p>The Ogg Theora / icecast stream is not working well, as the video
 103 and audio is slightly out of sync.  We have not been able to figure
 104 out how to fix it.  It is generated by recoding a internal MPEG
 105 transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to Ogg Theora /
 106 Vorbis, and the result is less then stellar.  If you have ideas how to
 107 fix it, please let us know on frikanalen (at) nuug.no.  We currently
 108 use this with ffmpeg2theora 0.29:</p>
 109
 110 <blockquote><pre>
 111 ./ffmpeg2theora.linux &lt;OBE_gemini_URL.ts&gt; -F 25 -x 720 -y 405 \
 112  --deinterlace --inputfps 25 -c 1 -H 48000 --keyint 8 --buf-delay 100 \
 113  --nosync -V 700 -o - | oggfwd video.nuug.no 8000 &lt;pw&gt; /frikanalen.ogv
 114 </pre></blockquote>
 115
 116 <p>If you get the multicast UDP stream working, please let me know, as
 117 I am curious how far the multicast stream reach.  It do not make it to
 118 my home network, nor any other commercially available network in
 119 Norway that I am aware of.</p>
 120
 121       </div>
 122       <div class="tags">
 123
 124
 125         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 126
 127
 128       </div>
 129     </div>
 130     <div class="padding"></div>
 131
 132     <div class="entry">
 133       <div class="title">
 134         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nagios_module_to_check_if_the_Frikanalen_video_stream_is_working.html">Nagios module to check if the Frikanalen video stream is working</a>
 135       </div>
 136       <div class="date">
 137          8th February 2015
 138       </div>
 139       <div class="body">
 140         <p>When running a TV station with both broadcast and web stream
 141 distribution, it is useful to know that the stream is working.  As I
 142 am involved in the Norwegian open channel
 143 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> as part of my
 144 activity in the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG member
 145 organisation</a>, I wrote a script to use mplayer to connect to a
 146 video stream, pick two images 35 seconds apart and compare them.  If
 147 the images are missing or identical, something is probably wrong with
 148 the stream and an alarm should be triggered.  The script is written as
 149 a Nagios plugin, allowing us to use Nagios to run the check regularly
 150 and sound the alarm when something is wrong.  It is able to detect
 151 both a hanging and a broken video stream.</p>
 152
 153 <p>I just uploaded the code for the script into the
 154 <a href="https://github.com/Frikanalen/frikanalen/blob/master/nagios-plugin/check_video_stream_images">Frikanalen
 155 git repository</a> on github.  If you run a TV station with web
 156 streaming, perhaps you can find it useful too.</p>
 157
 158 <p>Last year, the Frikanalen public TV station transformed into using
 159 only Linux based free software to administrate, schedule and
 160 distribute the TV content.  The
 161 <a href="https://github.com/Frikanalen">source code for the entire TV
 162 station</a> is available from the Github project page.  Everyone can
 163 use it to send their content on national TV, and we provide both a web
 164 GUI and <a href="http://beta.frikanalen.tv/api/">a web API</a> to
 165 <a href="http://beta.frikanalen.tv/login/?next=/members/video/">add</a>
 166 and <a href="http://beta.frikanalen.tv/members/plan/">schedule
 167 content</a>.  And thanks to last weeks developer gathering and
 168 following activity, we now have the schedule
 169 <a href="http://beta.frikanalen.tv/xmltv/2015/01/01">available as
 170 XMLTV</a> too.  Still a lot of work left to do, especially with the
 171 process to add videos and with the scheduling, so your contribution is
 172 most welcome.  Perhaps you want to set up your own TV station?</p>
 173
 174 <p>Update 2015-02-25: Got a tip from Uninett about their
 175 <a href="https://scm.uninett.no/maalepaaler/qstream/">qstream
 176 monitoring system</a>, which gather connection time, jitter, packet
 177 loss and burst bandwidth usage.  It look useful to check if UDP
 178 streams are working as they should.</p>
 179
 180       </div>
 181       <div class="tags">
 182
 183
 184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 185
 186
 187       </div>
 188     </div>
 189     <div class="padding"></div>
 190
 191     <div class="entry">
 192       <div class="title">
 193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer</a>
 194       </div>
 195       <div class="date">
 196         29th January 2015
 197       </div>
 198       <div class="body">
 199         <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
 200 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
 201 ikke med i postjournalen.  Dette er det mulig å finne ut basert på det
 202 som ligger i postjournalen.  For å forstå hva jeg mener, trengs det
 203 litt bakgrunnsinformasjon.  I henhold til
 204 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden</a>
 205 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
 206 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
 207 dokument-løpenummer.  Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
 208 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14.
 209 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme.  Så
 210 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
 211 stigende rekkefølge.  Gitt en instans med følgende dokument-ID i
 212 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
 213 journalen:
 214
 215 <ul>
 216 <li>2014/2-1</li>
 217 <li>2014/5-1</li>
 218 <li>2014/5-3</li>
 219 </ul>
 220
 221 <p>Her ser en at saksnummer 2 og 5 finnes i postjournalen, mens
 222 nummerene 1, 3 og 4 mangler.  En ser også at i sak 2014/5 mangler
 223 dokument 2.  Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
 224 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
 225 i <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal</a>
 226 (OEP).  For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
 227 å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
 228 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP.  I
 229 dette tilfellet betyr de at 2 av 4 saksnummer er ubrukte (50%).  For
 230 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
 231 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
 232 mangler komplett postjournal.  For sak 2014/5 her betyr det at 1 av 3
 233 dokumenter mangler (33%).</p>
 234
 235 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
 236 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
 237 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
 238 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
 239 nye saker innimellom gamle saker.  Tilsvarende kan skje med
 240 dokument-løpenummer.  Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
 241 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
 242 instansens interne datasystem.  Kanskje snakker vi om ulike ontologier
 243 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
 244 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
 245 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.</p>
 246
 247 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
 248 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
 249 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
 250 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
 251 instansens datasystem.  Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
 252 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere.  Jeg har
 253 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.</p>
 254
 255 <table border="1">
 256 <tr><th colspan="6">Saksnummer</th><th colspan="3">Dokumentnummer</th><th rowspan="3">Instans</th></tr>
 257 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th colspan="3">2014</th></tr>
 258 <tr><th>%</th><th>Upubl. saksnr.</th><th>Totalt</th>
 259 <th>%</th><th>Upubl. saksnr</th><th>Totalt</th>
 260 <th>%</th><th>Upubl. dok.nr.</th><th>Totalt</th>
 261 </tr>
 262
 263 <tr><td> 0.6</td><td>   8</td><td>  1282</td><td> 0.2</td><td>   2</td><td>   861</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 264 <tr><td> 0.9</td><td>  91</td><td>  9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 265 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet</td></tr>
 266 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket</td></tr>
 267 <tr><td> 1.8</td><td>  28</td><td>  1568</td><td> 1.0</td><td>  17</td><td>  1722</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9259</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 268 <tr><td> 1.8</td><td>  92</td><td>  5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td>  4169</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 269 <tr><td> 2.2</td><td>  32</td><td>  1470</td><td> 2.4</td><td>  36</td><td>  1471</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9757</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 270 <tr><td> 2.3</td><td>  34</td><td>  1478</td><td> 2.9</td><td>  41</td><td>  1425</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4522</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 271 <tr><td> 2.7</td><td>  49</td><td>  1795</td><td> 2.8</td><td>  34</td><td>  1199</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 272 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td>  4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td>  5119</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 273 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td>  6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td>  9870</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 274 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td>  7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td>  7032</td><td> 0.1</td><td>  14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 275 <tr><td> 3.6</td><td>  32</td><td>   891</td><td> 4.9</td><td>  37</td><td>   753</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3055</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 276 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 86951</td><td>Husbanken</td></tr>
 277 <tr><td> 3.9</td><td>  52</td><td>  1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td>  1247</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 278 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td>  6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td>  7159</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 279 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td>  2488</td><td> 2.7</td><td>  62</td><td>  2291</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9707</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 280 <tr><td> 4.8</td><td>  51</td><td>  1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td>  1046</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3616</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 281 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 282 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td>  4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td>  5168</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 283 <tr><td> 6.0</td><td>  80</td><td>  1336</td><td> 3.7</td><td>  48</td><td>  1314</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2691</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 284 <tr><td> 6.1</td><td>  91</td><td>  1486</td><td> 5.0</td><td>  83</td><td>  1651</td><td> 0.2</td><td>  17</td><td>  7473</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 285 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td>  3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td>  4693</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 286 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td>  2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td>  2033</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 287 <tr><td> 7.1</td><td>  35</td><td>   492</td><td> 4.5</td><td>  41</td><td>   909</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2960</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 288 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td>  6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td>  8259</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 289 <tr><td> 7.2</td><td>  87</td><td>  1204</td><td> 4.2</td><td>  50</td><td>  1199</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td>  7428</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 290 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td>  1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td>  2045</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td>  4987</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 291 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td>  1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td>  1452</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td>  8758</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 292 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 293 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 294 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td>  5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td>  5365</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 295 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td>  4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td>  5548</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 296 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td>  2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td>  1780</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 297 <tr><td> 8.6</td><td>  10</td><td>   116</td><td> 0.8</td><td>   1</td><td>   127</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 298 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td>  6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td>  7236</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 299 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 300 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td>  5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td>  5743</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 301 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td>  2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td>  3147</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 302 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 303 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td>  3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td>  3072</td><td> 0.1</td><td>   6</td><td>  7579</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 304 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td>  1650</td><td> 4.5</td><td>  65</td><td>  1445</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 305 <tr><td>10.9</td><td>  59</td><td>   542</td><td> 7.7</td><td>  44</td><td>   569</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 306 <tr><td>11.3</td><td>  46</td><td>   407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td>  2695</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 307 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td>  5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td>  4492</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 24598</td><td>Kystverket</td></tr>
 308 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td>  6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td>  6121</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 309 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td>  5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td>  4655</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 310 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td>  7835</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 311 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td>  4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td>  4294</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 312 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 313 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td>  1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td>   640</td><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  4184</td><td>Språkrådet</td></tr>
 314 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td>  1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td>  2318</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 315 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td>  2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td>  2185</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6307</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 316 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td>  2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td>  2432</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 317 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td>  9785</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 318 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td>   973</td><td> 7.7</td><td>  83</td><td>  1084</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4130</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 319 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td>  1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td>  1602</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 320 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td>  8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td>  8219</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 321 <tr><td>17.5</td><td>  61</td><td>   348</td><td>17.2</td><td>  67</td><td>   389</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 322 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 323 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td>  7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td>  6601</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 324 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td>  3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td>  3008</td><td> 0.1</td><td>   9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 325 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td>  4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td>  5508</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 326 <tr><td>21.6</td><td>  16</td><td>    74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td>  2698</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   155</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 327 <tr><td>22.1</td><td>  96</td><td>   435</td><td>17.6</td><td>  81</td><td>   459</td><td> 0.2</td><td>   3</td><td>  1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 328 <tr><td>22.3</td><td>  27</td><td>   121</td><td>10.6</td><td>  15</td><td>   141</td><td> 0.1</td><td>   1</td><td>   779</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 329 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td>  8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td>  9120</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 330 <tr><td>22.5</td><td>  52</td><td>   231</td><td>14.7</td><td>  32</td><td>   217</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   896</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 331 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td>  8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 332 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td>   507</td><td>15.2</td><td>  81</td><td>   532</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2069</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 333 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td>   829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td>   987</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 334 <tr><td>26.1</td><td>   6</td><td>    23</td><td> 9.7</td><td>   3</td><td>    31</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 335 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td>   702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td>   871</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 336 <tr><td>27.1</td><td>  90</td><td>   332</td><td>13.2</td><td>  41</td><td>   311</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2400</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 337 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td>  1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td>  2586</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 338 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td>  1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td>  1679</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5556</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 339 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td>  4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td>  4230</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9850</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 340 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td>  5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td>  4588</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 341 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td>  1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td>  1610</td><td> 0.3</td><td>  13</td><td>  3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 342 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td>  1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td>   757</td><td> 0.1</td><td>   7</td><td>  4797</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 343 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td>  8879</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 344 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td>  1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td>  1781</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 345 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td>  1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td>  2355</td><td> 1.8</td><td>  92</td><td>  5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 346 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td>  8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td>  8927</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 347 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td>  15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 348 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td>  5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td>  5428</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 349 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td>  7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td>  8272</td><td> 0.0</td><td>   5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 350 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td>  3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td>  2750</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg</td></tr>
 351 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td>  6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td>  6863</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 352 <tr><td>42.9</td><td>   6</td><td>    14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td>  2698</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    23</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 353 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td>  7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td>  7908</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 354 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td>  7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td>  8594</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 355 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 356 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td>  5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td>  5861</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 357 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td>  6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td>  3853</td><td> 0.1</td><td>  21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 358 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td>  8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td>  8734</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 359 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 360 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td>  8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td>  9253</td><td> 0.0</td><td>   5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 361 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td>   408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td>  1785</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   658</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 362 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td>  8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td>  8824</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 363 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 364 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td>  11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 365 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 366 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td>  14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 367 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 368 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 369 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 370 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td>   8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 371 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td>   9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 372 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 373 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 374 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td>  6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td>  7140</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet</td></tr>
 375 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td>  4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td>  4049</td><td> 0.1</td><td>   1</td><td>   967</td><td>Landinfo</td></tr>
 376 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 377 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 378 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td>   5</td><td>  2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 379 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2837</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 380 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 381
 382 </table>
 383
 384 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
 385 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
 386 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
 387 dukker opp i OEP der det er få og mange.  Jeg mistenker jo at årsaken
 388 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
 389 andelen upubliserte nummer er ganske lik.</p>
 390
 391       </div>
 392       <div class="tags">
 393
 394
 395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 396
 397
 398       </div>
 399     </div>
 400     <div class="padding"></div>
 401
 402     <div class="entry">
 403       <div class="title">
 404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten?  OEP-statistikk for 2013 og 2014.</a>
 405       </div>
 406       <div class="date">
 407         21st January 2015
 408       </div>
 409       <div class="body">
 410         <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
 411 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
 412 offentlig tilgjengelige eller ikke.  Det noteres så i postlisten om
 413 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke.  For moro skyld laget
 414 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
 415 til <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 416 Postjournal</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
 417 er undratt offentlighet i postlisten.  Jeg hentet ut for de siste to
 418 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014.  De minst
 419 hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne
 420 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
 421 siden året før.  Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
 422 begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig
 423 statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013.  Andre begynte i 2013 og
 424 har mangelfull statistikk bare for 2013.  Instanser som kun
 425 rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.</p>
 426
 427 <table border="1">
 428 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
 429 <tr><th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th>
 430 <th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th></tr>
 431
 432 <tr><td> 0,2</td><td>   8</td><td>  3589</td><td> 0,9</td><td>  36</td><td>  3886</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 433 <tr><td> 0,9</td><td>  60</td><td>  6146</td><td> 4,6</td><td> 386</td><td>  8274</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 434 <tr><td> 1,6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 435 <tr><td> 2,5</td><td>  42</td><td>  1648</td><td> 0,5</td><td>  11</td><td>  1844</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 436 <tr><td> 2,5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 437 <tr><td> 2,6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 438 <tr><td> 2,7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 439 <tr><td> 2,8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 440 <tr><td> 3,7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,8</td><td> 455</td><td>  9324</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 441 <tr><td> 3,7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 442 <tr><td> 4,4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 443 <tr><td> 4,8</td><td> 385</td><td>  7971</td><td> 9,7</td><td> 586</td><td>  6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 444 <tr><td> 4,9</td><td> 387</td><td>  7809</td><td> 3,1</td><td> 200</td><td>  6276</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 445 <tr><td> 6,4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,3</td><td> 204</td><td>  3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 446 <tr><td> 6,5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 447 <tr><td> 6,9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 448 <tr><td> 7,4</td><td> 306</td><td>  4082</td><td>13,9</td><td> 255</td><td>  1829</td><td>Språkrådet</td></tr>
 449 <tr><td> 7,5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 450 <tr><td> 7,9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 451 <tr><td> 8,0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 452 <tr><td> 8,4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet</td></tr>
 453 <tr><td> 8,8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 454 <tr><td> 9,8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 455 <tr><td>10,5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket</td></tr>
 456 <tr><td>10,8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 457 <tr><td>11,0</td><td>  22</td><td>   200</td><td>17,8</td><td>  68</td><td>   382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 458 <tr><td>11,2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg</td></tr>
 459 <tr><td>11,5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 460 <tr><td>11,7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 461 <tr><td>11,8</td><td>1077</td><td>  9097</td><td>20,2</td><td>1661</td><td>  8196</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 462 <tr><td>12,5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 463 <tr><td>12,6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 464 <tr><td>12,7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 465 <tr><td>12,7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 466 <tr><td>13,0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 467 <tr><td>13,0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 468 <tr><td>13,3</td><td> 288</td><td>  2164</td><td>16,2</td><td> 485</td><td>  2989</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 469 <tr><td>14,0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 470 <tr><td>14,6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 471 <tr><td>15,0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 472 <tr><td>16,1</td><td> 184</td><td>  1140</td><td>10,5</td><td>  95</td><td>   903</td><td>Landinfo</td></tr>
 473 <tr><td>17,1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 474 <tr><td>17,5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 475 <tr><td>18,0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,4</td><td> 980</td><td>  7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 476 <tr><td>18,3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 477 <tr><td>18,4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 478 <tr><td>19,1</td><td>1475</td><td>  7703</td><td>26,1</td><td>1566</td><td>  5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 479 <tr><td>20,2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 480 <tr><td>20,3</td><td>  66</td><td>   324</td><td>32,8</td><td>1411</td><td>  4291</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 481 <tr><td>20,8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 482 <tr><td>20,9</td><td> 128</td><td>   610</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 483 <tr><td>20,9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 484 <tr><td>21,1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 485 <tr><td>21,2</td><td> 563</td><td>  2653</td><td>28,8</td><td> 913</td><td>  3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 486 <tr><td>21,4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 487 <tr><td>21,6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 488 <tr><td>21,6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 489 <tr><td>22,0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,8</td><td>  67</td><td>   355</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 490 <tr><td>22,5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 491 <tr><td>22,6</td><td>1597</td><td>  7058</td><td>39,4</td><td>2358</td><td>  5984</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 492 <tr><td>22,6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 493 <tr><td>22,8</td><td>1687</td><td>  7395</td><td>35,1</td><td>2839</td><td>  8073</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 494 <tr><td>23,2</td><td>2019</td><td>  8695</td><td> 5,2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 495 <tr><td>23,7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 496 <tr><td>24,3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 497 <tr><td>24,3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,0</td><td>   1</td><td>     1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 498 <tr><td>24,4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 499 <tr><td>25,3</td><td> 723</td><td>  2854</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 500 <tr><td>25,7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 501 <tr><td>27,0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 502 <tr><td>27,2</td><td>1305</td><td>  4781</td><td>29,6</td><td>1582</td><td>  5343</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 503 <tr><td>27,4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 504 <tr><td>28,3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 505 <tr><td>28,7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 506 <tr><td>29,0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 507 <tr><td>29,0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 508 <tr><td>29,7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 509 <tr><td>30,2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 510 <tr><td>31,6</td><td> 196</td><td>   620</td><td>19,7</td><td>  69</td><td>   350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 511 <tr><td>31,8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket</td></tr>
 512 <tr><td>32,3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 513 <tr><td>32,3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,1</td><td>3178</td><td>  8786</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 514 <tr><td>32,4</td><td>1261</td><td>  3883</td><td>44,5</td><td>2477</td><td>  5566</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 515 <tr><td>32,8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 516 <tr><td>32,9</td><td>1301</td><td>  3949</td><td>40,6</td><td>1462</td><td>  3594</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 517 <tr><td>33,6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 518 <tr><td>34,2</td><td>2082</td><td>  6072</td><td>24,9</td><td>1253</td><td>  5021</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 519 <tr><td>35,9</td><td> 647</td><td>  1798</td><td>35,9</td><td>2777</td><td>  7714</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 520 <tr><td>36,6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 521 <tr><td>39,3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 522 <tr><td>39,8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 523 <tr><td>40,0</td><td>3023</td><td>  7553</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 524 <tr><td>40,2</td><td>1816</td><td>  4515</td><td>32,6</td><td>1386</td><td>  4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 525 <tr><td>40,5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 526 <tr><td>41,3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 527 <tr><td>42,6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 528 <tr><td>42,7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 529 <tr><td>43,9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,2</td><td> 152</td><td>   387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 530 <tr><td>44,1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 531 <tr><td>46,3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 532 <tr><td>46,7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 533 <tr><td>48,2</td><td>2690</td><td>  5579</td><td>36,1</td><td>1655</td><td>  4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 534 <tr><td>48,2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 535 <tr><td>49,4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 536 <tr><td>49,6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 537 <tr><td>50,0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 538 <tr><td>50,3</td><td>2528</td><td>  5019</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 539 <tr><td>56,0</td><td>4779</td><td>  8520</td><td>54,5</td><td>3234</td><td>  5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 540 <tr><td>60,1</td><td>2575</td><td>  4283</td><td>35,9</td><td> 476</td><td>  1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 541 <tr><td>68,1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 542 <tr><td>70,2</td><td>3401</td><td>  4840</td><td>73,3</td><td>2773</td><td>  3779</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 543 <tr><td>70,6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 544 <tr><td>75,3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 545 <tr><td>76,5</td><td>1160</td><td>  1516</td><td>78,7</td><td>1176</td><td>  1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 546 <tr><td>82,2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken</td></tr>
 547 <tr><td>87,0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 548 <tr><td>87,1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,2</td><td>1389</td><td>  1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 549 </table>
 550
 551 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
 552 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
 553 spredning i hemmeligholdet.  Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0
 554 prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent!  Mon
 555 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
 556 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.</p>
 557
 558 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
 559 er med
 560 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
 561 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører</a> som jeg
 562 publiserte for tre dager siden.</p>
 563
 564       </div>
 565       <div class="tags">
 566
 567
 568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 569
 570
 571       </div>
 572     </div>
 573     <div class="padding"></div>
 574
 575     <div class="entry">
 576       <div class="title">
 577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter</a>
 578       </div>
 579       <div class="date">
 580         18th January 2015
 581       </div>
 582       <div class="body">
 583         <p>For to dager siden la jeg ut
 584 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
 585 statistikk</a> for <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 586 Postjournal</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
 587 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
 588 journalføringsdato (liggetid).  Det var stor variasjon, men det er
 589 uklart for meg hva det kommer av.  Noe er åpenbart feilført, som
 590 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
 591 skrevet i år 7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
 592 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
 593 fra 2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
 594 gamle dokumenter.  Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
 595 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
 596 samt interne notater.</p>
 597
 598 <p>Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
 599 opp i tre ulike kategorier.  Her kan en både se hvem som er flinke til
 600 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
 601 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
 602 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
 603 Postjournal.  Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
 604 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
 605 sin.</p>
 606
 607 <table border="1">
 608 <tr><th colspan="3">Utgående</th><th colspan="3">Innkommende</th><th colspan="3">Annet</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
 609 <tr><th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 610 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 611 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 612 </tr>
 613 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 614 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1140</td><td> 0.2</td><td>   5</td><td>  2343</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 615 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td> 1.6</td><td>   3</td><td>   186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 616 <tr><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  1204</td><td> 0.5</td><td>   6</td><td>  1165</td><td> 3.2</td><td>  16</td><td>   485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 617 <tr><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td>   4</td><td>  1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 618 <tr><td> 0.0</td><td>   7</td><td>  9156</td><td> 0.2</td><td>  16</td><td>  7997</td><td> 1.4</td><td>   2</td><td>   136</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 619 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1141</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  3758</td><td> 0.8</td><td>   1</td><td>   120</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 620 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1709</td><td> 0.4</td><td>  14</td><td>  3072</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 621 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  1814</td><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2701</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 622 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  2491</td><td> 0.4</td><td>  25</td><td>  5010</td><td> 7.4</td><td>  15</td><td>   202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 623 <tr><td> 0.1</td><td>   5</td><td>  3773</td><td> 1.2</td><td>  85</td><td>  6749</td><td> 0.3</td><td>   7</td><td>  2278</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 624 <tr><td> 0.1</td><td>   8</td><td>  6799</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    12</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 625 <tr><td> 0.1</td><td>  10</td><td>  5143</td><td> 0.1</td><td>  14</td><td>  7507</td><td> 2.0</td><td>   4</td><td>   198</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 626 <tr><td> 0.1</td><td>  13</td><td>  7057</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td>   3</td><td>  1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 627 <tr><td> 0.1</td><td>  16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td>  20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td>  13</td><td>   475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 628 <tr><td> 0.1</td><td>  62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td>  96</td><td>  2721</td><td> 6.2</td><td>  40</td><td>   643</td><td>Justervesenet</td></tr>
 629 <tr><td> 0.3</td><td>   1</td><td>   255</td><td> 2.0</td><td>   5</td><td>   242</td><td> 6.1</td><td>   7</td><td>   113</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 630 <tr><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2605</td><td> 0.3</td><td>  12</td><td>  3464</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     3</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 631 <tr><td> 0.3</td><td>  10</td><td>  2873</td><td> 0.1</td><td>  15</td><td>  7770</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 632 <tr><td> 0.3</td><td>  11</td><td>  3415</td><td> 0.4</td><td>  29</td><td>  6875</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 633 <tr><td> 0.3</td><td>  24</td><td>  7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td>  13</td><td>  1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 634 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td>  63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td>  29</td><td>   772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 635 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td>  43</td><td>   726</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 636 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6161</td><td> 0.6</td><td>  73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td>  30</td><td>   502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 637 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6315</td><td> 0.4</td><td>  50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 638 <tr><td> 0.4</td><td>  30</td><td>  6147</td><td> 0.3</td><td>  44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td>  68</td><td>  3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 639 <tr><td> 0.4</td><td>  58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td>   2</td><td>   181</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 640 <tr><td> 0.5</td><td>  18</td><td>  3582</td><td> 0.6</td><td>  28</td><td>  4227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 641 <tr><td> 0.5</td><td>  32</td><td>  5617</td><td> 0.1</td><td>  22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td>  10</td><td>   677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 642 <tr><td> 0.5</td><td>  42</td><td>  8092</td><td> 0.5</td><td>  71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td>  20</td><td>   683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 643 <tr><td> 0.5</td><td>  51</td><td>  9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td>  8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 644 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td>  8720</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 645 <tr><td> 0.6</td><td>   8</td><td>  1196</td><td> 2.8</td><td>  63</td><td>  2218</td><td> 0.4</td><td>   4</td><td>   869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 646 <tr><td> 0.6</td><td>  21</td><td>  3346</td><td> 0.6</td><td>  52</td><td>  8466</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 647 <tr><td> 0.6</td><td>  46</td><td>  6829</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 648 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td>  91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td>  2737</td><td>Arkivverket</td></tr>
 649 <tr><td> 0.7</td><td>  55</td><td>  7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td>  17</td><td>  6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 650 <tr><td> 0.7</td><td>  65</td><td>  8775</td><td> 0.3</td><td>  28</td><td>  9163</td><td> 8.8</td><td>   3</td><td>    34</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 651 <tr><td> 0.7</td><td>  76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td>  20</td><td>   586</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 652 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td>  5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 653 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 654 <tr><td> 0.8</td><td>   6</td><td>   737</td><td> 1.2</td><td>  10</td><td>   779</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 655 <tr><td> 0.8</td><td>  22</td><td>  2712</td><td> 0.3</td><td>  29</td><td>  7795</td><td> 0.7</td><td>   2</td><td>   270</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 656 <tr><td> 0.8</td><td>  26</td><td>  2991</td><td> 0.8</td><td>  40</td><td>  4980</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 657 <tr><td> 0.8</td><td>  36</td><td>  4024</td><td> 0.3</td><td>  27</td><td>  7660</td><td>50.0</td><td>   1</td><td>     2</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 658 <tr><td> 0.8</td><td>  75</td><td>  8834</td><td> 0.7</td><td>  77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td>  1127</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 659 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 660 <tr><td> 0.9</td><td>  45</td><td>  4578</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td>  9186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    60</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 661 <tr><td> 1.0</td><td>  56</td><td>  5121</td><td> 1.0</td><td>  54</td><td>  5316</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 662 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6736</td><td> 0.1</td><td>  29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 663 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6738</td><td> 0.2</td><td>  32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td>  40</td><td>   374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 664 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td>  54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td>  2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 665 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 666 <tr><td> 1.2</td><td>  37</td><td>  2870</td><td> 1.0</td><td>  63</td><td>  6227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 667 <tr><td> 1.2</td><td>  99</td><td>  7791</td><td> 0.4</td><td>  65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 668 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 669 <tr><td> 1.3</td><td>  12</td><td>   920</td><td> 0.8</td><td>  11</td><td>  1244</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 670 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 671 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td>  90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 672 <tr><td> 1.4</td><td>  25</td><td>  1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td>  2168</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 673 <tr><td> 1.5</td><td>  98</td><td>  6156</td><td> 0.0</td><td>  20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td>  40</td><td>   970</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 674 <tr><td> 1.6</td><td>  18</td><td>  1125</td><td> 3.2</td><td>  49</td><td>  1528</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 675 <tr><td> 1.6</td><td>  60</td><td>  3554</td><td> 1.4</td><td>  68</td><td>  4737</td><td> 7.9</td><td>  32</td><td>   404</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 676 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td>  8362</td><td> 0.4</td><td>  60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td>  16</td><td>   834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 677 <tr><td> 1.7</td><td>  91</td><td>  5179</td><td> 0.4</td><td>  43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td>  20</td><td>   972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 678 <tr><td> 1.8</td><td>  80</td><td>  4247</td><td> 0.9</td><td>  51</td><td>  5598</td><td> 3.4</td><td>  13</td><td>   378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 679 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 680 <tr><td> 2.1</td><td>   5</td><td>   230</td><td> 3.9</td><td>  11</td><td>   279</td><td> 5.4</td><td>   6</td><td>   111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 681 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td>  9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td>  8482</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 682 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td>  6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td>  6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td>  1710</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 683 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td>  7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 684 <tr><td> 2.3</td><td>  61</td><td>  2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td>  2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td>  2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 685 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td>  7039</td><td> 0.4</td><td>  61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 686 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td>  6438</td><td> 0.4</td><td>  57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td>  88</td><td>  4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 687 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td>  4630</td><td> 0.7</td><td>  66</td><td>  9346</td><td> 1.1</td><td>   6</td><td>   507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 688 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td>  9078</td><td> 0.5</td><td>  85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 689 <tr><td> 2.7</td><td>  53</td><td>  1924</td><td> 4.8</td><td>  98</td><td>  2025</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 690 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td>  99</td><td>  1287</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 691 <tr><td> 2.8</td><td>  57</td><td>  2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td>  3557</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 692 <tr><td> 2.9</td><td>  92</td><td>  3087</td><td> 0.7</td><td>  31</td><td>  4294</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 693 <tr><td> 3.0</td><td>  53</td><td>  1745</td><td> 4.0</td><td>  87</td><td>  2147</td><td> 4.7</td><td>   9</td><td>   190</td><td>Språkrådet</td></tr>
 694 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td>  5292</td><td> 1.3</td><td>  79</td><td>  6075</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 695 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td>  6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 696 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 697 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td>  3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td>  3536</td><td>21.3</td><td>  62</td><td>   290</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 698 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td>  6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 699 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td>  8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td>  7279</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 700 <tr><td> 3.8</td><td>  19</td><td>   499</td><td> 8.6</td><td>  67</td><td>   775</td><td> 5.3</td><td>  28</td><td>   524</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 701 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td>  4118</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 702 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td>  6776</td><td> 0.3</td><td>  38</td><td>  9907</td><td> 2.4</td><td>  17</td><td>   687</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 703 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken</td></tr>
 704 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td>  5190</td><td> 0.8</td><td>  60</td><td>  7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td>  5131</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 705 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td>  6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td>  7050</td><td> 1.5</td><td>   2</td><td>   132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 706 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td>  3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td>  3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td>  1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 707 <tr><td> 4.5</td><td>  27</td><td>   594</td><td> 5.9</td><td>  63</td><td>  1054</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 708 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td>  3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td>  7407</td><td> 8.3</td><td>  76</td><td>   905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 709 <tr><td> 4.6</td><td>  86</td><td>  1841</td><td> 0.8</td><td>  31</td><td>  3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td>   762</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 710 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td>  4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td>  5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td>  2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 711 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td>  9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td>  4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 712 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 713 <tr><td> 5.7</td><td>   7</td><td>   122</td><td> 2.6</td><td>   3</td><td>   115</td><td>58.6</td><td>  51</td><td>    87</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 714 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td>  59</td><td>   905</td><td>Kystverket</td></tr>
 715 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td>  5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td>  6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td>  2526</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 716 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td>  2161</td><td> 2.5</td><td>  61</td><td>  2407</td><td> 5.1</td><td>  14</td><td>   272</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 717 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td>  4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td>  7313</td><td>36.3</td><td>   8</td><td>    22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 718 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td>  4022</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 719 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td>  5474</td><td> 0.8</td><td>  94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td>  1556</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 720 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td>  9848</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 721 <tr><td> 9.5</td><td>  35</td><td>   365</td><td>17.2</td><td>  20</td><td>   116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td>   659</td><td>Landinfo</td></tr>
 722 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td>  8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td>   644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 723 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td>  1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 724 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 725 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg</td></tr>
 726 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td>  6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td>  8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td>  2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 727 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td>  9273</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 728 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td>  7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td>  1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 729 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td>  5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 730 </table>
 731
 732 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
 733 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
 734 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
 735 interne notater.  Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
 736 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
 737 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
 738 Eller finnes det andre forklaringer?</p>
 739
 740       </div>
 741       <div class="tags">
 742
 743
 744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 745
 746
 747       </div>
 748     </div>
 749     <div class="padding"></div>
 750
 751     <div class="entry">
 752       <div class="title">
 753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</a>
 754       </div>
 755       <div class="date">
 756         16th January 2015
 757       </div>
 758       <div class="body">
 759         <p>Den norske tjenesten <a href="https://www.oep.no/">Offentlig
 760 Elektronisk Postjournal</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
 761 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut.  Jeg
 762 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
 763 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
 764 oppdatert.</p>
 765
 766 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
 767 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
 768 journalføringsdato (liggetid).  Dvs. hvor stor andel dokumenter som
 769 blir journalført veldig sent.  Et eksempel på en slik journalføring er
 770 et <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
 771 år gammelt hemmeligstemplet dokument</a> ført i postjournalen til
 772 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.</p>
 773
 774 <table border="1">
 775 <tr> <th>Prosent</th> <th># > 180d liggetid</th> <th>Totalt</th> <th>Instans</th> </tr>
 776 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 777 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd</td></tr>
 778 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 779 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet</td></tr>
 780 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 781 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 782 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 783 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet</td></tr>
 784 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 785 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor</td></tr>
 786 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 787 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 788 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 789 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet</td></tr>
 790 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 791 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 792 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet</td></tr>
 793 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 794 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 795 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 796 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet</td></tr>
 797 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet</td></tr>
 798 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 799 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 800 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 801 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 802 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 803 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 804 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 805 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket</td></tr>
 806 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern</td></tr>
 807 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet</td></tr>
 808 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 809 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 810 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 811 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 812 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 813 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 814 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 815 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 816 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 817 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 818 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 819 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 820 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 821 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 822 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 823 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet</td></tr>
 824 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 825 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 826 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet</td></tr>
 827 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 828 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 829 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 830 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 831 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 832 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 833 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 834 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 835 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 836 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 837 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 838 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 839 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 840 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 841 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 842 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 843 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 844 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 845 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 846 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 847 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 848 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 849 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet</td></tr>
 850 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 851 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 852 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 853 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 854 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 855 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket</td></tr>
 856 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 857 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 858 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet</td></tr>
 859 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 860 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 861 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 862 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 863 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 864 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 865 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 866 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 867 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 868 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 869 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 870 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg</td></tr>
 871 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk</td></tr>
 872 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 873 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 874 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset</td></tr>
 875 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 876 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 877 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd</td></tr>
 878 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 879 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 880 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 881 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken</td></tr>
 882 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet</td></tr>
 883 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 884 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 885 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 886 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 887 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 888 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 889 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet</td></tr>
 890 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg</td></tr>
 891 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 892 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
 893 </table>
 894
 895 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
 896 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
 897 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt.  Jeg vet ikke
 898 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
 899 å journalføre gamle dokumenter.  Jeg er dog er overrasket over at
 900 andelen er så stor i enkelte virksomheter.  Kanskje noen burde se
 901 nærmere på om det kan bli bedre?</p>
 902
 903 <p>Oppdatering 2015-01-18: La ut
 904 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
 905 detaljert statistikk</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
 906 notater.</p>
 907
 908       </div>
 909       <div class="tags">
 910
 911
 912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 913
 914
 915       </div>
 916     </div>
 917     <div class="padding"></div>
 918
 919     <div class="entry">
 920       <div class="title">
 921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</a>
 922       </div>
 923       <div class="date">
 924          7th January 2015
 925       </div>
 926       <div class="body">
 927         <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
 928 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
 929 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
 930 og ba skolen og Microsoft om
 931 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
 932 i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
 933 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
 934 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye.  Nå har
 935 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
 936 presentere her.</p>
 937
 938 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
 939 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
 940
 941 <p><blockquote>
 942 <p>Oslo kommune
 943 <br>Utdanningsetaten
 944 <br>Ruseløkka skole</p>
 945
 946 <p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
 947
 948 <p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
 949
 950 <p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
 951 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
 952 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
 953 lese mer på;
 954 <a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
 955
 956 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
 957 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
 958 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
 959 at ditt barn blir filmet.</p>
 960
 961 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
 962 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
 963
 964 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
 965
 966 <p>Med vennlig hilsen</p>
 967
 968 <p>Merete Hansen
 969 <br>Rektor</p>
 970
 971 <p>Jon Hesle
 972 <br>undervisningsinspektør</p>
 973
 974 <hr>
 975 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
 976 fra ”Hour of Code”</strong></p>
 977
 978 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 979 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 980 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 981 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
 982
 983 <ol>
 984
 985 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 986 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 987 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
 988 5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
 989
 990 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
 991 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
 992 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
 993 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
 994 vederlag for slik bruk.</li>
 995
 996 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 997 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 998 løpet av elevens deltagelse.</li>
 999
1000 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
1001 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
1002 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
1003 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
1004 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
1005 [epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
1006
1007 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
1008 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
1009 foresatt.</li>
1010
1011 </ol>
1012
1013 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
1014 <br>Dato: ________________________</p>
1015
1016 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
1017
1018 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
1019 år)</strong></p>
1020
1021 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
1022 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
1023 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
1024
1025 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
1026 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
1027 </blockquote></p>
1028
1029
1030
1031 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
1032
1033
1034
1035 <p><blockquote>
1036 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
1037 <br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
1038
1039 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
1040 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
1041 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
1042 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
1043
1044 <ol>
1045
1046 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
1047 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
1048 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
1049 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
1050
1051 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
1052 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
1053 koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
1054 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
1055 om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
1056 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
1057 undervisning av elever.</li>
1058
1059 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
1060 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
1061 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
1062 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
1063 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
1064 bloggen].</li>
1065
1066 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
1067 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
1068 foresatt.</li>
1069
1070 </ol>
1071
1072 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
1073 <br>Dato: ________________________</p>
1074
1075 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
1076
1077 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
1078 år)</strong></p>
1079
1080 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
1081 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
1082 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
1083
1084 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
1085 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
1086 </blockquote></p>
1087
1088 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
1089 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
1090 Heldigvis!</p>
1091
1092       </div>
1093       <div class="tags">
1094
1095
1096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1097
1098
1099       </div>
1100     </div>
1101     <div class="padding"></div>
1102
1103     <div class="entry">
1104       <div class="title">
1105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
1106       </div>
1107       <div class="date">
1108          3rd January 2015
1109       </div>
1110       <div class="body">
1111         <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
1112 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
1113
1114 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
1115
1116 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
1117 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
1118 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
1119 blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
1120 for liten oppmerksomhet.</p>
1121
1122 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
1123 overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
1124 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
1125 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
1126 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
1127 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
1128 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
1129 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
1130 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
1131 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
1132 etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
1133 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
1134 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
1135 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
1136 befolkningen.</p>
1137
1138 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
1139 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
1140 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
1141 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
1142 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
1143 de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
1144 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
1145 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
1146 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
1147 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>.  I
1148 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
1149 ledet både CIA og NSA,
1150 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
1151 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
1152 forteller
1153 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
1154 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
1155 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
1156
1157 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
1158 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
1159 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
1160 tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
1161 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
1162 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
1163 utstyr.</p>
1164
1165 <p>Vennlig hilsen
1166 <br>Petter Reinholdtsen
1167 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
1168
1169 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
1170 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
1171 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
1172 lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
1173
1174 <!--
1175
1176 Publisert som
1177 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
1178 Klassekampen 2014-12-31 side 39
1179
1180 -->
1181
1182       </div>
1183       <div class="tags">
1184
1185
1186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1187
1188
1189       </div>
1190     </div>
1191     <div class="padding"></div>
1192
1193     <div class="entry">
1194       <div class="title">
1195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html">Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</a>
1196       </div>
1197       <div class="date">
1198         30th December 2014
1199       </div>
1200       <div class="body">
1201         <p>I am very happy that we in the
1202 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group (NUUG)</a>,
1203 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
1204 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>, finally managed to
1205 upgrade the code base for the Norwegian version of
1206 <a href="http://fixmystreet.org/">FixMyStreet</a>.  This
1207 was the first major update since 2011. The refurbished
1208 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is already live, and
1209 seem to hold up the pressure.  The
1210 <a href="http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml">press
1211 release and announcement</a> went out this morning.</p>
1212
1213 <p>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
1214 report problems with public infrastructure to the responsible
1215 authorities.  Think of it as a shared mail client with map support,
1216 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
1217 reports in public.</p>
1218
1219       </div>
1220       <div class="tags">
1221
1222
1223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1224
1225
1226       </div>
1227     </div>
1228     <div class="padding"></div>
1229
1230     <div class="entry">
1231       <div class="title">
1232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
1233       </div>
1234       <div class="date">
1235         18th December 2014
1236       </div>
1237       <div class="body">
1238         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
1239 hemmelighetene sine?</p>
1240
1241 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
1242 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
1243 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
1244 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
1245 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
1246 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
1247 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
1248 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
1249 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
1250 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
1251 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
1252 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
1253 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
1254 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
1255 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
1256 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
1257 grunnleggende personverntrening.</p>
1258
1259 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
1260 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
1261 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
1262
1263 <p><blockquote>
1264 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
1265 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
1266 løpet av elevens deltagelse.»
1267 </blockquote></p>
1268
1269 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
1270 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
1271 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
1272 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
1273 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
1274 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
1275
1276 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
1277 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
1278 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
1279 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
1280 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
1281 flere signerer på den.</p>
1282
1283 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
1284 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
1285 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
1286 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
1287 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
1288 på livet som bidragsyter her.</p>
1289
1290       </div>
1291       <div class="tags">
1292
1293
1294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1295
1296
1297       </div>
1298     </div>
1299     <div class="padding"></div>
1300
1301     <div class="entry">
1302       <div class="title">
1303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic</a>
1304       </div>
1305       <div class="date">
1306         23rd October 2014
1307       </div>
1308       <div class="body">
1309         <p>I spent last weekend at <a href="http://www.makercon.no/">Makercon
1310 Nordic</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
1311 the surrounding countries.  I had volunteered on behalf of the
1312 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
1313 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
1314 a row.  There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
1315 regular video equipment for NUUG, with a
1316 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch</a>, a
1317 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
1318 live.</p>
1319
1320 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
1321 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
1322 <a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
1323 public</a> on the MakerConNordic account.  The videos have the license
1324 NUUG always use on our recordings, which is
1325 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
1326 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Many great
1327 talks available.  Check it out! :)</p>
1328
1329       </div>
1330       <div class="tags">
1331
1332
1333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1334
1335
1336       </div>
1337     </div>
1338     <div class="padding"></div>
1339
1340     <div class="entry">
1341       <div class="title">
1342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
1343       </div>
1344       <div class="date">
1345         16th March 2014
1346       </div>
1347       <div class="body">
1348         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
1349 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
1350 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1351 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
1352 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
1353 og
1354 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
1355 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
1356 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1357 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1358 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
1359 mySociety</a> har laget tjenesten
1360 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
1361 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1362 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
1363 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
1364 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
1365 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1366 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1367 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1368 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1369 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1370 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1371 oversettelsen.</p>
1372
1373 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1374 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
1375 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1376 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
1377 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
1378 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1379 sette opp tjenesten) på maskinen
1380 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
1381 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1382 Når tjenesten lanseres vil den hete
1383 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
1384 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
1385 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
1386
1387 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1388 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
1389 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1390 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
1391
1392       </div>
1393       <div class="tags">
1394
1395
1396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1397
1398
1399       </div>
1400     </div>
1401     <div class="padding"></div>
1402
1403     <div class="entry">
1404       <div class="title">
1405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
1406       </div>
1407       <div class="date">
1408         10th December 2013
1409       </div>
1410       <div class="body">
1411         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1412 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
1413 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
1414 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1415 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1416 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1417 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
1418
1419 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1420 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1421 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1422 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1423 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
1424 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1425 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
1426 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
1427 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1428 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
1429
1430 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
1431 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1432 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1433 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
1434 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
1435 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1436 (at) nuug.no</a> og stikk innom
1437 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
1438 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
1439 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1440 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1441 likevel.</p>
1442
1443       </div>
1444       <div class="tags">
1445
1446
1447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1448
1449
1450       </div>
1451     </div>
1452     <div class="padding"></div>
1453
1454     <div class="entry">
1455       <div class="title">
1456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
1457       </div>
1458       <div class="date">
1459         30th November 2013
1460       </div>
1461       <div class="body">
1462         <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
1463 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
1464 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
1465 experiment with interesting network technology, the
1466 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
1467 might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
1468 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
1469 wireless community network.  The work is inspired by
1470 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
1471 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
1472 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
1473 and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
1474 held a workshop to try to get people started on setting up their own
1475 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
1476 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1477 (at) nuug.no</a> and IRC channel
1478 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
1479 coordinate the work.  See also the NUUG blog post
1480 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
1481 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
1482
1483       </div>
1484       <div class="tags">
1485
1486
1487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1488
1489
1490       </div>
1491     </div>
1492     <div class="padding"></div>
1493
1494     <div class="entry">
1495       <div class="title">
1496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
1497       </div>
1498       <div class="date">
1499         22nd November 2013
1500       </div>
1501       <div class="body">
1502         <p>I fjor sommer lagde jeg en
1503 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
1504 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
1505 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
1506 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1507 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1508 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1509 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1510 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1511 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1512 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1513 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1514 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
1515 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1516 prioritert med det første. </p>
1517
1518 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1519 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1520 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1521 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1522 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
1523 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1524 "query in SQL":</p>
1525
1526 <p><pre>
1527 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1528        publishdate as pubDate from 'swdata'
1529    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
1530    order by seq desc limit 20
1531 </pre></p>
1532
1533 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1534 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
1535 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1536 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1537 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
1538 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1539 oftere enn en gang hver dag.</p>
1540
1541 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1542 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1543 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
1544 søkeordet
1545 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
1546 programvare</a>"
1547 og søkeordet
1548 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
1549 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
1550 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1551 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1552 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1553
1554       </div>
1555       <div class="tags">
1556
1557
1558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1559
1560
1561       </div>
1562     </div>
1563     <div class="padding"></div>
1564
1565     <div class="entry">
1566       <div class="title">
1567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
1568       </div>
1569       <div class="date">
1570         13th November 2013
1571       </div>
1572       <div class="body">
1573         <p>Today NUUG and Hackeriet announced
1574 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
1575 plans to join forces and create a wireless community network in
1576 Oslo</a>.  The workshop to help people get started will take place
1577 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
1578 people joining forces to make this happen.  We have
1579 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
1580 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
1581 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
1582 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
1583 15 days, please join us on the IRC channel
1584 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
1585 right away. :)</p>
1586
1587       </div>
1588       <div class="tags">
1589
1590
1591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1592
1593
1594       </div>
1595     </div>
1596     <div class="padding"></div>
1597
1598     <div class="entry">
1599       <div class="title">
1600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
1601       </div>
1602       <div class="date">
1603         10th November 2013
1604       </div>
1605       <div class="body">
1606         <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
1607 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
1608 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
1609 MR3040 as a mesh node using
1610 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
1611
1612 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
1613 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
1614 and downloaded
1615 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
1616 recommended firmware image</a>
1617 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
1618 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
1619 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
1620 logging in and setting the root password, ssh was available and I
1621 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
1622
1623 <p>I started off by reading the instructions from
1624 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
1625 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
1626 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
1627 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
1628 batman-adv on OpenWrt</a>.  A small snag was the fact that the
1629 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
1630 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
1631 dependency crc16 was not already loaded.  I
1632 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
1633 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
1634 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
1635 seem to work when booting from scratch.</p>
1636
1637 <p>The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
1638 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
1639 box on my local network and log into it for configuration updates.
1640 The following files were changed and look like this after modifying
1641 them:</p>
1642
1643 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
1644
1645 <pre>
1646
1647 config interface 'loopback'
1648         option ifname 'lo'
1649         option proto 'static'
1650         option ipaddr '127.0.0.1'
1651         option netmask '255.0.0.0'
1652
1653 config globals 'globals'
1654         option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
1655
1656 config interface 'lan'
1657         option ifname 'eth0'
1658         option type 'bridge'
1659         option proto 'dhcp'
1660         option ipaddr '192.168.1.1'
1661         option netmask '255.255.255.0'
1662         option hostname 'tl-mr3040'
1663         option ip6assign '60'
1664
1665 config interface 'mesh'
1666         option ifname 'adhoc0'
1667         option mtu '1528'
1668         option proto 'batadv'
1669         option mesh 'bat0'
1670 </pre>
1671
1672 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
1673 <pre>
1674
1675 config wifi-device 'radio0'
1676         option type 'mac80211'
1677         option channel '11'
1678         option hwmode '11ng'
1679         option path 'platform/ar933x_wmac'
1680         option htmode 'HT20'
1681         list ht_capab 'SHORT-GI-20'
1682         list ht_capab 'SHORT-GI-40'
1683         list ht_capab 'RX-STBC1'
1684         list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
1685         option disabled '0'
1686
1687 config wifi-iface 'wmesh'
1688         option device 'radio0'
1689         option ifname 'adhoc0'
1690         option network 'mesh'
1691         option encryption 'none'
1692         option mode 'adhoc'
1693         option bssid '02:BA:00:00:00:01'
1694         option ssid 'meshfx@hackeriet'
1695 </pre>
1696 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
1697 <pre>
1698
1699 config 'mesh' 'bat0'
1700         option interfaces 'adhoc0'
1701         option 'aggregated_ogms'
1702         option 'ap_isolation'
1703         option 'bonding'
1704         option 'fragmentation'
1705         option 'gw_bandwidth'
1706         option 'gw_mode'
1707         option 'gw_sel_class'
1708         option 'log_level'
1709         option 'orig_interval'
1710         option 'vis_mode'
1711         option 'bridge_loop_avoidance'
1712         option 'distributed_arp_table'
1713         option 'network_coding'
1714         option 'hop_penalty'
1715
1716 # yet another batX instance
1717 # config 'mesh' 'bat5'
1718 #       option 'interfaces' 'second_mesh'
1719 </pre>
1720
1721 <p>The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
1722 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
1723 still wrapped up in plastic.</p>
1724
1725       </div>
1726       <div class="tags">
1727
1728
1729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1730
1731
1732       </div>
1733     </div>
1734     <div class="padding"></div>
1735
1736     <div class="entry">
1737       <div class="title">
1738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
1739       </div>
1740       <div class="date">
1741         21st October 2013
1742       </div>
1743       <div class="body">
1744         <p>The last few days I have been experimenting with
1745 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
1746 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
1747 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
1748 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
1749 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
1750 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
1751 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
1752
1753 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1754 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
1755 instead, I started playing with a
1756 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
1757 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
1758 node which function as a switch port, where everything connected to
1759 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1760 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1761 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1762 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
1763 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
1764 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
1765 phone and message each other for free.  The reason is that Android
1766 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1767 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
1768 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1769 every client on the local network.</p>
1770
1771 <p>To get this working, I've created a debian package
1772 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
1773 and a script
1774 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
1775 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
1776 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1777 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1778 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
1779 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1780 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
1781 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
1782 support.</p>
1783
1784 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
1785 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
1786
1787 <p><pre>
1788 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1789     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1790 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
1791 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
1792 %
1793 </pre></p>
1794
1795 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1796 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
1797 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1798 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1799 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
1800 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
1801
1802 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
1803 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
1804 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
1805
1806 <p><table>
1807
1808 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
1809 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
1810 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
1811 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
1812 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
1813 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
1814
1815 </table></p>
1816
1817 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1818 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
1819 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1820 play-node I use to develop the image building script.  And some times
1821 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
1822 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1823 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
1824
1825       </div>
1826       <div class="tags">
1827
1828
1829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1830
1831
1832       </div>
1833     </div>
1834     <div class="padding"></div>
1835
1836     <div class="entry">
1837       <div class="title">
1838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
1839       </div>
1840       <div class="date">
1841         19th October 2013
1842       </div>
1843       <div class="body">
1844         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
1845 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
1846 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
1847 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
1848 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
1849 you got a Spykee robot, you might want to check out
1850 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
1851 libspykee-perl github repository</a>.</p>
1852
1853       </div>
1854       <div class="tags">
1855
1856
1857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
1858
1859
1860       </div>
1861     </div>
1862     <div class="padding"></div>
1863
1864     <div class="entry">
1865       <div class="title">
1866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
1867       </div>
1868       <div class="date">
1869         11th October 2013
1870       </div>
1871       <div class="body">
1872         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
1873 networks that can be used to connect computers across small and large
1874 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
1875 can be used to create home made radio networks, and there are several
1876 successful examples like
1877 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
1878 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
1879 (see
1880 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
1881 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
1882 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
1883 can be seen from their
1884 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
1885 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
1886 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
1887 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
1888 and that is the main topic of this blog post.</p>
1889
1890 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
1891 to do it as part of my involvement with the <a
1892 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
1893 my recent involvement in
1894 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
1895 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
1896 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
1897 when possible, given that most communication between people are
1898 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
1899 communication patterns).  It also allow people to communicate without
1900 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
1901 private communication of citizens, which have become more and more
1902 important over the years.</p>
1903
1904 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
1905 working on community mesh networks, over at the hack space
1906 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
1907 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
1908 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
1909 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
1910 behind it have moved on to a batman-adv based system called
1911 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
1912 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
1913 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
1914 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
1915 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
1916 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
1917 speakers about this talk (from
1918 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
1919
1920 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
1921
1922 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
1923 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
1924 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
1925 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
1926 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
1927 completely different setup, and thus I have decided to focus on
1928 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
1929 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
1930 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
1931 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
1932 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
1933 that project (from
1934 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
1935
1936 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
1937
1938 <p>According to the wikipedia page on
1939 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
1940 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
1941 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
1942 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
1943 based community mesh networks.</p>
1944
1945 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
1946 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
1947 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
1948 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
1949 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
1950 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
1951 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
1952 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
1953 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
1954
1955 <p><table>
1956 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
1957 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
1958 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
1959 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
1960 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
1961 </table></p>
1962
1963 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
1964 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
1965 VillageTelco about
1966 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
1967 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
1968 for details.)  When these settings are activated and you have some
1969 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
1970 network and can communicate with any mesh node that is connected to
1971 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
1972
1973 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
1974 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
1975 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
1976 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
1977
1978 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
1979 us on IRC, either channel
1980 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
1981 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
1982 irc.freenode.net.</p>
1983
1984 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
1985 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
1986 and Innovation called
1987 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
1988 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
1989 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
1990 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
1991 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
1992 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
1993 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
1994 be interested in a cooperation?</p>
1995
1996 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
1997 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
1998 by the Serval project developers</a> that they no longer use
1999 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
2000 mesh system.</p>
2001
2002       </div>
2003       <div class="tags">
2004
2005
2006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2007
2008
2009       </div>
2010     </div>
2011     <div class="padding"></div>
2012
2013     <div class="entry">
2014       <div class="title">
2015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
2016       </div>
2017       <div class="date">
2018          9th July 2013
2019       </div>
2020       <div class="body">
2021         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
2022 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
2023 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
2024 member assosiation NUUG</a> and
2025 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
2026 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
2027 Bitraf</a>.</p>
2028
2029 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
2030 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
2031 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
2032 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
2033 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
2034
2035       </div>
2036       <div class="tags">
2037
2038
2039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2040
2041
2042       </div>
2043     </div>
2044     <div class="padding"></div>
2045
2046     <div class="entry">
2047       <div class="title">
2048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
2049       </div>
2050       <div class="date">
2051          1st May 2013
2052       </div>
2053       <div class="body">
2054         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
2055 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
2056 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
2057 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
2058 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
2059
2060 <blockquote>
2061
2062 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
2063
2064 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
2065
2066 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
2067
2068 <p><em>Idéen</em>
2069
2070 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
2071 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
2072 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
2073 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
2074
2075 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
2076 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
2077 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
2078 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
2079 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
2080 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
2081 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
2082 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
2083 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
2084 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
2085 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
2086 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
2087 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
2088 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
2089
2090 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
2091 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
2092 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
2093
2094 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
2095
2096 <ul>
2097 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
2098 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
2099 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
2100 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
2101 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
2102 </ul>
2103
2104 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
2105
2106 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
2107 av tannlege.</p>
2108
2109 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
2110 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
2111
2112 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
2113 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
2114 kriterium.</p>
2115
2116 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2117 brukere</em></p>
2118
2119 <ul>
2120 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
2121 <li>Familier med en travel hverdag</li>
2122 </ul>
2123
2124 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
2125
2126 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2127 samfunnsutfordringer</em></p>
2128
2129 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
2130
2131 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
2132
2133 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2134 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2135 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2136 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2137 hjemme eller jobb.</p>
2138
2139 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
2140
2141 <p><em>Datasett brukt</em></p>
2142
2143 <ul>
2144
2145 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
2146 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2147 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
2148
2149 <li>Kartdata,
2150 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
2151 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
2152
2153 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
2154 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2155 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
2156
2157 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
2158 (data om statens satser for biltransport)</li>
2159
2160 <li>Kollektivtrafikkkart,
2161 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
2162
2163 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
2164 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
2165
2166 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
2167 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
2168 </ul>
2169
2170 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
2171
2172 <ul>
2173 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
2174 </ul>
2175
2176 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
2177 <ul>
2178 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
2179 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
2180 <li>Kartbilder, kartdata</li>
2181 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
2182 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
2183 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
2184 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
2185 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
2186 </ul>
2187
2188 <p><strong>Kategori: </strong></p>
2189 <ul>
2190 <li>Arbeid og velferd</li>
2191 <li>Forbruker</li>
2192 <li>Økonomi</li>
2193 </ul>
2194
2195 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
2196
2197 <p>Hele landet</p>
2198
2199 </blockquote>
2200
2201 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
2202 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
2203 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
2204 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
2205 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2206 hjemmebanen.</p>
2207
2208       </div>
2209       <div class="tags">
2210
2211
2212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2213
2214
2215       </div>
2216     </div>
2217     <div class="padding"></div>
2218
2219     <div class="entry">
2220       <div class="title">
2221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
2222       </div>
2223       <div class="date">
2224         13th March 2013
2225       </div>
2226       <div class="body">
2227         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2228 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
2229 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
2230 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2231 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2232 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
2233 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
2234 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2235 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2236 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
2237 med Erik</a>.</p>
2238
2239 <p><blockquote>
2240 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
2241
2242 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2243 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2244 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2245 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2246 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2247 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2248 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2249 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2250 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
2251
2252 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2253 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2254 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2255 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2256 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2257 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2258 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2259 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2260 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2261 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2262 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2263 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2264 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2265 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2266 avviklingen av deres innslag.</p>
2267
2268 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2269 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2270 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2271 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2272 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2273 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2274 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2275 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2276 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2277 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2278 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2279 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2280 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2281 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2282 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2283 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2284 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2285 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2286 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2287
2288 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2289 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2290 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2291 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2292
2293 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2294 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2295 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2296 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2297
2298 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2299 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2300 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2301 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2302 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2303 og
2304 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2305 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2306 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2307
2308 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2309 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2310 dagsaktuelt innhold.</p>
2311
2312 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2313 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2314 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2315 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2316 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2317 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2318 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2319
2320 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2321 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2322 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2323 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2324 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2325 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2326 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2327 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2328 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2329 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2330 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2331 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2332
2333 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2334 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2335 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2336 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2337
2338 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2339 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2340 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2341
2342 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2343 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2344 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2345 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2346 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2347 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2348 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2349
2350 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2351 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2352 utviklere er i kopifeltet).</p>
2353
2354 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2355 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2356 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2357 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2358 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2359 søknad/spons innen det.</p>
2360
2361 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2362 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2363 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2364
2365 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2366
2367 <p>Med vennlig hilsen
2368 <br>Styret i Frikanalen</p>
2369 </blockquote></p>
2370
2371 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2372 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2373 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2374 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2375 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2376 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2377 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2378 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2379
2380 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2381 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2382 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2383 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2384
2385       </div>
2386       <div class="tags">
2387
2388
2389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2390
2391
2392       </div>
2393     </div>
2394     <div class="padding"></div>
2395
2396     <div class="entry">
2397       <div class="title">
2398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
2399       </div>
2400       <div class="date">
2401          3rd March 2013
2402       </div>
2403       <div class="body">
2404         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
2405 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
2406 support using
2407 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
2408 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
2409 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
2410 few years now the Norwegian public access TV-channel
2411 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
2412 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
2413 using the GNU LGPL, and
2414 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
2415
2416 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
2417 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
2418 program schedule, and when the time come it is played on the air and
2419 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
2420 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
2421 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
2422
2423 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
2424 the three most important ones.  The first part is the database of
2425 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
2426 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
2427 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
2428 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
2429 second part is the video playout, taking the schedule information from
2430 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
2431 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
2432 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
2433 signal distribution is handled using
2434 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
2435 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
2436 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
2437 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
2438 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
2439 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
2440 them up a bit more first.</p>
2441
2442 <p>The development is coordinated on the
2443 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
2444 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
2445 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
2446 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
2447 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
2448 development.</p>
2449
2450       </div>
2451       <div class="tags">
2452
2453
2454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2455
2456
2457       </div>
2458     </div>
2459     <div class="padding"></div>
2460
2461     <div class="entry">
2462       <div class="title">
2463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
2464       </div>
2465       <div class="date">
2466         11th February 2013
2467       </div>
2468       <div class="body">
2469         <p>For et halvt år siden
2470 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2471 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2472 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2473 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2474 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2475 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2476 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2477 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2478
2479 <p><table border="1">
2480 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2481 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2482 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2483 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2484 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2485 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2486 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2487 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2488 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2489 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2490 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2491 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2492 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2493 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2494 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2495 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2496 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2497 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2498 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2499 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2500 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2501 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2502 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2503 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2504 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2505 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2506 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2507 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2508 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2509 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2510 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2511 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2512 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2513 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2514 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2515 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2516 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2517 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2518 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2519 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2520 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2521 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2522 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
2523 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
2524 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
2525 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
2526 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
2527 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
2528 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2529 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2530 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2531 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2532 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2533 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2534 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2535 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2536 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2537 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2538 </table></p>
2539
2540 <p>Her er tilsvarende
2541 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2542 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2543
2544 <table border="1">
2545 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2546 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2547 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2548 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2549 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2550 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2551 </table></p>
2552
2553 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2554 lenken for oppdaterte tall.</p>
2555
2556       </div>
2557       <div class="tags">
2558
2559
2560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2561
2562
2563       </div>
2564     </div>
2565     <div class="padding"></div>
2566
2567     <div class="entry">
2568       <div class="title">
2569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
2570       </div>
2571       <div class="date">
2572         18th December 2012
2573       </div>
2574       <div class="body">
2575         <p>A few days ago I came across
2576 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
2577 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
2578 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
2579 interesting, as I am involved with several organizations where
2580 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
2581 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
2582 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
2583 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
2584 text files that can be stored in a version control system, and there
2585
2586 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
2587 different implementations</a> able to read the format.  An example
2588 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
2589 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
2590
2591 <blockquote><pre>
2592 2004-05-27 Book Store
2593       Expenses:Books                 $20.00
2594       Liabilities:Visa
2595 </pre></blockquote>
2596
2597 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
2598 look for others using it.  I found blog posts from
2599 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
2600 Spang</a>,
2601 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
2602 Keen</a>,
2603 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
2604 Cantino</a> and
2605 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
2606 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
2607 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
2608 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
2609 recommendations fitting my need.</p>
2610
2611 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
2612 package is available in Debian Squeeze, while the
2613 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
2614 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
2615 seemed the best choice to get started.</p>
2616
2617 <p>To get some real data to test on, I wrote a
2618 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
2619 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
2620 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
2621 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
2622 am able to get a simple balance and accounting status for example
2623 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
2624 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
2625 for the organisations I am involved in.</p>
2626
2627       </div>
2628       <div class="tags">
2629
2630
2631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2632
2633
2634       </div>
2635     </div>
2636     <div class="padding"></div>
2637
2638     <div class="entry">
2639       <div class="title">
2640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2641       </div>
2642       <div class="date">
2643          5th November 2012
2644       </div>
2645       <div class="body">
2646         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2647
2648 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2649 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2650 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2651 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2652 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2653 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2654 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2655 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2656 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2657 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2658 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2659 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2660 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2661 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2662 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2663
2664 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2665 brukere av FiksGataMi?  Se
2666 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2667 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2668
2669 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2670 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2671
2672       </div>
2673       <div class="tags">
2674
2675
2676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2677
2678
2679       </div>
2680     </div>
2681     <div class="padding"></div>
2682
2683     <div class="entry">
2684       <div class="title">
2685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2686       </div>
2687       <div class="date">
2688          2nd November 2012
2689       </div>
2690       <div class="body">
2691         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2692 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2693 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2694 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2695 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2696 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2697 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2698 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2699 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2700 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2701 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2702 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2703 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2704 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2705 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2706 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2707 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2708 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2709 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2710 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2711 kanalens begrensede midler.</p>
2712
2713 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2714 til Frikanalen.  Mens det i
2715 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2716 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2717
2718 <blockquote>
2719
2720 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2721 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2722 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2723 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2724 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2725 i forbindelse med valg.
2726
2727 </blockquote>
2728
2729 <p>Så har kulturdepartementet
2730 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2731 all støtte for 2013</a>:</p>
2732
2733 <blockquote>
2734
2735 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2736 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2737
2738 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2739 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2740 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2741 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2742
2743 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2744 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2745 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2746 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2747
2748 </blockquote>
2749
2750 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2751 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2752 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2753 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2754
2755 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2756 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2757 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2758 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2759 annet om «åpne kanaler»:</p>
2760
2761 <blockquote>
2762
2763 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2764 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2765 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2766 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2767 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2768 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2769 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2770 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2771 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2772 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2773 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2774 </blockquote>
2775
2776 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2777 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2778 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2779 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2780 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2781 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2782
2783       </div>
2784       <div class="tags">
2785
2786
2787         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2788
2789
2790       </div>
2791     </div>
2792     <div class="padding"></div>
2793
2794     <div class="entry">
2795       <div class="title">
2796         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2797       </div>
2798       <div class="date">
2799         26th October 2012
2800       </div>
2801       <div class="body">
2802         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2803 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2804 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2805 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2806 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2807 is an member organisation for us in Norway interested in free
2808 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2809 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2810 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2811 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2812 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2813 it every time.</p>
2814
2815 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2816 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2817 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2818 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2819 Takes Us Down</a>" (longer version also
2820 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2821 from his own site</a>), where he report what he found when he
2822 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2823 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2824 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2825 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2826 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2827
2828 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2829 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2830 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2831 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2832 article: First the unplanned outage:
2833
2834 <blockquote><pre>
2835 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2836 Severity:    Critical (Unplanned)
2837 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2838 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2839 Duration:    40 minutes
2840 Scope:       Exchange 2003
2841 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2842              a cluster failover.
2843
2844 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2845              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2846 Technician:  [xxx]
2847 </pre></blockquote>
2848
2849 Next the planned outage:
2850
2851 <blockquote><pre>
2852 Subject:     H Building Switch Upgrades
2853 Severity:    Major (Planned)
2854 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2855 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2856 Duration:    10 hours
2857 Scope:       H2 Transport
2858 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2859              stations. We will replace these with newer Catalyst
2860              4510s.
2861 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2862              this work. Afterward, they will have gigabit
2863              connectivity.
2864 Technician:  [xxx]
2865 </pre></blockquote>
2866
2867 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2868 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2869 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2870 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2871 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2872 format listed above).  There are also other issues with the format
2873 that could be improved, read the article for the details.</p>
2874
2875 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2876 good idea that I would like to get it implemented here at the
2877 university too.  We do register
2878 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2879 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2880 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2881 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
2882 for other sites to consider too?</p>
2883
2884       </div>
2885       <div class="tags">
2886
2887
2888         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2889
2890
2891       </div>
2892     </div>
2893     <div class="padding"></div>
2894
2895     <div class="entry">
2896       <div class="title">
2897         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2898       </div>
2899       <div class="date">
2900         10th October 2012
2901       </div>
2902       <div class="body">
2903         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2904 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2905 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2906 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2907 har endret seg siden da.</p>
2908
2909 <p>Alle kan delta.
2910 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2911 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2912
2913       </div>
2914       <div class="tags">
2915
2916
2917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2918
2919
2920       </div>
2921     </div>
2922     <div class="padding"></div>
2923
2924     <div class="entry">
2925       <div class="title">
2926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2927       </div>
2928       <div class="date">
2929          1st October 2012
2930       </div>
2931       <div class="body">
2932         <p>Som jeg
2933 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2934 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2935 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2936 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2937 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2938
2939 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2940 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2941 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2942 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2943 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2944 dag.</p>
2945
2946       </div>
2947       <div class="tags">
2948
2949
2950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2951
2952
2953       </div>
2954     </div>
2955     <div class="padding"></div>
2956
2957     <div class="entry">
2958       <div class="title">
2959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2960       </div>
2961       <div class="date">
2962         11th September 2012
2963       </div>
2964       <div class="body">
2965         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2966 ute på høring, og
2967 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2968 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2969 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2970 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2971 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2972 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2973 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2974 kan ha valg over Internet.</p>
2975
2976 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2977 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2978 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2979 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2980 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2981 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2982
2983 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2984 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2985 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2986
2987 <blockquote>
2988 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2989 stemmegivning</strong></p>
2990
2991 <p>Petter Reinholdtsen
2992 <br>Leder i foreningen NUUG
2993 <br>2006-09-30</p>
2994
2995 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2996 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2997 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2998 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2999 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
3000
3001 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
3002 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
3003 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
3004 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
3005 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
3006
3007 <ul>
3008
3009 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
3010 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
3011 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
3012 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
3013 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
3014 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
3015 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
3016 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
3017
3018 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
3019 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
3020 gang.</li>
3021
3022 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
3023 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
3024 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
3025 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
3026 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
3027 måte.</li>
3028
3029 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
3030 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
3031
3032 </ul>
3033
3034 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
3035 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
3036
3037 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
3038 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
3039 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
3040 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
3041 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
3042 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
3043 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
3044 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
3045 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
3046 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
3047 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
3048 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
3049 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
3050 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
3051 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
3052 kontrolleres på nytt.</p>
3053
3054 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
3055 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
3056 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
3057 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
3058 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
3059 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
3060 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
3061 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
3062 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
3063 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
3064 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
3065 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
3066 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
3067 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
3068 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
3069 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
3070 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
3071 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
3072 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
3073 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
3074 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
3075 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
3076
3077 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3078
3079 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
3080 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
3081 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
3082 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
3083 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
3084 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
3085 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
3086 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
3087 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
3088 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
3089 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
3090 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
3091
3092 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
3093 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
3094 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
3095 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
3096 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
3097
3098 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3099
3100 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
3101 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
3102 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
3103 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
3104 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
3105 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
3106 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
3107 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
3108 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
3109 USA.</p>
3110
3111 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
3112 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
3113 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
3114 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
3115 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
3116 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
3117 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
3118 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
3119 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
3120 problemene.</p>
3121
3122 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
3123
3124 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
3125 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
3126 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
3127 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
3128 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
3129 fri programvare.</p>
3130
3131 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
3132 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
3133 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
3134 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
3135 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
3136 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
3137 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
3138 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
3139 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
3140 et fri programvaresystem.</p>
3141
3142 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
3143 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
3144 bør vurderes nøye.</p>
3145
3146 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
3147 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
3148 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
3149 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
3150 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
3151 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
3152 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
3153 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
3154 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
3155 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
3156 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
3157 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
3158 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
3159 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
3160 trafikk som den første ikke tar høyde for.
3161
3162 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
3163 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
3164 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
3165 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
3166 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
3167 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
3168
3169 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3170 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3171 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3172 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
3173
3174 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3175 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3176 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3177 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3178 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3179 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3180 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3181 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3182 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3183 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3184 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3185 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3186 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3187 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
3188
3189 <p><strong>Referanser</strong></p>
3190
3191 <ul>
3192
3193 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3194 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3195 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
3196 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
3197
3198 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3199 fri programvare
3200 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
3201
3202 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
3203 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
3204
3205 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3206 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
3207
3208 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3209 elektroniske valgsystemer må være
3210 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
3211
3212 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3213 elektronisk stemmegivingssystem
3214 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
3215
3216 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3217 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
3218
3219 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3220 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3221 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3222 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
3223
3224 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
3225 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
3226
3227 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3228 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
3229 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
3230 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
3231
3232 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3233 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3234 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
3235
3236 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
3237 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
3238
3239 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
3240 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
3241
3242 </ul>
3243 </blockquote>
3244
3245 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3246 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3247 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3248 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3249 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3250 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3251
3252       </div>
3253       <div class="tags">
3254
3255
3256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3257
3258
3259       </div>
3260     </div>
3261     <div class="padding"></div>
3262
3263     <div class="entry">
3264       <div class="title">
3265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3266       </div>
3267       <div class="date">
3268         25th July 2012
3269       </div>
3270       <div class="body">
3271         <p>DIFI har
3272 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3273 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3274 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3275 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3276 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3277 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3278 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3279 frie og åpne standarder.</p>
3280
3281 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3282 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3283 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3284 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3285 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3286 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3287 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3288 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3289
3290 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3291 kommentaren er oppdatert) i følge
3292 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3293 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3294 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3295 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3296 selv, men ser at
3297 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3298 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3299 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3300 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3301 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3302 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3303 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3304 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3305 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3306
3307       </div>
3308       <div class="tags">
3309
3310
3311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3312
3313
3314       </div>
3315     </div>
3316     <div class="padding"></div>
3317
3318     <div class="entry">
3319       <div class="title">
3320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
3321       </div>
3322       <div class="date">
3323         21st July 2012
3324       </div>
3325       <div class="body">
3326         <p>I reported earlier that I am working on
3327 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
3328 norwegian version</a> of the book
3329 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
3330 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
3331 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
3332 PDF and EPUB version of this book are available from
3333 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
3334
3335 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
3336 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
3337 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
3338 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
3339 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
3340 bottom of the github project page.  There is still room for more
3341 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
3342 you got time and are willing to help make this book make it to
3343 print. :)</p>
3344
3345 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
3346 translations, if you want the book to be available in your
3347 language.</p>
3348
3349       </div>
3350       <div class="tags">
3351
3352
3353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3354
3355
3356       </div>
3357     </div>
3358     <div class="padding"></div>
3359
3360     <div class="entry">
3361       <div class="title">
3362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
3363       </div>
3364       <div class="date">
3365         16th July 2012
3366       </div>
3367       <div class="body">
3368         <p>I am currently working on a
3369 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
3370 to translate</a> the book
3371 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
3372 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
3373 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
3374 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
3375 this to work well the docbook source document need to be properly
3376 tagged.  The source files of this project is available from
3377 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
3378
3379 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
3380 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
3381 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
3382 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
3383 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
3384 well tagged English version (our source document), and make it a lot
3385 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
3386 to help, please get in touch with me or fork the github project and
3387 send pull requests with fixes. :)</p>
3388
3389       </div>
3390       <div class="tags">
3391
3392
3393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3394
3395
3396       </div>
3397     </div>
3398     <div class="padding"></div>
3399
3400     <div class="entry">
3401       <div class="title">
3402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
3403       </div>
3404       <div class="date">
3405         15th July 2012
3406       </div>
3407       <div class="body">
3408         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3409 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3410 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
3411 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3412 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3413 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3414 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3415 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3416 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
3417 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3418 oversettelse.</p>
3419
3420 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3421 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
3422 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3423 "fri bar"».</p>
3424
3425 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3426
3427 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3428 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3429 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3430 lille folder om temaet</a>.</p>
3431
3432       </div>
3433       <div class="tags">
3434
3435
3436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3437
3438
3439       </div>
3440     </div>
3441     <div class="padding"></div>
3442
3443     <div class="entry">
3444       <div class="title">
3445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3446       </div>
3447       <div class="date">
3448         11th July 2012
3449       </div>
3450       <div class="body">
3451         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3452 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3453 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3454 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3455 representanter fikk en norsk utgave av boken
3456 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3457 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3458 prioritere utvikling i
3459 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3460 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3461 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3462 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3463 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3464 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3465 i debatten.</p>
3466
3467 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3468 trykking med en av de mange
3469 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3470 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3471 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3472 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3473 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3474 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3475 Newth</a> og
3476 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3477 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3478 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3479 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3480 trykketjenester til prosjektet.</p>
3481
3482 <p>Jeg har satt opp
3483 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3484 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3485 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3486 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3487 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3488 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3489 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3490 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3491 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3492 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3493 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3494 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3495 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3496 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3497 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3498 gjennomføre oversettelsen.</p>
3499
3500 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3501 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3502 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3503 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3504 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3505 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3506 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3507 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3508 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3509 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3510
3511 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3512 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3513 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3514
3515       </div>
3516       <div class="tags">
3517
3518
3519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3520
3521
3522       </div>
3523     </div>
3524     <div class="padding"></div>
3525
3526     <div class="entry">
3527       <div class="title">
3528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3529       </div>
3530       <div class="date">
3531          5th July 2012
3532       </div>
3533       <div class="body">
3534         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3535 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3536 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3537 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3538 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3539 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3540 Postjournal</a>.
3541 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3542 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3543 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3544
3545 <table border="1">
3546 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3547 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3548 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3549 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3550 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3551 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3552 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3553 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3554 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3555 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3556 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3557 </table>
3558
3559 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3560 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3561 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3562 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3563 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3564
3565 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3566
3567 <p><blockquote>
3568 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3569 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3570
3571 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3572 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3573 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3574 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3575
3576 <hr/>
3577
3578 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3579 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3580
3581 <p>Hei</p>
3582
3583 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3584 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3585 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3586 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3587 </blockquote></p>
3588
3589 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3590 <p><blockquote>
3591 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3592 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3593
3594 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3595 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3596 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3597 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3598 leveringfrekvens?</p>
3599
3600 <hr>
3601 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3602 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3603
3604 <p>Hei!</p>
3605
3606 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3607 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3608 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3609 leveringsfrekvens.</p>
3610 </blockquote></p>
3611
3612 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3613 <p><blockquote>
3614 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3615 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3616
3617 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3618 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3619 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3620 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3621 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3622
3623 <hr/>
3624
3625 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3626 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3627
3628 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3629 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3630 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3631 gikk tapt.</p>
3632
3633 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3634
3635 <hr/>
3636 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3637 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3638
3639 <p>Hei!</p>
3640
3641 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3642 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3643 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3644 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3645 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3646 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3647 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3648 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3649 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3650 plass de manglende journalene.</p>
3651
3652 </blockquote></p>
3653
3654
3655 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3656 <p><blockquote>
3657 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3658 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3659
3660 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3661 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3662 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3663 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3664 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3665
3666 <hr/>
3667
3668 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3669 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3670
3671 <p>Hei,</p>
3672
3673 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3674 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3675 </blockquote></p>
3676
3677 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3678 <p><blockquote>
3679 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3680 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3681
3682
3683 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3684 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3685 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3686 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3687 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3688 leveringfrekvens?</p>
3689
3690 <hr>
3691
3692 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3693 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3694
3695 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3696
3697 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3698
3699 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3700 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3701 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3702
3703 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3704 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3705 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3706 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3707 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3708
3709 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3710 </blockquote></p>
3711
3712 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3713 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3714 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3715 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3716
3717       </div>
3718       <div class="tags">
3719
3720
3721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3722
3723
3724       </div>
3725     </div>
3726     <div class="padding"></div>
3727
3728     <div class="entry">
3729       <div class="title">
3730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3731       </div>
3732       <div class="date">
3733          4th July 2012
3734       </div>
3735       <div class="body">
3736         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3737 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3738 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3739
3740 <p><blockquote>
3741 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3742 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3743 <br>To: Petter Reinholdtsen
3744 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3745    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3746 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3747
3748 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3749 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3750 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3751
3752 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3753 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3754 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3755 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3756 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3757 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3758 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3759 konsesjonen.</p>
3760
3761 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3762 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3763 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3764 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3765
3766 <p>Mvh</p>
3767
3768 <p>Arve Lindboe</p>
3769
3770 <p>rådgiver,
3771 <br>Medietilsynet</p>
3772 </blockquote></p>
3773
3774 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3775 krypteringen av Frikanalen.</p>
3776
3777       </div>
3778       <div class="tags">
3779
3780
3781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3782
3783
3784       </div>
3785     </div>
3786     <div class="padding"></div>
3787
3788     <div class="entry">
3789       <div class="title">
3790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
3791       </div>
3792       <div class="date">
3793          3rd July 2012
3794       </div>
3795       <div class="body">
3796         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
3797 project (Norwegian version of
3798 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
3799 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
3800 a problem with the municipalities using
3801 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
3802 problem report to the government, the email From: address is set to
3803 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
3804 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
3805 sure the municipality send any replies to the person reporting the
3806 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
3807 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
3808 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
3809 send an automatic reply to report that the message has been received,
3810 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
3811 the From: header.</p>
3812
3813 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
3814 request-tracker instance instead of to the person reporting the
3815 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
3816 this would make it impossible for us to discover when there are
3817 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
3818 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
3819 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
3820 behaviour.</p>
3821
3822 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
3823 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
3824 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
3825 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
3826 differently.  Anyone know?  Please let us know at
3827 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
3828 (at) nuug.no</a>.</p>
3829
3830       </div>
3831       <div class="tags">
3832
3833
3834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3835
3836
3837       </div>
3838     </div>
3839     <div class="padding"></div>
3840
3841     <div class="entry">
3842       <div class="title">
3843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3844       </div>
3845       <div class="date">
3846          1st July 2012
3847       </div>
3848       <div class="body">
3849         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3850 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3851 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3852 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3853 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3854 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3855 til å lansere en
3856 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3857 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3858 som er basert på Silverlight.</p>
3859
3860 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3861 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3862 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3863 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3864 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3865 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3866 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3867 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3868 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3869 langt.</p>
3870
3871 <p><blockquote>
3872
3873 <p>From: Petter Reinholdtsen
3874 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3875 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3876 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3877 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3878
3879 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3880 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3881 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3882 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3883 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3884 gratis.</p>
3885
3886 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3887
3888 <p><blockquote>
3889   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3890   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3891   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3892   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3893   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3894   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3895   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3896   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3897   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3898   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3899   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3900   vil gjelde fram til midten av 2010.
3901 </blockquote></p>
3902
3903 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3904 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3905 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3906 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3907 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3908
3909 <p>--
3910 <br>Vennlig hilsen
3911 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3912 </blockquote></p>
3913
3914 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3915 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3916
3917 <p><blockquote>
3918 <p>From: post (at) rikstv.no
3919 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3920 <br>To: Petter Reinholdtsen
3921 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3922
3923 <p>Takk for din henvendelse</p>
3924
3925 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3926 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3927 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3928 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3929
3930 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3931 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3932 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3933 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3934
3935 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3936 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3937
3938 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3939
3940 <p>Ha en fin dag.</p>
3941
3942 <p>Med vennlig hilsen
3943 <br>Thomas Eikeland
3944 <br>RiksTV AS
3945 <br>Kundeservice
3946 <br>Telefonnummer: 09595
3947 <br>www.rikstv.no</p>
3948 </blockquote></p>
3949
3950 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3951 fulgte opp med en ny epost:</p>
3952
3953 <p><blockquote>
3954 <p>From: Petter Reinholdtsen
3955 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3956 <br>To: post (at) rikstv.no
3957 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3958
3959 <p>[Thomas Eikeland]
3960 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3961
3962 <p>Takk for svaret.</p>
3963
3964 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3965 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3966 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3967 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3968 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3969
3970 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3971 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3972
3973 <ul>
3974
3975 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3976    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3977    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3978
3979 </ul>
3980
3981 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3982 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3983 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3984 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3985 <br>&gt;
3986 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3987 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3988
3989 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3990 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3991 etter 2010.</p>
3992
3993 <p>--
3994 <br>Vennlig hilsen
3995 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3996 </blockquote></p>
3997
3998 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3999
4000 <p><blockquote>
4001 <p>From: Arthur Garnes
4002 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
4003 <br>To: Petter Reinholdtsen
4004 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
4005
4006 <p>Hei,</p>
4007
4008 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
4009 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
4010
4011 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
4012 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
4013 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
4014 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
4015 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
4016 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
4017 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
4018 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
4019 kostnadene.</p>
4020
4021 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
4022 kontakt.</p>
4023
4024 <p>Med vennlig hilsen
4025 <br>Arthur Garnes
4026 <br>Product Manager</p>
4027
4028 <p>Mobil:     +47 98234224
4029 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
4030 <br>RiksTV AS
4031 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
4032 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
4033
4034 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
4035
4036 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
4037 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
4038 it contains is confidential and intended only for the right
4039 addressee.</p>
4040 </blockquote></p>
4041
4042 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
4043 opp.</p>
4044
4045       </div>
4046       <div class="tags">
4047
4048
4049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4050
4051
4052       </div>
4053     </div>
4054     <div class="padding"></div>
4055
4056     <div class="entry">
4057       <div class="title">
4058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
4059       </div>
4060       <div class="date">
4061         29th June 2012
4062       </div>
4063       <div class="body">
4064         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4065 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
4066 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4067 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
4068 for hele teksten.</p>
4069
4070 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
4071
4072 <p><blockquote>
4073 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4074
4075 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4076 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4077 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4078 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4079 hele offentlig sektor i
4080 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4081 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4082 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4083 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4084 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4085 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4086
4087 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4088 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4089 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4090 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4091 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4092 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4093 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4094 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4095 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4096 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4097 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4098 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4099 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4100 best.</p>
4101
4102 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4103 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4104
4105 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4106 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4107 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4108 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4109 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4110 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4111 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4112 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4113 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4114 </blockquote></p>
4115
4116 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4117 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4118 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4119 høringsuttalelser til høringen.</p>
4120
4121 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4122 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4123 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4124 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4125
4126
4127       </div>
4128       <div class="tags">
4129
4130
4131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4132
4133
4134       </div>
4135     </div>
4136     <div class="padding"></div>
4137
4138     <div class="entry">
4139       <div class="title">
4140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4141       </div>
4142       <div class="date">
4143         27th June 2012
4144       </div>
4145       <div class="body">
4146         <p>Den norske
4147 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4148 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4149 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4150 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4151 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4152 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4153 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4154 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4155 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4156 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4157 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4158 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4159 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4160 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4161 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4162 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4163 forespørsel.</p>
4164
4165 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4166 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4167 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4168 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4169 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4170 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4171 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4172 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4173 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4174 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4175 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4176 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4177 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4178 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4179 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4180 stor grad ikke skjer.</p>
4181
4182 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4183 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4184 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4185 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4186 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4187 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4188 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4189 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4190 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4191 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4192 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4193 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4194 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4195 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4196 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4197 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4198 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4199 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4200 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4201
4202 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4203 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4204 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4205 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4206 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4207 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4208 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4209 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4210
4211 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4212 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4213 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4214 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4215 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4216 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4217 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4218 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4219 trengs det programører. :)</p>
4220
4221 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4222 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4223 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4224 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4225 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4226
4227       </div>
4228       <div class="tags">
4229
4230
4231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4232
4233
4234       </div>
4235     </div>
4236     <div class="padding"></div>
4237
4238     <div class="entry">
4239       <div class="title">
4240         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4241       </div>
4242       <div class="date">
4243         15th June 2012
4244       </div>
4245       <div class="body">
4246         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4247 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4248 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4249 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4250 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4251 lager en
4252 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4253 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4254 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4255 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4256 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4257 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4258 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4259 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4260
4261 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4262 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4263 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4264 Doffin</a> følgende:</p>
4265
4266 <p><blockquote>
4267
4268 <p>Opphavsrett mv</p>
4269
4270 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4271 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4272 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4273 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4274 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4275
4276 </blockquote></p>
4277
4278 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4279 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4280 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4281 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4282 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4283 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4284 informasjonen allerede er publisert.</p>
4285
4286       </div>
4287       <div class="tags">
4288
4289
4290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4291
4292
4293       </div>
4294     </div>
4295     <div class="padding"></div>
4296
4297     <div class="entry">
4298       <div class="title">
4299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4300       </div>
4301       <div class="date">
4302         10th June 2012
4303       </div>
4304       <div class="body">
4305         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4306 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4307 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4308 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4309 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4310 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4311 etater.</p>
4312
4313 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4314 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4315 opp</a> ved hjelp av
4316 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4317 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4318 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4319
4320 <p><table border="1">
4321 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4322 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4323 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4324 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4325 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4326 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4327 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4328 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4329 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4330 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4331 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4332 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4333 </table></p>
4334
4335 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4336 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4337 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4338 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4339 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4340 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4341 dag beregnet fra
4342 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4343 Scraperwiki-database</a>:</p>
4344
4345 <p><table border="1">
4346
4347 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4348 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4349 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4350 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4351 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4352 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4353 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4354 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4355 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4356 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4357 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4358 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4359 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4360 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4361 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4362
4363 </table></p>
4364
4365 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4366 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4367 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4368 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4369
4370 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4371 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4372 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4373 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4374
4375       </div>
4376       <div class="tags">
4377
4378
4379         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4380
4381
4382       </div>
4383     </div>
4384     <div class="padding"></div>
4385
4386     <div class="entry">
4387       <div class="title">
4388         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
4389       </div>
4390       <div class="date">
4391          6th June 2012
4392       </div>
4393       <div class="body">
4394         <p>A few days ago
4395 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
4396 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
4397 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
4398 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
4399 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
4400 code for HP, Dell and IBM
4401 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
4402 2009</a>, I got inspired and wrote
4403 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
4404 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
4405 support status and get a machine readable result back.</p>
4406
4407 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
4408 output:
4409
4410 <blockquote><pre>
4411 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
4412 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
4413 %
4414 </pre></blockquote>
4415
4416 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
4417 support for other vendors.  The python source is available on
4418 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
4419
4420       </div>
4421       <div class="tags">
4422
4423
4424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4425
4426
4427       </div>
4428     </div>
4429     <div class="padding"></div>
4430
4431     <div class="entry">
4432       <div class="title">
4433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
4434       </div>
4435       <div class="date">
4436          1st June 2012
4437       </div>
4438       <div class="body">
4439         <p>A few years ago I wrote
4440 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
4441 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
4442 I have learned from colleges here at the
4443 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
4444 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
4445 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
4446 readable information about the support status.  This perl code
4447 demonstrate how to do it:</p>
4448
4449 <p><pre>
4450 use strict;
4451 use warnings;
4452 use SOAP::Lite;
4453 use Data::Dumper;
4454 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
4455 my $App = 'test';
4456 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
4457 my ($deal, $latest, @dates);
4458 my $s = SOAP::Lite
4459     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
4460     -> on_action( sub { join '', @_ } )
4461     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
4462     ;
4463 my $a = $s->GetAssetInformation(
4464     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
4465     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
4466     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
4467 );
4468 print Dumper($a -> result) ;
4469 </pre></p>
4470
4471 <p>The output can look like this:</p>
4472
4473 <p><pre>
4474 $VAR1 = {
4475           'Asset' => {
4476                      'Entitlements' => {
4477                                        'EntitlementData' => [
4478                                                             {
4479                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4480                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
4481                                                               'Provider' => '',
4482                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4483                                                               'DaysLeft' => '0'
4484                                                             },
4485                                                             {
4486                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4487                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
4488                                                               'Provider' => '',
4489                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4490                                                               'DaysLeft' => '0'
4491                                                             },
4492                                                             {
4493                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4494                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
4495                                                               'Provider' => '',
4496                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4497                                                               'DaysLeft' => '0'
4498                                                             }
4499                                                           ]
4500                                      },
4501                      'AssetHeaderData' => {
4502                                           'SystemModel' => 'GX620',
4503                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
4504                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
4505                                           'Buid' => '2323',
4506                                           'Region' => 'Europe',
4507                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
4508                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
4509                                         }
4510                    }
4511         };
4512 </pre></p>
4513
4514 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
4515 service outside the
4516 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
4517 documentation</a>, and according to
4518 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
4519 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
4520 scraping HTML pages. :)</p>
4521
4522 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
4523 you know of one, drop me an email. :)</p>
4524
4525       </div>
4526       <div class="tags">
4527
4528
4529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4530
4531
4532       </div>
4533     </div>
4534     <div class="padding"></div>
4535
4536     <div class="entry">
4537       <div class="title">
4538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
4539       </div>
4540       <div class="date">
4541         26th May 2012
4542       </div>
4543       <div class="body">
4544         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4545 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4546 government.  I just sent him an email to let him know that his
4547 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
4548 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
4549
4550 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
4551 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
4552 comment:</p>
4553
4554 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
4555 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
4556 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
4557 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
4558 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
4559 </blockquote></p>
4560
4561 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
4562 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4563 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4564 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
4565 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4566 existing document need to be converted from one of the MS Office
4567 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4568 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4569 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
4570 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4571 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4572 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4573 of wasted effort.</p>
4574
4575 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4576 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4577 minutes converting to ODF. :)</p>
4578
4579 <p>See
4580 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
4581 and
4582 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
4583 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
4584 </blockquote></p>
4585
4586       </div>
4587       <div class="tags">
4588
4589
4590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4591
4592
4593       </div>
4594     </div>
4595     <div class="padding"></div>
4596
4597     <div class="entry">
4598       <div class="title">
4599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4600       </div>
4601       <div class="date">
4602         21st May 2012
4603       </div>
4604       <div class="body">
4605         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4606 standardkatalog v3.1 blitt
4607 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4608 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4609 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4610 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4611 er
4612 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4613 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4614 med sin blinde kone blant annet
4615 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4616 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4617
4618 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4619 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4620 grunnlag:</p>
4621
4622 <p><blockquote>
4623 <p>Bruk av fri programvare
4624
4625 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4626 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4627 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4628 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4629 universelt utformet."</p>
4630
4631 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4632 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4633 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4634 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4635 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4636 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4637
4638 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4639 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4640 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4641 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4642 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4643 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4644 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4645 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4646 programvareleverandør/produsent.</p>
4647
4648 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4649 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4650 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4651
4652 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4653 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4654 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4655 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4656 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4657 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4658 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4659
4660 </blockquote></p>
4661
4662 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4663 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4664 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4665 fungerer fint også for blinde.</p>
4666
4667 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4668 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4669 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4670 utmerket for blinde.</p>
4671
4672       </div>
4673       <div class="tags">
4674
4675
4676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4677
4678
4679       </div>
4680     </div>
4681     <div class="padding"></div>
4682
4683     <div class="entry">
4684       <div class="title">
4685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
4686       </div>
4687       <div class="date">
4688         15th May 2012
4689       </div>
4690       <div class="body">
4691         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4692 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
4693 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
4694 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4695 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
4696 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4697 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
4698 = uinteressant"</a>.</p>
4699
4700 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
4701 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4702 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4703 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4704 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
4705
4706 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4707 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4708 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4709 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
4710 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
4711 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4712 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
4713 har i dag fokus på Linux.</p>
4714
4715       </div>
4716       <div class="tags">
4717
4718
4719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4720
4721
4722       </div>
4723     </div>
4724     <div class="padding"></div>
4725
4726     <div class="entry">
4727       <div class="title">
4728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4729       </div>
4730       <div class="date">
4731         27th April 2012
4732       </div>
4733       <div class="body">
4734         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4735 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4736 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4737 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4738 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4739 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4740 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4741 sider med innspill</a>.</p>
4742
4743       </div>
4744       <div class="tags">
4745
4746
4747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4748
4749
4750       </div>
4751     </div>
4752     <div class="padding"></div>
4753
4754     <div class="entry">
4755       <div class="title">
4756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
4757       </div>
4758       <div class="date">
4759         22nd April 2012
4760       </div>
4761       <div class="body">
4762         <p>I
4763 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
4764 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4765 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
4766 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
4767 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
4768 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
4769
4770 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4771 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
4772 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
4773 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4774 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
4775 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
4776 git</a>.</p>
4777
4778 <p>På
4779 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
4780 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
4781 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4782 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
4783 til å ta en sniktitt.</p>
4784
4785       </div>
4786       <div class="tags">
4787
4788
4789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4790
4791
4792       </div>
4793     </div>
4794     <div class="padding"></div>
4795
4796     <div class="entry">
4797       <div class="title">
4798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4799       </div>
4800       <div class="date">
4801         19th April 2012
4802       </div>
4803       <div class="body">
4804         <p>Here in Norway, the
4805 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4806 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4807 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4808 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4809 government.  When the directory was created, the people behind it made
4810 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4811 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4812 to the government.  Free software and non-free software could compete
4813 on the same level.</p>
4814
4815 <p>But recently, some standards with RAND
4816 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4817 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4818 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4819 standard specifications with RAND terms often block free software from
4820 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4821 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4822 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4823 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4824 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4825 definition, users of free software do not need to register their use.
4826 So counting users or units is not possible for free software projects.
4827 And given that people will use the software without handing any money
4828 to the author, it is not really economically possible for a free
4829 software author to pay a small amount of money to license the rights
4830 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4831 in these situations is that free software are locked out from
4832 implementing standards with RAND terms.</p>
4833
4834 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4835 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4836 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4837 software developers are working in a global market, it does not really
4838 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4839 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4840 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4841 attention to these issues in the future.</p>
4842
4843 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4844 from Simon Phipps
4845 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4846 Not So Reasonable?</a>).</p>
4847
4848 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4849 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4850 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4851 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4852 can only urge Norwegian users to do the same for
4853 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4854 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4855 It proposes to require video conferencing standards including
4856 specifications with RAND terms.</p>
4857
4858       </div>
4859       <div class="tags">
4860
4861
4862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4863
4864
4865       </div>
4866     </div>
4867     <div class="padding"></div>
4868
4869     <div class="entry">
4870       <div class="title">
4871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
4872       </div>
4873       <div class="date">
4874         13th April 2012
4875       </div>
4876       <div class="body">
4877         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
4878 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
4879 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
4880 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
4881 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
4882
4883       </div>
4884       <div class="tags">
4885
4886
4887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4888
4889
4890       </div>
4891     </div>
4892     <div class="padding"></div>
4893
4894     <div class="entry">
4895       <div class="title">
4896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
4897       </div>
4898       <div class="date">
4899         13th March 2012
4900       </div>
4901       <div class="body">
4902         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4903 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
4904 er tilgjengelige allerede og
4905 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
4906 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4907 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4908 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4909 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4910 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4911 likevel.</p>
4912
4913       </div>
4914       <div class="tags">
4915
4916
4917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4918
4919
4920       </div>
4921     </div>
4922     <div class="padding"></div>
4923
4924     <div class="entry">
4925       <div class="title">
4926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
4927       </div>
4928       <div class="date">
4929          6th August 2011
4930       </div>
4931       <div class="body">
4932         <p>Via
4933 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
4934 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
4935 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
4936 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
4937 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4938 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
4939 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4940 en befinner seg.</p>
4941
4942 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4943 NUUG en
4944 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
4945 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
4946
4947       </div>
4948       <div class="tags">
4949
4950
4951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4952
4953
4954       </div>
4955     </div>
4956     <div class="padding"></div>
4957
4958     <div class="entry">
4959       <div class="title">
4960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
4961       </div>
4962       <div class="date">
4963         21st July 2011
4964       </div>
4965       <div class="body">
4966         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4967 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
4968 siden
4969 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
4970 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
4971 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
4972 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4973 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
4974
4975 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
4976 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
4977 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4978 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
4979 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4980 datasettene kan brukes.</p>
4981
4982 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
4983 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
4984 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
4985 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4986 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
4987 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4988 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
4989 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4990 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4991 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4992 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
4993 men har ikke funnet tid til det.</p>
4994
4995 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4996 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4997 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
4998 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4999 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
5000
5001       </div>
5002       <div class="tags">
5003
5004
5005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5006
5007
5008       </div>
5009     </div>
5010     <div class="padding"></div>
5011
5012     <div class="entry">
5013       <div class="title">
5014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
5015       </div>
5016       <div class="date">
5017         20th May 2011
5018       </div>
5019       <div class="body">
5020         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5021 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
5022 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
5023 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5024 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5025 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5026 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
5027 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5028 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5029 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5030 med FiksGataMi.</p>
5031
5032 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5033 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5034 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
5035 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
5036 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5037 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5038 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5039 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
5040
5041 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5042 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
5043 skrapeprosjektet
5044 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
5045 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5046 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5047 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5048 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5049 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5050 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5051 relevant informasjon er
5052 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
5053 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5054 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5055 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5056 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
5057
5058 <p>Første
5059 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
5060 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5061 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5062 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5063 forannevnte, eller den polske
5064 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
5065
5066 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5067 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5068 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5069 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5070 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
5071
5072       </div>
5073       <div class="tags">
5074
5075
5076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5077
5078
5079       </div>
5080     </div>
5081     <div class="padding"></div>
5082
5083     <div class="entry">
5084       <div class="title">
5085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
5086       </div>
5087       <div class="date">
5088         16th January 2011
5089       </div>
5090       <div class="body">
5091         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
5092 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
5093 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
5094 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
5095 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
5096 the Wikipedia article on
5097 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
5098 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
5099 different browsers there.  The format supported by most browsers is
5100 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
5101 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
5102 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
5103 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
5104 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
5105 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
5106 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
5107 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
5108 Safari can install plugins to get it.</p>
5109
5110 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
5111 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
5112 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
5113 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
5114 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
5115 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
5116 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
5117 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
5118 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
5119 from last week</a>.</p>
5120
5121 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
5122 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
5123 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
5124 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
5125 was without royalties and license terms, check out
5126 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
5127 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
5128
5129 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
5130 available from
5131 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
5132 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
5133 similar list for WebM nor H.264.</p>
5134
5135 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
5136 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
5137 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
5138 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
5139
5140       </div>
5141       <div class="tags">
5142
5143
5144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5145
5146
5147       </div>
5148     </div>
5149     <div class="padding"></div>
5150
5151     <div class="entry">
5152       <div class="title">
5153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
5154       </div>
5155       <div class="date">
5156         11th January 2011
5157       </div>
5158       <div class="body">
5159         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
5160 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
5161 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
5162 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
5163 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
5164 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
5165 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
5166 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
5167
5168 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
5169 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
5170 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
5171 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
5172 ansvarlig.</p>
5173
5174 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
5175 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
5176 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
5177
5178 <p><blockquote><pre>
5179 Fra: Petter Reinholdtsen
5180 Sendt: 11. januar 2011 10:42
5181 Til: info (at) stortinget.no
5182 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5183
5184 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
5185 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
5186 Stortinget?
5187
5188 Vennlig hilsen,
5189 --
5190 Petter Reinholdtsen
5191 </pre></blockquote></p>
5192
5193 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
5194
5195 <p><blockquote><pre>
5196 From: Postmottak Informasjonshjornet
5197 To: Petter Reinholdtsen
5198 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5199 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
5200
5201 Hei.
5202 Takk for henvendelsen.
5203
5204 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
5205 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
5206 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
5207 funksjon.
5208 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
5209
5210 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
5211 har vært behandlet i Stortinget.
5212
5213 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
5214 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
5215 utskrift.
5216
5217 Med vennlig hilsen
5218 Elin B. Relander Tømte
5219 Stortingets Informasjonsseksjon
5220 tlf 23313596
5221
5222 www.stortinget.no
5223 www.tinget.no
5224 </pre></blockquote></p>
5225
5226 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
5227 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
5228 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
5229 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
5230 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
5231 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
5232
5233       </div>
5234       <div class="tags">
5235
5236
5237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5238
5239
5240       </div>
5241     </div>
5242     <div class="padding"></div>
5243
5244     <div class="entry">
5245       <div class="title">
5246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
5247       </div>
5248       <div class="date">
5249         29th November 2010
5250       </div>
5251       <div class="body">
5252         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
5253 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
5254 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
5255 really look forward to seeing all the good people working on the
5256 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
5257 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
5258
5259 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
5260 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
5261 will hold its
5262 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
5263 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
5264 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
5265 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
5266 vote this year.</p>
5267
5268       </div>
5269       <div class="tags">
5270
5271
5272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5273
5274
5275       </div>
5276     </div>
5277     <div class="padding"></div>
5278
5279     <div class="entry">
5280       <div class="title">
5281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
5282       </div>
5283       <div class="date">
5284         20th November 2010
5285       </div>
5286       <div class="body">
5287         <p>Answering
5288 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
5289 call from the Gnash project</a> for
5290 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
5291 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
5292 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
5293 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
5294 releases out more often.</p>
5295
5296 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
5297 I have considered setting up a <a
5298 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
5299 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
5300 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
5301 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
5302 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
5303 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
5304 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
5305 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
5306 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
5307 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
5308 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
5309 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
5310
5311       </div>
5312       <div class="tags">
5313
5314
5315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5316
5317
5318       </div>
5319     </div>
5320     <div class="padding"></div>
5321
5322     <div class="entry">
5323       <div class="title">
5324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
5325       </div>
5326       <div class="date">
5327         10th November 2010
5328       </div>
5329       <div class="body">
5330         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
5331 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
5332 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
5333 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
5334 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
5335 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
5336 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
5337
5338 Selve teksten finner en på bloggen til
5339 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
5340
5341 <p><blockquote>
5342 <p>Copying is not theft.
5343 <br>Stealing a thing leaves one less left
5344 <br>Copying it makes one thing more;
5345 <br>that's what copying's for.</p>
5346
5347 <p>Copying is not theft.
5348 <br>If I copy yours you have it too
5349 <br>One for me and one for you
5350 <br>That's what copies can do</p>
5351
5352 <p>If I steal your bicycle
5353 <br>you have to take the bus,
5354 <br>but if I just copy it
5355 <br>there's one for each of us!</p>
5356
5357 <p>Making more of a thing,
5358 <br>that is what we call "copying"
5359 <br>Sharing ideas with everyone
5360 <br>That's why copying
5361 <br>is
5362 <br>FUN!</p>
5363 </blockquote></p>
5364
5365 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
5366 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
5367
5368 <p><blockquote>
5369 <p>Kopiering er ikke tyveri.
5370 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
5371 <br>Kopier den og det er ting til.
5372 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
5373
5374 <p>Kopiering er ikke tyveri.
5375 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
5376 <br>En for meg og en for deg.
5377 <br>Det er det kopier gir oss</p>
5378
5379 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
5380 <br>så må du ta bussen,
5381 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
5382 <br>så får vi hver vår!</p>
5383
5384 <p>Lage mer av en ting,
5385 <br>det er det vi kaller "kopiering".
5386 <br>Deler ideer med enhver
5387 <br>Det er derfor kopiering
5388 <br>er
5389 <br>MORSOMT!</p>
5390 </blockquote></p>
5391
5392 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
5393 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
5394 (at) nuug.no.</p>
5395
5396       </div>
5397       <div class="tags">
5398
5399
5400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5401
5402
5403       </div>
5404     </div>
5405     <div class="padding"></div>
5406
5407     <div class="entry">
5408       <div class="title">
5409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
5410       </div>
5411       <div class="date">
5412          7th November 2010
5413       </div>
5414       <div class="body">
5415         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
5416 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
5417 supposed provide a school with all the services and user applications
5418 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
5419 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
5420 working using this DVD.</p>
5421
5422 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
5423 installing recommended packages by default.  We want the same set of
5424 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
5425 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
5426 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
5427 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
5428 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
5429
5430 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
5431 the default installation to save space on the DVD, believing that
5432 those needing these applications are few and can get them from the
5433 Debian archive.</p>
5434
5435 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
5436 were using most space.  A few large packages are well know;
5437 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
5438 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
5439 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
5440 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
5441 the documentation package, which is recommended by the binary package.
5442 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
5443 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
5444 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
5445 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
5446 free X driver should work.</p>
5447
5448 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
5449 desktop packages as well as the language specific packages making the
5450 DVD more useful again.</p>
5451
5452       </div>
5453       <div class="tags">
5454
5455
5456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5457
5458
5459       </div>
5460     </div>
5461     <div class="padding"></div>
5462
5463     <div class="entry">
5464       <div class="title">
5465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
5466       </div>
5467       <div class="date">
5468         19th October 2010
5469       </div>
5470       <div class="body">
5471         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
5472 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
5473 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
5474 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
5475 continued progress of the project, as more and more sites show up with
5476 AVM2 flash files.</p>
5477
5478 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
5479 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
5480 following text:</P>
5481
5482 <p><blockquote>
5483
5484   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
5485   only if 10 other people will do the same."</p>
5486
5487   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
5488
5489   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
5490
5491   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
5492   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
5493   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
5494   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
5495   days. The project web page is available from
5496   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
5497   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
5498   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
5499
5500   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
5501   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
5502   to get this to happen.</p>
5503
5504   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
5505   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
5506
5507 </blockquote></p>
5508
5509 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
5510 people will participate to make this happen.  The more money the
5511 project gets, the more features it can develop using these funds.
5512 :)</p>
5513
5514       </div>
5515       <div class="tags">
5516
5517
5518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5519
5520
5521       </div>
5522     </div>
5523     <div class="padding"></div>
5524
5525     <div class="entry">
5526       <div class="title">
5527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5528       </div>
5529       <div class="date">
5530         17th October 2010
5531       </div>
5532       <div class="body">
5533         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5534 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5535 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5536 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5537 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5538 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5539 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5540 leveranser.</p>
5541
5542 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5543 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5544 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5545 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5546 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5547 støtter.</p>
5548
5549 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5550 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5551 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5552 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5553 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5554 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5555 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5556 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5557 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5558 fungere:</p>
5559
5560 <p><blockquote>
5561 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5562 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5563 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5564 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5565 </blockquote></p>
5566
5567 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5568 VT100-spesifikasjonen.</p>
5569
5570 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5571 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5572
5573 <p><blockquote>
5574 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5575 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5576 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5577 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5578 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5579 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5580 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5581 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5582 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5583 Opera 9, etc.
5584 </blockquote></p>
5585
5586 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5587 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5588 nettlesere?</p>
5589
5590 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5591 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5592 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5593 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5594 i anbudsutlysninger?</p>
5595
5596 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5597 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5598 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5599 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5600 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5601
5602       </div>
5603       <div class="tags">
5604
5605
5606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5607
5608
5609       </div>
5610     </div>
5611     <div class="padding"></div>
5612
5613     <div class="entry">
5614       <div class="title">
5615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
5616       </div>
5617       <div class="date">
5618         14th October 2010
5619       </div>
5620       <div class="body">
5621         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
5622 stemmer i debatten.</p>
5623
5624 <p><ul>
5625
5626 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
5627   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
5628   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
5629   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
5630
5631 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
5632   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
5633   oppdagelsen fra EFN.</li>
5634
5635 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
5636   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
5637   Dagbladet</li>
5638
5639 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
5640   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
5641
5642 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
5643 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
5644
5645 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
5646   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
5647   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
5648   årene.</li>
5649
5650 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
5651   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
5652   Bjørn Remseth i EFN</li>
5653
5654 </ul></p>
5655
5656       </div>
5657       <div class="tags">
5658
5659
5660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5661
5662
5663       </div>
5664     </div>
5665     <div class="padding"></div>
5666
5667     <div class="entry">
5668       <div class="title">
5669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
5670       </div>
5671       <div class="date">
5672          9th October 2010
5673       </div>
5674       <div class="body">
5675         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
5676 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
5677 The firmware for the robot is available from the producer, and using
5678 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
5679 I've started on a perl library to control it, and made some demo
5680 programs using this perl library to allow one to control the
5681 robots.</p>
5682
5683 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
5684 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
5685 a few less important features too.</p>
5686
5687 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
5688 but I never got around to releasing the current source.  I decided
5689 today that it was time to do something about it, and uploaded the
5690 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
5691
5692 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
5693 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
5694 source or binary package:</p>
5695
5696 <p><ul>
5697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
5698 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
5699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
5700 </ul></p>
5701
5702 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
5703 please let me know.</p>
5704
5705       </div>
5706       <div class="tags">
5707
5708
5709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5710
5711
5712       </div>
5713     </div>
5714     <div class="padding"></div>
5715
5716     <div class="entry">
5717       <div class="title">
5718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
5719       </div>
5720       <div class="date">
5721          3rd October 2010
5722       </div>
5723       <div class="body">
5724         <p><ul>
5725
5726 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
5727 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
5728
5729 <li>Scanner looking under clothes
5730 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
5731 already been misused at Heathrow</a>.</li>
5732
5733 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
5734 Webcasting</a> - interesting alternative for
5735 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
5736 simple setup.
5737
5738 </ul></p>
5739
5740       </div>
5741       <div class="tags">
5742
5743
5744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5745
5746
5747       </div>
5748     </div>
5749     <div class="padding"></div>
5750
5751     <div class="entry">
5752       <div class="title">
5753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
5754       </div>
5755       <div class="date">
5756          1st October 2010
5757       </div>
5758       <div class="body">
5759         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
5760 talks</a> kringkastet på
5761 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
5762 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
5763 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
5764 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
5765 mine favoritter er
5766 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
5767 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
5768 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
5769 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
5770 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
5771 undertekster.  Registrer deg på
5772 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
5773 dag!</p>
5774
5775 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
5776 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
5777 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
5778 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
5779 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
5780 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
5781 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
5782 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
5783 ser i dag ut til å være
5784 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
5785 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
5786
5787       </div>
5788       <div class="tags">
5789
5790
5791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5792
5793
5794       </div>
5795     </div>
5796     <div class="padding"></div>
5797
5798     <div class="entry">
5799       <div class="title">
5800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
5801       </div>
5802       <div class="date">
5803         15th September 2010
5804       </div>
5805       <div class="body">
5806         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
5807 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
5808 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
5809 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
5810 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
5811 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
5812 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
5813
5814 <p>Fant en grei kilde for dette i et
5815 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
5816 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
5817
5818 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
5819 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
5820 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
5821 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
5822 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
5823 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
5824 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
5825 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
5826
5827 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
5828 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
5829 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
5830 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
5831 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
5832 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
5833 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
5834 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
5835
5836       </div>
5837       <div class="tags">
5838
5839
5840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5841
5842
5843       </div>
5844     </div>
5845     <div class="padding"></div>
5846
5847     <div class="entry">
5848       <div class="title">
5849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5850       </div>
5851       <div class="date">
5852          9th September 2010
5853       </div>
5854       <div class="body">
5855         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5856 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5857 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5858 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5859 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5860 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5861 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5862 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5863 without asking for permissions that is at risk.
5864
5865 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5866 written:</p>
5867
5868 <blockquote>
5869 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5870 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5871 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5872 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5873 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5874
5875 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5876 standard.</p>
5877 </blockquote>
5878
5879 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5880 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5881 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5882 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5883
5884 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5885 read
5886 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5887 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5888 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5889 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5890 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5891 the issue.  The solution is to support the
5892 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5893 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5894 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5895
5896       </div>
5897       <div class="tags">
5898
5899
5900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5901
5902
5903       </div>
5904     </div>
5905     <div class="padding"></div>
5906
5907     <div class="entry">
5908       <div class="title">
5909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
5910       </div>
5911       <div class="date">
5912          7th September 2010
5913       </div>
5914       <div class="body">
5915         <p>Jeg ble riktig fascinert av
5916 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
5917 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
5918 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
5919 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
5920 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
5921 som er tilgjengelig på
5922 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
5923 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
5924 kan kjøpe for penger får til.</p>
5925
5926 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
5927 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
5928 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
5929 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
5930 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
5931 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
5932 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
5933 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
5934 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
5935 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
5936
5937       </div>
5938       <div class="tags">
5939
5940
5941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5942
5943
5944       </div>
5945     </div>
5946     <div class="padding"></div>
5947
5948     <div class="entry">
5949       <div class="title">
5950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
5951       </div>
5952       <div class="date">
5953          1st September 2010
5954       </div>
5955       <div class="body">
5956         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
5957 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
5958 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
5959 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
5960 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
5961 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
5962 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
5963 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
5964 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
5965 compiling it into a perl program using the puic program from
5966 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
5967 drive around.</p>
5968
5969 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
5970 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
5971
5972 <p><pre>
5973 use Spykee;
5974 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
5975 my $host = (keys %robot)[0];
5976 my $spykee = Spykee->new();
5977 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
5978 $spykee->left();
5979 sleep 2;
5980 $spykee->right();
5981 sleep 2;
5982 $spykee->forward();
5983 sleep 2;
5984 $spykee->back();
5985 sleep 2;
5986 $spykee->stop();
5987 </pre></p>
5988
5989 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
5990 peek into the implementation at the other end to figure out how to
5991 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
5992 the commands the robot understand, but is still missing the camera
5993 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
5994 want to implement support for uploading new firmware and configuring
5995 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
5996 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
5997 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
5998 going. :).</p>
5999
6000 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
6001 where to make it available first.  I will add a link to
6002 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
6003 those that want to check back later to find it.</p>
6004
6005       </div>
6006       <div class="tags">
6007
6008
6009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6010
6011
6012       </div>
6013     </div>
6014     <div class="padding"></div>
6015
6016     <div class="entry">
6017       <div class="title">
6018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
6019       </div>
6020       <div class="date">
6021         31st August 2010
6022       </div>
6023       <div class="body">
6024         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
6025 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
6026 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
6027 behandling</a> i Stortinget.
6028 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
6029 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
6030
6031 <p>Håper det får flertall.</p>
6032
6033       </div>
6034       <div class="tags">
6035
6036
6037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6038
6039
6040       </div>
6041     </div>
6042     <div class="padding"></div>
6043
6044     <div class="entry">
6045       <div class="title">
6046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
6047       </div>
6048       <div class="date">
6049         30th August 2010
6050       </div>
6051       <div class="body">
6052         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
6053 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
6054 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
6055 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
6056 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
6057 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
6058 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
6059
6060 <pre>
6061 % ln foo bar
6062 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
6063 %
6064 </pre>
6065
6066 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
6067 system test code, but believe having working hard links is useful to
6068 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
6069 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
6070 nevertheless. :)</p>
6071
6072 <p>The latest version of the file system test code is available via
6073 git from
6074 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
6075
6076       </div>
6077       <div class="tags">
6078
6079
6080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6081
6082
6083       </div>
6084     </div>
6085     <div class="padding"></div>
6086
6087     <div class="entry">
6088       <div class="title">
6089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
6090       </div>
6091       <div class="date">
6092         28th August 2010
6093       </div>
6094       <div class="body">
6095         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
6096 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
6097 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
6098 nettopp over en
6099 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
6100 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
6101 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
6102 veldig sans for piloten omtalt i <a
6103 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
6104 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
6105 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
6106 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
6107 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
6108 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
6109 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
6110 tiltakene.</p>
6111
6112 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
6113 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
6114 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
6115 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
6116 problemet.</p>
6117
6118 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
6119 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
6120 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
6121 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
6122 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
6123 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
6124
6125       </div>
6126       <div class="tags">
6127
6128
6129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6130
6131
6132       </div>
6133     </div>
6134     <div class="padding"></div>
6135
6136     <div class="entry">
6137       <div class="title">
6138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
6139       </div>
6140       <div class="date">
6141         26th August 2010
6142       </div>
6143       <div class="body">
6144         <p>My file system sematics program
6145 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
6146 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
6147 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
6148 looking into alternatives for home directory access here at the
6149 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
6150 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
6151 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
6152 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
6153 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
6154 script:</p>
6155
6156 <pre>
6157 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
6158   mode_t retval = 0;
6159   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
6160   if (-1 != fd) {
6161     unlink(name);
6162     struct stat statbuf;
6163     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
6164       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
6165     }
6166     close(fd);
6167   }
6168   return retval;
6169 }
6170
6171 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
6172 int test_umask(void) {
6173   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
6174
6175   mode_t orig_umask = umask(000);
6176   mode_t newmode;
6177   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
6178     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
6179            newmode);
6180   }
6181   umask(007);
6182   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
6183     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
6184            newmode);
6185   }
6186
6187   umask (orig_umask);
6188   return 0;
6189 }
6190
6191 int main(int argc, char **argv) {
6192   [...]
6193   test_umask();
6194   return 0;
6195 }
6196 </pre>
6197
6198 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
6199
6200 <pre>
6201 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6202 info: testing symlink creation
6203 info: testing subdirectory creation
6204 info: testing fcntl locking
6205   Read-locking 1 byte from 1073741824
6206   Read-locking 510 byte from 1073741826
6207   Unlocking 1 byte from 1073741824
6208   Write-locking 1 byte from 1073741824
6209   Write-locking 510 byte from 1073741826
6210   Unlocking 2 byte from 1073741824
6211 info: testing umask effect on file creation
6212 </pre>
6213
6214 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
6215 result:</p>
6216
6217 <pre>
6218 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6219 info: testing symlink creation
6220 info: testing subdirectory creation
6221 info: testing fcntl locking
6222   Read-locking 1 byte from 1073741824
6223   Read-locking 510 byte from 1073741826
6224   Unlocking 1 byte from 1073741824
6225   Write-locking 1 byte from 1073741824
6226   Write-locking 510 byte from 1073741826
6227   Unlocking 2 byte from 1073741824
6228 info: testing umask effect on file creation
6229   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
6230   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
6231 </pre>
6232
6233 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
6234 Windows server, but not good enough to be used as a home
6235 directory.</p>
6236
6237 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
6238 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
6239
6240 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6241 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6242 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6243
6244       </div>
6245       <div class="tags">
6246
6247
6248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6249
6250
6251       </div>
6252     </div>
6253     <div class="padding"></div>
6254
6255     <div class="entry">
6256       <div class="title">
6257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
6258       </div>
6259       <div class="date">
6260         23rd August 2010
6261       </div>
6262       <div class="body">
6263         <p>I Norge pågår en prosess for å
6264 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
6265 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
6266 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
6267 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
6268 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
6269 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
6270 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
6271 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
6272 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
6273 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
6274 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
6275 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
6276 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
6277
6278 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
6279 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
6280 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
6281 etter land.  En
6282 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
6283 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
6284 der valgkomisjonen har valgt
6285 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
6286 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
6287 valgsystemet.</p>
6288
6289 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
6290 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
6291 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
6292 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
6293
6294 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
6295 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
6296 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
6297 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
6298 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
6299 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
6300 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
6301
6302       </div>
6303       <div class="tags">
6304
6305
6306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6307
6308
6309       </div>
6310     </div>
6311     <div class="padding"></div>
6312
6313     <div class="entry">
6314       <div class="title">
6315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
6316       </div>
6317       <div class="date">
6318         21st August 2010
6319       </div>
6320       <div class="body">
6321         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
6322 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
6323 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
6324 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
6325 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
6326 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
6327 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
6328 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
6329 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
6330 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
6331 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
6332 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
6333 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
6334 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
6335 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
6336 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
6337 utgangspunkt i den.</p>
6338
6339 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
6340 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
6341 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
6342 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
6343 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
6344 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
6345 klienten om til en tjener.</p>
6346
6347 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
6348 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
6349 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
6350 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
6351 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
6352 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
6353 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
6354
6355 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
6356 samle notater og referanser på <a
6357 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
6358 der hvis du er nysgjerrig.</p>
6359
6360       </div>
6361       <div class="tags">
6362
6363
6364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6365
6366
6367       </div>
6368     </div>
6369     <div class="padding"></div>
6370
6371     <div class="entry">
6372       <div class="title">
6373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
6374       </div>
6375       <div class="date">
6376         18th August 2010
6377       </div>
6378       <div class="body">
6379         <p>Jeg kjøpte nettopp to
6380 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
6381 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
6382 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
6383 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
6384 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
6385 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
6386 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
6387 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
6388
6389 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
6390 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
6391 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
6392 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
6393 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
6394 firmwaren. :)</p>
6395
6396 <ul>
6397 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
6398 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
6399 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
6400 </ul>
6401
6402       </div>
6403       <div class="tags">
6404
6405
6406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6407
6408
6409       </div>
6410     </div>
6411     <div class="padding"></div>
6412
6413     <div class="entry">
6414       <div class="title">
6415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
6416       </div>
6417       <div class="date">
6418         15th August 2010
6419       </div>
6420       <div class="body">
6421         <p>I found the notes from Rob Weir on
6422 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
6423 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
6424 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
6425 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
6426 long time.</p>
6427
6428       </div>
6429       <div class="tags">
6430
6431
6432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6433
6434
6435       </div>
6436     </div>
6437     <div class="padding"></div>
6438
6439     <div class="entry">
6440       <div class="title">
6441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
6442       </div>
6443       <div class="date">
6444          9th August 2010
6445       </div>
6446       <div class="body">
6447         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
6448 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
6449 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
6450 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
6451 generated configuration.</p>
6452
6453 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
6454 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
6455 without any manual configuration.</p>
6456
6457 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
6458 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
6459 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
6460 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
6461 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
6462 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
6463 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
6464 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
6465 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
6466 ready and kdm asks for login information, I enter my university
6467 username and password, am told by kdm that a local home directory has
6468 been created and that I must log in again, and finally log in with the
6469 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
6470 this process did it ask for university specific settings, and all the
6471 required configuration was dynamically detected using information
6472 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
6473 use.</p>
6474
6475 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
6476 list of things that need to be configured on the client to get it
6477 working properly out of the box:</p>
6478
6479 <ul>
6480 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
6481 <li>Web proxy URL.</li>
6482 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
6483 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
6484 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
6485 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
6486 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
6487 </ul>
6488
6489 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
6490
6491 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
6492 machine, but needed to provide central storage and allowing system
6493 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
6494 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
6495 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
6496
6497 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
6498 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
6499 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
6500 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
6501 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
6502 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
6503 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
6504 proxy present on the new network when it moves around.</p>
6505
6506 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
6507 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
6508 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
6509 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
6510 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
6511 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
6512 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
6513 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
6514 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
6515 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
6516 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
6517 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
6518 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
6519 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
6520 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
6521 current DNS domain is used.</p>
6522
6523 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
6524 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
6525 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
6526 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
6527 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
6528 save these settings during installation, to make sure moving to a
6529 different network does not change the set of users being allowed to
6530 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
6531 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
6532 network, and will not change as the laptop move around.  For a
6533 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
6534 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
6535 should switch those to use sssd too?</p>
6536
6537 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
6538 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
6539 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
6540 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
6541 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
6542 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
6543 DNS and used to generate a SMB URL of the form
6544 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
6545 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
6546 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
6547 do for now. :)</p>
6548
6549 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
6550 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
6551 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
6552 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
6553 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
6554 yet.</p>
6555
6556 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6557 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6558
6559 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
6560 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
6561 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
6562 implement it for Debian Edu. :)</p>
6563
6564       </div>
6565       <div class="tags">
6566
6567
6568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6569
6570
6571       </div>
6572     </div>
6573     <div class="padding"></div>
6574
6575     <div class="entry">
6576       <div class="title">
6577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
6578       </div>
6579       <div class="date">
6580          8th August 2010
6581       </div>
6582       <div class="body">
6583         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
6584 Windows file servers as home directory servers for Debian
6585 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
6586 access would be through the SMB network file system protocol, and we
6587 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
6588 mount home directories without any problems.  But, after months of
6589 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
6590
6591 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
6592 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
6593 work because of Samba have some extensions and the fact that the
6594 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
6595 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
6596 and several programs will fail if the users home directory where they
6597 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
6598
6599 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
6600 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
6601 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
6602 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
6603 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
6604
6605 <pre>
6606 /*
6607  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
6608  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
6609  * directory.
6610  * License: GPL v2 or later
6611  *
6612  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
6613  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
6614 */
6615
6616 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
6617 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
6618 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
6619
6620 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
6621
6622 #include &lt;errno.h>
6623 #include &lt;fcntl.h>
6624 #include &lt;stdio.h>
6625 #include &lt;string.h>
6626 #include &lt;stdlib.h>
6627 #include &lt;sys/file.h>
6628 #include &lt;sys/stat.h>
6629 #include &lt;sys/types.h>
6630 #include &lt;unistd.h>
6631
6632 #ifdef TEST_SQLITE
6633 /*
6634  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
6635  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
6636  * below.
6637  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
6638  */
6639 #include &lt;sqlite3.h>
6640 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
6641   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
6642 int test_sqlite_open(void) {
6643   char *zErrMsg;
6644   char *name = "testsqlite.db";
6645   sqlite3 *db=NULL;
6646   unlink(name);
6647   int rc = sqlite3_open(name, &db);
6648   if( rc ){
6649     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
6650     sqlite3_close(db);
6651     return -1;
6652   }
6653
6654   /* create tables */
6655   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
6656   if( rc != SQLITE_OK ){
6657     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
6658     sqlite3_close(db);
6659     return -1;
6660   }
6661   printf("info: sqlite worked\n");
6662   sqlite3_close(db);
6663   return 0;
6664 }
6665 #endif /* TEST_SQLITE */
6666
6667 /*
6668  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
6669  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
6670  * done in the sqlite3 library.
6671  * See also
6672  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
6673  * POSIX specification
6674  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
6675  */
6676 int test_gcompris_locking(void) {
6677   struct flock fl;
6678   char *name = "testsqlite.db";
6679   unlink(name);
6680   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
6681   printf("info: testing fcntl locking\n");
6682
6683   fl.l_whence = SEEK_SET;
6684   fl.l_pid    = getpid();
6685   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
6686   fl.l_start  = 1073741824;
6687   fl.l_len    = 1;
6688   fl.l_type   = F_RDLCK;
6689   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6690
6691   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
6692   fl.l_start  = 1073741826;
6693   fl.l_len    = 510;
6694   fl.l_type   = F_RDLCK;
6695   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6696
6697   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
6698   fl.l_start  = 1073741824;
6699   fl.l_len    = 1;
6700   fl.l_type   = F_UNLCK;
6701   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6702
6703   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
6704   fl.l_start  = 1073741824;
6705   fl.l_len    = 1;
6706   fl.l_type   = F_WRLCK;
6707   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6708
6709   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
6710   fl.l_start  = 1073741826;
6711   fl.l_len    = 510;
6712   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6713
6714   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
6715   fl.l_start  = 1073741824;
6716   fl.l_len    = 2;
6717   fl.l_type   = F_UNLCK;
6718   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6719
6720   close(fd);
6721   return 0;
6722 }
6723
6724 /*
6725  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
6726  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
6727  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
6728  * slowing down file operations.
6729  */
6730 int test_subdirectory_creation(void) {
6731 #define LEVELS 5
6732   char *path = strdup("test");
6733   char *dirs[LEVELS];
6734   int level;
6735   printf("info: testing subdirectory creation\n");
6736   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
6737     char *newpath = NULL;
6738     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
6739       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
6740              path, strerror(errno));
6741       break;
6742     }
6743     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
6744     free(path);
6745     path = newpath;
6746   }
6747   return 0;
6748 }
6749
6750 /*
6751  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
6752  * KDE.
6753  */
6754 int test_symlinks(void) {
6755   printf("info: testing symlink creation\n");
6756   unlink("symlink");
6757   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
6758     printf("  error: Unable to create symlink\n");
6759   return 0;
6760 }
6761
6762 int main(int argc, char **argv) {
6763   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
6764   test_symlinks();
6765   test_subdirectory_creation();
6766 #ifdef TEST_SQLITE
6767   test_sqlite_open();
6768 #endif /* TEST_SQLITE */
6769   test_gcompris_locking();
6770   return 0;
6771 }
6772 </pre>
6773
6774 <p>When everything is working, it should print something like
6775 this:</p>
6776
6777 <pre>
6778 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6779 info: testing symlink creation
6780 info: testing subdirectory creation
6781 info: sqlite worked
6782 info: testing fcntl locking
6783   Read-locking 1 byte from 1073741824
6784   Read-locking 510 byte from 1073741826
6785   Unlocking 1 byte from 1073741824
6786   Write-locking 1 byte from 1073741824
6787   Write-locking 510 byte from 1073741826
6788   Unlocking 2 byte from 1073741824
6789 </pre>
6790
6791 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
6792 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
6793 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
6794 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
6795 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
6796 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
6797 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
6798 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
6799
6800 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
6801 it. :)</p>
6802
6803 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6804 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6805 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6806
6807       </div>
6808       <div class="tags">
6809
6810
6811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6812
6813
6814       </div>
6815     </div>
6816     <div class="padding"></div>
6817
6818     <div class="entry">
6819       <div class="title">
6820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
6821       </div>
6822       <div class="date">
6823          7th August 2010
6824       </div>
6825       <div class="body">
6826         <p>A few days ago, I
6827 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
6828 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
6829 while on the university network here at the University of Oslo, and
6830 noticed how much had to change to get it operational using the
6831 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
6832 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
6833 connect without any changes at all, and thus let the client configure
6834 itself during installation and first boot to use the infrastructure
6835 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
6836
6837 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
6838 workstation profile and get a working laptop connecting to the
6839 university LDAP server for user and group and our active directory
6840 servers for Kerberos authentication.  All this without any
6841 configuration at all during installation.  My users home directory got
6842 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
6843 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
6844 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
6845 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
6846 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
6847 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
6848 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
6849 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
6850 gave it a IP address.</p>
6851
6852 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
6853 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
6854 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
6855 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
6856 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
6857 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
6858 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
6859 uppercase version of $domain.</p>
6860
6861 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
6862 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
6863 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
6864 the cause.  These are not properly configured during installation, and
6865 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
6866 but SMB mounting still do not work. :(</p>
6867
6868 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
6869 roaming profile installation would be able to automatically detect and
6870 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
6871 authentication.  It should also work out of the box in a Active
6872 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
6873 with UID and GID values.</p>
6874
6875 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6876 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6877
6878       </div>
6879       <div class="tags">
6880
6881
6882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6883
6884
6885       </div>
6886     </div>
6887     <div class="padding"></div>
6888
6889     <div class="entry">
6890       <div class="title">
6891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
6892       </div>
6893       <div class="date">
6894          3rd August 2010
6895       </div>
6896       <div class="body">
6897         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
6898 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
6899 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
6900 hard it would be to integrate that profile into the university
6901 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
6902 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
6903 servers.</p>
6904
6905 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
6906 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
6907 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
6908 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
6909 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
6910 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
6911 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
6912 .uio.no.</p>
6913
6914 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
6915 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
6916 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
6917 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
6918 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
6919 university servers.</p>
6920
6921 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
6922 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
6923 allow them to be inserted also into environments where the default
6924 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
6925 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
6926 uses.</p>
6927
6928       </div>
6929       <div class="tags">
6930
6931
6932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6933
6934
6935       </div>
6936     </div>
6937     <div class="padding"></div>
6938
6939     <div class="entry">
6940       <div class="title">
6941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
6942       </div>
6943       <div class="date">
6944         27th July 2010
6945       </div>
6946       <div class="body">
6947         <p>I discovered this while doing
6948 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
6949 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
6950 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
6951 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
6952 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
6953
6954 <p>An example is from todays
6955 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
6956 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
6957 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
6958 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
6959 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
6960 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
6961 because its dependencies are unavailable.</p>
6962
6963 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
6964
6965 <blockquote><pre>
6966 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
6967  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
6968   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
6969 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
6970  dependency problems - leaving unconfigured
6971 </pre></blockquote>
6972
6973 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
6974 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
6975 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
6976 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
6977 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
6978 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
6979 the failure of one package causes the problem to become worse because
6980 of dependency loops.</p>
6981
6982 <p>Thanks to
6983 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
6984 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
6985 dependencies
6986 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
6987 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
6988
6989 <p>Todays testing also exposed a bug in
6990 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
6991 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
6992 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
6993 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
6994 it.</p>
6995
6996       </div>
6997       <div class="tags">
6998
6999
7000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7001
7002
7003       </div>
7004     </div>
7005     <div class="padding"></div>
7006
7007     <div class="entry">
7008       <div class="title">
7009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
7010       </div>
7011       <div class="date">
7012         27th July 2010
7013       </div>
7014       <div class="body">
7015         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
7016 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
7017 completed.</p>
7018
7019 <blockquote>
7020 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
7021 release is to test the user application selection. To have a look,
7022 install the standalone profile and let the developers know if the set
7023 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
7024 user application is missing, or if there are some applications that no
7025 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
7026 Also, if a useful application is missing the translation for your
7027 language of choice, please let us know too.</p>
7028
7029 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
7030 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
7031 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
7032
7033 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
7034 work left to be done before they are ready, so do not expect to
7035 much.</p>
7036
7037 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
7038
7039 <ul>
7040 <li>Everything from Debian Squeeze
7041 <ul>
7042   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
7043          combination with some new artwork
7044   <li>Web browser Iceweasel 3.5
7045   <li>OpenOffice.org 3.2
7046   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
7047   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
7048   <li>Image editor Gimp 2.6.10
7049   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
7050   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
7051   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
7052   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
7053 </ul></li>
7054 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
7055     Enabled for:
7056 <ul>
7057   <li>PAM
7058   <li>LDAP
7059   <li>IMAP
7060   <li>SMTP (sender verification)
7061 </ul>
7062 </li>
7063 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
7064 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
7065     fetched from LDAP.</li>
7066 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
7067 <li>General cleanup (not finished)</li>
7068 </ul>
7069 <p>The following features are not working as they should</p>
7070
7071 <ul>
7072 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
7073     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
7074     for testing.</li>
7075 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
7076     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
7077     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
7078 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
7079 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
7080 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
7081 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
7082     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
7083 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
7084     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
7085     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
7086 <li>Some packages lack translations. See
7087     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
7088     and help out with translations.</li>
7089 </ul>
7090
7091 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
7092
7093 <ul>
7094 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
7095 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
7096 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7097 </ul>
7098 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
7099
7100 <ul>
7101 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
7102 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
7103 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7104 </ul>
7105
7106 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
7107 get closer to the final release.</p>
7108
7109 <p>The MD5SUM of these images are</p>
7110
7111 <ul>
7112 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7113 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7114 </ul>
7115
7116 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
7117 <ul>
7118 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7119 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7120 </ul>
7121 <p>How to report bugs:
7122 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
7123
7124 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
7125 </blockquote>
7126
7127       </div>
7128       <div class="tags">
7129
7130
7131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7132
7133
7134       </div>
7135     </div>
7136     <div class="padding"></div>
7137
7138     <div class="entry">
7139       <div class="title">
7140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
7141       </div>
7142       <div class="date">
7143         25th July 2010
7144       </div>
7145       <div class="body">
7146         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
7147 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
7148 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
7149 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
7150 getting rid of password questions one at the time.</p>
7151
7152 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
7153 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
7154 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
7155 to gain access to the users home directory on the file server.  This
7156 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
7157 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
7158 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
7159
7160 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
7161 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
7162 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
7163 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
7164 up. :)</p>
7165
7166 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
7167 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
7168 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
7169
7170 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
7171 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
7172 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
7173 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
7174 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
7175 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
7176 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
7177 release another day.</p>
7178
7179 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
7180 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7181
7182       </div>
7183       <div class="tags">
7184
7185
7186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7187
7188
7189       </div>
7190     </div>
7191     <div class="padding"></div>
7192
7193     <div class="entry">
7194       <div class="title">
7195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
7196       </div>
7197       <div class="date">
7198         22nd July 2010
7199       </div>
7200       <div class="body">
7201         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
7202 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
7203 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
7204 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
7205 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
7206 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
7207 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
7208
7209 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
7210 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
7211 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
7212 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
7213 fornøyd.</p>
7214
7215 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
7216 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
7217 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
7218
7219 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
7220 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
7221 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
7222 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
7223 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
7224
7225       </div>
7226       <div class="tags">
7227
7228
7229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7230
7231
7232       </div>
7233     </div>
7234     <div class="padding"></div>
7235
7236     <div class="entry">
7237       <div class="title">
7238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
7239       </div>
7240       <div class="date">
7241         17th July 2010
7242       </div>
7243       <div class="body">
7244         <p>This is a
7245 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
7246 on my
7247 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
7248 work</a> on
7249 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
7250 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
7251
7252 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
7253 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
7254 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
7255 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
7256
7257 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
7258 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
7259 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
7260
7261 <p><strong>powerdns</strong></p>
7262
7263 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
7264 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
7265 the web.
7266
7267 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
7268 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
7269 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
7270 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
7271 based on the DNS names, as in tjener.intern and
7272 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
7273
7274 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
7275 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
7276 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
7277 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
7278 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
7279 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
7280 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
7281 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
7282 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
7283 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
7284 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
7285 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
7286 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
7287 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
7288 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
7289 ldapsearch commands could look like this:</p>
7290
7291 <blockquote><pre>
7292 ldapsearch -h ldap \
7293   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
7294   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
7295   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
7296   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
7297   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
7298   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
7299
7300 ldapsearch -h ldap \
7301   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
7302   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
7303   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
7304   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
7305   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
7306 </pre></blockquote>
7307
7308 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
7309 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
7310 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
7311 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7312 also exist.</p>
7313
7314 <blockquote><pre>
7315 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7316 objectclass: top
7317 objectclass: dnsdomain
7318 objectclass: domainrelatedobject
7319 dc: tjener
7320 arecord: 10.0.2.2
7321 associateddomain: tjener.intern
7322
7323 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7324 objectclass: top
7325 objectclass: dnsdomain2
7326 objectclass: domainrelatedobject
7327 dc: 2
7328 ptrrecord: tjener.intern
7329 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
7330 </pre></blockquote>
7331
7332 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
7333 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
7334 same base as in the tree mode for a object with filter
7335 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
7336 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
7337 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
7338 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
7339 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
7340 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
7341 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
7342 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
7343 instead.</p>
7344
7345 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
7346 like this:</p>
7347
7348 <blockquote><pre>
7349 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
7350   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
7351   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
7352   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
7353   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
7354   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
7355
7356 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
7357   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
7358 </pre></blockquote>
7359
7360 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
7361 search for SOA records, which behave similar to the forward and
7362 reverse lookups.</p>
7363
7364 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
7365 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
7366 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
7367 objectclass that provide the needed attributes.</p>
7368
7369 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
7370 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
7371 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
7372
7373 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
7374 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
7375 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
7376 of structural object classes make it impossible to combine these
7377 classes with the object classes used by DHCP.</p>
7378
7379 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
7380 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
7381 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
7382 this case some unused attributes would have to be included as well
7383 (zonename and relativedomainname).</p>
7384
7385 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
7386 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
7387 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
7388 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
7389 defined something like this (using the attributes defined for
7390 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
7391
7392 <blockquote><pre>
7393 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
7394     SUP top
7395     AUXILIARY
7396     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
7397           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
7398           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
7399           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
7400           A6Record $ DNAMERecord
7401     ))
7402 </pre></blockquote>
7403
7404 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
7405 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
7406 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
7407 developers asking for their view on this schema and if they are
7408 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
7409 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
7410
7411 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
7412
7413 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
7414 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
7415 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
7416 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
7417 what is needed without having to read the source code.</p>
7418
7419 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
7420 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
7421 stored.  These are the relevant entries from
7422 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
7423
7424 <blockquote><pre>
7425 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
7426 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
7427 </pre></blockquote>
7428
7429 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
7430 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
7431 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
7432 search result is this entry:</p>
7433
7434 <blockquote><pre>
7435 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7436 cn: dhcp
7437 objectClass: top
7438 objectClass: dhcpServer
7439 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7440 </pre></blockquote>
7441
7442 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
7443 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
7444 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
7445 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
7446 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
7447 The search result is this entry:</p>
7448
7449 <blockquote><pre>
7450 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7451 cn: DHCP Config
7452 objectClass: top
7453 objectClass: dhcpService
7454 objectClass: dhcpOptions
7455 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7456 dhcpStatements: ddns-update-style none
7457 dhcpStatements: authoritative
7458 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
7459 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
7460 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
7461 </pre></blockquote>
7462
7463 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
7464 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
7465 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
7466 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
7467 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
7468 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
7469 details here because it is not relevant for the focus of my
7470 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
7471 related computer objects.</p>
7472
7473 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
7474 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
7475 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
7476 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
7477 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
7478 like:</p>
7479
7480 <blockquote><pre>
7481 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7482 cn: hostname
7483 objectClass: top
7484 objectClass: dhcpHost
7485 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7486 dhcpStatements: fixed-address hostname
7487 </pre></blockquote>
7488
7489 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
7490 The object classes need to have fixed names, and the configuration
7491 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
7492 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
7493 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
7494 it possible to group all host entries in a subtree next to the
7495 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
7496 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
7497 structural object class.
7498
7499 <p><strong>Conclusion</strong></p>
7500
7501 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
7502 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
7503 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
7504 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
7505 in the configuration.</p>
7506
7507 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
7508 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
7509 I guess one could implement ones own schema, as long as the
7510 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
7511 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
7512 structure.</p>
7513
7514 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
7515 this might work for Debian Edu:</p>
7516
7517 <blockquote><pre>
7518 ou=services
7519   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
7520     cn=dhcp (dhcpServer)
7521     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
7522       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
7523         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
7524     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
7525       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
7526         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
7527     ou=machines - PowerDNS base points here
7528       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
7529 </pre></blockquote>
7530
7531 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
7532 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
7533 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
7534 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
7535
7536 <p>The combined object under the machines subtree would look something
7537 like this:</p>
7538
7539 <blockquote><pre>
7540 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7541 dc: hostname
7542 objectClass: top
7543 objectClass: dhcpHost
7544 objectclass: domainrelatedobject
7545 objectclass: dnsDomainAux
7546 associateddomain: hostname.intern
7547 arecord: 10.11.12.13
7548 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7549 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
7550 </pre></blockquote>
7551
7552 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
7553 machine, as long as the required attributes are available in a
7554 auxiliary object class.</p>
7555
7556       </div>
7557       <div class="tags">
7558
7559
7560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7561
7562
7563       </div>
7564     </div>
7565     <div class="padding"></div>
7566
7567     <div class="entry">
7568       <div class="title">
7569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
7570       </div>
7571       <div class="date">
7572         14th July 2010
7573       </div>
7574       <div class="body">
7575         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
7576 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
7577 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
7578 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
7579 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
7580
7581 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
7582 information finally found a solution that seem to work.</p>
7583
7584 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
7585 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
7586 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
7587 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
7588 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
7589 to a slave DNS server.</p>
7590
7591 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
7592 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
7593 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
7594 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
7595 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
7596 seem to work.</p>
7597
7598 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
7599 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
7600 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
7601 this:</p>
7602
7603 <blockquote><pre>
7604   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7605   cn: hostname
7606   objectClass: dhcphost
7607   objectclass: domainrelatedobject
7608   objectclass: dnsdomainaux
7609   associateddomain: hostname.intern
7610   arecord: 10.11.12.13
7611   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7612   dhcpstatements: fixed-address hostname
7613   ldapconfigsound: Y
7614 </pre></blockquote>
7615
7616 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
7617 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
7618 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
7619 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
7620
7621 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
7622 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
7623 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
7624 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
7625 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
7626 (which probably should be renamed to be more related to the new
7627 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
7628 might be a good place to put it.</p>
7629
7630 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7631 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7632
7633       </div>
7634       <div class="tags">
7635
7636
7637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7638
7639
7640       </div>
7641     </div>
7642     <div class="padding"></div>
7643
7644     <div class="entry">
7645       <div class="title">
7646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
7647       </div>
7648       <div class="date">
7649         11th July 2010
7650       </div>
7651       <div class="body">
7652         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
7653 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
7654 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
7655 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
7656
7657 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
7658 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
7659 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
7660 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
7661 LTSP clients.</p>
7662
7663 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
7664 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
7665 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
7666
7667 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
7668 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
7669 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
7670
7671 <blockquote><pre>
7672 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
7673 #
7674 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
7675 #
7676 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
7677 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
7678 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
7679 #
7680 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
7681 # existence of attribute names.
7682 #
7683 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
7684 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
7685 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
7686 #
7687 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
7688 # configuration settings.  Something like this should work:
7689 #
7690 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
7691 #     SUP top
7692 #     AUXILIARY
7693 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
7694
7695 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
7696 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
7697     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
7698     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
7699         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
7700         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
7701             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
7702             # Remove prefix and convert to upper case
7703             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
7704             # bass value on to clients
7705             eval "$attr=$value; export $attr"
7706         done
7707     done
7708 fi
7709 </pre></blockquote>
7710
7711 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
7712 the while block might end up in a subshell causing the variables set
7713 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
7714 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
7715 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
7716
7717 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7718 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7719
7720 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
7721 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
7722 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
7723 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
7724 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
7725 personal home page over at redhat.com.</p>
7726
7727       </div>
7728       <div class="tags">
7729
7730
7731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7732
7733
7734       </div>
7735     </div>
7736     <div class="padding"></div>
7737
7738     <div class="entry">
7739       <div class="title">
7740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
7741       </div>
7742       <div class="date">
7743          9th July 2010
7744       </div>
7745       <div class="body">
7746         <p>Since
7747 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
7748 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
7749 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
7750 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
7751 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
7752 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
7753 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
7754 LDAP with my test user yet.  It is
7755 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
7756 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
7757 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
7758 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
7759 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
7760
7761       </div>
7762       <div class="tags">
7763
7764
7765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7766
7767
7768       </div>
7769     </div>
7770     <div class="padding"></div>
7771
7772     <div class="entry">
7773       <div class="title">
7774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
7775       </div>
7776       <div class="date">
7777          1st July 2010
7778       </div>
7779       <div class="body">
7780         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
7781 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
7782 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
7783 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
7784 This is possible by caching passwords and directory information (user
7785 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
7786 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
7787 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
7788 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
7789
7790 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7791
7792 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
7793 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
7794 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
7795 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
7796 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
7797 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
7798 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
7799 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
7800 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
7801 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
7802 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
7803 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
7804 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
7805 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
7806 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
7807
7808 <p>These packages need to be installed and configured</p>
7809
7810 <blockquote><pre>
7811 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
7812 </pre></blockquote>
7813
7814 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
7815 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
7816 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
7817 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
7818 certificate checking for a self signed certificate working, which make
7819 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
7820 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
7821 on how to get this working.</p>
7822
7823 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
7824 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
7825 is fixed, this configuration should be used instead of the one
7826 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
7827 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
7828 instructions I found in the
7829 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
7830 instructions by Flyn Computing.</p>
7831
7832 <blockquote><pre>
7833         debug-level             0
7834         reload-count            unlimited
7835         paranoia                no
7836
7837         enable-cache            passwd          yes
7838         positive-time-to-live   passwd          2592000
7839         negative-time-to-live   passwd          20
7840         suggested-size          passwd          211
7841         check-files             passwd          yes
7842         persistent              passwd          yes
7843         shared                  passwd          yes
7844         max-db-size             passwd          33554432
7845         auto-propagate          passwd          yes
7846
7847         enable-cache            group           yes
7848         positive-time-to-live   group           2592000
7849         negative-time-to-live   group           20
7850         suggested-size          group           211
7851         check-files             group           yes
7852         persistent              group           yes
7853         shared                  group           yes
7854         max-db-size             group           33554432
7855         auto-propagate          group           yes
7856
7857         enable-cache            hosts           no
7858         positive-time-to-live   hosts           2592000
7859         negative-time-to-live   hosts           20
7860         suggested-size          hosts           211
7861         check-files             hosts           yes
7862         persistent              hosts           yes
7863         shared                  hosts           yes
7864         max-db-size             hosts           33554432
7865
7866         enable-cache            services        yes
7867         positive-time-to-live   services        2592000
7868         negative-time-to-live   services        20
7869         suggested-size          services        211
7870         check-files             services        yes
7871         persistent              services        yes
7872         shared                  services        yes
7873         max-db-size             services        33554432
7874 </pre></blockquote>
7875
7876 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
7877 automatically like the one provided in
7878 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
7879 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
7880 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
7881 look like this:</p>
7882
7883 <blockquote><pre>
7884 passwd:         files ldap
7885 group:          files ldap
7886 shadow:         files ldap
7887 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
7888 networks:       files
7889 protocols:      files
7890 services:       files
7891 ethers:         files
7892 rpc:            files
7893 netgroup:       files ldap
7894 </pre></blockquote>
7895
7896 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
7897 shadow and netgroup.</p>
7898
7899 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
7900 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
7901 directory created and have the password as well as user and group
7902 attributes cached.
7903
7904 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
7905   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7906
7907 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
7908 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
7909 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
7910 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
7911 discovered sssd.</p>
7912
7913 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
7914
7915 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
7916 mentioned earlier that has shown up recently, is the
7917 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
7918 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
7919 to provide a Active Directory like directory service for Linux
7920 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
7921 information into one package, and remove the need for nscd and
7922 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
7923 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
7924 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
7925 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
7926 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
7927 version 1.2 is now in testing.
7928
7929 <p>These packages need to be installed and configured to get the
7930 roaming setup I want</p>
7931
7932 <blockquote><pre>
7933 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
7934 </pre></blockquote>
7935
7936 The complete setup of sssd is done by editing/creating
7937 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
7938
7939 <blockquote><pre>
7940 [sssd]
7941 config_file_version = 2
7942 reconnection_retries = 3
7943 sbus_timeout = 30
7944 services = nss, pam
7945 domains = INTERN
7946
7947 [nss]
7948 filter_groups = root
7949 filter_users = root
7950 reconnection_retries = 3
7951
7952 [pam]
7953 reconnection_retries = 3
7954
7955 [domain/INTERN]
7956 enumerate = false
7957 cache_credentials = true
7958
7959 id_provider = ldap
7960 auth_provider = ldap
7961 chpass_provider = ldap
7962
7963 ldap_uri = ldap://ldap
7964 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7965 ldap_tls_reqcert = never
7966 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
7967 </pre></blockquote>
7968
7969 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
7970 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
7971
7972 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
7973 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
7974 modify it manually.</p>
7975
7976 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7977 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7978
7979       </div>
7980       <div class="tags">
7981
7982
7983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7984
7985
7986       </div>
7987     </div>
7988     <div class="padding"></div>
7989
7990     <div class="entry">
7991       <div class="title">
7992         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
7993       </div>
7994       <div class="date">
7995         28th June 2010
7996       </div>
7997       <div class="body">
7998         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
7999 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
8000 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
8001 Debian/Squeeze and Lenny is
8002 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
8003 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
8004 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
8005 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
8006 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
8007 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
8008
8009 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
8010 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
8011 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
8012 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
8013 released.</p>
8014
8015 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
8016 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
8017 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
8018 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
8019
8020 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
8021 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8022
8023 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
8024 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
8025 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
8026 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
8027 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
8028
8029       </div>
8030       <div class="tags">
8031
8032
8033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8034
8035
8036       </div>
8037     </div>
8038     <div class="padding"></div>
8039
8040     <div class="entry">
8041       <div class="title">
8042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
8043       </div>
8044       <div class="date">
8045         24th June 2010
8046       </div>
8047       <div class="body">
8048         <p>A while back, I
8049 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
8050 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
8051 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
8052 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
8053
8054 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
8055 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
8056 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
8057 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
8058
8059 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
8060 without also changing the assigned number for the object class, and I
8061 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
8062 Debian Edu.</p>
8063
8064 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
8065 the
8066 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
8067 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
8068 available today from IETF.</p>
8069
8070 <pre>
8071 --- dhcp.schema    (revision 65192)
8072 +++ dhcp.schema    (working copy)
8073 @@ -376,7 +376,7 @@
8074  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
8075         NAME 'dhcpHost'
8076         DESC 'This represents information about a particular client'
8077 -       SUP top
8078 +       SUP top AUXILIARY
8079         MUST cn
8080         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
8081         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
8082 </pre>
8083
8084 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
8085 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
8086 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
8087
8088 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8089 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8090
8091       </div>
8092       <div class="tags">
8093
8094
8095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8096
8097
8098       </div>
8099     </div>
8100     <div class="padding"></div>
8101
8102     <div class="entry">
8103       <div class="title">
8104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
8105       </div>
8106       <div class="date">
8107         16th June 2010
8108       </div>
8109       <div class="body">
8110         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
8111 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
8112 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
8113 of not getting any feedback at all when something fails (like a
8114 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
8115 this:
8116
8117 <blockquote><pre>
8118 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
8119 tasksel --new-install
8120 </pre></blockquote>
8121
8122 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
8123 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
8124 any output what so ever.
8125
8126 Recently I revisited this problem while working on the automatic
8127 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
8128 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
8129 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
8130 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
8131 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
8132 code like this:
8133
8134 <blockquote><pre>
8135 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
8136 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
8137 $cmd
8138 </pre></blockquote>
8139
8140 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
8141 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
8142 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
8143 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
8144 laptop task and all packages with priority standard , required and
8145 important, just like tasksel would have done it during
8146 installation.</p>
8147
8148 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
8149 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
8150 like this.</p>
8151
8152       </div>
8153       <div class="tags">
8154
8155
8156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8157
8158
8159       </div>
8160     </div>
8161     <div class="padding"></div>
8162
8163     <div class="entry">
8164       <div class="title">
8165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
8166       </div>
8167       <div class="date">
8168         12th June 2010
8169       </div>
8170       <div class="body">
8171         <p>Veldig glad for å oppdage via
8172 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
8173 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
8174 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
8175 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
8176 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
8177 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
8178 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
8179 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
8180 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
8181 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
8182 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
8183 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
8184 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
8185 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
8186 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
8187 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
8188 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
8189 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
8190 anstrenge oss for å beholde.</p>
8191
8192       </div>
8193       <div class="tags">
8194
8195
8196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8197
8198
8199       </div>
8200     </div>
8201     <div class="padding"></div>
8202
8203     <div class="entry">
8204       <div class="title">
8205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
8206       </div>
8207       <div class="date">
8208          9th June 2010
8209       </div>
8210       <div class="body">
8211         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
8212 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
8213 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
8214 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
8215 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
8216 blygsel:</p>
8217
8218 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
8219 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
8220 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
8221 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
8222 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
8223 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
8224
8225 <p>En <a
8226 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
8227 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
8228 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
8229 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
8230 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
8231 nettet sendte meg til
8232 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
8233 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
8234
8235 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
8236 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
8237 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
8238 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
8239 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
8240
8241 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
8242 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
8243 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
8244 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
8245 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
8246 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
8247 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
8248 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
8249 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
8250
8251 <blockquote>
8252 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
8253 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
8254 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
8255 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
8256 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
8257 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
8258 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
8259 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
8260
8261 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
8262 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
8263 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
8264 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
8265 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
8266 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
8267 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
8268 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
8269 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
8270 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
8271
8272 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
8273 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
8274 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
8275 administrasjon av brukarar.</p>
8276
8277 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
8278 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
8279 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
8280 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
8281 arbeid.</p>
8282 </blockquote>
8283
8284 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
8285 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
8286 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
8287 minner.</p>
8288
8289       </div>
8290       <div class="tags">
8291
8292
8293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8294
8295
8296       </div>
8297     </div>
8298     <div class="padding"></div>
8299
8300     <div class="entry">
8301       <div class="title">
8302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
8303       </div>
8304       <div class="date">
8305         21st May 2010
8306       </div>
8307       <div class="body">
8308         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
8309 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
8310 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
8311 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
8312
8313 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
8314 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
8315 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
8316
8317 <pre>
8318 Flytoget Airport Express Train
8319
8320 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
8321 Kategori         : Voksen
8322 Pris             : Nok 170,00
8323 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
8324 Betaling         : Kontant
8325 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
8326 Utstedt:         : 08.05.10
8327 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
8328 Billetttype      : Enkeltbillett
8329
8330 102-1015-100508-48382-01-08
8331 </pre>
8332
8333 <p>På selve magnetstripen er innholdet
8334 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
8335 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
8336 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
8337 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
8338 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
8339
8340 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
8341 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
8342 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
8343
8344 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
8345
8346 <pre>
8347 Romnummer 727
8348 Hurtigruten
8349 Midnatsol
8350 Reinholdtsen
8351 Petter
8352 Bookingno: SAX69   0742193
8353 Harstad-Bergen
8354 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
8355 Lugar fra Risøyhamn
8356 Kost: FRO=4
8357 </pre>
8358
8359 <p>På selve magnetstripen er innholdet
8360 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
8361 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
8362
8363       </div>
8364       <div class="tags">
8365
8366
8367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8368
8369
8370       </div>
8371     </div>
8372     <div class="padding"></div>
8373
8374     <div class="entry">
8375       <div class="title">
8376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
8377       </div>
8378       <div class="date">
8379         19th May 2010
8380       </div>
8381       <div class="body">
8382         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
8383 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
8384 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
8385 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
8386 into unstable.  The
8387 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
8388 package needed by libpam-mklocaluser, and the
8389 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
8390 passed NEW on Monday.  In addition, the
8391 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
8392 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
8393 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
8394
8395 <p>This collection of packages allow for two different setups for
8396 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
8397 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
8398 which should work out of the box if the configuration changes proposed
8399 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
8400 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
8401 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
8402 care of the caching of passwords and group information.</p>
8403
8404 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
8405 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
8406 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
8407 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
8408 find time to make sure the next release will include both the
8409 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
8410 and I am sure we will find a good solution.</p>
8411
8412 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
8413 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
8414 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
8415 cache the password for offline checking, as well as caching group
8416 memberhips and other relevant LDAP information.  The
8417 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
8418 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
8419 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
8420 with support requests and configuration, we do not want local laptops
8421 to have users in a path that is used for the same users home directory
8422 on the home directory servers.</p>
8423
8424 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
8425 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
8426 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
8427 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
8428 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
8429 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
8430
8431 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8432 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8433
8434       </div>
8435       <div class="tags">
8436
8437
8438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8439
8440
8441       </div>
8442     </div>
8443     <div class="padding"></div>
8444
8445     <div class="entry">
8446       <div class="title">
8447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
8448       </div>
8449       <div class="date">
8450         13th May 2010
8451       </div>
8452       <div class="body">
8453         <p>The last few days a new boot system called
8454 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
8455 has been
8456 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
8457
8458 to the free software world.  I have not yet had time to play around
8459 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
8460 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
8461 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
8462 based boot system.  Tollef is
8463 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
8464 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
8465 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
8466 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
8467 at the moment do not.</p>
8468
8469 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
8470 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
8471 some new kernel features enabled to function properly.  This means
8472 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
8473 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
8474 way forward.</p>
8475
8476 <p>In the mean time, based on the
8477 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
8478 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
8479 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
8480 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
8481 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
8482 new version of the sysvinit package implementing this change is
8483 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
8484 with parallel booting enabled by default.</p>
8485
8486       </div>
8487       <div class="tags">
8488
8489
8490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8491
8492
8493       </div>
8494     </div>
8495     <div class="padding"></div>
8496
8497     <div class="entry">
8498       <div class="title">
8499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
8500       </div>
8501       <div class="date">
8502          2nd May 2010
8503       </div>
8504       <div class="body">
8505         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
8506 create a new user with an expired password, and thus force the user to
8507 change the password on the first login attempt.</p>
8508
8509 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
8510 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
8511 and password aging information is available in /etc/shadow, but
8512 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
8513 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
8514
8515 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
8516 settings in /etc/shadow:</p>
8517
8518 <blockquote><pre>
8519 root@tjener:~# chage -l test
8520 Last password change                                    : May 02, 2010
8521 Password expires                                        : never
8522 Password inactive                                       : never
8523 Account expires                                         : never
8524 Minimum number of days between password change          : 0
8525 Maximum number of days between password change          : 99999
8526 Number of days of warning before password expires       : 7
8527 root@tjener:~#
8528 </pre></blockquote>
8529
8530 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
8531 account, is to change the date of the last password change to the
8532 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
8533 to the difference in days between that date and today.  To make it
8534 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
8535 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
8536
8537 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
8538 intended:</p>
8539
8540 <blockquote><pre>
8541 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
8542 root@tjener:~# chage -l test
8543 Last password change                                    : Jan 02, 1970
8544 Password expires                                        : never
8545 Password inactive                                       : never
8546 Account expires                                         : never
8547 Minimum number of days between password change          : 0
8548 Maximum number of days between password change          : 10950
8549 Number of days of warning before password expires       : 7
8550 root@tjener:~#
8551 </pre></blockquote>
8552
8553 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
8554 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
8555 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
8556
8557 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
8558 sure only the user itself have the account password?</p>
8559
8560 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
8561 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8562
8563 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
8564 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
8565 last password change to zero (0) will force the password to be changed
8566 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
8567 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
8568 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
8569 tested it on Lenny yet.</p>
8570
8571 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
8572 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
8573 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
8574 change.</p>
8575
8576       </div>
8577       <div class="tags">
8578
8579
8580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8581
8582
8583       </div>
8584     </div>
8585     <div class="padding"></div>
8586
8587     <div class="entry">
8588       <div class="title">
8589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
8590       </div>
8591       <div class="date">
8592         28th April 2010
8593       </div>
8594       <div class="body">
8595         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
8596 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
8597 handle stationary computers, and less suited for computers that come
8598 and go.</p>
8599
8600 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
8601 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
8602 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
8603 The setup would consist of the following:</p>
8604
8605 <ul>
8606
8607  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
8608    the laptop is requested and a local home directory is set up for
8609    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
8610    server.  This allow the user to work also when offline.  The
8611    central home directory can be available in a subdirectory on
8612    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
8613    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
8614    and unmounted when the machine is taken away (network down,
8615    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
8616    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
8617    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
8618    the fish protocol in KDE?</li>
8619
8620  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
8621    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
8622    to cache the password for offline checking when the machine unable
8623    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
8624    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
8625    or the Fedora developed
8626    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
8627    Security Services Daemon</a> packages.</li>
8628
8629  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
8630    using a shared directory in both the local and the central home
8631    directory, using unison.</li>
8632
8633  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
8634    their existence on the local network, and should then work out of
8635    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
8636    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
8637    implemented.</li>
8638
8639  <li>For users that should have local root access to their laptop,
8640    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
8641
8642  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
8643    cached on the client, but given that there are entries for the
8644    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
8645
8646 </ul>
8647
8648 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
8649 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
8650 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
8651 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
8652 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
8653 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
8654 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
8655 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
8656 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
8657
8658 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8659 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8660
8661       </div>
8662       <div class="tags">
8663
8664
8665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8666
8667
8668       </div>
8669     </div>
8670     <div class="padding"></div>
8671
8672     <div class="entry">
8673       <div class="title">
8674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
8675       </div>
8676       <div class="date">
8677         19th April 2010
8678       </div>
8679       <div class="body">
8680         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
8681 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
8682 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
8683 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
8684 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
8685 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
8686 restrictions on the web, for example from
8687 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
8688 epub-version from
8689 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
8690 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
8691 strongly recommend this book.</p>
8692
8693       </div>
8694       <div class="tags">
8695
8696
8697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8698
8699
8700       </div>
8701     </div>
8702     <div class="padding"></div>
8703
8704     <div class="entry">
8705       <div class="title">
8706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
8707       </div>
8708       <div class="date">
8709         14th April 2010
8710       </div>
8711       <div class="body">
8712         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
8713 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
8714 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
8715 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
8716 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
8717 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
8718 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
8719 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
8720 users and cryptographic keys instead.</p>
8721
8722 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
8723 Kerberos implementation for Debian where one can control the
8724 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
8725 school administration will have to maintain access control using flat
8726 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
8727
8728 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
8729 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
8730
8731 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
8732 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
8733 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
8734 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
8735 to work properly.</p>
8736
8737 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
8738 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
8739 configuration and integration.  A natural starting point would be
8740 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
8741 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
8742 time.</p>
8743
8744 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
8745 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
8746 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
8747 up in a few days.</p>
8748
8749       </div>
8750       <div class="tags">
8751
8752
8753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8754
8755
8756       </div>
8757     </div>
8758     <div class="padding"></div>
8759
8760     <div class="entry">
8761       <div class="title">
8762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
8763       </div>
8764       <div class="date">
8765          6th March 2010
8766       </div>
8767       <div class="body">
8768         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
8769 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
8770 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
8771 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
8772 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
8773 Today, this finally paid off.</p>
8774
8775 <p>The framework for this feature was today commited to the git
8776 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
8777 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
8778 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
8779
8780 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
8781 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
8782 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
8783 a generic way that work with all display managers using this
8784 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
8785 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
8786
8787       </div>
8788       <div class="tags">
8789
8790
8791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8792
8793
8794       </div>
8795     </div>
8796     <div class="padding"></div>
8797
8798     <div class="entry">
8799       <div class="title">
8800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
8801       </div>
8802       <div class="date">
8803          3rd March 2010
8804       </div>
8805       <div class="body">
8806         <p>Den norske bokbransjen har
8807 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
8808 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
8809 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
8810 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8811 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8812 eller nei.
8813 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
8814 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8815 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8816 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8817 gjerne gjøre for min del.</p>
8818
8819 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8820 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
8821 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8822 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8823 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8824 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8825 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
8826
8827 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8828 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8829 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8830 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8831 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8832 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
8833 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
8834 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8835 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
8836 der</a> for å se hva de har.
8837
8838       </div>
8839       <div class="tags">
8840
8841
8842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8843
8844
8845       </div>
8846     </div>
8847     <div class="padding"></div>
8848
8849     <div class="entry">
8850       <div class="title">
8851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
8852       </div>
8853       <div class="date">
8854         11th February 2010
8855       </div>
8856       <div class="body">
8857         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
8858 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
8859 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
8860 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
8861 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
8862 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
8863 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
8864
8865 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
8866
8867 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
8868 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
8869 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
8870 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
8871
8872       </div>
8873       <div class="tags">
8874
8875
8876         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8877
8878
8879       </div>
8880     </div>
8881     <div class="padding"></div>
8882
8883     <div class="entry">
8884       <div class="title">
8885         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
8886       </div>
8887       <div class="date">
8888         29th January 2010
8889       </div>
8890       <div class="body">
8891         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
8892 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
8893 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
8894 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
8895
8896 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
8897 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
8898 til artikkelen og
8899 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
8900 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
8901
8902 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
8903 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
8904 platforme.</blockquote></p>
8905
8906 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
8907
8908       </div>
8909       <div class="tags">
8910
8911
8912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8913
8914
8915       </div>
8916     </div>
8917     <div class="padding"></div>
8918
8919     <div class="entry">
8920       <div class="title">
8921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
8922       </div>
8923       <div class="date">
8924         27th January 2010
8925       </div>
8926       <div class="body">
8927         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
8928 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
8929 days, is automatic configuration of the service monitoring system
8930 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
8931 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
8932 further.</p>
8933
8934 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
8935 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
8936 configured to be a server for the
8937 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
8938 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
8939 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
8940 work.  In short, the system provide a centralised collector of
8941 information about the computers on the network, and a client on each
8942 computer submitting information to this collector.  This allow for
8943 automatic information on which packages are installed on each machine,
8944 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
8945 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
8946 and Nagios configuration.</p>
8947
8948 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
8949 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
8950 client and graphs from the statistics collected from that machine show
8951 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
8952
8953 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
8954 automatically monitored for network presence (ping and any network
8955 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
8956 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
8957 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
8958 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
8959 the machine.</p>
8960
8961 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
8962 based on Lenny will be able to check the health of his installation
8963 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
8964 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
8965
8966 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
8967 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
8968 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
8969 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
8970 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
8971 everything is taken care of.</p>
8972
8973       </div>
8974       <div class="tags">
8975
8976
8977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
8978
8979
8980       </div>
8981     </div>
8982     <div class="padding"></div>
8983
8984     <div class="entry">
8985       <div class="title">
8986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
8987       </div>
8988       <div class="date">
8989         30th December 2009
8990       </div>
8991       <div class="body">
8992         <p>Via Slashdot fant jeg en
8993 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
8994 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
8995 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
8996 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
8997 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
8998
8999 <p>Oppdatering: Kom over
9000 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
9001 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
9002 på flyplassene.</p>
9003
9004       </div>
9005       <div class="tags">
9006
9007
9008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9009
9010
9011       </div>
9012     </div>
9013     <div class="padding"></div>
9014
9015     <div class="entry">
9016       <div class="title">
9017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
9018       </div>
9019       <div class="date">
9020         17th December 2009
9021       </div>
9022       <div class="body">
9023         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
9024 av en avgjørelse på årsmøtet i
9025 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
9026 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
9027 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
9028 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
9029 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
9030 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
9031 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
9032 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
9033 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
9034 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
9035 til å arrangere
9036 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
9037 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
9038 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
9039 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
9040 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
9041 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
9042 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
9043 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
9044 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
9045 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
9046 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
9047 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
9048 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
9049 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
9050 Resten er historie. :)</p>
9051
9052       </div>
9053       <div class="tags">
9054
9055
9056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9057
9058
9059       </div>
9060     </div>
9061     <div class="padding"></div>
9062
9063     <div class="entry">
9064       <div class="title">
9065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
9066       </div>
9067       <div class="date">
9068          8th December 2009
9069       </div>
9070       <div class="body">
9071         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
9072 TV.  Foredraget om
9073 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
9074 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
9075 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
9076 teksting av video skulle gjøres.</p>
9077
9078 <p>NUUG har vært involvert i
9079 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
9080 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
9081 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
9082
9083 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
9084 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
9085 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
9086 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
9087 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
9088
9089       </div>
9090       <div class="tags">
9091
9092
9093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9094
9095
9096       </div>
9097     </div>
9098     <div class="padding"></div>
9099
9100     <div class="entry">
9101       <div class="title">
9102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
9103       </div>
9104       <div class="date">
9105         12th November 2009
9106       </div>
9107       <div class="body">
9108         <p>Dagens
9109 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
9110 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
9111 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
9112 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
9113 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
9114 interesse.</p>
9115
9116 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
9117 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
9118 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
9119 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
9120 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
9121 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
9122 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
9123 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
9124 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
9125 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
9126
9127 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
9128 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
9129 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
9130 nok fortsette å bruke data fra
9131 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
9132 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
9133 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
9134
9135 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
9136 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
9137 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
9138 er ubrukelig til dette.</p>
9139
9140 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
9141 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
9142 nye i stedet</a>.</p>
9143
9144       </div>
9145       <div class="tags">
9146
9147
9148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9149
9150
9151       </div>
9152     </div>
9153     <div class="padding"></div>
9154
9155     <div class="entry">
9156       <div class="title">
9157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
9158       </div>
9159       <div class="date">
9160          6th November 2009
9161       </div>
9162       <div class="body">
9163         <p>Det er svært gledelig å se at
9164 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
9165 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
9166 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
9167 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
9168 behandlet, som har
9169 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
9170 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
9171 Polen.</p>
9172
9173 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
9174 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
9175 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
9176 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
9177 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
9178 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
9179 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
9180 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
9181 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
9182 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
9183 publiserer, ikke noen andre.</p>
9184
9185 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
9186 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
9187
9188       </div>
9189       <div class="tags">
9190
9191
9192         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9193
9194
9195       </div>
9196     </div>
9197     <div class="padding"></div>
9198
9199     <div class="entry">
9200       <div class="title">
9201         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
9202       </div>
9203       <div class="date">
9204         10th October 2009
9205       </div>
9206       <div class="body">
9207         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
9208 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
9209 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
9210 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
9211 resultatet fra den rettsaken.</p>
9212
9213 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
9214 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
9215 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
9216 sensur".  Jeg tok en titt på
9217 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
9218 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
9219 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
9220 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
9221 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
9222 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
9223 korrekt sitert.</p>
9224
9225 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
9226 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
9227 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
9228 musikkbransjenes egne tall?  De har
9229 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
9230 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
9231 bruk av musikk.</p>
9232
9233       </div>
9234       <div class="tags">
9235
9236
9237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9238
9239
9240       </div>
9241     </div>
9242     <div class="padding"></div>
9243
9244     <div class="entry">
9245       <div class="title">
9246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
9247       </div>
9248       <div class="date">
9249         23rd September 2009
9250       </div>
9251       <div class="body">
9252         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
9253 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
9254 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
9255 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
9256 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
9257 en
9258 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
9259 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
9260 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
9261 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
9262 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
9263 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
9264 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
9265 papirbøker.</p>
9266
9267 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
9268 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
9269 DRM må anses som et kjøp.</p>
9270
9271       </div>
9272       <div class="tags">
9273
9274
9275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9276
9277
9278       </div>
9279     </div>
9280     <div class="padding"></div>
9281
9282     <div class="entry">
9283       <div class="title">
9284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
9285       </div>
9286       <div class="date">
9287         23rd August 2009
9288       </div>
9289       <div class="body">
9290         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
9291 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
9292 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
9293 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
9294 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
9295
9296 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
9297 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
9298 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
9299 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
9300
9301 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
9302 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
9303 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
9304 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
9305 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
9306 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
9307 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
9308 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
9309
9310 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
9311 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
9312 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
9313 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
9314 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
9315 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
9316 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
9317 ikke har sjøkart i båten.</p>
9318
9319 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
9320 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
9321 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
9322 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
9323 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
9324 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
9325 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
9326
9327 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
9328 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
9329 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
9330 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
9331 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
9332
9333 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
9334 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
9335 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
9336
9337 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
9338 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
9339 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
9340 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
9341 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
9342 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
9343
9344       </div>
9345       <div class="tags">
9346
9347
9348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9349
9350
9351       </div>
9352     </div>
9353     <div class="padding"></div>
9354
9355     <div class="entry">
9356       <div class="title">
9357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
9358       </div>
9359       <div class="date">
9360         12th August 2009
9361       </div>
9362       <div class="body">
9363         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
9364 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
9365 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
9366 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
9367
9368 <table>
9369 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9370 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
9371 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
9372 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
9373 </table>
9374
9375 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
9376 got these numbers:</p>
9377
9378 <table>
9379 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9380 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
9381 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
9382 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
9383 </table>
9384
9385 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
9386
9387 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
9388 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
9389 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
9390 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
9391 search done from a machine here in Norway.</p>
9392
9393
9394 <table>
9395 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9396 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
9397 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
9398 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
9399 </table>
9400
9401 <p>And with 'site:no':
9402
9403 <table>
9404 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9405 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
9406 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
9407 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
9408 </table>
9409
9410 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
9411 numbers.</p>
9412
9413       </div>
9414       <div class="tags">
9415
9416
9417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9418
9419
9420       </div>
9421     </div>
9422     <div class="padding"></div>
9423
9424     <div class="entry">
9425       <div class="title">
9426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
9427       </div>
9428       <div class="date">
9429          8th August 2009
9430       </div>
9431       <div class="body">
9432         <p>According to <a
9433 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
9434 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
9435 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
9436 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
9437 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
9438 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
9439 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
9440 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
9441 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
9442 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
9443
9444 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
9445 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
9446 seminar this autumn.</p>
9447
9448       </div>
9449       <div class="tags">
9450
9451
9452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9453
9454
9455       </div>
9456     </div>
9457     <div class="padding"></div>
9458
9459     <div class="entry">
9460       <div class="title">
9461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
9462       </div>
9463       <div class="date">
9464         27th July 2009
9465       </div>
9466       <div class="body">
9467         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
9468 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
9469 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
9470 conclude work me and others have been doing for the last three days.
9471 It feels great to see this finally part of the default Debian
9472 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
9473 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
9474
9475 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
9476 fixing the more fundamental problem of handing the event based
9477 non-predictable kernel in the early boot.</p>
9478
9479       </div>
9480       <div class="tags">
9481
9482
9483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9484
9485
9486       </div>
9487     </div>
9488     <div class="padding"></div>
9489
9490     <div class="entry">
9491       <div class="title">
9492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
9493       </div>
9494       <div class="date">
9495         22nd July 2009
9496       </div>
9497       <div class="body">
9498         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
9499 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
9500 take over the package and become the new upstream.  The number of
9501 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
9502 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
9503 the package up to date.</p>
9504
9505 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
9506 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
9507 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
9508 and Fedora), based on the patches currently in use in these
9509 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
9510 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
9511 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
9512 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
9513 development there.  The project is registered and currently waiting
9514 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
9515 approved, we will import the old versions from svn and continue
9516 working on the future release.</p>
9517
9518 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
9519 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
9520
9521       </div>
9522       <div class="tags">
9523
9524
9525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9526
9527
9528       </div>
9529     </div>
9530     <div class="padding"></div>
9531
9532     <div class="entry">
9533       <div class="title">
9534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
9535       </div>
9536       <div class="date">
9537          9th July 2009
9538       </div>
9539       <div class="body">
9540         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
9541 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
9542 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
9543 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
9544 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
9545 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
9546 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
9547 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
9548 UTKAST</a>".</p>
9549
9550 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
9551 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
9552 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
9553 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
9554 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
9555 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
9556 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
9557 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
9558 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
9559 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
9560
9561       </div>
9562       <div class="tags">
9563
9564
9565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9566
9567
9568       </div>
9569     </div>
9570     <div class="padding"></div>
9571
9572     <div class="entry">
9573       <div class="title">
9574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
9575       </div>
9576       <div class="date">
9577          6th July 2009
9578       </div>
9579       <div class="body">
9580         <p>Jeg ble glad da regjeringen
9581 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
9582 versjon 2 av
9583 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
9584 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
9585 faktisk var vedtatt etter
9586 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
9587 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
9588 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
9589 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
9590 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
9591 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
9592 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
9593 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
9594 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
9595 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
9596 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
9597 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
9598 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
9599 lyden.</p>
9600
9601 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
9602 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
9603 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
9604 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
9605 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
9606 mot dette i
9607 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
9608 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
9609
9610 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
9611 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
9612 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
9613 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
9614
9615       </div>
9616       <div class="tags">
9617
9618
9619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9620
9621
9622       </div>
9623     </div>
9624     <div class="padding"></div>
9625
9626     <div class="entry">
9627       <div class="title">
9628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
9629       </div>
9630       <div class="date">
9631         17th June 2009
9632       </div>
9633       <div class="body">
9634         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
9635 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9636 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9637 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9638 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
9639 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
9640 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
9641 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9642 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9643 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9644 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9645 stemmene har vært oppbevart.</p>
9646
9647 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
9648 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
9649 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9650 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9651 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
9652 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9653 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9654 innført.</p>
9655
9656 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9657 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9658 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
9659 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9660 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9661 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9662 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
9663
9664       </div>
9665       <div class="tags">
9666
9667
9668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9669
9670
9671       </div>
9672     </div>
9673     <div class="padding"></div>
9674
9675     <div class="entry">
9676       <div class="title">
9677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
9678       </div>
9679       <div class="date">
9680         19th May 2009
9681       </div>
9682       <div class="body">
9683         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9684 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
9685 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9686 uttalelsene som er kommet inn til
9687 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
9688 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
9689 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9690 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
9691 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9692 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9693 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9694 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9695 bidrar positivt.</p>
9696
9697       </div>
9698       <div class="tags">
9699
9700
9701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9702
9703
9704       </div>
9705     </div>
9706     <div class="padding"></div>
9707
9708     <div class="entry">
9709       <div class="title">
9710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
9711       </div>
9712       <div class="date">
9713         17th May 2009
9714       </div>
9715       <div class="body">
9716         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9717 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9718 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9719 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
9720 dager siden kom
9721 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
9722 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9723 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9724 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9725 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
9726
9727 <blockquote>
9728 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
9729 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9730 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9731 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9732 </blockquote>
9733
9734 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
9735 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9736 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
9737 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
9738 Copyright Treaty Work?</a></p>
9739
9740 <p>Fant lenkene via <a
9741 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
9742 på Slashdot</a>.</p>
9743
9744       </div>
9745       <div class="tags">
9746
9747
9748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9749
9750
9751       </div>
9752     </div>
9753     <div class="padding"></div>
9754
9755     <div class="entry">
9756       <div class="title">
9757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
9758       </div>
9759       <div class="date">
9760         16th May 2009
9761       </div>
9762       <div class="body">
9763         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
9764 og
9765 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
9766 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9767 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
9768 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9769 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
9770 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9771 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
9772 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9773 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9774 Osloområdet.</p>
9775
9776       </div>
9777       <div class="tags">
9778
9779
9780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9781
9782
9783       </div>
9784     </div>
9785     <div class="padding"></div>
9786
9787     <div class="entry">
9788       <div class="title">
9789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
9790       </div>
9791       <div class="date">
9792         10th May 2009
9793       </div>
9794       <div class="body">
9795         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
9796 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
9797 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
9798 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9799 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9800 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9801 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9802 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
9803 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9804 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9805 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9806 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
9807 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
9808 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
9809 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
9810
9811 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
9812 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9813 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
9814 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9815 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9816 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
9817 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
9818 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9819 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
9820 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9821 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
9822 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
9823 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
9824 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
9825 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
9826 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9827 massemarkedet.</p>
9828
9829       </div>
9830       <div class="tags">
9831
9832
9833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9834
9835
9836       </div>
9837     </div>
9838     <div class="padding"></div>
9839
9840     <div class="entry">
9841       <div class="title">
9842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
9843       </div>
9844       <div class="date">
9845          9th May 2009
9846       </div>
9847       <div class="body">
9848         <ul>
9849
9850 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
9851 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9852 offentligheten.</li>
9853
9854 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
9855 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
9856
9857 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9858 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9859 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
9860
9861 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
9862 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9863 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
9864
9865 </ul>
9866
9867       </div>
9868       <div class="tags">
9869
9870
9871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9872
9873
9874       </div>
9875     </div>
9876     <div class="padding"></div>
9877
9878     <div class="entry">
9879       <div class="title">
9880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
9881       </div>
9882       <div class="date">
9883          7th May 2009
9884       </div>
9885       <div class="body">
9886         <p>Kom over
9887 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
9888 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
9889 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9890 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
9891 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
9892 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
9893 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
9894
9895       </div>
9896       <div class="tags">
9897
9898
9899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9900
9901
9902       </div>
9903     </div>
9904     <div class="padding"></div>
9905
9906     <div class="entry">
9907       <div class="title">
9908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
9909       </div>
9910       <div class="date">
9911          2nd May 2009
9912       </div>
9913       <div class="body">
9914         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
9915 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
9916 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
9917 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
9918 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
9919 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
9920 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
9921 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
9922 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
9923 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
9924 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
9925 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
9926 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
9927 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
9928 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
9929 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
9930 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
9931 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
9932 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
9933 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
9934
9935 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
9936 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
9937 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
9938 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
9939 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
9940 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
9941 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
9942 betydelige.</p>
9943
9944       </div>
9945       <div class="tags">
9946
9947
9948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9949
9950
9951       </div>
9952     </div>
9953     <div class="padding"></div>
9954
9955     <div class="entry">
9956       <div class="title">
9957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
9958       </div>
9959       <div class="date">
9960         28th April 2009
9961       </div>
9962       <div class="body">
9963         <p>Julien Blache
9964 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
9965 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
9966 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
9967 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
9968 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
9969 properties.</p>
9970
9971       </div>
9972       <div class="tags">
9973
9974
9975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9976
9977
9978       </div>
9979     </div>
9980     <div class="padding"></div>
9981
9982     <div class="entry">
9983       <div class="title">
9984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
9985       </div>
9986       <div class="date">
9987         26th April 2009
9988       </div>
9989       <div class="body">
9990         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
9991 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
9992 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
9993 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
9994 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
9995 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
9996 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
9997 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
9998 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
9999 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
10000 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
10001 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
10002 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
10003 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
10004 I dag er den 70 år.</p>
10005
10006 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
10007 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
10008 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
10009
10010       </div>
10011       <div class="tags">
10012
10013
10014         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10015
10016
10017       </div>
10018     </div>
10019     <div class="padding"></div>
10020
10021     <div class="entry">
10022       <div class="title">
10023         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
10024       </div>
10025       <div class="date">
10026         24th April 2009
10027       </div>
10028       <div class="body">
10029         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
10030 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
10031 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
10032 ting fra noen år tilbake.</p>
10033
10034 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
10035 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
10036 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
10037 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
10038 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
10039 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
10040 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
10041 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
10042 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
10043 Norge AS</a> og
10044 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
10045 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
10046
10047 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
10048 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
10049 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
10050 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
10051 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
10052 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
10053 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
10054
10055       </div>
10056       <div class="tags">
10057
10058
10059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10060
10061
10062       </div>
10063     </div>
10064     <div class="padding"></div>
10065
10066     <div class="entry">
10067       <div class="title">
10068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
10069       </div>
10070       <div class="date">
10071         23rd April 2009
10072       </div>
10073       <div class="body">
10074         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
10075 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
10076 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
10077 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
10078 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
10079 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
10080
10081 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
10082 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
10083 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
10084 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
10085 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
10086 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
10087 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
10088 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
10089 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
10090 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
10091 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
10092 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
10093 som kunde.</p>
10094
10095 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
10096 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
10097 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
10098 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
10099 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
10100 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
10101 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
10102
10103       </div>
10104       <div class="tags">
10105
10106
10107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10108
10109
10110       </div>
10111     </div>
10112     <div class="padding"></div>
10113
10114     <div class="entry">
10115       <div class="title">
10116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
10117       </div>
10118       <div class="date">
10119         23rd April 2009
10120       </div>
10121       <div class="body">
10122         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
10123 melder</a> at
10124 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
10125 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
10126 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
10127 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
10128 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
10129 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
10130 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
10131 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
10132 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
10133 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
10134 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
10135 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
10136 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
10137 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
10138
10139 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
10140 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
10141 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
10142 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
10143
10144 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
10145 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
10146 fortløpende.</p>
10147
10148
10149       </div>
10150       <div class="tags">
10151
10152
10153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10154
10155
10156       </div>
10157     </div>
10158     <div class="padding"></div>
10159
10160     <div class="entry">
10161       <div class="title">
10162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
10163       </div>
10164       <div class="date">
10165         17th April 2009
10166       </div>
10167       <div class="body">
10168         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
10169 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
10170 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
10171 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
10172 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
10173 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
10174 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
10175 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
10176 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
10177 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
10178 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
10179 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
10180 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
10181 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
10182 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
10183 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
10184
10185       </div>
10186       <div class="tags">
10187
10188
10189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10190
10191
10192       </div>
10193     </div>
10194     <div class="padding"></div>
10195
10196     <div class="entry">
10197       <div class="title">
10198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
10199       </div>
10200       <div class="date">
10201         12th April 2009
10202       </div>
10203       <div class="body">
10204         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
10205 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
10206 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
10207 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
10208 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
10209 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
10210 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
10211 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
10212 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
10213 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
10214 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
10215
10216 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
10217 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
10218 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
10219 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
10220 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
10221 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
10222 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
10223 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
10224
10225 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
10226 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
10227 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
10228 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
10229 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
10230 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
10231 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
10232 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
10233 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
10234 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
10235 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
10236 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
10237 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
10238 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
10239 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
10240 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
10241 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
10242 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
10243 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
10244 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
10245 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
10246 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
10247 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
10248 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
10249 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
10250 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
10251 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
10252 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
10253 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
10254 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
10255 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
10256 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
10257
10258       </div>
10259       <div class="tags">
10260
10261
10262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10263
10264
10265       </div>
10266     </div>
10267     <div class="padding"></div>
10268
10269     <div class="entry">
10270       <div class="title">
10271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
10272       </div>
10273       <div class="date">
10274         10th April 2009
10275       </div>
10276       <div class="body">
10277         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
10278 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
10279 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
10280 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
10281 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
10282 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
10283 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
10284 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
10285 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
10286
10287 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
10288 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
10289 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
10290 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
10291 rettet mot seg.</p>
10292
10293       </div>
10294       <div class="tags">
10295
10296
10297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10298
10299
10300       </div>
10301     </div>
10302     <div class="padding"></div>
10303
10304     <div class="entry">
10305       <div class="title">
10306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
10307       </div>
10308       <div class="date">
10309          5th April 2009
10310       </div>
10311       <div class="body">
10312         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
10313 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
10314 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
10315 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
10316 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
10317 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
10318 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
10319 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
10320
10321 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
10322 SAVEFILE=rms.ogg
10323 DISPLAY= vlc -q $URL \
10324   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
10325   --intf=dummy</pre></blockquote>
10326
10327 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
10328 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
10329 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
10330 sure no X interface is needed.</p>
10331
10332 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
10333 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
10334 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
10335 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
10336
10337 <blockquote><pre>#!/bin/sh
10338 set -e
10339 URL="$1"
10340 SAVEFILE="$2"
10341 DURATION="$3"
10342 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
10343   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
10344   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
10345 pid=$!
10346 sleep $DURATION
10347 kill $pid
10348 wait $pid</pre></blockquote>
10349
10350       </div>
10351       <div class="tags">
10352
10353
10354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10355
10356
10357       </div>
10358     </div>
10359     <div class="padding"></div>
10360
10361     <div class="entry">
10362       <div class="title">
10363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
10364       </div>
10365       <div class="date">
10366         30th March 2009
10367       </div>
10368       <div class="body">
10369         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
10370 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
10371 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
10372 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
10373 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
10374 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
10375 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
10376 application.</p>
10377
10378 <p>This approach make it possible to replace the client applications
10379 independently of the server applications.  One can even allow users to
10380 use several different applications as long as they handle the selected
10381 protocol and format.  In the normal case, only one client application
10382 is recommended and users only get help if they choose to use this
10383 application, but those that want to deviate from the easy path are not
10384 blocked from doing so.</p>
10385
10386 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
10387 users to replace their applications, and thus allow us to select the
10388 best server implementation at any moment, when scale and resouce
10389 requirements change.</p>
10390
10391 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
10392 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
10393 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
10394
10395       </div>
10396       <div class="tags">
10397
10398
10399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10400
10401
10402       </div>
10403     </div>
10404     <div class="padding"></div>
10405
10406     <div class="entry">
10407       <div class="title">
10408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
10409       </div>
10410       <div class="date">
10411         29th March 2009
10412       </div>
10413       <div class="body">
10414         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
10415 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
10416 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
10417 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
10418 30 people participated, and I believe it was a great environment to
10419 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
10420 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
10421 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
10422 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
10423 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
10424 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
10425 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
10426 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
10427 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
10428 now. :)</p>
10429
10430       </div>
10431       <div class="tags">
10432
10433
10434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10435
10436
10437       </div>
10438     </div>
10439     <div class="padding"></div>
10440
10441     <div class="entry">
10442       <div class="title">
10443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
10444       </div>
10445       <div class="date">
10446         29th March 2009
10447       </div>
10448       <div class="body">
10449         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
10450 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
10451 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
10452 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
10453 specification handle the content of a lot of system databases, but do
10454 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
10455
10456 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
10457 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
10458 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
10459 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
10460 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
10461 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
10462 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
10463 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
10464 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
10465 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
10466 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
10467 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
10468 specifications to cleam up this mess.</p>
10469
10470 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
10471 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
10472 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
10473 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
10474
10475 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
10476 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
10477
10478 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
10479 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
10480 new IETF work group?</p>
10481
10482       </div>
10483       <div class="tags">
10484
10485
10486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10487
10488
10489       </div>
10490     </div>
10491     <div class="padding"></div>
10492
10493     <div class="entry">
10494       <div class="title">
10495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
10496       </div>
10497       <div class="date">
10498         28th March 2009
10499       </div>
10500       <div class="body">
10501         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
10502 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
10503 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
10504 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
10505 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
10506 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
10507 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
10508 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
10509 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
10510 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
10511 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
10512 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
10513 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
10514 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
10515 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
10516 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
10517 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
10518 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
10519 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
10520 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
10521 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
10522 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
10523 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
10524 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
10525 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
10526 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
10527
10528 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
10529 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
10530 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
10531 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
10532 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
10533 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
10534 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
10535 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
10536 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
10537 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
10538 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
10539 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
10540 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
10541 unngå dette dumme.</p>
10542
10543 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
10544 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
10545 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
10546 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
10547 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
10548 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
10549 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
10550 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
10551
10552 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
10553 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
10554 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
10555 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
10556 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
10557 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
10558 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
10559 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
10560 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
10561 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
10562 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
10563 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
10564 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
10565 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
10566 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
10567 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
10568 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
10569 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
10570 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
10571 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
10572 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
10573 den måten.</p>
10574
10575 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
10576 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
10577 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
10578 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
10579 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
10580 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
10581 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
10582 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
10583 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
10584 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
10585 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
10586 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
10587 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
10588 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
10589
10590 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
10591 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
10592 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
10593 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
10594 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
10595 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
10596 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
10597 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
10598 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
10599
10600       </div>
10601       <div class="tags">
10602
10603
10604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10605
10606
10607       </div>
10608     </div>
10609     <div class="padding"></div>
10610
10611     <div class="entry">
10612       <div class="title">
10613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
10614       </div>
10615       <div class="date">
10616         19th March 2009
10617       </div>
10618       <div class="body">
10619         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
10620 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
10621 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
10622 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
10623 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
10624 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
10625 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
10626 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
10627 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
10628 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
10629 har nok kraft til å få hele akslingen til å
10630 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
10631 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
10632 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
10633 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
10634 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
10635 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
10636 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
10637 må strammes skikkelig til før første
10638 utskrift.</p>
10639
10640 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
10641 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
10642 limingen, som
10643 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
10644 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
10645 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
10646 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
10647 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
10648 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
10649 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
10650
10651       </div>
10652       <div class="tags">
10653
10654
10655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10656
10657
10658       </div>
10659     </div>
10660     <div class="padding"></div>
10661
10662     <div class="entry">
10663       <div class="title">
10664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
10665       </div>
10666       <div class="date">
10667         15th March 2009
10668       </div>
10669       <div class="body">
10670         <p>Jeg kom over bloggposten
10671 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
10672 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
10673 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
10674 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
10675 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
10676
10677       </div>
10678       <div class="tags">
10679
10680
10681         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10682
10683
10684       </div>
10685     </div>
10686     <div class="padding"></div>
10687
10688     <div class="entry">
10689       <div class="title">
10690         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
10691       </div>
10692       <div class="date">
10693         12th March 2009
10694       </div>
10695       <div class="body">
10696         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
10697 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
10698 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
10699 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
10700 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
10701 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
10702 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
10703 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
10704 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
10705 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
10706 delen jeg mangler på denne.</p>
10707
10708 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
10709 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
10710 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
10711 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
10712 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
10713 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
10714 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
10715 beskrevet på
10716 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
10717 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
10718 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
10719 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
10720 vha. et Google-søk
10721 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
10722 meg</A> om at en nedgradering
10723 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
10724 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
10725 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
10726 reprap-en kvikner til.</p>
10727
10728       </div>
10729       <div class="tags">
10730
10731
10732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10733
10734
10735       </div>
10736     </div>
10737     <div class="padding"></div>
10738
10739     <div class="entry">
10740       <div class="title">
10741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
10742       </div>
10743       <div class="date">
10744         11th March 2009
10745       </div>
10746       <div class="body">
10747         <p>I går
10748 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
10749 NUUGs videogruppe
10750 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
10751 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
10752 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10753 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10754 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10755 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
10756 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10757 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10758 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
10759
10760 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10761 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10762 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
10763 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10764 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10765 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
10766
10767 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10768 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
10769 religiøst sludder, fra
10770 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
10771 i jerusalem</a> via
10772 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
10773 vinklede nyheter</a> til
10774 <a
10775 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
10776 retorikk</a>, men også fine
10777 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
10778 om redningsselskapet</a> og
10779 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
10780 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10781 er
10782
10783 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
10784 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
10785 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
10786
10787       </div>
10788       <div class="tags">
10789
10790
10791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10792
10793
10794       </div>
10795     </div>
10796     <div class="padding"></div>
10797
10798     <div class="entry">
10799       <div class="title">
10800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
10801       </div>
10802       <div class="date">
10803          6th March 2009
10804       </div>
10805       <div class="body">
10806         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10807 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10808 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
10809 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
10810 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
10811 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
10812 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10813 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10814 i denne sammenhengen.</p>
10815
10816       </div>
10817       <div class="tags">
10818
10819
10820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10821
10822
10823       </div>
10824     </div>
10825     <div class="padding"></div>
10826
10827     <div class="entry">
10828       <div class="title">
10829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
10830       </div>
10831       <div class="date">
10832          5th March 2009
10833       </div>
10834       <div class="body">
10835         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10836 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10837 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
10838 å dømme blir det disse 9:</p>
10839
10840 <ul>
10841
10842 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
10843   Jon "maddog" Hall</li>
10844 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
10845 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10846   technology used" med Andy Allan </li>
10847 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
10848 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
10849 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
10850 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
10851   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
10852   JavaBin-miljøet</li>
10853 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
10854 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
10855   Trachtenberg</li>
10856
10857 </ul>
10858
10859 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
10860 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
10861 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
10862 stort.</p>
10863
10864       </div>
10865       <div class="tags">
10866
10867
10868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10869
10870
10871       </div>
10872     </div>
10873     <div class="padding"></div>
10874
10875     <div class="entry">
10876       <div class="title">
10877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
10878       </div>
10879       <div class="date">
10880         28th February 2009
10881       </div>
10882       <div class="body">
10883         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
10884 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
10885 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
10886 register, which until recently did not contain much useful besides the
10887 machine room location and contact information for the system owner for
10888 each machine.  To make it easier for us to track support contract
10889 status, I've recently spent time on extending the machine register to
10890 include information about when the support contract expire, and to tag
10891 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
10892 machines.  I extended a perl script already being used to import
10893 information about machines into the register, to also do some screen
10894 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
10895 are from these vendors), and automatically check the support status
10896 for the relevant machines.  This make the support status information
10897 easily available and I hope it will make it easier for the computer
10898 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
10899 The result of this work documented that 27% of the machines in the
10900 registry is without a support contract, and made it very easy to find
10901 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
10902 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
10903 last, to have test machines and a platform for less important
10904 services.  After all, the machines without a contract are working fine
10905 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
10906 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
10907 parts from other machines or move the service to another old
10908 machine.</p>
10909
10910 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
10911 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
10912 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
10913 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
10914 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
10915 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
10916 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
10917
10918 <pre>
10919 use LWP::Simple;
10920 use POSIX;
10921 use WWW::Mechanize;
10922 use Date::Parse;
10923 [...]
10924 sub get_support_info {
10925     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
10926     my $str;
10927
10928     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
10929         # fetch website from Dell support
10930         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
10931         my $webpage = get($url);
10932         return undef unless ($webpage);
10933
10934         my $daysleft = -1;
10935         my @lines = split(/\n/, $webpage);
10936         foreach my $line (@lines) {
10937             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
10938             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10939             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
10940
10941             my @f = split(/\;/, $line);
10942             @f = @f[13 .. $#f];
10943             my $lastend = "";
10944             while ($f[3] eq "DELL") {
10945                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
10946
10947                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10948                                             localtime(str2time($startstr)));
10949                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10950                                           localtime(str2time($endstr)));
10951                 $str .= "$type $start -> $end ";
10952                 @f = @f[14 .. $#f];
10953                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
10954             }
10955             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10956             tag_machine_unsupported($machine)
10957                 if ($lastend lt $today);
10958         }
10959     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
10960         my $mech = WWW::Mechanize->new();
10961         my $url =
10962             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
10963         $mech->get($url);
10964         my $fields = {
10965             'BODServiceID' => 'NA',
10966             'RegisteredPurchaseDate' => '',
10967             'country' => 'NO',
10968             'productNumber' => $productnumber,
10969             'serialNumber1' => $serial,
10970         };
10971         $mech->submit_form( form_number => 2,
10972                             fields      => $fields );
10973         # Next step is screen scraping
10974         my $content = $mech->content();
10975
10976         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10977         $content =~ s/\s+/ /gm;
10978         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10979         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10980
10981         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10982
10983         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
10984             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
10985                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
10986             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
10987             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10988                                         localtime(str2time($startstr)));
10989             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10990                                       localtime(str2time($stopstr)));
10991
10992             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
10993
10994             tag_machine_unsupported($machine)
10995                 if ($end lt $today);
10996         }
10997     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
10998         # This code ignore extended support contracts.
10999         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
11000         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
11001             my $content =
11002                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
11003             if ($content) {
11004                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
11005                 $content =~ s/\s+/ /gm;
11006                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
11007                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
11008
11009                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
11010                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
11011
11012                 $str .= "($status) -> $end ";
11013
11014                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
11015                 tag_machine_unsupported($machine)
11016                     if ($end lt $today);
11017             }
11018         }
11019     }
11020     return $str;
11021 }
11022 </pre>
11023
11024 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
11025 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
11026 from dmidecode.</p>
11027
11028 <pre>
11029 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
11030                        "447707-B21");
11031 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
11032 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
11033                        "1234567");
11034 </pre>
11035
11036 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
11037 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
11038
11039 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
11040 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
11041 not handle extended support contracts either, but has been updated to
11042 do so.</p>
11043
11044       </div>
11045       <div class="tags">
11046
11047
11048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11049
11050
11051       </div>
11052     </div>
11053     <div class="padding"></div>
11054
11055     <div class="entry">
11056       <div class="title">
11057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
11058       </div>
11059       <div class="date">
11060         20th February 2009
11061       </div>
11062       <div class="body">
11063         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
11064 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
11065 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
11066 removed.  Some times the location register is not updated when a
11067 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
11068 the "missing" computer.</p>
11069
11070 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
11071 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
11072 code blocks as defined in the
11073 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
11074 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
11075 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
11076 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
11077 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
11078 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
11079 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
11080 but this was the first time I found a tool to read these bar
11081 codes.</p>
11082
11083 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
11084 machines in our computing center.  If both racks and computers are
11085 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
11086 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
11087 If we do this regularly for the entire room, we will find all
11088 locations, and can detect movements and removals.</p>
11089
11090 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
11091 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
11092 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
11093 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
11094 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
11095 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
11096 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
11097 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
11098 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
11099 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
11100
11101 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
11102 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
11103 easier automatic tracking of computers.</p>
11104
11105       </div>
11106       <div class="tags">
11107
11108
11109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11110
11111
11112       </div>
11113     </div>
11114     <div class="padding"></div>
11115
11116     <div class="entry">
11117       <div class="title">
11118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
11119       </div>
11120       <div class="date">
11121         11th February 2009
11122       </div>
11123       <div class="body">
11124         <p>Jeg ble glad for å se under
11125 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
11126 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
11127 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
11128 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
11129 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
11130 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
11131 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
11132 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
11133 webserver og komprimert.</p>
11134
11135       </div>
11136       <div class="tags">
11137
11138
11139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11140
11141
11142       </div>
11143     </div>
11144     <div class="padding"></div>
11145
11146     <div class="entry">
11147       <div class="title">
11148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
11149       </div>
11150       <div class="date">
11151          3rd February 2009
11152       </div>
11153       <div class="body">
11154         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
11155 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
11156 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
11157 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
11158 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
11159 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
11160 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
11161 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
11162
11163 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
11164 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
11165 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
11166 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
11167 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
11168 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
11169
11170 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
11171 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
11172 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
11173
11174 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
11175 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
11176 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
11177 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
11178 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
11179
11180 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
11181 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
11182 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
11183 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
11184 arbeidet.</p>
11185
11186       </div>
11187       <div class="tags">
11188
11189
11190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11191
11192
11193       </div>
11194     </div>
11195     <div class="padding"></div>
11196
11197     <div class="entry">
11198       <div class="title">
11199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
11200       </div>
11201       <div class="date">
11202          1st February 2009
11203       </div>
11204       <div class="body">
11205         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
11206 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
11207 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
11208 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
11209 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
11210 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
11211 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
11212 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
11213
11214 <p>I dag kom jeg over
11215 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
11216 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
11217 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
11218 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
11219 forteller videre at noen jobber med å skrive
11220 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
11221 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
11222 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
11223 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
11224 forretningshemmeligheter framover.</p>
11225
11226       </div>
11227       <div class="tags">
11228
11229
11230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11231
11232
11233       </div>
11234     </div>
11235     <div class="padding"></div>
11236
11237     <div class="entry">
11238       <div class="title">
11239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
11240       </div>
11241       <div class="date">
11242         31st January 2009
11243       </div>
11244       <div class="body">
11245         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
11246 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
11247 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
11248 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
11249 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
11250 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
11251 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
11252
11253 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
11254 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
11255 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
11256 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
11257 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
11258 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
11259
11260 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
11261 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
11262 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
11263 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
11264 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
11265 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
11266 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
11267 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
11268
11269 <blockquote>
11270 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
11271
11272 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
11273 som følger:</p>
11274 <ul>
11275 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
11276 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
11277 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
11278 tid.</li>
11279 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
11280 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
11281 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
11282 å delta.</li>
11283 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
11284 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
11285 bruke den uten begresninger.</li>
11286 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
11287 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
11288 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
11289 </ul>
11290 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
11291 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
11292 produkter basert på standarden.</p>
11293 </blockquote>
11294
11295 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
11296
11297       </div>
11298       <div class="tags">
11299
11300
11301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11302
11303
11304       </div>
11305     </div>
11306     <div class="padding"></div>
11307
11308     <div class="entry">
11309       <div class="title">
11310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
11311       </div>
11312       <div class="date">
11313         24th January 2009
11314       </div>
11315       <div class="body">
11316         <p>Kom over
11317 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
11318 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
11319 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
11320 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
11321 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
11322 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
11323 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
11324 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
11325
11326 <p>Innlegget minner meg på
11327 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
11328 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
11329 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
11330 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
11331 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
11332 og
11333 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
11334 oppløsning.</p>
11335
11336       </div>
11337       <div class="tags">
11338
11339
11340         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11341
11342
11343       </div>
11344     </div>
11345     <div class="padding"></div>
11346
11347     <div class="entry">
11348       <div class="title">
11349         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
11350       </div>
11351       <div class="date">
11352         22nd January 2009
11353       </div>
11354       <div class="body">
11355         <p>I går publiserte
11356 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
11357 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
11358 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
11359 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
11360 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
11361 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
11362 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
11363
11364 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
11365 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
11366 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
11367 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
11368
11369       </div>
11370       <div class="tags">
11371
11372
11373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11374
11375
11376       </div>
11377     </div>
11378     <div class="padding"></div>
11379
11380     <div class="entry">
11381       <div class="title">
11382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
11383       </div>
11384       <div class="date">
11385         22nd January 2009
11386       </div>
11387       <div class="body">
11388         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
11389 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
11390 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
11391 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
11392 var involvert i
11393 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
11394 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
11395 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
11396 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
11397 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
11398 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
11399 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
11400 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
11401 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
11402 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
11403 opphavsrettsloven.</p>
11404
11405 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
11406 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
11407 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
11408 slike lesere.</p>
11409
11410 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
11411 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
11412 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
11413 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
11414 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
11415 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
11416 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
11417 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
11418 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
11419 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
11420 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
11421 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
11422 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
11423
11424 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
11425 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
11426 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
11427 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
11428 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
11429 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
11430 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
11431 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
11432 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
11433 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
11434 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
11435 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
11436 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
11437 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
11438 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
11439 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
11440 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
11441
11442 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
11443 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
11444 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
11445 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
11446 innholdet hvis de endres):</p>
11447
11448 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
11449 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
11450 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
11451 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
11452 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
11453 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
11454 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
11455 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
11456 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
11457 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
11458 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
11459 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
11460 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
11461 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
11462 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
11463 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
11464
11465 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
11466 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
11467 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
11468 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
11469 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
11470 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
11471 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
11472 strid med kriteriene for Free Software
11473 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
11474 av FSF</a>,
11475 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
11476 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
11477 publisert i
11478 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
11479 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
11480 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
11481 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
11482 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
11483 og endrer på betingelsene.</p>
11484
11485 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
11486 har siden jeg skrev denne teksten endret
11487 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
11488 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
11489 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
11490 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
11491 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
11492 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
11493 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
11494 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
11495 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
11496 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
11497 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
11498 database.</p>
11499
11500       </div>
11501       <div class="tags">
11502
11503
11504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11505
11506
11507       </div>
11508     </div>
11509     <div class="padding"></div>
11510
11511     <div class="entry">
11512       <div class="title">
11513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
11514       </div>
11515       <div class="date">
11516         17th January 2009
11517       </div>
11518       <div class="body">
11519         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
11520 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
11521 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
11522 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
11523 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
11524 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
11525 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
11526 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
11527 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
11528 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
11529 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
11530 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
11531 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
11532 finding the best options is a major challenge.</p>
11533
11534 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
11535 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
11536 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
11537 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
11538 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
11539 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
11540 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
11541 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
11542 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
11543 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
11544 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
11545 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
11546 to get a play button to pres to start the video.  Adding
11547 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
11548 test version of Opera, and that future implementations of the
11549 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
11550 playing when the download is done.</p>
11551
11552 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
11553 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
11554 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
11555 too.</p>
11556
11557 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
11558 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
11559 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
11560 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
11561
11562       </div>
11563       <div class="tags">
11564
11565
11566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11567
11568
11569       </div>
11570     </div>
11571     <div class="padding"></div>
11572
11573     <div class="entry">
11574       <div class="title">
11575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
11576       </div>
11577       <div class="date">
11578         15th January 2009
11579       </div>
11580       <div class="body">
11581         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
11582 med en norsk utgave av
11583 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
11584 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
11585 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
11586 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
11587 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
11588 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
11589 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
11590 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
11591 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
11592 til ny funksjonalitet.
11593 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
11594 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
11595 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
11596 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
11597 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
11598 med dem.  Dette blir bra.</p>
11599
11600       </div>
11601       <div class="tags">
11602
11603
11604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11605
11606
11607       </div>
11608     </div>
11609     <div class="padding"></div>
11610
11611     <div class="entry">
11612       <div class="title">
11613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
11614       </div>
11615       <div class="date">
11616          2nd January 2009
11617       </div>
11618       <div class="body">
11619         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11620 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11621 i dag.</p>
11622
11623 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
11624 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
11625 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
11626 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
11627 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
11628 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
11629 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
11630 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
11631 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
11632 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
11633 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
11634
11635 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
11636 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
11637 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
11638 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
11639 bidra med sin kompetanse. :)</p>
11640
11641 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
11642 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
11643 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
11644 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
11645 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
11646 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
11647 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
11648 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
11649 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
11650 når rammen begynner å ta form.</p>
11651
11652 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
11653 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
11654 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
11655 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
11656 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
11657 påstår det skulle skje i 2008.</p>
11658
11659       </div>
11660       <div class="tags">
11661
11662
11663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11664
11665
11666       </div>
11667     </div>
11668     <div class="padding"></div>
11669
11670     <div class="entry">
11671       <div class="title">
11672         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
11673       </div>
11674       <div class="date">
11675         28th December 2008
11676       </div>
11677       <div class="body">
11678         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
11679 recording our montly presentation on video, and recently we have
11680 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
11681 directly with the video stream.  For this, we use the
11682 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
11683 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
11684 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
11685 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
11686 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
11687 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
11688 source, sink and mixer applications and
11689 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
11690 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
11691 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
11692 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
11693 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
11694 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
11695 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
11696 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
11697 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
11698
11699 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
11700 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
11701 larger stick as well.</p>
11702
11703       </div>
11704       <div class="tags">
11705
11706
11707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11708
11709
11710       </div>
11711     </div>
11712     <div class="padding"></div>
11713
11714     <div class="entry">
11715       <div class="title">
11716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
11717       </div>
11718       <div class="date">
11719         17th December 2008
11720       </div>
11721       <div class="body">
11722         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
11723 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
11724 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
11725 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
11726 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
11727 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
11728 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
11729 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
11730 kildekoden er tilgjengelig fra
11731 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
11732 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
11733 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
11734 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
11735 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
11736 "egenutviklet" prosjekt.</p>
11737
11738 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
11739 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
11740 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
11741 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
11742 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
11743 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
11744 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
11745 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
11746 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
11747 <pre><blockquote>&lt;object
11748   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
11749   width="100%"
11750   height="100%"
11751 &gt;</blockquote></pre></p>
11752
11753 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
11754 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
11755 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
11756 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
11757 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
11758 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
11759 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
11760 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
11761 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
11762 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
11763 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
11764
11765 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
11766 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
11767 Eclipse-utvidelse i
11768 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
11769 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
11770 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
11771 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
11772 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
11773 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
11774 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
11775 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
11776 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
11777 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
11778 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
11779 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
11780 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
11781
11782 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
11783 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
11784 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
11785 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
11786 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
11787 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
11788 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
11789 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
11790 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
11791 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
11792 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
11793 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
11794 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
11795 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
11796 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
11797 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
11798 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
11799
11800       </div>
11801       <div class="tags">
11802
11803
11804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11805
11806
11807       </div>
11808     </div>
11809     <div class="padding"></div>
11810
11811     <div class="entry">
11812       <div class="title">
11813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
11814       </div>
11815       <div class="date">
11816         16th December 2008
11817       </div>
11818       <div class="body">
11819         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
11820 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
11821 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
11822 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
11823 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
11824 bedre denne gangen.</p>
11825
11826 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11827 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11828 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
11829 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
11830 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
11831 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
11832 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
11833 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
11834 jul.</p>
11835
11836       </div>
11837       <div class="tags">
11838
11839
11840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11841
11842
11843       </div>
11844     </div>
11845     <div class="padding"></div>
11846
11847     <div class="entry">
11848       <div class="title">
11849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
11850       </div>
11851       <div class="date">
11852          9th December 2008
11853       </div>
11854       <div class="body">
11855         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
11856 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
11857 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
11858 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
11859
11860 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
11861 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
11862 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
11863 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
11864 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
11865 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
11866 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
11867 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
11868 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
11869 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
11870 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
11871 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
11872
11873       </div>
11874       <div class="tags">
11875
11876
11877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11878
11879
11880       </div>
11881     </div>
11882     <div class="padding"></div>
11883
11884     <div class="entry">
11885       <div class="title">
11886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
11887       </div>
11888       <div class="date">
11889          2nd December 2008
11890       </div>
11891       <div class="body">
11892         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
11893 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
11894 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
11895 dager, hvis alt går bra.</p>
11896
11897 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
11898 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
11899 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
11900 bort første pakke.</p>
11901
11902       </div>
11903       <div class="tags">
11904
11905
11906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11907
11908
11909       </div>
11910     </div>
11911     <div class="padding"></div>
11912
11913     <div class="entry">
11914       <div class="title">
11915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
11916       </div>
11917       <div class="date">
11918         27th November 2008
11919       </div>
11920       <div class="body">
11921         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
11922 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
11923 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
11924 håpe det går bedre denne gangen.</p>
11925
11926 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
11927 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
11928 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
11929 2009</a> i april, så er det greit.</p>
11930
11931       </div>
11932       <div class="tags">
11933
11934
11935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11936
11937
11938       </div>
11939     </div>
11940     <div class="padding"></div>
11941
11942     <div class="entry">
11943       <div class="title">
11944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
11945       </div>
11946       <div class="date">
11947         26th November 2008
11948       </div>
11949       <div class="body">
11950         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
11951 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
11952 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
11953 minnet meg på prosjektet Aros.
11954 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
11955 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
11956 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
11957 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
11958 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
11959
11960       </div>
11961       <div class="tags">
11962
11963
11964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11965
11966
11967       </div>
11968     </div>
11969     <div class="padding"></div>
11970
11971     <div class="entry">
11972       <div class="title">
11973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
11974       </div>
11975       <div class="date">
11976         24th November 2008
11977       </div>
11978       <div class="body">
11979         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
11980 å få min replikator på plass, har jeg som del av
11981 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
11982 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
11983 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
11984 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
11985 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
11986 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
11987 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
11988 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
11989 hjemmelagede utgaven. :)</p>
11990
11991 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
11992 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
11993 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
11994 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
11995 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
11996 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
11997 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
11998 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
11999 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
12000
12001       </div>
12002       <div class="tags">
12003
12004
12005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12006
12007
12008       </div>
12009     </div>
12010     <div class="padding"></div>
12011
12012     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
12013     <div id="sidebar">
12014
12015
12016
12017 <h2>Archive</h2>
12018 <ul>
12019
12020 <li>2015
12021 <ul>
12022
12023 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
12024
12025 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
12026
12027 </ul></li>
12028
12029 <li>2014
12030 <ul>
12031
12032 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
12033
12034 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
12035
12036 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
12037
12038 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
12039
12040 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
12041
12042 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
12043
12044 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
12045
12046 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
12047
12048 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
12049
12050 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
12051
12052 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
12053
12054 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
12055
12056 </ul></li>
12057
12058 <li>2013
12059 <ul>
12060
12061 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
12062
12063 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
12064
12065 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
12066
12067 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
12068
12069 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
12070
12071 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
12072
12073 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
12074
12075 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
12076
12077 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
12078
12079 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
12080
12081 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
12082
12083 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
12084
12085 </ul></li>
12086
12087 <li>2012
12088 <ul>
12089
12090 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
12091
12092 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
12093
12094 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
12095
12096 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
12097
12098 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
12099
12100 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
12101
12102 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
12103
12104 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
12105
12106 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
12107
12108 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
12109
12110 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
12111
12112 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
12113
12114 </ul></li>
12115
12116 <li>2011
12117 <ul>
12118
12119 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
12120
12121 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
12122
12123 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
12124
12125 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
12126
12127 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
12128
12129 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
12130
12131 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
12132
12133 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
12134
12135 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
12136
12137 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
12138
12139 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
12140
12141 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
12142
12143 </ul></li>
12144
12145 <li>2010
12146 <ul>
12147
12148 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
12149
12150 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
12151
12152 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
12153
12154 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
12155
12156 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
12157
12158 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
12159
12160 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
12161
12162 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
12163
12164 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
12165
12166 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
12167
12168 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
12169
12170 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
12171
12172 </ul></li>
12173
12174 <li>2009
12175 <ul>
12176
12177 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
12178
12179 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
12180
12181 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
12182
12183 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
12184
12185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
12186
12187 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
12188
12189 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
12190
12191 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
12192
12193 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
12194
12195 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
12196
12197 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
12198
12199 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
12200
12201 </ul></li>
12202
12203 <li>2008
12204 <ul>
12205
12206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
12207
12208 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
12209
12210 </ul></li>
12211
12212 </ul>
12213
12214
12215
12216 <h2>Tags</h2>
12217 <ul>
12218
12219  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
12220
12221  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
12222
12223  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
12224
12225  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
12226
12227  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
12228
12229  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
12230
12231  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
12232
12233  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
12234
12235  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
12236
12237  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
12238
12239  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
12240
12241  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
12242
12243  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
12244
12245  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
12246
12247  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (270)</a></li>
12248
12249  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (22)</a></li>
12250
12251  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
12252
12253  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
12254
12255  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
12256
12257  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (13)</a></li>
12258
12259  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
12260
12261  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
12262
12263  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
12264
12265  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
12266
12267  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
12268
12269  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
12270
12271  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
12272
12273  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
12274
12275  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
12276
12277  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (260)</a></li>
12278
12279  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (174)</a></li>
12280
12281  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (15)</a></li>
12282
12283  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
12284
12285  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (51)</a></li>
12286
12287  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (83)</a></li>
12288
12289  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
12290
12291  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
12292
12293  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
12294
12295  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
12296
12297  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
12298
12299  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
12300
12301  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
12302
12303  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
12304
12305  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
12306
12307  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
12308
12309  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
12310
12311  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
12312
12313  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
12314
12315  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
12316
12317  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (30)</a></li>
12318
12319  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
12320
12321  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
12322
12323  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
12324
12325  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (49)</a></li>
12326
12327  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
12328
12329  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (35)</a></li>
12330
12331 </ul>
12332
12333
12334     </div>
12335     <p style="text-align: right">
12336  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
12337 </p>
12338
12339   </body>
12340 </html>